SPRÅK

nyttU T G I T T AV S P R Å K R Å D E T 34. årgang 1/2006

S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 6

1 Tre år med ny personnamnlov6 Universitetenes diskriminering

av norsk fagspråk11 Fonetisk perspektiv på sammen-

fallet av sj-lyden og skj-lyden i norsk

14 Metaforer og metaforiskeuttrykk i norsk

DET HAR ALLE. For det er prak-tisk når me skal omtala kvar-andre. Difor reknar me med

at det har vore skikken like sidanmennesket tok til å snakka. I dag erein rett og slett pålagd å ha eit namn.Og ikkje utan grunn. Ingen ønskjertruleg å gå rundt med eit nummerresten av livet.

Eit av dei aller eldste namna hjåoss i Skandinavia er

Hlewagastir, somstod inngravert på eit gullhorn fråom lag 400 e.Kr., funne i Danmark.Viss ’Hlewa’ er det same som ògfinst i gresk ’kleo’ (jf. Kleopatra), ogviss me hugsar på at ’gastir’ på dettesteget nok betydde ’framand’ hellerenn ’gjest’, har dette namnet tydingaden vidgjetne framande. Ikkje dårleg!

Tre kjende karar frå Stiklestadheitte Olav Haraldsson, Kalv Arnesson ogTormod Kolbrunarskald. Andre popu-lære namn i norrøn tid var Vegard,Ulv, Bjørn og Dag. Har nokon høyrtom at dei på den tida kalla jenter forNatt og gutar for Rev? Nei. Tilfeldig?Nei. Dei hadde sans for namn medlydleg kraft og flatterande meining.Det hende forfedrane våre tok i bruk

nedsetjande namn på trælar og per-sonar ein mislikte. Men då var détnettopp meininga – å visa forakt.

Ein del personar i vårt land har idet siste fått godkjent namn somfolk flest ikkje oppfattar som namn:Gudergod, Hværsaagod, Bånnski, Kola-automat. Ein ting er å bruka desseorda humoristisk om seg sjølve, ingenhos oss vil jo hindra slikt. Men kvi-for skal slike namn fylla opp registeraog ha krav på offentleg saksbehand-ling og status?

Forfedrane våre tulla ikkje mednamn, fordi namnet fortalde kvenein var. Språkrådet meiner at detikkje er noko uttrykk for kulturfram-steg at kva ord som helst skal kunnabrukast som namn. I tidlegare tidervar det ikkje nødvendig å reguleranamnegjevinga. Dei hadde sans forord som høvde. I våre dagar kan detsynast nødvendig med ei viss regu-lering for å halda dei offentleg regist-rerte namna på det nivået dei børliggja.

Namn?

19 Forkortelser20 Religiøs banning og nesten-

banning24 Forskingsprosjekt ved Nasjonalt

senter for nynorsk i opplæringa26 Nyord27 Språkspørsmål

INNHALD 1/2006

DEN NYE PERSONNAMNLOVA blei setti kraft 1.1.2003. Lova er mest

kjend for liberaliseringa i val avnamn. Dei største endringane i lovagjeld vidareføring av gamle etter-namn som ikkje har vore i bruk i fami-lien til søkjaren på mange generasjon-ar, og bruk av namnetradisjonar fråinnvandrarkulturar. Det er desse end-ringane dei fleste av søkjarane hargjort seg nytte av. Søknader som gjeldinnvandrarnamn, er vanlegare ennsøknader om gamle etternamn. Søk-nader om å få doble etternamn medbindestrek og om å overføre mellom-namn og etternamn mellom ektefellareller sambuarar er ikkje så vanleg. Idenne artikkelen skal eg kommenterekorleis det har gått med saker av des-se typane. Vurderinga av korleis tenk-te saker kan løysast, er mi og byggjerpå tolking av avgjerder i liknande til-felle. Etter nokre namn står talet påberarar i Noreg 1.1.2005 ført opp i pa-rentes.

Overslag over kva for saker det ermykje og lite av, og kva for saker somfolkeregistera bruker mykje og lite tidpå, byggjer på kontakt med folkeregis-ter i samband med at dei spør meg områd. Den største saksmengda hos folke-registera gjeld som før enklare namne-endringar og ikkje minst registreringav barn og nygifte.

InnvandrarnamnInnvandrarar søkjer oftast om at barnkan få namn til foreldre og forfedrarsom mellomnamn og etternamn, menvaksne søkjer òg ofte om å skifte namn.Namneskifte for innvandrarar omfattarfor det første at søkjarane vil ha tilbakenamn dei har hatt før utvandringa tilNoreg. Det kan vere namn som ikkjehar kome med ved registrering i Noreg,og i nokre tilfelle namn som myndig-heitene i heimlandet har teke frå søkja-rane av politiske eller religiøse grunnar.Søknadene gjeld for det andre ønskeom ei forenkling av namn, slik at deiblir lettare å bruke i Noreg. I praksis vildet helst seie å stryke nokre namn, åforkorte eitt eller fleire av namna, eller åerstatte eitt namn med eit anna namnfrå heimekulturen. I sjeldne høve vil deiha namn som elles er vanlege i Noreg.

Gamle etternamn og mellomnamnKvar veke kjem det mange søknaderom gjenbruk av gamle etternamn ogmellomnamn frå tidlegare slektsledd.Ofte gjeld søknader dessutan gamlenamn på gardsbruk som familien harått eller drive. I nokre tilfelle vil ògsøkjarane gjerne ha eldre former avdesse namna eller av det etternamnetdei har no, f.eks. skrivemåtar med dt,th, w og øe. Grunngjevinga for eldreskrivemåtar er helst at dei blir oppfatta

1S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 6

Tre år med ny personnamnlov – endringar i namneskikken?

IVAR UTNE

som dei eigenlege eller rette formenesom har vore brukte i slekta.

Med den nye lova ville ein på fleiremåtar lette tilgangen til dei etternamnaog mellomnamna som folk gjerne vilha. No kan ein hente namn heilt fråtippoldeforeldra, medan det berre varfrå foreldra i den gamle lova. Grensafor beskytta etternamn, dvs. etternamnsøkjarar berre kan få etter samtykkefrå alle som har namnet, er endra frå500 til 200 berarar. Det er bl.a. til godhjelp for dei som ikkje kan skaffe godnok dokumentasjon på bruk tidlegarei eiga slekt. Det er òg innført ein regelsom gjer det mogleg å endre fritt skri-vemåten å til aa og aa til å i namn.

I nokre tilfelle søkjer folk om å tagamle namn i slekta som dei lettare kanfå etter andre reglar enn dei som ernemnde ovanfor. Det kan vere namnsom anten ikkje er i bruk no, namn somer så utbreidde at dei ikkje er beskytta,eller namn som familien har brukt ifleire generasjonar sjølv om dei harvore førde opp med andre namn i folke-registeret. I slike saker blei det oftastgjeve løyve også under den førre nam-nelova. Det kan likevel sjå ut til at detkjem mange slike saker no. Grunnenkan vere den merksemda som den nyepersonnamnlova har fått, men òg det atgrensa for beskytta etternamn er endra.

Endring av skrivemåtarI lova har det òg kome ein regel somgjer det mogleg å endre skrivemåten imellomnam og etternamn for å få deimeir i samsvar med uttalen eller rett-skrivinga, f.eks. det tenkte eksempeletfrå det ikkje beskytta Myhr (679) til detbeskytta Myr (33). Det gjeld òg endringfrå aa til å. Regelen er lite brukt. Blant

anna har han vore nytta i nokre få tilfel-le der folk sjølv har brukt ein moderneskrivemåte, medan det har stått eineldre skrivemåte i folkeregisteret.

Ein annen regel gjeld endring avbokstavane æ, ø og å til andre bokstav-ar som kan fungere betre internasjo-nalt, bl.a. ae, oe og aa. Endringar til a ogo har det òg vore. Ein kan endre detfrie Lerøy (210) til det beskytta Leroy,som elles har fransk opphav, eller tilLeroey; eller frå det beskytta Åreskjold(98) til det beskytta Aareskjold (150).Det finst nokre få slike saker, men nep-pe over ti i året.

Ei godt kjend endring i lova er å op-ne for nye doble etternamn med binde-strek, f.eks. Grønn-Jensen fordi Grønn eretternamnet til mor, og far heiter Jensen.Dei fleste familiane i Noreg som har sli-ke namn frå før, har dei anten frå førden første namnelova frå 1923 eller pågrunn av unntaksreglar etter den tid.Med den nye lova kan ein få dobleetternamn med bindestrek sette samanav alle namn ein elles har rett til sometternamn, dvs. mellomnamn eller etter-namn heilt tilbake til tippoldeforeldraeller hos ektefellen, heilt nye namn iNoreg, eller etternamn som ikkje er be-skytta. I det første året med ny namne-lov, 2003, var det i underkant av 2000fleire nyfødde som fekk slike dobleetternamn, enn åra før, ein auke på frå0,6 % til 4,2 % av ca. 56 500 fødde barn(opplysningar frå Statistisk sentralbyrå).Til samanlikning får ca. 45 % av dei ny-fødde barna mellomnamn saman medetternamn. For folk som gifter seg ellerblir sambuarar, var det òg ein auke idoble etternamn med bindestrek, mendet kan sjå ut til at skikken helst erbrukt for nyfødde barn.

2 S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 6

Det finst døme på at menn tek konasetternamn som mellomnamn eller etter-namn eller som del av dobbelt etter-namn. Det nye med lova er at beggeektefellane eller sambuarane kan tamellomnamnet eller etternamnet til denandre som sitt mellomnamn eller somdel av eit dobbelt etternamn med binde-strek. Mannen kan f.eks. ta konas etter-namn Blåfjell som mellomnamn og be-halde sitt Gjerde som etternamn, ellerta Blåfjell-Gjerde eller Gjerde-Blåfjell somdobbelt etternamn. Det ser ut til å verefå slike tilfelle førebels.

Nye namneformerMed den nye lova har det blitt opnafor friare val av namneformer. Dentidlegare formuleringa «ulempe» harblitt erstatta med «vesentlig ulempe»og «andre sterke grunner». Regelenom å begrense bruken av etternamnmed «utanlandsk klang eller skrive-måte» har blitt teken ut. I praksis hardette opna for namn med skrivemåtarog tyding som i mange tilfelle skil segfrå norsk namnetradisjon. Andre reg-lar opnar meir for fornamn som er likeetternamn, og for etternamn som erlike fornamn. Det meste av dette had-de Justisdepartementet opna for i littsvakare form frå slutten av 1990-åra.

«Vesentlig ulempe» er mest aktueltfor namn til barn, fordi barn kan blierta eller mobba. Ein kan rekne med atdet gjeld når namn på sjukdommar ogord med negativt innhald blir bruktesom navn. Mange vil leggje nokonegativt i dei tenkte eksempla Ulukke-leg, Teit, Råskinn, og kombinasjonenGamle-Eirik, sjølv om Gamle har tradi-sjon som fornamn i Noreg. Det samekan tenkjast å gjelde namn etter medie-

figurar med destruktiv oppførsel ellerdestruktive haldningar.

«Andre sterke grunnar» gjeld tilhøvesom går ut over andre enn søkjaren,som støytande namn, banning, skjells-ord og tabuord og dessutan titlar ogsvært lite føremålstenlege stavemåtar.Det mest aktuelle i søknader er titlar.Titlar som ikkje har tradisjon somnamn, blir normalt avviste, først ogfremst fordi ein skil mellom titlar ognamn. Desse tenkte eksempla vil mesttruleg få avslag: Prins, Prinsesse og Høg-heit. Namn som er like titlar eller haropphav i titlar, blir normalt godkjende.Derfor vil Earl og King, som har tra-disjon som fornamn for menn i andreland, truleg bli godkjende. Jarl har norsktradisjon. Junior er godkjent som for-namn av same grunn.

Namn etter populære førebileteNokre søkjarar ønskjer seg namn etterførebilete i notid eller fortid. Det kanvere artistar, mediefigurar, varemerke,firmanamn og namn på kjende histo-riske personar.

