Upload
urbano
View
63
Download
0
Embed Size (px)
DESCRIPTION
SMERTE OG SÅR. Jysk Sårforum 18. – 19. mars, 2010. INNHOLD. Hva er smerte? Hva betyr det å ha sårsmerte? Hvordan behandles sårsmerte?. Hva er smerte?. Smerte gjennom historien Egypt århundrer f. Kr.: Onde ånder krøp inn gjennom nese/ører og forårsaket smerte - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
Jysk Sårforum18. – 19. mars, 2010
Hva er smerte? Hva betyr det å ha sårsmerte? Hvordan behandles sårsmerte?
Smerte gjennom historien Egypt århundrer f. Kr.: Onde
ånder krøp inn gjennom nese/ører og forårsaket smerte
Hellas 4-500 f. Kr.: Smerte er en følelse med senter i hjertet
Middelalderen: Smerte og lidelse virket rensende på sjelen og førte til frelse og adgang til paradis
Descarte 1600 tallet: Fokus på at smerte har forbindelse med nervesystemet
18-1900 tallet: smerteforskning og nye teorier om smerte basert på nervesystemet
Melzack & Wall 1965: Portkontroll teorien
Berøring
Smerte opplevelse
Redsel
Fortvilelse
DepresjonTrygghetHåpløsh
et
Håp
Mestring
Kontroll
Sensorisk
KognitivAffektiv
Tidligere erfaringer
Tolking av situasjon
Farlig?
Til å leve med?
Hindrer meg i jobben?
Påvirker mitt forhold til andre mennesker?
Nocisepsjon
Plastisitet i nervesystemet
Sensitisering
Modulasjon
Amputasjon?
Smerte er en ubehagelig sensorisk og
emosjonell opplevelse forbundet med skade
eller truende vevsskade, eller beskrevet som slik
vevsskade IASP, 1994
Smerte er det pasienten sier det er,
og eksisterer når pasienten sier at
det eksisterer McCaffery,
2003
Over 80% av sår er smertefulle● Opp til 38% har mild smerte● 9 – 50% har moderat smerte● 10 – 64% har sterk smerte (Herber,
2008)
”Assume that all wounds are painful”(WUWHS, 2004; NPUAP)
77-80 % har smerter 50% sier de har smerter av moderat til
sterk intensitet Smertene kjennes ut som en gnagende
verk Smertene blir bedre ved å heve benet Smertene blir verre ved aktivitet
(Herber, 2008; Woo, 2008; Worley, 2007)
Opp til 80% har smerte Smertene kjennes stikkende ut Smertene blir bedre av å senke benet Smertene er verre om natten Hvilesmerte er tegn på alvorlig arteriell
sykdom
(Herber, 2008; Woo, 2008; Palao i Demenech, 2008)
Det er paradoksalt at disse pasientene skal ha vondt, men det har de altså:
64 - 75% har smerte Smerten er som regel moderat til sterk i
intensitet Smerten kjennes brennende og stikkende
ut Smertene er verst om natten og ved
gange og ved å stå
(Ribu, 2006; Bengtson, 2008)
Opp til 88% har smerte Smertene er moderate i intensitet Smertene kjennes brennende ut Smertene forverres ved bandasjeskift og
sårbehandling
Det kan være mange årsaker til sårsmerte:
Vevsskade Inflammasjon Infeksjon Ischemi Polynevropati Sensitivisering i nervesystemet
Akutt smerte (varighet < 3 mnd)
Kronisk smerte (varighet > 3 mnd)
Pasienter med sår opplever ofte både kronisk vedvarende smerte i tillegg til akutt smerte relatert til sårbehandling eller forverring av
sår
Nociceptiv En ”normal” smerte forårsaket av
vevsskade Smertestimuli matcher
smerteopplevelseInflammatorisk Forårsaket av vevsskade med
inflammasjon Smerteopplevelse sterkere enn
forventet (Sensitivisering: hyperalgesi)
Nevropatisk Forårsaket av skade på
nerve/nervesystemet Smerteopplevelse sterkere enn forventet
(Sensitisering: alodyni) ”Unormal” smerteopplevelse (prikking,
stikking, nummenhet, brenndende følelse, m.m)
Pasienter med sår kan ha nociseptive,
inflammatorisk, og/eller nevropatisk smerte
Hyperalgesi Ved inflammasjon og infeksjon Et stimuli føles mer smertefullt enn det
normalt ville gjortAllodyni Ved skade på nerve og nevropati Et stimuli som i utgangspunktet ikke fører til
smerte oppleves som smertefullt
Pasienter med sår kan ha allodyni og/eller hyperalgesi i selve såret, sårkant, og i huden
rundt såret
BakgrunnssmerteRelatert til selve såret, smerte i hvile,
smerte ved ingen manipulering/aktivitet Aktivitetsrelatert smerte
Relatert til aktivitet (gå, stå, bandasjen glir) Prosedyre smerte
Relatert til sårskift Operasjonell smerte
Relatert til invasive prosedyrer
Sårsmerte påvirker pasientenes livskvalitet negativt:
Lidelse Redusert funksjon (søvn, fysisk aktivitet) Forringet sosialt liv (holder kontakt med
familien, går sjeldnere ut)(Herber, 2009; Palao i Demenech, 2008)
PainPain was the worst aspect was the worst aspect of of
having and ulcerhaving and ulcer(Herber, 2007)
'I've had shooting pains so strong that I'd almost describe it as having a knife or an axe in the ulcer. I've had pains that were so intense that I've cried out loud and startled my family. I've had pains like cramps that have gone through the whole of the leg.'
