SPRÅKnyttU T G I T T A V N O R S K S P R Å K R Å D 29. årgang 3 / 2001

1 Er fremtiden her?6 En grammatikkontroll for bokmål

10 Omsetjingsprogrammet Nyno13 Nyno i bruk16 Handlingsplan for norsk språk

og IKT18 Treng vi ein norsk språkbank?22 Nynorsk programvare

DET ER EI LANG og uhandterleg nemning,men viktig. Derfor er det tenleg å lære

seg forkortinga IKT. IKT dreiar seg ikkjelenger berre om det vi gjer framfor skjer-men på ei datamaskin. Teknologien gjeldheller ikkje lenger berre skrift, no gjeld hanogså tale.

Lenge har vi frykta at denne teknologiendyttar på oss engelsk i alle samanhengarog såleis kjøver norsk språk. Står ein råd-laus og tiltakslaus, er nok faren trugande.Men med å gå aktivt inn for å bruke norskkan teknologien hjelpe oss å ta vare påspråket vårt. Meir og meir blir i dag til-gjengeleg på Internett på norsk og påandre mindre nasjonalspråk. No kjemdessutan taleteknologien, som også bådeforstår og produserer norsk språk. Data-teknologien viser stor tilpassingsevne, og norsken kan greie å ta att noko avdomenetapa.

Det må drivast målmedvete arbeid forå sikre norsken som del av verdsmangfal-det. Derfor har f.eks. Språkrådet utarbeiddhandlingsplanen Norsk språk og IKT, somKulturdepartementet og Næringsdeparte-mentet har teke imot med stor interesse.Her er det viktig å skape ein offentlegspråkpolitikk.

IKT gir oss også nye normeringspolitiskevilkår. Teknologien kan hjelpe oss å ryddeopp i tekstane, men han kan òg rydde oppfor mye og einsrette. Han kan endatil blibrukt som normeringspolitisk argument.Da blir han ei ny utfordring for oss.

Men det viser seg at det er mogleg åstille krav: Vi kan utvikle teknologien slikat han tener oss og tilpassar seg det som ernaturleg i språksamfunnet, nemleg varia-sjon. Når dei to skriftspråka våre fungerergodt med ein del indre variasjon – ja, medmye kulturelt innhald i denne variasjonen– da skal maskinene fungere på premissa-ne åt menneska. Fagleg er dette eit frukt-bart perspektiv, for når vi skal utviklespråkteknologien til å bli «human», må einikkje berre lage meir avansert programva-re. Fagfolka må også skaffe seg innsikt ivariasjonen, beskrive han og forstå han.Dermed kan teknologi og språkforskingvere med og utvikle kvarandre.

Nyno-programmet, som blir presentert idette heftet, har gått til verket med denholdninga at språkbrukaren sjølv skal fåvelje og styre. Å bruke eit slikt program kanskape språkmedvetne og opplyste brukarar,og programmet er dermed meir enn berreeit teknisk hjelpemiddel. Det går altså an.

Frykta for kva som ikkje går, er ofte forstor. Ein språkteknolog har framheva atmaskinene (= talegjenkjenningsprogram-ma) lettare greier å oppfatte ulike dialektarenn å avkode nasale stemmer (på eit stan-dardspråk). Eg kan ikkje kontrollerepåstanden, men oppmodinga er at vi ikkjefor lett godtek tekniske argument i språk-og kulturspørsmål. Vi skal vete å stille kravbåde om norsk og om kva slags norsk.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

25 Nordisk forskningssamarbeidinnen språkteknologi

29 Handlingsplan for styrking av norsk språk

33 Arne Garborg36 Bondevik – typisk norsk40 Råd om uttale44 Sensitive ord

S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

INNHALD 3 / 2001

En reklamekampanje på norsk fjern-syn vinteren 2000 viste en gutt

som kom bort fra sine foreldre på dettravle markedet i Marrakech. Vi så enredd gutt som lette i gater og smug førhan møtte to vennlige politimenn.Men det var ikke lett for gutten å for-midle problemet, for han snakket barenorsk og politimennene bare arabisk.Løsningen var en mobiltelefon. Guttenfikk låne den ene politimannens tele-fon og ringte til den andres, og etter atgutten hadde valgt språk, ble sam-talen mellom han og politimannensimultanoversatt. Mobiltelefonen pro-duserte en klar syntetisk stemme somindikerte at dette var teknologi, ikke etmenneske. Reklamen ble avsluttet medfrasen «Fremtiden er fantastisk» ognavnet på mobiloperatøren.

Hvor langt fra dagens virkelighet eret datasystem som oversetter en vil-kårlig telefonsamtale mellom norsk ogarabisk på direkten?

For å lage et slikt system trengerman tre bestanddeler: en del som gjen-kjenner det gutten sier, talegjenkjen-ning, en del som oversetter det hansier, maskinoversettelse, og en del somuttaler den teksten som oversettelsenproduserer, talesyntese. Talegjenkjenningog talesyntese er taleteknologi, somigjen er en disiplin innenfor språktek-nologien, mens maskinoversettelse ofteregnes som en egen disiplin. Vi skal

her se litt på status for taleteknologieni dag og prøve å besvare spørsmåletom fremtiden er her.

TaleteknologiTaleteknologi skiller seg fra andredeler av språkteknologien ved at denforholder seg til språk i form av lyd. Videler taleteknologi i to hoveddeler:talesyntese og talegjenkjenning. Tale-syntese er produksjon av tale fra vil-kårlig tekst. Datamaskinen leser tekst-en og omgjør resultatet til lyd. Tale-gjenkjenning er det motsatte, nemligproduksjon av tekst fra tale. Maskinengjenkjenner det som sies, og skriverdet ned.

Den viktigste egenskapen ved tale-syntese er at den kan lese vilkårligtekst, inkludert nye og ukjente ord.Dette er noe annet enn sammenkje-ding av innleste ord og fraser slik vimøter det når vi ringer tradisjonelletastebaserte telefontjenester, som ban-kens tastafon: «Disponibel saldo er – ett– tusen – tre – hundre og – femti – fire –kroner». Slik sammenkjeding gir godkvalitet, men er svært lite fleksibel.Ønsker man å endre litt på det somsies, må man inn i lydstudio og leseinn på nytt, og dersom den som lesteinn forrige gang, ikke er tilgjengelig,må alt gjøres om igjen. Talesyntesederimot håndterer vilkårlig tekst. Denoversetter først teksten til lydskrift ut

1S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

Er fremtiden her?

TORE BURHEIM

fra en ordliste og regler for omskri-ving, og deretter gjør den om lydskrif-ten til lyd. I tillegg til lydskriften harden også markering av trykk, intona-sjon og andre språklige elementer.

Det finnes i dag to hovedtyper tale-syntese: formantbasert syntese og kon-katenativ syntese. Forskjellen ligger imåten å produsere lyd fra lydskrift på.I formantbasert talesyntese prøverman å modellere produksjonen av lydslik det skjer i halsen og munnhulenpå et menneske. Dette gir store mulig-heter for å kunne variere stemmengenerelt i form av lys/mørk stemme,men også i form av trykk og intona-sjon. Imidlertid er denne modellering-en ganske vanskelig, og resultatet ersom oftest metalliske «datastemmer».For kommersielle systemer i dag reg-nes ikke slik syntese for å være godnok.

Konkatenativ syntese derimot byg-ger på at man tar stemmen fra en vir-kelig person og bruker den til å produ-sere ny tale. Metoden er beslektet medde tradisjonelle systemene som vikjenner fra tastebaserte telefonsystem-er, bortsett fra at delene som limessammen, er betraktelig mindre. For åkunne lage konkatenativ syntese tarman en del timers opptak av en per-son og klipper opptakene opp i lyderog lydoverganger (subfoner og difo-ner). Alle mulige lyder og lydover-ganger i språket må være dekket. Deulike lydene merkes med ulike egen-skaper, og alt lagres i en database. Nårman så skal produsere lyd fra lyd-skrift, søker man i databasen og pluk-ker de lydopptakene som passer best.Graden av nøyaktighet ved klipping-en av de opprinnelige opptakene, valg

av lydopptak og måten å kjede demsammen på påvirker kvaliteten. Dennemetoden gir i dag vesentlig bedrestemmekvalitet enn formantbasert tale-syntese, og så godt som samtlige nyekommersielle talesynteser er konkate-native synteser. På norsk finnes bareén slik stemme kommersielt tilgjenge-lig i dag. Stemmen ble laget av Nor-disk Språkteknologi i samarbeid medLernout & Hauspie. Stemmen, som haren klar sunnmørsdialekt, brukes i flereulike kommersielle systemer. Det erimidlertid grunn til å anta at det vilkomme nye kommersielt tilgjengeligekonkatenative talesynteser for norsk inær fremtid. Etter hvert som metodenefor å bygge slike talesynteser blir merautomatisert, vil produksjon av nyestemmer kunne gjøres enklere. Det erderfor all grunn til å tro at ulike insti-tusjoner og bedrifter vil få en stemme-profil på samme måte som de i daghar en grafisk profil.

Talegjenkjenning er det motsatte avtalesyntese. Denne prosessen skal om-gjøre tale til tekst. Det finnes to hoved-grupper av talegjenkjenning i bruk idag: dikteringssystemer og allment til-gjengelig talegjenkjenning. I dikteringskal hvert ord som brukeren sier,reproduseres som tekst i maskinen, oghvert av disse ordene skal kunneplukkes fra et stort, innlagt vokabular.Dagens dikteringssystemer håndterervanligvis vokabular på ca. 100 000 ord.Når så mange ord kan komme i tilnær-met tilfeldig rekkefølge, er dette vans-kelig for maskinen. Derfor krever dissesystemene tilpasning til den enkeltebrukers stemme. Alle brukere mågjennom en prosedyre som etablereren stemmeprofil på maskinen som

2 S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

hjelper systemet med å gjette hva bru-keren sier. Etablering av slike profilertar i dag ca. 15 minutter, mens det gjernetok mer enn en time for to–tre årsiden. Dikteringssystemer har vist segmest anvendelige for brukergruppersom er vant til diktering, f.eks. innen-for medisin og juss. De som ikke ervant til å diktere, erfarer at det ikke erså enkelt som man skulle tro.

Allment tilgjengelig talegjenkjen-ning er basert på at systemet skal gjen-kjenne hva som sies, uavhengig avhvem som snakker, det være seg entenåringsjente eller en godt voksenmann. For å kunne håndtere dennestore variasjonen må man som oftestpå forhånd ha definert hva brukerenkan si. Selv om mange allmenne gjen-kjenningssystemer kan håndtere voka-bular på opp mot 100 000 ord, kan ikkedisse ordene komme fortløpende etterhverandre. Systemene kan klare å skillemellom 100 000 ord som uttales isolert,og 100 000 ulike setninger som uttaleshver for seg, for eksempel i en dialogmed datamaskinen. Ved de fleste an-vendelser er man ikke avhengig av ågjenkjenne nøyaktig det brukeren sier,bare meningsinnholdet i forhold til an-vendelsen blir riktig. De gjenkjen-ningsmodellene som brukes, er tilpas-set brukersituasjonen, slik at man harulike modeller for telefoni og for pro-gramvare med mikrofoner kobletdirekte til datamaskinen. I dag er detmodeller laget for telefoni som er mestutbredt.

Talegjenkjenning lages ved at mansamler inn taleprøver fra noen tusenpersoner (informanter), skriver nednøyaktig det de sier, i lydskrift, for såå bygge store statistiske modeller

basert på disse tekstene. Når maski-nen skal finne ut hva en bruker sier,sammenligner den lydsekvensen fradenne brukeren med det som finnes iden statistiske modellen, og foretar enkvalifisert gjetning.

Kombinerer man talesyntese ogtalegjenkjenning med prosessering avdet som gjenkjennes, får man det somkalles talebaserte dialogsystemer. Dakan man bygge systemer der brukerenhar en naturlig dialog med datamaski-nen. Slike systemer er emnespesifikkeog gjerne laget for bestemte formål,for eksempel for å formidle aksjekur-ser eller for å betale regninger. Å lagegode dialogsystemer er en betydeligutfordring i seg selv. Hvilke svar bru-keren gir, avhenger selvfølgelig avhvilke spørsmål systemet stiller, og avhvordan systemet stiller dem, og josikrere vi kan være på hvordan bruke-ren formulerer seg, jo lettere er det ågjette hva han sier. Samtidig skal sys-temene være raske å bruke og behage-lige og forståelige for både nye ogerfarne brukere. Å kombinere alle disseønskene er vanskelig.

Taleteknologi omfatter også toandre sterkt beslektede disipliner,nemlig taleridentifisering og talerveri-fisering. De brukes til å finne ut hvemsom snakker, og til å fastslå at ved-kommende som snakker, faktisk erden han/hun gir seg ut for å være.Dette er viktig i det øyeblikk man skalbruke taleteknologi i systemer der manmå vite sikkert hvem brukeren er, foreksempel i banksystemer. Her drarman nytte av det faktum at en personsstemme er like personlig som hansfingeravtrykk.

3S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

Taleteknologi og dialekterEt spørsmål mange stiller, er om tale-teknologien er en trussel mot dialekt-bruk og dialektvarianter. I denne sam-menhengen er situasjonen noe forskjel-lig for talesyntese og talegjenkjenning.

Når det gjelder talesyntese, vilindustrialiseringen og effektivisering-en innenfor produksjon av nye stem-mer åpne for å bruke en lang rekkeulike stemmer og dermed også ulikedialekter. Det er ikke utenkelig at regi-onale bedrifter vil velge en stemmemed en dialekt fra sin egen region nårde skal lage sitt talesystem, eller at storekonsern – for eksempel forsikringssel-skaper – vil ha flere stemmer i sinetelefonisystemer og la systemet velgestemme ut fra hvor brukeren ringerfra. Ringer man fra Trøndelag, får manen trønderstemme, osv.

For talegjenkjenning er dialektvaria-sjon knyttet til kvalitet. Når man målerkvaliteten på talegjenkjenningssyste-mer, måler man blant annet hvor storandel av brukerne som blir riktig gjen-kjent. For å kunne gjenkjenne alle kor-rekt må systemet kjenne til alle uttale-varianter, deriblant dialektvarianter. Nårman lager de grunnleggende kompo-nentene i talegjenkjenningssystemer –talegjenkjenningsmodellene – samlestaleprøver fra noen tusen personer(informanter). Disse prøvene må inne-holde et bredt uvalg i forhold til demsom skal bruke systemet. Det vil si atnår man samler inn slike data, er detviktig å få bred fordeling både når detgjelder kjønn, alder og dialekt dersomsystemet skal kunne brukes av alle. Detbetyr at så lenge brukerne sier ord somsystemet forventer, skal ikke dialekt-bakgrunn ha noe å si. Når det gjelder

ordforråd, er det imidlertid en viktigdistinksjon. For alle gjenkjenningssys-temer må ordforrådet i dag være for-håndsspesifisert. Det vil si at dersomsystemet skal forholde seg til dialektut-trykk og dialektspesifikke ord, må dissespesifiseres i systemet. Skal for eksem-pel systemet gjenkjenne navnet på Nor-ges tredje største by og systemet skalbrukes av dem som bor i den byen, måbåde Trondhjem og Trondhjæm være spe-sifisert i tillegg til Trondheim.

I Norge vil med andre ord kvalitet italegjenkjenningssystemer være knyt-tet til systemets evne til å håndteredialektvariasjon. Når det gjelder ord-forrådet, er man avhengig av at ord-ene spesifiseres i systemet. Samtidigvil muligheten for feil øke ettersomman definerer flere ord i systemet, ogfor mange ord gir for høy feilrate.

Taleteknologiske anvendelserEn grunnleggende egenskap ved tale-teknologi er at den frigjør øyet og hen-dene når vi skal ha tilgang til datasys-temer. Mens vi i dag er avhengig av åse på en skjerm eller tilsvarende for åfå ut informasjon og trykke på et tasta-tur eller på knapper for å mate syste-met, vil taleteknologien gjøre at vi kankommunisere med datasystemene vedhjelp av talt språk. Dette gjør anven-delsen vesentlig mer fleksibel, og vikan få tilgang til datasystemer i situa-sjoner der det i dag ikke er mulig.

Et av de viktigste anvendelsesom-rådene for taleteknologi i dag er innentelefoni, særlig telefonbaserte kunde-sentre. Store selskaper som banker,trafikkselskaper, telefonoperatører, for-sikringsselskaper og lignende har idag mange hundre ansatte som sitter

4 S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

og svarer på telefoner fra kunder. Somoftest opplever vi som kunder å måttestå i kø for slike tjenester, samtidigsom kundebehandlerne blir lei av åsvare på de samme spørsmålene omigjen og om igjen. Svært mye av dettekan erstattes av talebaserte dialogsys-temer. På denne måten vil kundenslippe å stå i kø, de som jobber på kun-desentrene, vil få større variasjon i job-ben ved at rutineoppgavene er fjernet,og bedriften blir bedre tilgjengelig vedat systemet er operativt 24 timer i døg-net. Av systemer som er i drift i Norgesommeren 2001, kan vi nevne det ny-lig innførte flyinformasjonssystemet iSAS og ruteinformasjonssystemet iNSB. Braathens har et prøvesystemunder intern evaluering. Ringer manTelenors feilmelding, er den gamle«tast 1 for privatabonnement, tast 2 forbedriftsabonnement» erstattet med«Hvis henvendelsen gjelder et privat-abonnement, si: privat. Hvis henvend-elsen gjelder et bedriftsabonnement, si:bedrift.» Her har man rett og slett byttetut tastene med en meny der brukerennavigerer ved hjelp av stemmen.

Men språkteknologien vil også gi ossnye produkter og tjenester. Telenor Mo-bil har etablert en taleportal der bruker-ne ringer et nummer og kan få en rekketjenester, blant annet nyheter og aksje-kurser. Taleportaler er felles tilgang tiltalebaserte tjenester på samme måtesom vi kjenner til webportaler i dag. Etannet eksempel på en helt ny tjeneste erat Nordisk Språkteknologi sammen medVG har etablert en tjeneste for talte SMS-beskjeder som ringes ut til mottakerne.

Når det gjelder diktering, er det sålangt ikke noe system eller produkt til-gjengelig på norsk. Selv om dikter-

ingsprodukter finnes på svensk ognoen andre mindre språk i tillegg tilalle de store språkene, er det lite somtaler for at dikteringsprodukter vil blihyllevare i Norge i nærmeste fremtid.Dette henger sammen med at det ikkeer noen som har tjent penger på å lagedikteringsprodukter for massemarked-et, selv ikke for store språk som en-gelsk og spansk. Høye utviklingskost-nader kombinert med en lav produkt-pris (normalt ca. 100 dollar) og høybrukerterskel gjør at dikteringsproduk-ter neppe blir så utbredt som mankunne tro. Imidlertid har diktering etstort potensial innenfor bestemte sek-torer. De to viktigste er helse og juss.Innenfor helesektoren er man alleredevant til diktering og har rutiner ogarbeidsflyt i tilknytning til dette. Sam-tidig vil dikteringssystemer kunne føretil betydelige innsparinger og effekti-visering. Ved å integrere dikterings-systemer i andre systemer på sykehus,som elektroniske journalsystemer ogarbeidsflytsystemer, kan man oppnåbetydelig effektivisering. Denne effek-tiviseringsgevinsten gjør dikteringssys-temer interessante for både leverandø-rer og kunder i helsesektoren.

