43
Jysk Sårforum 18. – 19. mars, 2010

SMERTE OG SÅR

  • Upload
    urbano

  • View
    63

  • Download
    0

Embed Size (px)

DESCRIPTION

SMERTE OG SÅR. Jysk Sårforum 18. – 19. mars, 2010. INNHOLD. Hva er smerte? Hva betyr det å ha sårsmerte? Hvordan behandles sårsmerte?. Hva er smerte?. Smerte gjennom historien Egypt århundrer f. Kr.: Onde ånder krøp inn gjennom nese/ører og forårsaket smerte - PowerPoint PPT Presentation

Citation preview

Page 1: SMERTE OG SÅR

Jysk Sårforum18. – 19. mars, 2010

Page 2: SMERTE OG SÅR

Hva er smerte? Hva betyr det å ha sårsmerte? Hvordan behandles sårsmerte?

Page 3: SMERTE OG SÅR

Smerte gjennom historien Egypt århundrer f. Kr.: Onde

ånder krøp inn gjennom nese/ører og forårsaket smerte

Hellas 4-500 f. Kr.: Smerte er en følelse med senter i hjertet

Middelalderen: Smerte og lidelse virket rensende på sjelen og førte til frelse og adgang til paradis

Page 4: SMERTE OG SÅR

Descarte 1600 tallet: Fokus på at smerte har forbindelse med nervesystemet

18-1900 tallet: smerteforskning og nye teorier om smerte basert på nervesystemet

Melzack & Wall 1965: Portkontroll teorien

Page 5: SMERTE OG SÅR

Berøring

Page 6: SMERTE OG SÅR

Smerte opplevelse

Redsel

Fortvilelse

DepresjonTrygghetHåpløsh

et

Håp

Mestring

Kontroll

Sensorisk

KognitivAffektiv

Tidligere erfaringer

Tolking av situasjon

Farlig?

Til å leve med?

Hindrer meg i jobben?

Påvirker mitt forhold til andre mennesker?

Nocisepsjon

Plastisitet i nervesystemet

Sensitisering

Modulasjon

Amputasjon?

Page 7: SMERTE OG SÅR

Smerte er en ubehagelig sensorisk og

emosjonell opplevelse forbundet med skade

eller truende vevsskade, eller beskrevet som slik

vevsskade IASP, 1994

Page 8: SMERTE OG SÅR

Smerte er det pasienten sier det er,

og eksisterer når pasienten sier at

det eksisterer McCaffery,

2003

Page 9: SMERTE OG SÅR

Over 80% av sår er smertefulle● Opp til 38% har mild smerte● 9 – 50% har moderat smerte● 10 – 64% har sterk smerte (Herber,

2008)

”Assume that all wounds are painful”(WUWHS, 2004; NPUAP)

Page 10: SMERTE OG SÅR

77-80 % har smerter 50% sier de har smerter av moderat til

sterk intensitet Smertene kjennes ut som en gnagende

verk Smertene blir bedre ved å heve benet Smertene blir verre ved aktivitet

(Herber, 2008; Woo, 2008; Worley, 2007)

Page 11: SMERTE OG SÅR

Opp til 80% har smerte Smertene kjennes stikkende ut Smertene blir bedre av å senke benet Smertene er verre om natten Hvilesmerte er tegn på alvorlig arteriell

sykdom

(Herber, 2008; Woo, 2008; Palao i Demenech, 2008)

Page 12: SMERTE OG SÅR

Det er paradoksalt at disse pasientene skal ha vondt, men det har de altså:

64 - 75% har smerte Smerten er som regel moderat til sterk i

intensitet Smerten kjennes brennende og stikkende

ut Smertene er verst om natten og ved

gange og ved å stå

(Ribu, 2006; Bengtson, 2008)

Page 13: SMERTE OG SÅR

Opp til 88% har smerte Smertene er moderate i intensitet Smertene kjennes brennende ut Smertene forverres ved bandasjeskift og

sårbehandling

Page 14: SMERTE OG SÅR

Det kan være mange årsaker til sårsmerte:

Vevsskade Inflammasjon Infeksjon Ischemi Polynevropati Sensitivisering i nervesystemet

Page 15: SMERTE OG SÅR

Akutt smerte (varighet < 3 mnd)

Kronisk smerte (varighet > 3 mnd)