I Noreg er varemerke og firmanamni hovudsak beskytta mot bruk sometternamn dersom dei er allment kjen-de her i landet og bruken kan skadeøkonomiske eller ideelle interesser.Adidas ville truleg blitt avvist sommellomnamn og etternamn. Cola vilneppe bli avvist som namn medgrunnlag i regelen om varemerke, for-di det er eit fellesnamn for ein typedrikk laga av fleire ulike produsentar.Derimot vil ein som gjerne vil ha Colasom etternamn eller mellomnamn,trenge samtykke frå dei få som heiterKola i Noreg, fordi desse namna kanbli blanda saman.

3S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 6

Artistnamn og namn på sportsklubb-ar både i Noreg og i andre land kan bliavviste som etternamn dersom dei erlaga særskilt som namn på ein artisteller ein klubb og elles ikkje er i bruksom etternamn. Dersom artistar harnamn som er noko i bruk som etter-namn ein stad i verda, vil dei ikkje bliavviste etter denne regelen, men nam-na kan bli avviste fordi dei er beskyttaetternamn i Noreg. Derfor vil det f.eks.bli kravd samtykke frå dei norskeberarane av etternamnet Aguilera (39)om ein vil ha det namnet. EtternamnetPresley er ikkje i bruk som etternamn iNoreg, og er ledig.

Historiske namn blir rekna sombeskytta dersom dei har stor symbol-verdi, dvs. er knytte til svært kjendepersonar i norsk eller andre lands his-torie. Truleg vil eit tenkt eksempel somTordenskiold bli avvist, men kan hendeikkje Walkendorff. Tilnamn på kongarog kjende personar frå mellomalderenblir ikkje rekna som verkelege namn,f.eks. Blodøks, Blåtann og Tambarskjelve.Derfor kan slike namn godkjennast sometternamn no. Gille (5) er beskytta ogkan berre takast med samtykke fråberarane.

Namn på oppdikta figurar i masse-medium kan truleg i nokre tilfellereknast som varemerke, slik at Lang-strømpe kan bli avvist. Under den nyenamnelova har ein gjeve løyve bl.a. tilmellomnamna Batman og Filibom-Bom-Bom.

Eigenskapar, yrke og interesser Det finst søknader der folk ønskjer segnamn etter noko dei arbeider med, ellerer opptekne av. I hovudsak har slikenamn blitt innvilga når dei ikkje er i

strid med beskytta etternamn, titlareller namn på institusjonar. Ein eple-bonde har fått godkjent etternamnetEplet, og Gudergod og Halleluja er blittgodkjende som mellomnamn for akti-ve kristne. Ein togentusiast har fått Togsom mellomnamn etter klage til Fylkes-mannen. Kolaautomat og Flytitter er god-kjende som mellomnamn for vaksnesom synest det passar med interessenedeira. Slik som praksis er under dennye lova, har desse namna ikkje opp-fylt krava til avvising på grunn av«vesentlig ulempe» eller «andre sterkegrunner». Meir tvil kan det vere omBånnski, men det er innvilga sommellomnamn. I det siste tilfellet vil detbl.a. vere ei vurdering av om mangekjem til å oppfatte det som støytande.

Skikken med å kalle seg opp ettereigenskapar og yrke har funnest i mangeland. Eksempel er det gamle tyskeStoltz, som tyder ‘stolt’, og det neder-landske Citroën, som tyder ‘sitron’, ogsom opphavleg blei brukt som kalle-namn for sitrusdyrkarar eller for surepersonar. Slik namnedanning finst imange kulturar i dag òg. I Noreg kjenn-er vi fornamna Lill, Vesla og Lykke, ogkallenamnet Tulla, som mange levervel med. Den viktigaste forskjellen erat namna det no blir søkt om, er nye,og at denne typen namnedanning erlite vanleg i Noreg.

Endringar med den nye lova?Skal ein oppsummere, kan ein seie atdei vanlegaste sakene etter at den nyepersonnamnlova blei sett i kraft, gjeldfolk med nyare innvandrarbakgrunnsom tek med skikkane frå heimekultur-en. Elles er det mange av søkjaranesom vil ha gamle etternamn frå slekta,

4 S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 6

nokre som vil ha doble etternamn medbindestrek, og eit fåtal som vil hanamneformer som bryt tradisjonar.

LitteraturRundskriv G-20/2002. Lov om person-

navn. Justisdepartementet.http://www.ssb.no/befolkning;

befolkningsstatistikk frå Statistisk sentralbyrå

http://www.ssb.no/navn/arkiv/art-2004-01-16-01.html; namnestatistikk frå Statistisksentralbyrå

Utne, Ivar. 2002. Ny lov om person-namn. Språknytt 2/2002: 7–9.

Utne, Ivar. 2004. Navn eller ikke navn– ord og uvanlige skrivemåter. Nyttom namn 39: 21–27.

Utne, Ivar. 2004. Fine gamle etternavnto år etter. Nytt om namn 40: 9–13.

Utne, Ivar. 2005. Fornavn eller ikkefornavn – om bruk og godkjenningav uvante fornavn. NordicaBergensia 32: 85–113.

Utne, Ivar. 2005. Grensesprengendenavn. Nytt om namn 41: 23–29.

Utne, Ivar. 2005. Innpassing av nyenavnekulturer i det norske folke-registeret. Namn og Nemne 22:75–96. [Under utg.]

5S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 6

Statlege leiarar har eit særleg ansvarfor å følgja opp lov om målbruk i offent-leg teneste. Regjeringa ventar no atalle med leiaransvar i staten gir eitklart og tydeleg signal internt i eigenorganisasjon om at målbruksreglaneskal etterlevast til punkt og prikke.Dette blir slått fast i ei stortingsmeld-ing som passerte statsråd fredag 16.desember.

For fire år sidan tok regjeringa Bonde-vik til orde for ein ny giv for nynorskmålbruk i staten. Men tiltaka som vartvarsla den gongen, er ikkje sette iverk. Meldinga dokumenterer at deifleste sentrale statsorgan framleis bruk-ar langt mindre nynorsk enn det for-skriftsfesta minstekravet på 25 pro-sent.

Mest nynorsk var det i proposisjon-ar og meldingar til Stortinget, men og-så her ligg dei fleste departementaklart under 25 prosent. Gjennom-

snittet for perioden 2001–2004 var17 prosent. Dette var ein viss fram-gang frå fireårsperioden før, men ianna informasjonstilfang frå departe-menta gjekk utviklinga i motsett lei.

Tendensen for statsorgan under de-partementsnivået er også ein viss til-bakegang, og her var nivået dessutanlågare alt i utgangspunktet.

Dette viser at det no er nødvendig åta eit krafttak for nynorsken i staten.Eit viktig tiltak i så måte er etableringaav den konsulenttenesta for offentlegspråk som vart foreslått, men ikkjegjennomført, for fire år sidan.

I Soria Moria-plattforma har regjer-inga streka under at også statlege nett-stader skal følgja mållova. Å ryddaopp i språkbruken i dei statlege hei-mesidene på Internett blir derfor eiprioritert oppgåve i tida framover.

(Pressemelding frå Kultur- ogkyrkjedepartementet)

Ei tenesteplikt for leiarar i staten å følgja opp mållova

MIN KRONIKK i Aftenposten 19. no-vember 2005 om avviklingen av

norsk fagspråk førte til en mengde de-batt både i Aftenpostens spalter, i NRKog på universitetene. Jeg fikk i over-kant av tretti e-postbrev, alle med sterkstøtte til mitt hovedbudskap. Mangehar gitt groteske eksempler fra egneinstitutt om den nedvurdering av norsksom fagspråk som nå foregår. Kro-nikken var foranlediget av utredning-en Norsk i hundre! Norsk som nasjonal-språk i globaliseringens tidsalder, som varutarbeidet av et utvalg nedsatt av Språk-rådet.

Jeg vil her kommentere utredningensamt noe av den debatt den førte til.Først vil jeg imidlertid peke på to for-hold som gikk forut for offentliggjør-ingen av utredningen.

Belønning for å skrive på engelskAllerede i 1997 ga Filosofisk instituttved Universitetet i Oslo bonus til viten-skapelig ansatte etter disse retnings-linjene: 15 000 kroner for bøker på en-gelsk, 7000 på norsk, 5000 for rediger-ing av en bok på engelsk, 2000 pånorsk, 15 000 for doktoravhandlingerpå engelsk, 7000 på norsk, 7000 forartikler på engelsk i visse fagtidsskrift-er, 1000 på norsk, 1000 for en bokan-meldelse på engelsk i et tilsvarendetidsskrift, 200 på norsk og 500 for et

referee-arbeid på engelsk i et tilsvar-ende tidsskrift, 100 på norsk.

Ved Det utdanningsvitenskapeligefakultet gis det fra 2003 insentivmidlerfor internasjonal publisering. Det vil irealiteten si publisering på engelsk.For internasjonale bøker gis 8 poeng,for del av en internasjonal bok ellerantologi 2,5 poeng og for en interna-sjonal tidskriftartikkel 3,5 poeng. Poeng-ene gjøres om til penger som denvitenskapelig ansatte kan benytte somforskningsstøtte. Det gis ingen insen-tivmidler til dem som har publisert pånorsk.

LovtekstenLov om universiteter og høgskoler av12. mai 1995 inneholdt følgende para-graf: Undervisningsspråket er til vanlignorsk. (§ 2.7) I den nyeste loven omuniversiteter og høgskoler, som tråddei kraft i august 2005, tok man bort den-ne paragrafen. Det ble gjort på et tids-punkt da paragrafen var mer nødven-dig enn på lenge. I min kronikk i Aften-posten 19. november uttrykte jeg be-klagelse over at det utvalget som Språk-rådet hadde nedsatt, ikke argumentertefor å få denne paragrafen inn igjen. I etsvar til meg i en kronikk i Aftenpostenfor 28. november skrev utvalgets for-mann, professor Gjert Kristoffersen, atparagrafen ble fjernet «formodentlig

6 S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 6

Universitetenes diskriminering av norsk som fagspråk

BIRGIT BROCK-UTNE

fordi den sto i veien for den inter-nasjonaliseringen som høyere utdann-else nå undergår». Slik innrømmethan at dette var en paragraf som for-pliktet. En slik paragraf legger foreksempel opp til at utenlandske pro-fessorer som vil ha fast ansettelse vedet norsk universitet, må lære segnorsk. Paragrafen var et vern av norskfagspråk ved universitet og høgskoler.Kristoffersen sier at uttrykket «til van-lig» gjorde paragrafen for vag. Detteforbeholdet åpnet for at noen kurs ogforelesningsrekker kunne gis på en-gelsk eller et annet fremmedspråk, alt-så en viss internasjonalisering. Sam-tidig uttrykte paragrafen klart hva somskulle være hovedtendensen. Dette blirikke gjort gjennom Språkråd-utvalgetsformulering: Det må tas inn som egenbestemmelse i lov om universiteter og høy-skoler at sektoren har et viktig ansvar for atnorsk fagspråk skal utvikles og brukesinnenfor alle fagmiljøer, i tillegg til engelskog eventuelle andre språk. Loven må kreveat institusjonene utarbeider språkstrate-gier som blant annet spesifiserer hvordanmålet skal nås. (s. 81) Her står det intetom hovedtendensen. Norsk skal brukes«i tillegg til» andre språk.

I min kronikk kritiserte jeg utred-ningen på følgende tre hovedpunkt:• at man ikke hadde gått inn for et

skikkelig vern av norsk språk gjen-nom lovverket

• at man argumenterte for forskningpå engelsk, undervisning og formid-ling på norsk

• at man argumenterte for begynner-undervisning på norsk, avansert un-dervisning på engelsk

Det første punktet har jeg alt dekket.Jeg vil nå se på de to andre.

