28
Sosial kontroll, klasse, etnisitet og kjønn Kjersti Ericsson

Sosial kontroll, klasse, etnisitet og kjønn · •Blant de som er tidligere straffet har seks av ti tre eller flere levekårsproblemer Thorbjørn Skardhamar: Levekår blant ... Kosovo,

Embed Size (px)

Citation preview

Sosial kontroll, klasse, etnisitet og kjønn

Kjersti Ericsson

Interseksjonalitet:

• Begrepet interseksjonalitet viser til hvordan sosiale kategorier som kjønn, etnisitet, religion, sosial klasse og seksualitet kan samvirke og påvirke personers leve- og livsvilkår.

Klasse:

• De som kommer i kontakt med strafferettsapparatets tunge ende er i all hovedsak de nederste lagene i arbeiderklassen

Lotte Rustad Thorsen: Levekår blant narkotikadømte:

• Sammenliknet med befolkningen for øvrig har narkotikadømte mange levekårsproblemer.

• Over halvparten har tre levekårsproblemer eller mer

• Blant de som er tidligere straffet har seks av ti tre eller flere levekårsproblemer

Thorbjørn Skardhamar: Levekår blant innsatte (2002)

• Sammenliknes med befolkningen generelt på områder som oppvekst, utdanning, yrkeserfaring, økonomi og helse.

• Innsatte som gruppe er betydelig dårligere stilt enn befolkningen generelt på de aller fleste områdene

• Innsatte representerer en flerdimensjonalt marginalisert gruppe av befolkningen, med svært vanskelige livsbetingelser.

USA (tall fra Christie 2000,hentet fra ulike kilder, 1990-tallet:)

• Svarte fanger: 2563 pr. 100 000

• Hvite fanger: 396 pr. 100 000

England & Wales (Christie 2000)

• Svarte fanger: 607 pr. 100 000

• Hvite fanger: 102 pr. 100 000

Canada (Christie 2000)

• Indianere og eskimoer i fengsel: 735 pr.

100 000

* Hvite i fengsel: 85 pr. 100 000

Norge (tall fra Skardhamar, Thorsen og Henriksen (2011)

• Fengslete i løpet av et år:

• Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre: 14 pr. 1000

• Øvrig befolkning: 8 pr. 1000

• Innvandrergrupper med høyest andel fengslete: Kosovo, afrikanske land, Iran og Irak

Kjønnsfordeling i fengsel pr. 1. januar 2010 (soning og varetekt):

• 3212 menn

• 219 kvinner

Bredtveit kvinnefengsel:

Sosial kontroll av kvinner er:

• tettere enn kontrollen av menn

• tar sikte på å holde kvinnene innenfor grensene av akseptert kvinnelighet, og straffer eller behandler avvik fra denne.

• sentrale elementer i akseptert kvinnelighet har tradisjonelt vært seksuell anstendighet og huslighet

Sedelighetslovbrudd som kvinner ble dømt for:

• Leiermål

• Hor

• Konkubinat

• Prostitusjon

• Incest

Kvinnelovbrudd under drap:

• Abort

• Fødsel i dølgsmål, barnedrap

Kvinnelige lovbrytere er dobbelte avvikere:

• De bryter loven

• De bryter normene for akseptert kvinnelighet

Leiren på Hovedøya:

Kvinners seksualitet som nasjonal ressurs:

• Når fienden vinner kvinnene over på sin side, er nasjonen fortapt

• Å ha seksuelle forbindelser med fienden er forræderi

• Kvinners seksualitet skal tjene fedrelandet

Thomas Mathiesen om fengslets renovasjonsfunksjon:

• Samfunnet må kvitte seg med uproduktive grupper og individer, dels fordi de er til bry og dels fordi de er levende påminnelser om at vårt produktive system ikke er så vellykket for alle.

Christie om fengsler i USA:

• Gjennom fengslene kontrolleres ”overskuddsbefolkningen”. Overskuddsbefolkningen: De som arbeidsmarkedet ikke har bruk for, og som kan bli til bry og plage for et velsmurt samfunnsmaskineri

Høigård: Strafferettsapparatets lette ende:

• Kontrollerer handlinger som gjøres av mennesker som er hektet inn i arbeidsliv, skoleliv, familieliv

• Handlingene har preg av en viss utvendighet eller tilfeldighet

• Forelegg eller bøter er vanlige straffemåter

Høigård: Strafferettsapparatets tunge ende:

• Kontrollerer plagsomme handlinger som er del av en livsstil blant utslåtte mennesker

• Møtes med fengsel

• Fjerner menneskene fra gata så vi slipper å se dem som påminnelser om ulikhet og utslåtthet

• Hver ny fengselsstraff trykker dem enda lenger ned

Christie og Bruun:

• ”Om filleproletariatet benytter narkotika, blir derved filleproletariatet forklart. Bruken av stoffene blir den selvinnlysende forklaring på deres elendighet, og alternative forklaringer behøver ikke analyseres.”