Smso Agder_Årsrapport 2011

ÅRSRAPPORT 2010

Telefon

Kristiansand 38 07 11 11 Arendal 37 02 02 00

Web side: www.smso-agder.no E-post: [email protected]

Landsdekkende døgnåpen telefon 80 05 70 00

ÅRSRAPPORT 2011

Telefon




ÅRSRAPPORT 2011

Telefon




ÅRSRAPPORT 2010

Telefon




Senter mot seksuelle overgrep – Agder Årsrapport 2011

2

INNHOLDSFORTEGNELSE:

1. Formål og informasjon side 3

2. Seksuelle overgrep side 4

3. Organisasjon og økonomi side 5

4. Tilbud side 7

5. Utadrettet virksomhet side 9

6. Statistikk side 12

7. Ansatte ved senteret side 14

8. Kompetanseutvikling side 15

9. Fremover side 16

11. Vedtekter side 17

Årsberetning side 18

Revisjonsberetning side 20

Resultatregnskap side 22

Balanse pr. 31.12.2011 side 23

Verdensdagen for forebygging side 24

av overgrep mot barn


2

INNHOLDSFORTEGNELSE:

1. Formål og informasjon side 3

2. Seksuelle overgrep side 4

3. Organisasjon og økonomi side 5

4. Tilbud side 7

5. Utadrettet virksomhet side 9

6. Statistikk side 12

7. Ansatte ved senteret side 14

8. Kompetanseutvikling side 15

9. Fremover side 16

11. Vedtekter side 17

Årsberetning side 18

Revisjonsberetning side 20

Resultatregnskap side 22

Balanse pr. 31.12.2011 side 23

Verdensdagen for forebygging side 24

av overgrep mot barn Sponset av:


3

1. FORMÅL OG INFORMASJON Senter mot seksuelle overgrep (SMSO) er et lavterskeltilbud til de som er berørt av seksuelle overgrep. Tilbudet er til ungdom over 16 år, voksne menn/kvinner og deres nettverk. Senteret er også et tilbud til fagfolk og andre som har behov for råd/veiledning, informasjon, undervisning osv. Det er gratis å benytte senterets tilbud. Alle kan ta kontakt uten henvisning. Senterets formål er blant annet følgende:

- Å gi hjelp til de som har vært utsatt for seksuelle overgrep eller voldtekt. - Å gi tilbud til pårørende, fagfolk og andre.

- Å synliggjøre forhold i samfunnet som opprettholder og skjuler incest og seksuelle overgrep.

- Gjennom foredrag, undervisning og informasjon arbeides det

for å motvirke forhold som legitimerer, underbygger og opprettholder incest og seksuelle overgrep.

SMSO-Agder har lokaler sentralt beliggende i Kristiansand og Arendal. Begge steder er tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelser. Besøksadresse: Kristiansand, Markensgt. 37, 2. etg (inngang fra Henrik Wergelandsgt.) Arendal, Langbryggen 13, 4. etg. Åpningstider: mandag, tirsdag, torsdag og fredag fra kl. 08.00 – 15.30, onsdager fra kl. 13.30 – 21.00.

Senteret har nettside www.smso-agder.no med informasjon om senteret. Der kan en finne oversikt over aktiviteter, temakvelder og annen relevant informasjon.

Brukere kan stikke innom senteret for samtale, delta i ulike tilbud, ta en kopp kaffe eller te, lese avis og slappe av. Vi har også en massasjestol i Kristiansand som er tilgjengelig for brukere. Ved behov for samtale anbefaler vi å avtale tid i forkant. Selvhjelp står sentralt i senterets arbeid i møte med utsatte og deres nettverk. I møte med brukere tar vi utgangspunkt i deres virkelighet og behov. I dette møtet ønsker vi å skape rom for trygghet, tillit og åpenhet. Vi forsøker å legge til rette for verdighet, visjon og vekst.


4

Det er kommuner i Vest- og Aust-Agder, samt Helse Sør-Øst som bevilger midler til drift av senteret. Dette bidraget utløser midler fra Barne-, ungdoms- og familiedirektorat (Bufdir). 2011 har vært et travelt år for SMSO med økte henvendelser fra brukere og hjelpeapparat. Det er i tillegg flere henvendelser i forhold til behov for informasjon om senteret og om temaet seksuelle overgrep. Media tar oftere kontakt for å få informasjon om tema seksuelle overgrep. I tillegg ønsker media uttalelser i konkrete saker.

2. SEKSUELLE OVERGREP Seksuelle overgrep er et samfunnsmessig problem med alvorlige konsekvenser for de som rammes og deres pårørende. Definisjonen av seksuelle overgrep, ”Med seksuelle overgrep eller seksuell utnytting av barn og unge menes at avhengige og utviklingsmessige umodne barn eller ungdommer trekkes inn i seksuelle aktiviteter som de ikke fullt ut forstår og som de ikke har tilstrekkelig kunnskap eller erfaring til å gi sitt begrunnede samtykke til” (Sosialdepartementets veileder fra 1992: Seksuelle overgrep mot barn I-0690 B) Det er store mørketall i forhold til overgrep. Ulike undersøkelser viser at mellom 5 og 15 % av barn og unge er utsatt for overgrep. Av barn og unge med funksjonsnedsettelser er opptil 28 % utsatt for overgrep. I tillegg er det mellom 8000 og 16000 voldtekter i Norge hvert år. Rundt 10 % av voldtektene blir anmeldt og i ca 1 % blir det avsagt dom. De fleste overgrep skjer i kjente/nære relasjoner. Det kan derfor være vanskelig for en del å si ifra om overgrep. Seksuelle overgrep er et av de mest traumatiserende overgrep et menneske kan utsettes for.

De fleste som tar kontakt med senteret har vært utsatt for overgrep i barndommen og for noen har det tatt mange år før de våger å fortelle om det de har opplevd.

Jeg vil male et bilde av livet mens jeg puster i luft fylt av ro

Jeg vil sløse med farger av glede der jeg former litt håp og litt tro

Alt det sorte fra fortidens mørke

det skal dekkes med livsgledens hvitt Jeg vil danse av lyst og av lykke

jeg vil rope at livet er mitt

Min drømmer skal festes på lerret Livets skatter skal nå preges inn Så jeg svinge min pensel i frihet mens jeg jubler i sjel og i sinn

For jeg er mitt eget livs kunstner

Jeg vil male en lys, styrket sjel Så litt tillit og trygghet som ramme

Og til slutt vil jeg male meg hel

”Lisa”, 25år


4













”Lisa”, 25år


4













”Lisa”, 25år


5

3. ORGANISASJON OG ØKONOMI Organisasjon SMSO-Agder er en stiftelse registrert i Brønnøysundregisteret i 1992. Organisasjonsnummer 982 026 741. Organisasjonen bygger på selvhjelpsideologi, og tar i bruk fag- og erfaringskunnskap i arbeidet. Tilbudet som gis er ment å være et supplement og et alternativ til det offentlige tilbudet som finnes i forhold til målgruppen. Det er Det kongelige barne-, likestillings- og inkluderingsdepartement (BLD) som angir retningslinjer for senterets virksomhet. SMSO har i 2011 9 fast ansatte ved senteret i 7,5 årsverk. I tillegg er det 2 midlertidig ansatte i 0,7 årsverk. Det er til sammen 9 kvinner og 2 menn ansatt ved senteret i 2011. De ansatte lønnes etter kommunal tariff. Ansatte har Kollektiv pensjonsforsikring gjennom Storebrand som består av offentlig tjenestepensjon samt AFP. Senteret har gruppelivs- og yrkesskadeforsikring gjennom HSH. Styret er arbeidsgiver og øverste myndighet. Styreleder er Inger Turid Tonstad, jurist og regionleder i Redd Barna. Øvrige styremedlemmer:

- Erna Ulland, universitetslektor ved Universitet i Agder - Sidsel Birkeland Skaar, rådgiver hos Fylkesmannen i Vest-Agder - Thorbjørn Thorkildsen, banksjef Sparebank1 - Geir Sandvik, leder av helse- og sosialstyret i Kristiansand - Raymond Lønberg, veileder ved SMSO, ansattes representant, - Vararepresentant Mette Gundersen, varaordfører Kristiansand kommune - Vararepresentant Grethe Linda Kristiansen, veileder ved SMSO - Daglig leder Rigmor Høyland er sekretær for styret.

Vertskommunen for SMSO er Kristiansand kommune. Dette blir ivaretatt av Helse- og sosialdirektørens stab.

