SKOLEVEGRING –NÅR BARNETS OMSORGSMILJØ SVIKTER

HEIDI WITTRUP DJUP

PSYKOLOGSPESIALIST OG DAGLIG LEDER

KLINIKK FOR KRISEPSYKOLOGI AS

KLINIKK FOR KRISEPSYKOLOGI AS

• Etablert av Atle Dyregrov og Jakob Inge Kristoffersen i 1988 som

Senter for krisepsykologi (delvis tatt opp i UiB i 2017)

• Sorg-, traume- og krisefeltet

• Behandling og oppfølging av barn, enkeltperson, familier og grupper

• Utadrettet virksomhet

• Beredskapsavtaler med og oppfølging av kommuner, offentlige og

private organisasjoner

• Etablering av organiserte kollegastøtteordninger

• Krise- og katastrofearbeid

• Barnevern, flyktningefeltet, internasjonalt arbeid

Klinikk for krisepsykologi AS

LITT OM MEG SELV

• Spesialist i samfunns- og allmennpsykologi

• Daglig leder ved Klinikk for krisepsykologi AS

• Universitetslektor ved Senter for krisepsykologi, UiB (20 % bi-stilling)

• Medlem av Norsk psykologforenings menneskerettighetsutvalg (MRU)

• Representant i European Federation of Psychologists’ Associations (EFPA), Standing Committee on Crisis,

Disaster and Trauma Psychology

• Oppfølging av traumatiserte pasienter

• Barnefaglig sakkyndig i barnevernssaker og foreldretvistsaker, sakkyndig i erstatningssaker (etter vold og

overgrep i barndommen)

Klinikk for krisepsykologi AS

HVA OM DET ER OMSORGSSVIKT? MOBBING? VOLD OG OVERGREP?

HVA OM DET IKKE ER DET???

AGENDA

• Barns skolesituasjon (mobbing, skolemiljø, relasjon til lærere – press og prestasjon)

• Diagnoser / beskrivelser av barns atferd/vansker

• Omsorgssvikt og vanskelige forhold i hjemmet (psykiske lidelser, foreldretvister)

• Med fokus på hvordan dette kan være relevant for skolevegring og hjelpetiltak

HVA ER SKOLEVEGRING??

NORSK HELSEINFORMATIKK (NHI.NO)

• Hva er skolevegring?

• Problemet kan oppstå etter at et barn har vært hjemme en stund, f.eks. etter en ferie eller kortvarig

sykdom. Det kan også opptre etter en stressende opplevelse, som det å flytte eller død hos et kjæledyr

eller en slektning.

• Barn som ikke vil gå på skolen, sier ofte at de er syke. De kan våkne om morgenen og klage over

hodepine, magesmerter eller sår hals. Hvis de blir hjemme fra skolen, kan "sykdommen" forsvinne, men

den kommer tilbake neste morgen før de skal til skolen. Noen barn kan ha gråtetokter eller sinneanfall.

• Barn med skolevegring kan bekymre seg over sikkerheten til foreldrene eller til seg selv. De tør gjerne

ikke å være i et rom for seg selv, og de kan være mørkredde. De kan også ha søvnvansker ved at de ikke

sovner, eller de kan ha mareritt om natta.

Skolefaktorer Familiefaktorer Faktorer knyttet til den unge

Problematisk lærer-elev relasjon Foreldre med psykiske vansker Engstelighet, særlig sosial angst og

separasjonsangst

Overganger mellom skoler og i løpet av en

skoledag

Foreldre som overbeskytter barnet Tristhet, nedstemthet

Dårlig klima på skolen Endringer i familiestrukturen Vansker med å regulere følelser

Mobbing, ensomhet og sosial isolering på skolen Uheldige samspillsmønstre i familie Negativ tankestil og lav selvtillit

Uidentifiserte lærevansker Dårlig problemløsningsevne

Dårlig samarbeid hjem-skole Somatiske plager/ klager

Psykologspesialist og forsker Jo Magne Ingul,

https://www.psykologforeningen.no/publikum/videoer/videoer-om-livsutfordringer/hva-er-skolevegring

De vanligste risikofaktorene knyttet til skolevegring

HVA ER FORSKJELLEN PÅ SKOLEVEGRING OG SKULKING (NHI.NO)?

• Barn som skulker skolen, er ikke redde for å gå på skolen slik som barn med skolevegring er det.