Forskning på engelsk, undervisningog formidling på norskI utredningen ser det ut til at manmener at forskning på norsk langt påvei alt er en tapt sak: Vi ser på det vi kall-er primærpublisering, som et domene dernorsk er i ferd med å bli sterkt marginali-sert. Denne svekkelsen må vi kunne godtapå de fleste fagområder, så sant norskensstilling sikres innenfor de to andre under-domenene: formidling og undervisning.(s. 73) I min kronikk uttrykte jeg for-bauselse over at man i Norsk i hundre!så ut til å godta denne svekkelsen avnorsk fagspråk. Jeg nevnte at publiser-ing på engelsk i Norge, ikke minstinnen akademia, i de siste årene hargrepet så sterkt om seg at vi muligenser i ferd med å oppleve et irreversibeltdomenetap. Jeg ser på det som viktig åfå snudd denne utviklingen. Sosioling-visten Robert Phillipson beskriver detsom domenetap dersom det språk folknormalt snakker og bruker i vanligkommunikasjon, ikke blir brukt merinnenfor deler av høyere undervisningog forskning. Dersom det skjer, blir detfaglig-vitenskapelige begrepsapparat-et som tilhører domenet, ikke utvikletvidere i det lokale språket. Phillipsonser domenetap som et symptom pålingvistisk imperialisme. Lingvistiskimperialisme bygger på den forestill-ingen at ett språk er å foretrekke frem-for andre, og dets dominans blir byg-get organisatorisk inn i struktureneved at dette fremmedspråket blir fore-trukket og tildelt mer ressurser. Dettebetyr at det må ses på som lingvistiskimperialisme når faglig-vitenskapeligansatte ved norske universitet blir til-delt mer frie forskningsmidler fra sineinstitutt om de publiserer på engelsk,

7S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 6

enn om de publiserer på norsk. Frem-deles skrives omtrent samtlige hoved-oppgaver og flertallet av doktoravhand-linger innen utdanningsvitenskap vedUniversitetet i Oslo på norsk. Men reg-lene for den bonusen for faglig-viten-skapelig produksjon som den enkeltevitenskapelig ansatte kan hente ut frasitt institutt på slutten av hvert år, under-minerer det norske språket. Tendensener skremmende. Dette er klare eksemp-ler på lingvistisk imperialisme, der ettspråks dominans blir bygget organisa-torisk inn i strukturene ved at dettefremmedspråket blir foretrukket ogtildelt mer ressurser. Utvalget nedsattav Språkrådet tar i sin utredning intetoppgjør med denne lingvistiske impe-rialismen. I kronikken Norsk bort frauniversitetene i Aftenposten (3. desem-ber 2005) hevdet professorene KjerstiBale og Erik Bjerck Hagen at det ut-valget som Språkrådet hadde nedsatt,opererer med et helt kunstig skillemellom forskning på den ene side ogformidling og undervisning på denannen side. Jeg er helt enig i deres kri-tikk. Noe av universitetenes oppgaveer nettopp å gi forskningsbasert under-visning

I sitt tilsvar til meg skrev professor inordisk språkvitenskap Gjert Kristoffer-sen at han syntes at det var «en av-sporing å snakke om belønningsmid-ler» for publisering på engelsk i stedetfor på norsk. Jeg svarte ham i et de-battinnlegg i Aftenposten 23. desem-ber at han her var på kollisjonskursmed alle som har skrevet til meg omkronikken min. Én etter én, i fag etterfag, forteller om den skade diskrimi-neringen av publisering på norsk gjørpå utviklingen av norsk fagspråk, og

ofte på faget selv. Et eksempel fra fagethistorie kan være verdt å ta medher. Historisk Tidsskrift er det størsteog et av de mest tradisjonsrike viten-skapelige tidsskriftene på norsk, medubrutte årganger i 135 år siden 1870.Historisk Tidsskrift blir nå truet avuniversitetenes såkalte tellekantpolitikk,som går ut på at publisering på norsk,uansett vitenskapelig nivå, blir settpå som mindre verd. Tidsskriftene blirvektlagt når de er internasjonale, dvs.skrevet på engelsk. Selv om nasjonaletidsskrift når ut til aldri så store og tra-disjonsrike fagmiljø, er aldri så fag-lig gode og har aldri så grundig redak-sjonell behandling med sakkyndigekonsulenter og høy refusjonsprosent,blir de plassert i en lavere kategorisom medfører lite penger og lav pres-tisje. Den diskrimineringen av norskfagspråk som det nye belønningssys-temet nå legger opp til, forsterker far-en for at det norske språket blir pressetut som fagspråk på universitetene. Åta opp dette er så visst ikke å avsporedebatten. Her er vi tvert imot ved kjer-nen. Men dette helt sentrale spørsmål-et har utvalget ikke tatt opp på noengjennomgripende måte.

Kristoffersen får seg til å si: «Forsk-ningspublisering på norsk innebærerden holdning at norske forsknings-resultater er uinteressante og irrele-vante utenfor Norden.» Nei, det gjørdet ikke. Forskningspublisering pånorsk innebærer respekt for det nord-iske språksamfunnet, for den opplysteallmennheten i Norden. Det gjør resul-tatene lettere tilgjengelig for den.Dette spørsmålet har med demokrati ågjøre. Nordiske forskere og studenteruttrykker seg bedre på nordiske språk.

8 S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 6

Noen av oss jobber med emner som ersvært internasjonale i sin natur, slik atpublisering også på et annet språk ennnorsk vil være naturlig. Men det eringen grunn til å belønne dem somjobber med slike emner, mer enn demsom skriver om saker som er av størreinteresse for et bredt nordisk publi-kum. Når norske kvinneforskere ve-sentlig publiserer på engelsk, bryterde kontakten med en folkelig kvinne-bevegelse. Når norske fredsforskereikke publiserer på norsk, bryter de for-bindelsen med fredsbevegelsen her ilandet. Når norske utdanningsvitereikke publiserer på norsk, bryter de for-bindelsen med lærerorganisasjonene,med den norske skolen, med alle somer opptatt av utdanning og oppdragel-se. De vitenskapelig ansatte ved uni-versitetene har et bredere ansvar ennegen meritering eller å bli lagt merketil i den engelskspråklige verden.

Begynnerundervisning på norsk,avansert undervisning på engelskDen såkalte internasjonaliseringa påuniversitet og høgskoler, der man viltiltrekke seg utenlandske studenter, før-er ikke til at disse studentene blir inn-ført i norsk språk og kultur. I stedetblir en mengde undervisning som førble gitt på norsk, nå gitt på engelsk,også for norske studenter. Jeg ser pådet som nokså foruroligende at selv ut-valget nedsatt av Språkrådet i sin pub-likasjon Norsk i hundre! legger seg pådet jeg vil kalle en defaitistisk linje. Iutredningen heter det: Begynnerunder-visning i høyere utdanning skal skje pånorsk. Engelsk innføres gradvis når dennorske terminologien er etablert. (s. 81)

Det er fint at det presiseres at be-

gynnerundervisningen i høyere utdann-ing skal skje på norsk. Det er sværtviktig for utviklingen av fagterminolo-gi på vårt språk. Det siktes vel her tildet såkalte bætsjelår-studiet (et ord vialdri burde godtatt som betegnelse påen norsk universitetsgrad). Men densiste setningen er foruroligende og kantolkes som om målet er undervisningpå engelsk på aller høyeste nivå, altsåfor det som nå heter master (før hoved-fag). Om engelsk blir innført som nor-malspråk på masterstudiene, vil dettebety viktige domenetap for norsk fag-språk. Studenter bør kunne lese en-gelsk fagterminologi på dette stadiumog kunne delta i diskusjoner på en-gelsk og helst også tysk, fransk ellerspansk dersom man har en utenlandskgjesteforeleser som ikke beherskernorsk. Noe man imidlertid bør unngå,er å la norske universitetslærere, somer langt bedre i norsk enn i engelsk,forelese på engelsk til vanlige norskestudenter. Da begynner det å liknesituasjonen i Afrika, der lærerkrefteneblander inn flere og flere ord fra koloni-språkene når de skal diskutere fagmed kolleger. Siden deres egne språkikke brukes som undervisningsspråkpå de høyeste nivå, er ikke den nød-vendige akademiske terminologien ut-viklet.

Norske studenter er relativt flinke iengelsk, men de færreste er flinke noktil å fungere på et høyt akademisknivå. Med den utviklingen som nå fin-ner sted, vil de få et faglig tilbud somblir mindre tilgjengelig for dem. Detteer imidlertid ikke et innlegg for isola-sjonisme og enspråklighet. Det er vik-tig at både majoritets- og minoritets-elever i Norge får en mulighet til å bli

9S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 6

både to- og flerspråklige. Men beggedisse gruppene risikerer å bli diskvali-fisert om de i hovedsak får utdanning-en på et språk de ikke behersker godtnok. Er målet å lære engelsk godt, er detbedre å studere engelsk. Det er grunntil å hevde at det norske språk er truet,og at mange universitets- og høgskole-miljø bidrar til dette.

EtterordDebatten om avviklingen av norsk somfagspråk har fått selve universitets-ledelsen ved Universitetet i Oslo til årykke ut. Den 30. desember 2005 had-de to av bidragsyterne til innstillingenVekt på forskning (2004) fra Universi-tets- og høgskolerådet, prorektor vedUniversitetet i Oslo, Anne-Britt Kolstø,og forsker Gunnar Sivertsen, et tilsvari Aftenposten til min kronikk av 19. no-vember og kronikken av professoreneKjersti Bale og Erik Bjerck Hagen av 3.desember. Kolstø og Sivertsen haddekalt sin kronikk: Forskning på norsk be-lønnes. Jeg har vansker med å forståhvordan Kolstø har kunnet medvirketil en så gjennomført retorisk kamufla-sje av hva saken gjelder, som hun gjørsammen med Sivertsen i denne kro-nikken. Punkt for punkt velger de tovendinger som tilslører at det er detmotsatte som skjer med universitetetsfinansieringssystem for vitenskapeligepublikasjoner: Norsk blir diskriminerti forhold til «internasjonale språk».

De to benekter at «publisering påengelsk i seg selv belønnes mer». Til-sløringen blir utført med ordene «i segselv». Hensikten er nemlig ikke å fa-vorisere engelsk, men å belønne publi-sering i medier med «årvåken kvali-

tetsvurdering». Prorektor tar i det heletatt ikke opp det problemet debattengjelder, nemlig at dette gir våre forsk-ere bedre betaling om de skriver i en-gelske medier enn i norske.

Ordet «engelsk» brukes bare ett stedi innstillingen Vekt på forskning, skriverde. Men det har liten interesse hvormange ganger innstillingen deres bru-ker ordet, når betalingen stimulererforskerne til å skrive mest mulig en-gelsk.

«Hvis man tvinger forskere til åpublisere på norsk, kan forskningenvære truet,» skriver de faktisk også.Dette er en tanke som neppe andreenn Kolstø og Sivertsen er kommet på.Poenget er at belønningssystemet opp-muntrer forskere til det motsatte, tilikke å skrive på norsk. Det er ingen idebatten som har argumentert for åtvinge forskere til å skrive på norsk.

Tiltaket har «liten innvirkning påvalget mellom engelsk og norsk», skriv-er de likevel beroligende. Men nårman har laget et finansieringssystemsom prioriterer publikasjoner på inter-nasjonale språk, er det vel i forvent-ningen om at forskerne skal skrivemer på slike språk, og dermed mindrepå norsk? Hvis systemet ikke har noensærlig virkning, trengs det vel ikke idet hele tatt?

Språkdebatten «bør ikke blandessammen» med debatten om å fremmegod forskning, skriver de to til slutt.Men sammenblandingen er skapt avdem som ikke har klart å lage et finan-sieringssystem for god forskning utenå diskriminere norsk. Artikkelen deresvrimler av liknende tilsløringer.

