03-2009M e d l e m s a v i s f o r H u m a n - E t i s k F o r b u n d

FRI TANKELars Gule som tegneseriefigurSide 4

Portrett: Preben AavitslandSide 22

Margaret Skjelbred skrev av seg oppvekstenSide 32

Kritisk tenkning i skolenSide 34

75 000 medlemmer– og Human-Etisk Forbund vokser fortsatt

FRI TANKEMedlemsavis for Human-Etisk ForbundFri tanke redigeres etter redaktørplakaten.Redaksjonelt stoff i Fri tanke står ikke nød-vendigvis for Human-EtiskForbunds regning.

Tlf: 23 15 60 20Faks: 23 15 60 21E-post: fri.tanke@human.no

Besøksadresse:Humanismens husSt. Olavs gt. 27, Oslo

Postadresse:Pb. 6744 St. Olavs plass, 0130 Oslo

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti BerghE-post: bergh@human.no

REDAKSJONEven GranE-post: gran@human.no

LAYOUTJPG-Jungelpatruljenwww.jpg.no

TRYKKAgderposten trykk as

MATERIALFRISTER 2009 (med forbehold om endringer)

Nr 4: 5. november

OPPLAGCa. 60 000

FORSIDEFOTOSvein Utigard

2 FRI TANKE 02 - 2009

uman-Etisk Forbunds landsmøte nedsatte i2008 et utvalg som skulle utrede hvorvidtforbundet bør skifte navn eller ikke. Planen

er at landsmøtet skal ta stilling til en eventuell navne -endring i 2010. Det er ikke lenge til, men foreløpighar debatten vært nesten fraværende. Kanskje skyldesdet delvis at det ikke er lansert noen alternativer ådebattere. For er det egentlig mulig å diskutere ennavneendring eller ikke uten samtidig å diskutere kon -krete forslag til nytt navn? Delvis skyldes det nok ogsåat utvalget selv har vært veldig stille om sitt arbeid –noe det gjør noe med nå, gjennom opprettelsen av etdiskusjonsforum om temaet (human.no/debatt).

På vektskålen for endring finner vi argumenteneom at humanisme er den internasjonale betegnelsenpå det livssynet vi står for, at forbundet har klart å fågjennomslag for humanisme som livssynsbetegnelseogså i norsk sammenheng – og bør bruke anledningentil å feste eierskapet til begrepet gjennom navneendring.Tradisjon og femti års historie taler mot.

Navnedebatten handler heller ikke bare om navnet,men tilsynelatende også om innholdet. I diskusjonenomkring humanisme og humanetikk beskylder beggesider – hvis vi kan bruke slike begrep – den andre sidenfor å ha et for snevert eller for vidt begrep, mensbegge selv legger den samme positive betydning i sittbegrep. Altså er man ikke så veldig uenige i sak, ogdette koker mye ned til semantikk.

Så spørs det om semantikken er viktig nok. «Deter ingen grunn til å endre navn kun for endringensskyld,» har redaktør i tidsskriftet Humanist, ArnfinnPettersen, påpekt.

Merkevarebyggere vil si at det er farlig å forandreet vinnerkonsept – som Human-Etisk Forbund jomå sies å være. Siden forrige nummer av Fri tankegikk i trykken, har forbundet fått nærmere 1300 fleremedlemmer. Det har selvsagt også noe med at vi net-topp har hatt en utsendelse av valgkort til alle med-lemmer av Den norske kirke, der en god del var opp-ført ufrivillig. Men de siste 30 årene har forbundetopplevd kontinuerlig, og til dels kraftig, vekst.

Det finnes ingen fasttømret fasit i det humanistiske/

humanetiske livssynet, og på samme måte finnes detingen forutbestemt fasit i denne saken.

Den viktigste årsaken til at det ikke er noen størredebatt omkring temaet, er kanskje at dette er en saksom ikke engasjerer så mange. Og kanskje er det hellerikke mulig å engasjere til en bred debatt om dettespørsmålet. Ja, kanskje er det slik at medlemmene iforbundet heller vil engasjeres i andre spørsmål –viktige etiske spørsmål.

Hvis det er slik, bør Human-Etisk Forbund i allerhøyeste grad skynde seg å ta debatten, slik at det ermulig å gjøre et definitivt valg på landsmøtet til nesteår. Slik at man blir enig om en endring eller en statusquo som ikke blir gjenstand for stadige omkamper.

For til syvende og sist, er det vel ikke navnet detkommer an på, men hva vi fyller dette navnet med avinnhold. Human-Etisk Forbund er en fantastisk ramme,hvor mye bra innsats blir lagt ned – det gjelder ver-dige seremonier, arbeid for å sikre livssynsnøytraliteti offentlige tilbud, lokale engasjement innen omsorg,kriseberedskap, speider m.m. – men fortsatt er detplass til mer innenfor rammen, ikke minst når detgjelder sosialt engasjement og eksistensiell tenkning.Human-Etisk Forbunds arbeidsprogram for 2009-2013 heter det blant annet at forbundet skal «væreen viktig og synlig pådriver for debatt om spørsmålsom angår etiske verdier og det humanistiske men-neskesynet». Her har forbundet et stykke igjen.

Så nå må vi se til å få navnedebatten godt i gang,komme opp med noen konkrete navneforslag, diskutereom et navneskifte er verdt det, bli enige om hva vi leg -ger i de ulike begrepene osv. Idet Fri tanke går i trykken,arrangerer Oslo og Akershus debattsmøte om temaet.Kanskje det får opp engasjementet i debatten.

Så kan vi få denne saken ut av verden, og konsen -trere alle krefter på hva mer Human-Etisk Forbundskal være. Det er jo tross alt det viktigste.

Kirsti Bergh

Få navnedebatten i gang – og ut av verden

Side 4Side 5Side 14Side 22Side 26Side 28Side 32Side 34Side 37Side 42Side 44

MAGENTA: LARS GULE GÅR TIL TEGNESERIENOLE PETTER BLE MEDLEM NR 75 000 HUMANISTISK KONFIRMASJON – Å VÆRE KURSLEDERPORTRETT: PREBEN AAVITSLAND TROR PÅ DEN MENNESKELIGE FORNUFTMENNESKERETTIGHETSSPALTENBAKGRUNN: ET NORSK «VI» BASERT PÅ EKSKLUDERINGMARGARET SKJELBRED – MÅTTE SKRIVE AV SEG OPPVEKSTENKRITISK TENKNING INN I SKOLEN – INTERVJU MED MORTEN FASTVOLDAKTUELLE BØKERKRONIKK: HJERNEVASKING – ETT BEGREP, UTALLIGE BETYDNINGERMENINGER: LESERBREV

L L E D E R

H

Send oss dine synspunkter på en eventuell navneendring –fri.tanke@human.noDelta også i debatten på Fritanke.no/debatt og human.no/debatt

3FRI TANKE 03 - 2009

Åse K

leve

land

I dette nummeret erkommentaren skrevet

av Åse Kleveland,styreleder i Human-

Etisk Forbund.

KK O M M E N TA R

Et livssyn er først og fremst en personlig erkjennelseette har så langt vært et år med mye livssyns-debatt. Det har vært hett fokus på islam, vi harhatt 200-årsjubileum for Darwins grensespreng-

ende teori og Snåsamannen har vært rubrikkenes seier-herre. Høstens kirkevalg har fått oss til å lure på omikke Den norske kirke nå er tettere knyttet til staten ennpå lenge. 2009 er også året da Human-Etisk Forbundhar passert 75 000 medlemmer, med ekstra stimulansfra nevnte kirkevalg.

Flere av våre kampsaker, som skille mellom stat ogkirke og de kristne formålsparagrafer, ble i fjor gjenstandfor brede politiske forlik etter desennier med politiskog juridisk kamp. Tilbake på arenaen stod et antalltohodete kameler ute av takt med grunnleggende prin-sipper i vårt samfunn, som likeverd og demokrati.

Vi skal som forbund fortsette å engasjere oss i disselivssynspolitiske spørsmålene, men samtidig er vårtlivssyn først og fremst en personlig erkjennelse forhver og en av oss.

En nyere europeisk undersøkelse blant ungdommellom 14 og 16 år i åtte europeiske land – deriblantNorge – om deres forhold til religion, viser at religionikke er særlig viktig i deres liv. Bare en fjerdedel anserat religion er viktig eller meget viktig. Ungdom av inn-vandrerbakgrunn utgjør en betydelig del av sistnevntegruppe. For de fleste ungdommer er altså ikke religionen viktig del av identiteten. De uttaler at de først ogfremst er opptatt av å fremheve sine interesser og

egenskaper når de skal fortelle hvem de er, ikke hvilketlivssyn de har. Det samme gjelder nok for majoritetenav voksne. Det viktige blir altså hva man gjør og kan,ikke hvordan og på hvilket verdigrunnlag.

Det påminner oss om at vi ikke må erstatte religionmed et vakuum. Vår tid roper på den menneskeligeetikken og det ansvar vi har for hverandre. Vår storehumanist Fridtjof Nansen hevdet i mange sammen-henger at Nestekjærlighet er opplyst egeninteresse. Ved åhjelpe andre hjelper vi oss selv. Et samfunn med storeulikheter, med urett og undertrykkelse skaper konflikterog blir en dårlig verden for alle å leve i. Det gjelder idet lille så vel som i det store livet.

Samtidig må det være plass for åndeligheten slik atsjelen ikke tørker inn. Åndelighet, sjel? Har det noe ågjøre i humanetikken? Selvsagt. Etter hva vi kjenner tiler mennesket det eneste levende vesen som kan fore-stille seg det som ikke finnes, og uttrykke fantasier ogdrømmer.

