Stig- og løypeplan · §3a “Ferdsel på vei og sti i innmark” og §35 “Tiltak og inngrepsløyve for å lette ferdsel i utmark” som er viktige i denne samanheng. Det er også

Stig- og løypeplan

2012 - 2015

Vedtatt av kommunestyret juni 2012

2

Samandrag Plangrunnlag og prosess: Arbeidet med første generasjon skiløypeplan starta i 2006 med bakgrunn i kommunal forskrift om motorferdsel i utmark og vassdrag. Kommunestyresak 21-07 avklarte kommunen si administrative og økonomiske rolle i samband med skiløyper og turstigar. Vedtatt landbruksplan (2009 – 2012) har utarbeiding av stig- og løypeplan som høgt prioritert tiltak. Utkast til stigplan (stigar, sykkelruter og ridestigar) var på foreløpig høyring i 2010. I og med at det framdriftsmessig låg til rette vart stigplan og skiløypeplan slege saman til stig- og løypeplan. Dette var både temamessig og ressursmessig ei god løysing m.a. med auka fokus på tidlegløyper og heilårsløyper/fleirfunksjonsløyper. Planen blir knytt til kommunens plansystem ved revidering av kommuneplanens arealdel. Visjon:

Friluftsliv for alle – for samfunn og næring Hovudmål:

• Friluftsliv skal vera viktig grunnlag for helse, trivsel og identitet • Friluftsliv skal vera viktig opplevingsprodukt for reiselivet • Friluftsliv skal vera med å legga grunnlag for utviklinga av tilleggsnæring i

landbruket. • Natur- og kulturmiljø, landbruk og andre brukarinteresser skal ivaretakast gjennom

heilskapstenking og berekraftig tilrettelegging. Hovudpunkta i planen:

• Organisering – samarbeid. Planen omtalar organisering og samarbeid mellom kommune, løypelag og grunneigarane. ” Det er i samarbeid med grunneigarane utarbeida rammeavtale for turstigar og skiløyper. Tilsvarande er det utarbeida avtale mellom løypelaga og kommunen som definerar rollefordeling og ansvar.

• Stigplan har gjennomgåande hovudruter for fottur og sykkel aust – vest og nord – sør som hovudsatsingsområde. Planen har også fokus på universell tilrettelegging, toppturar, vassdragsnært friluftsliv, lokale tur og kartområde samt merking, skilting og informasjon. ”Støl i mellom” er sentralt omgrep i samband tilleggsnæring og reiseliv.

• Skiløypeplan har utvikling av Danebuløypa, heilårsløyper/fleirfunksjonsløyper, tidlegløyper samt tekniske tiltak (bruer) som hovudsatsingsområde. Felles system for klassifisering, skilting og informasjon er framheva som sentralt for turoppleving, sikkerheit og reiselivsprodukt. Innovativ fjellturisme’ sin modell for klassifisering, skilting og info er framheva med bakgrunn i utprøving i Yddin – Javnlie løypelag sitt område..

• Friluftsområde er definert og verdisett med utgangspunkt DN – handbok 25/04. Resultat syner at kommunen har stort mangfald av friluftsområde (funksjonsområde) med høg kvalitet. Eit særpreg er kulturlandskapet i stølsfjellet som gjev ein ekstra dimensjon til turopplevinga.

• Motorferdsle – transportløyper – verneområde – sårbare / stille mråde: Transportløyper er vurdert i forhold til vernevedtak for Langsua. Enkelte mindre justringar av transportløype ut frå behov og omsyn til turgåarene. Løyver blir heretter tildelt parallelt med revisjon av løypeplan. Elles er det framlegg om å vidareføra eksisterande leigekjørarordning. Framlegg om definering av området nord for Vinstern og aust for FV51 som ”sårbart/stille” område.

• Handlingsprogram – omtalar tilskotsordningar og andre finansieringskjelder. For planperioden 2012 – 2015 er 38 tiltak oppført i handlingsprogram. Kostnadene med tilrettelegging av stigar, sykkelruter, rullestolløyper og skiløyper er utrekna til 3, 7 mill. kr.

3

Forord Arbeidet med utarbeiding av fyrste generasjon skiløypeplan starta 2006 med bakgrunn i kommunal forskrift om motorferdsel i utmark og vassdrag, jfr. pkt. 3 bokstav b. Kommunestyresak 21-07 avklarte kommunen si administrative og økonomiske rolle i samband skiløyper og turstigar. Arbeidet med stigplan starta i 2010 med foreløpig høyring. I forkant var det i samband med oppstart av planarbeidet nedsett arbeidsgrupper for ulike tema (stigar, sykkelstigar og ridestigar). Det vart gjennomført opne møte og arbeidsmøte. Landbruksplan (2009 - 2012) har innafor temaet arealbruk utarbeiding av stig- og løypeplan som høgt prioritert tiltak. I og med at det framdriftsmessig låg til rette for det vart skiløypeplan og stigplan slege saman til stig- og løypeplan. Dette var både ressursmessig og temamessig ei god løysing m.a. med bakgrunn i auka fokus på tidlegløyper og heilårsløyper/multifunksjonsløyper. Innleiingsvis er det halde informasjonsmøte/arbeidsmøte og det er motteke ei rekke innspel frå løypelag, andre lag/organisasjonar samt enkeltpersonar. Det er gjennomført synfaringar/synfaringsmøter i samband med innspel og foreløpig høyringsuttale. Kistefoss skogtenester har vore engasjert til å utarbeide delar av plandokument. Fagavdeling for næring og miljø har vore fagleg og administrativt ansvarleg for utarbeiding av planen. Stor takk rettast til alle som bidrege til arbeidet. Dersom ikkje anna er opplyst har kommunen teke foto og utarbeidd illustrasjonar brukt i planen.

4

1 Planstatus og planforankring................................................................................................... 5 2 Nasjonale og regionale rammer.............................................................................................. 5 2. Organisering og samarbeid................................................................................................... 10 3. Natur- og kulturgjevne føresetnader for friluftsliv............................................................... 12 4. Visjon og hovudmål ............................................................................................................ 12 5. Stigplan................................................................................................................................. 12

5.1 Foreløpig høyring........................................................................................................... 12 5.2 Stignett ........................................................................................................................... 13 5.2.1 Status stignett .............................................................................................................. 13 5.2.2 Hovudsatsingsområde turstigar .................................................................................. 13 5.3 Sykkelnett....................................................................................................................... 14 5.3.1 Status for sykkelnett .................................................................................................... 14 5.3.2 Hovudsatsingsområde for sykkelruter......................................................................... 14 5.4 Universell tilrettelegging – trasear aktuelle for rullestol................................................ 16 5.5 Støl i mellom .................................................................................................................. 16 5.6 Merking – skilting – informasjon................................................................................... 17

6 Skiløypeplan.......................................................................................................................... 18 6.1 Skiløyper ........................................................................................................................ 18 6.1.1 Status løyper................................................................................................................ 18 6.1.2 Status merking - skilting - info.................................................................................... 19 6.2 Hovudsatsingsområde skiløyper .................................................................................... 21 6.2.1 Trasear og tekniske tiltak ............................................................................................ 21 6.2.2 Klassifisering – merking/skilting – info og sikkerheit. ............................................. 25

7. Vassdragsnært friluftsliv ...................................................................................................... 25 7.1 Status .............................................................................................................................. 25 7.2 Hovudsatsningsområde vassdragsnært friluftsliv........................................................... 26

8. Friluftsområde ...................................................................................................................... 26 8.1 Metode for kartlegging og verdsetting av friluftsområde .............................................. 26 8.2 Registrerte friluftsområde med verdsetting.................................................................... 27

9. Motorferdsle – transportløyper – verneområde - sårbare/stille område. ............................. 28 9.1 Transportløyper .............................................................................................................. 28 9.2 Verneområde og transportløyper.................................................................................... 29 9.3 Sårbare – stille område................................................................................................... 29

10. Handlingsprogram.............................................................................................................. 30 10.1 Tilskotsordningar ......................................................................................................... 30 10.2 Anna finansiering - moglegheitene framover............................................................... 31 10.3 Prioritering av tiltak og framdriftsplan......................................................................... 32

Vedlegg .................................................................................................................................... 38

5

1 Planstatus og planforankring Stig- og løypeplan er ei kommunal temaplan som blir knytt til kommunen sitt plansystem gjennom revisjon av arealdelen (oppstartmelding utsendt). Planen har ei planperiode på 4 år.

Løypeplan er heimla i kommunal forskrift om motorferdsel i utmark og vassdrag pkt. 3 bokstav b: ”Kjøring med heimel i nasjonal føresegn § 3 bokstav e skal føregå etter kvar tid gjeldande løypeplan”.

Stig og løypeplan er også oppfølging av høgt prioritert tiltak under hovudsatsingsområde arealbruk (tiltak A2-2) i fyrste planperiode for landbruksplan (2009 – 2012).

Nyleg vedtatt (25.08.2011) kommunedelplan for Beitostølenområdet (2011 – 2023) er sentralt grunnlagsdokument for stig- og løypetrasear i Beitostølenområdet.

Stølsprosjektet i Øystre Slidre 2003 – 2005 med temaplan og retnigslinjer for dispensasjonspraksis for hytter i stølsområda er sentrale grunnlagsdokument for forvaltning, planlegging og næringsutvikling i stølsområda.

Kommunen har vedtatt kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet som i nokon grad kan overlappe med stig- og løypeplan. Hovudfokus i plan for idrett og fysisk aktivitet er anleggsbaserte aktivitetar mens hovudfokus i stig- og løypeplan er natur/utmarksbaserte aktivitetar kobling til arealforvaltning er eit sentralt moment, jfr. også gjennomgang av lover og forskrifter samt sentrale og regionale polycidokument i kap. 2.

2 Nasjonale og regionale rammer

Langsua nasjonalpark med tilliggande verneområde vart etablert ved kongleg resolusjon 11.03.2011, og omfattar i Øystre Slidre delar av Langsua nasjonalpark (NP), Haldorbu landskapsvernområde (LVO) og Kjølaåne naturreservat (NR) -, jfr. kart motorferdsel, verneområder m.m. . Vedtekne verneforskrifter for Langsua NP: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20110311-0276.html, Haldorbu LVO: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20110311-0277.html, Kjølaåne NR: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20110311-0281.html, og framtidig forvaltningsplanar (2013) vil vera sentrale rammer for friluftslivet i disse områda.

Andre sentrale og regionale rammer - policydokument:

• St.meld. nr 39 (2000 – 2001) Friluftsliv - Ein veg til høgare livskvalitet.

• Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsiv for Oppland 2005 – 2008. Oppland Fylkeskommune.

• DN utredning 2003-4. Friluftsliv for funksjonshemma.

• Turistvegprosjektet over Valdresflya.

6

Utdrag og kommentarar til sentrale lovar og forskrifter:

Friluftslova

Allemannsretten er lovfesta i lov om friluftslivet av 28. juni 1957 nr. 16 med siste revisjon 16. sep. 2011. Friluftslova trekker opp grensene mellom allmenta sin rett og grunneigaren sin rett (Kap I og II) samt har reglar for ferdselskultur (Kap III). Retten til fri ferdsel er knytt til type områder og ikkje til eigedoms- eller planmessig status.

Kommunen har som friluftsmyndigheit (jfr. § 21) mange viktige oppgåver etter friluftslova:

§ 2 Vedta forbod mot ride- eller kløvhest, trøsykkel og kjelke på nærare spesifiserte strekningar med samtykke av eigar/brukar. Stadfesting av Fylkesmann.

§ 14 Kommunen skal arbeide for å fremja friluftsføremål innan sitt område og kan opptre, klage og i tilfelle reise søksmål for å ivareta allmenta sine interesser i alle saker av interesse for friluftslivet.

§ 14 Gjeva løyve til tilkomstavgift for opparbeidd friluftsområde.

§ 15 Vedta åtferdsreglar for bestemte friluftsområde. Stadfesting av Fylkesmann.

§ 16 Løyve til sperring av særleg utsett område. Stadfesting av Fylkesmann.

§ 18 Krav om innløysing av særleg utsett område.

§ 20 Uttale i tvilsspørsmål om forståing av §§ 1a, 8 og 13.

§ 22 Ansvar for å ivareta allmenta sine friluftsinteresser m.a. i plansamanheng.

§ 35 Inngrepsløyve (kommunen har forvaltingsmynde frå 01.01.12)

§ 40 Stansing og fjerning av ulovlege byggverk m.m., jfr §13 (Sjikanøse stengsler m.m.)

Det er nyleg gjort noen vesentlige endringar i friluftslova (gjeld frå 01.01.12). Det er spesielt §3a “Ferdsel på vei og sti i innmark” og §35 “Tiltak og inngrepsløyve for å lette ferdsel i utmark” som er viktige i denne samanheng. Det er også blitt nokre endringar i definisjonar, til dømes er plantefelt no definert som utmark og opna for fri ferdsel.

Endringane i §3 opnar altså for ferdsel over innmark, være seg til fots på veg eller stig samt på veg eller opparbeidet stig med hest, sykkel, kjelke eller liknande. Unntaket er organisert aktivitet til dømes sykkelløp eller rideklubb. Det vises vidare til krav om aktsemd i §11 første ledd og grunneigars rett til å vise bort folk etter §11 andre ledd. Heile formålet med denne endringa er å lette folks moglegheit til å ta seg over innmark for å komme til utmark.

Endringane i §35 (inngrepsløyve) gir kommunen rett til å merke ruter og turstigar i utmark og til på bestemte stader kloppe, brulegge og på andre måtar tilrettelegga for ferdsel på disse. Denne retten kan kommunen delegera til organisasjonar som fremmar reise- og friluftsliv om dei ønskjer.

Merking, varding og utbetring kan utøvast utan skjønn forkant. Råka grunneigar kan, dersom utbetring/merking fører til skade, søke erstatning. Dette avgjørast ved skjønn i kvart enkelt

7

tilfelle. Tilsvarande kan kommunen etter evt. skjønn gjeva løye til maskinpreparering av avgrensa/bestemte løypestrekningar dersom ein ikkje kjem fram til friviljug avtale.

Med allemannsretten etter friluftslova følgjer det eit generelt aktsomheitskrav om å opptre varsamt og omsynsfullt slik at skader ikkje oppstår for eigar, andre brukarar og miljø, jfr. §§ 2 og 11. .

Dersom ein går ut over allemannsretten, må grunneigar gjeva samtykke, og grunneigar kan visa bort personar som opptrer omsynslaust eller ved utilbørlig åtferd utset eigedomen eller berettiga interesser for skade eller ulempe.