10 S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 6

ET SPRÅKLIG UTVIKLINGSTREKK i norsksom har ført til stor opphisselse og

mye diskusjon, er det pågående sam-menfallet av sj-lyden og kj-lyden: Sj-lyden ser ut til å erstatte kj-lyden hosunge i de fleste større byene i land-et. Når fenomenet diskuteres så heftig,er det naturligvis først og fremst pågrunn av frykten for det språklige for-fall det kunne innebære. Mange menerat språket her forfaller gjennom slurv,slapphet og slendrian, og når fonemerfaller sammen, er faren for kommuni-kasjonssammenbrudd nær. Derfor målærere og foreldre stå sammen for åhindre at dette får spre seg.

Som språkforskere har vi et annetperspektiv fordi det er spennende å fåvære vitne til en språkendring mensden skjer. Vi er dermed mer opptatt avsammenfallet enn av forfallet og synes atdet er interessant å se nærmere pånoen av årsakene til en slik endring.

Årsakssammenhengen her er utvil-somt sammensatt og har både språk-strukturelle, sosiolingvistiske og fone-tiske aspekter. Sammenblandingen skjeri de store byene i hele landet og harvært registrert i Bergen, Stavanger,Kristiansand, Oslo og Trondheim, mendetaljene i utviklingen vil nok se ulikeut på de forskjellige stedene ettersomspråklydene varierer både i fordelingog frekvens i dialektene. Det er sann-

synligvis heller ikke noe helt nytt fe-nomen. Allerede i 1940 ble sammenfallmellom sj og kj nevnt som et muligproblem for annenklassinger i oslo-skolen – men utviklingen ser ut til å hagått mye hurtigere de siste 15–20 år-ene, slik at sammenblandingen nå ermer uttalt (sic!), og lettere å legge mer-ke til.

Fonetiske årsakerI vår forskning (Simonsen og Moen2000 og 2004) har vi forsøkt å se nær-mere på noen av de fonetiske årsakenetil sammenblandingen og har konsent-rert oss om østnorsk. Vi bruker ny tek-nologi som gjør det mulig å få nøyak-tige målinger av det som skjer i munn-hulen når lydene uttales. En kunstiggane av akryl med innmonterte elekt-roder gir et bilde av hvor i munnhulentungen møter ganen, og elektroder fest-et langsmed tungen viser samtidighvordan tungen beveger seg, og hvil-ken del av tungen som møter ganen.Elektrodene er koblet til datamaskinersom både gir nøyaktige og sammen-lignbare utregninger, og som samtidiggir et godt visuelt bilde av artikula-sjonen i munnen.

Vi undersøkte åtte personer medøstnorsk språkbakgrunn i alderen 29–61 år for å se hvordan de artikulerte sj-og kj-lyden. Alle personene vi under-

11S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 6

Fonetisk perspektiv på sammenfalletav sj-lyden og kj-lyden i norsk

HANNE GRAM SIMONSEN OG INGER MOEN

12 S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 6

søkte, skilte klart mellom de to språk-lydene når vi hørte dem snakke, og devar heller ikke i den aldersgruppender sammenfall ser ut til å finne sted.Formålet med undersøkelsen var der-med ikke å se på hvordan sammenfaltelyder kan artikuleres, men å se ettermulige fonetiske forutsetninger forsammenblanding i østnorsk. Under-søkelsen viste at det var stor variasjonmellom personene når det gjaldtmåten lydene ble uttalt på (artikula-sjonen). Samtidig var det en god deloverlapping i artikulasjon mellomsj- og kj-lyden, både hos hver enkeltperson og mellom personene. Artikula-sjonsmessig ligger altså lydene sværtnær hverandre i munnhulen, og detbidrar til å forklare hvorfor de så lettkan blandes sammen.

Sjeldne lyderPå verdensbasis er det ganske få språksom skiller mellom disse to lydene, ogdet kan komme av at de faktisk liggersvært nær hverandre i uttale. Dermedblir det også vanskelig for utlendingersom skal lære norsk, å holde dem frahverandre.

Akustisk skiller lydene seg klart frahverandre hos de personene vi under-søkte. De akustiske målingene bekreftetaltså det vi kunne oppfatte med øret.Allikevel er vår hypotese at disse lyd-ene nærmer seg hverandre i uttale. Vihar ikke undersøkelser som viser hvor-dan sj- og kj-lyden ble uttalt tidligere,men vi kan i hvert fall ikke si at funn-ene våre avkrefter en slik hypotese.Det er dessuten flere andre faktorersom sammen kan bidra til et muligsammenfall her.

For det første er det godt dokumen-

tert at skillet mellom sj- og kj-lyden ernoe av det siste som kommer i barnsspråkutvikling. Dette gjelder i alle derelativt få språkene som har disse tolydene. For det andre er det – spesielt iøstnorsk – en svært skjev fordelingmellom disse to lydene både når detgjelder utbredelse og forankring ispråksystemet. Mens kj-lyden fore-kommer i relativt få ord, og stort settbare i fremlyd i disse ordene (foreksempel kjøre, kjære, kjøkken, kjole,kino, kylling), forekommer sj-lyden ilangt flere ord, og i alle posisjoner iordene (for eksempel skjære, skyte, for-siktig, dusje, vers, marsj). Slik blir kj-lyden i østnorsk sårbar, og det er na-turlig at det er sj-lyden som «vinner» iet eventuelt sammenfall. De ordene somhar kj-lyden, er imidlertid ganske myebrukt, og det kan være en av årsakenetil at et sammenfall ikke har skjedd før.

For øvrig er det ingen grunn til å troat kommunikasjonen vil bryte sam-men om sj-lyden helt skulle overta forkj-lyden. I østnorsk er det ikke mer enn22 ordpar der det bare er disse to lyd-ene som skiller ordene fra hverandre –såkalte minimale par – av typen kjære–skjære og kylling–skylling (Torp 1999). Ide aller fleste tilfellene vil kontekstenavgjøre hvilket ord det siktes til.

Sosiale faktorerSpråkendring styres i stor grad ogsåav sosiale faktorer, og dette språktrekk-et er naturligvis ikke noe unntak. I lik-het med flere andre språktrekk serdenne sammenblandingen ut til å spreseg først fra by til by, og den ser frem-deles ut til å være et byfenomen. Denser også ut til å være et ungdomsfeno-men og kan godt være en måte ung-

dom markerer gruppetilhørighet påog avstand til foreldregenerasjonen. Densåkalte kebabnorsken – et ungdoms-språk eller en type slang fra multi-etniske miljøer, der ord og uttrykk frablant annet urdu, arabisk og tyrkiskblandes inn – kan bidra til å forsterkedenne tendensen. I denne språkform-en brukes nemlig bare sj-lyden. Menhva som vil skje når dagens 20-åringerblir 40 – om de da bruker både sj- ogkj-lyden eller fremdeles har sammen-fall i sj-lyden – vil tiden vise. (Det villeogså være interessant å vite om de somi dag ikke ser ut til å skille mellom lyd-ene når de snakker, likevel hører for-skjellen, men velger å ikke skille mellomdem i sin egen uttale.)

Oppkomst av nye lyder og sam-menfall av lyder skjer i alle levendespråk. Et eventuelt sammenfall av sj-lyden og kj-lyden ville ikke være denførste, og heller ikke den siste end-ringen som skjer i norsk … Heldigvis!vil vi språkforskere si.

For foreldre og lærere er det natur-ligvis helt legitimt å påpeke at mansynes at uttalen med bare sj-lyd er feil.Men vi tviler på om en slik påpekningvil ha noen effekt, for språk er ikkenoe som læres og overføres gjennomnormative regler fra generasjon til ge-nerasjon, men snarere noe som mågjenoppdages og gjenskapes av hvertindivid, i samspill med sin generasjon.

Hvordan resultatet blir av denneendringsprosessen, vet vi altså ikke,og det ser ut til å være en stund til etfullstendig sammenfall eventuelt vilfinne sted. Men for språkforskere ernettopp slike prosesser en flott kilde tilå få vite mer om hvordan språk utvik-ler seg, og hva som påvirker slike end-

ringsprosesser. Derfor synes vi det erviktig å få foretatt nærmere undersøk-elser av dette fenomenet i de alders-gruppene det gjelder, nå mens prosess-en foregår.

Hvis vi ikke klarer å styre språkut-viklingen selv, og det er sannsynligvisverken riktig eller mulig, er det i allefall interessant og viktig å vite hvilkefonetiske, kognitive og sosiale proses-ser som styrer den!

ReferanserChristoffersen, Marit 1992. Kan man

kjeske på bløtkake? Jostedalsrjupa.Festskrift til Gudlaug Nedrelid.Bergen: Eget forlag

Dalbakken, Liv Osnes 1996.Distinksjonen kje/sje i lydendrings-perspektiv. En empirisk undersøkelseav barns og unges beherskelse av distinksjonen kje/sje i Trondheim.Hovedoppgave i nordisk – Univer-sitetet i Oslo

Dalbakken, Liv Osnes 1997. Den ‘sjedelige’ kj-lyden. Sj-uttale av kj-lyden – slurv eller språkendring?Språklig samling: 5–10

Hegland, Karen M. 1992. Kor finne' duKjell henne? I strandkanten?Mellomfagsoppgave i nordisk –Universitetet i Bergen

Johannessen, Stig Helge 1983. Om'skjendisar' og 'chipsreiarar'. Brukenav sje-lyd og kje-lyd i bergensmålet.Talemål i Bergen nr. 1

Nesse, Agnete 1994. Kollektiv og indivi-duell variasjon i bergensdialekten.Bergen: Målføresamlinga, Nordiskinstitutt, Universitetet i Bergen

Osnes, Liv 1992. Er det sjedelig å gå på

13S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 6

Forts. s. 28

14 S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 6

ORDFORRÅDET i ethvert språk – ogsånorsk – er stort og variert og inne-

bærer mye arbeid for dem som skallære språket. I en lang periode av for-rige århundre ble imidlertid innlæring-en av ordforrådet nærmest oversett ilærebøkene, og ordstudier ble negli-sjert i forskningen. Grammatikken stoi sentrum. En av grunnene var nettoppmengden av ord og forestillingen ommangel på systematikk i ordmassen. Be-tegnelsene på gjenstander og hand-linger er vilkårlige, var slagordet. «Youcould as well call it tomatosauce,» lærtejeg på Blindern på 70-tallet da jeg tokengelsk mellomfag. Men er det nå slik?

En ting er at man like gjerne kunneha kalt hode for tête eller Kopf, som noenfaktisk gjør, eller tomatosauce for densaks skyld, men når det først kalles hode,vil mange andre fenomen bli påvirketav det.

Betegnelsen hode brukes også om enrekke andre fenomen som ved førsteøyekast ikke ser ut til å ha så mye medden runde klumpen vi har øverst påkroppen, å gjøre. Vi har for eksempeluttrykk som å sette huset på hodet, å set-te seg noe i hodet, det er hull i hodet, å tabeslutninger over hodet på noen, å hengemed hodet, få hodene til å rulle, å ha hodetunder armen, være landets overhode osv.(se Golden 2001a for en gjennomgangav uttrykk med bl.a. hode). Men ting

forandres, også synet på ordforrådetog de såkalte idiomatiske uttrykkene.Den klassiske oppfatningen er at fasteuttrykk har en vilkårlig betydning, meni den kognitive lingvistikken foreliggerdet en mulighet for at betydningeneikke er vilkårlige, men snarere betinget.Det vil si at de ikke fremkommer auto-matisk gjennom automatiske regler, menat de passer inn i ett eller flere mønstresom alt finnes i begrepssystemet.

Jeg vil derfor presentere det kogni-tive metaforsynet, som viser at det fin-nes tydelige mønstre i ordforrådet.