• Typiske trekk hos barn med skolevegring:

• Barnet er urimelig redd for å gå på skolen • Barnet kan late som det er sykt og si at det ikke ønsker å gå på skolen

• Barnet ønsker vanligvis å være hjemme fordi han eller hun føler seg trygg der

• Typiske trekk hos barn som skulker skolen:

• Barnet velger å ikke gå på skolen

• Barnet dropper skolen og forteller det ikke til foreldrene

• Barnet kan ha antisosiale trekk som gjentatt dårlig oppførsel, lyving og stjeling

ER DET URIMELIG Å VÆRE REDD FOR Å

GÅ PÅ SKOLEN?

- IKKE FOR ALLE….?

SKOLE OG STRESS• Lekser og tidspress – skaper stress

• Egne ambisjoner, ønske om å «være flink» eller komme inn på skole – skaper stress

• Dårlig forhold til medelever og/eller lærere, relasjonelle vansker – skaper stress

• Venner, støtte fra foreldre, fra medelever og lærere er viktig

• Sosial utestengelse, stressede lærere, vansker med å prestere iht skolens forventninger

(Børte og Ruud, Kunnskapssenter for utdanning, Forskningsrådet)

«SKOLESVIKET» VG.NO

«Vi dro på tur, hadde kunst og håndverk og møtte

fadderne våre. Det var gøy, sånn som jeg trodde skolen

skulle være. Men så ble det bare masse bokstaver og

lekser. Ingenting var noe gøy. Jeg hatet det, forteller

Nils.» - ble syk –

«Det kan være flere årsaker til slike tilstander, som

mobbing, skilsmisse, overgrep eller andre forhold i

familien. Men etter å ha gjort en grundig kartlegging for

å finne årsaken til den store økningen, var det ett

forhold som skilte seg tydelig ut:

Prestasjonspresset i skolen.»Barnepsykiater Trond Diseth, Foto: Jørgen Braastad, VG

KAN PRESTASJONSPRESSET VÆRE EN FORKLARING FOR AT DET BLIR VANSKELIG Å GÅ PÅ SKOLEN?

HVA MED SKOLEMILJØ OG MOBBING?

UNGE SOM VERKEN GÅR PÅ SKOLE ELLER JOBBER: HVEM ER DE?

De er ofte menn. Mange har ikke begynt på

eller fullført videregående skole. Flere ruser

seg. Men det er ikke psykiske problemer som

kommer øverst når de blir spurt om årsaken

til at de ikke er i jobb eller under utdanning.

Det er problemer med relasjoner.

• (Foto: spixel / Shutterstock / NTB scanpix)

• https://forskning.no/skole/unge-som-

verken-gar-pa-skole-eller-jobber-hvem-er-

de/1257619?fbclid=IwAR0cM4v7guJtsHhjK

5dJnRMEPsdvaglAcNCXc6xJGVTtXS72JBv

8OVIrKpo

«NÅR VI HAR SPURT OM HVA SOM ER ÅRSAKEN TIL SYKDOM, ER DET DE

RELASJONELLE PROBLEMENE SOM KOMMER ØVERST. DET DREIER SEG OM ISOLASJON,

ENSOMHET, MANGEL PÅ OMSORG OG TAP AV VENNSKAP»

To tredeler av ungdommene, hele 63 av de 96 som er med i studien, sier at de har opplevd

mobbing.

I tillegg oppgir nær 40 prosent at de har opplevd vold.

Mange har lese- og skrivevansker.

«Underbygger hvor viktig det forebyggende arbeidet mot mobbing og frafall er.»

Vigdis Sveinsdottir, m.fl: Young adults at risk of early work disability: who are they? BMC Public

Health, oktober 2018

HVA GJØR MOBBING MED ET BARN?

MOBBING

It is the most common form of school violence on school campuses and is associated with a range of negative outcomes (e.g., Felix, Greif Green, & Sharkey, 2014). For example, victims of bullying are more likely to experience internalizing problems, including anxiety and depression (Reijntjes, Kamphuis, Prinzie, & Telch, 2010), and externalizing problems, including aggression and delinquency (Reijntjes et al., 2011). Being a victim of bullying is also a chronic stressor that often results in traumatic responses and has significant and long-lasting impacts (Carney, 2008). A recent retrospective study among college students showed that the emotional trauma of being bullied during childhood might surpass that of other traumatic experiences, such as child abuse or neighborhood violence (Espelage, Hong, & Mebane, 2016). Although the negative impact of bullying victimization on students’ psychosocial and behavioral outcomes has been well documented, research has been inconclusive regarding the association between bullying victimization and educational outcomes (Gardella, Fisher, & Teurbe-Tolon, 2017).

