Skulderskader - legeforeningen.no · - samtidig fraktur i scapula - flere andre samtidige skader Davor Baros Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Idrettslege NIMF

Davor Baros Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Idrettslege NIMF

SKULDERSKADER

Emnekurs i Idrettsmedisin

07.02.2017

-Akutte skulderskader

-Kroniske skulderlidelser :


Karakteristiske skader for enkelte idretter

Håndball:


Skulder instabilitet

Hockey:


AC ledds dislokasjon

Vektløfting


Avaskulær nekrose av distale clavicula


Suprascapulær nerveskade

VOLLEYBALL

AKUTTE SKULDERSKADER

- Vannlige i kontaktidretter eller idretter som involverer risiko for fall

- Skulderluksasjon utgjør 4 % av alle skader i

aldersgruppen 20-30 år

- Luksasjoner er 3 ggr mer vanlig bl.menn enn

kvinner (hovedsakelig fremre luksasjoner)

Davor Baros Spesialist i fysikalsk medisin

og rehabilitering Idrettslege NIMF

AKUTTE SKULDERSKADER

- 20% av skadene i ishockey er skulderskader

hvorav 8% er luksasjoner

- 11% av alle skader i skiidrett er skulderskader

- 20% av alle skulderskader er frakturer, hvorav clavicula og Tub.Maius skader dominerer


Differensialdiagnoser

Skulderplager/skader påvirker mennnesker i alle aldersgrupper og alderen er ofte avgjørende når man vurderer aktuelle diff.diagnoser


- I barnealderen er direkte traume mot skulderen

(fall) hyppigste årsaken til claviculafrakturer

- Hos unge voksne er AC ledds skader og

luksasjoner den vanligste typen skulderskade

- Middelaldrende mennesker sliter oftest med

subacromielle smertetilstander, rotatormansjett

rupturer og biceps tendinopatier

- Hos eldre dominerer osteoporotiske frakturer i

proksimale humerus


DIAGNOSTISK TANKEGANG

Viktigst å skille mellom fraktur og bløtvevsskade

- Skademekanismen?

- Klinisk undersøkelse

- Kar-, nerve- og pleksusskader må utelukkes

- Akutt skulderskade kan vurderes i

førstelinjetjenesten hvis røntgen er tilgjengelig

Det er viktig at det tas bilder i 2 plan


Sentralt funn ved mistanken om skjelettskade eller luksasjon:

Manglende evne til å utadrotere armen

I den akutte fasen er ingen andre undersøkelser nødvendige

Behovet for henvisning er avhengig av kompetansen/erfaring og tilgang til rtg

Initial behandling så snart fraktur/dislokasjon er utelukket er stabilisering og avlastning av leddet


SYKEHISTORIE

- Skademekanisme

- Retning på energien som forårsaket skaden

- Styrke på medvirkende krefter

- Tidligere skulder symptomer/plager

- Smertelokalisasjon



KLINISK UNDERSØKELSE

INSPEKSJON: - Skulderkontur (sammenligning) - Hevelse - Subcutan blødning - Armen fiksert i lett utadrotasjon og abduksjon Fremre skulderluksasjon - Hematom og luksasjon av clavicula AC ledds skade / claviculafraktur


PALPASJON

- Palpasjon av alle viktige strukturer i skulderen

- Palpasjon av puls

- Undersøkelsen av hudsensibiliteten

( OBS ! N.Axillaris skade )


FUNKSJONSTESTING

• I den akutte fasen verken mulig eller nødvendig å utføre funksjonstester

• Testing viktig i vurdering av pasienter med kroniske skulderskader


SUPPLERENDE UNDERSØKELSER

• Rtg:

- Bør tas av alle akutt skadde skuldre

Mistanke om claviculafraktur:

Bilder av kragebenet i 2 projeksjoner med

kaudal og kranial vinkling (både AC og SC ledd)

Hos barn ved mistanken om akromionfraktur

anbefales det bilde av motsatt side også



- Mistanke om luksasjon/GH ledd skade/leddnær

fraktur:

Traumaserie

(Rtg i frontal-, aksillær- og lateral projeksjon)

Aksillær projeksjon ikke alltid mulig !

Bakre luksasjon kan bli lett oversett !

