Origo Skibotn AS

Søknad om utslippstillatelse for deponering av ordinært avfall

Deponikategori 2Revidert 19.06.2016

INNHOLDSFORTEGNELSE

1. Innledning.................................................................................................................. 1

2. Opplysninger om søker: ........................................................................................... 1

3. Grunnlaget for søknad.............................................................................................. 1

4. Bakgrunn ................................................................................................................... 2

5. Søknad om utslippstillatelse .................................................................................... 3

5.1 Deponering ................................................................................................................. 4

5.2 Behandling av forurensede masser / ........................................................................... 5

5.3 Forbehandling av bunnaske fra forbrenning av avfall .................................................. 5

5.4 Sortering og lagring av avfall ....................................................................................... 5

6. Arealplan / reguleringsplan ...................................................................................... 5

7. Mål og formål............................................................................................................. 7

8. Selskapets oppgaver: ............................................................................................... 7

9. Miljømål...................................................................................................................... 8

10. Forslag til influensområde........................................................................................ 8

11. Geografisk lokalisering............................................................................................. 8

12. Planstatus.................................................................................................................. 9

13. Natur, geologi og klima............................................................................................. 9

13.1 Klima......................................................................................................................... 10

14. Beskrivelse av deponianlegget .............................................................................. 11

14.1 Bunn og sidetetting ................................................................................................... 11

14.2 Drenering av sigevann .............................................................................................. 13

14.2.1 Kontroll og oppsamling av lekkasje........................................................................ 14

15. Utslipp fra avfallsdeponiet...................................................................................... 14

16. Konseptmodell ........................................................................................................ 14

17. Sigevann .................................................................................................................. 15

18. Deponigasser og lukt.............................................................................................. 16

19. Flygeavfall og støv.................................................................................................. 16

20. Tiltak for å redusere utslipp fra deponiet .............................................................. 16

20.1 Mottakskontroll .......................................................................................................... 16

20.2 deponi gass og lukt ................................................................................................... 16

20.3 Sigevannsdisponering ............................................................................................... 17

20.4 Deponinett................................................................................................................. 18

20.5 Støv .......................................................................................................................... 18

21. Økonomisk sikkerhet .............................................................................................. 18

22. Risikovurderinger ................................................................................................... 18

23. Program for overvåkning........................................................................................ 19

24. Avslutning og etterdrift........................................................................................... 19

25. Videre arbeid ........................................................................................................... 21

1

1. InnledningOrigo Skibotn AS er et nydannet selskap som eies av Avfallsservice as og Remiks Produksjon.

Selskapet eier og drifter komposteringsanlegget for sortert matavfall i Skibotn.

Selskapet planlegger bygging og drift av nytt anlegg for behandling av aske etter for brenning av avfall, samt deponering av uorganisk avfall.

2. Opplysninger om søker:

Daglig leder; Sigleif Pedersen

Styrets leder:

Harald Willumsen Østbø

Organisasjonsnummer:

916 584 865

Navn/foretaksnavn:

ORIGO SKIBOTN AS

Forretningsadresse:

9143 SKIBOTN

Postadresse:

Hovedvegen 62

9152 SØRKJOSEN

3. Grunnlaget for søknadDette søknadsdokumentet bygger på tilgjengelige data og rapporter som:

Reguleringsplan.

Konsekvensutredning utarbeidet av Rambøl

Forprosjekt utarbeidet av SiteService Norway

Notat fra Bioforsk Vurdering av prøvetaking av grunnvann 15.05 2013

2

4. BakgrunnLokaliteten på Skibotn har god logistikk for transport av avfall. På området har det vært drevet avfallsbehandling over lang tid.

Tidligere kommunalt avfallsfylling på lokaliteten er avsluttet.

Komposteringsanlegget har vært i drift siden 2000 på område regulert til formålet. Utslippstillatelsen for komposteringsanlegget er gitt av Fylkesmannen 21.12 2000, med endringer 21.10.2003.

Selskapet planlegger nå å bygge et anlegg for forbehandling og deponering av uorganisk avfall.

Selskapet vil konkurrere i et marked om å tilby deponitjenester til næringslivet i regionen. Dette betyr at selskapet ikke på forhånd kan forutsette mengder og type avfall som faktisk blir levert til deponering på anlegget. Dette er radikalt forskjellig fra som har vært vanlig tidligere år da kommunene bygde deponi for å ha en avfallsløsning for husholdningsavfall.

