Embed Size (px)
Citation preview
NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI . 179.
STATISTIKK OVER LANDSSVIK
1940-1945
Statistics on treason and collaboration 1940—1945
STATISTISK SENTRALBYRÅ
CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY
OSLO 1954
Forord.
Statistisk Sentralbyrå legger med dette fram det rettsstatistiske materialet omlandssvikoppgjøret. Som bakgrunn for statistikken er det tatt med en oversikt overlovgrunnlaget, de forhold landssvikoppgjøret gjelder, opplysninger om rettsopp-gjørets omfang og om begrensningen av rettsoppgjøret.
S t a t i s t i s k S e n t r a l b y r å , Oslo, 15. mai 1954.
Kaare Petersen.
Si gny Arctander.
innhold.O v e r s i k t . side
I. Innledning 7II. Opplegget av landssvikstatistikken 8
III. Skjemaet 9, IV. Lovgrunnlaget 10
V. Den egentlige landssviklovgivning 11VI. Hvilke forhold gjelder landssvikoppgjøret? 12
VII. Rettsoppgjørets omfang 12VIII. Begrensningen av rettsoppgjøret 14
IX. Landssvikstatistikken 141. Innledning 142. Født i utlandet 153. Tidspunktet for dommene 154. Jamføring mellom Riksadvokatens oversikter og Byråets statistikk .. 185. Tallet på landssvikfanger 186. De straffbare geografisk fordelt 197. Fordeling etter landssvikets art 228. Medlemskap 239. De kriminelle 24
10. Fordeling etter kjønn og alder 2411. Tidligere straffelte 2712. Påtaleunnlatelser 2713. Straffens art 2914. Frihetsstraffens lengde 3415. Forandringer i straffene i løpet av rettsoppgjøret 3616. Hva islags saker ble behandlet i de siste år? 3817. Landssviksakene ved de forskjellige retter 3818. Rettsoppgjørets omfang jamført med kriminaliteten ellers 40Bilag. Utenlandske krigsforbrytere 42Sammendrag på engelsk 45
T a b e l l e r .1. Straffelte i de enkelte landsdeler 472. Personer mot hvem påtale er unnlatt i de enkelte landsdeler 503. Straffelte fordelt etter landssvikets art med oppgave over straffelte også
for annen forbrytelse 514. Straffelte landssvikere fordelt etter annen forbrytelse enn landssvik 525. Andre enn landssvikere fordelt etter forbrytelser 536. Landssvikere som fikk påtaleunnlatelse fordelt etter landssvikets art med
oppgave også over annen forbrytelse 537. Straffelte fordelt etter straff ens art og størrelse særskilt for hovedgrupper
av landssvik 548. Straffelte etter straffeloven fordelt etter straffens art og frihetsstraffens
varighet. Bare landssvikforhold 589. Straffelte etter landssvikloven fordelt etter straffens art og frihetsstraffens
varighet , 5810. Landssvikdomstolene. Summarisk oppgave over herreds- og byrettssaker
avsluttet etter hovedforhandling 1945—1950 6211. Landssvikdomstolene. Summarisk oppgave over lagmannsrettssaker avsluttet
etter hovedforhandling 1945—-1950 6312. Høyesteretts avgjørelser i dandssviksaker og andre straffesaker 1945—1951 .. 6413. Anker til Høyesteretts Kjæremålsutvalg 1945—1951. Landssvik- og andre
straffesaker 64
Contents.G e n e r a l s u r v e y . Page
I. Introduction 7II. The plan for the statistics on treason and collaboration 8
III. The form 9IV. The legal basis 10V. The special legislation on treason and collaboration 11
VI. What type of conduct does the trials of treason and collaboration cover? .. 12VII. The extent of the trials 12
VIII. The scope of the trials 14IX. The statistics on treason and collaboration 14
1. Introduction 142. Born outside the country 153. Date of the sentences 154. Comparison between the Attorney-General's reports and the statistics
of The Central Bureau of Statistics 185. Number of traitors and collaborators 186. Convicted persons by area , 197. Distribution by type of treason and collaboration 228. Membership 239. The criminals 24
10. Distribution by sex and age 2411. Persons previously sentenced 2712. Persons conditionally discharged of prosecution 2713. Type of punishment 2914. Period of imprisonment 3415. Variation in punishment over the period 3816. What kinds of cases were dealt with during the last years? 3817. Cases by courts 3818. Extent of the judicial trial and the criminality 40Appendix. Foreign war-criminals 42Summary . . . 45
T a b l e s .1. Distribution of sentenced persons by districts 472. Persons conditionally discharged of prosecution by districts . . 503. Distribution of sentenced persons by type of treason and collaboration with
specification of persons sentenced also for other offences 514. Sentenced for treason and collaboration classified by other offences . . . . 525. Other offenders by type of offences 536. Traitors and collaborators conditionally discharged of prosecution by type
of treason and collaboration with specification also of other offences . . . . . . 537. Sentenced persons by type and size of punishment 548. Sentenced persons by type and period of punishment and by sex, age and
previous offences. The Civil Penal Code, Articles 86 and 98 589. Sentenced persons by type and period of punishment and by sex, age and
previous offences. The Treason and Collaboration Act 5810. The treason and collaboration courts. The courts of 1st instance 1945—1950 6211. The treason and collaboration courts. The courts of 2nd instance 1945—1950 6312. Supreme Court's sentences in cases of treason and collaboration and other
criminal cases 1945—1951 6413. Cases of appeal to the Appeal Committee of the Supreme Court 1945—1951.
Cases of treason and collaboration and other criminal cases , 64
OVERSIKT.
I. Innledning.En fullstendig statistikk over landssvikoppgjøret er nødvendig for å kunne
skildre okkupasjons- og etterkrigstiden. Vårt rettsapparat var i årene etter fri-gjøringen helt preget av landssvikproblemet, og spørsmålets alvor og rekkevidde harsatt varig spor i vårt samfunnsliv. Disse problemer burde nå så lenge etter krigenkunne drøftes nøkternt og saklig. Men de berører det norske samfunn og de enkeltesamfunnsmedlemmer så dypt at det sikkert ennå vil gå år før landssvikproblemetshistorie vil kunne skrives fullstendig. De offentlige diskusjoner og litteraturenom spørsmålet har vært av meget forskjellig art, både rent folkepsykologisk ognår det gjelder graden av objektivitet og grundighet. Noe samlet overblikk overdisse publikasjoner kan ennå ikke gis. Variasjonene kan illustreres ved å nevneden første etterkrigstids hyppige pressediskusjoner om silke- eller isfront, sam-tidig med at kravet om en rettergang i samsvar med de krav som bør stilles tilen rettsstat ble isterkt framhevet fra juridisk hold. Så kommer diskusjonene omselve definisjonen av landssvikproblemet, dets art og omfang oig de juridiske be-greper. Deretter angrepene som ble rettet mot rettsoppgjøret og mot behandlingenav landssvikerne. Og til sist den fullstendige redegjøring om angrepene på retts-oppgjøret som ble laigt fram for Stortinget i 1950 (St.meld. nr. 64 og Innst. S nr.341, 1951).
I denne mangfoldighet av artikler, skrifter, bøker og offentlige dokumenterfinnes det imidlertid få rent statistiske data. Arbeidsdirektoratet har utarbeidden del oversikter og avhandlinger om landssvikerne og arbeidslivet trykt i Arbeids-markdet 1945—47. Særlig inngående er en avhandling av Astri Dørum i Arbeids-markedet 1946 nr. 11. En statistisk undersøkelse om N.S.-medlemmer og andre iistatstjenesten som viste unasjonalt forhold under okkupasjonen er offentliggjort iStatistiske Meldinger nr. 12 1953. Høsten 1945 ble det av regjeringen nedsatt etutvalg som skulle undersøke landssvikernes samfunnsmessige forhold. For detteutvalget utarbeidde sekretær Haakon Bingen to redegjørelser. Den første som erstensilert, gjelder utviklingen av medlemsskapet i N.S. under krigen og bygger stortsett på statistikk som N.S. selv hadde samlet. Denne oversikt er så å si i sin hel-het tatt inn som bilag til Ot. prp. nr. 92 1945/46 om landssvikloven. Den annenvar en sosialstatistisk undersøkelse om de fengslede landssvikere i desember 1945.Den foreligger bare i manuskript. Utvalget hadde planer om flere undersøkelser,men de viste seg meget vanskelige å gjennomføre og ville antakelig blitt så litepålitelige at de måtte oppgis. Ot. prp. nr. 92 1945/46 inneholder de viktigste opp-lysninger om de ulilie bestemmelser og om oppgjørets omfang da. Statsråd O. Chr.Gundersens foredrag: Rettsoppgjøret med landssvikerne januar 1949, også trykt iTidsskrift for Rettsvitenskap, gir en samlet kortfattet framstilling og vurderingtil dels med statistiske opplysninger. Ellers finnes det allsidigste materiale omoppgjørets omfang og utvikling i Riksadvokatens oversikter i St. prp. nr. 1, Justis-departementet for årene 1948—52. En samlet avsluttende oversikt finnes også i
den nevnte Innst. S. nr. 341, 1951 fra Justisnemnda om angrepene på rettsoppgjøretmed landssvikerne.
Større studier om årsakene til landssvik, landssvikernes mulige sosiale ogpolitiske forutsetninger, deres personlige miljøforhold eller særlige mentale dis-posisjoner foreligger ikke. En del psykiatriske spesialstudier er foretatt, men ertil dels ikke helt avsluttet. Professor Ørnulv Ødegård har en foreløpig meddelelseom en undersøkelse over «The Incidence of Mental Disorder Among The NorwegianQuislings» oig overlege Harald Frøshaug en meddelelse om sin studie over Front-kjempere — The Young «Patriots» —• begge i rapporten fra den 8. kongress avskandinaviske psykiatere, København 1947. Professor Ødegards undersøkelse erfullført av cand. psychol. Ragnar Christensen og offentliggjort i Nordisk Tidsskriftfor kriminalvidenskab, 2. hefte 1953.*) Dr. Augusta Rasmussens undersøkelse omdet intellektuelle nivå hos 310 tyskertøser og dr. Olaug Bassøes psykiatriske under-søkelse av 50 kvinnelige landssvikere er begge trykt i Nordisk Psykiatrisk med-lemsblad 1948. Bingen tok opp landssvikernes spesielle problemer i sin utrykteavhandling, men måtte — på grunn av materialets utilstrekkelighet — gi det opp.Professor Johannes Andenæs gir i artikler og opplysningsskrifter om landssvik-oppgjøret2) også en kort omtale av motivene, bygd dels på erfaringer fra sakene,dels på andre undersøkelser. Han nevner at tilslutningen til N.S. ofte syntes åvære sterkt miljøbetimget, noe som Bingen også påviste i sine undersøkelser.3)
II. Opplegget av landssvikstatistikken.
Landssvikoppgjøret er nå avsluttet. Det som her skal legges fram er det retts-statistiske materiale som nå i sin helhet er bearbeidd.
Like etter krigens slutt ble spørsmålet om innsamling av statistikk tatt opp,og planene ble utarbeidd i samarbeid mellom Byrået og Riksadvokatens kontor.Det var nødvendig også av hensyn til utarbeidingen av den årlige kriminalstatistikkå bestemme hvordan de rettslige avgjørelser i landssviksakene skulle registreres.Spørsmålet om å få inn oppgavene samtidig med oppgavene til kriminalstatistikkenfalt bort da det ble egne statsadvokater for landssviksaker.
Oppgavene har vært innsamlet hvert år fra statsadvokatene på et særskiltskjema. Oppgavene gjelder straffene. Den annen side av rettsoppgjøret, statenskrav om inndragninger og erstatninger, er det her ikke opplysninger om da detteikke er straff i lovens forstand.
Skjemaet er av praktiske grunner formet som det alminnelige personalskjemai kriminalstatistikken, -men dette betyr selvsagt ikke at problemet er å betraktesom vanlig kriminalstatistikk da det er av en ganske spesiell art.
Rettsoppgjøret med landssvikere og krigsforbrytere i Norge — i Nordisk Tids-skrift for strafferett 1945.
*) Se litteraturfortegnelse samme sted.) Studentforeningen Verdandes småskrifter, Stockholm 1950. Nr. 511. Svek och
Motstand under Norges ockupationsår. Nr. 512. Råttsuppgjorelsen i Norge efter andravårldskriget.
3) Til mulig jamføring med forholdene i andre okkuperte land kan følgendeundersøkelser nevnes: Karl O. Christiansen: Mandlige Landssvigere i Danmarkunder Besættelsen, en kriminologisk og sosiologisk studie av 5000 personer. — For endel av det samme materiale — Dr. Gunnar Mortensson: Psykiatrisk undersøgelseaf mandlige landssvigere i Danmark, N,T.F.K. 1953 og skolepsykoloig Thomas Sigs-gaard: Psykologisk Undersøgelse af Mandlige Landssvigere, København 1954. —Professor J. M. van Bemmelen, Ley den: The Treatment of Political Delinquents inSome European Countries, The Journal of Criminal Science, London 1948.
III. Skjemaet.Skjemaet inneholder de vanlige spørsmål om kjønn, alder, fødested for fødte
i utlandet og om tidligere straffelte. Det ble spurt om de lovparagrafer den ende-lige dom bygger på og såvidt mulig om tiden for det straffbare forhold. Når detgjelder opplysningene om straff ens art og størrelse, ble skjemaet utvidd i forholdtil det vanlige på grunn av de spesielle bestemmelser. Landssviklovgivningen inn-førte 3 nye straffer, tvangsarbeid, tap av almen tillit og begrenset rettighetstapog innførte dødsstraff også for overtredelse av den alminnelige borgerlige (straffe-lov, mens dødsstraffen tidligere hadde vært begrenset til den militære straffelov.
I skjemaet er ispurt om straff ens art og størrelse. I. Hovedstraffer med spesi-fikasjon på dødsstraff, livsvarig tvangsarbeid eller fengsel, tidsbegrenset tvangs-arbeid, fengsel og hefte med opplysninger om varigheten. Under hovedstraffer erogså spesifisert bøter, fradømmelse av almen tillit og begrenset rettighetstap. Menspørsmålet om fradømmelse av offentlig tjeneste som er med i den alminneligestatistikk, er sløyfet. Etter hovedstraffer er det deretter oppgaver over II. Betingetstraff og III. om straffen er vedtatt etter 1) forelegg eller 2) vedtatt i retten eller3) ved dom av Høyesterett, lagmannsrett, herreds- eller byrett eller forhørsrett.
Til sist spørres om sikring eller forvaring og om straffeltes ekteskap er opp-løst i forbindelse med straffen. Det siste spørsmål ble det imidlertid ikke svart på.
Summariske oppgaver til kontroll og et særskilt straffeprosesskjema for lands-sviksaker ble også nyttet. Oppgaver over påtaleunnlatelser i landssviksaker kominn fra Fengselsstyret sammen med de tilsvarende oppgaver til kriminalstatistikken.
Under oppgjørets gang er en rekke lovbestemmelser endret og dette har virketpå statistikken. En skal peke på disse forhold etter hvert. Det statistikken opp-lyser om straff ens art og størrelse er det som ble fastsatt ved dom eller forelegg.1)Korreksjoner som følge av benådninger eller løslatelse på prøve, har ikke kunnetforetas. Heller ikke har en kunnet korrigere statistikken når det gjelder opphevelseav vedtatte forelegg,2) hvis dette er skjedd etter at innsamlingen og bearbeidingenav materialet var avsluttet. Men de unge som var født i 1927 eller senere og somførst fikk påtaleunnlatelse og siden saken henlagt, ble tatt ut av statistikken. Inn-til 1. oktober 1951 var 2 315 landssvikere idømt ubetinget frihetsstraff benådet vedkgl. resolusjon. De har enten fått straffen gjort betinget eller er løslatt, på prøvefør den ordinære tid (Innst. S. nr. 341, 1951). Opplysninger som muligens kunnegitt grunnlag for en sosial analyse — som f. eks. om yrke,3) utdannelse, økonomiskeforhold, familie- og oppvekstforhold etc. — er ikke tatt med på skjemaet. Oppgave-utfyllingen ville da blitt meget komplisert og under det harde arbeidspress for
x) Forelegg kan i alminnelighet brukes i mindre straffesaker hvor straffen baregår ut på bot, ev. i f orb. med inndragning (se straffeprosessloven av 1. juli 1887§ 287). Et vedtatt forelegg har samme virkning som en dom. I landssviksaker haradgangen til å avgjøre en sak ved forelegg vært sterkt utvidd. I Riksadvokatensbrev til Justisdepartementet av 25. november 1947 om begrensning av landssvik-oppgjøret står bl. a.: Et betydningsfullt middel til å påskynde rettsoppgjøret vedforenkling av prosedyren var den ordning som ble innført ved lov nr. 2 av 22.februar 1946 om adgang for påtalemyndigheten til å utferdige forelegg på frihets-straff på inntil 1 år. Særlig var det av betydning å kunne bruke denne framgangs-måte hvor varetekt hadde vært anvendt og hvor fengselsstraffen omtrent kom tilå svare til varetekten.
2) Lov om re t t e rgang i l andssv iksaker av 21. f ebruar 1947 nr . 2 § 17.3) En del opplysninger om medlemmenes y rke finnes i den s ta t is t ikk som er
u ta rbe idd på grunnlag av N.S. eget mater ia le . Se Ot. p rp . nr . 92 1945/46. En kanimidlertid ikke av denne statistikken finne ut hvilke yrker som har (rekruttert N.S.Yrkesinndelingen er usikker, tidspunktet den refererer seg til er nov. 1944 og byg-ger på det yrke vedkommende hadde da. En må gå ut fra at svært mange harskiftet yrke etter å være kommet inn i N.S.
10
domstolene og påtalemyndigheten i disse år kunne en ikke øke deres arbeid medslike tilleggsopplysninger. De ville også erfaringsmessig vært vanskelige å skaffeog antakelig blitt mindre pålitelige.
De opplysninger skjemaet gir, setter selvsagt bestemte grenser for hva det ermulig å få ut av statistikken.
Statistikken gjelder som regel vedkommendes forhold i okkupasjonstiden, bareganske få personer er tiltalt og dømt for landssvik før den tid.
Opplysningene om tiden for landssviket er ikke bearbeidd særskilt1)- Opp-gavene var på dette punkt nokså ufullstendige, til dels unøyaktige. I et stort antalltilfelle var bare oppgitt tiden for begynnelsen av det straffbare forhold, men ikkevarigheten. Det er jo også vanskelig å angi bestemte tidspunkter for lovovertre-delsen da den som oftest har bestått i medlems- eller tjenesteforhold av årsvarighet. Hvis den besto i bestemte handlinger — angiveri f. eks. — har tidsbe-stemmelsen vært klarere. I mange tilfelle sto det bare «under okkupasjonen» ogda gikk en ut fra at det straffbare forhold varte til 8. mai 1945. Likeså regnet envarigheten ut okkupasjonen hvis det for m e d l e m s k a p bare var oppigitt éndato. Men var det oppgitt to, ble den siste tatt for utmeldingstiden. Også forannet enn medlemskap regnet en — hvis det var oppgitt 2 tidspunkter — med atdet siste gjaldt tiden da det straffbare forhold opphørte. Men var det bare opp-gitt én dato ble denne tatt som opplysning om tidspunktet. Det kunne ofte dreieseg om graverende forhold som kanskje ikke hadde vart lenge, men hvor straffenvar nedsatt på grunn av ung alder. Disse forsøk på noenlunde å bestemme tidenble gjort for å kunne foreta en fordeling etter alderen og tiden for landssviket.Men som en siden nærmere skal gjøre rede for kunne dette bare gjøres i grovetrekk fordi tidsangivelsene vacr svært mangelfulle. I oppgavene fra Fengselsstyretover påtaleunnlatelser mangler opplysninger om tiden for den trufne avgjørelse.
IV. Lovgrunnlaget.
Statistikken er utarbeidd i nøye samsvar med lovgivningen og de spesielleanordninger under krigen.
En viser til redegjør ingen for landssviklovgivningen i Innst. S. nr. 341 1951.Der finnes opplysninger om den egentlige landssviklovgivning, om rettergangsbe-stemmelsene i landssviksaker, bestemmelsene om fengselsstellet og om løslatelsepå prøve. En kan etter denne redegjøring også finne de lempninger som ble fore-tatt i de opprinnelige bestemmelser. I lov av 9. juli 1948 finnes således bestemmel-ser om utvidd bruk av betinget frihetsstraff når straffen er fengsel eller tvangs-arbeid i 6 måneder eller mindre oig nye regler om løslatelse på prøve etter soningav halv straffetid når straffen var mer enn 6 mndr., men ikke over 8 år. Det erogså foretatt endringer i reglene om tillits- og rettighetstap og erstatningsansvarog i reglene om minimums- og maksimumsbeløp for bøter m. v.