Rtg må alltid tas for å kontrollere skulder

stillingen etter reponering (2 projeksjoner)


- CT:

aldri indisert i førstelinjetjenesten

- MR:

sjelden nødvendig for akutte skader men ofte

indisert i 2.linjetjenesten ved mistanken om

rotator cuff, labrum eller pleksuspatologi

- Angiografi:

ved mistanke om karskader etter konsultasjon

med karkirurg


VANLIGE SKADER


CLAVICULAFRAKTUR


- Svært vanlige hos barn og unge som faller på

skulderen/utstrakt arm eller etter direkte støt

mot kragebenet.

Deles inn i med. og lat. Frakturer

- Lett synlig hevelse og feilstilling

- Diagnosen stilles på grunnlag av Rtg u.s. i 2 projeksjoner som må inkludere både AC og SC ledd



BEHANDLING AV MED.CLAVICULAFRAKTURER

- Ukompliserte frakturer og frakturer med forkortning mindre enn 1 cm behandles med åttetallsbandasje/collar cuff (smertelindring)

Bevegelsestrening kan starte når pasienten tåler

den.

Behandlingen i 1.linjetjenesten.

Fysioterapi ikke nødvendig


Kirurgi:

- ved betydelig forkortning

- feilstilling eller vinkling av fragmentene

- flere fragmenter

- åpne frakturer

- samtidig fraktur i scapula

- flere andre samtidige skader



• I påvente av en operasjon kan bruddet stabiliseres med en fatle

• Ved høyenergi-/knusingsfrakturer:

ofte subklavikulære karskader

Karkirurgisk inngrep med åpen reposisjon og fiksasjon av bruddet med plateosteosyntese

Tilhelingsproblemer og pseudoartroseutvikling er sjelden (mindre enn 1% av pas.)

Forkortning og deformasjon kan være kosmetisk skjemmende men behandles ikke kirurgisk


BEHANDLING AV LAT.CLAVICULAFRAKTURER

- Stabile frakturer behandles konservativ i 1.linjetjenesten som mediale frakturer

- Disloserte frakturer ofte må opereres fordi denne typen fraktur ofte medfører tilhelingsproblemer og pseudoartrose

- Lat.frakturer med betydelig dislokasjon → henvisning til ortoped - Prognosen er utmerket (oftest oppnås det opprinnelige aktivitetsnivå)


AC LEDDS SKADER


Type I Distorsjon, skade på AC ledd kapselen uten feilstilling

Type II Ruptur av acromioclaviculære ligamenter, coracoclaviculære lig. Intakt (kranial subluksasjon eller økt leddavstand ift.andre side)

Type III Ruptur av både acromioclav.lig og coracoclav.lig, en benbreddes total dislokasjon.

Type IV Som III, men posterior dislokasjon av clavicula som penetrerer den bakre delen av Trapeziusfascien

Type V Som III, men også avløsning av muskeltilheftninger, svær feilstilling /opprykning (uttalt kranial dislokasjon – penetrasjon gjennom Trapeziusfascien)

Type VI Som III, men inferior dislokasjon av clavicula (lat.delen av krageben er låst under Proc.Coracoideus)


Rockwood ( i Rockwood og Green –96):

Normal Grad 1


Grad 2 Grad 3

Diagnosen stilles klinisk og skaden graderes ved Rtg u.s.

Det naturlige forløpet etter en grad 1-3 AC leddsskade er gen.godt.

Behandles konservativt i 1.linjetjenesten.

(smertelindring, kortvarrig immobilsering med fatle,opptrening for å gjenvinne ktr.av scapularetraksjon, bevegelighet og styrke)

Vedværende feilstilling og innstabilitet gir oftest bare kosmetisk besvær

Grad 3 AC ledds skade hos kasteutøvere henvises til ortoped

Skader med stor dislokasjon (instabil grad 3 og grad 4-6 bør behandles kirurgisk

Prognosen er god.


FREMRE SKULDERLUKSASJON

95 % av alle skulderluksasjoner

Vannligste årsak:

Fall på utstrakt arm eller kraftig utadrotasjon av en abdusert arm

Bakre skulderluksasjoner mindre hyppige


Symptomer:

- Vedkommende holder armen i en lett utadrotert og abdusert stilling uten å kunne bevege skulderen.

