2
48 • Økonomisk Rapport 21/2004 RAPPORT Perspektiv Problem- formuleringen til Porter er meningsløs og villedende ... Formuen som oljeressursene utgjør, blir ikke uttømt. Spørsmålet om hva vi skal gjøre når oljepengene tar slutt, gir ikke mening, skriver Arne Jon Isachsen. Han mener at slike utsagn kan villede myndighetene til å stille billig kapital til disposisjon for interessegrupper med dyktige lobbyister. ULIKE FAG HAR ULIKE TRADISJONER OG ULIKE FOKUS. Begrepene er forskjellige. Når folk med ulik fag- lig bakgrunn skal forklare den samme virkeligheten, er det duket for strid. Denne striden blir ikke mindre heftig når formålet med analysen er å gi anbefalinger og konkrete råd. Hva er god politikk? Den 22. oktober 2004 holdt professor Michael Porter foredrag i et fullsatt Oslo Konserthus. Betalingsvilligheten til tilhørerne var stor. Temaet var norsk økonomi. Hva skal vi drive med når oljeressursene er uttømt? Det er mye bra å si om professor Porters studie av hvordan konkurranse, krevende kunder og et godt sam- arbeid mellom næringsliv og myndigheter kan bidra til å legge forholdene til rette for verdiskapningen i et land. Ved å skape klynger der ulike aktører både konkurrerer og samarbeider kan summen av det som frembringes overstige den enkeltes bidrag. Økonomene snakker om positive eksterne virkninger. Slike virkninger bør alle land ha fokus på og prøve å ta hensyn til i sin økonomiske politikk. PORTERS KLYNGETEORI kan godt ha mye for seg. Men at Norges oljerikdom gjør denne teorien spesielt relevant, må avvises. Klyngene til Porter ville vært minst like rele- vante i et Norge uten olje. Faren med klyngeteorier, eller problemet jeg har med dem, er at grenseoppgangen mellom næringsliv og myndigheter lett blir uklar. I den sammenheng er det viktig å presisere at Porter er helt klar på følgende punkt: En god næringspolitikk skal ikke favo- risere norske bedrifter på bekostning av utenlandske. Om de som finansierer lobbygrupper i Norge tar denne presi- seringen innover seg, ville nok betalingsvilligheten for å holde dem gående, tørke kraftig inn. Problemformuleringen å finne frem til «the right strategy to secure Norwe- gian prosperity after the oil resources have been exploited» (Porters utheving) er meningsløs og villedende. Det er to grunner for det: Oljeressursene blir ikke uttømt i betyd- ning oppbrukt. Hva som skjer er en omfordeling av verdier. Oljerikdom, som skyldes at utvinningskostnadene i Nordsjøen bare er 30-40 prosent av det oljen og gassen selges for, blir gjort om til likvid rikdom, i form av finansielle investeringer i utlandet. Det stilige er at Staten, med sine store eierinteresser i Nordsjøen, sitter som eier av disse mid- lene. Den løpende bruken av oljepenger er uavhengig av den løpende inntekten fra petroleumsvirksomheten. Statens pet- roleumsfond er bufferen mellom opp- tjening og bruk. Handlingsregelen for bruk av oljepenger, som vi fikk våren 2001, er basert på fugler i hånden – ikke de på taket. Vi skal nemlig kun bruke forventet avkastning av de olje- inntektene vi har spart opp, dvs. som står i Statens petroleumsfond. Det betyr at Statens petroleumsfond ikke vil minke i verdi – men hele tiden øke. FORMUEN SOM OLJERESSURSENE utgjør, blir altså ikke uttømt. Vi kan bruke avkastningen av oljeformuen i all tid fremover. Spørsmålet om hva vi skal gjøre når oljepengene tar slutt, gir ikke mening. De tar ikke slutt. Derimot kan spørsmålet lett gi farlige og villedende assosiasjoner. Som at myndighetene må stille billig kapital til disposisjon for interessegrup- per med dyktige lobbyister. Rett nok må den ene prosenten av arbeidsstokken i Norge som jobber i petroleumssektoren finne seg noe annet å gjøre. Men det er ingen samfunnsøkono- misk utfordring. Dessuten ser vi at gode Arne Jon Isachsen er professor i internasjo- nal økonomi ved Handelshøyskolen BI. I sin spalte i Økonomisk Rapport kommer han med nyttige tanker for bedriftsledere og næringspolitikere. FOTO: BI Hva skal vi gjøre når oljen tar slutt?