*) Det kan være av en viss interesse i denne sammenheng å følge medlemsut-viklingen i N.S. hovedorganisasjon 1940—44.1940 okt. 6 9431941 jan. 23 7971942 » 34 4341943 » 41 1831944 » 43 2891944 okt. 42 444Tar en med ungdomsfylkingen ble maksimum for partiet som helhet nådd 1. sep-tember 1943 med 49 650. Det totale tall av personer som under okkupasjonen harvært «innom» partiet kan på grunnlag av N.S. kartoteket anslås til vel 60 000. SeO. Chr. Gundersen: Rettsoppgjøret med landssvikerne 1949.
11
V. Den egentlige landssviklovgivning.
Om den egentlige landssviklovgivning er redegjøringen mest fullstendig. Dennehar hjemmel i den alminnelige borgerlige straffelov av 22. mai 1902 kap. 8 og 9,især §§ 86 og 98, den militære straffelov av samme dato — Krigsartiklene kap. 8og den spesielle landssviklovgivning som ble vedtatt dels under, dels etter okkupa-sjonstiden. Bestemmelsene i den militære straffelov har fått liten betydning somdomsgrunnlaig. Utenlandske krigsforbrytere1) er ikke tatt med i landissvikstatistik-ken, men opplysningene om disse er gitt i et særskilt bilag.
Under andre straffbare forhold ved siden av landssvik er tatt med «rettsstri-dig disposisjon over konfiskert eiendom» — etter provisorisk anordning av 21. sep-tember 1945 § 17 og lov av 13. desember 1946 nr. 27 § 17. Etter lov om rettergangi landssviksaker skulle lovgivningen om straff for rettsstridig disposisjon overkonfiskert eiendom behandles ved landssvikdomstol.
Straffelovens § 86 gjelder den som «rettsstridig bistår fienden med råd ellerdåd» og § 98 den som «forårsaker eller medvirker til at rikets forfatning med ulov-lige midler endres». De fleste domfellelser etter straffeloven gjelder bare § 86.Utvalget av dem som samtidig er blitt dømt etter § 98 er nok noe tilfeldig. EtterHøyesteretts praksis skulle medlemskap i N.S. i alminnelighet være tilstrekkeligtil domfellelse etter § 98, men som regel er det bare mer framtredende politiskestørrelser som er blitt satt under tiltale etter denne paragraf.
De viktigste bestemmelser i den egentlige landssviklovgivning finnes i lands-svikanordningen av 15. desember 1944 og i loven av 21. februar 1947 nr. 1 om straffog økonomisk ansvar for landssvikere.
Det må her pekes på at det ikke er det straffbare forholds art, men den fast-satte straff som i alminnelighet har vært avgjørende for om forholdet er blitthenført under landssvikanordningen (senere landssvikloven) eller under bestem-melsene i straffelovens § 86. Etter landssvikanordningen og -loven var maksimums-straffen fengsel eller tvangsarbeid i 3 år, mens dette var den ordinære minstestraffetter Str.l. § 86. Et angiveri eller en aktiv parti virksomhet er derfor i alminne-lighet blitt henført under landssvikanordningen (-loven) hvis straffen ikke erover 3 år, men ellens under straffelovens § 86.
Bestemmelsene i landssvikanordningens, senere landssviklovens, § 2 1—4 skalher igjengis i sin helhet da det er disse som det oftest vil bli referert til i statistikken.En har da under hvert punkt føyd til den art landssvik som best svarer til lov-bestemmelsen for i den statistiske redegjøring delvis å kunne bruke denne termi-nologi.
1. Medlemskap gjelder: Den som etter 8. april 1940 har vært medlem av ellersøkt om eller samtykket i å bli medlem av: a) N.S. eller organisasjoner knyttettil den. b) Annen organisasjon som har virket i strid med noen bestemmelse istraffelovens kap. 8 eller 9 eller i krigsartiklene i den militære straffelov.
2. Støtte av N.S. gjelder: Den som etter 8. april 1940 har støttet slik orga-nisasjon som nevnt under 1 eller straffbare tiltak som den har satt i verk.
3. Økonomisk landssvik — profitører: Den som etter 8. april 1940 har utførteller deltatt i ervervsmessig virksomhet for fienden på slik måte eller under slikomstendighet at forholdet imå anses utilbørlig2).
*) I saker angående handlinger begått i tidsrommet 9. april 1940 til 8. mai 1945og begått av utlendinger i tysk tjeneste som ikke har oppholdt seg så lenge i landetfør okkupasjonen at de vil kunne behandles som landssvikere.
2) Etter landissvikanordningen: Som utilbørlig bør forholdet i alminnelighetanses bl. a. dersom den ervervsdrivende selv har innledet forbindelsen med fien-den eller arbeidd i nær forståelse med ham eller har søkt å påskynde eller utvidevirksomheten uten å være tvunget til det.
12
4. Aktiv landssvikvirksomhet gjelder: Den som etter 8. april 1940 har fore-tatt noen handling som uten å gå inn under bestemmelsene under 1—3 rammesav noen bestemmelse i straffelovens kap. 8 eller 9 eller i krigsartiklene i denmilitære straffelov1). Det er i alminnelighet denne bestemmelse som er blitt bruktf. eks. overfor angivere eller frontkjempere i tilfelle hvor straffen ikke er blittover 3 år, og hvor forholdet derfor ikke er henført under straffeloven.
VI. Hvilke forhold gjelder landssvikoppgjøret?
En skal gi et forkortet utdrag av de former for landssvik som oppgjøret omfatteretter opplysningene i Innst. S nr. 341 1951.
1. Rettsstridig deltaking i:a. Sentraladministrasjonen etter administrasjonsrådets avsettelse.b. Fylkes- og kommunaladministrasjonen etter nyordningene okt.—des. 1940.
2. Virke i den kommissariske høyesterett og i folke domstolen.3. Verv som kommissarisk leder av nazifiserte bedrifter og organisasjoner.4. Administrativt arbeid i N.S. eller agitasjon for nyordningen.5. Aktiv front- og polititjeneste. Deltaking i tyske politiavdelinger og militære
formasjoner. Spionasje. Abwehr2).6. Angiveri. Torturering av norske patrioter.7. Økonomisk støtte av N.S.8. Økonomisk landssvik.9. Arbeid på tyske anlegg og bedrifter.
10. Passivt medlemskap i N.S.For medlemmer i N.S. er bare i noen ganske få tilfelle straff ilagt dem som
meldte seg ut før 22. januar 1942, da den første landssvikanordning ble utferdiget.Lovgivningen om utrensking i offentlig tjeneste er nevnt i den statistiske ut-
redning om N.S. i statstjenesten. (Statistiske Meldinger nr. 12, 1953.)
VII. Rettsoppgjørets omfang.
Den statistikk som her skal legges fram, gjelder bare tallet på straffbare.Men som bakgrunn skal en etter Riksadvokatens oversikter3) gi et kort utdragom rettsoppgjørets omfang.
Etter opplysninger som forelå før frigjøringen, regnet en opprinnelig medlandssviksaker mot vel 50 000 personer. En bygde på N.S. egen statistikk som damedlemstallet var på det høyeste pr. 1. oktober 1944 viste vel 43 000 medlemmereksklusive ungdomsfylkingen og kvinneorganisasjonen. En tysk statistikk visteat ca. 9 000 nordmenn pr. 1. mai 1944 hadde meldt seg til tysk krigstjeneste (deravvar ca. 5 000 blitt antatt). De fleste av disse måtte antas å være medlemmer avN.S. og det samme gjaldt et ukjent tall av torturister oig angivere. Profitørenehadde en ingen oppgave over, men en regnet med minst 7—8 tusen personer heri
*) På den som har handlet av uaktsomhet får bestemmelsene i denne paragrafbare anvendelse når den uaktsomme handling kan straffes etter straffelovens kap. 8eller 9 eller etter krigsartiklene i den militære straffelov.
2) Den tyske militærorganisasjon for kontraspionasje.3) Særl ig den første oversikt St. prp . nr . 1 1948, Ret tsoppgjøret med lands -
svikerne.
13
ikke regnet med alminnelige «tyskerarbeidere». Etter hvert som man etter fri-gjøringen fikk bedre oversikt bl. a. på grunn av de beslaglagte N.S. kartotek m. v.,viste det seg at de opprinnelige anslag var for lave. Høsten 1945 regnet en medrettsforfølgning mot 60—70 tusen personer (ca. 63 000 saker ifølge Ot. prp. nr.92, 1945/46). Pr. 1. oktober 1947 meddelte Riksadvokaten at tallet på personerunder etterforsking for landssvik antakelig i alt ville bli vel 87 000, et tall somsenere ble økt så det endelige tall av saker som måtte etterforskes ble vel 92 0001).Det er flere grunner til at oppgjøret ble større enn en opprinnelig regnet med. Arbei-det med en enkelt etterforsking førte ofte til avsløring av en hel gruppe medskyl-dige. Særlig gjaldt dette saker mot nordmenn som hadde virket som spioner fortyskerne (Abwehragenter, provokatører o. 1.). Videre fant politiet ved å gjennomgåarkivene ofte større grupper av landssvikere.
Før krigen var tallet på straffelte for forbrytelser under 4 000 pr. år. Nå stoen overfor den oppgave — i tillegg til de ordinære straffesaker — å etterforskeog behandle et mange ganger større tall av landssviksaker. Gjennomgåelsen og•etterforskingen i de alvorligste og mest kompliserte landssviksaker var et megetkrevende og sent arbeid, likeså stilte de økonomiske landssviksaker store krav tiletterforskingen. For mange av de siste måtte man først vente på Høyesteretts-dommer for en rekke betydningsfulle profitør saker høsten 1946. Flere andre sakermåtte også ligge lengre tid til observasjon av særlige grunner: sykdom, fravær o. 1.Det fulgte videre meget arbeid både for politiet og påtalemyndigheten med av-sluttede saker, benådningssaker, begjæringer om gjenopptakelse, krav om erstat-ning for frifunne m. v. Lov nr. 25 av 28 juli 1949 om bortfall av idømte rettighets-tap førte dessuten til mye arbeid, bare for Oslo politikammer ca. 7 500 tilfelle.
Rettsoppgjøret tok av disse grunner meget lengre tid enn en fra først avhadde regnet med.
Etter de siste oppgaver (St. prp. nr. 1 1952) får en følgende totaltall" (ca.):
Dømt til døden» » frihetsstraff» » annen straff
Vedtatt forelegg på frihetsstraff» » » annen straff
Frifunnet ved endeli^ dom . . . .PåtaleunnlatelseHenlagt etter bevisets stilling
Sum .
Landssviksaker
3017 0003 4503 120
25 18013755 500
37 150
92 805
Saker om uten-landske krigsfor-
brytersaker
1566
0
o050
261347
Av de personer som ble dømt til døden for landssvik, ble 4 benådet og 1 dødeav sykdom etter at dommen ble endelig. Av de som ble dømt til døden for krigs-forbrytelser, ble 2 benådet.
x) Dette siste tall viser vesentlig hva arbeidsbyrden for politiet og påtalemyn-digheten har vært.
14
Av økonomiske landssviksaker regnet en med ca. 16 400. Pr. 1. juli 1950 var detavgjort i alt 16 267 slike saker (St. prp. nr. 1 for 1951). Helt avsluttet kan ikkerettsoppgjøret være før lovens foreldelsesfrister er utløpet.
VIII. Begrensningen av rettsoppgjøret.
Det ble på et tidlig tidspunkt helt klart at en ikke kunne gjennomføre retts-oppgjøret i hele det omfang som de gjeldende iStraffebestemmelser ga adgang til1).Allerede høsten 1945 innskjerpet Riksadvokaten at straffeprosesslovens § 85, 2.ledd om påtaleunnlatelse også skulle anvendes under rettsoppgjøret. Viktigst idenne forbindelse var den begrensning som ble gjort i forhold til passive N.S.niedlemmer som gikk ut igjen før statsakten på Akershus 1. februar 1942. Motdisse skulle det i alminnelighet ikke reises tiltale, men spørsmålet om påtale-unnlatelse skulle bringes inn for Riksadvokaten.
I et annet rundskriv fra høsten 1945 uttalte Riksadvokaten at han ikke fantgrunn til å påtale menig medlemskap i N.S.U. (Unghirden, Jentehirden, Unghird-marinen, Germansk og Norsk Landtjeneste) forutsatt at vedkommende hadde meldtseg ut av partiet senest ved det fylte 18 år eller ikke hadde nådd denne alder vedfrigjøringen. Disise grupper er stort sett ikke blitt gjort til gjenstand for etter-forsking (i noen utstrekning er sakene henlagt). De er derfor ikke kommet medi oppgavene over formelle påtaleunnlatelser. Senere ble begrensningen ført videre.I november 1947 skrev Riksadvokaten til Justisdepartementet at man ikke kunneoverse at personer som først 2Y2 år etter frigjøringen kom under rettsforfølgningog kanskje hadde oppnådd arbeid eller kunnet holde fast ved det yrke hvori dehadde vært beskjeftiget, ville bli meget hårdere rammet ved en rettsforfølgningpå dette tidspunkt enn om de før hadde fått saken avgjort. Derfor var det avhensyn til landets økonomi og den arbeidsro som var nødvendig for gjenreisningen,påkrevet med en moderasjon fra strafferettsmyndighetenes side.
Før er nevnt de lempninger som etter hvert ble foretatt i de opprinnelige lov-bestemmelser — særlig når det gjaldt anvendelsen av betinget straff, adgangentil løslatelse på prøve oig forandringene i reglene om tillits- og rettighetstap.
IX. Landssvikstatistikken.
1. I n n l e d n i n g .
Landssvikstatistikken er en ren personstatistikk. Det er både for de straffelteog for dem som fikk påtaleunnlatelse sørget for at samme person ikke går igjenflere ganger. I kriminalstatistikken kommer den samme person med flere gangerhvis han i løpet av isamme år er straffelt flere ganger for flere selvstendige for-brytelser.
I tabellene 1—6 finnes opplysninger om de straffelte og de som fikk påtale-unnlatelse, i tabellene 7, 8 og 9 opplysninger om straffens art og størrelse og itabellene 10 til 13 opplysninger om landssviksakene.
Tabell 1 gir oppgaver over de straffelte fordelt etter kjønn og fordelt geografisk.Dessuten gir tabell 1 oppgaver over tiden for endelig dom eller vedtatt forelegg,opplysninger om tidligere straffelte, om straffelte under 21 år, om det samledetall av straffelte og dessuten oppgaver over de lovparagrafer de var straffelt for.
*) Se O. Chr. Gundersen: Noen betraktninger omkring rettsoppgjøret. Tidsskriftfor Rettsvitenskap, 1949.
15
Tabell 2 gir oppgaver over personer mot hvem påtale var unnlatt fordeltgeografisk, etter år og etter hva sakene gjaldt.
Tabell 3 viser de straffelte landssvikere fordelt etter landssvikets art ogtabell 4 de som også var straffelt for annen forbrytelse fordelt etter dennes art.Tabell 5 gir opplysninger om andre enn landssvikere dømt ved landssviksdomstol.Tabell 6 viser landssvikere som fikk påtaleunnlatelse fordelt etter landssviketsart m. v.
Statistikken omfatter i alt følgende tall av personecr:
MennKvinner
Tilsammen
Straffbare
34 20517 179
51384
Straffelte
30 00216 083
46 085
Påtale-unnlatelser
4 2031096
5 299
Riksadvokatens tall for personer som fikk påtaleunnlatelse er noe høyere, ca.5 500, men bygger delvis på skjønnsmessige oppgaver.
2. F ø d t i u t l a n d e t .
Av de straffelte var det 415 menn og 405 kvinner som var født i utlandet.
Tabell a. D e s t r a f f e l t e f ø d t i u t l a n d e t e t t e r f ø d e s t e d .
I alt Menn Kvinner
SverigeDanmark . .Finnland . .Tyskland .Østerrike . .ItaliaU.S.A
Andre land
Tilsammen
1628811
329181581
116
820
8257
9153
11
153157
415
80312
1767
5059
405
Tallet på fødte i Tyskland viser iseg å være størst, i alt vel 40 % av alle.Ser en på det de er dømt for, så var det av dem som var dømt etter straffe-
lovens kap. 8 oig 9 og etter landsisviklovens § 2 nr. 4 — aktiv landssvikvirksomhet —i alt 258 født i utlandet. Av disse var 111 eller vel 43 % født i Tyskland.
3. T i d s p u n k t e t f o r d o m m e n e .
Fordelingen av de straffelte etter tiden for den endelige dom eller det ved-tatte forelegg gir nærmest uttrykk for hvordan rettsoppgjøret er avviklet i løpetav årene. Det kan ha stilt seg noe forskjellig i bygdene og byene og i de enkeltefylker etter sakenes art og omfang.
16
Tabell b. S t r a f f e l t e f o r d e l t e t t e r t i d e n f o r d o m e l l e r v e d t a t tf o r e l e g g .
194519461947194819491950—52
I alt
Riket
3 15325 938115103 9841 104
396
46 085
Bygder
186614 9266 3892 067
528132
25 908
Byer
1287110125 1211917
576264
20 177
Oslo
3035 2422 8251 011
358182
9 921
Undersøkelsen ble avsluttet høsten 1952. En del oppgaver kom inn etter atstatistikken var avsluttet, men da tallet på disse var ubetydelig er de ikke inn-arbeidd i statistikken. (Etter den siste opptelling — juni 1954 — 17 istraffelte og 20med påtaleunnlatelse.)
Storparten av sakene ble avgjort i de to første år i alt 29 091 eller 63 %, ibygdene 16 792 eller ca. 65 %, i byene 12 299 eller ca. 60 %, og i Oslo en forholdsvismindre del, 5 545 eller ca. 56%. Byene og særlig Oslo har hatt relativt flere avde mest omfattende saker som krever lengre etterforsking og saksbehandling. Spe-sielt i byene i større utstrekning enn i landdistriktene etterforsket man storesakskomplekser som det først lyktes å avgjøre etter lang tid.1)
Til jamføring har en for alle istraffelte for alle årene under ett satt opp en til-svarende fordeling etter hva de er straff elt for:
Tabell c. A l l e s t r a f f e l t e 194 5 — 5 2.
Straff elte for:
Straffelovens kap. 8 og 9 . . . .Landssviklovens § 2nr. 4. Aktiv landssvikvirksomh.
» 3. Økonomisk landssvik . .» 2. Støtte av N.S» 1. Medlemskap
Andre forbrytelser
I alt
Riket
5 091
12 7113 3552 938
2189793
46 085
Bygder
2 282
7 20314981773
13 09260
25 908
Byer
2 809
5 50818571 1658 805
33
20 177
Oslo
1328
2 828578558
4 6209
9 921
En må imidlertid ta et nokså sterkt forbehold ved denne fordeling etter delovparagrafer straffene refererer seg til. I den vanlige kriminalstatistikk kan enav vedkommende lovparagraf se arten av det forbryterske forhold. Her hvor det
*) En del av disse større sakskomplekser endte med henleggelse og disse er joikke kommet med i tabellen.
17
gjelder en aktiv virksomhet, en økonomisk vinning i sammenheng med okkupa-sjonen, støtte av N.S. og medlemskap i N.S. og de forskjellige kombinasjoner avdisse forhold, må oppdelingen bli noe skjønnsmessig. Paragrafene gir ofte ikkenoe godt uttrykk for arten av det straffbare forhold. Domstolenes subsumpsjon harheller ikke alltid vært helt konsekvent. I skjemaet ble som i skjemaet for krimi-nalstatistikken spurt om forbrytelser (lovparagrafer) som den endelige dom ellerdet vedtatte forelegg gjaldt, Å utvide skjemaet for landssvikstatistikken med merkonkrete opplysninger om landssvikforholdets art etter det som er oppgitt i dom-mene ville utvilsomt gitt et mer tilfredsstillende grunnlag for statistikken. Menen slik utvidelse av skjemaet ville ført til atskillig mer arbeid for påtalemyndig-heten i en tid da arbeidsbyrden på forhånd var usedvanlig stor. En har gått utfra at en oppdeling etter lovparagrafene likevel gir atskillig av verdi selv omen må være klar over dens mangler.
For de alvorligste former for landssvik dømt etter straffelovens kap. 8 og 9og landssviklovens § 2 nr. 4, var det i alt istraffelt 17 802 eller ca. 39 %, i bygdene9 485 eller ca. 37 %, i byene 8 317 eller vel 41 % og i Oslo 4 156 eller ca. 42 %. Forøkonomisk landssvik var straff elt 7.3 % i alt (8.4 når også de som var dømt forøkonomisk landssvik sammen med annet landssvikforhold er tatt med). I bygdeneca. 5.8 %, i byene ca. 9.2 % og i Oislo ca. 5.8 %. Storparten faller altså på byeneutenfor Oslo, i alt 1 279 eller ca. 12.5 % av de straffelte der. For medlemskap alene,i alt ca. 48 %, i bygdene vel 50 %, i byene ca. 44 % og i Oslo ca. 47 %.