- Ofte finnes det palpabel fordypning under Acromion

- Legen bør undersøke innervasjon, spesielt kutan sensibilitet lat.på skulderen (n.axillaris)

- Distal sirkulasjon bør også undersøkes



Diagnose:

- Rtg u.s.nødvendig (traumaserie) for lokalisasjon av leddhodet og ktr. av evt.frakturer

Samtidig fraktur i Tub.Maius hos 5-13% av pas.

med fremre luksasjoner

Selv om frakturene er ute av stilling, vil de oftest

gli på plass når luksasjonen reponeres (dette må

bekreftes røntgenologisk )

Hvis Majusfragmentet fortsatt er forskjøvet med

5 mm eller mer etter reponering, skal pasienten

vurderes av ortoped



Ved en fremre luksasjon er vanligvis det nedre glenohum. lig.komplekset, inkludert labrum, revet løs fra Fossa Glenoidalis (Bankart skade)


Nesten alle pasienter med med en 1.gangsluksasjon får en kompresjonsfraktur bak leddhodet når den i luksert stilling trykkes bakover mot glenoidkanten (Hill–Sachs lesjon)


BEHANDLING:

Behandlingsnivå avhengig av:

- Erfaring og kompetanse til behandleren

- Om det dreier seg om 1.gangs eller recidiv luksasjon

- Tilgang til Rtg u.s.



Legen må reponere luksasjonen så snart diagnosen blir stilt !

Ubehandlede luksasjoner over lang tid, øker risikoen for ledds- og nevrovaskulære skader !

Tidl.reponering lettere→mindre muskelspenninger

Primære dislokasjoner må dokumenteres ved hjelp av Rtg u.s.

Før reponering kan pas.får enten 20 ml 1% Lidokain intraarticulært (lat. 1 cm under Acromion)

eller intravenøs sedasjon


Reponeringsmetoder:

Stimson metode


I forhold til Hippokrates metoden (foten i armhulen) minimerer denne metoden komplikasjoner

Selvreponering ( ved recidiverende luksasjoner eller hvor transport til sykehus vil ta tid)

Vedkommende holder hendene rundt kneet og strekker hoften ved samtidig bakoverlening av overkroppen

Innervasjon og sirkulasjon undersøkes etter reponering og reponering bekreftes ved Rtg undersøkelsen


For smertelindring (inntil vedkommende kan bevege skulderen uten smerter) immobiliseres skulderen i en fatle så kort tid som mulig.

Immobilseringsperioden oftest 3-4 dager

Dokumentert at tilbakefallsraten hos pasienter som har holdt seg strengt til immobiilsering reduseres med 35 %

Etter kort immobiliseringsperioden begynner pasienten med øvelsesprogramm for kontrollert bevegelighet av skulderbladet, muskelbalanse og styrke

Rehabiliteringsperiode før tilbakekomsten til idrett er minst 3 mnd.


PROGNOSE

Høy frekvens av tilbakefall hos unge, aktive idrettsutøvere (46-95%)

Allikevel ingen rutinemessig indikasjon for operasjon etter den 1.luksasjonen

Pga høy residivfrekvensen vurderes ofte kir.stabilisering etter den 1.luksasjonen hos unge pasienter som deltar i kaste- eller kontaktidretter og har luksert den dominante skulderen


Mellom 5 og 60% av pas.med fremre luksasjoner får nerveskader (vanligere hos eldre)

De fleste nerveskadene går spontant tilbake etter 3-12 mnd.

Hvis axillær nervefunskjon ikke har kommet tilbake etter 4 mnd.bør pas.henvises til operasjon med nervegraft.

Rot.cuff rupturer forekommer hos 40-90 % av middelaldrende og eldre pas.etter den 1.luks.

Stadig tilbakevendende luksasjoner knyttet til utvikling av artrose over tid


ANDRE SKADER


ROTATORMANSJETTRUPTUR


Akutt rot.cuff ruptur sjelden hos yngre idrettsutøvere

Ruptur hyppigst ved et fall hos eldre utøvere

Rot.cuff ruptur vanligvis forårsaket av svekket sene utløst av redusert sirkulasjon pga alder, tendinose og innklemming

Idrettsutøver i kasteidretter kan pådra seg partiell ruptur som følge av gjentatt eksentrisk belastning

Operativ behandling av akutte rot.cuff rupturer gir gode resultater


FRAKTURER

Vanligste leddnære frakturene er

- Avulsjon av Tub.Maius

- Intraarticulære scapulafrakturer

Fractur av Tub.Maius som er ≥ 5 mm ute av stilling, bør reponeres kirurgisk og fikseres

Frakturer uten dislokasjon behandles konservativt med kortvarig immobilisering med armen i fatle for smertelindring, etterfulgt av bevegelsesøvelser og styrketrening



Frakturer som ikke blir operert behandles i førstelinjetjenesten.