SMSO og Vest-Agder krisesenter er med i ”Samarbeidsutvalget for Krisetiltakene”. Det er et interkommunalt organ hvor øvrige medlemmer er politiske representanter for Kristiansand kommune og KS og representanter fra helse- og sosialdirektørens stab i Kristiansand kommune. Samarbeidsutvalget ivaretar et interkommunalt samarbeid om tilskudd og budsjettgrunnlag. De skal også godkjenne budsjett og vedtektsendringer. Politikerne i utvalget er interessert i temaet vi jobber med, er engasjerte og er også gode talspersoner for tilbudet som gis ved SMSO.


6

Økonomi Driftsinntektene til SMSO-Agder består av tilskudd fra kommuner i Aust- og Vest-Agder, Helse Sør-Øst, Bystyret i Kristiansand og eventuelle private tilskudd og gaver. Tilskudd fra kommuner, Helse Sør-Øst og Bystyret skal dekke minimum 20 % av driften og utløser et statlig tilskudd på inntil 80 % driftsmidler fra BUF direktoratet. Hvert krone senteret mottar betyr mye for driften og det tilbudet som SMSO gir i Agder. Vi er svært takknemlige for bidrag vi mottar da dette er med på å sikre en rimelig stabil økonomi og videre drift. Det betyr at vi kan videreføre og videreutvikle det arbeidet vi holder på med. Det er et viktig arbeid da vi opplever at det er stadig økende behov for senterets tilbud og fagkompetanse. Kristiansand kommune er senterets vertskommune og har gjennom dette et ansvar for koordinering og sikring av driftsmidler fra øvrige kommuner i Vest-Agder. Alle kommuner i Vest-Agder gir driftsmidler til senteret. Takk til: Audnedal, Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kristiansand, Kvinesdal, Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Marnardal, Sirdal, Songdalen, Søgne, Vennesla, Åseral. I Aust-Agder bidro de fleste kommuner med tilskudd. Takk: Arendal, Birkenes, Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Froland, Gjerstad, Grimstad, Lillesand, Valle, Åmli. Senteret håper at alle kommuner i Aust-Agder prioriterer å støtte senterets arbeid framover. SMSO-Agder utarbeider søknad om statstilskudd i samarbeid med Kristiansand kommune som er ansvarlig for å sende søknaden til Bufdir. Frist for å søke om tilskudd er 1. april hvert år. Vedlagt søknaden følger blant annet revidert årsregnskap, godkjent budsjett for inneværende år, vedtak om tilskudd fra hver enkelt kommune, vedtak om tilskudd fra helseforetak, revisjonsberetning fra revisor, årsberetning fra styreleder og informasjon om senterets aktivitet. Driftsbudsjettet utarbeides ut fra dokumentert tilskudd. NB! Det er særdeles viktig at det foreligger vedtak fra bidragskommuner og helse Sør-Øst i god tid før 15. mars Senterets revisjonsfirma er Tor Sandal AS, Skippergata 2, 4611 Kristiansand. Lokalene SMSO har to kontorer, et i Arendal og et i Kristiansand, som begge har sentral beliggenhet. Ved begge kontorene er lokalitetene godt tilpasset det tilbudet SMSO gir. Brukere og andre gir tilbakemelding på at det er gode lokaler å være i. Flere brukere stikker innom og bruker senteret mer nå enn tidligere.


7

4. TILBUD Samtale Alle brukere får tilbud om å komme til individuelle samtaler, parsamtaler eller andre typer nettverkssamtaler. Det klargjøres hvilke ønsker, behov og forventninger brukeren har. Samtalene går ut på at vedkommende får satt ord på tanker og følelser sammen med en ansatt ved senteret. Den ansatte skal støtte, trygge og veilede brukeren. Brukerkvelder - onsdager fra kl.17-20 Brukerkvelder ledes av ansatte og er et tilbud om en uformell møteplass hvor det gjøres forskjellige aktiviteter hvor det er fokus på et trygt og sosialt miljø. Aktivitetene har variert fra matlaging, spilling, håndarbeid, turgåing og konserter. Vi har også deltatt på Nesten Helg, landets eneste sykehus talkshow. Her har det blitt tatt opp ulike tema innen psykisk helse med ulike fagpersoner og brukere. Åpen gruppe/temakveld Gjennom året har det vært et åpent gruppetilbud på onsdager hvor det 1-2 ganger i måneden har det vært temakveld. Temaene er satt opp på forhånd lik at brukerne har hatt kjennskap til og kan velge om de ønsker å delta på dette. Ulike temaer som er tatt opp i gruppene er: ensomhet, intimitet og nærhet, selvskading, angst, sommerferie, egen omsorg og spiseforstyrrelser. Bevegelighetsgruppe Det ble satt i gang bevegelighetsgruppe våren 2011. Denne ble ledet av ansatte på senteret som har tilegnet seg kompetanse på dette gjennom kurs. Det er et opplegg hvor en har fokus på kropp, bevissthet og nærhet gjennom ledet bevegelse. Kulturkveld Det ble arrangert kulturkveld hvor brukere og ansatte bidro med sang, dikt, dans og utstilling av egne produkter. Sommeravslutning I år ble sommeravslutningen holdt på Hamresanden. Her møttes brukere og ansatte fra Kristiansand og Arendal til grilling, sosialt samvær, strandaktiviteter og kulturelle innslag. Julebord Det har blitt en tradisjon for brukere at vi arrangerer julebord. Lokalene blir julepyntet med dekorasjoner som er laget på aktivitetskveldene. Det var stor oppslutning om årets julebord, og deltakere fikk en trivelig kveld sammen. Det var to brukere som sørget for å samle inn julegaver fra det lokale næringsliv. De to påtok seg også å pakke inn gavene og lage bordkort. Det var mange kulturelle innslag og det var både brukere og ansatte som bidro. Julebordet er blitt et svært populært tilbud og er en god avslutning på året. Brukerne gir tilbakemelding på at de liker å ha ulike tilbud som beskrevet ovenfor. De uttrykker også at det er godt å møte andre i lignende situasjon som dem selv. De sier også at det er godt å ha faste ledere til både grupper og brukerkvelder. Da får man en større tillit til stedet og kvelden – godt med forutsigbarhet og stabilitet.


8

Tanker fra en bruker – ”En oase i ørkenen” ”Skummelt var det – og ikke så reint lite skamfullt - den første gangen jeg kom til senteret. Hva i all verden gjorde jeg her? Men nå var det gjort. Etter å ha båret på en mørk hemmelighet i over tretti år, med høy angst og dyp depresjon på slep, der psykologer forgjeves hadde saumfart livet mitt, var det endelig noen som ville høre den historien som kroppen min prøvde å fortelle. For ordene var borte. Opplevelsene, tankene og følelsene fra min ungdomstid var frosset fast i kaotiske knuter i kroppen og sinnet. Jeg var livredd for nærhet, for avvisning og situasjoner som kunne fremkalle noe jeg ikke kunne sette ord på, men som gang på gang kjørte meg ned i et virvar av dyp, endeløs smerte som bare kunne stanses ved hjelp av å påføre meg selv fysisk smerte. Jo da- jeg pratet med psykologene, hadde alt så klart, virket oppegående og selvsikker, manglet aldri ord, men kunne ikke snakke om dette, og de gangene jeg hadde prøvd, ble jeg avfeid med at ”ja men, du var jo tenåring da, det må ha skjedd noe veldig dramatisk da du var liten, siden du reagerer sånn. La oss heller se på ungdommen din”, og det var det. Jeg klarte ikke å si at jeg døde da, som 17 åring, og at livet mitt etter det ble en langsom stumfilm der alle fargene ble borte og der eneste jeg klarte, var så vidt å eksistere. Jeg ba om hjelp av både prest og lege, men ingen forsto, og det gjorde jeg jo ikke selv heller. Det var ingen hjelp å få den gangen, så langsomt begravde jeg meg selv levende. I dag takker jeg gud for SMSO. Jeg møter en stille forståelse uten å måtte forklare så mye, en raushet og romslighet som jeg har savnet i alle år, en hjelp til å lytte til kroppens smerter og det de skjuler, uansett hvor lang tid dette tar. For det tar tid- lang tid- og jeg er så redd for å bli gått lei av. Men nå begynner jeg å våge å stole på at jeg er velkommen, at jeg har noe å bidra med, at jeg kan møte historien min å komme ut på den andre siden så jeg orker å leve igjen.” ”Sara”, 49år Studenter Det var en 3. års sosionomstudenter i Kristiansand hele høsten. Senteret har også hatt besøk av elever i videregående skole, folkehøyskole og UIA som har fått informasjon/undervisning om senteret og om seksuelle overgrep. Studenter får kunnskap og kompetanse som gjør dem bedre i stand til å ha fokus på temaet seksuelle overgrep.