Pasienter med sår opplever ofte både kronisk vedvarende smerte i tillegg til akutt smerte relatert til sårbehandling eller forverring av

sår

Page 16: SMERTE OG SÅR

Nociceptiv En ”normal” smerte forårsaket av

vevsskade Smertestimuli matcher

smerteopplevelseInflammatorisk Forårsaket av vevsskade med

inflammasjon Smerteopplevelse sterkere enn

forventet (Sensitivisering: hyperalgesi)

Page 17: SMERTE OG SÅR

Nevropatisk Forårsaket av skade på

nerve/nervesystemet Smerteopplevelse sterkere enn forventet

(Sensitisering: alodyni) ”Unormal” smerteopplevelse (prikking,

stikking, nummenhet, brenndende følelse, m.m)

Pasienter med sår kan ha nociseptive,

inflammatorisk, og/eller nevropatisk smerte

Page 18: SMERTE OG SÅR

Hyperalgesi Ved inflammasjon og infeksjon Et stimuli føles mer smertefullt enn det

normalt ville gjortAllodyni Ved skade på nerve og nevropati Et stimuli som i utgangspunktet ikke fører til

smerte oppleves som smertefullt

Pasienter med sår kan ha allodyni og/eller hyperalgesi i selve såret, sårkant, og i huden

rundt såret

Page 19: SMERTE OG SÅR

BakgrunnssmerteRelatert til selve såret, smerte i hvile,

smerte ved ingen manipulering/aktivitet Aktivitetsrelatert smerte

Relatert til aktivitet (gå, stå, bandasjen glir) Prosedyre smerte

Relatert til sårskift Operasjonell smerte

Relatert til invasive prosedyrer

Page 20: SMERTE OG SÅR

Sårsmerte påvirker pasientenes livskvalitet negativt:

Lidelse Redusert funksjon (søvn, fysisk aktivitet) Forringet sosialt liv (holder kontakt med

familien, går sjeldnere ut)(Herber, 2009; Palao i Demenech, 2008)

PainPain was the worst aspect was the worst aspect of of

having and ulcerhaving and ulcer(Herber, 2007)

Page 21: SMERTE OG SÅR

'I've had shooting pains so strong that I'd almost describe it as having a knife or an axe in the ulcer. I've had pains that were so intense that I've cried out loud and startled my family. I've had pains like cramps that have gone through the whole of the leg.'

(54-year-old man venous leg ulcer,

8 months ulcer duration)

(Flanagan, 2006 – Dansk studie)

Page 22: SMERTE OG SÅR

Kan smerte ha en negativ innvirkning på sårtilhelingen?

Smerte psykisk stress:

Økt adrenalinproduksjon – redusert blodtilførsel – redusert O2/næringsstoffer

Økt cortisolproduksjon – dysregulering av immunsystem

Færre cytokiner for sårtilhelign Større risiko for infeksjon

Page 23: SMERTE OG SÅR

Sårsmerte kan føre til at såret ikke blir optimalt behandlet

Redusert compliance (kompresjonsbandasje)

Rensing av sår Debridering

Page 24: SMERTE OG SÅR

For å kunne behandle smerte må du først gjøre en vurdering av smerten!

Målet med smertevurdering er å redusere smerten

og skape optimalt grunnlag for sårtilheling

(WUWHS, 2004)

Page 25: SMERTE OG SÅR

Smertevurderingsprinsipper: Smerte er en multidimensjonal og

subjektive opplevelse Smerte er det pasienten sier at det er

Page 26: SMERTE OG SÅR

Ulike aspekter av smerte kan vurderes:

Smerteintensitet Smertelokalisasjon Årsak til smerten Sårsmerte type Konsekvenser av smerten

Page 27: SMERTE OG SÅR

Hvor sterk er smerten? Gir oss en ide om smertens

alvorlighetsgrad Hva slags type smertestillende

medikament pasienten bør få Effekt av smertebehandling

Page 28: SMERTE OG SÅR

”Hvor sterk smerte har du nå på en skala fra 0 til 10 – hvor 0 er ingen smerte og 10 er verst tenkelige smerte?”

Page 29: SMERTE OG SÅR

0 – 10 NRS: Numerisk Rangerings Skala

0 1 32 4 5 76 8 9 10Ingen smerte

Verst tenkelige smerte

1-3: svak smerte 3 – 6/7: moderat smerte 7 – 10 sterk smerte

Page 30: SMERTE OG SÅR

Smerte intensitet hos pasienter med sår bør vurderes kontinuerlig:

I forbindelse med sårskift og behandling av sår:FørUnderveisEtter

I forhold til pasientens dagliglivKontinuerlig eller i perioder av døgnet I forbindelse med fysisk aktivitet, søvn etc.