Origo Skibotn antar å kunne tilby konkurranse dyktige betingelser for å motta aske etter forbrenning av avfall, forurensede masser, asbestholdig avfall, gipsholdig avfall. slam fra sandfang, gateoppsop mv.

Deponiet skal i all hovedsak motta uorganisk avfall som kan karakteriseres som ordinært avfall. Enkelte typer uorganisk avfall som kan karakteriseres som farlig avfall kan leveres til deponering i ordinære avfallsdeponi.

I tabell nedenfor er ELA kode for typiske avfallstyper som selskapet vil konkurrere om vist. Tabellen er imidlertid ikke uttømmende.

Organisk nedbrytbart avfall skal iht. avfallsforskriftens bestemmelser kap.9 ikkedeponeres.

Det er utarbeidet en ny reguleringsplan for området hvor området reguleres til avfallsbehandling og deponering av avfall. Reguleringsområdet grenser inntil allerede regulerte område for komposteringsanlegget. Reguleringsplanen for deponiområdet følger vedlagt.

Det er utarbeidet en full konsekvensutredning for etablering av deponiet (vedlegg 2)

Fig. 1 viser flyfoto av området, eksisterende kompostanlegg, avsluttet gamel kommunal fylling og avstand til Skibotnelva.

3

Fig. 2 viser kart koordinater UTM-koordinater referert til EUREF89 sone 33.

Avstand til Skibotnelva er ca 600 m. I grunnvannets strømningsretning retning er avstanden ca 800 m. Nærmeste bebyggelse ca 2.1 kmLandbruksområdene som vises på østsiden av Skibotenelva vest for deponiområdet antas ikke å bli berørt av deponiutbyggingen eller driften.Liste over parter i saken samt naboeiendommenes gnr/bnr framkommer i vedlegg. Det vises videre til reguleringsplanen

5. Søknad om utslippstillatelseDet søkes med dette om samla utslippstillatelse for følgende avfallsbehandling;

Deponering av ordinært avfall

Deponering av inert avfall

Deponering av enkeltfraksjoner av farlig avfall som asbest og andre typer farlig avfall som kan deponeres i kategori 2 deponi.

Mottak, behandling og sluttdisponering av forurensede masser.

Forbehandling av bunnaske fra forbrenning av avfall

Mellomlagring av avfall

Sortering av avfall

De mest aktuelle EAL koder er;

17 - Avfall fra bygge- og rivingsarbeid (herunder overskuddsmasse fra

forurensede byggeplasser)

1701 - Betong, murstein, takstein, keramikk

1702 - Tre, glass og plast

1703 - Bitumenblandinger, kulltjære og tjæreprodukter

1704 - Metaller (herunder legeringer)

4

1705 - Jord (herunder overskuddsmasse fra forurensede byggeplasser), stein og

mudringsslam

1706 - Isolasjonsmaterialer og asbestholdige byggematerialer

1708 - Gipsbaserte byggematerialer

1709 - Annet avfall fra bygge- og rivingsarbeid

19 Avfall fra avfallsbehandlingsanlegg og eksterne avløpsrenseanlegg og frafremstilling av drikkevann og vann til industriell bruk

1901 - Avfall fra forbrenning eller pyrolyse av avfall

06 - Avfall fra uorganiske kjemiske prosesser

01 - Avfall fra leting, utvinning ved gruvedrift og i steinbrudd og fysisk og kjemisk behandling av mineraler

5.1 Deponering

All deponering vil skje i planlagte deponicelle som er under prosjektering.

Totalvolumet er ca 90.000m3.

Antatt mengde til deponering er antatt 10.000-12.000 tonn pr år.

Deponicellens levetid er dermed antatt 8-12 år. Innenfor reguleringsområdet kan det bygges nye trinn, slik at total levetid kan bli ca 20 år.

Deponiet skal ha separate områder for deponering av asbest, gipsholdig avfall som krever spesielle tiltak ved deponering. Deponiet fylles opp fra bunnen og opp til inntil 5 m over opprinnelig terreng nivå.

Fig. 3 illustrerer oppfylling av deponiet

5

5.2 Behandling av forurensede masser /

Det skal opparbeides en eller flere tette flater (betongasfalt el.) med avløp til oljeavskiller og eventuelt filte før påkobling til sigevannsanlegg eller separat infiltrasjon.

Forurensede masser kan være gateoppsop, sandfang ol. Likeledes overskuddsmasser / byjord som inneholder asfaltrester, kust betong, tegl, glass mv. som gjør massene uegnetsom fyllmasser. Det kan også være andre forurensede masser fra eksempelvis skytebaner, branntomter, tunellvask, sandblåsing el.

