Språkåret 2013 · 3 Språkåret 2013 Prosjektplan 10.8.2012 1813 abkhasisk adouma adja adygeisk afrikaans aizi akan (twi) albansk amharisk arabisk armensk aseri-tyrkisk assyrisk

3

Språkåret 2013 Prosjektplan 10.8.2012

1813 abkhasisk adouma adja adygeisk afrikaans aizi akan (twi) albansk

amharisk arabisk armensk aseri-tyrkisk assyrisk azerbajdsjansk bahasa

Indonesia balutsji bamileke bariba basiri basjkirsk bemba bengali

berbersk bhoipuri bissa bokmål bosnisk bulgarsk burmesisk cebuano

chichewa crioulo dansk darginsk dari diola djerma dzongkha enaresamisk

engelsk eshita estisk ewe fang filippinsk finsk flamsk fransk fulani

færøysk ga-dangbe galisisk gbandi georgisk gola grebo gresk grønlandsk

gujarati haitisk hakka hausa hebraisk hindi iban ibo ilocano ingusjisk irsk

gælisk islandsk italiensk Ivar Aasen japansk kabardinsk kabre kachin

kannada kantonesisk kanuri karakalpakisk karelsk karen kasakhisk

kashmirsk khasi khmer khoekhoe kikongo kikuyu kimbundu kinesisk

kinyarwanda kirgisisk kirundi kongo konkani kono koreansk kpelle krahn

krio kroatisk kurdisk kvensk kviterussisk ladino lak 1913 lao latvisk limba

lingala litauisk livisk loma luganda lulesamisk luo adagassisk makedonsk

malawi malayalam malayisk maldivisk maltesisk mande mandingo marathi

mende mëankieli min moldavisk mongolsk moru nederlandsk nepali

nilotisk nordsamisk nyanja nynorsk oriya oromo ovambo pahari pashto

persisk pitesamisk polsk portugisisk punjabi romani romansch rumensk

russisk sango sanskrit sao sarakole senoufo serbisk serer setswana shona

sindhi singalesisk skoltesamisk slovakisk slovensk somalisk spansk suno

susu svensk swahili sørsamisk tadsjikisk tamasjek tamil tatarisk teiknspråk

telugu tem temne thai thonga tibetansk tigré tigrinja tonga tsjekkisk

tsjetsjensk tsonga turkmensk tuvinsk tyrkisk tysk ujgurisk ukrainsk umbundu

umesamisk ungarsk urdu usbekisk vietnamesisk wolof yoruba zulu 2013

Året som vil gjere tilskodarane til deltakarar

4

Velkomen til Språkåret 2013

Raus feiring: Språk har vi felles, sjølv om vi ikkje har det same språket. Språkåret 2013 skal

bli ei raus, inkluderande og samlande feiring av språklege skilnader og språkleg mangfald.

Alle har eit språk, og Språkåret vender seg til alle. Vi vil gjere tilskodarane til deltakarar.

Allspråkjubileum for Ivar Aasen: Språkåret 2013 skal vere eit allspråkjubileum på

nynorsk grunn. Utgangspunktet er 200-årsjubileet for Ivar Aasen og 100-årsjubileet for Det

Norske Teatret. Med Språkåret 2013 blir for første gong også bokmålet feira nasjonalt, saman

med samiske språk, historiske minoritetsspråk og nye innvandrarspråk. Planen er forma på

grunnlag av kontakt med om lag 70 aktuelle aktørar.

200 språk: Eit språk treng brukarar. Berre det siste tiåret har om lag 200 språk vore i

bruk i den norske kvardagen. Toleransen for nynorsk har auka i seinare tiår, men på fleire

område har bruken av nynorsk minka.

Fem mål: Språkåret 2013 bør arbeide ut frå fem mål:

1. Skape større språkleg sjølvkjensle blant nynorskbrukarar og større aksept for den

språkdelte norske kulturen

2. Gjere også bokmålsbrukarane stolte av den nynorske skriftkulturen

3. Få fram meir kunnskap om, og skape større respekt for urfolkspråk, minoritetsspråk,

innvandararspråk og teiknspråk

4. Setje den norske språksituasjonen inn i internasjonale og samanliknande perspektiv

5. Skape breiare kontakt mellom språkpolitiske aktørar med felles interesser på tvers av

språkgrenser og etnisitet

Sjølvstendig og effektivt: Språkåret blir organisert som eit sjølvstendig prosjekt,

administrert av Nynorsk kultursentrum, men klart skilt frå den ordinære verksemda. Språk-

året får sekretariat med tre stillingar i Ivar Aasen-tunet. Styret i Nynorsk kultursentrum

svarar for bruken av midlane. Ei strategisk samansett referansegruppe og eit Språkårsforum

sikrar breidda og gir råd om etterbruken.

Hundrevis av arrangement: Prosjektplanen inneheld nærmare 100 planlagde,

moglege og tenkte tiltak i Språkåret. Språkåret 2013 bør ha seks basisarrangement frå opning

i Kristiansand i januar via verdskonferanse i Tromsø til avslutning i Ørsta i desember

markerer både breidda i språkmangfaldet i landet og ytterpunkta for Ivar Aasens reiser.

Enno er mange idear utenkte, og mange aktørar og miljø kjem til etter kvart. Språkåret blir

difor endå mykje større enn det prosjektplanen syner no.

19 millionar: Mange nordmenn tenkjer annleis om språk i dag enn for 25 eller 50 år

sidan. Verdien av dette kan ikkje målast i kroner, men treng kroner for å feirast. Budsjettet

for Språkåret er på 19 millionar kroner. Det meste av dette blir brukt til innhaldsproduksjon.

For 2013 trengst 16,5 millionar kroner i statlege driftsmidlar. For åra 2011 og 2012 disponerer

Nynorsk kultursentrum alt 2,1 millionar kroner frå Kulturdepartementet.

Tek aldri slutt: Språkåret 2013 er året som aldri sluttar – det går berre over i ei anna

form. Med sitt perspektiv på samspelet mellom språk og demokrati vil Språkåret gå saum-

laust over i Grunnlovsjubileet 2014. Eit sentralt kriterium for prioritering er nettopp kva

tiltak som kan vare lenge etter 31. desember 2013. Språkåret skal gi eit løft for språk-

mangfaldet i Noreg, vere ein handfast reiskap for å følgje opp språkmeldinga og byggje opp

nye møteplassar for ulike grupper av språkbrukarar.

5

Innhald

Forord 3

1 Oversyn 5 1.1 Tilråding frå styringsgruppa 5

1.2 Språkåret: arrangement i utval for

eit heilt år 6

2 Bakgrunn 7 2.1 Norsk språk og språk i Noreg 7

2.2 Norsk og nordisk 12

2.3 Språk i verda 12

3 Kvifor Språkåret 2013? 13 3.1 Viktige jubileum 13

3.2 Norsk språkpolitikk 14

3.3 Brei interesse 14

3.4 Politisk plattform 14

3.5 Det overordna grepet: språk 16

3.6 Bodskap 18

3.7 Samarbeidspartnarar 18

4 Organisering 20 4.1 Eit sjølvstendig tiltak 20

4.2 To basisinstitusjonar 20

4.3 Styre 21

4.4 Referansegruppe 21

4.5 Sekretariat 21

4.6 Lokalisering 22

4.7 Språkårsforum for samarbeid 22

4.8 Samspel med andre nasjonale

jubileum 2013–2014 23

5 Kommunikasjon 24 5.1 Kommunikasjonsstrategi 24

5.2 Mål og målgrupper 24

5.3 Gjennomføring 26

5.4 Logo og profilprogram 26

5.5 Nettstad 27

5.6 Sosiale medium 28

5.7 Deling 28

5.8 Nyhendebrev 28

5.9 Språkmagasinet 29

6 Kalender 30

7 Basisarrangement 34 7.1 Opning i Kristiansand 2. januar 34

7.2 Dei nynorske festspela 27.–30.6. 35

7.3 Ivar Aasen 200 år 5. august 35

7.4 Folkefest i Oslo 6. oktober 36

7.5 Verdskonferanse i Tromsø 37

7.6 Avslutning i Ivar Aasen-tunet 38

8 Arrangement for eit heilt år 39 8.1 Internasjonale arrangement 39

8.2 Samiske tiltak 42

8.3 Kvenske tiltak 44

8.4 Digitale tenester 47

8.5 Radio, tv og film 54

8.6 Aviser, blad og bøker 55

8.7 Utstillingar 59

8.8 Scenekunst 61

8.9 Samtalar, debatt, foredrag 64

8.10 Vandringar, turar og reiseliv 72

8.11 Mynt, frimerke og varer 75

8.12 Konkurransar 76

8.13 Grunnskule og vidaregåande 78

8.14 Universitet og høgskular 81

8.15 Offentleg forvaltning 83

8.16 Offentlege og private jubileum 84

9 Etterbruk og verknader 87 9.1 Eit løft for språkmangfaldet 87

9.2 Oppfølging av språkmeldinga 87

9.3 Nye kontaktflater 88

9.4 Eit rammeverk for langvarige

verknader 88

10 Økonomi 89 10.1 Økonomistyring 89

4

10.2 Finansiering 89

10.3 Oppdatert søknad til

Kulturdepartementet 91

10.4 Drift og innhaldsutvikling 92

10.5 Kommunikasjon 93

10.6 Innhald basisarrangement 93

10.7 Innhald andre sentrale tiltak 94

10.8 Støtteordning for eksterne

arrangørar 94

10.9 Prosjekt innanfor eigne budsjett 94

11 Arbeidet vidare 96 11.1 Oppfølging frå Nynorsk

kultursentrum 96

11.2 Saker til særleg oppfølging 97

11.3 Miljø for rask oppfølging 97

11.4 Oppfølging av kontaktar 97

Med atterhald om endringar

I denne utgåve er prosjekt som ikkje var med i prosjektplanen 1.2.2012, merkte med NY

Vedlegga i prosjektplanen av 1.2.2012 er ikkje med

Illustrasjon framsida

Liste med skriftspråk i Norden og alle morsmål i norsk skule 2001–2012

Nynorsk kultursentrum

Indrehovdevegen 176, 6160 Hovdebygda

70 04 75 70

www.aasentunet.no

Sist oppdatert 10. august 2012

http://www.aasentunet.no/

4

Forord

På grunnlag av ei omfattande tilråding frå styringsgruppa for Språkpåret legg Nynorsk

kultursentrum med dette prosjektplan og prosjektbudsjett for Språkåret 2013. Plan og

budsjett er på alle hovudpunkt i samsvar med tilrådingane frå styringsgruppa.

Nynorsk kultursentrum har arbeidd med 200-årsjubileet for Ivar Aasen sidan hausten

2002. I åra 2003–2006 drøfta styre og råd ei rekkje saker under overskrifta «Perspektiv 2013».

Ideen om å gjere 2013 til eit språkår blei lagd fram for styret 23. mars 2007 og er konkretisert i

åra etterpå. På desse åra har dermed saka vore drøfta på ymse vis i om lag 15 styremøte.

Regjeringa Stoltenberg løyvde hausten 2010 midlar til eit utviklingsprosjekt for

Språkåret 2013. Jens Kihl var prosjektleiar i eit halvt årsverk frå og med 1. juni 2011, og styret

i Nynorsk kultursentrum oppnemnde ei breitt samansett styringsgruppe med ni medlemer:

Leiar Grete Riise, seniorrådgivar Fylkesmannen i Hordaland

Bodil Aurstad, språkkoordinator Nordisk ministerråd

Ola E. Bø, dramaturg Det Norske Teatret

Torbjørn Røe Isaksen, stortingsrepresentant

Camara Joof, musikar

Aili Keskitalo, leiar Norske Samers Riksforbund

Janne-Kristin Svarstad Nygård, leiar Norsk Målungdom

Vigdis Moe Skarstein, nasjonalbibliotekar Nasjonalbiblioteket

Arnfinn Muruvik Vonen, direktør Språkrådet

Oppnemningane var personlege.

Styringsgruppa var eit rådgivande organ for styret i Nynorsk kultursentrum og

arbeidde ut frå eit fastlagt mandat. I samsvar med tidsplanen leverte prosjektleiar og

styringsgruppa si tilråding 14. januar 2012. Tilrådinga var samrøystes på alle punkt. Styret i

Nynorsk kultursentrum slutta seg 27. januar 2012 til planen med mindre endringar.

Språkåret skal vere ei raus og inkluderande feiring av alt språk i Noreg med grunnlag

i 200-årsjubileet for Ivar Aasen. Styringsgruppa rådde til at Nynorsk kultursentrum bør leie

det vidare arbeidet med på planleggje og gjennomføre Språkåret. Styret i Nynorsk kultur-

sentrum har vedteke å ta på seg denne oppgåva. Då må Språkåret både organisatorisk og

økonomisk vere klart skilt frå den ordinære verksemda i Nynorsk kultursentrum. Denne

prosjektplanen syner korleis dei skilja kan vere.

På vegner av stiftarar og råd, styre og tilsette i Nynorsk kultursentrum takkar eg

styringsgruppe og prosjektleiar for vel utført arbeid og ønskjer alle velkomne til Språkåret

2013 – året som aldri sluttar.

Eg gleder meg til å feire språklege forskjellar og språkleg mangfald i landet vårt. I sin

tur må dette auke den språklege toleransen.

Ørsta / Florø, 27. januar 2012

Reidar Sandal

5

1 Oversyn

Grunnlaget for prosjektplanen er det utviklingsprosjektet for Språkåret 2013 som blei

gjennomført frå juni 2011 til januar 2012. Samtalar og møte med om lag 70 aktuelle aktørar

var ein viktig del av arbeidet. Lista over programidear i arbeid er førebels.

1.1 Tilråding frå styringsgruppa

Denne prosjektplanen fører vidare alle hovudlinjene i ein tilrådingsrapport frå styrings-

gruppa for utviklingsprosjektet 2011-2012 og gjer greie for mål, strategi, bodskap, prioriterte

tiltak, kommunikasjon, økonomi og aktuelle samarbeidspartnarar. Meir utfyllande infor-

masjon om prosessen og organiseringa finst i vedlegg 1.

Tilrådinga byggjer på drøftingane i styringsgruppa, i tillegg til møte og samtalar med

om lag 70 ulike miljø, som på kvar sin måte har bidrege til å utvikle prosjektet. Det har vore

motiverande å sjå kor entusiastiske mange har vore for å lage eit språkår i 2013, og kor

mange prosjekt som alt er under utvikling over heile landet. I tråd med oppdraget frå

Kulturdepartementet og mandatet frå Nynorsk kultursentrum har vi prioritert å dra med

tunge aktørar utanfor dei typiske nynorskmiljøa. Dette har vore ei svært takknemleg

oppgåve som må prioriterast òg gjennom 2012.

På same måte ligg rapportane frå 10–15 norske og internasjonale jubileumsår til

grunn for arbeidet. Fleire aktørar frå desse jubilea har vore kontakta og har gitt nyttige

innspel i arbeidet. Vi vonar vi har lært av dei feilstega andre har gjort, samstundes som vi

ikkje kvir oss for å hente inspirasjon frå suksessane.

I 2013 er det 200 år sidan Ivar Aasen vart fødd, og 100 år sidan Det Norske Teatret, eit

av dei svært synlege resultata av arbeidet hans, spelte si første framsyning.

Det frigjerande og skapande i den nynorske språkreisinga er eit framifrå høve til å

setje seg inn i og markere det språklege mangfaldet i Noreg både breiare og meir

omfattande. Ein kan ikkje ofte nok feire variasjonen av språklege uttrykk som identitets-

berar, og heller ikkje påpeikinga av at språkleg mangfald og toleranse er ein avgjerande

føresetnad for ei demokratisk samfunnsutvikling. Dette er særleg relevant i dei store

demokrati-jubilea i 2013 og 2014. Språkåret følgjer såleis opp rammene for ein heilskapleg

språkpolitikk slik dei er skisserte i den språkmeldinga som Stortinget slutta seg til i 2009.

Sjølv om lista over tiltak alt er lang, veit vi at mange fleire er under planlegging. Alle

er like velkomne til å bidra i arbeidet med Språkåret 2013. Det er interes-sant å sjå kor stort

dette prosjektet er i ferd med å bli. Slik har vi gode voner om å oppfylle dei ambisiøse måla

regjeringa Stoltenberg la for arbeidet i oppdragsbrevet 10. november 2010.

Med våre ambisiøse mål må Språkåret 2013 vere til stades i kvardagen til alle

nordmenn. Nokre av høgdepunkta blir ein verdskonferanse om språkleg mangfald i Tromsø,

utstilling(ar) i regi av Nasjonalbiblioteket, folkefest i Oslo sentrum i høve hundreårsfeiringa

til Det Norske Teatret, fødselsdag for Ivar Aasen over heile landet og eit mylder av fest,

kunnskap og språkpolitikk tvers gjennom heile kalenderen.

6

1.2 Språkåret: arrangement i utval for eit heilt år (uendra)

Opningsframsyning Kristiansand 2.1.

Dei nynorske festspela 27.-30.6.

Ivar Aasens 200-årsfag 5.8.

Folkefest i Oslo 6.10.

Verdskonferanse i Tromsø 6.–8.11.

Avslutning i Ivar Aasen-tunet 6.12.

All verdas språkkalender

Allkunne-artiklar om 366 språk

Allmugens handskrifter 1500–2000

Amatørteaterfestivalen 2013

Animasjonsfilm om småguten Ivar Aasen

Barnebok om Ivar Aasen

Bibelen på all verdas språk

Bikubekveld i hundre

Bilete av Ivar Aasen: nettutstilling

Demokratiekspressen

Demokratisk vorspiel

Den mangfaldige scenen: ti nye stykke

Dette er Ivar Aasen: ei folkebok

Dette er Ivar Aasen: ei vandreutstilling

Digitalisering av Ivar Aasens skrifter

Diktardagar 2013 i august

Diktarord med på reisa

Europa-lansering av Ethnologue

Folkemarsj i fotspora til Ivar Aasen

Forfattarturnear

Forskingsdagane landet rundt

Frimerke til vanlege brev

Google-banner og bannerannonsar

Grunnlovsjubileet 2014

Her var Ivar Aasen: tv-snuttar

Hotell Bondeheimen 100 år

Ivar Aasen på nett

Ivar Aasen-almanakken digitalt

Jubileumsbok om Det Norske Teatret

Jubileumsutstilling om Det Norske Teatret

Kampanje om statsspråk

Katta i sekken – på ny

Konferanse om språk og media i Volda

Kven veit?-konkurransen

Kåring av Noregs nasjonalkraftuttrykk

Leksikografi-konferanse i Trondheim

Leselyst-aksjonar

Lommeordbok for utelivsløver

Med språk i kofferten: foredragsturné

Mobilapplikasjonar for språkhjelp

Mynt til vanleg bruk

Mållagsstafetten gjennom landet

Nordisk konferanse for litterære selskap

Nordisk konferanse om små språk

Nordisk språkkonferanse for ungdom

Nordiske dialektar på nett

Noreg 2018: foredragsserie

Norsk litteraturfestival

Nynorsk i samtida: nettutstilling

Omsetjingskonkurranse

Ord – Uro – Brot – Bru: ei brubygging

Ordkunst for norsklærarar

Ordspionen Lurivars dataspel

Pedagogisk nettprogram for lærarar

Samisk språkkampanje

Samisk språkkonferanse

Samiske språkambassadørar

Samtalar om språk og teater

Seminar og språkkonferanse i Bergen

Slektsstemne for Aasen-slekta

Språk i nordiske venskapskommunar

Språk langs vegen og kysten

Språkfakta 2013

Språkkafear

Språkkonteiner for språkleg sjølvhjelp

Språkmagasinet: eit nytt blad

Språkpolitikk før stortingsvalet 2013

Språksansen

Språkteigen gjennom året

Språkversjonar av populære nettenester

Språkåret i Olav H. Hauge-senteret

Språkåret i Språkteigen

Stortingsmelding om språkpolitikk

Teaterfestival på Det Norske Teatret

Turnéframsyning Dei nynorske festspela

Unge talent tek språkvitskapen vidare

Utstilling om språkmangfaldet i Noreg

Verdsblogging om språk 5.8.

Viljen til språk: ei basisutstilling på ny

Wikipedia-artiklar om all verdas språk

7

2 Bakgrunn

Sidan 1960-åra er det historisk fleirspråklege Noreg blitt fleirspråkleg på ein ny måte.

Eit språk treng brukarar. Berre det siste tiåret har om lag 200 språk vore i bruk i den

norske kvardagen. Toleransen for nynorsk har auka i seinare tiår, men på fleire område har

bruken av nynorsk minka.

Kvart språk har sine styrkar og sine problem. Ei forståing av situasjonen for norsk

språk og språk i Noreg, kva som er positive utviklingstrekk og kva problema er er ein

nødvendig føresetnad for at Språkåret 2013 skal kunne plassere seg på dei rette stadene i

dette landskapet av språk.

2.1 Norsk språk og språk i Noreg

På ulikt vis samanfattar fleire publikasjonar informasjon om situasjonen for norsk språk og

språk i Noreg. Tre av dei viktigaste er St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining – heretter

kalla språkmeldinga1, Språkfakta 2010 av Ottar Grepstad2 og dei årlege Språkstatus-rappor-

tane3 frå Språkrådet. Vi veit med andre ord mykje meir om den norske språk-situasjonen no

enn for berre nokre år sidan, og dette gir eit godt utgangspunkt for handling.

Språkmeldinga inneheld i kapitrtel 4 ei drøfting av «det norske og nordiske

språklandskapet».4 Innleiingsvis peikar meldinga på at det ikkje finst oversyn over språkval

og språkkunnskapar korkje på individ- eller samfunnsnivå i Noreg. Det er med andre ord

umogleg å gi eit fullnøyande bilete av stoda for norsk språk og språk i Noreg. Dette bør

likevel ikkje hindre oss i å bruke det rike tilfanget av opplysingar vi faktisk har, og å leggje

dei til grunn for dei vala vi tek.

Norsk = bokmål og nynorsk

Bokmål og nynorsk har vore jamstilt sidan 1885.

I språkmeldinga heiter det i kapittel 4.1.2 at over 90 prosent av alle i Noreg har norsk

som morsmål. Vidare blir det presisert at «norsk» i skriftleg form er bokmål og nynorsk, og i

munnleg form det rike tilfanget av dialektar vi har i Noreg. Språkmeldinga går nærmare inn

på fordelinga mellom bokmål og nynorsk ved å referere til undersøkingar frå TNS gallup i

1995, 2000 og 2005:

I 2005 intervjua TNS Gallup eit utval på vel 4000 personar, som fekk følgjande

spørsmål: «Når du skriver i private sammenhenger – benytter du da som regel nynorsk, som

regel bokmål/riksmål eller begge former omtrent like mye?» Den same undersøkinga var

gjennomført også fem og ti år tidlegare. I 1995 og 2005 var det 7,5 prosent som svarte

1 http://www.regjeringen.no/nn/dep/kud/dokument/proposisjonar-og-meldingar/stortingsmeldingar/2007-

2008/stmeld-nr-35-2007-2008-.html?id=519923 2 http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=4395 3 http://språkrådet.no/nb-NO/Politikk-Fakta/Spraakpolitikk/Sprakstatus/ 4 http://www.regjeringen.no/nn/dep/kud/dokument/proposisjonar-og-meldingar/stortingsmeldingar/2007-

2008/stmeld-nr-35-2007-2008-/4.html?id=519970

8

nynorsk, i 2000 8,5 prosent, medan dei som svarte at dei nytta begge målformene omtrent

like mykje, auka frå 5,0 prosent i 1995 via 5,3 prosent i 2000 til 5,5 prosent i 2005.

Ut frå ein sannsynleg feilmargin på eitt prosentpoeng gir desse tala eit bilete av ein

nokså stabil situasjon på landsbasis. Når ein slår saman dei reine nynorskbrukarane og dei

som svarte at dei brukte både nynorsk og bokmål, blir resultatet 12,5 prosent i 1995, 13,8

prosent i 2000 og 13,0 prosent i 2005. Talet 13 prosent tilsvarer om lag 600 000 personar. I

Språkfakta 2010 reknar Ottar Grepstad med at Noreg har minst 550 000 nynorskbrukarar.

I stort er altså stoda for den språkdelte norske skriftkulturen prega av stabilitet.

Likevel er det ei rekkje utfordringar, og fleire av desse gjeld både nynorsk og bokmål.

Talet på elevar med nynorsk hovudmål i grunnskulen går ned: 1. oktober 2011 var

det 78 794 elevar med nynorsk hovudmål i grunnskulen, eller 12,9 prosent.5 Det var 532 603

elevar med bokmål som hovudmål og 855 elevar med samisk hovudmål. Talet på elevar med

nynorsk hovudmål har minka med 10 000 på ti år: I skuleåret 1999–2000 var det 88 523

nynorskelevar.6

Fråfallet er stort, men det varierer geografisk: Prosjektet «Målstreken» i regi av

Noregs Mållag har dokumentert at opp mot 75 prosent av alle elevar med nynorsk hovud-

mål i Valdres byter til bokmål i skuletida, medan nær null gjer det i Nordfjord.7

I høgare utdanning er talet på innleverte hovud- og masteroppgåver på nynorsk endå

lågare. I perioden 1986 til 2006 har det variert mellom 2,9 og 4,8 prosent.8 Dei same tala syner

òg eit problem for bokmålet: I 1986 var 80,7 prosent av slike oppgåver på bokmål, i 2006

berre 61,1 prosent. Heile nedgangen skriv seg frå auken i engelskspråklege oppgåver.

I arbeids- og næringslivet er inntrykket noko tilsvarande: Norsk har ein dominerande

posisjon, men det er engelsk som er det veksande språket. I Språkstatus 2010 skriv Språkrådet

at «Hovudinntrykket er at engelsk førebels ikkje spelar ei avgjerande rolle i desse sektorane,

samla sett, men engelsk er på frammarsj i næringslivet».9 I norsk næringsliv er nynorsk

knappast til stades på nasjonalt nivå, med unntak for nokre einskildbedrifter.

Innanfor mediefeltet er det stor skilnad i nynorskbruken mellom dei områda som er

språkregulerte og dei som ikkje er det. NRK oppfyller jamt over ikkje kravet om 25 prosent

nynorsk. I 2010 varierte tala i dei ulike kanalane og plattformene mellom 9,2 og 24 prosent.10

Tala er likevel langt betre enn i den språkleg uregulerte delen av mediebransjen. I 2008 stod

nynorskavisene for 6,8 prosent av opplaget til norske aviser. Språkblanda aviser stod for 5,5

prosent og dei reine bokmålsavisene utgjorde 87,6 prosent.11 Dei tre største avisene i landet

har til vanleg redaksjonelt forbod mot at eigne medarbeidarar skriv stoff på nynorsk. Den

praksisen kritiserer regjeringa i språkmeldinga: «Departementet ventar at riksdekkjande

aviser i større grad gav høve til å nytta nynorsk på redaksjonell plass».12

5 http://www.ssb.no/emner/04/02/20/utgrs/tab-2011-12-15-08.html 6 http://www.spel.aasentunet.no/Sprakfakta/8/, tabell 8.2 7 http://www.malstreken.no/index.cfm?id=3185 8 http://www.spel.aasentunet.no/Sprakfakta/8/, tabell 8.17 9 http://språkrådet.no/upload/Spr%c3%a5kstatus%202010.pdf, side 29 10http://www.medietilsynet.no/Documents/Tema/Allmennkringkasting/2011/110606_Allmennkringkastingsrappo

rten2010_nett.pdf, side 125 11 http://www.spel.aasentunet.no/Sprakfakta/14/, tabell 14.1 12 http://www.regjeringen.no/nn/dep/kud/dokument/proposisjonar-og-meldingar/stortingsmeldingar/2007-

2008/stmeld-nr-35-2007-2008-/9.html?id=520153, punkt 9.4

http://www.spel.aasentunet.no/Sprakfakta/8/


http://språkrådet.no/upload/Spr%c3%a5kstatus%202010.pdf

http://www.medietilsynet.no/Documents/Tema/Allmennkringkasting/2011/110606_Allmennkringkastingsrapporten2010_nett.pdf

http://www.medietilsynet.no/Documents/Tema/Allmennkringkasting/2011/110606_Allmennkringkastingsrapporten2010_nett.pdf


http://www.regjeringen.no/nn/dep/kud/dokument/proposisjonar-og-meldingar/stortingsmeldingar/2007-2008/stmeld-nr-35-2007-2008-/9.html?id=520153


9

Samisk

I språkmeldinga skriv regjeringa at «samane er urfolk i Noreg, og jamvel om norsk i dag er

det dominerande majoritetsspråket i landet vårt, har dermed samisk språk også i høg grad ei

historisk særstilling på norsk territorium».13 På nokre tiår har samisk gått frå å vere aktivt

undertrykt av den norske staten til å bli støtta gjennom ei rekkje direkte og indirekte

språkstimuleringstiltak – i tillegg til den innsatsen samiskspråklege sjølve legg ned: «Etter

lang tid med fornorsking er samisk språk i en revitaliseringsfase. I mange samiske områder

legges det ned et stort arbeid for å revitalisere språket».14

Sametinget har det operative ansvaret for den samiske språkpolitikken i Noreg, og

den norske staten har det overordna ansvaret for samisk språk. I samelova blir det slått fast

at samisk og norsk er likeverdige språk, og at dei skal vere likestilte språk i forvaltning-

sområdet for samisk språk og dei områda samelova elles regulerer.15 Dette forvaltnings-

området utgjer no åtte kommunar i tre fylke. Dette er eit stridstema som jamt kjem tilbake,

og er for tida særleg politisk brennbart når det gjeld skilting (stadnamnlova), innmelding

(Tromsø) og utmelding (Porsanger).

Samisk blir snakka i fire land, og den samiske språkgruppa utgjer 11 språk. Av

levande samiske språk i Noreg er nordsamisk suverent størst. Sametingets språkmelding frå

2004 skisserer at det kan vere 25 000 som meistrar nordsamisk, 400-500 som meistrar

lulesamisk og noko tilsvarande for sørsamisk.16 Som nemnt har 855 elevar samisk hovudmål

i skuleåret 2011–12, fordelt på åtte fylke. 89 prosent av desse elevane går på skular i

Finnmark.17 Det er eit problem at det er for lite statistikk på dette feltet, men dette vil truleg

betre seg når ei samisk språkundersøking blir sluttført i april 2012.18

Eitt av dei mest alvorlege problema for samiske språk er nedgangen i talet på elevar

med samisk som andrespråk, noko rapporten Samiske tall forteller 4 tydeleg peikar på:19

Den tydelegaste og mest alvorlege tendensen i statistikken for samisk språk i

barnehage og skule for skuleåret 2010/11 er nedgangen i talet på elevar som vel

samisk som andrespråk i grunnskulen. Dette talet heldt fram med å gå ned dette

skuleåret, slik det har gjort kvart år dei siste fem åra. Faget samisk som andrespråk

har no mista 38 % av grunnskuleelevane sine sidan 2006.

St.meld. nr. 28 (2007-2008) Samepolitikken20 gir ei innføring i utfordringane for samisk språk,

og i 2009 kom Handlingsplan for samiske språk.21 Begge desse peikar på at mykje er ugjort på

ikt-feltet for at samisk skal ha ein stabil posisjon i samfunnet i framtida. I tillegg er det eit


2008/stmeld-nr-35-2007-2008-/4.html?id=519970, punkt 4.1.3 14 http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-28-2007-2008-

/20.html?id=513076 15 http://www.lovdata.no/all/hl-19870612-056.html#1-5 16 http://www.samediggi.no/filnedlasting.aspx?FilId=129&ct=.pdf 17 http://www.ssb.no/emner/04/02/20/utgrs/tab-2011-12-15-08.html 18 http://www.norut.no/alta/Norut-Alta-Alta/Nyheter/Nyhetsarkiv/Samisk-spraakundersoekelse-er-i-gang 19 http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/rapporter_planer/rapporter/2011/samiske-tall-forteller-

4.html?id=661232 20 http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-28-2007-2008-.html?id=512814 21 http://www.regjeringen.no/nn/dep/fad/Tema/samepolitikk/samiske_sprak/handlingsplan-for-samiske-sprak-

.html?id=563658



10

sentralt problem at det manglar kvalifisert samiskspråkleg personell med samiskspråkleg

kompetanse:22

Det er stor mangel på personer med kompetanse i samisk språk på alle nivåer i

Norge. Mangel på barnehagepersonell, lærere, lærebokforfattere, oversettere, tolker,

personer med samiskspråklig kompetanse i helse- og sosialvesenet og på en rekke

andre samfunnsområder, fører til at viktige prinsipper i samepolitikken og lovfestede

rettigheter ikke oppfylles.