For handikappede er bruksområ-dene utallige – det være seg løsningerfor å kunne styre husholdningsartiklervia stemmen, skjermleser for blindeeller tilgang til en stemme for demsom har mistet evnen til å snakke, forbare å nevne noen. Det viktigste her er at taleteknologien kan gi handikap-pede vesentlig forbedret livskvalitet.Dette siste er for mange en viktig driv-kraft som gir mening ut over den all-menne teknologiutviklingen.

5S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

Til side 47

Det siste året har Tekstlaboratorietved Universitetet i Oslo og det

finske firmaet Lingsoft utviklet engrammatikkontroll for bokmål. Resulta-tet blir å finne i Microsofts nye Office-pakke, Office XP, der grammatikkont-rollen er lagt inn i tekstbehandleren.Artikkelskriverne Kristin Hagen, PiaLane og Trond Trosterud har arbeidetmed denne grammatikkontrollen.

Hvordan virker grammatikkontrol-len, og hvilke feil finner den?Grammatikkontrollen finner feil somstavekontrollen alene ikke kan se. Ensetning som Hvor intimt er individetspolitiske frihet knyttet til den almene konsu-mentfrihet?går greit igjennom stavekont-rollen fordi almeneer en bøyingsform avsubstantivet alm. I denne setningen erimidlertid almene en feilskriving avadjektivet allmenne, og grammatikkont-rollen vil oppdage at noe er galt.

Grammatikkontrollen fungerer påperiodenivå. Første steget er derfor ågjøre teksten klar for analyse ved åpreposessere den, det vil si at blantannet forkortelser og periodegrenserblir identifisert. Deretter blir ordfor-mene i setningen sjekket opp mot etleksikon med en morfologisk kompo-nent. Her blir for eksempel frihet fraeksempelsetningen ovenfor gjenkjentsom substantiv, knyttet får både mer-kelappene substantiv, adjektiv og

verb. Flertydige analyser blir så enty-diggjort eller disambiguert. Knyttet vilfor eksempel bare stå igjen med enverblesning etter at de andre lesningeneer forkastet. Til disambigueringen bru-kes en omarbeidet versjon av en tag-ger som opprinnelig ble utviklet av Tekstlaboratoriet. Den opprinneligetaggeren er tilgjengelig på Verdens-veven, se http://decentius.hit.uib.no/cl/cgp/test.html.

Når ordene i perioden er entydig-gjort, blir resultatet sjekket opp mot enkomponent som forsøker å finne feil.Det er denne komponenten som kanfortelle at noe er galt i eksemplet denalmene. Grammatikkontrollen er lagetetter en metode som kalles ConstraintGrammar eller føringsbasert grammatikk.Den svenske grammatikkontrollenGrammatifix er brukt som arbeidsmo-dell, men vi har lagt mye arbeid i åomarbeide den til norske forhold.

Grammatikkontrollen sjekker altsåflere ord om gangen, i motsetning tilstavekontrollen, som sjekker ett og ett.De viktigste feiltypene grammatikk-kontrollen prøver å finne, er manglen-de samsvar i kjønn og tall i substantiv-fraser (en hus, et eplene), bestemthets-feil (et huset, et grønne hus), subjekt-predikativ-samsvar, og bruk av ingen/noen ved nekting (ikke ingen vs. ikkenoen). Kontrollen retter finitt verb etterhjelpeverb (han kan snakker), perfek-

6 S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

En grammatikkontroll for bokmål

KRISTIN HAGEN, PIA LANE OG TROND TROSTERUD

7S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

tum partisipp uten ha, for mange elleringen finitte verb i setningen, og feilbruk av s-passiv. Av ordstillingsfeilretter grammatikkontrollen feil i sam-band med omvendt ordstilling (I daghan kom) og plassering av adverb ileddsetning ( ... om hun sover ikke). Feilpronomenkasus ved preposisjon (Kommed jeg!) blir også rettet. Dessuten ret-ter grammatikkontrollen og/å-feil i verb-kontekster.

Når grammatikkontrollen har fun-net en feil, gir den brukeren en kortfeilmelding, et forslag til retting og enhenvisning til en lengre hjelpeteksteller grammatikk som brukeren kanslå opp i om han eller hun fortsatt erusikker. Under verktøymenyen i tekst-behandleren har brukeren mulighetentil å velge eller velge bort om hverenkelt feiltype skal sjekkes av gram-matikkontrollen.

En stor del av reglene i grammatikk-kontrollen tar for seg ortografiskeregler av den typen som er presentert iFinn-Erik Vinjes Skriveregler. Brukerenblir advart mot flere mellomrom, kom-ma eller andre tegn etter hverandre.Grammatikkontrollen sjekker også omdet er like mange høyre- som venstre-parenteser, osv. Skrivemåten av tele-fonnummer, desimaltall og store tallblir dessuten standardisert.

Kanskje kan en tvile på om folk vir-kelig gjør slike «dumme» feil som erbeskrevet ovenfor, men det gjør de! Iforbindelse med utviklingen av detnorske programmet har vi testet over4 millioner ord, hovedsakelig fra avis-tekster som har vært trykt, og selv itrykte tekster florerer feil av typen:

Hun er bekymret for leien i en erstat-ningsleiligheten.

Han avventet i går resultater av åsteds-granskernes arbeid og 32-åringens egneforklaring.

I en av forretningen beslagla politiet2000 filmer.

… at Sigurd Rushfeldt avgjorde åretscupfinale med sitt scoring i kampens sistesekunder.

Å finne en strekspiller har tradisjoneltvært en problem for det norske herre-landslaget.

Grunnen kan være at risikoen for å bliroppdaget er blitt så stor at …

Slike feil skyldes sannsynligvis «klippog lim»-funksjonen i tekstbehandleren,eller at forfatteren av teksten har vur-dert flere uttrykksmåter og gått videremed skrivingen uten å ha bestemt seg.

Feilene ovenfor er grammatiske feil.I mange tilfelle gjør folk imidlertid reneskrivefeil som resulterer i eksisterendeord slik som i eksemplet med almeneovenfor. Her er tradisjonelle stavekont-roller hjelpeløse, men ofte kan gram-matikkontrollen hjelpe. Et annet auten-tisk eksempel er Den økte oppslutningeni helgen har gikk opposisjonen nytt håp.Reaksjonen fra grammatikkontrollenvar: «Kontroller verbformene har gikk.Det ser ut som om setningen har formange finitte verb.» Grammatikkont-rollen finner med andre ord ikke baregrammatiske feil, men også skrivefeilsom tradisjonelle stavekontroller ikkefinner, og på denne måten represente-rer den et stort skritt framover.

Hva slags feil er det grammatikkont-rollen ikke finner?Det at ordene er analysert på forhåndav en tagger, gjør at grammatikkont-rollen ikke vil gi brukeren feilmelding

dersom for eksempel den almene erbrukt i en setning der den og almeneikke står i samme frase: I dag blåste denalmene overende. Men grammatikkont-rollen forstår ikke hva ordene betyr,og det er derfor grenser for hvilke feilden kan programmeres til å finne. Isetningen De lydene er almene kan ikkefeilskrivingen almene avsløres fordialmene (som et treslag) kan være kor-rekt dersom den etterfølgende set-ningen er slik: De lydene er almene. Deblåser i vinden.

Mange norske ord er flertydigebåde når det gjelder ordklasse ogbetydning, og dette kan være grunnentil at grammatikkontrollen ikke finnerdet som ser ut til å være opplagte feil.Grammatikkontrollen skal for eksem-pel avsløre når det kommer to finitteverb etter hverandre. Dette går greit idenne setningen: Jeg er har vært i byen,men ikke her: Toåringen tegner malermed vannfarger. For grammatikkontrol-len er denne setningen like riktig ellergal som for eksempel setningenLæreren retter stiler om kvelden. Sidengrammatikkontrollen ikke kan pro-grammeres til å forstå at en toåringneppe vil tegne maler (sjablonger),men at en lærer høyst sannsynlig vilrette stiler, vil grammatikkontrollenkun se at det i begge setningene er toord ved siden av hverandre som bådekan være finitt verb og substantiv. Idette tilfellet har vi valgt at gramma-tikkontrollen ikke skal gi brukerenfeilmelding dersom verbene er flerty-dige, men dette fører altså til at gram-matikkontrollen vil være ute av standtil å finne en del feil som er opplagtefor oss som forstår hva ordene betyr.

Under arbeidet med grammatikk-

kontrollen har vi stadig stått overfortilsvarende valg: Skal grammatikkont-rollen gi flest mulige feilmeldinger ogrisikere at mange av feilmeldingene erfalske, eller skal den bare gi sikre feil-meldinger og risikere at mange feilblir oversett? Mange falske feilmel-dinger er forstyrrende og fører gjernetil at brukeren slår av hele kontrollen.Derfor har vi forsøkt å få antallet fals-ke feilmeldinger ned til et minimumselv om dette i noen grad har gått utover grammatikkontrollens evne til åfinne reelle feil.

Feil melding til riktig feilOfte finner grammatikkontrollen fei-len, men klarer ikke å gi riktig beskjedom hva som er galt. I eksemplet medden almene konsumentfriheten burdediagnosen selvsagt ha vært at bruke-ren hadde skrevet adjektivet allmennefeil. Men siden programmet ikke for-står betydningen av hvert enkelt ordeller ikke har evnen til å gjette hva skri-benten har ment, blir diagnosen feilak-tig at det ikke kan forekomme et sub-stantiv i flertall etter entallsartikkelenden. Slike feilmeldinger kan sikkertvirke frustrerende på mange brukere.Utfordringen blir å forstå at gramma-tikkontrollen ikke forstår norsk, bli gladfor at feilen er funnet, og selv rette denalmene konsumentfriheten til den allmen-ne konsumentfriheten , heller enn å bru-ke dagen på å ergre seg over rettings-forslaget de almene konsumentfriheten.Tilsvarende må brukeren selv rette gikktil gitt i … har gikk opposisjonen …

Selv om grammatikkontrollen kangi gal diagnose og feilmelding, finnerden i alle fall feilen. Mange ganger erdet umulig å gjette hva brukeren har

8 S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

9S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

ment. Den båtene er utvilsomt feil, menfrasen kan være en feilskriving forbåde de båtene , den båten, og de bårene.Vår vurdering har vært at det over-ordnede for brukeren må være å bligjort oppmerksom på feilen, og at det-te vil overskygge ergrelsene eller latte-ren over de feilaktige forslagene. Omvi har rett, vil vise seg.

Grammatikkontrollen og SpråkrådetI og med at grammatikkontrollen ana-lyserer ord i kontekst, blir rettskri-vingskontrollen mer finmasket ennfør. Dermed vil en god del språkråds-vedtak som tidligere ikke angikk andreenn skoleverk og forlagsbransje, bli syn-liggjort for folk flest. Disse eksemp-lene er hentet fra norske avistekster:

Dessuten står seks lastebiler på en idretts-stadion. ---> et stadion

… at flytrafikken over India har hatt ensterk oppsving i 1990-årene … ---> et opp-sving

Alle genre er representert … ---> genrerEt godt utbygget kollektivnett er det

som vil bidra mest … --->utbygdEt stort ansvar hviler på vår unge kul-

turministers skuldre. ---> skuldrer… ny kino-satsing på østkanten betinges

av at andre tyngre kulturtilbud er tilstedeførst. ---> til stede

… laget kom i mål med tre seire og 13,0poeng ---> tre seirer

Min drømmemann er han som forstårat mensen én gang i måneden er et avlatfor å slippe å bære byrden det er å væreMann. ---> en avlat

Også når det gjelder tegnbruk og tall-uttrykk, vil brukerne kunne få seg enoverraskelse dersom de ikke har fin-

lest Finn-Erik Vinjes Skriveregler tidli-gere.

At konflikten mellom offisiell normog de facto-norm på denne måten blirsynliggjort, ser vi på som positivt. SkalSpråkrådet fungere som normativtorgan, trenger det kanaler å formidledenne normen gjennom. Så får framti-da vise hva som blir resultatet av enslik konfrontasjon.

Denne grammatikkontrollen kanuten overdrivelse bli karakterisert somNorges hittil største voksenopplær-ingstiltak i grammatikk. Allerede dekorte feilmeldingene gir en gramma-tisk analyse av konstruksjonen. Delange hjelpetekstene er omfattende, påtil sammen ca. 25 A4-sider, og de inne-holder grundigere forklaringer både avkonstruksjonene og av terminologiensom er brukt. Hvordan det norske folkvil reagere på så mye grammatisk ter-minologi og informasjon, vet vi ikke.De av Språknytts lesere som er norsk-lærere, bør i alle fall merke seg at de herhar fått et nytt og uventet hjelpemiddelfor presentasjon av pensumet de prø-ver å formidle i skoletida, et hjelpemid-del de bør gjøre seg kjent med.

UtviklingsmuligheterDenne grammatikkontrollen er førsteversjon av den første grammatikkont-rollen som er laget for bokmål. Ut-viklingspotensialet er stort, ikke minstfordi den første versjonen er laget påoppdrag med kort tidsfrist. Det blederfor ikke tid til å utvikle den for allefeiltyper i alle kontekster slik det had-de vært ønskelig. Det neste tiåret vilsikkert framvise store framskritt. Deter for eksempel mulig å tenke seg ulike

Til side 47

Nyno er primært laga for å omsetjetekstar frå bokmål til nynorsk og

passar godt for organisasjonar sombruker begge målformer. Det er ikkjeein vanleg stavekontroll og kan sålangt ikkje brukast til korrektur avnynorske tekstar. Målgruppa for pro-grammet er for det første offentleg for-valtning, der stadig fleire ser Nynosom eit nyttig verktøy for dei som skalfølgje mållova. Dernest kan medium,forlag og servicenæringar ha nytte avprogrammet. Ein tilpassa studentver-sjon blir dessutan brukt ved fleire høg-skular og vidaregåande skular.

Den profesjonelle versjonen av Ny-no kom som versjon 2.0 hausten 1995.I dag leverer Nynodata versjon 3.13 oghar med denne versjonen kome opp ica. 14 000 utviklingstimar. Vi arbeiderkontinuerleg med vidareutvikling avprogrammet. Det aller meste av arbei-det er gjort som eigeninnsats eller ereigenfinansiert på annan måte avNynodata AS.

Nyno er først og fremst eit hjelpe-middel til å få omsett tekstar på einenklare måte. Dette skjer dels automa-tisk og dels i samarbeid med bruka-ren. Ein bør ha nynorskkunnskaparfrå vidaregåande skule for å brukeprogrammet fornuftig. I ein rapportutarbeidd for Språkrådet blir tidsinn-sparinga vurdert til ca. 70 % på vissetypar tekstar samanlikna med manuell

omsetjing (Michael Everson og TrondTrosterud: Software Localization intoNynorsk Norwegian, juni 2000). Rap-porten er lagt ut på adressawww.sprakrad.no/nynorska.pdf.

Korleis arbeider så Nyno? Program-met omset teksten frå bokmål setningfor setning og kjem med forslag til ny-norsk omsetjing. Der det er mange uli-ke avløysarord for det same bokmåls-ordet, kjem det opp fleire forslag sombrukaren må vurdere etter konteksten.Avhengige ord blir naturlegvis bøygde.Eit eksempel: «en svært god mulig-het» blir til «eit svært godt høve» eller«ein svært god sjanse» + sju andrealternativ.

Programmet gir dessutan forslag tilomskriving av genitiv og passiv mednødvendig endring av ordstillinga. Foreksempel: «den gamle mannens rødeog blå bil» blir til «den raude og blåbilen til den gamle mannen» eller«den gamle mannen sin raude og blåbil». Frasen «det kjøpes svært ofte» blirtil «det blir svært ofte kjøpt». Nynokan også varsle brukaren om å skriveom eller kontrollere språket når detgjeld a) ord som ikkje har gode nynors-ke avløysarord b) verbalsubstantiv på-ing i visse kontekstar c) substantiverteadjektiv med -het og d) særskriving avsamansette ord (skule bussen for skule-bussen). I visse høve blir det gitt hjelptil slik omskriving, men dette er eit

10 S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

Omsetjingsprogrammet Nyno

BJØRN SELJEBOTN

punkt med forbetringspotensial.Det har vore ein viktig føresetnad i

heile utviklingsarbeidet at Nyno ikkjeskulle binde resultatet til eitt slagnynorsk. Dette skal brukaren sjølv fåavgjere. Programmet har derfor inne-bygd grammatikk som gjer at ein frittkan velje mellom ulike nynorskformerinnanfor godkjend rettskriving, grup-pert etter hovudformer og sideformer.Nyno har med mest alle valfrie nynor-ske bøyingsformer og mange valfrieordformer og kan levere frå seg både«radikal» eller meir «konservativ» ny-norsk. Brukaren kan velje nynorskfor-mer for grupper av ord (som a- og e-infinitiv), for enkeltord (som skole/sku-le) eller for bokstaveringar (som kom-me/kome).

Ulike språkmalar fangar opp deivala brukaren gjer, og sikrar ein kon-sekvent formbruk og ordbruk gjen-nom heile teksten. Gjennom ferdigespråkmalar som følgjer programmet,kan ein dessutan tilpasse språket etterlandsdel eller dialekt. Organisasjonarsom har vedtekne normer for språket,kan lage sin eigen språkmal. Slik hjel-per ein dei tilsette til å følgje norma.

Bruken av språkmalar vurderer visom den sterkaste delen av Nyno nårdet gjeld å kvalitetssikre språket.

Kva så med syntaks? På nokreområde gjennomfører Nyno ein syn-takssjekk for å kunne byte ordstillingog gi ei betre omsetjing, som når detgjeld genitiv og passiv. Vi prøver ogsåå kontrollere homonyma, som er eitviktig problemområde når ein omsetfrå bokmål. Men her vil det finnast eindel feil, så brukaren bør vere særleg påvakt. Vi har dessutan lagt inn manuellkontroll der det er mange homonym i

same delsetning som kompliserer ana-lysen. Setninga «En god fører kjørerlenger enn en god hopper hopper påski» blir i Nyno til «Ein god førar<HOM:kjører> lenger enn ein godhoppar <HOM:hopper> på ski.»Markeringa med koden <HOM:…>viser at her skal brukaren velje mel-lom dei alternativa som kjem opp,med informasjon om ordklasse.<HOM:kjører> gir alternativa kjører(verb), kjørar (hankj. eintal). (Dersomein har valt å bruke -øy- i staden for -ø-, kjem alternativa køyrer og køyrar.)<HOM:hopper> gir alternativa hop-par (verb), hoppar (hankj. eintal), hop-per (hokj. fleirtal).

Syntakssjekken er den svakastedelen av programmet, og det er natur-leg at denne delen har høg prioritet idet vidare utviklingsarbeidet. Vi haretablert eit samarbeid med Univer-sitetet i Oslo om bruk av språkreglarfor automatisk syntakssjekk. Tilsvar-ande reglar er lagde inn i Microsoftsnye grammatikkontroll for bokmål.Regelsettet kjem med i den neste stør-re oppgraderinga av Nyno. Her kjemogså ny ordliste med tilsvarande ord-tilfang som i Bokmålsordboka ogNynorskordboka.

