Kunstplan - november 2014

KUNST SOM STEDSUTVIKLING PÅ TRETTEN - ØYER KOMMUNE

FORORD

Innledningsvis om bakgrunnen for prosjektet “kunst som stedsutvikling” i fire pilotkommuner.

Kunst brukes på mange områder i samfunnet for å bevisstgjøre og synliggjøre det som kan kalles steders historiske, sosiale og kulturelle kapital og øke en regions samlede attraksjonsverdi. Andre eksempler på bruk av kunst i offentlige rom er som ledd i strategisk verdiskaping, eksempelvis næringsforetak som profilerer virksomheten gjennom oppdragskunst, offentlige institusjoner som bruker kunst for å markere sine samfunnsoppgav-er eller private initiativer som bruker kunst til forskjønnings- eller veldedighetsformål. Felles for alle disse måtene å ta i bruk kunst i det offentlige rom på er at kunsten inngår i et annet samfunnsperspektiv/behov og ikke nødvendigvis har kunstens egenverdi som grunnleggende motivasjonsfak-tor. Dette tas ofte for gitt i mange sammenhenger, men er et spørsmål vi ønsker kunstplanen skal reflektere rundt. Grunnen til det er at prosjektet eksplisitt er knyttet til målsettinger som næringsutvikling, attraksjonsverdi og trafikksikkerhet, slik at den kunstneriske vurderingen må sees i lys av dette og skal kvalitetssikres av kunstkonsulenten.

Utbyggingen av nye E6 vil berøre og påvirke identiteten i regionen og i de enkelte lokalsamfunnene på mange måter i tiden fremover. I lys av dette er det vårt siktemål at kunstprosjektet både medvirker i prosessen med å tenke kreativt om nye muligheter og bidrar til en refleksjon over hva som bør ivaretas og dyrkes videre som en del av regionens og de ulike stedenes egenart. I tillegg kommer momentet inn i drøftingen som kan kalles kunstens egenverdi, der originalverkets kvalitet skal fremstå og skape entusiasme som kunstopplevelse.

“Kunst som stedsutvikling” tar for seg ulike problemstillinger og situasjonsbeskrivelser – og peker på individuelle siktemål for hvert prosjekt, der kunstplanen vil være tilpasset den enkelte kommunes planer og ønsker for kunstprosjektet.

Målet for dette prosjektet er at stedsutviklingsprosjekter gjennom kunst (og bl.a arkitektur, tilrettelagte rundreiseopplevelser og teknologi) skal bli en motor for økt regional verdiskaping i Gudbrandsdalen. Kunstkomiteen har med dette utfordret kommunene til å aktualisere og artikulere spørsmål som opptar lokalsamfunnet, og hvordan de ved hjelp av kunst kan løfte fram særpreg, stolthet og historie i møtet med endring og omstill-ing. Prosjektet skal bidra til nytenkning om hvordan kommunene fremstår utad og fremhever egen identitet, et innenfra-og-ut-perspektiv, med lokalt engasjement og forankring.

Fire kommuner deltar i dette prosjektet; Ringebu, Øyer, Sel og Sør-Fron som underveis har innlemmet Nord-Fron i sitt prosjekt. Forprosjektet hadde oppstartmøte onsdag 9. april 2014.

Forprosjektet skal resultere i egne kunstplaner for hver av de fire kommunene som er med, men i den videre presentasjon og finansiering ønsker kommunene å framstå som et samlet prosjekt.