Tenk bare på hvordan musikken – eller formen, far-gene og lyset i et rom – kan snu vår sinnsstemning pånoen sekunder til løssluppen glede, stille vemod ellernærhet. Mens den gnistrende høstdagen vekker allesanser og får oss til å bli del av en større helhet.

I kunsten og naturopplevelsene har vi frihet til åoverskride de krav til bevis som er så sentrale innennaturvitenskapen. Et rikt liv er avhengig av at vi benytterog nyter den friheten fullt ut. Da først kan vi utvikleoss som hele mennesker.

Alle mennesker har et livssyn – ubevisst eller bevisst.Preget av toleranse, egennytte, frykt, eller optimisme.Vårt livssyn er ikke noe naturgitt, men noe vi utviklergjennom hele livet i et vekselspill med omverdenen.Til tross for at vårt livssyn er så avgjørende for våre liv,handlinger og vurderinger, snakker vi lite om det uten-om konfirmasjonstiden og de store høytidene. Kanskjesærlig vi som ikke har en gud som knagg for våre liv.Jeg har en klokkertro på humanetikkens potensial til åengasjere bredt, til å være det begrepet som man erstolt av å bli forbundet med. Nettopp fordi det ikkehandler om hvilken gud du tror på, men hvem du er oghvordan du forholder deg til verden og menneskeneomkring deg. I tiden som kommer blir det viktig åfokusere enda sterkere på humanismens betydning forenkeltmennesket og samfunnet og humanismen i segselv, fristilt fra andre trosretninger.

Human-Etisk Forbund har nå passert 75 000 med-lemmer. Jeg vil gratulere dere alle med enda et lite sitatav min yndlingshumanist Fridtjof Nansen:

«Det som er nødvendig er at følelsen av solidaritet ognestekjærlighet må gjennomsyre alle våre handlinger ogtanker. Og vi skal alltid huske på at kjærlighet og toleranseer de skjønneste trær i skogen.»

D

HAMU støtter HAWKHuman-Etisk Forbunds humanitæraksjon harvedtatt å støtte det humanistiske ungdoms -forbundet i Nigeria og deres arbeid mot for-følgelse av påståtte barnehekser. De nigerianskehumanistene legger ned en stor innsats motbeskyldningene og overgrep initiert av karis-matisk-kristne grupperinger i Nigeria.

Les mer på Fritanke.no

IHEU mot kastesystemetIHEU arrangerte nylig en verdenskongressom urørbare/kasteløse. Omkring 250 millionermennesker, først og fremst i India, lever undermer eller mindre slavelignende forhold, rett-ferdiggjort med en blanding av religion, tradisjon,klasse, økonomi m.m. IHEU vil etablere ensekulær allianse mot kastebasert diskriminering.

Les mer på IHEU.org

Følg med på Fritanke.no – vi publiserer daglignyheter om livssyn oglivssynspolitikk m.m.

5FRI TANKE 03 - 2009

AA K T U E LT

en alder av 68 år har Ole-Petter Worsøe ende-lig meldt seg inn i Human-Etisk Forbund, ogmed det ble han medlem nr 75 000. – Hva fikk deg til å melde deg inn i Human-

Etisk Forbund?

– Du, det var en prosess som har pågått overlengre tid. I mitt arbeidsmiljø – jeg var lærer ivideregående skole – har jeg hatt jevnlig kontakt

med kolleger som har vært medlemmer. Vi var delav en vedvarende diskusjon mellom ulike livssyn –jeg hadde også kolleger med ganske andre ståsted –og jeg er selvsagt blitt påvirket av det. Ikke minstfordi de humanetikerne jeg kjenner, er personermed innsikt og holdninger som jeg respekterer. Enhumanistisk bisettelse for et par år siden gjordeogså at jeg fikk et økende ønske om å finne ut hvadette er. For meg kom erkjennelsen ganske seint,men det er vel aldri helt for seint. Og det har værtmed på å ta meg til et sted hvor jeg er bekvem selv,forteller han.

Forut for innmeldingen har han lest seg gjennommye av det tilgjengelig materiale om humanetikken/humanismen, blant annet på Human-Etisk Forbundsnettsider.

Men også økende konflikter mellom ulike livs-syn og religioner, hvor fundamentalismen ser ut tilå få sterkere feste og politikk og religion blandessammen, har vært medvirkende årsak til innmel-dingen. Han er redd for trostyranni og tilbakekomstav middelalderske religiøse syn på for eksempelkvinners plass.

– Jeg håper HEF kan være fornuften og ansten-dighetens røst i en verden som jeg opplever iøkende grad synker tilbake i middelaldersk overtro.Jeg ser humanetikken som et veldig godt sted å gåfor svært mange som må ha et sted å være. Jeg hartro på opplysningsarbeid, på å overbevise medinformasjon og diskusjon, og på den alminneligesunne fornuft paret med det å stå for menneskever-det, som finnes i humanetikken. Dette er ideer somogså trengs i skolen.

SPØRSMÅL VED HEVDVUNNE SANNHETERSom gammel lærer har Worsøe tro på å legge an ensokratisk prosess, at man tar hevdvunne sannheterog stiller spørsmål ved dem. Der tror han human-etikken fortsatt har en misjon.

– Har du tenkt å bli aktiv i forbundet?

– Ja, jeg har for så vidt tenkt på det, sier Worsøe.– Jeg passerer jo Humanismens hus i Oslo ganske

mange ganger i løpet av måneden og er veldig nys-gjerrig på hvordan det jobbes der. Og siden jeg nåhar fått ganske mye fritid, lurte jeg på om detkunne være en måte å bruke noe av den på.

Ellers går det blant annet mye i jazz, både somlytter og utøver. Worsøe er jazztrommis, og harspilt jazz siden konfirmasjonsalderen.

Fri tanke forteller at forbundet alltid trengerflere kursledere til Humanistisk konfirmasjon, ogat en av de kurslederansvarlige taler varmt for åutnytte den ressursen pensjonerte lærere er. Detsynes Worsøe slett ikke høres dumt ut.

– Så lenge det er snakk om å bidra til refleksjon.Jeg er kritisk til en påvirkningstankegang der poengeter å lede de unge «inn i riktig spor». Jeg er litt reddfor at det vamle begrepet «den rette lære» skal blien del av det, men hvis det bunner i dialog, synesjeg det høres veldig fruktbart ut.

Idet vi er i ferd med fotografering utenforHumanismens hus, kommer organisasjonssekretærChristoffer B. Larsen i Oslo og Akershus forbi. Jegforteller at medlem nr 75 000 kunne tenke seg å bliaktiv, og vips, så slipper ikke Worsøe unna. Det kannok tenkes at han blir kontaktet i løpet av høsten.

Ole-Petter ble nr 75 000

I

Ole-Petter Worsøe (68) ble i slutten av august medlem nr 75 000 i Human-Etisk Forbund. Det varingen impulshandling, men kom etter lang tids overveielse.

Tekst og foto: Kirsti Bergh

Siden Human-Etisk Forbund rundet 75 000 med-lemmer 25. august, har forbundet økt med ytter-ligere 550 medlemmer (pr. 16. september). Detteer netto økning, og økningen er på ca. 25 nyemedlemmer pr. dag.

– Hvis dette fortsetter, kommer vi opp i 750nye medlemmer netto for september. Dette erlangt høyere enn de rundt 300 nye medlemmenevi normalt får denne måneden, forteller medlems-rådgiver i Human-Etisk Forbund, Per Hansen, tilFritanke.no.

Han antar at utsendingen av valgkort til alle

medlemmene i Den norske kirke er hovedårsakentil den ekstraordinært sterke medlemsveksten.

– Mange har selvsagt blitt oppmerksom på at deer medlemmer i kirken gjennom dette valgkortet,og funnet ut at de heller ønsker å være medlemhos oss, sier han.

Hansen tror en annen forklaring kan være atforbundet har sendt ut det såkalte «15-årsbrevet»litt tidligere enn vanlig. Brevet sendes alle 15-åringer som er blitt oppført som støtteberettigetebarn av foreldrene. Når de fyller 15 er de livssyns -messig myndige og får tilbud om medlemskap.

– Hvis de ikke svarer, strykes de fra registeret.Men det er klart at det er en del som melder seginn på grunn av dette.

I tillegg har HEF hatt verveannonsekampan-jer i det siste.

Hittil har rundt 24 000 har valgt å melde segut av kirken etter å ha fått valgkortet. Kommer denye HEF-medlemmene herfra, er det kun en litenandel av de kirkeutmeldte som så langt har valgt åmelde seg inn i forbundet. 

(Publisert på Fritanke.no 18.9.2009)

Human-Etisk Forbunds medlem nr 75 000, Ole-PetterWorsøe, er ikke fremmed for tanken på å bli aktiv.

25 nye medlemmer hver dag Av Even Gran

A A K T U E LT

6 FRI TANKE 03 - 2009

adde jeg ikke visst bedre, ville jegtrodd at dette utelukkende dreide segom kirkevalget. Kanskje ville jeg ha

snudd i døren, sier leder i Human-Etisk Forbundslokallag i Trondheim, Siri Borthen Flatås. 

På valgdagen avla hun sin stemme i stortings-valget. Det skjedde i «Kirkelig aktivitetssenter» påLade i Trondheim.

– Stemmelokalet i seg selv er jo provoserende nok;Kirkelig aktivitetssenter. Inne hang det plakater ogreklame for alt fra babysang til kirkekor, og selvsagtmasse plakater for kirkevalget, skriver hun i en e-post til Fritanke.no.

MÅTTE PRESSE SEG FRAMBorthen Flatås forteller at det utenfor lokalet varnoen helt anonyme sort/hvitt-plakater med skriften«Inngang til valglokale». Ved siden av stod det imid -ler tid en stor, fargerik plakatbukk med reklame forkirkevalget.

– Det var ikke en eneste plakat på utsiden somfortalte at det skjedde et offentlig valg på innsiden,skriver hun.