Spørsmålet om hva vi skal gjøre når oljepengene tar …home.bi.no/fag87025/pdf/okonomiskrapport.21.2004.pdf• Moderne ledelsesteknikker og gode opplegg for videreutdanning. •

  • Upload
    others

  • View
    1

  • Download
    0

Embed Size (px)

Citation preview

Page 1: Spørsmålet om hva vi skal gjøre når oljepengene tar …home.bi.no/fag87025/pdf/okonomiskrapport.21.2004.pdf• Moderne ledelsesteknikker og gode opplegg for videreutdanning. •

48 • Økonomisk Rapport 21/2004

RAPPORTPerspektiv

Problem-formuleringentil Porter ermeningsløs ogvilledende ...Formuen somoljeressurseneutgjør, blir ikkeuttømt.

Spørsmålet om hva vi skal gjøre når oljepengene tar slutt, gir ikke mening, skriverArne Jon Isachsen. Han mener at slike utsagn kan villede myndighetene til åstille billig kapital til disposisjon for interessegrupper med dyktige lobbyister.

ULIKE FAG HAR ULIKE TRADISJONER OG ULIKEFOKUS. Begrepene er forskjellige. Når folk med ulik fag-lig bakgrunn skal forklare den samme virkeligheten, er detduket for strid. Denne striden blir ikke mindre heftig nårformålet med analysen er å gi anbefalinger og konkreteråd. Hva er god politikk?

Den 22. oktober 2004 holdt professor Michael Porterforedrag i et fullsatt Oslo Konserthus. Betalingsvillighetentil tilhørerne var stor. Temaet var norsk økonomi. Hvaskal vi drive med når oljeressursene er uttømt?

Det er mye bra å si om professor Porters studie avhvordan konkurranse, krevende kunder og et godt sam-arbeid mellom næringsliv og myndigheter kan bidra til ålegge forholdene til rette for verdiskapningen i et land.Ved å skape klynger der ulike aktører både konkurrererog samarbeider kan summen av det som frembringesoverstige den enkeltes bidrag. Økonomene snakker ompositive eksterne virkninger. Slike virkninger bør alle landha fokus på og prøve å ta hensyn til i sin økonomiskepolitikk.

PORTERS KLYNGETEORI kan godt ha mye for seg. Menat Norges oljerikdom gjør denne teorien spesielt relevant,må avvises. Klyngene til Porter ville vært minst like rele-vante i et Norge uten olje. Faren med klyngeteorier, ellerproblemet jeg har med dem, er at grenseoppgangenmellom næringsliv og myndigheter lett blir uklar. I densammenheng er det viktig å presisere at Porter er helt klarpå følgende punkt: En god næringspolitikk skal ikke favo-risere norske bedrifter på bekostning av utenlandske. Omde som finansierer lobbygrupper i Norge tar denne presi-seringen innover seg, ville nok betalingsvilligheten for åholde dem gående, tørke kraftig inn.

Problemformuleringen å finne fremtil «the right strategy to secure Norwe-gian prosperity after the oil resources

have been exploited» (Porters utheving)er meningsløs og villedende.

Det er to grunner for det:

• Oljeressursene blir ikke uttømt i betyd-ning oppbrukt. Hva som skjer er enomfordeling av verdier. Oljerikdom,som skyldes at utvinningskostnadene iNordsjøen bare er 30-40 prosent av detoljen og gassen selges for, blir gjort omtil likvid rikdom, i form av finansielleinvesteringer i utlandet. Det stilige er atStaten, med sine store eierinteresser iNordsjøen, sitter som eier av disse mid-lene.

• Den løpende bruken av oljepenger eruavhengig av den løpende inntekten frapetroleumsvirksomheten. Statens pet-roleumsfond er bufferen mellom opp-tjening og bruk. Handlingsregelen forbruk av oljepenger, som vi fikk våren2001, er basert på fugler i hånden –ikke de på taket. Vi skal nemlig kunbruke forventet avkastning av de olje-inntektene vi har spart opp, dvs. somstår i Statens petroleumsfond. Detbetyr at Statens petroleumsfond ikkevil minke i verdi – men hele tiden øke.