Frakturer som ikke opereres må kontrolleres ukentlig for at frakturen ikke skal gå ut under tilhelingsprosessen.

Proksimal humerusfraktur → typisk osteoporotisk fraktur hos eldre, mindre vanlig hos yngre

Konservativ behandling untatt multiple fragmentfrakturer og store luksasjoner

(åpen reponering og fiksering)


Frakturer av corpus scapulae tilheles godt

Behandling er konsevativ med immobilisering for smertelindring, etterfulgt av bev.øvelser og styrketrening hos fysioterapeut i 1.linje tjeneste

Frakturer i nærheten av Spinae Scapulae kan føre til innkelmming av N.Suprascapularis-

Operasjon nødvendig i slike tilfeller

Nervelesjoner kan forårsake pareser i N.Supra-

og/eller Inffraspinatus, avhengig av skadenivået.

Ved mistanken om nerveskade → ortoped


STERNOKLAVIKULÆRLEDDLUKSASJON


- Sjelden tilstand

- SC leddet er det eneste direkte benfestet mellom skulderen og det aksiale skjelettet

- Stabiliteten avhengig av kostoklavikulære,

sternoklavikulære og interklavikulære lig. samt

en solid leddkapsel og intraartikulær skive

- Skademekanismen: slag mot skulderen forfra

eller bakfra som fører til fremre eller bakre

innstabilitet


Bakre SC luksasjon kan utgjøre risiko for mediastinal karskade eller lufteveisobstruksjon

Fremre innstabilitet er smertefull og skjemmende

Skadene kan være alvorlige og vanskelige å behandle hvis kragebenet forskyves bakover mot de store thoracale karene.

Denne type skader utredes og behandles på sykehus.


SYMPTOMER

Smerter og feilstilling over SC ledd forverres av all skulderbevegelse og M.sternocleidomastoid.

Bakre luksasjon kjennetegnes ved en palpabel/synlig fordypning som kan være assosiert med pustevansker (utr. på sykehus)

DIAGNOSE

Rtg kan være negativ.

CT scanning viktig for dokumentasjon av ledsagende skader


BEHANDLING

Beh.resultat etter fremre luksasjoner kan bli tilfredsstillende uten reponering (sjelden stabilt etter reponering)

Hvis noe stikker ut i SC regionen er det ikke alltid en fremre SC skade – det kan være hevelse fra en bakre skade.

CT undersøkelse vil bekrefte hvor skaden er

Behandling er i så fall reponering med beredskap for karkirurgi

(disse skader er vanligvis stabile etter reponering)


PROGNOSE

Ved lukket reponering tar det vanligvis 6-8 uker før man kan gjenoppta idrettsaktivitet

Åpen kirurgisk reponering vil kreve minimum 12 uker før man kan gjenoppta idrettsaktivitet

Hensyn til stabiliteten i leddet, evt.karskader og aktuelle idrettens krav



BAKRE SKULDERLUKSASJON

Mindre enn 5% av alle luksasjoner

Årsaker:

- Fall på utstrakt arm

- Elektrisk støt

- Epileptisk anfall

Viktig funn: tap av passiv utadrotasjon

Tydelig endring i skulderkonnturen sett bakfra

Diagnosen og behandling på samme måten som ved fremre luksasjoner


PLEKSUSSKADER

Deles i:

- Rotavulsjonsskader

- Distale skader

Rotavulsjonsskader fører til paralyse i arm og skulder og MR- eller CT myelografi viser vanligvis tomme rotlommer (dårlig prognose)

Prognosen bedre for mer distale pleksusskader

Skaden observeres i påvente av spontan bedring

Etter 3 mnd.uten bedring vurderer man kir. beh.

Ved mistanke om pleksusskade → henvisning til spesialist


KRONISKE SKULDERLIDELSER


Smertefulle tilstander i skulderen forårsaket av overbelastning, muskulær ubalanse og instabilitet er dominerende skadene i kasteidrett og i idretter som svømming og tennis, med en forekomst på mellom 17% og 26%


POSTTRAUMATISK INSTABILITET I SKULDER

Vanlig bl.aktive unge idrettsutøvere etter den første luksasjonen som følge av traumer eller når skulderen er abdusert og utadrotert

Over 80% av pas.har en Bankart-skade

Dette fører til at labrum og ligamenter mister sin stabiliserende funksjon og Caput Humeri glir ut av leddskålen.