Nasjonale minoritetsspråk

Noreg har ei rekkje nasjonale minoritetsspråk. Noreg har ratifisert Den europeiske pakta for

regional- og minoritetsspråk frå 1992 for samisk, kvensk, romani og romanes.

Utanom det samiske urfolket finst i Noreg fem mindretalsgrupper som har

opphavleg eller langvarig tilknyting til landet og som difor har fått status som nasjonale

minoritetar. Desse kan i større eller mindre grad identifiserast gjennom ein annan språkleg

bakgrunn enn norsk, men det varierer i kva grad desse språklege tradisjonane framleis er i

levande bruk.23

I praksis er det tale om tre nasjonale minoritetsspråk: kvensk, romani og romanes.

Finsk hos skogfinnane og jiddisk er i praksis borte som språk i Noreg, sjølv om skogfinnane

og jødane framleis er nasjonale minoritetar.

Av desse tre er kvensk det største språket. Kvensk byggjer på språket finske

immigrantar tok med seg til Nord-Noreg gjennom fleire hundre år. I følgje språkmeldinga

kan det vere mellom 2000 og 8000 kvenskspråklege i Noreg. For dette språket er historia om

offisielle språkstimuleringstiltak relativt kort. Kvensk fekk offisiell status som nasjonalt

minoritets-språk i 2005, og Kainun institutti – Kvensk institutt i Børselv blei skipa same

året.24 Den kvenske avisa Ruijan Kaiku vekslar mellom kvensk, meänkieli, finsk, svensk,

bokmål og nynorsk, og kom ut første gong i 1995,25

I språkmeldinga skriv regjeringa dette om situasjonen for kvensk i dag: «Kvensk

språk er i dag i ein svært utsett situasjon. Det er få aktive talarar att, og dei fleste av desse er

middelaldrande og eldre menneske. Det er få språkbrukarar under 40 år».26 Det er eit stort

problem at det nasjonale ansvaret blir lagt på einskildkommunar som ikkje ser seg i stand til

å oppretthalde til dømes bygdeskular med mange kvenske elevar, slik vi no ser i saka om

Børselv oppvekstsenter.27 I dag finst det ikkje ei nasjonal ordning med kvensk forvaltnings-

område, slik det gjer for samisk.

Romanes er språket til romfolket i Noreg. Språkmeldinga reknar med at romfolket tel

300–400 personar og at om lag 90 prosent av dei snakkar romanes.28 Mange av dei eldre av

det norske romfolket snakkar romanes betre enn norsk.29

22 http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-28-2007-2008-

/20.html?id=513076 23 http://www.regjeringen.no/nn/dep/kud/dokument/proposisjonar-og-meldingar/stortingsmeldingar/2007-

2008/stmeld-nr-35-2007-2008-/4.html?id=519970, punkt 4.1.4 24 http://www.kvenskinstitutt.no/om-oss/om-oss 25 http://www.ruijan-kaiku.no/page.jsp?id=3 26 http://www.regjeringen.no/nn/dep/kud/dokument/proposisjonar-og-meldingar/stortingsmeldingar/2007-

2008/stmeld-nr-35-2007-2008-/10/3.html?id=520179, punkt 10.3.1.1 27 http://www.kvenskinstitutt.no/uutiset/uttalelse-om-skolenedleggelse-i-porsanger-kommune 28 http://www.regjeringen.no/nn/dep/kud/dokument/proposisjonar-og-meldingar/stortingsmeldingar/2007-

2008/stmeld-nr-35-2007-2008-/4.html?id=519970, punkt 4.1.4



http://www.regjeringen.no/nn/dep/kud/dokument/proposisjonar-og-meldingar/stortingsmeldingar/2007-2008/stmeld-nr-35-2007-2008-/10/3.html?id=520179




11

Dette språket må ikkje forvekslast med romani, språket til romanifolket, som har vore

brukt i Noreg i fleire hundreår. Overslaga over dei som kan tale norsk romani, varierer frå

nokre hundre til eit par tusen. I dag meistrar få av romanifolket romani, og nesten alle dei

som gjer det, er eldre menneske.30 For både romanes og romani gjeld det at dei knapt

eksisterer som skriftspråk, i forsking, media eller næringsliv.

Teiknspråk

Med språkmeldinga frå 2008 fekk norsk teiknspråk offisiell status i Noreg. Den same

meldinga peikar på grunngivinga for dette: 31

Norsk teiknspråk er eit eige språk oppbygd på sin eigen måte; det er såleis ikkje ei

attgiving av det norske verbalspråket gjennom eit anna medium. Det er eit språk for

seg, ikkje gestikulering eller pantomime. Det er eit ekte språk, eit språk som har verdi

i seg sjølv, også som ein del av den norske kulturarven.

Ifølgje denne meldinga kan ein rekne at norsk teiknspråk har om lag 16 500 brukarar.

Trass i den offisielle statushevinga er det stadig viktig å vere merksam på misoppfatningar

om at språket er ei slags naudløysing med lågare potensial enn talespråk. Språkrådet har fått

eit overordna ansvar for norsk teiknspråk, og har frå hausten 2010 eigen rådgivar for

teiknspråk.

Nyare minoritetsspråk

Noreg har svært lenge vore eit fleirspråkleg land, ikkje minst lengst nord. Nordmenn har i

mange hundre år vore i kontakt med språk som står relativt fjernt frå norsk, som russisk,

finsk, jiddisk, romanes og romani. Våre eigne nabospråk, som svensk, dansk og andre språk i

Nord-Europa, har òg lange tradisjonar i landet vårt. Slik kan det vere nyttig å skilje mellom

desse språka og dei språklege minoritetane som har etablert seg i Noreg i etterkrigstida.

Det er vanskeleg å vite kor mange språk som blir nytta i Noreg i dag. Ein reknar at

opp mot 120 ulike språk er representerte i osloskulen, og at det til saman kan vere 150 ulike

språk i Noreg.32 I grunnskulen er det registrert elevar med til saman over 190 morsmål frå

2001 til 2011 (vedlegg 2). Alle norske kommunar har innbyggjarar med ikkje-norsk

bakgrunn, og til saman er det om lag 600 000 nordmenn som korkje har foreldre eller

besteforeldre fødde i Noreg. Mellom dei største innvandrarspråka er polsk, urdu/panjabi,

tysk, arabisk, kurdisk, somali, farsi, russisk, svensk, engelsk, dansk, vietnamesisk, bosnisk-

kroatisk-serbisk og albansk.33

Ingen av desse språka har nokon formell status i Noreg slik eldre immigrantspråk og

andre nasjonale minoritetsspråk har. Den viktigaste språkretten som omfattar desse språka,

er retten til særskild norskopplæring for elevar med anna morsmål enn norsk og samisk, ein

rett som gjeld fram til elevane kan følgje den vanlege opplæringa. Elevane kan ha rett på


2008/stmeld-nr-35-2007-2008-/10/4.html?id=520184, punkt 10.4.1.2 30 http://www.regjeringen.no/nn/dep/kud/dokument/proposisjonar-og-meldingar/stortingsmeldingar/2007-

2008/stmeld-nr-35-2007-2008-/10/4.html?id=520184, punkt 10.4.1.3 31 http://www.regjeringen.no/nn/dep/kud/dokument/proposisjonar-og-meldingar/stortingsmeldingar/2007-

2008/stmeld-nr-35-2007-2008-/4.html?id=519970, punkt 4.1.5 32 http://www.regjeringen.no/nn/dep/kud/dokument/proposisjonar-og-meldingar/stortingsmeldingar/2007-

2008/stmeld-nr-35-2007-2008-/4.html?id=519970, punt 4.1.6 33 http://www.ssb.no/emner/02/sa_innvand/sa119/kap2.pdf









12

morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller båe delar dersom dette er naudsynt i

arbeidet med å lære norsk. Dette er regulert i opplæringslova, § 3-12.34

2.2 Norsk og nordisk

Det nordiske språksamarbeidet har vore regulert frå og med Helsinki-avtalen frå 1962, og

har sidan blitt konstituert gjennom fleire konvensjonar og deklarasjonar. Det samiske språk-

samarbeidet er om lag like gamalt, og er i dag organisert mellom dei nordiske sametinga.

Noreg har formannskapet i det nordiske samarbeidet i 2012, og legg i sitt program

særleg vekt på oppfølginga av satsinga på språkforståinga hos barn og unge, både med ei

vidareføring av gode resultat frå den nordiske språkkampanjen og med merksemd om

språkforståing hos nordbuarar som ikkje har dansk, norsk eller svensk som morsmål. Ulike

miljø har dei siste åra peika på at nabospråksforståinga i Norden er på veg nedover, som

rapporten Norsk i hundre! frå Språkrådet.35 Ein konsekvens av ei slik utvikling er at nord-

menn i mindre grad kan nytte seg av fordelane ved å tilhøyre ein språkfellesskap med kring

20 millionar brukarar.

2.3 Språk i verda

UNESCO reknar at det finst vel 6000 språk i verda, og at halvparten står i fare for å gå uty av

bruky.36 Summer Institute of Linguistics dokumenterte i si 16. utgåve av Ethnoogue i 2009 at

6909 språk var i bruk.

Av desse masnge ntusen språka finn vi i Noreg språk i båe endar av skalaen: Norsk

høyrer til mellom dei absolutt mest trygga språka, og er mellom dei to prosentane mest

nytta. Dersom ein reknar nynorsk som eit eige språk, vil òg dette vere eit stort språk i ein

global kontekst. Dei aller fleste språka i verda har langt mindre enn ein halv million bruka-

rar. I motsett ende er Noreg representert med både jiddisk, romanes, norsk romani, kvensk

og tre av dei samiske språka.

Jamvel om konteksten er annleis for språk i Noreg enn andre stader, er livsgrunnlaget

det same: Eit språk treng brukarar for å overleve.

34 http://lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/ltavd1/filer/nl-20080620-

048.html&emne=MORSM%C5LSOPPL%C6RING*& 35 http://språkrådet.no/upload/9832/norsk_i_hundre.pdf, side 47 36 http://www.unesco.org/new/en/culture/themes/cultural-diversity/languages-and-multilingualism/endangered-

languages/

Eg vonar at Språkåret kan opna fleire auge for at det fleirspråklege

er ei av dei sterkaste sidene ved den norske kulturen. Og så vonar eg

at særleg politikarar på jakt etter veljarar får dette med seg.

Ola E. Bø, dramaturg Det Norske Teatret, medlem styringsgruppa

http://språkrådet.no/upload/9832/norsk_i_hundre.pdf

13

3 Kvifor Språkåret 2013?

Språk har vi felles, sjølv om vi ikkje har det same språket. Språkåret 2013 skal bli ei raus,

inkluderande og samlande feiring av språklege skilnader og språkleg mangfald. Språkåret

2013 skal vere eit allspråkjubileum med nynorsk grunnlag. Med Språkåret 2013 blir dermed

for første gong også bokmålet feira nasjonalt, saman med samiske språk, historiske

minoritetsspråk og nye innvandrarspråk. Dialog, ikkje monolog, må prege Språkåret. Det

gjennomgåande grepet må vere deltaking.

Mange nordmenn tenkjer annleis om språk i dag enn for 25 eller 50 år sidan. Verdien

av dette kan ikkje målast i kroner, men treng kroner for å feirast. Utgangspunktet er 200-

årsjubileet for Ivar Aasen og 100-årsjubileet for Det Norske Teatret. Der er fleire grunnar til

at dette jubileet fjernar seg frå den klassiske malen for institusjons- eller personjubileum og

heller prøver å løfte fram eit knippe konkrete, politiske målsetjingar.

Det kan gjere Språkåret til ein arena for positiv profilering av språkpolitikk for både

riks- og lokalpolitikarar i og utanfor folkevalde organ. Språkåret skal vere med og løyse

prioriterte oppgåver for styresmaktene.

3.1 Viktige jubileum

Ivar Aasen er ein heilt sentral person i norsk historie og norsk samtid. Den språktradisjonen

han grunnla, er i dag ein av to likestilte i landet vårt, og er i dagleg bruk av svært mange

nordmenn. Samstundes grunnla han meir enn ein måte å uttrykkje seg skriftleg på. Med

landsmålet blei språkstrid eit heilt sentral spørsmål i landet vårt; ei definerande skiljelinje

som framleis vekkjer både glede og harme. Han lærte seg sju språk, skreiv viktige sakprosa-

tekstar og har ikkje minst ein plass i hjarta til mange nordmenn på grunn av dei mange dikta

og songane som i dag er allemannseige.

Arbeidet til Ivar Aasen er av ein slik karakter at han fortener ei høveleg

jubileumsfeiring. Likevel er det ikkje denne sida som er viktigast å løfte fram, men snarare

kva verdi dette arbeidet har i dag. Det er vanskeleg å sjå for seg den norske (språklege)

kvardagen utan påverknaden frå Ivar Aasen.

Det Norske Teatret er eit av våre mest folkekjære teater og har i fleire år vore det mest

besøkte teateret i landet. Frå den spede starten i 1913 har teateret vakse til å bli ein sentral

aktør i norsk kulturliv som har vore med på å syne fram nynorsken og det norske

dialektmangfaldet til millionar av nordmenn. Som eitt av to likestilte nasjonalteater i landet

har Det Norske Teatret fått den statusen Hulda og Arne Garborg drøymde om, men

knappast våga tru på.

Gjennom fleire år har ei lang rekkje institusjonar og miljø arbeidd for å koordinere

desse jubilea, slik at desse merkjesteinane i norsk historie kan få den samla feiringa dei

fortener. I staden for å slå kvarandre i hel med kvart sitt institusjonsjubileum, går breie miljø

no saman om å skape det samlande Språkåret 2013, der heilt ulike miljø kan kjenne seg raust

velkomne til å delta i feiringa på sin eigen måte.

14

3.2 Norsk språkpolitikk

Den 28. april 2009 blei St.meld. nr. 35 (2007-2008) Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språk-

politikk ferdig handsama i Stortinget. Med denne meldinga har Noreg fått ein samla og sam-

lande språkpolitikk som rommar heile spekteret av språkpolitiske spørsmål og gir ein

grundig analyse av situasjonen i Noreg og verknadene av språkpolitikk.

Eit halvt år tidlegare hadde Stortinget 23. oktober 2008 handsama St.meld. nr. 23

(2007-2008) Språk bygger broer, som særleg tek for seg språkpolitikk på utdanningsfeltet.

Til saman er dette eit grunnlag for å gå vidare – frå tekst til handling: Breie lag av

språkinteresserte miljø kan no gå saman for å realisere fleire av målsetjingane i desse

stortingsmeldingane – og samstundes utfordre styresmaktene på oppfølging, konkretisering

og stadig nye steg.

Språkåret tek ikkje som organisasjon politiske standpunkt i enkeltsaker, men vil

skape arenaer for debatt og følgje opp dei høva som byd seg.

3.3 Brei interesse

Språk er interessant. Dette er ein påstand som står seg langt utanfor Ivar Aasen-tunet,

Norske kveners forbund eller Riksmålsforbundet. Språkdebatt i media, underhaldnings-

program på tv eller stadig nye publikasjonar om språk for folk flest syner korleis dette

temaet engasjerer i breie krinsar, og særleg når folk får finne sin eigen inngang til temaet.

Språkåret 2013 har alt høyrt frå mange at dette er ein heldig balanse: På den eine sida er

temaet breiare enn om ein skulle gjennomført eit tradisjonelt forfattarjubileum. På den andre

sida er problemstillingane klart definerte. Slik kan mange ulike miljø finne sine eigne vegar

inn i saka, og vi kan byggje opp under den store interessa som alt finst.

I mange miljø har 2013 lenge vore eit tema, ettersom dei to jubilantane på kvar sin

måte er bautaer i det norske samfunnet. Òg frå desse miljøa er det gode tilbakemeldingar på

dei politiske temaa som ligg til grunn: Språket tilhøyrer oss alle, og slik kan mange ulike

institusjonar bli med – utan å føle at dei feirar eit jubileum som ikkje «tilhøyrer dei».

3.4 Politisk plattform

Den 10. november 2010 løyvde Kulturdepartementet 700 000 kroner til eit utviklingsprosjekt

for å gjere 2013 til eit nasjonalt språkår, og gav med det godkjenning til både ideen og

organiseringa. Med løyvinga kom desse premissane:

Tiltaket er basert på eit initiativ frå Nynorsk kultursentrum, som også får hovudansvaret

for utviklingsprosjektet

Den direkte bakgrunnen er at det i 2013 er 200 år sidan Ivar Aasen vart fødd og 100 år

sidan Det Norske Teatret vart opna

Ideen om eit språkår i 2013 har fått samla tilslutning frå Nynorsk Forum, eit

samarbeidsorgan for i alt 24 nynorske institusjonar, organisasjonar og bedrifter

Språkåret 2013 skal bidra til å skapa større språkleg sjølvkjensle blant nynorskbrukarar

og større aksept og respekt for den språkdelte norske kulturen i alle lag av folket

15

Tanken er dessutan at dette tiltaket skal ha eit mykje vidare siktemål enn det nynorske;

det skal handla både om norsk språk generelt og om språk i Noreg

Dermed vil Språkåret 2013 få eit meir heilskapleg innhald, i tråd med perspektivet og

rammene for den nye språkpolitikken som er skissert i regjeringa si språkmelding, som

Stortinget slutta seg til i 2009

Dette betyr at Språkåret 2013 skal handla om både bokmål og nynorsk, teiknspråk,

urfolksspråk, minoritetsspråk og innvandrarspråk

Det er også eit mål å gje Språkåret eit internasjonalt tilsnitt og slik sjå den norske

språksituasjonen i eit større, samanliknande perspektiv

Formålet med utviklingsprosjektet som departementet no har gitt midlar til, er å greia ut

føresetnadene for og innhaldet i Språkåret meir i detalj

Her vil det vera eit viktig mål å få med også tunge aktørar utanfor dei nynorske miljøa

som aktive medspelarar i den vidare planlegginga

Språkåret skal ha eit inkluderande siktemål, og vona er at dette også på lengre sikt kan

bidra til meir kontakt og samarbeid mellom ulike miljø av språkbrukarar i Noreg

Dette er altså å forstå som den politiske plattforma for Språkåret 2013. Jamvel om

desse premissane først og fremst er meint for utviklingsprosjektet, er dei ei god rettesnor for

hovudprosjektet òg. Her blir både politiske og organisatoriske mål slegne fast, og Kultur-

departementet peikar tydeleg på at dette jubileet må få eit stort omfang.

Fleire av dei måla Kulturdepartementet strekar opp. er Språkåret alt i ferd med å nå,

til dømes å trekkje med «tunge aktørar utanfor dei nynorske miljøa» og å greie ut Språkåret

2013 meir i detalj. Ved at dette settet av premissar har vore formelt styrande alt frå november

2010 – i praksis lenger, har det vore mogleg å rette innhaldet i Språkåret 2013 etter måla, og

ikkje omvendt. Denne tilrådingsrapporten syner at det finst klare planar for å nå breidda av

mål i den politiske plattforma.

Likevel må ein ta høgd for at nokre av måla er lettare å måle enn andre. Sjølve

organiseringa peikar allereie no mot eit år som vil ta for seg breidda av norsk språk og språk

i Noreg, med internasjonale perspektiv og nye møteplassar for ulike miljø av språkbrukarar i

Noreg. Vil så nokon i 2014 kunne påvise at Språkåret 2013 oppnådde målsetjinga om å

«bidra til å skapa større språkleg sjølvkjensle blant nynorskbrukarar og større aksept og

respekt for den språkdelte norske kulturen i alle lag av folket»? Eit slikt mål bør helst tolkast

som noko heile Språkåret 2013 og alle involverte bør strekkje seg mot, i staden for noko ein

vurderer resultatet konkret opp mot.

Strategiske skilnader frå Ivar Aasen-året og seinare forfattarmarkeringar

Dei siste åra har vi vore gjennom feiringane av mellom andre Henrik Ibsen (2006), Edvard

Grieg (2007), Henrik Wergeland (2008), Olav H. Hauge og Geirr Tveitt (2008), Knut Hamsun

(2009), Ole Bull (2010) og Bjørnstjerne Bjørnson (2010). For språkinteresserte har det heller

ikkje skorta på høve til fest: Det europeiske språkåret (2001) og jubilea for Arne Garborg

(2001) og Noregs Mållag (2006) har gitt ei grundig innføring i jubileumssjangeren for målfolk

og andre.

Bak alt dette ligg Ivar Aasen-året 1996, eit markeringsår 100 år etter at Ivar Aasen

døydde. Då hadde det vore gjennomført ei rekkje Aasen-jubileum like frå den første

markeringa i 1886 (sjå vedlegg 3). Det første samrådingsmøtet om Aasen-året blei halde i

oktober 1993, og eit forprosjekt låg føre 27. januar 1995. Der var det sett opp fire overordna

mål og fire overordna målgrupper, og tre bodskapar:

16

Ivar Aasen endra norsk historie

Ditt eige språk er godt nok

Den norske språksituasjonen er typisk i Europa

Forprosjektet skisserte om lag 50 tiltak, og det var då etablert kontakt med om lag 30 aktørar.

Eitt år seinare tok det heilt av. Omsetninga kom på 6,2 millionar kroner, og 1030 tiltak blei

gjennomførte i 164 kommunar i alle fylka av eit ukjent, men stort tal aktørar.37

Det viktige spørsmålet er: Korleis pløye ny mark i dette landskapet?

Først av alt tek Språkåret 2013 alt mål av seg til å vidareføre det beste frå jubilea og

markeringane dei siste 15 åra. Mange tiltak har etter kvart etablert seg som «obligatoriske»

arrangement i slike jubileumsår, som opning og avslutning, eigne nettsider og markering av

sentrale datoar frå historia til jubilanten. Ein annan fellesnemnar for norske jubileums-

feiringar er at dei jamt over er publikumsretta; med skiftande ttyngdepunkt er det som regel

allmenta som er målgruppa for slike år. Som ei forlenging av dette ber òg mange jubileums-

feiringar preg av dugnad. Både ved at ulike institusjonar og miljø bidreg på ulike måtar og

ved at det frivillige Noreg deltek i feiringa, og slik gir jubileumsåra ein eigen dimensjon –

nasjonalt og lokalt.

Alt dette er element Språkåret 2013 ønskjer å vidareføre. Likevel er det fleire moment

som vil gjere Språkåret 2013 annleis enn mange av jubilea frå seinare år.

3.5 Det overordna grepet: språk

Språk. Meir avansert er det i grunnen ikkje. I staden for å insistere på at Ivar Aasen og Det

Norske Teatret er aktuelle i 2013, peikar vi på kva som gjer dei aktuelle, bind dei saman og

som gjer at dette er eit jubileum for alle nordmenn: Språk har vi alle felles, sjølv om vi ikkje

har det same språket.

I 1996 var det mange gode grunnar til å løfte fram Ivar Aasen. Biletet av han i

allmenta var traust og negativt, mykje arbeid stod ugjort innanfor dokumentasjon og

formidling, og mange aktørar var dårleg koordinerte. Mylderet av biografiar, utstillingar,

arrangement, oppslag i media, tiltak i skulen og mykje anna gjorde at ein fekk endra

situasjonen. Ein av dei langsiktige verknadene er det nye Ivar Aasen-tunet i Hovdebygda:

Grunnsteinen blei symbolsk lagd ned 15. september 1996.

I dag er situasjonen ein annan: Dokumentasjonen og formidlinga av livet og verket til

Ivar Aasen held eit høgt nivå, og det same gjeld informasjon om den nynorske

skriftkulturen. Det finst meir etablerte miljø og samarbeidsformer, og målrørsla er meir

samla enn tidlegare. Ein ny situasjon krev nye grep, og no er tida mogen for å løfte fram dei

ideane som både Ivar Aasen og Det Norske Teatret representerer.

Ved å seie at Språkåret 2013 skal handle om å «bidra til å skapa større språkleg

sjølvkjensle blant nynorskbrukarar og større aksept og respekt for den språkdelte norske

kulturen i alle lag av folket» og dessutan «ha eit mykje vidare siktemål enn det nynorske; det

skal handla både om norsk språk generelt og om språk i Noreg», plasserer ein handa midt i

eit kvefsebol: Spørsmål som skriftleg nynorskopplæring for alle, Tromsø kommune inn i

forvaltnings-området for samisk språk eller morsmålsopplæring er debattar med høg

37 Ivar Aasen-året 1996: År læra meir enn manga bøker. Sluttrapport. Rekneskap. Oslo 1997.

17

temperatur og til dels steile frontar. Språkåret 2013 vil ikkje sjølv ta stilling i slike debattar,

men meiner det er viktig at slike debattar blir løfta fram.

Språk er ikkje alltid berre lett og morosamt. Språkspørsmål er ofte på ramme alvor,

og Språkåret 2013 tek mål av seg til å gå inn i meir konfliktfylte delar av den norske språk-

kvardagen.

Samstundes fortener både Ivar Aasen og Det Norske Teatret ein fest. Sjølv om

Språkåret 2013 skal løfte fram alt norsk språk og språk i Noreg, har Kulturdepartementet

heilt tydeleg peika på at «Språkåret 2013 skal bidra til å skapa større språkleg sjølvkjensle

blant nynorskbrukarar og større aksept og respekt for den språkdelte norske kulturen i alle

lag av folket». Slik må ulike omsyn vegast opp mot kvarandre heile vegen. Dette treng ikkje

vere eit problem i arbeidet, men tvert om gjere Språkåret 2013 dynamisk og interessant.

Demokrati

Sjølve grunntanken bak landsmålet var å demokratisere språket og å gjere politisk deltaking

mogeleg for folk flest. Denne ideen står seg godt 170 år seinare, og det er i ettertid mange

som har fått lovfesta rett til å lære og bruke morsmålet sitt i ulike samanhengar. At språket er

med på å mogleggjere demokratiet, er ein både krevjande og enkel idé, og her det mange

viktige spørsmål Språkåret 2013 bør løfte fram. Den norske røynsla frå språkstriden gjennom

150 år er at kulturelle konfliktar kan løysast utan vald.

Samanhengen mellom språk og demokrati finst på fleire plan. Demokratiet føreset av

vi snakkar saman, at vi forstår det som blir sagt, at alle har høve til å delta i den debatten

som føregår, at språket ikkje diskriminerer og at språk ikkje blir diskriminert. I 2013 er det

hundre år sidan Noreg innførte allmenn røysterett, og året etter feirar vi 200-årsjubileum for

Grunnlova. Språkåret 2013 bør ta mål av seg til å utfylle og utvide desse jubilea ved å peike

på dei mange samanhengane mellom språket og demokratiet – ikkje minst i ein fleirspråkleg

og fleirkulturell kontekst.

Samarbeid

Språkåret 2013 har gjennom utviklingsprosjektet gjennomført møte eller anna kontakt med

om lag 70 ulike aktørar. Denne verksemda har vore tidkrevjande, men vil vonleg kaste mykje

av seg i form av godt samarbeid og gode tiltak fram mot, i og etter 2013. Språkåret 2013 må

ikkje ende i eit jubileum for Nynorsk kultursentrum og Det Norske Teatret. Heldigvis er det

ingen piler som peikar i den retninga. Medviten innsats gjennom alle delar av planlegginga

er med på å sikre at svært ulike miljø førebur seg på Språkåret 2013 på sin eigen måte. På

same måten skil òg Nynorsk kultursentrum mellom ansvaret for å prosjektere Språkåret

2013, og dei tiltaka dei sjølve ønskjer å gjennomføre som institusjon.

Ei slik organisering sikrar at alle bør kjenne seg raust velkomne inn i arbeidet med

Språkåret 2013, samstundes som ansvaret for gjennomføringa er tydeleg plassert. Når

hovudprosjektet byrjar, vil det vere ei prioritert oppgåve å informere jamleg nye og gamle

samarbeidspartnarar om framdrifta i arbeidet.

Deltaking

Det er ikkje mogleg å instruere det norske folket til å få gode haldningar til språkmangfaldet.

Dialog, ikkje monolog, må prege Språkåret 2013. Nordmenn må sjølve ta del i dette

mangfaldet og gjere seg opp sine eigne meiningar, men Språkåret 2013 kan gi folk kunnskap

18

og stimulere dei til å vere nyfikne. Ved å gjere deltaking til eit gjennomgåande grep kan vi få

fleire utradisjonelle formidlingsformer, meir interesse og vonleg nye svar på gamle spørsmål.

Denne prosjektplanen skal vere med og syne korleis ulike institusjonar, miljø og ikkje

minst allmenta blir inviterte til å vere deltakarar. Men dette må bli sett på som ein prosess:

Språkåret 2013 oppmodar alle som kan ha nytte av det, til å ta året i bruk.

3.6 Bodskap

Språkåret 2013 skal bli ei raus feiring av språklege skilnader og mangfald. Vi vil gjere

nordmenn språkleg rausare med kvarandre. Vi skal få fram kva språka og språkbrukarane

gir kvarandre, og skape respekt for dei behova ulike språkbrukargrupper har. Dette er den

sentrale bodskapen.

Vi har invitert mange forskjellige inn i arbeidet med Språkåret 2013 og fått entusias-

tiske merknader på framlegget til mål for Språkåret 2013. Likevel er det ingen av aktørane

som forpliktar seg til å løfte fram målsetjingane for Språkåret 2013 slik dei er skildra her.

Dette inneber nokre utfordringar, men mest av alt er det positivt for å sikre breidda i

arbeidet. Difor må Språkåret 2013 sjølve sikre at bodskapen kjem tydeleg fram. Dette gjer vi

ved å sikre kontakt med strategisk viktige miljø, ta ansvar for ei rekkje store satsingar, syte

for god oversikt over planlagde tiltak og sikre at alle tema i den politiske plattforma er godt

dekte.

Styringsgruppa for utviklingsprosjektet har fleire gonger drøfta tema som vinkling,

bodskap, tema, målgrupper og slagord. Når tilråding ikkje inneheld meir handfaste framlegg

til målgrupper og slagord, kjem det som ein konsekvens av oppdraget: eit nasjonalt språkår

for alle i Noreg og med mange ulike innfallsvinklar. Difor har det vore viktig å forme tiltak

som kan nåså breitt ut som mandatet føreset og ikkje ekskludere nokon frå Språkåret 2013.

3.7 Samarbeidspartnarar

Ved å utnytte det beste i kvart miljø får vi best resultat. Alle samarbeidspartnarar skal kjenne

seg frie til å delta i arbeidet på eigne premissar, samstundes som dei skal ha organisasjonen

Språkåret 2013 som ryggstø og sparringpartnar. Det har kome inn godt og vel 200 framlegg

til samarbeidspartnarar for Språkåret 2013, og svært mange av desse er alt kontakta gjennom

møte, brev, samtalar eller annan kontakt. Institusjonar og miljø med lang planleggingshori-

sont har vore særleg viktige å oppnå kontakt med tidleg i arbeidet.