ErfaringsrealismenMetaforer har tradisjonelt blitt assosi-ert med poetisk språk og ble derforviet lite oppmerksomhet blant lingvist-er og språklærere før Lakoff og John-son gav ut boka Metaphors we live by i1980. Der hevder de at de metaforiskeuttrykkene i poetisk språk styres avnoen generelle prinsipper som også eraktive i alminnelig språkbruk, ja, deter nettopp i vanlig dagligspråk at sys-tematikken i de språklige bildene vis-es best. Disse prinsippene former be-grepene våre. Forskere har kommetfrem til at metaforer gjennomsyrervårt daglige liv, ikke bare i språket,men i tanker og handlinger. Det be-grepssystemet som vi både tenker oghandler gjennom, er i sin natur grunn-

Metaforer og metaforiske uttrykk i norsk

ANNE GOLDEN

15S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 6

leggende metaforisk.Noen eksempler fra norsk: Når vi

er enig eller uenig med noen, kan vibruke følgende uttrykk:

Før sto de på samme side i EU-spørs-målet, men nå har de skilt lag. Det erstor avstand mellom synspunktenederes nå. Det er Per som har snudd iden saken. Nå er han på god vei til åstemme ’ja’. Pål har fått ham med seg.Per har beveget seg langt fra sitt tidlig-ere standpunkt. Pål og Kari har oftestått på hver sin side i samfunns-debatten. Det er for eksempel et havsom skiller dem i synet på barne-oppdragelse. Kari kommer sjel-den Pål i møte i diskusjoner. Hun larseg ikke rokke så lett. Hun er fortsattpå linje med Nei-folkene. I disse eksemplene ser vi at det å ha

meninger, kan beskrives som det å be-finne seg et sted. Og de som man be-finner seg sammen med, er man enigmed, mens de som man er uenig med,befinner seg på et annet sted. Jo størreavstanden er mellom personene, jo meruenige er de. Når man forandrer men-ing, beveger man seg. Når man forand-rer mening helt, altså ombestemmerseg, snur man. Når man forsetter å haden samme oppfatningen, står man stille.

Ikke bare enighet, men også mennes-kelige forhold som intimitet – som påmange måter er beslektet med enighet –kan uttrykkes gjennom den plassering-en en har i forhold til hverandre. Ja, sel-ve det hoveduttrykket som jeg nå leteretter et annet ord for, er nærhet mellommennesker. Vi bruker altså et uttrykksom har med fysisk avstand å gjøre, for åsi noe om dette. Vi har flere uttrykk som:

Det er en nær venn. Vi har kommetnærmere hverandre i den siste tiden.

De har virkelig et tett forhold. Hunvil ikke ha noen inn på seg, hun skyv-er alle fra seg. I denne kognitive metaforteorien skil-

ler man mellom metaforer og metafor-iske uttrykk. Det jeg har presentert over,er eksempler på metaforiske uttrykk.De er språklige. Disse uttrykkene visertil bilder eller forestillinger som har medsted og bevegelse å gjøre, forestillingersom er sentrale når vi skal uttrykke at vier enige eller uenige med noen, eller nårvi skal uttrykke at enigheten eller denmeningen vi har, forandres. Vi henteraltså ord og uttrykk fra ett område – dettekalles et kildedomene – og bruker det omet annet tema – om et måldomene. Kilde-domenene i eksemplene over er bådested og bevegelse, måldomenene er enig-het og forandring. Denne overføringeneller projiseringen (engelsk: mapping)fra ett domene til et annet er det somkalles metaforer i den kognitive meta-forteorien – eller erfaringstilnærmingen(engelsk: experiential approach), som deselv kaller den (Lakoff & Johnson1999:172). Metaforene – overføringen fraett domene til et annet – er altså en delav vår begrepsverden. De metaforiskeuttrykkene er et språklig resultat elleren språklig realisering av disse overfør-ingene.

Lakoff og Johnson formulerer meta-forene ved å sette opp maksimer sliksom for eksempel Å være enig er å værepå samme sted (som i norsk kan uttryk-kes språklig som vi står på samme side iden saken), altså måldomenet er lik kil-dedomenet. En logisk konsekvens avdenne metaforen er at det å være uenig,er å være et annet sted, slik det kom-mer til uttrykk i de står på hver sin side iden debatten. I eksemplene over var

også metaforen Forandring er bevegelserepresentert gjennom uttrykket å kom-me noen i møte og metaforen Viktig erstor representert gjennom uttrykket deter stor avstand. De logiske konsekvens-ene av disse metaforene er at når detikke er endring, er det ikke bevegelse,slik som i ikke til å rokke ved, og at detsom ikke er viktig, er lite, slik som iliten avstand mellom partene.

Når temaet er menneskelige forhold,slik som intimitet og gode eller dårligefølelser, uttrykkes metaforen som Nær-het i følelser er nærhet i rom.

Både det å være enig og det å ha etpositivt (nært) menneskelig forhold kanogså konseptualiseres som at man ut-gjør et hele, enten ved at det er noesom holdes sammen, eller at det er ett.Hvis enigheten eller forholdet opphør-er, blir delene revet løs fra hverandre,eller helheten opphører. Metaforene erÅ være enig er å utgjøre en enhet og Å haet positivt forhold er å utgjøre en enhet.Eksempler på metaforiske uttrykk er:

Vi sto samlet i den saken. Partiet ersplittet i EU-spørsmålet. Ulykken svei-set dem sammen. De var sterkt knyttettil hverandre. Forholdet sprakk etterto måneder. De oppløste ekteskapet.En bredere gjennomgang av disse

metaforene finnes i Golden 2001b.

MetaforhierarkiMetaforene er av ulike typer, og noener overgripende, mens andre er langtmer lokale. Den overordnede typen(som blant annet er blitt kalt generiskmetafor, Lakoff 1993: 223) overfører rela-tivt abstrakte fenomener. Disse meta-forene er frekvente i den forstand atde er involvert i mange uttrykk, menfordi det som overføres, også er ab-

strakt, er forestillingene som dannes,lite detaljerte. Men metaforene kombi-neres med andre metaforer, og forestill-ingen formes gjerne av dem. Forand-ring er bevegelse er et eksempel på dennemetafortypen, og er – som vi så – en delav forklaringsgrunnlaget for de uttrykk-ene som, i tillegg til enighet, hadde medforandring å gjøre. (Jf. uttrykkene medsnu, være på god vei, bevege seg langt, kom-me i møte i eksemplene over.)

Metaforer som Enighet er å være påsamme sted er noe mer spesifikke og lett-ere å forstille seg. Enda mer spesifikkeer metaforer som Kommunikasjon er spillog Omstendigheter er vær, hvor kildedo-menet (altså henholdsvis Spill og Vær)bidrar med en frodig eller detaljertkunnskapsstruktur til målbegrepet. Ek-sempler på realiseringer av disse meta-forene er uttrykk som å legge kortene påbordet, å holde kortene tett til brystet, åvære ute i hardt vær, å være på glattisen.Det hevdes til og med at de spesifikkemetaforene har en mer forutsigbar ut-forming, de er lettere å produsere på etnytt språk (Taylor 2002: 494), i motset-ning til de overordnende metaforene,hvor variasjonsbredden er enorm.

Kroppen som erfaringErfaringstilnærmingen hevder at allkunnskap er basert på erfaring, ogdenne språkteorien gjør Lakoff & John-son rede for i boka fra 1999, Philosophyin the Flesh. Kjernen, ikke bare i deresspråksyn, men også i deres oppfattelseav sammenhengen mellom virkelighet-en og vår fortolkning av den, er at vårtkonseptuelle system, vår måte å kate-gorisere på, er kroppspåvirket (en-gelsk: embodied). Grunnen er at vi haren kropp som er laget slik den er, som

16 S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 6

17S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 6

en slags beholder, med en forside ogen bakside, med hodet på toppen ogbena nederst, som kan bevege seg,som har en bestemt temperatur osv.Dette påvirker måten vi oppfatter ver-den på. Vi har for eksempel erfaringmed at det er naturlig og mest hen-siktsmessig for et menneske å stå opp-reist og være i balanse. Å falle ellermiste balansen er uhensiktsmessig, detfår bl.a. styrken til å forsvinne. Dennekroppslige erfaringen overfører vi tildet psykiske, og vi oppfatter derfor ut-trykkene å være balansert, å ha bena godtplantet på jorda, å være stødig, å være ilikevekt mentalt som positive.

ForestillingsskjemaerErfaringen gir oss kunnskap som moti-verer metaforene. I tillegg vil metafor-ene bli formet ut fra visse figurer ellerbilder som strukturerer romlige relasjon-er. De kalles forestillingsskjemaer, ogeksempler er beholdere, baner, retning-er (opp–ned, ut–inn, sentrum–periferi),kontakt, balanse, kraft. Disse struktur-ene har vi også god erfaring med i hver-dagen, gjennom fysiske gjenstander vier i kontakt med, og gjennom erfaring-en vi har med egen kropp, både sombeholder og som et legeme som blirutsatt for krefter, osv. Disse forestillings-skjemaene er aktive i konseptualiser-ingen; de utnyttes i metaforene, og delegger begrensninger på uttrykkene.For eksempel vil en beholder ha engrense slik at man er enten innenforeller utenfor, en bane har et utgangs-punkt og et sluttpunkt, og man starterved utgangspunktet og kommer seneretil sluttpunktet. Retningene (som ut–inneller sentrum–periferi) er motsetningerosv. Det er strukturene i disse forestill-

ingsskjemaene som overføres. Som ek-sempel kan vi se på forholdet mellomsentrum og periferi. Når vi diskutereren persons standpunkt eller forståelseav en sak, kan vi bruke uttrykk som:Han er helt på jordet, på viddene, på bær-tur. Disse uttrykkene vil bli oppfattetsom negative når det gjelder dennepersonen, fordi alle uttrykkene visertil at han befinner seg i periferien. Vitolker det slik at det er noe denne per-sonen ikke har forstått, eller lignende itråd med metaforen Sentrum er posi-tivt. En kreativ journalist vil kunne ut-nytte denne metaforen og lage et nyttuttrykk, for eksempel kunne han skri-ve at en politiker var helt på snaufjellet ien viss sak, og det vil ikke være tvil ominnholdet.

En grundigere gjennomgang av fore-stillingsskjemaer finnes bl.a. i MarkJohnson 1987.

Døde metaforer Mange av de leksemene som erfarings-realistene vil kalle metaforiske uttrykk,vil andre hevde er egne leksem. Dettegrunngis med at disse uttrykkene forlengst er blitt leksikalisert, den over-førte betydningen er blitt så etablert ispråksamfunnet (så konvensjonalisert)at den er gått inn i ordforrådet som énav betydningene av ordet. Da er ikkemetaforen lenger aktiv, men død, siernoen, andre vil kalle den sovende ellerpassiv. Eksempler fra norsk kan være åenes, å avsløre. Men Lakoff & Turner(1989: 129) understreker at vi gjennomdisse ordene – som vi bruker helt ube-visst og uanstrengt – nettopp avslørerhvor sterkt befestet konseptualisering-en av visse fenomen er.

Leksemet avsløre – som jeg nettopp

brukte i betydningen vise, få til å forstå– kan en sammenholde med uttrykksom kaste lys over (en sak), avdekke (sann-heten), se (et forhold) klart – altså andrerealiseringer av metaforen Å forstå er åse. Denne innsikten kan gi språkforsk-ere og undervisere et bedre utgangs-punkt for å behandle ordforrådet (seGolden 2005a for flere eksempler pådenne begrepsmetaforen og andre ek-sempler på metaforiske uttrykk somkan brukes i undervisningen). De somskal lære et nytt språk, kan få en nystrategi og ikke minst noen overordne-de mønstre å forholde seg til når detgjelder å forstå ord og uttrykk som kanse kaotiske ut, men som er langt merstrukturerte enn mange tror.

For flere eksempler på metaforer ogmetaforiske uttrykk brukt i norske læ-rebøker, se Askeland 2005 og Golden2005 b.

Litteratur Askeland, Norunn 2005: Kommunika-

sjon om kommunikasjon. Konven-sjonelle og kreative metaforar omkommunikasjon i seks læreverk inorsk for ungdomstrinnet 1997–99.Avhandling levert for vurdering tilgraden doctor artium. Det huma-nistiske fakultetet, Universitetet iOslo.