Det har også i 2011 vært studenter fra UIA på videreutdanning psykisk helse og det er spennende. Praksisansvarlig Erna Ulland skriver følgende:

”SMSO har også i løpet av 2011 tatt imot studenter fra master- og videreutdanning i psykisk helsearbeid ved Universitetet i Agder. Dette begynner å bli en tradisjon – dvs. at SMSO i flere år på rad har tilrettelagt for kliniske studier for denne studentgruppen. De tar imot to til tre studenter i året og hver praksisperiode strekker seg over 150 timer. I sin praksisperiode skal studentene fordype seg i emnet: Møte med mennesker i kriser.


8

Tanker fra en bruker – ”En oase i ørkenen” ”Skummelt var det – og ikke så reint lite skamfullt - den første gangen jeg kom til senteret. Hva i all verden gjorde jeg her? Men nå var det gjort. Etter å ha båret på en mørk hemmelighet i over tretti år, med høy angst og dyp depresjon på slep, der psykologer forgjeves hadde saumfart livet mitt, var det endelig noen som ville høre den historien som kroppen min prøvde å fortelle. For ordene var borte. Opplevelsene, tankene og følelsene fra min ungdomstid var frosset fast i kaotiske knuter i kroppen og sinnet. Jeg var livredd for nærhet, for avvisning og situasjoner som kunne fremkalle noe jeg ikke kunne sette ord på, men som gang på gang kjørte meg ned i et virvar av dyp, endeløs smerte som bare kunne stanses ved hjelp av å påføre meg selv fysisk smerte. Jo da- jeg pratet med psykologene, hadde alt så klart, virket oppegående og selvsikker, manglet aldri ord, men kunne ikke snakke om dette, og de gangene jeg hadde prøvd, ble jeg avfeid med at ”ja men, du var jo tenåring da, det må ha skjedd noe veldig dramatisk da du var liten, siden du reagerer sånn. La oss heller se på ungdommen din”, og det var det. Jeg klarte ikke å si at jeg døde da, som 17 åring, og at livet mitt etter det ble en langsom stumfilm der alle fargene ble borte og der eneste jeg klarte, var så vidt å eksistere. Jeg ba om hjelp av både prest og lege, men ingen forsto, og det gjorde jeg jo ikke selv heller. Det var ingen hjelp å få den gangen, så langsomt begravde jeg meg selv levende. I dag takker jeg gud for SMSO. Jeg møter en stille forståelse uten å måtte forklare så mye, en raushet og romslighet som jeg har savnet i alle år, en hjelp til å lytte til kroppens smerter og det de skjuler, uansett hvor lang tid dette tar. For det tar tid- lang tid- og jeg er så redd for å bli gått lei av. Men nå begynner jeg å våge å stole på at jeg er velkommen, at jeg har noe å bidra med, at jeg kan møte historien min å komme ut på den andre siden så jeg orker å leve igjen.” ”Sara”, 49år Studenter Det var en 3. års sosionomstudenter i Kristiansand hele høsten. Senteret har også hatt besøk av elever i videregående skole, folkehøyskole og UIA som har fått informasjon/undervisning om senteret og om seksuelle overgrep. Studenter får kunnskap og kompetanse som gjør dem bedre i stand til å ha fokus på temaet seksuelle overgrep.

Det har også i 2011 vært studenter fra UIA på videreutdanning psykisk helse og det er spennende. Praksisansvarlig Erna Ulland skriver følgende:

”SMSO har også i løpet av 2011 tatt imot studenter fra master- og videreutdanning i psykisk helsearbeid ved Universitetet i Agder. Dette begynner å bli en tradisjon – dvs. at SMSO i flere år på rad har tilrettelagt for kliniske studier for denne studentgruppen. De tar imot to til tre studenter i året og hver praksisperiode strekker seg over 150 timer. I sin praksisperiode skal studentene fordype seg i emnet: Møte med mennesker i kriser.


9

Ved SMSO får de rikelig anledning til å reflektere over hva det vil si å drive med krisearbeid. Her treffer de en av den mest sårbare gruppen mennesker, som i sine liv har vært utsatt for store krenkelser. Studentene får også delta i opplysningsarbeid i form av deltakelse på skolebesøk, gruppevirksomhet etc.

I dette emnet skal studentene videreutvikle kunnskaper om hva som skaper kriser og hvordan kriser kan mestres basert på menneskers egne opplevelser og tanker om hva som kan hjelpe dem videre i livet. De skal tilstrebe åpne samtaler og tilrettelegge for dialoger som omhandler både kunnskaper, ferdigheter og holdninger. I denne type samtaler gis studentene anledning til å reflektere over egne opplevelser i å møte krenkede mennesker ansikt til ansikt – et samarbeid om ferdigheter i og erfaring fra kritisk etisk refleksjon over egne og andres praksiser. En målsetting for samarbeidet mellom SMSO og UiA er å integrere akademia, praksis og brukererfaringer for kvalitativt bedre utdanninger og tjenester.

UiA er svært godt fornøyd med praksisplassene ved SMSO!”

5. UTADRETTET VIRKSOMHET Gjennom utadrettet virksomhet bidrar vi med å synliggjøre forhold i samfunnet som opprettholder og skjuler incest og seksuelle overgrep. Det skjer gjennom foredrag, undervisning og informasjon. Det er et viktig arbeid for å motvirke forhold som legitimerer, underbygger og opprettholder incest og seksuelle overgrep. Vi erfarer at informasjon om seksuelle overgrep er nyttig. Det gir elever/studenter og fagfolk kunnskap og økt bevissthet om seksuelle overgrep. Ofte tar folk kontakt med senteret i etterkant av foredrag, undervisning og informasjon. Senteret har hatt 32 informasjons-/undervisningsøkter, hvor det har vært ca 870 tilhørere og det har vært til følgende grupper:

- elever i barne-, ungdoms- og videregående skoler, - lærere, - ansatte i barnehager - studenter på ulike studier, - jordmødre, - tannlegeassistenter, - personer som jobber med helse og psykiatri, - forskjellige kommuner og etater, - politikere - frivillige organisasjoner


9

Ved SMSO får de rikelig anledning til å reflektere over hva det vil si å drive med krisearbeid. Her treffer de en av den mest sårbare gruppen mennesker, som i sine liv har vært utsatt for store krenkelser. Studentene får også delta i opplysningsarbeid i form av deltakelse på skolebesøk, gruppevirksomhet etc.

I dette emnet skal studentene videreutvikle kunnskaper om hva som skaper kriser og hvordan kriser kan mestres basert på menneskers egne opplevelser og tanker om hva som kan hjelpe dem videre i livet. De skal tilstrebe åpne samtaler og tilrettelegge for dialoger som omhandler både kunnskaper, ferdigheter og holdninger. I denne type samtaler gis studentene anledning til å reflektere over egne opplevelser i å møte krenkede mennesker ansikt til ansikt – et samarbeid om ferdigheter i og erfaring fra kritisk etisk refleksjon over egne og andres praksiser. En målsetting for samarbeidet mellom SMSO og UiA er å integrere akademia, praksis og brukererfaringer for kvalitativt bedre utdanninger og tjenester.

UiA er svært godt fornøyd med praksisplassene ved SMSO!”

5. UTADRETTET VIRKSOMHET Gjennom utadrettet virksomhet bidrar vi med å synliggjøre forhold i samfunnet som opprettholder og skjuler incest og seksuelle overgrep. Det skjer gjennom foredrag, undervisning og informasjon. Det er et viktig arbeid for å motvirke forhold som legitimerer, underbygger og opprettholder incest og seksuelle overgrep. Vi erfarer at informasjon om seksuelle overgrep er nyttig. Det gir elever/studenter og fagfolk kunnskap og økt bevissthet om seksuelle overgrep. Ofte tar folk kontakt med senteret i etterkant av foredrag, undervisning og informasjon. Senteret har hatt 32 informasjons-/undervisningsøkter, hvor det har vært ca 870 tilhørere og det har vært til følgende grupper:

- elever i barne-, ungdoms- og videregående skoler, - lærere, - ansatte i barnehager - studenter på ulike studier, - jordmødre, - tannlegeassistenter, - personer som jobber med helse og psykiatri, - forskjellige kommuner og etater, - politikere - frivillige organisasjoner


10

SMSO har utarbeidet tilrettelagte undervisningsopplegg rettet mot elever for 4./5.klasse og for 9./10.klasse i grunnskolen. I forbindelse med undervisning for elever gis også ansatte på skolen undervisning om seksuelle overgrep, tegn og signaler og hvordan hjelpe lærere til å få trygghet til å gå fra uro og bekymring til handling for elevens beste. Tre ansatte fra SMSO har sammen med RVTS - sør jobbet med å utarbeide et konsept på hvordan man kan bruke filmen ”Det skjulte ansikt; en dokumentar i to deler a 50 minutter om seksuelt misbruk av barn og konsekvensene som voksen” i forhold til undervisning. Filmen er tenkt som et utgangspunkt for undervisning til andre fagfolk og også til studenter som tar utdannelse innenfor helse/sosial og psykisk helse ved universitetet i Agder (UIA). Konseptet med filmen ”Det skjulte ansikt” og refleksjonsoppgaver har blitt prøvd ut for studenter fra master- og videreutdanning innen psykisk helse og for medlemmene i faglig seksologisk forum. Tilbakemeldingen har vært gode og at dette er en film som egner seg godt for undervisning. SMSO har deltatt på møter med ulike samarbeidspartnere, både offentlige instanser, organisasjoner og andre. I tillegg har vi invitert til møter på senteret både i Arendal og i Kristiansand.