Av straffbare i alt var det i hvert av årene følgende tall:
Tabell d. D e s t r a f f b a r e h v e r t å r .
År
194519461947 . . .194819491950—52
I alt
Straffbare
4 60828 60412 2784 2211 186
487
51384
Straffelte
3 15325 938115103 9841 104
396
46 085
Påtaleunnlatelse
14552 666
76823782. .
5 299
Påtaleunnlatelsene vil senere bli behandlet under et særskilt punkt.En skal til jamføring med disse tall sette opp et utdrag av Riksadvokatens
oversikter etter St. prp. nr. 1, Justisdepartementet for 1948—52. I proposisjonenfor 1952 er det en merknad om at tallene for 1951 er satt opp ,som omtrentlige tall,mens de for tidligere år tilsynelatende har vært nøyaktige. Grunnen er at detidligere oversikter som har bygd på kvartalsoppgaver fra den underordnede på-talemyndighet, har vist seg — da oppgjøret var kommet så langt at restansenekunne telles nøyaktig opp — ikke å være helt riktige. Men unøyaktighetene antasforholdsmessig sett ikke å være store, så kvartalsoppgavene skulle likevel gi enfullt brukbar oversikt.
18
Tabel l e. O v e r s i k t o v e r f o r l ø p e t a v r e t t s o p p g j ø r e t ,
T idspunkt foropptell ing
Personer hvis saker er avgjor t ved
Lag-manns-rett1)
Herreds-og byretts)
Tilsam-men
Vedtatt forelegg på
frihets-straff
Tils am-
Personer
mot'hvempåtale
er unn-latt
hvis saker hen-
I alt
1/4 19461/1 19471/10 19471/4 19481/10 19481/10 19491/7 19501/11 1951
924153519812 2342 36324972 5202530
3 81210 55814 93916 56018 031
4) 19 1055) 19 314
19 320
4 73612 09316 92018 79420 3942160221 83421850
314312 2862 7023 0523 0893 1133 130
5 83218 05723 11824 24124 96625 14625 10025 180
5 83519 48825 40426 94328 01828 23528 21328 310
2 4904 4945 2675 4935 5675 6135 5205 500
6 59917 59428 006|32 258!
35 43036 27l|37 i 19]37 150|
19 66053 66975 59783 48889 4099172192 68692 810
*) Inklusive frifunne og personer hvis saker er fornyet behandlet.2) Inklusive frifunne og personer hvis saker er pådømt etter straffeprosess-
lovens § 377.3) På grunn av bevisets stilling.4) Fratrukket 169 hvis sak har vært til fornyet behandling.5) Fratrukket 203 hvis sak har vært til fornyet behandling.
Til de 75 597 saker pr. 1/10 1947 kommer 11 630 for personer hvis saker varuavgjort og til de 89 409 pr. 1/10 1948 — 3 450. Tallet på saker på disse to tids-punkter var således i alt ca. 87 230 og 92 860. Disse sluttsummer måreduseres noe fordi personer hvis sak er pådømt ved lagmannsrett også omfatteren del som har fått fornyet behandling. Disse er fratrukket i de senere år. Pr.1/10 1949 kommer i tillegg 1 280 personer hvis saker var uavgjort, pr. 1/7 1950 210.Totaltallene for disse år og for 1951 blir da ca. 93 000. Pr. 1/11 1950 kommer 45uoppgjorte saker i tillegg, men 16 av disse skulle for Høyesterett. 28 av disse45 saker gjaldt økonomisk landssvik. Dessuten var det 28 saker til observasjonhvor tiltale var reist. I tillegg til disse observasjonssaker er det en rekke saker(ca. 300) stilt til observasjon hos politiet fordi de mistenkte ikke har kunnetfinnes etter frigjøringen.
4. J a m f ø r i n g m e l l o m R i k s a d v o k a t e n s o v e r s i k t e ro g B y r å e t s s t a t i s t i k k .
Riksadvokatens oversikter har 25 180 vedtatte forelegg på annet enn frihets-straff og 3 130 på frihetsstraff pr. 1/11 1951. Byråets statistikk har henholdsvis 23 969og 3 027. Riksadvokatens oversikter har 21850 personer som har fått sin sak avgjortved domstolene, Byråets statistikk har 19 092 endelige dommer. Men som nevnt om-fatter Riksadvokatens statistikk både frifunne og til dels også personer som harfått sin sak under fornyet behandling. Da Riksadvokatens oversikter bygger påsummariske oppgaver, ligger de også av den grunn antakelig noe i overkant.En skulle derfor kunne gå ut fra at Byråets statistikk er så å si fullstendig. Holderen henlagte saker utenfor, var det pr. 1/1 1947 etter Riksadvokatens oversikteravgjort 36 075 av 55 050 saker eller 64.8 %, etter Byråets statistikk 33 213 av 51 387eller 64.6 %.
5. T a l l e t p å l a n d s s v i k f a n g e r .
Tabell f viser tallet på landssvikfanger og tallet på prøveløslatte kvartalsvisi årene 1946—51 etter Riksadvokatens oversikter.
19
Tabel l f. L a n d i s s v i k f a n g e r o g l ø s l a t e l s e r 1 9 4 6 — 1 9 5 1 .
Lands svikfanger
Varetekts-fanger
7 5904 9973 0662 15314101074
789642447315217148111
61332617
8514221
Sonings-fanger
35516082 56836514 1464 7424 5594 4344 1213 8013 2141877168314791 166
902614534385310223203186172
T nlfJL d l t
7 9456 6055 6345 8045 5565 8165 3485 0764 5684 1163 4312 025 • •179415401 199
928631542390311227205188173
Løslatt paprøve elleretter endtistraffetid1)
110279906
13672 3173 2774 3955 4236 5887 8188 878
10 5701107511502 .1190512 22612 54212 65612 82212 89512 96912 99413 01313 027
1946 1. januar
1947
1948
1949
1950
1951
april . .julioktoberjanuar .april . . .juli
1. oktober1. januar .1. april . . ,1. juli1. oktober1. januar .1. april . .1. juli . . .1. oktober1. januar1. april . .1. juli . . .1. oktober1. januar1. april . .1. juli . . .1. oktober
*) Totaltallet av løslatte ipå de forskjellige tidspunkter.
En legger merke til den store stigning i tallet på løslatte etter juli 1948 dadet ved loven av 9. juli 1948 ble fastsatt nye regler om løslatelse på prøve.
6. D e s t r a f f b a r e g e o g r a f i s k f o r d e l t .
De straffelte og de som fikk påtaleunnlatelse er i tabellene 1 og 2 fordelt fyl-kesvis og på bygder og byer. Pr. 1 000 av folkemengden over 15 år den 3. desember1946 var tallet av straffbare og tallene fratrukket «bare medlemskap» og/eller «andreforbrytelser»*) følgende:
Alle straffbareUnntatt bare medlem-skap og/eller andre
forbrytelser
Menn: RiketBygderByer
Kvinner: RiketBygderByer
28.223.139.9
13.510.818.7
16.613.024.8
3.62.35.9
1) Dømt ved landssvikdomstol og slike forbrytelser kombinert med medlemskap.
20
Det er i byene en finner de høyeste tallene, det var i byene administrasjonenog N.S. partisentralisering var samlet og den mest aktive virksomhet foregikk.
I tabell g er regnet ut tallet på de straffbare i forhold til folkemengden fylkesvis.
Tabell g. S t r a f f b a r e p r . 1 0 0 0 f y l t 14 å r 3. d e s e m b e r 19 46,
Menn Kvinner
Alle
Unntat t baremedlemskap
og/eller«andre forbr.»
Alle
PQ PQ P3
Unntat t baremedlemskap
og/eller«andre forbr.»
PQ
ØstfoldAkershus . . . . . .OsloHedmarkOpplandBuskerudVestfoldTelemarkAust-AgderVest-AgderRogalandHordalandBergenSogn og FjordaneMøre og RomsdalSør-Trøndelag . .Nord-Trøndelag .NordlandTromsFinnmark
Tilsammen
*) Med ladesteder
30.132.9
39.343.328.822.328.822.918,013.49.7
11.612.4!
20.227.413.914.9J24.3
31.1|65.5J45.733.040.733.831.3!37.9J33.141.637.2|
25.3
29.554.061.6|37.5J45.0|40.3!
30.4|33.2J45.738.943.130.124.9 j31.225.025.6J22.1J9.71
25.311.6J15.7|30.0)27.8|15.6|17.7126.7!
15.716.3
21.019.112.212.116.515.512.88.9|6.3
8.98.8
12.419,49.0|9.4
12.6
13.039.627.518.418.515.916.220.122.331.526.0
_ |
17.7!
22.139.544.524.427.9J21.0!
16.4| 12.616.5! 16.627.5 —20.8 19.519.1 19.313.1! 12.013.3 13.117.5! 14.916.918.914,66.3!
17.7|8.9J
11.3J20.319.810.211.113.9
7.86.54.94.9
2.34.89.5
18.26.66.3
11.9
14.7|39.7J20.912.017.014.215.821.416.413.614.0
15.1
14.027.4'!29.113.521.425.1
13.317.020.9]18.8!19.112.613.916.9]9.9!9.0|8.34.9
15.12.36.8
15.518.47.28.1
14.0
3.43.4
2.52.41.12.33.81.32.51.12.1
0,951,52.44.81.9
0.872.3
4.06.36.03.0|
4.0|1.82.46.94.0|4.912.9|
3.63.56.02.62.61.32.44.72.03.31,8
—| 2.19.oi 9.0—j 0.957.l| 2.7
12.31 5.78.914.3|3.3]5.0
4.92.11.22.8
23.11 39.91 28.2! 13.0 24.8| 16.6| 10.8 18.7J 13.5| 2.3| 5.9 3.6
Tallene viser meget store variasjoner, noe som delvis kan bero på tilfeldigheter.Holder en seg til totaltallene, viser Oslo maksimumstall for mennene, deretter Opp-land, Hedmark, Akershus og Telemark. Bare for Hedmark og Oppland har en høyerepromilletall i bygdene enn i byene — noe som vel henger sammen med at N.S.allerede før krigen hadde forholdsvis sterk støtte i disse fylker. (Ved Stortings-valget 1933 hadde N.S. i landdistriktene 14 942 stemmer, derav i Akershus 3 219,Hedmark 1 495, Oppland 2 841 og Telemark 3 423.) Laveste tall viser Hordaland, Sognog Fjordane, Nordland og Møre og Romsdal. For kvinnene gjelder maksimumstallenede samme fylkene når unntas at Nord-Trøndelag har et svært høyt tall. De lavestepromiller for kvinner forekom i de samme fylker som for mennene.
Det er ikke mulig å trekke noen sikre slutninger om årsakene til denne storeforskjell mellom fylkene. Men det kan likevel være av interesse å foreta en jam-
21
føring med den statistikk over N.S. medlemmer som er utarbeidd på grunnlag avN.S. eget materiale. Det er foretatt diverse stikkprøver og undersøkelser av dettemateriale, og en mener å kunne gå ut fra at det er forholdsvis pålitelig.1)
Tabell h. M e d l e m m e r i N.S. i pet . av f o l k e m e n g d e n1. d e s e m b e r 193 0.
Fylker | 1/1 1941
Aust-VikenStor-OsloVest-VikenHedmarkOpplandTelemarkAgderRogalandBergen og Hordaland .Sogn og Fjordane . . .Møre og Romsdal . . . .Sør-TrøndelagNord-TrøndelagNordlandTromsFinnmark
Riket I 0.9
1/1 1942 1/1 1943 1/1 19441. januar 1945I alt Pct.
1.41.51.11.51.51.20.70.70.50.10.40.90.50.30.30.5
2.02.31.72.42.31.81.21.10.70.30.71.41.40.60.61.5
2.22.51.6
2.5
2.01.31.1
0.7
1.61.60.90.71.9
2.12.41.6
2.5
1.91.21.20.80.40.81.71.90.91.02.4
5 21310 3224 2843 8633 6442 366166018881767
39014083 0712 0181702
9371221
2.12.41.52.42.61.91.11.10.70.40.91.82.10.91.023
1.4 1.6 1.7 46 904 1.7
Disse medlemstall omfatter både hovedorganisasjonen og ungdomsfylkingen.«Aust-Viken» omfatter Østfold og Akershus unntatt Aker, Asker, Bærum og Follo,Stor-Oslo omfatter det daværende Oslo pluss de sist nevnte og «Vest-Viken» om-fatter Vestfold og Buskerud. De høyeste prosenttall av medlemmer finner engjennomgående i Stor-Osio, Hedmark, Oppland og Aust-Viken. Dette samsvarersåledes noenlunde med maksimumstallene for de straffbare. Pr. 1/1 1944 og 1945hadde Finnmark og Trøndelag svært høye medlemistall. Bingen som har utarbeidddenne statistikken, mener at disse prosenttallene må brukes med stor forsiktighetved jamføring distriktene imellom. Det er mange usikre faktorer. Således er detmye som taler for at prosenttallet for Stor-Oislo er for høyt. På grunn av parti-sentraliseringen ble mange N.S. folk trukket til hovedstaden og regnet som inn-byggere her.
I Bingens undersøkelse over 7 400 fengslede landssvikere i desember 1945 (utryktmanuskript) ble det også foretatt en geografisk fordeling av personene etter dereshjemstavn og regnet ut tall i forhold til folkemengden 1930 fylkesvis. Også dissetall viser maksimum i Hedmark, Oslo, Akershus, Oppland og Østfold. Bingen tarsterke forbehold mot å bruke tallene som uttrykk for landssvikerhyppigheten ifylkene. Det gjelder fengslede og det har neppe kunnet gjennomføres helt ensartederegler for fengsling i de ulike distrikter. Og utvalget var ikke helt representativtgeografisk fordi praktisk talt alle leirer var med i undersøkelsen på Østlandet,mens det ikke var mulig å få undersøkt alle mindre og avsidesliggende leirer iandre landsdeler. Men på den annen side peker Bingen på samvariasjonen i pro-milletallene i dette utvalg med prosentforholdet for det totale tall av partimedlemmer.
Se Ot. prp. nr. 92 1945/46 side 11 og bilag 7.
22
7. F o r d e l i n g e t t e r l a n d s s v i k e t s a r t .De straffbare er gruppert systematisk etter landssvikets art, slik som det fram-
går av lovparagrafene. Som før nevnt kan dette bare gi en inndeling i grove trekk.Hvis landssviket er kombinert med annen forbrytelse, er de straffelte overalt førtopp under landssvik1), men opplysninger om arten av andre forbrytelser finner eni tabell 4. I tabell 1 og 2 er hver person bare tatt med en gang og da i den alvorligstegruppe de kan komme med i. Etter landssvikets art er straffene ordnet i følgenderekkefølge:Straffelovens kap. 8 og 9, bistand til fienden og angrep på rikets forfatning
med ulovlige midler.Landssviklovens § 2.
nr. 4. Aktiv landssvikvirksomhet.» 3. Økonomisk landssvik.» 2. Støtte av N. S. organisasjoner.2)» 1. Medlemskap.
Ikke landssvik, men annet forbrytersk forhold.I tabell i er satt opp en oversikt over fordelingen av de straffbare etter art. I
avdeling I er alle tatt med bare en gang og da i den vektigste gruppe, i avdeling IIer personene tatt med i alle grupper de kan komme, med, selv om de hører til enannen hovedgruppe.
Tabell i. D e
I. Alle med hare engang.
Straffel. kap. 8 og 9Landssvikl. .§ 2 nr. 4
» » » » 3» » » » 2» » » » 1
Andre forbrytelser . .Alle
II. Alle med selv omde tilhører en an-nen hovedgruppe.
Landssvikl. § 2 nr. 3» » » » 2» » » » 1
Andre forbrytelser . .
s t r å f f b a r e e t t e r 1
Straffbare
Alle
5 13513 0353 4353 020
26 654105
51384
3 9705 131
40 1292 340
Men
n
5 04310 1002 8882 062
14 03676
34 205
3 2923 822
24 1992 078
Kvi
nner
922 935
547958
12 61829
17 179
6781309
15 930262
a n d i s s v i k e t s a r t .
Straffelte
Alle
5 09112 7113 3552 938
2189793
46 085
3 8875 035
35 2122 317
Men
n
5 0019 8592 8111999
10 26666
30 002
3 2133749
20 3122 060
Kvi
nner
902 852
544939
1163127
16 083
674
128614 900
257
Påtaleunnlatelser
Alle
. 44324
8082
4 75712
5 299
8396
4 91723
Men
n
42241
7763
3 77010
4 203
7973
3 88718
Kvi
nner
283
319
9872
1096
4- 23
10305
*) Unntatt de få som er dømt ved landssvikdomstol for annet en landssvik.) Det kan selvsagt være noen tvil om rekkefølgen. Landssviklovens § 2, 2 —
støtte av N.S. organisasjoner m. v. — kan være av meget forskjellig grad. Straffefor-følgning ble unnlatt for bidrag til N.S,H. hvis ikke beløpets størrelse, giverensperson eller annet forhold måtte medføre strengere bestemmelse. Det kunne derformuligens vært grunn til å plasere dette som den mildeste grad. Men på den anneniside omfatter medlemskap alle grader fra rene papirmedlemmer til aktiv virk-somhet.
2 3
Tabel l i (forts.) . D e s t r a f f b a r e e t t e r l a n d s s v i k e t s a r t .
I.Straffel. kap. 8 og 9Landssvikl. § 2 nr. 4
II .Landssvikl. § 2 nr. 3
» » » » 2» » » » 1
Andre forbrytelser . .
Straffbare
Alle
Pct.
10.025.4
7.710.078.1
4.6
Men
n
Pct.
14.729.5
9.611.270.7
6.1
Kvi
nner
Pct.
0.517.1
3.97.6
92.71.5
Straffelte
Alle
Pct.
11.127.6-
8.410.976.4
5.0
Men
n
Pct.
16.732.9
10.712.567.8
6.9
Kvi
nner
Pct.
0.617.7
4.28.0
92.61.6
Påtaleunnlatelser
Alle
Pct.
0.86.1
1.61.8
92.80.4
Men
n
Pct.
1.05.7
1.91.7
92.50.4
Kvi
nner
Pct.
0.27.4
0.42.1
94.00.4
Av det hele antall straffbare 51 384 var 105 straffbare for annen forbrytelseenn landssvik,1) resten 51 279 var landssvikere. 10 pct. av disse hadde fått sin sakavgjort etter straffelovens kap. 8 og 9, en fjerdepart av de straffbare etter landssvik-lovens § 2 nr. 4. Tyngden av frontkjempere kommer antakelig under straffelovenskap. 8, men en del kommer på grunn av ungdom eller andre omstendigheter som hargjort at straffen ikke er blitt over 3 år, under landssviklovens § 2 nr. 4 — ellers var7.7 pct. økonomiske landssvikere, 10 pct. var straffbare for å ha støttet N.S.organisasjoner eller disses straffbare tiltak og 78 pct. var straffbare for medlemskap.
8. M e d l e m s k a p .
Av. alle landssvikere kan en regne med vel 45 000 medlemmer.av N.S. (jamførmed opplysningene om medlemmer side 10). En regner da med alle som er straffbareetter landssviklovens § 2 nr. 1 og de fleste etter straffelovens kap. 8 og 9. Av de40 129 medlemmer som var straffbare etter. landssvikloven, var følgende også straff-bare for annet forhold:
9 865 eller 24.6 pct. var også straffbare etter § 2 nr. 4.1 198 » 3.0 » » » økonomiske landssvikere.4 749 » 11.8 » » » straffbare for støtte av N.S.
777 » 1.9 » hadde begått annen forbrytelse.Det var også mange «ikke medlemmer» blant dem som var straffbare etter
landssviklovens § 2 nr. 4, 3 og 2.
§ 2 nr 4» » » 3» » » 2
I altstraffbare
13 0353 9705 131
Derav ikke
I alt
3 1702 772
382
medlemmer
Pct.
24.369.87.4
*) De fleste gjelder straff for rettsstridig disposisjon over konfiskert eiendomsom skulle behandles av landssvikdomistol, (lov om rettergang i landssviksaker av21. februar 1947 nr. 2, kap. 1 § 1 e) eller andre straffebud når den skyldige eller enav flere personer som er skyldige i samme handling tillike har forbrutt seg mot deforannevnte straffebud og de straffbare handlinger finnes å burde behandles i ensak (§ If).
24
Ikke medlemmer var sterkest representert under økonomisk landssvik og svakestunder støtte av N.S. organisasjoner m. v. Det var 24.3 pct. ikke medlemmer blantdem som var istraffelt etter § 2 nr. 4 for aktiv landssvik virksomhet. Blant disse vardet som nevnt antakelig flere frontkjempere.