Plan- og bygningslova

Plan- og bygningslova er kommunen sitt sentrale verkty for heilskapleg og langsiktig areal- og ressursforvaltning.

Aktuelle arealformål i kommuneplanens arealdel (§11-7) kan være etter punkt 2; samferdsleanlegg og teknisk infrastruktur: hovudnett for sykkel, trasear for teknisk infrastruktur samt etter punkt 3; Grønstruktur: turdrag og friområda.

Kommunen kan i tillegg legge ut friluftsområde som omsynssone jfr. §11-8 bokstav c.

Naturmangfaldslova Naturmangfaldsloven (nml) “LOV 2009-06-19 nr 100 vil i dei fleste tilfelle følgje det andre lovverket parallelt. Dette betyr at vurderingar og vedtak som fattast etter eksempelvis skogloven også må vurderas etter nml dersom naturmangfald av betydning kan bli råka. Miljørettslege prinsipp som skal leggast til grunn ved vurderingane står beskrive i §§8-12, og skal ivareta lovens formål: Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfald og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Det er enkelte unntak der nml er overordna det andre regelverket. Disse unntaka er i hovudsak prioriterte arter etter §23 samt utvalde naturtypar etter §§52-55. Det er viktig å merke seg at godkjenning av tiltaket etter eksempelvis skogloven ikkje gir fritak dersom tiltaket skulle være lovstridig etter nml.

8

Vurderingar etter Naturmangfaldslova §§8-12

1. Vurdere bro på påler fremfor grusing på korte strekninger.

3. Benytte miljøoljer og bensin.

Vurdering

Tiltak

Risiko

2. Bruke små/tilpassede maskiner ved maskinelt arbeid.

Tiltakshaver skal sørge for at det benyttes redskap og teknikker som får tiltaket gjennomført med minst mulig skade på mangfoldet.

Enkelte områder kan bli skadet i den forstand at traséen utvides og tråkkes i stykker i eksempelvis fuktige partier. Beitedyr kan følge traséene over til uønskede områder og vilt kan endre atferd.

Grusing og klopping av fuktige områder samt nyrydding av traséer vil måtte utføres med

varsomhet.

Det vitenskapelig dokumenterte grunnlaget kan være ufullstendig og tiltak kan føre til forringelse av naturmangfoldet. Kravet til kunnskap skal stå i forhold til tiltaket.

Beslutningstaker skal alltid ta sikte på å unngå skade på naturmangfoldet. Mangel på kunnskap skal ikke brukes for å unngå å treffe

Beslutningstaker skal vurdere helheten i tiltaket og den samlede belastningen dette påfører økosystemet.

Tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre/begrense skade som tiltaket volder.

2. Sette opp informasjon og skilt om ikke å

mate dyr og eller lokke disse med

2. Være forberedt til å forby ferdsel i korte, spesifiserte perioder av året på visse strekninger.

2. Sette opp gjerde for å hindre beitedyr.

1. Kloppe, gruse og lage broer i fuktige partier med mye ferdsel.

1. Overvåke viltbestanden og trekkruter.

1. Sjekke databasesystem som naturbase, artskart og andre relevante baser.

2. Verifisere med eksempelvis ornitologforening i området

1. Kanalisere ferdel utenfor områder med sterkt beitepress.

3. Benytte føre‐var dersom grunnlaget virker

svakt.

3. Ha gode oppfølgingsrutiner

rundt dette.

Grunnlaget i Øystre slidre er under stadig forbedring. Det kartlegges utvlagte naturtyper i 2011, det er gjennomført kartlegging etter natur2000 samt at skogbruket har sitt eget MIS‐system. Tiltaket å utbedre eksisterende sti‐ og løype vurderes som et lite tiltak siden disse allerede er opparbeidet. Nye stig‐ og løyper er et større tiltak som krever mer informasjon

Økt ferdsel vil påvirke beitedyr i området. Dersom disse endrer områder vil dette kunne påvirke mangfoldet. Omfanget av dette er ikke kartlagt.

Gitt at det å tilrettelege stig‐ og løype er relativt små inngrep er det økt ferdsel som trolig vil skape den helhetlig største belastningen. Likevel er det bedre å ha få, kanaliserende traséer enn mange små. Det er i hovedsak vilt og fugl som blir påvirket av dette.

§8: Kunnskapsgrunnlaget§12: Miljøforsvarlige

teknikker og driftsmetoder§11: kostnader ved miljøforringelse

§10: økosystemtilnærming og samlet belastning

§9: føre‐var prinsippet

Andre vurderingar etter NML Dersom dei aktuelle tiltaka råkar utvalde naturtypar skal det gjøras ei individuell vurdering av tiltaket. Kommunen har mynde til å vurdere dette sjølv etter §53 andre og tredje ledd. Dette er ein følgje av den meldeplikta den enkelte grunneigar har for å gjennomføre tiltak som råkar utvalte naturtypar, §54 og §55. Utvalte naturtypar (slåttemark/slåttemyr) er kartlagt i 2011. Lov om kulturminne (kulturminneloven - KML) Kulturminneloven (LOV 1978-06-09 nr 50) definerer alle spor etter menneskelig verksemd i vårt fysiske miljø, også lokalitetar det er knytt historiske hendingar, tro eller tradisjon til som kulturmine, jfr. § 2. Ingen må sette i gang tiltak som er egnet til å skade, øydelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk freda kulturminne (frå før 1537) eller framkalle fare for at dette kan skje, jfr. § 3. Inntil området er nærare avgrensa er også eit fem meter bredt belte regnet frå kulturminnets synlige ytterkant freda.

9

Motorferdsellova – nasjonal samt lokal forskrift Motorferdsellova (mf) har etter § 1 som mål å: ” ut frå eit samfunnsmessig heilskapssyn å regulera motorferdsle i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og trivselen”. Motorferdsel er tillate for ei rekke nytteformål med heimel i mf § 4 og Nasjonal forskrift (nf) §§ 2 og 3. Kommunen kan gjeva dispensasjon for kjøring med heimel i nf §§ 5 og 6 samt mf § 6. Øystre Slidre kommune har vedteke kommunal forskrift (http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20021024-1880.html) med heimel i nf § 3 andre ledd og mf § 5. Forskrifta regulerer kjøring med heimel i nf § 3 bokstavene b-g samt mtorferdsel på vassdrag og start - landing med luftfartøy. Motorferdsellova innskrenkar i dei fleste tilfelle ikkje grunneigaren sin rett til å nekte motorferdsel på eigen eigedom (mf § 10). Gjeldande motorferdsellov og nasjonal forskrift er under revisjon. Lov og kommunal forskrift om hundehald Etter hundelova § 6 andre til fjerde ledd kan kommunen gjeva forskrift om utvida bandtvang i m.a. bestemte turstigar og merka skiløyper. Øystre Slidre komme har i forskrift om hundehald i kommunen (http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20070621-0920.html) fastsett utvida bandtvang i utvalde skiløyper med bakgrunn i at mange barn og også vaksne er redd for laushundar og dermed får redusert skiopplevinga. Sjå eige info på kommunen si heimeside for detaljar.

Skiløype kan også setje spor etter seg sommartid. Dersom tiltaket (løypa) råkar naturmangfald av betyding kan det vera i strid med miljørettslege prinsipp i naturmangfaldlova (§§ 8-12).

10

Lov om skogbruk – forskrift om berekraftig skogbruk LOV 2005-05-27 nr 31: Lov om skogbruk §§1 og 2 ( http://www.lovdata.no/all/hl-20050527-031.html ), samt FOR 2006-06-07 nr 953: Forskrift om berekraftig skogbruk §§3 og 5 (http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-20060607-0593.html#5 ), er i hovudsak det regelverket som regulerar skogbruket sine pliktar til å ta hensyn til friluftsliv, landskap og kulturverdiar. Det er kommunane som har fått delegert ansvar og mynde til å syta for at dette regelverket blir overhalde.

2. Organisering og samarbeid Kommunestyresak 21/07 trekker opp rammene for kommunen sin medverknad/rolle økonomisk og administrativt i samband skiløyper og stigar. Rammeavtale for leige av grunn til skiløyper, stigar m.m. utarbeidd i samarbeid mellom kommunen, faglag og sameiger vart vedteke i same møte. Saka understrekar også tydinga av det er løypelag/lag i heile kommunen med svært sentral rolle i høve til det praktiske arbeidet med stigar og løyper.

Det er etablert løypelag/lag som dekkjer store delar av kommunen:

Melladn turløyper vart etablert i 2003 og har ansvar for sørområdet frå kommunegrensa mot Nord – Aurdal til Yddin med totalt 70 km preparerte løyper. Laget samarbeider med Leirin skiløyper som preparerer hovudløypene. Leirin skiløyper har ansvar for løyper sør for stølsvegen til Etnlie. Følgande hyttevel er knytt til løypelaget: Bjødnaholet, Luskeråsen, Fathaugen, Blilien, Midthøgda og Sørre Rennsenn, Vangsjøen, Rennsennstølen og Øyangen. Skarvemellen og Rundemellen er kjente landemerke i laget sitt område.

Yddin og Javnlie løypelag vart etablert i 2008 og har i 2011 163 medlemmer. Laget har ansvar for midtområdet i kommunen frå Yddin til Øysterli. Laget har vore svært aktivt i arbeidet med utvikling/utprøving av nytt merke- og infosystem for skiløypene. Totalt har laget ansvar for merking og preparering av ca. 7o km løyper. Skaget er det mest kjente landemerket i laget sitt område. Stølsgrender i høgfjellet m.a. Vesle Skag på bildet gjev ekstra dimensjon til turopplevinga.

Beitostølen Løypeforening har ansvar for løypene frå Øysterli og Vestover inn i Vang / Vestre Slidre og nordover mot Vinstre og Valdresflya. Haugseter Fjellstue stikkar og preparerar løyper nord for Vinstre med samanbinding mot Maurvagen og DNT sine stikka løyper. Totalt er det vel 90 km preparerte løyper innafor området. Laget har dei seinare åra plassert ut varmestuer (5 stk) og gapahukar (2 stk). Bildet viser dette området sitt mest kjente landemerke, Bitihorn

Foto: Frank Granli

11

Andre lag/organisasjonar som har ansvar for preparering - stikking av skiløyper:

Volbu grendlag preparer grendeløyper i Volbu og Nørre Rogne. Laget har deltatt i utforming av info for grendeløyper. Øystre Slidre idrettslag preparerer grendeløyper i Heggenesområdet og lysløyper på Beitostølen og Heggenes/Volbu. Rogne idrettslag preparerer samanbindingsløype mellom Rogne skule og Juvikåsen, lysløype ved Rogne skule samt scooterløype over Rundemellen i samarbeid med Melladn turløyper. Den Norske Turistforening (DNT) stikkar løyper lengst aust i grenseområda mellom Øsytre slidre og Gausdal, Fronkommunane og Vågå. Aust for Vinstre er det Haugseter Fjellstue som står for stikkinga.

Det er utarbeida avtale mellom kommunen og løypelaga m.a. for å definere rolle- og ansvarsfordeling, jfr. vedlagt eksemplar av gjeldande avtale. Avtala har også kriterium for fordeling av løypetilskott frå kommunen. I gjeldande avtale er gjennomgåande hovudløyper (Danebuløypa), grendeløyper og samanbindingsløyper prioritert. Det er lagt opp til at avtala skal reviderast i samband revisjon av løypeplan. Det blir årleg halde minst eitt kontaktmøte/dialogmøte mellom løypelaga og kommunen. På eitt av møta deltek nemnda for kultur- utvikling og næring som er ansvarleg for friluftssaker. Med bakgrunn i nemnde kommunestyresak (21/07) er det kommunen som etter sterkt ønskje frå faglaga har ansvar for å inngå avtale med grunneigarane om kompensasjon for preparering av skiløyper. Gjeldande rammeavtale for både vinter- og sommarløyper er utarbeida i nært samarbeid med grunneigarorganisasjonane/grunneigarane, jfr. vedlagt eksemplar av gjeldande rammeavtale. Dette arbeidet har vore krevjande med bakgrunn i eigedomstilhøve (mange små eigedommar) og at det i delar av kommunen føreligg gamle (attende til 1991) utdaterte avtaler med uklar formell status. I samband med planprosessen vil det bli arbeida vidare med dette temaet. Landbruksplanen har fokus på og målsetting om å løyse arealbrukskonfliktar mellom landbruk og andre interesser. Stig- og løypeplan er et viktig verkemiddel for å nå dette målet. Eit anna tiltak er etablering av heimrastgjerde sør og nord for Beitostølen for å redusera konflikt mellom reiseliv, støling og frittgåande beitedyr, jfr. kart over hovudruter for fottur og sykkel som syner status for heimrastgjerdet i 2012.

12

3. Natur- og kulturgjevne føresetnader for friluftsliv Kommunen har store fjellareal som i innlandet tradisjonelt er dei mest attraktive friluftsområda. Arealet over ”fjellgrensa/vernskoggrensa” er på nesten 800 km2, dvs. over 80 % av arealet. Som kartet over friluftsområde syner har kommunen stort mangfald av friluftsområde (funksjonsområde) med høg kvalitet. I høgdelaget 900 – 1100 m er det med bakgrunn i aktiv støling og utmarksbeite utvikla eit unikt kulturlandskap som gjev ein heilt spesiell dimensjon til turopplevinga. På løype/stigkart er det avmerka vel 60 stølsgrender. Av disse hadde vel 30 drift med mjølkeproduksjon i 2011, mens resten hadde drift i form av beite og/eller slått.

Klimaendring og redusert beitebruk vil kunne føra til aukande attgroing av fjellområda. Modellar utarbeida av Skog og Landskap syner at kommunen har store areal som usett for attgroing. Dette er ei utvikling som råkar mange av brukarinteressene i fjellområda, også friluftslivet. Dette viktige temaet vil bli tatt opp av andre planer/ prosjekt som kommunen arbeider med.

4. Visjon og hovudmål Visjon:

Hovudmål:

- Friluftsliv skal vera viktig grunnlag for helse trivsel og identitet.

- Friluftsliv skal vera viktig opplevingsprodukt for reiselivet

- Friluftsliv skal vera med å legge grunnlag for utvikling av tilleggsnæring i landbruket.

- Natur- og kulturmiljø, landbruk og andre brukarinteresser skal ivaretakast gjennom heilskapstenking og bærekraftig tilrettelegging.