I tillegg til Bankart skade har uttøyning av leddkapsel og lig.stor betydning


DIAGNOSE

- Sykehistorie

- Økt fremre translasjon

- Pos.Apprehensions- og Relokasjons test

- Frontale og axillære Rtg bilder

- CT scan (best for påvisning av ossøse Bankart skader)

- MR u.s. sjelden nødvendig ved utredning av stadig tilbakevendende skulderluksasjoner


BEHANDLING

Jo større antal dislokasjoner, desto større risiko for ledd-, kapsel og ossøse skader

Kirurgisk behandling vurderes hvis det har vært mer enn 3 luksasjoner og pas.viser funksjonelle begrensninger og frykt

- Festing av labrumlig.kompleks tilbake på glenoidranden (Bankarts operasjon)

- Oppstramming av leddkapselen og de glenohumerale ligamenter

- Noen ggr. nødvendig med benblokkoverføring til fremre nedre glenoid


POSTOPERATIV REHABILITERING

Reparerte strukturene holdes i ro inntil de er tilstrekkelig tilhelet (innen 6 uker)

Deretter opptrening av bevegelighet, muskulær balanse, nevromuskulær kontroll og styrke i tillegg til idrettspesifikke øvelser

Pasienten kan være i full aktivitet igjen etter 3-6 mnd, avhengig av type akktivitet og idrett


PROGNOSE

Åpne operasjoner har bedre dokumentert effekt ift. artroskopiske inngrep for idrettsutøvere med residiverende luksasjoner, spesielt hos yngre utøvere som driver med kontaktidrett


ØVRE LABRUMSKADE – SLAP LESJON

Avrivning av labrum – biceps komplekset fra den øvre delen av Cavitas Glenoidalis

Ved fall på utstrakt arm eller ved gjentatte kastebevegelser med armen over skulderhøyden


-Symptomer: smerter i øvre/bakre delen av

skulderen, følelse av instabilitet, glipping eller

klikking i leddet

-Diagnose: sykehistorie, positiv O´Brien, Crank

og DLS test

- MR arhrografi

Mindre skader behandles konservativt, større skader henvises til ortopedisk vurdering

Rehabilitering etter like prinsipper som etter operasjon av en Bankart skade


MULTIDIREKSJONELL INSTABILITET

- Generell leddlaksitet er medfødt disponerende faktor

- Vanlig hos yngre utøvere, særlig jenter

- Symptomene opptrer etter en stor belastning eller gjentatte traumer

- Oftest i idretter som krever store bevegelser i skulderleddet (kastebevegelser/svømmetak)

- Når belastningen overstiger tåleevnen, tøyes kapsel og ligamenter gradvis ut


• Dynamiske stabilisatorene kan kompensere gjennom økt muskelaktivitet, men fortsatt aktivitet resulterer i svekkelse av rotator cuffen, noe som gjør det umulig å stabilisere Caput Humeri i Cavitas Glenoidalis

• Tilstanden forverres fordi scapulotorakal musklene ikke kan stabilisere scapula i en optimal stilling ift humerus.

• M.Pectoralis Minor og M.Latissimus dorsi er hyperaktive og M.Serratus Anterior og nedre Trapezius er hemmet.


• Dette kan resultere i skaden på rot.cuffen

• Det oppstår direkte kontakt mellom rot.cuffen, acromion og det coracoacromiale ligamentet på slutten av kastebevegelsen → inflammasjon i det subacromielle rommet og skade på bursa siden av rotatormansjetten

SEKUNDÆR IMPINGEMENT

I den ekstreme pådragsfasen av kastebevegelsen

ved max.abdusert og utadrotert arm oppstår det friksjon mellom Supraspinatus senen og bakre labrum som kan skade disse strukturene


Vanskelig å stille diagnose hos unge pasienter med sekundær rot.cuff skade

Hvis tilstanden oppfattes som enkel subacromiell smerte er det lett å behandle feil

-Nøyaktig sykehistorie er veldig viktig

-Klinisk undersøkelse viser positive

Translasjonstester, Sulcus tegn, Apprehensions-

og Relokasjons tester

- Scapula dyskinesi hyppig funn


DIAGNOSE

- Stilles på grunnlag av den kliniske undersøkelsen

- Vanlig Rtg utelukker evt.skjelettskade

- MR arthrografi

- Explorativ arthroskopi


BEHANDLING

Konservativ:

Langvarig strukturert rehabiliteringsprogramm basert på:

- uttøyning av de stramme bakre strukturene

- styrking av rotatormansjetten

- styrking av scapulastabiliserende muskulatur

- Forbedring av nevromuskulær kontroll av skulderkomplekset

Retur til idretten etter 3-6 mnd.