Oljeforurensede masser vil etter behov bli lagt i ranker for lufting før deponering.

5.3 Forbehandling av bunnaske fra forbrenning av avfall

Bunnaske fra forbrenning av avfall vil vanligvis ha anlegg for uttak av magnetisk metall fra asken på forbrenningsanlegget.

Forbehandlingen på anlegget på Skibotn vil være forbehandling før deponering. Asken legges ut i ranker og utsettes for nedbør og kontakt med atmosfæren slik at asken gjennomgår forvitring og pH endring som gjør at asken over tid blir mer stabil. Sigevannet vil derfor få lavere innhold av lett løselige salter og metaller. Metoden er bl.a beskrevet i ISWA rapport Management of Bottom Ash from WTE Plants”An overview of management options and treatment methods

Rankene kan være inne i deponiet eller på opparbeidet areal utenfor deponiet. De første årene vil det være mest aktuelt å legge rankene i bunnen av deponiet. Dette fordi rankene her vil ligge under terrengnivå i le av terrengvollen, slik at eventuelle støvplager reduseres.

Når rankene er modnet vil de arronderes ut og nye ranker legges på toppen av fyllingen.

Når deponiet er fylt opp til over terrengnivå /terrengvoll vil det være hensiktsmessig å flytte forbehandlingen til opparbeidet areal på yttersiden av deponiet.

I framtiden kan det tenkes at bunnaske kan bli brukt til ulike formål. Behandling av aske han da eventuelt omfatte sortering, knusing mv. Det er ikke planer om dette på Skibotn, men i forprosjektet er det tatt høyde for at dette kan bli aktuelt i framtiden. Likeledes kan det tenkes at det blir stilt krav til behandling av aske til forbrenningsanleggene som gjør det aktuelt med en mer omfattende behandling av bunnaske på anlegget. Nevnte ISWA rapport beskriver aktuelle strategier og behandlingsmetoder for bunnaske.

5.4 Sortering og lagring av avfall

Det vil bli avsatt arealer for nødvendig sortering og kontroll av avfall før deponering. Likeledes areal for lagring av sortert avfall som skal videresendes til gjenvinning.

6. Arealplan / reguleringsplan Storfjord kommune har sendt reguleringsplanen ut på høring. Målsettingen er å få

planen sluttbehandlet i kommunestyrets møte den 22. juni.Innsigelse fra reindrifta er trukket. Sametinget vil befare området i uke 19/20 for å få avklart om tufter i området er samiske og nyere enn 100 år. Denne saken vil også være avklart innen kommunestyrets møte den 20. juni. Dersom alle innsigelser er trukket så kan reguleringsplanen sluttbehandles av kommunen.Utpstillatelsen skal stille funksjonskrav til anlegget, samt sette vilkår for driften.

6

Avfallsforskriften setter funksjonskrav til drenering, samt bunn- og sidetetting som vil bli ivaretatt i prosjekteringen, jfr. vedlagte forprosjekt for utbyggingen. Forprosjektet ble presentert for fylkesmannen i 29.februar 2016.

Fig.4 reguleringsplan.

7

Fig. 5 Reguleringsplan satt inn i flyfoto.

Området som nå er regulert har avsatt område for opparbeidet tett flate for forbehandling, sortering mv. før deponering.

Området ligger inntil regulert område for kompostering hvor det i dag komposteres kildesortert matavfall fra regionen. Totalt gir dette areal og handlingsrom for selskapene til å avsette områder for oppsillingsplass for avfallscontainere, biloppstilling, parkering mellomlagring av avfall mv.

7. Mål og formål

Selskapets formål

Origo Skibotn AS skal tilby næringslivet i regionen tjenester innen mottak, forbehandling og deponering av uorganisk avfall, bunnaske fra forbrenning samtforurenset jord mv.

Origo Skibotn AS skal være en pådriver for utvikling av fremtidsrettede miljømessigegode løsninger innen dette fag feltet.

8. Selskapets oppgaver:

Være ansvarlig for etablering og drift av deponiet og tilhørende forbehandling.

Tilby tjenester for mottak og behandling av forurenset jord og bunnaske fra forbrenning av avfall.

Fra før av tilbyr Origo Skibotn as kompostering av sortert matavfall fra flere kommuner i regionen, samt salg av kompost.