5. Stigplan

5.1 Foreløpig høyring Utkast til stigplan som omfatta stigar, sykkelruter og ridestigar har vore på foreløpig høyringsrunde. Innkomne høyringsuttale syner at ridestigar blir oppfatta som svært konfliktfylte i høve til andre friluftsinteresser, miljø, støling og kulturlandskap. Med bakgrunn i kompleksiteten og konfliktnivået for dette temaet, samt at denne aktiviteten i dag i hovudsak blir drive av kommersielle aktørar har ein vald å ta dette temaet ut av stig- og løypeplan og vidareføra arbeidet i eige prosjekt.

Friluftsliv for alle - for samfunn og næring

13

5.2 Stignett

5.2.1 Status stignett

DNT sitt stignett utgjer i dag hovudparten av merka stigar i kommunen med ei samla lengd på vel 100 km. DNT stigane finn ein i hovudsak sør-aust og nord i kommunen, jfr. plankart. I tillegg er det ca 40 km merka og tilrettelagte stigar i Beitostølenområdet. Her er det også utarbeida lokale turkart med natur og kulturinfo. I samband med fjelstafetten er det midlertidig merka ruter til turmåla, og det er i tillegg til infofolder/registreringskort utarbeida natur- og kulturinfo for Mellanområdet, Vinstern og Synhaugen. Fjellstafetten har vore svært vellukka med 12 – 13000 deltakar kvart år over ei periode på nesten 10 år. Ca. 400 har kvart år vore på minst 10 av toppane. Dette er eit godt døme på turopplegg som fyller mange av hovudmåla i stig- og løypeplan.

5.2.2 Hovudsatsingsområde turstigar Planen har framlegg til følgjande hovudsatsingsområde for turstigar i planperioden: Hovudrute Nørre Trøllåsen - Bitihorn I hovudsak omfattar dette merking av eksisterande stig. Området mellom Olevegen og Røynesåsen krev noko opparbeiding pga våtlendt mark på delar av strekninga. Bru over Oleåne er planlagt som felles overgang for stig og skiløype. Gjerdeovergangar blir etablert i samband med heimrastgjerde. Dette alternativet vurderast å ha lågast konfliktnivå i høve til støling og beitebruk. Etablering av stigar med utgangspunkt i FV 51over Valdresflya. I samband med etablering av nasjonal turistveg over Valdresflya er det forventa auka bruk av området i friluftssamanheng. Framlegg omfattar merking av stig frå Vandrerhjemmet mot Rasle og etablering av stig mellom Breiløypa og Gråhø. Sistnemnde rute er også tiltak for å kanalisera auka ferdsel utanom dei mest sårbare naturområda. I tillegg gjev dette mange rundturmuligheiter, og det vil gjeva alternative ruter i samband med dei mange toppturmåla i området. Omsynet til tamreinnæringa er vurdert i samband med planane for Vandrerhjemmet. Planen syner i tillegg til etablert rasteplass v/ Rjupa, parkering v/ Raudstein, Valdresflya vandrerhjem, reinslakteriet og Heimdalsmunn. For sistnemnde plass bør området for parkering definerast og avgrensast. Vidare satsing på toppturar/fjellstafetten. Framlegg omfattar etablering av permanent merking/info og vidare utvikling av digitale kart og temainfo. Lokale tur- og kartområde. Planen har i denne planperioden hovudfokus på gjennomgåande hovudruter og toppturar. For å starte arbeidet med meir lokale ruter og turkart syner plankartet framlegg til lokale tur- og kartområde. Dette er ei vidareføring av arbeid oppstarta i samband med fjellstafetten, og er

14

viktig for å kunne ivareta det lokale engasjementet og friluftsliv i nærturområda. Dette vil også vera interessent grunnlag i samband med utarbeiding av meir detaljert tur/temainfo for reiselivet.

Brurskardsknappen (1458 moh) lengst nordaust i kommunen er eit populært turmål i fjellstafetten og har flott utsikt mot Leirungsdalen og Jotunheimen. Leirungsdalen med Flybekken (til venstre) og Leirungsåne har fortid som fedriftsområde (oksehamn).

5.3 Sykkelnett

5.3.1 Status for sykkelnett Det er i dag merka sykkelruter langs veg i Beitostølenområdet mot V. Slidre/Vang og søraust i kommunen. Merking er gjennomført av region og tek utgangspunkt i ”innovativ fjellturisme” sin standard - sjå heimeside for meir info (www.valdres.com). Jotunheimvegen inngår i sykkelrute med utgangspunkt i Skåbu.

5.3.2 Hovudsatsingsområde for sykkelruter Sykkeltilbodet i kommunen har eit stort forbetringspotensial. Gode turopplevingar på sykkel er noko som mange er opptekne av, og som mellom anna reiselivet etterspør. Hovudrutene for sykkel skal ha så høg opparbeidingsgrad at dei kan marknadsførast for og nyttast av alle brukargrupper. Planen har følgjande hovudsatsingsområde for sykkelruter i planperioden: Gjennomgåande hovudrute for sykkel mellom Beitostølen og grense Nord Aurdal. Stølsvegane går i hovudsak nord – sør og gjennomgåande sykkelrute aust – vest krev dermed opparbeiding på fleire strekningar: Ø. Hedalsstølen – Javnstølen, Myrestølen – Skreostølen

15

og Selstølshøgda/Yddebu – N. Trøllåsen/Yddestølen, jfr. plankart.

Ruta vil gå gjennom stølsområde med aktiv drift (m.a. Ø. og H. Hedalsstølen) og førebyggande tiltak i høve til støling/frittgåande beitedyr vil ha høg prioritet. Etter ønskje frå

stølseigarane er det planlagt etablert ferist ved bru over Oleåne v/ Ø. Hedalsstølen. Det skal vidare utarbeidast info for oppslag og distribusjon om ansvar og ferdselskultur i stølsområde/beiteområde. Heimrastgjerdet sør for Beitostølen vil også ha

konfliktdempande verknad i høve til gjennomgåande ferdsel i stølsområda på sørsida.

For samanbinding av Skagsvegen og Fullsennvegen syner planforslaget alternative trasear. Alternativ A tar utgangspunkt i Sygnestølen og følgjer stig til Nørre Trøllåsen. Klopp/bru over Kjølaåne og oppgrusing av stig er nødvendig for å nå standard for gjennomgåande hovudrute, jfr. avsnitt om skilting - merking - informasjon. Ruta har høg opplevingskvalitet og det ligg til rette for fellestrase for sykkel, hovudstig og evt. skiløype (ny trase Danebuløypa). I og med at ruta går gjennom Kjølaåne naturreservat vil endeleg avklaring ligge føre i samband med utarbeiding av forvaltningsplan. Gjennomgåande hovudrute mellom Etnlie og Røgnsfeten. For samanbinding nord – sør mellom Juvike/Nord Aurdal og Fullsennvegen må det etablerast sykkelstig mellom Etnlie og Røgnsfeten (2,1 km) ved utbetring av eksisterande stig. Gjennomgåande hovudrute Vinstervegen – Jotunheimvegen. Dette er ei svært etterspurd samanbinding nord – sør som vil gje mange nye turmuligheiter i tilknyting til Jotunheimvegen. Planen syner to alternativ for samanbinding, jfr. plankart. Alt. A : Båtrute/båttransport mellom Skindro og Haugseter. Det er mykje kulturhistorie knytt til båtrafikken på Vinstervatnet. Ca. 10 motorbåtar var i drift frå 1910 til midt på 50 talet. I tillegg til å transportera sykkellistar mellom Skindro og Haugseter vil ein ny motorbåt vera utgangspunkt for andre aktivitetar knytt m.a. til det levande stølsmiljøet samt fiske. Det er mange både formelle og økonomiske sider ved etablering av båtrute som må utgreiast nærare. Tidleg i planperioden bør det gjennomførast eit utgreiingsprosjekt som involverar både kommunen, grunneigar, reiselivet og moglege bidragsytarar. Alt. B: Sykkelstig mellom Skindro og Bjødnhølen. Strekninga er på totalt 5,2 km og vel halvparten av ruta (2,7 km) følgjer eksisterande stig frå Skindro mot Brende Øddin/Straumen (bufarveg) og DNT stig mellom Titra og Bjødnhølen.

Foto syner tilretteleggingsnivå for hovudruter for sykkel

16

Midtpartiet som må opparbeidast frå grunn av har parti med våtmark/myr som må forsterkast. Ca. 90 % av traseen ligg innafor Langsua Nasjonalpark og alternativet har vore spelt inn i samband med verneplanprosessen. Samla sett er alternativ A vurdert som det klart beste alternativet. I og med at alternativ B er det einaste alternativet til båtrute, og båtrutealternativet må utgreiast nærare, blir alternativet oppretthalde i høyringsutkast. Endeleg avklaring i høve til Langsua vil føreligge i samband med utarbeiding av forvaltningsplan. Andre sykkelruter Plankartet syner andre sykkelruter som m.a. gjev interessante rundturmuligheiter i samband med hovudrutene. Ved evt. opparbeiding vil disse løypene normalt ha lågare standard tilsvarande raud løype i merke – infosystem. Disse rutene vil dermed utanom veg vera eit alternativ for dei som ønskjer meir krevjande løyper. Unntaket er strekninga Bamselie – Beitostølen helsesportsenter (BHSS) som bind saman gangveg på VA trase og gangveg nordover frå avkjøring til BHSS som bør opparbeidast med standard tilsvarande grøn løype.

5.4 Universell tilrettelegging – trasear aktuelle for rullestol Aktuelle trasear er i fyrste omgang tenkt i nær tilknyting til Beitostølen der talet på potensielle brukarar er størst. Framlegg til trasear er vurdert særleg i høve til stigning/fall (digital terrengmodell), som ikkje bør overstige 10 % over lengre strekningar. Dei utvalde traseane er i tilknyting til utvikling av skiløype blå 1 (B1) som heilårsløype, jfr. plankart. Trassen tar utgangspunkt i parkeringsplass på Garli og følgjer turstig mot Oledalen, deretter løype B1 mot søraust og vidare frå B1 mot Grønåsvegen aust for ’stølssenterområdet’, totalt 4,2 km. Det kan vera alternativ framkomst via stolheis som evt. også kan nyttast til topptur på Sørre Knausen. Traseen vil også vera attraktiv for andre brukargrupper som t.d. turgåarar med barnevogn. Traseen må detaljplanleggast med sikte på at den skal fylle krava til universell tilrettelegging. Kommunen har to andre område tilrettelagt for rullestolbrukarar. Furustrand v/ Heggenes tilrettelagt for padling/vassport og tilrettelagt fiskeplass ved Skåltjedn, jfr. kart over friluftsområde.

5.5 Støl i mellom Mange av hovudrutene både for fottur, sykkel og ski går gjennom levande stølslandskap. På plankart er det avmerka vel 60 stølsgrender, og i vel 30 av disse var det mjølkeproduksjon i 2011. Dette kulturlandskapet representerar det mest unike av turopplevingar kommunen har å by på. Landbruksplanen har som målsetting å styrke og utvikle landbruket m.a. gjennom tilleggsnæringar. Det største

På sykkel ’ Støl i mellom’ – i bakgrunn Rundemellen. Foto: Tor Harald Skogheim

17

potensialet for utvikling av tilleggsnæring ligg i grenselandet mellom landbruk og reiseliv, og opplevingsverdiane i kulturlandskapet i stølsfjellet vurderast å ha det største potensialet. For å lukkast med ’Støl i mellom’ er det nødvendig med samarbeid mellom landbruk og reiseliv og satsing som har både tilstrekkeleg fokus og tyngde. Stig- og løypeplan vil vera viktig grunnlag for ei slik satsing, mens m.a. landbruksplan vil ha fokus på den næringsmessige delen , der arbeid for å skape engasjement og interesse for å satse på dette blant enkeltbrukarar er heilt grunnleggande for å lykkas. Etablering av nasjonalt stølssenter vil også kunne vera viktig bidrag til det faglege og marknadsmessige grunnlaget for ei slik satsing.

5.6 Merking – skilting – informasjon Skilting, informasjon og anna tilrettelegging er viktig for at alle lett skal finne fram, ha ei positiv turoppleving, samt bruke dei rutene som er best tilpassa ferdigheiter og forventningar. M.a.o er dette ein viktig del av ”turproduktet”. M.o.t merke - infosystem så bør dette følgje malen frå ”innovativ fjellturisme”. Ut frå ei tryggleiksvurdering bør merking og info ha brukarane med middels og dårlegast ferdigheiter som målgrupper og ikkje ’superbrukarane’. Valdres natur- og kulturpark har adoptert denne standarden og tilpassa den til Valdres. Det er hensiktsmessig, spesielt i krevjande terreng, å merke stigane med ein gradering, noko malen frå ”innovativ fjellturisme” legg opp til. Denne standarden er på linje med internasjonal merking av alpinløyper, frå grøn (enkel), blå (middels), raud (krevjande) og svart (ekspert). Merkinga tek også utgangspunkt i type løype, altså om det er skiløype, fottur eller ridestig. Andre alternativ finnest også og kan brukast om nødvendig, eksempelvis ruter tilrettelagt for rullestol. Malen frå innovativ fjellturisme blir nytta også for sykkeltraseane. Gradering som nemnd under fotturar nyttast alt etter kor opparbeidd og tilrettelagt stigen er for sykkel. Eksempelvis vil grøn sykkelstig være framkommeleg for familiar med små ungar, og vil ha tilretteleggingsgrad tilsvarande hovudrute i planen. Under følgjer eksempel på korleis dei nye symbola på skilta vil sjå ut.

Grøn bakgrunn symboliserer godt opparbeida stig/løype som er enkel for alle å følgja. Den “snillaste” stigen av alle med lite stigning og utfordringar. Sykkel er delt i 2 symbol, ein terreng- og ein tursykkel. Forskjellen er at terrengsykkel er mindre tilrettelagt for til dømes sykkelvogn. Desse tilsvara standard hovudrute og annan rute i planen.

Raud bakgrunn symboliserer mindre tilrettelagt fjellstig/løype. Har nokre bratte parti og kan ligge slik i terrenget at dei blir krevjande. Enkelte strekningar på annan rute i planen høyrer heime her.

Svart bakgrunn symboliserer fjellstig/løype som ikkje er tilrettelagt anna enn at den er gått opp og merka visse stader. Kan ha til dels svært krevjande parti som er egna for folk som er vande med å ferdast i fjellet. Desse kan vera potensielt farlege å ferdast på vinterstid. For å nå målsetting om felles mal for skilting – merking er det avgjerande at alle som arbeider med dette tidleg blir invitert med i ein samordningsprosess. Det er også viktig å unngå ’overskiltning’ slik at skilting – merking ikkje blir for dominerande og irreversibel særleg i

18

sårbart natur- og kulturlandskap. Ved å ha ein mal å halde seg til vil publikum/brukarane sjå at dette er eit produkt som blir satsa på og som er organisert. Det vil samstundes gje brukarane tryggeleik å veta at både kart, skilt og merking er kvalitetssikra og korrekte.