På innsiden var det ikke stort bedre. BorthenFlatås måtte forsere både Frelsesarmeen og enpågående kirkevalg-innpisker på veien inn til stem-melokalet.

Her er det som skjedde med hennes egne ord:– I det jeg gikk inn døren, ble jeg møtt av en

stand der Frelsesarmeen samlet inn penger. Standenvar praktisk talt plassert i døren, og med barnevognmåtte jeg nærmest brøyte meg forbi. Derettermåtte jeg gjennom en smal gang, der det stod enmann med «Hvilken kirke vil du ha»-t-skjorte, ognærmest geleidet folk inn i et rom til venstre. «Jegskal ikke stemme der», sa jeg. «Jo, selvsagt må dudet», sa han. «Nei, jeg er ikke medlem hos dere», sajeg, og fikk da fortsette bortover den smale gangenog inn i det egentlige stemmelokalet, skriver BorthenFlatås.

Borthen Flatås synes stemningen på valgdagenble ødelagt av det pågående kirkevalgopplegget.

– Jeg liker å stemme på selve valgdagen. Jegsynes det gir en spesiell stemning. Men ikke i år. Altmaset om kirkevalget, og det sterkt kristelige valg-lokalet, gjorde at den gode stemningen ble ødelagt,sier hun.

– VERRE ENN JEG HADDE FRYKTET– Dette ble verre enn jeg hadde fryktet, sierHuman-Etisk Forbunds generalsekretær Kristin

– Selvsagt må du stemme i kirkevalget!

Mile, når Fritanke.no forteller om Siri BorthenFlatås’ opplevelser i stemmelokalet i Trondheim.

– Jeg synes dette er utidig fisking etter stemmer.Kirkevalget har limt seg på stortingsvalget for å økevalgdeltagelsen, på en måte som prinsipielt sett ersterkt kritikkverdig, sier generalsekretæren.

Hun understreker at det først og fremst er poli-tikerne som må ta skylda for at det ble slik.

– De har åpnet for å arrangere valgene på sammedag, og i «tilstøtende lokaler» som det heter. Daburde man vente at det ble et slikt samrøre. Dethadde vært mye ryddigere om kirkevalget hadde værtholdt i kirken og stortingsvalget på skolen, sier hun. 

Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig,mener bildene fra stemmelokalene gir god doku-mentasjon på det HEF advarte mot:

– Dette er en utidig sammenblanding av offent-lige, politiske valg som angår alle borgere, og interne,kirkelige valg som angår kirkens medlemmer, sier hun.

Sandvig mener det er vanskelig å oppfatte dettesom et skritt i retning av skille mellom stat og kirke.

– Signalet som sendes er at det som konstituererdet å være norsk statsborger, er å være statskirkeligkristen i tillegg til å være opptatt av hvilke partiersom bør styre landet, poengterer hun.

Sandvig legger til at samtidig som Norge blandersammen kirke- og stortingsvalg på denne måten,får vi kritikk av FNs rasediskrimineringskomité fordivi ikke får opp stemmeprosenten blant innvandrer-befolkningen.

– Det er kanskje ikke så rart med denne sammen -koblingen, slår hun fast.

(Publisert på Fritanke.no 15.9.2009)

- H

Leder i Trondheim HEF, Siri Borthen Flatås, måtte nærmest gå spissrotgang for å få stemt i stor-tingsvalget. Det skjedde innerst i en gang på «Kirkelig aktivitetssenter».

Tekst: Even Gran

– Hadde jeg ikke visstbedre, ville jeg ha trodd atdette var et rent kirkevalg,HEF-leder i Trondheim, SiriBorthen Flatås.

13. og 14. september ble det avholdt kirkevalg forDen norske kirkes medlemmer samtidig med detnorske stortingsvalget. De fleste steder foregikkdisse valgene på samme sted, om enn i ulike rom.

Illustrasjon: Flu Hartberg

7FRI TANKE 03 - 2009

AA K T U E LT

Fra valglokalet på Granly skole i Horten. Kirkevalgetrett fram, stortingsvalget inn til høyre. Foto: Even Gran

Felles valglokaler også på Hovin skole i Oslo. Foto: Lars-Petter Helgestad

Slik så det ut inne på valglokalet i Raufoss. Kirkevalget til venstre, stortingsvalget til høyre. Foto: Siri Engen.

Dette er inngangsdøra til valglokalet på Raufoss.Foto: Siri Engen.

lant valglokalene i Stavanger kommune, varmenighetshuset på Våland, bedehuset påVassøy, samt kirkene Varden, Hillevåg, Tjens -

voll, Stokka og Madlamark. Av 22 valgkretser ikommunen, avholdt sju av dem valget i et menig-hetshus, bedehus eller kirke.

Leder i Rogaland Human-Etisk Forbund, SaraMauland, er opprørt over praksisen. Hun avla selvstemme i Varden kirke.

– Jeg synes dette er helt vanvittig. Det virkersom om Stavanger kommune prøver å få folk til ågå i kirken minst to ganger i året. Jeg skjønner ikkehvorfor de ikke kan holde valget i nøytrale lokalersom de fleste andre kommuner, sier hun tilFritanke.no.

Mauland tror ikke dette direkte hindrer noenfra å stemme, men understreker at det gjør noe somskal være felles og inkluderende, til noe som skillerfolk og oppfattes ekskluderende.

– Et offentlig valg er felles for alle, og bør holdesi nøytrale lokaler. Men i Stavanger holdes det ilokaler der noen føler seg «hjemme», mens andreer «på besøk». Det er nok av skoler, sykehjem ogandre offentlige fellesbygninger å ta av, så hvorformå de absolutt bruke kirkene, spør hun.

Stavanger kommune har avholdt offentlige valg

i kirker i lang tid, og nå ønsker fylkeslagslederMauland i Rogaland HEF å ta tak i saken.

– Jeg kommer til å ta det opp på første møte.Dette er en sak som det er lett å glemme fordi denbare kommer opp annethvert år. Men nå skal vialtså ta tak i det, lover hun. 

Leder av valgstyret og ordfører i Stavanger,Leif Johan Sevland (H), skjønner ikke at det kanvære noe problem å bruke kirker, menighets- ogbedehus som valglokaler.

– Jeg har aldri før hørt noen som har protestertpå dette. Kirkene er fellesbygninger som alle kanoppsøke. Da kan det vel heller ikke være noe pro-blem å bruke dem som valglokale, sier han tilFritanke.no.

Også i Oppland har Human-Etisk Forbundreagert. Organisasjonssekretær i HEF, Linda DahlHenriksen, protesterte mot at en av valgkretsenei  Østre Toten kommune skal holdes i «bygdestuapå Hoffsvangen» – et hus der menigheten har værtbyggherre, og som oppfattes som et menighetshusav de aller fleste.

Også i andre kommuner avholdes valget i kirkerog gudshus, blant annet i Tysnes, Hå, Nøtterøy ogKristiansand.

Human-Etisk Forbund har vært en sterk mot-stander av at kirkevalget ble arrangert på sammedag som stortingsvalget.

– At et utvalgt trossamfunn skal kunne avholdevalg samtidig med et allment offentlig valg, er etklart bevis på at vi fremdeles har en statskirkeord-ning i Norge. En slik blanding av valg er en uting iet moderne demokrati, heter  det i en  pressemel-ding fra Human-Etisk Forbund, 13. mai 2008. 

Sammenblandingen er også omstridt blant kir-kens egne. Biskop Halvor Nordhaug forstår godt atHuman-Etisk Forbund reagerer.

– Det er en kirke med lav selvtillit som opptrerslik. Jeg innser at løpet er kjørt når det gjelder åretsvalg, men håper at kirken sentralt tenker gjennomprinsippene knyttet til menneskeretter og religi-onsfrihet, sa han til Vårt Land 18. august i år.

Les flere saker om kirkevalget og kirkens medlems -

register m.m på www.fritanke.no.

BReagerer på valg i kirkebygg Tekst: Even Gran

ALLE FORTJENER EN VERDIG AVSKJED

Døden er en naturlig del av livet. Men når den først kommer, trenger de som blir igjen å bearbeide sorgen på en skikkelig måte. Kanskje er det nettopp dette et livssyn kan gi oss; hjelp til å leve her og nå, og håndtere den uhåndterlige døden.

Humanistisk gravferd er en minnehøytidelighet uten religiøse innslag. Seremonien er til for de pårørende og de som er kommet for å vise respekt for avdødes minne.

Seremoniene til Human-Etisk Forbund gir alle som ønsker det et tilbud om å markere livets store hendelser på et humanistisk grunnlag. Ved å gi folk et valg, bidrar de humanistiske seremoniene til reell livssynsfrihet i Norge.www.human.no

Humanistisk gravferd - et religionsfritt valg

KF6

5 V

IRTU

AL

GA

RD

EN F

oto:

Gur

KF6

5 V

IRTU

AL

GA

RD

EN F

oto:

Gur

i Dah

l

9FRI TANKE 03 - 2009

AA K T U E LT

et var deilig å se at det endelig ble littoppmerksomhet og god gammeldagsindignasjon over Den norske kirkes med-

lemsregister. Mens det tidligere «bare» har angåttdobbeltregistrerte medlemmer i tros- og livssyns-samfunn utenfor Den norske kirke, var det nå demange som har trodd at de ikke var medlemmernoen steder som ga indignasjonen ansikter. 

Bakgrunnen for at vi nå fikk en opprydning erikke først og fremst et ønske om å rydde opp, menønsket om å mobilisere folk til å delta i det nylig gjen -nomførte kirkevalget – og slik styrke demokratiet iDen norske kirke. Det er  igjen er en av forutset-ningene for gjennomføringen av forliket om skilleav stat og kirke. Menighets- og bispedømmeråds -valget skjedde i god statskirkelig samrøreånd påsamme tid og sted som stortingsvalget, men bief-fekten er altså at vi får en viss opprydning i Dennorske kirkes medlemsregister.

