Språkutvikling, dialektog grammatikk

2 · 2012Populærvitenskapelig tidsskrift fraTromsø Museum – Universitetsmuseet

Nr. 290 · kr 60,–

RedaksjonAnsvarlig redaktør:Karen Marie Christensen

Fagredaktør kultur og samfunn:Ola GraffFagredaktør natur og miljø:Torbjørn AlmAdministrativ leder:Elisabeth Jensine NilsenRedaksjonssekretær:Elisabeth Jensine NilsenAbonnementsansvarlige:Ann-Grethe Bakker/Kirsten Udintlf.: 77 64 50 00

Manuskript og tips om tema,adresseendring m.m. bes sendt til:OttarTromsø Museum – UniversitetsmuseetUniversitetet i TromsøN-9037 TromsøE-post: ottar@uit.noInternett: http://uit.no/ottar

utgis av Tromsø Museum – Universitetsmuseet i Tromsø og utkommer med 5 hefter i året. Opplag: 4 500.Opplysninger om abonnement m.v. kan fås hos Tromsø Museum tlf. 77 64 50 00.Abonnementspris kr 220,– .Abonnementet gjelder til det blir sagt opp skriftlig.Ettertrykk fra Ottar kun med Ottar-redaksjonens tillatelse. Ekspedisjon: Ann-Grethe Bakker/Kirsten Udin.Grafisk produksjon: Elisabeth Jensine Nilsen · Trykk: Lundblad Media AS, Tromsø.

Temahefter under planlegging:• Populærvitenskapelige glimt• Heksebrenning i Finnmark

Redaksjonen er ikke ansvarlig for den enkelte forfatters synspunkter.

GammenvedTromsøMuseum,31.januar2012.Foto:MariKarlstad,TMU.

Innhold2

4

10

17

25

32

41

48

IInnnnlleeiiiinngg

SSpprrååkk eerr iikkkkee sskkaapptt ffoorrkkoommmmuunniikkaassjjoonn

MMiinn bbiill eelllleerr bbiilleenn mmiinnEEiieennddoommsskkoonnssttrruukkssjjoonneerr ii nnoorrsskk

bbaarrnneesspprrååkk oogg aammeerriikkaannoorrsskk

VVeett dduu kkoorr dduu bbøørr hheellsstt sseettttee iinnnnvveerrbbeett hheenn?? OOmm vveerrbbppllaasssseerriinngg ii

nnoorrddnnoorrsskk

KKoorrssnn kkoorrssnn hhaarr nnoorrddnnoorrsskk??

OOmm kkjjøønnnnsssskkiiffttee oogg ggrreeiiee jjeenntteerr ppååSSeennjjaa oogg eelllleerrss ii vveerrddeenn

DDeett vviill ææ iikkkkee eelllleerr DDeett vviill iikkkkee ææOOrrddssttiilllliinngg ii nnoorrddnnoorrsskk bbaarrnneesspprrååkk

FFoottooggrraafifieett

Populærvitenskapelig tids-skrift fra Tromsø Museum –Universitetsmuseet nr. 290 · 2012

O ttar sa til Herren sin, Alfred kon-ge, at han budde lengst nord ilandet ved Vesthavet. Han sa at

landet likevel var mykje lenger mot nord,men at det er heilt ubygt. Einast pånokre få stader her og der held finnar til.Om vinteren driv dei med jakt og omsommaren med fiske ved havet.

Slik begynner fortellingen til dennordnorske høvdingen Ottar. Omkring890 foretok han en reise til England, ogga Kong Alfred en beretning om Nord-Norge og om en ferd langs kysten tilKvitsjøen. Beretningen ble føyd inn ikong Alfreds oversettelse av Orosius’verdenshistorie. Inspirert av den gamlehåløyghøvdingens nysgjerrighet ogfortellerglede, har OTTAR siden 1954trykt artikler om nordnorsk og arktisknatur, kultur og samfunnsliv.

Forside: Språkforskere undersøkergrammatikken til barn gjennom spill og leker. Foto: Thoralf Fagertun

Bakside: Forskerne ved CASTLundersøker både nære og fjerne språk.Professor Knut Tarald Taraldsen i arbeidmed en sørafrikansk informant. Foto: Lucie Medova.

Øystein A. Vangsnes

Peter Svenonius

Marit Westergaard, MereteAnderssen og Kristine Bentzen

Merete Anderssen, MaritWestergaard og Kristine Bentzen

Kristine Bentzen, MaritWestergaard og Merete Anderssen

Øystein A. Vangsnes

Knut Tarald Taraldsen

Sveinulf Hegstad

Språkutvikling, dialekt oggrammatikk

Innleiing

2

Artiklane i dette heftet er skrivne avforskarar med tilknyting til Center forAdvanced Study in TheoreticalLinguistics (CASTL) ved Universitetet iTromsø. CASTL vart oppretta i 2003som eitt av dei 13 første senter forframifrå forsking (SFF) med løyving fråNoregs forskingsråd, og det første i sittslag ved UiT. Løyvinga frå Forskings-rådet er for 10 år, og CASTL er no inne isitt siste år som ordinært SFF. Frå 2013vil senteret fortsetja som ei eining underInstitutt for språkvitskap med ansvarfor mellom anna ein forskarskule iteoretisk lingvistikk.

Den språkvitskaplege aktiviteten vedUniversitetet i Tromsø har vore særshøg dei siste ti åra som ei følgje avopprettinga av CASTL. Senteret hartiltrukke seg mange forskarrekruttar ogmeir røynde forskarar både som tilsetteog gjester, og det har vore ein ekstra-ordinær produksjon av doktor-avhandlingar i lingvistikk. Senteret harhatt ein sterk internasjonal profil bådenår det gjeld personale og tematikk: Eitsentralt overgripande prinsipp har voreå gjennomføra ‘selective globalcomparison’, det vil seia samanlikningav utvalde fenomen i verdas språk.

Sjølv om norske forskarar har vore iklart mindretal på CASTL, har norsk ognordnorsk likevel fått ein viktig plass,ikkje minst fordi fleire andre prosjekt utover grunnløyvinga har vorte knytta tilsenteret i perioden. Eitt av desse harvore eit fellesnordisk prosjektet omutforskinga av grammatisk variasjon idet nordiske språkområdet, Nordiskdialektsyntaks (ScanDiaSyn), som ogsåhar inkludert den nordiske SFFenNordic Center of Excellence inMicrocomparative Syntax (NORMS). I løpet av CASTL-perioden er det ogsåblitt bygd opp ei forskargruppe ibarnespråk og språktileigning medtilhøyrande prosjektløyvingar ogoppretting av ein barnespråkslabb.Denne forskargruppa har hatt som sittutgangspunkt undersøkingar avspråktileigning hjå nordnorske born.

Alle bidragsytarane i dette heftet harvore involvert i den nordiske dialekt-forskinga ved CASTL og tre av dei erogså sentrale forskarar i barne-språksgruppa. Det syner att i emne oginnhald for artiklane.

Peter Svenonius opnar artikkelsamlingamed eit bidrag som problematiserer denutbreidde oppfatninga om at språk haroppstått ut frå behovet for åkommunisera. Han gjennomgårargumenta framsett av mellom anna

Kristine Bentzen (sitjande) påfeltarbeid på Vannøya med NRK på slep.

Foto: Björn Lundquist.

3

Noam Chomsky om at språk truleg haroppstått som ei evne til å tenka i meirkompliserte banar og at språk som så ereit biprodukt av denne evna.

Marit Westergaard, Merete Anderssenog Kristine Bentzen har skrive treartiklar saman som alle tek føre seg eitgrammatisk trekk ved nordnorskedialektar sett i lys av mellom annabarnespråk. Den første artikkelen er einoversiktsartikkel om variasjon i ord-stilling. Der forklarar dei at borns avvikfrå vaksenspråket er systematiske oggjennomgår ulike fasar, og dei gir ogsåeit innblikk i kva for metodar ein kannytta når ein forskar på språktilegningog borns språk.

Den andre artikkelen til Westergaard,Anderssen og Bentzen diskuterer eitbestemt ordstillingsfenomen,plasseringa av eigedomspronomenframfor eller etter substantivet (min bilvs. bilen min). Dei presenterer resultatfrå tre ulike studiar: 1) undersøkingar aveinspråklege og tospråklege born, 2)undersøkingar av talespråket til vaksnenordmenn, og 3) undersøkingar avtalespråket til norskspråklege i Midt-Vesten i USA. Sjølv om ordstillinga bilenmin er den vanlegaste hjå vaksnenordmenn, gjennomgår born ein fase dermin bil dominerer, og det er vidare slikat tospråklege brukar litt lenger tid på ånå eit stadium der bilen min erhyppigast. For norskspråklege i USAskulle ein kanskje venta at min bil vardet vanlegaste i og med kontakten medengelsk (my car), men dette viser segslett ikkje å vera tilfelle: Det norske

mønsteret står støtt også der sjølv etterbåde tre og fem generasjonar.

I den tredje artikkelen til Westergaard,Anderssen og Bentzen tek dei føre segplasseringa av verbet i leddsetningar inordnorsk og andre nordiske språk ogdialektar. Allereie i 1918 nemndeRagnvald Iversen at Tromsø bymålkunne plassera verbet framføre tildømes nektinga (altså ikkje) slik som i Vivar bare tre støkka før det at han Nilsenkom ikkje. Det å ha verbet framførenekting og andre setningsadverb er eitkjennemerke ved islandsk, men i deiskandinaviske språka er det rekna somstandardspråkleg at verbet kjem ettersetningsadverb, altså ...fordi Nilsenikkje kom. I tillegg til at detteavvikande ordstillingsmønsteretførekjem i både nordnorske og andreskandinaviske dialektar (t.d. öster-bottnisk i Finland), er det også eitutbreitt trekk ved norsk barnespråk, ogforfattarane nyttar dette til å kasta nyttlys over korleis vi skal forstå grunn-leggjande grammatiske skilnadermellom dei ulike nordiske språka.

Øystein A. Vangsnes spør kva slagskorleis nordnorsk har, eller på eit mulegnordnorsk mål: Korsn korsn har nord-norsk? Som i mange andre norskedialektar, finn ein også i nordnorsk einbruk av korleis/hvordan saman medsubstantiv som elles er lite brukt istandardspråkleg norsk, verken ibokmål eller nynorsk. Enkelte reagererpå denne bruken og det har til og mednådd innsendarspaltane i nordnorskeaviser. På basis av systematisknyinnsamla materiale gjennomgår

Vangsnes fenomenet og viser at korleisdet er utbreitt i norske dialektar og atnordnorsk på sett og vis kan seiast åliggja heilt i fronten av språkutviklingapå dette feltet.

Knut Tarald Taraldsen tek oss med påei reise frå Senja via Nederland til Sør-Afrika. Han diskuterer i sin artikkel eilitt mystisk e-ending på adjektiv isenjamålet, slik som i t.d. ei grei-e jenta.Taraldsen viser at vi finn spesielle e-endingar på adjektiv også i nederlandskog i kolonispråket afrikaans, og i nokretilfelle, men ikkje alle, er fellesnemnarenat e-endinga gir ei forsterka lesing avadjektivet. Den store utfordringa,spesielt i nederlandsk og afrikaans, er åknyta desse e-ane til grammatisk kjønn.I ein freistnad på å få det grammatiskesystemet til å gå opp inviterer Taraldsenoss med på eit brettspel med e-endingane som brikkar.

Øystein A. Vangsneshefteredaktør

4

Språk er ikke skapt forkommunikasjon

Peter Svenonius

Det påstås ofte at språkets funksjon er kommunikasjon, at menneskets biologiske evne til å bruke språk utviklet seg på grunn av behovet for å

kommunisere. Det er ikke sikkert at det er slik.

Dersom det skulle stemme, ville detbety at det har vært en periode i

menneskets evolusjon derkonkurrerende arter hadde forskjelligebiologisk betingete kommunikasjons-

systemer, og at akkurat våre forfedrehadde de genetiske trekkene som gadem det beste kommunikasjonssystemetav disse gruppene, dvs. at hjernene til

våre forfedre var genetisk definert på enslik måte at det ga dem denne fordelen.

Til tross for at mange tar denne idéenfor gitt, finnes det ingen bevis for atmenneskets biologiske evne til å brukespråk utviklet seg på grunn av et behovfor bedre kommunikasjon. Selvsagt kanspråk brukes til kommunikasjon, mendet betyr ikke at det var slik det ble til.Som vi skal se, har språk faktisk enrekke egenskaper som gjør det mindreegnet til å kommunisere med. Det kantyde på at språk utviklet seg av heltandre grunner, for eksempel for å kunnegjennomføre visse typer av kompleksetankeprosesser. Når mennesker førsthadde evnen til komplekse tanke-prosesser av dette slaget, kan det hendeat språk kom som en slags bieffekt.

Det er på bakgrunn av dette jeg menerat språk ikke er skapt forkommunikasjon. Den som først ogfremst har reist denne problemstillingen,

Mennesker kommuniserer medhverandre på mange måter.

Foto: S. Krupp via Wikimedia Commons.

5

T. h.: Bier kommuniserer retning iforhold til sola og avstand til blomsterved en spesiell dans.

er Noam Chomsky, tidenes fremstespråkforsker. For at vi skal forstå hvadette innebærer, kan vi først definere‘kommunikasjon’ og ‘språk’.

Kommunikasjon eroverføring avinformasjonKommunikasjon kan defineres somoverføring av informasjon. Med‘overføring’ mener man vanligvis hernoe som blir aktivt utført. Hvis du foreksempel viser meg et av kortene dineunder et slag bridge, da kommunisererdu med meg, mens hvis jeg ser kortetditt uten at du aktivt viser meg det, hardu ikke kommunisert med meg.

Med ‘informasjon’ mener man vanligvisnoe som reduserer uvitenhet. Et kort i enkortstokk kan være et av 52 forskjelligekort. Hvis du sier til meg at kortet erspar dame, vet jeg at kortet enten er spardame eller at du har sagt feil. Da har jegredusert min uvitenhet. Hvis du visermeg kortet, sitter jeg igjen med endamindre uvitenhet.

Når vi snakker om dyr og planter, kandet være vanskelig å bruke begrepet‘uvitenhet’. En plante som er angrepet,kan for eksempel slippe kemikalier somkommuniserer faren til andre planterslik at de andre plantene kan produseregiftstoffer mot den faren. Da kaninformasjon også defineres som noe somtillater fordelaktig endring i adferd hosmottakeren.

Dyr kommuniserer på mangeforskjellige måter. Mye informasjonutveksles i parringskontekster. Noenfugler har kompliserte parringsdanser.Bier har en dans som gir informasjonom hvor blomster befinner seg.Kommunikasjon kan også skje vialuktesans slik som når et dyr produsererduftstoffer som gir signaler om foreksempel mat (maur) eller om frukt-barhet (katter). Og den kan skje via lydsom når visse fuglesanger annonserereneretten til et territorium, eller som nårvisse apekatter advarer hverandre omfarer.

Kommunikasjon har mange viktigefunksjoner. Gjennom å kommuniserekan selv asosiale dyr advare hverandrefor å unngå unødvendig konflikt ogskade og sløsing med energi. De kanogså kommunisere om matresursser,

Foto: Audriusa via Wikimedia Commons.

Setning

Substantivfrase

Substantiv

Katten spiser � sk

Verb Substantivfrase

Substantiv

Verbfrase

T. v.: Språklige strukturer kanbeskrives som trær, datastrukturerder informasjonsknuter er forbundettil hverandre med greiner.

slik som bier gjør, for å redusere tidabrukt på leting.

Ikke alle sosiale interaksjoner blant dyrer kommunikasjon slik vi har definertdet her. Når avkom i mange arterskriker, kan det hende de får opp-merksomhet, men det er ikke alltid at deskriker med hensikt å kommunisere noe.Noen ganger skriker de fordi de ersultne, eller redd, osv. Det kan hende deetter hvert lærer at det å skrike giroppmerksomhet. Det vil være naturlig åomtale skriking som en slagskommunikasjon først når det skjer somaktiv overføring av informasjon (bl.a.‘her er jeg' og kanskje 'jeg er sulten').