Vi håper og trur at Nyno kan vereeit hjelpemiddel til å få meir og betrenynorsk i samfunnet vårt. Valfridom-men sikrar at folk kan produsere einnynorsk dei sjølve kan identifisere segmed, og tidsinnsparinga gjer at kost-nadene med å lage nynorsktekstar blirreduserte. Men vi veit godt at pro-grammet kan bli endå betre og endåmeir effektivt. Med dei ressursane vihar hatt til rådvelde, er vi likevel nøg-de med resultatet så langt. Vi trur

11S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

nynorske dataprogram er viktige ikampen for å halde på nynorsk somdagleg bruksspråk, og ser fram tilresultatet av den nye IKT-meldingasom varslar nye tiltak for å betre pro-

gramvaresituasjonen. Den som vil vite meir om Nyno,

kan laste ned ein demo frå Nynodatasi heimeside: www.nynodata.no

12 S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

Nytt fra Språkrådet

Handlingsplan for norsk språkog IKT

Handlingsplan for norsk språk og IKT– revidert utgave ble lagt fram avSpråkrådet i juni.

Planen, som er utarbeidd på opp-drag fra Kulturdepartementet, skal inn-gå i Nærings- og handelsdepartemen-tets eNorge-plan. En finner planen påSpråkrådets nettsider:www.sprakrad.no/itplan02.htm.

Mer informasjon om norsk språk oginformasjonsteknologi finner en her:www.sprakrad.no/noritvei.htm

Veiledning i preposisjonsbrukSpråkrådet har nylig lagt ut en veiled-ning i preposisjonsbruk i bokmål ognynorsk på nettsidene: www.sprakrad.no/prep.htm

Spørsmål og svar om norskOfte stilte spørsmål om norsk er revi-dert og omfatter nå over 170 spørsmålog svar: www.sprakrad.no/oss.htm

Skriveregler og grammatikkSamlingen med skriveregler vokser sakte, men sikkert:www.sprakrad.no/regler.htm

OrdsmiaSpråkrådet startet Ordsmia, et e-post-forum for avløserord, i mars 2000.Forumet har nå over 160 deltakere, ogsiden starten har det vært over 1800innlegg. Forumet er åpent for allespråkinteresserte:www.sprakrad.no/ordsmia.htm

Avløserord blir lagt ut på nettsida På godt norsk: www.sprakrad.no/paanorsk.htm

MållovsstatistikkSpråkrådets rapport om målbruk ioffentlig tjeneste 1994–2000 er lagt ut her:www.sprakrad.no/lov.htm.

Når det gjelder de statsorganeneSpråkrådet har tilsyn med, dvs. stats-organ under departementsnivå, var deti 1994 5 av 101 organ som hadde 25 %nynorsk eller mer i kategorien «mindretekster»; 6 statsorgan hadde 25 %nynorsk eller mer i kategorien «størretekster». I 2000 var det 39 av 144 stats-organ som oppfylte 25-prosentkravet itilfang på 1–10 sider, og 25 statsorgannår det gjaldt tilfang på over 10 sider.Rapporten er utarbeidd i samband medat Kulturdepartementet forbereder enstortingsmelding om målbruk i offentligtjeneste.

Nyno er et unikt program. Detoversetter bokmål til nynorsk, og

er laget i Distrikts-Norge (Bø i Tele-mark) av det lille firmaet Nynodata,ledet av Bjørn Seljebotn. Programmethar kommet i flere versjoner siden detkom ut første gang for noen år siden,og det har vært klare forbedringerhver gang. Her skal vi se nærmere påsiste versjon, Nyno 3.13.

Programmet er svært brukervenn-lig og gir et hav av muligheter foregne innstillinger og valg. Man kan fåoversatt hele dokumenter om gangen,eller taste inn enkeltsetninger for over-settelse. Man kan velge interaksjonmed programmet underveis i proses-sen eller la oversettelsen gå helauto-matisk. Men det som kanskje virkeligimponerer, er alle innstillingene somgjelder språklige valg. Vi skal se på etpar av dem før vi går over til å omtaleselve oversettelsene.

Man kan velge mellom typer av bøy-inger, som for eksempel bygda eller byg-di, ei klokke eller ei klokka. Man kan velgehvor streng nynorsken skal være medhensyn til tyske prefikser som an- og be-:anbefale eller tilrå, begynne eller byrje, oghva slags suffikser som skal brukes: bak-kete, bakkuteller bakket, lydig eller lydug. Itillegg kan man velge ut enkeltord somskal være på den ene eller andre måten:myndigheit eller styresmakt, leilegheit ellerhusvære, anmarsj eller kjømda.

Undertegnede vil berømme Nynofor at programmet med disse valgmu-lighetene ikke er forutinntatt mot brukav tradisjonelle «fy-ord». Det er vans-kelig å forstå hvordan nynorsk skalkunne overleve som et naturlig språkdersom brukerne til enhver tid måstoppe opp og spørre seg om det og detordet er lov å skrive. Spontan bruk avspråket er nødvendig for at et språk,selv et skriftspråk, skal forbli levende.Da må man tillate at ord som språkbru-kerne hører rundt seg i det daglige, foreksempel beskrive eller myndighet (even-tuelt med en nynorsk variant som myn-digheit), får ha en plass i språket.

Genitiv gir mange oversettelsesvalg,hvor man kan bestemme ulike overset-telser ved geografiske navn, andre navneller organisasjoner og institusjoner. Val-get står mellom s-genitiv, garpegenitiv(med sin) eller preposisjonsfrase. Ogsås-passiv gir valgmuligheter: Om det erhjelpeverbet verte eller bli som skal bru-kes. Til slutt vil vi nevne at man i stedetfor å sette sammen en høyst personligvalgprofil kan velge standardinnstilling-er fra områder som Hallingdal, Roga-land, Hordaland og Sogn og Fjordane.

La oss så se på hvor god Nyno ersom oversetter. En kollega av meg somikke er så stø i nynorsk, brukte Nynofor å oversette en eksamensoppgave.(Understrekningene i nynorskoverset-telsen er gjort av undertegnede.)

13S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

Nyno i bruk

JANNE BONDI JOHANNESSEN

(1A) ORIGINAL BOKMÅLSTEKST:Skisser prinsippene for en venstre-hjørneparser for kontekstfrie språk.Se først på en parser uten lenker (eng.:links). Forklar deretter hva lenker erog vis hvilke fordeler en kan ha av dem.Hvilke problemer kan oppstå når enprøver å anvende en venstrehjørne-parser med lenker på unifikasjon-grammatikker, og hvordan kan en unn-gå dem?

(1B) NYNOS OVERSETTELSE: Skisser prinsippa for ei venstrehjørne-parser for kontekstfrie språk. Sjå førstpå ein parser utan bind (eng.: linken)sin. Forklar deretter kva <HOM:len-ker> er og vis noko som fordeler einkan ha av dei. Kva problem kan opp-stå når ein prøver å bruke ein venstre-hjørneparser med lekkjer på unifika-sjongrammatikker, og korleis kan einunngå dei?

Første setning er nesten perfekt,bortsett fra at programmet har valgt ågjøre venstrehjørneparser om til et hun-kjønnsord, uten å endre selve substan-tivet. Det er jo litt merkelig, sidenordet parser finnes i bokmål, med han-kjønnsekvivalenten parsar i nynorsk(begge riktig nok i en annen betyd-ning (’en fra Persia’) enn den i eksa-mensoppgaven, men det vet jo ikkeprogrammet). Det er kanskje noe meroverraskende at det samme ordet blirhankjønn et par setninger ned i tekst-en. I annen setning har det derimotskjedd noe rart. Substantivet lenker eroversatt til bind, noe som er direktegalt. Da skulle man kanskje tro at sub-stantivet lenker ikke finnes i Nynosordliste, særlig siden programmet ikkehar villet oversette det i neste setning

heller. Men vi ser at lenker er oversatttil det riktige lekkjer i siste setning.Tenker vi etter, kan vi riktig nok se atnår bind er den nynorske ekvivalenten,så tyder det på at programmet oppfat-ter ordet som et verb i presens, slik atdet må ligge en svært mangelfull syn-taktisk analyse til grunn. Nyno harogså feilaktig lagt inn eiendomsprono-menet sin, antagelig fordi det har tol-ket ordet i parentesen som en genitiv.Oversettelsen av sekvensen vis hvilkefordeler til vis noko som fordeler i tredjesetning tyder også på at den syntaktis-ke forståelsen er liten.

Neste del av eksamensoppgaven(som omhandler et meget relevantemne!) er bedre:

(2A) ORIGINAL BOKMÅLSTEKST:Gi en oversikt over feltet maskinover-settelse. Trekk inn strategier for over-settelse, samspillet mellom menneskeog maskin og feltets historie. I hvilkengrad vil du si at maskinoversettelse ermulig?

(2B) NYNOS OVERSETTELSE: Gi ei oversikt over feltet maskinomset-jing. Trekk inn strategiar for omset-jing, samspelte mellom menneske ogmaskin og historia til feltet. I kva gradvil du seie at maskinomsetjing ermogeleg?

Her er det bare substantivet samspil-let som er feil oversatt, tilsynelatendetil et verb. Det er til gjengjeld overras-kende, siden samspillet ikke er et muligverb på bokmål. (Da skulle det ståttsamspilte.)

Småord som kan ha flere betyd-ninger, er problematiske for Nyno. Ieksemplet nedenfor går programmet

14 S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

seg vill mellom determinativ- og pro-nomenbruken av ordet det:

(3A) ORIGINAL BOKMÅLSTEKST FRA EN

NOU-RAPPORT:Når det iverksettes arbeidskamp, erdet partene i den enkelte tvist som haransvaret for de konsekvenser arbeids-kamp påfører tredjemann.

(3B) NYNO-OVERSETTELSE:Når den iverksettes arbeidskampen,er dei partane i den enkelte tvist somhar ansvaret for dei konsekvensanearbeidskamp påfører tredjemann.

Et nytt trekk ved Nyno er at pro-grammet ønsker å behandle sammen-satte ord som feilaktig skrives atskilt –ofte kalt særskriving. Mange mener joat dette er et tiltagende problem inorsk (uten at det så vidt vi vet, ergjort noen undersøkelse som under-bygger dette). Det er modig gjort avprodusentene å utstyre Nyno meddenne muligheten, selv om det er lagtinn alle mulige forbehold, medadvarsler der programmet mener deter grunn til å være i tvil. La oss først seet eksempel på at programmet gjørrett:

(4A) Hustruen spiste mango is ettersjampinjong suppen. (ORIGINAL BOK-MÅLSTEKST)

(4B) Hustrua åt mangois etter sjam-pinjongsuppa. (NYNO-OVERSETTELSE)

Men programmet gjør ikke alltid rett,og da blir resultatet deretter:

(5A) I dag spiser en hustru suppe. (ORIGINAL BOKMÅLSTEKST)

(5B) I dag et ei hustrusuppe.(NYNO-OVERSETTELSE)

Nyno har altså visse svakheter på detsyntaktiske planet, og det er tydeligstder programmet skal oversette ordsom har flere betydninger, f.eks. somnår ordet lenker enten må oversettes tilverbet bind eller substantivet lekkjer.Derimot er Nyno svært god på ordpla-net. Nedenfor er noen eksempler påmulige oversettelser foreslått av Nynofor en håndfull bokmålsord.

(6) OVERSETTELSER AV ENKELTORD:belyst: klargjord, opplyst, konkretisertverdighet: verdigheit, embete, vørdnad,stand, ære, autoritet, rangbegavelse: givnad, evne, talent, genitillitsfull: audmjukskap, audmjuke, aud-mykt (sic!)

Som man ser, er Nyno et innholdsriktprogram som tar mål av seg til å væreet hjelpemiddel ikke bare for å over-sette til rett nynorsk, men også til rettvariant innenfor et vidt spekter avmuligheter. Til tross for at den versjo-nen som er omtalt her, er siste versjon,må jeg konkludere at viljen fremdeleser større enn evnen. På den annen sidevet jeg at Bjørn Seljebotn og hans stab iNynodata arbeider for å forbedre densyntaktiske forståelsen hos program-met, og jeg håper og tror dette vil føretil forbedrede utgaver i fremtiden. Imellomtiden vil jeg slutte meg til ord-ene fra min eksamensoppgaveover-settende kollega: «Verken Nyno ellerjeg er perfekte, men sammen klarte viå få til en bedre oversettelse enn vi vil-le klart hver for oss.»

15S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

IStortingsmelding nr. 13 (1997–98)Målbruk i offentleg teneste rettes søke-

lyset mot den nye informasjonstekno-logien og norsk språk, og i kapittel 4formuleres behovet for et handlings-program. Handlingsplanen for norskspråk og informasjons- og kommuni-kasjonsteknologi (IKT) er en oppfølg-ing av stortingsmeldingen, og førsteutgave av planen ble levert i februar2001. En revidert versjon ble levert ijuni. Den reviderte utgaven er til-gjengelig på Språkrådets nettsider.

Regjeringen har i sin eNorge-plansatt seg som mål å skape et informa-sjons- og kunnskapssamfunn for alle.eNorge er regjeringens handlingsplanfor bruk av elektroniske verktøy oghjelpemiddel på ulike områder i sam-funnet. Planen omhandler også inn-holdet i de elektroniske tilbudene ogtjenestene, og den er en parallell tilEUs handlingsplan eEurope. Språk-rådets handlingsplan for norsk språkog IKT inngår i eNorge-planen, ogSpråkrådet mener at tiltakene i hand-lingsplanen vil bidra til å realisereregjeringens mål. Skal alle få tilgangtil, kompetanse i og tillit til den nyeteknologien og de nye mediene, mådet norske språket brukes aktivt påalle områder innenfor IKT.

Innholdet i handlingsplanenInnledningsvis drøftes en del sentrale

problemstillinger: situasjonen for bok-mål og nynorsk innenfor IKT, sam-menhengene mellom språk og tekno-logi i lys av eksisterende tilbud avIKT-verktøy og -tjenester, IKT i kultur,utdanning og forskning og målene foren norsk IKT-politikk. Det understre-kes at samarbeid på tvers av tidligereetablerte fagområder er helt avgjørendefor at satsingen på IKT skal lykkes, og atsamarbeid og arbeidsdeling over na-sjonale grenser kan gi god uttelling pået område som krever store ressurser.

Norsk språkteknologi, norskspråk-lig programvare på begge måformerog samarbeid nasjonalt, nordisk oginternasjonalt er de sentrale temaene iplanen.

Mål og tiltakHandlingsplanen inneholder mål ogforslag til tiltak når det gjelder bruk avnorsk språk i informasjons- og kom-munikasjonsteknologien. Det overord-nede målet er at i Norge skal norskspråk, bokmål og nynorsk, være detforetrukne språket i avansert teknolo-gi, brukerprodukt og -tjenester basertpå IKT. Målene og forslagene til tiltak iplanen gir grunnlag for en samordnetutvikling av norskspråklig program-vare, informasjonssystem og språktek-nologiske verktøy.

Mulighet for å delta i offentligdebatt og kunne påvirke beslutninger

16 S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

Handlingsplan for norsk språk og IKT

TORBJØRG BREIVIK

som treffes, er en forutsetning for etdemokrati som det norske. Den tekno-logiske utviklingen stiller oss overfornye utfordringer og gir oss samtidignye muligheter. Informasjons- og kom-munikasjonsteknologien er den frem-ste kanalen for å spre engelsk sombruksspråk, og nettopp bruken avengelsk kan utelukke eller begrensenytteverdien for noen grupper. Norsk-språklige IKT-tjenester som krever liteneller ingen opplæring før de kan tas ibruk, vil øke muligheten for at flerekan delta i utviklingen.

Norsk språk = norsk kulturEn måte å ta vare på norsk språk ogkultur på er å legge til rette for atnorskspråklig materiale er lett til-gjengelig for dem som utvikler IKT-tjenester. Språkrådet foreslår derfor ihandlingsplanen å etablere en språk-bank (se egen artikkel) for å sikreindustrien og forskningen tilgang tilnorskspråklig materiale, og ser detsom en måte å demme opp for bruk avengelsk innenfor IKT-området på.Norsk har to offisielle, likestilte mål-former, og det er bred politisk enighetom at det fortsatt skal være slik. PåIKT-området er situasjonen svært ulikfor bokmål og nynorsk, men det poli-tiske målet er å gi samme tilbud tilbegge brukergruppene. I stavekont-rollprogrammene kan det f.eks. byg-ges inn språkteknologiske komponen-ter som gir brukeren innsikt i stilistis-ke variasjoner og valgmuligheter.

En populær reklame for tida er ensom ender med at personen klagerover at kjøleskapet ikke forstår ham

lenger. Taletjenester utvikles for flereog flere produkt. Det er viktig at dissetjenestene bruker norsk, og at bruker-ne kan henvende seg til dem på sindialekt. Dette er bare mulig om vi til-rettelegger for det, nemlig ved å sørgefor at industrien får tilgang til norsk-språklig tale for å kunne utvikle norsk-språklige tjenester. Dette er også enpostitiv, nødvendig og effektiv måte ådrive kultur- og språkstyrking på.

Offentlig forvaltning er inne i en om-leggingsfase og ser etter muligheterfor å benytte IKT som verktøy til å for-enkle oppgaver og tjenester. I en sliksammenheng er det selvsagt at bru-kerne må møte norsk språk, bokmålog nynorsk, hvis en skal kunne for-vente at de skal ta i bruk de elektronis-ke tjenestene. Tilsvarende må en tale-tjeneste hos en offentlig instans for-ventes å forstå norske dialekter.

En standardisert norsk IKT-termi-nologi som gjøres tilgjengelig for pro-duktutviklere og oversettere, vil væreen god hjelp for å få laget norskspråk-lige produkt. Verktøy for maskinover-setting og tilrettelegging er et av tilta-kene som framheves, ikke minst fordiman her også tenker seg oversettingmellom bokmål og nynorsk.

Nøkkelord som går igjen på alleområdene i handlingsplanen, er sam-arbeid, tilgjengelighet og gjenbruk.Samarbeid og arbeidsdeling vil væreavgjørende for om Norge vil lykkes isatsingen på IKT-området. Ressursenemå konsentreres om noen sentrale opp-gaver. Dersom de spres på for mye,kan resultatet bli magert.

17S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

Handlingsplanen for norsk språkog IKT er omtalt i ein eigen artik-

kel i dette nummeret av Språknytt.Det største tiltaket i planen er å samlaspråklege ressursar som tekst, tale,ordbøker, termbasar og så vidare, til-ordna dei og gjera dei tilgjengelege forforsking og industriell bruk. Samlingaer kalla ein norsk språkbank.

Norsk språk i språkteknologiske produkt og tenesterSpråkteknologi er enkelt sagt all tek-nologi som byggjer på systematisertkunnskap om og bruk av naturleg språk.Når t.d. maskinar vert styrte ved hjelpav tale, inneheld dei eit lite språktek-nologisk program som kjenner att lyd-signala og «set dei om» til ein kom-mando, som maskinen så utfører. Van-lege språkteknologiske produkt er t.d.program for stave- og grammatikk-kontroll, program for omsetjing frå eitspråk til eit anna, dikteringsprogram(tale til tekst), taleprotese (datapro-gram med kunstig tale som les oppdet brukaren vil seia), spel, andre under-haldningsprodukt osb. Dei språktekno-logiske produkta fungerer ofte som eittillegg til andre produkt.