Kirkeminister Trond Giske kaller dette «denstørste og mest massive opprydningen som ergjort». Det er riktig, men dette er en opprydningpolitikerne burde ha sørget for allerede i 1998, daregisteret ble opprettet med utgangspunkt i Folke -registeret. Når man først gjorde det på dennemåten, burde man ha sendt ut brev til alle som varhavnet i registeret med informasjon om at de stodregistrert som medlem i Den norske kirke og gittdem sjansen til å rette dette hvis de mente detteikke var riktig. Da hadde kanskje ikke folk blitt såsinte som mange er blitt etter å ha funnet ut at de erstått oppført som kirkemedlemmer hele denne tiden. 

Når det nå gjøres er det som en bieffekt avvalgkortutsendelsen og i form av et grått lite feltnederst på valgkortet. Meningen er at feilregistrerteskal signere og returnere valgkortet for å bli strøketfra medlemsregisteret. Sannsynligvis har mange valg -kort gått i søpla uten at mottakeren oppdaget at detinne bar en mulighet for oppretting av feilregistre-ringen.

Men det var også mulig for «ordinære» kirke -medlemmer å benytte valgkortet til utmelding.Riktignok advarte kirkens representanter mot det,fordi informasjonen da bare blir registrert i detsentrale medlemsregisteret og ikke i noen kirkebok.

Det er «kirkebøkene som er det rettslig bindendedokument, og kirkebøkene er riktige»,  uttalte foreksempel  kirkerådets leder Nils Tore Andersen.Det er riktig at kirkebøkene er det rettslig bindendedokumentet formelt etter loven, men dette måkarakteriseres som en sovende lovparagraf. For somKristin Mile sier til Fritanke.no, for alle praktiskeformål, er det kirkens sentrale medlemsregistersom brukes.

For til tross for all understreking av at det erkirkebøkene som gjelder, er denne middelalderskeregistreringsmetoden i dag utdatert som informa-sjonskilde om folks status i forhold til kirka. I prak-sis har ikke kirken noe annet medlemsregister enndet sentrale. Kirkebøkene er fullstendig ubrukelige,og kan ikke med noen som helst rimelighet hevdeså være et fungerende medlemsregister. Infor ma -sjonen om de aller fleste er spredt over en rekkekirkebøker landet over og kommer aldri til å sam-kjøres. Derfor var det ingen grunn til ikke åbruke valgkortet til å melde seg ut. Det er baredet sentrale registeret som teller.

Vil alt så være i orden med medlemsregisterettil Den norske kirke etter dette?

Neppe.For det første sliter medlemsregisteret fort-

satt med uforklarlige barnesykdommer som gjør atfolk som er utmeldt – også etter 1998 – og/eller vit-terlig strøket fra det sentrale medlemsregisteret,havner inn igjen. Om dette er datafeil eller men-neskelig svikt, kan ingen gi fullgode svar på, mendet skjer litt for ofte. Ifølge Kirkerådet vil dette bedreseg nå når kirkeregisteret omkring 1. september bleonline.

For det andre var det bare medlemmer (reelleog feilregistrerte) over 15 år som fikk tilsendt valg-kort til kirkevalget. Alle feilregistrerte under 15 årstår således fortsatt registrert, så lenge deres forel-dre ikke sjekker barnas medlemsstatus.

Feilregistrerte under 15 år er det forrestenbare barn hvor begge foreldre ikke er medlemmerav Den norske kirke (men  likevel feilregistrerte)som er. Ifølge kirkelovens § 3 om «Tilhørighet ogmedlemskap» er det nemlig slik at «Barn anses å høre

inn under Den norske kirke fra fødselen såfremt enav foreldrene er medlem». Ja, videre heter det faktisk«Hvis en av foreldrene ikke er medlem av Den norskekirke, kan (min uthevning) de melde fra til kirke-bokføreren at barnet ikke skal anses å høre innunder denne». Barn hører altså som en hovedregelinn under Den norske kirke. (Faktisk sier loven atforeldre som ikke er medlemmer i kirken kan gi be -skjed om at deres barn skal høre inn under kirken.)

Men de tilhørige mellom 15 og 18 år er joikke fullverdige medlemmer  – det vil si døpt, ogheller ikke konfirmert – så de har heller ikke stem-merett ved kirkevalget og har heller ikke fått valg-kort, som Humanistisk Ungdom har påpekt.Humanistisk Ungdom ba forøvrig Datatilsynet sepå tilhørigeordingen. 

Kirkens sentrale medlemsregister gjør der-imot ingen forskjell på medlemmer og tilhørige istatistikken. Og til tross for at aldersgrensen for åvelge livssyn selv er 15 år, blir alle tilhørigregistrertestående fram til de er 18 år. Hvis de ikke er døptinnen da, skal de strykes. Eller som en kirkevergeble sitert på i lokalavisen: «Etter det er alle frie tilå melde seg selv ut.»

Ifølge tall oppgitt av Kirkerådet, var det pr1.1.2008 134.477 tilhørige i medlemsregisteret, pr1.1.2009 inneholdt det 142.000 tilhørige. Registeretinneholder til enhver tid nyfødte som snart skaldøpes, og fratrukket disse kom Fritanke.no i 2008fram til at omkring 113.000 var tilhørige over«dåpsalder», hvor det sannsynligvis heller  ikkeeksisterte planer om dåp.  Ser vi på fødselstallenefra 2008 viser det seg at i underkant av 18.000 barnikke ble døpt i Den norske kirke. Tilhørigregisteretøker altså med en del tusen hvert år.

Hvordan sørge for at opprydningen i kirkensmedlemsregister fortsetter?

Hvis staten virkelig ville rydde opp, kunneselvangivelsen ha blitt brukt til å be folk bekrefte/avkrefte medlemskap i Den norske kirke. Ideelt settburde tilhørigeordningen opphøre, og i hvert fallburde alle 15-åringer i tilhørigregisteret blitt til-skrevet og informert om sin tilhørigestatus, med til -hørende mulighet til å bli strøket, slik HumanistiskUngdom krever.

Og hvis Den norske kirkes representantervirkelig mener at de ønsker full opprydning, burdede arbeide for disse endringene.

Men det er vel større  mulighet for at deneneste videre opprydning vi vil se, er fortsatt stor-slått stat og kirkelig samrøre av kirkevalg og offentligevalg, med medfølgende utsendelse av kirkelige valg -kort til alle stemmeberettigete medlemmer annet-hvert år.

(Redigert utgave av nettkommentar Fritanke.no11.8.2009)

Kirsti Bergh redaktør i Fri tanke

Komm

enta

rDen store ryddesjauen – særlig «Den største og mest massive opprydningen» i kirkeregisteret er ikke god nok.

D

– Sannsynligvis har mange valgkort

gått i søpla.

KJÆRLIGHETEN FORTJENER EN EKTE FEIRING

Kjærligheten trenger verken bryllup, ringer eller papirer. Men den er så viktig at den er verdt å feire. Og kanskje kan en forpliktende ramme gi kjærlig-heten bedre vekstvilkår.

Humanistisk vigsel er en vakker seremoni rundt en juridisk avtale. Paret kan invitere venner og familie for å vise sin kjærlighet og hvilke verdier de ønsker å bygge samlivet på.

Seremoniene til Human-Etisk Forbund har tusenvis av deltakere og besøkende hvert år. Disse seremo-niene gir alle som ønsker det et tilbud om å markere livets store hendelser på et humanistisk grunnlag. Ved å gi folk et valg, bidrar de humanistiske seremoniene til reell livssynsfrihet i Norge. www.human.no

Humanistisk vigsel - et religionsfritt valg

KF6

5 V

IRTU

AL

GA

RD

EN F

oto

KF6

5 V

IRTU

AL

GA

RD

EN F

oto:

Gur

i Dah

l

11FRI TANKE 03 - 2009

TT E M A

amme dag som Nina Karin Monsen varsletat hun ville anlegge sak mot staten i protestmot den nye felles ekteskapsloven, ble den

samme loven feiret på homo-festivalen Skeive dagerpå Rådhusplassen i Oslo.

Human-Etisk Forbund stilte med stand, og delteut forfriskende, alkoholfri drikke i champagneglass.

– Jeg tror vi har delt ut over femti liter Mozellsnart, sier Christoffer Bekeng Larsen fra Oslo fylkes -lag, som sammen med Akershus fylkeslag har ansvarfor standen.

MORSOMT Å VÆRE FOR NOEHuman-Etisk Forbund stilte på Skeive dager for åmarkedsføre seg selv, sitt livssyn og at den nye ekte-skapsloven  ikke lenger skiller mellom likekjønnet(homofil) og ulikekjønnet (heterofil) vigsel.

– Bli med på folkefesten på Rådhusplassen!, stoddet på forbundets nettsider under Skeive dager.

Verken Christoffer Bekeng Larsen eller noen avde andre aktivistene fra Human-Etisk Forbund påstanden kunne fortelle om besøk fra motstandereav ekteskapsloven.

– Nei, det har jeg ikke hørt om. Alle som erinnom er veldig hyggelige og blide. Mange er dess-uten nysgjerrige på hva vi har å tilby, sier TereseSvenke.

– Når vi i Human-Etisk Forbund står på stand,er det ofte fordi vi er imot noe. Men nå står vi påstand fordi vi er for noe. Det er mye morsommere,sier Bekeng Larsen.

(Tidligere publisert på Fritanke.no 26.6.2009)

Sommerhet glede over ny ekteskapslovI nær 30 graders varme markerte Human-Etisk Forbund den nye ekteskapsloven ved å dele ut for-friskende drikke til blide homofile og lesbiske under årets Skeive dager i Oslo.