• (Yang, Sharkey, Reed, Chen & Dowdy, 2018)

MOBBING OG PTSD

• Mobbing er definert som langvarig vold, fysisk eller psykologisk, utført av et individ eller

en gruppe og rettet mot en person som ikke er i stand til å forsvare seg i den aktuelle

situasjonen.

• Mange mobbeofre får alvorlige ettervirkninger.

• 33 prosent av de som oppga å bli mobbet hadde høy forekomst av PTSD-symptomer,

viser en kartlegging av mobbing blant 963 skoleelever i åttende og niende klasse.

• Thormod Idsøe m.fl ved Universitetet i Stavanger (UiS).

https://forskning.no/mobbing-skole-og-utdanning/2012/10/mobbing-gir-traumesymptomer

• PTSD innebærer unngåelsesreaksjoner

• Skolevegring?

• Behov for å behandle

SKOLEMILJØ AV BETYDNING

• «Our study suggests that school climate is strongly associated with both the cognitive–

behavioral and emotional engagement among students across all grade levels, including

those with frequent bullying victimization experience. This highlights the critical and

fundamental role of positive school climate in bullying prevention and intervention.”

(Yang, Sharkey, Reed, Chen & Dowdy, 2018)

• De fant også at mobbeerfaringer i et «positivt» skolemiljø påvirker individet mer enn i

skolene der miljøet er mer «negativt».

• Forventningene om å bli behandlet bra er større i skoler der regler og konsekvenser er

mer tydelige? Tror de skal oppleve et støttende og godt miljø?

• I negative skolemiljø er mobbing kun «en del av dagen» på lik linje med andre ting

(negativ lærer/elev-relasjon, urettferdighet, diskriminering etc.)

(Yang, Sharkey, Reed, Chen & Dowdy, 2018)

ANBEFALINGER FRA FORSKERNE:

• Hjelpe barn som har opplevd traumatiserende mellommenneskelige erfaringer (som

mobbing), både på individnivå, men også ved å endre skolens miljø

• Fremme positivt skolemiljø gjennom strategier som forsterker god atferd

• Lære elevene sosiale og emosjonelle ferdigheter

• På barneskolen; etablere og formidle tydelige regler og konsekvenser, styrke forholdet mellom

lærer/elev, fremme trygghet og rettferdighet

• Kartlegge skolens miljø og elevers mobbeerfaringer fortløpende for å identifisere

forbedringspotensial – og feire det som fungerer!

(Yang, Sharkey, Reed, Chen & Dowdy, 2018)

BREIVIK, K., BRU, E., HANCOCK, C., IDSØE, E. C., IDSØE, T., & SOLBERG, M. E. (2017).

Å BLI UTSATT FOR MOBBING. EN KUNNSKAPSOPPSUMMERING OM KONSEKVENSER OG TILTAK.

STAVANGER: LÆRINGSMILJØSENTERET.

• Ved skoler der elevene rapporter om mye mobbing, finnes klart svakere skoleprestasjoner blant elevene.

Dette gjelder også for elever som ikke selv er utsatt for mobbing. Funnene kan avspeile at mobbing også har en

negativ påvirkning på elever som ikke selv er offer for mobbing.

• Mobbing relatert til svakere forventninger om å mestre skolearbeidet.

• Elever som ble utsatt for mobbing og som opplevde en konfliktfylt relasjon til læreren, rapporterte om lavere

skoletilfredshet. De elevene som ble utsatt for mobbing, men opplevde en god relasjon til læreren,

rapporterte ikke i like stor grad om skoleutilfredshet.

• Sterk sammenheng mellom det å bli utsatt for mobbing og skolevegringsrelatert fravær, særlig for elever i

barneskolen (noe svakere for elever på ungdomsskolen)

• Relasjonell mobbing kan være vel så sterkt relatert til fravær som fysisk mobbing. Fraværet handler om en

redsel for å gå på skolen grunnet eksklusjon, kontrollerende atferd, manipulasjon etc. Fører til unngåelsesatferd.