Sosiale dyr, slik som visse aper, kanbygge opp tillitt og allianser ved å stellepelsen til hverandre, men dette er ikkehovedsaklig en form forkommunikasjon. Slik pelsstelling kantolkes, men det å tolke en situasjon –slik som det å se et kort i et kortspill – erikke det samme som å bli mottakeren avkommunikasjon.

6

Det kan være vanskelig å vite nårkommunikasjon har funnet sted. Hvisverten gir gjesten hatten sin med denhensikt å antyde at det er på tide å dra,prøver verten å kommunisere medgjesten. Men man kan gi noen hatten sinuten at det er ment som kommunikasjonav noe som helst.

Å gi form til innholdSpråk er et system som gir form (enrepresentasjon, for eksempel ei setning)til innhold (betydninger, for eksempel eimening). Dette skjer via to faktorer. Denførste er ord, som er koblinger av begrep

med form (normalt lyd). Den andre ergrammatikk, som er regler for åkombinere og organisere ord på måtersom i seg selv har betydning.

Setningen ‘Én minus fem er lik fire’består av seks ord organisert i fraser [énminus fem] er subjektet, og [er lik fire] erpredikatet (setninger består normalt avsubjekt og predikat, både i norsk ogkinesisk og alle andre språk). Det erkombinasjonen av ordene oggrammatikken som gir setninga sinbetydning. Andre rekkefølger av desamme ordene, som ‘Fire minus fem erlik én’, har ikke samme betydning.

Begrepet ‘kroppspråk’ brukes ofte utenat det passer med den måten vi nettopphar definert språk. Kroppsspråk kandreie seg om hvordan man holderskuldrene eller hodet, hvor nært manstår hverandre, om man møter blikketog i så fall hvor lenge, ansiktsuttrykk,og mange andre ting. Kroppspråk kanvære en form for kommunikasjon, nårdet er brukt aktivt. Mennesker er flinketil å tolke hverandres kroppssignaler,selv når man ikke overfører informasjonmed vilje.

Stemmen er lik kroppsspråk på dennemåten. Man kan kan velge åkommunisere humøret med stemmen,fordi mennesker er flinke til å tolkehumøret fra stemmen. At stemmen kanvirke sint eller interessert eller trøttligner mer på hvordan man holderskuldrene enn på språksystemet av ordog grammatikk.

Ett språk ellermange?

Når vi nå har definert kommunikasjonog språk, kan vi komme tilbake tilspørsmålet: Er språk skapt forkommunikasjon? Hvis svaret er ja,burde vi forvente at evolusjonen harskapt språk slik at det er effektivt for åkommunisere den type informasjon somvi har hatt behov for å kommunisere ivår utvikling over de siste millioner avår.

Japanske makaker steller pelsen tilhverandre.

Foto: Noneotuho via Wikimedia Commons.

7

Hvis et system skal fungere forkommunikasjon for en hel art, burde detfungere uten mange års opplæring. I hvert fall burde de viktigste bestand-delene være allmenne, for eksempel jaog nei, venn og fiende, mat og gift,sikker og farlig, ledig og opptatt, min ogjeg-vet-ikke-hvem-sin og du-kan-få-hvis-du-vil. Hvis et system i utgangspunkteter et system for tanker, da er det ikkenoe som tilsier at mine ord trenger åligne på dine. Vi må lære hvilke ord vikan bruke for å dele tanker, og da måalle ord læres for hvert språk. Det eringen fordel for kommunikasjon atverden har mange tusen forskjelligespråk!

TvetydighetHvis et system skal fungere forkommunikasjon, bør språklige uttrykkvære entydige. Hvert utsagn burde ha enbetydning, ikke flere. Det skader ikke såmye om det finnes mer enn en måte å sinoe på, men tvetydighet kan føre tilalvorlige misforståelser, og etkommunikasjonssystem burde for all delunngå det. Språk som er utviklet fordataprogrammering unngår tvetydighet.

Men menneskespråk tillater massetvetydighet. Til og med ei setning som‘Du må ikke fortelle det til sjefen’ kanenten bety at du ikke har en forpliktelseå fortelle, eller at du har en forpliktelsetil å ikke fortelle – nesten det stikk

Dataspråk er utviklet til å unngåtvetydighet.

Inne i hodet har man et slags bibliotekav informasjon om ord. Genus kanvære et organiseringsprinsipp som vibruker for å holde orden påinformasjonen.

motsatte! Den som sier det, har klart forseg i tankene sine hvilken av de tobetydningene han eller hun mener. Mensystemet som gjør språklige tanker omtil språklige uttrykk, klarer ikke å fangealle detaljene, og forskjellen mellom deto tolkningene går tapt i oversettelsen.Dette kan skyldes at språk i utgangs-punktet ikke er skapt for å kommuniseremed, men for å tenke med.

Foto: Wikimedia Commons.

8

Språkets variablerVi har ofte flere tanker om sammeindivid, som knyttes sammen. Ei setningsom ‘Marit har sagt at hun1) gjerne viltreffe Berit etter at hun2) er ferdig påjobb, for å feire bursdagen hennes3)’ erentydig for den som har uttalt den, menfor andre kan både ‘hun1)’ og ‘hun2)’ og‘hennes3)’ vise til enten Marit eller enannen person, eller ‘hun2)’ og ‘henne3)’kan henvise til Berit. Vi brukerpronomen mye og lærer å tolke demutfra kontekst. Bruk av pronomenspeiler derfor heller måten vi tenker på,enn en bevisst kommunikasjonsstrategi.

Hva bruker viegentlig språk til?

Mye av tida bruker vi språk til småpratder det utveksles veldig lite informasjonog der mye av den informasjonen somfaktisk veksles, er av liten betydning.Det er mulig at funksjonen med små-prat, er den samme som får sjimpansier

til å stelle pelsen til hverandre, dvs.oppbygging av tillit og allianser.

Men vi bruker også språk for oss selv,for å planlegge, for å huske, og for åresonnere. Chomsky har stilt spørsmåletom ikke dette kunne være språketsopprinnelige «funksjon», i den forstandat den evolusjonære fordelen med enhjerne som kan gi form til betydninger,er at man kan tenke bedre med den. Nårvåre forfedre først utviklet dennehjernen, kom kommunikasjon som enslags bonus, en videre utvikling avspråket, som først og fremst er ettankesystem.

Hvis dette stemmer, burde vi kunne seegenskaper i språk som tilsier på at dethovedsaklig er skapt for individuell,intern bruk for det enkelte menneske,ikke i samspill med andre mennesker.

Språk fra et egoistiskperspektiv

Hvis språk er organisert etter talerensbehov, vil det markere forskjeller dertaleren trenger dem men tilhøreren ikke.Ta genus – grammatisk kjønn – foreksempel. Er det noen kommunikativfunksjon i å ha genussamsvar slik som inorsk et stort skip og en stor båt framfor

å ikke ha det slik som i engelsk a bigship og a big boat? Taleren knytter detre ordene tett sammen, og dette kangjenspeiles i det eksterne språket (som inorsk) eller ikke (som i engelsk).Effekten for kommunikasjon er mestsannsynlig lik null.

Hvorfor har norsk grammatisk kjønn ogengelsk ikke? Hvis det var på grunn avkommunikativ funksjon, burde vi kunneskjønne hva det er som er kommunisert iå skille ‘skip’ fra ‘båt’. Men taleren måha en database av mange tusensubstantiver, og disse må organiseres påen eller annen måte, slik at de kanhentes frem. Dette gjelder både engelskog norsk. Den engelsktalende har eneller annen organisering av substantiv-ene i hodet sitt, akkurat som den norske.På norsk har vi noen tilfeldige -t'er somoverlever i uttalen, som i ‘et stort rødtskip’ (jfr. en stor rød båt). Gjennom dissekan vi se at den norsktalende har enlagringsplass der 'skip' og 'hus' hører til(dvs alle intetkjønnsord), i motsetning tilhankjønnsord og hunkjønnsord somikke kan forekomme med disse -t'ene,f.eks. 'båt' og 'brakke.' Når norsktalendebarn lærer disse ordene, lærer de ogsågrammatisk kjønn mer eller mindre

T. v.: Visse områder i hjernen spillernøkkelroller i språk, som Brocas ogWernickes områder vist her.

T. h.: Peter Svenonius på feltarbeid påFærøyene.

Foto: Maja Sojtaric.

9

Forfatteren:

Peter Svenonius erprofessor i engelsklingvistikk ogseniorforsker vedCASTL, the Center forAdvanced Study inTheoreticalLinguistics påuniversitetet i

Tromsø. Han har doktorgrad ispråkvitenskap fra the University ofCalifornia at Santa Cruz. Han skriver ommange forskjellige temaer innenforspråkvitenskap, spesielt om syntaks ogforholdet mellom form og betydning.E-post: peter.svenonius@uit.no

samtidig, slik at de også oppretter detsamme lagringssystemet som foreldre-generasjonen.

BøyningsmønstreMange språk har komplekse bøynings-systemer som ikke har noenkommunikativ funksjon. For eksempelhadde norrønt fire kasusformer avsubstantiver (hestr, hest, hesti, hests,osv), og disse er stort sett beholdt påmoderne islandsk, mens norsk harmistet dem. Der islandsk har þessihestur (nominativ) hlaup og Ólafurkeypti þennan hest (akkusativ), harnorsk Denne hesten sprang og Olavkjøpte denne hesten, altså ‘dennehesten’ både som subjekt og objekt. Detblir gjerne hevdet at kasus gjør detmulig for et språk å bruke flere ord-rekkefølger, men i praksis er norsk ogislandsk veldig like når det gjelderordrekkefølger: Denne hesten kjøpteOlav kan bety at Olav har kjøpt en hestunder omtrent de samme omstendig-hetene som Þennan hest keypti Ólafur påislandsk. Kasusbøyning gjenspeiler mer

sannsynlig forskjeller som er viktige idet interne tankesystemet og har noe ågjøre med forskjellen mellom subjekt ogpredikat.

KonklusjonenDe viktigste egenskapene ved språkviser ingen tegn til å være skapt avkommunikasjonsbehov. Samtidig ser viflere trekk som er ønskelige ikommunikasjonssystemer, men somspråk mangler. Vi kan ikke påstå atChomskys hypotese er bevist, men dener fortsatt troverdig. Språk kan hautviklet seg som et system forkomplekse tanker, som ga våre forfedrestore fordeler framfor andre. I nesteomgang har språk blitt tatt i bruk iandre sammenhenger, blant annet forkommunikasjon.

!"#$%$&'$()*(!"##"$%"&'(+,)$-."$$/0(!"##"$()*"(+,1$-."$$/((2&(!"''"$!)((+%$3'3-."$$/(%()44'(-)515(2&(3)44(67(%54)$85-(9:( ;<=( +"&&,$%"&'-($ +"&&,$(./*0$ +"''0$!1($>??( +"##0#$%"&'$ +"&&0$(./*-$ +"''0$!1($@>A( +"&&-2$%"&',$ +"&&0(,$(./*-$ +"&&-$!1(,$:B;( +"&&0$%"&'&$ +"&&0(0($(./*-$ +"&&0$!1($

CD( ;<=( +"&&,($%"&'0($ +"&&0($(./*-($ +"&&,$!1($>??( +"&&0$%"&'0$ +"&&0($(./*-($ +"&&,$!1($@>A( +"&&-2$%"&'-2$ +"&&-2$(./*-2$ +"&&-2$!1(-2$:B;( +"&&0(0$%"&'0$ +"&&0(0$(./*#0$ +"&&0(0$!1(0$( ( E8'$$'(,'53'$F( E8'$$'(G#6)F( E8'33'(8#G'3F($

Litteratur:Chomsky, Noam, 2010: Some simple evo-devo theses: How true might they be forlanguage?, i R. K. Larson et al. (red.)Approaches to the Evolution ofLanguage. Cambridge University Press.

På språk som islandsk og gresk bøyessubstantiver i kasus, mens språk somnorsk og kinesisk lar være.Forskjellen ser ikke ut til å tilsvarenoen forskjell i hva som erkommunisert.

10

Det vil æ ikke eller Det vil ikke æOrdstilling i nordnorsk barnespråkMarit Westergaard, Merete Anderssen og Kristine Bentzen

Å lære ord er enkelt. Men hvordan vet barn hvordan ordene skal settes sammen til setninger? Hvilke utfordringer

har nordnorske barn når de skal lære ordstilling i norsk og hva kan feilene de gjør (og ikke gjør) fortelle oss om språktilegnelsesprosessen?

Når barn lærer morsmålet sitt, erordstilling noe av det første de

mestrer. Allerede ved 18-måneders-alderen, da de fleste barn begynner åsette sammen ord, vet de f.eks. omverbet kommer foran objektet, slik som inorsk og engelsk, drikke melk, drinkmilk (altså VO), eller om ordstillingen erobjekt etterfulgt av verb, som i tysk,Milch trinken (altså OV). Norske ogengelske småbarn bruker nestenutelukkende ordstillingen VO, menstyske barn bruker OV allerede frastarten. Og om ikke dette er imponer-ende nok i seg selv, så viser forskningpå tospråklige barn som lærer språkmed forskjellig ordstilling, at de skillermellom de to språkene med en gang –slik at et norsk-tysk barn vil si drikkemelk på norsk (med ordstillingen VO) ogMilch trinken på tysk (med OV).

Språktilegnelse ogordstillingNå er det naturligvis ikke slik at barn påett og et halvt år har noe bevisst forholdtil grammatiske størrelser som verb ogobjekter. Det har heller ikke de flestevoksne. Men man har likevel en ubevisstkunnskap om grammatikken til språketsitt. Voksne snakker helt automatisk«rett» og vet at setninger som Vanligvisstudenter drikker øl er ugrammatisk pånorsk. Dette gjelder også om setningenbeskriver noe som er usant ellerusannsynlig og dermed er en setning defleste aldri har hørt før, f.eks. I gårelefantene leste romaner. Sike setningerkunne en som har engelsk som morsmåltenkes å si, fordi dette tilsvarer ord-stillingen på engelsk, Yesterday theelephants read novels.

Men de fleste voksne kan likevel ikkeforklare hvorfor setninger med slikordstilling er ugrammatisk på norsk,men grammatisk på engelsk. Denne

regelen kalles ofte for V2, som står for«Verbet på andre plass». V2-regelen(som for øvrig også finnes i alle degermanske språkene bortsett fraengelsk) sier altså at verbet i setningen,f.eks. drikker, alltid må stå på andreplass i setningen, uansett hva somkommer først. Engelsk derimot, har enordstilling vi kan kalle «Subjekt foranVerb», altså SV. Når subjektet står førsti setningen, ser vi ingen forskjell pånorsk og engelsk, siden SV og V2 dasammenfaller, f.eks. Studenter drikkerøl/Students drink beer.Men så snart etannet ledd står først, vil forskjellenmellom norsk og engelsk bli synlig:Vanligvis drikker studenter øl/Usuallystudents drink beer.

Indre grammatikkeller imitasjon?

Lingvister antar gjerne at voksne har enindre grammatikk som forteller oss omnoe er korrekt i språket, uten at vi

11

nødvendigvis kan reglene eller kanforklare det. Det er imidlertid et stortspørsmål om også barn har en slik indregrammatikk eller om de i begynnelsenbare etterligner ordkombinasjoner somer vanlige i det språket de hører rundtseg. For å besvare et slikt spørsmål kanforskning på nordnorsk barnespråk gioss noen interessante svar.

Utfordringer fornordnorske barn

La oss først se på hvilke utfordringernordnorske barn har når de skal læreordstilling. I spørsmål som begynnermed et spørreord, hva, hvem, hvorfor,osv. gjelder også V2-regelen i norskstandardspråk (både bokmål og ny-norsk). Dette betyr at verbet må kommepå andre plass, altså etter spørreordet,men foran subjektet, Hvorfor drikker du?Den motsatte ordstillingen, Hvorfor dudrikker?, er fullstendig ugrammatisk.