Mange språkteknologiske produktog tenester finst i dag berre på en-gelsk. I Noreg bør ein kunna by brukar-ane norskspråklege versjonar. Sett fråkultur- og språkpolitisk hald er dette

eit rimeleg krav. Skal vi ta vare på ogutvikla språk- og kulturarven vår, måvi syta for at norsk språk ikkje vert frå-verande i den nye teknologien, somkjem til å verta eit normalt innslag ikvardagen i framtida. Bokmål og ny-norsk må jamstellast, og i taleteknolo-gien må ein ta omsyn til den talemåls-variasjonen vi har i landet.

Kravet om norskspråklege versjonarer rimeleg frå brukarane sin ståstad.Dersom dei ikkje får nytta morsmåletsitt i den aktuelle sammanhengen, kandet føra til nye sosiale skilje og fra-mandgjering. Alle må kunna ta i brukdei nye hjelpemidla utan omsyn tilalder og utdanningsnivå. Funksjons-hemma, eldre og andre med særlegekrav til tilrettelegging og tilpassingmå òg få tilgang til naudsynte ogønskte hjelpemiddel som språktekno-logien kan gje dei. Ein taleprotese somsnakkar engelsk eller fransk, er ikkjetil særleg hjelp for norske brukarar.

Når reklamen fleipar med at kjøle-skapet ikkje skjønar, er ikkje det eittenkt tilfelle henta frå ein framtidsro-man, men ein situasjon som kan veraein realitet i nær framtid. Dei fleste harsett Netcoms tv-reklame der ein norskgut har kome bort frå foreldra i einstorby i Marokko. Så snart den lokalepolitimannen har funne ut at guten ernorsk, kan dei kommunisera medkvarandre takk vere taleteknologi og

18 S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

Treng vi ein norsk språkbank?

TORBJØRG BREIVIK

automatisk omsetjing i mobiltelefona-ne. Elektroniske bykart kan i daginstallerast i bilar. Føraren fortel data-maskinen (= kartet) kvar han/ho vilkøyra, ved å bruka stemma. Kartetviser med tydelege strekar kva forgater bilføraren kan velja for å komaraskast fram. Funksjonshemma kan fåhjelpemiddel heime som gjer at deikan opna/lukka/låsa dører og vind-auge med stemma. NSB har fått eitalestyrt teneste for bestilling av billet-tar over telefon. Program som gjer atdatamaskinar kan styrast med å uttalakommandoar i staden for å trykkja påein tast, er på marknaden, men dåmed engelsk tale. Datamaskinar kanlærast opp til å skjøna norsk på samemåten, men verksemder som ønskjer åutvikla fullgode norskspråklege ver-sjonar, må ha tilgang til store mengdertekst og tale på norsk for å få det til.

I framtida vil språkteknologien ogsærleg taleprodukta vera ein integrertdel av mange typar produkt og hjelpe-middel vi brukar dagleg, og vi vilantakeleg ikkje tenkja over kva somligg bakom av teknologi, språklegeressursar og kunnskapar om språk ogteknologi. Smarthusa har kome for åverta, og å snakka til datamaskinen nårdu vil ha utført ei oppgåve, vil veralike naturleg som at du snakkar i eintrådlaus telefon.

Ein norsk språkbankSpråkteknologisk forsking og utviklingkrev store mengder språkdata. Detsame gjeld for tilpassing av utanlandskteknologi til norsk. Det krevst like storespråkressursar for eit lite utbreiddspråk som norsk som for verdsspråketengelsk. Ettersom vi har to offisielle

målformer og utbreidd bruk av dialekt-ar, krevst det faktisk meir omfattandespråkressursar i Noreg. Samstundes fårvi òg meir att: Intelligent programvaresom taklar språkvariasjonen vår, vilbåde hjelpa oss til å ta vare på mangfald-et i norsk språkkultur og gje språkforsk-inga nyttige utfordringar i å beskrivaspråkleg variasjon. Det må eit nasjonaltlyft til for å samla og leggja til rettespråklege fellesressursar for bruk oggjenbruk i ein norsk språkbank. Kost-nadene med innsamling og tilrettelegg-ing av slike språkressursar er så store atein einskild institusjon eller ei einskildverksemd ikkje kan makta oppgåvaåleine. Sjansen for at språkteknologiskeprodukt og tenester med norskspråkleggrensesnitt skal verta utvikla og komapå marknaden, aukar om eit tilstrekke-leg stort språkmateriale vert samla inn,tilrettelagt og gjort tilgjengeleg for forsk-ing og industri. Avtaleverket knytt tilbruken av innhaldet i språkbanken måvera fleksibelt, men samstundes slik atopphavsrettane vert sikra, og organisa-sjonen som vert oppretta, må kunnagjera bindande avtalar både med deisom leverer innhald, og med dei somvil bruka innhald. Tyngda av dei øko-nomiske midlane må koma over offent-lege budsjett, og arbeidet bør ta til såsnart det let seg gjera praktisk.

Innteningspotensialet for språktek-nologiske produkt er lite, men tilgangtil norsk språkmateriale frå ein språk-bank kan letta og auka sjansane forsatsing på både nyutvikling og tilpas-sing av internasjonale produkt.

Den språkteknologiske satsinga påVoss er eit godt døme på kor avgjerandedet er at innhaldet i ein språkbank vertstilt til rådvelde for produktutvikling.

19S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

Nordisk Språkteknologi (NST) tilpassaeksisterande utanlandsk teknologi, menbrukte ein betydeleg del av kapitalen sintil innsamling og tilrettelegging avdet språkmaterialet verksemda trong.Hadde verksemda hatt tilgang til språk-data i tilstrekkeleg omfang, kunne hobrukt det meste av arbeidsinnsatsen ogkapitalen til utvikling av produkta.

Innhaldet i språkbankenEin språkbank må innehalda storemengder tekst og tale som er samla inn,merkte og tilrettelagde for gjenbruk.Dessutan trengst ordlister, terminologi-samlingar, emnekatalogar osv. Materi-alet må vera lagra slik at det lett kanbrukast om att. All tekst og tale må til-ordnast informasjon om sjanger, opp-havsperson, brukssituasjon, opptaksdatoo.l. For opptak av tale må ein òg ta medopplysningar om talarens alder, kjønn,dialektbakgrunn m.m. For å handteradet store språkmaterialet må det dessu-tan utviklast eigna administrativ pro-gramvare, og det må etablerast einadministrasjon til å stå for den daglegedrifta. Materialet som vert samla inn,vil aldri verta komplett. Språkbanken erei kontinuerleg verksemd som stadigmå få nytt materiale for at innhaldetskal ha høg nok nytteverdi for brukar-ane. Nytteverdien av innhaldet medtanke på språkteknologisk forsking ogutvikling aukar jo nærare det liggspråkbruken i samtida. Dei delane avmaterialet som etter kvart vert for gam-le for slike formål, vil framleis ha storverdi for språkforskinga.

Ein norsk språkbank – eit nasjonaltkorpus – vart utgreidd av ei gruppeforskarar leidd av professor TorbjørnSvendsen i 1999. Temaet vart diskutert

i det norske forskings- og utviklings-miljøet, og det var brei semje om å etab-lera ein språkbank. Rapporten somvart utarbeidd, bør leggjast til grunnfor det vidare arbeidet.

I tillegg har fleire av universiteta sto-re samlingar av lydmateriale (dialekt-opptak) frå heile landet og har starta påei digitalisering av dei. Forskingsmiljøavil kunna medverka med det dei har,og sjølve ha stor nytte av ein språk-bank. Når det skal samlast inn nyttmateriale, må ein prioritera ut frå deimest aktuelle bruksområda og det som trengst mest. Språkbanken må veranasjonens eige, og innhaldet må veratilgjengeleg for både forsking og indust-riutvikling. Internasjonale standardarfor innsamling, merking og tilrettelegg-ing må brukast for at materialet skalkunna nyttast også i fleirspråklege pro-dukt (maskinell omsetjing t.d.).

Kva vil ein norsk språkbank kosta?Kostnadene med å samla inn dennetypen materiale er dei same for allespråk utan omsyn til talet på brukarar.I Noreg må vi ta utgangspunkt i at vihar to offisielle målformer, bokmål ognynorsk, og at det er allment godteke åbruka dialekt i alle samanhengar; vihar ingen «riksnorsk» uttale. Den riketalemålsvariasjonen fører til at talema-terialet må vera større enn for mangeandre språk. Denne situasjonen gjer atdet i Noreg vert samanfallande interes-ser mellom språkforsking og industri-ell forsking og utvikling når det gjeldkravet til variasjon i innhaldet i språk-banken. Kostnadene med skipinga avein norsk språkbank vert difor størrefor norsk enn for mange andre språk.Den utbreidde valfridomen innafor dei

20 S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

to skriftnormene gjer også sitt til åauka kostnadene, i tillegg til å gjerautviklingsarbeidet meir krevjande. Detmå eit nasjonalt lyft til for å etableraein slik språkleg fellesressurs, og pro-sjektet har klare kulturpolitiske over-tonar. Offentlege styresmakter bør tadet økonomiske hovudansvaret, og eitspleiselag der ein også opnar for privateaktørar, må vera mogleg.

Det er vanskeleg å gje eksakte over-slag over kor mykje det vil kosta åoppretta og driva ein språkbank. Einspråkbank må ha eit styre, ein driftsor-ganisasjon, ein administrasjon og eitinnhald. Det første ein må gjera, er ågreia ut juridiske problemstillingar omopphavsrett og bruksrett til innhaldet,datafaglege problemstillingar om til-rettelegging av materialet og val avteknologi. Så må ein skaffa finansie-ring, oppnemna eit styre, avgjera kor-leis ein vil organisera arbeidet og dendaglege drifta og til sist fastsetja kvaprinsipp ein vil nytta når det gjeld

vederlag for bruk av innhaldet i banken.Til dei første utgreiingane har ein reknamed at det trengst om lag kr 500 000deretter at ein treng ca. 6 millionar kro-ner for å koma i gang. Det må finnasteit minsteomfang av språkdata førbanken kan seiast å vera nyttig for deiaktuelle brukarane (industri og forsk-ing), og med atterhald om at dette ersvært usikre tal, er kostnadene reknatil mellom 60 og 80 millionar kroner.Generell drift, vedlikehald og vidare ut-vikling kjem i tillegg.

Tekstmateriale som finst, og som eraktuelt for språkbanken, vil antakelegkunna nyttast med mindre tilordning-ar, mens talemateriale som finst, kankrevja meir. Innsamling og tilordningav eksisterande og nytt materiale vilstrekkja seg over fleire år, og ein kanrekna med at banken vil kunna veraoperativ og levera materiale to–tre åretter oppstarten. Tilgang på kvalifisertarbeidskraft vil vera ein avgjerandesuksessfaktor for prosjektet.

21S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

På godt norskallround – altmogleg-/altmulig-,

allsidigallrounder – allsidig personaudition – prøvespel/prøvespill,

rolleprøve, opptaksprøve, audisjonbookmark – bokmerke (i nettlesar)boom – oppsving, bølgje/bølgecanyon – gjel, kløft, juvcanyoning (sport) – juving dummy – modell, prototypimplementere – setje/sette i verk,

setje/sette ut i livetjetlag – jetsjuke/jetsyke, jetørske,

døgnville/døgnvillhet

jingle – vignett, lydlogo i radio og TVlink (data) – lenkje/lenke,

peikar/peker, kopling orphan drug – smalt lækjemiddel/lege-

middel, fåbrukarmedikament/ fåbrukermedikament

overhead – administrasjonskostnaderscreening – masseundersøkingunderstatement – underdriving/under-

drivelse; litotes (litteraturvitskap)

Du finn fleire ord på nettsidene våre:http://www.sprakrad.no under «På godt norsk».

Ihandlingsplanen for norsk språk ogIKT, som Norsk språkråd har utar-

beidd for Kulturdepartementet, er eittav dei overordna måla å auke mengdaav norskspråkleg programvare, særlegprogramvare på nynorsk.

Fleire tiltak i planen er knytte tildette målet:

«NP1: Innføre et regelverk, medforankring i lov eller forskrift, foroffentlige innkjøp av vanlig pro-gramvare (operativsystem medreg-net) slik at det sikres språkligeparallellutgaver

NP2: Gi økonomisk støtte til utvik-ling og bruk av verktøy for overset-ting av programvare, også mellombokmål og nynorsk

NP3: Gi økonomisk støtte til utvik-ling av elektroniske læremiddel pånorsk (bokmål og nynorsk) og tilbruk av norske språkteknologipro-dukt i brukergrensesnittet deres

NP4: Oppheve unntaket fra kravetom språklige parallellutgaver foradministrativ programvare til sko-lebruk»

InnkjøpsreglarTanken om å bruke reglane for offent-lege innkjøp som verkemiddel for å

fremje nynorskversjonar av sentraledataprogram går attende til Innst. S.nr. 17 for 1992–93, der fleirtalet i stor-tingskomiteen (A, SV, KrF og Sp) ut-talte:

«Fleirtalet viser til at edb er innførtpå dei fleste offentlege kontor og atmange arkiv- og saksbehandlings-program er utvikla, men at få avdesse programma i utgangspunktethar nynorskversjon. Fleirtalet mei-ner at det bør leggjast inn som eitkrav når statsorgan hentar inn tilbodpå edb-sida, at programma har bådeein nynorsk- og bokmålsversjon.»

Nyleg har 110 ordførarar og fylkesord-førarar og 500 rektorar underskrive eitopprop med krav om at nynorskbru-karar så snart som råd får tilgang tilnynorskversjonar av vanleg program-vare til same pris som bokmålsversjon-ane. Oppropet, som vart overlevertstatsråd Grete Knutsen 10. mars i år,ber mellom anna om at det blir regel-festa i Forvaltningsnettsamarbeidet,innkjøpslova o.l. at programvare somskal kjøpast inn av offentleg forvalt-ning, må liggje føre både i nynorsk- ogbokmålsversjon.

I brev til Kulturdepartementet 27.mars i år har Norsk språkråd bedddepartementet greie ut juridiske prob-lemstillingar i samband med reglar

22 S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

Nynorsk programvare

JON GREPSTAD

som skal sikre nynorskversjonar avvanlege dataprogram og av datapro-gram utvikla for offentlege midlar.Spørsmåla gjeld heimelsgrunnlag,korleis reglane blir mest effektive, ogkva slags programvare som skal om-fattast. Reglane kan til dømes forank-rast i lov om målbruk i offentleg tenesteeller i lov om offentlige anskaffelser ogforskriftene til lovene.

OpplæringslovaKyrkje-, utdannings og forskingsdepar-tementet har nyleg gjort det klart atpedagogisk programvare og elektronis-ke læremiddel kjem inn under parallell-utgåvekravet i opplæringslova og for-skriftene til lova. KUF gjorde i rund-skriv F-044-99 25. juni 1999 unntak for«administrativ programvare», dvs. van-lege kontorprogram. Spørsmålet om åoppheve dette unntaket er no tilutgreiing etter at fleirtalet i kyrkje-,utdannings- og forskingskomiteen iInnst. O. nr. 89 (1999–2000) bad KUFleggje fram ein tidsplan for arbeidetmed å oppheve unntaket frå parallellut-gåveregelen når det gjeld slike program:

«Komiteens flertall, medlemmene fraArbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti,Senterpartiet, Sosialistisk Venstre-parti og Venstre, mener at spørsmåletom nynorskversjoner av administra-tiv programvare er en avgjørendefaktor i arbeidet for likestilling mel-lom nynorsk og bokmål, og en forut-setning for at nynorsk- og bokmåls-elever skal ha samme vilkår i skolen.Flertallet ber derfor departementetlegge fram en tidsplan for arbeidetmed å oppheve det foreløpige unnta-ket fra parallellutgaveregelen.»

I handlingsplanen for norsk språk ogIKT er det eit sentralt mål at elektro-niske læremiddel og anna program-vare som blir brukt i skulen, må liggjeføre på begge målformer.

DugnadsinitiativDei siste par åra har privatpersonar lagtned eit stort gratisarbeid i omsetjingav programvare til nynorsk. Det gjeldmellom anna program og program-pakkar som KDE for Linux, nettlesarenMozilla og tekstbehandlaren AbiWordfor fleire operativsystem og e-postpro-grammet Phoenix for Windows. Om-setjing av OpenOffice for Linux er igang. Og i sommar har ein dugnads-gjeng sett saman ein heil Linux-pakkepå bokmål og nynorsk med tanke pågrunnskular og vidaregåande skular.Den kommersielle nettlesaren Opera,som no òg er gratis «annonsevare»,har funnest i nynorskversjon i om lagfem år. I tillegg har vi mellom anna detkommersielle omsetjingsprogrammetNyno, som omset frå bokmål tilnynorsk.

StortingsmeldingDet er venta at sentrale spørsmål somgjeld norsk språk og informasjonstek-nologi, mellom anna spørsmål somgjeld nynorsk programvare, blir tekneopp i den stortingsmeldinga om mål-bruk i offentleg teneste som Kultur-departementet no arbeider med. Deter på høg tid det blir sett i gang tiltaksom sikrar språkleg jamstilling i data-verda. Før sommarferien lanserte Micro-soft den nye Office-pakka, Office XP.Tekstbehandlaren har grammatikkont-roll for bokmål, men ikkje for nynorsk.

23S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

Til side 28

24 S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

Ein Linux-pakke med programbåde på bokmål og nynorsk ligg

snart føre til betatesting. Pakken er lagaspesielt med tanke på skuleverket,men har like stor interesse for privat-personar, offentlege etatar og nærings-liv. Pakken byggjer på Debian-platt-forma og inneheld mellom anna tekst-behandlar, rekneark, biletbehandlar,nettlesar og e-postprogram. Windows-emulator, DOS-emulator, database-program og skriptprogram skal ogsåvere med i den endelege pakken. Deter laga eit enkelt installasjonsprogrammed tre val: tenar, enkeltståande mas-kin (tjukk klient) og terminal (tynn klient). Betaversjonen har KDE ogKOffice som skrivebordsverkty.

Arbeidet med betaversjonen vartgjort av ein dugnadsgjeng i sommar.Nokre av programma var omsette til

bokmål og nynorsk frå før. Når beta-testinga er fullført, er det meininga atden endelege førsteversjonen skal vereferdig på nyåret 2002. Dersom det letseg gjere, skal Linux-pakken ogsåomfatte nordsamisk. Vi gjer merksampå at omsetjingane til bokmål og ny-norsk skal kvalitetssikrast før denendelege førsteversjonen blir lansert.

I ei evaluering av open programvarei 2000 peika Statskonsult på at openprogramvare ville ha interesse for skule-verket. Den Linux-distribusjonen som noblir førebudd, vil kunne medverke tilstørre mangfald i skulen når det gjeldprogramvare, vil sikre skulane gratiseller svært billig programvare og vilgje skular og elevar med nynorsk sommålform programvare på nynorsk.