8

9. MiljømålAvfallsplassen skal drives på en miljømessig forsvarlig måte, slik at virksomheten ikke forurenser nærmiljøet. Skibotnelva skal ikke påvirkes av sigevann fra avfallsplassen

Grunnvannet utenfor influensområdet ikke skal påvirkes utover relevante normer for vannkvalitet.

10. Forslag til influensområdeVeilederen om overvåkning av sigevann fra avfallsdeponi (SFT 2005) åpner for at det kan defineres et influensområde for hvor påvirkning kan aksepteres. Vi foreslår å at terrassefoten mot Stormyra og Stormyra betegnes som influensområde.

Dette fordi myra kan utgjøre en naturlig barriere for spredning av eventuell forurensning.

Fig. 6 Forslag til influensområde

11. Geografisk lokalisering

Fig. 7 Planområdet ligger på østsiden av Skibotn elva, ca 1 km fra elva og ca 4 km oppstrøms elveutløpet til Storfjorden.

9

12. PlanstatusOmrådet er regulert til formål avfallsbehandling og avfallsdeponi, jfr. Reguleringsplan i fig.2 og vedlegg I.

13. Natur, geologi og klima.

Fig.8 Kvartærgeologisk kart

http://geo.ngu.no/kart/minkommune/?kommunenr=1939

Avfallsanlegget ligger på en fluvial terrasse på ca. kote 35 på østsiden av Skibotn elva. Terrenget er karakterisert ved at det er fluviale terrasser i flere høyder fra elvesletta på ca. kote 20, Stormyra på kote 23, avfallsplassen på kote 35 og marin terrasse på ca. kote 45. I dalsiden mot øst er det fjell i dagen.

Området rundt avfallsplassen er skogkledd. Det er ingen bekker grunnvannsoppkommer eller våtmarksområder på utbyggingsområdet, men et myrområde (Stormyra) med myrdammer ved foten av terrassen hvor deponiet skal bygges. Også sør øst for deponiet er det oppkommer ved foten av terrassen. Terrassefrontene er bratte uten dannelser av raviner. Dette kan tyde på at massene er forholdsvis homogene uten horisonter av leire og at grunnvannet står forholdsvis dypt i terrassen. Grunnvannsretningen er antatt å være mot nord vest, altså parallelt med Skibotn dalen.

Lokaliteten har i utgangspunktet naturlige forutsetninger for å være lite sårbar for vannforurensning fra avfallsplassen.

Løsmassene består av sandige masser med veksling mellom finsand og grovere sand.

Grunnvannsnivået antas > 5 m under opprinnelig terreng i deponiområdet.

Gradienten av grunnvannet er lav og strømningsretningen er tilnærmet parallell med dalretningen.

Området er derfor lite sårbar i henhold til LeGrand metodikk (1983). Vurderingen bygger på at forurenset vann vil kunne infiltreres i de naturlige løsmassene på lokaliteten uten overflateavrenning til resipient. I de stedlige massene vil det være

10

oppholdstid og renseeffekt før vannet kan nå fram til Skibotnelva. Stormyra vil kunne fungere som en naturlig barriere for forurensning.

Eventuell lekkasje fra deponiet vil kunne påvirke grunnvannet lokalt. Det er imidlertid ingen grunnvannsinteresser i området nedstrøms deponiet.

Muligheten for å kunne påvirke grunnvannet ivaretas i prosjektering av bunntetting og i overvåkningsprogrammet som beskrives i egne kapittel.

13.1 Klima

Lokaliteten har et kaldt tørt klima. Følgende klima statistikk er hentet fra meteorologisk institutt.

Fig.9 Klimadata fra klimastasjonen i Skibotn

Ut fra dette kan en forvente en sigevannsproduksjon på ca 3000 m3 pr år.

Det skal utarbeides årlige vannballanseberegninger for deponiet når dette er i drift.

Deponiet vil bli et av landes første deponi som kun vil inneholde i all hovedsak uorganisk avfall. Det er derfor få norske erfaringer for hvilken kvalitet sigevannet vil ha. Konservativt antar vi at sigevannet vil likne på sigevannet fra deponicellen i drift på Galsomelen, men med lavere innhold av organisk materiale (BOF)

11

14. Beskrivelse av deponianlegget

Fig. 10 Skisse av planlagt utbygging. Figuren er ikke målsatt og det kan være nødvendig med tilpasninger i forhold til reguleringsplanen.

I forkant av deponiet skal det opparbeides et areal med tett flate for forbehandling av avfall. Flaten skal ha avrenning via oljeavskiller.