(54-year-old man venous leg ulcer,
8 months ulcer duration)
(Flanagan, 2006 – Dansk studie)
Kan smerte ha en negativ innvirkning på sårtilhelingen?
Smerte psykisk stress:
Økt adrenalinproduksjon – redusert blodtilførsel – redusert O2/næringsstoffer
Økt cortisolproduksjon – dysregulering av immunsystem
Færre cytokiner for sårtilhelign Større risiko for infeksjon
Sårsmerte kan føre til at såret ikke blir optimalt behandlet
Redusert compliance (kompresjonsbandasje)
Rensing av sår Debridering
For å kunne behandle smerte må du først gjøre en vurdering av smerten!
Målet med smertevurdering er å redusere smerten
og skape optimalt grunnlag for sårtilheling
(WUWHS, 2004)
Smertevurderingsprinsipper: Smerte er en multidimensjonal og
subjektive opplevelse Smerte er det pasienten sier at det er
Ulike aspekter av smerte kan vurderes:
Smerteintensitet Smertelokalisasjon Årsak til smerten Sårsmerte type Konsekvenser av smerten
Hvor sterk er smerten? Gir oss en ide om smertens
alvorlighetsgrad Hva slags type smertestillende
medikament pasienten bør få Effekt av smertebehandling
”Hvor sterk smerte har du nå på en skala fra 0 til 10 – hvor 0 er ingen smerte og 10 er verst tenkelige smerte?”
0 – 10 NRS: Numerisk Rangerings Skala
0 1 32 4 5 76 8 9 10Ingen smerte
Verst tenkelige smerte
1-3: svak smerte 3 – 6/7: moderat smerte 7 – 10 sterk smerte
Smerte intensitet hos pasienter med sår bør vurderes kontinuerlig:
I forbindelse med sårskift og behandling av sår:FørUnderveisEtter
I forhold til pasientens dagliglivKontinuerlig eller i perioder av døgnet I forbindelse med fysisk aktivitet, søvn etc.
(WUWHS 2004)
Behandle den underliggende årsaken til såret – dermed vil såret gro og smertene forsvinne
Dette er ofte ikke tilstrekkelig …
Behandle den underliggende årsaken til såret – og behandle smerten med:
- Optimale bandasjevalg
- Ut i fra riktige sårskiftsprinsipper
- Smertestillende medikamenter
Er også god smertebehandling: Unngå å skape mer skade enn
nødvendig (ikke riv av bandasje, behandle såret nennsomt)
Unngå å la såret ligge for lenge utildekt (uttørking og nedkjøling)
Sørg for at bandasjen sitter godt (bandasjen skal ikke bevege seg ved aktivitet)
Morfin (gel, spray, i intrasite gel)
Lokal anestesi (lidocain, Emla krem)
Ibuprofen bandasjeBrukes sammen med per os analgetika
(WUWHS, 2004)
OBS: vi kjenner ikke i stor grad til hvilken innvirkning disse medikamentene har på sårtilheling (Reduserer tilheling? Øker infeksjonsfare?)
Ikke-opioiderParacetamol, NSAIDs
Codein
Svake opioider
Tilleggs analgetikaTricycliske antidepressivaAntiepileptika
Sterke opioiderMorfin, fentanylbuprenorfin
Man velger type smertestillende etter type smerte:
Intensitet (svak, moderat, sterk) Nociceptive, inflammatorisk,
nevropatisk Kontinuerlig eller intermitterende Akutt eller kronisk
SVAK SMERTE
STERK SMERTE
Ikke-opioiderTilleggs analgetika
Svake opioiderIkke-opioiderTilleggs analgetika
Sterke opioiderIkke-opioiderTilleggsanalgetika
MODERAT SMERTE
WHO analgesic ladder
Bivirkninger:Svimmelhet og kvalme: de første 3-7 dager
(sjeldent at disse varer over lang tid)Tretthet, ukonsentrerthet, obstipasjon
Toleranseutvikling? Redusert sårtilheling
Nedsatt immunforsvar og økt infeksjonsfareRedusert cytokinfunksjon?
Mindre smerteBedre livskvalitet
Mindre stress – bedre tilhelingOpioid bivirkninger
Ingen opioidbivirkningerIkke påvirket immunforsvar
Ikke påvirket cytokinfunksjonMer smerte
Dårligere livskvalitetMer psykisk stress …
Bakgrunnssmerte (kontinuerlig, vedvarende) Fast dosering eller langtidsvirkende
Aktivitet/prosedyre/operasjonssmerte (akutt, sterk, varer en kortere periode)
Ved behov dosering, korttidsvirkende, rask effekt
Unngå ”end-of-dose failure”Gi smertestillende ofte nok
Ikke vent med ny dosering til siste dose effekt er gått ut
Prosedyre relatert smerteGi smertestillende minst 1-1.5 time før smertefull prosedyreHvis pasienten har smerte underveis i prosedyren, stopp opp og gi mer smertestillendeIkke vent for lenge med å gi ny doseVurder om pasienten trenger å ta smertestillende etter prosedyren
Smerte er en subjektiv, multidimensjonal opplevelse
Rundt 80% av pasienter med sår opplever smerte
Smerte har en negativ innvirkning på pasientens livskvalitet, sårtilheling, sårbehandling
Vurder alltid smerteintensitet Sårsmerte behandles med god
sårbehandling, og lokal- og systemvirkende medikamenter
Ongoing assessment: Assess pain at EACH dressing change Use the same assessment tool Document the pain rating Notice changes in pain ratingsReview assessment: Evaluation of the documented pain
assessment(WUWHS, 2004)