SPRÅKBAD som MODELL i SPRÅKOPPLÆRINGA

Elin Fjellheim, Jokkmokk, 17.06.14 - Ved Jon Todal

SPRÅKBAD SOM MODELL I

SPRÅKOPPLÆRINGA

-Elgå skuvle/skole-Engerdal barne- og ungdomsskole

Mulig tittel - Samiskopplæring integrert i fagopplæringen, delvis språkbadsmodell, erfaringer fra Elgå.


ELGÅ SKUVLE – ELGÅ SKOLEInnhold:

Elgå skole Sametingets språkmotiveringsprosjekt Språkbadsmodell – Elgå skole Språkbadsmodell – Engerdal barne- og

ungdomsskole Utfordringer og utviklingsbehov Muligheter


ELGÅ SKUVLE – ELGÅ SKOLE

ELGÅ OPPVEKSTSENTER


SAEMIEDIGKIEN GÏELESKREEJREME-PROSJEEKTE Hvorfor søkte vi Sametingets

språkmotiveringsprosjekt?• Det sørsamisk muntligspråket var nesten ute

av bruk som hverdagsspråk i Rørosområdet• Elgå oppvekstsenter startet i 1995/96 et

sørsamiskspråklig tilbud, som foreldrene ønsket å utvide

• Foreldregruppen og en tradisjonsbærer bygde torvgamme - for å skape en ny språkarena

• Året etter lyste Sametinget ut språkmotiveringsprosjektet, som Elgå skole fikk

VED DERHVIEGÅETIE 1




SAEMIEDIGKIEN GÏELESKREEJREME-PROSJEEKTE Sametingets språkmotiveringsprosjekt la

grunnlaget for en sterkere språkbadsmodell i skolen (2001-2006).

Et godt språktilbud i barnehagen er særs viktig for å kunne bruke sterkere språkbadsmodeller i skolen.

Derhviegåetien lïhke SavkesneSavkesne


SAEMIEDIGKIEN GÏELESKREEJREME-PROSJEEKTE Totalt 8 elever har fulgt

språkmotiveringsprosjektet i 5 år (2001-06), og 6 elever har fulgt en delvis språkbadsmodell

Eldre ressurspersoner og tradisjonelle arenaer har vært viktige i prosjektet.

Derhviegåetien lïhke Giedtesne


HVORFOR EN SPRÅKBADSMODELL?

Samfunnsmål med opplæringa:Pluralisme og språklig rikdom (her: styrke sørsamisk språk og samfunn)

Mål for det språklige resultatet:Muntlig og skriftlig tospråklighet (her: sørsamisk og norsk)


HVORFOR EN DELVIS SPRÅKBADSMODELL?

Elgå skole valgte en delvis språkbadsmodell, som en videreføring av Sametingets språkmotiveringsprosjekt inn i skolen

Modellen er også delvis brukt på Engerdal barne- og ungdomsskole for ungdomsskoleelevene

-> vi hadde ikke ressurser (lærere/materiell mm.) til en fullstendig? språkbadsmodell

-> organisatorisk utfordring med få elever på store skoler


HVORDAN ER SPRÅKBADSMODELLEN GJENNOMFØRT? Elgå skuvle (1.-7. klasse):

Sørsamisk både som fag og opplæringsspråk:Fagene

-sørsamisk-sløyd-matematikk-samfunnsfag-delvis naturfag-delvis gymnastikk

Matematikk, Elgå skuvle


HVORDAN ER SPRÅKBADSMODELLEN GJENNOMFØRT? Elgå skuvle: Organisering:• Egne språkgrupper/språkarenaer i fag (som

nevnt ovenfor)• Uteskoledag (egen språkarena ute 1 dag hver

uke)• Språkkonsulent• Terminologiutvikling (samfunnsfag)• Utvikling av læremateriell/læremidler, samt

oversetting• Samarbeid hjem-skole viktig (hjemmet som

arena + holdning/motivering)


ELGÅ SKUVLE

Samfunnsfagtime med tre av elevene som i dag går på Engerdal Barne- og ungdomsskole.