SMSO har vært flere ganger i media, både i avis, radio og TV. Det er ofte henvendelser fra målgruppa i etterkant av oppslag.

SMSO deltar i et kommunalt tiltak ”Pro-hjelpa” og har en råd- og veilederfunksjon i forhold til dette.

SMSO deltar også i en tverretatlig gruppe ”Samfunnsløft mot voldtekt”. Gruppen består av fagpersoner fra IMDI, politi, helsestasjon for ungdom, statlig asylmottak, UDI, flyktningehelsetjenesten, og overgrepssmottaket i Vest-Agder.

SMSO er med i en tverretatlig gruppe i Kristiansand kommune som jobber i forhold til unge som tilbyr seksuelle tjenester. Gruppa består i tillegg av fagpersoner fra Sosialoppfølgingstjeneste (SOFOT), politiet, barneverntjenesten, ABUP, helsestasjon for ungdom, KUP, kriminalitetsforebyggende koordinator og Alternativ skole. Vi er også representert i referansegruppe i forhold til UNIK (Universitetsklinikken) som er et prosjekt i forhold til samarbeid mellom Universitetet og Helse Sør-Øst med fokus på psykisk helse. SMSO har i flere år deltatt i et faglig seksologisk forum og gjør det fortsatt. Dette er et forum hvor seksualrådgivere kommer sammen og drøfter arbeidsadekvate fagseksologiske spørsmål. Vi samarbeider med Redd Barna lokalt og vi er medlem av VABUR (Vest-Agder barne- og ungdomsråd) i regi av Vest-Agder fylkeskommune.

SMSO har fra 2007 deltatt med informasjon/undervisning på ungdomssamlinger i regi av Habiliteringstjenesten for barn og unge i Vest-Agder (HABU).


10

SMSO har utarbeidet tilrettelagte undervisningsopplegg rettet mot elever for 4./5.klasse og for 9./10.klasse i grunnskolen. I forbindelse med undervisning for elever gis også ansatte på skolen undervisning om seksuelle overgrep, tegn og signaler og hvordan hjelpe lærere til å få trygghet til å gå fra uro og bekymring til handling for elevens beste. Tre ansatte fra SMSO har sammen med RVTS - sør jobbet med å utarbeide et konsept på hvordan man kan bruke filmen ”Det skjulte ansikt; en dokumentar i to deler a 50 minutter om seksuelt misbruk av barn og konsekvensene som voksen” i forhold til undervisning. Filmen er tenkt som et utgangspunkt for undervisning til andre fagfolk og også til studenter som tar utdannelse innenfor helse/sosial og psykisk helse ved universitetet i Agder (UIA). Konseptet med filmen ”Det skjulte ansikt” og refleksjonsoppgaver har blitt prøvd ut for studenter fra master- og videreutdanning innen psykisk helse og for medlemmene i faglig seksologisk forum. Tilbakemeldingen har vært gode og at dette er en film som egner seg godt for undervisning. SMSO har deltatt på møter med ulike samarbeidspartnere, både offentlige instanser, organisasjoner og andre. I tillegg har vi invitert til møter på senteret både i Arendal og i Kristiansand.

SMSO har vært flere ganger i media, både i avis, radio og TV. Det er ofte henvendelser fra målgruppa i etterkant av oppslag.

SMSO deltar i et kommunalt tiltak ”Pro-hjelpa” og har en råd- og veilederfunksjon i forhold til dette.

SMSO deltar også i en tverretatlig gruppe ”Samfunnsløft mot voldtekt”. Gruppen består av fagpersoner fra IMDI, politi, helsestasjon for ungdom, statlig asylmottak, UDI, flyktningehelsetjenesten, og overgrepssmottaket i Vest-Agder.

SMSO er med i en tverretatlig gruppe i Kristiansand kommune som jobber i forhold til unge som tilbyr seksuelle tjenester. Gruppa består i tillegg av fagpersoner fra Sosialoppfølgingstjeneste (SOFOT), politiet, barneverntjenesten, ABUP, helsestasjon for ungdom, KUP, kriminalitetsforebyggende koordinator og Alternativ skole. Vi er også representert i referansegruppe i forhold til UNIK (Universitetsklinikken) som er et prosjekt i forhold til samarbeid mellom Universitetet og Helse Sør-Øst med fokus på psykisk helse. SMSO har i flere år deltatt i et faglig seksologisk forum og gjør det fortsatt. Dette er et forum hvor seksualrådgivere kommer sammen og drøfter arbeidsadekvate fagseksologiske spørsmål. Vi samarbeider med Redd Barna lokalt og vi er medlem av VABUR (Vest-Agder barne- og ungdomsråd) i regi av Vest-Agder fylkeskommune.

SMSO har fra 2007 deltatt med informasjon/undervisning på ungdomssamlinger i regi av Habiliteringstjenesten for barn og unge i Vest-Agder (HABU).


11

”Verdensdagen for forebygging av overgrep mot barn” – 19.november Også i 2011 tok SMSO i samarbeid med andre initiativ til en markering av Verdensdagen:

”Da var jeg redd, veldig redd – om barn som lever med vold i familien”. I Arendal var det nærme 200 personer som deltok på Verdensdagen. Terapeut og leder av Alternativ til vold, Øivind Aschjem, var foredragsholder. Dagen ble markert i samarbeid med Alarmtelefonen for barn og unge, Alternativ til vold, Aust-Agder Krisesenter, Fylkesmannen i Aust-Agder, Stine-Sofie stiftelsen. Tusen takk til Fylkesmannen som bidro med økonomiske midler slik at konferansen var gratis. ”Sårbar glede” I Kristiansand ble Verdensdagen markert i samarbeid med Kirkens Bymisjon og KRIS samtalesenter. Det ble dannet en kunstgruppe i forkant av Verdensdagen med brukere som arbeidet med bilder og tekst som skulle brukes i en utstilling i forbindelse med markeringen. Kunstgruppa hadde flere samlinger i forkant av utstillingen.”Sårbar glede” ble navnet på kunstutstillingen og ble svært godt mottatt og det ble en fin markering med fullt hus i Kirkens Bymisjons lokaler.


11




11



SÅRBAR GLEDE Arrangør: Kirkens Bymisjon

Senter mot seksuelle overgrep KRIS-samtalesenter

Innledning ved Siri Søftestad Sang av Hilde Charlotte Solberg På piano Reidar Skaaland

LØRDAG 19.NOVEMBER KL.16 Kirkens Bymisjon, Gravane 6

Enkel bevertning

Verdensdagen for forebygging av overgrep mot barn—19.november

en kunstutstilling Konferansen dekkes av Fylkesmannen (det blir servert baguett til lunsj, kaffe, te, vann og frukt i pauser). Øivind Aschjem holder foredrag

Fredag 18. november markerer vi“Verdensdagen for forebygging av overgrep mot barn”

med dagskonferanse på Filadelfia v/Harebakken i Arendal

Program:08.30 Registrering 09.30 Åpning v/fylkesmannen Øystein Djupedal 09.45 Øivind Aschjem11.30 Lunsj

Øivind Aschjem - Alternativ til Vold

”Øivind Aschjem, terapeut og leder av ATV Telemark. Arbeidet med familievold i 30 år.”

Arrangørene er: Senter mot seksuelle overgrep, Fylkesmannen, Stine Sofies Stiftelse, Aust-Agder Krisesenter, Alternativ til vold og Alarmtelefonen for barn og unge. Disse har stand og er tilgjengelige for informasjon i pausene.

For spørsmål og påmelding :send mail til [email protected]

Påmeldingsfrist er fredag 11. november.