6 Skiløypeplan

6.1 Skiløyper

6.1.1 Status løyper Arbeidet med skiløypeplan starta opp i 2006 med bakgrunn i kommunal forskrift om motorferdsel pkt. 3 bokstav b. som seier at: ”Kjøring med heimel i nasjonal føresegn § 3 bokstav e skal foregå etter kvar tid gjeldande løypeplan.” Hovudtema i planen var:

• Oppdatere/kvalitetssikre og digitalisere gjeldande løypenett. • Vurdera nye/endring av løyper innanfor følgande kategoriar:

1. Maskipreparerte løyper. 2. Stikka kvista løyper. 3. Transportløyper. 4. Hundeløyper.

• Vurdera sårbare områder og andre områder som bør skjermast med bakgrunn i m.a. oppdatert viltområdekart.

• Vurdera skilting/info og annan tilrettelegging samt parkering og adkomst til løypenettet for forskjellige brukargrupper.

• Avklare i høve til grunneigarane. • Vurdera samordning med nabokommunar. • Vurdere samordning og finansiering av skiløypenettet.

Funksjonelt vart løypene delt inn i fylgjande hovudkategoriar:

• Gjennomgåande hovudløyper – løype mellom Beitostølen og grense N. Aurdal - både øvre og nedre trase (Danebuløypa). Mykje av løypenettet elles er knytt opp mot denne. I tillegg til å vera gjennomgåande løype skal den tilby det ypparste av skiopplevingar kommunen har å by på samt ha stort brukarpotensiale.

• Andre hovudløyper – løyper med tilknyting til gjennomgåande hovudløyper samt løyper utanom busette område med stort brukarpotensiale.

• Samanbindingsløyper- løyper som sikrar tilknyting til løypenett i nabokommunar og naboområde samt samanbinding mellom bygda og fjellet.

• Mateløyper - løyper som sikrar tilgang til hovudløyper og samanbindingsløyper. • Grendeløyper - løyper i bustadfelt og grendelag som særleg har som siktemål å gjeva

løypetilbod til barn og unge i nærmiljøet. • Andre lokale løyper - typisk lokale løyper/rundløyper i hytteområda. • Spesielt tilrettelagde løyper - løyper som er spesielt tilrettelagt for brukarar som treng

spesiell utforming av spor m.m.. • Løyper for konkurranse - løyper tilrettelagt for konkurranse lokalt, nasjonalt og

worldcup. • Lysløyper - omfattar løyper i Rogne, Storefoss og Beitostølen. Ofte opparbeida grunn

og tidleg preparering. Vanlegvis også konkuranseløyper.

19

• Hundeløyper - løyper spesielt tilrettelagt for hundekjøring og dermed ikkje allmenn bruk.

• Fleirfunksjonsløyper/spesialløyper- løyper tilrettelagt for heilårsbruk og fleire funkjsonar m.m.

I høve til kva for løyper som blir gjeve kommunalt driftstilskott er det funksjon som er avgjerande. Til no har gjennomgåande hovudløyper, grendeløyper og samanbindingsløyper vore prioritert i avtale mellom kommunen og løypelaga.

Status for løypenettet i 2011 fordelt på prepareringsgrad:

Område Maskinpreparert (km)

Scooterpreparert (km)

Stikka (km)

Merknad

Løyper i Ø. Slidre 216,3 142,1 105,3 Hovudsakleg stikka av DNT

Preparert i nabokommune

19,4 9,8 Løyper preparert i i Vang – V. Slidre (Slettefj – Raudalen)

Preparert frå nabokommune

9,2 3.9 Melladn turløyper preparerer sør for Juvike – Etnelivegen . Maurvangen v/ Heimdalsmunn

6.1.2 Status merking - skilting - info Heile løypenettet er klassifisert i samsvar med ”innovativ fjellturisme” sin standard. I tillegg er alle løypestrekningar av allmenn interesse nummerert med eigne nummerseriar for respektive løypelag. Sør for Øysterli er det som vidareutvikling av ”innovativ fjellturisme” sin standard gjennomført forsøk med plastbrikkemerking på løypestikk. Det er plastbrikkemerking i alle løypekryss. Mellom løypekryss er talet på plastbrikker differensiert etter løypetype (grøn – svart). Det nye merke- og infosystemet er no komplett innafor området til Yddin og Javnlie løypelag, jfr. figur på neste side.

Ved utarbeiding av løypekart/løypeinfo med utgangspunkt i nytt merke- og infosystem har følgjande med hovudfokus på sikkerheit vore vektlagt:

• Løypekart skal ha følgjande basisinfo/standard: viktige stadnamn, målestokk, rutenett/kartreferanse og terreng i 3D i tillegg til koter.

• Løyper med koding for prepareringsgrad og vanskelegheitsgrad, nummerering av løper, avstand (km) mellom løypekryss samt skredfarlege område.

• Løypekart bør vera gratis og lett tilgjengeleg m.a. ved oppslag ,kasser ute i løypa og nedlasting. Kart må oppdaterast ved alle endringar av betyding.

Kart/info for Yddin og Javlie løypelag er vedlagt planen. Kart for andre løypelagsområde samt heile kommunen kan lastast ned frå kommunen si heimeside.

20

Hovudelement i nytt merke- og infosystem for skiløyper som er ei vidareutvikling av ”innonativ fjellturisme” sitt system basert på internasjonale standardar. Kartutsnitt syner gradient frå grøne til svarte løyper samt prepareringsgrad. Kartoppslag med fargekoda skilt og kartkasse med gratis kart/info. Nummerering av løypeavsnitt og plastbrikke på løypestikk gir m.a. sikker navigering for alle og mange muligheiter for å legge opp egine turar/rundturar. Vidareutvikling av ”innovativ fjellturisme” sin standard med nummerering og plastbrikkemerking gjev følgjande muligheiter/fordelar:

• Enkelt, universalt forståeleg og intuitivt system som gjev sikker navigering for alle. • Ved tilgang til kart (oppslag, kartkasse) kan alle legge opp eigne turar/rundturar. • Forenklar søk ved leiteaksjonar – alle kan gi melding om farge og nummer på løype.

21

• Fleire løypenivå kan merkast, jfr. gjennomgåande hovudløype på kartutsnitt. Undermerking syner kor krevjande løypa er på ulike strekningar.

• Rimeleg system (standard husdyrmerke) som i mange tilfelle kan erstatte tradisjonelle anvisningsskilt. Fungerar uavhengig av type/standard på anvisningsskilt.

• Legg til rette for utvikling av GPS - navigerbare løypekart. • Klart skilje mellom lokale løyper (utan brikke) og løyper av allmenn interesse (har

brikke). • Avgrensa ekstrainnsats ved stikking samt stor fleksibilitet i samband med

omlegging/endring av løyper.

6.2 Hovudsatsingsområde skiløyper Kommunen har eit omfattande skilløypenett i variert natur- og kulturlandskap som kan gjeva gode turopplevingar for alle brukargrupper. Hovudfokus i planen er derfor ikkje å auke lengda på nettet, men heve kvaliteten med fokus på heilårsløyper/multifuksjonsløyper, hovudløyper samt utfordringar i samband med klimaendring m.a. med sein vinter og tidleg vår. I tillegg til større tiltak omtala i planen er det eit kontinuerleg arbeid med rydding og mindre utbetring av trasear.

6.2.1 Trasear og tekniske tiltak Utvikling av gjennomgåande hovudløype (Danebuløypa) Planen har framlegg om to nye ’øvre’ trasear for Danebuløypa:

• Selsstølshøgda – Skatrudstølen • Oppgradering av scooterpreparert løype over Rundemellen (rundemelleløypa) til

makinpreparert løype.

Løype mellom Selstølshøgda og Skatrudstølen vil delvis krysse Kjølaåne naturreservat (NR). Alternativ B var inne i førre løypeplan og vart godkjent av Fylkesmannen i samband med verneplanprosessen. Seinare har løypelaget konkludert med at det er nødvendig med bru/klopp over Kjølaåne for sikker kryssing for turgåarar og løypemaskin. Alternativ A gjev også felles traseløysing for stig, sykkelrute og skiløype (hovudruter). Trase A vil gå over fastmark utan dokumenterte verneverdiar, og vil dermed i mindre grad råka verneverdiane i naturreservatet. Ut frå samla vurdering av verneinteressene og friluftsinteressene vurderast alternativ A å vera det beste alternativet. Endeleg avklaring i høve til verneinteressene vil ligga føre i samband med utarbeiding av forvaltningsplan for Kjølaåne NR (2012 - 2013). Rundemelleløypa blå 34 (B34) og raud 30(R30) blir i dag stikka og scooterpreparert frå ca. 15.02 når vær og føre tillet det. Dagens løype har samla lengd på 7.6 km og turen over Mellaneplatået er på 5,8 km (R20), jfr. løypeprofil.

Løypeprofil for rundemelleløypa – frå blå 33 sør for Turrsjøen til Rabalsvatnet.

22

Traseen over platået har høgdeskilnad på ca. 200 m med høgste punkt på ca. 1150 m. Med unntak av ei mindre strekning etter ca. 5.1 km er stigningstilhøva ikkje spesielt krevjande. Utfordringane i høve til oppgradering til gjennomgåande hovudløype er fyrste rekke knytt til hellande terreng, parti med blokkmark og potensiell rasfare. Turen har fantastisk utsikt i nesten alle himmelretningar og løypa vil utan

tvil fylle kriteria for gjennomgåande hovudløype, og vera eit betydeleg tilskott til skiopplevinga i denne delen av kommunen. Planen gjer framlegg om at evt. oppgradering av traseen blir vurdert i planperioden i samarbeid med løypelaget . På neste versjon av løypekart bør traseen klassifiserast som svart løype. ”Beredskapsløyper” på Valdresflya Tidleg snøsmelting i kombinasjon med sein påske og seint snøfall hausten 2011 har aktualisert spørsmålet om reserveløyper/beredskapsløyper på Valdresflya for Beitostølen. Tidlegløyper og løyper i påsken er av stor verde for destinasjonar som Beitostølen. Det vart i 2011 preparert løyper på Valdresflya både påske og på førvinteren. Med bakgrunn i erfaringane frå 2011 er det lagt ut framlegg til område for preparering av ”beredskapsløyper” i tillegg til trase for treningsløype. Vidare er det framlegg om stikking av løype mot Rasletind. På austsida av FV 51 er det framlegg om at mesteparten av området blir definert som sårbart/stille område, jfr. kart motorferdsel m.m.. Det er ikkje ønskjeleg med tilrettelegging og motorferdsel ut over stikka løype mellom Haugseter og Vandrerhjemmet. Heilårsløype/fleirfunksjonsløype i Knausehøgdområdet Klimaendringane som ein truleg ser konturane av aktualiserar ytterlegare spørsmålet om tidlegløyper. Det er under etablering heilårsløype/tidlegløype mellom Beitestølvegen og Garli (grøn 1). Planen gjer framlegg om å konvertera blå 1 til heilårsløype/tidlegløype med tilkomst frå parkering ved Garli og Grøåsvegen v/ Høgdebasseng (totalt 8,5 km). Traseen er planlagt som fleirfunksjonsløype for fottur, sykkel, barnevogn samt rullestol for delar av strekninga. Området har store kvalitetar som turområde og det er ofte stor skilnad i tidleg snøfall mellom Skistadionområdet og Garliområdet/Knausehøgdområdet. Multitrackløyper I Beitostølenområdet er det planlagt konvertering av vel 35 km ordinære maskinpreparerte løyper med to klassiske spor til multitrackløype med 6 m breidde med 2 klassiske og eit skøytespor. Omlegginga krev på enkelte parti noko rydding/utviding av eksisterande trase.

Storslagen utsikt frå Rundemelleløypa mot Storeskag

23

Tekniske tiltak – klopper/bruer og planfri kryssing Mildare vintrar og hyppigare og kraftigare flaumepisodar gjev utfordringar også i samband med kryssing av elv/bekk. I komande planperiode gjer planen framlegg om etablering av følgjande klopper/bruer (jfr. plankart):

Klopp/bru over Oleåne mellom Olevatnet og Melbytjednet for skiløype . Skiløype raud 1 (R1) som kryssar her er ei svært populær løype i vinterferie og påske. Prepareringsmaskin med breidde 6 m krev breidde på minst 6 m.

Klopp/bru over Oledalsbekken ved innløp til Olevatnet. Kryssing for løype R1 og stig med same krav til breidde og dimensjonering.

Klopp/bru over Kjølaåne mellom Sygnestølen og N. Trøllåsen. Kryssing for mogleg framtidig hovudrute fottur, sykkel og skiløype (Danebuløypa). Kryssing med løypemaskin krev dimensjonering med breidde minst 3 m.

Kryssing av utløp frå Røyre for løype grøn 31(G31). Vegbru nyttast i dag, og ved overgang til breiare løypemaskin må alternativ løysing finnast. Saka bør utgreiast nærare i planperioden.

Ny bru over Yddeåne v/utløp Yddin. Dagens bru kan nyttast til fottur/sykling. Med tanke på evt. framtidig samordning av løypepreparering mellom Yddin – Javnlie og Melladn noko som kan vera gunstig både økonomisk og miljømessig, må ny/oppgradert bru etablerast. Spørsmålet bør utgreiast nærare i planperioden.

Etablering av planfri kryssing i Beitostølenområdet er nært knytt til gjennomføring av vedteke kommunedelplan med følgande proritering: A- utbedring av etablert undergang FV51 og skibru over beitestølvegen. B - Skibru over Finntøppvegen C – Skibru FV 51 v/Garli Dette vil sikre viktige korridorar gjennom Beitostølenområdet, jfr. kart friluftsområde.

Andre mindre/lokale endringar

Scooterpreparert løype til toppen av Skarvemellen er eit tidlegare ønskje frå Vangsjø som blir vidareført. Blir tatt ut av plan dersom løype ikkje er aktuell.

Omlegging av grøn 30(G30) v/Bukono med bakgrunn i utvida vinterbrøyting av stølsveg mot Rabalen. G30 er ein del av gjennomgåande hovudløype(Danebuløypa). Omlegging reduserar ikkje kvalitet på løype og er i plansamanheng kurant.

Konvertering av samanbindingsløype mellom grøn 30(G30) og grøn 31(G31) frå scooterpreparert til maskinpreparert. Dette er lokalt viktig samanbindingsløype, og det er framlegg om at endring blir tatt inn i planen.