I de fleste nordnorske dialekter erordstilling i slike spørsmål imidlertidnoe mer komplisert. Dersom spørreordeter langt (mer enn én stavelse), må verbetkomme på andre plass som i bokmål:Korfor drikk du? Men dersom spørre-ordet er kort (bare én stavelse), kan manvelge mellom denne ordstillingen (V2)og en ordstilling vi kan kalle ikke-V2:Ka drikk du? eller Ka du drikk?

Når man lærer en nordnorsk dialekt, måman altså huske at enstavelses spørre-ord tar V2 eller ikke-V2, mens to-stavelses spørreord kun tar V2.Spørreordet kor kan altså ta beggeordstillingene, Kor bor du hen? eller Kordu bor hen? Men så snart spørreordetblir gjort lenger ved at man henger påpartikkelen hen, så er det kun V2 som ermulig, Korhen bor du? SpørsmåletKorhen du bor? blir ugrammatisk.

Men å mestre dette er heller ikke nok.Betydningen og bruken av Ka drikk du?eller Ka du drikk? er ikke helt densamme. Valget av ordstilling er av-hengig av det man kaller informasjons-struktur. Dersom subjektet i setningen

(du) er kjent, f.eks. ved at det allerede ernevnt i samtalen, vil man si Ka dudrikk? I motsatt fall vil man si Ka drikkdu? Dette skyldes et prinsipp som finnesi mange språk og som sier at nyinformasjon, det man ønsker å leggevekt på, skal komme så langt bak isetningen som mulig, altså i dettetilfellet etter verbet.

Dette kan man se hvis man studererspontan tale. Der finner vi f.eks.spørsmålet Kor e skoan hannes?etterfulgt av Kor dem e? I det førstespørsmålet er subjektet (skoan hannes)ny informasjon fordi det ikke har værtnevnt før i samtalen, og den somsnakker velger ordstillingen V2 med

Språkforsker Yulia Rodina sammenmed en ivrig informant.

Foto: Thoralf Fagertun.

12

Ordstilling i andrenorske dialekter

Det finnes noen få steder i Nord-Tromsder V2-regelen ikke er obligatorisk etterlange spørreord som koffør, katti ellerkorsen. Folk i Manndalen og Nordreisaaksepterer til en viss grad setninger somKoffør han va så sur?, altså medordstillingen ikke-V2.

Setninger med denne ordstillingen blirderimot kategorisk avvist av senja-væringer. Folk fra Manndalen ogNordreisa skiller seg imidlertid ikkesærlig fra folk på Senja når det gjelderspontan tale; i opptak produserer

informantene fra Nord-Troms nestenaldri spørsmål med slik ordstilling, menbruker derimot V2 (Koffør va han såsur?). Dette kan tyde på at ordstillingenmed ikke-V2 ved lange spørreord er påvei ut av dialektene i Nord-Troms.

Disse resultatene viser også at det erviktig for språkforskere å benytte fleremetoder i datainnsamlingen: Dersomman kun hadde gjort opptak av spontantale der så å si alle bruker kun V2, villeman ikke ha oppdaget forskjellenmellom Nord-Troms og Senja når detgjelder dette fenomenet. Og hvis mankun hadde spurt informantene omgrammatikalitetsvurderinger, så ville

man ikke hatt noen indikasjon på atspråket i Nord-Troms er i endring.

Denne forskjellen mellom dialektene iNord-Troms og resten av Nord-Norgehar blitt forklart ved at det har værtutstrakt språkkontakt med samisk ogfinsk i disse områdene, språk som ikkehar V2-regelen. Denne språkkontaktenhar helt klart hatt en stor innflytelse påspråket i Nord-Troms, der norsk for ca.hundre år siden var morsmålet til etmindretall av befolkningen. Men slikordstilling finnes også i mangevestnorske dialekter, og forskere måderfor finne flere svar på spørsmålet omhvordan slik ordstilling har oppstått inorsk.

Aja – Senter for nordligefolk, Manndalen i Kåfjord.

Foto: Ørjan Bertelsen.

13

verbet e på andre plass. I det påfølgendespørsmålet er subjektet kjentinformasjon (skoene er allerede nevnt),og man kan dermed referere til det medet pronomen (dem) og velge ordstillingenikke-V2.

Til sist kan det nevnes at ordstillingenogså er avhengig av den grammatiskefunksjonen til spørreordet. Dersomspørreordet selv er subjekt i setningen,Kem som kommer i morra?, er V2umulig i og med at som da må stå påandre plass. Man kan derimot ikke setteinn som når spørreordet er objekt og siKa som drikk du?Merk at også her erdet forskjell mellom nordnorsk ogstandardspråket, i og med at bokmålikke tillater som på andre plass.Setningen Hvem som kommer i morgen?er ugrammatisk.

Dette betyr at barn som lærer ordstillingi nordnorsk må ta hensyn til mangedetaljer i språket: Om spørreordet erkort eller langt, om spørreordet ersubjekt eller ikke i setningen, og omsubjektet er kjent eller ny informasjon isamtalen. De aller fleste voksne somsnakker nordnorsk lever lykkeliguvitende om disse reglene, men følgerdem likevel når de snakker, fordi denindre grammatikken forteller dem at slikskal det være. Men for alle som skal læredette systemet, må man anta at det er enstor utfordring.

Hva barn gjørHva gjør så nordnorske barn med denneutfordringen? For å finne svar på dette,

Hvordan gjør manundersøkelser avbarns språk?En utfordring man støter på når manskal studere barnespråk, er hvordanman kan skaffe seg språkdata fra barn.En mulighet er å gjøre regelmessigeopptak av ett eller flere barn, noe som ernyttig for å få en generell oversikt overspråkutviklingen. Ved hjelp av dennemetoden vil en også få mye data forstrukturer som opptrer hyppig, slik somfor eksempel V2-regelen (verbet påandre plass). Men om en ønsker åundersøke språklige fenomener som ersjeldnere i språkbruken, er det som regelbedre å gjøre et språklig eksperiment forå få barn til å produsere nøyaktig det ener ute etter. Et eksempel på et sliktmindre vanlig fenomen er Object Shift,altså det at et pronomenobjekt må ståforan ikke. Man må lete lenge før manfinner slike konstruksjoner produserthelt spontant.

For å få barn til å produsere slike ObjectShift-strukturer, har vi laget en lek hvorei handdukke kalt Elmo ønsker å finneut forskjellige ting om en merkelig litenkar kalt Bert-Bert. Barnet får se bilderav ulike ting, dyr og mennesker på endataskjerm, og får spørsmål om Bert-Bert liker eller ikke liker dem, kjennereller ikke kjenner dem, spiser eller ikkespiser dem, osv. Dersom Bert-Bertkommer snurrende inn på skjermen, ersvaret positivt, og barnet må fortelledette til Elmo (f.eks. Han kjenner dem).Men de svarene vi egentlig erinteresserte i er de negative, ettersomdette er kontekster for Object Shift. Forå illustrere at Bert-Bert ikke likte, ikketrengte eller ikke spiste noe, blir helebildet dekket av et stort kryss. Barnaforstår kjapt at dette betyr ikke. Her er eteksempel:

Bert-Bert dukker opp sammenmed kaninen. Begge er krysset ut (se bildet).Elmo: Der var han Bert-Bert ogkaninen kryssa ut. Det betyr at han Bert-Bert ikke mate ho. Så, mate han ho ellerikke?Forventet svar: Han mate ho ikke.Typisk svar: Han mate ikke ho.

Ved å bruke denne metoden kan vi altsåpå en relativt enkel måte samle enmengde eksempler på hva barn gjør iObject Shift-kontekster, og på dennemåten få mye mer data på kort tid.

har vi undersøkt spontantale fra treTromsøbarn i alderen 1 år og 9 månedertil ca. 3. Det viser seg at i de tilfellene der

man kan bruke både V2 og ikke-V2 (vedde korte spørreordene), der har barnabegge ordstillingene på plass allerede

14

rundt to-årsalderen. I tillegg følgerbarna også regelen om informasjons-struktur når de velger V2 i setningersom Kor e Ann sin dukke?, der subjekteter et substantiv, og ikke-V2 i setningersom Ka du gjør?, der subjektet er etpronomen og dermed kjent informasjon.Barna kan også bruke ikke-V2 nårsubjektet er et substantiv som alleredehar vært omtalt, som i setningen Ka løvalike å spise?, der løva hadde vært nevnt isetningen før.

I tillegg tar barna også hensyn til deandre reglene. Når spørreordet består avmer enn én stavelse og V2 er enestemulige ordstilling i det voksne språket,da produserer barna også utelukkende

V2, Koffør har han fådd den? Og nårspørreordet selv er subjekt i setningen,setter barna normalt inn ordet som påandre plass, Kem som kjem no?

Det er naturligvis imponerende at nord-norske barn mestrer slike komplisertespråklige strukturer på et stadium avlivet der de har lite kunnskap ogbegrensede ferdigheter på andre om-råder. I denne alderen kan de verken leseeller skrive, knapt telle til ti, og verkenknyte skoene sine eller knappe igjenjakken. Men vi har fortsatt ikke noe svarpå om de bare er ekstremt flinke til åkopiere ordkombinasjoner de hører ispråket rundt seg eller om de faktisk

allerede på dette stadiet har utviklet enindre grammatikk.

Hva barn også gjørDersom barna kun imiterer det de hørervoksne si, så burde de egentlig aldrigjøre feil. Men det gjør de! Når viundersøker andre ordstillingsmønsterenn de vi har sett på så langt, ser vi atnordnorske barn (og også andre norskebarn for den saks skyld) faktisk gjørendel systematiske feil, det vil si feil iforhold til de voksnes språk. Den førstekonstruksjonen vi skal se på, og som vifinner i overskriften til denne artikkelen,kalles Subject Shift. Dette betyr atsubjektet (i de følgende setningenesubstantivet studentene) kan stå entenforan eller etter nektinga ikke: Det vilstudentene ikke gjøre eller Det vil ikkestudentene gjøre.

Dersom subjektet er et pronomen (i denfølgende setningen de), står detimidlertid nesten alltid foran ikke: Det vilde ikke gjøre. Et pronomensubjekt kanbare stå etter ikke dersom det har trykk:Det vil ikke DE gjøre. Det viser seg atbarn faktisk har et problem med denneordstillingen på et tidlig stadium avspråkinnlæringen og produserersetninger som No kan ikke han sovemer, med trykklette pronomensubjekteretter ikke. Dette er imidlertid et ganskekortvarig fenomen: Når barna nærmerseg tre år faller denne konstruksjonen påplass, og de begynner å sette pronomen-

Mange leker gjør at barna trives godt ispråktilegnelseslaben.

Foto: Torbein Kvil Gamst.

15

subjekter foran ikke, som i setningen Neidet kan dem ikke.

Andre ordstillingsmønster synes å voldeenda større problemer: En konstruksjonder det er et pronomenobjekt som skalstå foran ikke, og som naturlig nokdermed kalles Object Shift, ser vi isetningen Han leste den ikke. I dennekonstruksjonen har barna et lignendeproblem som det vi så ovenfor; de setterpronomenobjektet etter ikke, som isetningen Han erta ikke ho. Men selv omdette umiddelbart synes å være sværtlikt Subject Shift, så er dette problemetnoe som varer mye lenger i barnasspråk, gjerne til de er 5–6 år gamle.

Et annet problem som varer lenge inorsk barnespråk, er ordstillingen Verb-Nekting (ikke) i bisetninger. Man kan siDet er han [som ikke har fått en], menssetningen med motsatt ordstilling blirugrammatisk, Det er han [som har ikkefått en]. Barn gjør ofte ordstillingsfeil ibisetninger minst like lenge som de harproblemer med Object Shift, altså gjernetil de er i skolealder, og sier setningersom Æ vet at æ har ikke gjort det.

Mange spørsmål,noen svar

Man kan naturligvis spørre hvorfornoen tilsynelatende kompliserte ord-stillingsfenomener synes å være lette forbarn å tilegne seg (f.eks. V2/ikke-V2 i

nordnorsk), mens andre strukturer, somumiddelbart virker enklere, volder dematskillig mer besvær. Slike spørsmålarbeider barnespråksforskere med tildaglig. I denne artikkelen skal viimidlertid nøye oss med å forsøke åsvare på det spørsmålet vi stilte ovenfor:Når barn begynner å snakke, har de daen indre grammatikk som styrer språketderes, eller imiterer de bare setninger dehører voksne si?

Når barn mestrer svært komplisertestrukturer, kan det tyde på at de har enindre grammatikk. Men så lenge dealltid snakker «riktig» i forhold tilvoksenspråket, kan vi ikke være sikrepå at de ikke bare er flinke til å imitere.

Det er derfor viktig å studere de feilenebarn gjør. Som vi har sett i denneartikkelen, er språkfeilene ikke tilfeldige,men derimot helt systematiske. Flerebarn gjør samme type feil, og de aktuellegrammatiske strukturene (f.eks. SubjectShift eller Verb-Nekting i bisetninger)ser ut til å falle på plass omtrent påsamme alderstrinn for de forskjelligebarna. Dette styrker teorien om at barnhar en indre grammatikk. Grunnen til atde gjør systematiske feil, er at deresindre grammatikk ikke er helt identiskmed den voksne grammatikken.

Enkelte feil som barn gjør, peker også isamme retning. De fleste som har hattsmåbarn rundt seg, vet at barn er svært

Barna er gjerne veldig opptatt avspråkeksperimentene på skjermen.

Foto: Torbein Kvil Gamst.

16

Forfatterne:

Marit Westergaarder professor ispråkvitenskap ogsenterleder vedCASTL. Hun er ogsåleder for en aktiv ogproduktivforskningsgruppe i

språktilegnelse og flerspråklighet vedUniversitetet i Tromsø.E-post: marit.westergaard@uit.no

Merete Anderssen, se side 17.

Kristine Bentzen, se side 25.

kreative, også språklig. I et autentiskeksempel som Den ødeikkelegge Ann (fraet opptak da barnet var 1 år og 11måneder) har barnet laget et nytt verbved å kombinere nektinga ikke medverbet ødelegge. Dette har hun ikkeplukket opp fra noen voksne. Imidlertidviser hun her at hun mestrer normalordstilling i norsk. Hun sier ikke DenAnn ødeikkelegge, men setter dette nyeverbet på andre plass i setningen,akkurat som V2-regelen tilsier.

Som nevnt ovenfor, er det mangeubesvarte spørsmål innenfor barne-språksforskning. Dersom barn på ettidlig stadium faktisk har en indregrammatikk som styrer språket deres, erdette naturligvis bare begynnelsen på enrekke nye forskningsspørsmål: Hvorkommer denne indre grammatikken fra?Er den en del av den medfødte språk-evnen eller blir den tilegnet så tidlig atvi ikke ser denne prosessen i barne-språk? Hvorfor gjør barn de feilene degjør? Og hva er det som styrer rekke-

følgen på tilegnelsen av forskjelligestrukturer? Én ting kan vi imidlertidvære sikre på når det gjelder barn ogspråk: Det er mye mer som foregår innihodene deres enn bare imitasjon!

Litteratur:Anderssen, Merete, Kristine Bentzen &Marit Westergaard (red.). 2010.Variation in the Input: Studies in theAcquisition of Word Order. Springer.

Anderssen, Merete, Kristine Bentzen &Yulia Rodina. 2012. Topicality andcomplexity in the acquisition ofNorwegian object shift. LanguageAcquisition.

Sollid, Hilde. 2003. Dialektsyntaks iNordreisa: Språkdannelse ogstabilisering i møtet mellom kvensk ognorsk. Doktoravhandling, Universitetet iTromsø.

Westergaard, Marit. 2009a. TheAcquisition of Word Order: Micro-cues,Information Structure and Economy.John Benjamins.

Westergaard, Marit. 2009b.Microvariation as Diachrony: A Viewfrom Acquisition. Journal ofComparative Germanic Linguistics.

Et glimt inn i barnespråklaben vedUniversitetet i Tromsø.

Foto: Kristine Bentzen.