9. De k r i m i n e l l e .For i alt 2 235 (2 340 -i- 105) landssvikere gjaldt sakene også andre forbrytelser.
En kan gå ut fra at også den annen forbrytelse i mange tilfelle har hatt en politiskbakgrunn f. eks. politiske angiverier som har ført til domfellelse for frihetsberøvelse,mishandling under forhør av arrestanter som har ført til domfellelse for legems-fornærmelse eller legemsbeskadigelse, skuddveksling under arrestasjon eller sam-menstøt med hjemmestyrker som har ført til domfellelse for drap osv. Itabell 4 er det oppgaver over de straffelte landssvikere fordelt etter arten av deandre forbrytelser de er istraffelt for. Det var i alt 2 224 (2 317 -f- 93). Av disse var262 straffelt for vinningsforbrytelser, 419 for voldsforbrytelser, 8 for sedelighets-forbrytelser og 1535 for andre forbrytelser. Blant voldsforbrytelsene var det 117 drap,(foruten uaktsomt drap 7, altså i alt drap 124) 138 legemsbeskadigelser og 142legemsfornærmelser. Av «andre forbrytelser» var det 717 straffelt for ulovlig frihets-berøvelse og 525 for rettsstridig disposisjon over konfiskert eiendom. Domfellelsenefor frihetsberøvelse gjelder som regel angiveri som førte til frihetsberøvelse. Imange slike tilfelle er det for øvrig ikke reist tiltale særskilt etter § 223, idetpåtalemyndigheten og retten har nøyd seg med å ta frihetsberøvelsen i betraktningsom en skjerpende omstendighet ved det landssvikerske forhold.
Av tabell 3 som ellers gir en framstilling av de straffekombinasjonersom forekommer under landssvikloven, framgår at de som også har begått andreforbrytelser vesentlig finnes blant dem som er straffelt etter straffelovens kap. 8og 9, i alt 1 234 av de straffelte landssvikere eller 55.5 pct. av de 2 224 landssvikeresom også var straffelt for annen forbrytelse. Av de 5 135 straffbare etter kap. 8 og 9hadde 1 237 eller 24.1 pct. begått annen forbrytelse. Av disse var 348 voldsforbrytere(120 drap1)), 105 vinningsforbrytere, 4 sedelighetsforbrytere og 780 «andre». Avde siste var 460 skyld i ulovlig frihetsberøvelse og 207 i rettsstridig disposisjonover konfiskert eiendom. Av de 40 129 medlemmer som var straffbare etter lands-svikloven, hadde bare 777 eller 1.9 pct. begått egentlige forbrytelser. Av disse vardet 62 voldsforbrytere (derav 4 drap), 105 vinningsforbrytere, 3 sedelighetsforbrytere.Storparten av de 777 gjelder dem som hadde gjort seg skyldig i ulovlig frihets-berøvelse — 178 — og i rettsstridig disposisjon over konfiskert eiendom — 288.
I tabell 5 er andre forbrytere enn landssvikere fordelt etter forbrytelsens art.
10. F o r d e l i n g e t t e r k j ø n n og a l d e r .
De straffbare, straffelte og de som fikk påtaleunnlatelse, er fordelt etter kjønnog alder. Av alle straffbare var det 17 179 eller en tredjepart kvinner. Men mangekvinner var bare skyldig i medlemskap, nemlig 12 572 av 26 5202), 3) eller 47.3 pct.Trekker en disse fra blir det igjen 4 607 kvinner av 24 864 eller 18.5 pct. av allestraffbare. Av de straffelte var det 16 083 kvinner av 46 085 eller ca. 35 pct. Skilleren da ut dem som bare var skyld i medlemskap og/eller annen forbrytelse enn
*) Blant dem som var straffelt for annet enn landssvik, var 1 straffelt for drap.2) Svare r ikke til det på side 22 oppførte tall (40 129) da det te også omfatter
medlemmer som ha r gjort seg skyldig i annet landssvik enn medlemskap.3) Disse tall er noe lavere enn medlemstal lene i tabell i 26 654 og 12 618 fordi
134 medlemmer og derav 46 kvinner ikke er ta t t med da de også var straffbarefor annen forbrytelse enn landssvik.
25
landssvik blir det 4 425 kvinner av 24 095 eller 18.4 pct. Holder en utenfor alle somhar begått annen forbrytelse enn landssvik (både alene og ved siden av) blir det4 345 av 22 524 eller 19.3 pct. Dette er da rene tilfelle av landssvik unntatt medlem-skap. Av dem som var skyld i annen forbrytelse ved siden av landssvik, var det bare10.4 pct. som var kvinner og av dem som var straff elt etter straffelovens kap. 8 og. 9bare 1.8 pct. Men av disse var det bortimot en tredjedel som hadde begått annenforbrytelse, av mennene henimot en fjerdedel.
Etter planen for undersøkelsen skulle en foreta en detaljert gruppering avlandssvikerne etter deres alder på det tidspunkt da handlingen fant sted. En mentedet ville være av stor interesse å bringe på det rene hvor gamle landssvikerne varog i hvilke aldersgrupper hyppigheten var størst i forhold til befolkningen. En slikbearbeiding ble også foretatt, men de resultater den viste stemte dårlig med det enskulle vente etter de direktiver som var gitt særskilt for framgangsmåten overforde unge landssvikere. Riksadvokatens kontor foretok derfor en kontrollundersøkelseved iå innkalle og gjennomgå sakene for ca. 300 straff elte som etter Byråets utregningvar under 18 år ved landssviket og jamføre opplysningene i sakene med det soni varoppgitt i oppgavene til Byrået. Det viste seg da at den framgangsmåte som varbrukt til beregning av alderen på handlingstiden i et meget stort antall tilfelle ogfor alle i de yngste grupper ble feilaktig fordi tidspunktet for landssvikforholdetvar mangelfullt oppgitt. Svært ofte var bare oppgitt begynnelsestidspunkt, ikkevarigheten, undertiden var oppgitt gal dato og undertiden var bare oppgitt det forholdog den tid som sto i tiltalebeslutningen, ikke de nøyaktige data i den endelige domsom det etter skjemaet var forutsetningen skulle oppgis. Da den detaljerte fordelingetter alder på grunn av disse svakheter i materialet ble helt misvisende, måtte enoppgi denne og bare bruke en grov gruppering hvor disse feilkilder blir av litenbetydning. Som før nevnt mangler oppgavene for påtaleunnlatelse fra Fengsels-styret opplysninger om tiden for handlingen. I den vanlige kriminalstatistikk brukeren for påtaleunnlatelsene statsadvokatens avgjørelsesdato da en ingen opplysningerhar om når forbrytelsen ble begått. Å foreta noen beregning av alderen for påtale-unnlatelser i landssviksaker lot seg ikke gjøre fordi avgjørelsene skjedde i løpet avårene 1946—52 og de straffbare handlinger under okkupasjonen. Det er derfor barede straff elte som er fordelt etter alder. I tabell j er gitt en oversikt over de straff elte.
Tabell j . S t r a f f e l t e e t t e r k j ø n n og a l d e r .
Alder
Under 21 år21—24 år25 år og over
Tilsammen
Total
I alt
3 2096 407
36 469
46 085
Pct.
7.013.979.1
100.0
Menn
I alt
19063 516
24 580
30 002
Pct.
6.411.781.9
100.0
Kvinner
I alt | Pct.
13032 891
11889
8.118.073.9
16 083 | 100.0
Statistikken viser at det var forholdsvis få unge, men flere kvinner enn menn.En kan ikke se bort fra at forholdet til de tyske militære har spilt en rolle. Enjamføring av aldersfordelingen kan bare gjøres med kriminalstatistikkens tall, noesom i og for seg ikke er tilfredsstillende. Etter kriminalstatistikken var det i årene1946—52 av de straffbare i alt gjennomsnittlig 24.5 pct. under 21 år, av menn 24.6 pct.og kvinner 23.7 pct. For de straffelte var det i alt gjennomsnittlig 12.1 pct. under21 år, av mennene 12.1 pct. og av kvinnene 12.4 pct. Tallet på unge lovovertrederenår det gjelder vanlig kriminalitet er således av en annen størrelsesorden enn nårdet gjelder landssvikforhold. At det var forholdsvis få unge henger for en del
26
sammen med at Riksadvokaten, som nevnt, allerede høsten 1945 fant at det ikkevar grunn til å ta opp etterforsking mot en del av de yngste (se side 14). 19. august1949 ba Riksadvokaten om å få sendt inn alle saker mot unge født i 1927 og senere,som gjaldt medlemskap i N.S.U.F. og var avgjort ved påtaleunnlatelse eller vedtattforelegg. Disse saker ble henlagt av Riksadvokaten fordi det på grunn av de siktedesunge alder måtte anses for tvilsomt om de hadde vært seg bevisst å yte bistandtil fienden. Senere har Riksadvokaten også innkalt en del andre saker mot unge.Flere av disse ble også henlagt med samme begrunnelse.
Riksadvokatens kontrollundersøkelse med de nøyaktige aldeirsberegninger visteat det blant 14. og 15-årige ikke var noen straff elte. Av 16-årige var det få, menblant 17, 18, 19 og 20-årige var det et ikke ubetydelig antall og det forekom ikkesjelden blant disse til dels alvorlige landssvikforhold. De hadde vært i fronttjeneste,arbeidd i Sipo eller Stapo, vært med i den spesielle spionasjegruppe Silberfuchs,vært i Stapos utrykningskommando, medvirket i aksjoner mot hjemmestyrkene,vært med på angiveri, stått i førergarden, vært med i vaktbataljonen etc. I noentilfelle har de da deltatt i mishandlinger og drap. Men på den annen side var lands-svikforholdet for flere av de unge av mindre alvorlig, ja til dels av bagatellmessigart, som forskjellig arbeid for tyskerne og forskjellig aktivt eller passivt medlem-skap. For en del av 16 og 17-åringene er forelegget opphevet av Riksadvokatenetter at denne undersøkelse var avsluttet.
I tabell k er satt opp en prosentvis fordeling av de straff elte etter kjønn, alderog landssvikets art. Alle tilfelle er med, og de er gruppert under den alvorligste artlandssvik som de har gjort seg skyldige i.
Tabell k. F o r d e l i n g e t t e r k j ø n n og a l d e r og e t t e rl a n d s s v i k e t s a r t .
KjønnAlder ved landssviket
Menn 'Under 21 år21—24 år25 år og over
Tilsammen
KvinnerUnder 21 år21—24 år25 år og over
Tilsammen
Alle
6.411.781.9
100.0
8.118.073.9
100.0
Str.l.kap. 8og 9
6.918.474.7
100.0
12.217.870.0
100.0
Landssviklovens § 2
nr. 4
12.314.673.1
100.0
14.324.960.8
100.0
nr. 3
1.25.9
92.9
100.0
21.930.247.9
100.0
nr. 2
2.46.5
91.1
100.0
8.915.475.7
100.0
nr. 1
2.78,2
89.1
100.0
5.915.878.3
100.0
Av menn straff elt etter straffelovens kap. 8 og 9 var det relativt mange i alderen21—24 år. Av de som var straffelt etter landssviklovens § 2 nr. 4 var det relativtmange i yngste gruppe. En del av frontkjemperne, særlig de unge, ble straffelt etterdenne paragraf. Blant de økonomiske landssvikere var det få menn under 25 år.Men blant kvinnene var over halvparten av de økonomiske landssvikere under25 år. En har nærmere undersøkt dette og finner at grunnen for en stor del er denat subsumpsjonen er feilaktig. En har her fått med unge piker som har tatt tjenestehos tyskerne. Det dreier seg da ikke om økonomisk landssvik i egentlig forstand.
27
11. T i d l i g e r e ;S t r a f f e l te .
I tabell .1 annen del er det oppgaver over hvor mange av de straffeltesom tidligere hadde vært straffelt for forbrytelser her i landet. I forhold til total-tallet av straffelte stiller dette seg slik:
MennKvinner
Tilsammen
Straffeltei alt
30 00216 083
46 085
Derav tidligere straffelt
I alt
2 356216
2 572
Pct.
7.91.3
5.6
Som før nevnt er jamføoringer med kriminalstatistikken utilfredsstillende. Menen skal peke på at denne viser 44.7 pct. tidligere straffelte menn og 30.2 pct. tidligerestraffelte kvinner i årene 1946—52. Nettopp denne store forskjell i tallet på tidligerestraffelte gir et klart uttrykk for landssvikstatistikkens egenart,1) selv om det ersannsynlig at opplysningene om tidligere straffellelse ikke er helt fullstendige 1landssvikstatistikken, særlig når det gjelder foreleggsaker og de som bare er straffeltfor medlemskap, Det er foretatt noen beregninger over prosenten av tidligere straff-felte for en del rene grupper, dvs. slike hvor det bare var landssvikforhold utenandre forbrytelser. Prosenten av tidligere straffelte i disse var:
Kvinner
Straffelovens § 86» §§ 86 og 98
Landssviklovens § 2 nr. 4» » » » 1 og 4 . .» » » » 1, 2 og 4» » » » 3» » » » 1 og 3 . .» » » » 1 og 2 . .» » » » 1
5.00.81.13.31.51.01.1
Det høyeste tall av tidligere straffelte finnes både for menn og kvinner blantdem som er straffelt etter § 2 nr. 4 — for aktiv landssvikvirksomhet. Deretterkommer de isom er straffelt for økonomisk landssvik hvorav mannlige N.S.-med-lemmer viser et særlig høyt tall. De straffelte etter straffelovens § 86 har også etrelativt høyt tall av tidligere straffelte, men for dem som er straffelt også etter § 98er tallet relativt lavt. Under den siste gruppe kommer antakelig N.S.-folk i ledendestilling inn og disse ble nok noe»nøyere siktet.
12. P å t a l e u n n l a t e l s e r .
I tabell 2 er oppgave over personer mot hvem påtale er unnlatt, i alt5 299, 10.3 pct. av de straffbare. Tallet er lavt i forhold til kriminalstatistikkenstall. Men en jamføring er vanskelig å foreta. For det første ble under landssvik-oppgjøret et betydelig antall saker mot unge personer uten videre. henlagt p. g. a.
*) Jamfør J. M. van Bemmelens artikkel i The Journal of Criminal Science,Cambridge 1948, oig hans vurdering av forholdet mellom en politisk forbrytelse ogen politisk innstilling.
28
bevisets stilling, fordi man antok at det kunne være tvil om subjektive straffbar-hetsbetingedser var tilstede. I disse saker ville man ellers ha brukt påtaleunn-latelse. For det annet har påtaleunnlatelse i landssviksaker hatt en ganske annenkarakter enn i vanlige kriminalsaker hvor påtaleunnlatelse særlig overfor ungeblir gjort betinget blant annet av tilsyn og i virkeligheten brukes som en krimi-nalpolitikk metode til individuell behandling. I landssviksaker har påtaleunn-latelse vært ubetinget, som oftest kort og godt en ettergivelse av straff.
Påtaleunnlatelser pleier vanligvis mest å bli gitt kvinner, men det omvendtevar tilfelle i landssviksakene.
MennKvinner
Tilsammen
Straffbare
34 20517 179
51384
Påtaleunnlatelser
I alt
4 2031096
5 299
Pct.
12,36.4
10.3
Påtaleunnlatelse ble hyppigst gitt bare for medlemskap og det var langt fleremenn enn kvinner som var medlemmer av N.S. Blant mennene var det nestenlike mange som hadde fått påtaleunnlatelse for medlemskap blant de eldre somblant de yngre under 21 år, men blant kvinnene synker prosentene ned i dethalve.
Nedenfor er satt opp tall som viser påtaleunnlatelsene i alt i hvert av årene:
194519461947194819491950—52
Tilsammen . . .
År Straffbare
4 60828 60412 2784 2211 186
487
51 384
Påtaleunnlatelser
I alt
14552 666
7682378291
5 299
Pct.
31.69.36.35.66 9
18.7
10.3
Påtaleunnlatelsene var hyppigst i de første år av rettsoppgjøret. I de siste årble det gitt påtaleunnlatelse i en del saker som av forskjellige grunner var blittmeget gamle f. eks. fordi den siktede hadde oppholdt seg utenlands i de første år etterfrigjøringen. Riksadvokaten innskjerpet, som før nevnt, allerede høsten 1945 atstraffeprosesslovens § 85 2. ledd om påtaleunnlatelse iselvsagt også skulle anvendesunder rettsoppgjøret. Den alt overveiende del av påtaleunnlatelsene ble gitt hvormedlemskap var det eneste landssvikerforhold. Dette gjaldt i alt 4 757, 3 770 mennog 987 kvinner. Den nest istørste gruppe gjaldt landssviklovens § 2 nr. 4, aktivlandssvikvirksomhet, i alt 324, 241 menn og 83 kvinner. I tabell 2 er det også engeografisk fordeling. Den viser — jamført med de straffbare — følgende hovedtall:
29
BygderByer
Tilsammen
Straffbare
28 58022 804
51384
PåtaleunnlatelserI alt
2 6722 627
5 299
Fet.
9.011.5
10.3
Det synes ikke å være noen vesentlig forskjell mellom bygder og byer i dennehenseende. I Oslo var det 1 324 påtaleunnlatelser av 11 245 straffbare eller 11.8 pct.I tabell 6 er de som fikk påtaleunnlatelse fordelt etter landssvikets art medopplysninger om kombinasjoner m. v.
13. S t r a f f e n s a r t .
Tabell 7 gjelder alle straffelte. Foruten straffens art og størrelse erdet spesifikasjon for hovedgrupper av landssvik og for de straffelte under ett ogsåetter kjønn, alder og etter tidligere istraffellels'e. Tabell 8 og 9 gjelder bare lands-svik. For forskjellige arter av landssvik er det opplysninger om straffens art ogfrihetsstraff ens varighet med spesifikasjoner etter kjønn, alder og tidligere straff-fellelse.
I oppgavene over straffens art i tabell 8 er de straffelte fordelt etter de alvor-ligste grupper de kommer med i i den tidligere nevnte rekkefølge.
Et utdrag av tabell 7 er satt opp i tabell 1 på neste side.Dødsdom er brukt i 30 tilfelle blant 5 001 straffelte menn. alle dømt etter straffe-
lovens kap. 8 og 9.Tvangsarbeid er ilagt 28.7 pct. av de straffelte menn og 2.3 pct. av de straff-
felte kvinner, fengsel ble ilagt 23.6 pct. av mennene og 12.8 pct. av kvinnene. Detproisentvise tall av straffelte som var ilagt tvangsarbeid og fengsel for de forskjel-lige arter av landssvik var:
Straffelovens kap 8 og 9Landssviklovens § 2 nr 4 . .
» » » » 2» » » » 1
Tvangsarbeid
Menn
96.234.33.69.31.1
Kvinner
90.09.10.61.40.2
Fen
Menn
3.149.022.33.57.5
gsel
Kvinner
10.052,48.3
24.72.3
Som før nevnt er tallet på kvinner dømt etter straffeloven svært lite.Noen, men ingen absolutt sammenheng, er det mellom landssvikets art og
tvangsarbeid eller fengsel. Det er særlig frihetsstraffens lengde som har vært av-gjørende for om vedkommende er blitt ilagt tvangsarbeid eller fengsel. I Riks-advokatens rundskriv av 21. september 1945 til statsadvokatene for landssviksakeranmodes om i de saker hvor det blir tale om frihetsstraff under 1 år og 6 mndr.å nedlegge påstand om fengselsstraff, ikke tvangsarbeid. Andre faktorer som
30
Tabell 1. S t r a f f e l t e f o r d e l t på s t r a f f e n sav l a n d s s v i k .
a r t og h o v e d g r u p p e r
AlloI.
I I .III.IV.V.
VI.
AlleI.
II.III.IV.
v.VI.
Menn
Straffelovens kap. 8Landssviklovens § 2
» » »» » »» » »
Andre forbrytelser
Kvinner
Straffelovens kap. 8Landssviklovens § 2
» » »» » »» » »
Andre forbrytelser
ognr.»»»
ognr.»»»
Menn og kvinner tilsammen
94 . . . .321
9 . . . .'432 . . . .1
Død
s-st
raff
|
30
30————
—
—
————
—
30
Tva
ngs-
arbe
id
8 5984 8143 380
102185117—
37781
2593
1321—
8 975
Feng
sel
7 096153
4 836627690765
25
2 0579
149545
232264
12
9 153
Sikr
ing
6
41
——
1—
•
—
—
—
. —
—
6B
are
ret-
jti
ghet
s-ta
p 1
2 492
34415188
1909—
5 290
307207141
4 635—
7 782
Bot
ute
nfr
ihet
s-st
raff
11 780
1298193110367 474
41
8 359
791289553
6 71115
20 139
Til-
sam
men
30 0025 0019 8592 8111999
10 26666
16 08390
2 852544939
1163127
46 085
kjønn, alder og helbredstilstand kan ha spilt en rolle. Etter frihetsstraff ens varig-het finner en følgende fordeling av alle straffelte menn og kvinner absolutt ogprosentvis:
Tabell m. T v a n g s a r b e i d s - og f r i h e t s s t r a f f e n s v a r i g h e t .