24

Endringar i området Bjødnaholet – Luskeråsen – Midthøgda – Øyangsli:

• Ny maskinpreparert løype mellom G31 og Luskeråsen. Området vest og sør for Rennsenn og Røyre har krevjande topografi i høve til etablering og preparering av løyper. Ny trase langs Rensenn og til Luskeråsen er synfart av kommunen. Løypa vil vera viktig mateløype frå Luskeråsen og Bjødnaholet til hovudløypenettet (G31). Framtidig ønskje om konvertering av rundløype frå scooterløype til maskinløype er også tatt inn.

• For resten om av området er nye scooterløyper frå førre plan vidareført. I løpet av planperioden bør alle preparerte løyper på is flyttast til fastmark.

Endringar Javnlia:

• Framlegg om å knytte Javnlia aust til grøn 21 (G21) med scooterløype. Tidlegare framlegg som i plansamanheng er kurant å vidareføra.

• Omlegging av løype blå 20 (B20) i samband med ønskje om utvida brøyting frå øvre parkeringsplass for totalt 5 hytter. Alternativ trase er tilfredsstillande og relativt enkel å realisere. Det kan vera sikkerheitsmessige moment knytt til sperring av veg. Vegstyret og løypelaget si vurdering/avgjerd vil vera avgjerande for om omlegging blir gjennomført.

Omlegging av blå 6 (B6) ved Gamma. Trase i førre plan har vist seg vera vanskeleg å realisera for maskinpreparering. I og med at dette er ein del av Danebuløypa, er maskinpreparering ein føresetnad. Det er framlegg om å flytte traseen mot nordvest til parti med myr/torvmark.

Endring av trase mellom Gamma og Ø. Hedalstølen. Endring omfattar omlegging av trase i samband med problem med kryssing av Ersgardsbekken. I plansamanheng er omlegging kurant.

Endringar i Beitostølenområdet: Omfattar i vesentleg grad oppfølging av nyleg vedtatt kommunedelplan. Disse endringane blir ikkje kommentert nærare her. Andre framlegg til endringar:

• Mindre justeringar for å unngå parti som er krevjande både for preparering og turgåarane på grøn 2 (G2) og blå 4 (B4). I plansamanheng er omlegging kurant.

• Ny samanbindingsløype mellom blå 7 (B7) og grøn 3 (G3). Erstattar tidlegare framlegg om samanbinding over Lykkjehøgda/Blåhøvd mot Grønolen. Trase er synfart og er i plansamanheng vurdert som kurant.

• Ny trase mellom grøn 4 og Lien motorsenter. Løypene på motorsenteret blir preparerast av innleid løypemaksin frå Beitostølen og løype kan også nyttast av besøkande på motorsenteret. Grunneigar kan ta alle kostnader ved etablering av løype. I plansamanheng har ein ikkje opplysningar som skulle tilseia at etablering av løype ikkje er kurant.

25

• Trase mellom Helsesportsenteret og skistadion. Det er vidareføring av tidlegare framlegg som i hovudsak følgjer VA trase. I plansamanheng er etablering vurdert som kurant.

• I samband med synfaring på Beitostølen hausten 2011 der grunneigarane, løypelaget og kommunen deltok vart det konkludert at raud 1 (R1) blir lagt på VA trase sør for høgdebasseng over ei strekning på ca. 6-700 m. Dette er innarbeida i høyringsutkast.

Grendeløype mellom Vinda og Heggebø er føreslege tatt ut med bakgrunn i utvida vinterbrøyting av traktorveg samt redusert bruk.

6.2.2 Klassifisering – merking/skilting – info og sikkerheit. Ved tilrettelegging av løyper er både turoppleving og sikkerheit sentralt. Klassifisering av løyper, merking/skilting og kart/info er informasjon som møter alle brukarane, og er dermed avgjerande for både turoppleving og sikkerheit. Merke- og infosystem bør ver intuitivt og universalt forståeleg og fungere også for dei minst erfarne brukarane.

Yddin og Javnlie løypelag gjennomfører utprøving av merke - infosystem basert på ”innovati fjellturisme” sin modell (Håndbok for gradering og skilting, 2. utgåve 2011), jfr. kap. 6.1.2 i planen. Ut frå erfaringane så langt bør dette kunne danne kunne grunnlag for innføring av tilsvarande system i heile kommunen i løpet av planperioden. Melladn turløyper har også starta prosessen med brikkemerking og oppgraderte løypekart. Andre tiltak for å auke turoppleving og sikkerheit:

• Utbetring/justering av løypetrase med spesielt krevjande parti særleg for løyper klassifisert som grøne løyper.

• I spesielt krevjande utforkjøringar etablere separate trasear for oppstiging og nedfart. Planen har framlegg om å etablera separate trasear i Oleskard på raud 1 (R1).

• Skilting av spesielt krevjande strekningar. All kryssing av trafikkert veg bør skiltast. • Utarbeiding av løypekart for GPS, også navigerbare kart (stemmenavigering). Evt.

andre digitale produkt som gjev muligheiter for virtuelle turar i 3D. Produkt for ”smarte telefonar” og Google Earth er også aktuelt.

• All vesentleg informasjon må vera oppdatert, lett tilgjengeleg og gratis ved nedlasting oppdaterte brukarvenlege heimesider, oppslag og kasser i løype.

• Brukarundersøking vinterferie/påske som grunnlag for forbetringar.

7. Vassdragsnært friluftsliv 7.1 Status Vassdragsnært friluftsliv er i dag i hovudsak knytt til fiske, bading og bruk av kano/båt. Det er registrert opparbeid fire badeplassar, ein ved Furustrand og tre lengst sør i statsalmenningen, jfr. kart over friluftsområde. I statsallmenningen er det også gratis robåt tilgjengeleg ved Rjupetjern på Valdresflya, Storetjern i Skredalen og Skgastjern. Ved

26

Sandalen er det opparbeidd utsettingsplass for båt. To område er tilrettelagt for rullestolbrukarar, fiskeplass v/Skåltjednet og båt/kanobrygge ved Furustrand. 7.2 Hovudsatsningsområde vassdragsnært friluftsliv I samband med etablering av samanhengande sykkelrute nord – sør mellom Vinstervegen og Jotunheimvegen er båtsamband over Vinstervatnet mellom Skindro og Haugseter vurdert som mest aktuelle alternativ.

Dette krev etablering av båtrute, som også kan gjeva grunnlag for andre vassbaserte aktivitetar t.d. :

• Gaida fisketurar • Tematurar med støling, kulturlandskap, historie

og natur som utgangspunkt

• Eskorteteneste i samband med kano - kajakkturar

Mange sider ved tiltaket krev nærare utgreiing. Tidleg i prosjektperioden bør det derfor setjast ned prosjektgruppe med deltaking m.a. frå kommunen, reiselivet, stølseigarane og andre aktuelle bidragsytarar.

Kiting og vindsport vinterstid er noko som er svært populært. Det kitast i områda i dag, men ein kan truleg gjera meir ut av dette og satsa meir på tilrettelegging av denne sporten. Det finnast i dag aktørar elles i Valdres som tilbyr kurs i kiting, til dømes på Vaset og ved Tyin.

Det er ikkje noko i vegen for at slik aktivitet kan bli næring også i Øystre Slidre.

I samband med lokale tur- og kartområde vil vassdragsnært friluftsliv også vera aktuelt tema.

8. Friluftsområde

8.1 Metode for kartlegging og verdsetting av friluftsområde DN-handbok 25/04 definerar metode for kartlegging og verdsetting av friluftsområde. Følgjande områdetypar/funksjonsområde er definert:

Vellukka fisketur på Vinstervatnet Foto:

27

Det er utvikla kriterium for definering av område primært knytt til kva for funksjon områda har. Det er tilsvarande utarbeida prioriteringskriterium der følgjande stikkord er sentrale:

• Bruk • Opplevingskvalitetar • Regionale/nasjonale brukarar

• Symbolverdi • Funksjon • Egnaheit

Det er utvikla eigne farger og symbol for presentasjon på kart.

8.2 Registrerte friluftsområde med verdsetting Som kart over friluftsområde syner har kommunen stor variasjon i ulike friluftsområde/funksjonsområde med høg kvalitet. Noko som også særmerker kommunen er nokså store område med spesielle landskapskvalitetar knytt til kulturlandskap i stølsfjellet, som saman med høg landskapsestetisk verdi gjev grunnlag for klassifisering ’særleg kvalitetsområde’.

28

Kartet over friluftsområde blir konklusjonskart m.a. i høve til stigar og løyper og er godt egna som grunnlagskart for å knytte friluftsinteressene til kommunen sitt plansystem. Kartet som er utarbeida er ei fyrsteutgåve, og særleg for nærturområde vil det kunne vera manglar som kan bli retta opp i samband med høyringsprosessen. 9. Motorferdsle – transportløyper – verneområde -

sårbare/stille område.

9.1 Transportløyper Kommunen har i samsvar med kommunal forskrift godt etablert leigekjøreordning med vel 20 løyver fordelt på fem roder med utgangspunkt i Beitostølenområdet, Skammestein, Yddin, Skatrudstølen – Trøllåsen og Juvikåsen – Veslevatnet, jfr. kart. Med bakgrunn i dette blir det ikkje gjeve enkeltløyver til hytteeigarar for varetransport mellom bilveg og hytte, jfr. nasjonal forskrift § 5 bokstav c. Transportløypenettet omfattar i dag ca. 198 km, jfr plankart. Med endringsforslag som er lagt inn i planutkast utgjer transportløypene 194 km. Det er lagt opp til at transportløypene i hovudsak skal fylje ubrøyta vegtrasear og elles i hovudsak same trasear som skiløypene men slik at ein i størst mogleg grad unngår konflikt mellom varetransport og skigåarar. Det er i planutkast teke ut trasear som ikkje lenger er i bruk samt trasear inn i Langsua nasjonalpark, jfr. kap. 9.2. Vidare er det forslag om justering av trase ved Gravholstjern. Traseen går i dag nær løype raud 1 (R1) frå Beitostølen, og det er motteke innspel på at

Utsikt frå Kjølafjellet mot Ø. Kjølastølen og Skaget – Skredalsfjellet. Området ligg sentralt i området mellom Olestølen og Store Skag som har fjellstølar med særs verdifullt stølsmiljø og høgast landskapsverdi innafor planområdet for Langsua.

29

snøscootertransporten her verkar sjenerande på turgåarane. Med bakgrunn i at dette er ei svært populær løype og at varetransporten i periodar er omfattande ser ein konflikten her. Delar av transportnettet er stikka, og transportløypene kan dermed tidleg i sesongen vera eit alternativ for hundekjøring i perioden når underlagskjørte løyper er ønskjeleg. Nye leigekjøringsløyver for ei periode på 4 år skal tildelast primo 2012. Tildeling av løyver framover vil dermed skje parallelt med revisjon av løypeplan. Talet på løyver skal tilpassast kjørebehovet, og årlege kjørebøker er her ein del av vurderingsgrunnlaget. Ved prioritering mellom søkjarane skal tidlegare løyveinnehavarar prioriterast, og det økonomisike verdet for løyveinnehavarane skal vektleggast. Det er ikkje forventa vesentlege endringar i høve til førre løyveperiode m.o.t. talet på løyver og fordeling av disse på områda/rodene.

9.2 Verneområde og transportløyper Langsua nasjonalpark med tilliggande verneområde vart etablert ved kongleg resolusjon 11.03.2011. Innafor verneområde blir motorferdsel regulert både av motorferdsellova og verneforskrifter med tilhøyrande forvaltningsplan. Leigekjøring til dei indre områda dvs. Sandvatnet, Skaget, Haldorbu og Fjelldokka blir råka av vernevedtaket. Med bakgrunn i svært streng haldning til motorferdsel i nasjonalpark er det framlegg om at transportløyper inn i nasjonalpark blir tatt ut. Transportløyper på veg inn i landskapsvernområde er det framlegg om å vidareføra. Fovaltningsplanane for verneområda med utgangspunkt i verneforskrift vil avklare m.o.t. leigekjøring og anna motorferdsel i verneområda. For landskapsvernområda vil løypeplan vera kommunen sitt innspel til forvaltningsplanarbeidet. Inntil forvaltningsplanane er vedtatt (2013) må dei som har kjørebehov inn i verneområde søkja om dispensasjon både etter motorferdsellova og verneforskrift. I verneområde er det forvaltningsstyresmakta som avgjer dispensasjonssøknad. Inntil Nasjonalparkstyre er etablert er det Fylkesmannen som er forvaltningsstyresmakt.

9.3 Sårbare – stille område Kommunen har take del i administrativ interkommunal arbeidsgruppe med siktemål å samordne paraksis/regelverk for motorferdsel i indre fjellområde mellom Valdres og Gubrandsdalen. Eit aktuelt verkemiddel er å definera ’sårbare område’ med heimel i Nasjonal forskrift § 2 andre ledd. Formålet er å redusera motorferdsel til eit minimum for å oppretthalde område som ’stille område’. Direkte heimla kjøring i lov eller forskrift blir ikkje omfatta av bestemmingar med utgangspunkt i definisjon av ’sårbare område’. Evt. bestemmingar blir innarbeida i kommunal forskrift for motorferdsel. For Øystre Slidre er framlegg til avgrensing av ’sårbare område’ utarbeida i nært samarbeid med fjellstyret. Som det går fram av plankart omfattar dette areal (ca 110 km2) nord for Vinstern aust for FV51. Området er særs godt egna for skigåing utanom preparerte/opparbeidde løyper. Løypeplanen har utanom stikka løype mellom Haugseter og Valdresflya Vandrerhjem ikkje framlegg til opparbeidde løyper i dette området.

30

10. Handlingsprogram

10.1 Tilskotsordningar

Direktoratet for naturforvaltning Det er 3 typar tilskott som er aktuelle:

1. For varig bruksrett eller erverv av eigedomsrett. Dette er aktuelt i områder der kommunen må erverve grunn eller rett for å sikre at friluftslivet kan oppretthaldast over tid. Slike tilfelle kan være aktuelle i områder der kommunen må investera større beløp for å leggje til rette.

2. For tiltak i friluftsområde derunder å dekke utgifter til praktiske tiltak.

3. For friluftslivtiltak spesielt retta mot barn og småbarnsfamiliar, det å få nye grupper til å nytte friluftsliv til dømes minoritetar og funksjonshemma menneskje samt fremme samarbeid mellom friluftsliv og kulturminnetiltak.

For Øystre Slidre kommune betyr dette at ein kan søke om tilskot for å kjøpe bruksrett for skiløyper og stiger. Som nemnd er dette mest aktuelt i dei områda som er konfliktfylte og som treng mykje og kostbar tilrettelegging.