12.15 Øivind Aschjem14.30 Takk for deltakelsen og vel hjem! 15-19 Åpent hus på “Senter mot seksuelle overgrep”,

for de som vil stikke innom og se på lokalene eller ta en prat.

Adresse : Langbryggen 13, 4. etasje.

” Da var jeg redd, veldig redd” Om barn som lever med vold i familien

en barndom uten vold

Fylkesmannen i Aust-Agder


12

6. STATISTIKK Barne- ungdoms- og familiedirektoratet har utarbeidet felles statistikkskjema for sentrene i Norge. Alle henvendelser til og besøk på senteret skal registreres. Alle brukere blir også oppfordret til å fylle ut et brukerskjema. All registrering ved senteret er anonym. Henvendelsen kommer i hovedsak på telefon, e-post eller sms. Innholdet i henvendelsen dreier seg om informasjon, råd og veiledning og ønske om samtale. For mange er det aller første gang de setter ord på at de har vært utsatt for seksuelle overgrep. Mange kommer til samtaler alene, andre velger å ha med seg en støtteperson Det kan være en partner, andre pårørende eller en fagperson. Noen tar kontakt for å få veiledning i forhold til hvem som kan bistå, hvor de kan henvende seg eller for å få følge til andre hjelpeinstanser. Andre har behov for råd og veiledning i forhold til anmeldelse og noen har behov for bistand gjennom hele prosessen fram til det eventuelt foreligger en dom. 1724 har vært innom senteret enten til enesamtale, tema- eller brukerkveld og 2095 brukere eller representanter fra øvrig hjelpeapparat har henvendt seg til senteret. Det har vært 240 enkeltbrukere som har henvendt seg til senteret, og 206 enkeltbrukere har vært innom senteret enesamtale, tema- eller brukerkveld. Av disse har 96 ikke vært innom senteret før. Første henvendelse til senteret skjedde i form av:

- 71 % telefon - 24 % besøk på senteret - 5 % e-post / brev

Av de som har sin første henvendelse som besøk på senteret kommer ofte i følge med øvrig hjelpeapparat eller partner/pårørende. Omlang 20 % av henvendelse til senteret kommer fra hjelpeapparatet. Formålet med henvendelsene fra hjelpeapparatet har vært:

- 26 % samarbeid - 31 % enkeltbrukere - 18 % undervisning - 19 % råd og veiledning - 6 % annet

Brukere som henvender seg til senteret har fått vite om senteret via:

- 48 % fra hjelpeinstans - 36 % fra privatperson som kjente til senteret - 16 % fra telefonkatalog/internett/avisoppslag


13

Senteret har hatt en økning av henvendelser fra menn, dvs 13 % av henvendelsene til og fremmøte på senteret og 21 % har fylt ut brukerskjema. 14 % av brukerne har begge foreldre født i utlandet og registreres i statistikken som innvandrer. Dette er en klar økning fra 6% i 2011. Om lag hver femte bruker av senteret er under 23 år. Hovedvekten i forhold til alder ligger fra 25 - 40 år Det ble avholdt 1325 enesamtaler ved senteret i 2011. Det har vært en økning fra 1180 i 2010. Det har vært ca 400 deltakere på temakvelder eller ulike gruppetilbud. Statistikken viser at 17 % av brukerne som har fylt ut skjema er pårørende.

- 53% av de pårørende er partnere/ektefeller - 20% foreldre - 13% søsken - 14% venner

I brukerskjemaet var det blant annet spørsmål om: Alder ved første overgrep:

- 41 % under 7 år - 26 % 7-12 år - 10 % 13-15 år - 9 % 16-17 år - 11 % 18 år eller eldre - 3 % uklart

Hvor lenge har misbruket pågått:

- 61 % ett år eller mer - 18 % engangs foreteelse - 17 % under ett år - 12 % uklart


13

Senteret har hatt en økning av henvendelser fra menn, dvs 13 % av henvendelsene til og fremmøte på senteret og 21 % har fylt ut brukerskjema. 14 % av brukerne har begge foreldre født i utlandet og registreres i statistikken som innvandrer. Dette er en klar økning fra 6% i 2011. Om lag hver femte bruker av senteret er under 23 år. Hovedvekten i forhold til alder ligger fra 25 - 40 år Det ble avholdt 1325 enesamtaler ved senteret i 2011. Det har vært en økning fra 1180 i 2010. Det har vært ca 400 deltakere på temakvelder eller ulike gruppetilbud. Statistikken viser at 17 % av brukerne som har fylt ut skjema er pårørende.

- 53% av de pårørende er partnere/ektefeller - 20% foreldre - 13% søsken - 14% venner

I brukerskjemaet var det blant annet spørsmål om: Alder ved første overgrep:

- 41 % under 7 år - 26 % 7-12 år - 10 % 13-15 år - 9 % 16-17 år - 11 % 18 år eller eldre - 3 % uklart

Hvor lenge har misbruket pågått:

- 61 % ett år eller mer - 18 % engangs foreteelse - 17 % under ett år - 12 % uklart


14

7. ANSATTE VED SENTERET Rigmor Høyland Iversen er daglig leder ved senteret. Hun er sosionom og har bakgrunn fra barnevern og spesialisthelsetjenesten. Hun har videreutdanning innen sosiologi, sosialpedagogikk og veiledningspedagogikk. Vidar Bjelland er sosionom. Han har bakgrunn fra arbeid med psykisk utviklingshemmede, sosialkontor og barneverntjenesten. Hulda Gudmundsdottir er sosionom. Hun har bakgrunn fra arbeid med psykisk utviklingshemmede, sosialkontor og ungdomsinstitusjon. Hilde Hauge er pedagog. Hun har bakgrunn fra skole, hvor hun også arbeidet med hørselshemmede. Hun har videreutdanning i sjelesorg/veiledning. Hun har i tillegg jobbet som frivillig på KRIS. Grethe Linda Kristiansen er sosionom. Hun har bakgrunn fra barneverntjenesten og spesialisthelsetjenesten. Hun har videreutdanning i sosialpedagogikk. Raymond Lønberg er pedagog. Han har mange års erfaring i sosialt arbeid fra gateprostitusjon og rusbehandling, henholdsvis i Oslo og Kristiansand. Han har videreutdanning i spesialpedagogikk, seksologi og gestaltterapi. Ellen Skauerød Øydna er sosionom/barnevernspedagog med videreutdanning i familieterapi. Hun har bakgrunn fra barnevern, sosialkontor, familiekontor og familiesenter. Tone Walbeck er sosionom. Hun har bakgrunn fra Utekontakten og psykiatrien. Malin Kristensen er sosionom. Hun har bakgrunn fra arbeid med psykisk utviklingshemmede. Carin Eckel er ansatt som økonomikonsulent. Hun har bachelorgrad i offentlig administrasjon og har jobbet administrativt og med regnskap i offentlig og privat virksomhet i flere år. Lill Sørgjerd er ansatt i administrasjonen og har tidligere erfaring fra merkantilt arbeid og bank.


14

7. ANSATTE VED SENTERET Rigmor Høyland Iversen er daglig leder ved senteret. Hun er sosionom og har bakgrunn fra barnevern og spesialisthelsetjenesten. Hun har videreutdanning innen sosiologi, sosialpedagogikk og veiledningspedagogikk. Vidar Bjelland er sosionom. Han har bakgrunn fra arbeid med psykisk utviklingshemmede, sosialkontor og barneverntjenesten. Hulda Gudmundsdottir er sosionom. Hun har bakgrunn fra arbeid med psykisk utviklingshemmede, sosialkontor og ungdomsinstitusjon. Hilde Hauge er pedagog. Hun har bakgrunn fra skole, hvor hun også arbeidet med hørselshemmede. Hun har videreutdanning i sjelesorg/veiledning. Hun har i tillegg jobbet som frivillig på KRIS. Grethe Linda Kristiansen er sosionom. Hun har bakgrunn fra barneverntjenesten og spesialisthelsetjenesten. Hun har videreutdanning i sosialpedagogikk. Raymond Lønberg er pedagog. Han har mange års erfaring i sosialt arbeid fra gateprostitusjon og rusbehandling, henholdsvis i Oslo og Kristiansand. Han har videreutdanning i spesialpedagogikk, seksologi og gestaltterapi. Ellen Skauerød Øydna er sosionom/barnevernspedagog med videreutdanning i familieterapi. Hun har bakgrunn fra barnevern, sosialkontor, familiekontor og familiesenter. Tone Walbeck er sosionom. Hun har bakgrunn fra Utekontakten og psykiatrien. Malin Kristensen er sosionom. Hun har bakgrunn fra arbeid med psykisk utviklingshemmede. Carin Eckel er ansatt som økonomikonsulent. Hun har bachelorgrad i offentlig administrasjon og har jobbet administrativt og med regnskap i offentlig og privat virksomhet i flere år. Lill Sørgjerd er ansatt i administrasjonen og har tidligere erfaring fra merkantilt arbeid og bank.