Meir informasjon finn ein på:www.skulelinux.no

Linux på bokmål og nynorsk

Elektroniske læremidler på begge målformer

Forskriftene (§§ 17–1 til 17–5) til opp-læringsloven (§ 9–4) stiller krav om

at læremidler skal foreligge på bådenynorsk og bokmål, og formulerer ogsåhvilke unntak som gjelder. Kirke-,utdannings- og forskingsdepartementethar i «IKT i norsk utdanning – årsplanfor 2001» gjort det klart at dennebestemmelsen også gjelder digitalelæremidler. Den siste oversikten overelektroniske læremidler, utarbeidd avNasjonalt læremiddelsenter i 2000, viserat bare en firedel av de pedagogiske

dataprogrammene foreligger på beggemålformer.

Kontorstøtteprogram («administra-tiv programvare») er foreløpig unntattfra opplæringslovens bestemmelser omspråklig parallellitet. Spørsmålet ominnføring av et slikt krav også for dennetype programvare er nå under utred-ning i KUF etter at Stortingets utdan-ningskomite bad KUF legge fram entidsplan for oppheving av unntaksbe-stemmelsen.

Språkteknologi er språkkyndig tek-nologi, dvs. en teknologi som blant

annet skal kunne analysere, forstå,utvikle, gjenkjenne og oversette talt ogskrevet tekst. Dette innebærer at språk-teknologien er språkavhengig, dvs. atde teknologiske forutsetningene ogløsningene vil være avhengig av detspråket teknologien skal anvendes for.Det er åpenbart at løsninger for denkinesiske mandarindialekten vil habegrensede forutsetninger for å funge-re for norske brukere. Det er kanskjemindre åpenbart at teknologi utvikletfor svensk språk vil kunne kreve etstort arbeid og store ressurser for åkunne tilpasses norsk språk. For å dradet enda nærmere norske forhold: Åutvikle en talegjenkjenner for nynorskmed utgangspunkt i en bokmålsver-sjon av talegjenkjenneren er ingen tri-viell oppgave.

Med dette bakteppet kan man kan-skje spørre seg om det overhodet ernoe grunnlag for et nordisk forsk-ningssamarbeid innen språkteknologi.Svaret er et klart «ja». Det eksisterer idag en del samarbeid mellom forsk-ningsmiljøene i de nordiske land, ogdet er et klart behov for å utbygge dettesamarbeidet ytterligere.

Hvorfor?I tillegg til likskapene hovedspråkene ide skandinaviske land oppviser, har

landene det fellestrekk at de er småland målt i antall innbyggere. Dettebetyr også at markedet i hvert land erlite. Det gjelder spesielt for Norge,som i tillegg til å være landet med fær-rest innbyggere også har delingen ibokmål og nynorsk. Dersom det varmulig å betrakte Skandinavia som etfelles marked, vil befolkningen værepå rundt 20 millioner mennesker. Fort-satt er dette smått sammenlignet medmarkedet for engelsk, spansk og kine-sisk, men det er likevel betydelig. Denordiske land er blant de land i verdensom har høyest bruk og utbredelse avIKT-produkter, noe som gjør Nordenmer interessant for store markedsaktø-rer enn størrelsen ellers ville tilsi.

Den kanskje viktigste motivasjonenfor et forskningssamarbeid innen språk-teknologi er imidlertid ikke knyttet tilmarkedsstørrelsen, selv om den har enklar kopling mot størrelsen på vårerespektive land. Språkteknologi er etfagområde som krever en bred fagligekspertise. Forskning og utvikling somgjelder avansert taleteknologi, kreverspisskompetanse innen så vel teknologiog naturvitenskap (signalbehandling,akustikk, informasjonsvitenskap ogdatateknikk, statistikk) som språkvi-tenskap (fonetikk, lingvistikk) og sam-funnsvitenskap (psykologi, sosiologi,brukergrensesnitt). Det er vanskelig forett nasjonalt forskningsmiljø å oppar-

25S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

Nordisk forskningssamarbeid innen språkteknologi

TORBJØRN SVENDSEN

beide og vedlikeholde spisskompetan-se på alle disse områdene. Situasjonener heller den at vi har mange små mil-jøer der ressurs- og personalsituasjo-nen gjør at vi tenderer mot den engel-ske betegnelsen om å være «Jack of alltrades, master of none». Drillos fot-ballkonsept, som gikk ut på å kompo-nere et lag som var sammensatt avspillere med ekstrem spisskompetansepå ulike områder, viste seg å væreeffektivt. En liknende tankegang harpotensial for å gi god effekt også innenspråkteknologisk forskning. Dersom vifår konsentrere oss om det vi er godetil, i tillit til at andres spisskompetansefyller ut våre egne mangler og svak-heter, vil vi kunne gjøre laget bedre. Jobredere tilfang, jo større er mulighetenfor å sette sammen et godt lag.

Noe av bakgrunnen for å kunneetablere et slikt samarbeid ligger i atmye av det vitenskapelige grunnlagetfor språkteknologien er generisk, dvs.at metodeapparatet i stor grad er språk-uavhengig. Et vesentlig spørsmål vid-ere er hvorvidt det er mulig å utnyttede språklige likheter som det tross alter mellom de skandinaviske språk, tilet mer utstrakt samarbeid. For eksem-pel: Dersom man har utviklet et systemfor automatisk diktering for svensk,vil det være mulig å bygge videre pådet arbeidet for å lage et norsk dikte-ringssystem? Eller vil det være mereffektivt og gi et bedre resultat dersomet norsk dikteringssystem utvikles fragrunnen av? Når Microsoft skal lagelokale versjoner av Windows ellerOffice, starter de alltid fra en engelskbasisversjon. Hovedårsaken er natur-ligvis frykt for at unøyaktigheter ioversettelsen og tilpasningen vil for-

plantes og forsterkes dersom man tarutgangspunkt i oversettelse til et nær-liggende språk. Den samme filosofienfinner man f.eks. i bibeloversettelserog de fleste skjønnlitterære overset-telser, hvor man tar utgangspunkt ikildeteksten.

For å lage gode språkteknologiskeprodukter må en tilpasse teknologientil det aktuelle språket. Dette betyrnaturligvis at språkkunnskap er ensvært viktig faktor i utviklingen. Deter en del felles problemstillinger for deskandinaviske språkene der en fellesinnsats vil kunne vise seg å være nyt-tig. For eksempel har alle språkene etstort antall sammensatte ord, et feno-men som viser seg å skape til dels sto-re problemer for språkteknologien.Språkene har også mange felles ord,og realiseringen av en del av språkly-dene har ikke større variasjon mellomspråkene enn den variasjonen vi fin-ner mellom dialektene våre. Setnings-strukturen har også store likhetstrekk.

Gode språkteknologiske produkterog tjenester krever kunnskap om bru-keren og at utformingen av bruker-grensesnittet tar hensyn til brukerensbehov, krav og bakgrunn. Kultur ogsamfunn i de nordiske land har mangelikheter, selv om det er viktig å væreklar over de (tidvis store) forskjellenesom også eksisterer.

I tillegg til kunnskapsmessig dybdeog bredde krever moderne språktek-nologi store mengder språkdata. Inn-samling av de mengder av tale ogtekst som det er behov for, er dyrt ogressurskrevende. Det er åpenbare syn-ergieffekter ved å enes om felles struk-tur på databasene og ved å utveksleerfaringer om datainnsamling, organi-

26 S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

sering og distribusjon. Til en viss gradkan det også være mulig å dele språk-data. For eksempel har flere forsk-ningsrapporter vist at skjønnsom brukav taledata fra nærliggende språk kanvære et nyttig supplement dersom detikke eksisterer tilstrekkelige data-mengder for eget språk. Med tilstrek-kelig kunnskap om teknologi og språkvil det i tillegg kunne være mulig åutnytte det språklige fellesskap mel-lom de skandinaviske språkene. Dettegir et potensial for billigere og mereffektiv utvikling av språkteknologis-ke produkter, basert på en versjon foret annet skandinavisk språk.

SamarbeidInnen språkteknologien har det inntilnylig vært lite samarbeid mellom deforskningsmiljøene som har arbeidetmed tekstbasert språkteknologi, og desom har fokusert på taleteknologi.Undertegnedes forskningsfelt har værttaleteknologi, og i omtalen av eksiste-rende nordisk samarbeid kommer jegtil å legge hovedvekten på dette områ-det. Jeg ber på forhånd om unnskyld-ning dersom samarbeidet innen dentekstbaserte språkteknologien blir man-gelfullt omtalt.

Innen taleteknologi var situasjoneni mange år at forskere fra de nordiskeland hovedsakelig møttes på interna-sjonale konferanser. Bi- og multilate-ralt samarbeid mellom de nordiske landvar så godt som ikke-eksisterende.Forskningssamarbeidet var i hoved-sak gjennom EU-prosjekter, der spesi-elt de skandinaviske land har vært flit-tige deltakere. I EU-prosjektene hardet vært mange andre deltakere ennde nordiske land, og det har ikke vært

lagt spesiell vekt på våre felles språk-lige trekk. For om lag ti år siden ble dettatt et initiativ overfor Nordisk indust-rifond om et felles nordisk prosjekt forinnsamling av språkdata. Dette initia-tivet kunne ha lagt grunnlaget for ster-kere forskningskompetanse og med-virket til at de nordiske land i dagkunne hatt flere språkteknologiskeprodukter og tjenester i praktisk bruk.Dessverre fikk initiativet aldri mer ennhyggelig omtale fra fondet.

I de senere år er det imidlertid blittet tettere samarbeid i Norden. Det av-holdes årlige møter mellom taletekno-logimiljøene ved de sentrale universi-tetene i Norden. Datalingvistene harogså sine Nordiske Datalingvistikk-dager. Taleteknologimiljøene har gåttsammen om å arrangere den størstevitenskapelige konferansen for taletek-nologi, Eurospeech, som avholdes iÅlborg i september i år (se http://eurospeech2001.org). Slike fellesløftbidrar til å sette Norden på det inter-nasjonale forskningskartet og er sam-tidig med på å knytte miljøene tetteresammen.

I fjor besluttet Nordisk ministerrådå opprette et femårig nordisk forsk-ningsprogram innen språkteknologi.Forskningsprogrammet adminstreresav Nordisk Forskerutdanningsaka-demi, NorFA. Begrunnelsen for pro-grammet er først og fremst å sikre ogstyrke bruken av de nordiske språkgjennom utvikling og bruk av språk-teknologi for de respektive språk. Foreksempel er det en målsetning at van-lige hjelpeverktøy i dataalderen skalkunne være tilgjengelige også på deulike nasjonalspråk, ikke bare på en-gelsk. Tanken er at «…et organisatorisk

27S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

tiltag som etablering af et nordisk sprog-teknologisk forskningsprogram vil kunnebidrage til forbedret kommunikation,fremme udviklingen inden for sprogtekno-logien hen imod et egentligt nordisksprogteknologisk samfund og derigennemmedvirke til støtte og udvikling af sprog,erhverv og kulturværdier i Norden» (se:http://www.norfa.no ).

Den årlige økonomiske rammen forprogrammet er på om lag 5 millionerkroner. Programmet krever at prosjekt-er skal ha deltakelse fra minst tre nor-diske land. I tillegg til de nordiske landkan Baltikum og Nordvest-Russlanddelta. Hvert prosjekt blir derfor avbegrenset størrelse, og hoveddelen avmidlene benyttes til nettverksbygginginnen ulike områder av språkteknolo-gien. For inneværende år vil det ogsåbli avsatt midler til dybdeforskning,gjennom stipendier for doktorgrads-studier. Mer informasjon om program-met kan finnes på NorFAs hjemme-sider, http://www.norfa.no.

NorFA gir også generelt støtte tilforskerutdanning, som for eksempelintensivkurs for doktorgradsstuden-ter, mobilitetsstipend osv. Støtten ernormalt begrenset til dekning av reiseog opphold. Dette er en kilde til sti-mulering av samarbeid som i for litengrad er utnyttet.

Behov for økt forskningssamarbeid?Norge er en sinke i forskningssammen-heng. Vi bruker betydelig mindre tilforskning målt i andel av BNP enn gjen-nomsnittet av OECD-landene, og godtunder halvparten av f.eks. Sverige. Dekrav forskning innen språkteknologisetter til faglig bredde og tyngde, kreverstørre forskergrupper enn det som vikan vente å realisere i Norge. Dette gjel-der også i noe mindre grad for de andrenordiske land. Selv om det alleredeeksisterer et nordisk forskningssamar-beid innen språkteknologi, er en ennåikke i nærheten av å utnytte de mulig-heter en bedre koordinering og informa-sjonsutveksling kan gi forskningen. I«Handlingsplan for norsk språk ogIKT», som Språkrådet utarbeidet forKulturdepartementet, foreslås det atNorge tar initiativ til å opprette et nor-disk senter for språkteknologi. Et sliktsenter kan være det tyngdepunktet somer nødvendig for å utnytte den kompe-tanse og kreativitet som de mange dyk-tige forskerne i de nordiske land besit-ter. Skal vi lykkes i å utvikle en språk-teknologi som skal støtte opp om norsksom bruksspråk, må vi i tillegg til å få ensterk nasjonal satsing også legge til rettefor en felles nordisk ressursutnyttelse,både av kunnskap og av språkdata.

28 S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

TilvisingarHandlingsplan for norsk språk og IKT:www.sprakrad.no/iktrev.htm

Informasjonsteknologi og norsk språk:www.sprakrad.no/noritvei.htm

Linux i skulen:www.skulelinux.no

Nynorske dataprogram:www.nynorsk.no/data.shtml

Frå side 23 … Nynorsk programvare

Åstyrke norsk språk mot pressetfra engelsk er et hovedmål i

Strategisk plan for Norsk språkråd 2000-2003. Målet for vårt arbeid med språk-vern er å forebygge at norsk trues sombruksspråk og fagspråk på viktigesamfunnsområder (såkalt domene-tap), og sikre at norsk språk tas i brukpå nye områder, også som fagspråk.Og språkvernet omfatter bokmål ognynorsk i samme grad. På rådsmøtet ifebruar i år vedtok Språkrådet en egenplan for styrking av norsk språk. Denhar en rekke konkrete tiltak som viønsker å sette i verk i løpet av de nær-meste årene. Tiltakene retter seg mottre målgrupper: allmennheten, barnog ungdom og næringslivet.

Prosjektrettede tiltakEt aktivt, målrettet arbeid for språk-styrking i Norge må betraktes som enpionervirksomhet. Det er lite kunn-skap om de praktiske, psykologiskeog sosiale mekanismene som gjør atengelsk i dag vinner terreng på mangeområder, og det er enda mindre sikkerkunnskap om hvilke tiltak som vilkunne hindre en utvikling hvor norskog andre mindre nasjonalspråk risike-rer å lide domenetap. Vår tiltaksplanmå ses i lys av den erkjennelsen. Visatser på prosjektrettede tiltak Noentiltak er forsøksprosjekter med etsvært begrenset omfang med sikte på

å få kontakt med og/eller kunnskapom en spesiell målgruppe eller kunn-skap om effekten av en spesiell typetiltak. I første fase av arbeidet må vivære villige til å prøve og feile for åskaffe oss erfaring. Og nordisk ogeuropeisk samarbeid for øvrig vilvære viktig for å utveksle ideer ogerfaringer. Men skal språkstyrkingsar-beidet lykkes på lengre sikt, vil detogså kreves en del forsknings- ogutredningsarbeid. Det er av den grunnønskelig at språkvern og språkstyrk-ing etableres som en akademisk, tverr-faglig disiplin ved universiteter oghøyskoler i Norge og ellers.

Vern og styrkingArbeidet vil dels være vern, dels styrk-ing av norsk språk. Vernetiltak er førstog fremst administrative tiltak, reguler-ingstiltak og lovgivning. De skal gjøredet vanskeligere å nedprioritere ellervelge bort norsk i situasjoner hvor deter eller blir vanlig eller lettvint.Styrkingstiltak bør særlig ta sikte på åbevisstgjøre målgrupper om domene-tap og verdien av å opprettholdenorsk som fullgodt språk på alleområder. Målrettede stimuleringstil-tak og holdningskampanjer kan væreviktige virkemidler. Språkrådet måsamtidig kunne gi relevante og godespråklige tilbud over et bredt spekter.Alle tiltak som bidrar til å øke folks

29S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

Handlingsplan for styrking av norsk språk

OLA HAUGEN

språklige bevissthet, kunnskap og in-teresse, vil i seg selv bidra positivt iarbeidet for språkstyrking. Derfor øns-ker vi å prioritere tiltak som tar siktepå å skape høyere bevissthet om do-menetapsproblemet. De vil være viktigeogså fordi de kan bidra til å skapebred aksept for Språkrådets arbeid påområdet.

En del av tiltakene i planen vil kun-ne finansieres over vårt eget budsjett,mens mange av de mer omfattendeprosjektene vil måtte basere seg på heleller delvis ekstern finansiering. Detbetyr at vår mulighet til å gjennomføredeler av planen er avhengig av at viklarer å skaffe ekstra midler. Gjen-nomføringen av mange av tiltakene for-utsetter dessuten et nært samarbeidmed forskjellige typer virksomheter,institusjoner og fagfolk. Språkrådetsplan for styrking av norsk språk måfor øvrig ses i sammenheng med vårtarbeid med og vår plan for norskspråk og IKT omtalt annet sted i bladet.

AllmennhetenDenne målgruppen omfatter oss alle,men avgrenset til vår situasjon somprivatpersoner og som samfunnsbor-gere, hvor våre språkholdninger ogvår språkbruk i hovedsak påvirkes avmange av de samme kultur- og sam-funnsforholdene. Planen angir for den-ne målgruppen 14 forskjellige tiltak, ogmange av dem tar sikte på kartleggingog forskning som gir kunnskap om ut-viklingstendenser og forståelse av rele-vante psykologiske og sosiologiskemekanismer som påvirker språkhold-ninger og språkbruk.

Vi ønsker å stimulere til forskningsom er relevant for språkstyrkingsar-

beidet, ved å foreslå aktuelle temaerfor doktorgradsforskning og hoved-fagsoppgaver, også for andre fag ennnorsk, og ved å tilby hovedfagsstipen-der for studenter som skriver oppga-ver om forhold vi ønsker nærmereutredet. For å sikre et best mulig fagliggrunnlag for sekretariatets arbeid blirdet nødvendig å skaffe oversikt overrelevant og ny forskning på områdetspråkvern og språkstyrking. En bredtanlagt undersøkelse om folks språk-holdninger vil bli vurdert, og det vilellers settes av midler til meningsmå-linger og oppdragsforskning. Språk-rådet skal gjennom et år kartleggespråkformen i programmene til deviktigste norskspråklige fjernsynssel-skapene for å se hvor stort innslagetav norsk er. Om resultatet skulle tilsidet, vil vi skape offentlig debatt omsaken og ta initiativ til at det blir satt iverk tiltak for å øke andelen norsk-språklige programmer. Kartleggingenvil dessuten gi grunnlag for å måleutviklingen over tid.

På rådsmøtet i 2002 skal det leggesfrem et forslag om å anbefale at detnedsettes et offentlig utvalg som påbred basis skal belyse det norske språ-kets stilling i fremtiden, herunder pro-blemet med språklig domenetap. Hen-sikten med et slikt utvalg vil være åforankre språkvernarbeidet så bredtsom mulig i befolkningen og å invol-vere myndighetene på en forpliktendemåte.