(WUWHS 2004)

Page 31: SMERTE OG SÅR

Behandle den underliggende årsaken til såret – dermed vil såret gro og smertene forsvinne

Dette er ofte ikke tilstrekkelig …

Behandle den underliggende årsaken til såret – og behandle smerten med:

- Optimale bandasjevalg

- Ut i fra riktige sårskiftsprinsipper

- Smertestillende medikamenter

Page 32: SMERTE OG SÅR

Er også god smertebehandling: Unngå å skape mer skade enn

nødvendig (ikke riv av bandasje, behandle såret nennsomt)

Unngå å la såret ligge for lenge utildekt (uttørking og nedkjøling)

Sørg for at bandasjen sitter godt (bandasjen skal ikke bevege seg ved aktivitet)

Page 33: SMERTE OG SÅR

Morfin (gel, spray, i intrasite gel)

Lokal anestesi (lidocain, Emla krem)

Ibuprofen bandasjeBrukes sammen med per os analgetika

(WUWHS, 2004)

OBS: vi kjenner ikke i stor grad til hvilken innvirkning disse medikamentene har på sårtilheling (Reduserer tilheling? Øker infeksjonsfare?)

Page 34: SMERTE OG SÅR

Ikke-opioiderParacetamol, NSAIDs

Codein

Svake opioider

Tilleggs analgetikaTricycliske antidepressivaAntiepileptika

Sterke opioiderMorfin, fentanylbuprenorfin

Page 35: SMERTE OG SÅR

Man velger type smertestillende etter type smerte:

Intensitet (svak, moderat, sterk) Nociceptive, inflammatorisk,

nevropatisk Kontinuerlig eller intermitterende Akutt eller kronisk

Page 36: SMERTE OG SÅR

SVAK SMERTE

STERK SMERTE

Ikke-opioiderTilleggs analgetika

Svake opioiderIkke-opioiderTilleggs analgetika

Sterke opioiderIkke-opioiderTilleggsanalgetika

MODERAT SMERTE

WHO analgesic ladder

Page 37: SMERTE OG SÅR

Bivirkninger:Svimmelhet og kvalme: de første 3-7 dager

(sjeldent at disse varer over lang tid)Tretthet, ukonsentrerthet, obstipasjon

Toleranseutvikling? Redusert sårtilheling

Nedsatt immunforsvar og økt infeksjonsfareRedusert cytokinfunksjon?

Page 38: SMERTE OG SÅR

Mindre smerteBedre livskvalitet

Mindre stress – bedre tilhelingOpioid bivirkninger

Ingen opioidbivirkningerIkke påvirket immunforsvar

Ikke påvirket cytokinfunksjonMer smerte

Dårligere livskvalitetMer psykisk stress …

Page 39: SMERTE OG SÅR

Bakgrunnssmerte (kontinuerlig, vedvarende) Fast dosering eller langtidsvirkende

Aktivitet/prosedyre/operasjonssmerte (akutt, sterk, varer en kortere periode)

Ved behov dosering, korttidsvirkende, rask effekt

Unngå ”end-of-dose failure”Gi smertestillende ofte nok

Ikke vent med ny dosering til siste dose effekt er gått ut

Page 40: SMERTE OG SÅR

Prosedyre relatert smerteGi smertestillende minst 1-1.5 time før smertefull prosedyreHvis pasienten har smerte underveis i prosedyren, stopp opp og gi mer smertestillendeIkke vent for lenge med å gi ny doseVurder om pasienten trenger å ta smertestillende etter prosedyren

Page 41: SMERTE OG SÅR

Smerte er en subjektiv, multidimensjonal opplevelse

Rundt 80% av pasienter med sår opplever smerte

Smerte har en negativ innvirkning på pasientens livskvalitet, sårtilheling, sårbehandling

Vurder alltid smerteintensitet Sårsmerte behandles med god

sårbehandling, og lokal- og systemvirkende medikamenter

Page 42: SMERTE OG SÅR
Page 43: SMERTE OG SÅR

Ongoing assessment: Assess pain at EACH dressing change Use the same assessment tool Document the pain rating Notice changes in pain ratingsReview assessment: Evaluation of the documented pain

assessment(WUWHS, 2004)