Kunstkomitéen for “Kunst som stedsutvikling” i Øyer kommune består av:Bo Lindblad, aktivitetskoordinator Øyer kommuneHelge Haugan, arkitekt, arealplanlegger Øyer kommuneViel Bjerkeset Andersen, kunstkonsulent oppnevnt av Oppland kunstsenter

Referansegruppen for prosjektet består av:Håvard Granskogen, politiker Øyer kommuneBente Moringen, faglig leder planavdelingen Øyer kommuneFrode Fossbakken, kultursjef Øyer kommune

Gjennomførte møter i perioden:Midtveissamling med alle involverte kommuner den 20.8.2014. Kunstkomiteen eller deler av kunstkomiteen har i løpet av høsten hatt møter med “De Kreative kvinnene” på Tretten, Bygdeungdomslaget, Stavs-plassen og ungdomskonsulent Tina Lie Vestby, for å forankre kunstprosjektet lokalt.Felles gjennomgang av kunstplaner for “Kunst som stedsutvikling” i pilotkommunene 05.11.2014.

Framdrift:November 2014 - februar 2015, - Finjustering av kunstplanen som grunnlag for søknader om ekstern finansiering.Medio januar 2015, - Åpent informasjonsmøte om kunstplanen “Kunst som stedsutvikling” i Tretten.Vår 2015, - Oppstart av kunstprosjektet, engasjement av valgt kunstner.Høst 2017 - Evaluering av 3-årig kunstprosjekt.

KUNST SOM STEDSUTVIKLING - KUNSTPLAN FOR TRETTEN

BakgrunnTretten har lange historiske røtter som tettsted, og hovedtyngden av tettstedet ligger naturlig til i helningen mellom to åskanter, der Vardekampen samtidig isolerer Tretten fra Øyer sentrum. E6 i tunnel gjennom Vardekampen anonymiserer Tretten som tettsted, og at Tretten i tillegg har havnet utenfor bommen på E6, forsterker isoleringen.

Hva blir igjen av et tettsted når institusjoner som togstasjonen er nedlagt, når banken er borte, når posten blir en liten krok i butikken, når bensin-stasjonen midt i sentrum er blitt til fastfood? På Tretten finnes NAV og noen andre kommunale tjenester, men de fleste tjenestene er på Tingberg og i Øyer sentrum. Utviklingen av skysstasjonen for busser kan derfor oppleves positivt.

Hvem er igjen i Tretten når ungdomsskoleelevene drar til Øyer, og videregåendeelevene drar til Lillehammer og Gausdal? Når de fleste pendler for å dra på jobb? De som bruker Tretten i det daglige er de yngste og de eldste, - barnehagen/barneskolen og eldrehjemmet. Hvordan skape fokus på Tretten, når blikket i all hovedsak er rettet ut av Tretten?

Folketallet i Tretten er svakt økende. Dette bør brukes som et incitament for å tenke nye tanker om prosjekter og engasjement som kan gi lokal tilhørighet. Den lokale Stavsmart’n er en merkevare for hele kommunen, og har signalisert at de er åpen for nye samarbeid og nye prosjekter. Bygdeungdomslaget har fått ny energi, og ungdomsrådet er oppegående. Det er viktig å støtte og ta tak i lokale drivkrefter som ønsker å skape noe som er positivt for de som bor i bygda, og støtte opp om prosjekter som er med på å øke Øyer kommunes kulturelle kapital.

Utfordringer og muligheterØyers kommuneplans samfunnsdel for 2014-2025 omtaler bl.a økende inaktivitet i befolkningen som en samfunnsutfordring. I dette ligger en pri-oritert folkehelsesatsning som vil ha positiv effekt på både fysisk og psykisk helse. Inaktivitet handler ikke bare om å ikke bevege seg fysisk, det handler like mye om å ikke engasjere seg i noe. I kommuneplanens samfunnsdel er barn og unge en spesielt viktig målgruppe, og beskrives slik: “Videre er det et mål å ivareta det offentliges ansvar for å sikre barn og unge de tilbud og muligheter som samlet kan gi den enkelte utfordringer og en meningsfylt oppvekst uansett bosted, sosial og kulturell tilhørighet. Barn og unges interesser skal ivaretas i alle typer kommunal planlegging, og de skal selv få delta i saker som angår deres interesser.”Sammenliknet med landsgjennomsnittet har Øyer kommunes befolkning en alderssammensetning med relativt få unge i alderen 0-15 år og en større andel eldre over 80 år. Hva skal til for å gjøre Øyer kommune og Tretten som tettsted attraktivt for unge mennesker?