Kirurgisk:

Ved mislykket godt koordinert rehab.program

Oppstramming av leddkapselen

Prognosen verre for denne typen instabilitet enn etter operasjoner hvor det er posttraumatisk instabilitet – bare 50% av kastere vender tilbake til opprinnelig aktivitet


INDRE INNEKLEMMING / GIRD


Resultat av gjentatt overbelastning hos utøvere som driver med en idrett der man bruker armene over skulderhøyde.

I fasen etter frigjøring av ball hos kasteutøveren

må det brukes store krefter for å motstå distraksjon og bremse armen ned.

Dette kan resultere i degenerasjon av bakre rotatormansjetten og leddkapsel.


Fremre bløtvev må tøyes for å forbedre utadrotasjonen og dette skjer med samtidig reduksjon av innadrotasjonsevnen

Seneforandringer som oppstår kan redusere innadrotasjonen ytterligere og den normale skuldermekanikken endrer seg

I kastestillingen flytter Caput Humeri seg bakover/oppover. Dette kan resultere i en SLAP lesjon / rotator cuff / labrumskade


DIAGNOSE

Stilles på bakgrunn av sykehistorie (kasteidrett, smerter ved kastebevegelser)

Tap av innadrotasjon er ≥ 25° i den affiserte skulderen ved 90° abd. sml.med den andre siden

Ofte positiv Fremre Translasjonstest

Positive Impingement tester

O`Brians test kan være positiv

Vanligvis unge pasienter

Relokasjonstest positiv


Diagnosen stilles på grunnlag av klinisk undersøkelse (viktigst !) supplert med Rtg, UL og MR u.s.


BEHANDLING

Viktigst behandling er et langsiktig målrettet rehabiliteringsprogram som tar minst 20 uker

- Uttøyning av de bakre strukkturene

- Styrketrening av rotatormansjetten

- Styrketrening av scapulastabilisernede musk.

- -Forbedring av nevromuskulær kontroll av skulderkomplekset.

Ved mislykket behandling → operasjon

(reseksjon av bakre kapsulære lig.og

evt.reparasjon av øvre labrumskade)

USIKKER PROGNOSE !


SUBAKROMIALT SMERTESYNDROM

Oppstår oftest som følge av en relativ reduskjon av det subacromielle rommet forårsaket av instabilitet i Glenohumeralleddet

Instabiliteten kan være forårsaket av en muskulært eller senerelatert svekkelse av rot.cuffen pga skaden eller overbelastning

Det kan også skyldes svekkelse av de skapulære stabilisatorer slik som nedre Trapezius, Rhomboideus og Serratus Anterior


• Den klassiske utviklingen er beskrevet i faser:

• Fase 1 - akutt inflammasjon (dårlig dokumentert) med hevelse og ødem i rotatormansjetten

• Fase 2 - arrdannelse og en kronisk irreversibel endring i rotatormansjetten

• Fase 3 - sluttfasen med økende degenerasjon og ruptur


SYMPTOMER

- Pasienter vannligvis ≥ 40 år

- Smertene ofte uspesifikke i begynnelsen, senere lokalisert lat.for Acromion, overarm

- Nattlige smerter, vondt å ligge på skulderen

- Typisk smertebue mellom 70° - 130° abduksjon

- Ofte redusert kraft ved abduksjon, fleksjon og utoverrotasjon


DIAGNOSE

- Anamnese

- Klinisk undersøkelse

- Ultralyd undersøkelse

- MR undersøkelse


BEHANDLING

Konservativ:

- Strukturert daglig opptreningsprogram for styrking av rot.cuff senefesteapparatet ved hjelp av strikk / slynge øvelser i gradvis økende dosering

- Ved innflammasjon av Bursa Subacromiale gis det intrabursal kortikosteroid injeksjon

- NSAIDs som supplement


Kirurgisk:

Ved mislykket konservativ behandling innen 3-6 måneder.