Tekst og foto: Even Gran

S

Per Skaalbones og Tommy Nekkøy tok med seg eninnmeldingsblankett fra HEFs stand. De har planer omå gifte seg humanistisk neste år. Foto: Even Gran

Trenger ingen brudgom for å gifte seg. Medlemmer i Human-Etisk Forbund stilte for anledningen i brudestas:Hege Torp Bugge, Mari-Marthe K.-U. Apenæs, Gunnhild Strokkenes og Oda Martine S. Øverhaug. Foto: ElisabethVatne-Lund

«Den nye ekteskapsloven bygger påMen neskerettighetserklæringens tankerom likhet – for alle. Det samme gjør vårthumanistiske livssyn. Humanistisk vigseler en verdig og høytidelig seremoni somfeirer at to mennesker har valgt hveran-dre. Uavhengig av kjønn. Først og fremstavhengig av kjærligheten! Human-EtiskForbund hilser den nye loven hjerteligvelkommen.»

(Fra Human-Etisk Forbunds løpeseddel på Skeive dager)

Humanistisk vigsel – slik går du framHuman-Etisk Forbund tilbyr Humanistisk vigsel forbåde heterofile og homofile par.

Minst en av dere må være medlem i Human-Etisk Forbund, og dere må ta kontakt for å avtaletidspunkt minst tre måneder før ønsket seremoni-dato. Human-Etisk Forbunds fylkeskontor i fylketderes setter dere i kontakt med en vigsler. Sammenmed vigsler planlegger dere så en vigsel på huma-nistisk grunnlag.

Før vigselen kan finne sted må dere skaffe dereen prøvingsattest. Prøvingen gjøres av folkeregis-teret og dere tar selv kontakt med dem og ber omen slik prøving.

Prøvingsattesten kan ikke være eldre enn firemåneder når vigselen gjennomføres.

Ta kontakt med Human-Etisk Forbund i ditt bo -stedsfylke – se human.no for nærmere informasjon.(Kilde: human.no)

A A K T U E LT

12 FRI TANKE 03 - 2009

VerdensledendeScientologikritiker inn styret

ndreas Heldal-Lund er mannen bakXenu.net, også kalt «Operation Clam -bake», som er verdens ledende nettsted

for scientologikritikk. Nettadressen figurerer overalt på plakater og løpesedler når det holdes demon -strasjoner mot scientologikirken verden rundt.Heldal-Lund er aktiv i Human-Etisk Forbund iRogaland, blant annet som vigsler og styremed-lem i Stavanger lokallag. Han var innstilt avvalgkomiteen som 2. vara, men Rogaland fylkes-lag fremmet ham som kandidat til fast plass.

– Vi har stor tro på at han kan gjøre en godjobb i hovedstyret. Andreas har lang erfaring fraHEF og er en fantastisk ressursperson som stil-ler opp på alt man spør ham om, sa nestleder iRogaland fylkeslag, Jakob Nessa, til Fritanke.noi forkant av landsmøtet.

Han synes Rogaland er et såpass stort fylkes-lag at de bør ha en representant i styret.

– Tyngdepunktet har forflyttet seg litt forlangt østover. Det er ikke en styrke at styremed-lemmer går og tråkker i samme miljø, sier han.

Human-Etisk Forbunds lands-møte har vedtatt å erstattebegrepet «humanisme» med«humanetikk» en rekke stederi forbundets prinsipprogram.

Tekst: Even Gran

hovedstyrets forslag til prinsipprogram påHuman-Etisk Forbunds landsmøte i juni, varutelukkende begrepet «humanisme» brukt

som betegnelse på forbundets livssyn. Begrepet«humanetikk» var kun nevnt i én setning et stykkened i teksten, der det stod at «i Norge er humanis-men også kjent som humanetikk».

Dette synes delegat Ivar Bøe fra Sør-Trøndelagble helt feil. Han mente at å la humanismebegrepetdominere på denne måten ble å forskuttere navne-diskusjonen som skal opp på landsmøtet om ett år.

Da skal forbundet nemlig diskutere hvorvidtman skal endre navn fra «Human-Etisk Forbund»,til «Humanistisk forbund», eller et annet forbunds -navn som inneholder begrepet humanisme.

Bøe foreslo derfor på landsmøtet at redaksjons-komiteen skulle gå gjennom forslaget til prinsipp-program med sikte på å innarbeide begrepethumanetikk på mange av de stedene der det opp-rinnelig stod humanisme. Bøes forslag ble vedtattmed stort flertall.

«HUMANETIKK» INN PÅ FIRE STEDERDagen etter kom redaksjonskomiteen tilbake medet forslag der begrepet humanetikk var innarbeidetpå en rekke steder.

Kapitteloverskriften «Humanisme som livssyn»var for eksempel endret til «Humanetikk som livs-syn». Og den første setningen under denne over-skriften var forestått til å være: «For Human-EtiskForbund er humanetikk og humanisme likeverdigebegreper.»

Deretter hadde «humanisme» blitt erstattetmed «humanetikk» på fire steder i teksten.«Humanisme» ble imidlertid stående igjen på defleste stedene.

Ingen stemte mot redaksjonskomiteens innstil-ling på noen av disse punktene. Dermed ble gjen-innføringen av humanetikk-begrepet i prinsippro-grammet vedtatt.

Forslagsstiller Ivar Bøe fra Sør-Trøndelag erfornøyd med vedtaket.

– Jeg er veldig glad for at landsmøtet støttetdette. HEFs høyeste organ har nå likestilt dissebegrepene, og det er bra. Det ville ha blitt nestenhåpløst å føre en debatt om navnet på forbundetom to år, hvis begrepet humanetikk nærmest haddevært utradert før man fikk satt  i gang. Da haddenavnedebatten bare blitt en sandpåstrøerdebatt.

scientologikritikeren Andreas Heldal-Lund ble valgt inn tilfast plass i Human-Etisk Forbunds hovedstyre.

Tekst: Even Gran

Det nye hovedstyret i Human-Etisk Forbund (2009-2011) består i tillegg til Heldal-Lund av:styreleder: Åse Kleveland (60), Oslo; nestleder: Leonid Rødsten (57), Nordland; økonomiled-er: Kjersti Øyslebø Brataas (47), Vestfold; styremedlem: Andreas Heldal-Lund (44), Rogaland;styremedlem: Tove Brekken (33), Sør-Trøndelag; styremedlem: Robert Rustad (55), Oslo:styremedlem: Randi Hermanrud (31), Oppland; styremedlem: Baard Thalberg (46), Oslo; 1.vara: Anja Jergel Vestvold (35), Buskerud; 2. vara: Rolf Kristian Røssaak (44), Vest-Agder; 3.vara: Lillian Hjort (46), Oslo; 4. vara: Nils Jacob Villmones (57), Troms.

Det ble dramatikk rundt valget av Baard Thalberg på den siste faste styreplassen. Avstemmingenviste 32 stemmer både for Thalberg og Rolf Kristian Røssaak fra Vest-Agder. Thalberg fikk plassenpå loddtrekning, mens Røssaak måtte nøye seg med 2. varaplass.

Ellers sitter Svein Roald Kristiansen, organisasjonssekretær i Nordland, som fast styrerepresen-tant for de ansatte. Reidar Thorsen, organisasjonssekretær i Vestfold er vararepresentant. I tillegg erLars-Petter Helgestad fast representant i hovedstyret uten stemmerett, men med tale- og forslags-rett. Han representerer Humanistisk Ungdom.(Publisert på Fritanke.no 12.6.2009)

ANytt styremedlem: Andreas Heldal-Lund.Foto: Kirsti Bergh

Styret, fra venstre til høyre: Kjersti Øyslebø Brataas, AndreasHeldal-Lund, Lars-Petter Helgestad,Anja Jergel Vestvold, Lillian Hjort,Leonid Rødsten, Baard Thalberg, Randi Hermanrud, Reidar Thorsen ogÅse Kleveland. Robert Rustad, ToveBrekken og Rolf Kristian Røssaak varikke tilstede da bildet ble tatt. Foto: Even Gran

Det nye styret

«Humanet

I

Les mer om hva som skjedde pålandsmøtet på Fritanke.no

13FRI TANKE 03 - 2009

AA K T U E LT

Men nå har vi heldigvis fått gjort noe med det, sier Bøe.Han er ikke så opptatt av å flagge hva han selv

mener i navnedebatten, men synes det er viktig atprosessen i forbundet blir jevnbyrdig og balansert,og at man ikke «bestemmer seg på forhånd».

– YTTERST REAKSJONÆRTTidligere generalsekretær Levi Fragell har i langtid jobbet for at «humanisme» skal være det enestebegrepet som skal brukes på forbundets livssyn.Han er lite fornøyd med vedtaket.

– Jeg ser på dette som en ytterst reaksjonærendring. Forbundet har i lang tid kjempet for athumanisme skal være det eneste begrepet på vårtlivssyn. Dette er ikke et «åpent felt». I 2005 vedtoklandsmøtet vedtekter som utelukkende bruker«humanisme». Vi skiftet også navn på våre seremo-nier, slik at alle ble  »humanistiske» seremonier.Denne saken ble i realiteten avgjort da, så dette eret svært skuffende tilbakeskritt, sier Fragell.

Han synes vedtaket er pinlig også i forhold tilden internasjonale humanistbevegelsen.

– Dette er i strid med humanistbevegelsensinternasjonale strategi. Human-Etisk Forbund eren ledende humanistorganisasjon i verden. I 2011skal vi være vertskap for IHEUs humanistiske ver-denskongress. Og så går vi baklengs inn i fortida pådenne måten. Det er trist, sier han.

– Har du ingen forståelse for behovet for å få en

likeverdig debatt om eventuelt navnskifte i 2011?