Noen viktige ledetråder i arbeidet med kunstplanen har derfor vært at prosjektet skal treffe barna ; de minste mens de går på skole der, - inspirerer og utfordrer, for å opprettholde nysgjerrigheten mens de ennå er mulig å forme. Enda viktigere er det å pirke borti ungdomsskoleelevene når de er i ferd med å flytte blikket og fokuset ut av Tretten, i letingen etter sin egen identitet ved å sammenlikne seg med andre. Og hvis grunnlaget legges mens barna formes, vil identiteten til videregåendeelevene være enda sterkere i møtet med andre, og gi en opplevelse av tilhørighet til Tretten. En god tilhørighet til et sted gjør at folk ønsker å bli, eller velger å komme tilbake etter å ha vært ute en stund.

Guerilla gardening

MoksaparkenVi har gjennom arbeidet med kunstplanen sett på hva som finnes av eksisterende kunstprosjekter på Tretten idag, deriblant Moksa kunstpark.Det er lagt ned betydelig arbeid og ressurser med å etablere kunstparken i det raserte området etter Moksaelvas herjinger i 1995. I det daglige blir parken lite brukt, og bærer idag preg av slitasje og manglende vedlikehold. For å oppleves relevant idag, kunne parken ha godt av å bli sett på med et nytt blikk og gitt et utviklet innhold. Men videre utvikling av parken er det mer naturlig tillegges øvrig planarbeid i Tretten enn som endel av prosjektet “Kunst som stedsutvikling”.

Samarbeid og engasjement«Kunst som stedsutvikling» i Tretten, handler om å skape et engasjement blant ungdom, slik at de kan kjenne på en stolthet over å komme fra et lite sted som Tretten i en liten kommune som Øyer. Kunst brukt både som en tankegang, ytring og mulighet kan være en viktig døråpner for mange ungdommer som føler seg litt på siden av det gjengse samfunnet. Derfor kobles dette prosjektet opp til både Bygdeungdomslaget og miljøet rundt ungdomsklubben, kulturskolen og UKM - ung-dommens kulturmønstring. Ungdomskonsulenten er derfor en viktig koordinator i dette prosjektet.Det man er nysgjerrig på gjennom oppveksten, tar man alltid på en eller annen måte med seg videre i livet. Det er derfor viktig at prosjektet er stedstilpasset, og at det føles relevant. Men det kan også godt bryne skråsikre meninger, og på den måten bygge opp under en fremtidig identitet.

Kunstprosjektet strekker seg foreløpig over 3 år, hvilket betyr 3 ulike prosjekter med 3 forskjellige kunstnere/kunstnergrupper som innleder et samarbeid med noen av kommunens ungdommer. Gjennom felles workshop utarbeides en installasjon/skulptur som plasseres på et egnet sted på Tretten.Installasjonen må tåle å stå ute, og bør kunne brukes av flere. Den skal være et nysgjerrighetspunkt, definere et sted, og ha en egen identitet. En slags kunstforstyrrelse.

Tanken er at Tretten blir fylt opp av noen kunstprosjekter som overlapper hverandre og står der en stund. Det er prosessen/samarbeidet mellom kunstneren og ungdommene som er viktig, slik at hvert prosjekt blir en investering i noen ungdommers tanker og liv. Kunstobjektene/installasjon-ene bør derfor være temporære. Kunst skal få lov til å bli utslitt og tas bort igjen. Det åpner dessuten opp for nye prosjekter. Opplevelsen av et sted farges alltid av antagelser og forventninger om stedet, minner om hvordan man har opplevd stedet før, blandet med den faktiske situasjonen når man er der. Minnene og erfaringen fra samarbeidet med kunstneren bærer de involverte ungdommene med seg videre. Resultatet av samarbeidet, - kunstinstallasjonen, vil prege alle i Tretten så lenge den står der, og fortsette å leve i minnet deres en tid etterpå.