Postoperativ rehab.periode med samme prinsippene som ved preoperative behandlingen tar vanligvis 6 – 12 uker

Gode postoperative resultater hos ca. 80% av pasienter


KRONISK ROTATORMANSJETTRUPTUR

Patofysiologi lik som ved inklemming syndrom

Gjentatte traumer med mikrorupturer og degenerasjon kan føre til total ruptur.


Typisk pasient ≥ 40 år

Sykehistorie med gjentatte traumer eller belastninger

Klinisk funn som ved impingement men muskelkraften av den affiserte muskelen er svekket

UL / MR u.s. nødvendig for verifisering av diagnosen


BEHANDLING

- Primærbehandling er konservativ

- For langvarige symptomer som ikke responderer på treningsterapi henvises pasienter til ortopedisk vurdering

- Resultatene for idrettsutøvere er bedre når operasjonen utføres på mindre rupturer enn på større rupturer

- Hos idrettsutøvere velger man derfor stadig oftere kirurgisk repparasjon av rupturen uansett størrelsen


Operasjonsresultatene er avhengig av skadestørrelsen, antall skadde sener og hvor langt degenerasjon av sener og muskler har kommet


RESIDIVERENDE BAKRE SKULDERLUKSASJON


Oftest opptrer etter en akutt traume

Assosiert ofte med bakre labrum rift (såkalt omvendt Bankart lesjon)

Instabilitet viser seg når utøvere har armen foran seg som ved blokkering, skyvning eller vektløfting (benkpress)

Behandlingen er først konservativ

Ved vedvarende store smerter→ henvisning til ortoped

Residivfrekvensen og riskoen for komplikasjoner høyere enn etter operasjon for fremre luksasjon


AC LEDDS ARTROSE

Noen utøvere opplever kroniske smerter i leddet pga instabilitet eller deg.forandringer

Utvikling av distal osteolyse av clavicula og posttraumatisk artrose

Sykkehistorien vanligvis knyttet til tidl.AC ledds skade eller langvarig belastning

Smerte og ømhet direkte i og rundt AC ledd

Diagnosen verifiseres ved hjelp av Rtg u.s.

Initialt behandling konservativ

Hvis ingen effekt → henvisning til ortoped


INKLEMMING AV N.SUPRASCAPULARIS

N.Suprascapularis kommer fra den øvre delen av Plexus Brachialis og passerer gjennom incisura scapulae og incisura spinoglenoidalis


Nerven kan bli komprimert pga traksjon av nerven ved repeterende aktiviteter over skulderhøyden (volleyball, tennis, svømming, andre kasteidretter)

Kompresjon kan stamme fra ganglioncysten som kan utvikle seg i forbindelse med øvre labrum lesjon


Kliniske symptomer er atrofi og redusert kraft i m.infraspinatus/m.supraspinatus i tillegg til smerter baktil i skulderen,


Ved inklemming i incisura scapulae vil både Supraspinatus- og Infraspinatus muskler bli påvirket

Ved distal påvirkning i incisura spinoglenoidalis vil bare M.Infraspinatus bli påvirket

Diagnosen stilles pga klinisk og EMG funn

MR rekvireres for evaluering av evt.ganglioncyste


BEHANDLING

Ved labrumcyste → operativ behandling

Ellers er behandling konservativ med opphold fra smerteprovoserende aktiviteter

(uttøyning av bakre delen av skulderen og styrking av rotatormansjetten)

Hvis tilfredstillende funksjon ikke er oppnådd etter 3-6 mnd. bør man vurdere kirurgisk frigjøring av nerven


FROZEN SHOULDER


• Relativ sjelden hos idrettsutøvere

• Ukjent årsak

• Leddkapselen blir betent, stramm og dette fører til stivhet i leddet og forårsaker typisk leddkontraktur

• Sykdomen forløper typisk i 3 faser

• Gjennomsnittsvarighet 1,5 år

• Diagnosen stilles klinisk !

• Selvlimiterende sykdom

• Behandling: intraarticulære kortikosteroid injeksjoner, operasjon sjelden indisert


TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN !


Documents

Skulderskader - legeforeningen.no · - samtidig fraktur i scapula - flere andre samtidige skader Davor Baros Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Idrettslege NIMF