TvangsarbeidI alt Pct.
FengselI alt Pct.
Til og med 90 dagerOver 90 dager, under 6 måneder6 månederOver 6 måneder til og med 1 år . . . ,
» 1 år » » » 3 » . . .» 3 » » » » 6 » . . .» 6 » » » » 10 » . . .» 10 » tidsbegrenset
På livstidTilsammen
94069
4373 9093 471
70526471
0.10.40.84.9
43.538.77.92.90.8
1294159118913 364
939561233
14.117.420.736.810.30.60.1
8 975 100.0 9 153 100.0
Det er alt overveiende de med lange dommer som er ilagt tvangsarbeid. For7 grupper1) isom har et relativt stort antall med frihetsstraff, er det regnet ut
x) Tidligere ikke straffelte på minst 25 år dømt etter landssviklovens § 2: I)§ 2 nr. 1, 2 og 4, menn, II) nr. 1 og 4, menn, III) nr. 1 og 4, kvinner, IV) nr. 4, menn,V) nr. 3, menn, VI) nr. 1 og 2, menn, VII) nr. 1 og 2, kvinner.
31
prosenttall for hvert år. Det var i forhold tiLdet prosentvise tall av straff elte for-holdsvis få som fikk tvangsarbeid i 1945/46. Forskjellen mellom fengselsstraff ogtvangsarbeid var svært liten og ble i praksis helt utvisket. Selv korte frihetsstrafferble isonet i leir.
1945194619471948 . .19491950—52
Å r
Pct. straffelte
med minst 1 årsfrihetsstraff
49.045.632.325.422.417.6
som har fåtttvangsarbeid
40.339.130 524.822.017.6
Bare sikring fikk 6 menn.Bøter (uten frihetsstraff) fikk 39.3 pct. menn og 52.0 pct. kvinner, og tar en med
dem som fikk bøter ved siden av frihetsstraff, var det 44.4 pct. menn og 52.9 pct.kvinner. Blant dem som fikk bot uten frihetsstraff, finner en at storparten bare vardømt for medlemskap, i forhold til de straffelte for medlemskap 72.8 pct. menn og57,7 pct. kvinner, ved økonomisk landssvik 68.7 pct. menn og 53.1 pct. kvinner. Bare
Tabell n. A l l e s t r a f f e l t e s o m h a r f å t ts t ø r r e i s e og h o v e d g r u p p e r
bo t , f o r d e l t p å b o t e n sav l a n d s s v i k .
Bøtenes størrelse
Under 40 kr40 — under 7070 — under 200200 — under 500500 — under 1000 . . .1 000 — under 2 0002 000 —̂ under 5 0005 000 — under 10 00010 000 — under 20 00020 000 — under 50 00050 000 — und. 100 000100 000 — und. 200 000200 000 — und. 500 000500 000 og over
Under 1 000Minst 1 000
I alt
3
1194
892
8 3826 1603 7221600
614274
.4513
82
9 38212 438
21820
fl
1
3
31354
3 8174 0062 9311330
534249
3813
82
4 2069 111
13 317
<D
fl
2
863
5384 5652 154
791270
8025
7.——
—
5 1763 327
I 8 503
U1X o
• —
— .
73374432723
412
• —
7
207
[ 214
Landssviklovens
nr. 4
2
778
772883665362164
67146
—
—
8592 161
3 020
nr. 3
13
118753586426238
9962
9342
8751429
2 304
nr. 2.
16
52425515433226116.
56912
—
4841358
1842
§ 2
nr. 1
1
56624
6 4164 1412 122. 730
20866
92
—
—
7 1047 278
14 382
i
<T^ r^ CD
fl-S'^3
22220
92
•' 2
1———
j —1 ™
535
58
32
rettighetstap1) fikk 8.3 pet. av mennene og 32.9 pct. av kvinnene. For kvinnerble rettighetstap brukt i 39.9 pct. tilfelle når landssviket bare var medlemskap, formenn i 18.6 pct. tilfelle. For kvinner ble rettighetstap også brukt i 38.1 pct. tilfelle avøkonomisk landssvik. Slår en sammen bot (uten frihetsstraff) og rettighetstap, blei de tilfelle hvor landssviket bare var medlemskap disse straffer brukt i 92.4 pct.av tilfellene for menn og 97.5 pct. for kvinner, altså i de aller fleste. For økonomisklandssvik ble disse straffer brukt i 74.1 pct. av tilfellene for menn og 91.2 pct. forkvinner.
Av dem som fikk bot uten frihetsstraff, fikk av samtlige over halvparten 1 000kroner og over, men av kvinner var det flest som fikk bot under 1 000 kroner(61.4 pct.). Tar en med dem som fikk bot ved siden av frihetsstraff, fikk 57 pct.1 000 kroner og over, av mennene 68.4 pct., men av kvinnene 39.1 pct. I tabell n ergitt en oversikt over bøtenes størrelse fordelt på hovedgrupper av landssvik. Allesom har fått bot, også de som samtidig har fått frihetsstraff, er her tatt med.
En har satt opp nedenfor for menn og kvinner under ett prosenten av dem somfikk bøter på 1 000 kroner og mer innen hver hovedgruppe av landssvik:
Straffelovens kap. 8 og 9 96.7 pct.Landssviklovens § 2 nr. 4 71.6 pct.
» » » » 3 62.0 pct.» » » » 2 73.2 pct.» » » » 1 50.6 pct.
Det er prosentvis flere med bot på 1 000 kr. oig mer blant dem som støttetorganisasjonene enn blant dem som var skyldig i økonomisk landssvik. De absoluttsett største enkelttilfelle av bot gjaldt 2 menn som var skyldig i økonomisk lands-svik (en på mellom lVz og 1 million og en på mellom 2 og 5 millioner).
I lovoversikten i Innstilling å. nr. 341 finnes også opplysninger om bruken avbøter og grensene for disse.
Tap av almen tillit for alltid eller for et bestemt antall år ble innført vedprovisorisk anordning av 22. januar 1942 som ny straff. Landssvikanordningen av15. desember 1944 bestemte blant annet at når fengsel eller tvangsarbeid idømmes,skal det også fastsettes bøter og enten tillitstap eller begrenset rettighetstap, veddom på minst 6 [måneder alltid tillitstap. For bot ble fastsatt minst 1 000 kr. Menallerede den provisoriske anordning av 3. august 1945 lempet på bestemmelseneom obligatorisk tillitstap og begrenset rettighetstap, om minimumsbeløp ved bøterm. v. Loven av 28. juli 1949 nr. 25 lemper sterkt på bestemmelsene om rettighetstap.
Johannes Andenæs2) sier om denne siste lov: — Det regjeringsforslag som låtil grunn for loven, tok særlig sikte på å få bort de bestemmelser om rettighetstapsom la hindringer i veien for de dømtes ervervs- og utdannelsesmuligheter. Derimotberørte ikke forslaget de bestemmelser som handlet om tap av politiske rettigheter,stemmerett og retten til å gjøre militærtjeneste. Stortinget gikk imidlertid videreog antok et forslag om at de som ikke var dømt til frihetsstraff på lengre tid enn1 år, skulle få tilbake sine politiske rettigheter fra og med den 8. mai 1950 — femårs-dagen for frigjøringen —. (Se også O. Chr. Gundersens foredrag om rettsoppgjøret.)Tallet på dem som ble idømt tap av almen tillit ble meget lite. I statistikken erdet oppgitt for i alt 48, nemlig 45 menn og 3 kvinner. En del av disse ble senerebenådet til begrenset rettighetstap. I tabell 7 er det også oppgaver over hvor mange
*) Jfr. rundskriv fra Riksadvokaten av 29. oktober 1945 hvor det bl. a. står:Jeg er blitt stående ved at det normale bør være at det ved siden av rettighetstapetblir ilagt en bot. Hvor formildende omstendigheter foreligger, men ikke tilstrekkeligtil å begrunne påtaleunnlatelse, kan det være grunn til å nøye seg med bare rettig-hetstap. Det samme vil ofte gjelde overfor kvinnelige siktede.
2) Johannes Andenæs: Råttsuppgjorelsen i Norge. Stockholm 1950.
33
som hverken ble fradømt almen tillit eller fikk begrenset rettighetstap. I alt vardette 1679 av de straff elte, 1527 menn (5.1 pct. av alle) og 152 kvinner (0.9 pc t ) .Undersøker en forholdstallene for hvert år, viser det seg, etter at loven av 28. juli1949 nr. 25 var trådt i kraft, en stor stigning i tallet på dem som ikke fikk rettig-hetstap.
I tabell 7, 8 og 9 er det også gitt opplysninger om hvor mange av de straffeltesom fikk betinget straff. Som i den vanlige rettspleie, har det også i landssviksakervært liten bruk av betinget bot. Bare i 40 av 20 139 tilfelle av bot uten frihetsstraffvar boten betinget. Tabell 7 gir følgende hovedtall for betinget straff:
Straffeltei alt
Herav betingetI alt Pct.
Tvangsarbeid dommer» , forelegg
Fengsel dommer» forelegg
Bøter, ikke frihetsstraff dommer—»— forelegg
I alt (medregnet rettighetstap) dommer—»— forelegg
8 95718
6 1443 0063 545
16 594
315
546409
2515
0.327.88.9
13.60.70.1
19 09226 996
602429
3.21.6
Betinget straff kan bare brukes når frihetsstraffen er til og med 1 år. Detgjelder i alt 8 692 tilfelle av fengsel eller tvangsarbeid. En har undersøkt brukenav betinget straff ved frihetsstraff til og med 1 år for de forskjellige former forlandssvik. Det er påfallende at det ble brukt også for de alvorligste former, straffe-lovens kap. 8 og 9 og landssviklovens § 2 nr, 4. For dem som ble dømt etter straffe-loven dreier det seg bare om meget få tilfelle. Men forholdet kommer av atstraffelovens § 55 eller 56 kom til anvendelse. Den første gir adgang til nedsettelseav straffen under det for handlingen bestemte lavmål, når vedkommende var under18 år. Den annen gjelder bl. a. adgang til nedsettelse, når handlingen er foretattunder tvang eller overhengende fare. I 1945 og 1946 ble betinget frihetsstraff litebrukt, men i 1947 er det en betydelig stigning og etter loven av 9. juli 1948 omutvidd rett til bruk av betinget straff, ble det en stor stigning.1)
I alt var det blant de straffelte 19 092 som var dømt og 26 996 som hadde vedtattforelegg.2)
Provisorisk anordning av 16. februar 1945 om rettergangen i landssviksakerinnførte en rekke bestemmelser som avviker fra rettergangen i ordinære straffe-saker. Om forelegg ble da bestemt at det kan brukes i alle straffesaker når detantas å burde anvendes straff av bøter, inndragning, tillitstap, begrenset rettighets-tap m. v. Lov av 22. juni 1946 om tillegg til straffeprosessloven utvider adgangentil å bruke forelegg til også å omfatte frihetsstraff inntil 1 år (ise side 9, note 1).Denne lov var et ganske betydningsfullt middel til å påskynde rettsoppgjøret. Detvar kvinnene som hadde det forhpldsvis største tall av forelegg, i.alt 13 276 elleri forhold til de straffelte 82.5 pct. For mennene var tallet 13 720 eller 45.7 pct. Hvordet etter straffen var anledning til å bruke forelegg, altså for frihetsstraff inntil1 år — var prosenten 84.8 for kvinner og 65.5 for menn. Var straffen bare rettighets-tap, var prosenten 96.5 for kvinner og 91.0 for menn og ved bøter uten frihetsstraff
1) For rene landssviktilfelle og for 9 større grupper av slike, var prosenttallenefor 1945 til 1949 henholdsvis 1.1, 1.6, 6.2, 26.3 og 34.3 og for 1950—52 18.6.
2) Eller vedta t t straff i re t ten et ter straffeprosesslovens § 377 siste punkt .
34
87.6 for kvinner og 78.7 for menn. Var straffen fengsel til og med 1 år hadde 43.6 pct.kvinner og 35 pct. menn vedtatt forelegg og ved tvangsarbeid var prosenttallenehenholdsvis 4.1 og 3.1.
14. F r i h e t s s t r a f f e n s l e n g d e .
I tabell m er vist straffens varighet særskilt for tvangsarbeid og fengsel.Straffens lengde for alle straffelte menn og kvinner med frihetsstraff var:
Tabell o. F r i h e t s s t r a f f e n s l e n g d e .
Menn
I alt Pct.
Kvinner
I alt Pct.
Til og med 90 dagerOver 90 dager, under 6 måneder6 månederOver 6 måneder til og med 1 år
» 1 år » » » 3 »» 3 » » » » 6 »» 6 » » » » 10 »» 10 » tidsbegrenset
På livstidTilsammen
9041 17614923 1054 5093 474
70525772
5.87.59.5
19.828.722.14.51.60.5
399455468696339
531210
2
16.418.719.228.613.92.20.50.40.1
15 694 100.0 2 434 100.0
Frihetsstraffene varighet har vært forholdsvis meget lengre for mennene ennfor kvinnene. For en stor del vil dette henge sammen med hvor alvorlig lands-sviket !har vært. I tabell p er satt opp en oversikt for rene landssviktilfelle medprosentvis fordeling etter straffens art, for tidligere ikke straffelte på 25 år og overogså en fordeling etter frihetsstraffens varighet.
Oversikten viser at kvinnene har fått relativt kortere frihetsstraff selv nårarten av landssvik var den samme og når en unntar økonomisk landssvik, menher var det av tidligere ikke straffelte kvinner på 25 år og over, bare 7. De lov-paragrafer folk er straff elt etter kan imidlertid dekke over nokså forskjellige straff-bare forhold. Som før nevnt (side 17) vil bruken av de forskjellige lovparagraferfor landssvikforhold måtte bero på noen grad av skjønnsmessig vurdering og dom-stolenes subsumpsjon har ikke alltid vært helt ensartet. Dertil kommer at det i allrettspraksis — og selvsagt også i landssvikoppgjøret •— innenfor lovens rammeer en viss variasjonsbredde, når det gjelder menneskelige vurderinger av personeneshandlinger og forutsetninger. Jamføringer på grunnlag av lovparagrafene kan der-for bare gi grove trekk av bildet.
Jamfører en tallene for mennene, viser prosenttallene større frihetsstraff forde medlemmer som støttet N.S.organisasjonene enn for medlemmer som var skyldi økonomisk landssvik. Mein av de økonomiske landssviksaker ble mange behandletmot slutten av oppgjøret, og da ser det ut til at de to slags saker ble bedømtnokså likt.
Når det gjelder den store gruppe «bare medlemskap» — landssviklovens § 2nr. 1 — synes det meget påfallende at av mennene over 60 pct. og av kvinneneca. halvparten har fått en .straff på 6 måneder og mer, selv om en må regne medat bare 6 måneder er en sterkt benyttet straff. Når det gjelder straffelte for baremedlemskap med straff på over 6 måneder er det ved Riksadvokatens kontor
Tabel l p . P e t . s t r a f f e l t e e t t e r a r t e n a v l a n d s s v i k . R e n e l a n d s s v i k t i l f e l l e .
B a r e re t t ighe ts tapBøterFrihetsstraff
Alle
Tidl. ikke str. minst 25 år
Til og med 90 dager . . . .Over 90 d., under 6 mndr.6 mndr. til og med 1 å rOver 1 år til og med 3 år
» 3 » » » » 6 »
» 10 » (tidsbegr.) . . .Livsvarig
Alle
000 co
§ 98
M
099.5
100.0
.—0.32.7
62.994 ^
8.31.5
100.0
§ 86
M
2)99.9
100.0
0.10.48.3
78.3in 1
2.50.3
100.0
L.v.lnr. 1, 2
M
1 89 6
88.6
100.0
3.46.3
40.848.2
1.3
100.0
. § 25 og 4
K
4.326 669.1
100.0
7.719.248.524.6
• —
100.0[
L.v.lnr. 1
M .
2.012.785.3
100.0
5.07.4
39.947.3
0.4
100.0
. § 2og 4
K
8.031.560.5
100.0
13.317.251.118.20.2
100.0
L.v.lnr.
M
9.318.172.6
100.0
16.717.937.927.5
—
100.0
§ 24
K
18.623.058.4
100.0
23.916.848.910.4
—
100.0
L.v.1nr. 1
M
6.059.934.1
100.0
14.918.751.514.9
—
100.0
• § 2og 3
K
19.574 4
6.1
100.0
20.040.040.0
—_
3)100.0
L.v.lnr
M
5.774 619.7
100.0
24.825.141.9
8.2__
100.0
• § 23
K
60.732 8
6.5
100.0
14.314.371.4
—
.—
4)100.0j
L.v.1. § 2nr; 1
M
4.450.345.3
100.0
*
13.117.149.520.00.3
100.0
og 2
K
14.859 425.8
100.0
22.030.242.8
5.0—
100.0
L.v.l. § 2nr. 1
M | K
18.873 28.0
100.0
14.424.049.212.4
—
40 057 8
2.2
100.0
24.925.445.0
4.7—
lOO.OJ 100.0
C/l
x) 2 dødsstraff eller b a r e s ikr ing. 2) Likeså 5. 3) Bare 10 tilfelle. 4) B a r e 7.
36
gjennom en rekke stikkprøver blitt undersøkt i sakens dokumenter om det harvært skjerpende omstendigheter til stede eller om angivelsen av lovparagrafenhar vært ufullstendig. Det viste seg da i svært mange tilfelle at vedkommendehar drevet meget aktiv virksomhet for N.S. Som eksempler kan nevnes: Agitasjonog propaganda, deltatt i våpenkurs, innehatt tillitsverv som organisasjonsleder,lagfører, propagandaleder o. L, deltatt i vakttjeneste og razziaer m. v. Det visteseg også at skjemaene til dels var ufullstendig fylt ut og undertiden kan de havært bygd på dommer hvor medlemskapet var henført under § 2 nr. 1, mensresten av virksomheten har vært betraktet som skjerpende omstendighet. Disseundersøkelser bekrefter det som tidligere er nevnt om at det er utilstrekkeligbare å bygge på lovparagrafene, når det gjelder å karakterisere landssvikets art.Landssviklovens § 2 nr. 1 blir derfor ikke et adekvat uttrykk for bare medlemskap.
15. F o r a n d r i n g e r i s t r a f f e n e i l ø p e t av r e t t s o p p g j ø r e t .
I forbindelse med forskjellig slags straff er nevnt en del om utviklingen.Det har vært rettet den kritikk mot rettsoppgjøret at dommene har vært
ujamne — og at de ble mildere i de isenere år av rettsoppgjøret. En viser til O. Chr.Gundersems foredrag, hvor dette spørsmål — og spørsmålet om ujamne dommeri det hele tatt — er tatt opp til vurdering. Der anføres blant annet at tidsforløpetbør ha en virkning — fordi det å gå og vente i mange år er en kraftig påkjenning.
Det er etter statistikken ikke mulig å si noe sikkert om hvor meget en milderepraksis kan ha betydd.
For dem som er straffelt for bare medlemskap, er prosenttallene for frihets-straff, bøter uten frihetsstraff og bare rettighetstap regnet ut.
Tabell q. S t r a f f e l t e f o r b a r e m e d l e m s k a p e t t e r s t r a f f e n s a r t .
År
19451946194719481949 . . . .1950—52
Frihetsstraff
Menn
20.36.38.1
10.05.4
15.8
Kvinner
4.61.63.43.12.23.7
Bøter utenfrihetsstraff
Menn
65.876.270.061.261.368.4
Kvinner
68.959.751.043.343.570.4
Bare rettighetstap
Menn
13.917.521.928.833.315.8
Kvinner
26.538.745.653.654.325.9
At så mange fikk frihetsstraff i 1945 må ses i sammenheng med at mange dafikk sin straff avgjort ved utstått varetekt. Forskyvningen mellom bøter og ret-tighetstap fra 1949 til 1950—52 henger sammen med loven av 28. juli 1949. Når detgjelder rettighetstap, er det for straff elte for medlemskap inntil 1949 en tydeligstigende tendens, men for de andre grupper av landssvikere er det ikke mulig åvise noen bestemt tendens til dette. For 10 grupper (de samme som i tabell r)finner en ved å jamføre årene 1945—46 og 1947—52 en utvikling mot færre medbøter og flere med kort frihetsstraff. For disse 10 grupper er i tabell r frihets-straff ens lengde prosentvis jamført for 1945/46 og 1947—52 for tidligere ikke straf-felte på 25 år og over. Alle grupper — og både for menn og kvinner — viser gjennom-gående forskyvninger mot kortere frihetsstraff i siste periode. Særlig utpregeter den for menn som har vist aktiv landssvikvirksomhet (nr. 4). Av disse fikki 1945/46 47.4 pct. over 1 år og i 1947—52 14.8 pct. over 1 år. Men undersøker
37
en dette forhold for tidligere ikke straff elte menn på 25 år og mer, som haddeforbrutt seg mot straffelovens kap. 8 og 9, så viser en tilsvarende jamføring avårene tendens til lengre og ikke til kortere straff. Mange av de særlig vanskeligesaker var av den art at de trengte langvarig saksbehandling og etterforskingog ville derfor naturlig komme opp senere under rettsoppgjøret. Forholdsvismange ble forelagt Høyesterett. Og mange saker som i den første tid ville værtbedømt etter straffelovens § 86 med mer enn 3 års fengsel er senere blitt henførttil landssviklovens § 2 nr. 4.