For tiltak retta spesielt mot born og dei med vanskar for å komme seg rundt i utmark er det spesielt runden nord for Beitostølen som er aktuell. Gjennom å vedta denne runden som ein naturstig/fjellstig og leggje til rette for barnevogn og rullestol vil dette være godkjent for å søke tilskot.

Innovasjon Norge Innovasjon gjev i hovudsak berre støtte til kommersielle tiltak, dvs. tiltak som har potensial for å tene inn pengar. I fyste omgang er det truleg spesifikke tiltak som til dømes båttur over Vinstervatnet elles anna tilrettelegging for kommersiell verksemd som er aktuelle.

Tippemidlar Det er mange kategoriar av støtte man kan søke på frå tippemidlane. Kravet er at dei er nedfelt i ei plan som er godkjent av kommunen. Kommunen sjølve kan også søke, til dømes på midlar til å etablere anlegg for friluftsliv. Med anlegg meines her stigar, løyper, dagsturhytter, badebrygger osv. Det dekkes tiltak med maksimalt 1/3 av kostnaden inntil 700 000 kroner.

Andre tilgjengelige midlar

- Kommunal miløfond for Vinstern (fisk, vilt og friluftsliv)

- SMIL – landbrukets midlar som aktørane kan søke, dvs tiltak på de enkelte eigedommane.

- NMSK - skogbrukets midlar som kan søkes å nyttes til tilrettelegging

31

10.2 Anna finansiering - moglegheitene framover Det er ikkje tillate å ta betalt for bruk av stig- og eller løype. Det er heller ikkje tillate å krevje pengar for sykkel og riding. Alt dette er styrt av friluftslova, men §14 i same lov opnar for å ta betalt for å bruke eit opparbeida område. Dette kan til dømes være å legge inn ein ekstra avgift for parkering. Det kan også tas betalt andre for teneste som er direkte rette mot stig- og løype.

Bidrag via giro og sms Det kan også etablerast ordning slik at det kan donerast pengar. Kassar ute i felt krev meir vedlikehald og kostar ofte meir å drifte enn det som blir gitt, så ein bør sjå etter alternativ. Ein moglegheit er å kunne sende sms for å gi til dømes 30 kr. Fleire selskap tilbyr betaling via sms. Alternativa går i frå dei heilt enkle betal og få kvittering til å tilby full tovegs kommunikasjon der brukarane kan bli sendt informasjon i ettertid og til dømes delta på spørjeundersøkingar. Andre i Valdres og Land har teke dette i bruk allereie, til dømes Torpa fjellstyre. Ein kan her betala fiskekort over sms i tillegg til å kjøpe vanleg i butikk. Fordelen med ei slik ordning er at man på en enkel måte når dei brukarane som etter ein god skitur i pent påskevær ønskjer å bidra til at løype blir køyrd. Det er truleg mykje enklare og lågare terskel for å gi 30kr til løype via mobilrekninga enn frå eiga lomme. Administrasjon av dette er særs låg, man får rapporter over kva som kommer inn på konto og det utbetalast direkte til konto. Reklame – oppslag over bidragsytarar Enkelte løypelag har på sentrale utgangspunkt på løypenettet prøvd ut reklame samt oppslag over verksemder som støttar løypearbeidet.

32

10.3 Prioritering av tiltak og framdriftsplan ØSK = Ø. Slidre kommune, ØSF= Ø. Slidre Fjellstyre, FM = fylkesmannen, FMLA= fylkesmannens landbruksavdeling, OFK= Oppland fylkeskommune, VNK = Valdres natur- og kulturpark. VKR = Valdres kommunale renovasjon. RSL = Reiselivet, LL = Løypelaga A = eigen arbeidsinnsats , Ø= Kostnad - friske midlar, SMIL = tilskott landbrukets kulturlandskap, NMSK = tilskott nærings og miljøtiltak i skogbruket) A. Tiltaksområde klassifisering, merking /skilting, info for stigar og løyper

Tiltak Ansvarleg Samarb.partnarar Kostnadsoverslag

Finansiering Tidspunkt

A1. Samordningsprosjekt for klassifisering, merking/info for stigar og løyper

Næring / miljø

Løypelag, Reiselivet, VNK, velforeningar, grendelag, fjellstyret

A: 10 dgv Ø: 5 000

ØSK: 5000 A-ØSK 30 000

2012

A2. Utarbeiding av skiltplan/detaljplan for skilting/info stigar og løyper

Næring/miljø Løypelag, Reiselivet, VNK

A: 15 dgv

A-ØSK: 20 000 VNK/RSL: 25

000

2013

A3. Gjennomføre skilting – utarbeiding av info

Løypelag/Reiselivet/ VNK

Kommunen, fjellstyret Utarbeidast i tiltak A2

2013 - 2015

A4. Utarbeiding av info i samband med ferdsel i stølsområde/beiteområde

Næring/miljø Faglag, aktuelle stølslag A: 10 dgv Ø: 20 000

A-ØSK: 30000 RSL:: 10 000 SMIL: 10 000

2012

A5. Digitale infoprodukt: GPS-kart (navigerbare), virtuelle turar i 3D, digital temainfo, Google Earth

Næring/miljø VNK

Reiselivet

OFK - kulturminne Utgreiast for kvart produkt

2012 - 2013

33

B. Tiltaksområde stigar Tiltak Ansvarleg Sarb.partnarar Kostnadsoverslag Finansiering Tidspunkt

B1. Detaljplan stigar – m.a. avklaring i høve til grunneigarane

Næring/miljø Faglag/stølslag/grunneigarane

A: 10 dgv A-ØSK: 30 000 2012

B2. Opparbeiding av rute Ole – Ø. Hedalsstølen – Melbystølvegen - Røynesåsen (inkl 1 gjerdeovergang) )

Næring/miljø Reiselivet Ø: 10 000 Friluftsmidlar Reiselivet

2012

B3. Rute N. Trøllåsen - Bitihorn Næring/miljø Reiselivet, VNK Ø: 15 000

Friluftsmidlar SMIL

2013

B4. Ruter Valdresflya (inkl klopp S. Rjupa)

Næring/miljø Fjellstyret/Statskog, Turistvegprosjektet

Ø: 35 000 Friluftsmidler Turistvegprosjektet

Fjellstyret

2013 - 2014

B5. Toppturar (fjellstafetten) Næring/miljø - Fjellstyret

Reiselivet, VNK A:10 dgv Ø: 15 000

ØSK, ØSF, Frluftsmidlar

2012 - 2014

B6. Lokale tur og kartområde Næring/miljø - Folkehelsekoordinator

Skole/barnehager, velforeningar,

grendelag, løypelag, reiselivet

Må vurderast v/oppstart i dei

respektive områda

2012 - 2014

34

C. Tiltaksområde sykkelruter

Tiltak Ansvarleg Samarb.partnarar Kostnadsoverslag Finansiering Tidspunkt C1. Detaljplan sykkelruter – m.a.

avklaring i høve til grunneigarane Nærig/miljø Sameiger/grunneigar-

lag, grunneigarar, stølslag, fjellstyret/statsskog

A: 14 dgv

A-ØSK: 42 000 2012

C2. Garli- B1 - Grønåsvegen, sjå D1 C3. B1 aust Kommunen/løypelaget Løypelaget/Reiselivet 430 000 Frliluftsmidlar

Tippemidlar OFK

Reiselivet Sameigene

2013

C3. Hovudrute Beitostølen – Vinstervegen - inkl. ferist v/ Ø. Hedalsstølen

Næring/miljø Løypelaget/Reiselivet 175 000 Frliluftsmidlar Tippemidlar Reiselivet

2012 - 2013

C4. Hovudrute Vinstervegen – Skreostølen

Næring/miljø, Løypelaget/Reiselivet 195 000 Frliluftsmidlar Tippemidlar Sameigene

2013 - 2014

C5. Hovudrute Sygnestøleen – N. Trøllåsen (bru/klopp Kjølaåne sjå F 6)

Næring/miljø, Løypelaget/Reiselivet 290 000 Frliluftsmidlar Tippemidlar Sameigene

2013 - 2014

C6. Etnlie - Røgnsfeten (Fullsennvegen)

Næring/miljø, Løypelaget 200 000 Frliluftsmidlar Fjellstyret

2014

C7. Sykkelstig Skindro – Bjødnhølen utgreiing

Næring/miljø Nasjonalparkforvaltar A: 5 dgv A-ØSK: 12 000 2012 - 2013

35

C8. BHSS – VA trase Næring/miljø BHSS 40 000 ØSK, OFK 2012 - 2013

D. Tiltaksområde universell tilrettelegging Tiltak Ansvarleg Samarb.partnarar Kostnadsoverslag Finansiering Tidspunkt

D1. Detaljplanlegging universell tilrettelegging – m.a. avklaring med grunneigarane

Nærig/miljø Beitostølen Helsesportsenter

(BHSS), Funksjonshemmedes

fellesorganisasjon (FFO)

A: 5 dgv

A-ØSK: 15 000 2012

D2. Opparbeiding Garli B1 - Grønåsvegen

Kommunen Løypelag, Reiselivet Ø: 670 000 Friluftsmidlar Tippemidlar

OFK Reiselivet Sameigene

2013 - 2014

D3. Utgreiing av fiskeplass for rullestolbrukarar på Valdresflya (Rjupetjern/Fisketj)

Kommunen Reiselivet Aktuelle

organisasjonar BHSS

A: 5 dgv A-ØSK 15 000 2012 - 2013

E. Tiltaksområde vassdragsnært friluftsliv

Tiltak Ansvarleg Samarb.partnarar Kostnadsoverslag Finansiering Tidspunkt E1. Båtrute Vinstern - utgreiing Næring/Miljø Haugseter/Reiselivet,

Fjellstyret/Statskog, Stølseigarane

A: 10 dgv Ø: 20 000

ØSK: 30 000 RSL: 20 000

2012

36

F. Tiltaksområde skiløyper Tiltak Ansvarleg Samarb.partnarar Kostnadsoverslag Finansiering Tidspunkt

F1A. Detaljplanlegging skiløyper- m.a. m.a. avklaring i høve til

grunneigarane

Nærig/miljø Sameiger/grunneigar-lag, grunneigarar, stølslag, fjellstyret/statsskog

A: 14 dgv

A-ØSK: 42 000 2012

F1. Utbedring av undergang FV51 Vegkontoret Plan og bygg 2012 F2. Skibru Beitestølvegen Plan og bygg Ø:5 mill kr Utbggingsavtale

midlar 2014 - 2015

F3. Bru Oleåne – R1 Nææring/miljø - løypelaget

Ø:75 000 Frliluftsmidlar Tippemidlar Reiselivet

2012

F4. Bru Oledalsbekken – R1 Nææring/miljø - løypelaget

Ø:50 000 Frliluftsmidlar Tippemidlar Reiselivet

2013

F5. Bru Kjølaåne – ny Danebuløype Nææring/miljø - Løypelaget

Nasjonalparkforvaltar Ø:40 000 Frliluftsmidlar Tippemidlar Fjellstyret

2013 - 2014

F6. Bru Yddeåne – G24/G30 Danebuløypa. Utgreing

Nææring/miljø - løypelaget

A: 5 dgv A-ØSK 15 000 2013 - 2014

F7. Kryssing utløp Røyre - G31. Utgreiing.

Nææring/miljø - løypelaget

Grunneigarane A: 3 dgv A-ØSK 10 00 2014 - 2015

F8. Multitrackløyper Beitostlen Løypelaget Næring/Miljø Ø: 50 000 A:LL 30 000 ØSK: 20 00

2012 - 2013

F9. Ny Danebuløype Selstølshøgda – Skatrudstølen (sjå C.5)

Næring/miljø - løypelaget

Nasjonalparkforvaltar 2013 - 2014

F10. Rundemelløypa - ny Næring/miljø Løypelaget, 5 dgv A-ØSK: 15 000 2013 - 2014

37

Danebuløype. Utgreing. grunneigarane F11. Rydding – utbetring av skiløyper Løypelag Næring/miljø A: LL 70 dgv

Ø: 100 000 A:LL 100 000 Ø:LL 50 000 ØSK: 50 000

2012 - 2015

F12. Utgreie etablering av skiløype for vårskirenn Ridderspranget - Beitostølen

Næring/Miljø – Reiselivet

Vågå kommune Vang kommune

A: 15 dgv A-ØSK : 30 000 A-RSL: 15 000

2012 - 2013

F13. Utgreie oppgradering av løype Blå 2 – Fleinsending - Raudalsheiesen

Næring/Miljø – Løypelaget

Grunneigarane Vang kommune

A: 5dgv A-ØSK/LL: 15 000 2012 - 2013

F14. Utgreie oppgradering av mateløype Øyangslie – grøn 31

Næring/Miljø – Løypelaget

Grunneigarane A: 5 dgv A-ØSK/LL: 15 000 2014

38

Vedlegg 1. Rammeavtale for skiløyper og turvegar

2. Samarbeidsavtale mellom kommunen og løypelaga

3. Løypeinfo Yddin og Javnlie løypelag

Rammeavtale for leige av grunn til skiløyper, opparbeidde stigar m.m.

1. Avtalepartar

Mellom Øystre Slidre kommune som leigetakar/utbyggjar og …………………………………………..som eigar av eigedommen gnr…….. bnr………./sameige som grunneigar er det i dag gjort slik avtale:

2. Formål og intensjon med avtalen

Formålet med avtalen er å gje innbyggjarane og turistane eit best mogleg tilbod om skiløyper, opparbeidde stigar for ferdsel til fots og tilrettelagde stigar for rullestolbrukarar og bruk av hest. Tilbodet skal gje brukarane mosjon, rekreasjon og naturopplevingar. Avtalen skal sikre at opparbeiding og bruk av traseane som avtalen omfattar, går for seg i ordna former. Avtalen endrar ikkje det lovfesta og hevdvunne prinsippet om fri ferdsel. Rettar og plikter i tråd med denne avtalen følgjer eigedommen i samband med eigarskifte, og seljaren har plikt til å gjera kjøparen kjent med avtalen.

3. Geografisk omfang for avtalen

Avtalen gjeld ………………………( skiløypetrasear, turstigar, sykkelstigar og stigar for riding) i samsvar med vedlagte kart merka med …………………………. datert………………… Det er ein føresetnad at traseane er plassert i samråd med grunneigaren. Traseane kan ikkje flyttast utan samtykke frå grunneigaren. Dersom grunneigaren av praktiske årsaker, som for eksempel regulering av området, vegbygging eller bygging av andre faste anlegg har behov for å flytte traseen skal han straks ta dette opp med kommunen. Avtalen skal normalt ikkje vera til hinder for slik flytting. Utanfor område planlagt regulert/regulert til fritidsbustader eller annan aktivitet, skal kommunen bera kostnaden for flyttinga. For område med utbyggingsavtale, gjeld utbyggingsavtalen.