15

8. KOMPETANSEUTVIKLING Ansatte har deltatt på kurs i ulike tema som er relevant for senterets virksomhet. Ansatte som deltar på kurs eller er i gang med videreutdanning videreformidler sin kunnskap til kolleger, som en del av den lærende organisasjonen hvor vi deler kunnskap. Alle ansatte ved senteret har gjennomgått VIVAT - kurs som er et selvmordsforebyggende kurs i regi av RVTS. Flere ansatte har tatt oppfølgingskurset i regi av VIVAT. RVTS ved selvmordsforebyggende team har gitt gruppeveiledning til alle ansatte. Det har vært, og er, en god støtte i forhold til ulike problemstillinger når det gjelder tema selvmord. I tillegg har det vært intern veiledning. To ansatte deltok på ukeskurset: ”Dialogiske samtaler i nettverksmøter – et fordypningsseminar i lokalbasert psykisk helsearbeid”. Dette var i regi av HiB, UiA og HiG. Kurset er en del av UNIK som er et universitetsklinisk samarbeid mellom Klinikk for psykisk helse – psykiatri og avhengighetsbehandling (SSHF/KPH), Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) og Universitetet i Agder (UiA). Unik er en felles møteplass for ulike virksomheter hvor en tilstreber vekst og utvikling for alle grupper basert på erfaringsutveksling. Ansatte ved SMSO deltar i dette fellesskapet.

Alle ansatte har vært på studietur til Oslo. Tema for turen var overgripere, salg og bytte av seksuelle tjenester og voldtekt. Vi fikk informasjon og undervisning av Thore Langfeldt ved IKST, Institutt for klinisk sexologi og terapi, Pro-senteret og Dixi.

Det er tre ansatte som er sertifisert i regi av Vestfold incestsenter i forhold til undervisning inn mot elever i 4.-6.klassse. Det var tre ansatte fra SMSO som deltok på landskonferansen som er i regi av sentrene og FMSO. Det var tre dager med spennende og nyttig innhold som vi tar med oss tilbake i hverdagen og i møte med brukere.

Vi inviterer til og deltar på møter ulike samarbeidspartnere gjennom året. Det gir oss verdifull kunnskap og er en anledning til kompetanseutveksling og samarbeid.


15

8. KOMPETANSEUTVIKLING Ansatte har deltatt på kurs i ulike tema som er relevant for senterets virksomhet. Ansatte som deltar på kurs eller er i gang med videreutdanning videreformidler sin kunnskap til kolleger, som en del av den lærende organisasjonen hvor vi deler kunnskap. Alle ansatte ved senteret har gjennomgått VIVAT - kurs som er et selvmordsforebyggende kurs i regi av RVTS. Flere ansatte har tatt oppfølgingskurset i regi av VIVAT. RVTS ved selvmordsforebyggende team har gitt gruppeveiledning til alle ansatte. Det har vært, og er, en god støtte i forhold til ulike problemstillinger når det gjelder tema selvmord. I tillegg har det vært intern veiledning. To ansatte deltok på ukeskurset: ”Dialogiske samtaler i nettverksmøter – et fordypningsseminar i lokalbasert psykisk helsearbeid”. Dette var i regi av HiB, UiA og HiG. Kurset er en del av UNIK som er et universitetsklinisk samarbeid mellom Klinikk for psykisk helse – psykiatri og avhengighetsbehandling (SSHF/KPH), Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) og Universitetet i Agder (UiA). Unik er en felles møteplass for ulike virksomheter hvor en tilstreber vekst og utvikling for alle grupper basert på erfaringsutveksling. Ansatte ved SMSO deltar i dette fellesskapet.

Alle ansatte har vært på studietur til Oslo. Tema for turen var overgripere, salg og bytte av seksuelle tjenester og voldtekt. Vi fikk informasjon og undervisning av Thore Langfeldt ved IKST, Institutt for klinisk sexologi og terapi, Pro-senteret og Dixi.

Det er tre ansatte som er sertifisert i regi av Vestfold incestsenter i forhold til undervisning inn mot elever i 4.-6.klassse. Det var tre ansatte fra SMSO som deltok på landskonferansen som er i regi av sentrene og FMSO. Det var tre dager med spennende og nyttig innhold som vi tar med oss tilbake i hverdagen og i møte med brukere.

Vi inviterer til og deltar på møter ulike samarbeidspartnere gjennom året. Det gir oss verdifull kunnskap og er en anledning til kompetanseutveksling og samarbeid.


16

9. FREMOVER SMSO har inngått samarbeid med RVTS-sør om gjennomføring av et faglig utviklingsprogram. Programmet gjennomføres sammen med Senter mot seksuelle overgrep i Telemark og Incestsenteret i Vestfold. Samarbeidet har som målsetningen å bidra til økt profesjonalisering og kompetanseutvikling hos senterets ansatte, herunder økt kunnskap og handlingskompetanse om komplekse psykiske traumer, traumebevist omsorg og sekundærtraumatisering samt egen- og kollegaivaretakelse. Utviklingsprogrammet har en varighet av to år med oppstart våren 2012. Brukerarbeidet er senterets viktigste oppgave. Vi skal være tilgjengelige og bidra med støtte overfor mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep og pårørende. Det vektlegges at senteret skal være et supplement til annet hjelpeapparat. Videre at det er viktig med samarbeid med relevante instanser. Ulike tilbud og aktiviteter skal fortsatt prioriteres. Vi vil være aktive i forhold til å gi personer med funksjonsnedsettelser et tilbud. Det samme gjelder i forhold til flerkulturelle brukere. SMSO vil fortsatt arrangere temakvelder og videreutvikle aktivitetskveldene. Ulike arrangement vil bli videreført ut fra ønsker fra brukere. Sommeravslutning, julebord, turer, åpne kvelder og temakvelder vil fortsatt være et tilbud. Det vil bli tilbud om grupper, både åpne og lukkede. Det er fortsatt en målsetning å synliggjøre at senteret også er et tilbud til menn. Senteret vil fortsette å invitere til og delta på møter med ulike etater. Formålet er å få kunnskap om hverandre og sette fokus på samarbeid. Ansatte vil fortsatt delta i ulike samarbeidsfora for å bidra med kunnskap og kompetanse. Senteret vil fortsette å jobbe for å gjøre tilbudet kjent for ansatte i kommune, fylke og stat og i tillegg frivillige organisasjoner og andre. ”Verdensdagen for forebygging av overgrep mot barn” - 19.november vil fortsatt bli prioritert og det legges opp til fortsatt samarbeid med andre. Senteret vil fortsette samarbeidet med Redd Barna og senteret er medlem Vest-Agder barne- og ungdomsråd (VABUR). SMSO vil fortsatt delta i det politiske samarbeidsutvalget for krisesenteret og SMSO.


16

9. FREMOVER SMSO har inngått samarbeid med RVTS-sør om gjennomføring av et faglig utviklingsprogram. Programmet gjennomføres sammen med Senter mot seksuelle overgrep i Telemark og Incestsenteret i Vestfold. Samarbeidet har som målsetningen å bidra til økt profesjonalisering og kompetanseutvikling hos senterets ansatte, herunder økt kunnskap og handlingskompetanse om komplekse psykiske traumer, traumebevist omsorg og sekundærtraumatisering samt egen- og kollegaivaretakelse. Utviklingsprogrammet har en varighet av to år med oppstart våren 2012. Brukerarbeidet er senterets viktigste oppgave. Vi skal være tilgjengelige og bidra med støtte overfor mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep og pårørende. Det vektlegges at senteret skal være et supplement til annet hjelpeapparat. Videre at det er viktig med samarbeid med relevante instanser. Ulike tilbud og aktiviteter skal fortsatt prioriteres. Vi vil være aktive i forhold til å gi personer med funksjonsnedsettelser et tilbud. Det samme gjelder i forhold til flerkulturelle brukere. SMSO vil fortsatt arrangere temakvelder og videreutvikle aktivitetskveldene. Ulike arrangement vil bli videreført ut fra ønsker fra brukere. Sommeravslutning, julebord, turer, åpne kvelder og temakvelder vil fortsatt være et tilbud. Det vil bli tilbud om grupper, både åpne og lukkede. Det er fortsatt en målsetning å synliggjøre at senteret også er et tilbud til menn. Senteret vil fortsette å invitere til og delta på møter med ulike etater. Formålet er å få kunnskap om hverandre og sette fokus på samarbeid. Ansatte vil fortsatt delta i ulike samarbeidsfora for å bidra med kunnskap og kompetanse. Senteret vil fortsette å jobbe for å gjøre tilbudet kjent for ansatte i kommune, fylke og stat og i tillegg frivillige organisasjoner og andre. ”Verdensdagen for forebygging av overgrep mot barn” - 19.november vil fortsatt bli prioritert og det legges opp til fortsatt samarbeid med andre. Senteret vil fortsette samarbeidet med Redd Barna og senteret er medlem Vest-Agder barne- og ungdomsråd (VABUR). SMSO vil fortsatt delta i det politiske samarbeidsutvalget for krisesenteret og SMSO.