Golden, Anne 2001a: Hvem er detsom har hodet fullt av ideer, hjertetpå riktig sted, tar hånd om delovende studentene og har beinagodt plantet på jorda? Menneskets

kropp som kildedomene i metony-miske og metaforiske uttrykk. IGolden, Anne & Helene Uri (red.):ANTON: Andrespråk, tospråklighet,norsk. Festskrift til Anne Hvene-kildes 60-årsdag (2001).

Golden, Anne 2001b: To agree or notto agree – expressed metaphorical-ly. I Hvenekilde & Nortier (red.)2001: Meetings at the Crossroads:Studies of multilingualism and multi-culturalism in Oslo and Utrecht.

Golden, Anne 2005a:Metaforbevissthet – et verktøy for åøke forståelsen? I Norsklæreren nr 3.

Golden, Anne 2005b: Å gripe poenget.Forståelse av metaforiske uttrykkfra lærebøker i samfunnskunnskaphos minoritetselever i ungdoms-skolen. Acta Humaniora nr. 227.Oslo.

Johnson, Mark 1987: The body in themind. Chicago.

Lakoff, George 1993: The contempora-ry theory of metaphor. In: A.Ortony, A. (red.). Metaphor andThought. (2nd edition) Cambridge.

Lakoff, George & Mark Johnson 1980:Metaphors We Live By. Chicago.

Lakoff, George & Mark Johnson 1999:Philosophy in the Flesh. New York.

Lakoff, George & Mark Turner 1989:More than Cool Reason. A FieldGuide to Poetic Metaphor. Chicago.

Taylor, John R. 2002: CognitiveGrammar. Oxford.

18 S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 6

19S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 6

Forkortelser

EN NY TENDENS har begynt å gjøre seggjeldende i norsk, nemlig å ikke skrive

forkortelser. En ser stadig oftere for eksem-pel istedenfor f.eks., og liknende istedenforo.l. osv.

Grunnen er vel først og fremst at tekst-behandlingsprogrammet Word oppløserforkortelsene automatisk. Om en prøver åskrive f.eks., vil Word endre det til for ek-sempel automatisk om en ikke slår denfunksjonen av. Men i tillegg har det ogsåbegynt å dukke opp som anbefalte skrive-måter, f.eks. i autoriserte skriveråd for stu-denter ved Det humanistiske fakultet,Universitetet i Oslo, der det heter: «Skrivforkortelser fullt ut.»

Jeg mener at dette er både galt og uhel-dig. Nå kan en alltids diskutere hvor langten skal gå, og lite brukte og lite kjente for-kortelser skal en være varsom med. Mende mest sentrale forkortelsene i norsk børetter mitt skjønn fortsatt brukes og fore-trekkes. Jeg tenker da på bl.a. disse: f.eks.,bl.a., o.l., e.l., osv., mfl., ofl., dvs., jf., m.m., o.a.

Det er lang tradisjon for at de skrives iforkortet form, og det er ingen grunn til åendre på den praksisen. Ja, mer enn det –det er god grunn til å advare mot den nyetendensen til å skrive fullt ut. For leserener det lettest å se det skriftbildet han ervant til, og det er forkortelsene vi er vant til.Det er derfor lettere å lese og oppfatteskrivemåten kaffe, te e.l. enn kaffe, te ellerliknende. Den siste skrivemåten er uvantog påfallende og dermed forstyrrende forlesningen.

Jeg har for sikkerhets skyld forhørt megmed mine kolleger (lærere i nordisk språk)

ved UiO, og de er samstemte om at rådetom å løse opp forkortelsene er galt oguheldig.

En helt annen sak er at en bør værevarsom med å bruke for mange forkortel-ser. Det gjelder her som ellers at en måvurdere uttrykksmåten ut fra hva lesernekan forventes å forstå, og sjeldne og litebrukte forkortelser er det grunn til å væreforsiktig med når teksten er beregnet påfolk flest. Men når det gjelder de vanligehevdvunne forkortelsene, er det ingengrunn til å endre gammel praksis og laMicrosoft styre våre språkvaner. Forkort-elsene hører med i vårt sentrale ordforrådog bør ikke forbys.

Jeg har her bare nevnt forkortelser medpunktum, der punktumet markerer at vihar en forkortelse. Men det finnes ogsåandre typer. Én er uttrykk for mål, vekt ogmynt, som km, dl, kr (uten punktum), somi hovedsak er internasjonale, og heller ikkedem er det noen som helst grunn til å for-by. En tredje type er de med store bokstav-er, og det er ingen grunn heller her til åadvare mot de vanligste og mest kjente avdisse i vanlige tekster for allmennheten:FN, EU, USA, OL, NSB o.a. Men mangeslike betegner institusjoner og organisa-sjoner, og her er det større grunn til å værevarsom, for noen er lokale og lite kjentutad, andre er internasjonale, men litekjent, og da er det grunn til enten å unngåforkortelsen eller iallfall å forklare den. –Men det er jo en annen historie.

Svein Lie

Språkrådet støtter Svein Lie i denne saken.

IBOKA Banning i norsk, svensk og 18 and-re språk (1987) forteller den svenske

språkforskeren Magnus Ljung (1987)at de aller fleste språk henter banne-ordene fra de samme tre områdene:religion, sex og avføring. Banneord erknyttet til noe som er tabu eller stig-matisert i en kultur, og religion, sex ogavføring er tabubelagte områder i defleste kulturer. I denne artikkelen skaljeg ta for meg den religiøse banningen.Religiøs banning i kristne kulturer erpreget av den dualistiske kristentradi-sjonen med klare kontraster mellomdet gode og det onde, Gud og djevel-en, frelse og fortapelse. Banningen hen-ter stoff både fra det guddommeligeog Guds motstandere, og ord som be-nevner Gud, djevelen og deres til-holdssteder, brukes i banning i flerespråk. I norsk har vi uttrykk som Herre-gud, Faen og Helvete, i engelsk har viGod, Jesus Christ og Hell, og i spanskbrukes Cielos («Himmel»), Santo cielo(«Hellige himmel») og Jesús.

Hvorfor bruker vi religiøse banne-ord? Språkforskerne Lars-Gunnar An-dersson og Peter Trudgill skriver omdette i boka Bad Language (1990): «Ban-ning er knyttet til sosiale restriksjonersom gjenspeiler samfunnets verdier.Disse restriksjonene utgjør en viktigdel av samfunnsstrukturen, de er ikkebare historiske tilfeldigheter, og de

stikker gjerne svært dypt.» Den religi-øse banningen sier ikke bare noe omvårt forhold til religion akkurat nå,men også noe om hvilken kulturell bal-last vi bærer med oss fra tidligere tider.Dette kan vi se hvis vi sammenliknerden religiøse banningen i ulike land.Først og fremst forteller den religiøsebanningen hvilken religion som er densentrale i et samfunn. I Norge og defleste andre europeiske land er detkristendommen: Banningen handler fordet meste om Gud og djevelen. Der-nest forteller banningen hva slagskristendom de ulike kulturer er pregetav. Det er ikke tilfeldig at man i katols-ke og ortodokse land har mange ban-neord som refererer til jomfru Mariaog diverse helgener, mens vi i Norgeikke har noen. Norske banneord somrefererer til de himmelske makter,handler om Gud og Jesus – og ferdigmed det.

Banningen forteller videre noe omhvor sterkt religionen står i de ulikeland. I USA regnes de sex- og avfør-ingsrelaterte banneordene (som Shitog Fuck) for å være de styggeste, mensbanneord som God, Jesus Christ og Heller mindre grove. Det samme gjelder forspansk. Her kommer religiøse banne-ord som Cielos («himmel»), Santo cielo(«hellige himmel») og Jesús lenger nedpå lista over «stygge» banneord enn

20 S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 6

Religiøs banning og nestenbanning

INGRID KRISTINE HASUND

21S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 6

sex- og avføringsrelaterte banneord somputa («hore») og mierda («dritt»), somregnes blant de aller groveste. I norskderimot, er de styggeste banneordenereligiøse banneord. Språkforskeren TorErik Jenstad har skrevet et kapittel omnorsk banning i Magnus Ljungs bok.Der står det: «Norsk banning gjør ioverveiende grad bruk av ord fra denreligiøse sfære. (…) Seksuell ordbruker det lite av i norsk banning, selv omde folkelige seksuelle termene natur-ligvis er tabuord.» Hvorfor er det slik?At så mange nordmenn fremdeles regn-er religiøse banneord som stygge, vis-er etter min mening at vi fremdeleshar et levende og nært forhold til kris-tendommen. Det betyr ikke at vi alle erkristne, men det betyr at vi alle forhol-der oss til kristendommen på en ellerannen måte, med varierende grad avrespekt og respektløshet.

Noe som ytterligere bekrefter dereligiøse banneordenes sterke status inorsk, er den store utbredelsen av detjeg kaller «nestenbanning». Dette erord og uttrykk som henspiller på ektebanneord, som regel ved at de begyn-ner på samme bokstav eller sammestavelse, men som likevel er forskjel-lige i formen fra de ekte banneordene.Fy farao og Helgoland er to nestenban-neord som henspiller på henholdsvisFy faen og Helvete. De likner i formen,men er likevel forskjellige nok til atman ikke kan beskyldes for å ha ban-net på ordentlig. På samme måte somden ekte banningen kan nestenban-ningen også ses som et kulturuttrykk.Den forteller ikke bare at vi er pregetav kristendommen og protestantis-men, men at vi fortsatt er preget avden pietistiske tradisjonens normer og

fokuset på hva man ikke skal gjøre ogsi. Som nevnt dreier norsk banningseg i hovedsak om religiøse forestil-linger, og den norske nestenbanningener omtrent utelukkende «nesten» reli-giøs banning. Nestenbanningen viserogså hvilke av de ekte banneordenesom er mest tabubelagt. Det finnesmange flere nestenbanneord som hen-spiller på de onde makter enn på degode makter, og det tyder på at deekte banneordene som har med djevel-en og helvete å gjøre, har større kraftenn de som handler om Gud og Jesus.

Eksempler på nestenbanningDet finnes mange typer nestenbanning,og en oversikt over dem finnes i bokaFy Farao! Om nestenbanning og andrekraftuttrykk (Hasund 2005). Her skal jegbare ta med noen eksempler på en avhovedtypene, nemlig utropsordene. Vibegynner med ord og uttrykk som hen-spiller på de gode himmelske makter.

Noen nestenbanneord for Gud er Gid,Gudd, Kutt, Gutt, Gubbanoa, Guppi, Gud-run, Gunnhild, Guri, Guri meg, Guri-malla og Gibben. Når det gjelder per-sonnavn som Gudrun, vil jeg presisereat det ikke er noe spesielt negativtknyttet til de konkrete navnene, og atdet først og fremst er likheten med etordentlig banneord som avgjør hvilkenavn som brukes i nestenbanning.

Det finnes flere nestenvarianter avHerregud. Herreguri er det som kanskjehenspiller mest direkte på det ordent-lige banneordet, men Herregosta, Herre-jemini, Herremin og Herremann er ogsåganske tydelige. Mindre sikre er vari-antene Herlige London, Herligfred, Her-lighed, Herligland og Hundringen.

Når det gjelder omskrivninger av

Jesus, er nok Jøss og Jøsses de mestekjente. Andre er Jes, Jess og Jøri.

Som nevnt finnes det mange flereeksempler på nestenbanneord som hen-spiller på den onde og hans tilholdssted,enn til Gud og Jesus. Noen nestenvari-anter av Djevelen er Dæven, Odd Even(les «Å dæven»), Dæven døtte, Dæskøttendøtte, Hæren døtte, Dæggern, Dægerten,Dæ, Å dæ, Dæken, Dækelen, Dæffen,Dællan, Å Dallas, Dæri, Dæsken, Dæsikenog Dævelønne. Andre varianter er Jæven,Jæken, Jæsken, Jælan, Jækel og Jæskel.