FORMUEN SOM OLJERESSURSENEutgjør, blir altså ikke uttømt. Vi kan brukeavkastningen av oljeformuen i all tidfremover. Spørsmålet om hva vi skal gjørenår oljepengene tar slutt, gir ikke mening.De tar ikke slutt. Derimot kan spørsmåletlett gi farlige og villedende assosiasjoner.Som at myndighetene må stille billigkapital til disposisjon for interessegrup-per med dyktige lobbyister.

Rett nok må den ene prosenten avarbeidsstokken i Norge som jobber ipetroleumssektoren finne seg noe annet ågjøre. Men det er ingen samfunnsøkono-misk utfordring. Dessuten ser vi at gode

Arne Jon Isachsen er professor i internasjo-nal økonomi ved Handelshøyskolen BI. I sin spalte i Økonomisk Rapport kommer hanmed nyttige tanker for bedriftsledere ognæringspolitikere.FO

TO:

BI

Hva skal vi gjørenår oljen tar slutt?

Page 2: Spørsmålet om hva vi skal gjøre når oljepengene tar …home.bi.no/fag87025/pdf/okonomiskrapport.21.2004.pdf• Moderne ledelsesteknikker og gode opplegg for videreutdanning. •

Økonomisk Rapport 21/2004 • 49

RAPPORT

klynger i denne sektoren i stadig størregrad lykkes med å selge sine varer og tje-nester til selskaper som driver oljeutvin-ning i andre land. Og da kan de jo fortset-te med sitt likevel, selv når petroleumsres-sursene i Nordsjøen er hentet opp.

Myndighetenes oppgave er ikke å pekeut vinnere i næringslivet. Deres oppgave erå legge forholdene til rette for sunn kon-kurranse, og å sikre grunnleggende inves-teringer i infrastruktur, herunder utdan-ning på høyt nivå. Eller som Porter sier,man må bedre «microeconomic capabili-ties», inklusive mer konkurranse lokalt.

Porter erkjenner at Norge har noenfordeler:

• Moderne ledelsesteknikker og godeopplegg for videreutdanning.

• Relativt fleksibelt arbeidsmarked.

• Et skattesystem som har mindre negativeincentiveffekter enn i mange andre land.

LIKEVEL KONKLUDERER PORTERMED at produktiviteten i norsk nærings-liv er for nedadgående, relativt sett. Hergjør han bruk av feil tall. De siste ti-fem-ten årene har fastlands-Norge hatt enproduktivitetsvekst på linje med, ellerraskere enn, land det er naturlig åsammenligne seg med. Fotsoldatene tilPorter har gjort en dårlig jobb. Kruttet ervått. Argumentasjonen faller til jorda nårdataene ikke holder vann.

Det løpet politikerne har lagt for brukav oljepenger, og som man i stor gradmakter å holde, gjør at Norge kan møteeldrebølgen noe mer avslappet enn andreland. Mellom seks og åtte prosent av BNPvil Norge hvert år få «gratis» ved avkast-ning av oljefondet. Pensjonsbyrden somvil gli opp til 15-16 prosent av BNP, vildermed lettere la seg finansiere hos ossenn i andre land.

FO

TO

: T

OR

RIC

HA

RD

SE

N/S

CA

NP

IX

Hodesett fra Sennheiser Communication haren innebyd teknologi som stopper plutselige høye lyder fra telefon-linjen å trenge igjennom til øret. For de som benytter hodesett kan høye støypulser slik som foreksempel et telefonrør som mistes, være direkte skadelig for hørselenog i noen ekstreme tilfeller føre til akustisk sjokk. Kun hodesettene fraSennheiser Communication er utrustet med den patenterteActiveGard™ teknologien som automatisk hindrer høye og skadelige lyder i å nå øret.

Se www.sennheisercommunications.no for mer informasjon om våreinnovative produkter eller for å finne frem til nærmeste forhandler.

Aktiv

av din hørselbeskyttelse

PeBeCom ASPostboks 340, Alnabru, 0614 Oslo, Tel. 22 90 65 10

www.sennheisercommunications.no