Deponiet skal bygges i gravegrop i stedlige masser i umettet sone. Det skal etableres en terrengvoll rundt deponiet.

14.1 Bunn og sidetetting

Deponiet skal bygges med dobbel bunn og sidetetting. Fordi det grunnforholdene ikke oppfyller kravene til geologisk barriere, slik dette er beskrevet i avfallsforskriften, må det bygges en konstruert geologisk barriere.

Metoden som er valgt er tilsvarende hva som er bygd og godkjent ved en rekke norske deponi de siste 10-15 år.

EU direktivets og avfallsforskriftens krav til dobbe bunn- og sidetetting er utfyllende forklart i veilederen til deponiforskriften og veieder om bunntetting av avfallsdeponier.

Det skal være en naturlig geologisk barriere og i tillegg en kunstig barriere. Forskriften benevner ingen krav til den kunstige tettingen som ofte omtales som ”liner” i deponiet. I Norge brukes vanligvis en HDPE membran. Den naturlige geologiske barrieren kan være tett leire (eller morene). Mektigheten av den geologiske barrieren skal være minimum 1 m og det er stilt krav til

permeabilitet. < 1x10-9 m/s

Slik er ikke grunnforholdene på stedet og det er ikke tilgang til leire som oppfyller

kravene.

12

Avfallsforskriftene åpner for at den geologiske barrieren kan forsterkes, eller at det kan konstrueres en geologisk barriere. En konstruert geologisk barriere skal uansett ha samme tetthet som beskrevet i forskriftene og ha en minimums mektighet på 0,5 m.

Det er altså stilt krav til hvor mektig og tett den naturlige geologiske barrieren skal være for å oppfylle kravet direkte. Dette er viktig fordi permeabiliteten av leire kan variere betydelig. En leire eller bunnmorene kan være 10 – 100 ganger tettere enn en annen leire eller bunnmorene. Norsk leire og bunnmorene er ofte ikke så tett som formskriften krever, og er ofte forholdsvis uhomogen, eller har ujevn kvalitet.

På lokaliteten består byggegrunn av sandige fluviale masser som ikke kan betraktes som en geologisk barriere iht. definisjonen i avfallsforskriften. Verken EU direktivet, den norske avfallsforskriften eller SFT veilederen beskriver hvordan en skal definere hva som er bunnen i et deponi, eller hva som er sider i et deponi osv. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle og vil være avhengig av om deponiet er bygd opp som en forhøyning i terrenget eller en terrengoppfylling av en ravinedal eller forsenkning i terrenget, eller som på i Skibotn tenkt gravd ut i fluviale masser.

Noen aktuelle metoder for å konstruere en geologisk barriere er beskrevet i SFT

veilederen (2005) om bunntetting av deponier.

For nærmere bekrivelse av alternativene henvises det til veilederen. I forprosjektet

beskrives samme prinsipielle løsning som ble valgt ved utbygging av Galsomelen

(2010) og som er bygd og godkjent i ulike varianter i flere deponi i Norge, eksempelvis

deponiene i Moss, Voss, Bardu, Alta, Balsfjord, Tana mf.

Beskrevne løsning er tilpasset forholdene i utbyggingsområdet i Skibotn.

Fig. 11 Illustrerer hvordan deponiet skal bunn og sidetettes.

For nærmere beskrivelse vises det til vedlagt forprosjekt.

13

14.2 Drenering av sigevannI avfallsforskriften heter det at deponiet skal ha en drenering på minst 0,5 m.

Deponiet skal prosjekteres med 0,5 m drenerende masser i bunn og sider og bunnen skal ha V-profil og fall mot avløpspunktet. Avløpet skal dimensjoneres slik at vannstanden i deponiet ikke kan overstige 1 m.

I tillegg er det separat drenering av den konstruerte geologiske barrieren mellom bentonittmembranene. Dette anses som beste praksis for membrantetting av deponier (J.P Giroud på Sardinia workshop )

Fig. 12 Illustrerer drenering og avløp

Fig. 13 Illustrasjonsfoto fra utbygging på Galsomelen avfallsdeponi

14

14.2.1 Kontroll og oppsamling av lekkasje

I sandlaget mellom bunntettingen i deponiet og bentonittmembranen (som er en del av den konstruerte geologiske barrieren) ligger det et drensrør som via et avløpsrør føres gjennom bentonittmembranen og terrengvollen til en inspeksjons kum og videre til pumpesump.