ELGÅ SKUVLE

Alle elevene ved Elgå skole brukte å opptre med samiske sanger og sketsjer. Her synger noen av elevene i kirka.


ENGERDAL BARNE- OG UNGDOMSSKOLE


HVORDAN ER SPRÅKBADSMODELLEN GJENNOMFØRT? Engerdal barne- og ungdomsskole (8-10.

klasse):

• Tidligere elever på Elgå oppvekstsenter og skole

• Sørsamisk både som fag og opplæringsspråk:Fagene

-sørsamisk-delvis mat og helse-delvis samfunnsfag-sørsamisk fordypning-delvis sløyd


HVORDAN ER SPRÅKBADSMODELLEN GJENNOMFØRT? Engerdal barne- og ungdomsskole:

Organisering:• Egne språkgrupper/språkarenaer i fag (som

nevnt ovenfor)• En dag i uken på Elgå skole fram til Elgå

skole ble nedlagt høsten 2012• Felles mat med elevene på mellomtrinnet

på Elgå skole – muntlig språkstimulering


ELGÅ SKUVLE – FELLES MAT


ELGÅ SKUVLE - UNGDOMSSKOLEN

Praktisk arbeid - Savka


GÏELEBIESIE Gïelebiesie var også et

viktig tiltak som våre 1.språkselever hadde godt utbytte av. De fikk møte andre elever som snakket sørsamisk.

Dette tiltaket bør settes i drift ….VIKTIG med flere språkarenaer for elevene!!!

Gïelebiesie derhviegåetien lïhke, 29.09.10, Svahken sïjtesne


UTFORDRINGER SOM SPRÅKBADSMODELLEN GIR:

Få aksept for at den sørsamiske eleven koster mer enn den ’ordinære’ eleven. (Få elever og vi bor spredt.) Forutsigbare økonomiske ordninger er nødvendig.

Krever flere sørsamiske lærere/faglærere. Krever tilgang til sørsamiske læremidler i

flere fag. Krever kontinuerlig utvikling av

læremidler/læremateriell.


FORTS.- UTFORDRINGER SOM SPRÅKBADSMODELLEN GIR:

Krever utvikling av sørsamiske fagtermer i flere/alle fag.

Krever utvikling av kartleggingsmateriell som kan måle elevenes språkutvikling.

Lærerutdanningen må tilpasses en språkbadsmodell (rekruttering og flere fag på sørsamisk), samt etterutdanning.

Krever bedre samarbeid og organisering av ressursene i sørsamisk område. En offentlig instans må få et overordnet ansvar for utviklingen av den ’sørsamiske skolen’.


MULIGHETER SOM SPRÅKBADSMODELLEN GIR:

De overordnede målsetningene er klare, og rammeverket er der (lover, forskrifter og læreplaner). Språkbadsmodellen er en effektiv modell for å nå mange av målsetningene

Hver elev utvikler det sørsamiske språket gjennom å bruke det i flere fag, muntlig og skriftlig (3 timer i uken for lite for å bli funksjonelt tospråklig)

Utviklingsmuligheter for sørsamiske lærere Knytte til seg språklige ressurspersoner, også

eldre Styrker det sørsamiske samfunnet og

identiteten


OPPSUMMERING:Muligheter som prosjektet har gitt:

Sterk språkstimulering i barnehagen Grunnlag for å undervise i og på sørsamisk i skolen Sørsamisk kultur og språk er blitt synlig og mer ”likeverdig” Kompetanseutvikling (ansatte) Terminologiutvikling i samfunnsfag og matematikk Læremiddelutvikling (materiell fra Elgå skole ->

www.aktesne.no ) Uteskole Elever som er på veg til å bli tospråklige/er tospråklige på

flere arenaer Elever fortsetter i videregående skole med sørsamisk som

førstespråk Elever som tar språk- og musikkutdanning (sørsamisk)

http://www.aktesne.no/


OPPSUMMERING:Muligheter som prosjektet har gitt:

Tidligere Elgå skole - Ressurssenter knyttet til Saemien Lohkemejarnge/ Senter for samisk i opplæringa ved Samisk høgskole

Andre ringvirkninger (lokalt/regionalt). Engerdal kommune har begynt å utrede muligheten til å bli en tospråklig kommune

SPRÅKMEISTRING Borna forstår sørsamisk kvardagsspråk

snakka i vanleg talefart Borna kan svara på sørsamisk når nokon

snakkar til dei på sørsamisk Borna kan delta i ein samtale på

sørsamisk over tid Borna snakkar helst sørsamisk med

visse vaksne som dei har knytt språket til

STRATEGIAR OG HALDNINGAR

Borna prøver ikkje å unngå å bruke sørsamisk Når borna står fast i sørsamisk, brukar dei

offensive strategiar for å kunna halde ein samtale i gang på språket

Borna har ei positiv haldning til sørsamisk

SPRÅKUTVIKLING Borna hadde ei kontinuerleg

sørsamiskspråkleg utvikling gjennom heile prosjektperioden

Norsk har heile tida vore det språket borna har meistra best, og det sørsamiske språket deira er ikkje aldersadekvat på same måten som det norske er

Dersom den sørsamiskspråklege utviklinga får halde fram som no, vil det sørsamiske språket bli meir aldersadekvat etter kvart

STYRKEN I PROSJEKTET

Lokal forankring

Ekte interesserte lærarar og prosjektleiing

Økonomi til å prøve ut alternative opplæringsmodellar

Eit støttande skulemiljø

CHRISTINE RENSBERG

VEDLEGG TIL 1917-PROTOKOLLEN”Staten bør ha pligt til at sørge for lappernes undervisning med bibehold av lappisk sprog i skolerne ... Da imidlertid forholdene i de

nordligste og sydligste trakter av lappernes bopladse er saa forskjellige, vil vi at myndigheterne skal

ta hensyn hertil, saa ikke undervisningen i de sydlige trakter … blir ordnet paa samme maate som i de nordlige trakter.”

MÅLGRUPPE FOR KŌHANGA REO

Born i førskulealder med māori-bakgrunn

Foreldra kan òg ta del i aktivitetane

MÅL FOR KŌHANGA REO

Overføringa av språket til små born skal gje positive resultat for den einskilde Māori-kulturen skal styrkast og vitaliserast og

språket førast vidare til nye generasjonar

KONTROLL

Kōhanga Reo blir initiert, etablert og drive av māori-folket sjølv med midlar frå offentlege instansar og frå stiftingar.

HOVUDRESSURS

I Kōhanga Reo er eldre māori-talande ein hovudressurs

Morsmålstalarar hjelper til så små born kan tileigne seg māori på (mest mogleg) naturleg måte

SYN PÅ SPRÅKOPPLÆRING

Kōhanga Reo satsar på at borna tileignar seg språket på (mest mogleg) naturleg måte gjennom aktivitetar i kulturelt kjende samanhengar.

KULTURELL FORANKRING

Kōhanga Reo skal styrkje både deltakarane og kulturen

Opplæringa skal vera familieorientert og lokalorientert

LÆREMIDDEL

I Kōhanga Reo er læremateriellet stort sett sjølvutvikla

Materiellet er utforma slik at borna skal kjenne seg att i dei


EN KORT HILSEN FRA SØR …

Til slutt: Jeg skulle gjerne ha deltatt på dette kurset! Men tidspunktet ble vanskelig…. Lykke til med det viktige arbeidet som hver og en av dere gjør for de samiske elevene! De fortjener kun det beste!!! ……


LITTERATUR/RESSURSER Todal, Jon (2007): Samisk språk i Svahken sijte,

Samisk språkvitalisering gjennom barnehage og skule, Dieđut. Sámi Instituhtta/Nordisk Samisk Institutt