17

Min bil eller bilen minEiendomskonstruksjoner i norsk barnespråk og amerikanorsk

For folk flest kan det virke tilforlatelig å anta at barn først og fremst lærer språket ved å etterligne det voksne sier.

Dersom det er tilfellet, vil man forvente at hvor ofte barna hører en struktur, vil bestemme hvor tidlig den læres. Slik er det slett ikke alltid.

Merete Anderssen, Marit Westergaard og Kristine Bentzen

Et tema som har vært mye diskutertblant språkvitere som forsker på

hvordan barn lærer språk, er spørsmåletom hvilken rolle det å etterligne(imitasjon) spiller. Noen anser imitasjonsom en helt sentral del av språk-innlæringa, mens andre mener at detspiller en mindre rolle. Dersom imitasjoner sentralt, vil spørsmålet om hvor oftebarnet hører en bestemt struktur væreviktig. Det som barnet hører ofte, bør enda forvente læres hurtigere enn detbarnet hører sjelden. Videre vil manforvente at barn oftere gjør feil når debruker strukturer de hører sjelden, ennnår de bruker strukturer de hører ofte.Hvor ofte barna hører noe (frekvens)forventes med andre ord både å kunneforutsi i hvilken rekkefølge strukturerlæres og hvilke feil barn gjør.

Hvor viktig er det åetterligne forspråkinnlæringa?

For folk flest kan det kanskje virketilforlatelig å anta at barn lærer språketved å etterligne de voksne. Det er klartat imitasjon spiller en rolle i språk-innlæringa, kanskje spesielt når detgjelder det å lære ord. Men når et barnskal lære morsmålet sitt, er det mye merenn bare ord som skal læres. Blant annetmå barna lære å sette ordene sammen iriktig rekkefølge, og dette kan en tenkeseg vil være vanskeligere å lære kun vedhjelp av imitasjon.

Innen mer grammatisk orienterteforklaringsmodeller antar en at barnasegne hjerner er aktivt involvert i språk-innlæringsprosessen, altså at dette er enkreativ prosess. Dersom en antar at

imitasjon spiller en mindre rolle,hvordan kan man da si noe om hvorforspråket læres i en bestemt rekkefølge oghvorfor barn gjør de feilene de gjør? Etmulig svar er at dette har medspråkinterne faktorer å gjøre, som foreksempel hvor sammensatt (kompleks)en struktur er.

Tre studierI denne artikkelen vil vi formidleresultatene av tre ulike studier somundersøker forholdet mellom frekvensog kompleksitet, en studie av én-språklige norske barn, en studie avtospråklige barn som lærer norsk ogengelsk samtidig, og en studie av såkaltamerikanorsk. Dette har vi gjort ved å sepå eiendomskonstruksjoner i norsk.Eiendomsordet (min) kan enten stå foraneller etter substantivet, min bil ellerbilen min. I sistnevnte tilfelle må

18

Barn er opptatt av mitt og ditt!

Foto: Øystein A. Vangsnes.

substantivet normalt opptre i bestemtform, bil min blir feil , mens bestemtform er umulig i det første tilfellet, minbilen.

Denne ordstillingsvariasjonen gjør dissestrukturene spesielt velegnet for denneproblemstillingen fordi en kan under-søke hvor ofte barna hører de to ulikeordstillingene, og se om de først lærerden de hører mest. For å undersøke hvorhyppig barn hører de to variantene, vardet nødvendig å sjekke hvor ofte voksnebruker dem. I en undersøkelse vedUniversitetet i Tromsø med åtte voksneog tre barn i alderen ett år og åtte

måneder til rundt tre år samlet vi innnesten 47 000 barnespråksytringer ognærmere 73 000 ytringer fra de voksne.Resultatet av undersøkelsen viser at devoksne bruker den etterstilteeiendomskonstruksjonen mye oftere ennden foranstilte, 75 % mot 25 %. Dennefordelinga bekreftes av en undersøkelseav kortere samtaler med og mellom 166voksne fra Oslo: I denne talemåls-samlinga er fordelinga 73 % etterstiltemot 27 % foranstilte. Det er altså slik atbilen min er mye mer vanlig enn minbil og burde dermed læres tidligere.

Samtidig kan disse strukturene fortelleoss noe om kompleksitet. Et substantiv ibestemt form består av to deler – selvesubstantivet (f.eks. bil) plussbestemthetsmarkøren (f.eks. -en). Etbestemt substantiv er derfor merkomplekst enn et ubestemt fordi detbestår av to komponenter. Bilen min erdermed mer kompleks enn min bil.Dersom en antar at kompleksitet er enviktig faktor i tilegnelsen, vil en forventeat den enkle ordstillinga, min bil, villæres først. Men bilen min, som er merkompleks, er samtidig den vanligsteordstillinga. Dette synes å stå i mot-setning til hverandre og gir oss et godtutgangspunkt for å vurdere hvilken avdisse faktorene som spiller den viktigsterollen i tilegnelsesprosessen.

Det enkle læres førstLa oss starte med den første studien,nemlig undersøkelsen av enspråkligenorske barn i Tromsø. Resultatene viserat barna foretrekker de foranstilteeiendomsordene tidlig i utviklinga. Førtoårsalderen finner en faktisk bareforanstilte strukturer i datamaterialet:han er min mann, det er min kjole.

Fra toårsalderen dukker de førsteetterstilte eiendomsordene opp, som isola di eller Nei no dætt ned mannen påfoten min. I perioden fra to år til to årog fire måneder, utgjør disse til sammenrundt 50 %, noe som er mye lavere enndet vi finner hos de voksne (75 %).

19

Først når de er rundt 2 ½ år, brukerbarna de etterstilte eiendomsordene likeofte som voksne. Dette viser tydelig athvor ofte en struktur høres, ikke kanforutsi i hvilken rekkefølge den tilegnes,i alle fall når det gjelder strukturer hvorto ulike ordstillinger er mulig. Istedenser vi at den mindre vanlige variantenlæres først, noe som tyder på at enklestrukturer læres før mer sammensatte.

Når to språk læressamtidig

Dette betyr selvsagt ikke at barn ikke erfølsomme for hvor ofte formuleringerbrukes. Undersøkelser tyder på at nårbarn lærer språk, tar det lengre tid ålære sammensatte ordstillinger som ersjeldnere enn sammensatte ordstillingersom er vanlige. Dette kan blant annetforklare hvorfor etterstilte eiendomsord,som er forholdsvis komplekse menvanlige, likevel er på plass så tidlig somved 2 ½ årsalderen.

På denne bakgrunnen ville det væreinteressant å undersøke tilegnelsen aveiendomskonstruksjoner hos tospråkligenorske barn som samtidig lærer et annetspråk som bare har foranstilteeiendomsord. Det totale språkmiljøet tildisse barna vil inneholde betydelig færreetterstilte eiendomsord enn språkmiljøettil enspråklige norske barn. Detospråklige barna skulle dermed kunne

forventes å ha en enda sterkerepreferanse for de foranstilte eiendoms-konstruksjonene enn de enspråklige.

For å undersøke dette, har vi sjekketspråket til to barn som vokser opptospråklige. Begge barna har lærtengelsk og norsk fra fødselen av, og haren engelsktalende forelder, men i beggefamiliene snakker begge foreldreneengelsk til barna. Til sammen finnes det

5179 ytringer fra disse to barna pånorsk.

Resultatene viser at utviklinga hos detospråklige barna likner på denutviklinga vi så hos de enspråklige. Deter i hovedsak to forskjeller. Den eneforskjellen er at foranstilte eiendoms-konstruksjoner, som i Nei, ikke minkjole brukes oftere hos de tospråklige

«Kan du holde mi hand?» Barn brukerforanstilte eiendomsord oftere ennvoksne.

Foto: Merete Anderssen.

20

barna. Etterstilte eiendomsstrukturersom baby min utgjør kun 33 %.

Den andre forskjellen er at dominansenav foranstilte eiendomskonstruksjonersynes å vare lenger hos disse tospråkligebarna. Først litt før 3-årsalderen brukesetterstilte eiendomsord i like høy gradsom hos voksne. Hypotesen vår om at detospråklige barna ville lære den etter-stilte eiendomskonstruksjonen senereenn de enspråklige på grunn av at dennevil høres sjeldnere i den tospråkligesituasjonen, synes dermed å værebekreftet.

AmerikanorskGitt at tospråklige barn ser ut til åtrenge noe lengre tid på å lære denetterstilte eiendomskonstruksjonen, villedet være interessant å se om denneordstillinga også er sårbar med hensyntil tap av språk. Pga. den sjeldne brukenav denne typen i et norsk-engelskspråkmiljø med sterk dominans avengelsk, vil man kunne forvente å finneat voksne tospråklige rett og slett kanmiste den etterstilte eiendoms-konstruksjonen.

For å teste denne hypotesen har vistudert et utvalg norskamerikanere iUSA (fra Wisconsin og Minnesota)bestående av totalt 33 informanter.Informantene er omkring 70 til 90 år og

Foto: Christer Pedersen.

Barn som lærer engelsk og norsksamtidig bruker foranstilteeiendomsord både i større grad og i enlengre periode enn enspråklige.

21

er i all hovedsak 3.-generasjonsinnvandrere som lærte norsk hjemme ogengelsk først ved skolealder. Engelskhar likevel helt klart vært det dominantespråket for disse norskamerikanerne ihele deres voksne liv.

De fleste av informantene er etter-kommere av innvandrere fra lands-bygda på Østlandet. Dette betyr at dehovedsakelig snakker østnorskebygdedialekter, som skiller seg fraskriftspråket og de fleste bymål i Norgeved at de tillater en bar form avsubstantivet i de etterstilte eiendoms-konstruksjonene når substantivet er etslektskapsord, far min, mor mi, sønnmin, bestemor mi. Dette er noe som ogsåtillates i mange nordnorske dialekter.Imidlertid må man også være opp-merksom på at ikke alle slektskapsordkan forekomme i denne konstruksjonen:kjerring mi, kone mi, søskenbarn mittgår ikke.

La oss nå se hvorvidt denne gruppaforetrekker foranstilte eiendoms-konstruksjoner på grunn av innflytelsefra engelsk. De 33 informantene istudien produserer til sammen 453eksempler. I tillegg til inndelinga i foran-og etterstilte eiendomskonstruksjonermå de etterstilte eiendoms-konstruksjonene deles inn i to typer: Demed substantivet i bestemt form, morami, og de med substantivet i bar form,mor mi.

Norskamerikanere samlet til foredragom amerikanorsk i VesterheimMuseum i Decorah, Iowa.

Mange norskamerikanere holder påde norske tradisjonene, og har husenesine fulle av norske flagg og rosemalteboller.

Resultatene viser at talerne avamerikanorsk bruker en høy andel avetterstilte eiendomskonstruksjoner,rundt 80 %, men i hele 58 % av disseopptrer substantivet i bar form.Standardformen, hvor substantivet er ibestemt form, utgjør bare 42 %. Det serderfor ikke ut som den etterstilteeiendomskonstruksjonen er sårbar iamerikanorsk.

Den etterstilte eiendomskonstruksjonenviser seg i tillegg å være produktiv ispråket til norskamerikanerne. Den blirnemlig også brukt når informantene

bruker lånord fra engelsk, family’nhennes kom i attenhundreogtoogfemti.Dessuten finnes det eksempler imaterialet der substantivet er norsk ogeiendomsordet engelsk, men derinformanten likevel plasserer det ettersubstantivet (her=hennes), Bestemor mi,

Fotos: Janne Bondi Johannessen.

22

familien her, hadde my’ tobakk.Etterstilte eiendomsord med bartsubstantiv er altså den klart mestvanlige konstruksjonen i dette data-materialet, men en del av disseeksemplene er ikke akseptable for etmoderne norsk øre, nærmere bestemt 14 %. Dette ser vi i: søskenbarn vårt ogonkel vårres.

Ifølge hypotesen vår skulle denforanstilte eiendomskonstruksjonenvære mer vanlig i amerikanorsk enn ivanlig norsk, men dette er ikke tilfelle.Den utgjør bare 20 %. Dermed ser detikke ut til at den tospråklige situasjonenpåvirker bruken av etterstilte eiendoms-ord hos disse voksne, i motsetning til detvi så for de tospråklige barna.Spørsmålet er hvorfor vi får denneforskjellen.

Forholdet mellom detenkle og det vanligeI denne artikkelen har vi sett atkompleksitet heller enn frekvenspåvirker språktilegnelsesprosessen.Enspråklige barn lærer den enklesteeiendoms-konstruksjonen før de lærerden mer sammensatte, selv omsistnevnte er mye mer vanlig. I entospråklig tilegnelsessituasjon, hvor denenkle, foranstilte eiendoms-konstruksjonen brukes mest i det totalespråkmiljøet, foretrekkes denne ord-stillinga enda lengre enn hosenspråklige. Det synes derfor somkompleksitet spiller en viktig rolle nårbarn lærer språk. Frekvens, derimot,bare har mindre påvirkning, foreksempel ved å ytterligere forlenge

bruken av den enkleste ordstillings-varianten (min bil) hos tospråklige barn.

Når det gjelder tap av språk, synessituasjonen å være en ganske annen, i ogmed at de (godt) voksne tospråkligeinformantene ikke hadde mistet denetterstilte eiendomskonstruksjonen.Tvert imot brukte denne gruppa dennemer enn enspråklige nordmenn. Enmulighet er at dette er på grunn av denstore bruken av slektsskapsord imaterialet, men som vist, brukes etter-stilte eiendomskonstruksjoner også medlåneord. Derfor er det mer sannsynlig atdisse strukturene er mindre sårbare medhensyn til tap av språk når de først erinnlært, nettopp på grunn av at debrukes så ofte. En struktur som brukesofte, slik som den etterstilteeiendomskonstruksjonen, er dermed lettå vedlikeholde på tross av at den errelativt kompleks.

Slik har en norsk-amerikaner skiltabilen sin.

Foto: Janne Bondi Johannessen.

23

Norsk i Amerika

Det finnes i dag flere etterkommere avnorske innvandrere i USA enn det finnesnordmenn i Norge. Mange av disse harholdt på en rekke norske tradisjoner. Deter ikke uvanlig å støte på norsk-amerikanere i Midt-Vesten som stadigspiser både lefse og lutefisk og harhusene sine fulle av norske flagg og

rosemalte boller. Imidlertid er det sværtfå av dem som kan noe særlig norsk,med unntak av uttrykket «uffda». Forca. 20 år siden ble det også hevdet i etvitenskapelig tidsskrift at det ikkelenger fantes etterkommere av norskeinnvandrere i USA som snakket norsk.Dette er imidlertid blitt tilbakevistgjennom tre feltarbeid gjennomført i2010 og 2011.

Amerikanorsk har både litt gammeldagsklang og endel nye trekk. For eksempelsnakker disse norskamerikanerne ikkeom slektninger, men bruker ordetskyldfolk. Andre ord er lånt fra engelsk,f.eks. snakker de om råden (the road) ogfila (the field) i stedet for «veien» og«jordet». Verbet gå betyr «reise» (go),mens travle (travel) faktisk betyr «gå».

Minnesota.

Foto: © Kent Kobersteen/National Geographic Society/Corbis.

24

Forfatterne:

Merete Anderssenjobber somførsteamanuensis ispråktilegnelse vedInstitutt forSpråkvitenskap (IS)ved Universitetet iTromsø, hvor hunforsker på språk og

språktilegnelse.E-post: merete.anderssen@uit.no

Marit Westergaard, se side 10.

Kristine Bentzen, se side 25.

Litteratur:Anderssen, Merete & MaritWestergaard 2010: Frequency andeconomy in the acquisition of variableword order. Lingua.

Anderssen, Merete & MaritWestergaard 2012: Tospråklighet ogordstilling i norskepossessivkonstruksjoner. NorskLingvistisk Tidsskrift.

Anderssen, Merete, Kristine Bentzen,Yulia Rodina & Marit Westergaard2010: The Acquisition of ApparentOptionality: Word Order in Subject andObject Shift Constructions inNorwegian. Anderssen, Merete, KristineBentzen & Marit Westergaard (red.),Variation in the Input: Studies in theAcquisition of Word Order. Springer.