Faen er vel det banneordet som hargenerert aller flest nestenbanneord inorsk. Noen eksempler er Fen, Fanke(r)n,Faren, Farken, Fasiken, Farian, Farao, Fil-lern, Fader og Faderullan. Fillern har flerevarianter, som Dillern og Fillarina. For åforsterke uttrykket kan man si Dobbeltfillern eller Innmari fillern. Fader kan ut-broderes til Fader Jakob, Fanken til Fankentute, og Farian til Farian major eller Fariansprette. Andre varianter er Fattik, Fados-ten, Fageren, Fagerten, Farsken, Faskerten,Farlig, Fela, Fesen og Flanken. Noen av demer vågale er Saen, som er en god blan-ding av Satan og Faen, samt Faem ogFaeng, som så vidt redder seg unna lik-heten med Faen på slutten av ordet.

Stedsnavn er tydeligvis en rik kildetil nestenbanneord. Jeg har tatt medflere stedsnavn, men vil understrekeat det ikke er knyttet noe negativt tildisse stedene. Av ord på f kan nevnesFagernes, Fladen og Fitjar. Sistnevnte kanutbroderes til det velklingende Fitjarbonde- og potetlag.

Ordet Faren kan utbroderes til Farenmin og videre til Faren min er sagbruker.Litt mer avanserte varianter er (merkuttalen): FAr min satt på første benk ogmor mi satt på AAN, FAder så salte

innerst i HELgeroa eller FAren min skaltil HELgeland og kjøpe svarte FArgestifter.

En av mine personlige favoritter erAnnen i ellevte (2.11.). Den har tydelig-vis stor utbredelse, og det med rette:Den henspiller på en konkret og lettgjenkjennelig banneformel (Faen i hel-vete), samtidig som den er humoristiskog kreativ. Litt mindre morsom er vari-anten ’aen i ’elvete, der man simpelthenhar tatt bort den første bokstaven ihvert av de stygge ordene.

Fiskeord ser ut til å være spesieltpopulære i nestenbanning: Fisk, Fisken,Fiskebein, Fiskekake, Fiskepudding og Fiske-stang er noen eksempler.

Formelen Fy(tti) … henspiller på Fyfaen og er veldig populær. Vi har Fysøren, Fy fillern, Fy fillete, Fy farao, Fy fabi-an, Fy fagen, Fy fanta, Fy farin, Fy fatan,Fy fasan, Fy fela, Fy feite, Fy flate, Fy flatefisk, Fy fæle tingen, Fy druen, Fy Gunnhild,Fy juffen, Fy skjeggen og Fy veldig. Av fyt-ti-variantene kan nevnes Fytti rakkeren,Fytti banan, Fytti Belenixen, Fytti Bergen,Fytti katta, Fytti grisen, Fytti bikkja, Fyttibjønn, Fytti feite, Fytti heite, Fytti fjør,Fytti polen, Fytti helsa, Fytti rompetangenog Fytti pølsepuppen.

Søren er en av de vanligste omskriv-ningene av Satan i norsk. Søren brukesi uttrykk som Søren klype, Søren også,Søren tute og Søren Kierkegaard. Uttrykk-ene Holen klype og Disilen tute kanleses som varianter av Søren klype ogSøren tute. Som med Fillern kan mangjøre Søren dobbelt så sterkt ved å siDobbelt søren eller Innmari søren. Sørkenog Søtten er andre kjente omskrivning-er av Satan, sistnevnte kan utvides tilSøtten kjuse. I tillegg har vi Sakkan ogSakki, pluss de litt mer vågale variant-ene Natas (les Satan baklengs) og Salan

22 S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 6

23S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 6

(ta bort streken over t-en i Satan). Sabel-tann har alle bokstavene i ordet Satan iseg, til og med i riktig rekkefølge!

En enkel måte å nesten-si Helvete påer å ta bort første bokstav i ordet: ’elve-te. Man kan også bytte om på to bok-staver: Hevlete. Uttrykket Hel hvete eret morsomt men (for noen) kanskje littvågalt ordspill, som kan videreutviklestil Halv havre. Heite og Heiteste henspil-ler på temperaturen der nede. Mangenestenbanneord tar utgangspunkt i detre første bokstavene i Helvete, slik somHelsike, Helskote, Helskortan, Hellingene,Helledussen, Hellanduden, Helkatutsen ogHelspretten snørtevold. Stedsnavn er engod kilde til nestenvarianter av helvete,sannsynligvis fordi helvete jo er et sted.Vi kan nevne Helgeroa, Helgoland, Helle-land, Helsfyr, Hellesund, Helsinki og Helle-myr.

Nestenbanningens paradoksSelv om nestenbanneordene alltid erforskjellige fra de ekte banneordene,er det delte meninger om hva som erakseptabel språkbruk. Det gjelder sær-lig blant kristne. Som i alle miljøer medmotkulturelt tilsnitt brukes det en goddel energi i kristne miljøer på å drøftegrensesettinger. Dette gjelder også språk-bruk, og banning er et vanlig tema ikonfirmantundervisningen. Hvor langtkan man gå? Hva er det lov og ikkelov å si? Det gode nestenbanneord måligge passe nært opp til ordentligebanneord, men ikke for nært. Jeg vetat fanken, forbanka, jæklig og helsikeer problematiske nestenbanneord formange kristne, de blir for like «the realthing». Søren og jøss er imidlertid av defleste i dag sett på som akseptable og«lovlige» kraftuttrykk.

Det er interessant at så mange eropptatt av å trekke en grense mellomekte banning og nestenbanning, og atgrensesettingen i det hele tatt er ettema. Noe av det mest fascinerendeved nestenbanningen er at den para-doksalt nok bidrar til å bekrefte krafteni de ekte banneordene og deres statussom tabuord. Mens en overdreven brukav ekte banning kan føre til en svekk-ing av banneordenes styrke, bidrarnestenbanningen – særlig den som ty-delig henviser til hva den ikke er – til åopprettholde de ekte banneordenesstatus som tabu. Det blir noe mystisk,nesten magisk, over et ord når mankan forvandle det fra «forbudt» til «til-latt» bare ved å bytte en enkel bokstaveller lyd med en annen. Blant kristnesom aktivt ikke-banner eller nesten-banner, er nok dette en utilsiktet effekt(mange kristne hadde vel gjerne sett atde ekte banneordene mistet all sinkraft og forsvant), men det er kanskjenettopp det som gjør fenomenet såinteressant.

LitteraturAndersson, Lars-Gunnar og Peter

Trudgill. 1990. Bad language.London: Penguin Books.

Hasund, Ingrid Kristine. 2005. FyFarao! Om nestenbanning og andrekraftuttrykk. Oslo: Cappelen.

Jenstad, Tor Erik. 1987. Banning påulike språk: norsk. I Ljung,Magnus: Banning i norsk, svenskog 18 andre språk. Oslo:Universitetsforlaget, s. 40–44.

Ljung, Magnus. 1987. Banning i norsk,svensk og 18 andre språk. Oslo:Universitetsforlaget.

Tverrfagleg nynorsk Nasjonalt senter for nynorsk i opplær-inga har sett i gang fleire forsøk med åbruke lærebøker på nynorsk for elevarsom har bokmål som hovudmål. Femvidaregåande skular og to ungdoms-skular rundt om i landet har fått støttetil å setje i gang slike forsøk. Vidaregå-ande skular i Sirdal i Vest-Agder, Gre-åker i Østfold og Tromsdalen og Brei-vika i Troms er med på forsøka. I til-legg er Kolvikbakken ungdomsskole iÅlesund og Gausdal ungdomsskole iOppland med.

Skriftleg uttrykksevneVed Høgskolen Stord/Haugesund blirprosjektet Å kunna uttrykkja seg skrift-leg sett i gang. Skriftleg uttrykksevneer ein av dei grunnleggjande dugleik-ane elevane skal målast i etter den nyelæreplanen, og føremålet med prosjekt-et er å finne ut kva kompetanse lærar-

ane treng for å gje tilfredsstillande opp-læring i å skrive fagtekster på nynorsk.Å lage skrivekurs for lærarar er ein delav prosjektet.

Ansvarleg for opplegget: Hege Mykle-bust.

Sidemålsløftet Holmlia skole i Oslo set i gang forsøketSidemålsløftet – Holmlia skole. Målet er åutvikle ein god modell for sidemåls-opplæring, auke lærar- og elevkompe-tansen i sidemål, endre haldningar lær-arane og elevane har til nynorsk, oggjennomføre forskingsbasert dokument-asjon av prosjektet. Prosjektet skal om-fatte alle dei 470 elevane ved skulen,der 62 % er minoritetsspråklege og 40ulike språk er representerte.

Ansvarlege for opplegget: Torill Wiig-er Tørjesen og dei ti andre norsklærar-ane ved skulen.

24 S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 6

Forskingsprosjekt ved Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Hausten 2005 vart det i regi av Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa sett igang fleire forskings- og utviklingsprosjekt som er knytte til nynorskopplær-inga i skulen. No er dei fyrste delrapportane komne inn til senteret. Etter eittårs arbeid skal alle prosjekta vurderast og dokumenterast gjennom rapportarfrå kvart prosjekt, sjølv om prosjekta vil halde fram over fleire år. Dette forsk-ings- og utviklingsarbeidet kjem til å gje nyttige erfaringar og blir ein doku-mentasjon av kva som kan vere god nynorskopplæring.

Ved å setje i gang slikt arbeid rundt om i heile landet vil Nasjonalt senter fornynorsk i opplæringa byggje opp eit nettverk av institusjonar som samarbeidermed senteret om å styrkje nynorskundervisninga i heile grunnopplæringa og ilærarutdanninga.

Ein kan lese meir om prosjektopplegga og rapportane på denne nettstaden: www.nynorsksenteret.no

25S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 6

Haugtussa som barnelitteraturVed Våland skole i Stavanger skal for-søket Haugtussa som barnelitteraturgjennomførast over eit par år i barne-skulen. Andre klasse har bokmål somopplæringsmål, men gjennom prosjekt-et skal barna bli kjende med nynorskspråk og litteratur. Om lag 65 elevar ermed på prosjektet.

Ansvarleg for opplegget: Lise LundeNilsen.

Skriving og språkgledeSandnes videregående skole set i gangprosjektet Snu steinar med n33, der skriv-ing og språkglede er det sentrale.Elevane skal skrive 33 nynorsktekstergjennom skuleåret, og nynorskkompe-tansen deira skal også styrkjast gjen-nom allsidig og tverrfagleg lesing ogskriving av tekster på nynorsk.

Nynorsk i lærarutdanningaHøgskolen i Oslo kjem til å setje i gangprosjektet Nynorsk i lærarutdanninga,vurdering av eit opplegg knytt til skrive-mappe på nynorsk. Ved allmennlærar-utdanninga i Oslo skal alle mappe-arbeid i 1. klasse ha nynorsk som mål-form, og arbeida skal vurderast medgradert karakter for 7 studiepoeng inorsk. Kva verknader dette oppleggethar for studentane, vil bli nøye grans-ka og rapportert.

Ansvarlege for opplegget: SynnøveSkjong og Inger Vederhus.

Læremiddel for minoritetsspråklegeHøgskulen i Volda får støtte til å ut-vikle nynorsklæremiddel for minori-tetsspråklege. Bakgrunnen for prosjekt-et er at det er stor mangel på slikelæremiddel. I første omgang skal detlagast ein arbeidsgrammatikk og ny-norske tekstsamlingar.

Ansvarlege for opplegget: Hilde Osdalog Birgitte Grimstad.

Sidemålet og skriveopplæringaHøgskolen i Østfold set i gang eit for-søk i vidaregåande skule med tittelenHossen kan skriftlig sidemålsopplæringbidra positivt i den generelle skriveopplær-inga. Eit lite utval elevar skal følgjastover eit lengre tidsrom gjennom tekst-ene dei skriv på begge målformer.Samtidig skal klasseromsvilkåra foropplæringa i begge målformer studer-ast og analyserast. Prosjektet har klartpreg av aksjonsforsking.

Ansvarleg for opplegget: BentheKolberg Jansson.