Frametter vil det vere særleg viktig å oppnå god kontakt med miljø som representerer

ulike nye og gamle minoritetar i Noreg, urfolk og diasporamiljø. Dette arbeidet har kome

noko på veg, men bør intensiverast i 2012. Av særleg viktige samarbeidspartnarar har vi alt

etabler kontakt med:

Offentleg forvaltning

Fylkeskultursjefane

Nasjonalbiblioteket

Språkrådet

19

Kulturliv

Det Norske Samlaget

Foreningen !Les

Norsk forfattersentrum

Norsk litteraturfestival - Sigrid Undset-dagene

Riddu Riđđu-festivalen

Rockheim

Organisasjonar

Den norske Forfatterforening

Landssamanslutninga av nynorskkommunar

Noregs Mållag

Noregs Ungdomslag

Norsk Bibliotekforening

Norsk faglitterær- og oversetterforening

Norsk oversetterforening

Teater

Den mangfaldige scenen

Det Norske Teatret

Hordaland Teater

Sogn og Fjordane Teater

Teatret Vårt

Universitets- og høgskulesektoren

Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab

Forskingsdagane

Høgskulen i Volda

Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Norsk Ordbok 2014

Universitetet i Agder

Universitetet i Tromsø

Universitetet i Bergen

Universitetet i Oslo

Språkåret må vise språket i all sin kaotiske prakt. Språk både samler og

deler oss, men først og fremst engasjerer det.

Målt etter oppmerksomhet og engasjement i befolkningen skulle

man tro at norsk var et verdensspråk. Det må Språkåret gjenspeile.

Språk er identitet. Det blir ikke mindre viktig i et mer mangfoldig

samfunn.

Torbjørn Røe Isaksen, stortingsrepresentant, medlem styringsgruppa

20

4 Organisering

Språkåret blir organisert som eit sjølvstendig prosjekt, administrert av Nynorsk kultur-

sentrum, men klart skilt frå den ordinære verksemda. Språkåret får eit sekretariat med tre

fulltidsstillingar og kontor i Ivar Aasen-tunet. Styret i Nynorsk kultursentrum blir styrings-

gruppe for Språkåret, og direktøren har personalasnsvaret for dei tilsette. Ei strategisk

samansett referansegruppe blir oppnemnd, og det blir oppretta eit Språkårsforum som

gjennom halvårlege møte sikrar breidda og gir råd om etterbruken.

4.1 Eit sjølvstendig tiltak

Språkåret skal vere eit allspråksjubileum på nynorsk grunn. Det skal vere eit mest mogleg

sjølvstendig tiltak, men blir organisert slik at etablert infrastruktur blir utnyutta optimalt og

kostnadseffektivt. Styringsgruppa har rådd til å gjere dette ved å knyte Språkåret til dei

administrative funksjonane Nynorsk kultursentrum representerer.

Til liks med styringsgruppa er både styre og tilsette i Nynorsk kultursentrum

opptekne av at ei slik organisering forpliktar til å etablere klare skilje, utan at desse hindrar

effektiv bruk av ressursar. Ideen om eit språkår kjem frå Nynorsk kultursentrum. Insti-

tusjonen har frå første stund gjort det klart at grunnlaget for Språkåret er 200-årsjubileet for

Ivar Aasen og at Språkåret skal vere endå meir enn eit nynorskjubileum. I dei tidlege

tenkjeåra var spørsmålet om nynorsken ville forsvinne i mangfaldet. No gjeld det heller å

passe på at mangfaldet ikkje blir borte i nynorsken.

23 stiftarar frå heile landet står bak Nynorsk kultursentrum, og respekten for det

språklege mangfaldet har prega verksemda til Nynorsk kultursentrum like sidan stiftinga

blei skipa i 1993. Difor vil det falle lett for institusjonen å gjere sitt til at Språkåret ikkje blir

lik Nynorsk kultursentrum.

4.2 To basisinstitusjonar

Språkåret blir til sin ein konsekvens av to jubileum: 200 år sidan Ivar Aasen blei fødd og 100

år sidan Det Norske Teatret opna. Nynorsk kultursentrum eig og driv mellom anna Ivar

Aasen-tunet, eit nasjonalt dokumentasjons- og opplevingssenter for nynorsk skriftkultur, der

Ivar Aasens liv og verk dannar grunnlaget for verksemda. Det Norske Teatret opna det året

som også var eit hundreårsjubvileum for Ivar Aasen.

Dette gjer Det Norske Teatret og Nynorsk kultursentrum til to basisinstitusjonar i

Språkåret. Det Norske Teatret har eit stort jubileumsprogram i arbeid, og Nynorsk

kultursentrum legg til grunn at alt dei gjer i 2013, er ein del av Språkåret. Di viktigare blir det

då å involvere heile breidda av språkmiljø i Noreg. Styringsgruppa har difor rådd til å

organisere Språkåret slik at ei slik involvering både blir stimulert og realisert.

21

4.3 Styre

I tråd med tilrpåding frå styringsgruppa for utviklingsprosjektet gjorde Tilhøvet til Nynorsk

kultursentrum bør vere som i utviklingsprosjektet, der direktøren hadde personalansvaret

og styret det overordna ansvaret. Det er viktig å sikre tett og kontinuerleg kontakt mellom

Språkåret 2013 og resten av Nynorsk kultursentrum, både for fagleg og kollegialt utbytte,

koordinering av prosjekt og for å ha sparringspartnarar med god forståing for prosjektet.

Styret i Nynorsk kultursentrum er styre for Språkåret 2013. Slik sikrar vi samanheng

mellom politisk, fagleg og økonomisk styring. Eit sentralt mål for Språkåret 2013 er å skape

langtidsverknader, og då er det viktig at Språkåret 2013 blir leidd av ein institusjon som

varer.

4.4 Referansegruppe

Styret i Nynorsk kultursentrum vedtok i møte 5. juni 2012 å oppnemne ei referansegruppe

med dette mandatet:

«På grunnlag av siste oppdaterte prosjektbudsjett, prosjektplan og programplan er

referansegruppa eit rådgivande organ for prosjektleiaren i Språkåret. Referansegruppa

arbeider særleg med desse oppgåvene:

Vere døropnar til enkeltpersonar, fagmiljø, institusjonar og organisasjonar i inn- og

utland

Peike på høve til samarbeid med andre miljø og aktørar

Gi språk- og kulturfaglege råd

Planleggje vidareføring av tiltak etter Språkåret 2013

Føreslå tiltak, vurdere framlegg til prosjektplan og -budsjett og tilrå endeleg prosjektplan

og -budsjett»

Styret la også til rette for oppnemning av medlemer. I alt blir truleg om lag ti

personar med i referansegruppa.

4.5 Sekretariat

Utviklingsprosjektet for Språkåret 2013 hadde eigen prosjektleiar i eit halvt årsverk - halv

stilling frå 1. juni 2011, full stilling frå 1. august 2011.

Språkåret 2013 får eit sekretariat på tre heiltidsstillingar i engasjement:

Prosjektleiar, tilsett frå 29. juni 2012

Prosjektsekretær, tilsett frå 1. september 2012

Proframlanleggjar, stillinga blir lyst ut i august 2012 og kan vonleg ta til seinast 1.

desembwer 2012

Engasjementa blir avvikla vinteren 2014.

Prosjektleiar

Prosjektleiaren tek seg særleg av strategisk utvikling, planlegging, kommunikasjon,

finansiering, økonomistyring og administrative rutinar, følgjer særleg opp basisarrange-

22

menta og er sekretær for referansegruppa. Prosjektleiaren må bli tilsett snarast råd, og i

budsjettet er stillinga rekna med frå 1. mai 2012.

Prosjektsekretær

Prosjektsekretæren følgjer opp administrative oppgåver og tek seg særleg av den praktiske

sida av kommunikasjonsarbeidet, medrekna oppbygging av nettstad og utvikling av

nyhende. Prosjektsekretæren bør ta til kort tid etter at prosjektleiaren er på plass, då desse to

stillingane utfyller kvarandre, og i budsjettet er stillinga rekna med frå 1. juni 2012.

Programplanleggjar

Programansvarleg tek seg av programplanlegging og oppfølging av samarbeidspartnarar og

dei mange lokale arrangørane, og følgjer særleg opp arrangement i regi av andre miljø enn

dei nynorske. I budsjettet er stillinga rekna med frå 1. november 2012.

4.6 Lokalisering

Etter framlegg frå styringsgruppa i utviklingsprosjektet for Språkåret 2013 får sekretariatet

arbeidsplassar i Ivar Aasen-tunet. Prosjektleiaren har arbeidsstad både er og i Oslo.

4.7 Språkårsforum for samarbeid

Kulturdepartementet har i oppdraget for utviklingsprosjektet peika på at samarbeid med

andre aktørar er avgjerande for å få til ei vellukka gjennomføring av Språkåret 2013:

Her vil det vera eit viktig mål å få med også tunge aktørar utanfor dei nynorske miljøa

som aktive medspelarar i den vidare planlegginga

Språkåret skal ha eit inkluderande siktemål, og vona er at dette også på lengre sikt kan

bidra til meir kontakt og samarbeid mellom ulike miljø av språkbrukarar i Noreg

Styringsgruppa la stor vekt på dette, og prosjektleiaren har møtt institusjonar, miljø

og einskildpersonar med ulik kulturell, geografisk og fagleg bakgrunn. I tida frametter vil

det vere viktig å halde på desse kontaktane og opprette nye, slik at mange ulike miljø er invi-

terte med i arbeidet. Jamvel om det er Nynorsk kultursentrum som får ansvaret for

gjennomføringa av Språkåret 2013, må idear, innspel og merknader frå andre miljø kome

fram i alle fasar av prosessen.

Det finst etter kvart mange aktørar som har interesse av å delta i arbeidet med

Språkåret 2013. Eit høve til å gi desse meir informasjon kan vere å ha halvårlege møte med

eit breitt utval av institusjonar og organisasjonar. Det er òg mogleg å organisere meir

tematiske forum, til dømes innanfor forsking, minoritetsorganisasjonar eller ungdom. Dette

krev meir arbeid, men kan òg gi meir presise innspel.

23

4.8 Samspel med andre nasjonale jubileum 2013-2014

Fleire nasjonale jubileum finn stad i åra 2013 og 2014,og Språkåret 2013 må samarbeide med

fleire av dei. Prosjektleiaren har etablert kontakt med både Stemmerettsjubileet 1913-2013 og

Grunnlovsjubileet 2014 gjennom møte med dei respektive prosjektleiarane.

Alle involverte partar er samde om å løfte kvarandre fram, samarbeide og dele gode

idear, og det er allereie initiert fleire konkrete prosjekt som dei ulike jubilea kan samarbeide

om. I tillegg til desse store jubilea har òg Norsk Bibliotekforening, Hordaland Teater,

Barentssamarbeidet, Hotell Bondeheimen og fleire andre institusjonar større eller mindre

jubileum i 2013. Skipa i 1993 har også Nynorsk kultursentrum eit lite jubileum i 2013.

For Språkåret 2013 er det positivt at fleire av desse vil samarbeide med Språkåret om

jubileumsmarkeringar der alle partar kan syne godt att.

Kommunikasjon

Jeg håper at Språkåret synliggjør samisk som en del av

språkmangfoldet i Norge, øker toleransen for bruk av samisk språk i

offentligheten, fremmer solidaritet mellom brukere av

minoritetsspråk – også mellom brukere av ulike samiske språk, og at

Språkåret utfordrer til bevissthet omkring språkbruk og språkrøkt.

Aili Keskitalo, leder Norske Samers Riksforbund, medlem styringsgruppa

24

5 Kommunikasjon

Alle har eit språk, og Språkåret vender seg til alle. Vi vil gjere tilskodarane til deltakarar.

Språkåret handlar om språk og språkbrukarar. Kommunikasjonen må vere på høgd

med sitt eige emne. Fem overordna mål ligg til grunn for alt Språkåret gjer og blir. Desse

måla utløyser store mengder arrangement og tiltak som blir retta inn mot svært ulike

målgrupper. Å prioritere visse målgrupper er nødvendig, men må vente til ein endå meir

omfattande programplan ligg føre. I alle høve blir kroner og arbeidstid konsentrerte om

nokre få, effektive tiltak med ein ny publikasjon, Språkmagasinet, og sosiale media i

sentrum.

5.1 Kommunikasjonsstrategi

I tildelingsbrevet for utviklingsprosjektet frå Kulturdepartementet 10. november 2010 er det

ei rekkje målsetjingar for arbeidet. Fleire av desse er sentrale for kommunikasjonsstrategien:

• Den direkte bakgrunnen er at det i 2013 er 200 år sidan Ivar Aasen vart fødd og 100 år

sidan Det Norske Teatret vart opna.

• Språkåret 2013 skal bidra til å skapa større språkleg sjølvkjensle blant nynorskbrukarar

og større aksept og respekt for den språkdelte norske kulturen i alle lag av folket.

• Tanken er dessutan at dette tiltaket skal ha eit mykje vidare siktemål enn det nynorske;

det skal handla både om norsk språk generelt og om språk i Noreg.

• Dermed vil Språkåret 2013 få eit meir heilskapleg innhald, i tråd med perspektivet og

rammene for den nye språkpolitikken som er skissert i regjeringa si språkmelding, som

Stortinget slutta seg til i 200938.

• Dette betyr at Språkåret 2013 skal handla om både bokmål og nynorsk, teiknspråk,

urfolksspråk, minoritetsspråk og innvandrarspråk.

• Det er også eit mål å gje Språkåret eit internasjonalt tilsnitt og slik sjå den norske

språksituasjonen i eit større, samanliknande perspektiv.

Den generelle målsetjinga for kommunikasjonsarbeidet med Språkåret 2013 er å

formidle desse måla, heller enn å gjere sjølve Språkåret 2013 kjent. Denne prioriteringa må

følgje som ein raud tråd gjennom alt informasjons- og kommunikasjonsarbeidet.

Kommunikasjon er ein svært sentral del av arbeidsoppgåvene til sekretariatet i

Språkåret 2013, og ein medarbeidar bør ha det som hovudarbeidsfelt.

5.2 Mål og målgrupper

Språkåret 2013 bør ha fem mål – og minst eitt av dei bør kvantifiserast slik at resultatet kan

målast:

38 St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk. Jf. Innst. S. nr. 184 (2008–2009).

25

1. Skape større språkleg sjølvkjensle blant nynorskbrukarar og større aksept for den

språkdelte norske kulturen

2. Gjere også bokmålsbrukarane stolte av den nynorske skriftkulturen

3. Få fram meir kunnskap om, og skape større respekt for urfolkspråk, minoritetsspråk,

innvandararspråk og teiknspråk

4. Setje den norske språksituasjonen inn i internasjonale og samanliknande perspektiv

5. Skape breiare kontakt mellom språkpolitiske aktørar med felles interesser på tvers av

språkgrenser og etnisitet

Språkåret 2013 skal vere utetterretta i alt vi gjer, men det er likevel ikkje slik at vi kan

vente endringar over natta. Dette speglar òg eit anna viktig mål med Språkåret 2013, nemleg

at «Språkåret skal ha eit inkluderande siktemål, og vona er at dette også på lengre sikt kan

bidra til meir kontakt og samarbeid mellom ulike miljø av språkbrukarar i Noreg». Å berre

konsentrere seg om dei kortsiktige kommunikasjonsverknadene av Språkåret 2013 vil altså

vere på tvers av mandatet.

Dersom vi skal lukkast, må vi tidleg meisle ut ein realistisk strategi for å nå ut. Vår

strategi skal inkludere kommunikasjon båe vegar. Vi vil gjere tilskodarane til deltakarar.

Særleg to av formuleringane i oppdragsbrevet for utviklingsprosjektet seier noko om

målgruppene for Språkåret 2013:

Språkåret 2013 skal bidra til å skapa større språkleg sjølvkjensle blant nynorskbrukarar

og større aksept og respekt for den språkdelte norske kulturen i alle lag av folket.

Dette betyr at Språkåret 2013 skal handla om både bokmål og nynorsk, teiknspråk,

urfolksspråk, minoritetsspråk og innvandrarspråk.

Med andre ord bør Språkåret 2013 ta sikte på å nå alle nordmenn gjennom ulike kanalar. Dei

viktigaste kanalane er kulturinstitusjonane, massemedia og utdanningssektoren. Det er

fåfengt å tru at eit avgrensa prosjekt som Språkåret 2013 vil kunne byggje opp ein lojal

lesarskare på nettstad eller i sosiale medium. Det blir viktigare å nå målgruppene med gode

prosjekt gjennom etablerte institusjonar og miljø.

Målgruppe og bodskap heng tett saman – kva seier vi til kven, korleis, når og kvar

gjer vi det? Når målgruppene er prioriterte, kan også tiltak prioriterast. Det overordna målet

om auka språkleg sjølvtillit viser den sosiale sida ved Språkåret – vi vil nå ut til fleire enn dei

som i alle høve er med.

Språkåret bør ha minst eitt mål som kan målast kvantitativt. Vi har tidlegare teke til

orde for at Språkåret 2013 bør innehalde minst 2013 arrangement. Det kan nok seiast å vere

like mykje eit middel for å oppnå noko, men det er målbart. Ivar Aasen-året inneheldt 1015

arrangement, og Ibsen-året 2006 registrerte 2747 arrangement i Noreg.

Eit anna kvantitativt mål som er viktigare, og som har meir å seie for ettertida, er kva

meiningsendring Språkåret kan makte å skape. Forprosjektet for Ivar Aasen-året 1996 føreslo

å gjennomføre ei meiningsmåling om synet på Ivar Aasen før og etter Aasen-året, men

fleirtalet i styret for Aasen-året tok ikkje sjansen på dette. Denne gongen bør vi nytte høvet,

ikkje minst fordi det kan gi oss mykje verdfull informasjon som kan brukast på fleire vis.

Undersøkinga bør gi svar på tre spørsmål

Kor mange fleire prosent skal ha eit positivt bilete av Ivar Aasen?

Kor mange fleire prosent skal ha eit positivt bilete av nynorsk?

Kor mange fleire prosent nordmenn skal vite om Ivar Aasen-tunet?

Dette føreset ei meiningsmåling i september 2012 og desember 2013.

26

5.3 Gjennomføring

Dersom dei fem første store medieoppslaga handlar om nynorsk og Ivar Aasen, kan det bli

vanskelegare å få truverde som eit «allspråkleg» år. Eit anna poeng er at dei som skal kom-

munisere dei verdiane året representerer, bør ha god forankring og forståing for prosjektet.

Difor bør flest mogleg av kommunikasjonsoppgåvene bli utførte i sekretariatet eller

hos andre som er knytte til prosjektet. Dette er ikkje til hinder for at svært ulike miljø kan

finne sin eigen innfallsvinkel til arbeidet med Språkåret 2013. Men det er ein avgjerande skil-

nad på dette arbeidet, og det sentrale, strategiske arbeidet Språkåret 2013 har ansvaret for.

Sekretariatet blir så lite at det vil vere viktig å dra vekslar på den kompetansen

Nynorsk kultursentrum har på området så langt der er kapasitet. Her er det tale om ein

definert støttefunksjon som blir betalt på vanleg måte.

5.4 Logo og profilprogram

Språkåret 2013 må utvikle eit logo- og profilprogram som blir brukt konsekvent av sekre-

tariatet og som er gratis å bruke for alle som ønskjer å vere med i Språkåret 2013.

Det er lyst ut ei lukka konkurranse om logo og profilprogram. Tilbod om å delta

gjekk 13.7.2012 ut til tre ulike miljø som kvar får 25 000 kroner for å vere med. Vinnaren får

75 000 kroner i tillegg for å lage eit komplett logo- og profilprogram for Språkåret 2013.

Førespurnaden var spesifisert slik:

Basiselement

Profilprogrammet skal omfatte desse fem basiselementa:

Logo

Fargepalett

Grafiske malar for brev, digitale nyhendebrev, trykksaker, annonsar, plakatar,

rullebanner, powerpoint-presentasjonar, nettstad

Profilelement, særleg til nettstad

Merkantile produkt: brevark, konvoluttar, visittkort, billettar

Bruksområde

Brevark og konvoluttar

Visittkort

Frankeringsstempel

Billettar

Annonsemalar for arrangement, kunngjeringar og stillingsutlysingar

Grafiske element som lokale arrangørar enkelt og fritt kan bruke i annonsar, plakatar

m.m.

Presentasjonsmalar (Powerpoint)

Mal for nyhendebrev på papir og e-post

Plakatmal for eigne arrangement og kunngjeringar

Rullebanner (roll-ups)

Grafisk rammeverk til nettstaden www.språkåret.no

Sosiale media

Eventuelt mobilapplikasjonar

http://www.språkåret.no/

27

Føresetnader

Nynorsk kultursentrum innfører eit nytt profilprogram for eiga verksemd hausten 2012.

Vi legg ved logoane som profilprogrammet byggjer på..

Språkåret 2013 er eit sjølvstendig tiltak, forvalta av Nynorsk kultursentrum. Det må difor

ikkje bli oppfatta som ei avdeling eller eit underbruk av Nynorsk kultursentrum.

Det må vere enkelt for ulike formgivarar å bruke profilprogrammet og likevel oppnå

tydeleg og sterk attkjenning.

Prosjektet blir avvikla 1.3.2014. Den grafiske profilen skal altså ikkje vare lenge, men må

tole slitasje og mykje bruk og ikkje kjennast utbrukt i februar 2014.

Logoar må fungere både i svart/kvitt og i fargar, på skjerm og i trykk.

Den grafiske profilen må vere i samsvar med krava til universell utforming, vere fleksibel

og lett å bruke, og gi tekstar som er lette å lese.

Eigedomsrett

Etter at Språkåret 2013 er avvikla, forvaltar Nynorsk kultursentrum alle rettane som er

knytte til profilprogrammet.

Nynorsk kultursentrum står fritt til å bruke profilen og alle elementa derifrå i alle

samanhengar.

Sentrale element blir tilpassa andre språk enn nynorsk etter behov.

Utkast skal leverast innan 10. september 2012. Vinnaren leverer komplett program innan 15.

oktober 2012.

5.5 Nettstad

I 2000 var 27 prosent av nordmennene på internett ein gjennomsnittsdag, i 2010 77 prosent.39

Språkåret 2013 bør ha ein relativt enkel nettstad, der dei viktigaste funksjonane er kalender,

kontaktinformasjon, nyhendesaker og informasjon til media. Med nettsida har vi to føremål:

Engasjere folk til å bli med og informere om Språkåret 2013.

Nettstaden må skilje seg klart frå nettstadene Nynorsk kultursentrum eig, men dei

tekniske løysingane bør vere fullintegrerte med desse. Dermed kan Nynorsk kultursentrum

forvalte nettstaden og avgjere kva som skal skje med innhaldet etter 2013.

Språkåret har på plass desse løysingane:

• Adresse: www.språkåret.no

• Alias: www.sprakaret2013.no, www.språkåret2013.no, www.sprakaret.no

Nettstaden blir redigert på nynorsk, men publiserer innlegg og eksterne bidrag på

nynorsk og bokmål, og prøver leggje til rette for omsetjing av samandrag frå oppslag på

andre språk. Nøkkeltekstar på nettstaden må liggje føre på inntil seks språk: samisk, kvensk,

romani (?), engelsk, arabisk og urdu. Med det dekkjer vi urfolksspråk og historiske

minoritetsspråk og nokre av dei største nyare innvandrarspråka. Det krev for mykje å

omsetje alt til alle desse språka.

Nettstaden bør ikkje ha for mykje fagstoff om språk, men treng ein del bakgrunns-

stoff og eit systematisk, jamleg oppdatert tilbod av gode peikarar.

39 http://medienorge.uib.no/?cat=statistikk&medium=it&queryID=315

http://www.sprakaret2013.no/

http://www.språkåret2013.no/

http://www.sprakaret.no/

28

Det bør vurderast å ha ei eiga nettside med grensesnitt tilpassa born.

Ein mobilversjon av nettstaden gjer stoffet tilgjengeleg for alle mobiltelefonar uav-

hengig av plattform. Erfaringstal frå Allkunne tyder på at kostnaden er om lag 25 000 kr.

Nettstaden kjem i drift seinast frå 1. november 2012. Dette føreset at profil-

programmet blir utvikla i tide.

5.6 Sosiale medium

Sosiale medium er i ferd med å utmanøvrere tradisjonelle mediekanalar. Det er viktig å vere

tydeleg til stades der folk allereie er, i staden for å bruke kreftene på å leie dei over på nye

plattformer. Ei offisiell «fangruppe» kan lett verke tung og institusjonell. På nettet er det

viktig å vere langt meir uformell enn på andre arenaer, og særleg i dei sosiale media. Målet

med å delta på sosiale medium er å vere lett tilgjengelege og å signalisere at dette er eit

jubileum for folk flest.

Det bør vere ulike strategiar for ulike sosiale medium – kvar sine mål og målgrupper:

Facebook med si personlege vinkling høver for informasjon om arrangement til utvalde

mottakarar og avgrensa målgrupper. Profilen kan godt ha fleire administratorar

Twitter-meldingar er opne for alle og høver godt for profesjonell og offisiell informasjon,

dermed også for fagleg oppdatering

Bloggar opnar for eit mangfaldig, personleg engasjement og er ope tilgjengeleg for alle

Nettstaden og Facebook-profilen må vere tett integrerte.

5.7 Deling

Mange jubileum har produsert påkosta materiell, som filmar, nettutstillingar og musikk-

verkstader. På nettet vil det alltid vere ei rekkje opphavsrettslege utfordringar, men målet

bør vere at så mykje som mogleg finst på plattformer publikum alt er kjende med og nyttar

til dagleg.

Språkåret vil difor prioritere å samarbeide med velkjende og etablerte nettstader om

utvikling framfor å byggje opp store informasjonsmengder utan planar for etterbruk.

Språkåret 2013 bør òg ta sikte på at alt som blir utvikla er ope, gratis og kan delast fritt.

5.8 Nyhendebrev

Eit middel for å nå ut med informasjon til viktige samarbeidspartnarar, er eit elektronisk

nyhendebrev. Alt etter utviklingsprosjektet disponerer Språkåret 2013 ei e-postliste med

nokre hundre kontaktar, og denne kan lett utvidast.

Nyhendebrev bør truleg sendast ut inntil seks gonger i året. Publikasjonen må vere

mynta på personar og miljø som ønskjer å følgje arbeidet med Språkåret 2013.

Eit slikt nyhendebrev må ikkje forvekslast med pressemeldingar og anna eksternt

retta informasjonsmateriell.

I 2012 blir det sendt ut minst to slike nyhendebrev:

August Nr. 1

29

Oktober Nr. 2

5.9 Språkmagasinet

Viss vi maktar å realisere denne store ideen, skal Språkåret ha ansvaret for å spreie første

nummeret og bruke det til presentasjon av programmet sitt. Prosjektplanen føreset at dette

nummeret blir utgitt torsdag 14.3.2013, og vi reserverer plass i tide, dvs. før 1.5.2012. Dette

skal helst spreiast via Aftenposten Morgon, Dag og Tid, Fædrelandsvennen, Stavanger

Aftenblad, Bergens Tidende, Firda, Sunnmørsposten, Adresseavisen, Avisa Nordland,

Nordlys, Finnmark Dagblad, Ailu, Ruijan Kaiku.

30

6 Kalender

Dette kalendariske oversynet inneheld berre nokre tiltak, møte og tidspunkta for alle basis-

arrangementa i Språkåret, dessutan merkedagar med tilknyting til språk og kultur.

Kalenderen er ikkje oppdatert per 1.8.2012..

Dato Kva Mål Stad Ansvar

2012

Laurdag 14.1.

Styringsgruppa leverer tilrådingsrapport om Språkåret 2013

E-post Prosjektleiar

Fredag 27.1. Styremøte i Nynorsk kultursentrum

Vedta prosjektplan og prosjektbudsjett for Språkåret 2013

Hovdebygda Styret i Nynorsk kultursentrum

Tysdag 31.1. Kulturdepartementet får prosjektplan og prosjektbudsjett

Leggje ngrunnlaget for sterk satsing på Språkåret 2013

Oslo Direktør Nynorsk kultursentrum

Onsdag 1.2. Publiserring prosjektplan og prosjektbudsjett

Sikre offentleg innsyn og motivere til deltaking

aasentunet.no Nettredaktør Nynorsk kultursentrum

Onsdag 15.2. Søknad om driftsmidlar i 2013 og 2014

Løyving i samsvar med budsjett

Styret Nynorsk kultursentrum

Februar/mars Møte med politisk leiing i Kulturdepartementet

Etablere god dialog for avklasring om rammene for Språkåret

Oslo Direktør Nynorsk kultursentrum

Februar – juni

Presentasjon av Språkåret og oppfølging prosjektplan

Involvere fleire aktørar og avklare prioriterte tiltak

Mange stader Nynorsk kultursentrum

Torsdag 28.6.-søndag 1.7.

Dei nynorske festspela

Synleggjere Språkåret 2013

Ørsta og Volda Nynorsk kultursentrum

September Møte referansegruppa

Ivar Aasen-tunet

Språkåret

Torsdag 1.11.

Presentasjon førebels program Språkåret 2013

Prosjektleiar Språkåret

31


2013

Onsdag 2.1. Opning av Språkåret 2013

Hundreårsmarkering for den første framsyninga til Det Norske Teatret

Kilden, Kristian-sand

Det Norske Teatret og Språkåret

Onsdag 6.2.

Samefolkets dag

15.-17.2. Allround-VM på

skeiser,Hamar

Uheldige datoar for

store arrangement

20.2.-3.3. Ski-VM, Val di

Fiemme

Uheldige datoar for

store arrangement

Torsdag 21.2.

Morsmålsdagen med Språkårsforum og møte i referansegruppa

Språkmeldinga fem år: Kva er status?

Oslo Språkrådet

Torsdag 14.3.

Første nummer av Språkmagasinet

Presentere program og innhald Språkåret og leggje grunnlaget for at den nye publikasjonen kan halde fram

Istikk nmange aviser

Språkåret

Torsdag 21.3.

Verdas poesidag

Laurdag 23.3.

Nordens dag Foreningen Norden og Språkåret

Måndag 8.4.

Romfolkets dag

Fredag 19.-søndag 21.4.

Landsmøte i Noregs Mållag

Tema er Språkåret 2013. Inviterer Vigdís Finnbogadóttir (goodwillambassadør for språk i Unesco) som hovudtalar

Ørsta Noregs Mållag

Tysdag 23.4. Den internasjonale bokdagen

Søndag 12.5. Stortinget jamstiller nynorsk og bokmål i 1885

Bør markerast med at norske aviser skriv leiarane sine på nynorsk denne dagen

Heile landet Nynorsk kultursentrum

Torsdag 27.6.

Møte referansegruppa

Koordinere og vidareutvikle prosjekt

Hovdebygda Språkåret

32


Torsdag 27.- søndag 30.6.

Dei nynorske festspela

Løfte fram faglege og kunstnarlege (internasjonale) perspektiv

Ørsta og Volda Nynorsk kultursentrum

Måndag 5.8. Ivar Aasen 200 år Syne fram folkeleg engasjement for språkmangfald

Heile landet Språkåret og lokale arrangørar

Torsdag 8.8. Id al-fitr – muslimsk festdag

10.-18.8. VM i friidrett,

Moskva

Uheldige datoar for

store arrangement

Søndag 8. og måndag 9.9.

Stortings- og sametingsval

Fredag 20.- søndag 29.9.

Forskingsdagane Vurderer "språk og demokrati" som hovudtema

Heile landet Forskings-dagane

Måndag 23.9.

Ivar Aasen døyr i 1896

Blomar ved alle Aasen-statuane og -bautaane

Oslo, Bergen, Hovdebygda, Ørsta m.fl.

Lokale mållag og Nynorsk kultursentrum

Måndag 23.-søndag 29.9.

Den internasjonale døveveka

Bidra til merksemd om teiknspråk i nye miljø

Heile landet Språkrådet og Språkåret

Torsdag 26.9.

