Trinn 3: Bruke vurdering for læring for å fremme elevens skriveutvikling

Kompetansemål etter 2.trinn:

· Bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster

· Skrive setninger med små og store bokstaver og punktum i egen håndskrift og på tastatur

· Skrive enkle beskrivende og fortellende tekster

Kompetansemål etter 4.trinn:

· lese, reflektere over og samtale om egne og andres tekster

· skrive enkle fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster

· skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift, og bruke tastatur i egen skriving

Læringsmål:

· Kunne vite hva et ekspertord er

· Kunne finne ekspertord i en fagtekst

· Kunne kategorisere ekspertordene i delemner

· Kunne skrive i tematiske avsnitt

· Kunne organisere teksten i innledning, hoveddel og avslutning

· Kunne diskutere vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse

Elevoppgave: Skriv en fagtekst om høns, og vurdere teksten ut i fra kjennetegn på måloppnåelse.

Formålet med denne oppgaven er å kunne skrive en fagtekst basert på kunnskap hentet fra en introduksjonstekst. I denne teksten skal elevene lete etter ekspertord. Disse ekspertordene klassifiseres etter ulike delemner (klassifisering, utseende, adferd, føde familie og unger) som tilslutt gir utgangspunkt hvert avsnitt. Elevene skal ved å bruke en skriveramme (seksfelter) kunne lage en oversikt over innledning, avsnitt og avslutning. Utarbeide vurderingskriterier i samtale og dialog med elevene der bakgrunnen gjøres kjent for elevene.

Førskrivingsfase:

Modellering: Skrivingen er et redskap for å lære, og gjennom eksplisitt skriveopplæring kan elevene lære hva som kreves i skriveprosessen. Modelltekster må introduseres for skriverne og veiledes i undervisningen, men har derimot ingen hensikt dersom man ikke begrunner valg og forklarer for elevene om hva som blir gjort underveis. Dette er for å skape refleksjon og etablere metaspråklig kompetanse om skriveprosessen.

Lærestoffet: Skriving i andre fag enn norsk kan bidra til at flere elever får større motivasjon for skriving ved at tekstene får et relevant innhold og et klart formål. Når elevene skal skrive faglig relevant må vi sørge for at de får innsikt i fagets innhold, språk og sjanger og før de går i gang med å skrive fagtekst. Elevene vil motiveres ved å snakke om faget, få mulighet til å gruble på og lære mere om temaet. Å skrive på fagets premisser skiller det å skrive i et annet fag. Hvert fag har sin måte å uttrykke seg på med hver sin terminologi, egne teksttyper og egne skrivemåter. En måte å gjøre dette på er å introdusere emnets fagord og utrykk gjennom ekspert – begrepet. Erfaring viser at elevene lettere forstår ekspertord begrepet fremfor nøkkelord.

I dette praksiseksempelet ble ulike introduksjonstekster om høns presentert og sammen arbeidet lærere og elever om hvilke faguttrykk og ord var viktige i fagtekstene om høna.

Å komme i gang:

Strukturering av tekst: Lærer samlet alle ekspertordene i et skjema (fig 1). Disse ordene ble klassifisert og overført i et eget skjema (Eksempel fig 2). Dette planleggingsskjemaet ble brukt for å strukturere teksten i tematiske avsnitt. Hver del tilsvarer et avsnitt. Elevene fulgte skriverammen når de skrev sin fagtekst. I tillegg modellerte lærer tydelig og elementært om hva som bør være i innledningen og avslutningen.

fig 1.

fig 2

Revisjonsfase:

I denne fasen må skriveren tre ut av skriverollen og gå inn i rollen som leser av teksten. Det er viktig å trene på å lese det man faktisk har skrevet slik at en ikke bare leser den den idealiserte forestillingen en har av sin egen tekst. Å lese en og en setning, lese høyt, legge bort teksten for så å ta den igjen, kan være nyttige strategier. Når elevene bearbeider tekstene sine på bakgrunn av respons, oppøves elevens revisjonskompetanse.

Hovedhensikten med respons er å utvikle elevens evne til å vurdere egne tekster, og gjennom responsarbeidet utvikler man en forståelse av at skriving er en prosess. Ved å bearbeide tekstene sine på bakgrunn av respons, oppøves elevens revisjonskompetanse og de blir i stand til å utvikle eller endre uttrykksmåter i tekstene sine.

Forslag til vurderingskriterier:

Vurderingsskjema

Jeg vet hva et avsnitt er, og at det skal være mellomrom mellom hvert avsnitt

Jeg har skrevet et avsnitt om klassifisering

Jeg har skrevet et avsnitt om utseende

Jeg har skrevet et avsnitt om adferd

Jeg har skrevet et avsnitt om føde

Jeg har skrevet et avsnitt om familien

Jeg har skrevet et avsnitt om unger

Jeg har laget en illustrasjon

Jeg har skrevet setninger med små og store bokstaver og punktum

Jeg er fornøyd med håndskriften min

En annen strategi kan være å revidere hverandres tekster. Under vises et eksempel som lar seg lett overføre til flere ulike skrivesituasjoner. Lærer har på forhånd laget kriterier elevene reviderer i egne eller i andres tekster. Kvithyld og Aasen skriver i sin artikkel Fem teser om funksjonell respons på elevtekster at læreren (eller medelev) må være selektiv i tilbakemeldingene. Elever som får tilbakemelding på alle nivå samtidig, vil ikke klare å nyttiggjøre seg denne responsen. Skjema (fig. 3) har lærer utarbeidet med utvalgte punkter elevene skal revidere etter.

Fig.3

Fig.4 Eksempel på hvordan denne responsen er gitt.

Sluttføringsfase

Som lærere må vi være oppmerksomme på at noen elever har en svak utviklet evne til å overvåke egne kodingsferdigheter, og de oppdager ikke selv når de leser feil, når de hopper over linjer, blander bokstaver eller bytter om på ord. God skriveopplæring handler om å legge til rette for at elevene skal øke evnen til å overvåke egne kodingsferdigheter.

I god skriveopplæring sluttfører elevene tekstene sine og de blir publisert. Gjennom publiseringsarbeidet understrekes skriveaktiviteten som viktig og elevene finner motivasjon for å sluttføre tekstene sine.

Eksempel på ferdig tekst med illustrasjon (2.trinn):