15. Utslipp fra avfallsdeponiet

Deponering av avfall vil medføre dannelse av:

Sigevann

Deponigasser og lukt

Støv

16. Konseptmodell

Beskrivelsene kan oppsummeres i følgende konseptmodell.

Deponiet tilføres vann via nedbør. Det er ikke overvannstilrenning til deponiet og deponiet ligger i grop i umettet sone slik at grunnvann ikke kan trenge inn i deponiet.

Mengden vann i avfallet som deponeres vil være minimalt fordi deponiet kun skal ta imot uorganisk avfall.

Nedbør som infiltreres i deponiet vil danne sigevann.

Sigevann samles opp og ledes via behandlingsanlegg til infiltrasjon i stedlige masser.

Eventuell lekkasje i deponiet vil kunne føre til at ubehandlet sigevann infiltreres til grunnvannet og påvirker dette lokalt.

Fig. 14 Konseptmodell for deponiet.

15

Grunnvannets strømningsretning er tidligere utredet av Bioforsk. Fra flyfoto og geologisk kart kan grunnvannsetningen generelt antas å være mot NV tilnærmet parallelt med dalen. Grunnvannsretningen bør imidlertid ikke anses som en rett linje men kan dreie innenfor influensområdet. Før endelig plassering av overvåkningsbrønner bør lokal gradient og retning innenfor reguleringsområde dokumenteres med grunnvannspeilinger.

Grunnvannets gradient i influensområdet gir seg selv dersom en antar at grunnvannet står 5-6 m under terreng i deponiområdet, fordi kotehøydene ved myrområdet og elva er kjent og avstanden til elva er ca. 750 m.

17. SigevannBeregnet mengde sigevann tar utgangspunkt i Thorntwaites formel og klimadata fra nærmeste klimastasjon.

Mengden sigevann forventes å være å være svært lav pga. av lite nedbør og ingen areal tilrenning eller grunnvannsinntrenging til deponiet.

Av klimatabellen i tabell 1 antas en netto nedbør er ca. 200 mm pr år.

Metoden for beregning av sigevannsmengde tar utgangspunkt i at fordampning skjer når temperaturen er over frysepunktet, og dess høyere temperatur dess større fordampning. Likeledes forutsetter metoden at det er tilgjengelig fuktighet i overflaten av fyllingen som kan fordampe til en hver tid.

Metoden gir et grovt anslag over forventet mengde sigevann. Metoden har store usikkerheter når den blir brukt i et klima som i Skibotn.

16

Fig. 15 er hentet fra årsrapportene fra sigevannsovervåkning av Galsomelen avfallsdeponi. Konservativt antas det at sigevann fra deponiet i Skibotn kan ha tilsvarende kvalitet.

Fra Sverige er det publisert noen artikler om sigevann fra deponi med lavt innhold av organisk avfall. (Avfall Sverige rapport Nya lakvatten – Kemisk sammansättning och lämplig behandling.) Svenske erfaringer viser at det er sannsynlig at deponiet vil produsere sigevann med svært lavt innhold av BOF, KOF og Nitrogen.

18. Deponigasser og luktDet vil i all hovedsak kun deponeres uorganisk avfall, med TOC lavere enn 10 %. Gassproduksjonen vil derfor bli svært lav. Det er derfor ikke planlagt metangass anlegg og deponiet bygges uten gassbrønner.

Av samme årsak forventes det ikke spesielle luktproblemer knyttet til driften av deponiet. Enkelt leveranser av eksempelvis slam fra sandfang fra oljeavskillere kan lukte men luktbelastingen vil være kortvarig knyttet til mottaket.

19. Flygeavfall og støvAvfallet som leveres til deponering vil i hovedsak være relativt tunge masser som jord og bunnaske. Det kan likevel ikke utelukkes at det vil små mengder rester av eksempelvis plast emballasje som kan generere flygeavfall. Fordi klimaet er svært tørt, men kan være vindutsatt kan det tenkes at det i perioder kan oppstå støv problematikk som følge av forbehandling og deponering av aske.

20. Tiltak for å redusere utslipp fra deponiet

20.1 Mottakskontroll

Det vil bli utarbeidet mottakskontroll som sikrer at selskapet vurderer risiko for ulemper i form av lukt, avrenning, påvirking av sigevann mv. før avfall aksepteres levert til deponering.