Den europeiske språkdagen

Felleskronikk frå ulike språkmiljø

Aftenposten eller VG

Ulike språk-organisasjonar

Søndag 6.10. Folkefest for Det Norske Teatret

Syne fram hundreåringen DNT som landets mest folkekjære teater

Oslo Det Norske Teatret

Oktober Døves kulturdagar Trondheim

Primo november

Språkdagen 2013 Faglege debattar om språk for eit stort publikum

Oslo Språkrådet

Ultimo november

Verdskonferanse om språkmangfald

Løfte fram globalt språkmangfald

Tromsø Universitetet i Tromsø og , Språkåret

Ultimo november

Språkårsforum Oppsummere Språkåret 2013

Tromsø Språkåret

Primo desember

Avslutning Gjere Språkåret 2013 til «året som aldri sluttar» og markere overgang til Grunnlovsjubileet i 2014

Ivar Aasen-tunet

Språkåret

33


2014

Januar Møte referansegruppa

Oppsummere Språkåret 2013 og føreslå fordeling av oppgåver og tiltak som bør følgjast opp for framtida

Oslo Språkåret

Fredag 28.2. Styremøte Nynorsk kultursentrum

Avslutte Språkåret 2013 formelt ved å godkjenne prosjektrapport og revidert prosjektrekneskap

Hovdebygda Nynorsk kultursentrum

Tysdag 4.3. Kulturdepartementet får prosjektrapport og prosjektrekneskap

Onsdag 5.3. Publisering prosjektrekneskap og prosjektrekneskap

Eg vonar at Språkåret 2013 blir ei ramme for meir enn fest og feiring:

I 2013 bør vi òg kunne ta dei vanskelege og viktige debattane om

språkmangfaldet.

Jens Kihl, prosjektleiar

34

7 Basisarrangement

Språkåret 2013 bør ha seks basisarrangement frå opning i januar til avslutning i desember.

Vegen frå opningsarrangement i Kristiansand via verdskonferanse i Tromsø til avslutning i

Ivar Aasen-tunet markerer både breidda i det språklege mangfaldet i landet og ytterpunkta

for Ivar Aasens reiser.

Språkåret 2013 vil innehalde mange, mange hundre tiltak av svært ulik karakter. Dei

fleste av desse vil bli gjennomført ganske uavhengig av organisasjonen Språkåret 2013. Det

er særleg fire roller Språkåret 2013 må ha i dette arbeidet:

Stå ansvarleg for gjennomføringa av dei største signalarrangementa og andre hovudtiltak

i 2013.

Informere om arbeidet vårt, slik at alle potensielt interesserte har høve til å byrje

planlegginga i høveleg tid

Samordne alle innrapporterte tiltak, informere om dei og ha kunnskap om dei.

Ta initiativ til tiltak på felt ein ser er dårleg dekt, anten på eigen kjøl eller i samarbeid

med andre

7.1 Opning i Kristiansand onsdag 2. januar

Språkåret blir opna i Kilden i Kristiansand onsdag 2. januar 2013, på dagen hundre år etter at

Det Norske Teatret hadde si aller første framsyning nettopp i Kristioansand. Det blir laga ei

eiga opningsframsyning som er slik at den også kan framførast på Det Norske Teatret

seinare i jubileumsåret. Som alle andre arrangement blir også dette ope for allmenta.

Opningsframsyninga blir kombinert med mottaking.

Bakgrunn Opne Språkåret 2013 hundre år etter at Det Norske Teatret hadde si fyrste

framsyning 2. januar 1913 i Kristiansand.

Mål Få nasjonal merksemd om Språkåret 2013 og jubilantane

Arrangør Språkåret 2013, Det Norske Teatret og Kilden kulturhus. Dramaturg Carl Morten

Amundsen og Inger Johanne Sæterbakk formar programmet. Prøver på Det Norske Teatret i

desember 2011 med om lag 8 skodespelarar og musikarar.

Innhald Opningsframsyning 60 minutt festprogram med m.a. nyskriven jubileumsprolog.

Servering 1 glas før opning og 2 glas med fingermat etterpå

Stad og dato Agder Teater i Kilden kulturhus, Kristiansand, 2.1.2013

Målgrupper Allmenta, mange inviterte gjester, tv-publikum. Plass til 226 gjester – ein viss del

billettar skal vere tilgjengelege for alle

Samarbeid Språkåret 2013, Det Norske Teatret og Kilden kulturhus

Etterbruk Heile eller delar av programmet blir vist på Det Norske Teatret seinare i

jubileumsåret

Finansiering Det Norske Teatret (teknisk, program), Agder Teater (hus og mannskap).

Språkåret (program, servering). Under føresetnad om finansiering yter Språkåret inntil

150 000 kr til det samla arrangementet

35

Kontaktpersonar Rune Reksten, Det Norske Teatret; teatersjef Ingvild Fortun, Agder Teater

Status I arbeid

Ansvar Språkåret 2013, Det Norske Teatret og Kilden kulturhus

Sist oppdatert 24.7.2012

7.2 Dei nynorske festspela i Ørsta og Volda 27. –30. juni

Dei nynorske festspela i Ørsta og Volda 27.-30. juni 2013 blir arrangerte av Nynorsk

kultursentrum. Det har vore samtalar mellom Språkåret 2013 og programansvarleg for

Festspela om kva form denne tverrkunstnarlege festivalen bør få i 2013. Førebels er tanken at

festspela kan få eit meir internasjonalt preg dette året, i tillegg til at det sjølvsagt vil finnast

mange nye produksjonar med språkårs-tematikk som vil vere aktuelle å syne fram desse

junidagane.

Dei nynorske festspela har nokre avgrensingar på publikumstal ved at dei finn stad i

Aasentunet. Dette gir gode høve til å reindyrke desse som fagleg tyngre og kunstnarisk meir

spenstige enn 200-årsdagen til Ivar Aasen 5. august. Det er programansvarleg i Nynorsk

kultursentrum som tek seg av detaljplanlegginga, og det er Nynorsk kultursentrum som har

det faglege og økonomiske ansvaret.

Bakgrunn Dei nynorske festspela har ein etablert posisjon som ein tverrfagleg språkfestival

Mål Gjere Dei nynorske festspela til eit fagleg og kulturelt kraftsentrum i Språkåret 2013

Arrangør Nynorsk kultursentrum

Innhald Ulike programpostar gjennom fire festspeldagar

Stad og dato Ørsta og Volda 27.-30. juni 2013

Målgrupper Allmenta

Samarbeid Språkåret 2013 bør ha ei koordinerande rolle mellom dette og andre store

arrangement i 2013 Etterbruk Finansiering Nynorsk kultursentrum. Under føresetnad om finansiering yter Språkåret eit

tilskot på inntil 200 000 kroner til særlege programpostar

Kontaktpersonar Programansvarleg Åshild Widerøe, Ivar Aasen-tunet

Status Under planlegging

Ansvar Nynorsk kultursentrum


7.3 Ivar Aasens fødselsdag måndag 5. august

Dette bør vere den store massemønstringa for språkmangfald, i tillegg til at det naturlegvis

er 200-årsdagen til Ivar Aasen. Språkåret 2013 bør ha ansvaret for å samkøyre to større

arrangement; i Oslo og i Ørsta/Volda. Språkåret har engasjert Gunhild Berge Stang til å

utvikle ein handlingsplan for denne dagen, og for lokale markeringar generelt. Den

handlingsplanen ligg føre primo august 2012.

Bakgrunn 200-årsdagen til Ivar Aasen

Mål Markere Ivar Aasen og språkmangfaldet over heile landet

36

Arrangør Språkåret 2013 og lokale arrangørar

Innhald Konsertar, framsyningar, utstillingar, konkurransar, leikar og mykje meir. Gunhild

Berge Stang lagar handklingsplan med framlegg til strategi og tiltak til 1.8.

Stad og dato Heile landet, 5. august 2013


Samarbeid Stiftelsen Horisont i Oslo, lokale arrangørar over heile landet Etterbruk Finansiering Språkåret 2013. Unsder føresetnad om finansiering yter Språkåret inntil 1,2

millionar kronerr til ulike arrangement landet rundt

Kontaktpersonar Språkåret 2013

Status På idéstadiet

Ansvar Språkåret 2013


7.4 Folkefest i Oslo søndag 6. oktober

Det Norske Teatret vil skipe til ein folkefest i gatene kring teatret. Rolla til Språkåret 2013 blir

særleg å bidra på informasjonssida, i tillegg til å stille med eit eige tiltak som ein del av

gatefesten.

Bakgrunn Det Norske Teatret hadde første framsyninga i Oslo i Teatersalen under Hotell

Bondeheimen 6.10.1913. Det utløyste uro og gateslagsmål over ei heil veke

Mål Markere dagen med folkefest i Oslo sentrum

Arrangør Det Norske Teatret

Innhald Kristian IVs gate og Rosenkrantz gate blir stengde (krev løyve). Ein produksjon på

20–40 min. blir spelt fire gonger på Hovudscenen med kort pause mellom kvar framsyning.

BUL i Oslo ønskjer å bruke Teatersalen til eiga framsyning. Kostymesal er aktuelt. Teatret

kontaktar Bondens Marknad om mogleg samarbeid. Ideen om å rekonstruere gateslagsmåla

er til vurdering

Stad og dato Det Norske Teatret, Teatersalen til BUL i Oslo, Kristian IVs gate og

Rosenkrantz gate kl. 13.00-17.30 6.10.2013 Målgrupper Vanlege gjester, invityerte og offisielle gjester

Samarbeid Bondeungdomslaget i Oslo og andre grupper skaffar folk til gateslag og

opptrinn, kanskje mat frå Kafé Løve og BUL i Oslo

Etterbruk Ikkje avklara

Finansiering Det Norske Teatret. Under føresetnad om finansiering yter Språkåret inntil

200 000 kroner i tilskot til utvalde delar av arrangementet

Kontaktpersonar Rune Reksten, Det Norske Teatret


Ansvar Det Norske Teatret


37

7.5 Tromsø Conference on Language Diversity 6. – 8. november

Bakgrunn Etter initiativ frå Språkåret 2013 har Universitetet i Tromsø teke på seg å prøve å

gjennomføre ein verdskonferanse om språk, delvis etter mønster av Arctic Frontiers, som

kryssar grensa mellom fagmiljø og politikarar

Mål kva

Arrangør Universitetet i Tromsø

Innhald Fagprogram og opne kveldsprogram 6. og 7.11. i samarbeid med Norsk

Forfattersentrum, Riddu Riddu-festivalan eller andre

Stad og dato Universitetet i Tromsø 6.-8.11.2012. Arrangør bør reservere Kulturhuset og

Hålogaland Teater til opne kveldsprogram 6. og 7.11.

Målgrupper Språkforskarar, kulturforskarar, avgjerdstakarar snetralt og lokalt Samarbeid Etterbruk Ikkje avklara

Finansiering Arrangør lagar budsjett der ein reknar med 10’ per innleiar i reise og honorar..

Deltakaravgift, midlar frå Universitetet i Tromsø. Under føresetnad om finansiering yter

Språkåret 100 000 kr i tilskot til forarbeid og/eller utvalde delar av arrangementet

Kontaktpersonar Øystein A. Vangsnes, Universitetet i Tromsø i samarbeid med prorektor

Curt Rice


Ansvar Universitetet i Tromsø


Innhald

Tematisk vil konferansen ta for seg fleirspråklegheit med relevans for norske forhold. Her

trengst ei vidare konkretisering og avgrensing mot andre, liknande møteplassar. Det faglege

innhaldet bør bli bestemt av eit fagråd for konferansen. Organisatorisk vil konferansen

likevel ha ein eigenart ved at han både rettar seg mot akademia, politikk og forvaltning. Slik

kan ein skape ein møtestad som er open for mange partar, og der nye idear blir fødde.

Heile organiseringa av konferansen legg slik opp til å skape langsiktige verknader

gjennom å stimulere til ny forsking og formidling av kunnskap, og ved å bringe ulike

grupper saman.

Konferansen bør vere på toppnivå i tolking og bruk av språklege hjelpemiddel. Dette

bør vere eit utstillingsvindauga for språkteknologi. I tillegg bør konferansen ha eit godt

kulturprogram, og Språkåret 2013 har vore i møte med Riddu Riđđu-festivalen med tanke på

eit samarbeid. Dei har knutepunktstatus og eit stort, globalt nettverk for kulturuttrykk hos

urfolk.

Sekretariatet for grunnlovsjubileet har ytra at opne kulturarrangement kan vere ein

god overgang mellom Språkåret 2013 og Grunnlovsjubileet 2014. Slik markerer vi at denne

konferansen finn stad, og opnar arrangementet for fleire.

Referansegruppe

På møte i Tromsø 23.5.2012 blei desse føreslått:

Hans Bennis, Nederland (har takka ja)

Torill Fiva, Kunnskapsdepartementet (har takka ja)

Sigve Gramstad

38

Einar Niemi

Helga Pedersen

Grete Riise (har takka nei)

Arbeidsspråket i gruppa blir engelsk.

7.6 Avslutning i Ivar Aasen-tunet 6. desember

Avsluttingsarrangementet bør finne stad i Ivar Aasen-tunet, slik at Språkåret kjem «heim».

Det er ikkje sikkert at avsluttingsarrangementet treng å ha folkefest-dimensjonar, ettersom vi

har fleire slike på plakaten gjennom året.

Bakgrunn Det var på Åsen gard det heile byrja, ved å avslutte i Ivar Aasen-tunet er sirkelen

slutta

Mål Samle trådar

Arrangør Nynorsk kultursentrum, Språkåret 2013

Innhald Fagseminar for alle involverte med sikte på å sanke erfaringar og etablere rutinar

for vidareføring av gode prosjekt

Stad og dato Ivar Aasen-tunet fredag 6.12.2013 (arbeidsdato)

Målgrupper Alle involverte i Språkåret 2013

Samarbeid Grunnlovsjubileet 2014

Etterbruk Føremålet med samlinga vil vere å identifisere etterbruken

Finansiering Språkåret 2013. Under føresetnad om finansiering bruker Språkåret inntil

100 000 kroner frå basisbudsjettet på arrangementet, alt inkludert





Eg vonar at Språkåret 2013 kan vere med på å løfte fram og ufarleggjere

både det gamle og det nye språkmangfaldet i Noreg. Eg trur at fleire vil

få auga opp for at Noreg ikkje er eit eittspråkleg land og kjem aldri til å

verte det – heldigvis.

Janne Nygård, leiar Norsk Målungdom, medlem styringsgruppa

39

8 Arrangement for eit heilt år

Prosjektplanen inneheld nærmare 100 planlagde, moglege og tenkte tiltak i Språkåret. Seks

av desse er skilde ut som basisarrangement i kapittel 7. Mange miljø er i arbeid med planar,

og nokre har kome lenger enn andre. Presentasjonen på dei neste 40 sidene gir eit bilete av

breidda og variasjonen, men er meir eit varsel om kva som er i vente enn ein dokumentasjon

av det representative. Enno er mange idear utenkte, og mange aktørar og miljø kjem til etter

kvart. Språkåret kjem til å endre seg mykje frå no og fram til opning og ikkje minst utpover i

2013. Lista over gjennomførte tiltak kjem både til å vere svært mykje lengre og vere svært

ulik frå denne første plqanen.

Fleire titals kulturinstitusjonar arbeider alt med å utvikle planar for tiltak i Språkåret

2013. I Noreg er dei fleste brukarar av offentlege eller private kulturtilbod, og dette er viktige

arenaer å fremje språkleg sjenerøsitet på. Vel så viktig som dei store signalarrangementa er

mylderet av andre tilbod som er under etablering over heile landet.

Språkåret blir eit år for å sjå meir framover enn bakover. Planen inneheld ei rekkje

tiltak for å stimulere til offentleg debatt om språk. Det har vore viktig for oss at ingen emne

er tabu. Skal vi finne nye løysingar og tiltak, må alle sider av ei sak fram i lyset. Difor vil slike

tiltak vere høgt prioriterte både før og i 2013.

I sin tilrådingsrapport framheva styringsgruppa for utviklingsprosjektet ei rekkje

tiltak som representerer breidda og tyngda. Desse tiltaka er merkte med *.

8.1 Internasjonale arrangement

8.1.1 *Nordisk språkkonferanse for ungdom

I prosjektbeskrivelsen jeg etterfølgende fikk i posten, ser det nemlig nå ut til at Fondet for dansk-norsk

samarbeid er ansvarlig både for denne konferansen og den som Fondet og Nordisk

Sprogkoordination selv har foreslått: Språk i bevegelse - språk som bevegelse. Konferansene

KAN etter mitt skjønn selvsagt slås sammen, men det er ikke diskutert med Janne & co eller

Fondet.

Et fokus kun på minoritetsspråk er imidlertid ikke helt representativt for det Per Ivar, jeg og

Ola har diskutert så langt (Fondet og jeg vil gjerne ha teateret med på leken). Hvis man slår

det hele sammen, kunne man selvsagt ha parallelle sesjoner, men... Det spørs hvor vilt og

vakkert man vil ha det - fagkonferanse eller kunnskapsopplevelse. Om man beholder de to

prosjektidéene hver for seg, er det jo også en mulighet at Jannes idé har

Mållaget/Målungdommen og Språkrådet i fellesskap som prosjektleder? Det er vel en

knallbra idé!?! Spesielt med tanke på de nye arbeidsområdene Språkrådet har fått de senere

årene. Samisk og tegnspråk er ikke bare buzz words, men også nordiske samarbeidsområder

som trenger oppmerksomhet. Det er jeg helt sikker på at Arnfinn er enig i. Dette kunne

eventuelt være et side event under Nordisk Råds sesjon, sånn som jeg nevnte på tampen av

prosjektbeskrivelsesskriveprosessen.

40

Bakgrunn Svært mange unge i Norden tilhøyrer ei mindretalsspråkgruppe, anten det er tale

om eit nytt eller gamalt minoritetsspråk, ein språkleg varietet, eit urfolksspråk eller eit

nabospråk.

Mål Gjennomføre ein konferanse der ungdom frå organisasjonar og liknande miljø møter

kvarandre og utviklar framlegg til politikk for å møte deira utfordringar.

Arrangør Fondet for dansk-norsk samarbeid

Innhald Konferanse der politikkutvikling er eit hovudmål

Stad og dato Oslo, 2013

Målgrupper Ungdom i organisasjonar

Samarbeid Nordisk Sprogkoordination, Nettverket for språknemndene i Norden og Norsk

Målungdom

Etterbruk Utviklinga av eit slikt fellesnordisk dokument kan påverke arbeidet med norsk og

nordisk språkpolitikk

Finansiering Nordisk kulturfond, Fondet for dansk-norsk samarbeid, Nordisk

Sprogkoordination. Kulturfondet krev at minst tre land er med i arrangementet, og minst 15

% må vere eigenfinansiering eller finansiering frå andre kjelder. I nokre tilfelle er

søknadsgrensa 100’ DKK

Kontaktpersonar Janne Nygård?


Ansvar Ikkje avklara


8.1.2 *Nordisk konferanse: Språk i rørsle, rørsle som språk

Noreg er vertskap for Nordisk Råd-sesjonen hausten 2013. Det kan vere eit godt høve for ein

nordisk konferanse som set søkjelyset på det språklige klimaet i Norden på godt og vondt,

ser på erfaringar knytte til ulike nasjonale språkregime og tek utgangspunkt i

eit nordeuropeisk språkmangfold som inkluderer både norske dialektar og bornholmsk,

dansk i Tyskland, frisisk, færøysk, gotländska, jämtska, mansk, orknøysk, pitemål, platt-

deutsch, runösvenska, shetlandsk, skotsk, sønderjysk, vendelbomål, älvdalsmål og

österbottniska.

Bakgrunn I Norden bur mange språkbrukarar som har det til felles at dei brujker språklege

varietetar som lett kan kjennast att som særnmerkte av andre, og som dei sjølve er sterkt

knytte til. Den sterke identiteten kan bli så sterk at den blir dyrka litterært, i språklege

program med ordbøker, radioprogram m.m., og organisert verksemd gjennom lag. Dei er

alle under press frå storsamfunnet, som er i endring og som dannar grunnlag for rørsler av

ulike slag

Mål Auke medvitet om verdien av språkleg mangffald og rette merksemda mot språklege

rettar ved å klargjere kor ulike vilkår, erfaringar og utsikter er i dei nordiske landa, jamføre

og utveksle erfaringar mellom land som alle er liberale

Arrangør Fondet for dansk-norsk samarbeid

Innhald Konferanse med mange store spørsmål på programmet: Kva er språk? Kva er

dialekt? Kva har lingvistisk avstand til andre språk å seie? Kva skjer med skriftspråket når

41

unge språkbrukarar endrar språknormene og hevdar sin språklege røysterett ved å skrive

dialekt i sosiale media?

Stad og dato Mogleg sidearrangement til sesjonen i Nordisk Råd i Noreg i månadsskiftet

oktober-november 2013, eller som sjølvstendig arrangement på eige tidspunkt

Målgrupper Språkinteresserte i heile Norden, politikarar

Samarbeid Kultrurprogram ved Det Norske Teatret

Etterbruk Politisk oppfølging særleg gjennom Nordisk Råd

Finansiering Språkåret, Fondet for dansk-norsk samarbeid, Nordisk Sprogkoordination,

Nordisk kuolturfond (søknadsfrist 1.9.2012). Reisestipend for utvalde deltakargrupper gir

stor effekt

Kontaktpersonar Språkkordinator Bodil Aurstad, Nordisk ministerfond og Per-Ivar

Vaagland, Fondet for dansk-norsk samarbeid

Status I arbeid

Ansvar Nordisk ministerfond


8.1 3 Nordisk konferanse for litterære selskap

Bakgrunn Litterære selskap i Norden har tidlegare arrangerte felleskonferanse i 2009 og

2011. I 2012 er arrangementet lagt til Noreg Mål Arrangør Amalie Skram-selskapet, Asbjørnsen-selskapet og Nynorsk kultursentrum Innhald Stad og dato Bergen, august 2013

Målgrupper Tillitsvalde og medlemer i litterære selskap i Norden

Etterbruk Ny konferranse i eit anna nordisk land i 2015

Finansiering Deltakaravgift m.m.

Kontaktpersonar direktør Ottar Grepstad, Nynorsk kultursentrum

Status I arbeid



8.1.4 Språkkonteiner for språkleg sjølvhjelp

Bakgrunn Noreg har ei unik røynsle med utvikling av skriftspråk og løyse dei kulturelle

konfliktane dette utløyser gjennom ikkje-vald, og med samspel mellom skriftspråk og

demokratisering. Dette er eit særsyn i verda

Mål Utvikle ein konteiner full av materiale om språk som kan hjelpe lokale styresmakter

verda rundt til å styrkje eigen språktradisjon

Arrangør Nynorsk kultursentrum Innhald Stad og dato Målgrupper Utvalde land i Asia og Afrika som Noreg har kontakt med frå før

Samarbeid Summer Institute of Linguistics, Nynorsk kultursentrum, Utanriks-

departementet, Europarådet og asiatisk institusjon

42

Etterbruk Finansiering Statsbudsjettet

Kontaktpersonar Ottar Grepstad, direktør Nynorsk kultursentrum




8.1.5 Europa-lansering av Ethnologue

Bakgrunn Summer Institute of Linguistics (SIL) i Dallas, Texas har sidan 1951 gitt ut

Ethnologue, som med åra er blitt den mest omfattande og systematiske dokumentasjonen av

språk i bruk verda rundt. Førre utgåva kom i 2009, og våren 2013 kjem ei ny utgåve

Mål Presentere oppdatert informasjon om all verdas språk


Innhald Europa-lansering i Noreg

Stad og dato Våren 2013, blir fastsett i samråd med SIL Målgrupper Samarbeid Ivar Aasen-instituttet Etterbruk Finansiering Nynorsk kultursentrum dekkjer reise og opphald i Noreg for to representantar

frå SIL


Status Drøfta på møte med SIL i Dallas november 2011



8.2 Samiske tiltak

For statsbudsjettet 2013 har Sametinget meldt inn fleire store språktiltak som vil vere svært

sentrale i Språkåret. Sametinget arbeidde med ei større språkundersøking våren 2012 og ei

språkmelding kjem i september 2012. Denne blir grunnlaget for prioritering av nye tiltak.

Røyrvik kommune har søkt om å bli sørsamisk forvaltnmingsområde, og blir i så fall den

tiande kommunen i dette området. Tiltaka nedanfor er dei Sametinget førebels har prioritert:

8.2.1 *Samisk språkkonferanse

Bakgrunn Den samiske språkkonferansen har vist seg viktig for å skaffe kunnskap og byggje

nettverk. Etter språkkonferansen i 2011 har Sametinget fått tilbakemeldingar om at ein slik

språkkonferanse bør arrangerast jamleg. Då kan samiske miljø og enkeltpersonar møtast og

delta i ein meir systematisk diskusjon om situasjonen for dei samiske språka. Difor ønskjer

Sametinget å arrangere ein språkkonferanse annakvart år

Mål Sikre systematisk diskusjon om situasjonen for dei samiske språka

Arrangør Sametinget

43

Innhald Språkkonferanse

Stad og dato Ikkje bestemt, men i 2013

Målgrupper Samiske miljø og enkeltpersonar

Samarbeid Ulike samiske aktørar

Etterbruk Systematisk oppfølging og ny konferanse annakvart år

Finansiering Sametinget, budsjettbehov 600 000 kr

Kontaktpersonar Anne Britt Hætta, Sametinget


Ansvar Sametinget


8.2.2 *Samisk språkkampanje

Bakgrunn Det er nødvendig å miotivere fleire til å bruke samiske språk

Mål Stimulere til meir bruk av samiske språk, skape større medvit om bruk av samisk og

auke verdien av samisk språk


Innhald Språkkampanje for å endre haldningar til samisk språk og motivere til meir bruk

av samisk

Stad og dato Ikkje bestemt, men i 2013

Målgrupper Samiske miljø og enkeltpersonar


Etterbruk Samiske språk vil stå sterkare viss kampanjen gir resultat

Finansiering Sametinget, budsjettbehov 400 000 kr



Ansvar Sametinget


8.2.3 *Samiske språkambassadørar

Bakgrunn Sametinget ønskjer å rette meir merksemd mot unge brukarar av samiske språk.

Det trengst fleire unge somk bruker samisk, og dei unbge treng språkølege førebilete. Eit

prosjekt med samiske vegvisarar, der unge snakkar til og med andre unge, har gitt gode

werfaringar som kan brukast også på dette området

Mål Synleggjere samisk for unge samar og metivere dei til å bruke samisk


Innhald Prøveprosjekt med løn til tre språkambassadørar i eitt år

Stad og dato Bør gå over fleire år, men tek til i 2013

Målgrupper Unge brukarar av samiske språk


Etterbruk Evaluering av prøveprosjektet avgjer eventuell vidare bruk

Finansiering Sametinget, budsjettbehov 1 000 000 kr i 2013


44


Ansvar Sametinget


8.2.4 Sørsamisk teaterprosjekt NY

Det sørsamiske teatret Åarjelhsaemien Teatere med base i Mo i Rana har teke kontakt og

planlegg samarbeid med det sørsamiske senteret Aajege på Røros. Dei ligg stor vekt på at det

er viktig å gjere dette språket synleg overfor ikkje-samiske nordmenn, som generelt veit lite

om sørsamisk. Difor ønskjer dei helst å vere med på prosjekt utanfor dei tradisjonelle

samiske språkområda.

Det sørsamiske teatret har i fleire år arbeidd med ulike kunstnarlege tilnærmingar til

det å gjere språk synleg.

I det sørsamiske området er det to språksenter:

Røros: aajege.no (Saemien giele- jih maahtoejarnge/samisk kultur og språksenter)

Snåsa: Gielem Nastedh, jf. nettstaden snasa.kommune.no

Kontaktpersonar Teatersjef Ada Einmo Jürgensen, Åarjelhsaemien Teatere


Ansvar Åarjelhsaemien Teatere


8.3 Kvenske tiltak

Kvenske miljø har utvikla ei rekkje prosjekt til Språkåret 2013. Prosjekta utviklar samarbeidet

innanfor miljøet og gir kvenene høve til å få fram si sak og sin situasjon..

8.3.1 Tiet Ruijhaan / Veien til Ruija NY

Bakgrunn på 1800-tallet emigrerte mange familier frå Tornedalen og finsk Lappland til

Nord-Norge på grunn av uår. Ruija var det finske navnet på Nord-Norge. Fortellingen om

Ruija skapte drømmer om frihet og mat, drømmen om Ruija var drømmen om en ny framtid.

Fortellingen er fiktiv, men baseres på historiske fakta.

Mål Øke barn og unges bevissthet om forskjeller og likheter mellom fortid og nåtid, kva

angår livsvilkårene generelt og livsvilkårene for de som emigrerte frå Tornedalen og finsk

Lappland til «Ruija» i Nord-Norge spesielt. Arrangør

Innhald Utstilling om kvenenes reise til Ruija. I utstillingen følger vi Sofia og Mattis, to

tolvåringer som forlater sine hjem og reiser langt mot nord, til Ruija – det forjettede land.

Med utgangspunkt i deres reise tar vi opp problemstillinger som angår oss i dag. Det er laget

en lærerveiledning til utstillingen.

Stad og dato Kommer til Kainun institutti – Kvensk institutt 6.4.2013 – 25.5.2013

Målgrupper Fra 10 år

45

Samarbeid Varanger Museum, Lapin Maakuntamuseø, Nord troms museum, Norrbottens

museum/ Norrbottens Läns Landsting og Kainun institutti – Kvensk institutt. Etterbruk Finansiering

Kontaktpersonar Hilde Skanke: tlf 46 54 88 70/ [email protected]

Status På vandring, nå i Norge og Troms fylke Ansvar

Sist oppdatert Hilde Skanke, 12.7.2012

8.3.2 Kvensk kultur og kvensk og finsk språk fra barnehage til

arbeidsliv NY

Bakgrunn Kvensk Institutt og Vadsø Ruija kvenmuseum har tatt initiativ til en konferanse

om kvensk kultur og kvensk og finsk språk fra barnehage til arbeidsliv. Prosjektet

gjennomføres i samarbeid med Norske Kveners Forbund.

Mål Synliggjøre og styrke kunnskap om kvensk kultur og kvensk og finsk språk i Øst-

Finnmark.

Arrangør Kvensk institutt, Vadsø Ruija kvenmuseum og Norske kveners forbund

Innhald Kvensk kultur og kvensk og finsk språk fra barnehage til arbeidsliv.

Stad og dato Vadsø 6-7.5.2013.

Målgrupper Politikere, forvaltere og undervisningspersonell

Samarbeid Kvensk institutt, Vadsø Ruija kvenmuseum Etterbruk

Finansiering FAD, Troms fylkeskommune og Finnmark fylkeskommune

Kontaktpersonar Kaisa Maliniemi, [email protected], tel. 465 48 928


Ansvar Kvens institutt og Vadsø Ruija kvenmuseum

Sist oppdatert Kaisa Maliniemi 27.6 2012

8.3.3 Kipparifestivalen NY

Bakgrunn Kvensk festival for alle aldersgrupper, hvor det bys på film, foredrag, musikk,

salgsboder og kvenske matretter.

Mål Synliggjøring og bevisstgjøring på kvensk språk og kultur, å ha en møteplass, skape en

tilhørighet.

Arrangør Kipparifestivalen v/ Egil Borch, 9716 Børselv Innhald

Stad og dato Ca 20.7. 2012 i Børselv

Målgrupper Alle aldersgrupper

Samarbeid status

Etterbruk kven

Finansiering r

Kontaktpersonar Egil Borch, Ringveien 9716 Børselv, tlf. 41 65 46 63


Ansvar Egil Borch v/ Kipparifestivalen 9716 Børselv

mailto:[email protected]

mailto:[email protected]

46

Sist oppdatert Hilde Skanke 5.7.2012

8.3.4 Uuet laulut – Ođđa lávlagat – Nye sanger NY

Bakgrunn startet opp i 2007 og er en del av ungdommssatsningen til festivalavdelingen i

Laulun Lavlut (sangen av sangene) som representerer minoritetsspråk frå de nordiske og

baltiske områdene.