Tabell r. T i d l i g e r e i k k e s t r a f f e l t e p å 25 å r og o v e r , f o r d e l te t t e r f r i h e t s s t r a f f e n s l e n g d e . R e n e l a n d s s v i k t i l f e l l e .
Landsisvik-lovens § 2
Nr. 1, 2 og 4
Nr. 1 og 4
Nr 4
Nr. 1 og 3 . . . . .
Nr 3
Nr. 1 og 2
År forstraffellelse
Menn 1945—461947—52
Kvinner 1945—461947—52 . .
Menn 1945—461947—52
Kvinner 1945—461947—52
Menn 1945—461947—52
Kvinner 1945—46 .1947—52
#•
Menn 1945—461947—52
Menn 1945—461947—52
Menn 1945—461947—52
Kvinner 1945—461947—52
Prosentvis
si
2.24.2
12.54.1
3.37.38.7
16.7
7.422.616.030.1
15.414.5
15.026.1
9.818.513.230.1
fordeling etter frihets-straffens
Og§co
5.17.2
16.121.6
6.29.0
15.218.7
9.623.212.420.4
7.725.8
25.025.1
13.223.531.528.9
38.043.042.952.7
36.744.350.651.6
35.639.458.041.7
56.448.4
47.541.1
53.043.847.438.6
lengden
£ o u
52.345.028.521.6
53.139.325.113.0
47.414.813 6
7.8
20.511.3
12.57.7
23.514.2
7.92.4
t %0 +3 co
2.40.6—
—
0.70.10.4
—
—
—
—
—
0.5——
B
100.0100.0100.0100.0
100.0100.0100.0100.0
100.0100.0100.0100.0
100.0100.0
100.0100.0
100.0100.0100.0100.0
Som nevnt under frihetsstraffens lengde for menn og kvinner, kan en slikjamføring bare gi de grove trekk. Men når tendensen er så gjennomgående som itabell r, må. en gå ut fra at den gir uttrykk for en realitet.
I sammenheng med straffens varighet og forandringene i den, vil en nevnefrontkjemperne. Frontkjemperdommene var i de første år svært strenge, i almin-nelighet mellom 4 og 10 år etter vedkommendes alder og forutsetninger og etterlengden av den tid de hadde vært i tysk tjeneste. Under rettsoppgjørets gang er
38
en kommet til å se på deres forhold på en annen måte, både deres motiver ogderes unge alder.1) Dommene for voksne frontkjempere ble da mildere, 3—4 år,-ogfor de unge betydelig mildere. Konsekvensen av dette har vært at de tidligere front-kjemperdommene er blitt gjennomgått systematisk på ny og i mer enn 300 tilfelleer straffen blitt nedsatt2). Men dette er skjedd ved benådning og gir seg derforikke utslag i statistikken.
16. H v a s l a g s s a k e r b l e b e h a n d l e t i de s i s t e å r ?
En har i det foregående trukket et skille mellom rettsoppgjøret i 1945/46 og1947—52. En har også undersøkt hva slags saker som mest sto igjen til de siste år,m. a. o. restansene pr. 1. januar 1947. Prosentene for straffelte menn, som da ikkehadde fått sine saker avgjort, men som etter saksbehandling skulle komme innunder følgende arter av landssvik, var:
Straffelovens kap. 8 §§ 86 og 98 37.2
» » 8 § 86 ! 30.1Landssviklovens § 2 nr. 1, 2 og 4 54.3
» » » » 1 og 4 40.341 og 3 .31 og 21
58.250.175.639.126.8
Det var de økonomiske landssviksaker som lå mest etter. Av ikke-medlem-mer hadde knapt xk av de straffelte fått sin sak avgjort innen 1. januar 1947. Dissesakene krevde stort arbeid, og en ventet på Høyesterett som høsten 1946 avsa enrekke dommer for profitønsaker. Også saker angående aktiv landssvikvirksomhethadde temmelig store restanser, ca. halvparten sto igjen. Men av saker som baregjaldt medlemskap, var % avgjort i de første år. Saker som går inn under straffe-loven var også kommet nokså langt. Når det var mulig, la myndighetene sikkertatskillig vekt på å få disse saker fremmet hurtig.
17. L a n d s s v i k s a k e n e v e d de f o r s k j e l l i g e r e t t e r .
I tabell 10 og 11 er det gitt en oversikt over saker ved landssvikdomstolenei de forskjellige landsdeler. Tabell 10 omhandler herreds- og byrettssaker og tabell11 lagmannsrettssaker. For de siste er opplyst i hvilket år de ble pådømt.
Over Høyesteretts virksomhet i tidsrommet 8. mai 1945 til 31. desember 1948er det tatt inn en oversikt i Norsk Rettstidende for 1948. Der er særskilte opp-gaver over landssviksakene. Byrået har fra Høyesteretts kontor fått denne over-sikten ført fram til utgangen av 1952. I tabell s på neste side er etter dette gitt enoversikt over Høyesteretts landssviksaker.
*) Angående frontkjempernes unge alder, skal en til jamføring peke på JulieE. Backers statistikk om krigsdødsfallene 1940—45, Statistiske Meldinger 1948. —Blant frontkjempere i tysk tjeneste var det i alt 1940—45 676 dødsfall. De fleste avfrontkjemperne som omkom var meget unge, 18 pct. under 20 år, 46 pct. mellom20 og 24 år.
2) Se O. Chr. Gundersen: Rettsoppgjøret.
39
Tabell s. H ø y e s t e r e t t s v i r k s o m h
Høyesterett.Nye sakerAvgjorte sakerTiltalte personer
Høyesteretts Kjæremålsutvalg.Anker behandlet.Avviste som grunnløse1)Avgjort ved dom eller kjennelseHenvist til HøyesterettI alt
Begjæring om fornyet behandling vedlagmannsrett.InnvilgetAvslåttI altKjæremål
1945
17073
120
12918
170
317
435
39
—
21 m e d
1946
620467558
1493299620
2412
83268
351
24
1947
711629746
1576410711
2697
99500
599
1 6 9
l a n
1943
297481557
590134296
1020
72279
351
65
d s s v i k s
1949
122152189
20232
136
370
30108
138
32
1950
50110155
871858
163
2160
81
35
åker.
1951
174953
152
24
41
29
11
25
1952
41010
5
3
8
2
2
1 16
x) Str.pr.l. § 387 4. avsn.
I tabell 12 er oppgaver over Høyesteretts avgjørelser i landssviksakerog andre istraffesaker i årene 1945—1951 og i tabell 13 oppgaver over anker tilHøyesteretts Kjæremålsutvalg i landssviksaker og andre straffesaker i de sammeår. Tabellene er utarbeidd etter oppgaver Byrået får årlig fra Høyesterett. Talleneer summert for alle årene under ett, og det er i tabellene satt opp en prosentvis for-deling etter avgjørelsenes art. Ved Kjæremålsutvalget var det prosentvis færreanker som ble avvist og prosentvis færre påankede avgjørelser som ble oppheveti landssviksaker enn i andre straffesaker. På den annen side var det i landssvik-sakene prosentvis flere tilfelle enn i andre straffesaker hvor straffen ble endrettil gunst for tiltalte og også prosentvis flere tilfelle hvor saken av Kjæremåls-utvalget ble henvist til Høyesterett.
Ved Høyesterett var det, av de behandlede anker prosentvis færre som bleforkastet eller avvist og prosentvis færre dommer som ble opphevet i landssvik-saker enn i andre straffesaker. På den annen side var det i landssviksakeneprosentvis flere tilfelle enn i andre isaker hvor straffen ble nedsatt eller skjerpet.
Av de offentlige straffesaker 1945—52 kom 1 572 landssviksaker og 2 202 andrestraffesaker1) inn under de av Kjæremålsutvalget behandlede begjæringer om for-nyet behandling ved lagmannsrett. For landssviksakene ble 19.9 pct. av disse be-gjæringer innvilget, for andre straffesaker bare 8.4 pct.
De av Kjæremålsutvalget behandlede kjæremål i årene 1945—52 fordeler segetter kjæremålets art på følgende måte:
*) Private straffesaker ikke tatt med.
40
T a b e l l t. K j æ r e m å l e n e s a r t 1 9 4 5 — 5 2.
L a n d i s s v i k s a k e r
I a l t Pct.
Andre straffesaker
I alt Pct.
ErstatningskravFengsling, beslagVitneplikt, mentalundersøkelseSpørsmålet om gjenopptakelseAvvisning fra underordnet rettAndre rettsforføyningerProsessuelle bøter
14574
1682
191
5.221.5
1.563.40.87.20.4
313318913
742
12 313.17.1
36.11.2
29.40.8
Tilsammen 1)265 100.0 252 100.0
*) Stemmer ikke helt med tallene i tabell s.
Det var i landssviksakene svært mange kjæremål hvor det var spørsmål omgjenopptakelse av saken. Det var også et forholdsvis stort tall hvor det dreide segom fengsling eller beslag.
18. R e t t s o p p g j ø r e t s o m f a n g j a m f ø r t m e dk r i m i n a l i t e t e n e l l e r s .
For å få et uttrykk for hva landssvikoppgjøret har betydd for det norskerettsapparat, har en til slutt satt opp totaltall for straffbare for vanlige kriminellehandlinger 1940—45 og for landssvik under okkupasjonen. Jamført med de tresiste år før krigen får en da følgende totaltall:
Tabell u. S t r a f f b a r e i a l t i n n b e f a t t e t l a n d s s v i k e r e . 1 )
1937193819391940—45 gi sn
I alt
4 7354 8774 975
13 966
Menn
4 2704 5064 499
10 373
Kvinner
465371476
3 593
I alt pr.1000 inn-byggere2)
1.631.671.694.66
1) Straff elte, sikrede og personer mot hvem påtale er unnlatt. Omfatter ikkepris- og rasjoneringsovertredelser.
2) I forhold til d e n hj .hørende folkemengde ved begynnelsen av året . Fo r 1940—45 u tgangen av 1941.
Når en regner med årsgjennomsnitt av promillene viser tallet av straffbareen stigning på 180 pct. fra 1937—39 til 1940—45. Stigningen er i virkelighetennoe større fordi tallet på kriminelle straffbare i 1945 lå lavere enn det som svarertil årets kriminalitet. Den vanlige rettspleie ble på grunn av landssvikoppgjøretforsinket. Regner en med at tallet på straffbare i kriminalstatistikken i 1945var ca. 5 500 i stedet for 4 697, får en for riket 1940—45 4.71 pct. straffbare pr. 1 000innbyggere — eller en stigning på 183 pct. Myndighetenes arbeidsbyrde har imid-lertid vært meget større enn hva tallet på konstaterte straffbare forhold viser.Det har nemlig vært etterforsket og vurdert av flere instanser innen påtalemyn-dighetens svære sakskomplekser, særlig om den økonomiske del av rettsoppgjøret,
41
og disse er så ofte blitt henlagt uten forføyning. Et stort antall av disse saker harkrevd større arbeidsinnsats enn hovedtyngden av dem som er blitt fremmet.
For kvinnene er kriminalitetstallene under normale forhold bare en brøkdelav tallene for mennene. Tillegget av kvinner straffbare under rettsoppgjøret førertil en stigning i forhold til før krigen på over 8 ganger så meget. Mens kvinnenei årene før krigen var 8.6 pct. av det hele tall av straffbare, var prosenten av destraffbare 1940—45 — landssviktallene medregnet — 25.7 pct. Menn hadde igjennomsnitt 4 425 straffbare 1937—39 mot 10 373 1940—45, altså en stigning på 134pct., kvinnene tilsvarende 437 til 3 593 eller en stigning på 722 pct.
Som før nevnt var det bare et lite antall landssvikere — i alt 2 235 eller 4.4pct. — som hadde begått andre forbrytelser enn landssvik (se tabell 3 og 4).Det vesentlige utenom landssvik var da voldsforbrytelser, for en mindre del vin-ningsforbrytelser. Men de fleste kom i gruppen «andre forbrytelser» — deravstorparten under ulovlig frihetsberøvelse og rettsstridig disposisjon av konfiskerteiendom. En har nedenfor jamført kriminalstatistikkene tall for vinnings- ogvoldsforbrytelser i 1937—39 med gjennomsnittstallene for 1940—45 for de sammegrupper. I de siste tall er da tatt med de landssvikere hvor forbrytelsen etterstraffeloven kunne føre til større straff enn landssviket og de som i landssviksakikke var blitt straffelt eller hadde fått påtaleunnlatelse for landssvik, men forforbrytelse etter straffeloven.
1937—39
1940—45
MennKvinner .MennKvinner
Vinnings-forbrytelser
2 994259
3 672496
Voldsforbr. ogærekrenkelser
71194
473112
Vinningsforbrytelsene viser da en stigning på 27 pct., voldsforbrytelser og ære-krenkelser et f all på 38 pct. Tar en med under vinningsforbrytelser alle fra lands-svikstatistikken som er overført slike forbrytelser etter straffeloven, alle øko-nomiske landssvikere1) og de som er dømt for rettsstridig disposisjon over kon-fiskert eiendom blir gjennomsnittstallene for 1940—45 for menn 4 315 og for kvin-ner 624.
Stigningen i tallet på vinningsforbrytelser blir da ca. 52 pct. —- altså likevelrelativt liten i forhold til stigningen i totaltallene som er 180 pct.
De straffbare landssvikforhold faller gjennomgående utenfor den vanlige kri-minalstatistikk og kan ikke naturlig innpasses i noen av dens grupper.
Som mevnt i innledningen, kan en ikke jamføre de straffbare landssvikfor-hold med vanlig kriminalitet. De er av en ganske særegen art. Men en har villetta med disise totaltall fordi de gir et illustrerende uttrykk for det press det norskerettsapparat har arbeidd under i etterkrigstiden.
*) Selv om det også var annen overtredelse av landssvikloven.
Bilag.
Utenlandske krigsforbrytere.
Krigsforbrytersaker er saker angående handlinger begått i tiden 9. april 1940til 8. mai 1945 av utlendinger i tysk tjeneste som ikke hadde oppholdt seg så lengei landet før okkupasjonen at de kunne komme inn under landssviksakene. Tyskekrigsfanger som har vær t undergit t etterforsking som mistenkt, er i noen uts t rek-ning sendt til Tyskland etterat forfølgningen mot dem her er innstilt. Bare få avdisse henleggelser skjedde etter bevisets stilling. I mange tilfelle forelå det ikketilstrekkelig vektige offentlige hensyn som krevde tiltale og saken ble derfor hen-lagt ved en uformell beslutning fra Riksadvokatens side. Men i intet av dissetilfelle ville en kunnet, regne med en høyere fengselsstraff enn 10 år . Krigsfor-forytersakene er således begrenset til de mest alvorlige handlinger.1)
Oppgavene over de utenlandske krigsforbrytere er ikke tatt med i landssvik-statistikken.
I lov av 13. desember 1946 nr. 14, § I2) er det bestemt hvilke handlinger somskal straffes som krigsforbrytelse etter norsk lov. Lovens § 2 er ikke blitt bruktmot noen av de straff elte. § 3 gir hjemmel for bruk av dødsstraff eller tvangs-arbeid. Saker mot krigsforbrytere ble behandlet ved domstolene for landssvik-sake r ' og etter de samme regler for rettergang.
En har oppgaver over 81 straffelte som alle er endelig dømt ved lagmannsretteller Høyesterett. Benådninger er det ikke tat t hensyn til.
Et ter Riksadvokatens oversikter over rettsoppgjøret — se St. prp. nr. 1 1952 •—var det foretatt etterforsking mot 347 personer som krigsforbrytere. For 261 blesaken henlagt etter bevisets stilling, 15 ble dømt til døden, 66 til frihetsstraff og5 ble frifunnet. 2 av de dødsdømte ble benådet.
I statistikken er tat t med 4 tyskere isom er straffelt ved landssvikdomstol forl iknende handlinger uten å være straffelt for landssvik og 1 tysker hvor påtaleble unnlat t av en statsadvokat for landssviksaker.
De 81 tilfelle fordeler seg etter straff ens art slik:
Dødsstraff 15Livsvarig tvangsarbeid 15Tidsbegrenset frihetsstraff 513)I alt 81
Påtale unnlat t 1
*) Se St.prp. nr. 1 1948. Rettsoppgjøret med landssvikerne.2) Jfr. provisorisk anordning av 4/5 1945 om straff for utenlandske krigs-
forbrytere.3) Medregnet 1 ikke krigsforbryter.
43
Etter alder fordeler de iseg slik:
22—24 år 225—29 » 530—34 » 2435—39 » 3440—44 » 1145—49 » 6
I alt 82
En kan ikke slutte noe fra aldersfordelingen for de 15 som fikk dødsstraff ogde 15 som fikk livsvarig tvangsarbeid. Men på 1 unntak nær fikk alle under 30år tidsbegrenset frihetsstraff.
72 av de dømte var født i Tyskland, 4 i Øisterrike, 2 i Tsjekkoslovakia, 1 iBulgaria, 1 i Danmark og 2 i Norge.
Av de 51 isoim fikk tidsbegrenset frihetsstraff, fikk 47 tvangsarbeid og 4 fengsel.Etter straff ens lengde fordeler de seg slik:
90 dager 12 år 14 » : 15 » 16 » 47 » 48 » 59 » 4
10 » 412 » 813 » 115 » 618 » 320 » 8
I alt 51
For 30 personer var istraffens lengde 10 år og mer.I tabell a er de straffelte fordelt etter de lovparagrafer de er dømt etter. De
er ført opp en gang etter de viktigste paragrafer ordnet i rekkefølge etter graden.
Tabell a. U t e n l a n d i s k e k r i g s f o r b r y t e r e f o r d e l t e t t e rf o r b r y t e l s e n s a r t .
A. § 233 Dirap231 Grov legemsbesk. . .229 Simpel legemsbesk. .228 Legemsfornærmelse .223 Ulovlig friihetsber. . .
Tilsammen
Dødsstraff
6261
Livsvarigfrihets-straff
2
211
15 15
Tidsbegren-set frihets-
straff
144
2931
51
I alt1)
228
4641
81
*) Dessuten 1 som fikk unnlatt påtale — straffelovens §§ 227, 222, 1. ledd og223, 1. ledd — trusler og ulovlig frihetsberøvelse.
44
Teller en opp alle de lovparagrafer de er straffelt etter blir det en stor overvektpå simpel legemsbeskadigelse og på legemsfornærmelse.
De som var dømt til tidsbegrenset frihetsstraff, fordelte seg etter alder og etterde viktigste lovparagrafer slik:
Tabell b. K r i g s f o r b r y t e r e m e d t i d s b e g r e n s e t f r i h e t s s t r a f ff o r d e l t e t t e r a l d e r .
Alder
22—24 år . . . 125—29 »30—34 »35 39 »40—44 »45—49 »
Tilsammen
I alt
15
161784
51
Viktigste straffelovs-paragrafer
233
25
11
14
231
1
111
4
229
39953
29
228
111
3
223
1
—
1
Summary.
Statistics on treason and collaboration during the war.
The Central Bureau of Statistics has undertaken a survey of all known casesof treason and collaboration during the war. These statistics are necessary in orderto get the full picture of the occupation and post-war period. The statistics givenin the present report refer to judicial treats. Trials for treason and collaborationwere not included in the regular criminal statistics.
In order to provide material which covers aspects of the problem other thanthose within tine scope of the present statistics, references are given in the intro-duction to some special studies on treason and collaboration.
The Question of collecting these statistics was raised just after the war. Thepreparation of the regular annual criminal statistics also made it necessary todecide on the classification of trials in cases of treason and collaboration. Thecollecting of the basic material was carried on until the autumn 1952, when mosttrials were finished. Trials finished later have not been included.
A summary of the legal basis for the trials and the type of conduct involvedis given as a background for the statistics. Information on the extent of the trialsis also given, based on reports from the Attorney General.
The unit for the statistics is the individual. For each person involved infor-mation was collected on sex, age, place of birth for persons born outside thecountry, previous sentences, legal basis for statutory articles and date of punishableconduct. In connection with type and period of punishment information was col-lected on capital punishment, penal servitude, loss of «public esteem» and loss ofspesific civil rights.