Ellers vil vi sørge for at aviseneregelmessig får tilsendt artikler ognyhetsstoff fra inn- og utland omdomenetapsproblemet for å skape for-ståelse og interesse hos publikum forspråkvernarbeidet.

30 S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

Barn og ungeBarn og unge er på mange måter denviktigste målgruppen for språkstyr-kingsarbeidet. Det er de som skal tavare på norsk språk i fremtiden ogføre det videre til nye generasjonersom et funksjonelt og fullgodt nasjo-nalspråk. Deres holdninger og valgblir derfor avgjørende for det norskespråkets fremtid. Og fordi det ser ut tilat engelsk språk setter et stadig sterk-ere preg på det språklige miljøet nors-ke barn og ungdommer møter underoppveksten, må denne målgruppenofres stor oppmerksomhet i språkstyrk-ingsarbeidet.

I planen er det satt opp 15 tiltaksom retter seg mot barn og unge.Skolen vil naturlig nok være en viktigsamarbeidspartner siden vi gjennomden når 13 årskull i den fasen av opp-veksten hvor viktige holdninger for-mes. Vi vil arbeide for at temaet språk-styrking og domenetap blir tatt inn ilæreplanene på forskjellige nivåer. Viplanlegger også å etablere en arbeids-gruppe med lærere som skal foreslåkonkrete tiltak overfor grunnskolenog den videregående skole. Et slikt til-tak kan være å utarbeide en ressurs-perm for lærerne med informasjon omdomenetapsproblemet og ideer tilaktiviteter: prosjektkonkurranser, regist-rering av engelsk i nærmiljøet, kon-kurranser om gode avløserord og lig-nende.

Flere tiltak gjelder det språket elev-ene møter gjennom bruk av IKT. Vi vilskaffe oss kunnskap om innslaget avnorsk og kvaliteten på norsk språk ielektroniske læremidler, pedagogiskog annen programvare som brukes iskolene, og dataspill. Vi ønsker gjen-

nom et forskningsarbeid å få under-søkt mer generelt barn og unges brukav IKT og den innvirkningen den harpå deres egen språkbruk og språk-holdninger.

Men vi må også forsøke å finnesamarbeidspartnere som gjør det muligå få kontakt med og påvirke ung-domskulturen utenfor skoleverket. Foreksempel vil vi i samarbeid med detnorske populærmusikkmiljøet og mu-sikkorganisasjonene vurdere tiltak somstimulerer produksjon og fremføringav norskspråklige sangtekster.

Universiteter og høyskolerInnenfor universitets- og høyskoleom-rådet må språkstyrkingsarbeidet tahensyn til at bruk av engelsk og andrefremmedspråk i mange sammenheng-er vil være nødvendig og ønskelig.Språkrådets holdning er at det er vik-tig å finne en fornuftig balanse mellomnorsk og engelsk både som undervis-ningsspråk, forskningsspråk og somspråk i lærebøker og annen pensumre-latert lesning. Norskspråklige lærebø-ker bør være det normale i grunnut-danningen, og undervisningsspråketbør normalt være norsk. Det er videreviktig å sørge for at institusjonenebevisstgjør seg problemet, og at vi fårinformasjon som gjør at vi kan følgemed utviklingen.

Flere av tiltakene dreier seg nettoppom å skaffe kunnskap om forholdenegjennom kartlegging. Det vil værenødvendig for å påvirke holdningerog for å kunne sette i verk relevantetiltak. Vi ønsker blant annet å kartleg-ge bruken av engelsk som undervis-ningsspråk innen universitets- og høy-skoleområdet og iverksette tiltak for å

31S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

styrke bruken av norsk dersom detviser seg nødvendig. Vi ønsker også åetablere en regelmessig registrering avundervisningsspråket slik at utvikling-en kan følges over tid. Vi vil kartleggede områdene innenfor forskning oghøyere utdanning hvor engelsk ersærlig mye brukt, og hvor bruken ersærlig problematisk. I den forbindelsevil det være aktuelt å iverksette konk-rete fagspråk- eller terminologipro-sjekter i samarbeid med enkelte under-visningsinstitusjoner.

Det samme målet har vi når vi vil tainitiativ overfor myndighetene for å fåvurdert om formidling av forskning tilallmennheten kan være et av kravene ireglementene for høyere utdanning ogdoktorgrad. Da vil vi for eksempelkunne oppnå at obligatoriske prøvefo-relesninger og artikkelskriving skjerpå norsk.

Holdningsskapende tiltak vil ogsåvære viktige. Blant annet vil vi spreartikler og debattstoff gjennom uni-versitets- og høyskolepublikasjoner omnorsk språk og domenetapsproblemet.Målet er å bevisstgjøre studenter oglærere og skape et engasjement og enforståelse for den faren som omfatten-de bruk av engelsk vil kunne være.

NæringslivetBedrifter og organisasjoner i norsk næ-ringsliv utgjør en viktig språkbrukssek-tor, og deler av næringslivet fungerersom en viktig innfallsport for engelsk iNorge. Samtidig er dette et omfatten-de, sammensatt og lite undersøkt felt.I næringslivet er bruken av engelskknyttet til så ulike forhold som mar-kedsføring og konkurransekraft, inn-synsrett, intern og ekstern kommuni-

kasjon og helse, miljø og sikkerhet, ogbruken kan ses fra både arbeidsgiver-og arbeidstakersynspunkt. Det er be-hov for å kartlegge så vel omfang somproblemer og å bedre dialogen mednæringslivet generelt.

Vi ønsker å kartlegge bruk av en-gelsk i næringslivet blant annet ved ågjøre en undersøkelse i samarbeidmed et meningsmålingsinstitutt, bran-sjeforeninger og arbeidstaker- og ar-beidsgiverorganisasjoner. Resultatet mågi grunnlag for sammenlikninger overtid. Vi vil også få undersøkt språkpro-blemer og -behov spesielt knyttet tilbruk av engelsk innenfor en eller flereavgrensede sektorer av arbeidslivet,for eksempel sykehussektoren. Her vildet være aktuelt å se særlig på ar-beidsmiljøsiden (helse, miljø og sik-kerhet). Vi vil også vurdere å utplasse-re en eller to personer i større bedrifteri et halvt eller ett år for å lære, yteassistanse, styrke den språklige be-visstheten og bidra til bevissthet omdomenetapsproblemet på den konkre-te arbeidsplassen. Et slikt samarbeidvil kunne gi gjensidig nytte ved at detogså tilfører Språkrådet verdifull kom-petanse og nyttige kontakter. På bak-grunn av erfaringene fra slike tiltaksom er nevnt ovenfor, vil vi gjennom-føre en holdningskampanje rettet motnæringslivet for å skape interesse forspråkspørsmål og styrke norsk språk idenne sektoren.

Føre varVår handlingsplan for språkstyrkinger ambisiøs, og jeg håper at vi vil klareå skaffe til veie tilstrekkelige midler tilat vi kan gjennomføre de fleste tiltakene.

32 S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

Til side 47

I1996 mintest vi verket åt Ivar Aasen;høvet var at det var 100 år sidan han

døydde. Året 2001 er kan hende ikkjelike offisielt minneår for ArneGarborg, men det er ikkje mykje somskil. Vi minnest Arne Garborg av didet er 150 år sidan han vart fødd. BådeAasen og Garborg var diktarar ogskreiv på nynorsk, og båe hadde fyrstprøvt seg på dansk-norsk. Etter at hanhadde fastsett ein skrivemåte formålet, brukte Aasen berre nynorsksom diktarspråk. Som poetisk diktarbrukte også Garborg berre nynorsk,men han skreiv andre verk både pånynorsk og dansk-norsk

Både Aasen og Garborg skreivdansk-norsk så godt at dei fekk lovordfor det av kvalifiserte folk. Aasen er kanhende den nordmann som har skriverein dansk best, og det gjekk lettare forhan å skrive dansk-norsk enn nynorsk.Garborg kom ikkje langt etter i så måte.Eit velkjent ord av Garborg er at han 27år gammal lærte seg sjølv å skrivenynorsk, etter å ha brukt ein sommar påoppgåva. Han bygde på heimemålet fråJæren, men lempa etter kvart på stav-inga, så det skulle vera til å lesa for folkfrå andre bygdelag, og slik at det vart«Landsmaal». Dei brukte «landsmål»om nynorsk den gongen, men det ser vibort frå her. Som mogne menn bruktebåde Aasen og Garborg bokmål/bymål i daglegtale, men dei tenkte vel

med hjartemålet, den eine som sunn-møring, den andre som jærbu.

Vi skal heller ikkje hefte oss ved atGarborg idealiserte kor lett og greittdet var for han å lære nynorsk. Hanarbeidde noko meir og lenger med detenn han seinare mintest.

Ivar Aasen hadde skapt nynorsk,fyrst ved å skaffe fram tilfanget frå deinorske målføra, og så ved å fastsetjaein mogeleg skrivemåte bygd på dettetilfanget. Men ikkje alle som skreivnynorsk etter Aasen, følgde framleggethans i Prøver af Landsmaalet i Norge, eibok frå 1853. Også Garborg prøvde segfram på mange måtar for å finne dethan meinte var den beste skrivemåten.

Skriftmålsbrukar og normskaparProfessor Johs. A. Dale granska Gar-borgs språk i ei doktoravhandling, oghan fann fire ulike formperiodar i bruk-en hans av nynorsk. I den fyrste bolk-en (1877–88), då Garborg styrte bladetFedraheimen, låg skrivemåten hans nok-så nær Aasens form. Det var mykjeulik bruk av nynorsk, og Garborg villeprøve å semja fleire syn og få målfolk-et til å dra saman. I den neste perioden(1889–95) svinga han noko bort fråAasen og nærma seg talemålet, særlegaustnorsk. Han la då mindre tyngd påden nasjonale sida ved målreisinga ogfeste seg i staden ved det praktiske ogaktuelle, at nynorsk skulle vera eit dag-

33S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

Arne Garborg og framvoksteren av nynorsk

KJELL VENÅS

leg bruksmål, og lett å skrive fordi detlåg nær talemålet. Han gjorde nokreandre formval i den tredje perioden(1895–99), då han atter prøvde å finneei midtline mellom fløyer av nynorsk-folk. Diktsamlinga Haugtussa kom i1895, og for poetisk dikting var det vik-tig at målet var uttrykksfullt og vak-kert. Garborg hadde før til dels brukthokjønnsendinga -a i prosaskrifter (boka),men skreiv -i att (lufti) i Haugtussa.Kring hundreårsskiftet gjekk han overtil det ein plar kalle «midlandsmålet»(sjå nedanfor), som han heldt på iall-fall fyrst i den fjerde perioden sin(1899–1924). Etter Heimkomin Son i1908 kom det ingen nye diktverk fråGarborg, men han skreiv mykje fordet. Særleg i dei siste åra omsette hanfrå andre mål: komediar av Holberg,Odyssevskvadet av Homer og bolkar avRamakvadet av den gammalindiskediktaren Valmiki, etter ei engelsk om-setjing. I desse verka brukte han ymseeldre former, men heldt på kløyvdinfinitiv frå midlandsmålet.

Den kvilelause skiftinga åt Garborgmellom ulike skrivemåtar kan ein sjåsom ei prøvande leiting etter ei nor-malform for alle som skulle brukenynorsk. I det var han lik føregangar-en Vinje, for han drogst mellomAasen-norma og ymse slags talemål.

Det var meir enn éin grunn til atGarborg skreiv nynorsk noko ulikt.Han tenkte mindre på det som kjen-dest naturleg for han sjølv, enn på deisom skulle lesa og byggje sin eigenskrivemåte på det dei las. Dels villehan finne ei rett nasjonal form, delsynskte han å byggje nært på talemåleti bygdene for å gjera læringa lettare.Vidare var det strategisk målpolitisk

tenking i dette, ein tanke på kva somkunne føre nynorsk framover, men detvar òg omsyn til det estetiske, kunst-narlege ynskjemål og krav.

I 1898 kom Garborg med i den fyrsteoffisielle rettskrivingsnemnda for ny-norsk. Det var to andre medlemer:Marius Hægstad, som var skulemann,politikar og målgranskar, og RasmusFlo, som var filolog, lærar og nynorskmålrettar. Hægstad ville stort sett hal-de på Aasen-norma, med -a i infinitivog fleirtalsformer som menner, bygderog visor. Flo og Garborg laga ei skrift-målsform merkt av talemålet i aust-norske fjellbygder, med kløyvd infini-tiv (fara, men kaste) og fleirtalsformersom mennar, bygdir og visur. Det vartlikevel ingen kraftøydande strid mel-lom dei to leirane. Etter å ha rådspurtandre sakkunnige valde departementetHægstad-målet som offisiell norm, mendet skulle vera høve til å bruke mid-landsmålet i skulen.

Her kan det atter vera tankevekkjan-de å sjå Aasen og Garborg saman. Detgjeld talemålet dei voks opp med, i høvetil det dei ville ha som norm i skriftmål-et. Ivar Aasen hadde infinitiv på -e i sitttalemål, men han tok på historisk grunn-lag -a i skriftmålet. I talemålet sitt haddeGarborg infinitiv på -a, men han valde(frå 1898 iallfall) austnorsk kløyvd infi-nitiv i skriftmålet. Mange andre form-drag kunne gje døme på korleis Gar-borg med å byggje på eit visst talemåls-område braut med den historisk basertenormviljen åt Aasen. Somt i midlands-målet ville ha skapt vanskar som ei normfor alle. Flo og Garborg var vel ogsånøgde med at midlandsmålet berre vartei mogeleg sideform i skulen. Dei varopne for ei riksnorm med sideformer.

34 S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

Strateg og polemikar Ivar Aasen var fødd i 1813, ArneGarborg i 1851, så det var mest 40 årmellom dei i alder. Den vakne og mål-interesserte unge jærbuen Garborgvisste nok eit og anna om Aasen dåhan i februar 1873 kom til Kristianiafor å «studere eller døy». Dei to kan hamøtt kvarandre nokså snart etter det,men fyrste gongen Aasen nemner Gar-borg, var i februar 1876, då Garborgvar heime hjå han saman med HansRoss. Då nokon i 1877 spurde Aasenkva han meinte om Arne Garborg sompåtenkt styrar av eit nytt målblad, sva-ra Aasen med å gje han gode lovord,og då bladet Fedraheimen kom i gang,skreiv Aasen i eit brev at bladstyraren«Student Garborg … er ein herleg gildog dugande Mann». Dei to treftest oftei dei fyrste åra etter det, men samkvæ-met slutta heilt i 1887 då Garborg flyttefrå byen, til Kolbotn og seinare Tysk-land. Fedraheimen fekk mykje å seia itida som kom. Historikaren Hauglandskriv at med Fedraheimen og Garborgfekk målrørsla «eit samlande talerøyrog ein leiar som nok kan karakterise-rast med adjektivet genial».

Alt før han vart bladstyrar, haddeGarborg fått bryne seg som talsmannfor målfolket. I 1876 hadde han eithardsett ordskifte i Aftenbladet med lit-teraturhistorikaren og journalisten Hart-vig Lassen. Emnet deira kan samlastunder hovudorda språk og nasjonali-tet. Artiklane sine i den polemikkensamla Garborg året etter og gav ut sombok under tittelen Den nynorske Sprog-og Nationalitetsbevægelse. Der openberrahan fullt ut den kvasse tanken og dendrepande polemiske givnaden somseinare skulle setja mang ein mann i

beit. At han hadde lese mykje og had-de store kunnskapar om språk ogspråkvokster, kom klårt fram, endåogså Garborg var eit barn av si tid ogargumenterte på eit grunnlag somspråkvitskapen snart gjekk bort frå.Men tankane Garborg bar fram omnasjonalitet og språk, vart ein viktigdel av ideane som nynorsk bygde på.Haugland skriv at boka frå 1877 vart«det sentrale vedkjenningsskriftet», ogat målrørsla etterpå vart «revitalisertog konsolidert». I den verbale stridenkunne målfolket alltid lite på Garborg.

Garborg var meir enn polemikar. I1897 let han ei artikkelrekkje fråMorgenbladet prente som skrift med tit-telen Vor Sprogutvikling. Det ser ut tilat han då hadde fått eit høgare syn påtingen. Garborg-forskaren SveinungTime har kalla skriftet ei forsonings-samtale. Garborg drog der ei line fråWergeland over dei to motpolaneAasen og Knudsen og prøvde jamvel åta den strenge kritikaren Johan Stormmed i den store semja. Ved eit meister-verk av strategisk manøver då Werge-lands hundreår var i ferd med å raudnened, peikte Garborg ut ein annan vegenn tjue år før. Han som i 1877 haddesynt fram to nasjonar med ulikt oguforlikeleg grunnlag, hadde i 1897kome til at språk- og kulturformene iNoreg kunne utfylle kvarandre. Mentanken om forsoning fekk eit negativtsvar før hundreårsskiftet – av Bjørn-stjerne Bjørnson.

Garborg hadde ofte vore i kast medBjørnson. Sett frå den andre sida skrivriksmålshistorikaren Lars Roar Lang-slet at «Polemikken mot Garborg … gårsom en rød tråd gjennom Bjørnsons

35S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

Til side 48

Aasen, Bondevik, Kielland, Røkke; Hansen,Gerhardsen; Jagland, Stålsett; Stoltenberg,Koht. I desse ti velkjende etternamnafinn me representert viktige namne-grupper i det norske etternamntilfang-et, som pr. 1.1. 2000 utgjorde 123 103ulike etternamn, ein auke frå 104 471 i1993. Forklaringa på den kraftigeauken på noko under 20 000 berre på sju år må liggja i innvandringa i 1990-åra, som også andre tal vitnar om.Heile 35 674 av etternamna har berreéin berar.

GardsnamnDei to største etternamngruppene iNoreg er namn med opphav i gards-namn eller i patronym, som me ogsåkunne kalla farsnamn eller rett og slettsen-namn. Nærare 70 % av alle nord-menn ber eit etternamn av gards-namntypen, frå Aa (ingen skriv seg Å!)til Åvitsland, for å nemna det fyrste ogsiste i registeret over alle etternamnsom var førde inn i det norske folkere-gisteret pr.1.2.1993. Så vidt eg veit,finst det ingen andre land i Europa dergardsnamn er den absolutt domine-rande etternamntypen. For å forklaraetternamna Aasen, Bondevik osv. må einaltså gå til gardsnamna. Det finst eimengd stader i Noreg med namnetAasen, og alle kjenner tydinga. Skrive-måten med Aa- for Å- heng att fråeldre rettskriving, 4 462 personar skriv

seg Aasen, og 708 følgjer nyare rettskri-ving og skriv seg Åsen. EtternamnetBondevik kjem frå gardsnamnet Bonde-vik i Sogn, og føreleddet er rett og slettvårt ord ’bonde’. Slik kunne me haldafram med å forklara Kielland og Røkkeog alle dei tusentals andre som kjemav eit gardsnamn.