Mål Å skape kulturelle arenaer for ungdom med minoritetsspråklig bakgrunn. Å synliggjøre

minoritetsspråkene for majoritetsbefolkningen, samt å skape gjensidig kulturforståelse og

fellesskap blant ungdommer med forskjellig språk- og kulturbakgrunn.Styrke bruken av

minoritesspråk og gi motivasjon til læring av minoritesspråk, samt bygge nettverk mellom

unge minoritetsspråklige artister, kultursskoler, minoritespolitiske organisasjoner og

konsertarrangører over grensen.

Arrangør Kainun institutti - Kvensk institutt Innhald

Stad og dato Felleskonsert i Lakselv oktober 2013

Målgrupper Barn og unge

Samarbeid Kulturskolene i Storfjord, Kåfjord, Karasjok, Porsanger og Kvensk institutt

Etterbruk Arrangeres årlig

Finansiering Prosjektmidler frå Norsk Kulturråd, FAD,Finnmark- og Troms

Fylkeskommune og egen finansiering i form av arbeidsinnsats

Kontaktpersonar Hilde Skanke, 46 54 70 88 70, [email protected]


Ansvar Kainun institutti – Kvensk institutt

Sist oppdatert Hilde Skanke 5.7.2012

8.3.5 Kuule nut (Hør her) NY

Bakgrunn Lage en forestilling som viser noe om den til tider omstridte kvenske kulturen på

Nordkalotten, og hvordan vi har tatt vare på den kvenske arven.

Mål Nord-Norge har et omfattende kulturell mangfold, fra gammelt av basert på de ”tre

stammers møte”. Den norske og samiske kulturen er holdt godt i hevd, mens den kvenske er

kommet i bakleksa uten at vi skal påstå at dette er gjort bevisst. Forestillinga skal vise noe av

kvenenes kultur, bevisstgjøre oss vår historie, ta vare på vår kulturelle arv og ikke minst

være identitetsbyggende. Vi ser at det er en økende interesse for kvenenes historie særlig

blant ungdom. Vi ser også et en satsing på kvenkulturen, kan bidra til å øke aktivitetene i de

lokale kvenmiljøene på hele Nord-kalotten både kulturelt og økonomisk. Ikke minst innen

turistnæringa vil en oppblomstring og synliggjøring av kvenkulturen kunne bidra til økt

interesse for reisemål i nordområdene.

Vi kan heller ikke underslå at vi møter sterke krefter i området som motarbeider vår kultur

på en særdeles negativ og farlig måte. Dette er vi nødt til å ta fatt på med positive midler,

ikke minst for å ivareta våre barn og ungdoms selvfølelse og stolthet over sin egen kultur, og

barn og ungdom vil derfor være en av målgruppene for forestillinga.

Arrangør Nord-Varanger kvenforening Varenkin kvääniseura – Framført av Samovarteateret

47

Innhald Forestillinga baseres på eksisterende stoff samt ny produksjon. Det er bl. annet

skrevet en ny sang med både norsk og kvensk tekst. Musikken til sangen er også

nykomponert. Alt dette blir satt sammen til et sammenhengende produkt. Forestillinga

baserer seg på musikk, sang, fortelling og skuespill. Der det er mulig vil det kvenske språket

bli brukt. I tillegg til å virke identitets-skapende og samlende, skal den gi kunnskap om en av

de sentrale og eldste nasjonale minoriteter i Norge. Vi opplever at det er stor mangel på

kunnskap om kvenene, selv i vårt nærområde.

Stad og dato Premiere høsten 2013 i Vadsø. Etter hvert vil forestillinga som nevnt, kunne

vises i andre områder. Det er allerede kommet sterke ønsker fra kvenske områder om å få

forestillinga framført under diverse kulturarrangementer. Vi har også fått signaler om at

forestillingen kan være av interesse for skoleverket og i den forbindelse er det stor interesse

for å få forestillingen ut på turne i tilknytning til Den kulturelle skolesekken.

Målgrupper Befolkninga i det kvenske området, skoler (den kulturelle skolesekken) og

befokning for øvrig på hele nordkalotten.

Samarbeid Varanger museum – Ruija kvenmuseum, Norske kveners forbund,

Samovarteateret

Etterbruk Skal kunne settes opp som et teaterstykke når som helst. Mulig for senere å sette

opp i skoleverket. Det er ikkje produsert teaterstykker som viser den kvenske historien og

kulturen og vi får stadig hanvendelser om når stykket kan vises, og at det er forespørsel om å

ha framvisninger under kvenske festivaler og tilstelninger.

Finansiering Prosjektbudsjettet er på 1,2 millioner kroner. Norsk kulturråd, Norsk Teaterråd,

Nordlaottområdet, Fritt Ord, Finnmark fylkeskommune ofl. Har til nå bevilget 360 000

kroner

Kontaktpersonar Nord-Varanger kvenforening Varenkin kvääniseura v/Astrid Ballo, leder

(også prosjetleder), tlf, 97787106, epost astri.ballo(a)gmail.com


Ansvar Prosjektansvarlig: Nord-Varanger kvenforening - Varenkin kvääniseura. Ansvar for

produksjonen: Samovarteateret i Sør-Varanger

Sist oppdatert Astrid Ballo dato 1.6.2012

8.3.6 Kvensk grammatikk NY

Det blir arbeidd med å få ferdig den første grammatikken for kvensk språk i 2013.


8.3.7 Paaskivikko-festivalen NY

Paaskivikko-festivalen i regi av Halti kvenkultursenter i Nordreisa, Troms, har språk som

tema i 2013. Festivalen blir arrangert primo juni kvart år.


48

8.4 Digitale tenester

Nasjonalbiblioteket har varsla at dei tek imot tingingar om digitalisering av relevant

materiale. Av omsyn til deira planlegging hastar det å levere slike tingingar.

8.4.1 *Mobilapplikasjonar med språkhjelp

Bakgrunn Fleire og fleire nordmenn eig ein smarttelefon. Tilbodet av kvalitetssikra, norske

språktenester er førebels lite, og på nynorsk nær ikkje-eksisterande

Mål Lage ein språk-app som fritt eller imeleg lastast ned til både Android- og Apple-

telefonar

Arrangør Språkåret 2013

Innhald Ordlister på ulike mykje nytta språk i Noreg, omsetjingsverktøy m.m., som

Rommetveits Med anedre ord og Utgårds Juridisk-administrativ ordliste.

Stad og dato Bør vere klart til skulane opnar i august 2013

Målgrupper Alle med smarttelefon, men særleg offentleg tilsette og skuleelevar.

Samarbeid Aktuelle samarbeidspartnarar er samiske språksenter, Norsk Ordbok 2014 og

ordbokforlaga

Etterbruk Ei slik teneste vil vere nyttig i mange år etter 2013, ikkje minst innanfor det

offentlege

Finansiering Ein slik applikasjon vil truleg ikkje vere kommersielt lønnsam, men krev

utviklingsmidlar og frikjøp av rettar til ordlister og liknande. Fornyingsdepartementet bør

garantere for eit minimumssal til alle statleg tilsette som driv sakshandsaming. Under

føresetnad av finansiering yter Språkåret inntil 100 000 kroner til utvikling av applikasjonane


Status På idéstadiet. Språkåret sender brev til Fornyingsdpeartementet og bed om møte



8.4.2 *Språkversjonar av populære nettenester

Bakgrunn Fleire og fleire nettstader opnar for omsetjing til andre språk. Facebook har

eksistert på nynorsk og bokmål i fleire år, og sider som Youtube, Twitter og liknande har

fått/er i ferd med å få grensesnitt på bokmål. Dei populære norske nettenestene eksisterer

berre på bokmål. Tenesta finn.no hadde første veka i januar 2012 773 000 unike brukarar,

MSN 693 000. Kva skal til for at slike private tenester blir språkversjonerte? Norsk

Målungdom driv ein digitaldugnad for omsetjing til nynorsk, og denne kan inspirere til

vidare arbeid.

Mål Fleire av desse sidene bør i 2013 kunne brukast på bokmål, nynorsk, samiske og kanskje

endå fleire språk.

Arrangør Språkåret 2013, Norsk Målungdom og samiske språksenter

Innhald Ein organisert dugnad for å løfte fram fleirspråklege versjonar av mykje nytta

nettstader.

49

Stad og dato Gjennom heile 2013

Målgrupper Alle norske nettbrukarar

Samarbeid Bør avklarast i 2012

Etterbruk Det er viktig å førebu framhaldet av ein slik dugnad, slik at språkversjoneringa

følgjer med når nettsidene blir oppdaterte.

Finansiering Gratis/nokre administrasjonskostnader

Kontaktpersonar Vebjørn Sture, leiar i Norsk Målungdom


Ansvar Språkåret 2013.


8.4.3 *Google-banner og bannerannonsar 5. august 2013

Bakgrunn Google feirar ulike merkjedagar ved å gjere om banneret på google.no den

aktuelle dagen. 80 prosent av alle nettbrukarar nyttar Google-søk.

Mål 5. august skal Ivar Aasen og språk vere temaet for Google-banneret.

Arrangør Språkåret 2013 og Google

Innhald Nettbanner på Gioogle og bannerannonsar på dei ti søtrste nettstadene, på

klokkeslett tilpassa målgruppene

Stad og dato 5. august 2013, google.no

Målgrupper Ulike grupper av nettbrukarar

Samarbeid Google Norge

Etterbruk Ingen særskild

Finansiering Google

Kontaktpersonar Google Norge

Status På idéstadiet, Språkåret 2013 bør kontakte Google Norge



8.4.4 *Wikipedia-artiklar om alle språk i verda

Bakgrunn Talet på språk i verda er relativt samanfallande med talet på skular i Noreg.

Samstundes manglar det tilgjengeleg informasjon på norsk om svært mange av verdas språk.

Vi legg til grunn at om lag 6900 språk blir brukte i verda i dag. Svært mange av desse er alt

omtalte i Wikipedia, men færre på nynorsk og bokmål enn på dei store verdsspråka.

Mål Arrangere ein dugnad der alle norske skular får kvart sitt språk dei skal lage ein artikkel

om. Med wiki-løysinga er det svært lett for mange elevar å skrive samstundes.

Arrangør Språkåret 2013 og Unge forskere?

Innhald Eit oversyn over aktuelle skular og språk, og informasjon om organiseringa. Ein

enklare modell er om interesserte skular kan melde seg på. Det bør finnast premiar til dei

beste artiklane.

Stad og dato Gjennom heile året

Målgrupper Norske elevar

Samarbeid Språkåret 2013 bør søkje samarbeid med Utdanningsdirektoratet.

50

Etterbruk Artiklane vil vere lette å oppdatere etter kvart som ny informasjon kjem til, og vil

føre til ein varig kunnskapsauke i Noreg om språkmangfald. Prosjektet bør sjåast i

samanheng med eit liknande prosjekt som Allkunne alt har i arbeid

Finansiering Administrative ressursar i Språkåret 2013 og Utdanningsdirektoratet, 50 000

kroner til premiar





8.4.5 *Språksansen

Bakgrunn Det finst svært mange mytar om språk, gjerne av det negative slaget.

Mål Utvikle ein mytekalender som knekkjer éin myte i veka eller månaden. Dette prosjektet

blir no kopla saman med eit prosjekt som alt var under utvikling i Nynorsk kultursentrumi.

Ottar Grepstad har sidan hausten 2012 arbeidd med eit manuskript der store og små

historier om all verdas språk blir fortalde dag for dag. Dette kan gjerast ferdig til 2013,

medan ideen om ein språkleg mytekalender krev eit omfattande grunnarbeid.

Arrangør Språkåret 2013 bør ha det koordinerande ansvaret

Innhald Store og små historier dag for dag om all verdas språk. Kvar historie er på om lag

1000 teikn

Stad og dato Publisering gjennnom avis med søndagsutgåve, NTB eller andre frå og med

2.1.2013 (eller 31.12.2012)

Målgrupper Alle nordmenn

Samarbeid Bergens Tidende v/debatt- og kulturredaktør Hilde Sandvik har fått

manuskriptutkast til vurdering 20.6.

Etterbruk Tekstane kan gjerast tilgjengelege på nettet i etterkant av publiseringa

Finansiering Samarbeidspartnar/utgivar, med honorar til forfattaren


Status I arbeid



8.4.6 *Språkfakta 2013

Bakgrunn Nynorsk kultursentrum har til no publisert over 650 tabellar og figurar med

utførlege kommentarar og analysar om den norske språksituasjonen. Den nyaste utgåva

Språkfakta 2010 blir oppdatert med eit supplement i Språkfakta 2012 i april 2012

Mål Oppdatert informasjon om utviklinga av språk i Noreg 1850 – 2012

Utgivar Nynorsk kultursentrum

Innhald Om lag 350 tabellar og figurar

Stad og dato e-bok på www.aasentunet.no seinast april 2013, blir tilpassa framdriftsplan for

stortingsmelding om språkpolitikk

Målgrupper Allment publikum


51

Samarbeid Summer Institute of Linguistics i USA, som våren 2013 publiserer 17. utgåva av

Ethnologue, og Språkrådet, som våren 2013 gir ut Språkstatus 2013

Etterbruk Tilgjengeleg for all framtid med seinare oppdaterte utgåver

Finansiering Nynorsk kultursentrum





8.4.7 Språkstatus 2013 NY

Bakgrunn Språkrådet gir i juni kvart år ut ein statusrapport om språk i Noreg. Den første

kom i 2010. Dokumentet har ein annan profil enn Språkfakta

Mål Oppdatert informasjon om statsus for bruk og utvikling av språk i Noreg i samtida

Utgivar Språkrådet

Innhald Om lag 350 tabellar og figurar

Stad og dato e-bok på www.sprakradet.no juni 2013


Samarbeid Nynorsk kultursentrum, om våren 2013 gir ut Språkfakta 2013

Etterbruk Tilgjengeleg for all framtid med seinare oppdaterte utgåver






8.4.8 Nordiske dialektar på nett

Bakgrunn ScanDiaSyn - Nordisk dialektsyntaks er ein prosjektparaply der ti nordiske

forskargrupper samarbeider om å kartleggje og studere den syntaktiske variasjonen i det

nordiske dialektkontinuuet på ein systematisk og koordinert måte. Dei ti gruppene er

fordelte på alle dei fem nordiske landa samt Færøyane. Prosjektet endar mellom anna opp i

det fyrste fellesnordiske dialektkorpuset nokon sinne.

Mål Gjere prosjektet tilgjengeleg for allmenta på nett

Arrangør Scandiasyn

Innhald Scandiasyn sit på eit stort materiale som til dømes gjer det mogleg for elevar og

andre å granske sin eigen dialekt. Prosjektet nyttar Google Maps-teknologi, som visualiserer

funna. Dei ser på ulike idear, som elevkonkurransar, telefonapplikasjon og liknande.

Stad og dato Ukjend

Målgrupper Alle nordmenn

Samarbeid Språkåret 2013 bør gå i nærare dialog med prosjektet for å avklare kva det kan

munne ut i, og kva innsats Språkåret 2013 bør leggje i det.

Etterbruk Dersom materialet blir gjort offentleg tilgjengeleg vil det vere ei stor nyvinning

som kan gje ny kunnskap i mange år frametter.


52

Finansiering Ekstern

Kontaktpersonar Øystein Vangsnes ved Universitetet i Tromsø


Ansvar Scandiasyn


8.4.9 Nynorsk i samtida: nettutstilling

Bakgrunn Det er eit stort behov for å dokumentere og formidle kunnskap om kva rolle

nynorsk skriftkultur faktisk spelar i den norske kvardagen.

Mål Få fram at nynorsk er eit nasjonalspråk for heile landet.


Innhald Vise korleis nynorsken er der gjennom heile dagen i ein nordmanns liv

Stad og dato Nettstaden www.aasentunet.no , tidspunkt blir fastsett seinare

Målgrupper Nettstadbrukarar, særleg elevar i grunnskulen og den vidaregåande skulen

Samarbeid Skulemiljø

Etterbruk Tilgjengeleg for all framtid i revidert og oppdatert form


Kontaktpersonar Ottar Grepstad, direktør i Nynorsk kultursentrum




8.4.10 Ivar Aasen på nettet

Bakgrunn Nynorsk kultursentrum opna nettstaden www.aasentunet.no våren 2000.

Nettstaden inneheld no over 10 000 tekstdokument. Kvar dag blir desse brukte av minst 1000

menneske, og sidene om Ivar Aasen er dei mest brukte

Mål Fornye den samla presentasjonen av Ivar Aasen på aasentunet.no


Innhald Biografi, tekstar av og om Aasen, gjenstandsfoto, nettutstilling, m.m. Ivar Aasen-

tunet har kontroll med dei seks fotografia som finst, og det ligg føre dokumentasjon av

ganske mange teikningar og måleri, både slike som blei laga av kunstnarar som faktisk møtte

Aasen, Det meste av dette er falle i det fri og gjer det aktuelt å lage nettutstilling med Ivar

Aasens ansikt

Stad og dato Blir fullført i 2012

Målgrupper Elevar i grunnskulen og vidaregåande skule

Samarbeid Etter behov

Etterbruk Blir tilgjengeleg for all framtid, med seinare oppdateringar og forbetringar


Kontaktpersonar Gaute Øvereng, dagleg leiar Ivar Aasen-tunet

Status I arbeid




53

8.4.11 Digitalisering av Ivar Aasens skrifter

Bakgrunn Alle dei viktigaste skriftene av Aasen er digitaliserte. Det gjeld også Aasens brev

og dagbøker, og Reidar Djupedals merknader til desse. Ivar Aasen-selskapet har publisert

store mengder manuskript med ordsamlingar og grammatikk. Vi kjenner til vel 560 brev til

Aasen. 34 av desse er alt trykte. Dette kjem i tillegg til det han sjølv publiserte. Heng nøye

saman med prosjekt 8.4.10

Mål Digitalisere alt Ivar Aasen publiserte innan utgangen av 2013, som ein viktig del av

prosjektet «Ivar Aasen på nettet»


Innhald Første delprosjekt er å digitalisere om lag 200 brev til Ivar Aasen i latinsk skrift

Stad og dato Første delprosjekt blir publisert på www.aasentunet.no før 1.6.2012


Samarbeid Eirik Helleve tastar inn og publiserer breva. Vidare samarbeid med

Nasjonalbiblioteket er aktuelt

Etterbruk Tilgjengeleg for all framtid


Kontaktpersonar Gaute Øvereng, dagleg leiar Ivar Aasen-.tunet

Status I arbeid



8.4.12 Ordspionen Lurivars dataspel

Bakgrunn Nynorsk kultursentrum har sidan 2005 utvikla formidlingsfiguren Lurivar til

arbeidet med å spreie språkglede og leselyst blant dei yngste. Dette er ein av svært få ikkje-

kommersielle figurar for born i Noreg. Nettstaden www.tunkatten.no er mykje brukt, både

av barnehagar, grunnskular og enkeltpersonar

Mål Styrkje formidlinga av språkglede og leselyst til born som nettopp har knekt lesekoden


Innhald Tunkatten Lurivar legg ut på ei (virtuell) reise gjennom Noreg. Der møter han born

som seier ord og uttrykk på sine måtar, og som les ulike bøker. Gjennom spelet får ein høyre

korleis born snakkar i ulike delar av landet

Stad og dato www.aasentunet.no i 2013

Målgrupper Born

Samarbeid Spelutviklingsfirmaet Agens og Nynorsksenteret

Etterbruk Tilgjengeleg for all framtid

Finansiering Førebels kostnadsrekna til 0,8 millionar kroner. Innanfor basisbudsjettet har

Språkåret ikkje midlar til prosjektet


Status Forprosjekt i gang frå oktober 2011




http://www.tunkatten.no/


54

8.4.13 Allkunne i Språkåret

Allkunne arbeider med fleire prosjekt for Språkåret 2013, som alle saman er avhengige av

finansiering. Dei viktigaste ideane er:

1. Rolf Theil skal skrive 366 artiklar om like mange språk. Prosjektet blei sett i gang våren

2008, men stoppa opp av ulike grunnar. Arbeidet kom i gang att i 2011, og ved

inngangen til 2012 var om lag 100 artiklar leverte og publiserte

2. 100 biografiske artiklar om kvinner i politikken

3. Temaartiklar om det demokratiske og konstitusjonelle Noreg

4. Utvikling av nynorsk fagterminologi, til bruk særleg i skulen


8.4.14 Ivar Aasen-almanakken som mobilapplikasjon

Samarbeid med Dagfinn Worren om tilrettelegging av Aasen-ordtak for kvar dag gjennom

heile året. Dette er også aktuelt som mobilapplikasjon.


8.4.15 Verdsblogging om språk 5. august

Bloggarar verda rundt blir oppmoda om å blogge om språk på morsmålsdagen 21.2.

Prosjektleiar drøftar ideen med mediepartnar.


8.5 Radio, tv og film

Språkåret bør vere journalistisk interessant både for NRK, TV2 og andre radio- og tv-kanalar.

Programplanar må utviklast innanfor medieselskapa, ikkje styrast av Språkåret.

8.5.1 NRK

NRK har alt gjort mykje for å markere språkmangfaldet. Vi vonar det blir meir i 2013, ikkje

minst om jubilantane. Språkåret 2013 har hatt møte med utviklingsavdelinga til NRK

Kringkasting, men dette har ikkje fått nokon følgjer internt i NRK og har vore ukjent for

kringkastingssjefen. Møte med kringkastingssjefen 28.6.2012 avklara at det er for seint å setje

i gang programseriar eller liknande. Mest aktuelt vil det då vere å lage journalistiske

oppfølgingar av arrangement og hendingar. Nokre idear på blokka:

1. Basisarrangement som Oslo 6.10.

55

2. Språkdag i alle distriktssendingane. Språkåret sender brev til alle distriktskontora og

oppmodar dei om å lage ei heil sending eller innslag om språk på ein eller fleire utvalde

dagar i 2013, der vi hjelper til med å gi tips og idear

3. Språkpolitisk debatt med alle partileiarane før stortingsvalet i 2013. Ein av debattane

eller lagt til debattflata Aktuelt torsdag

4. Her var Ivar Aasen: tv-snuttar. Tv-snuttar i NRK med stoff om det Aasen samla inn og

korleis språket har utvikla seg fram til i dag, kombinert med innslag som får fram andre

sider av det språklege mangfaldet.

5. Språkteigen gjennom året. Samarbeid med NRK P2 «Språkteigen» om programserie

eller temasendingar.

6. Norske dialektmyserium. NRK Hordaland arbeider med å lage ein norsk versjon av den

svenske suksessen «Svenska dialektmysterier».


8.5.2 TV2 NY

I TV2 er det mest føremålstenleg å be om møte med direktør Alf Hildrum.


8.5.3 Animasjonsfilm om småguten Ivar Aasen

Bakgrunn Frå 1999 ligg ei ferdig dreiebok i Ivar Aasen-tunet til ein 8 min lang animasjons-

film, laga av dei fremste animasjonsfilmskaparane i landet. Mål Arrangør Nynorsk kultursentrum Innhald Stad og dato Målgrupper Born 3-8 år

Samarbeid Animasjonsstudiet ved Høgskulen i Volda?

Etterbruk Blir vist over mange år i Ivar Aasen-tunet

Finansiering Ikkje avklara. Kostnadsoverslag på 1,2 millionar krobner i 1999


Status Dreiebok ligg føre



8.6 Aviser, blad og bøker

Språkåret har vore i kontakt med fleire publistiske miljø som ønskjer å vere med i 2013. Dag

og Tid er ei sik avis. Det er for tidleg å planleggje i detalj, men redaktøren har sagt frå om at

dei vil satse på Språkåret. Fleire bøker er i arbeid enn dei som er nemnde nedanrfor.

56

8.6.1 *Språkmagasinet: eit nytt blad

Bakgrunn I Sverige har Språktidningen eit opplag på 22 200 eksemplar (2009) og 70 000

lesarar (2011). Magasinet tek for seg alle språk og tilknytt tema, og har ein humørfylt,

leikande inngang til stoffet.

Mål Stable på beina eit norsk magasin av same type.

Arrangør Det Norske Samlaget og Språkåret 2013

Innhald Papirmagasin og nettstad

Stad og dato Første utgåve kan vere programmagasin for Språkåret 14.3.2013

Målgrupper Nordmenn flest frå vgs-alder og oppover

Samarbeid Første utgåve av magasinet bør innehalde eit program-oversyn for Språkåret

2013 og informasjon av ulikt slag. Språkåret 2013 bør ikkje i utgangspunktet gå inn med rein

pengestøtte til tidsskriftet, men bør ta kostnaden ved å spreie det første nummeret i eit svært

stort opplag, til dømes gjennom dei største regionavisene i landet.

Etterbruk I Sverige er magasinet i dag sjølvfinansierande og når eit breitt publikum. Det

same bør vere målet i Noreg.

Finansiering Fleire finansieringskjelder er nødvendige. Under føresetnad om finansiering

bruker Språkåret inntil 1 million kroner

Kontaktpersonar Bente Riise, Det Norske Samlaget

Status Planane er til vurdering i Det Norske Samlaget

Ansvar Språkåret og Det Norske Samlaget


8.6.2 *Barnebok om Ivar Aasen

Bakgrunn Ei god barnebok kan vere ein fin inngang til å lære om Ivar Aasen.

Mål Lage ei barnebok som er tilpassa dei yngste elevane på barneskulen.

Arrangør Det Norske Samlaget

Innhald Barnebok

Stad og dato Lansering i 2013

Målgrupper Ungar i alderen 6-8 år

Samarbeid Det Norske Samlaget

Etterbruk Boka vil vere i sal i fleire år etter 2013 og ikkje minst vere nyttig for skulen

Finansiering Det Norske Samlaget

Kontaktpersonar Litterær avdeling i Det Norske Samlaget

Status På idéstadiet, førebels lågt prioritert

Ansvar Det Norske Samlaget


8.6.3 Leseland NY

Bakgrunn Born treng meir og lettare tilgjengeleg lesestoff på nynorsk. Born har ein

demokratisk rett til lesestoff på eige språk som er tilpassa eigne føresetnader Mål Lage minst ti lettlesbøker med mobilapplikasjonar

57

Arrangør Det Norske Samlaget

Innhald Serie lettbøkerbøker og mobilapplikasjonar

Stad og dato 10 mobilapplikajsonar blir lanserte 16.8.2012, bøkene til desse kjem i januar

2013, og kvart år 2013-2017 kjem det ti utgivingar i januar

Målgrupper Ungar i alderen 6-8 år?

Samarbeid Det Norske Samlaget

Etterbruk Bokserien blir gitt ut over fem år og er i sal endå lenger

Finansiering Det Norske Samlaget

Kontaktpersonar Edmund Austigard, Det Norske Samlaget

Status I arbeid

Ansvar Det Norske Samlaget


8.6.4 Symra NY

Bakgrunn Terje Aarset har i mange år arbeidd med å førebu den ultimate utgåva av

Symra Mål Arrangør Vigmostad & Bjørke

Innhald Praktbok på om lag 250 sider med Symra i endeleg, korrekturlesen form, alle

melodiane, artiklar om ulike sider av emnet

Stad og dato Planlagd utgiving mai 2013

Målgrupper ?

Samarbeid Samlaget

Etterbruk Boka vil vere i sal i mange år

Finansiering Vigmostad & Bjørke, og forfattaren

Kontaktpersonar Terje Aarset

Status I arbeid

Ansvar Terje Aarset


8.6.5 *Lommeordbok for utelivsløver

Bakgrunn Nordmenn er lite flinke til å bruke ordbøker.

Mål Syne fram ordlister og ordbøker som noko positivt på ein humoristisk måte, og gjere

folk nyfikne på språk.


Innhald Postkort med ordlister på ulike språk og dialektar, der temaa kan vere

sjekkereplikkar, kjøp i baren eller liknande.

Stad og dato Bør vere klart til lanseringa av Språkåret 2013.

Målgrupper Vaksne nordmenn

Samarbeid Språkåret 2013 bør knyte kontakt med eit universitet med brei språkkompetanse

som kan levere innhaldet.

Etterbruk Ingen særskild

Finansiering Språkåret 2013. Det trengst midlar til formgiving, trykk og utplassering

58


Status Ikkje prioritert



8.6.6 Jubileumsbok om Det Norske Teatret

Bakgrunn Det Norske Teatret LL blei skipa 22.11.1912. Idéhistorikaren Alfred Fidjestøl

skreiv i åra 2008–2010 jubileumshistoria og har seinare arbeidd med illustrasjonsstoffet.

Prosjektet har vore organisert med ei styringsgruppe

Mål Dokumentasjon av teaterhistoria frå skipinga fram til hundreårsdagen

Utgivar Det Norske Samlaget

Innhald Alfred Fidjestøl skriv historia om Det Norske Teatret. Boka er omfangsrekna til om

lag 700 sider. Manus blir levert 1.3.2013, ferdig bok 1.10.2013

Stad og dato Lansering like før hundreårsjubileet 6.10.2013

Målgrupper Alle som er interesserte i teater- og kulturhistorie fortald i svært tilgjengeleg

form

Samarbeid Avtale er gjord med Det Norske Samlaget

Etterbruk Handfast dokumentasjon av teaterhistoria samla i éi bok som blir verande i sal

lenge

Finansiering Det Norske Teatret, det blir søkt om tilskot frå m.a. Kulturrådet


Status Arbeidet går etter planen



8.6.7 Dette er Ivar Aasen: ei folkebok

Bakgrunn I Ivar Aasen-året 1996 gav Kjell Venås og Stephen J. Walton ut kvar sine

nyskrivne, grunnleggjande og svært omfangsrike biografiar om Ivar Aasen, som står seg

godt som referanseverk. Der er i tillegg eit stort behov for den kortare, samanfattande boka

om Aasens liv og verk. I åra 2009-2013 held Ottar Grepstad eit årleg foredrag om Ivar Aasen

under Dei nynorske festspela der nytt stoff blir lagt fram. Ivar Aasen blei første gongen

fotografert då han var 58 år gamal, og det finst ingen måleri eller teikningar med portrett av

den unge Ivar Aasen

Mål Folkebok om Ivar Aasen på om lag 160 sider

Utgivar Det Norske Samlaget

Innhald Biografi i ny form med skriftkultur i internasjonalt perspektiv som ein av fleire

raude trådar. Mogleg omslag kan vere datateknologisk rekonstruksjon av ansiktet til den

unge Ivar Aasen

Stad og dato Utgivingsdato blir fastsett seinare

Målgrupper Unge og vaksne

Samarbeid Nynorsk kultursentrum og Det Norske Samlaget

Etterbruk Den utopiske ambisjonen er å kunne spreie boka til alle husstandar

59

Finansiering Ikkje avklara

Kontaktpersonar Ottar Grepstad, direktør Nynorsk kultursentrum, og Sverre Tusvik,

sjefredaktør Det Norske Samlaget

Status Forlag og forfattar skreiv intensjonsavtale februar 2011

Ansvar Nynorsk kultursentrum i samarbeid med Det Norske Samlaget


8.6.8 Artiklar og debattinnlegg i aviser og tidsskrift

Kan Språkåret utfordre forskarar, profilerte språkbrukarar, forfattarar og andre til å skrive

om visse emne? I Ivar Aasen-året blei det både organisert førelesingsrekkjer under

fellesnemnaren Det nynorske akademiet og ei form for kronikkstafett.

Gjennom samarbeid med Nynorsk Pressekontor, A-pressen, Schibsted og/eller andre

miljø for publisering kan det utformast tilbod om artikkelserie i aviser, kanskje særleg

lokalaviser.

Dette prosjektet høver godt for samarbeid med mellom andre Ivar Aasen-instituttet.


8.6.9 Fleire prosjekt i arbeid

Fleire forlag har vore i kontakt med Språkåret om moglege bokprosjekt.