Todal, Jon (2002): "…jod fal gáhttet gollegielat" Vitalisering av samisk språk i Norge på 1990-talet, Universitetet i Tromsø

Øzerk, Kamil (2006-2): Fra språkbad til språkdrukning, Vallset: Oplandske Bokforlag

Øzerk, Kamil (2007): Tospråklige overgangsmodeller og tosidige modeller, organisering, prinsipper og praksis. Vallset: Oplandske Bokforlag

Lenke: http://www.skolenettet.no/Web/Veiledninger/Templates/Pages/Article.aspx?id=70620&epslanguage=NO

http://www.skolenettet.no/Web/Veiledninger/Templates/Pages/Article.aspx?id=70620&epslanguage=NO

http://www.skolenettet.no/Web/Veiledninger/Templates/Pages/Article.aspx?id=70620&epslanguage=NO


Klikk ikonet for å legge til et bilde



HVA ER SPRÅKBAD? Colin Baker har definert både sterke og

svake opplæringsmodeller:

Svake modeller: Fra språkdrukning (vår foreldregenerasjon) til

vanlig opplæring på majoritetsspråket (vår generasjon), med minoritetsspråket som fag

Sterke modeller: Språkbad m.fl.

Kilde: Samisk språk i Svahken sijte, Jon Todal


HVA ER EN SPRÅKBADSMODELL? Colin Bakers beskrivelse av en

språkbadsmodell:

Kategori barn:Elever som har majoritetsspråket som sitt sterkeste språk (hos oss: norsk)

Språket i klasserommet:To språk, med vekt på andrespråket (hos oss: sørsamisk)



SAEMIEDIGKIEN GÏELESKREEJREME-PROSJEEKTE SKOLESPRÅKMOTIVERINGSPROSJEKTET

Sametingets språkmotiveringsprosjekt

Er det mulig å lære barn å snakke samisk hvis man organiserer de samiske læresituasjonene og –midlene etter tilpasset metode og setter inn ekstra ressurser?

Målsetting: Samisk bør bli et naturlig

hverdagsspråk for barna (på trygge språkarenaer)

En forskningsrapport (Samisk høgskole)

Målgruppe: 3- og 4-åringene Tid: 5 år Start: høsten 2001


ELGÅ SKUVLE/ELGÅ SKOLE

1.språksundervisning - sørsamisk

Eget klasserom

Sørsamisk, matematikk, samfunnsfag, naturfag, sløyd, delvis i musikk og krl

Arbeidsplaner Temaplaner

Samiskspråklig tilbud 5 dager i uka inkl. ekstra språkstimulering (onsdager)Nytt bilde


SAEMIEDIGKIEN GÏELESKREEJREME-PROSJEEKTE SPRÅKSTIMULERING/UTESKOLE

Språkdomene

Undervisning

Samisk tradisjon

Nytt bilde


SAEMIEDIGKIEN GÏELESKREEJREME-PROSJEEKTE SPRÅKMOTIVERINGSPROSJEKTET

Metoder

En person – ett språk Ett sted – ett språk Ett tidspunkt – ett språk

Språkbad

Inkludere språkprosjektet i øvrig virksomhet

Utvikling av læremidler

Observasjoner

Kompetanseheving: studieturer, hospitering, besøk, kurs, bachelorutd.


ELGÅ SKUVLE/ELGÅ SKOLESkoleelever 2006/2007…. (totalt 18+3)

Småskoletrinnet: 10 4 elever sørsamisk 1.språk6 elever norsk 1.språk

Mellomtrinnet 8 2 elev sørsamisk 1.språk1 elev sørsamisk 2.språk5 elever norsk 1.språk

Ungdomstrinnet 3 (1 dag/uke) sørsamisk 2.språk og sløydAnsatte

8 lærere i forskjellig stillingsprosent, herav 4 sørsamisktalende50% stilling læremiddelutvikling

+ Ressurspersoner (sørsamiske og andre lokale krefter)

Documents

SPRÅKBAD som MODELL i SPRÅKOPPLÆRINGA