Kulturskolen har gått til innkjøp av videokameraer. Noen av kulturskolens elever får i oppgave å dokumentere hele samarbeidsprosessen mellom kunsteren og de involverte ungdommene. Dokumentasjonen blir et viktig dokument for kommunens fokus mot ungdomsaktiviteter og videre arbeid med dette som fokusområde. Dokumentasjonen legges ut som informasjon på kommunens nettsider.

INSPIRASJON“Håkki”s verden

3 prosjekter - 3 år - 3 kunstnere Gjennom 3 ulike prosjekter gjennom 3 år, har mange ungdommer enten vært direkte engasjert eller fulgt med mer perifert. Dette gir hvert prosjekt et stort nedslagsfelt. Etter 3 år høstes erfaringer og prosjektet evalueres med tanke på om det skal avsluttes eller utvides i noen nye år.

“Kunst som stedsutvikling” i Øyer kommune, med fokusområde Tretten, er et prosessuelt prosjekt. Dette krever et samarbeid med kunstnere som arbeider på denne måten, og som har erfaring med å arbeide med barn og unge i ulike workshops. Like viktig er det at kunstnerne klarer å manifis-tere prosessen i et synlig resultat.

Underveis i arbeidet med kunstplanen har bl.a den svenske kunstneren Thomas “Håkki” Eriksson vært en inspirasjon til å bruke kunst som en viktig identitetsskaper blant ungdom i et bygdesamfunn, vise at man er god nok, og løfte fram det daglige, det man ikke nødvendigvis tenker er et ut-gangspunkt for kunst. Kunst kan utvikles til å bli en merkevare for et lite samfunn.

I arbeidet med kunstplanen har vi sett på og diskutert flere kunstnere som i tillegg til å arbeide prosessuelt, også vektlegger håndtverk og materi-aler. I tillegg er det viktig at prosjektene genererer humor og engasjement, og oppleves som inkluderende med lav terskel. Ut fra dette har vi valgt 3 tema for workshops med ungdom, og ønsker derfor direkteoppdrag med 3 utvalgte kunstnere.

Valgte temaer og kunstnere:• Bevegelse, folkehelse, interaktive skulpturer, tømmer og håndtverk, - kunstner Anders Jakobsen alias Lagombra

• Bevegelse, engasjement, håndtverk og installasjoner, urbane steder, - Lars Kjemphol med enten Sisyfos eller WDLAND-prosjekt.

Begge kunstnerne synes prosjektet er interessant, og har sagt ja til oppdrag og samarbeid.

• Pop up-park, guerilla-park, 24-timers park, vegetative installasjoner og intervensjoner, - kunstner/kunstgrupppe ikke valgt ennå.

Anders Jakobsen alias Lagombra

Anders Jakobsen alias Lagombra, er født 1972 i Toronto, Kanada. Han bor og arbeider i Stockholm, og er utdannet 1996 - 2000 på Konstfack. Han arbeider hovedsaklig med tre i ulike skulpturer og installasjoner. Har erfaring med flere ulike workshops i samararbeid med barn og ungdom-mer.

Mer om kunstneren:

Generell infor om prosjekter og kontakt:https://www.facebook.com/Radicalsloyd?fref=ts

Info fra en workshop med skolebarn:http://brunnsvikkonst.blogspot.no/2010/09/lagombra-workshop-dag-1_27.html

Videodokumentasjon fra workshop og utstilling i Skien:https://www.youtube.com/watch?v=hMFrdkdwj84&feature=youtu.be

Foto til venstre:Fra oppbyggingen av “Kroppen”,Kunst på Veitvet 2013.http://kunstpaveitvet.no/lagombra/

Lars Kjemphol med Sisyfos og / eller Woodland-prosjekt

Lars Kjemphol er født i 1980, bor og arbeider i Oslo. Utdannet fra Statens Kunstakademi 2002-2008.Han arbeider med ulike materialer, men hovedsaklig med tre. Arbeidene spenner fra store utomhus installasjoner til tegninger og objekter, bl.a skateboards. Har erfaringer med ulike samarbeid og workshops.