The total number of persons covered by the statistics is:
MenWomen
Convicted persons
j 34,20517,179
Total ! 51,384
Sentenced persons
30,00216,083
46,085
Persons conditionallydischarged ofprosecution
4,2031,096
5,299
46
Persons sentenced in the years 1945—1952 according to the following articles:
The Civil Penal Code, Chapters 8 and 9 55091Treason and Collaboration Act, Article 2:
No. 4. Active treason and collaboration 12,711» 3. Financial treason and collaboration 3,355» 2. Support of N.S. («Nasjonal Samling»—the Nazi party) 23938» 1. Membership 21,897
Other punishable conduct 93
Total 46,085
The statistics give the distribution of convicted persons, by sex, age, place ofbirth, place of punishable conduct, date of the sentence and the decision of con-ditional discharge of prosecution, type of treason and collaboration, type and periodof punishment, other kinds of criminality in connection with treason and col-laboration, and previous criminal offences. The statistics also give information onimposed fines, including their size, loss of «public esteem», loss of spesific civilrights, conditional discharge (suspense) of punishment, number of sentences, anddecisions which have been accepted. Attempts have also been made to throw lighton the question of variation in punishment over the period.
Trials by courts are given in a special section and information on foreign war-criminals in an appendix.
47
Tabell 1. Straffelte1) i de enkelte landsdeler2).
LandsdelerStraffelte
I alt Menn Kvinner
De straffelte fordelt etter tiden forendelig dom eller vedtatte forelegg
1943 1950—52
I. Riket 46 08525 90820 17710 256
BygdeneByeneByene utenfor Oslo . .
II. Bygdene3) fylkesvisØstfold ,AkershusHedmarkOpplandBuskerudVestfoldTelemarkAust-AgderVest-AgderRogalandHordalandSogn og Fjordane .. .»Møre og Romsdal . . . .Sør-TrøndelagNord-TrøndelagNordlandTromsFinnmark
III. Byene fylkesvisØstfoldAkershusOsloHedmarkOpplandBuskerudVestfoldTelemarkAust-AgderVest-AgderRogalandBergenMøre og Romsdal . .Sør-TrøndelagNord-TrøndelagNordlandTromsFinnmark
18122 7263 3553 156163313261501
643564862985492931
149517301346
753598
82675
9 92118724!635655749306615
12631591
5611769
55269257198
30 00217 56812 4346 387
126117822 2552 1661 142
819980481416627639|405669
10121042
916532424
51240
6 047128148401392428187444|878889352
108234
191159122
16 0838 3407 7433 869
551944
1 100990491507521162148235346
87262]483688430221174
31435
3 8745997
234263321119171385702209687
21789876
3 153 25 9381866| 14 9261 287| 11 012
984| 5 770
72115
7711031
129| 2 414237| 2 127109143
59935135
1724921
27498
1009217
1089808831369333579551312641818821832330269
6014303522408232137628914964150—2652_
35045
5 2428515540435653313226381389934393425187128118
115106 3895 1212 296
677976608686338|281446118132214196102189273577219159198
27810
2 8255756
12613813222
171265!422
71403
24263164
3 9842 0671917
906
229503160966954
1273743314:176598
190129114
97
10112910485439
98969
11950
2186
2;216
1104!528576218i
547737
622!2912721
51
218
112734505246
212
35892
1516
83
2419
2654
514
396132264
82
247
11115
23445
101665
201
1822
536827
10
25
*) Ved endelig dom eller vedta t t forelegg.2) Det t idl igere Aker he r red er t a t t med under Oslo.3) Herunder ladesteder.
48
Tabell 1 (forts.). Straffelte i
Landsdeler Straff elte*)
M
Tidligereikke straffelte2)
Tidligerestraffelte2)
I altunder 21 år 1. Straffelovens
kap. 8 og 9
I. Riket 30 002Bygdene i 17 568
12 4346 387
ByeneByene utenfor Oslo
II. Bygdene fylkesvisØstfoldAkershusHedmarkOpplandBuskerudVestfoldTelemarkAust-AgderVest-AgderRogalandHordalandSogn og FjordaneMøre og Romsdal . . . .Sør-TrøndelagNord-TrøndelagNordlandTromsFinnmark
III. Byene fylkesvisØstfoldAkershusOsloHedmarkOpplandBuskerudVestfoldTelemarkAust-AgderVest-AgderRogalandBergenMøre og Romsdal . .Sør-TrøndelagNord-TrøndelagNordlandTromsFinnmark
126117822 25521661 142
819980481416627639405669
10121042
916532424
5140
6 047128148401392428187444878889352
108234
191159122
16 0838 3407 7433 869
551944
1 100990491507521162148235346
87262483688430221174
31435
3 874599
234263321119171385J702209687
21789876
27 64616 50411 1425 788
1 16816612 1942 0511069
75194444838859157035064293
1001884485374
45839
5 35412813036534942217639382178931394234175141113
15 8678 2697 5983 809
2 35610641292599
547935
1098982488507517160144|23334286260480685423211171
|
31035
3 7895995234260320117164382684j206|67421749876
93121611157368363328366955277941324750
541
693
183643611515710039140
j189
2167114560
4242412337103
4
85
2
31
7Q
18
13
19061 127779477
80121122122626466351527483334864694436
3
30286373736
205687326
161113
1303679624429
446274731283032
613254911254857472926
223
1952
15181923121521
14631|64
21018
5 001!2 2481
2 7531453
181241346194169135112445261
106647074
1611314364
1247
130035|30|86|62|8838)831
234|26171
2166
53||
*) Av de straffelte var født i utlandet 415 menn og 405 kvinner, herav i Tyskland 1532) Ved inndelingen er det bare tatt hensyn til tidligere straffellelse (betinget-ubetinget3) Hvis en person er straff elt samtidig for flere av disse straffbare forhold er vedk.
49
de enkelte landsdeler.11 12 |
Av de t s
2. Landssvix-loven
nr
M
9 8595 9663 8931911
35161889170234326828910299
183207185239407547312112111
15311
1982
3 § 24
K
2 85212371615
769
i
6116312310638668315194679184773
172832421
! 49! 4
84641] 1241
125127129
17273150
371 12102 29230i 65233118
160
13
amlede
14 15
antall straffelte
3. Landssvik-lovens § 2
nr. 3
M
2 81113511460
908
51651846265220
11291
1579537
10411035
124191
17
376
55224
23451235
152152177
76 75412 188
18! 761! 20442£
[ 1 57
1371
24179
K
544147397371
15321235
122
4449
332613
5
2612
—1
136
115
2331975
4. Lanc
16 17
var straffelt foi
Issvix-lovens § 2
nr. 2
M
19991330
669!351
184143
58117
1033
2129667293339795423
1029
42
504
318444
19[ 52
222128261769
97
15
K
939443498256
84572018
625521425
6231224141140
39
362
240431
1342122214391042
i -
18
5. Landssvik-lovens § 2
nr. 1
M
10 2666 6303 6361745
490714941
108259333034612510719619879
176366274247177189
14512
18914368
163137147
5485
23319169
2449
7 44
950
K
116316 4625 1692 440
39071995085844441338013290
18119651
180358500290192138
22329
2 7294274
19 20
Andreforbrytelser
M
66432319
411
251112
_1
1112
.
.—1
3—
431
| 203j —217216
88| 108
300
1 2
—111
2611 199
374144883
51 6C
24
—
—
K
1
2717105
—1251
11
-—.——.—.—
213
.—
—5
——.—
1
1—• —
. —
21
—
Landsdeler
I. RiketBygdeneByeneByene utenfor Oslo
II. Bygdene fylkesvisØstfoldAkershusHedmarkOpplandBuskerudVestfoldTelemarkAust-AgderVeist-AgderRogalandHordalandSogn og FjordaneMøre og RomsdalSør-TrøndelagNord-TrøndelaigNordlandTromsFinnmark
III. Byene fylkesvisØstfoldAkershusOsloHedmarkOpplandBuskerudVestfoldTelemarkAust-AgderVest-AgderRogalandBergenMøre og RomsdalSør-TrøndelagNord-TrøndelagNordlandTromsFinnmark
menn og 176 kvinner.dom, vedtatt forelegg) for forbrytelser her i landet.regnet med til den gruppe som er nevnt først i tabellen.
50
Tabell 2. Personer mot hvem påtale er unnlatt1) i de enkelte landsdeler2).
FylkerRiket Bygder3)
M
Byer
I alt
ØstfoldAkershusOsloHedmarkOpplandBuskerudVestfoldTelemasrkAust-AgderVest-AgderRogalandHordaland . . . . . .BergenSogn og FjordaneMøre og RomsdalSør-Trøndelag . .Nord-Trøndelag .NordlandTromsFinnmark
462593
1324304340328|2971307
7889
20744
1712980
18177
2327977
377419
1050257
'297286229252
5869
16940
1302867
14049
1706452
85!174!274147434268552020384
411
134128621525
286582
26830321014517863365844
29417173
1755357
232411
22926017711014446265340
54 176
4)13243637
1181521291553
149
3943333534171054
—i 171283156471294436
110152646921
—391104572620
—36842412016
—32621664
145!8|
1050|28|371
109119108
1243
116
130!
313
274
933213
1033
41
I alt 1 5 299j 4 2031 1096| 2 672J 2 099[ 573[ 2 627[ 2 104] 523
År:
1945 . . .1946 . . .1947 . . .1948 . . .1949 . . .1950—52
14552 6667682378291
!12982 0805491714956
157586219663335
65213764091533547
54910913011072328
103285108461219
8031290359844744
749989248642628
54301111202116
Sakene gjaldt:
Straffel. kap. 8 og 9Landssvikl. § 2 nr. 4
— » — nr. 3— » — nr. 2— » — nr. 1
Andre forbrytelser ..
443248082
4 75712
422417763
3 77010
2833199872
181362941
2 4417
161082931
19105
228—105312
261885141
2 3165
261334832
18605
5539
456—-
*) I henhold til straffeprosesslovens § 85 2net og flg. ledd. — 2 gutter og 4 jenter etterloven om forsømte barn §§ 43 og 44. — 1 gutt og 2 jenter i Oslo og 1 gutt og 2 jenteri Finnmark fylke.") Det tidligere Aker herred er tatt med under Oslo.a) Herunder ladesteder.4) I Oslo gjaldt 1 166 påtaleunnlatelser — for 935 menn og 231 kvinner — landssvik-lovens § 2 nr. 1.
51
Tabell 3. Straff elte fordelt etter landssvikets art med oppgave overstraffelte også for annen forbrytelse.
Riket
M |
i
29 93627 94219945 0013 7951206584403181
4 4173 3921025
24 93524 147
7889890189178
13981288
99
10698
| 5654
5 9965 6652 00718961451324444394381
2 2282 19718261768173168
K
116 05615 826230906228752835726
15 96615 764202161653522902782259581313
17221655697646232333
2692662492448968804343
10 266 1163110 179 11585
Bygder
M
1752516 531994
2 248171753124016575
2 0081552456
15 27714 814463504788848678004445423029
3 7773 5751 10510326257
! 2020183180
1086107812361201
K
8 3238 22110234211333
311813
8 2898 200894
t121114.
151577
7987632842578
Oslo
M
6 0435 710333
13001074226726012
12281014214
4 7434 63610716153330244237
1413
K
3 8693 8323728226,
.28226
3 8413 81031
.558381
55
4 34
12131 15945844725
8| 241176756262429428
94 1493
6 6301 146 462
6 572! 6 446
7778744424332922842625
18911884
353552621520822.—.161688
22322217
Andre
M
6 3685 701667
1453100444927217894
1 181826355
4 9154 697218322868642872515547432221
1006931444
byer
K
3 8643 773912819942224177
3 8363 754821212403986832239383
1 3i 389
366I 198
417| 18158! 135l| 1317j 217133
2177
127| 175700| 179686| 17429828353
24423212
17 501 122 729J 1745! 2 4402 717J 17231 2 422
I. Alle straffelte1)Bare landssvik .Også annen forbr
II. Kap. 8 og 9 i straffelovenBare landssvikOgså annen forbr
1. §§ 86 og 98Bare landssvikOgså annen forbr
2. § 86Bare landssvikOgså annen forbr
III. LandsisviklovenBare landssvikOgså annen forbr
1. § 2 nr. 1, 2, 3 og 4 . . . .Bare landssvik
2. § 2 nr. 1, 3 og 4Bare landssvik
3. § 2 nr. 1, 2 og 4Bare landssvik
4. § 2 nr. 2, 3 og 4 . .Bare landssvik
5. § 2 nr. 3 og 4Bare landssvik
6. § 2 nr. 2 og 4Bare landssvik
7. § 2 nr. 1 og 4Bare landssvik
8. § 2 nr. 4Bare landssvik
9. § 2 nr. 1, 2 og 3Bare landssvik
10. § 2 nr. 2 og 3Bare landssvik
11. § 2 nr. 1 og 3Bare landssvik
12. § 2 nr. 3Bare landssvik
13. § 2 nr. 1 og 2Bare landssvik
14. § 2 nr. 2Bare landssvik .....
15. § 2 nr. 1Bare landssvik
x) Skiller seg fra tallene i tabell 1 fordi her ikke er tatt med de 66 menn og 27kvinner som er dømt ved landssvikdomstol, men for annet enn landssvik •— setabell 5.
52
Tabell 4. Straffelte landssvikere fordelt etter annen forbrytelse enn landssvik.
Riket
M
Bygder
K
Oslo Andre byer
M K
I. Alle forbrytelser
II. VinningsforbrytelserAv dette:
UnderslagSimpelt tyveriGrovt tyveriHeleriUtpressingSimpelt bedrageriUtroskap
III. Voldsforbrytelserog ærekrenkelser . . . .Av dette:
LegemsfornærmelseSimpel legemsbesk.Grov legemsbesk. . .DrapUaktsomt drap . . . .
IV. Sedelighetsforbrytelser .
V. Andre forbrytelser1. I straffeloven
Av dette:Andre forbrytelsermot off. myndighet(ikke str.l. § 128) . .InnbruddFalsk anklage . . . .Bruk av falsk dok.Ulovlig frihetsberøv.Trusler
2. Utenfor straffeloven..Av dette:
Rettsstridig disp.over ikonf. eiend.
1994:
2431
|58|28|U i1 61 1 !401
4121i
139!127!
H |116!
7i
1331J870i
27!11!20!18!
618i124!461 i
452!
230] 994!| |
19] 117
2110J
111l i
2 0 4 !1311
|99!13|73!
29127!17|
2i4|2|
29!
160!
64!45 i
4|36!2|
—! 31
714)459!
I l l9!
10;8|
346162!
255!
102
6
3
1
1
73! 251!
9468
2|
3
576
26
26
333 37| 667
I I59| 5| 67
164!100!
4!2i
58J
64!
60
i6l3!
106
3028
144]
1—S 4! —I
29!14
62
15
15
10178!
Jl3!4|
146;i
45 |54|
71361
l!
453!311?
5| 12!—! 2|
11 6|
214i46
142
91
lj __
8149
21
365
32
32
Merknad: Arbeidstabeller med fullstendige spesifikasjoner foreligger i' StatistiskSentralbyrå.
53
Tabell 5. Andre enn landssvikere fordelt etter forbrytelser.
I. Alle forbrytelserII. Vinningsforbryteiser1) .
III. Voldsforbrytelser m. v.2)IV. Andre forbrytelser
1. I straffeloven3)2. Utenfor straffeloven4)
Riket
M K
6652
591247
272
251015
Bygder
M
4341
385
33
K
171
166
10
Oslo
M
4112
2
K
51
422
Andre byer
M
19
197
12
K
5
523
Merknad: Hvor intet er føyd til nedenfor er forbrytelsene begått av menn.*) 1 underslag, 2 m. og 2 k. simpelt tyveri, 1 grovt tyveri, 1 simpelt bedrageri .) 1 simpel legemsbeskadigelse, 1 drap.
3) 1 ulovlig påvirkning av off. tj .mann, 1 andre forbr. mot off. myndighet, 1 annenfalsk forklaring, 3 m. og 3 k. falsk anklage, 3 m. og 4 k. ulovlig frihetsberøvelse,2 m. og 2 k. trusler, 1 forbr. i gjeldsforhold ellers, 1 k. b ruk av falskt dokument .
4) Rettsstridig disp. over konfiskert eiendom.
Tabell 6. Landssvikere som fikk påtaleunnlatelse fordelt etter landssviketsart med oppgave også over annen forbrytelse.
Riket Bygder
M
Oslo Andre byer
I. AlleBare landssvikOgså annen forbr. . . .
II. Straffelovens § 86Bare landssvikOgså annen forbr. . . .
III. LandssviklovenBare landssvikOgså annen forbr. . . .
Landssviklovens § 2:Nr. 1 og 4» 4» 3» 1 og 2» 2» 1
Andre kombinasjoner
)4 1934 185
842393
4 1514 146
5|
64168673924
3 77019
!)10941091
322
10921089
3
3049
18
11981
6
2 09412 091
316142
2 0782 077
1
2381272110
19106
572571
122
570569
1
10501050
1919
10311031
1117
55
532
29321795
9354
274273
1
274273
1
1620
23113|
1049!1 044!
5!
10421038
4
125523j9|9|
9251
248247
1
248247
1
312114
2243
Skiller seg fra tabell 2 da her ikke er tatt med de 10 m. og 2 k. som fikk påtale-unnlatelse for andre forbr. enn landssvik. Disse var: 1 vinningsforbr. i off. tj.,1 simpelt tyveri, 3 igrovt tyveri, 1 k. heleri, 1 k. bruk av falsk dok., 1 ulov. fri-hetsberøvelse, 4 rettsstridig disp. over kon t eiendom.
54
Tabell 7. Straffelte fordelt etter straffens art og
KjønnAlder
Tidligere straffeforhold
10
T v a n g s a r b e i d
s4 2
S3SS
PS
I. Alle forbrytelser . . .
I. Menn . . . .1. Tidl. ikke straff.
Under 21 år . . . I21—24 år |25 år og over . . !
I2. Tidligere straff.
Under 21 år . . .21—24 år25 år og over ..
II. Kvinner . .1. Tidl. ikke straff.
Under 21 år . . .21—24 år25 år og over ..
2. Tidligere straff.Under 21 år . . .21—24 år25 år og over . .
30 40
30|24[
|7
i!
661
5
322642
20
69
60154!
9|8
37|
437
384353
5643
254
3 909
3 6773 363
317566
3 471
3 4233 151
128624
2 480[ 2 399|
i!- I
5|
—I 6|
2l"3
31 314 2723! 27| 8!2| 43! 34|
26 244 230
-— 3
—i 3———
.21
88413
—
5353
61730
2321225
1255
158|
48|46!
4 i35
705
693642
2785
530
51!
4|47
1212
12
264
254234
1135
188
2014|
15
1010
37
21 —I
—| 4|- 1 3!
71
6961
11941
2|
"2I
8 975
8 5987 890
55413825 954
7084092
576
377368
2890
250
- i 1—! 4
4
II. Straffel. kap. 8 og 9MennKvinner
III. Landssvikl. § 2 nr. 4MennKvinner
IV. Landssvikl. § 2 nr. 3MennKvinner
V. Landssvikl. § 2 nr. 21MennKvinner
30!30|
-I —
—! 5
VI. Landssvikl. § 2 nr. 1MennKvinner
VII. Andre forbrytelser .MennKvinner ;
19!15|4|
716|
|
4|3!
1l i
45|39 i
6|i
9|8!i!
!
715!
1211
1
346302
428418
10
3 170|2 967
44! 203
17J 7017! 68
2|
291 152|251 1451
4| 7|
3 4143 368
461
5452
2|
705693
12
264254
10
3329
4
891 —|79 — I10 —
71 4 89569! 4 814
2| 81
3 6393 380
259
i | —! —I —I
2 i21
105102
3
198185
13
13811721
55
størrelse12 |
særskilt13 14
for hovedgrupper av15 16 17
landssvik.18 19 20
F e n
21
% s e 1
22 23 24 25
li O co 43 r-( O +3 co
T H , fl
o—M
8 957
8 5837 875553
13805 942
7084092576
4 8954 814
81
3 6283 370258
1041013
31!
2624104|
10|
374365
2887
250
55212
11
27225
l|i!
195183
12
135115
20
• —
. —
—
22
18
1511|2I12|
5 1294
1110
89878492|93599
—! 11472384
3963886490234
8
1591
1 1441030105120805
11482581
44743745113279
—! i
j=L
750504246
15314211
17111259
21113477
862
1 891) 3 364
14321286
955657298
15914712
20313568
266198
2 7212 519
159 334181| 336946 1849
1461714115
459452|561120|276|
10 7|li H2 - I7 7|
61
I937322
15814612|
214162521
20226|16160
64363478170386
9|225
3737
939
8327738075
618
5916|7|
46
107997
2072
56
5146
541
3!3!
12
1211
29
}j
li — I -
9 153
3 7 0963 6 455
770813
2| 4 872
6416485
492
5 -
1 259| 2 58412 050|534
170161
9j29124348
246| 272178| 22368| 49
107!