– Nei. Prinsippvedtaket om at humanisme aleneer navnet på livssynet vårt er allerede tatt. Men nå

kommer altså de som tapte for en del år tilbake ogskal ha omkamp. Det blir bakstreversk, sier han.

Generalsekretær Kristin Mile synes ikke det ernoen stor grunn til å lage dramatikk rundt dette.

– Jeg synes det er synd at det ble vedtatt, menlandsmøtet sier jo at begrepene er likestilte, ogdet tolker jeg som at vi kan fortsette som før med åfremme humanismen, sier hun.(Publisert på Fritanke.no 14.6.2009)

L

Navnedebatt på nettI 2010 skal Human-Etisk Forbunds lands-møte ta stilling til om forbundet bør skiftenavn. Siden landsmøtet i 2008 har et navneut-valg bestående av tillitsvalgte og ansatte disku-tert temaet. De etterlyse flere innspill framedlemmene, og nå er det etablert et disku-sjonsforum på nett hvor navnedebatten kanfortsettes. Diskusjonen går allerede, og hoved-frontene kan sies å gå mellom de som menerat Vi er humanister – hvorfor heter vi ikke noemed humanisme i navnet? Og de som holder påat Historien vår handler om human-etikk, vi børvidereføre det vi har!

I 2005 vedtok Human-Etisk Forbunds lands -møte å endre navnene på seremoniene – fra«borgerlig» til «humanistisk». Med det signa-liserte forbundet at det er en organisasjon somgjennomfører humanistiske (i navn og gavn)seremonier for mennesker uten religiøs troeller tilknytning.

Forbundets «Grand Old Man», Levi Fragell,mener man bør endre forbundets navn fordidette vil gi et økt engasjement for humanismensom livssyn og HEF som livssynssamfunn.Andre mener Human-Etisk Forbund er, ogskal være, en verdibasert organisasjon medhovedformål å arbeide for en ikke-religiøs(sekulær) stat. Det er også som Human-EtiskForbund organisasjonen har reist seg, utvikletseg, vokst og blitt det viktigste fellesskapet iNorge for ikke-religiøse humanister. Foreksempel kan du på leserbrevsidene i dette Fritanke lese Jan G. Langfeldts forsvar forhuman-etikken.

Vil nytt navn gi flere medlemmer? Erdagens navn gammeldags og uforståelig? Erdet slik at forbundet bør erobre humanismenog bruke det som sin hedersbetegnelse? Ellerer det rett som mange tilhengere av dagens navnhevder, nemlig at én organisasjon ikke kan tahevd på «humanisme» ettersom det må sies åvære et menneskesyn og ikke bare et livssyn?

Navneutvalget utfordrer deg:Hva mener du? Hva tror du forbundet vårter best tjent med? Bør vårt navn utvikles iretning av livssynssamfunnet HumanistiskForbund, eller bibeholdes for å markereden verdibaserte humanistiske interesse-organisasjonen Human-Etisk Forbund?Skal vi ta hensyn til at andre også mener dehar et eierskap til humanisme som begrep?Eller skal vi forsøke å «eie» navnet? Ernavnet så viktig at HEF vil miste sin huma-nistiske profil dersom vi ikke tar dette inni navnet? Eller er statusen som den viktig-ste representant for den ikke-religiøsehumanismen en skanse HEF har erobret ikraft av budskapet organisasjonen har?

Navneutvalget er interessert i enbred debatt, og ønsker alle synspunkter framedlemmene velkomne – innlegg som erkorte, lange, reflekterte, impulsive, følelsesla-dede og analyserende. Ingen innlegg er fordårlige, ingen innlegg er feil!

Delta i debatten – www.human.no/debatt!

tikken» tok revansj

Delegat Ivar Bøe fra Sør-Trøndelag fikk landsmøtet med seg på at begrepet «humanetikk» skal innarbeides iforbundets prinsipprogram. Foto: Kirsti Bergh

Tidligere leder og generalsekretær i HEF, Levi Fragell,mener endringene i prinsipprogrammet er reaksjonære.Foto: Kirsti Bergh

H H U M A N I S T I S K K O N F I R M A S J O N

14 FRI TANKE 03 - 2009

nger-Lise Bredesen (22) hadde mammapermisjonog fikk epost fra Human-Etisk Forbund i Opp -land som jaktet på kursledere til Humanistisk

konfirmasjon. Selv hadde hun nettopp hatt navne-fest og var godt fornøyd. Så hun tenkte, «det kan jovære greit å ha noe å gjøre i mammapermisjonen»,og siden hun i tillegg utdanner seg til barneverns -pedagog og ønsker å jobbe med ungdom, var sakengrei. I 2009 tok hun i mot sin første konfirmant-gruppe.

– Det første møtet var veldig spennende. Jegvar ganske nervøs, men jeg hadde ei veldig pratsomgruppe, så det fløt veldig greit fra starten. Ut -fordringen ble å dempe, istedenfor å engasjere – forde var veldig engasjerte i utgangspunktet. Etter denførste kvelden var jeg kjempefornøyd, vi haddenavneleker og lærte navn, snakket om deres for-ventninger og mine forventninger. Jeg var utroligspent på hvordan opplegget mitt ville fungere, for-teller Inger-Lise Bredesen.

Noen annen erfaring enn sin egen konfirma-sjonserfaring hadde hun ikke, men sammen medfylket andre kursledere gjennomgikk hun et toda-gers helgekurs i november.

– På kurset lærte vi hvordan være kursledere,ble drillet i hva Human-Etisk Forbund står for oghørte mange gode foredrag.

– Hva var det viktigste du lærte?

– At vi skulle stille med et åpent sinn og leggelista på deres nivå – ikke på mitt nivå, og ikke ut frahva jeg mener, men slik at de skulle sitte igjen med noe.Målet er ikke å prakke på dem alle slags teorier, menat de skal sitte igjen med litt ettertanke omkring tingde er opptatte av.

Bredesen synes kurset var veldig viktig og relevantå ha gjennomgått.

– Kurset bevisstgjorde meg i forhold til minrolle overfor konfirmantene, vi er ikke kompis, menvi skal heller ikke være foredragsholdere og messefor dem. Dessuten fikk jeg ikke minst en del veldigrelevante tips om hvordan legge opp kurskvelderog ulike aktiviteter, som vi på kurset fikk prøve påoss selv. Jeg tror det er viktig at man får vært medpå et slikt kurs hvert år. Det er også veldig nyttig åbli kjent med andre kursledere og få tips fra de somhar gjort erfaringer tidligere. Og så er det ikkeminst sosialt og inspirerende.

– Hva slags tips plukket du opp?

– For eksempel tips til ulike aktiviteter, hva de

andre har opplevd har fungert og ikke. Enkle tipssom at man må variere mellom å la ungdommenesnakke høyt i plenum og skrive anonymt – ellerfinne andre måter som gjør at alle blir engasjert ogalle får ytret seg.

I Gjøvik har alle gruppeledere en assistent medseg, som gjerne er førstegangskursleder og ung,kanskje selv nettopp konfirmant. Den ordningensynes Bredesen er veldig god og smart og fungereravlastende for gruppeleder.

ENGASJERTE KONFIRMANTER– Hvor motivert var konfirmantene?

– Alle var så klart ikke like motiverte, men jevntover var de veldig engasjerte. Ikke alltid i akkurat detvi drev med, men de hadde veldig mye å kommemed, veldig mange innspill. Særlig den ene kveldenhvor vi hadde om ungdom og samliv – det var velden kvelden som gjorde størst inntrykk på dem.

– Var du skuffet over at menneskerettigheter

og etikk ikke satt sterkere igjen?

Kurslederen:

– Kjempegøy og veldig givende

I

– Å være kursleder for konfirmasjon er virkelig kjempegøy og givende, sier Inger-Lise Bredesen.Hun synes flest mulig bør konfirmere seg humanistisk og gjør gjerne en innsats.

Tekst: Kirsti Bergh

Inger-Lise Bredesen tok utfordringen og var konfirmasjonskursleder under mammapermisjonen. Foto: privat

15FRI TANKE 03 - 2009

HH U M A N I S T I S K K O N F I R M A S J O N

ylig arrangerte Human-Etisk Forbund(HEF) sitt årlige kurs for instruktører forHumanistisk konfirmasjon, med deltagere

fra hele landet. Instruktørene er alle ansvarlige for åkurse gruppeledere for Humanistisk konfirmasjon(konfirmasjonskursledere) i sine fylker. Konfirma -sjons ansvarlig i HEF, Inger-Johanne Slaatta fram-hever instruktørkursets betydning for å holde fyl-kenes instruktører løpende orientert om hvilkenretning forbundet ønsker for konfirmasjonen.

– De er oppdaterte og er med i drøftinger sammenmed representanter fra hele landet. De sitter på viktigerfaringsutveksling fra alle fylker, sier hun.

– Hva er det viktigste dere formidler til delta-

gerne på disse kursene?

– Det er hvordan de kan inspirere kurslederne isitt fylke til å gi gode tilbud til sine konfirmanter.Og hvordan de kan bringe gode erfaringer, oppleggog øvelser videre, samt å veilede kurslederne i hvaderes engasjement for HEF går ut på.

En av kursdeltagerne er Per Atle Einan, somhar vært involvert i konfirmasjon i ti år.

– Kurset er med og gjør Humanistisk konfir-masjon mer helhetlig over hele landet og deltager-ne tryggere på den jobben de skal gjøre når dekommer hjem – nemlig å kurse gruppelederne.Gjennom kurset kommer vi sammen og får treffelikesinnede. Det er også veldig viktig.

– Samtidig er et helgekurs som dette et absoluttminimum – kanskje burde det vært mer.

– Hva er det viktigste du tar med deg fra

kurset her?