4. Definisjon av stigar og løyper

a. Turstig Dette er opparbeidd trase for ferdsel til fots som skal vera rydda for vegetasjon, utan, eller med berre små inngrep i terrenget. Traseen er 1,0 — 2,0 m brei. Enkel tilrettelegging i form av skilting og merking av eksisterande stig blir ikkje definert som opparbeiding.

b. Turveg som også er tenkt for rullestolbrukarar For slike turvegar blir det tillate inngrep i terrenget og tilrettelegging av dekke som trengst for tilfredstillande framkomst med rullestol. Det blir tillate ut- og innkjøring av masse for å få tilfredsstillande underlag. Traseen er til vanleg 2,0-3,0 m brei.

c. Sykkelstig Dette er trase som er tilrettelagd for forsvarleg bruk av sykkel med dei inngrepa i terrenget som trengst. Traseen er til vanleg 1,0-2,0 m brei.

d. Stigar for riding Dette er stigar som er opparbeidde og tilrettelagde for riding. Vegetasjonen blir rydda og terrenget planert. Det kan eventuelt drenerast og grusast/kultast slik at det bli lett framkommeleg for hest og ryttar. Traseen er til vanleg 2-3 meter brei.

olhå

Text Box

Vedleg 1

e. Skiløyper klasse I Dette er skiløype som blir stikka og underlagskjørt med snøscooter. Det er tillate å rydde vegestasjon men utan, eller med berre små inngrep i terrenget. Traseen er til vanleg inntil 2 m brei, men kan utvidast i skarpe svingar og bratt terreng. (jfr. DNT-løype).

f. Skiløyper klasse II Dette er skiløype som blir preparert med snøscooter. Trassen bli rydda for vegestasjon og det er lov å gjera inngrep i terrenget. Trassen er til vanleg inntil 2 m, men kan utvidast i skarpe svingar og bratt terreng.

g. Skiløyper klasse III Dette er skiløype som er tenkt for maskinpreparering der vegetasjonen er rydda og terrenget planert så mykje som det trengst for å koma fram med prepareringsmaskin og for å kunne leggje tilfredsstillande spor. Trassen er til vanleg om lag 6 m brei, men kan utvidast i skarpe svingar og bratt/kupert terreng.

h. Løype for leigekjøring med snøscooter Dette er løyper som blir brukt til varetransport av leigekjørarar med løyve frå kommunen. Traseane er ikkje opparbeidde, men enkelte strekningar kan vera stikka for å gjera dei sikrare.

i. Hundeløype Dette er løype som er opparbeidd og tilrettelagd for hundekjøring. Vegetasjon blir fjerna, det blir gjort minimale inngrep i terrenget og løypa blir preparert med snøscooter eller ei mindre prepareringsmaskin. Traseen kan vera inntil 5 meter brei, men kan om det trengst utvidast i skarpe svingar og bratt terreng.

j. Andre løyper Dette er løyper som klart skil seg frå definerte løyper (a- i) med omsyn til:

1. Utforming av trase (breidde, opparbeiding m.m) 2. Ulempe for grunneigar (heilårsbruk, omfang på preparering/motorferdsel,

dokumenterte viltinteresser (viltområdekart) og andre miljøinteresser m.m

Denne type løyper blir definert for kvart tilfelle.

5. Opparbeiding av traseane • Leigetakar har rett til å fjerne skog og annan vegetasjon i heile trasebreidda, jfr. pkt. a - i

ovanfor. Dessutan kan det kvistast inntil traseen for å sikre nok snødekke og gjera det lett å koma fram.

• Inngrep i terrenget er lov så langt som det trengst for gjera det lett nok å koma fram.

• Drenering som trengst er lov å gjera.

• Lausmassar og eventuell sprengd stein blir planert slik at inngrepet i terrenget synst så lite som råd. Der det ligg til rette for det blir traseen tilsådd med grasartar med proveniens som er tilpassa området.

• Skogsvirke som kan nyttast skal kvistast og kappast og kjørast fram til nærmaste bil- eller traktorveg der grunneigaren/skogeigaren overtek det vederlagsfritt.

• Der traseen skal brukast av rullestolbrukarar, syklistar eller til riding, er det tillate å kjøre til masse for å laga eit tilfredsstillande underlag og dekke.

• Der det er bruk for det, er det tillate å byggje/leggje bru eller klopp.

• Oppføring av lys langs traseen blir gjennomført på ein slik måte at det gjer minst mogleg skade på miljøet og det estetiske inntrykket av området.

6. Vedlikehald, preparering, merking og skilting

• Leigetakar har rett til merking og skilting av traseen. Skilt skal ikkje festast på levande tre. Stikking av løyper skal følgje regional/kommunal rettleiing for merking/informasjon.

• Leigetakar har rett til å halde traseane vedlike ved bl.a. å fjerne vegetasjon i traseen, fjerne greiner som veks inn i traseen og mindre tiltak i grunnen som eksempelvis å fjerne stubbar og stein.

• Bruk av plantevernmidlar for å fjerne vegetasjon er ikkje lov.

• Leigetakar har rett til å bruk maskinelt utstyr som er tilpassa vedkommande turstig/løypeklasse til vedlikehald og preparering.

• Leigetakar har ansvar for å fjerne misvisande skilt og stikkar i og langs skiløyper (før 1. juni), og å rydde og plukke søppel i og langs traseane. Grunneigaren har ikkje ansvar for eventuelle ulykker i samband med bruk av traseane.

7. Kryssing av gjerde

• Der stigar og løypetrasear kryssar gjerde som er vedlikehaldne og i bruk, har leigetakar ansvaret for at det blir laga grinder eller andre innretningar som blir sett opp og vedlikehaldne. Desse skal setjast opp seinast 1. juni og fjernast tidlegast 15. oktober om hausten.

• Der turstigar passerer grinder eller gjerde som er i bruk, har leigetakar ansvaret for tiltak som gjer at beitedyr ikkje blir sleppt gjennom.

8. Bruk av vegar/skogsdrift

• Dei traseane som er nemnde i denne avtalen skal i utgangspunktet ikkje vera til hinder for naturleg og pårekneleg utnytting av eigedommen. Dersom turstig, stig for riding eller skiløype blir lagt til eksisterande stølsveg, skogsbilveg, traktorveg eller hovudtrase for lastberar, eller kryssar slike trasear, fører ikkje denne avtalen til avgrensingar i retten grunneigaren har til å bruke traseen/vegen.

• Dersom verksemda til grunneigaren i vesentleg grad gjer bruken av stig eller skiløype vanskeleg, pliktar grunneigar å varsle leigetakar om denne verksemda og eventuelt gjera framlegg om alternativ trase.

• Det er likevel ein føresetnad at grunneigaren tek rimeleg omsyn til at traseen ikkje blir unødig sperra eller øydelagd.

9. Beite og jakt Denne avtalen endrar ikkje jakt- og beiteretten i området, og grunneigaren er ikkje ansvarleg for eventuell skade på traseane.

10. Forholdet til lover og forskrifter Leigetakar ber ansvaret for at anlegg og drift av dei tiltaka som blir omfatta av denne avtalen går for seg innanfor gjeldande lovgjeving. Leigetakar har ansvaret for å få dei løyva som trengst frå det offentlege.

11. Skade utanfor traseane Skade på eigedommen til grunneigaren utanfor dei traseane som er omtala i pkt. 3 og som kjem av aktivitetane til leigetakar i traseane, skal straks meldast vedkommande grunneigar og rettast opp eller erstattast.

12. Satsar for leige av grunn Dersom opparbeiding, vedlikehald og/eller bruk av stigar eller skiløyper fører til tap for grunneigaren som overskrid det som følgjer av retten alle har til fri ferdsel, skal det avtalast vederlag for tap og ulemper.

Vederlaget for leige av grunn blir avtala etter følgjande retningslinjer: A. For tap av framtidig skogproduksjon blir det betalt kr…. pr. arealeining. (Vil variere i forhold til skogbestand) B. Som vederlag for bruken av traseen blir det betalt kr. pr. løpemeter pr. år: a) Opparbeidd turstig for ferdsel til fots, 1-2 m brei, kr. 0,50 b) Turveg for rullestolbrukarar, 2-3 m brei, kr. 0,50 c) Sykkelstig, 1-2 m brei, kr. 0,50 d) Stigar for riding, 2-3 m brei kr. 1,50 e) Skiløype kl I stikka og underlagskjørt med snøscooter, inntil 2 m brei, kr 0 f) Skiløype kl II stikka og preparert med snøscooter, inntil 2 m brei, kr 0,50 g) Skiløype klasse III, maskinpreparert løype, inntil 6 m brei, kr. 1,50 h) Løyper for leigekjøring med snøscooter utan opparbeiding kr. 0 i) Hundeløype, inntil 5 m brei kr. 1,00 j) Kompensasjon for andre løyper blir avtala særskilt

Der traseen går over dyrka mark blir det betalt eit tillegg på 50 %.

Vederlaget blir utbetalt fyrste gong for året ..... og utbetalinga skal skje seinast 1. juli kvart år. Vederlaget nemnt i pkt. B ovanfor skal indeksregulerast kvart 5. år i forhold til utviklinga i konsumprisindeksen eller tilsvarande indeks som erstattar denne. Indeksen pr blir lagt til grunn for reguleringa. Vederlag på under kr. 500,- pr. år pr. grunneigar blir summert og utbetalt kvart andre år.

13. Kor lenge avtalen varer Denne avtalen gjeld i 5 år frå ……… Dersom ingen av partane seier opp eller ynskjer å endre avtalen, gjeld avtalen automatisk for nye 5 år. Fristen for å seia opp avtalen er 1 år før den går ut. Dersom partane i 5- årsperioden er einige om endring eller oppseiing, kan dette gjerast når det måtte vera.

14. Ansvar når avtalen blir avslutta. Dersom avtalen blir avslutta og traseen ikkje lenger skal brukast, skal leigetakar fjerne skilta og eventuell annan merking. Etter avtale med grunneigar skal bruer og klopper fjernast eller overførast vederlagsfritt til grunneigar. Trasen skal vera rydda innan eit år frå avtalen blir avslutta.

15. Kostnader i samband med avtalen Leigetakar ber alle kostnader i samband med å utarbeide og gjera denne avtalen, også oppmåling og eventuelle tinglysing.

16. Tvistar Tvistar som måtte oppstå i samband med tolking og/eller praktisering av denne avtalen, blir avgjort

bindande av ei voldgiftsnemnd. Voldgifisnemnda er samansett av tre personar. Partane oppnemner ein medlem kvar, den tredje, som skal vera leiar i nemnda, blir oppnemnd av lensmannen i øystre Slidre eller av sorenskrivaren i Valdres. Det blir ellers vist til voldgiftslova.

17. Tinglysing Denne avtalen er utarbeidd i to/tre eksemplar. Partane har kvar sitt, det tredje blir oppbevara på tinglysingskontoret.

Heggenes,……………………………

…………………………………………. ……………………………………

for Ø. Slidre kommune som leigetakar grunneigar

Avtale mellom Øystre Slidre kommune og ……………………………………(lag/løypelag) om organisering av løyper og løypekjøring. 1. Formål Formålet med denne avtalen er å samordne og klargjøre ansvarsforhold og arbeidsfordeling mellom Øystre Slidre kommune og lag/løypelag i tilknyting til organisering og drift av skiløypenettet i kommunen. 2. Viktige grunnlagsdokument:

• Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. • Nasjonal forskrift for motorferdsel i utmark og vassdrag. • Kommunal forskrift for motorferdsel i utmark og vassdrag. • Løypeplan for Ø. Slidre kommune vedteke av kommunestyret 26.06.08. • Rammeavtale for leige av grunn til skiløyper, opparbeidde stigar m.m. datert 08.08.07. • Regional/kommunal vegleiar for skilting og informasjon

3. Løypelagsområde Løypelag og løypelagsområder:

• Melladn turløyper har ansvar for fjellområda sør for Yddin til grense Nord-Aurdal. • Yddin – Javnlia løypelag har ansvar for fjellområda nord for Yddin til og med Javnlia. • Beitostølen løypeforening har ansvar for områda vest, nord og aust for Javnlia samt

løyper i Vang og V. Slidre preparert frå Beitostølen. • Øystre Slidre idrettslag har ansvar for lysløype ved Storefoss, grendeløyper i

Heggenesområdet og løype Tingvang – Danebuløypa (Veslestølen). • Rogne idrettslag har ansvar for lysløype i Rogne, løype Rogne – Juvike. • Volbu grendelag har ansvar for grendeløyper i Volbu og Nedre Rogne.

Løypelaga samarbeider med og samordnar hyttevella i sine respektive område. 4. Definisjonar Definering av løypekategoriar (funksjon): Hovudløyper: Danebuløypa mellom Nord Aurdal grense og Beitostølen – både nedre og øvre trase. Mykje av løypenettet elles er knytt opp mot denne. Sammenbindingsløyper Løyper som sikrar tilknyting til løypenett i nabokommunar og naboområde. Mateløyper Løyper som sikrar tilgang til hovudløyper og samenbindingsløyper.

olhå

Text Box

Vedlegg 2

Grendeløyper Løyper i bustadfelt og grendelag som særleg har som siktemål å gjeva løypetilbod til barn og unge i nærmiljøet. Andre lokale løyper Typisk lokale løyper/rundløyper i hytteområda. Spesielt tilrettelagde løyper Løyper som er spesielt tilrettelagt for brukarar som treng spesiell utforming av spor m.m.. Løyper for konkurranse Løyper tilrettelagt for konkurranse lokalt, nasjonalt og worldcup. Lysløyper Omfattar løyper i Rogne, Storefoss og Beitostølen. Ofte bearbeida grunn og tidleg preparering. Vanlegvis også konkuranseløyper. Hundeløyper Løyper spesielt tilrettelagt for hundekjøring og dermed ikkje allmenn bruk. Fleirfunksjonsløyper/spesialløyper. Løyper tilrettelagt for heilårsbruk og fleire funkjsonar m.m. Definering av løyper ut frå standard og ferdigheitkrav - informasjon: Maskinpreparert løype: Inntil 6 m brei løype som kan ha spor både for klassisk og skøyting. Snøscooterpreparert løype: Inntil 2 m brei løype som blir preparert med snøscooter og sporleggar. I værutsette område i høgfjellet preparert med sporleggar i periodar med lite vind primært vinterferie og påske. Stikka løyper: Stikka løyper av type DNT kvistløype. Kjøring berre i samband med utsetting av kvist og vedlikehald av kvisting og skilting. I samband med kart/informasjon blir ferdigheitskrav fargekoda slik:

• Grøn løype – løype i skogsterreng og andre områder i bygda. • Blå løype - løyper i fjellskogbandet og lågfjellet/lett fjellterreng. • Raud løype - løyper i høgfjellet og anna krevjande fjellterreng.