- S L
44422
78168695
3130
43385
34322
642
53485
1212
22]
11|
2 0572 015250513
1252
423633
3| 16231 153
9
6 3314 8361495
67262745
922690232
1029765264
372512
56
Tabell 7 (forts.). Straffelte fordelt etter straffens art
Kjønn
Alder
Tidligere straffeforhold
28 29
F e n g s e l (forts.)
30
Cg
a lCG c3
31 32
R e t t i g h e t s t a p
I. Alle forbrytelser 6 144 546
L Menn1. Tidligere ikke straff elt
Under 21 år21—24 år25 år og over
2. Tidligere straffeltUnder 21 år . . . . . .21—24 år25 år og over
4 9314 478509508
3 461
4534545363
3563339355185
234118
II. Kvinner1. Tidligere ikke straffelt
Under 21 år21—24 år25 år og over
2. Tidligere straffeltUnder 21 år21—24 år25 år og over
12131 187!
128;282777
2624
20
190187345499
3 009
2 1651977
261305
1411
1881940
129
844828122231475
1612
13
410
261232
6257
113
293
1313
1491452136
407
224204
109
185
20
119
1831821521
146
1
II. Straffelovens kap. 8 og 9MennKvinner
III. Landssviklovens § 2 nr. 4MennKvinner
IV. Landssviklovens § 2 nr. 3MennKvinner
V. Landssviklovens § 2 nr. 2MennKvinner
VI. Landssviklovens § 2 nr. 1MennKvinner
VII. Andre forbrytelserMennKvinner
159151
4 2423 332
910
491475
16
539432107
679|519160
342212
432280152
2525
24177
492425
1046
321
2 0891504
585
18115!29
383258125
350246104
33
343227116
71
361323
I20111
563917
3129
2
15114
305145160
x) Ikke i tillegg til frihetsstraff.
57
og størrelse særskilt
33
Und
er10
00
kr.
9 219
4 0843 711169454
3 088
3731443316
5 1355 071459
10393 573
6431150
—
765379386
872644228
457192265
7 0732 8324 241
523r
12
34
Min
st10
00
kr.
10 920
7 6967 289
87319
6 883
407226379
3 2243 193
93362
2 738
31
427
.——
1324919405
13481287
61
1132844288
7 1124 6422 470
44
35
BøteD
omm
er
3 545
2 5082 322
3679
2 207
18627
177
10371018
5698864
19
316
——
453336117
70869711
327241
for hovedgrupper av
36
r1)
Her
avbe
tinge
t
25
882.—6
,.—
—
1717818
__,——
.—
33
.—
1
861 1
2 05C1230820
74
—i 2
215ie
1———
37 38
iFo
rele
gg16 594
9 2728 678
Her
avbe
tinge
t
15
117
220 —694
7 764
5941462518
7 3227 246496
13035 447
7631261
—
1636962674
15121234278
1262795467
12 1356 2445 891
4S
—7
4
4
44121
——
——
—
321
21
landssvik.
39 40
H o v e c
Dom
mer
19 092
16 28214 907
Her
avbe
ting
et
602
390365
1 110 105198511812
137589145
1141
2 807
59201
254120
2122 752 2092271 44488
2 037
5531141
5 088
56109
3
.—.3
74 999| 7
89
8 3807 0781302
1334
—
462305157
41
Isum
Fore
legg
26 996
13 72012 739
6581249
10 832
98149137795
13 27613 11510592 3639 693
1611429118
3z1
4 3312 7811550
!261 2 021
1 302! 26| 1 50932
1076867
—
25
512
1 1862171 1 132
li 2091 8ic7
3 17C2 01C
2| 1 16C
137| 112 —
412eIE
72
•f 730
1 18 727311 8 256411 10 471
i
10| 524| 4C6| 12
42
Her
avbe
tinge
t
429
2752426356123
3331317
154150223989
4
—4
11—
347230117
1192
391524
291811
<:
43
Til
sam
men
stra
ffel
te
46 085
30 00227 6461768|3 23422 644
2 356138282
1936
16 08315 86712862 85111730
2161740159
5 0915 001
90
12 7119 8592 852
3 3552 811544
44
§ £ -a
Her
av h
ver]
begr
. re
t.ih.
1el
ler
f rad
øn1
av a
lmen
ti
1679
15271409
53108
1248
11875
106
152146243488
6
15
43421
25421242
91590015
!2 938|' 1171999| 100939
2189710 26611631
936e27
17
27321657
7757
45
Tap
av
alm
en t
illit
48
454141027
4—.13
33
21
.,—-
3434.—
862
! 11—
541
i 20| —
58
Tabell 8. Straffelte etter straffeloven fordelt etter straffens art og frihets -straffens varighet. Bare landssvikforhold.
Landssvikets artKjønnAlder
Tidligere straffeforhold
Tvangsarbeid eller fengsel
o su 0 3 c
- i
O «i .
Straffelovens §§ 86 og 98
Menn1. Tidligere ikke straff.
Under 21 år21—24 år25 år og over
2. Tidligere straffUnder 21 år21—24 år25 år og over
Straffelovens § 86
Menn1. Tidligere ikke straff.
Under 21 år21—24 år25 år og over
2. Tidligere straffUnder 21 år21—24 år25 år og over
x)401
2)401384
938
33717
17
3)3 386
4)3 3863 116
239635
2 242270
1536
219
11 ]
11
1111119
262
262247
728
21215
91 31
91 3189
16
822
—! 2
22|11
49
494634
42212 547
31
28
5|5!
42238110392
9j 1863 41
— — 1
—! —| 2
75
29
2 54'2 358
93510
1755189
26156
2
284
28425662322728
|
68
686022568
14!
1413__|
5||
2|26[
3|5|
*) Dertil 5 kvinner. — 2) Dertil 2 menn med bare sikring eller med dødsdom. —3) Dertil 57 kvinner. — 4) Dertil 5 menn med bare sikring eller med dødsdom +1 med straff etter motorvognloven.
Tabell 9. Straffelte etter landssvikloven fordelt etter straffens art og frihets -straffens varighet.
Landssvikets artKjønnAlder
Tidligere straffeforhold
Tvangsarbeid eller fengsel
u B
Landssvikl. § 2 nr. 1,2 og 4
Menn1. Tidligere ikke straff.
Under 21 år21—24 år25 år og over
2. Tidligere straffUnder 21 år21—24 år25 år og over
Kvinner1. Tidligere ikke straff.
Under 21 år21—24 år
1566| 49 1141 568] 589 13 1 3331 67 198 35
12881211
3887
35| 77| 47334] 69
1|1
1086] 3277]
3|1|
73!
601
l!
4412032
38932
5431 13511
1042
45932
- ! ii
32 30
13
13
1 1411068
34J81
95373
41403|3
34
1241 23122
36
113
278 14! 37 | 95 46]275] 14| 37 | 94 45
28] 2] 7] 8] 256] 2] 5[ 231 11
2170
1921901941
1
262564
—--i2;
7474811
211
2021
1211
1
59
Tabell 9 (forts.). Straffelte etter landssvikloven fordelt etter straffens art ogfrihetsstraffens varighet.
Tvangsarbeid eller fengselLandssvikets art
KjønnAlder
Tidligere straffeforhold
Kvinner (forts.)25 år og over
2. Tidligere straff. . . . .Under 21 år21—24 år25 år og over
Landssvik!. § 2 nr. 1 og 4
Menn1. Tidligere ikke straff.
Under 21 år21—24 år25 år og over
2. Tidligere straffUnder 21 år21—24 år25 år og over
Kvinner1. Tidligere ikke straff.
Under 21 år21—24 år25 år og over
2. Tidligere straffUnder 21 år21—24 å r25 år og over
Landssvikl. § 2 nr. 4 . . . .
Menn1. Tidligere ikke straff.
Under 21 år21—24 år25 år og over
2. Tidligere straffUnder 21 år21—24 år25 år og over
Kvinner1. Tidligere ikke straff,
Under 21 år21—24 år25 år og over
2. Tidligere straffUnder 21 år21—24 år25 år oig over
1911 10 25| 63| 3231 — — | 1| 1
1! - | - - 12 —! —! 1! —
130|'2|
i
111
15j 551
1)7 317| 367J 52712 564|2 353| 20 5 831
1)5 662|5 315|
54317421
4 030|347|
21|36|
290|
228|208
2121
16620
1
15
1 655! 13916421 139
216394
1032|13]
1|3|9|
2335
343323
40!36|
2 0391 915 2 070
2 20l| 19
282300
4 830
154335
247|1 33311 58120| 124j 131
1| 11| 65| 9j 11
14| 104! 114i i i
184J 525 152
357
- I 1
1 2391 247
15 4 531—| 497—| 69215|3 3424! 299
—! 19—| 29
4| 251
183| 522 151| 1122| 67| 5! —56j 143! 35| — |
81! 105( 312| 111! l!—! i 3! i! —!
i | 3| 1|
111 001996117269610
5
5|
21320159401021223
1441432448711
1
7186782236620401633
521517691083404
13
1141062414688116
133129301782412
x2 540j 299| 286) 744| 422| —11 75l| 335| 492| 297
1 894 222|1 546 17914621 5613741 427101 81348| 4372! 5901 13
221| 544[ 387!182| 446| 306|491 153| 88461 1091 85!87| 184| 133|
186!
39 984 3215| 1520| 51
646614110190
I77731415
81114J
461 —|
—jl 374—11 113—! 346—I 282—I 485|—! 26l|I 55
64142
245i 343219| 2947951
17713947
651 200 35| _ | 37758! 193! 3311| 30!16! 731 10
314| 44!32| 4|
5| —I20| 4
—i 357—| 59
6957| 35
89| 168| 57261 491 384| 7| 1091 14'| 123| 28| 16
90| 14987| 14019
114| 2731| 90| 19 —j 184| 41
7!1!2i
7!2|
2| " i 20!3|4!
120117
27! 2438| 3875| 55
32
3i —6! 1
*) Dertil 1 tilfelle av bare sikring og 1 straff elt etter motor vognlo ven.
60
Tabell 9 (forts.). Straffelte etter landssvikloven fordelt etter straffens art ogfrihetsstraffens varighet.
Landssvikets artKjønnAlder
Tidligere straffeforhold
Tvangsarbeid eller fengsel
> u C
60 VO
H o s .
Landssvikl. § 2 nr. 1 og 3
Menn1. Tidligere ikke straff.
Under 21 år21—24 år25 år og over
2. Tidligere straffUnder 21 år21—24 år25 år og over
Kvinner1. Tidligere ikke straff.
Under 21 år21—24 år25 år og over
2. Tidligere straffUnder 21 år21—24 år25 år og over
Landssvikl. § 2 nr. 3
Menn1 Tidligere ikke straff.
Under 21 år21—24 år25 år og over
2. Tidligere straffUnder 21 år21—24 år25 år og over
Kvinner1. Tidligere ikke straff.
Under 21 år21—24 år25 år og over
2. Tidligere straffUnder 21 år21—24 år25 år og over
647 24
381333
631
29648
444
266262
4388
1314
13
2 441
2 1971984
21119
1844213
210
201
244236
6464
108
2016
115
119
11390
1c
8423
29
2419
195
14
55
14
109
10687
8519
118
74
6759
25
52
190
183150
14233
31
2
19
1919
13
15
32
3229
1
283
146
130113
39
10117
215
1616
610
450
434356
413
33978
74
1616
7I 426 75
6| 228! 23199! 21
3! —20| 2
176j 192 291 2
• 2 !
27!
198| 5219530
—i 64|il ioi|
—I 3!
|21
2119
17125|
- i 2 |- ! 5!
2! 118!
51131820
1
1
21 1 718! 273
1 638!1 5131
10!93|
1 410!
125115
7139510
19
—i 1425140!
11
80i 14879 141
463461
7322
61
Tabell 9 (forts.). Straffelte etter landssvikloven fordelt etter straffens art ogfrihetsstraffens varighet.
Landssvikets artKjønnAlder
Tidligere straffeforhold
Tvangsarbeid eller fengsel
C8 U I
(5 a,1-i
Landssvikl. § 2 nr. 1 og 2
Menn1. Tidligere ikke straff.
Under 21 år . . . . . . .21—24 år25 år oig over
2. Tidligere straff. . . .Under 21 år21—24 år25 år og over
Kvinner1. Tidligere ikke straff.
Under 21 år21—24 år25 år og over
2. Tidligere straff. . . .Under 21 år21—24 år25 år og over
2 648
17681699
42116
154169
564
88087178136657
163
1069964
897
Menn1. Tidligere ikke straff.
Under 21 år21—24 år25 år og over
2. Tidligere straff. . . .Under 21 år21—24 år25 år og over
Kvinner1. Tidligere ikke straff.
Under 21 år21—24 år25 år oig over
2. Tidligere straff. . . .Under 21 å r21—24 år25 år og over
x) 10 1789 509
66595
1158511462
68118158 966
123|6|
1998
198! 501 164
134130
311
1164
57559
11352
1 —2
Landssvikl. § 2 nr. 1 . . . | x)21 7631 198
124115
267| 77611 14
8 481| 94669 9
27
74738
1847
l i
404| 155
64644
1248
255
1941841116
15710
61611
12
3861239
33518
21 — |5 4|
148
13135
97| 9|96! 9[
7 - i21 1|
81
4103882442
322|22
22 i1
113112
621!85!
l i
939128
812|
1
101
1028
801765]
21|67j
67736
531
2271224
2045
1593
. j 3
523| 103J — 1079
8217784480
65443
538
2582561552
1892
56
292844
201
2726
25
191
207
777456
633
1413
8908601643
80130
30
523| 130517 13035 2369 i 22
413| 856 —
ii =60J14 141'6 543
312655
16
7 4486 973
126
1 9091 758
97502! 179
6 345475
541
429
1482151
320
128
29 6 693|4 63429| 6 626 4 580
24
3571064
309699
5 205|3 572671 542| 48| 11
57[ 39
*) Dertil 1 tilfelle av bare sikring.
62
Tabell 10. Landssvikdomstolene. Summarisk oppgave over herreds- ogbyrettssaker avsluttet etter hovedforhandling 1945—30/6 1950.
Landsdeler
Herreds- og byrettssaker1)
5)18 25911055
7 204
566987
11441604
778518579354236432369252432772725703
6)4196)185
31330
3 3296083
! 245! 237
259100
S•©..
°k
18 17610 983
7 193
563981
1 1361596
777
"Sofå
4033
7
3
i **> g •
#£%
4339
4
- ! . 68| -8 —ih-< —
517 1| —576! 13531 1235j 1430367
'2——
2| —21 -
252| - j -431| —7541 —721 4699415180
31132
3 327
—
1
2.—
60| —83
245236259100
228| 226480597279
1 478597279
1 654 65417! 16
140fi\ QQ
140
Joo| oo6)63! 62
118—
444
2—
.— ——
1.—
2—
.—2
— —.
il
1 —1 .
1 _
Hera\
i—i
402614
.2126
•—121
—311411
31
.
2.
3
T gjenopptatt2)
3
392514
,
o mTi S3 o
11
.—.
2| ~1 —26 —
.—12| -1
—.—
2| 11141\\
.. i
3i —! i; -
'
2 -!
. ' —
3'2| % -1| 1
2
| —
z
! _2 ; -
. ' —
— -i
I. Riket . . .BygdeneByene .
II. Bygdene fylkesvis:ØstfoldAkershusHedmarkOpplandBuskerudVestfoldTelemark . . ,Aust-AgderVest-AgderRogalandHordalandSogn og Fjordane .Møre og Romsdal .Sør-Trøndelag . . . .Nord-Trøndelag . .NordlandTromsFinnmark
III. Byene fylkesvis:ØstfoldAkershusOslo
v HedmarkOpplandBuskerudVestfoldTelemarkAust-AgderVest-AgderRogalandBergenMøre og RomsdalSør-Trøndelag . .Nord-Trøndelag .NordlandTromsFinnmark
x) Ikke forhørsrettssaker.2) Etter str.pr.L kap. 30.3) Også saker fremmet etter str.pr.L § 377 4. ledd.4) Etter str.pr.L § 377 siste p. — Ingen påk jente blant gjenopptatte saker.5) I hvert av årene 1945—49 henholdsvis 1389, 8 990, 5 154, 1976 og 668 saker,
i 1. halvår 1950 82.6) P. g. a. evakueringen av Finnmark ble en del saker vedk. Finnmark avsi. ved
rettene i Troms.
63
Tabell 11. Landssvikdomstolene. Summarisk oppgave over lagmannsrettssakeravsluttet etter hovedforhandling 1945—30/6 1950.
Landsdeler
Saker pådømt i årene:
S22 •aDOO
I. Riket,..BygdeneByene .
IL Bygdene fylkesvis:ØstfoldAkershusHedmarkOpplandBuskerudVestfoldTelemarkAust-AgderVest-AgderRogalandHordalandSogn- og Fjordane .Møre og Romsdal ..Sør-Trøndelag . . . .Nord-Trøndelag . . .NordlandTromsFinnmark
III. Byene fylkesvis:ØstfoldAkershusOsloHedmarkOpplandBuskerudVestfoldTelemarkAust-AgderVest-AgderRogalandBergenMøre og Romsdal ..Sør-TrøndelagNord-Trøndelag . . .NordlandTromsFinnmark
624304320
25|1313262815
81375
54144
19171621
6
90
713]775
641710
873360513
201315332816|251231824
6201426451412
1482
1022
515242555681653
23021
605 268243
22121423188
10
17
2075
248
221221
l l j
12223
209
142
3731461335
853621 183
75
1615I221241
224
21
163
829|
7252
168
16|II
10
24
863155
354|
|
14j1)2 4692 x) 1024
12 1445
2 256924
1332
197|97100
174
13
"I1
1
0
1
1
66)51
^606684543939492899283161551105252
454
487172163234234
i 9016419447112
44441
5348516177|51|373945j2291192856521004648
383
44916205520
i 413276156187421033
| 42409
•13
2105632
46892531063
612911s1214
i 8759
i 24
_1——1—.————.——1—
—
1
1
9
—! _
3
i -
21
*) Dessuten 1 hovedforhandling innstilt eller hevet.
64
Tabell 12. Høyesteretts avgjørelser i landssviksaker og andrestraffesaker 1945—1951.
I. Landssviksaker:Anken forkastet
» avvistDommen opphevetStraffen nedsatt
» skjerpetTiltalte frifunnetTilsammen2)
II. Andre straffesaker:Anken forkastet
» avvistDommen opphevetStraffen nedsatt
» skjerpetTiltalte frifunnetTilsammen
1945
43
13537
1946
872
56203202
4
1947
1491
81166368
20
1948
1522
94135163
8
1949
371
24614812
1950
503
23562310
1951
121
111473
Til
-sa
mm
en
53010
x)302688818
57116| 554| 785| 554| 183| 165| 48| 2 405
31
125
193
101524
i
19
241535
5
42
302867
1 2
292
233249
1
89
534845
9
853
784356
4
2869
218193281
22
Pro
sen
tvis
ford
elt
22.00.4
12.628.634.0
2.4
100.0
28.30.9
21.619.127.9
2.221| 72| 98j 169| 136| 244| 269| 1009| 100.0
*) 92 bare delvis opphevet.) Større enn tallene for avgjorte saker i oversikten i Rettstidende. Her er regnet
med hver gang det er truffet en avgjørelse i saken.
Tabell 13. Anker til Høyesteretts Kjæremålsutvalg 1945—1951.Landssvik- og andre straffesaker.
I. Landssviksaker:Avvist av formelle grunner
» som åpenbar grunn-løse
Henvist til Høyesterett . . .Avgjort etter Str.pr.l. § 378.Straffen endret til gunst
for tiltalteDeji påankede avgjørelse
opphevetTilsammen
"Hil 1492x)163| 625
18| 262
_ZZi 371
1566714
3371
73)
11
579 199296 136
106
28!
26
8758
14
4!
1424
221 0.3
4 0482 016
2)765
148
57.828.8
11.0
2.1292| 2 417] 2 698J 1020| 370[ 163[ 41j3)6 999[ 100.0
II. Andre straffesaker:Avvist av formelle grunner
» som åpenbar grunn-løse
Henvist til Høyesterett . . .Avgjort etter Str.pr.l. § 378.Straffen endret til gunst
for tiltalteDen påankede avgjørelse
opphevet
Q
10027
24
6
2
18952
134
38
4
420106
28
51
4
405143
37
65
2
373134
25
39
379)206|
14
48
448211
28
2 314879
18| 280!
73J 320
0.7
60.623.0
7.3
8.4
Tilsammen 1601 4151 654| 573| 655| 755[3)3 821[ 100.0*) Skiller seg noe fra tallene i oversikten, tabell s.2) Herav 8 frifunnet.3) I 1952 i alt 5 landssviksaker , alle ble avvist som grunnløse, av andre straffe-
saker 630 som i rekkefølge som i tabel len fordeler seg slik: 12, 373, 187, 19 og 39.