– Det viktigste er ofte den inputen vi får, sombestår av forskjellige metoder, ulike øvelser, presen-tasjon av materiell osv. Ideer til hvordan man i kur-set kan koble sammen tekst og kurslederboka, slikat man kan slippe å tenke ut alt selv hele tiden.Denne gang synes jeg personlig at foredraget medErik Tunstad var noe av det mest givende. Det girmeg en faglig input som jeg kan gi videre.

Flere steder i landet sliter man med å få folk tilå være kursledere, men Einan opplever at de iTelemark har god kontroll på kurslederproblema-tikken i sitt fylke.

- Hva gjør at du fortsetter som konfirmasjons-

kursleder?

– Jeg liker å være sammen med folk, lytte oglære fra meg. Jeg synes det er artig å følge ungdomi løpet av året, og se hva vi kan gi dem som ikke

samfunnet kan gi dem. Og så er seremonien alltidet stort øyeblikk.

– Hva er det samfunnet ikke kan gi?

– Humanistisk konfirmasjon er et kurs i huma-nistisk etikk og livssyn. Jeg sier til konfirmantene atjeg aksepterer at de konfirmerer seg for penger,men når den siste gavemynten er brukt opp, vil vårgave til dem fortsatt være aktuell. Jeg har opplevdat konfirmanter har stoppet meg på gata ti år etter,og gitt uttrykk for at det hadde betydning.

Einan mener den som skal være kursleder forkonfirmanter må ha kunnskap, evne og vilje.

– En kursleder som kommer helt fersk inn, kanikke lage utrolig flotte kurs, men gjennom oppføl-ging, veiledning og praktisering, blir de bedre ogbedre. Og jeg tror også at viljen er den viktigstedelen av kompetansen, understreker han.

For den som skal lede konfirmasjonskurs står ihvert fall ikke aleine i Einans fylke.

– Vi tilbyr løpende oppdatering, støtte, veiledning,og jeg pleier også å tilby å holde enkelte kurskvelderom nødvendig.

– Det å være kursleder har lært meg ufatteligmye om ungdom. Skal du for eksempel utdannedeg til lærer, er det å være kursleder en kjempegodarena for å sanke erfaring. Og Human-EtiskForbund bidrar med et ferdig kursopplegg, så mankan konsentrere seg om å lære seg å bli god i gruppe -lederrollen.

– Dessuten har jeg tenkt på dette: det finnesveldig mange spreke, pensjonerte lærere, som kanvære en ressurs i Humanistisk konfirmasjonssam-menheng, i stedet for at de skal sitte hjemme ogvære redd ungdommen.

Instruktøren: – Kursleder må ha kunnskap, evne og vilje

N

– Jeg skulle selvsagt ønsket at de var litt merettertenksomme, de var nok litt overfladiske. Det erde færreste 14-15 åringer som har reflektert myeover det på forhånd. Men samtidig var de merettertenksomme etterpå, enn til å begynne med, påetikk-kvelden.

Bredesen forteller at hun husker fra den ganghun selv var borgerlig konfirmant, at hun opplevdeå vokse på det halvåret kurset gikk og at mye sattigjen.

– Og så er jeg jo engasjert i at flest mulig skalkonfirmere seg humanistisk og har lyst til å bidra. Jegsynes det var veldig moro og hadde det kjempegøy.

– Lærte konfirmantene deg noe?

– Jeg lærte litt om hvordan det er å være 14-15år, og jeg lærte en del om meg selv, hvordan jegfungerer i en slik setting og hvordan jeg taklet å haansvaret for elleve ungdommer i sin mest kaklendeog useriøse periode.

– Hva gjør konfirmasjonen annerledes enn

skole?

– De temaene vi har gått gjennom har de om påskolen. Men vi har en annen form, hvor de kanlufte sine ideer og tanker uten karaktergivning.Målet er dialog hvor de får lov til å si hva de mener– og må forsvare og argumentere for det. Hvis dehar en rasistisk holdning, må de forsøke å argu-mentere og forsvarere den. Ungdommene gir og vistyrer i en retning.

– Hvilke er etter din mening de viktigste

temaene i et konfirmasjonskurs?

– Det viktigste synes jeg kanskje er etikken ograsisme, i tillegg til spørsmålet om rusmidler. Forakkurat det er det mye av her, og ungdom er veldigåpne og har rosenrøde forestillinger om bruk avdet. Når jeg hører at det er helt vanlig å drikke seg«dritings» på fest når du er 14-15 år, tenker jeg atdet er enda viktigere å ha en temakveld om temaet.

– Er en konfirmansjonsgruppe en bedre in stans

for å få til refleksjon om dette?

– Ja, det tror jeg. I gruppa er du ofte ikke sam-men med dem du er går i klasse eller på skole med,og da er man litt mer fri til å si sin mening.

– Hva var den beste konfirmantopplevelsen?

– Camp Refugee («På flukt» – rollespill hvorkonfirmantene opplever hvordan det er å væreflyktning) var veldig bra. Opplegget var bra, og detvar veldig ålreit å se konfirmantene i en slik setting.Jeg tror helt klart at det satt igjen noe etter det, desatt igjen med en oppfatning av at det er vanskeligå være flyktning og at mange har det veldig van-skelig i verden.

– Kan hvem som helst bli kursleder for konfir-

manter?

– Ikke hvem som helst, tror jeg. Du må jo fordet første dele det humanistiske livssynet som lig-ger i bunnen. Og så må du ikke må være kjempe-opptatt av å være bestevenn med alle, men tørre åta den kjipe ordens-rollen innimellom. Så må manvære litt på bølgelengde med ungdommen for åkunne skape dialog, men alt dette kommer jo heltan på personen – hva slags person man er. Og så måman jo like å være sammen med ungdommer – deter det jo ikke alle som gjør. Haha.

Konfirmasjonsansvarlig i Midt-Telemark, Per Atle Einan, er enav ildsjelene som har holdt på i ti år. Han opplever at kurset girungdom noe samfunnet ellers ikke gjør.

Tekst og foto: Kirsti Bergh

Viljen er den viktigste kompetansen til en konfir-masjonskursleder, mener Per Atle Einan.

Interessert i å bli kursleder?se side 48

ALLE NYFØDTE FORTJENER EN VARM VELKOMST

Å få barn kan ikke sammenlignes med noe annet. De første månedene er en så spesiell tid for den nærmeste familien, at alt annet kommer i annen rekke. Men etter en stund vokser det hos de fl este foreldre fram et ønske om å feire det lille barnet. Man vil at familie og venner skal se barnet. At barnets navn skal bli kjent, og at barnet skal inkluderes i en større sammenheng. Humanistisk navnefest er en vakker seremoni på et humanistisk grunnlag. Seremonien rommer både tale, musikkinnslag og utdeling av en tavle med barnets navn. Navnefest er en mulighet for alle barn, og det stilles ingen krav om medlemskap i Human-Etisk Forbund – verken for barnet eller foreldrene. Seremoniene til Human-Etisk Forbund har tusenvis av deltakere og besøkende hvert år. Ved å gi folk et valg, bidrar de humanistiske seremoniene til reell livssynsfrihet i Norge. www.human.no

Humanistisk navnefest - et religionsfritt valg

KF6

5 V

IRTU

AL

GA

RD

ENK

F65

VIR

TUA

L G

AR

DEN

Fot

o: G

uri D

ahl

ALLE 14-ÅRINGER FORTJENER Å VÆRE MIDTPUNKT

Overgangen fra å være barn til å bli voksen tar tid. Nettopp derfor er det meningsfullt å stanse opp midt i overgangen og markere den med en seremoni. Slik at den enkelte 14-åring kan bli midtpunkt for en dag, og at de nærmeste kan komme med sine beste ønsker for veien videre.

Humanistisk konfi rmasjon er et tilbud til ungdom som ønsker et kurs i livssyn og etikk som avsluttes med en høytidelig seremoni på et humanistisk grunnlag. Konfi rmasjonen markerer at barndommen er slutt og at konfi rmantene har fått styrket evnen til selvstendig tenkning.

Seremoniene til Human-Etisk Forbund har tusenvis av deltakere og besøkende hvert år. Disse seremoniene gir alle som ønsker det et tilbud om å markere livets store hendelser på et humanistisk grunnlag. Ved å gi folk et valg, bidrar de humanistiske seremoniene til reell livssynsfrihet i Norge.www.human.no

Humanistisk konfi rmasjon - et religionsfritt valg

KF6

5 V

IRTU

AL

GA

RD

EN F

oto

KF6

5 V

IRTU

AL

GA

RD

EN F

oto:

Gur

i Dah

l

R R E P O R TA S J E

18 FRI TANKE 03 - 2009

ommerleir for Humanistisk Ungdom (HU)ble arrangert for tredje år på rad i august. 80ungdommer fra hele landet var samlet på

Numedal folkehøgskole i Buskerud til fem dager medforedrag, diskusjon, gruppeoppgaver, workshops,aksjonforberedelser, lek og moro under overskriften«Velkommen til virkeligheten». Flinke folk som ErikNewth, Øystein Elgarøy, Erik Tunstad, Ida Jackson ogDidrik Søderlind har vært på besøk til stor applaus.

Jeg griper tak i de to sistnevnte i jakt på et passeutenfra-perspektiv på leiren. Jackson har holdt seansemed håndlesning og tarot-kort, arrangert skeptiker -skole og snakket om kreasjonisme. Søderlind har snak-ket om hva han tror på. De to har begge erfaringerfra ulike ungdomskulturer, og mens leirdeltakerne varopptatte med å lage sin egen alternative behandlings -form etter Jacksons skeptikerskole, frittet jeg dem utom deres inntrykk.

Ida Jackson (22): – Jeg er imponert over delta-gerne. Det var mange som ville prate og mange kri-tiske røster. Dette var en lite autoritetstro gjeng!