ANBEFALINGER I RAPPORTEN

• Anbefalinger for skolen

• Det er meget godt dokumentert at elever som blir mobbet, står i fare for å utvikle psykiske helseproblemer. Det er derfor viktig at skolen

• • er bevisst på at mobbing og andre former for aggressiv atferd fra jevnaldrende kan gi alvorlige psykiske helseplager og redusert livskvalitet

• • griper inn så tidlig som mulig ved mistanke om mobbing

• • er oppmerksom på at noen barn er både mobber og offer

• • er oppmerksom på at barn kan reagere på mobbing på svært ulike måter

• • følger opp mobbeofre etter at mobbingen er avsluttet for å unngå at eventuelle psykiske problemer forverres

• • er spesielt oppmerksom på elever som er ensomme og har få venner

• • gir støtte til mobbeofre slik at selvtilliten kan økes og at de får hjelp til selvhevdelse

• • har tilstrekkelig tilgang til helsepersonell – helsesøster, skolelege og skolepsykolog

ANBEFALINGER I RAPPORTEN (FORTS.)

• Familierelaterte tiltak

• Forskning om beskyttelses- og risikofaktor peker relativt entydig på at forhold i familien har

betydning for hvordan de som har vært utsatt for mobbing, takler den belastningen de har

vært utsatt for. Når mobbingen har pågått over lang tid, kan også familien være i en krise. I

noen tilfeller avspeiler også mobbingen konflikter mellom mobbeofferets familie og andre

familier i nærmiljø. Familien til den som har vært utsatt for mobbing, kan derfor oppleve et

stort behov for noen å snakke med om sin situasjon. Funnene fra kunnskapsoppsummeringen

peker således mot at det å etablere et veiledningstilbud for familiene til de som har vært

utsatt for mobbing, kan være et effektivt tiltak. Helsesøstre og kommunepsykologer kunne ha

en viktig rolle i et slikt tilbud.

ANBEFALINGER I RAPPORTEN (FORTS.)

• Tiltak eller innsatser relatert til skolemiljøet som det synes særlig verdt å prøve ut for å vinne kunnskap, er

• • tiltak for å heve skoler og læreres kompetanse om konsekvenser av å bli mobbet og til identifisere elever som sliter med

skadevirkninger etter å ha blitt utsatt for mobbing.

• • utvikling av systemer for å fange opp elever som trenger hjelp etter å ha blitt utsatt for mobbing.

• • tiltak med hensikt å øke læreres kompetanse til å forstå den sosiale dynamikken mellom elever og kunne utnytte denne

kompetansen å legge til rette for bedre sosial inkludering av elever som har vært utsatt for mobbing.

• • faglig støtte til elever som har vært utsatt for mobbing.

• • oppfølging ved økt fravær med på grunn av psykosomatiske eller diffuse helseplager.

• • tiltak for å sikre et godt samarbeid mellom skole og hjem blant elever som har blitt utsatt for mobbing.

• • modeller for samarbeid mellom skole og helsetjeneste for elever som sliter med mer alvorlige skadevirkninger etter å ha blitt

utsatt for mobbing.

ANBEFALINGER I RAPPORTEN (FORTS.)

• For de elevene som har større psykiske skadevirkninger av å ha blitt mobbet, anbefales KAT-baserte tiltak, individuelt eller i gruppe, med

fokus på

• • bearbeiding av negative opplevelser på en måte som gjør at disse ikke skaper vedvarende ubehag

• • trening relatert til attribusjonsstil (som ofte er negativ), mestringsevner, å oppsøke sosial støtte samt selvregulering av følelser og atferd

• For noen elever kan tiltaket gjennomføres i skolen, mens for andre elever med alvorlige ettervirkninger, vil tiltakene måtte gjennomføres

av barne- og ungdomspsykiatrien. I slike situasjoner er det imidlertid viktig med et godt system for samarbeid med hjem og skole.

• Samtidig anbefaler vi for elever som er lettere eller mer alvorlig skadet, at det fokuseres på

• • hvordan voksne rundt barnet best kan imøtekomme disse elevene

• • aktiv involvering av familien

BESKRIVER STRATEGIER OG TILTAK

• Tydelig regi og struktur på innhold og form i undervisningen,

tydelig regi og struktur på den sosiale samhandlingssituasjonen, positiv

forsterking, anerkjennelse og støtte, samt effektiv korrigering og

sanksjonering av regelbrudd.