8.7 Utstillingar

8.7.1 *Framveksten av språkmangfaldet i Noreg

Bakgrunn Nasjonalbiblioteket sit på mykje dokumentasjon av framveksten av (særleg det

skriftlege) språkmangfaldet her til lands. Dei ønskjer å lage ei utstilling i Nasjonalbiblioteket

og i tillegg plakatutstillingar til bruk i bibliotek og liknande.

Mål Syne at norsk språkmangfald er rikt, har lange tradisjonar og er ein heilt sentral del av

den norske kulturen.

Arrangør Nasjonalbiblioteket og lokale arrangørar

Innhald Hovudutstilling i Nasjonalbiblioteket og vandreutstilling. Ei slik plakatutstilling

kan potensielt nå fleire hundre utstillingsstader og gi grobotn for arrangement lokalt.

Stad og dato Morsmålsdagen 21. februar kunne vere ein god dato for å opne

hovudutstillinga. Vandreutstilling(ane) bør gå gjennom heile året.

Målgrupper Bibliotekbrukarar, skuleklassar.

Samarbeid Det er viktig at Nasjonalbiblioteket og Nynorsk kultursentrum samarbeider om

utstillingane dei skal produsere.

Etterbruk Ei slik utstilling vil vere eit nybrotsverk og bør kan hende medføre ei utgiving.

Plakatutstillingane vil vere tilgjengelege òg etter 2013.

Finansiering Nasjonalbibliotekets budsjett

60

Kontaktpersonar Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein

Status Vil bli utvikla

Ansvar Nasjonalbiblioteket


8.7.2 Jubileumsutstilling om Det Norske Teatret

Bakgrunn Det Norske Teatret ønskjer å lage ei publikumsvenleg utstilling som viser teatret

sin identitet gjennom 100 år.

Mål Markere teaterhistoria i samarbeid med institusjonar som er nært knytte til teaterhistoria


Innhald Tre interaktive skjermar i teaterfoajeen med historisk biletmateriale, artiklar m.m., og

ei ekstern utstilling med kostyme, bilete, tekstar, musikk og lydopptak

Stad og dato Foajeen i Det Norske Teatret frå 6.10.2013

Målgrupper Alle

Samarbeid Nasjonalbiblioteket, Bondeungdomslaget i Oslo

Etterbruk Kan brukast vidare i tilpassa format på detnorsketeatret.no. Utstillinga kan også bli

vist «permanent» i passande lokale, og kan gjerast til vandreutstilling

Finansiering Det Norske Teatret og samarbeidspartnarar

Kontaktpersonar Rune Reksten, Det Norske Teatret og utstillingsgruppe med kurator ved

Nasjonalbiblioteket




8.7.3 Bibelen på all verdas språk

Bakgrunn Historia om omsettinga av Bibelen heng nøye saman med skriftfesting og

dokumentasjon av svært mange av verdas språk.

Mål Formidle kva plass Bibelen har i norsk og global språkhistorie

Arrangør Bibelselskapet

Innhald Ei stor utstilling av biblar på svært mange språk, med tilhøyrande informasjon

Stad og dato Våren 2013?


Samarbeid Språkåret 2013 bør be om møte med Bibelselskapet våren 2012 for å avklare kva

format dette skal få. Den norske kyrkja bør trekkjast med i dette arbeidet. Etnologue, verdas

største språkdokumentasjonsverkty, byggjer arbeidet sitt på utbreiing av biblar. Dei lanserer

17. utgåva våren 2013 og er inviterte til Noreg for Europa-lansering av den nye utgåva.

Finansiering Bibelselskapet og eventuelle eksterne sponsorar

Kontaktpersonar Dag Smemo i Bibelselskapet

Status På idéstadiet, Språkåret tek kontakt for avklaring

Ansvar Bibelselskapet


61

8.7.4 Viljen til språk: ei basisutstilling på ny

Bakgrunn Basisutstillinga i Ivar Aasen-tunet skal etter planen fornyast kvart 10. år. Arbeidet

med denne revisjonen tok til i 2007

Mål Ei meir interaktiv basisutstilling basert mest mogleg på taktile reiskapar.


Innhald Meir komparative og internasjonale perspektiv på skriftkultur og språksituasjonen i

Noreg

Stad og dato Blir avslutta innan 15.12.2012

Målgrupper Gjester i Ivar Aasen-tunet

Etterbruk Basisutstillinga vil bli ståande i mange år framover, og kan i tillegg danne

bakgrunn for nye formidlingsprosjekt.

Finansiering Nynorsk kultursentrum med tilskot frå Fritt Ord


Status I arbeid



8.7.5 Dette er Ivar Aasen: ei vandreutstilling

Bakgrunn Som 200-årsjubilant bør Ivar Aasen løftast fram på mange vis.

Mål Gjere Noreg betre kjend med Ivar Aasen.


Innhald Stoff frå basisutstillinga i Ivar Aasen-tunet dannar grunnlaget for ei vandreutstilling

over heile landet.

Stad og dato Vinteren 2013

Målgrupper Særleg skuleelevar på dei trinna som har språkhistorie på pensum

Samarbeid Skular over heile landet

Etterbruk Utstillinga vil vere disponibel òg etter 2013.


Kontaktpersonar Ottar Grepstad, direktør i Nynorsk kultursentrum




8.8 Scenekunst

Svært mange teater har gjennom møte signalisert at dei ønskjer å delta i Språkåret 2013 på

ulikt vis.

Det Norske Teatret er episenteret i dette arbeidet. Dei har eit særskilt samarbeid med

Hordaland Teater (som fyller 20 år i 2013) og Sogn og Fjordane Teater, som mellom anna vil

resultere i språkårs-relaterte framsyningar som rullerer mellom desse teatra.

Riksteateret har kvart år eit særskild samarbeidsteater, og i 2013 er dette Det Norske

Teatret.

62

Teatret Vårt i Molde er regionteater for Møre og Romsdal, og kjem særleg til å

planleggje for Språkåret 2013 i dei framsyningane som er retta mot Den kulturelle skule-

sekken.

Opera Nordfjord er einaste nynorskoperaen i landet og ønskjer å samarbeide med

Språkåret 2013 om programtilbod, til dømes retta mot skulen, ved si hovudframsyning

hausten 2013.

8.8.1 *Den mangfaldige scenen: ti nye stykke

Bakgrunn Det Norske Teatret hadde første framsyninga si i Oslo i lagssalen til BUL i Oslo, i

underetasjen til dagens Hotell Bondeheimen. Saman med andre ungdomslag har BUL i Oslo

vore ein aktiv framdrivar av amatørteater og møtestader mellom amatørar og profesjonelle

scenekunstnarar. I Oslo blir dette ført vidare i prosjektet Den mangfaldige scenen

Mål Få fram eit mangfald i språk og sceniske uttrykk gjennom samspel mellom unge

menneske med ulik bakgrunn og profesjonelle scenekunstnarar, og rekruttere nye unge

dramatikarar, forfattarar og scenekunstnarar

Arrangør Den mangfaldige scenen

Innhald Inntil ti forfattarar skriv ti minidrama på 10-20 minutt om språk. Desse blir

framførte av unge menneske med ulik bakgrunn på ti stader i landet

Stad og dato Ein av produksjonane får premiere på tidspunkt fastsett av Nynorsk

kultursentrum, truleg Dei nynorske festspela 2013. Stykka blir spelte i fleire fylke i 2013, og i

Oslo 6.10. Målgrupper Samarbeid Den mangfaldige scenen, Det Norske Teatret, BUL i Oslo og Nynorsk

kultursentrum. Sogn og Fjordane fylkeskommune er aktuell og interessert

samarbeidspartnar

Etterbruk Publisering i bokform etter på nettstader kan vere aktuelt. Stykka blir framførte

også under Grunnlovsjubileet i 2014

Finansiering Kvar produksjon kjem på 200-250 000 kr. Nynorsk kultursentrum har gitt

100 000 kr i tilskot til éin produksjon

Kontaktpersonar Liv Hege Skagestad, Den mangfaldige scenen

Status Under utvikling

Ansvar Den mangfaldige scenen


8.8.2 *Teaterfestival på Det Norske Teatret

Bakgrunn Det Norske Teattret har ei særleg forplikting til å fremje scenekunst på nynorsk

Mål Presentere nynorsk som eit levande scenespråk


Innhald Landsdels- og regionteatra blir inviterte til å vise kvar si framsyning på nynorsk

under festivalen

Stad og dato Scene 2 og Scene 3, Det Norske Teatret over ei veke i tidsrommet 30.10.–

12.11.2013. Teater og scenegrupper i Oslo bruker gjerne eigne scener

63

Målgrupper Alle som går i teater -og mennesker frå heile landet som bur i Oslo og får høve til

å sjå «sitt» teater med framsyning i hovudstaden

Samarbeid Landsdels- og regionteatra

Etterbruk Oppsetningar på nynorsk blir spelte på fleire scener i heile landet

Finansiering Det Norske Teatret i samarbeid med gjesteteatra


Status Liten respons frå andre teater i første omgang



8.8.3 Demokratiekspressen

Bakgrunn Rksteatret har bhatt for få produksjonar på nynorsk og vil endre på dette. Teatret

ønskjer også å ta opp det faktum at teaterutdanningane i Noreg er for lite opptekne av

språkrøkt

Mål Utvikle ei turnéframsyning som høver for mindre scener

Arrangør Riksteatret

Innhald Ein buss full av tiltak om demokrati, og framsyning med likestillingstematikk. For

Språkåret kan det vere aktuelt å samarbeide om ei utstilling som blir vist på stoppestadene

Stad og dato Turné 2013 og 2014

Målgrupper Mange

Samarbeid Forfattarturneane (Norsk Forfattarsentrum), mållagsstafetten (Noregs Mållag) Etterbruk Finansiering Riksteatret

Kontaktpersonar Mette Hægeland Blom, Riksteatret, og språkkonsulent Jan Christopher

Næss

Status Under utvikling, ønske om møte våren 2013

Ansvar Riksteatret


8.8.4 Turnéframsyning frå Dei nynorske festspela

Bakgrunn Språkåret 2013 må innehalde eit tilbod til store og små arrangørar landet rundt i

form av nyskriven scenekunst i ei enkel form for eit breitt publikum

Mål Utvikle ei turnéframsyning som høver for mindre scener


Innhald Kan bli ein kabaret i forma

Stad og dato Premiere under Dei nynorske festspela 2013 Målgrupper Samarbeid Teatermiljø Etterbruk Finansiering Nynorsk kultursentrum set truleg av inntil 100 000 kr til prosjektet ved

avslutninga av 2011-rekneskapen

Kontaktpersonar Åshild Widerøe, programansvarleg Dei nynorske festspela


64



8.9 Møte, samtalar, debattar, foredrag

Festivalane er eitt av dei kulturuttrykka som når breiast ut sosialt. Språkåret representerer eit

tema som er aktuelt for mange festivalar. Berre innanfor nynorskmiljøet finst ei rekkje slike,

likeins i samiske og minoritetsmiljø. Språkåret vil følgje opp overfor desse når dei er komne

langt nok i planlegginga av 2012-programma til at dei kan rette meir merksemd mot 2013.

8.9.1 *Demokratisk vorspiel

Bakgrunn I 2013 feirar vi hundreårsjubileet for den allmenne røysteretten i Noreg, i tillegg til

at Norsk Bibliotekforening fyller hundre år

Mål Arrangere politiske debattar i bibliotek i alle norske kommunar

Arrangør Norsk Bibliotekforening, lokale bibliotek, 2013 og Språkåret 2013

Innhald Debattar med tema som språk, kjønn, demokrati og mangfald etter modell av

Valdresdebattane.

Stad og dato Heile året, bibliotek i alle kommunar


Samarbeid Norsk Bibliotekforening, lokale bibliotek,og Språkåret 2013

Etterbruk For mange bibliotek vil dette vere nybrotsarbeid, og erfaringane kan føre til meir

offentleg debatt i norske lokalsamfunn

Finansiering Primært lokalt. Under føresetnad om finansiering yter Språkåret inntil 400 000

kroner, eventuelt ordna som ein fellespott som særleg prioriterer sæknader frå små bibliotek

Kontaktpersonar Ingeborg Rygh Hjorten, leiar i Norsk Bibliotekforening

Status Møte 25.7. 2012

Ansvar Språkåret 2013 og Bibliotekforeningen


8.9.2 *Norsk litteraturfestival

Bakgrunn I statsbudsjettet for 2012 fekk Norsk litteraturfestival 500 000 kroner «til tiltak i

samband med Språkåret 2013». Det var formuleringa i ein budsjettlekkasje i september 2011,

medan det i budsjettproposisjonen står «nynorsk litteratur», og i tildelingsbrevet ikkje står

noko om dette

Mål Gjere språkårs-relevant tematikk synleg på festivalen. Norsk litteraturfestival har

knutepunktstatus, og arbeid og erfaringar ved denne festivalen bør òg syne att på dei andre

litteraturfestivalane.

Arrangør Norsk litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene

Innhald Ulike programpunkt under festivalen

Stad og dato Lillehammer, 28. mai til 2. juni 2013

65

Målgrupper Litteraturinteresserte

Samarbeid Språkåret 2013 har innleidd kontakt, og bør halde fram med gjensidig kontakt

om gode idear og moglege partnarar

Etterbruk Knutepunktstatusen bør føre til at røynslene hos Norsk Litteraturfestival

vidareførast til andre litteraturfestivalar

Finansiering Norsk litteraturfestival – ekstra midlar i statsbudsjettet 2012

Kontaktpersonar Marit Borkenhagen, festivalsjef


Ansvar Norsk litteraturfestival


8.9.3 *Språkkafear

Bakgrunn Sidan 2008 har Språkrådet arrangert språkkafear. Dette har vore aktuelle og godt

besøkte debattmøte om språk.

Mål Gjennomføre fem-ti slike språkkafear i 2013

Arrangør Språkrådet i samarbeid med lokale arrangørar

Innhald Debattmøte med varierande innhald, der breidda av spørsmål om norsk språk og

språk i Noreg kjem til syne. I 2013 er det fem år sidan regjeringa Stoltenberg la fram

språkmeldinga, og dette bør vere eit bakgrunnsteppe for språkkafeane.

Stad og dato Gjennom heile 2013, i Oslo (Det Norske Teatret) og andre stader


Samarbeid Språkrådet og lokale arrangørar

Etterbruk Drøftingane på slike kafear kan vere nyttige for oppfølginga av språkmeldinga

Finansiering Språkrådet

Kontaktpersonar Arnfinn Muruvik Vonen, direktør i Språkrådet

Status Møte primo august 2012

Ansvar Språkrådet


8.9.4 Språkseminar på Det Norske

Bakgrunn Ein ny inngang til spørsmålet om utvikling og fornying av språk, teaterspråk og

språk i teater – språkseminar over to dagar med fagstoff dag 1 og over to–tre dagar inndelt i

tema, torsdag–laurdag.

Mål Kaste lys over språk og språkutvikling


Innhald Debatt, furdjuping, underhaldning

Stad og dato Bikuben, Det Norske Teatret i Oslo 8.-9.3.2013

Målgrupper Alle som er opptekne av språk

Samarbeid Språkåret 2013 er med og gir råd om innhald Etterbruk Finansiering Det Norske Teatret


Status I arbeid

66



8.9.5 Bikubekveldar og Historiske laurdagar

Bakgrunn Historiekveldar med snakkeshow fire–fem fredagskveldar i ei robust og

tilgjengeleg form, og med oppfølging med Historisk laurdag dagen etter

Mål Få fram teaterets posisjon og nærvere i bybiletet gjennom 100 år


Innhald Teaterhistorie formidla i seks bolkar i tematisk form framfor ei kronologisk, med

profilert programleiar og gjester som er spennande, men ikkje treng vere «kjende», og

artistar som dreg folk, helst med akustisk konsert. Fredagsprogrammet varierer, og Alfred

Fidjestøl og Ola E. Bø samtalar med ny gjest kvar laurdag

Stad og dato Bikuben, Det Norske Teatret, fredagar kl. 22.30 og laurdagar kl. 15.00 – januar,

februar, mars, april, og august/september og oktober

Målgrupper Ope for alle

Samarbeid Historikarar, lag og foreiningar

Etterbruk Dokumentasjon ved Det Norske Teatret

Finansiering Det Norske Teatret

Kontaktpersonar Rune Reksten, Det Norske Teatret og Elisabeth Sand, Bikuben




8.9.6 Diktardagar 2013

Bakgrunn Annakvart år er det Diktardagar i Lom, Sjåk og Vågå. I 2013 vil desse falle i

dagane kring 5. august.

Mål Diktardagane ynskjer å knyte innhaldet til Språkåret 2013.

Arrangør Diktardagar

Innhald Kultur- og litteraturfestival i eit viktig nynorskområde utanfor Vestlandet. Har ein

sterk posisjon lokalt.

Stad og dato 1.-4.8.2013, Lom, Sjåk og Vågå

Målgrupper Innbyggjarar og tilreisande

Samarbeid Diktardagar bør få god informasjon om arbeidet med Språkåret 2013, slik at dei

er oppdaterte på innhald og tema Etterbruk Finansiering Diktardagar

Kontaktpersonar Håvard Teigen, Diktardagar

Status Diktardagar har avgjort at dei ynskjer denne tematikken, neste steg er

planleggingsfasen

Ansvar Diktardagar


67

8.9.7 Språkåret i Olav H. Hauge-senteret

Bakgrunn Olav H. Hauge-senteret er under oppbygging og opnar etter planen

basisutstillinga våren 2014. Både i 2012 og 201|3 gjennomfører Hauge-senteret ulike

publikumstilbod, og nettstaden haugesenteret.no er under utvikling Mål Arrangør Nynorsk kultursentrum

Innhald 1) Foredragsserie i Hauge-senteret med tre foredrag på tre månader, det første på

Hauges fødselsdag 18.8. Foredraga kan mellom anna handle om Hauge og nynorsk,

framveksten og bruken av nynorsk i det 20.hundreåret. 2) Arrangement om

språkutforskande litteratur i Noreg i dag med unge forfattarar som medvite utforskar språk

3) Arrangement om gjendikting 4) Antologi med dikt av Hauge omsette til mange språk og

fleire nye, i samarbeid med Samlaget. Vi kunne ta til i 2013 med å å få gjendikta nokre

Hauge-samisk, lage eit formidlingsprogram for dette og invitere gjendiktaren til

opplesingsarrangement i Ulvik som også kan danne grunnlaget for eit større samisk

arrangement der vi presenterer samiske poetar

Stad og dato Olav H. Hauge-senteret i 2013

Målgrupper Lyrikkelskarar

Samarbeid Etter behov Etterbruk Finansiering Nynorsk kultursentrum

Kontaktpersonar Dagleg leiar Olav H. Hauge-senteret




8.9.8 Slektsstemne for Aasen-slekta

Bakgrunn Ivar Aasen hadde ingen born, men Aasen-slekta er stor

Mål Samle alle nolevande medlemer av Aasen-slekta

Arrangør Aasen-slekta i samarbeid med Nynorsk kultursentrum

Innhald Slektsstemne

Stad og dato Ivar Aasen-tunet søndag 4.8.2013?

Målgrupper Aasen-slekta

Samarbeid Ivar Aasen-tunet er vertskap Etterbruk Finansiering Privat





68

8.9.9 Vitskapsselskapet i Språkåret NY

De konfelige norske Videnskabers Selskab i Trondheim ønskjer å brukle Språkåret 2013 til å

markere Selskabets nære forhold til Ivar Aasen. Forsommaren 2012 konkluderte selskapet si

drøfting med å konsentrere aktiviteten om desse tiltaka:.

1. Lanseringa av band 1 av Norsk Ordbok i august 2013

2. Foredrag om «Vår Ivar Aasen» på Høgitdsdagen, som i 2013 er den 8.3.

3. Deltaking med innslag under avslutninga av Spåråkåret 2013 for å markere det søærlege

bandet selskapet har til Ivar Aasen og dermed til all yare norsk språkhistorie


8.9.10 Historikardagar 2013 NY

Høgskulen i Sogn og Fjordane er vertskap for Historikardagane 2013 i Sogndal 3.-5.5.2013.

Ein av bolkane i dette arrangementet vil handle om språk.


8.9.11 Språkåret i Grimstad NY

Grimstad bys museer arbeider med idear om arrangement som handklar om sjøuttrykk i

språket eller om miljøet av målfolk som prega byen tidleg på 1900-talet..


8.9.12 Språkåret på festival NY

Språkåret tek i august 2012 kontakt med alle litterære festivalar og utvalde andre festivalar

om program i 2013.


8.9.13 Språkåret på kulturhusa NY

Språkåret tek i august 2012 kontakt med Norsk kulturhusnettverk om deltaking på samlinga

deira i november 2012.


8.9.14 Landsmøte i Norsk Målungdom NY

Norsk Målungdom har landsmøte 15.-27.3.2013.


69

8.9.15 Landsmøte i Noregs Mållag NY

Noregs Mållag held landsmøte i Ørsta 19.-21.4.2013.


8.9.16 Landsmøte og landsting i Landssamanslutninga av

nynorskkommunar NY

Landssamanslutninga av nynorskkommunar held landsmøte og landsting på Voss 23.-

25.4.2013. Emnet for landstinget er «Kvar står nynorsk språk og kultur i Språkåret 2013?»


8.9.17 Prosjektmidlar til bibliotek frå Fritt Ord NY

Fritt Ord lyste våren 2012 ut prosjektmidlar til bibliotek som vil gjennomføre

formidlingstiltak for nynorsk litteratur i Språkåret. Søknadsfristen var 30. juni 2012.

Prosjektmidlane blei lyste ut slik:

«For å styrkje det språklege mangfaldet og biblioteka som formidlingsarena lyser Fritt

Ord ut tilskot på kr 50 000 til aktivitetar i norske bibliotek.

Norske folkebibliotek eller foreningar og enkeltpersonar som samarbeider med

bibliotek kan stå som søkjarar. Søkjarane avgjer sjølve tematikk og type tiltak. Det kan til

dømes dreie seg om seminar, forfattarbesøk, debattmøte, foredrag eller skuleprosjekt.

Fritt Ord ynskjer med utlysinga å stimulere til formidling av nynorsk skjønn- og

faglitteratur og vekkje interesse for lesing og fremje lokalt ordskifte. Prosjektet fell saman

med 200-årsjubileet for Ivar Aasen sin fødsel i 2013.»

Fritt Ord fekk 93 søknader og har fordelt 2,2 millionar kroner til 46 prosjekt over heile

landet. Fritt Ord har prioritert prosjekt som er nyskapande, og har lagt vekt på å vise breidda

og idérikdomen blant dei innkomne prosjekta. Tiltaka er retta mot alle aldersgrupper.

Fritt Ord ynskjer med tildelingane å stimulere til formidling av nynorsk skjønn- og

faglitteratur, vekkje interesse for lesing og fremje lokalt ordskifte. Prosjekta skal

gjennomførast hausten 2012 eller i 2013::

1. Bergen Offentlige Bibliotek, «3x3x3 NYNORSK»

2. Liv Brita Brodal, forteljarframsyning om Hulda Garborg – liv og dikting, med visning i

bibliotek på Vestlandet.

3. Deichmanske hovedbibliotek, «Nynorsk i 140! Nynorske twitternoveller – #Nynov»

4. Deichmanske Bibliotek, Stovner filial, «Hva med å framsnakke litt nynorsk?», eit

ungdomsopplegg i samarbeid med Rommen skole

5. Drammensbiblioteket, «Litteraturuka på nynorsk»

6. Førde bibliotek, «Oktober i Nynorskens skog»

7. Fylkesbiblioteket i Akershus, «Nynorskblomar», formidling av nynorsk samtidslitteratur

for barn og unge under Litteraturfestivalen i Akershus 2013

8. Grimstad bibliotek, «Grimstad barnebokfestival satsar nynorsk i 2013»

9. Hamar bibliotek, «Språkuka»

70

10. Hareid kommune, «Språket i Hareid til nye generasjonar»

11. Haugesund folkebibliotek, «Les! Nynorsk – Én uke med formidling av nynorsk språk

gjennom musikk, poesi og fortelling»

12. Hemsedal folkebibliotek, «Lyder du til ord med begge øyro», tiltak for barn og vaksne i

samarbeid med Hemsedal mållag

13. Hå folkebibliotek, «Nynorsken og Jæren. Forfattaren og bygda. Gjensidig språkleg

påverknad»

14. Inderøy bibliotek, «Her ser (j)eg fagre fjord og bygder»

15. Lillesand folkebibliotek, nynorsk forfattarbesøk i biblioteket

16. Longyearbyen folkebibliotek, KunstPause Svalbard 2012 – «Før og nå»

17. Lørenskog bibliotek, «Kvifor skal ungdom i Lørenskog lese nynorsk?»

18. Bergljot Kaslegard Nordal, poesi-slam på nynorsk, i samarbeid med Ål bibliotek

19. Meland bibliotek, «Nynorsk prosa og poesi – bare prosaisk?»

20. Meretes språktjenester (Merete Bratsberg Aae), «Kryp inn», opplevingshelg for alle

aldrar, i samarbeid med Kristiansund Folkebibliotek

21. Nord-Fron bibliotek, markering av Norsk Barneblad 125 år, allsongkveld, forfattarbesøk

og Språkåret 2013 (kr 35 600)

22. Norsk Forfattersentrum, «Bli med meg heim!/Boade mielde ruoktut!»

23. Norsk Forfattersentrum Sørlandet, turné med Edvard Hoem i Vest-Agder

24. Nærøy folkebibliotek, «Torvald Sund og kystkulturen» – eit nynorsk formidlingsprosjekt

i Nærøy og Vikna

25. Osterøy kommune, «KAMP for nynorsk ungdomslitteratur!»

26. Ringsaker bibliotek, «Hedmarking – je?», i samarbeid med Klaape Kulturformidling

27. Ryfylkebiblioteket Forsand, turné med Arnhild Skre om Hulda Garborg

28. Samnanger kommune, «Nynorsk saman»

29. Skedsmo bibliotek, forfattarlunsj – fokus på nynorsk litteratur

30. Skien bibliotek, Hulda Garborg-føredrag, arr. om balladesongarar, markering av Aasen-

året, forfattarkveld og ungdomsskuleprosjekt

31. Sogn og Fjordane fylkesbibliotek, turné med Arnhild Skre om Hulda Garborg

32. Sogndal bibliotek, «Med nynorsken inn i framtida» (skrivekurs og forfattarbesøk for

unge, debattkveld for vaksne)

33. Språkfolk og Katta Figurteater Ensenmble, formidling av nynorsk dramatikk for barn,

med tekstar av Hulda Garborg og Rune Belsvik i figurteaterform, i samarbeid med

Bergen Offentlige Bibliotek

34. Stange bibliotek og kulturskole, «Slik tala vi», debattmøter

35. Stjørdal Mållag, «Ivar Aasen kjem til Stjørdal»

36. Trondheim folkebibliotek, «Litterær stemmerett» (forfattarvitjing)

37. Tromsø bibliotek og byarkiv, «Nynorsk Litteratur på SPARK!» – Tromsø Poesifestival

2013

38. Tysvær folkebibliotek, «Nynorsk litteratur og språk fram i lyset», i samarbeid med bLEST

Litteraturfest

39. Vaksdal folkebibliotek, Månadens nynorsk-forfattar 2013

40. Vestfold fylkesbibliotek, «Vestfold les nynorsk» – forfattarbesøk og paneldebatt i

samarbeid med Horten folkebibliotek, Bakkenteigen mållag og Høgskolen i Vestfold

41. Vindafjord bibliotek, «Med dialekt og nynorsk, ut i verda og heim att!» (kr 27 000)

42. Voss bibliotek, Jon Fosse-arrangement

71

43. Voss bibliotek, «Nynorsk damevår»

44. Ørland folkebibliotek, føredragsturné med Idar Lind

45. Øyer folkebibliotek, «Nye tekstar – historier frå folkemusikken», i samarbeid med Mari

Skeie Ljones og Camilla Granlien

46. Ålesund bibliotek, «Nynorsk = bynorsk», eit prosjekt for vidaregåande skularSist

oppdatert 10.8.2012


8.9.18 Ungdomsår i Bjørgvin bispedøme NY

Bjørgvin bispedøme planlegg ungdomsår i 2013 og er interesserte i å inkludere Språkåret i

dette.


8.9.19 Nynorskdag for born i Bergen NY

I samband med konferanse 14.-16. mars 20013 planlegg Bergen Mållag saman med

Universitetet i Bergen og Bergen kommune nynorskdag for førsteklassingar frå

bergensskulane. Det har alt vore møte med kulturbyråd Gunnar Bakke.


8.9.20 Norsk språk i 1000 år NY

Vestmannalaget planlegg dagskonferanse i Nordhordland om norsk språk i eit

tusenårsperspektiv, i samarbeid med lokale mållag og Håkon den gode-stiftinga.

Arrangør Truleg Vestmannalaget, Stiftinga Håkonshaugen og Vestnorsk utvandringssenter.

Kontakt Sissel-Anny Hjelmtveit, Vestmannalaget


8.9.21 Arbeidsseminar om omsetjing og gjendikting frå norsk NY

Språkåret har hatt kontakt med direktør Margit Walsø i Norwegian Literature Abroad

(Norla) om eit arbeidsseminar om omsetjing og gjendikting frå norsk. Samtalane blir følgde

opp.


8.9.22 Noreg 2018: foredragsserie

Nytt foredrag kvar månad, av 12 ulike foredragshaldarar, om like mange tema som peikar

framover mot 2018. Her inviterer vi både litteraturvitarar, språkforskarar, samfunnsvitarar

72

og folk med annan fagbakgrunn. Foredraga blir haldne på 12 ulike stader, og dei blir

publiserte på www.aasentunet.no


8.9.23 Med språk i kofferten: foredragsturné

Foredragsturné landet rundt med mål om at vi gjestar minst 20 stader. Samarbeid med lokale

mållag, historielag m.m.


8.10 Vandringar, turar og reiseliv

8.10.1 *Folkemarsjar i fotspora til Ivar Aasen

Bakgrunn Det ligg føre komplett dokumentasjon av reisene til Ivar Aasen, utvikla til Ivar

Aasen-året 1996 og utdjupa seinare av Ivar Aasen-selskapet og Nynorsk kultursentrum.

Materialet syner at Ivar Aasen reiste over 25 000 km

Mål Få flest mogleg lag og foreiningar lokalt til å gjennomføre folkemarsjar i fotspora til Ivar

Aasen.

Arrangør Turistforeiningar.

Innhald Folkemarsjar med innlagt påfyll av dagbokslesing, dikt og liknande.

Stad og dato Sumarhalvåret, i flest mogleg av kommunane Ivar Aasen vitja


Samarbeid Turistforeiningar, vandringslag og andre interesserte. Etterbruk Finansiering Administrative kostnader


Status På idéstadiet. Språkåret tek kontakt med Den norske Turistforening



8.10.2 *Språkstafetten 2013

Bakgrunn Noregs Mållag ønskjer å ha Språkåret 2013 som overskrift for svært mykje av sitt

arbeid i 2013. Hovudarrangementet blir ein språkstafett

Mål Gjennom ein språkstafett over minst 12 000 km med om lag 125 arrangement over heile

landet spreie kunnskap, motivasjon og inspirasjon om og for nynorsken

Arrangør Noregs Mållag

Innhald Der Ivar Aasen tok seg gjennom landet for å byggje nynorsken på 1800-talet, ønskjer

Noregs Mållag og vidareføre arven gjennom ein turné i 2013

Stad og dato Frå Ørsta/Volda 28.1.2013 til Hjelmeland 16.10.2013



73

Samarbeid Lokale mållag er oppmoda om å samarbeide breitt lokalt for å mønstre nye

grupper interesserte til slike arrangement.

Etterbruk Slike arrangement kan løfte interessa for språk og knyte nye samarbeidsband

lokalt over heile landet.