Westergaard, Marit & Kristine Bentzen2007: The (Non-) Effect of InputFrequency on the Acquisition of WordOrder in Norwegian Embedded Clauses.

Foranstilte eiendoms-konstruksjonerbrukes både for ofteog på feil måteForskjellen på den foranstilte og denetterstilte eiendomskonstruksjonen erikke bare at den ene dukker opp foranmens den andre kommer ettersubstantivet. De to ordstillingene harogså litt forskjellig betydning. Min bilbrukes når man ønsker å kontrastere sinegen bil med en annen bil. Når man sierbilen min, er eiendomsforholdet mindreviktig. Forskjellene på de to ord-stillingene illustreres i to eksempler hvorei mor snakker om dattera si. Når moraførst sier: Ja den derre jabba hennes,den går i ett sett, er dette en nøytralhenvisning til datteras munn, ogetterstilt eiendomsord er brukt. Når hunlike etterpå fortsetter: Æ hørte hennesstemme over alle de andre… derimot,kontrasterer hun datteras stemme med

de andre barnas stemmer, ogeiendomsordet kommer dermed foransubstantivet. En mulig forklaring påbarnas preferanse for den foranstilteeiendomskonstruksjonen kan derforvære at de snakker mer om hva de eier.Dette er sannsynligvis noe avforklaringen, men det er også tydelig atbåde de enspråklige og de tospråkligebarna i tillegg bruker foranstilteeiendomskonstruksjoner i situasjonersom ikke handler om kontrast, altså påfeil måte.

Barn1: her dætt av hjulan.Voksen: dætt hjulan demmes av?Barn1: ja, demmes hjula dætt av.

Barn2: i min munnVoksen: ja og opp i munnen din

Barn3: Den er ikke i min veskaBarn4: Den tog har æ fådd av mimamma.

Gülzow, Insa & Natalia Gagarina (red.),Frequency Effects in LanguageAcquisition: Defining the Limits ofFrequency as an Explanatory Concept.Mouton de Gruyter.

25

Vet du kor du bør helst sette inn verbet hen?

Om verbplassering i nordnorskKristine Bentzen, Marit Westergaard og Merete Anderssen

Noen ganger kan man gjøre observasjoner rett utenfor stuedøra si som kan utfordre etablerte teorier innenfor

forskningen. Det gjelder bare å komme på å se etter det! Eller i dette tilfellet – høre etter det.

Et mye omdiskutert spørsmål inordisk språkvitenskap er hva det

er som avgjør hvor i setninga verbetplasseres. Norsk, svensk, dansk skillerseg fra islandsk på dette punktet, ogomfattende teorier har blitt utviklet for åkunne forklare det. Nå viser nyereforskning at det finnes et ordstillings-mønster som er en mellomting mellomdet man har på islandsk og det man hari skandinavisk. Dette mønsteret finner vii Nord-Norge, i Nord-Österbotten iFinland og på Færøyene. Og dette ‘nye’

mønstret utfordrer de etablerte teorieneom verbplassering.

Verbplassering imoderne norsk og islandsk

Alle de skandinaviske språkene ersåkalte Verbet på andre plass-språk (V2-språk). Dette innebærer at verbet utgjør

det andre leddet i hovedsetninger. Vi fårderfor ei ordstilling hvor verbet (leser,kjøper) kommer foran forskjelligeadverb (ikke, ofte), Kari leser ikke bøker. Men når det kommer til leddsetninger,så skiller skandinavisk seg fra islandsk.Mens islandsk også her har verbet foranikke, Ég veit af hverju Heiða kaupir ekkiskó, så må verbet stå etter ikke på norsk(og svensk og dansk), Jeg vet hvorforHedda ikke kjøper sko. Det islandskemønsteret er umulig på norsk, Jeg vethvorfor Hedda kjøper ikke sko.

Et hett tema inordisk språk-vitenskap

En innflytelsesrik teori for å forklaredenne forskjellen mellom skandinaviskog islandsk er koblet opp mot en annen

Oversikt over verbbøyning av islandsk að heyra og norsk å høre:Islandsk: heyra Bokmål: høre Nordnorsk: høreNåtid Fortid Nåtid Fortid Nåtid Fortidég heyri heyrði jeg hører hørte æ høre hørteþú heyrir heyrðir du hører hørte du høre hørtehann heyrir heyrði han hører hørte han høre hørtevið heyrum heyrðum vi hører hørte vi høre hørteþið heyrið heyrðuð dere hører hørte dokker høre hørteþeir heyra heyrðu de hører hørte dem høre hørte

26

forskjell mellom disse språkene. Denneforskjellen dreier seg om verbbøyning.På islandsk, som i tidligere former avnorsk, har man forskjellig form påverbet alt etter om det er jeg, du,han/hun, vi, dere eller dem som utførerei handling. Det betyr at verbet bøyes iperson (jeg versus du versus han) og tall(jeg versus vi).

Som man kan se av dette oppsettet erdet mange flere verbendelser påislandsk enn på norsk. På bokmål er detfaktisk bare én endelse for nåtid (-r). I fortid har man enten -te/-de eller -et (iverbene hørte, lagde, hoppet), men det eraldri slik at man for eksempel bruker -tefor «jeg» og -et for «du». Det er selv-følgelig stor dialektvariasjon når detkommer til hvordan disse endelseneuttales, men felles for de aller flestenorske dialekter er at et og samme verballtid har samme endelse enten det er jegeller du som utfører handlinga.

Denne forskjellen har blitt koblet tilverbplasseringen i en teori som kalles‘Hypotesen om rik samsvarsbøyning’.Kort sagt går denne ut på at språk somhar mye forskjellig verbbøyning, somislandsk, også har det ordstillings-mønsteret hvor verbet kommer foranikke og andre adverb i leddsetninger.Språk som har lite verbbøyning, sliksom moderne norsk, har verbet etter ikkeog andre adverb i leddsetninger.

Denne teorien ble lansert på 80-tallet, oghar siden da stort sett vært akseptertsom en holdbar forklaring. Men et parmoteksempler har hardnakket blittgjentatt i litteraturen, og har skapt

hodebry for forskere. Et av disse mot-eksemplene kommer faktisk fra Tromsø-dialekten. I 1918 utga Ragnvald Iversenboka Syntaksen i Tromsø Bymaal, og eteksempel herfra har blitt flittig bruktsom ei utfordring til Hypotesen om riksamsvarsbøyning:

Vi va bare tre støkka før det at hanNilsen kom ikkje.

Et annet slikt moteksempel som tilstadighet har dukket opp i litteraturen,kommer fra en svensk dialekt somsnakkes i bygda Kronoby i Österbotten iFinland. Eksemplet stammer fra arbeidgjort av tidligere Tromsø-kollegaAnders Holmberg:

He va bra et an tsöfft int bootsen.dvs.: det var bra at han kjøpte ikke boka.

Disse to eksemplene er problematiskefor den etablerte teorien fordi verbenekom og tsöfft («kjøpte») står foranadverbet ikke. Men bortsett fra disse toenkeltstående moteksemplene stohypotesen lenge nokså ubestridt. Videreforskning, spesielt på nordnorsk ord-stilling, har imidlertid vist at disse tomoteksemplene ikke kan feies underteppet som kuriositeter!

Hva er spesielt mednordnorsk?

I årene (2004–2010) var en gruppeforskere interessert i nettopp spørsmåletom verbplassering i leddsetninger. Forselv om nordlendinger flest foretrekkerden ordstillinga som vi ellers har inorsk, kunne enkelte også si setningersom Vet du koffer ho Hedda kjøpe så oftenye sko? eller

Allerede i 1918 skrev RagnvaldIversen om Tromsødialektenssærtrekk.

Foto: Kristine Bentzen.

27

Æ lure på koffer han hadde allerede gått hjem.

Her står verbet foran adverbene ofte ogallerede, og dette er dermed et eksempelpå den ordstillinga som vanligvis ikke ermulig i norsk, men som er obligatoriskpå islandsk. Det ble gjort flere under-søkelser av dette, blant annet gjennom etfeltarbeid på Senja i 2006, og ogsågjennom utspørring av folk fraforskjellige steder i Nord-Norge.

I de aktuelle nordnorske dialektene erikke verbbøyningen mer komplisert ennden er i norsk generelt. Faktisk snareretvert i mot. For mange nordlendinger vilfaktisk nåtidsformen av verb som ‘høre’ha akkurat samme form som i infinitiv‘å høre’ (se faktaboksen side...). Dermedutgjør slike eksempler fra nordnorsk eistor utfordring for Hypotesen om riksamsvarsvarsbøyning og tvinger ossforskere til å tenke nytt.

Vi jobber fortsatt med å finne ut avhvordan dette henger sammen. Det ernemlig likevel ikke helt slik at nord-norsk verbplassering er som denislandske. For selv om mange nord-lendinger synes det er ok å si Vet dukoffer ho Hedda kjøpe så ofte nye sko?så blir det helt feil dersom man bytterofte ut med ikke og sier Vet du koffer ho

Nedst: På feltarbeid for å undersøkedialekten i Ballangen – med TV2 påslep.

Øvst: Kristine Bentzen (t.h.) med enung svensktalende informant i Esse iÖsterbotten, Finland, juni 2006.

Foto: Øystein A. Vangsnes.

Foto: Björn Lundquist.

28

By og land

De første undersøkelsene av verb-plassering i leddsetninger i nordnorskble gjort med folk fra Narvik-området.Deretter gikk turen til Senja. Selv om defleste foretrakk mønsteret hvor verbetkommer etter adverbet, Vet du koffer hoHedda så ofte kjøpe nye sko?, var detmange (men ikke alle) som syntes at detvar mer eller mindre greit å si setningersom Vet du koffer ho Hedda kjøpe såofte nye sko?, både i Narvik-området ogpå Senja. Dette mønsteret ble bekreftetav andre informanter rundt omkring iNord-Norge, som Alta, Saltdal, og

områdene utenfor Tromsø by. Somkontrollgruppe ble folk fra Oslo-områdetspurt om de samme setningene, og devar helt kategorisk på at slikt kunneman ikke si på deres dialekt. Men, ogsåtromsøværinger som ble konfrontertmed disse setningene, rynket på nesen.En mer systematisk undersøkelse avTromsø-folk og andre nordlendingerpekte i retning av at de fra Tromsø byvar mye mer skeptisk til dette ‘nord-norske’ mønstret enn folk som kom framindre steder i Nord-Norge. Det kanmuligens være at vi her ser et skillemellom dialekt i en større by somTromsø, som gjerne har flere trekk frastandardspråk, og dialekter ut i

Hedda kjøpe ikke nye sko? Det ser ut tilat det er en forskjell mellom ikke ogandre adverb her. Det sistnevntemønsteret er fortsatt stort sett forbe-holdt islandsk. På grunn av dette er deto moteksemplene som figurerte i dentidligere litteraturen, fra Tromsø ogKronoby, ikke helt representative for detmønstret vi nå har funnet, ettersom dehar verbet foran ikke. Men disse mot-eksemplene hadde likevel en viktigfunksjon – de fikk oss til å undersøkenettopp nordnorsk og nordösterbottnisknærmere!

Men i og med at det fortsatt er etmønster som er forbeholdt islandsk,nemlig det hvor verbet kommer foranikke i leddsetninger, så kan man joinnvende at det mønsteret som hengersammen med mye verbbøyning er

distriktene, som kan ha beholdt fleredialektale trekk. (Vi har foreløpig ikkeundersøkt folk i Bodø, men hypotesenvil være at de, som Tromsø-folk, erskeptisk til disse eksemplene). Utfra detvi vet i dag, ser det derfor ut til at detteer et dialekttrekk i distrikts-Nord-Norge.Men kanskje er det dialekter andresteder i Norge som også tillater denneordstillinga? Som nevnt finner vi josamme mønster også andre steder iSkandinavia. Dette er spørsmål forfremtidig forskning.

Foto: Espen Bratlie/Samfoto.

Narvik, 1991, var ett av stedene somble besøkt.

29

ordstillinga Verb-ikke, mens ordstillingaVerb-andre adverb ikke har noe meddette å gjøre. Vel, nordnorsk barnespråkutfordrer også denne hypotesen.

BarnespråkDet er en kjent sak at barn ofte sier tingvoksne ikke ville sagt. Men det forskereogså har funnet, er at barns språklikevel er systematisk. Når barn gjørgrammatiske feil, er disse feilene somregel et resultat av at barnetsgrammatikk ikke er helt lik den somvoksne har.

Eksemplene nedenfor er fra to nord-norske gutter i 4-årsalderen. Som vi serher, plasserer disse barna verbet foranikke i forskjellige typer leddsetninger:

Æ like alt som e ikke sterkt og alt some sterktNår han Iver e ikke her, så kan æ ta med den store skjeia Æ må ta på ullæsta for æ skal ikke bliså kald

Voksne ville sagt setningene på følgendemåte:

Æ like alt som ikke e sterkt og alt some sterktNår han Iver ikke e her, så kan æ ta med den store skjeiaÆ må ta på ullæsta for at æ ikke skalbli så kald

Faktisk viser våre undersøkelser at detteikke er et uvanlig mønster hos barn i4–5-årsalderen som vokser opp i

Tromsø. Barnespråksgruppa vedUniversitetet i Tromsø har utformetspråklige eksperimenter (som leker ogspill) hvor et ledd i leken gjør detnaturlig for barnet å produsere foreksempel et underordnet spørsmål, somHuske du koffer han Karsten va ikke ibarnehagen i dag?, eller ei som-setning,Ho som kunne ikke sangen. Og somdisse to eksemplene viser, setter barnaher ofte verbet foran ikke.

Det blir ofte sagt at barn har det mesteav språkets grammatikk på plass når deer 4 år, men som eksemplene ovenforviser, er det noen deler av

Lignende mønsterutenfor Norgesgrenser

Som nevnt kom et av de tilbake-vendende moteksemplene i litteraturenfra en dialekt i bygda Kronoby iFinland. Denne bygda ligger nord iÖsterbotten, og vi var på feltarbeid her i2006. I den forbindelse ble folk i 10forskjellige bygder i området bedt om åvurdere leddsetninger med verbet foranikke, og med verbet foran adverb somofte. Resultatet av disse undersøkelseneviste at nordösterbottnere var ganskelike nordlendinger her: De avvisteblankt setninger med verbet foran ikke,Ja veit fövaa Göran itär int korv, (jegvet hvorfor Gøran spiser ikke pølse), menvar slett ikke så skeptiske til setningermed verbet foran så tökält «så ofte»:

Ja föstoo int fövaa an tvättar så tökält biln sin.(jeg forstod ikke hvorfor han vasker så ofte bilen sin)

Også på Færøyene finner vi det sammemønsteret. Inntil for 50–100 år siden varfærøysk som islandsk, og hadde alltidverbet foran både ikke og andre adverb ileddsetninger. Men da vi gjordefeltarbeid der i 2008, fant vi at de flestefæringer ikke lengre godtok ledd-setninger med verbet foran ikke: Honfortaldi mær hví Ása etur ikki blóðpylsu(hun fortalte meg hvorfor Åsa spiserikke blodpølse). Men akkurat somnordlendinger og nordösterbottneresyntes de ikke setninger hvor verbetkom foran adverb som ofte var så allerverst: Jógvan skilir ikki hví Kjartanvaskar so ofta hansara bil (Jógvanforstår ikke hvorfor Kjartan vasker såofte hans bil).

grammatikken som faller på plassseinere enn dette. Det ser altså ut til at(nord)norske barn i 4–5-årsalderen haret verbplasseringsmønster i ledd-setninger som ligner på det man finnerpå islandsk! Men rundt 6–7-årsalderenhar de stort sett tilegnet seg det«norske» mønsteret og sier:

den som ikke kunne sangenheller enn:den som kunne ikke sangen

Disse resultatene fra nordnorske barnutgjør ei ytterligere utfordring forHypotesen om rik samsvarsbøyning.