20.2 deponi gass og lukt

Det planlegges ingen spesielle tiltak for å redusere gassmengden fordi det er antatt at produksjonen av gass vil være minimal. Dette vil bli dokumentert med å måle oskiderbare gasser på overflaten av deponiet. Lukt forventes begrenset til leveranse av enkelte fraksjoner som eksempelvis sandfang fra oljeavskiller ol. Slikt avfall vil bli tildekket umiddelbart etter deponering slik at luktproblemene vil bli lokal og kortvarig. Gips kan skape luktproblem men kan effektivt begrenses med god tildekking.

17

20.3 Sigevannsdisponering

Sigevannsdisponering omfatter alle trinn fra og med oppsamling av sigevann til sluttdisponering og kan inndeles i følgende trinn:

Oppsamling

Utjevningsbasseng

Forbehandling

Behandling

Etterpolering

Sluttdisponering

I de nasjonale krav i avfallsforskriften og i EU direktivet for avfallsdeponering heter det at sigevann skal ”ha en forsvarlig utslippskvalitet, før det kan slippes til resipient”.

Dette kan tolkes som krav til sigevannskonsentrasjonen ved utslipp til resipient.

Rensekravet ses og forstås da i forhold til kravet om oppsamling på den måten at kravet om oppsamling indirekte er å forstå som at sigevann skal renses, men etter behov.

Det kan gis unntak fra kravet om oppsamling dersom sigevannet ikke utgjør en risiko for miljøet. Dersom sigevannet kan utgjøre en risiko skal det samles opp. I forlengelsen av dette ligger at siden det er krav om oppsamling, så bør sigevannet også disponeres på en bedre måtte enn diffus lekkasje fra et deponi uten oppsamling/bunntetting.

IPPC direktivet og BAT har vi foreløpig tolket som at det innenfor økonomisk forsvarlighet i prinsippet skal renses til et vist nivå i forkant av utslipp selv om eventuelle terskelverdier i resipient ikke er overskredet, og selv om sigevannet ikke er en direkte trussel mot resipienten.

Dette betyr uansett at utslippskrav må ses i forhold til miljørisiko og i forhold til resipient.

Sigevann fra deponiet planlegges forbehandlet med lufting/sedimentering før sigevannet ledes til avløpsanlegget for kompostanlegget.

Luftede laguner er en biodam hvor oksygen blåses eller røres inn mekanisk. Dette hjelper de biologiske prosessene slik at anlegget kan komprimeres.

Etter behandling i lagunen må, på samme måte som etter behandling i biodammen, effluenten behandles i form av sedimentering eller filtrering for å fjerne partikler fra vannfasen.

Dette kan eksempelvis gjøres ved at sigevannet fra luftebassenget pumpes videre til et infiltrasjonsbasseng som er gravd ut i stedlige masser.

Etter forbehandling vil sigevannet bli ledet til renseanlegget for avløp fra komposteringsanlegget. Her vil det blandet med kompostavløpet bli ytligere luftet og sedimentert før infiltrasjon i stedlige masser.

Dersom ytligere forbehandling viser seg nødvendig vil dette bli nærmere utredet.

18

Påslipp av sigevann til eksisterende infiltrasjonsanlegg vil kreve at overvåkningsprogrammet revideres.

20.4 DeponinettDet vil bli satt opp gjerde rundt deponiet for sikre at reinsdyr eller husdyr går inn i deponiet,samt fange opp eventuelt flyge avfall.

20.5 Støv

Dersom det oppstår støv vil det bli laget et vanningsanlegg som vanner rankene når det er behov for dette.

21. Økonomisk sikkerhetDet vil bli stilt økonomisk sikkerhet i henhold til krav fra forurensningsmyndighetene.

Det er beregnet at en avslutning av deponiet vil koste 4 - 5.000.000 forutsatt at dette skal avsluttes med toppdekke som beskrevet i relevante veieder om avslutning og etterdrift av avfallsdeponi (Avfall Norge desember 2015, notat til fylkesmannen om krav til avslutning og etterdrift av avfallsdeponi SFT 2009 mf. )

22. Risikovurderinger

Miljørisikoer som er vurdert er i hovedsak knyttet til;

Lekkasje fra deponiet

Utslipp av sigevann

Flygeavfall og forsøpling

Støvplager

Skadedyr

Utslipp av deponigasser

Lagring av avfall

Lukt og hygiene

Disse risikoene er vurdert i reguleringsplanprosessen / konsekvensutredning.

Dersom det oppstår større skader på bunntettingen kan ubehandlet sigevann drenere til grunnvannet under deponiet og forurense grunnvannet lokalt.

