SKOG

Norsk Ornitologisk Forening

Avd. Hedmark

Elverum 27.3.2014

Innspill til Skog22, område «SKOG»

Takk for invitasjon til å komme med innspill til et visjonært arbeid med framtidens skogforvaltning.

Som flittige brukere av allemannsretten i norsk utmark er vi sterkt berørt av skogforvaltningen. Vi

representerer en brukergruppe med høy kompetanse på deler av det biologiske mangfold, og mener

oss derfor i stand til å bidra med relevante innspill til skog som opplevelsesressurs og som økologisk

system.

Skognæringen er naturforvalter og burde kunne heve denne fanen med stolthet og god samvittighet.

Skogbruket har potensial til å være verdiskaper i dobbelt betydning, både i økonomisk og økologisk

forstand. En sterkere forankring i begge disse verdidimensjonene vil kunne etablere skogbruket som

en av våre aller mest bærekraftige næringer.

Vi mener det her finnes forberedningspotensiale. En skog er ikke en tømmerplantasje, den er et

komplett økosystem. Selve ordet «skog» bør i størst mulig grad oppfattes i denne siste betydningen. I

tillegg er det selve landskapstypen mange av oss bor i eller har tett på oss. For oss skal skogen være

langt mer enn bare et sted for skogsdrift. Skogen er et sted for opplevelse, innsikt og kroppslig

utfoldelse. Den er en del av vår identitet. Vi mener derfor at:

den allmenne forståelsen av begrepet «skog» må utvides. Skog angår oss alle.

Vi ferdes mye i produksjonsskogen til daglig, og er opptatt av hvordan naturverdiene forvaltes

utenfor verneområdene. Vi legger merke til hvordan andelen gammel skog i de lavereliggende og

lettdrevne områdene minker jevnt og trutt, og blir liggende som stadig færre «øyer» i et landskap av

ungskog. Vi har visjoner om et skogbruk der elementet «naturskog» finnes representert i stabile

forekomster med små mellomrom. Dette må planlegges på landskapsnivå, og vil kunne være

skogbrukets utstillingsvindu som naturforvalter. Det er derfor svært viktig for oss at det i

produksjonsskogen skal det finnes et nettverk av «evighetsbestander».

I dag blir folk overveldet ved synet av et stort tre. Det er vel ikke noe som løfter naturopplevelsen i

skogen mer enn gigantiske trær. Store trær er blitt ytterst sjeldne og det som kunne vært

skogbrukets symbol og stolthet har paradoksalt nok blitt vanligere i parker og villastrøk enn i skogen.

Frambringelsen og forvaltningen av kjempetrær skriker etter en langtidsplan. Heldigvis roser

næringen seg av evnen til å tenke i hundreårsperspektiv. Vi ønsker at:

våre oldebarn skal kunne finne trær som en voksen ikke makter å favne rundt, overalt.

Den moderne skogbruker oppfatter ikke biologisk mangfold som en trussel. I framtidens skogbruk

skal inngående kjennskap til skogsartene gjennomsyre driften. Kunnskap om økosystemet skal ikke

bare være overlatt biologenes spisskompetanse, men bli en del av skogbrukets profesjonskultur.

Intelligent planlagt skogsdrift vil ofte kunne kompensere hensynet til artsmangfoldet med smartere

hogst og virkesutnyttelse. Når konflikter oppstår, er det ikke automatikk i at naturverdiene skal tape.

Optimal virkesproduksjon er ikke alltid ønskelig selv om det er mulig.

Barskogens fuglefauna er ypperlige symbolbærere. De formidler skogens opplevelsesverdi og

økologiske dimensjon på en direkte og effektiv måte. Framtidas skogbruk har valgt seg ut noen

signalarter som vies ekstra oppmerksomhet, også i praktisk skogforvaltning. Dermed blir ikke

næringen svar skyldig når den må svare på hva den gjør for storfuglen, lappugla, tretåspetten,

hønsehauken og trekryperen. Men skogbrukets store ornitologiske seier vil være slagugle. Dens

klassiske naturlige hekkeplass er såkalte «skorsteiner» av grove dimensjoner, helst minimum seksti

cm omkrets i fire-fem meters høyde, gjerne mer. Slike hekkeplasser er blitt ekstremt sjeldne i dagens

skoger, og har liten eller ingen sjanse for å nydannes i de lavereliggende sør- og mellomboreale

områdene der fuglen trives. Dette må det gjøres noe med. Vi ønsker at:

Framtidas skogbruk sikrer rikelig med hekkemuligheter for slagugle.

Vi har et sterkt håp om en framtidsskog der storfugl og trekryper igjen øker i antall, og der vi kan

vandre i mektig storskog. Vi hilser velkommen en næring som tar vare på disse dimensjonene ved

skogen. Ikke motvillig ved å tvinges av myndigheter og miljøorganisasjoner. Men frivillig, fordi den

selv ønsker det.

Dette må komme til uttrykk hos skogbrukets egne aktører. Regjeringen må gå foran med et godt

eksempel, ved at Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet samarbeider

godt om tiltaksplaner, forskrifter og stimuleringstiltak. Skogmyndighetene lokalt må spesifikt kunne

gjøre rede for hvordan skog skal ivaretas som natur- og friluftsverdi. Skogeierforeninger må være

behjelpelige med å utarbeide forvaltningsplaner på landskapsnivå utover de enkelte eiendommer.

Arbeidet med FSC-standarder må gjenopptas snarest.

Med hilsen,

E. Maria Stenklev

Leder Norsk Ornitologisk Forening, avd. Hedmark

[Sign.]