Færre HansenDersom me samanliknar frekvensenfor gardsnamntypen og patronyma, vilme finna ein tydeleg nedgang i brukenav patronym. Øvst på namnestatistik-ken ligg patronyma Hansen 60 973 ogOlsen 56 190, men dei siste sju åra hardei gått attende med 3 746 og 3 180personar. Hansen og Olsen og alle deiandre utbreidde patronyma er så van-lege at dei rett og slett kan vertaupraktiske, fordi dei misser noko avden indvidualiserande funksjonen eitetternamn bør ha. På same tida harmange etternamn av gardsnamntypenfått fleire berarar, t.d. har Helland gåttfram med 129 og Tveit med 94. Deifleste som skifter namn her i landet,går over til gardsnamntypen. Dennenamnetypen ser ut til å ha høg status,både fordi han frå før dominerer somnamnetype, og fordi han knyter bandattende til bondestanden, som i deifleste slekter ligg i nær fortid.

Overgangen frå patronym til gards-namntype kan skje på fleire måtar.

36 S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

Bondevik – typisk norsk

OLAV VEKA

37S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

Dersom ein Ola Hansen gifter seg medLiv Tveit, kan det godt henda at hantek namnet hennar og kallar seg OlaTveit. Ein Nils Olsen kan verta lei etter-namnet sitt og tek Helland etter beste-mor si, som var fødd på garden Helland.I begge tilfella vil etterkomarane beraeit gardsnamn som etternamn i stadenfor eit patronym.

Nylaga namnEit godt vitnemål om kor høg prestisjegardsnamn har som etternamn, finnme i alle dei nylaga etternamna somser ut som gardsnamn. Mange har vorekreative, har bytt om på bokstavane ipatronymet, t.d. Olsen, og laga seg eitnytt namn med etterleddet -nes av -senlese attanfrå, eller kombinert kjendenamneledd som hol, brekke, mo, våg, bø,lyng på ein ny måte. På ståande fotkan eg laga eit par framlegg etter dettemønsteret. Kva med Lynghol eller Lyng-brekke? Namna ser ut som gardsnamn,men så vidt eg har funne ut, finst deiingenstad, og dersom så er tilfelle,skulle dei kunna takast i bruk sometternamn. Det er aldri undersøkt fag-leg kor mange slike nylagingar somfinst i bruk, og dei er ofte så godt lagaat dei er umoglege å avsløra som «uek-te». Personleg kjenner eg så mange imin omgangskrins som ber eit nylagaetternamn av gardsnamntype, at detpå landsbasis må vera snakk om fleiretusen med tilsvarande namn. Eit fel-lestrekk ved dei er at talet på berararer lite, som rimeleg er, oftast under 25.

Men det finst hjelp dersom ikkjefantasien strekk til. Astrid Moss gav i1940-åra ut dei to bøkene Forslag tilnye slektsnavn og 2000 Nye slektsnavnmed til saman godt 3 600 meir eller

mindre vellukka namnelagingar avgardsnamntype, som Habbar, Haddli,Haddvåg og Haghus. Ikkje så radt få avdesse framlegga vart tekne i bruk,mellom dei meir kjende er Jagland ogStålsett.

Alle desse nylagingane illustrerertydeleg nordmenns oppfatning av kvaeit skikkeleg og fint etternamn er, ogkorleis det skal sjå ut. Svært få pyntarseg med lånte fjører, det vere seg bok-stavar som c, q, w, x, z eller utanlandskenamneledd. Den som har endra nam-net sitt, veit godt at nylaginga nødven-digvis må verta kjend i omgangskrins-en i ein overgangsperiode, og dei sosi-ale signala namnet sender ut, er viktigefor familien. Sværande få vel eit namnmed trekk som kan oppfattast somfreistnad på ein snobbeeffekt.

PatronymMe kan altså observera ein tydelegnedgang i bruken av patronym, menframleis ber godt 26 % av alle nord-menn eit av dei 1 385 namna som end-ar på -sen, frå Aadnesen til Åsulfsen.Sidan Ola Hansen slett ikkje treng verason til Hans, og sidan sonen til Olaogså vil heita Hansen (og ikkje Olsen),kallar me Hansen eit sekundærpatro-nym. Eit skifte av farsnamn frå gene-rasjon til generasjon kallar me primær-patronym eller ekte patronym. EinarGerhardsen (fødd 1897), som var son tilGerhard Einarsen, bar eit ekte patro-nym, men sidan lov om slektsnamnfrå 1923 kravde at alle nordmenn skullebera eit arveleg etternamn, fekk barnahans sekundærpatronymet Gerhardsenog ikkje primærpatronymet Einarsen.Derfor heiter sonen til Einar Gerhard-sen Rune Gerhardsen og ikkje Rune

Einarsen. Dermed vart det sett bom forein meir enn tusenårgammal skikksom berre islendingane til no har førtvidare. Det ligg føre framlegg om åinnføra denne namneskikken på ny ilov om personnamn, som skal behand-last av Stortinget med det fyrste. Sommellomnamn har det lenge vore tillatemed primærpatronym av typen Grego-riusdotter og Knutsson.

DanmarkI motsetnad til gardsnamntypen er pat-ronyma utbreidde over heile Europa,med Danmark i ei absolutt særstilling.På topp her ligg Jensen (317 759),Nielsen (309 120) og Hansen (260 274),altså ca. 900 000 berarar av berre trenamn! Bortimot 70 % av alle danskarber eit sen-namn, og to tredelar av folk-et ber eitt av dei 50 vanlegaste etter-namna. Danmark er det landet i Eu-ropa som har flest berarar av færrastnamn!

SverigePatronyma er også svært vanlege iSverige, med Johansson (306 895), An-dersson (301 421) og Karlsson (267 107)på topp i 1995, også her ca. 900 000berarar av berre tre etternamn, men denmest særmerkte svenske etternamn-typen er likevel dei toledda namnaeller kunstnamna (ornamentale namn)av typen Lindberg (på 18. plass i 1995),Lindström (20.) og Lundberg (25.). Deifleste er nokså tilfeldige kombinasjo-nar av to ledd, mange henta frå plan-teriket, som Cederblom, Löfgren, Lind-quist, Lagerlöf, Lagerqvist (lager ’laur-bær’). Denne store namneklassen erogså spesiell i europeisk samanheng.Ein særsvensk namnetype er i tillegg

soldatnamn, som er tilnamn tekne ibruk i militær rulleføring, t.d. Rask,Strid og Ståhl.

Eldre innvandrarnamnDei to siste namna i innleiinga, Stolten-berg og Koht, representerer ei gruppeetternamn anten av utanlandsk opp-hav eller laga her i landet etter møns-ter av utanlandske namnetypar, tilvanleg dansk-tyske. Frå 1600-talet avkom det hit til landet ei mengd hand-verkarar og andre fagfolk, m.a. til denekspanderande gruvedrifta. Sidan skik-ken med faste slektsnamn oppstodlangt tidlegare i Tyskland enn i Noreg,bar dei fleste eit slektsnamn med segdå dei kom. Typisk er slektsnamnetKoht, som kom frå Sachsen til gruve-drifta på Kongsberg på 1600-talet, ogmerkeleg nok har det same språklegeopphav som gardsnamnet Kot i Trønde-lag, av gammalnorsk kot ’ringt lite hus,hytte’. Særleg i hansabyen Bergen slodet seg ned mange tyskarar med namnsom Mowinckel, Konow og Sudmann.

Samiske namnSidan samane frå uminnelege tider harvandra på tvers av landegrensene inord, ber ein del av dei svensk- ellerfinskpåverka slektsnamn. På førsteplas-sen ligg Eira (502 berarar) av manns-namnet Eirik, deretter følgjer Hætta (500)med opphav i det svenske stadnamnetHedenäset, Sara (475) med uvisst opp-hav, Gaup (439) av mannsnamnet Jakobog Utsi (315) av tilnamnet ’liten’.

Yrkesnamn og tilnamn Noreg merkjer seg ut i Europa ikkjeberre gjennom den dominerande nam-negruppa gardsnamn, men også gjen-

38 S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

39S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

nom eit par namnegrupper som ikkjehar utvikla seg her i landet. På eit kartover utbreiinga av yrkesnamnet smed iEuropa er berre Noreg og Island utanmarkering, medan me finn Schmidt iTyskland, Smith i Storbritannia, Kovács iUngarn, Ferrari i Italia, Herrero i Spania,Kowalski i Polen osv. Trass i at det må hafunnest tusenvis av smedar her i landet,tok ingen av dei Smed som etternamn,men valde heller eit gardsnamn eller eitpatronym. Og kva med alle møllarane,skomakarane, skreddarane og fiskaranesom i Tyskland (og Danmark) kalla segMüller (Møller), Schumacher, Schrøder ogFischer? Desse yrkesnamna var likeutbreidde her i landet, men dei fekkaldri status som etternamn trass i eitutbreidd dansk-tysk namnemønstermed tilhøyrande høg status som folkmå ha hatt kjennskap til. Heller ikkje til-namn som namnetype slo gjennom hjåoss som i resten av Europa, t.d. Black ogWhite i engelsk, Schwarz og Weiss i tysk.Både yrkesnamn og tilnamn av ulikeslag er likevel godt synlege i det norskenamnelandskapet etter fleire hundreårs

innvandring: Bauer (’bonde’), Brodtkorb(’brødseljar, bakar’), Krüger (’krovert’),Meyer (’godsforvaltar, bonde, slåtte-kar’), Schreiner (’skrinmakar, snikkar’),Treschow (’treskomakar’), Chruickshank(’med krokute bein’), Willoch (’lyshåra’).

Nyare innvandrarnamnAv nyare innvandrarnamn når detvietnamesiske Nguyen høgast opp påstatistikken, på 81. plass med 4 747berarar, deretter kjem det vietnamesis-ke Tran med 2 073 og det arabiske Alimed 1 826 berarar.

NordenDei nordiske landa er kulturelt eins-arta, men viser likevel klare skilnader ietternamnbruken og skil seg ut på kvarsin måte i europeisk samanheng: Noregmed flest etternamn av gardsnamn,Danmark med dei dominerande sen-namna, Sverige med kunstnamna ogIsland med primærpatronyma.

Dersom ikkje anna er sagt, er tal og statis-tikk frå år 2000.

Ein finn meir stoff om etternamn iNoreg i Olav Veka: Norsk etternamn-

leksikon. Norske slektsnamn – utbreiing,tyding og opphav (Det Norske Sam-laget, Oslo 2000, ISBN 82-521-5432-8).Boka er på 501 sider og kostar 398 kro-ner. Norsk etternamnleksikon er det før -

ste norske leksikonet over etternamnog inneheld 25 000 namn. Boka forklar-er opphavet og tydinga til namna oghar med namnestatistikkar, kart oginnleiande artiklar. Eigne fagfolk harskrive om nordsamiske, sørsamiskeog finske namn.

Norsk etternamnleksikon

40 S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

Norsk språkråd ønsker ikke å au-torisere noen offisiell talenorm

for norsk. Men det betyr ikke at detikke kan gis råd om uttalen. Fra ogmed årsmøtet i februar 2001 kanSpråkrådet både orientere om og haen mening om hva som bør væreakseptert standarduttale. Da vedtokNorsk språkråd retningslinjer somsekretariatet skal legge til grunn nårdet får spørsmål. Slike spørsmål kankomme fra personer som er pålagt åbruke bokmål eller nynorsk standard-språkuttale, eller som av andre grunn-er ønsker å bygge talemålet på et avde to standardspråkene bokmål ognynorsk. I begge språkleirene er detmange som i gitte situasjoner leggerseg etter et talemål bygd på et avskriftmålene. Talt bokmål og nynorskhar fått en vesentlig plass i samfunneti dag, ikke minst i etermediene. Detfinnes altså en tradisjon for slikt uttaltstandardspråk. Retningslinjene kanhjelpe slike brukere, og de kan ogsåvære til nytte når man skal gi råd omleseuttale.

Språkrådet ønsker ikke å gi ret-ningslinjer om hvilke situasjoner slikestandardspråk skal brukes i. Frihetentil å bruke dialekt eller standardspråki muntlige sammenhenger er det ikkenoe ønske om å rokke ved. Språkrådetønsker å støtte tradisjonen med å gistandardspråkuttalen regionalt preg.

Ønsket om at Språkrådet skulle giråd om uttale, har kommet fram påårsmøter gjennom flere år. Tidligerehar Språkrådet vært restriktivt med åangi uttale f.eks. i ordbøker. Ulempenmed en slik tilbakeholden linje er atSpråkrådet heller ikke har kunnet haen holdning til uttalespørsmål somandre instanser eller krefter i samfunn-et har markerte standpunkter til. Deter godt kjent at det i samfunnet finnesnegative holdninger til visse lyder ogvisse dialektale trekk, og slike hold-ninger kan oppleves som sosial intole-ranse. Med nettopp å vedta retnings-linjer for rådgivning kan man mark-ere romslige normer, en liberalitetsom det er god og solid tradisjon for inorsk språkkultur.

Samtidig som man ønsker å mark-ere liberalitet, skal man med ’stan-dardspråk’ og ’standardspråkuttale’også skille det mer allmenne fra detmindre allmenne. Liberaliteten harsine grenser, og normer er nettoppgrenser. Språkrådet har derfor i ret-ningslinjene måttet ta en avveining,og det har lagt til grunn at det erutbredte regionale trekk som skalaksepteres i uttalen av standardsprå-kene. Derfor aksepteres f.eks. båderulle-r og skarre-r, tjukk l og vanlig l,osv. En del slike valgfrie trekk ernevnt konkret i retningslinjene. Menf.eks. tjukk l for skrivemåten rd er ikke

Språkrådet gir råd om uttale

41S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

nevnt, slik at uttalen /oLfører/ for ord-fører altså ikke er allmenn nok til å fal-le innenfor tilrådingene.

Ikke bare i lydene, men også i trykk-plassering og tonembruk finnes detstore regionale mønster. For eksempelkan uansvarlig bli uttalt med trykket påbåde første og tredje stavelse. Det erneppe god grunn til å fraråde den enetrykkplasseringen, og like liten grunner det til å fraråde trykket på første sta-ving i ord som banan, som også følgerto ulike regionale uttalemønster. Detfinnes ingen språklig grunn til å væremer liberal i uansvarlig-typen enn ibanan-typen. Derfor blir de behandletunder samme allmenne prinsippet (jf.pkt. 4 nedenfor). Språkrådet har i ret-ningslinjene vist at det ikke støtter densosiale stemplingen som den enetrykktypen er utsatt for.

Det som her er omtalt, er regionalemønstre, som folk lett identifiserer segmed. Det er gode grunner for at slikvariasjon aksepteres i standardspråk-uttalen. Det er ikke noe mål at manskal skjule fullstendig sin dialektaleopprinnelse om man bruker talt bok-mål eller nynorsk. Også «den dannededagligtale» i byene, nemlig de tradi-sjonelle talemålene som viser størst

indre likhet eller standardpreg, har såstore geografiske variasjoner at dethøres hvilken landsdel språkbrukernekommer fra.

De regionale mønstrene for uttalekan skilles fra rent individuelle sær-drag f.eks. når det gjelder trykkplasser-ing. Når enkelte sier f.eks. norrønt medtrykk på siste staving, er det neppe pågrunn av at dette er en dialektal uttalesom brukerne identifiserer seg med,like lite som opera med trykk på andrestaving er det. Disse eksemplene erheller uttrykk for at brukerne ikke harfanget opp hva som er den vanligeuttalenormen – verken i regionen elleri landet allment. I slike tilfeller gjørman brukerne en tjeneste ved å si fraom en anbefalt trykkplassering. Hertrenger brukerne veiledning.

Språklige normer blir gjerne knyt-tet til kulturelle verdier og kulturellemotsetninger. Språkbrukere som erusikre og søker veiledning om uttale,skal få informasjon fra sekretariatetom hvordan uttalealternativene blirvurdert i samfunnet. Språkbrukerneskal bli opplyst og dermed selv væreklar over hva valgene står for.Språkrådet har ingen ambisjon om åstyre folks uttale.

42 S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

Vedtak på årsmøtet i Norsk språk-råd 1. februar 2001 (§ 10 er eit

førebels framlegg frå fagnemnda, ogdet blir lagt fram for årsmøtet i 2002):

I spørsmål om talenorm må ein skiljemellom ei eventuell preskriptiv normsom blir fastlagd (eller ‘normert’) av eitoffisielt organ, og ei eventuell operativnorm som fungerer normerande utan åvere offisiell. Det er slike operative nor-mer som gjer det mogleg for medlem-mene i eit språksamfunn å lære etter«naturmetoden» eit førstespråk (ellerførstedialekt) og å utvikle ei kjensle forkva som er rett i det språket (eller dendialekten), utan å lære det gjennomundervisning eller lærebøker.

I Noreg finst det preskriptive tale-normer som er baserte på skriftspråka,for eksempel på teatra. I språkreglanefor NRK avgrensar ein den preskrip-tive talenorma til læreboknormalen.

Det finst inga operativ norm somkan avgrensast presist, men på bok-målssida er det klart ein konvergensmot ei slik norm i «den danna dagleg-talen» i dei større byane. Somme hardette talemålet som førstespråket sitt,andre normerer talen sin i retning avdet i visse samanhengar. På nynorsk-sida er det vel neppe nokon som har eitførstespråk som brukaren sjølv reknarsom nynorsk talenorm. Derimot er detein del språkbrukarar som i mangesamanhengar normerer talemålet sitt i

retning av det nynorske skriftmålet.Når sekretariatet i Språkrådet skal

svare på spørsmål om norsk uttale, måsvara vere avhengige av om spørjarener ute etter preskriptiv eller deskriptivinformasjon. Dersom dét ikkje er klart,bør ein presisere skiljet i svaret. Detbør gjerast klart at det ikkje finst nokagenerell offisiell talenorm i Noreg somgir grunnlag for å karakterisere ut-breidde talemålsformer som ‘ukorrekte’,og at dialektbruk generelt er aksepterti offentlege samanhengar her til lands.Norsk omfattar både standardmål,dialektar, idiolektar og normert tale-mål. Samtidig må svaret kunne orien-tere både om eigenskapar ved denoperative norma som ligg under til-løpa til standardtalemål i byane, ogom normeringstendensar i retning avskriftspråka – dersom det er slik infor-masjon spørjaren er på jakt etter. Einmå også kunne orientere om sosialemotsetningar og kulturmotsetningarsom finst i språksamfunnet om dettespørsmålet.

Retningslinjer som sekretariatet skal bruke for uttaletilrådingar:

1 Med ‘normert uttale’ meiner einuttale av standardspråka bokmålog nynorsk.

2 Desse retningslinjene for stan-dardspråksuttale gjeld som til-

Råd om uttale

43S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

rådingar for dei som ønskjer ellerer pålagde å bruke bokmål ellernynorsk som grunnlag for talensin (f.eks. i etermedia). Dei kanogså tene som tilråding om lese-uttale.

3 I standardspråksuttalen er skrift-biletet rettleiande. Ut over detgrunnlaget tilrår Språkrådet atkvar enkelt byggjer uttalen på sitteige regionale eller lokale talemål.Ingen lokale talemål skal reknastsom «rettare» enn andre eller meir«overregionale».