30

Disse barna har nemlig et verb-plasseringsmønster som er mistenkeliglikt det islandske, hvor verbet står foranikke i leddsetninger, til tross for at de haret nordnorsk verbbøyningsmønster, dvs.med svært lite verbbøyningsendelser.

Forskning på dialekter som tales rundtoss her i det daglige – både i voksen-språket og i barns språk – kan utfordreinternasjonalt aksepterte teorier. Det kanogså føre til at man oppdager nyemønstre i språket. Det viser hvor viktigdet er å undersøke vår nærmesteomverden samtidig som man løfterblikket og skuer utover den vide verdennår man som forsker søker å komme tilbunns i et bestemt fenomen.

En gruppe nordiske språkforskeregjorde dialektfeltarbeid på Færøyene iaugust 2008. Her fra klippe-formasjonen Beinisvørð på Suðurøy.

Foto: Øystein A. Vangsnes.

31

Om islandsk og norrønt

Fra år 847 og fremover begynte nordmenn å dra til Island for å bosette seg der, ogmed seg dit tok de språket sitt, norrønt. Siden den tida har språket på Island og iNorge utviklet seg videre hver for seg i forskjellig takt og i forskjellig retning, slik atnordmenn og islendinger i dag ikke lengre forstår hverandres språk. Islandsk harfortsatt flere av egenskapene som norrønt hadde, mens mange av disse har endret segi moderne norsk. En slik egenskap gjelder verbplassering i leddsetninger. Eteksempel fra eldre norsk viser at vi iallefall frem til middelalderen hadde etverbflyttingsmønster som lignet det islandske:

Middelaldernorsk: Jtem kiere her Eske om hann forthewffeur oss ickeogså kjære herr Eske om han venter-på oss ikke«Også, kjære herr Eske, om han ikke venter på oss…»

(Sundquist 2002)

Trekk fra norrønt gjør ikke at språket er primitivt!• Det at moderne islandsk har mange trekk fra norrønt betyr ikke at det er et merprimitivt språk enn moderne norsk – det har bare ikke vært like påvirket utenfra, slikat språket har endret seg mindre.

• Det er heller ikke slik at barns språk er mer primitivt når de sier ting som «ho somkunne ikke sangen». Barnet har bare midlertidig en annen grammatikk for dettemed verbplassering enn voksne nordmenn har. Og det resulterer i en verbplasseringsom ligner på den vi finner på islandsk.

Forfatterne:Kristine Bentzen erforsker ved CASTL.Hun jobber meddialektvariasjon ogbarnespråkstilegnelse.Hun er også leder foret prosjekt om samiskbarnespråk, DASAGO(Davvisámegielmánáid

giellaovdáneapmi) ved Universitetet iTromsø.E-post: kristine.bentzen@uit.no

Marit Westergaard, se side 10.

Merete Anderssen, se side 17.

Litteratur:Bentzen, Kristine, Piotr Garbacz,Caroline Heycock og Gunnar HrafnHrafnbjargarson. 2009. On variation inFaroese verb placement. Nordlyd 36.2:NORMS Papers on Faroese.

Bentzen, Kristine. 2003. Acquiring V-to-Imovement in the absence ofmorphological cues. Nordlyd 31.3: TheProceedings of the 19th ScandinavianConference of Linguistics.

Bentzen, Kristine. 2007a. The degree ofverb movement in embedded clauses inthree varieties of Norwegian. Nordlyd34: Scandinavian Dialect Syntax 2005.

Bentzen, Kristine. 2007b. Order andStructure in Embedded Clauses inNorthern Norwegian, Doktoravhandling,CASTL, Universitetet i Tromsø.

Iversen, Ragnvald. 1918. Syntaksen iTromsø bymål. Bymaals-laget,Kristiania.

Westergaard, Marit og Kristine Bentzen.2007. The (Non-) Effect of InputFrequency on the Acquisition of WordOrder in Norwegian Embedded Clauses.Insa Gülzow og Natalia Gagarina (red.),Frequency Effects in LanguageAcquisition: Defining the Limits ofFrequency as an Explanatory Concept.Mouton de Gruyter.

32

Korsn korsn har nordnorsk?Om bruken av korleis saman med substantiv i norske dialektar

Øystein A. Vangsnes

I norske dialektar er det ganske vanleg å høyra uttrykk som åssen bil og kordan vei og liknande. Ved systematisk kartleggjing

kan vi fastslå at det er geografiske skilnader på denne bruken av standardspråket sittkorleis/hvordan/åssen, og i denne artkkelen skal vi sjå at nordnorske dialektar

er i fremste rekkje i utviklinga av dette fenomenet.

Imai 2011 var det fleire innlegg pålesarsidene til Bladet Nordlys omordet kossen/korsn, altså bokmåletshvordan/åssen og nynorskens korleis.Temaet var bruken av dette ordet samanmed substantiv slik som i følgjandeeksempel frå eit opptak av ei eldrekvinne frå Mefjordvær: Men kossen bilhar du? De vil æ vette!

Nokre av innsendarane reagerer på atslik bruk av ordet hjå nyheitsopplesararpå NRK Troms og meiner ein heller skalseia t.d. ka slags bil. Dei meiner altså atkorsn ikkje skal brukast som eitadjektiv, men berre som eit adverb, derdet ikkje relaterer seg til noko

substantiv, men snarare til måten eiverbalhandling vert utført på slik som idette dømet, ytra av ei anna eldre kvinne

frå Mefjordvær: Å så skriv han om […]akkoratt kossjn han opplevde de.

Nye grammatiske målmerke har blittidentifisert innanfor prosjektetNordisk dialektsyntaks. Her frå eitprosjektmøte ved Universitetet iTromsø.

Foto: Ørjan Bertelsen.

33

Ein tredje måte å bruka ordet på, og somein finn i all norsk, kan seiast å vera einmellomting mellom dei to nemnde ovan-for, nærmare bestemt når ein spør ettereigenskapar ved noko eller nokon.

I opptaket med den første eldre kvinnafrå Mefjordvær stiller ho også følgjandespørsmål: Kossen e han no når han eblidd gammel? Her står kossen sompredikativ til han.

Desse tre bruksområda skal vi nedanforreferera til som «adnominal korleis»(fordi det står til eit nomen, dvs.substantiv), «adverbiell korleis» (fordidet blir brukt som måtesadverb) og«predikativ korleis» (fordi det blir bruktsom predikativ).

I mai 2011 var det fleire lesarinnlegg iBladet Nordlys som tok føre seg ordetkorsn/kossen. Faksimiler: BladetNordlys.

34

Delar av ordskiftet i avisa har gått påom ein kan tillata seg å bruka dialekt, ogmeir bestemt grammatiske trekk frå eindialekt, på radio og TV, men ein annandel av ordskiftet handlar rett og slett om

slik bruk av korsn er korrekt nordnorskdialekt i det heile.

Innanfor den norske delen av detnordiske prosjektet Nordisk dialekt-

syntaks har vi dei siste åra systematiskkartlagt nettopp dette spørsmålet omvariantar av hvordan/åssen/korleis kanbrukast saman med substantiv ellerikkje i norske dialektar. I denneartikkelen skal vi sjå nærmare påresultata som har komme ut av dennekartleggjinga, og då med særleg vekt pånordnorsk.

SpørjeskjemaresultatAdnominal korleis vart testa medsetningane Korleis bil har du? og Korleisbil er din? Saman med om lag 140 andresetningar inngjekk desse i eit spørje-skjema som vart forelagt heimelsfolkover heile Noreg til vurdering.Testsetningane var spelt inn påførehand med regionalt tilpassa uttaleog ordval slik at versjonen brukt i tildømes Tromsø var Korsn bil har du? ogKorsn bil e din?, mens på Mo i Rana fekkdei høyra setningane som Kelessn bil hardu? og Kelessn bil e din?

Det er ein viktig tydingsmessig skilnadmellom dei to setningane. Medan Korleisbil har du? helst etterspør ein type bil,etterspør Korleis bil er din? ein bestemtbil, dvs. eit eksemplar, i den aktuellesituasjonen. Såleis vil det på standardbokmål vera mest naturleg å bruka Hvaslags bil har du? for den første setningaog Hvilken bil er din? for den andre.

I prosjektet undersøkte vi dermed altsåikkje berre om det er muleg å brukakorleis saman med substantiv, men ogsåom dette var muleg både for å spørjaetter TYPE og EKSEMPLAR. Og som vi

Nordiskdialektsyntaks

Nordisk dialektsyntaks er eit omfattandefellesnordisk samarbeid om utforskingaav grammatisk variasjon i det nordiskespråkområdet. 10 forskargruppar fordeltpå alle dei fem nordiske landa samtFærøyane har delteke i nettverket somhar vore leia frå Universitetet i Tromsø.

Datainnsamlinga i prosjektet har voreav hovudsakleg to typar. Dels har eingjort opptak med dialekttalarar på ulikestade og dels har ein samla innvurderingar av ei liste med setnings-eksempel frå dei same talarane. I regelenhar ein på kvar vitja stad konsultert fireinformantar: ein yngre mann, ei yngrekvinne, ein eldre mann og ei eldrekvinne. Setningseksempla er konstruertefor å kasta lys over om ulike setnings-konstruksjonar er i tråd med språk-kjensla til dialektbrukarane.Informantane har vurdert kvartestsetning på ein skala frå 1 (dårleg) til5 (god). Listene med testsetningar harvore regionalt tilpassa og dei har ogsåvariert i lengde frå ca. 140 i Noreg tilover 250 i Danmark. I Noreg harprosjektet besøkt over 100 forskjelligestader, og i Nord-Noreg er data samlainn frå følgjande plassar: Kirkenes,Vardø, Tana, Kjøllefjord, Hammerfest,

Kautokeino, Kvænangen, Kåfjord,Karlsøy, Tromsø, Kirkesdalen (Målselv),Senja (fleire stader), Lavangen,Kvæfjord, Myre, Stamsund, Narvik,Ballangen, Steigen, Bodø, Beiarn, Mo iRana, Herøy, Hattfjelldal og Sømna.

Oppbyggjing av forskingsinfrastrukturhar stått sentralt, og det har komme todigitale forskingsressursar ut avprosjektet, Nordisk dialektkorpus ogNordisk syntaksdatabase. I Nordiskdialektkorpus er alle opptaka samla. Deimange intervjua og samtalane er blitttranskriberte og automatisk analyserteog for mange dialektar eksisterer detbåde ein uttalenær transkripsjon og eiomsetjing ord for ord til standardbokmål. Teksten er kopla mot lyd ogvideo og det er utvikla eit avansertsøkegrensesnitt som gjer det muleg åsøka på både ord, grammatiskekategoriar og sekvensar av dette samtpå mykje annan ikkje-språkleginformasjon. I Nordisk syntaksdatabaseer resultata frå alle listene medtestsetningar samla slik at ein enkelt ogeffektivt kan henta ut vurderingane tilinformantane for kvar einskildsetningskonstruksjon. I både Nordiskdialektkorpus og Nordisk syntaksdata-base er det dynamiske kartfunksjonarsom gjer det muleg å få opp kart somviser utbreiinga av det ein har søkt etter.

35

straks skal sjå, er det interessanteregionale forskjellar på dette punktet.

Resultata frå spørjeskjemaundersøkingaer sidan blitt lagt inn i ein database derein kan søka systematisk i materialet ogder ein også kan laga kart som viserutbreiinga av positive, negative ogmiddels resultat.

Kart 1 viser resultata for TYPE-setningaKorleis bil har du?. Dei kvite markørane

viser til ein gjennomsnittsskår på 4–5,dei svarte markørane ein gjennom-snittsskår på 1–2 og dei grå viser eingjennomsnittsskår på ca. 3.

Dette kartet viser at TYPE-spørsmåletblir godteke i heile Nord-Noreg ogmange stader i Trøndelag, påAustlandet og nokre stader i Rogalandog at ho blir avvist på store delar avVestlandet samt i Hallingdal. Kartetviser samtidig at det manglar resultat

frå Agder, vestlege og nordlege delar avAustlandet, samt frå Nordvestlandet.Hovudinntrykket er likevel klart:

Kart 1 og 2: Kartet til venstre visergjennomsnittsskåren for setningaKorleis bil har du? i Nordisksyntaksdatabase og kartet til høgregjennomsnittsskåren for setningaKorleis bil har du?. Kvit markør =høg skar; svart markør = lag skar; gramarkør = middels skar.

36

Kart 3 og 4: Aldersskilnadar ibedømminga av setninga Korleis biler din? i Nordisk syntaksdatabase forNord-Noreg. Kartet til venstre viserresultata for yngre informantar,kartet til høgre for eldre informantar.(Kvit markør = høg skår; svartmarkør = låg skår; grå markør =middels skår).

Adnominal korleis med TYPE-lesing blirgodteke i Nord-Noreg, i Trøndelag og isentrale austlandsstrøk, men avvist påstore delar av Vestlandet.

Kart 2 viser resultata for EKSEMPLAR-spørsmålet Korleis bil er din?. Som viser, blir denne godteken på færre staderenn TYPE-spørsmålet. For det første blirEKSEMPLAR-spørsmålet i svært litengrad godteken på dei undersøktestadane sør for Trøndelag. Vidare finnvi både i Trøndelag og i Nord-Noregfleire grå markørar enn i kart 1, nokosom altså seier oss at setninga får einmiddels skår fleire stader enn kvatilfellet var for TYPE-setninga. Deneinaste staden i Nord-Noreg der TYPE-setninga blir heilt avvist, er Hattfjelldal,og elles ser vi at begge setningene fårein middels skår i Sømna (det sørlegastemålepunktet i Nordland). Eit viktigpoeng her er at det ikkje er nokon stadder vi finn det motsette mønsteret, dvs.at informantar godtek EKSEMPLAR-setninga men ikkje TYPE-setninga.

I kart 3 og 4 er det skilt mellom resultatafor høvesvis unge og gamle informantar

for EKSEMPLAR-setninga Korleis bil erdin, og då ser vi ein tydeleg skilnad: Påmange av stadane godtek dei yngreinformantane setninga medan dei eldreikkje gjer det.

Dette tilseier at vi har ei utvikling ibruken av adnominal korleis i nord-norsk: Desse aldersrelaterte skilnadanekan tyda på at eldre informantar (inokon grad) berre tillet korsn medsubstantiv når uttrykket er TYPE-spørjande medan yngre informantargodtek det med både TYPE- ogEKSEMPLAR-lesing. Med andre ord: Viser ei pågåande endring frå det systemetein har t.d. på Austlandet til ein meirfriare adnominal bruk. Vi skal kommatilbake til ein nærmare diskusjon avdenne utviklinga nedanfor.

I karta ovanfor ser vi at det også ermarkørar i Sverige og at det er tydelegeskilnader mellom kart 1 og kart 2. Ordetsom vart brukt i det svenske spørje-skjemaet, er hurdan, altså Hurdan bilhar du? og Hurdan bil är din? Det erforholdsvis velkjent at dette ordet vertbrukt adnominalt på svensk, sjølv om

det av mange nok blir rekna som ganskearkaisk.

Karta viser ganske tydeleg at det førstog fremst berre er den første av desse,TYPE-spørsmålet som blir godteke, og dåspesielt i Sør-Sverige. EKSEMPLAR-spørsmålet blir godteke på svært fåstader. Såleis liknar det (sør-)svenskesystemet for adnominal hurdan det vifinn for adnominal korleis påAustlandet.

Når vi no har sett på spørjeskjema-resultata frå ScanDiaSyn, kan vi gåvidare og sjå på ein annan type data frådet same prosjektet, nemleg førekomstarav adnominal korleis i opptak avintervju og samtale.

Resultat fråtalemålsopptak

På dei same stadane som det vart hentainn vurderingar av setningane i (4) og (5)og resten av spørjeskjemaet, vart detogså gjort opptak med heimelsfolka,både korte intervju med dei einskilde ogopptak av samtalar der to og toinformantar sat i lag og snakka fritt.