Slik deponiet skal bygges er lekkasje lite sannsynlig men konsekvensene kan bli lokal grunnvannsforurensning.

Effekten av utslipp overvåkes og rapporteres rutinemessig. Det skal derfor utarbeides et program for overvåkning. Overvåkningen skal også overvåke og dokumentere eventuell lekkasje av sigevann fra deponiet.

Dersom grunnvannsforurensning dokumenteres har selskapet et stort handlingsrom for å forhindre spredning av forurensingen.

19

Grunnvann kan pumpes opp renses og reinfiltreres.

I tillegg kan deponioverflaten avrettes og topptettes med membraner før videre oppfylling av deponiet. Det etableres da ny drenering av sigevann slik at lekkasje fra deponiet stopper opp.

Eierselskapene jobber kontinuerlig med HMS og deres erfaringer vil tilbringes Origo Skibotn AS.

Selskapet vil iht krav i internkontrollforskriften utarbeide stedsspesifikk risikovurdering som skal rulleres årlig.

23. Program for overvåkning Det vil bli etablert et program for overvåkning iht SFT veieder og overvåking av sigevann fra avfallsdeponi TA-2077/2005, samt krav i utslippstillatelsen.

Programmet skal dokumentere;

Kvalitet og mengde sigevann som genereres

Dokumentere renseeffekt og utslippskvalitet

Overvåke grunnvannskvaliteten nedstrøms og oppstrøms deponiet

Overvåke lokal effekt på grunnvannet innenfor et definert influensområde.

Overvåke og dokumentere eventuelt utslipp av oksiderbare gasser

Fig. 16 Foreløpig forslag til plassering av overvåkningsbrønner

24. Avslutning og etterdriftNår deponiet er fylt opp til samme høyde som terrengvollen i sidene, men med minst 5% overhøyde i sentrum skal deponicellen avsluttes og tildekkes, slik at området kan brukes som nytteområde så lenge det er drift på anlegget og tilbakeføres til LNF område når avfallsplassen er avsluttet. Toppdekket skal opparbeides i samsvar med relevante tekniske retningslinjer og etter krav fra fylkesmannen.

Dette betyr bl.a. at deponiet skal topp dekkes og tilsås omtrent som illustrert nedenfor. Illustrasjonen er hentet fra veieder om avslutning og etterdrift av avfallsdeponi (Avfall Norge 2015)

20

Fig.17 Illustrerer oppfylling og avslutning av deponiet.

Når hele regulerte område er utnyttet til deponi vil det avsluttede deponiet framstå som en forhøyning i terrenge med forholdsvis flat topp. Forhøyningen vil kunne likne en erosjonsrest av en fluvial terrasse og derfor vil terrenget se naturlig ut når etterdriftsfasen er avsluttet.

Avslutningsarbeidene vil sikre at avfallet i deponiet er isolert for eksponering mot miljøet og slik at utslipp fra deponiet reduseres til et minimum.

Avslutingsarbeidene er i forprosjektet anslått til 4.000.000 – 5.000.000 NOK.

21

Etter avslutning kommer deponiet over i en etterdriftsfase. Deponiet skal etterdriftes i minst 30 år. I etterdriftsfasen skal deponiet ha et vedlikeholds- og overvåkningsprogram som skal godkjennes av fylkesmannen.

Etterdriftsprogrammet skal som minimum omfatte;

Toppdekket skal befares årlig og vedlikeholdes etter behov.

Eventuell diffus lekkasje av deponigasser gjennom toppdekke skal dokumenteres med årlige målinger på overflaten.

Mengden og kvalitet på sigevann skal overvåkes

Grunnvannet skal overvåkes

Det er antatt at årlige kostnadene til overvåkning i etterdriftsfasen vil være ca 100.000 NOK.

25. Videre arbeidProsjektering og grunnundersøkelser.

Før detaljprosjektering skal det gjennomføres grunnundersøkelser. Det antas at disse ikke vil få betydning for behandling av utslippstillatelsen.

Når utslippstillatelsen foreligger og deponiet er under utbygging vil det være naturlig å utarbeide plan for overvåkning. Overvåkningen vil gi grunnlag for å vurdere sigevannsbehandlingen nærmere.

Utbyggingen med hovedvekt på bunn- og sidetetting vil bli dokumentert i separat rapport.

Før deponiet tas i bruk vil vannkvaliteten i influensområdet bli dokumentert.

Det skal videre utarbeides risikoanalyse og beredskapsplan.

Det vil bli etablert et program for mottakskontroll.

22