17

10. VEDTEKTER §1: Navn Stiftelsens navn er: STIFTELSEN SENTER MOT SEKSUELLE OVERGREP- AGDER. Dette forkortes til SMSO- Agder. §2: Stiftelsens formål er: 1. å gi incestutsatte kvinner, menn og

foresatte til incestutsatte barn og nærstående til personer som har opplevd seksuelle overgrep, støtte, veiledning samt tilrettelegge for selvhjelpstiltak

2. å synliggjøre forhold i samfunnet som opprettholder og skjuler incest og seksuelle overgrep. Gjennom foredrag, undervisning og publikasjoner, skal det arbeides for å motvirke forhold som legitimerer, underbygger og opprettholder incest og seksuelle overgrep.

3. å tilrettelegge tjenestene nøytralt i forhold til livssyn og politisk oppfatning. Tilbudet til støtte og veiledning skal være gratis.

§3: Grunnkapital Stiftelsens grunnkapital på stiftelsestidspunktet er på kr. 50 000 og består av finans og realobjekter. §4: Styret Stiftelsens styre består av 4-6 medlemmer. §5: Valg av styret Styret er selvsupplerende. Styret skal fortrinnsvis bestå av personer med innsikt i overgrepsproblematikk. §6: Styrets oppgaver Styret er stiftelsens øverste organ. Det innebærer økonomisk, administrativt og faglig ansvar, og at det skal drives i samsvar med vedtektene og gjeldende lovbestemmelser. Styret er ansvarlig for at det finnes instrukser for å avklare ansvar og oppgaver, og for å holde instruksene oppdatert. Styret skal forelegges alle overordnede, administrative instrukser for godkjenning og signatur.

Styret foretar ansettelser og oppsigelser. Styrets leder skal undertegne ansettelsesavtaler. Styret skal tilsette personell som kan ivareta stiftelsens faglige og administrative oppgaver og formål. Senteret skal ha tilsatte både med og uten egenerfaring med seksuelle overgrep. Styret skal minimum holde 4 møter hvert år. Det skal holdes årsmøte innen utgangen av februar. Styret skal godkjenne årsrapport, regnskap og budsjettforslag. Styret har ansvar for at stiftelsens drift justeres innenfor de økonomiske rammer som fastsettes, og at virksomhetsplanen skal tilpasses foreliggende ressurser. §7: Økonomi Stiftelsen drives fortrinnsvis med offentlige midler bevilget av Barne- og Familiedepartementet, Vest-Agder fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune, og kommunene i Agder. §8: Daglig leder Daglig leder delegeres oppgaver for å ivareta arbeidsgivers plikter for personalet. Daglig leder skal ha ansvar for den daglige drift, herunder et spesielt ansvar for å utvikle personalet og den faglige delen av driften. Det vises til egen stillingsinstruks. §9: Regnskap og økonomi Regnskapet skal følge kalenderåret. Stiftelsen skal ha registrert eller statsautorisert revisor. §10: Omdanning Stiftelsens styre har rett til omdanning av stiftelsen og endring av dens vedtekter. Ved omdanning eller oppløsning skal nytt formål fortrinnsvis søkes innen for området vold mot kvinner og barn eller arbeid for å bedre forholdene for ofre for seksuelle overgrep.


17

10. VEDTEKTER §1: Navn Stiftelsens navn er: STIFTELSEN SENTER MOT SEKSUELLE OVERGREP- AGDER. Dette forkortes til SMSO- Agder. §2: Stiftelsens formål er: 1. å gi incestutsatte kvinner, menn og

foresatte til incestutsatte barn og nærstående til personer som har opplevd seksuelle overgrep, støtte, veiledning samt tilrettelegge for selvhjelpstiltak

2. å synliggjøre forhold i samfunnet som opprettholder og skjuler incest og seksuelle overgrep. Gjennom foredrag, undervisning og publikasjoner, skal det arbeides for å motvirke forhold som legitimerer, underbygger og opprettholder incest og seksuelle overgrep.

3. å tilrettelegge tjenestene nøytralt i forhold til livssyn og politisk oppfatning. Tilbudet til støtte og veiledning skal være gratis.

§3: Grunnkapital Stiftelsens grunnkapital på stiftelsestidspunktet er på kr. 50 000 og består av finans og realobjekter. §4: Styret Stiftelsens styre består av 4-6 medlemmer. §5: Valg av styret Styret er selvsupplerende. Styret skal fortrinnsvis bestå av personer med innsikt i overgrepsproblematikk. §6: Styrets oppgaver Styret er stiftelsens øverste organ. Det innebærer økonomisk, administrativt og faglig ansvar, og at det skal drives i samsvar med vedtektene og gjeldende lovbestemmelser. Styret er ansvarlig for at det finnes instrukser for å avklare ansvar og oppgaver, og for å holde instruksene oppdatert. Styret skal forelegges alle overordnede, administrative instrukser for godkjenning og signatur.

Styret foretar ansettelser og oppsigelser. Styrets leder skal undertegne ansettelsesavtaler. Styret skal tilsette personell som kan ivareta stiftelsens faglige og administrative oppgaver og formål. Senteret skal ha tilsatte både med og uten egenerfaring med seksuelle overgrep. Styret skal minimum holde 4 møter hvert år. Det skal holdes årsmøte innen utgangen av februar. Styret skal godkjenne årsrapport, regnskap og budsjettforslag. Styret har ansvar for at stiftelsens drift justeres innenfor de økonomiske rammer som fastsettes, og at virksomhetsplanen skal tilpasses foreliggende ressurser. §7: Økonomi Stiftelsen drives fortrinnsvis med offentlige midler bevilget av Barne- og Familiedepartementet, Vest-Agder fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune, og kommunene i Agder. §8: Daglig leder Daglig leder delegeres oppgaver for å ivareta arbeidsgivers plikter for personalet. Daglig leder skal ha ansvar for den daglige drift, herunder et spesielt ansvar for å utvikle personalet og den faglige delen av driften. Det vises til egen stillingsinstruks. §9: Regnskap og økonomi Regnskapet skal følge kalenderåret. Stiftelsen skal ha registrert eller statsautorisert revisor. §10: Omdanning Stiftelsens styre har rett til omdanning av stiftelsen og endring av dens vedtekter. Ved omdanning eller oppløsning skal nytt formål fortrinnsvis søkes innen for området vold mot kvinner og barn eller arbeid for å bedre forholdene for ofre for seksuelle overgrep.


18

ÅRSBERETNING 2011 Virksomhetens art SMSO-Agder er en stiftelse og styret er formell arbeidsgiver og øverste ansvarlig organ for driften. Stiftelsens formål er å gi støtte, veiledning samt tilrettelegge for selvhjelpstiltak til kvinner og menn som har vært utsatt for seksuelle overgrep, og til foresatte til utsatte barn og nær stående personer. I tillegg gi tilbud til fagfolk og andre aktuelle. Oversikt over utvikling og resultat SMSO-Agder har i 2011 hatt et stabilt antall henvendelser fra Aust- og Vest-Agder. Statistikk 2011 viser at det er 2095 henvendelser til senteret som har kontaktet senteret via telefon, e-post og andre skriftlige henvendelser. Det offentlige hjelpeapperatet har henvist 20% av disse. Ca hver fjerde bruker av senteret er under 23 år. Det er en endring i forhold til tidligere år hvor det var flere over 23 år som tok kontakt. Det er en økning i forhold til menn som tar kontakt med senteret og det samme gjelder pårørende. Det er fortsatt satsing mot instanser på det utadrettede arbeid i begge fylker. Dette har omfattet informasjon og undervisning til skoler, helse- og sosiale etater i kommuner, institusjoner og universitet, til sammen 800 tilhørere. Det er lagt ned betydelig innsats i å bygge nettverk og synliggjøre senterets kompetanse og faglige tilbud. Senteret har fått økende henvendelser fra ulike instanser i både 1. og 2. linjetjenesten, som anbefaler folk å ta kontakt med oss. Dette er en viktig bekreftelse på at senteret har et høyt faglig nivå på sine tjenester. Samlet sett har senteret hatt et aktivt år med jevn stabil virksomhet. Det har utviklet seg til å bli en virksomhet med høg kompetanse som andre faginstanser i nærmiljøet ønsker samarbeid med når det gjelder overgrepsproblematikk. Senteret er også praksisplass for studenter på sosionomstudiet, videreutdanning og på masternivå psykisk helse. Arbeidsmiljø Sykefraværet for ansatte var 4,4% som er nedgang fra tidligere år. SMSO-Agder ble fra 01.01.2010 IA-bedrift og det fungerer slik som forventet.