4 I ordtypar som har to utbreiddemønster for trykkplassering, skalbegge mønstra kunne brukast istandardspråksuttalen (f.eks. både/´u:ansvarleg/ og /uan´sva:rleg/).Dette gjeld også såkalla austnorskog vestnorsk trykkplassering, somaltså begge kan brukast (f.eks.både /`avis/ og /a´vi:s/).Trykkplasseringar som ikkje viserslike tradisjonelle geografiskemønster, f.eks. /ka´o:s, vi´de:o,o´pe:ra/ og /data`ba:se/, er ikkjetilrådde. Trykket i nylaga ord (jf.database) skal følgje tradisjonellenorske mønster.

5 I importord med utgang på -orkan ein la trykket liggje på samestavinga i fleirtal som i eintal.

6 I ordtypar som har to utbreiddegeografiske mønster for tonem,skal begge mønstra kunne brukasti standardspråksuttalen (f.eks./´u:ansvarleg/ og /`u:ansvar-leg/). Tonembruk som ikkje viser

slike geografiske mønster, f.eks./le`kasje/, er ikkje tilrådd.

7 I nyare importord – altså ord somdet ikkje finst nokon lang regionaltradisjon for uttalen av – skal einprøve å skape samsvar mellomuttale og skriftbilete. Det vil seieat ein tilrår bokstavrette uttalarsom /suk´ses, ener´gi:, ´taksi,strate´gi:/ og /kompro´mis/ eller/`sukses, `energi, `strategi,`kompromis/.

8 Tal skal uttalast etter teljemåtensom blei fastesett ved stortings-vedtak i 1950 og kongeleg resolu-sjon i 1951.

9 Tjukk l kan brukast som uttale avl etter det mønsteret norske dia-lektar har. Likeins kan både frem-re og bakre r brukast i standard-språksuttalen; og ld, nd og ng kanuttalast både som /ld, nd, Ng/ ogsom /l, n, N/. Konsonantsambandav r eller l + t, d, s, l, n (i skriftmå-let) kan få retrofleks uttale i stan-dardspråksuttalen etter mønsterfrå dialektane, det same gjeldkonsonantsambandet sl.

10 Standardspråksuttalen skal skiljemellom sj- og kj-lyd etter det tra-disjonelle mønsteret i norske dia-lektar.

11 I norske stadnamn skal ein følgjetonembruk, trykkplassering ogbruk av bestemt eller ubestemtform etter mønster frå den lokaleuttalen. Tilrådd oppslagsbok erNorsk stadnamnleksikon.

44 S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

Styret i Språkrådet har vedteke ret-ningslinjer som sekretariatet skal

følgje når det kjem spørsmål omtyding og bruk av sensitive ord forgrupper av menneske. Vi presentererretningslinjene her:

Dei siste månadene har det voredebatt i media om bruk av ord som«neger». Bakgrunnen er blant anna ei«svarteliste» frå NRK Austlandssend-inga over ord som ikkje skal nyttast ilokalsendinga i radio fordi dei verkardiskriminerande, nedsetjande ellerbeint fram rasistiske overfor folk medein annan utsjånad eller ein annankulturbakgrunn enn majoriteten iNoreg. Meiningane har vore delte, ogikkje få har gått inn for at ein bør unn-gå slike ord. Språkrådet har òg disku-tert dette spørsmålet og vil leggja framnokre prinsipielle synspunkt.

Den tydinga eit ord har, er genereltbestemt av bruken. Eit vanleg ord idaglegspråket har inga «eigentleg»tyding anna enn den som går fram avmåten ordet blir og har vorte brukt på.Når eit ord skal definerast i ei ordbok,skjer det dels ut frå tidlegare, dels utfrå noverande bruksmåte. Det samemå i stor grad gjelda for dei rådaSpråkrådet gjev om ordbruk.

Ord har ikkje berre ei tyding i trongmeining («denotasjon»), men også andresemantiske valørar («konnotasjonar»)knytte til seg. Ord som elles har densame denotasjonen, kan ha ei rekkje

ulike valørar, positive eller negativeosv., og dei blir nytta snart på deneine, snart på den andre måten. Godeordbøker gjev opplysningar om dette,som ei rettleiing om bruken.

Problemet er at valørane endrar segover tid, og at orda kan ha ulik valørfor ulike brukarar og i ulike saman-hengar. Dette er det viktig å vera merk-sam på, og det er særleg viktig ved detvi kan kalla sensitive nemningar pågrupper av menneske. Til dømes vardet gamle norske ordet for same «finn»,og dette ordet kan truleg enno veranøytralt i sine samanhengar. Men dethar ofte vore nytta nedsetjande og bliroppfatta som det av samar flest. Ordet«kjerring» kan verka svært nedsetjan-de, men er på same tid kvardagsordetfor «kone» mange stader i landet. Omfolk med fysiske handikap har ein oppgjennom åra nytta ei rekkje ulike nem-ningar: «krøpling», «vanfør», «ufør»,«invalid», «funksjonshemma» og «rørsle-hemma». Dei fleste av desse, om ikkjealle, var i utgangspunktet nøytrale,men etter kvart fekk i alle fall nokre avdei ein svært nedsetjande klang.

Det norske samfunnet er i endring,og tydinga og valøren til mange ordendrar seg med det. Mellom anna hardet kome større grupper av flyktning-ar og innvandrarar hit til landet fråandre himmelstrok, mange av dei medein annan utsjånad enn fleirtalet. Detveks også opp stadig fleire innfødde

Sensitive ord

45S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

nordmenn med til dømes ein annanhudfarge enn majoriteten. Norsk erikkje lenger eit «kvitt» språk. Det ermorsmålet åt folk med ulik hudfargeog med ulike etniske opphav.

«Neger» har vore normalordet pånorsk for folk med svart eller mørke-brun hudfarge, og for mange er detframleis nøytralt. Men i det siste har detgått fram av pressa at mange nordmennmed afrikansk bakgrunn ikkje liker å blikalla «neger», mens andre meiner at deter greitt, så det er delte meiningar omdette blant dei det gjeld. Likevel er detgrunn til å vera varsam. Språkrådet mårå folk til å tenkja seg om før dei nyttarslike sensitive ord. Det er dårleg folke-skikk å kalla folk med eit ord dei ikkjeliker, same kva «vi andre» måtte meinaom innhaldet i ordet.

Språkbrukarane må ha fridom til åvelja mellom ord med ulikt stilverdeog ulik valør. Vi kan til dømes la om-synet til mottakaren styra språkbru-ken. I visse samanhengar vil vi unngåå bruka ord med spesielle valørar.Men når avsendar og mottakar ikkjehar same oppfatning av valøren til eitord, kan det oppstå problem. Når einslik konflikt gjeld ord som refererer tilei bestemt gruppe av menneske, ogsærleg dersom det gjeld folk som er iei utsett stilling i samfunnet, har vikome over frå det reint språklege til eitpolitisk nivå (i vid meining).

Når Språkrådet skal uttala seg ombruk av ord som viser til minoritets-grupper med eit anna etnisk opphavenn majoriteten eller til grupper avmenneske med særskilde fysiske ellerpsykiske problem, er det ikkje nok åvisa til den leksikalske tydinga ellerdei konnotasjonane ordet har hos

majoriteten. Ein må òg ta omsyn tilkva dei som ordet refererer til, legg idet. På den andre sida er det grunn tilå åtvara mot å gjera visse språklegeuttrykksmåtar til tabuord, fordi dettekan gjera folk redde for å uttala seg isomme saker av di dei ikkje veit kvafor ord dei har «lov» til å nytta.

Det har vore sagt at ein ikkje endrarpå samfunnsforholda berre ved å endrapå språket, og at det ikkje blir slutt pådiskriminerande haldningar berre omvi sluttar å nytta visse ord. Dette er rett.Samtidig er det utan tvil slik at språketog røynda påverkar kvarandre, mel-lom anna ved at orda styrer fokuse-ringa vår. Orda og omgrepa våre influ-erer på korleis vi oppfattar verda, altsåkorleis verda «kjem til syne» for oss, ogi neste omgang verkar denne oppfat-ninga av verda tilbake på omgrepavåre. Det er mogleg å påverka ordbru-ken i samfunnet, og det kan også veraønskjeleg å prøva å gjera det. Menmåten ein går fram på, er viktig. Ved åleggja hovudvekta på å orientera omrealitetane i språkbruken («er-modus»)legg ein truleg samtidig det bestegrunnlaget for at folk kan ta stillingsjølv. Det er lettast å appellera til vanlegfolkeskikk («bør-modus») om ein lètvera å vifta med peikefingeren.

Det er ikkje ei oppgåve for Språk-rådet å prøva å gjera språket «politiskkorrekt» ved å setja ord på indeks. Déter det snautt mogleg å få til, og det førerdessutan lett til meiningspress og hykle-ri og til at orda lever vidare med eit tvi-tydig, uoffisielt «forbods»-stempel. Eibetre løysing er å satsa på toleranse ogfolkeskikk. Dette gir også eit debattkli-ma som vi er tente med i samfunnet.

bunadspoliti Norges Husflidslag må finneseg i å bli kalt bunadspolitiet. Det er det somhever en bekymret pekefinger når noen vågerå kalle en drakt for bunad – eller når den vor-dende kronprinsesse ifører seg en fantasi-drakt i en konfirmasjon.

Dagsavisen 16.5.2001.

bøttende Jeg skal spille golf. En latterligtanke. […] at denne tåpelige formen for tids-fordriv skal kunne utøves i bøttende regn.

Aftenposten aften 1.6.2001.

dobbelthatte Landsstyret i NorgesOffisersforbund krever at LO skal avvikleordningen med å bevilge pengegaver til poli -tiske partier. Vi krever videre at LO-lederenikke dobbelhattes med styreverv i politiskepartier.

VG 13.6.2001. – Jamfør uttrykk som«bære to hatter», «opptre med to hatter».

fasttannlege Innføring av fast-tannlegervil gi bedre tannhelse for alle, mener profes-sor Dorthe Juul Holst.

Aftenposten 7.6.2001.

huspynter, huspynting En flink meglerkan skaffe deg en god pris for leiligheten din.«Huspynteren» kan øke den ytterligere.

VG 23.6.2001.

«Housedressing» er som du skjønner ikkenoe alternativ til Thousand Island. En for-søksvis folkelig oversettelse burde bli noe iretning av «huspynting».

avis1 16.5.2001.

hybelfisering «Hybelfiseringen» sprer segoppover boligstrøkene i Fjellsiden. En fersktelling viser at halvparten av et kvartal oven-for Lille Øvregate er utleieboliger. Nå har vel-foreningen tatt affære.

Bergens Tidende 5.6.2001.

nettand Brukt av Christer Gilje i NRK P320.6.2001 som parallell til «avisand»,dvs. om en oppdikta nyhet som sprerseg på nettet.

nettlevert Skattedirektoratet opplevde 25 pro-sent økning av nettleverte selvangivelser i år.

Computertworld 9.5.2001.

nettmåling Krangler om nettmålinger.Mens nettstedene kjemper om brukerne,krangler markedsanalyseinstituttene NorskGallup, ACNielsen og MMI om hvem somtilbyr det beste målesystemet.

Dagens Næringsliv 15.6.2001.06.26

nomadebarn Nyfødte kan bli «nomadebarn»[…] Nyfødte kan risikere å tilbringe sin førsteleveuke på tre forskjellige sykehus fordi fylkenekrangler om hvem som skal betale regningen.

Dagsavisen 7.6.2001.

pedofon Fremskrittspartiet lanserer pedofon.Hvis du ser en mistenkelig mann i nabolaget,vil Fremskrittspartiet at du skal kunne ringefor å få sjekket om han er en pedofil overgriper.

Dagbladet 11.6.2001.

romturist Verdens første romturist, DennisTito, stortrives om bord i den internasjonaleromstasjonen «Alpha».

Aftenposten 3.5.2001.

46 S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

Når eit ord erført opp i dennespalta, tyder detberre at vi harregistrert det.Det tyder ikkje atNorsk språkråd

går god for ordet. Dersom vi tilrår ellerrår frå å bruke ordet, vil vi nemne detuttrykkjeleg. Nyordspalta blir redigertav Vigleik Leira.

47S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

skreddersydde versjoner: Grammatikk-kontroll for fremmedspråklige, for ele-ver på ulike klassetrinn, for dyslektik-ere, for ulike genrer og for ulike firma-er. Grammatikkontrollteknologi kanogså integreres i andre sammenheng-er, for eksempel med elektroniske ord-bøker, eller med pedagogisk program-vare til grammatikk- og språkopplæ-ring. Det siste er allerede gjort både fordansk og for mange andre språk. Desom vil teste sine ferdigheter i gram-matisk analyse og samtidig se hva før-

ingsbasert grammatikk kan brukes til,kan gå tilhttp://visl.hum.sdu.dk/.

Microsoft ville bare ha en gramma-tikkontroll for bokmål, ikke for ny-norsk. Dette er selvfølgelig sværtbeklagelig, og vi kan bare håpe at detogså vil bli laget en grammatikkont-roll for nynorsk i nær framtid. Om detskjer, er blant annet avhengig av bru-kernes reaksjoner, men også av hvil-ken politisk linje det offentlige velger.

Fra side 9 … En gramatikkontroll for …

Fremtiden kommer hver dagInnledningsvis stilte jeg spørsmåletom det er mulig å få systemer somoversetter vilkårlige telefonsamtaler pådirekten, slik vi så det i forbindelsemed gutten i Marrakech. Et tema jegikke har berørt i den forbindelse, ermaskinoversettelse. Maskinoversettelseav vilkårlig tekst innen et vilkårlig emneuten mulighet for korrektur er sværtvanskelig. Selv om det er demonstrertsystemer for tale-til-tale- maskinover-settelse innenfor begrensede områder,som flybestilling, er det en del grunn-leggende problemer rundt maskin-oversettelse som gjenstår å løse. Detvil derfor ta noen år før systemer somoversetter en vilkårlig telefonsamtale

på direkten, blir allment tilgjengelige.Imidlertid kan vi se for oss tale-til-tale-maskinoversettelse innen begren-sede områder om ikke så altfor lenge.

Med den fremgang taleteknologienhar hatt de siste ti årene, står vi frem-for et paradigmeskifte i forhold tilinteraksjonen mellom menneske ogmaskin. Ved at man kan snakke medmaskinen, åpner man for en heltannen fleksibilitet enn når man eravhengig av skjerm og tastatur. Formange betyr dette vesentlig forbedretlivskvalitet, mens det for andre betyrøkt fleksibilitet og en lettere hverdag.Uansett vil den endre vårt dagligliv iløpet av de neste årene.

Fra side 5 … Er fremtiden her?

Fra side 32 … Handlingsplan …Forhåpentligvis er denne planen denførste av mange og starten på et langsik-tig arbeid med å overvåke språksitua-sjonen i Norge og styrke bruken avmorsmålet. Vi vet ikke med sikkerhet

hvordan den omfattende bruken avengelsk vil påvirke vår og fremtidige ge-nerasjoners språkbruk, men Språkrådetmener at det er riktig å være føre var.

48 S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

Trykksaker frå Språkrådet

…… eks. Norsk – i nye tusen år? 20 s. Gratis. (Klassesett à 30 eks. kr 120)

…… eks. Språk, kjønn, likestilling. 20 s. Gratis. (Klassesett gratis)

…… eks. Lov om målbruk i offentleg teneste. Reglar, praktiske råd, eksempel, hjelpemiddel. Innlegg til tidsplanleggjar / faldar 10 s. Gratis.

…… eks. Å skrive er å omgåes andre. Plakat med praktiske skriveråd. Bokmål/nynorsk. Gratis.

…… eks. Purisme på norsk? Norsk språkråds skrifter nr. 4. 72 s. Kr 50.

…… eks. Ordtilfanget i nynorsk – synsmåtar og røynsler.

Norsk språkråds skrifter nr. 5. 114 s. Kr 50.

…… eks. Godt språk i lærebøker. Rettleiing i lærebokarbeid. Norsk språkråds skrifter nr. 6. 238 s. Kr 225.

…… eks. Ordbok for fysikk og kjemi til skolebruk. Norsk språkråds skrifter nr. 7. 154 s. Kr 195.

…… eks. Språknytt nr. 1, 1996. Temanummer om Ivar Aasen. Gratis.(Klassesett à 30 eks. kr 90)

…… eks. Språknytt nr. 1–2, 2001. Temanummer om sidemål. Gratis.

Namn: ................................................................................................

Adresse: ................................................................................................

Postnummer og -stad: .............................................................................

Trykksaker som ikkje er gratis, blir sende med faktura.

riksmålskamp». Men i 1897-skriftetnemnde Garborg Bjørnson berre eingong og siterte han elles anonymt i einfotnote. To år etter gjekk hovdingenfrå Aulestad hardt ut mot nynorsk i eitale om «Maalsagens stilling i vortKulturliv». Garborg var mellom deisom hadde motlegg i avisene til svarpå åtaket. I det siste målpolitiske inn-legget sitt, brosjyren Vaar nasjonale

strid frå 1911, gav Garborg eit historiskoversyn med den same målpolitiskebodskapen som hadde lege under detlivslange arbeidet hans:

… eit folk kann ikkje samle seg umframande merke; i Norig som all stader det folke-maale som samlar folke,liksom det er heime-maale som gjerlande til heim.

Fra side 35 … Arne Garborg …

49S P R Å K N Y T T 3 / 2 0 0 1

FORFATTARANE

Torbjørg Breivik er rådgjevar i Norskspråkråd med norsk språk og IKTsom arbeidsområde.

Tore Burheim er avdelingsleiar iNordisk Språkteknologi – NST.

Jon Grepstad er informasjonsrådgje-var i Norsk språkråd.

Kristin Hagen er språkingeniør vedTekstlaboratoriet ved Universitetet iOslo.

Ola Haugen er leiar i Norsk språkråd.

Janne Bondi Johannessen er profes-sor ved Tekstlaboratoriet vedUniversitetet i Oslo.

Pia Lane er stipendiat ved Institutt forlingvistiske fag ved Universitetet i Oslo.

Bjørn Seljebotn er dagleg leiar iNynodata.

Torbjørn Svendsen er professor vedInstitutt for teleteknikk ved NTNU.

Trond Trosterud er forskar vedSamisk institutt ved Universitetet iTromsø.

Olav Veka er lektor ved Ringsakervideregående skole.

Kjell Venås er professor emeritus og har vore professor i nordisk språk-vitskap ved Universitetet i Oslo.

NORSK SPRÅKRÅD

Postboks 8107 Dep0032 OSLOTelefon: 22 42 40 20Telefaks: 22 42 76 76Redaktørar: Kjell Ivar Vannebo ogHelge Sandøy

Redaksjonssekretær: Åsta NorheimE-post: norheim@sprakrad.noOpplag: 25 500Fire nummer i åretRedaksjonen avslutta 13.8.2001Form: Bentzen BakkenTrykk: PDC Tangen 2001

Signerte artiklar står forforfattaren. Redaksjonentek seg rett til å publisereartiklane på Internett.

ISSN 0333-3825

INTERNETT OG TEKST-TV

Tekstene i dette nummeret finst også på Internett:http://www.sprakrad.no

Språksider i NRK Tekst-TV: 423

Omslagsbilete: Jon Feingersh / Corbis Stock Market

C-BLAD

Returadresse:

NORSK SPRÅKRÅD

Postboks 8107 Dep

0032 OSLO

ISSN 0333-3825