Informasjon: Løypekart, kartoppslag i løypene, fargekoding og skilting. Digitale løysingar som kart for GPS, Google Earth og nedlasting frå internett. Viktig med fleksible infoprodukt som er lett tilgjengelege rimeleg/gratis. Fareskilting ved kryssing av veg og evt. andre vanskelege punkt i løypa. Det kan vera aktuelt og skjerma spesielt tilrettelagte løyper i samband med utarbeiding av infomateriale. Ved stikking skal det i snaufjellet nyttast stadeige materiale/kvist., jfr. også pkt 6 fyrste kulepunkt i rammeavtale. I sterkt trafikkerte løyper med kort stikkavstand kan det gjerast

unntak. Det er ein føresetnad at stikk som ikkje er av stadeige materiale med unntak av evt. retningsstikk blir samla inn ved sesongslutt. 5. Fordeling av oppgåver mellom løypelaga/laga og kommunen. Øystre Slidre kommune sine oppgåver:

• Utarbeide og revidere løypeplan for kommunen, jfr. kommunal forskrift om motorferdsel i utmark og vassdrag (FOR20002-10-24 nr 1880).

• Etablere og vedlikehalde digital kartbase for heile løypenettet. • Samordne løypenett for varetransport og skigåing slik at konflikt mellom varetransport

og skigåing blir mins mogleg. • Inngå og vedlikehalde avtale om leige av grunn til skiløyper. • Utbetale årleg leige til grunneigarane i samsvar med gjeldande avtaler. • Sørgje for at alle tiltak i tilknyting til løypenettet blir gjennomført i samsvar med

gjeldande regelverk. • Med utgangspunkt i kartbase legge til rette for ulike infoprodukt. • Delta på årsmøte i laga for å sikre god dialog mellom kommunen og laga. • Utbetale driftstilskott til laga innan 1. mai i samsvar med årsbudsjett og

prioriteringskriterii, jfr. pkt 6. Løypelaget/laget sine oppgåver:

• Etablere og drifte løypenett innanfor laget sitt område i samsvar med løypeplan og føreliggande avtale. Løypepreparering er tillate ut april, jfr. kommunal forskrift.

• Ta kontakt med kommunen i god tid på førehand dersom det er tvil om planlagt tiltak ligg innafor rammeavtale med grunneigar eller treng avklaring i høve til offentleg regelverk.

• Ivaretake følgjande punkter i rammeavtale for leige av grunn til skiløyper: pkt. 6 kulepunkt 1 og 5, pkt. 7 kulepunkt 1 og 2 samt pkt 11.

• Arbeide for frivillig finansiering av løypenettet. • Utarbeida ulike infoprodukt med bakgrunn i digital kartbase. • Bidra til å spreia informasjon om bandtvangsreglar for løypenettet samt generell

aktsemd ved utøving av fri ferdsel, jfr. lov om friluftsliv. 6. Kriterii for utbetaling av kommunalt driftstilskott Driftstilskott til drift av løypenett blir utbetalt til laga i samsvar med årleg løying i budsjett. Kriterii for utbetaling av tilskott:

• Lengda på hovudløyper, viktige preparerte samanbindingsløyper og grendeløyper innafor laget sitt område.

• Laget sitt potensiale for frivillig finansiering av drifta. • Laget sin økonomiske situasjon.

Ved utrekning av tilskott til scooterpreparerte og maskinpreparerte løyper blir det nytta eit høvetal på 0.25. Vidare blir tilskott differensiert ut frå tidsrom løypene er preparert og frekvens på preparering.

7. Tida avtala gjeld Avtala gjeld ut planperioden for løypeplan, dvs. 2008 – 2012. Revidering av avtale blir gjennomført samtidig med revidering av løypeplan. ------------------------------------------------ Dato -------------------------------------------------- ---------------------------------------------------- for kommunen for laget Avtale mellom Øystre Slidre kommune og løypelag 220508.doc

Skiløyper Yddin - JavnlieSkiløyper Yddin - Javnlie

Løypeinfo Yddin – Javnlie

Løyper og løypeprepareringYddin og Javnlie Løypelag er eit løypelag etablert i 2008 med 163 medlemmer (2011). . Laget har ansvar for preparering og merking av totalt 70 km løyper og av disse er vel 60 km maskinpreparert. Maskinpreparerte løyper vil når snøforholdene tillater det, være preparert hver helg fra 23. desember til 15. april samt alle dager vinterferie og påske. Unntaket er de mest værutsatte løypene som sporlegges når værforholdene tillater det, og da primært vinterferie og påske. Dette gjelder Vesleskagsrunda (S20) og Kjølafjellrunda (R21). Elgrunda og Kjølaånrunda preparerers vanligvis også en gang midt i uken. Du kan følge med på nettet når løypene sist vart preparert, se www. skisporet.no.Danebuløypa som er gjennomgående hovedløype mellom Beitostølen og Danebu har både en øvre og en nedre trase gjennom området slik at du kan velge trase ut fra værforhold og årstid. Hele Danebuløypa vil være preparert fra 1. februar. Via stikka løype fra Vesleskagsrunda (S20) får du fra vinterferien tilgang til DNT sine kvista løyper mot Gausdal vestfjell og Vinstern - Jotunheimen.Det er innført utvida båndtvang i Danebuløypa, dvs. 21.08 - 01.04. Se eget infoark evt. www.lovdata.no for forskrift.

Fargekoding og merking av løyperLøypenene er fargekoda ut fra hvor krevende de er m.h.t. høyde, værforhold og terreng:

• Grønne løyper (G) – skjerma skogsløyper i lett terreng. • Blå løyper (B) – middels krevende løyper i fjellskogen og lavfjellet. • Røde løyper (R) – krevende løyper på snaufjellet med større krav til ferdigheter,

kondisjon og utstyr.

Løypene har fargekoding og nummerering både på kart og løypestikker i alle løypekryss. Dette systemet sørger for at du kan føle deg helt trygg på hvor du befinner deg i løypenettet. Løypekart finnes oppslått i løypekryss, på infotavler og er tilgjengelig hos reiselivsbedrifter , i kasser ute i løypa, og kan lastes ned fra hjemmesidene til løypelaget og kommunen. Løypekart i Google Earth format kan lastes ned fra kommunen si hjemmeside.Anbefalte rundturer

• Danskerunda (G23) og Elgrunda • Javnlirunda (B20 – R20) - 14.8 km (G24) henholdsvis 3.1 og 5.8 km. • Jordestølrunda (R22) - 5.0 km.• Kjølaånrunda (B24 – B23) - 9.2 km • Kjølafjellrunda (R21) - 3.7 km. med flere kortere alternativer jfr. kart. • Vesleskagsrunda (S20) 10.2 km.• Gravfjellrunda (B22 - B20 - R20) - 6.5 km.

V.h.a. løypekartet kan du lage egne rundturer med varierende lengde og utfordringer.

Viktige telefoner og kontaktinformasjonValdres vaktsentral / nødtelefon: 61 36 10 44, 113 (ambulanse), 112 (politi). Løypelaget v/leder: 901 07 227 / Hjemmeside: www.yddin.net.Yddin Fjellstue: 61 34 02 76 / Hjemmeside: www.yddin.no.Yddin feriehytter: 61 34 06 26 / Hjemmeside: www.yddin.com. Foto: Frank Granli

Mot Vesle Skag og Skaget

reliforpepyøL

02R go 22B gninter 32G trats - adnurllejfvarG

J 02R go 02B gninter 22B trats - adnurilnva

42B trats - )22R( adnurløtsedroJ

V 02S gninter 42B trats - adnursgakselse

02R trats - )12R( adnurllejfaløjK

32B ruter go 42B trats - adnurnåaløjK

• Svarte løyper (S) - svært krevende fjelløyper

olhå

Text Box

Vedlegg 3

Kjøl

afj

Skam

mes

tein

v 28

9

Syn

haug

en

Gra

vfj

Ydd

in

S. V

indi

nSto

retj

M. V

indi

n

Bru

mm

atj

854

Stry

ta

Sag

ahau

gfj

N. V

indi

n

Van

gstj

N. K

jøle

nS

. Kjø

len

Javn

in

Hed

alsf

j.

Ole

vt

2,2

Km

s

0,5

Km

s

4,8

Km

s 1

,5 K

ms

1,4

Km

s

4,4

Km

s 0,5

Km

s

0,4

Km

s

0,4

Km

s 1

,8 K

ms

1,3

Km

s

2,3

Km

s

1,0

Km

s

2,3

Km

s

1,2

Km

s

Km

s

7,1

Km

s

2,0

Km

s

0,1

Km

s

2,1

Km

s

3,1

Km

s

4,3

Km

s

4,1

Km

s

0,6

Km

s

1,5

Km

s

4,3

Km

s

1,0

Km

s

10,

2 K

ms

3,7

Km

s

1,0

Km

s

0,7

Km

s

2,3

Km

s

1,4

Km

s

2,9

Km

s

2,4

Km

s

3,1

Km

s

2,9

Km

s

3,5

Km

s

1,9

Km

s

1,6

Km

s

1,5

Km

s

2,0

Km

s

1,2

Km

s

2,3

Km

s

1,4

Km

s 1

,5 K

ms

1,1

Km

s

3,8

Km

s

1,1

Km

s

3,3

Km

s

2,6

Km

s

R0

R0

R0

R0

R0

R0

R0

DN

T St

ores

kag

1225

Yddi

n

1173

Sels

tøls

høgd

a

Kjøl

aåne

Fath

auge

n

Ole

fjell

Javn

berg

et

109

7

1254

Syn

haug

en

N. T

røllå

sen

Glå

mst

ølen

Ydd

est.

Ydd

li

Øys

terli

Ber

gast

ølen

Ber

gset

Rob

øles

tøle

n

Ves

le S

kag

Ø. K

jøla

støl

en

Sto

re S

kag

Sel

støl

en

Syg

nest

Skr

eost

Rau

angs

t

Kris

tians

t

Gra

vfjs

t

Ø. H

edal

støl

enB

endi

kstø

len

Bru

mm

astø

len

H. K

jøla

støl

en

Ole

støl

en

Jord

isst

ølen

31

30

30

30

32

20

20

22

21

20

21

6

24

20

23

22

23

23

23 2

4 24

25

26

3

20

20

3

1

21

24

P

P

P

Til S

kred

alen

P

P

Til B

eito

støl

en

7.7

km

Til B

eito

støl

en

5.2

km

Til R

abal

en -

Vang

sjø

10.7

km

97 710m4 97 710m4

16 485m5 16 485m5

82 4

45m

6,7

82 4

45m

6,7

94 8

85m

6,7

94 8

85m

6,7

98 98

99 99

00 0

00m

5

00 0

00m

5

01 01

02 02

03 03

04 04

05 05

06 06

07 07

08 08

09 09

10 10

11 11

12 12

13 13

14 14

15 15

16 16

97 710m4 97 710m4

16 485m5 16 485m5

8383

8484

8585

8686

8787

8888

8989

9090

9191

9292

9393

9494

82 4

45m

6,7

82 4

45m

6,7

94 8

85m

6,7

94 8

85m

6,7

Cen

tred

on 5

07,0

97m

, 6,7

88,6

65m

UTM

Zon

e 32

( 6

1° 1

3' 5

6" N

, 9°

07' 5

6" E

W

GS

84)

Sc

ale

1

: 5

0,0

00

8° 5

8' E

8° 5

9' E

9° 0

' E9°

1' E

9° 2

' E9°

3' E

9° 4

' E9°

5' E

9° 6

' E9°

7' E

9° 8

' E9°

9' E

9° 1

0' E

9° 1

1' E

9° 1

2' E

9° 1

3' E

9° 1

4' E

9° 1

5' E

9° 1

6' E

9° 1

7' E

9° 1

8' E

8° 5

8' E

8° 5

9' E

9° 0

' E9°

1' E

9° 2

' E9°

3' E

9° 4

' E9°

5' E

9° 6

' E9°

7' E

9° 8

' E9°

9' E

9° 1

0' E

9° 1

1' E

9° 1

2' E

9° 1

3' E

9° 1

4' E

9° 1

5' E

9° 1

6' E

9° 1

7' E

9° 1

8' E

61° 11' N61° 12' N61° 13' N61° 14' N61° 15' N61° 16' N61° 17' N61° 11' N61° 12' N61° 13' N61° 14' N61° 15' N61° 16' N61° 17' N

Kar

t uta

rbei

da a

v Ø

. Slid

re k

omm

une

- Yd

din

og J

avnl

ie L

øype

lag

Mer

info

: ww

w.y

ddin

.net

5 de

sem

ber 2

011

01

12

34

56

78

KILO

MET

RES

KILO

MET

RES

Tegn

fork

larin

gD

aneb

uløy

pa-g

jenn

omgå

ande

hove

dløy

peS

vært

krev

ende

fjellø

ype

-per

iode

vis

mas

kinp

repa

rert

Kre

vend

e fje

lløyp

e - m

aski

npre

pare

rt

Kre

vend

efje

lløyp

e-p

erio

devi

sm

aski

npre

pare

rtK

reve

nde/

svæ

rtkr

even

defje

llløy

pe-

stik

ka

Mid

dels

kre

vend

e lø

ype

- mas

kinp

repa

rert

Mid

dels

krev

ende

løyp

e-

snøs

coot

erpr

epar

ert

Lett

skog

sløy

pe -

mas

kinp

repa

rert

Lett

skog

sløy

pe -

snøs

coot

erpr

epar

ert

20

Farg

ekod

e og

num

mer

løyp

e

Pot

ensi

eltr

asfa

rleg

områ

de-h

elni

ngov

er30

grad

er

Høy

deku

rve

- ekv

. 50

m

Stø

lsgr

end

Stø

rre h

ytte

gren

d

Åpe

n bu

Offe

ntle

g ve

g

Priv

at v

eg

Serv

icef

unks

jone

rFj

ells

tue

-se

rver

ing

Utle

iehy

tter-

Var

mes

tue

PP

arke

ring

Info

tavl

e

Documents

Stig- og løypeplan · §3a “Ferdsel på vei og sti i innmark” og §35 “Tiltak og inngrepsløyve for å lette ferdsel i utmark” som er viktige i denne samanheng. Det er også