18

ÅRSBERETNING 2011 Virksomhetens art SMSO-Agder er en stiftelse og styret er formell arbeidsgiver og øverste ansvarlig organ for driften. Stiftelsens formål er å gi støtte, veiledning samt tilrettelegge for selvhjelpstiltak til kvinner og menn som har vært utsatt for seksuelle overgrep, og til foresatte til utsatte barn og nær stående personer. I tillegg gi tilbud til fagfolk og andre aktuelle. Oversikt over utvikling og resultat SMSO-Agder har i 2011 hatt et stabilt antall henvendelser fra Aust- og Vest-Agder. Statistikk 2011 viser at det er 2095 henvendelser til senteret som har kontaktet senteret via telefon, e-post og andre skriftlige henvendelser. Det offentlige hjelpeapperatet har henvist 20% av disse. Ca hver fjerde bruker av senteret er under 23 år. Det er en endring i forhold til tidligere år hvor det var flere over 23 år som tok kontakt. Det er en økning i forhold til menn som tar kontakt med senteret og det samme gjelder pårørende. Det er fortsatt satsing mot instanser på det utadrettede arbeid i begge fylker. Dette har omfattet informasjon og undervisning til skoler, helse- og sosiale etater i kommuner, institusjoner og universitet, til sammen 800 tilhørere. Det er lagt ned betydelig innsats i å bygge nettverk og synliggjøre senterets kompetanse og faglige tilbud. Senteret har fått økende henvendelser fra ulike instanser i både 1. og 2. linjetjenesten, som anbefaler folk å ta kontakt med oss. Dette er en viktig bekreftelse på at senteret har et høyt faglig nivå på sine tjenester. Samlet sett har senteret hatt et aktivt år med jevn stabil virksomhet. Det har utviklet seg til å bli en virksomhet med høg kompetanse som andre faginstanser i nærmiljøet ønsker samarbeid med når det gjelder overgrepsproblematikk. Senteret er også praksisplass for studenter på sosionomstudiet, videreutdanning og på masternivå psykisk helse. Arbeidsmiljø Sykefraværet for ansatte var 4,4% som er nedgang fra tidligere år. SMSO-Agder ble fra 01.01.2010 IA-bedrift og det fungerer slik som forventet.


19

Det har i regnskapsåret ikke forekommet skader og ulykker. 2011 har derfor vært et stabilt driftsår i hensiktsmessige lokaler. SMSO-Agder’s drift dekkes av tilskudd fra kommuner i Aust- og Vest-Agder, Helse Sør-Øst og Barne- og unge og familieetaten (Bufdir). Det har ikke inntruffet andre forhold etter regnskapsårets slutt som har betydning for det framlagte årsregnskap. Fortsatt drift Årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift og styret bekrefter at denne forutsetningen er til stede. Årsresultat og disponeringer Disponering av resultatet framgår av regnskapet. Kristiansand, 19. mars 2012


19

Det har i regnskapsåret ikke forekommet skader og ulykker. 2011 har derfor vært et stabilt driftsår i hensiktsmessige lokaler. SMSO-Agder’s drift dekkes av tilskudd fra kommuner i Aust- og Vest-Agder, Helse Sør-Øst og Barne- og unge og familieetaten (Bufdir). Det har ikke inntruffet andre forhold etter regnskapsårets slutt som har betydning for det framlagte årsregnskap. Fortsatt drift Årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift og styret bekrefter at denne forutsetningen er til stede. Årsresultat og disponeringer Disponering av resultatet framgår av regnskapet. Kristiansand, 19. mars 2012


20


20


21


21


22


22


23


23


24

VERDENSDAGEN FOR FOREBYGGING AV OVERGREP MOT BARN 19. november er ”World Day for Prevention of Child Abuse,” en årlig global bevissthet kampanje for å sette fokus på forebygging av overgrep mot barn. Alle fortjener å vokse opp fri fra seksuelt misbruk, vanskjøtsel, trakassering og vold. Vold mot barn er utbredt i hele verden og hver dag blir barn og unge skadet av folk de kjenner og har tillit til. Ofte skjer fysiske-, psykiske- og seksuelle overgrep skjult innenfor familien eller barnets øvrige nettverk. Overgrep blir den vonde og vanskelige hemmeligheten som barnet bærer på. Barn føler ofte skyld for det som skjer og skammer seg. Etter en lang tradisjon for taushet, er overgrep mot barn og unge blitt mer synlig og det settes fokus på forebygging av overgrep mot barn. Barnekonvensjonen gir rettigheter for hvert enkelt barn og skal verne sårbare og utsatte grupper:

Barnekonvensjonen § 19 Beskyttelse mot misbruk ”Staten skal beskytte barnet mot fysisk og psykisk mishandling, forsømmelse eller utnytting fra foreldre og andre omsorgspersoner” Barnekonvensjonen § 34 Seksuell utnytting ”Barnet skal beskyttes mot alle former for seksuell utnytting og misbruk. For å verne barn mot slik utnytting skal staten sette i verk alle nødvendige tiltak, nasjonalt og internasjonalt.”

Forebygging vil:

• forhindre nye overgrep • gjøre oss i stand til å se det barn ”forteller uten ord” og gjøre oss modigere til

å spørre og legge til rette for at barn og unge kan fortelle • gi barn, unge og voksne som har vært utsatt for overgrep tilbud om hjelp til å

bearbeide sine opplevelser.

”Vi må tro det for å se det” Betydningen av 19. november er at den fremhever det triste faktum at overgrep fremdeles skjer, og utfordrer oss alle å være del av en løsning på dette problemet.

Hver dag er en mulighet for å forhindre at barn og unge utsettes for overgrep


24

VERDENSDAGEN FOR FOREBYGGING AV OVERGREP MOT BARN 19. november er ”World Day for Prevention of Child Abuse,” en årlig global bevissthet kampanje for å sette fokus på forebygging av overgrep mot barn. Alle fortjener å vokse opp fri fra seksuelt misbruk, vanskjøtsel, trakassering og vold. Vold mot barn er utbredt i hele verden og hver dag blir barn og unge skadet av folk de kjenner og har tillit til. Ofte skjer fysiske-, psykiske- og seksuelle overgrep skjult innenfor familien eller barnets øvrige nettverk. Overgrep blir den vonde og vanskelige hemmeligheten som barnet bærer på. Barn føler ofte skyld for det som skjer og skammer seg. Etter en lang tradisjon for taushet, er overgrep mot barn og unge blitt mer synlig og det settes fokus på forebygging av overgrep mot barn. Barnekonvensjonen gir rettigheter for hvert enkelt barn og skal verne sårbare og utsatte grupper:

Barnekonvensjonen § 19 Beskyttelse mot misbruk ”Staten skal beskytte barnet mot fysisk og psykisk mishandling, forsømmelse eller utnytting fra foreldre og andre omsorgspersoner” Barnekonvensjonen § 34 Seksuell utnytting ”Barnet skal beskyttes mot alle former for seksuell utnytting og misbruk. For å verne barn mot slik utnytting skal staten sette i verk alle nødvendige tiltak, nasjonalt og internasjonalt.”

Forebygging vil:

• forhindre nye overgrep • gjøre oss i stand til å se det barn ”forteller uten ord” og gjøre oss modigere til

å spørre og legge til rette for at barn og unge kan fortelle • gi barn, unge og voksne som har vært utsatt for overgrep tilbud om hjelp til å

bearbeide sine opplevelser.

”Vi må tro det for å se det” Betydningen av 19. november er at den fremhever det triste faktum at overgrep fremdeles skjer, og utfordrer oss alle å være del av en løsning på dette problemet.

Hver dag er en mulighet for å forhindre at barn og unge utsettes for overgrep

Documents

Smso Agder_Årsrapport 2011