Upload
allene
View
45
Download
0
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Soria Moria 2.mars 2009 Refleksjonsgrupper i pleie- og omsorgstjenesten. Elisabeth Gjerberg Nina Amble. Dagens tekst. Om prosjektet Teoretisk referanseramme Om refleksjonsverktøyet ”Hjerte, hode, hender” Mestring av utfordringer i arbeidssituasjonen Opplæring av fasilitatorer - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
Soria Moria 2.mars 2009
Refleksjonsgrupper i pleie- og omsorgstjenesten
Elisabeth GjerbergNina Amble
1
Dagens tekst
• Om prosjektet• Teoretisk referanseramme• Om refleksjonsverktøyet– ”Hjerte, hode, hender”– Mestring av utfordringer i arbeidssituasjonen
• Opplæring av fasilitatorer– ”Train-the-trainer”
2
Om prosjektet• Erfaringer fra flybransjen 2000-2003
– Avvik– Mestring av utfordringer– Fra privat servicesektor til pleie- og omsorgstjenesten
• Sosial og helsedirektoratet, 2004-2007: – Pilotprosjekt i 2 sykehjem, 1 hjemmebasert tjeneste.– Etablering av refleksjonsgrupper i to sykehjem og 1 hjemmetjeneste– ”Hjerte hode hender”. Utvikling av et refleksjonsverktøy for økt grad
av mestring i pleie og omsorgstjenesten.
• Sosial og helsedirektoratet, 2007-2009: – ”Refleksjon, handling og mestring”: fasilitatoropplæring i bruk av ”
refleksjonsverktøy for mestring i pleie og omsorgstjenesten”.
3
Teoretisk perspektiv
• Pleie- og omsorgstjenesten som læringsarena– Pleie- og omsorgstjenesten som emosjonelt arbeid• Daglig møte med komplekse situasjoner det ikke finnes
”oppskrift” på• Mestring og mestringsstrategier
– Fra individuell til kollektiv mestring– Refleksjonssløyfa: • ”reflection on action” • ”reflection in action”
4
Refleksjon i praksis-etablering av refleksjonsgruppe
• Fokus på arbeidsoppgavene, • Loggen• Møtenes struktur og innhold
– 2 timer hver 14.dag, 10 møter i løpet av et halvt år– 2 episoder hver gang. 3 faser– Tverrfaglige, faste grupper– ”Kjøreregler”
• Gruppeledelse– Fasilitatorrollen– Ledelse i par
5
Situasjoner som egner seg for refleksjon
• Krevende emosjonelle situasjoner– Situasjoner som tar mer energi en de gir– En blir ofte gående å tenke på situasjonen lenger enn vanlig– En gruer seg til lignende situasjoner– Forventning til egen mestring reduseres
• Det handler ofte om relasjoner til pasienter eller pårørende som oppleves som krevende eller vanskelige
• Mange utfordringer som tas opp berører etiske dilemmaer
6
7
Logg 1
Eksempler fra refleksjonsgruppene
• Pasientens autonomi vs. faglig standard– Eks pasienter som har stor motvilje mot å bli dusjet
• Vold mot ansatte• Kommunikasjon– Ivareta pasienters selvfølelse og verdighet i en
hektisk hverdag• Forhold til pårørende– kommunikasjon– forventninger
8
9
Fasilitator• Fasilitere betyr ”å få til å gå lettere”, dvs. understøtte
refleksjonen/diskusjonen i en gruppe
• Fasilitator planlegger, organiserer og leder refleksjonen på en understøttende måte
• Fasilitator har kontakt med ledelsen, bringer problemer videre som ikke kan løses i refleksjonsgruppa
• Fasilitator er en erfaren pleier
• Fasilitator er en brobygger og suksesskriterium
• Fasilitatorpar sikrer kontinuitet
10
Fasilitators balansegang:• Sørge for å få fram episodene som egner seg
• Å holde en konstruktive tone;– Unngå de to grøftene: Kos med misnøye/kynisme eller
føleri/”sorgbearbeiding”
• Å komme fram til alternativ atferd, gjennom å skape bevissthet om grenser og muligheter
• Passe tiden og overgangen mellom fasene i møtet
• Passe på at alle kommer til ordet
• Sørge for å gjøre avtaler til neste møte
• Gjennom refleksjon ”on action” gi refleksjon og muligheter ” in action”
5 viktige erfaringer fra fase 1
• 2 timer hver 14. dag synes å gi økt grad av mestring
• 2 timer hver 14. dag krever god organisering, fasilitator krumtapp her
• Mange opplever at refleksjonsgruppa bidrar til fagliggjøring av arbeidet
• Bedre kjent, lettere å be om hjelp• Andre problemer får også en løsning
11
Opplæring av fasilitatorer
• Tre samlinger– Opplæring, trening og erfaringsutveksling– Mulighet for å kontakt oss i perioder mellom samlingene
• I alt 39 fasilitatorer fra 16 tjenestesteder i 6 kommuner og tre fylker
• Vi har avsluttet opplegget i 4 av 6 kommuner– Er nå i ferd med å evaluere opplegget
12
Foreløpige resultater fra spørreundersøkelse blant
fasilitatorer• Hvor ofte ble følgende saker tatt opp?• Andel som svarte ”ofte”
13
OfteKrevende pasientrelasjoner 67%
Krevende relasjoner til pårørende 28%
Samvittighetskonflikter i forhold til pasient eller pårørende
39%
Utfordringer i organisering av arbeidet 31%
Etiske dilemmaer som tema i refleksjonsgruppene
• Ca halvparten svarte at sakene som ble drøftet ”i stor grad” berørte etiske dilemmaer
• Eksempler:– Taushetsplikt– Å gi hjelp når en pasient setter seg til motverge– Skjult medisinering
14
Konklusjon
• Viktig og nødvendig å skape arenaer for refleksjon i pleie- og omsorgstjenesten
• Refleksjon bidrar til bevisstgjøring, og mindre ”privatisering” av problemer– trolig også til bedre praksis, større trivsel og bedre
arbeidsmiljø• Må forankres i hele organisasjonen• Bør være en kontinuerlig virksomhet
15