37

Desse opptaka er blitt lagt inn i einavansert, søkbar database som vi hargitt namnet Nordisk dialektkorpus.

I Nordisk dialektkorpus har eg funne 132sikre førekomstar på adnominal korleis,mellom anna dei følgjande, eitt frå kvartav dei nordnorske fylka.

kossjn skoLe ska du gå? (Beiarn, ung mann)kossjn hårfarrge har hann?

(Medby på Senja, ung kvinne)har du nå fåssjlag te kossjn leka vi kann ha ?

(Kirkenes, ung kvinne)

I tabell 1 er dei 132 førekomstane avadnominal korleis sorterte etterregionane Nord-Noreg, Trøndelag,Vestlandet, Agder og Austlandet, ettervariablane kjønn og aldersgruppe ogetter om dei etterspør TYPE ellerEKSEMPLAR. Som kriterium for å skiljamellom TYPE og EKSEMPLAR har egbrukt om det i den aktuelle kontekstenhar vore naturleg å omsetja til bokmålmed hva slags (TYPE) eller hvilken(EKSEMPLAR).

Tala vi har her, understøttar deiresultata vi har fått i spørjeskjema-undersøkinga. For det første er det eintydeleg skilnad mellom yngre og eldreinformantar ved at langt dei fleste dømaer ytra av yngre informantar – 112 mot20. Dette er veldig klart for Nord-Noreg,

men vi ser faktisk at det også er tilfelletfor alle landsdelane. I prinsippet kan detskuldast at det finst meir opptak medyngre informantar og/eller at dei iopptaka i større grad stiller spørsmål tilkvarandre enn kva tilfellet er med deieldre – det er ikkje blitt undersøktnærmare.

Om vi ser på totaltala først, er det for detandre eit delvis samsvar med spørje-skjemaundersøkinga i geografiskfordeling: Det er ein forholdsvis jamnførekomst av både TYPE og EKSEMPLAR-eksempel i Nord-Noreg og Trøndelag, ogvi ser også at det er ein ganske tydeleg

overvekt av TYPE-spørsmål fråAustlandet.

Tala for Vestlandet og Agdersamstemmer ikkje heilt medspørjeskjemaundersøkinga, i alle fallikkje ved første augekast. For Agder ogNordvestlandet manglar detspørjeskjemaresultat, så i desse områdahar vi mangelfullt samanliknings-grunnlag. Men det viser seg at heile 12av døma frå Vestlandet er frå Sokndalsom ligg heilt sør i Rogaland, ogtalemålet her har mange trekk til fellesmed nabodialektane i Vest-Agder.Halvparten av Sokndal-døma igjen er

Utsikt frå Medby på Senja derforskarar frå prosjektet Nordiskdialektsyntaks gjorde undersøkingar ioktober 2006.

Foto: Øystein A. Vangsnes.

38

!"#$%&'()*#+*,+*-.&'/.*0+!"#$%&'(/+)"#*&'!(*&+$%!,!"#-.'1++23456+,(7+5895:4;<=60$(/.>+?&#-$0)+@A+0*.-(-$0*#+!"#$%!"#&'( )*'#&(+,**( )*'#&(-./**&( &0$#&(+,**( &0$#&(-./**&( 1"2,02(1345( 6( 77( 8( 7( 89(5:;5<4=>?( 79( 7@( 8( 7( 98(1#A*$&0,'( )*'#&(+,**( )*'#&(-./**&( &0$#&(+,**( &0$#&(-./**&( 1"2,02(1345( @( @( B( C( 7@(5:;5<4=>?( C( D( 7( 9( 79(E&F20,*$&2( )*'#&(+,**( )*'#&(-./**&( &0$#&(+,**( &0$#&(-./**&( 1"2,02(1345( 9( C( 8( B( 6(5:;5<4=>?( D( 7( B( 7( G(>'$&#( )*'#&(+,**( )*'#&(-./**&( &0$#&(+,**( &0$#&(-./**&( 1"2,02(1345( 8( 9( B( B( D(5:;5<4=>?( 9( 9( B( 7( G(>HF20,*$&2( )*'#&(+,**( )*'#&(-./**&( &0$#&(+,**( &0$#&(-./**&( 1"2,02(1345( C( 7I( 7( 7( 7@(5:;5<4=>?( 8( 8( B( B( C(J&/0&(0,*$&2( )*'#&(+,**( )*'#&(-./**&( &0$#&(+,**( &0$#&(-./**&( 1"2,02(1345( 8C( 9C( D( @( @6(5:;5<4=>?( 8G( 8G( 9( @( @9(1"2,02( D7( @7( K( 78( 798((

EKSEMPLAR-etterspørjande. Pussig nokhar alle dei fire informantane fråSokndal avvist testsetningane i (4) og(6), og det kan såleis vera noko som harverka forstyrrande i testsituasjonenakkurat der.

To av dei gjenverande vestnorske døma– begge TYPE-refererande – er frå Budytst i Romsdal, altså nær det trøndskemålområdet, medan dei to siste er fråLuster og Fusa. Det at det er så fåvestnorske døme samstemmer såleismed hovudinntrykket frå spørjeskjema-undersøkinga, nemleg at adnominalkorleis er lite brukt der. Dersom vividare slår saman Sokndal med Agderhar vi eit samanhengande område heiltsør i landet som med god grunn børundersøkast nærmare – tala tilseier at viher har eit område som liknar på dettrøndske og nordnorske ved atadnominal korleis blir brukt med bådeTYPE og EKSEMPLAR-lesing.

Diskusjonen går

17. september 2011 skreiv ReidarNielsen frå Kvalsund noko oppgittfølgjande i eit lesarbrev i Bladet Nordlysom språket i NRK sine lokalsendingar inord:

Øvst: Tabell 1: Fordeling avadnominal korleis i Nordiskdialektsyntaks i ulike delar av landet.

Nedst: Øystein A. Vangsnes (t.v.)intervjuar ein informant om spørjeord,i dette tilfellet i Älvdalen i Sverige.

Foto: Henrik Rosenkvist.

39

Lokalt er flere av reporterne blitt alvorligangrepet av «kossen-syken». Dedialektiske spørreordene «ka slags»,«kor» og «kas», er redusert til et eneste«kossen».

På ein måte understøttar det vi har settovanfor, Nielsens observasjon. Vi harsett i materialet frå prosjektet Nordiskdialektsyntaks at korleis/hvordan har einvidare bruk blant yngre enn blant eldre iNord-Noreg er det ein god del eldreinformantar som ikkje godtek setningaKorsn bil e din? medan dei alle flesteyngre informantane meiner slik seiemåteer i tråd med deira språkkjensle.

Den totale avvisinga av å brukakorsn/kossen og liknande former samanmed substantiv som kjem fram både hjåNielsen og i nokre av dei tidlegare avis-innlegga, er det derimot lite grunnlag forå støtta: Slik bruk er ein heilt naturlegdel av talemålet i heile landsdelen. Menvi har altså påvist ei sannsynlegpågåande språkutvikling her: Frå atadnominal korleis berre blir brukt medTYPE-lesing, blir konstruksjonen ogsåbrukt med EKSEMPLAR-lesing.

Ei pågåande utviklingDenne utviklinga kan vi sjå i eit vidareperspektiv dersom vi tek utgangspunkt idet geografiske hovudmønsteret forheile landet sett under eitt. VissVestlandet representerer utgangs-punktet, det vil seia ein type dialekt derein ikkje brukar korleis adnominalt i detheile, men berre som sjølvstendig leddpå setningsnivå, kan vi sjå på det

austnorske mønsteret som eit førstesteg: Korleis blir brukt saman medsubstantiv, men berre med TYPE-lesing. I grammatisk forstand vil dette seia atkorleis blir brukt som eit adjektiv, ogdette mønsteret er det då vi har ogsåblant mange eldre nordlendingar. Detneste steget i utviklinga blir så det

trøndske og nordnorske hovudmønsteretmed både TYPE og EKSEMPLAR-lesing.EKSEMPLAR-lesinga tilsvarargrammatisk sett at korleis blir bruktsom det vi kallar determinativ. Vi kansetja dette opp slik:

Vestnorsk → Austnorsk → Nordnorsk[-TYPE, -EKSEMPLAR] [+TYPE, -EKSEMPLAR] [+TYPE, +EKSEMPLAR]

40

Forfatteren:

Øystein A.Vangsnes er forskarved CASTL – Centerfor Advanced Studyin TheoreticalLinguistics og har detsiste tiåret leia eitomfattande nordisk

samarbeid omkring utforskinga avgrammatisk variasjon i det nordiskespråkområdet, formalisert gjennomprosjekta Nordisk dialektsyntaks(ScanDiaSyn) og Nordic Center ofExcellence in Microcomparative Syntax(NORMS). Innanfor dette samarbeidethar han gjort feltarbeid på ulike stader ialle dei tre nordnorske fylka og mangeandre stader i Norden. Hans eigaforsking fokuserer mellom anna pågrammatikken til spørjeord ogspørjesetningar. Vangsnes er elles einaktiv formidlar, og skriv mellom annaom språk og språkvitskap på bloggen tilnettstaden forskning.no. E-post: oystein.vangsnes@uit.no

Det finst måtar å forstå denne utviklingateoretisk. Utan å gå i detalj er hovud-tanken er at vi har å gjera med eingrammatikaliseringsprosess: Over-gangen frå adjektiv til determinativ gjerordet «meir» grammatisk ved at det fårein spesifiserande funksjon.

Grammatikken til spørjeord er ein særsdynamisk del av språket, kan det sjå utsom, og ulike språk delar opp dette feltetpå ulike måtar. Ta til dømes ordet kor.Det spør i utgangspunktet etter stad,men det blir også brukt i spørsmål omgrad som i Kor gammal er du?. For eitsvensk øyre kan det høyrast rart ut, forsvensk skiljer på dette punktet mellomvar for stad (Var bor du?) og hur forgrad (Hur gammal är du?). Men i sin turbrukar dei hur der vi har adverbiellkorleis/hvordan, slik som t.d. i Hur mårdu?.

«Totalrekneskapen» i norsk og svenskfor dette vesle utsnittet avgrammatikken blir såleis det same – toord for tre funksjonar i begge språk,men med ulik oppdeling. Ogsamanhengen orda opptrer i, gjer dentilsikta tydinga eintydig nok.

Det same er tilfellet når korleis/hvordanblir brukt saman med substantiv:Samanhengen gjer at tydinga framgårklart. Det er såleis ingen grunn til å slåned på denne bruken verken når den blirbrukt til å spørja etter TYPE eller etterEKSEMPLAR. For dei som sjølve ikkjebrukar korleis/hvordan på denne måtenblir utfordringa snarare å akseptera atandre har eit litt anna grammatisksystem enn ein sjølv, og slik trening i

språkleg toleranse kan vera nyttig fornokon kvar.

Litteratur:

Johannessen, Janne B. og Øystein A.Vangsnes. 2011: Nye nordiskeisoglossar: Dialektforsking ved bruk avNordic Syntactic Judgments Database(NSJD). Svenska Landsmål och svensktfolkliv, 2011: 69–78.

Vangsnes, Øystein A. 2008a:Decomposing manner how in colloquialScandinavian. Studia Linguistica 62:1,119–141.

Vangsnes, Øystein A. 2008b: Omkringadnominalt åssen/hvordan i Oslo-målet.I J. Johannessen og K. Hagen (red.):Språk i Oslo. Ny forskning omkringtalespråk. Novus forlag, Oslo, 50–62.

Vangsnes, Øystein A. og Janne B.Johannessen. 2011: Reconciling corpusand questionnaire data inmicrocomparative syntax: A case studyfrom Scandinavian. F. Gregersen et al.(red.) Language Variation - EuropeanPerspectives III. John Benjamins,Amsterdam, 135–148.

Nettstader:Heimesida for prosjektet Nordiskdialektsyntaks – http://uit.no/scandiasyn

Heimesida for Nordisk dialektkorpus ogNordisk syntaksdatabase –http://www.tekstlab.uio.no/nota/scandiasyn/

41

Om kjønnsskifte og greie jenter påSenja og ellers i verden

Knut Tarald Tarladsen

Det kan hende denne artikkelen er litt mindre spennende enn tittelen skulle antyde. Temaet er bøyning av adjektiv. Dialekten på Senja avviker fra

hva vi finner i standardnorsk og andre norske dialekter, men ligner en god del på hva vi ser inederlandsk og afrikaans. Dermed kan senjamålet sees som en del av en større

språkfamilie som strekker seg fra Nordkapp til Kapp Det gode håp.

Adjektiv er ord som uttrykker enegenskap og kan stå sammen med

et substantiv , for eksempel ei snill jente,varmt vann, den snille jenta, det varmevannet. Som vi ser av disse eksemplenehar et adjektiv alltid endelsen -e når detstår efter den, det eller de. Ellers har detendelsen -e bare i flertall (snille jenter) ogingen endelse i entall bortsett fra atintetkjønn entall ender på -t. Her skal viførst og fremst se på hvordan adjektivoppfører seg når det ikke står den, deteller de foran, altså når adjektivet stårsammen med et ubestemt substantiv.Av bekvemmelighetshensyn skal vikalle disse «ubestemte adjektiv».

Når man ser på norske dialekter, finnervi mønstre for bøyning av ubestemteadjektiv som er mer komplekse enn istandardspråket. Et spesielt interessantfenomen finnes i senjadialekten. Også isenjadialekten har ubestemte adjektivvanligvis endelsen -t i intetkjønn entall

og -e i flertall, men er ubøyde i hankjønnog hunkjønn entall, f.eks. ei grei jenta.Men når den egenskapen adjektivetviser til, holder i særlig høy grad, foreksempel når grei skal bety «veldiggrei», kan et ubestemt adjektiv ihankjønn eller hunkjønn entall fåendelsen -e. Med andre ord er også eigreie jenta mulig i senjamålet og betyrei veldig grei jente.

Før vi flytter oss sydover fra Senja, erdet nødvendig å si noe mer om denoverraskende -e’en med betydningen«veldig». For det første er det klart atdenne endelsen ikke er den samme -esom hektes på adjektiv etter den, det, de,som i den greie jenta, dvs. «bestemteadjektiv». I bestemte adjektiv gir -e detbøyde adjektivet en tonegang som erforskjellig fra den tonegangen adjektivpluss -e har i ubestemte adjektiv.Tonegangen på greie i den greie jenta erden samme som for verbet skjære

(«tonem 2»), men tonegangen på greie iei greie jenta er som for substantivetskjæret («tonem 1»). Dessuten er -e ogsåendelsen for adjektiv i intetkjønn entall ibestemte substantivfraser (det storehuset), men forekommer ikke i intet-kjønn entall i ubestemte substantiv-fraser, hverken sammen med elleristedenfor -t. Derfor minner bøyningenav adjektiv med tilleggsbetydningen«veldig» i senjamålet om det mønstretman finner ved dialekter på Vestlandethvor ubestemte adjektiv får -e ihankjønn og hunkjønn selv uten noen«veldig»-lesning, men -t i intetkjønn. (Enforskjell er at vestlandsdialektene ogsåhar -e på predikative adjektiv i hankjønnog hunkjønn: Marit e greie.)

På den annen side er det interessant atsenjadialekten også kan uttrykkebetydningen av «veldig» ved å gjentaden ubestemte artikkelen. Med andreord finner man både ei greie jenta og ei

42

grei ei jenta med samme betydning.Under feltarbeid på Senja registrerte vifor eksempel følgende ytring fra eninformant fra Mefjordvær (i trans-skripsjon): Ei svarrt ei bok ee de eisvarrte lita bo notisbok. Men den ekstraubestemte artikkelen og -e kan ikkeforekomme samtidig. Senjamålet tillaterikke ei greie ei jenta. Likeledes er -eumulig foran en ubestemt artikkel bruktsom erstatning for et gjentattsubstantiv: Ho har ei greie jenta, men æhar ei slemme (ei).