• Vellykket relasjonsbygging med elever består av føgende

kjerneprinsipper: positivt elevsyn, å forsterke det positive framfor det

negative, å gi relasjonsarbeid prioritet, samt at ledelsen støtter og

følger opp relasjonsarbeidet.

• Sosiale aktiviteter som har som formål å skape tilhørighet,

inkludering, fellesskap og samhold mellom elevene på skolen, herunder

introduksjonsopplegg ved skolestart, aktivitetstilbud i friminutt, samt

større felles prosjekt/mestringsarena og tilrettelegging for

vennskapsrelasjoner.

OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9A

Nulltoleranse mot mobbing - nytt regelverk om

skolemiljø

Alle elever har rett til å ha et trygt og godt skolemiljø

som fremmer helse, trivsel og læring.

Det er elevenes egen opplevelse av hvordan de har det

på skolen, som er avgjørende.

Skolen skal

• følge med på at elevene har det det trygt og godt på

skolen

• gripe inn og stoppe det med en gang, hvis det er mulig

• si ifra til rektor

• undersøke det som har skjedd

• lage en plan med tiltak

Hvis en elev opplever å bli mobbet eller

krenket av en lærer eller andre som jobber på

skolen, har skolen et ekstra ansvar for å følge

opp saken.

Melde saken til fylkesmannen

Hvis du mener at skolen ikke har gjort nok for å stoppe

krenkelser, kan du melde saken til fylkesmannen.

• Først må du ha tatt opp saken med rektor på skolen.

• Det må ha gått minst en uke fra du tok opp saken med

rektor.

• Saken må gjelde skolemiljøet på den skolen eleven går på

nå.

• Er det helt spesielle tilfeller, kan du uansett ta kontakt

med fylkesmannen.

Fylkesmannen skal finne ut om skolen har gjort

jobben sin, og bestemme hva skolen skal gjøre

for at eleven får det trygt og godt på skolen.

Nullmobbing.no

På nullmobbing.no finner du informasjon om

• hvilke rettigheter elever og foreldre har

• hva man kan gjøre hvis man opplever mobbing

• hvem man kan ta kontakt med

• hvordan melde fra om mobbing

NOEN ORD OM DIAGNOSER..

INGA MARTE THORKILDSEN

OSLO-BYRÅD FOR OPPVEKST OG KUNNSKAP (SV)

MORGENBLADET.NO 27.08.18

• Jeg er svært skeptisk og ikke så rent lite bekymret for den

økte diagnostiseringen av barn. Først og fremst fordi det kan

bidra til en overfokusering på at barnet er

problemet, mens mulige alternative

årsaker til barnas adferd og vansker kan

bli borte i utredningen. En diagnose forteller oss jo

ingenting om årsaker. I verste fall kan alvorlige forhold i barns

liv gå under radaren, slik Barnevoldsutvalget dokumenterte i sin

NOU «Svikt og Svik» (2017). Vi risikerer også at barn blir

sykeliggjort og avviksstemplet i tidlig alder, at det for barnet

fort kan bli slik at man er diagnosen sin. Dette kan bidra til å

hemme barnets utvikling. Mange barn blir i tillegg medisinert

fra de er ganske små, med uvisse konsekvenser.

FLERE BARN FÅR DIAGNOSER NÅR ANSATTE BLIR FÆRRE

• Forsker Bjørg Kjær mener det er absurd at vi tilbyr barn med

atferdsvansker diagnoser i stedet for å se på hva som i omgivelsene bidrar

til å gi barna problemer.

• – Om barn med forstyrrende atferd blir sett på som et diagnosebarn eller

ei, er avhengig av antallet voksne i institusjonen og deres kvalifikasjoner,

sier Bjørg Kjær, som er forsker i pedagogisk antropologi ved Danmarks

institutt for Pædagogik og Uddannelse (DPU) ved Aarhus Universitet. Hun

kom nylig med rapporten Velfærdsstatens forældre: Pædagoger som

forældreguider, som er tilknyttet Center for Daginstitutionsforskning og er

et samarbeid mellom DPU og Roskilde Universitet i Danmark (RUC).

• Illustrasjonsfoto: ThinkstockPhoto

• Utdanningsnytt.no

ADHD

• Diagnoseforskjeller regionsvis

• Hva om det er barndomstraumer?