Mer om kunstneren:

Egen nettside:http://larskjemphol.com/

Fra den kulturelle skolesekken, Akershus:http://akershus.ksys.no/produksjon_10812

Månedens vektløfter, Norsk Kulturråd:http://kulturradet.no/kunstloftet/vis-artikkel/-/kl-artikkel-2010-vektloefter-lars-kjemphol

Foto til venstre:Kunstneren selv slår første slag Sisyfos minigolfklubb, Grorud, 2014http://www.groruddalen.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=13256

Pop up park, Guerilla park(ing), 24-timers park eller vegetative skulpturer

Tenkt som siste prosjekt i workshop-serien. Ikke bestemt kunstner/kunstgruppe ennå. Prosjektet må starte på våren.Eksempler på Pop up parks, guerilla park og midlertidige grønne installasjoner og steder.

Pop up parks, England:http://popupparks.org.uk/

Grasrota på Rogaland kunstsenter:http://rogalandkunstsenter.no/index.php?option=com_content&task=view&id=24&Itemid=29

Guerilla park:PARK(ing) Day is an international event that invites citizens everywhere to transform metered parking spots into temporary parks.http://www.theolinstudio.com/blog/parking-day-2011/

Christine Istad og Vigdis Storsveen, DeFence Oslo, vegetativ skulptur på Sørenga, 2012-2013. Billedrekke underhttp://www.defenceoslo.org/

Guerilla art

Fremdriftsplan• November 2014 - Kunstplanramme ferdig, finjustering fram mot mars 2015.• Januar 2015 - Åpent informasjonsmøte om “Kunst som stedsutvikling” på Stavsplassen, der kunstplanen presenteres• Februar 2015 - Søknader om finansiering klargjøres• Vår 2015 - Første kunstner i prosjektet engasjeres• Høst 2015 - Kunstprosjekt starter, workshops og realisering. Prosjektet dokumenteres.• Vår 2016 - Andre kunstner i prosjektet engasjeres• Høst 2016 - Kunstprosjekt starter, workshops og realisering. Prosjektet dokumenteres.• Høst 2016 - Tredje kunstner i prosjektet engasjeres• Vår 2017 - Kunstprosjekt starter, workshops og realisering. Prosjektet dokumenteres.• Høst 2017 - Prosjektet evalueres, dokumentasjonen samles.

BudsjettInfomøte om kunstprosjektet kr. 10.000 Finansiert av forprosjektetKonsulentarbeid til vår 2015 kr. 40.000 Finansiert av forprosjektet

Hvert kunstprosjekt får en ramme på kr. 300.000 Buffer og tilrettelegging til hvert prosjekt kr. 50.000Kunstprosjekt pr år kr. 350.000 3 kunstprosjekt, 3 år kr. 1.050.000Administrativt + konsulent for hele perioden kr. 150.000 Totalt prosjekt for 3 år kr. 1.200.000

Finansieringsplan1. år: Gjenstående midler fra forprosjekt kr. xx.xxx Overføres til oppstart av kunstprosjekt, evt konsulent Kommunale midler kr. xxx.xxx Fylkeskommunale midler kr. xxx.xxx Søknad UKM, Kulturråd, kr. xxx.xxx Finansieringsplan ikke klart ennå

2. år: Kommunale midler kr. xxx.xxx Fylkeskommunale midler kr. xxx.xxx Søknad UKM, Kulturråd, kr. xxx.xxx

3. år: Kommunale midler kr. xxx.xxx Fylkeskommunale midler kr. xxx.xxx Søknad UKM, Kulturråd, kr. xxx.xxx Totalt for 3 år kr. 1.200.000

Det anbefales at det i søknader om eksterne midler søkes om finansiering samlet til alle 3 prosjektene som en helhet.