Veien sydover går nå først til Nederlandog Belgia. For å gjøre reisen lettere, erdet nyttig å huske på et par enklerettskrivningsregler: En dobbelskrevetvokal i nederlandsk representerer enlang vokal i enstavelsesord, og endobbeltkonsonant mellom to vokaler

viser at den første av disse er kort. Detteresulterer i visse vekslinger i skriftbildetnår endelser legges til, og leseren vilfinne noen av disse i eksemplene somfølger.

I nederlandsk (inkludert flamsk) følgerbøyningen av attributive adjektiv etannet mønster enn i standardnorsk.Riktignok oppfører bestemte adjektivseg akkurat som i norsk og tar alltidendelsen -e i standardspråket. Men inederlandsk tar også ubestemte adjektiv-e unntatt i intetkjønn entall. (Dette erdet samme mønstret vi har i enkeltedialekter på Vestlandet.) Så norsk enstor mann tilsvarer nederlandsk eengrote man, mens intetkjønn entallmangler -e både i norsk et stort hus ognederlandsk een groot huis. I nederlandsk er dessuten intetkjønn

entall aldri markert av en -t unntatt i denbestemte artiklen het og noenpronominale former, for eksempel dit ogdat.

Mangelen på adjektivbøyning i intet-kjønn entall ser ut til å ha konsekvenserfor muligheten til å utelate substantivetsom i Han kjøpte en stor bil, og jegkjøpte en liten (en). Hvis substantivetikke er intetkjønn entall, harnederlandsk de samme to mulighetenesom norsk: Hij heeft een grote autogekocht en ik een kleine (een). Menmange nederlandsktalende tillater ikkeat et intetkjønn entall substantivutelates med mindre man gjør noespesielt. Man kan sette inn een som inorsk et lite et. Men hvis man utelater etintetkjønn entall substantiv uten å setteinn een, må man isteden hekte en -e påadjektivet: Hij heeft een groot huisgekocht en ik een kleine «Han har kjøptet stort hus og jeg et lite.» Utelatelse avsubstantivet fører med andre ord til atadjektivet får en endelse som ellers aldridukker opp i intetkjønn entall og såledesoppfører seg som om det har foregått etkjønnsskifte fra intetkjønn tilhankjønn/hunkjønn.

Denne uventede -e i intetkjønn entall haren egenskap som minner om senja-dialektens e i ubestemte substantiv-fraser. Vi har sett at -e ikke kan

Fra feltarbeid på Senja i oktober2006. Knut Tarald Taraldsen ogMerete Anderssen intervjuer eninformant fra Botnhamn om adjektiv-bøyning. Helge Stangnes (t.v.)observerer.

Foto: Øystein A. Vangsnes.

43

forekomme sammen med en gjentattubestemt artikkel i senjadialekten selvom begge kan uttrykke «veldig»: *eigreie ei jenta, *ei greie ei. På sammemåte kan ikke den uventede -e’en påadjektiv i intetkjønn entall i nederlandskstå sammen med et gjentatt een, selv ombegge hver for seg kan brukes til åmuliggjøre utelatelse av substantivet:*een grote een er umulig ved utelatelseav et intetkjønn entall substantiv somhuis, selv om -e’en er helt akseptabel(faktisk nødvendig), hvis det utelattesubstantivet er hankjønn/hunkjønn somauto «bil».

På den annen side er den «forbausende»nederlandske -e’en i ubestemtesubstantivfraser i intetkjønn entallforskjellig fra senjadialektens«forbausende» -e på to måter. For detførste brukes ikke den nederlandske -e’en til å uttrykke betydningen av«veldig». For det andre sprer den segalltid til alle adjektiv knyttet til detutelatte substantivet: Hij heeft een grootrood huis gekocht en ik een kleine witte«Han har kjøpt et stort rødt hus, og jeghar kjøpt et lite hvitt». Ifølge MereteAnderssen er dette det foretruknemønstret for -e i senjamålet også, menikke den eneste muligheten

En tredje forskjell er at nederlandsk baretillater -e på adjektiv med et utelattsubstantiv i intetkjønn entall, når detstår en ubestemt artikkel foran. Medandre ord kan ikke «Han har drukket

Mefjordvær er et av flere steder påSenja som nordiske dialektforskerebesøkte i oktober 2006.

kaldt vann og jeg varmt _» gjengis som*Hij heeft koud water gedronken en ikwarme _. I denne henseende minner -eom bruken av een eller norsk en ogengelsk one som erstatning for etgjentatt substantiv: Han drakk kaldtvann og jeg drakk varmt (*ett).

En -e som på en måte er det manglendemellomledd mellom nederlandsk ogsenjadialekten, finner vi hvis vi flytteross betydelig lenger syd. Afrikaans er etspråk som har utviklet seg fra dennederlandsken europeiske kolonisterbrakte til Syd-Afrika i det 17. og 18.århundre. En av de mange tingene somgjør afrikaans forskjellig franederlandsk (og norsk), er bøyningen avadjektiv. I nederlandsk er bøyningen avadjektiv bestemt av kjønn, tall ogbestemthet. Men afrikaans har ikke

grammatisk kjønn, og tall og bestemthetspiller ikke noen rolle for bøyningen avattributive adjektiv. Om et adjektiv fårendelsen e eller ikke, er vanligvis bareavhengig av adjektivets lydlige egen-skaper. Tommelfingerreglen sier at kunadjektiv som har mer enn én stavelse ogenstavelsesadjektiv som ender på d, g, feller s skal ha endelsen -e.

Men tommelfingerreglen har unntak. Ettav disse fører oss tilbake til Senja. Når etadjektiv som ellers ikke har -e, viser tilen egenskap som holder i spesielt høygrad, som i ei greie jenta, dukker det oppen -e likevel: ‘n mooie meisie «ei veldigpen jente» eller ‘n drie dae langevergadering «et tre dager langt møte»(funnet i en omtale av et ANC-møte iavisen Die Burger). Et annet unntakfører oss tilbake til Nederland. Når et

Foto: Helge A. Wold. Tromsø Museum - Universitetsmuseet-

44

substantiv utelates, har afrikaans tomuligheter. Substantivet erstattes av eensom i hy het ‘n groot huis gekoop en ek‘n klein een, «Han kjøpte et stort hus, ogjeg et lite ett», eller adjektivet fårendelsen -e, selv om det ellers ikke ville

hatt denne endelsen: Hy het ‘n groot huisgekoop en ek ‘n kleine. Som inederlandsk er det umulig å kombineredisse to mulighetene: *’n kleine een.

Det er også en annen ting nederlandskog afrikaans har felles. Når substantivetutelates, og -e hektes på et adjektiv som

Sydafrikansk landhandel i kolonistil.Stellenbosch, Syd-Afrika.

Foto: Lucie Medova.

45

Efter at D1-brikkene har blitt fjernet frade D-felt som også inneholder en D2-brikke, får vi ei greie jenta og ei grei eijenta.

En tilsvarende begrensing gjelder forspillere fra Nederland og Syd-Afrika,når vi skal flytte fra et D-felt rett foranet tomt N-felt:

Den andre reglen har en begrensning forspillere fra Senja eller Syd-Afrika: Det erikke lov å flytte en D1-brikke over et A-felt når adjektivet som fyller det har en«veldig»-tolkning. Isteden må man flytteD2-brikken alene (og erstatte bare D2-brikken på neste D-felt til venstre) ellerla både D1- og D2-brikken bli stående:

Den siste reglen sier at vi ved spilletsslutt skal fjerne D1-brikken fra alle feltsom har både en D1-brikke og en D2-brikke på seg:

Den andre reglen sier at vi så må flyttede D1- og D2-brikkene som står lengsttil høyre, til neste D-felt til venstre, hvisvi kan. Spilleren fjerner da de D-brikkene som sto på dette feltet fra før:

En brikke merket N kan bare plasserespå et felt merket N osv. Men D-feltenehar en bestemt egenskap: De må fyllesav to brikker, D1 og D2, hvor en D1-brikke har e skrevet på seg, og en D2-brikke har ei eller ein i senjamålet, een inederlandsk og ’n i afrikaans. Spillet ervunnet, hvis vi har lykkes i å plasserebrikker på alle feltene i samsvar medbestemte spilleregler. Den første av dissereglene sier at vi først må plasserepassende brikker på alle feltene unntattN-feltet, som kan forbli tomt. (Et tomt N-felt tilsvarer utelatelse av substantivet.):

Brikkene har ord skrevet på seg og erogså merket D, A eller N, for eksempelgrei og snill begge merket A og jentamerket N:

ellers ikke ville hatt -e, må det stå enubestemt artikkel foran, dvs. *Hy drinkrooi wyn en ek drink witte «Han drikkerrød vin, og jeg drikker hvit». Dette er enforbausende effekt av å legge til noe somi utgangspunktet ser ut som adjektiv-bøyning.

Vi skal nå gjøre et forsøk på å byggeopp en analyse som fanger opprelasjonen mellom den «uventede» -e ogubestemte artikler i afrikaans,nederlandsk og senjamålet. Vi kanillustrere hovedtrekkene i analysen iform av et brettspill (som neppe noengang blir en salgssuksess).

Brettet er en sekvens av felt merket D, Aeller N som avbilder det syntaktiskemønstret … D A D N, hvor D er enubestemt artikkel, A et adjektiv og N ethvilket som helst tellbart substantiv,dvs et substantiv som forekommer bådei entall og flertall. Så det er en plass foren ubestemt artikkel både rett foransubstantivet og foran adjektivet isamsvar med det faktum at vi kan ha eigrei ei jenta i senjamålet :

46

inneholder brikker som alt har flyttetdit, er det bare disse som kan flytte tilneste D-felt til venstre:

Efter at D1-brikken er fjernet fra deteneste feltet som også har en D2-brikke,får vi da een grote witte ’et stort hvitt”,f,eks. med underforstått huis.

Hvis spilleren ikke flytter noen brikkerfra D-feltet lengst til høyre, blir neste D-felt til venstre utgangspunktet for brukav den andre spilleregelen. Siden detmidterste A-feltet ikke står rett foran ettomt N-felt, sier nå den andrespilleregelen at vi må flytte beggebrikkene på det midterste D-feltet:

(a) utgangspunkt med brikker på alle feltene utenom N-feltet:

(b) stillingen efter første flytt:

(c) efter siste flytt:

Brettet kan utvides mot venstre eftermønstret … D A D A D N, sidensenjamålets ei stor ei flink ei jenta viserat det kan være en ubestemt artikkel (D)foran hvert adjektiv. Ved starten avspillet blir alle feltene fylt av passendebrikker, og så sier den andre spillereglenat vi skal prøve å flytte brikkene fra D-feltet lengst til høyre. Men hvis N –felteter tomt, og vi er fra Nederland eller Syd-Afrika, kan vi enten flytte D2-brikkenalene eller la begge D-brikkene stå ogprøve igjen med utgangspunkt i neste D-felt til venstre. Sett at vi velger å flytteD2-brikken fra D-feltet lengst til høyre.Denne vil da erstatte den D2-brikkensom alt finnes i det D-feltet. Og såprøver vi å flytte videre fra detmidterste D-feltet til D-feltet lengst tilvenstre. På dette punktet i spilletkommer en ny spilleregel inn i bildet fornederlandske spillere: Hvis et D-felt

D1-brikken er fjernet fra alle D-felt somogså innheolder en D2-brikke, gir detteeen grote og een groot een med et utelattintetkjønnsord, for eksempel huis.

47

Forfatteren:

Knut TaraldTaraldsen erprofessor i allmennspråkvitenskap ogseniorforsker vedCASTL. Han forskersærlig på syntaks ogmorfologi i

nordgermanske og romanske språksamt i ulike bantuspråk. For tiden lederhan prosjektet The morphosyntax ofBantu nouns.E-post: knut.taraldsen@uit.no

Sluttresultatet tilsvarer nå een groot witeen ’et stort hvitt ett’. Spillet kan seessom en representasjon av en formellmodell for hvordan en språkbrukersetter sammen ubestemte artikler,adjektiv og substantiv til større uttrykk.Slik sett er det et spill som spilles ispråkbrukerens hjerne, uten at han erklar over det. At mennesker fra Senja,Nederland og Syd-Afrika følger nestende samme spillereglene er sikkert iallfalldelvis fordi norsk, nederlandsk ogafrikaans alle nedstammer fra sammegermanske urspråk og dessuten harpåvirket hverandre opp gjennomhistorien. Men det kan også være atselve grunnrisset i spillet er det sammesimpelthen fordi alle mennesker harsamme slags hjerne når det gjelderevnen til bygge opp språklige uttrykk.

(c) efter siste flytt:

a) utgangspunkt med brikker på alle feltene utenom N-feltet:

I så fall vil vi vente å finne at også folksom snakker et bantuspråk ellerkinesisk følger noen av de sammereglene, selv om brikkene naturligvis serannerledes ut. Men for å kunne slå fastom dette er sant eller ikke, må vinaturligvis ut på nye reiser.

48

Israel Fors var født i Øks�ordbotn i Loppa. Han emigrerte til Amerika, ble amerikansk statsborger i 1953 og tok fornavnet Ken. Flere somre var han tilbake i heimbygda, alltid med sitt fotoapparat. Det var familie og naboer han foreviget, og det på en dyktig måte. Oppstillinga av store og små på dette fotogra�et viser en �n evne til å komponere et motiv. Menneskene foran kamera har tillit til fotografen, og stemninga er avslappet. Samtidig som det er element av alvor, bringer kopplammet og hilsningen til broren bak kamera inn humor. Kvinnen med barnet søker kontakt med lammet, og to har en liten passiar – små hendelser som gjør situasjonen levende og skaper dynamikk i bildet.

Fotograf: Ken Israel Fors (1923-1996)Motiv: GruppeportrettTid: 1958Sted: Øks�ordbotn, Finnmark

Hen

tet f

ra F

otoa

rkiv

et, T

rom

sø M

useu

m w

ww.

unim

us.n

o/fo

to

Sveinulf Hegstad, fotoarkivar

F O T O G R A F I E T

Foto

: ©Tr

omsø

Mus

eum

– U

nive

rsit

etsm

usee

t

TROMSØ MUSEUM ARKTISK - ALPIN BOTANISK HAGE POLARMUSEET M/S POLSTJERNA

TROMSØ MUSEUM – UNIVERSITETSMUSEET UIT

Liv og fortellinger nordfra

Besøk alle fire på samme billett for under halv pris.

uit.no/tmu

OMSØ MUSEUM TRTRTROMSØ MUSEUM OMSØ MUSEUM OMSØ MUSEUM OMSØ MUSEUM OMSØ MUSEUM

OMSØ MUSEUM OMSØ MUSEUM OMSØ MUSEUM OMSØ MUSEUM OMSØ MUSEUM OMSØ MUSEUM OMSØ MUSEUM –– UNIVERSITE UNIVERSITE

T UNIVERSITE UNIVERSITE UNIVERSITE UNIVERSITE UNIVERSITE UNIVERSITE UNIVERSITE UNIVERSITE UNIVERSITE UNIVERSITE UNIVERSITET

T SMUSEETTSMUSEESMUSEESMUSEESMUSEESMUSEESMUSEET UITUIT

UITUITUITUIT

OMSØ MUSEUMTR

TISK - ALPIN BOARKOMSØ MUSEUM

POLGEANISK HATTANISK HATISK - ALPIN BO

TARMUSEEPOL

JERNAM/S POLSTM/S POLSTJERNA

etsm

usee

t

etsm

usee

t

omsø

Mo:

©T

otFet

smus

eet

ersi

t U

niv

useu

m

omsø

Mr

o: ©

TotF

etsm

usee

ter

sit

Uni

v–

ISSN 0030 - 6703

Språkutvikling, dialektog grammatikkKva har adjektivbøyinga i dialekten påSenja til felles med kolonispråket

afrikaans i Sør-Afrika? Kvifor seier små,nordnorske born oftare min bil enn bilenmin? Har det noko med at språk (ikkje)er så velegna for kommunikasjon ågjera? Dette og anna kan du lesa om når

seks forskarar med tilknyting til Centerfor Advanced Study in TheoreticalLinguistics ved Universitetet i Tromsøskriv om språkutvikling, dialekt oggrammatikk.