Finansiering Noregs Mållag. Dette blir eit stort løft for organisasjonen, og dei treng truleg

eksterne midlar for å gjennomføre prosjektet.

Kontaktpersonar Gro Morken Endresen, dagleg leiar i Noregs Mållag


Ansvar Noregs Mållag


8.10.3 Ord – Uro – Brot – Bru: eit brubyggingsprosjekt

Bakgrunn Vinje kommune har vel 3600 innbyggjarar og ein rik og mangslungen

kulturtradisjon, særleg innanfor litteratur, biletkunst og musikk. Med Vinjestoga, der A.O.

Vinje blei fødd og voks opp, forvaltar vi eitt av dei viktigaste litterære kulturminna i landet,

til liks med Midtbø etter Tarjei Vesaas og Halldis Moren Vesaas, og skrivestova hans. Henrik

Sørensen og Harald Kihle hadde arbeidsstader her, og musikktradisjonen fyller heile

dalføret. Alt dette ligg i Vinje skulekrins, som er om lag 25 km lang. Vinjevassdraget med

sine åtte bruer pregar landskapet i skulekrinsen. Desse er ulike både i alder, materiale,

utforming og fysisk stand. Statkraft har ein av kraftstasjonane sine ved Vinjevatn. I Vinje

skulekrins bur det innbyggjarar frå mange land og kulturar, og med skiftande

språkkompetanse. Kommunen har over tid arbeidd systematisk og målretta med kulturell og

språkleg integrering, og resultata er gode.

Mål Samle dei åtte bruene i eit litterært kunstprosjekt der åtte kunstnarar arbeider fram

sjølvstendige kunstuttrykk knytt til dei perspektiva som opnar seg med ord som bru, ord,

stad og forståing. Både språklege og litterære element skal integrerast, og kvar bru skal

pregast av eitt språk i tillegg til norsk.

Arrangør Vinje kommune

Innhald Eit litterært, kunstnarleg og kulturelt brubyggingsprosjekt både i ordets rette

forstand og i overført tyding.

Stad og dato 2013-2018 Målgrupper Samarbeid Nynorsk kultursentrum, Telemark fylkeskommune, Norske parkar, Liv i Vinje,

Litteraturdagane i Vinje

Etterbruk Prosjektet blir utvikla over fleire år fram til 200-årsjubileet for A.O. Vinje i 2018

Finansiering Vinje kommune og andre

Kontaktpersonar Tone S. Garnes, Vinje kommune

Status Forprosjekt med støtte frå mellom andre Norsk kulturråd blir gjennomført i 2012

Ansvar Vinje kommune


74

8.10.4 Diktarord med på reisa

Bakgrunn I samband med Rasmus Løland-jubileet blei ferjer i Rogaland pynta med Løland-

sitat.

Mål Få Fjord1 til å gjere det same med Ivar Aasen

Arrangør Fjord1

Innhald Sitat på ferjer hjå verdas største nynorskkonsern

Stad og dato Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane, heile 2013.


Samarbeid Nynorsk kultursentrum bør stille med sitat. Molde mållag har kontakta Fjord1

om saka.

Etterbruk Denne pynten vil leve lenge etter 2013

Finansiering Fjord1, eventuelt eksterne sponsorar

Kontaktpersonar Einar Langset, Molde mållag

Status Molde mållag sendte brev til Fjord1 30.5.2011

Ansvar Molde mållag


8.10.5 Språk langs vegen og kysten

Bakgrunn Ivar Aasen reiste over 25 000 km og var innom over halvparten av dagens

kommunar og alle fylke utanom Finnmark

Mål Reiseførar, trykt eller digital utgåve


Innhald Språk, geografi, biografi i eitt Stad og dato Målgrupper Turistar

Samarbeid Nasjonale turistvegar, Norges Automobilforbund og Hurtigruten Etterbruk Finansiering Ikkje avklara





8.10.6 Ivar Aasen-passet

Då Ivar Aasen reiste rundt i Noreg, måtte han ha pass både her og der, blant anna for å kome

inn i Bergen. Kan vi lage eit Aasen-pass som gir språkleg fridom på eitt eller anna vis? Eller

som vi bruker til stempel mynta på born? Eller som gir passord til «hemmeleg» nettstad?


75

8.10.7 Innbyggjarane i vegar og gater

Korleis bør innbyggjarane i Ivar Aasens veg og gate og i Knud Knudsens gate og vei merke

Språkåret og bli med?


8.11 Mynt, frimerke og varer

Språkåret 2013 har sendt brev til Noregs Bank og Posten Norge AS med søknad om sirku-

lasjonsmynt og to frimerke.

8.11.1 Frimerke til vanlege brev

Bakgrunn Ivar Aasen blei heidra med frimerke i 1963. Fleire andre har vore markert med

frimerke fleire gonger, som til dømes Niels Henrik Abel i 1929, 1983 og 2002, Roald

Amundsen i 1947, 1961 og 1971, og Bjørstjerne Bjørnson i 1932, 1982 og 2003. Nationaltheatret

fekk frimerke til sitt hundreårsjubileum i 1999. Posten Noreg melde 26.3.2012 at dei village

frimerke om Språkåret 2013.

Mål Kople frimerkeutgiving til ein «skriv språkkort»-kampanje

Utgivar Posten Noreg

Innhald To bruksfrimerke, formgitt av Stian Hole – eitt med motiv Ivar Aasen, eitt med

motiv Det Norske Teatret

Stad og dato Våren 2013

Målgrupper Allmenta og frimerkesamlarar

Samarbeid Hurtigruten

Etterbruk I bruk også etter 2013

Finansiering Posten Noreg

Kontaktpersonar Kjell Lorentzen, Posten Noreg

Status I arbeid

Ansvar Posten Noreg


8.11.2 Mynt til vanleg bruk

Ivar Aasen er ein velkjend jubilant, både som målreisar og diktar. Det har aldri vore ein

nynorskbrukar på ein norsk mynt, og på setlane er Aasmund Olavsson Vinje-femtilappen

den einaste. Den var i ordinær sirkulasjon i perioden 1985 til 1997, og kom i 204 280 000

eksemplar.

Det er ein føresetnad at det blir ein mynt til ordinær sirkulasjon. Ein samlemynt der

Språkåret 2013 må ta noka form for økonomisk risiko, er ikkje verdt å prioritere.

Noregs Bank melde 5.3.2012 at dei ikkje kjem til å lage sirkulajsonsmynt.

Finansdepartementet vurderer om det skal lagast minnemynt.


76

8.11.3 Salsprodukt frå Ivar Aasen-tunet

Bakgrunn Nynorsk kultursentrum utviklar ei rekkje originalprodukt med tilknyting til Ivar

Aasen og språk, til sals i museumsbutikken og nettbutikken i Ivar Aasen-tunet, og andre

stader

Mål Nye varer som det ikkje finst maken til frå før


Innhald Aasen-akevitt frå Arcus, gåvesett med fire eksemplar av Aasens drammeglas

(produsert av Magnor Glass eller Hadeland Glasverk), spesialprodukt frå tørka restar av

Storebjørka i Aasen-tunet, speledåse med ”Nordmannen”, t-skjorter med Ludvig Eikaas’

portrett av Ivar Aasen frå Ivar Aasen-året 1996 Aasen-hatten, fin gåve for kvinnelege kundar

Stad og dato I sal seinast ved Det nynorske festspela juni 2013

Målgrupper Museumsgjester

Samarbeid Ulike produsentar

Etterbruk Er i sal så lenge etterspurnaden er stor nok

Finansiering Nynorsk kultursentrum og samarbeidspartnarar, og vanleg sal


Status I arbeid



8.12 Konkurransar

8.12.1 *Kven veit?

Bakgrunn Kven veit? er ei årleg spørjetevling i regi av Noregs Ungdomslag, open for alle.

Mål ved å ha «all verdas språk» eller liknande som tema for «Kven veit?» i 2013 vil mange

menneske over heile landet få ny kunnskap om språkmangfald.

Arrangør Noregs Ungdomslag

Innhald Spørjetevling og temahefte som NU lagar

Stad og dato Over heile landet, tre kveldar i tidsrommet 1.2 – 31.3.2013


Samarbeid Språkåret 2013 bør spele inn framlegg til tema og ressurspersonar på feltet Etterbruk Finansiering Noregs Ungdomslag

Kontaktpersonar Eli Ulvestad, generalsekretær i Noregs Ungdomslag


Ansvar Noregs Ungdomslag


8.12.2 *Omsetjingskonkurranse

Bakgrunn Norsk oversetterforening ønskjer å markere Språkåret 2013 på fleire måtar.

Mellom anna er dei interesserte i å utfordre nordmenn i omsetjing.

77

Mål Syne fram at omsetjing er viktig for norsk språk. Bør særleg få fram at Noreg manglar

kvalifiserte omsetjarar mellom norsk og fleire av dei store innvandrarspråka i Noreg.

Arrangør Norsk oversetterforening og ein mediepartnar

Innhald Opne konkurransar

Stad og dato Heile landet, 2013

Målgrupper Allmenta, særleg to- og fleirspråklege

Samarbeid Språkåret 2013 og Norsk oversetterforening bør tidleg identifisere eventuelle

mediepartnarar for dette prosjektet. Noko for Olav H. Hauge-senteret?

Etterbruk Prosjektet kan vonleg finne fram til fleire kvalifiserte omsetjarar i Noreg

Finansiering Administrative kostnader hos dei ulike partane, premiepengar

Kontaktpersonar Ellen Larsen, generalsekretær i Norsk oversetterforening

Status På idéstadiet, Norsk oversetterforening bør kontaktast for nærmare avklaring

Ansvar Norsk oversetterforening


8.12.3 *Kåring av Noregs nasjonalkraftuttrykk

Bakgrunn I Noreg har vi eit rikt utval av kraftuttrykk, ei gruppe ord som sjeldan får den

positive merksemda dei fortener. Mange av desse er i dag i ferd med å forsvinne ut av

dagleg bruk

Mål Kåre Noregs nasjonalkraftuttrykk, og slik skape merksemd om lokale uttrykk

Arrangør Språkåret 2013 og mediepartnar, til dømes Nitimen, Reiseradioen eller

Norgesglasset

Innhald Kåring på radio, tv, nett eller liknande

Stad og dato Nasjonalt, 2013


Samarbeid Språkåret 2013 bør identifisere mediepartnar i 2012

Etterbruk Dei innsendte orda kan vurderast brukt i ei utgiving eller liknande

Finansiering Administrative kostnader





8.12.4 *Essaykonkurranse

Bakgrunn Eit viktig mål for Språkåret 2013 er å reise debattar om språk.

Mål Gjennom ein essay- eller kronikk-konkurranse kan ein få nye stemmer inn i debatten og

peike på sentrale problemstillingar.

Arrangør Språkåret 2013 og mediepartnar

Innhald Essaykonkurranse

Stad og dato Nasjonalt, våren 2013

Målgrupper Allmenta, men særleg studentar/andre unge

78

Samarbeid Språkåret 2013 bør søkje samarbeid med ei avis, eit tidsskrift eller liknande, eller

ein av hovudsponsorane Etterbruk Finansiering Administrative kostnader og prispengar





8.12.5 *Unge talent tek språkvitskapen vidare

Bakgrunn Ivar Aasen var 23 år då han skreiv «Om Vort Skriftsprog», programartikkelen som

skulle bli Aasens program. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim

finansierte reisene til Aasen ntil m1850.

Mål Finne ein «Aasen for vår tid», unge talent som kan ta språkvitskap vidare inn i framtida

Arrangør Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab

Innhald Konkurranse, anten for elevar i vidaregåande skule eller studentar

Stad og dato Anten i Trøndelag eller nasjonalt, 2013

Målgrupper Unge språkinteresserte

Samarbeid Språkåret 2013 kan hjelpe med tematikk og liknande

Etterbruk Vinnaren bør bli publisert i eit tidsskrift eller liknande

Finansiering Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab

Kontaktpersonar Preses, professor Kristian Fossheim og visepreses, professor Jan Ragnar

Hagland, ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab


Ansvar Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab


8.12.6 Kven veit mest om språk?

Konkurranse for elevar i 9. klasse eller vg2


8.13 Grunnskule og vidaregåande skule

8.13.1 *Den kulturelle skulesekken

Språkåret 2013 bør syne att både i den undervisninga og dei kulturtilboda som skuleelevane

møter dette året. Språkåret 2013 har sendt brev til fylkeskultursjefane i alle fylke med opp-

moding om å prioritere språkårsretta produksjonar for 2013. Vi har òg kontakta ei lang

rekkje aktørar som leverer innhald til Den kulturelle skulesekken og informert dei om

planane og målsetjingane for Språkåret 2013, slik at dei har høve til å førebu produksjonar.

79

Slik informasjon må òg kome fram som eit ønske i utlysingane av midlar frå kommunar og

fylkeskommunar.

Språkåret 2013 har ikkje sjølv kapasitet til å drive fram elle rutvikle slike

porogramtilbod. Ideen er avhengig av at enkeltaktørar som alt arbeider med Den kulturelle

skulesekken, følgjer opp.


8.13.2 *Pedagogisk nettprogram for lærarar

Fleire av forfattarjubilea dei siste åra har hatt store satsingar mot skuleverket. I ein

skulekvardag der elevar og lærarar har mykje som skal gjennomførast, ser det ut til at peda-

gogisk kvalitet og samsvar med læreplanmåla er heilt sentrale suksesskriterium.

Språkåret 2013 vil i 2012 prøve å utvikle eit pedagogisk opplegg som lærarar kan ta i

bruk utan at formidlarar frå Språkåret 2013 er fysisk til stades i klasserommet. Språkåret 2013

ønskjer å knyte til seg etablerte miljø med røynsle innanfor pedagogikk, formidling og

nettløysingar for å skape eit opplegg av høg fagleg kvalitet.

Målet er gjennom mobilisering av elevane sjølve å skape større forståing for det

språklege mangfaldet og meir gjensidig respekt mellom folk med ulike språk og språklege

variantar. Det er viktig å stimulere til refleksjon kring eigne haldningar. Det er og eit mål at

dette skal kunne brukast etter 2013.

Opplegget bør tilpassast første halvdel av ungdomsskulen og bør i tråd med måla for

Språkåret særleg motverke måtbyte: frå nynorsk til bokmål. Prosjektet Målstreken har

gjennomført ei undersøking i Valdres som syner at om lag halvparten av elevane byter

mellom 7. og 8. steget, resten seinare. Andre stader i landet skjer målbytet truleg noko

seinare. Dessutan har kanskje lærarane lettare for å disponere tida noko friare tidleg på

ungdomstrinnet.

Den mest krevjande delen av dette tiltaket kan vere å unnpå skulefella. Altfor mange

godt meinte tiltak har det med å ende på eit rektorkontor.

Bakgrunn Språkåret 2013 bør syne godt att i skulen

Mål Gjere refleksjon om språkmangfald til eit tema i norske klasserom


Innhald Pedagogisk opplegg på nett

Stad og dato Heile landet, frå hausten 2013

Målgrupper Elevar og lærarar på 8. og 9. trinn

Samarbeid Språkåret 2013 bør snarast knyte til seg relevant fagmiljø

Etterbruk Opplegget kjem truleg til å leve lenge etter 2013 dersom det er velfungerande

Finansiering Innanfor basisbudsjettet har Språkåret 2013 ikkje midlar til prosjektet





80

8.13.3 *Forfattarturnear

Språkåret 2013 har vore i kontakt med Norsk Forfattersentrum med tanke på å utvikle

forfattarturnear særskild tilpassa innrettinga på Språkåret 2013. Døme på slik tilpassing kan

vere å finne fram forfattarar som arbeider med språket på ein spesiell måte, setje saman to

forfattarar som har ulike vinklingar på ein tematikk eller løfte fram forfattarar som nyttar

ulike minoritets- og mindretalsspråk. Språkåret 2013 bør halde fram kontakten med Norsk

Forfattersentrum i denne saka, og i tillegg vurdere andre yrkesgrupper dette kan høve før.

Kan hende kan ein gjere det same med til dømes omsetjarar, filmtekstarar, kommuni-

kasjonsrådgivarar og andre som bruker språk på ein spennande måte i arbeidskvardagen.

Bakgrunn Norske elevar bør få møte menneske som har språket som levebrød

Mål Formidle språk på ein spennande og kreativ måte

Arrangør Språkåret 2013 og Norsk Forfattersentrum

Innhald Forfattarturnear på norske skular. Norsk Forfattersentrum Midt-Norge og Nord-

Norge planlegg ein turné med to samiske og to nynorske forfattarar

Stad og dato Heile landet, heile året

Målgrupper Elevar og lærarar

Samarbeid Dette prosjektet bør avklarast nærmare innan kort tid Etterbruk Finansiering Norsk Forfattersentrum. Innanfor basisbudsjettet har Språkåret ikkje midlar til

prosjektet

Kontaktpersonar Ingvild Herzog, dagleg leiar for Norsk Forfattersentrum


Ansvar Språkåret 2013 og Norsk Forfattersentrum


8.13.4 *Leselyst-aksjonar

Foreningen !Les gjennomfører årleg fleire store tiltak for å auke leselysta hos ungdom.

Språkåret 2013 bør særleg samarbeide med Foreningen !Les om tXt-aksjonen, som er årlege

antologiar tilpassa høvesvis ungdomsskulen og vidaregåande skule. Både i antologiane,

lærarrettleiingane og på nettsida txt.no kan det vere aktuelt å ha rette ekstra merksemd mot

språk i 2013.

Bakgrunn Foreningen !Les er ein etablert aktør i arbeidet med å formidle leselyst og

språkglede til norsk elevar.

Mål Løfte fram språkmangfald i det arbeidet Foreningen !Les driv

Arrangør Foreningen !Les

Innhald antologiar og oppgåvesett retta mot skulen

Stad og dato Heile året, heile landet

Målgrupper Elevar og lærarar på ungdomsskulen og vidaregåande skule Samarbeid Etterbruk Finansiering Primært Foreningen !Les

Kontaktpersonar Wanda Voldner, dagleg leiar for Foreningen !Les

81


Ansvar Foreningen !Les og Språkåret 2013


8.13.5 Katta i sekken – på ny

Bakgrunn Nynorsk kultursentrum hadde i 2006 premiere på elevprogrammet Katta i sekken,

som til no er blitt sett av over 10 000 elevar og lærarar i fleire fylke

Mål Revidert og oppdatert versjon får nypremiere i 2013


Innhald Ei framsyning om tunkatten Lurivar Agent ordspion som samlar på ord og uttrykk.

Forfattar Hilde Myklebust skriv manuskriptet

Stad og dato Premiere vonleg på Kulturtorget i Molde januar 2013

Målgrupper Elevar 1.-4. klasse

Samarbeid Den kulturelle skulesekken i fleire fylkeskommunar

Etterbruk Blir spelt i flest mogleg fylke både i 2013 og seinare

Finansiering Nynorsk kultursentrum set av inntil 100 000 kr til prosjektet ved avslutninga av

2011-rekneskapen


Status I arbeid



8.13.6 Ordlaboratorium NY

Hamsunsenteret tilbyr «Ordlaboratorium» som ein del av si formidling til barnesteget

grunnskulen. Ordlaboratoriet er eit leiken verkstad der borna forskar på alt ein kan gjere

med alfabetet og lagar sine egne ord. No arbeider museet med å utvikle tilbodet vidare for å

kunne nå eldre elevar og få til turnéverksemd.. Kontakt blir etablert om mogleg samarbeid.

Kontakt Litteraturformidlar Solveig Hirsch, Hamsunsenteret


8.14 Universitet og høgskular

8.14.1 * Seminarrekkje og språkkonferansen «Rom for språk» i Bergen

Bakgrunn Universitetet i Bergen UiB) har ei eiga arbeidsgruppe som førebur deira tiltak i

Språkåret 2013. Arbeidsgruppa har prioriotert to hovudtiltak: Ei seminarrekkje hausten 2012

som opptakt til Språkåret 2013 og ein større fagleg konferanse i 2013. I tillegg har dei eit mål

om å arbeide fram eit større forskingsprosjekt om nynorsk i eit samfunnsperspektiv

Mål Fremje kontakt melom fagfolk og engasjerte spåkbrukarar, bringe fram spennande

fagleg innsikt og skape langsiktige verknader som kan stimulere til ny og auka forsking

82

Arrangør Universitetet i Bergen

Innhald Seminarrekkje og konferanse. Konferansen «Rom for språk» har tre tema: Inn i

språket, Ut i språket, Med og utan språk. Onsdag kveld 14.3. blir det planlagt litteraturkveld

i samarbeid med Litteraturhuset i Bergen. I samband med konferansen blir det truleg også

arrangert nynorskdag for førsteklassingane i Bergen

Stad og dato Seminarrekkja går i 2012, konferansen blir arrangert 14.-16.3.2013

Målgrupper Fagfolk innanfor språkfag, samfunnsfag og utdanningsvitskap, i tillegg til

språkpolitikarar, politikarar, offentleg forvaltning, målfolk og allment språkinteresserte

Samarbeid UiB ønskjer Språkåret 2013 som medarrangør på prosjektet, både praktisk og

økonomisk

Etterbruk Eit konkret mål med arbeidet er å utvikle eit større forskingsprosjekt om nynorsk i

eit samfunnsperspektiv

Finansiering UiB vil truleg ta brorparten av kostnadene sjølve, men er interesserte i at

Språkåret 2013 skal skyte inn midlar

Kontaktpersonar Endre Brunstad, Universitetet i Bergen

Status Under utvikling, dei ønskjer svar på kva rolle Språkåret 2013 vil ha i prosjektet

Ansvar Universitetet i Bergen. Konferansen har eiga nettside:

http://www.uib.no/lle/forskning/konferanser/rom-for-spraak-2013


8.14.2 *Konferanse om språkplanlegging og media i Volda

Bakgrunn Ivar Aasen-instituttet ved Høgskulen i Volda blir knytt tettare saman med

Avdeling for mediefag. Instituttleiaren ønskjer å nytte høvet til å arrangere ein konferanse i

skjeringspunktet mellom desse fagfelta.

Mål Arrangere konferanse om språkplanlegging og media med eit europeisk perspektiv

Arrangør Ivar Aasen-instituttet, Høgskulen i Volda

Innhald Sjå nærmare på korleis medietilbod på eit mindretalsspråk påverkar

opplæringssituasjonen og språkskiftet for brukarane av det aktuelle språket.

Stad og dato Høgskulen i Volda, hausten 2013

Målgrupper Interesserte fagmiljø i Noreg og Europa Samarbeid Etterbruk Ein slik konferanse kan mellom anna gi nye kontaktar ute i Europa og føre til nye,

konkrete innspel til norsk språkpolitikk.

Finansiering Høgskulen i Volda

Kontaktpersonar Stephen Walton, leiar for Ivar Aasen-instituttet ved Høgskulen i Volda.


Ansvar Ivar Aasen-instituttet.


8.14.3 *Leksikografi-konferanse i Trondheim

Bakgrunn Band 11 av Norsk Ordbok 2014 kjem i august 2013, og er det nest siste i arbeidet

med å fullføre eit nasjonalt 2014-prosjekt som har halde på sidan 1930.

http://www.uib.no/lle/forskning/konferanser/rom-for-spraak-2013

83

Mål Norsk Ordbok 2014 ønskjer å syne bandet mellom arbeidet til Ivar Aasen og dagens

moderne ordbokarbeid gjennom ein lanseringskonferanse i Trondheim.

Arrangør Norsk Ordbok 2014

Innhald Leksikografi-konferanse med lansering av band 11 av Norsk Ordbok 2014.

Stad og dato Trondheim, august 2013

Målgrupper Relevante fagmiljø

Samarbeid Norsk Ordbok 2014 har hatt samtalar med Det Kongelige Norske Videnskabers

Selskab om eit samarbeid Etterbruk Finansiering Norsk Ordbok 2014

Kontaktpersonar Åse Wetås, prosjektdirektør for Norsk Ordbok 2014


Ansvar Norsk Ordbok 2014


8.14.4 *Forskingsdagane landet rundt

Bakgrunn Forskingsdagane er ein årleg forskingsfestival med 1000 arrangement i regi av 200

forskingsinstitusjonar.

Mål Ha «språk» som hovudtema for forskingsdagane i 2013.

Arrangør Det nasjonale sekretariatet i Forskingsrådet og 200 ulike institusjonar

Innhald Forskingsformidling innanfor alle fagfelt over heile landet.

Stad og dato Forskingsdagane byrjar fredag i veke 38 og varer i ti dagar over heile landet.


Samarbeid Språkåret 2013 har gjennomført møte med sekretariatet for Forskingsdagane og

gjort framlegg om «språk» som tema i 2013. Etterbruk Finansiering Forskingsdagane og lokale arrangørar

Kontaktpersonar Emmy Gram Lauvanger i sekretariatet for Forskingsdagane

Status Forskingsdagane vil velje tema i april 2012.

Ansvar Forskingsdagane


8.15 Offentleg forvaltning

8.15.1 *Språkåret 2013 i tildelingsbrev

Til Mangfaldsåret 2008 føresette Kulturdepartementet i tildelingsbreva sine at mottakarane

gjennomførte tiltak med tilknyting til denne viktige markeringa. Kulturdepartementet har i

ein del tildelingsbrev for 2012 skrive at det er ønskjeleg at flest mogleg deltek i det nasjonale

Språkåret 20913.

I møte 12.4.2012 informerte departementet om at Språkåret 2013 blir teke opp i

tildelingsbrevet for fleire institusjonar i 2013.

84

Fleire fylkeskultursjefar har særleg påpeikt at dei ser det som naturleg at Den

kulturelle skulesekken får eit slik ansvar, men alle typar aktørar bør oppmodast til å ta del i

Språkåret 2013. Språkåret 2013 har alt innleidd kontakt med fleire knutepunktfestivalar, og

det er logisk at desse får eit særskild ansvar for å løfte fram språk dette året.


8.15.2 *Kampanje om statsspråk

Dei seinare åra har det skjedd mykje viktig arbeid med statsspråket, både med omsyn til

klarspråk og måljamstilling. To av dei tyngste aktørane i dette arbeidet er Fornyings-,

administrasjons- og kyrkjedepartementet og Språkrådet. Sistnemnde har uttrykt at dei

ønskjer å bruke 2013 til å få endå meir fart på dette arbeidet. Ein slik kampanje vil kunne

løfte fram verdien av gamalt og nytt språkmangfald til viktige grupper, og bør prioriterast

høgt.


8.15.3 Stortingsmelding om språkpolitikk

Regjeringa skal leggje fram ei stortingsmelding om språkpolitikk før stortingsvalet i 2013.

Mest truleg blir det gjort våren 2013. Vi bør ta mål av oss til å påverke innhaldet. Første

steget er publisering av Språkfakta 2012. Eitt av fleire vidare steg er publisering av Språkfakta

2013 på passeleg tidspunkt det året.


8.15.4 Språkpolitikk for stortingsvalet 2013

Språkåret sender prosjektplanen til alle politiske parti og oppmodar til deltaking og

oppfølging i valprogramma sine.

Det kan vere aktuelt for Språkåret å utfordre dei partipolitiske

ungdomsorganisasjonane til å tematisere språkpolitikk og den språklege debattkulturen.


8.16 Offentlege og private jubileum

8.16.1 Stemmerettsjubileet 2013 NY

I 2013 er det hundreårsjubileum for kvinneleg røysterett ved politiske val. Jubileet har ei

anonym nettside under Barne-, familie og inkluderingsdepartementet utan informasjon om

kontaktperson eller ansvarleg.

Det ser ut til at dei konsentrerer seg om fire tiltak: Den internasjonale kvinnedagen i

8. mars, stemmerettsuka 11.-20. juni (allmenn røysterett blei vedteken 11.6.1913 og Gina Krog

85

blei fødd 20.6.1847), demokratikampanje i vekene før stortingsvale, og internasjonal kvinne-

og likestillingskonferanse 14.-15. november i Oslo.

Det blei lyst ut prosjektmidlar i vår med frist 15.4. Om desse midlane heiter det:

«Tilskuddsmidlene er først og fremst rettet inn mot frivillige organisasjoner på

kjønnslikestillingsfeltet, men også institusjoner og stiftelser kan søke. Frivillige

organisasjoner, institusjoner og stiftelser kan søke støtte til konkrete tiltak, aktiviteter og

arrangementer i Stemmerettsjubileet.»


8.16.2 Grunnlovsjubileet 2014

Stortinget vedtok 21.5.2012 med 151 motg 12 røyster at Grunnlova skal liggje føre på nynorsk

og bokmål til jubileet i 2014.

Bakgrunn Det finst mange skjeringspunkt mellom Språkåret 2013 og Grunnlovsjubileet 2014.

Mål Peike på samanhengen mellom demokrati og språk.

Arrangør Språkåret 2013 og Grunnlovsjubileet 2014

Innhald Seminar om maktspråk og språkmakt

Stad og dato 2013


Samarbeid Språkåret 2013 og Grunnlovsjubileet 2014 har hatt møte om moglege samarbeid,

som bør følgjast opp med meir konkrete avtalar gjennom 2012.

Etterbruk Kan vere med på å prege debattane om grunnlovsjubileet

Finansiering Språkåret 2013 og Grunnlovsjubileet 2014

Kontaktpersonar Dag N. Kristoffersen, prosjektleiar for Grunnlovsjubileet 2014


Ansvar Språkåret 2013 og Grunnlovsjubileet 2014


8.16.3 Sogn og Fjordane fylkeskommune 250 år NY

Bakgrunn Den 19.9.2013 er det 250 år sidan Bergenhus amt blei delt i Søndre og Noerdre

Bergenhus amt, som no er Sogn og Fjordane fylke. Fylkeskommunen har sett av 2,5 millionar

kroner til jubileet, pluss løn til prosjektleiar

Mål Språkåret har drøfta idear av typen språkfest til dømes i Florø, eller eit arrangement som

involverer mange aktørar på ulike stader i fylket

Arrangør Sogn og Fjordane fylkeskommune Innhald Stad og dato Fylkeskommunen legg tyngdepunktet for jubileet blir lagt til 18. og 19.9. med

historieseminar i Sogndal 18.9., festprogram på Leikanger 19.9. og konferanse i Balestrand

20.9.


Samarbeid Språkåret 2013

Etterbruk grunnlovsjubileet

86

Finansiering Sogn og Fjordane fylkeskommune

Kontaktpersonar Edvin Helgheim, prosjektleiar


Ansvar Sogn og Fjordane fylkeskommune


8.16.4 Hotell Bondeheimen 100 år

Bakgrunn I 2012 fyller hotell Bondeheimen i Oslo 100 år. Hotellet er eigd av

Bondeungdomslaget i Oslo har i hundre år gjeve viktige inntekter til målreisinga. Dei er

interesserte i samarbeid med Språkåret 2013. Teatersalen i Bøndenes hus var den fyrste scena

til Det Norske Teatret.

Mål Syne fram korleis historia til Bondeheimen er vove saman med målsaka i fortid og notid

og å gje hotellgjester og andre ein smakebit av det norske språkmangfaldet.

Arrangør Hotell Bondeheimen/Bøndenes hus

Innhald Må avklarast nærare gjennom 2012

Stad og dato Hotell Bondeheimen, heile 2013

Målgrupper Gjester og andre

Samarbeid Bondeheimen har sett ned ei nemnd saman med Bondeungdomslaget i Oslo som

skal førebu jubileet.

Etterbruk Vil bli avklart når tiltaka er nærare definerte.

Finansiering Bondeheimen

Kontaktpersonar Hans-Jul Mikkelsen og Astrid Grytting, Bøndenes hus

Status I arbeid

Ansvar Bondeheimen


8.16.5 Hordaland Teater 25 år NY

15.2.1988 hadde Hordaland Teater premiere på første stykket sitt, Kikki Klovn av Jan Erik

Christensen.


8.16.6 Landssamsnlutninga av nynorskkommunar 20 år NY

Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK) blei skipa 18.6.1993 på Bryne. Jubileet

blir markert under landstinget i april.


