© CAPPELEN DAMM AS 2011

ISBN 978-82-02-34019-3

1. utgave, 1. opplag 2011

Illustrasjoner: Helena Ohlsson

Sats: Cappelen Damm ASTrykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2011

Satt i 14 pkt. Goudy Oldstyle og trykket på 150 g Arctic Volume White

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling

og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.cappelendamm.no

Endelig plinger Josefine i den vesle innebjella. Det er samlingsstund!

Nå er det samlingsstund – klingelingeling!Små og store venner skal sette seg i ring!

Darius limer den siste pynten på skattekisten, springer til garderoben, finner UHU-hemmeligheten i sekken, smyger den ned under lokket på kisten og skynder seg på plass i samlingsringen.

Hipp hurra… Trallala…

Snøen

falle

r… Tett i tett… Mykt og le

tt

… T

ykke s

ko

... Ha

r

vi to

… Snøen drysser sa

kte

ned…

Huttetu … Ro og

fred…

Hvi

t og vakker…

Ake i bakker… So

la s

kin

ner og snøen

svinner…

Først synger de hilsesangen og hvilken dag det er i dag, så spør de hvordan alle har det, og så er

det værmelding. I dag er det Gisles tur til å varsle været. Han finner bildet av snøvær og klistrer det på tavla, og Jeppe setter i gang den ene snøsangen etter den andre. Darius synger høyt, liksom for at det skal gå fortere.

Endelig sier Josefine: «Da er det Ukens Historie og Utstilling, er dere klare?»

«Uhu! Juhu!» roper de.«Hvem vil komme først på fortellertronen?» spør hun. Alle unntatt Darius vifter med armen. Darius vil ikke være først, han vil være sist. Han løfter på lokket og gløtter ned i skattekisten. Han gleder seg!

«Josse, du må fortelle meg hva kjærlighet er,» sier Adil, «for Gro sier jeg ikke får sitte sammen med henne og Rose på bussen siden jeg ikke vet hva det er!»

Josefine trekker opp glidelåsen hans og sier: «Bussen kommer snart, så vi kan

snakke om det på turen – og jeg lover å

Én etter én krabber opp på tronen.De har med seg bamser

biler bilder

bøker og andre fine saker.

Hvis noen klarer å fortelle en skummel historie om det de har med, sier alle «uhu!» med grøssestemme

UHU!

Hvis noen har funnet på en trist fortelling, jamrer alle «uhu» med gråtestemme

UHU!men når noen klarer å finne på en morsom historie, jubler de «juhu», og det syns Darius er aller finest.

JUHU!

passe på at du får sitte sammen med Rose og Gro.» Adil sukker. Er det så vanskelig å svare på hva kjærlighet er at det trengs en hel tur for å snakke om det!

«Kan du ramse opp alt i turkassen sammen med Solveig,» ber Sally, «så vi vet om vi har husket alt, og hun får øvd på ordene en gang til?» Med ord og tegn ramser Adil og Solveig opp vedkubber til bålet, brød, grønnsaksbiter til lapskaus, plaster, kakao og mye annet. «Hvor er Lille Sorte Gryte?» spør Adil. «Jeg visste vi hadde glemt noe,» sier Josefine og skynder seg til spiskammeret for å hente bålgryta. «Så klart Lille Sorte Gryte må være med!»«Ellers blir den sjalugæren, sier Adil.

«Hvor har du lært det ordet?» ler Josefine. «Hun som bor under oss, sier at noen ganger blir hann katten hennes sjalu gæren når hun snakker med noen andre, og da går den sin vei og blir borte i mange dager,» svarer Adil. «Huttetu for hannkatt!» sier Sally. «Men når han kommer tilbake, er alt bra igjen,» sier Adil. «Det er nok kjærlighet, Adil,» smiler Josefine.

Endelig er det Darius sin tur. «Vær så god,» sier Josefine, «nå er nok alle spente på hva du har i skattekisten din.» Darius krabber opp. Han åpner forsiktig lokket og setter det fort på igjen, som om han er redd noe levende skal hoppe ut. «Å, det er en mus!» roper Gro, «eller en flaggermus, eller sommerfugl!»«Det fins ikke sommerfugler om vinteren,» ler Darius, «det er ingen ting av det du sa!»«Åpne skattekisten, da!» fortsetter Gro.«Åpne skattekisten!» maser alle.«Først må alle gjette,» sier Darius.«Jeg tror det er en snøball,» sier Gisle.«En huggorm!» roper Odd.«En vekkerklokke!» foreslår Rose. «Et levende skjelett!» sier Adil.«Hva tror du det er, Solveig?» spør Darius. «En katt!» tror Solveig. «Å, jeg vet det, det er en skatt!» sier Gro. «En gullskatt!» sier Nadia. «Ja, det er gull!» roper Hadia.«Nesten,» svarer Darius og tar forsiktig av lokket. «Åhh!» hvisker alle og strekker hals for å se. I skattekisten ligger ... en gulrot.

«Å, det er jo bare en gulrot,» sier Gro. «Det er jo bare en gulrot,» sier de andre også.«Eyy,» sier Jeppe, «det der må være en kongegulrot, ikke sant, Josse?» «Ja, du store min,» sier Josefine, «har du noe å fortelle om den, Darius?»

Og det har Darius! «Før jeg skulle legge meg i går kveld, var jeg lei meg fordi jeg ikke fant noe å ta med til UHU-dagen,» sier han.

«UHU!» tøysegråter alle.

«Men i dag tidlig, da pappa var på torget for å hente frukt og grønnsaker som han skal selge i butikken, sto Torgsjefen på en kasse og holdt den store gulroten i været, og massevis av koner og menn sto rundt ham og ropte og fektet med armer og bein at de ville ha gulroten og selge den i butikken sin!» fortsetter han.

Jeg vil ha den! Jeg vil ha den!

«Til slutt bestemte Torgsjefen at den som kunne fortelle hvorfor akkurat han eller hun trengte den store gulroten, skulle få den, og da fortalte pappa at jeg ikke hadde noe å vise fram og fortelle om på UHU-dagen i barnehagen, og så syntes alle at han skulle få den og gi den til meg!»

«Juhu!» jubler alle. «Det var en morsom historie!»

Juhu! Klapp, klapp, Klapp!

«Da kan du legge kongegulroten på utstillingsbordet så alle kan se ordentlig på den,» sier Josefine. Da spretter Gro opp. «Jeg vet det,» sier hun, «vi lager snømann utenfor porten, så kan gulroten være nesa hans og stå på utstilling så alle i hele byen ser den!»

Juhu!