SkrivestimuleringNorskmiljøet ved Høgskolen i Hed-mark og ved Ringsaker videregåendeskole vil samarbeide om eit forsøk derein vil stimulere til skriving på side-målet i mange samanhengar. Elevanehar sine eigne PC-ar, og publiserings-verktøy og læringsplattforma LOKUSskal takast i bruk som læringsverktøy.

Ansvarlege for opplegget: Olav Vekaog Tormod Stauri.

datomat, datovare Magert på konto og tomti kjøleskapet i det nye året? Fortvil ikke, deter fortsatt godt med gratis datomat å hentepå Kiwi, Bunnpris og Jacob’s. [...] Ost, salat-er og majones dominerte i handlevognene,men ved kontrollbesøk to dager senere vardet helt blåst for datovarer.

Aftenposten 6.1.2006Orda blir brukte om matvarer som ereldre enn det datostemplinga viser, ogsom somme forretningar gir gratis tilkundar som finn dei.

Femiskole Femiskole Det er ingen lysteliglesning at en skole er 100 prosent dominertav kvinner. Spesielt foreldre med sønner børvære kritiske.

Innsendar i Aftenposten 19.1.2006

fingerskanning På treningsstudioet sjekkesfingeravtrykket til medlemmene før de slip-pes inn. [...] Flyselskapet vil bruke finger-scanning istedenfor boardingkort.

Aftenposten 30.1.2006

fritidsklemma I stedet kunne jeg fort halatt tankene gli til spinningsykkelen, og med-lemskapet på treningssenteret som aldri blirbenyttet. Kanskje jeg heller skulle vært på etmøte eller sett TV-programmet alle snakkerom. Hadde jeg tenkt slik, ville jeg ha værtder: i fritidsklemma. For det er jo det den

mer kjente tidsklemma i virkeligheten er. Vihar en lei tendens til å tro at jobben er skyld itidsklemma. Dette til tross for at vi aldri harjobbet mindre enn vi gjør i dag.

Journalist Tor Hartvig Bondø VG 19.1.2006

ICE-nummer Den nyeste trenden blantmobiltelefonbrukere er å legge inn et «ICEnummer». ICE står for «In Case of Emerg-ency», og kan redde livet ditt. [...] ICE virkerslik at man legger inn ordet ICE i «telefonka-talogen» i mobiltelefonen. Det legger seg na-turligvis under «I» i alfabetet. Nummeretgår til en person du kjenner godt, og som vilditt beste. Det kan være foreldre, ektefelleeller din beste venn.

VG 27.1.2006

kinoparkering Snart blir det billig kino-parkering. I slutten av februar blir det billig-ere å parkere om du skal på kino. [...]Ordningen fungerer slik: Trekk billett vedinnkjøring. Billetten stemples i rabattstasjon-en i kinoenes lobby før betaling i P-huset vedutkjøring

Aftenposten 19.1.2006

Lutfattigstan Leste nylig i media at manslet oppe i Trøndelag med politibiler som ikkeengang ville vært gangbar mynt i Lutfattig-stan.

Innsendar i VG 26.12.2005

molekylbomber Han vil separere luftmo-lekylene og trekke ut de kaldeste. Disse skulleså ultrakjøles videre og deretter bombarderesned på et objekt ved hjelp av gravitasjon.Objektet vil da sende varmen fra seg og tem-peraturen ville synke. Det unike med oppfinn-elsen er at det kun er objektene som står rettunder molekylbomberen som blir avkjølt.

Nationen 16.11.2005

26 S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 6

Når eit ord erført opp i dennespalta, tyder detberre at vi harregistrert det.Det tyder ikkjeat Språkrådetgår god for ordet.

Dersom vi tilrår eller rår frå å bruke ord-et, vil vi nemne det uttrykkjeleg. Nyord-spalta blir redigert av Svein Nestor.

NYORDNYORDORDNYORDORDNYORDORDNYORDNYNYORDNYORDORDNYORDORDNYORDORDNYORDNYNYORDNYORDORDNYORDORDNYORDORDNYORDNYNYORDNYORDORDNYORDORDNYORDORDNYORDNYNYORDNYORDORDNYORDORDNYORDORDNYORDNYNYORDNYORDORDNYORDORDNYORDORDNYORDNYNYORDNYORDORDNYORDORDNYORDORDNYORDNY

nyord

Spørsmål: Jeg ser at dere anbefaler åbruke ordet om i stedet for vedrørende. Etgodt råd i og for seg, men jeg forundrermeg litt over bruken av om i enkeltesammenhenger. Man ser for eksempelslike setninger: • Saken gjelder spørsmålet om man skal

foreta en endring. • Man er kommet nærmere en situasjon der

det kan bli spørsmål om Norge skal ståutenfor.

Bør det ikke i denne typen setninger put-tes inn et hvorvidt eller lignende etter om?

Svar: Spørsmålet dreier seg delvis omstil. Grunnen til at du gjerne vil sette innet ekstra ord etter om, er trolig at detgrammatisk sett mangler et ord i de tosetningene. Siden preposisjonen om kom-mer før en indirekte spørresetning sombegynner med om, har vi her egentlig tolike ord som støter sammen. For å unngået slikt sammenstøt sløyfes det ene om.«Om om» finnes ikke. I dag er hvorvidtlite brukt, og for mange kan nok om hvor-vidt virke noe konservativt og kansellist-isk. Da blir vi stående igjen med om, ogde to setningene du nevner, er det nor-male slik de står.

Spørsmål: Er det riktig å bruke koloneller punktum i klokkeslett? Rundt klokka22.00 eller rundt klokka 22:00?

Svar: I klokkeslett kan ein anten brukepunktum eller ikkje noko teikn. I klokke-slett med fire siffer er det valfritt medpunktum, men ved tre siffer er punktumobligatorisk. Du kan altså velje mellomdesse alternativa: kl. 22, kl. 22.00 eller kl.2200; kl. 9.05, kl. 09.05 eller kl. 0905.Klokka 22:00 er altså ikkje akseptabelt.

Spørsmål: I Aasmund Olavsson Vinjesdikt «Vaaren» forekommer ordet trjota.Der står det:

«Lat det so vera: Eg mykit av vænt iLivet fekk njota. Meire eg fekk, en eghadde fortent, og Alting maa trjota.»

Hva betyr trjota?

Svar: Vi finner god hjelp hos Ivar Aaseni hans Norsk Ordbog. Betydningen er, sierhan blant annet, ’faae Ende, ophøre, ikkevare længere’.

Bøyningen er slik: å trjota – tryt – traut – trotejf. å njota – nyt – naut – note (= nyte)I moderne nynorsk er infinitiven blitt

til tryta. Du finner verbet tryte blant anneti Bokmålsordboka, i Tanums store rett-skrivningsordbok og i Norsk riksmålsord-bok. Ordet finnes også i svensk. Pengarnabörjar tryta efter tre veckors semester.

Et eksempel fra nynorskbibelen (1978):«Mjølkrukka skal ikkje verta tom, ogoljen skal ikkje tryta i krusa til dendagen kjem då Herren sender regn overjorda» (1. Kongebok 17,14). Nynorsk hartryta der bokmålsbibelen har ta slutt.

27S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 6

Redaksjonen tekgjerne mot brevfrå lesarane. Detkan vere kommen-tarar til artiklaneog emne i bladet,interessante ord og

uttrykk ein har kome over, nyord, språk-spørsmål eller anna. Adressa er:Språknytt, Språkrådet, Postboks 8107Dep, 0032 OSLO

28 S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 6

Fra side 13 … Fonetisk perspektiv …

Utdanningsdirektoratet har skipa eit for-um for nynorsk i skolen. Representantarfrå Noregs Mållag, Språkrådet, Nasjonaltsenter for nynorsk i opplæringa, NynorskKultursentrum, Landssamanslutninga avnynorskkommunar og LitteraturselskapetDet Norske Samlaget deltok i skipinga.

Forumet er ikkje eit forvaltningsorganmed formell avgjerdsmakt, men ein arenafor gjensidig informasjon og samarbeid forå utvikle eit meir heilskapleg grep om ny-

norsksatsinga i skolen. Forumet skal sær-leg arbeide med tiltak og prosessar rettamot elevar som har nynorsk som hovud-mål, og tiltak for å betre haldningane tilnynorsk som sidemål.

– Vi skal konsentrere oss om læring oginnovasjon og vere framtidsretta. Eg trurdirektoratet vil ha stor nytte av forumet,som huser mange av dei mest sentrale in-stitusjonane for nynorsken, seier Petter Skar-heim, direktør i Utdanningsdirektoratet.

Vanlege kontorstøtteprogram som blirbrukte i skolen, skal finnast på begge mål-former. Det foreslår Utdanningsdirekto-ratet i framlegg til revidert forskrift tilopplæringslova, som vart sendt til høyringfør årsskiftet.

Språkrådet har sidan slutten av 90-åraarbeidd for at kontorstøtteprogram skullekome inn under kravet om språklege pa-rallellutgåver. Utdanningskomiteen i Stor-tinget gjekk inn for det same mellom annai Innst. S. nr. 268 (2003–2004).

Forum for nynorsk i skolen

Kontorstøtteprogram i skolen skal finnast på begge målformer

sjino i Oslo? Mellomfagsoppgave inordisk – Universitetet i Bergen

Papazian, Eric 1994. Om sje-lyden inorsk, og ombyttinga av den medkje-lyden. Norskrift nr. 83

Simonsen, Hanne Gram og Moen,Inger 2000. /∫æ:re ∫i∫ti/: om skilletmellom /∫/ og /ç/ i et fonetisk per-spektiv. I Ø. Andersen, K. Fløttumog T. Kinn (red.): Menneske, språk ogfellesskap. Oslo: Novus: 175–190

Simonsen, Hanne Gram og Moen,Inger 2004. On the distinction be-tween /∫/ and /ç/ from a phoneticperspective. Clinical Linguistics andPhonetics 18: 105–620

Torp, Arne 1999. Skarre-r og «skjøtt-kaker» – barnespråk, talefeil ellerspråkforandring? Det NorskeVitenskapsakademi, Årbok: 334–358.

SPRÅKRÅDETPostboks 8107 Dep0032 OSLO

Telefon: 22 54 19 50Telefaks: 22 54 19 51

Ansvarleg redaktør: Sylfest Lomheim

S P R Å K N Y T T 1 / 2 0 0 6

FORFATTARANE

Birgit Brock-Utne er professor vedPedagogisk forskingsinstitutt,Universitetet i Oslo, og fagleg leiar avmasterprogrammet i komparativ oginternasjonal pedagogikk.

Anne Golden er førsteamanuensis vedInstitutt for lingvistiske og nordiske studium, Universitetet i Oslo.

Ingrid Kristine Hasund er språkforskarved Høgskolen i Agder og har mellomanna forska på banning i norsk og eng-elsk ungdomsspråk.

Svein Lie er professor ved Institutt forlingvistiske og nordiske studium,Universitetet i Oslo.

Inger Moen er professor ved Instituttfor lingvistiske og nordiske studium,Universitetet i Oslo.

Hanne Gram Simonsen er professor oginstituttleiar ved Institutt for lingvistiskeog nordiske studium, Universitetet iOslo.

Ivar Utne er amanuensis ved Nordiskinstitutt, Universitetet i Bergen.

Redaktørar: Svein Nestorsvein.nestor@sprakradet.noÅsta Norheimasta.norheim@sprakradet.no

Abonnement og adresseend-ring: post@sprakradet.no

Signerte artiklar står for for-fattaren sitt syn. Redaksjonen

tek seg rett til å publisere artiklanepå Internett.

Fire nummer i året.Opplag: 25 500Redaksjonen avslutta 3.2.2006

Form: NIGARD, Venabygd Trykk: PDC Tangen 2006

ISSN 0333-3825

INTERNETT Tekstane i dette nummeret finst òg på Internett: http://www.sprakradet.no

Omslagsbilde: Universitetsbiblioteket, Blindern, Oslo© Bjørn Rørslett / NN / Samfoto

Returadresse:

SPRÅKRÅDET

Postboks 8107 Dep

0032 OSLO

ISSN 0333-3825

B