8.16.7 Personjubileum NY

2013 er som alle år eit år med mange personjubileum. Språkåret vil lage eit eige oversyn over

jubileum som kan knytast til skriftkulturar i Noreg.


87

9 Etterbruk og verknader

Språkåret 2013 er året som aldri sluttar – det går berre over i ei anna form. Vi vil gi opp-

levingar som varer, kunnskap som overraskar, prosjekt som involverer og engasjement som

endrar

Med sine perspektiv på samspelet mellom språk og demokrati vil Språkåret gå saum-

laust over i Grunnlovsjubileet 2014. Eit sentralt kriterium for prioritering er nettopp kva

tiltak som kan gi langvarige verknader etter 31. desember 2013. Språkåret skal gi eit løft for

språkmangfaldet i Noreg, vere ein handfast reiskap for å følgje opp språkmeldinga og byggje

opp nye møteplassar for ulike grupper av språkbrukarar.

I kap. 7 og 8 er det gjort greie for kva langtidsverknader kvart tiltak er venta å gi.

9.1 Eit løft for språkmangfaldet

Denne rapporten skisserer korleis Språkåret 2013 vil løfte fram verdien av språkmangfald på

svært mange område i samfunnet. Gjennom opplegg i skulen, tidsskrift, nettressursar,

teaterframsyningar, utgivingar, konkurransar, konferansar og hundrevis av andre tiltak vil

vi nå folk der dei er, på ein inkluderande, positiv måte. Språkåret 2013 har arbeidd for å

utvikle prosjekt som kan nå svært mange ulike grupper, over heile landet, og som til saman

dekkjer heile det store mangfaldet av språk i Noreg. Slik vil Språkåret 2013 gi eit positivt løft

for språkmangfaldet og inspirere mange miljø og aktørar til å halde fram i same leia i åra

etter 2013.

9.2 Oppfølging av språkmeldinga

Språkmeldinga blei slutthandsama i Stortinget våren 2009 og inneheld langt over hundre

tiltak som skal setjast i verk. Språkåret 2013 er eit konkret verktøy for å realisere fleire av

desse, all den tid språkmeldinga er sjølve det politiske grunnlaget for arbeidet. Språk-

meldinga skal følgjast opp med meldingar til Stortinget kvart fjerde år: «Departementet tek

sikte på å innarbeida kravet om ei slik språkpolitisk melding til Stortinget kvart fjerde år i

det språkpolitiske lovverket […].»40 Men for at ei slik melding skal ha relevans, må ho vere

tilpassa samtida ikring seg, og ikkje berre svare for ei stortingsmelding som kvart år blir

eldre. Språkåret 2013 vil skaffe ny kunnskap om situasjonen for norsk språk og språk i

Noreg, og identifisere nye utfordringar – og moglege løysingar.

40

http://www.regjeringen.no/nn/dep/kud/dokument/proposisjonar-og-meldingar/stortingsmeldingar/2007-

2008/stmeld-nr-35-2007-2008-/3.html?id=519941, punkt 3.3.5



88

9. 3 Nye kontaktflater

Ivar Aasen-året 1996 var med på å samle målrørsla i meir strukturerte former enn tidlegare –

eit samarbeid som har fornya og utvikla målrørsla i åra etterpå. I dag finst det overraskande

fåe møteplassar der ulike interessegrupper innanfor språkfeltet kan møtast. Språkåret 2013 er

allereie i ferd med å byggje opp slike møteplassar, og nye vil kome til. Eit meir samla

språkmiljø vil vere ein stor vinst, både for miljøa sjølve, for språkgruppene dei representerer,

for allmenta og for styresmaktene.

9.4 Eit rammeverk for langvarige verknader

Språkåret 2013 er strukturert slik at potensielle langtidsverknader skal bli fanga opp og

foredla. Gjennom fagråd og språkårsforum får ulike miljø høve til å utveksle erfaringar og ha

påverknad på prosessen. Ved at sjølve avslutningsarrangementet har framtida som perspek-

tiv, i staden for å oppsummere det som er gjort, sikrar Språkåret 2013 at ansvar og arbeid blir

fordelt. Ved at Språkåret 2013 er organisert som eit prosjekt under ein varig institusjon, og

ikkje som ei temporær stifting, sikrar ein seg at korkje idear, arkiv eller ansvar blir

pulverisert og går tapt.

Jeg håper at Språkåret kan synliggjøre det mangfoldet som språk legger

grunnlaget for, både gjennom tekster, lyd, visualisering og ikke minst

dramatisering – at dette har et historisk perspektiv og ikke minst er

gjenstand for debatt i dag.

Vigdis Moe Skarstein, nasjonalbibliotekar, medlem styringsgruppa

89

10 Økonomi

Prosjektplanen for Språkåret føreset eit samla budsjett 2011 – 2014 på 19,0 millionar kroner.

Midlar til innhald utgjer 12,2 millionar kroner eller 64 prosent av smala kostnader.

Kommunikasjon svarar for 1,6 millionar kroner, eller 8 prosent, medan drift og utvikling av

innhald kostar 5,2 millionar kroner – 28 prosent av samla kostnader.

Hovudåret 2013 utgjer for 16,5 millionar kroner. Budsjettet legg til grunn at Språkåret

forvaltar midlar som sikrar utvikling og gjennomføring av 14 prioriterte tiltak.

Nynorsk kultursentrum forvaltar 2,1 millionar kroner som dekkjer utviklings-

prosjektet i 2011 og vidare innhaldsutvikling, drift og kommunikasjon i 2012.

Alle hovudtala i budsjettet er i samsvar med tilråding frå styringsgruppa.

10.1 Økonomistyring

Inntektssida av budsjettet er bygd opp i sanmsvar med framlegget frå styringsgruppa og dei

krava Nybnorsk kultursentrum følgjer for alle sine budsjett: nøktern inntektside, realistisk

kostnadsside. For eit slikt prosjekt er det likevel umogleg å grunngi alle talfestingar i detalj.

Erfaringar frå ei rekkje jubileum frå og med Ivar Aasen-året 1996 er brukte i dette arbeidet.

Denne prosjektplanen legg til grunn at styret i Nynorsk kultursentrum svarar for

drifta av Språkåret. Dette føreset at risikoen for Nynorsk kultursentrum blkir minst mogleg.

Styret vil difor berre gå inn for prosjekt som er økonomisk sikre.

Nynorsk kultursentrum vil bruke sin vanlege rekneskapsførar, Voldaregnsjkap, og

sin faste, statsautoriserte revisor Arvid Hovden. Desse er også viktige rådgivarar undervegs.

10.2 Finansiering

Budsjettet føreset ei stor grunnfinansiering frå Kulturdepartementet.

For 2013 søkjer Nynorsk kultursentrum Kulturdepartementet om 8 470 000 kroner til

drift, innhalds-utvikling og kommunikasjon, og 7 000 000 kroner til støtteordning forvalta av

Kulturrådet. Denne summen inkluderer eventuelt bidrag til administrative kostnader i

Kulturrådet. Summen på 8 470 000 kr inkluderer to tiltak som andre departement enn

Kulturdepartementet bør ta ansvaret for: 750 000 til pedagogisk tilbod på nettet (Kunnskaps-

departementet) og mobilapplikasjon med ordlister for mellom andre offentleg tilsette

(Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet).

For 2014 søkjer Nynorsk kultursentrum om 450 000 kroner frå Kulturdepartementet

til avvikling av prosjektet, i 2012-kroner.

Eigeninntekter frå sponsorar og billettinntekter, og tilskot frå andre offentlege instan-

sar enn Kulturdepartementet, utgjer førebels ein mindre del enn ønskjeleg. Det vil bli

arbeidd med å auke eigeninntektene, som gjer det mogleg å ta høgd for at Språkåret blir meir

omfattande enn planen er no. Ut frå sosiale omsyn legg vi samstundes vekt på at ein del

store arrangement er gratis for publikum.

90

Revidert budsjett Språkåret 2011-2014

2011 2012 2013

Grunn 2013

Utvida 2013 SUM 2014

SUM Grunn

SUM Utvida

Inntekter

Kulturdepartementet prosjektmidlar drift 540 1550 3270

3270 450 5810 5810

Kulturdepartementet, tilskot innhald 1730 3470 5200 1730 5200

Kulturdepartementet, tilskot Kulturrådet innhald

7000 7000 0 7000

Kommunar og fylke 400

400 400 400

Sponsorar 500

500 500 500

Billettinntekter 100

100 100 100

Sum inntekter 540 1550 6000 10470 16470 450 8540 19010

Kostnader

DRIFT OG UTVIKLING INNHALD

Løn og honorar sekretariat og referansegruppe 334 824 1725

1725 265 3148 3148

Pensjon 21 51 119

119 16 207 207

Husleige 50 120 230

230 30 430 430

Språkårsforum 200

200 200 200

Kjøp av tenester 10 30 100 95 195 40 180 275

Inventar og utstyr 22 24

0 46 46

Drift kontor 9 113 46

46 11 179 179

Telefon, porto, frakt 4 25 55

55 15 99 99

Reiser 62 187 200 50 250 21 470 520

Ymse 16

50 50 20 36 86

Til rådvelde

100 100 0 100

Sum drift 512 1390 2675 295 2970 418 4995 5290

KOMMUNIKASJON

Logo og profil 100 50

150 100

Språkmagasinet 1000

1000 1000 1000

Annonsar 50 150 20 170 25 225 245

Trykksaker, skilt, banner 3 100

100 103 103

Anna 25 10

30 30 7 42 72

Sum kommunikasjon 28 160 1300 50 1350 32 1520 1570

INNHALD STØRRE ARRANGEMENT

Opning 150 75 225 150 225

Dei nynorske festspela 100 75 175 100 175

Aasen 200 år heile landet 5.8.2013 700 500 1200 700 1200

Folkefest Oslo 6.10.2013 150 50 200 150 200

Verdskonferanse Tromsø 100

100 100 100

Avslutning 100 100 200 100 200

Sum større arrangement 1 300 800 2100 1300 2100

INNHALD ANDRE SENTRALE TILTAK

Forfattarturné 0 500 500 0 500

Pedagogisk nettilbod 0 750 750 0 750

Mobilapplikasjon for ordlister 100 100 200 100 200

Fagkonferansar 75 75 150 75 150

Demokratisk vorspiel heile landet 100 300 400 100 400

Konkurransar 0 100 100 0 100

Lurivars dataspel 0 300 300 0 300

Andre sentrale tiltak 450 200 650 450 650

Kulturrådet prosjektstøtte heile landet

7000 7000 0 7000

Sum innhald andre sentrale tiltak 0 0 725 9325 10050 0 725 10050

RESULTAT 0 0 0 0 0 0 0

91

10.3 Oppdatert søknad til Kulturdepartementet

Nynorsk kultursentrum sende 28.6.2012 oppdatert søknad til Kulturdepartementet om

midlar for 2013:

Språkåret 2013 skal bli ei raus, inkluderande og samlande feiring av språklege skilnader

og språkleg mangfald, gjere tilskodarane til deltakarar og dermed gjere kulturlivet større,

og setje ein ny standard for kulturpolitiske markeringar.

Sluttsummen i prosjektbudsjettet er uendra frå den opphavlege søknaden, men budsjettet er

no delt i to – eit basisbudsjett og eit utvida budsjett. Summen av desse to delane blir då det

samla prosjektbudsjettet.

Basisbudsjettet viser kva vi meiner vi maktar å få til med ei løyving på 5 000 000 kr

for 2013 frå Kulturdepartementet. Det utvida budsjettet viser det vi treng i tillegg for å kunne

nå måla for Språkåret. Denne delen av budsjettet føreset ei tilleggsløyving på 10 470 00 kr frå

Kulturdepartementet. Søknaden for 2014 på 450 000 kr står ved lag.

I søknaden 15. februar og i møtet 12. april sa vi at interessa for å vere med er gledeleg

stor. No må vi ordleggje oss heilt annleis. Språkåret 2013 er i ferd med å ta av.

Ideen appellerer til svært mange, og alle vi snakkar med, set umåteleg pris på at i

Språkåret 2013 kan kven som helst gjere kva som helst. Nynorsk kultursentrum møter store

forventningar og høge ambisjonar i svært mange og ulike miljø. Vi har dei siste månadene

hatt møte med minst 20 ulike aktørar, Sametinget er blant dei som har bedt om møte med oss

– og sjølvsagt fått det, og vi har lagt særleg vekt på å etablere kontakt med representantar for

nasjonale minoritetsspråk og nye innvandrarspråk.

Kulturdepartementet og vi deler ein ambisjon om at Språkåret 2013 skal bli stort,

viktig og inkluderande. Som nynorskinstitusjon har vi frå første dag lagt ein strategi for

inkludering til grunn for arbeidet vårt. Vi kan ikkje nøye oss med å vende oss til dei vi alt har

kontakt med eller som på eige initiativ bruker slike tilbod og tenester. Slik tenkjer vi også om

Språkåret. Dette prosjektet er forma for at kven som helst skal kunne gjere kva som helst

innan Språkåret. Knapt noko emne eller kulturuttrykk høver betre enn språk til å inkludere

fleire grupper i kulturlivet. Dette krev andre typar tiltak enn dei som elles pregar arbeidet i

norsk kulturliv. Verdien av dette kom tydeleg fram då Stortinget im vår drøfta Meld. St. 10

(2011–2012) Kultur, inkludering og deltaking. Vi vil gjere vårt, og vi vil motivere andre til å

gjere sitt. Eit inkluderande og fornyande språkår treng vesentleg meir midlar frå staten

enn det basisbudsjettet gir rom for.

Vi reknar med at ei rekkje aktørar legg sine planar innanfor ordinære budsjett.

Likevel trengst det ei prosjektstøtte for eksterne arrangørar. Spørsmålet om Norsk kulturråd

kan forvalte desse midlane, har vi drøfta med direktør Anne Aasheim. Kulturrådet er

positivt til ei slik løysing og legg også eigne planar for Språkåret, men har ingen midlar til

ein eigen prosjektpott. To tredelar av midlane i det utvida budsjettet er sett av nettopp til ei

slik ordning. Det utvida brosjektbudsjettet er nødvendig for å gjere Språkåret så

inkluderande som både Kulturdepartementet og vi ønskjer det skal vere.

Administrativt går arbeidet etter planen. Prosjektleiar Inger Johanne Sæterbakk tek til

i stillinga ved månadsskiftet, og i desse dagar tilset vi prosjektsekretær. I månadene februar –

juni har administrasjonen i Nynorsk kultursentrum brukt mykje tid på å følgje opp

prosjektplanen. Budsjettrammene er slik at vi førebels ikkje ser oss syn med å belaste denne

arbeidstida på prosjektbudsjettet for Språkåret 2013. For eigne midlar byggjer vi i sommar

92

om den bygningen som var Ivar Aasen-museet 1946–2000 til kontorlokale for Språkåret.

Styret har godkjent ei investering på inntil 600 000 kr. Heller ikkje denne eigeninnsatsen kjem

til syne i det prosjektbudsjettet vi legg ved. I røynda bruker Nynorsk kultursentrum 700 000

kr av eigne midlar i 2012 til utvikling av organisasjonen Språkåret 2013.

I søknaden 15. februar bad vi om at noko midlar frå 2013-løyvinga blir stilte til

rådvelde hausten 2012 for å dekkje avtalar og arrangementskostnader som kjem før 2013. I

møte 12. april fekk vi positive signal om dette. Same kva utfallet av denne justerte søknaden

blir, bed vi difor om at det som kan utbetalast av midlar i 2012, blir overført til konto

3991.40.21530.

Språkåret er det største enkeltprosjektet Nynorsk kultursentrum har vore involvert i

sidan bygging og opning av Ivar Aasen-tunet. Vi ønskjer sterkt at Språkåret 2013 skal fornye

norske kulturjubileum og setje ein ny standard for denne delen av kulturpolitikken, og vi

vonar Kulturdepartementet deler den ambisjonen også i praksis.

10.4 Drift og innhaldsutvikling

Nynorsk kultursentrum fekk både i 2010 og 2012 midlar til å utvikle prosjektplan for

Språkåret og til «å førebu og planleggja» Språkåret. Desse midlane blir disponerte gjennom

ei eiga driftsavdeling og går såleis ikkje inn i den ordinære drifta. I desember 2011 fekk

Nynorsk kultursentrum dessutan ei ekstraløyving frå Kulturdepartementet på 578 000

kroner «til vidare arbeid med Språkåret».

2011

Eit øyremerkt prosjekttilskot på 700 000 kroner blei utbetalt november 2010. Av dette blei om

lag 550 000 kroner brukte i 2011.

2012

For 2012 har styret i Nynorsk kultursentrum vedteke å bruke 1,55 millionar kroner til vidare

arbeid med Språkåret. Av dette er om lag 150 000 kroner ubrukte midlar frå det øyremerkte

tilskotet, og 78 000 kroner er henta frå ekstraløyvinga.

Resten av ekstraløyvinga i desember 2011 bruker Nynorsk kultursentrum til utvikling

av eige programinnhald i Språkåret.

2013

For 2013 vil drift og utvikling av innhald stramt kostnadsrekna til 2,97 millionar kroner.

Dette dekkjer alle dei tiltaka styringsgruppa har gjort framlegg om, med unntak av språkårs-

forumet. Dette vil det først vere midlar til i 2013.

Styringsgruppa gjorde ikkje noko framølegg om budsjett av avviklingsperioden

vinteren 2014. Nynorsk kultursentrum har kostnadsrekna dette til 450 000 kr. Då skal

komplett prosjektrapport og revidert rekneskap liggje føre seinast 28. februar 2014. Nynorsk

kultursentrum tek ansvaret for nødvendig oppfølging av prosjekt for etterbruk i 2014 og

seinare.

Medarbeidarar

Budsjettet byggjer på desse føresetnadene for drift:

93

Tre stillingar i full stilling: prosjektleiar frå 1. mai 2012, prosjektsekretær frå 1. juni 2012

og programansvarleg frå 1. november 2012. For å avvikle prosjektet arbeider dei to

førstnemnde til og med 28. februar 2014, programansvarleg til og med 31. januar 2014.

Årleg lønsvekst på 2,5 prosent er rekna inn for 2013 og 2014.

Prosjektadministrasjonen har arbeidsplassar i tilknyting til Ivar Aasen-tunet, bruker det

som der er etablert av infrastruktur, og betaler ordinær leige for dette.

Reise- og møtekostnader på 520 000 kroner til tilsette, språkårsforum, referansegruppe

med inntil sju medlemer og ekstramøte for styret i Nynorsk kultursentrum

Nynorsk kultursentrum set sommaren 2012 i stand Galleriet i Ivar Aasen-tunet som

arbeidsplass for sekretariatet. Denne kostnaden dekkjer Nynorsk kultursentrum fullt ut.

Fram til Galleriet er tilpassa denne bruken, får medarbeidarar i Språkåret arbeidsplass i

biblioteket i Ivar Aasen-tunet.

10.5 Kommunikasjon

Kostnadene til marknadsføring på 1,6 millionar kroner utgjer vel 8 prosent av alle kostnader.

Midlane er konsentrerte om to tiltak: ein funksjonell nettstad og eit høgt opplag av

første nummer av Språkmagasinet, ei norsk utgåve av Språktidningen. Annonsering og annan

informasjon vil først og fremst vere knytt til dei store, nasjonale arrangementa (sjå kap. 7).

Utvikling og drift av nettstad med eigen profil er kostnadsrekna til 150 000 kroner.

Dette byggjer på nøkterne erfaringstal frå Nynorsk kultursentrum.

Språkmagasinet kan vere attraktiv for sponsorar, og budsjettet føreset av tiltaket

delvis blir finansiert av desse. For eit magasin på 24 sider utgjer kostnadene til redaksjon,

formgiving og trykking om lag 500 000 kroner. Spreiing som vedlegg til Aftenposten, dei

store regionavisene i sør, regionaviser som Sunnmørsposten, Avisa Nordland, Nordlys,

aviser i Finnmark og samiske og kvenske aviser inneber ein distribusjonskostnad på nminst

750 000 kroner for 600 000 eksemplar.

10.6 Innhald basisarrangement

Slik det går fram av kap. 7, skil det seg mykje korleis Språkåret 2013 involverer seg i dei ulike

arrangementa – ikkje minst økonomisk. Budsjettet føreset at Språkåret går inn med 2,1

millionar kroner til dei seks basisarrangementa. Det største løftet er 5. august 2013.

Språkåret legg ikkje opp til å søkje kommunar, private fond eller andre kjelder om

midklar til drift eller innhald. Grunnen er at Språkåret ikkje må «tøme» marknaden for

pengar før andre aktørar kjem i gang. Unntaket er likevel nettopp 5. august. Der vil

Språkåret invitere særleg sentrale kommunar og fylke til å bli med på eit spleiselag for å

markere 200-årsdagen til Ivar Aasen.

94

10.7 Innhald andre sentrale tiltak

I kap. 8 er bort imot 100 moglege arrangement og tiltak lista opp. Av desse er nokre arrange-

ment så sentrale at Språkåret bør støtte dei med eigne midlar. I alt inneber prosjektbudsjettet

at 3,1 millionar kroner blir fordelte på slike sentrale tiltak.

Dei aller fleste tiltaka er ikkje førte opp i budsjettet. Desse tiltaka er minst like sentrale

for å gi Språkåret 2013 den tyngda regjeringa Stoltenberg la opp til i oppdrfagsbrevet 10.

november 2010. Styringsgruppa går inn for at alle slike tioltak skal ha høve til å søkje om

midlar frå ei eiga søtrteordning.

10.8 Støtteordning for eksterne arrangørar

Mange aktørar ønskjer å gjennomføre særskilde tiltak i Språkåret. Det kan vere snakk om

nye publikasjonar, turnear, informasjonstiltak og mykje anna – fleire kreative miljø har

kontakta Språkåret 2013 for å høyre om det vil kome pengar til denne typen tiltak. I dag finst

det ingen særskilde støtteordningar for språktiltak. Mykje taler mot at ei slik ordning bør

plasserast i språkårsadministrasjonen:

Språkåret vil måtte bruke mykje tid på å handsame søknader, i tillegg til å opprette ein

infrastruktur for slike (sakshandsamar, klagenemnd, sakshandsamingssystem og

liknande)

Språkåret vil ikkje ha kapasitet til å følgje opp søknader etter våren 2014, til dømes ved

manglande rapportering eller feil bruk av midlane. Slikt arbeid vil då falle på Nynorsk

kultursentrum, som ikkje har erfaring med slikt arbeid.

Ved at desse pengane blir administrerte frå same stad som Språkåret 2013 sitt eigne

budsjett, kan ein få diskusjonar om å omprioritere mellom eigne og eksterne prosjekt.

Det har svært nmykje å seie at Språkåret inspirerer til refleksjon og allsidig aktivitet

rundt språk, språkbruk, språkglede og språkpolitikk. Dette gjeld tilhøvet mellom språk og

individ og mellom språk og samfunn. I sanmsvar med framlegg frå styringsgruppa inneheld

difor budsjettet ein pott med frie midlar på 7 millionar kroner.

Denne summen bør vere ei eiga, tidsavgrensa astøtteordning for profesjonelle

kunstnarar, lag, grupper og organisasjonar. Her kan det søkjast om midlar både til kunstnar-

lege prosjekt innafor alle kunstsjangrar, til pedagogiske og politiske prosjekt retta mot alle

aldersgrupper.

Styringsgruppa gjer framlegg om at Kulturrådet forvaltar ordninga, behandlar sø-

knader og fordeler midlane. Språkåret bør vere med på å utvikle retningsliner for ordninga, i

tillegg til å vere representert i tildelingsutvalet. På den mpåten kombionerer vi Kulturrådets

profesjonelle støteforvaltning og Språkårets kunnskap om kva som er viktig å få til.

10.9 Prosjekt innanfor eigne budsjett

I tillegg til alle ekstraordinære tiltak i samband med Språkåret, vil ein stor del av aktiviteten

vere knytt til at ulike aktørar gjennomfører eigne, ordionære tiltak med språkårsvri. Det kan

vere snakk om at språk blir tema i 2013 for faste konferansar, ei utstilling ved eit bibliotek

eller likande. Det bør vere gjort tydeleg frå politisk leiing i Kulturdepartementet og

95

Kulturrådet at søknader om støtte som inneheld slike vinklingar vil bli prioriterte. I tillegg

vil mykje aktivitet bli gjennomført innanfor ordinære budsjett til dømes i kulturinstitusjonar,

kommunar og utdanningsinstitusjonar. I tillegg kan Kulturdepartementet (og andre

departement) gi direkte føringar i tildelingsbreva for 2013, særleg til institusjonar i ABM-

sektoren, knutepunktfestivalar og andre.

Arbeidet vidare

Eg vonar at Språkåret kan gjere folk endå meir medvitne om og stolte

av den språklege rikdommen som bur her i landet.

Arnfinn Muruvik Vonen, direktør Språkrådet, medlem styringsgruppa

96

11 Vidare oppfølging

Språkåret 2013 er eit allspråkjubileum på nynorsk grunn og eit sjølvstensdig prosjekt, ikkje ei

underavdeling av Nynorsk kultursentrum. Utviklingsprosjektet blei organisert slik at dette

skulle vere tydeleg frå første dag. Dette har mange sett stor pris på. I prosjektplanen utdjupar

vi korleis dette skiljet skal førast vidare.

Det blir aldri for lite nynorsk i Språkåret 2013. Særleg viktig er det at både bokmåls-

miljø og miljø med historiske minoritetsspråk, norsk teiknspråk og nye innvandrarspråk

utviklar sine programidear. Nynorsk kultursentrum har arbeidd med ideen om Språkåret i ti

år. Difor er det mange programidear frå Nynorsk kultursentrum i prosjektplanen. Etter kvart

som endå fleire miljø kjem med, vil dette endre seg. Nynorsk kultursentrum ser gjerne at

andre tek over ein del idear som no er signerte av denne institusjonen.

11. 1 Oppfølging frå Nynorsk kultursentrum

Nynorsk kultursentrum ta ansvar i den fasen prosjektet går inn i etter at prosjektplanen eri

publisert 1. februar 2012. Det er eit mål at porosjektplanen har endra seg på fleire viktige

punkt når prosjektleiaren har første arbeidsdagen sin. Nynorsk kultursentrum syter for

erfaringsoverføring frå prosjektleiaren for utviklingsprosjektet til prosjektleiaren for Språk-

året.

Grunnlaget for det vidare arbeidet er eit samrøystes styrevedtak 27. januar 2012:

1. Styret takkar styringsgruppe og prosjektleiar for svært viktig og godt arbeid.

2. Styret tek på seg det ansvaret og myndet for Språkåret 2013 som styringsgruppa gjer

framlegg om. Arbeidet med Språkåret skal organiserast slik at dei ordinære oppgåvene for

Nynorsk kultursentrum kan førast vidare med same styrke og slik at den økonomiske

risikoen for Nynorsk kultursentrum er minimal.

3. Styret vedtek prosjektplan for Språkåret 2013 på grunnlag av saksførelegg og med dei

merknadene som kom fram på møtet. Direktøren får fullmakt til å ferdigstille dokumentet i

samråd med styreleiaren.

4. Styret godkjenner det samla prosjektbudsjettet 2011-2014 med dei merknadene som kom

fram på møtet.

5. Prosjektplanen blir levert til Kulturdepartementet tysdag 31. januar.

6. Språkåret blir fast sak på alle styremøta til og med våren 2014. I første omgang prioriterer

styret tiltak for andre språk enn nynorsk, kommunikasjonsstrategi og økonomi.

7. Styret bed administrasjonen leggje til rette for at tilsette i Språkåret får arbeidsplass med

tilknyting til Ivar Aasen-tunet.

8. På grunnlag av driftsbudsjett for 2012 og prosjektplan for Språkåret får direktøren

fullmakt til å gjere tilsetjingar i samråd med styreleiar.

9. Vedtaket i punkt 4 blir inkludert i justeringa av driftsbudsjettet for Nynorsk

kultursentrum i sak 07/2012.

10. Etter drøfting i rådet i april vedtek styret førebels programplan for Nynorsk

kultursentrum i Språkåret på styremøtet i juni.

97

11. Administrasjonen kan gå i gang med å prosjektere ombygging av Galleriet. Styret tek

stilling når prosjektbudsjett ligg føre på neste styremøte.

11.2 Saker til særleg oppfølging

Tilsetjingane hastar, men det tek tid før sekretariatet er på plass. I mellomtida har Nynorsk

kultursentrum avgrensa kapasitet til å følgje opp dei tiltaka som hastar, men dette blir gjort

så langt tida strekk til. Då blir desse sakene prioriterte:

Bokmålsmarkeringar som kan vere med og oppfylle måla for Språkåret

Tiltak for og frå miljø med historiske minoritetsspråk, norsk teiknspråk og nye

innvandrarspråk

Kulturrådet med forvaltning av eventuell støtteordning

NRK-produksjonar

Verdskonferanse Tromsø

Stiftelsen Horisont om Mela-festivalen i Oslo 17.–20. august 2013

Styret i Nynorsk kultursentrum konkretiserer kommunikasjonsplan for Språkåret

våren 2012. I dette ligg også å fastsetje ein første plan for invitasjonar til prominente gjester

som kongehus, presidentskapet i Stortinget, statsminister og statsrådar, fylkesmenn og

ordførarar.

Mange av desse er kontakta i tidsrommet februar – juni 2012.

11.3 Miljø for rask oppfølging

Ut frå dei kontaktane som alt er etablerte blir desse priooriterte for rask oppfølging:

Beaivváš Sámi Nášunalteahter

Den kulturelle skulesekken

Nordic Black Theatre

Sametinget

Sámi allaskuvla/Samisk høgskole

Teater Manu

Volda kommune

Ørsta kommune

Mange av desse er kontakta i tidsrommet februar – juni 2012.

11.4 Oppfølging av etablerte kontaktar

Gjennom utviklingsprosjektet er det etablert kontakt med om lag 70 miljø og institusjonar.

Desse blir følgde opp regelmessig utover i 2012. Første tiltak er at dei får prosjektplanen og

informasjon om kven dei kan kpontakte fram til prosjektleiar er på plass.

Eit godt år kjem aldri for seint.

Fritt etter Ivar Aasen: Norske Ordsprog, 1883

Språkåret 2013 Prosjektplan 10.8.2012

Eg vonar at Språkåret kan opna fleire auge for at det fleirspråklege er ei

av dei sterkaste sidene ved den norske kulturen. Og så vonar eg at

særleg politikarar på jakt etter veljarar får dette med seg.

Ola E. Bø, dramaturg Det Norske Teatret, medlem styringsgruppa

Jeg håper at Språkåret synliggjør samisk som en del av språkmangfoldet

i Norge, øker toleransen for bruk av samisk språk i offentligheten,

fremmer solidaritet mellom brukere av minoritetsspråk – også mellom

brukere av ulike samiske språk, og at Språkåret utfordrer til bevissthet

omkring språkbruk og språkrøkt.

Aili Keskitalo, leder Norske Samers Riksforbund, medlem styringsgruppa

Mitt ynske for Språkåret 2013 er at vi skal ha mykje moro, heite

diskusjonar og store opplevingar. Nynorsk mediesenter har «Stolt

nynorsk» som sitt motto. Stolte språkbrukarar er rause språkbrukarar. Å

erstatte fordommar med kunnskap og innsikt er kanskje det aller

viktigaste for å oppnå det.

Grete Riise, spesialrådgivar Fylkesmannen i Hordaland, leiar styringsgruppa

Jeg håper at Språkåret kan synliggjøre det mangfoldet som språk legger

grunnlaget for, både gjennom tekster, lyd, visualisering og ikke minst

dramatisering – at dette har et historisk perspektiv og ikke minst er

gjenstand for debatt i dag.

Vigdis Moe Skarstein, nasjonalbibliotekar, medlem styringsgruppa