Er det en mismatch

mellom barns

modenhetsnivå/alder

og kravene som

stilles på skolen?

ADHD

• Barn som blir sosialt utestengt i barnehagen har ekstra risiko for å bli aggressive senere, noe som legger

et dårlig grunnlag for en velfungerende skolehverdag. Vennskap kan beskytte mot ADHD-symptomer.

Barn blir urolige av å ikke passe inn.

• Mange «vokser» faktisk av seg ADHD-symptomer, i motsetning til hva man tidligere har trodd. Det er

altså mindre stabilitet i dette bildet enn tidligere antatt.

Trygg i Trondhjem - https://utdanningsforskning.no/artikler/ti-funn-om-adhd-atferdsvansker-og-overvekt-hos-

barn/?fbclid=IwAR1MQtAY7QnaMmqbadOn_sO2JjO0xR8Ac3G2yB_34jt8tQQhWoBwGZIbLxg

(Referanse til Christoffer-saken og Alvdal-saken)

HVA ER SKOLEVEGRING….?

Er vi sikre på at vi vet hva som er hva?

HVA HAR DETTE MED SKOLEVEGRIG Å GJØRE?

• Vi må passe oss for å årsaksforklare barns atferd med

egenskaper eller vansker som vi ikke nødvendigvis vet er

riktig

• Overser vi noe?

• Slår vi oss til ro med diagnosene?

• Legger vi ansvaret på barnet selv?

ALT ER SELVSAGT IKKE OMSORGSSVIKT

NÅR BARN IKKE FÅR HJELP

• SKOLEVEGRING: – Alle som kan noe om skolevegring, vet

at hjelp skal inn, så fort som mulig, slik at angsten og

adferden ikke blir permanent, skriver innsenderen.

• Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: TRINE JØDAL

• Budstikka.no, 29. januar 2018

• «Vår sønn fikk skolevegringsproblematikk våren 2017. Til tross for at han begynte å gå

hjem foreslo skolen at vi skulle vente til høsten for å se om det gikk over.

• Det gjorde det naturligvis ikke, det ble verre. PPT deltok i et møte, der representanten

gjorde minst mulig (han visste kanskje allerede at han ikke skulle sluttføre arbeidet?).

• Så dukket han aldri opp igjen. Jo, forresten! Han gjorde et gjesteinnspill, der han ga skolen

rådet om å melde oss til barnevernet. Og det gjorde skolen.

• PPT sitter inne på kompetansen når det gjelder skolevegring, det gjør ikke barnevernet.

Men dette ble en galant og praktisk løsning for skolen og PPT.»

• «Hvor mye er all uro og fravær fra jobb til foreldrene verdt? Hvor mye er den

økonomiske og samfunnsmessige kostnaden når barnevernet skal utrede vår familie fordi

PPT velger bort sitt ene samfunnsoppdrag? (Barnevernet henla saken i desember.)

• Og hvor mange barn, foreldre og skoler får ikke den hjelp de trenger, og har krav på, da

PPT melder pass som rådgivere til skoler og nærmest lister seg ut bakdøra?»

KONSEKVENSER VED SKOLEVEGRING

• Tap av nettverk og tid med venner

• Tap av faglig utbytte

• Mister sosial trening og mestringsmuligheter

• Selvbilde/selvfølelse

• Frustrasjon i familien og nettverk (og i samarbeidet)

• Vansker over tid – forverring og utvikling på lang sikt

OPPSUMMERT

• Forebygge

• Tidlig hjelp

• Utforsking av årsaker – med et bredt og åpent blikk

• Sette barnet i stand til å kjenne sine rettigheter

• Legge ansvaret for et godt miljø og samarbeid på de voksne

• Behandle og følge opp ved behov, veilede familie og gi støtte/kompetanse til skole

«Omsorgssvikt i hjemmet

Barn som føler seg annerledes på grunn av vanskelige hjemmeforhold, klarer

ofte ikke å dele denne erfaringen med jevnaldrende som ikke har opplevd

noe liknende, og isolerer seg. De blir ofte innesluttet, stille, triste,

mobbeofre, kommer for sent til timer og er mye borte fra skolen.»

Unicef.no

TAKK FOR MEG!

• Heidi@krisepsykologi.no

• www.krisepsykologi.no