Didrik Søderlind (39): – Jeg er egentlig over-rasket over hvor vanlige ungdommene her virker...De representerer et tverrsnitt av befolkningen,med alt fra rugbyspillere til datafreaks, filosofer ogpasifister. Med alt fra kalasjnikover til fredssymbolpå t-skjortene.

SKEPTISISME, ENGASJEMENT OG DIALOGSøderlind trekker fram at HU mangler et subkultureltuttrykk, noe som gjør det mulig å se på medlemmeneat de hører hjemme der. Men både han og Jacksonmener det er bra hvis de klarer å unngå dette.

Jackson: – Et bredt vervingsgrunnlag i konfir-masjonen sikrer bredde i medlemsmassen. Dette erulikt andre organisasjoner hvor det for eksempel erbare Unge Høyre- eller Unge Venstre-folk.

Søderlind: – Mange virker også veldig positivt

livssynsinteresserte. De er opptatt av å bygge noeeget, og er orientert mot livssynstrender og nyheter.

Jackson: – Ja, det er mye interesse og kunnskapi salen. Jeg følte meg mindre som foreleser og mersom deltaker noen ganger. Det var god stemningog lov å komme med «rare» meninger. Det er viktigmed godt diskusjonklima!

Søderlind: – Vi humanister må bli flinkere til åsamles og snakke om livssyn; meningen med livet ogalt slikt. HU er veldig langt framme der. Etter somkristendommen mister oppslutning er det viktig åikke bare være anti. Jeg tror på HU som en viktig

verdileverandør. Religionskritikk og kirkekritikk børikke få definere alene.

Han trekker fram det store mangfoldet av inter -esser blant HU-medlemmene, blant annet sosialtengasjement, skeptisisme, religionsdialog og simpelthen meningen med livet.

Jackson: – Det var ikke akkurat skole eller studie -sirkel. Man får bra trening som i annet organisasjons -arbeid. Men også trening i toleranse og kritikk somer sjelden i en ungdomsorganisasjon.

DIREKTE TILGANG TIL OPPLEVELSENTo timer fram i tid sitter jeg og skriver inn notatene.Er et intervju med innlederne er nok? Det haddevært fint med noe som ga mer direkte tilgang tilopplevelsen Sommerleir 2009. Jeg legger merke tilen samtale et par plasser bortenfor meg, mellomnoen 16-17 år gamle deltagere som også har funnetfram til det litt bortgjemte datarommet. De disku-terer en venn som har fått toppkarakterer på videre -gående i realfag, men som velger å søke seg til preste -studiet. Jeg noterer ned brokker av samtalen:

– Det er ikke kristne det er noe galt i, men fanatikerne.– Altså, han har toppkarakterer, men han velger det

som virkelig interesserer ham, og det står det utroligrespekt av!

– … Hvorfor har vi nesten bare om kristendom ogikke om hinduisme, islam og alt?

– ... men så står det i de norske lover også da, at enskal opplæres i den kristne tro.

– Det suger!– Den loven er gammel som faen, vi burde gjøre noe

med den. (…)– Har dere lest den boka til han Erik Newth?– Jeg har lest den. Den var bra, men litt dårlig skrevet.– Jeg synes det først foredraget var best jeg, det med

han Didrik. – Han Newth er en av de kuleste humanistene jeg

vet! Ja, uten om han Richard Dawkins.(…)– Du vet hva «hedning» er, sant?– Du vet hva du sa til meg... at hedninger tror på

norrøn mytologi.– Begrepet hedning, om du ser på wikipedia, betyr

«å ikke være jøde», men i dag vil det bety «å ikke værekristen».

Noen har funnet fram en internettside medvideoklipp:

S

Rapport fra virkeligheten80 ungdommer deltok på årets sommerleir i Humanistisk Ungdom. Hva tenkte innlederne omungdommene de møtte?

Tekst: Lars-Oskar Dale (23), Foto: Oda Aase Johnsen (19), deltagere på Humanistisk Ungdoms sommerleir

– HU har enormt myeå bidra med når det

gjelder videreutviklingav det humanistiske

livssynet. Didrik Søderlind

19FRI TANKE 03 - 2009

RR E P O R TA S J E

Søderlind: – Det viser kanskje at ungdom harbehov for fellesskap med andre med samme livssyn.Men det slår meg at alle har kristne venner de erveldig glade i, samtidig som de også har et eget stedå gå.

Søderlind: – Spør Lars-Petter Helgestad (lederHU, journ anm) hvorfor det kommer så få frabyene. Det kunne vært interessant å se på. Jeg trordet sosiale er veldig viktig. I Oslo slipper du å føledeg rar selv om du er ateist.

– Hvor viktig blir religionskritikken i forhold til detmer positivt vinklede humanismen dere har snakket omfremover?

Søderlind: – Religionskritikk er, og vil vi alltidvære, sunt og nødvendig. Men samfunnet er faktisklivssynsinteressert. Det er en del i forbundet somhar den rare oppfatningen at livssynsinteressenkommer med førtiårsalderen. Jeg kjenner mangesom veldig tidlig ble veldig opptatt av livssyn – enjeg kjenner avla munkeløfte før han var tjue.

Jackson: – En stund var det eneste jeg hadde atjeg ikke trodde på gud. Det blir litt skummelt å væreateist da. Det er vel så viktig at ditt syn på verden ernoe det er ålreit å dele.

På spørsmål om det var noe de ville ha gjortannerledes hvis de skulle ha laget leir, lurerSøderlind på om ikke programmet ble for bra.

Søderlind: – Det skulle vært litt mer «luft»innimellom bolkene til uformell diskusjon og slikt,for eksempel livssynskafé.

Jackson: – Flere kulturelle innslag. Det blirkanskje litt tungt til tider.

På programmet på sommerleiren sto blantannet astrofysikk (jeg ble overrasket over hvor myeelever på videregående interesserer seg for og kan omdette), evolusjonsteori og kreasjonisme, et tre timerlangt foredrag om humanisme, vitenskapsteori,universets historie, innføring om Darwin, og mer.

Søderlind: – Humanistisk Ungdom har enormtmye å bidra med når det gjelder videreutvikling avdet humanistiske livssynet, i forhold til å bare værei mot kristendom. Det er ikke noe livssyn i seg selv.Å være imot kristendom er ikke noe livssyn i segselv. Du må kunne komme med et bedre alternativ.

KLEM, KLEM, KLEMDet er lunch og intervjuet avsluttes. Etter at jeg harskrevet inn notatene mine, går vi alle til foredragom «Universets fødsel, liv og død». Så er det mid-dag og stort sett fritid etterpå. Neste dag er detmorgensamling, frokost halv ni, foredrag og gruppe -oppgaver. Slik ser de fleste dagene ut på sommer-leir. Kveldene går med til basketballspill, brettspill(mye Carcassonne), bli-kjent-stolleken, tarzanleken,skrive leiravis, gå på kjærestejakt og intimkonserter.

Sommerleirens siste dag er det klemming somgjelder, fare for svineinfluensa eller ei. Det følesnesten som om vi alle har gått ett år på Numedalfolkehøgskole (på den nyåpnede humanisme-linjen),og vi nå er ved veis ende. Kvelden før var dettalentshow og avslutning, og mange har ikke sovetdenne natta.

Kanskje er det noe spesielt som skjer når folkvet de bare har en uke på seg til å bli kjent og finneut om de liker hverandre eller ikke. Det var i hvertfall oppriktige farvel som ble utvekslet, innimellommed en tåre i øyekroken. Noen hadde alleredeplanlagt å møtes på høstseminar.

– Ingenting som er kulere enn å se på disse videoenemed debatter …

– Jeg pleier og se på debatter mellom Dawkins ogsånne scientologer. Det er dritmorsomt!

Noen leser på en internettside for scientologi-kirken:

– En av de som har høyest stilling der er Tom Cruise!– Men hva går troen deres ut på?– Altså, det er det at alle har en alien inni seg... – At du skal holde deg unna drugs fordi det skader

den alien-greia er greit nok, men så gjelder det alt«drugs» – altså medisiner og alt!

Guttene fortsetter diskusjonen sin, men jeghopper av. Jeg spør pent om å få referere litt fraderes samtale.

– Ja visst, svarer de.

BIBELBELTET GODT REPRESENTERTMen fant de to innlederne Jackson og Søderlindnoen markante fellestrekk ved deltagerne?

Søderlind: – Jeg klarer ikke finne noen, uten-om livssynsinteressen.

Jackson: – Jeg tror det er folk fra grupper medgodt klima i konfirmasjonsgruppene, og så klart fragode lokallag. Litt «de smarteste barna i klassen»kanskje?

Søderlind: – Det virker som det er få fra destore byene.

Jackson: – Det er mange rogalendinger og sør-lendinger, mange fra «bibelbeltet».

Humanistisk Ungdom (HU) er en organisasjonfor unge humanister mellom 15 og 26 år. HU erHuman-Etisk Forbunds ungdomsorganisasjon,og som medlem av HU er man også medlemav HEF.

HU ønsker å være en møteplass og et livs-synsfellesskap for unge humanister.

Les mer om HU på humanistiskungdom.no

A A K T U E LT

20 FRI TANKE 03 - 2009

ens Darwin feires opp og i mente her iNorge i jubileumsåret, kjemper rumenskehumanister i motvind: den ortodokse

kirka har styrket seg etter kommunistregimets fall i1989, og i 2006 ble evolusjonsteorien fjernet franaturfagpensum i offentlige skoler i Romania. Sam -tidig undervises det i kreasjonisme og skolebøkersom promoterer dette «vitenskapssynet» blir god-kjente og brukt. Tall fra en offentlig undersøkelse viserat bare 14 % av elever i 7.-11. klasse tror evolusjoner riktig, mens 73 % tror kreasjonisme er sann.

– Vi har en offentlig skole med konfesjonsbundetreligionsundervisning og en utdanningssektor styrtav prester. De som bestemmer pensum og skriverbøker promoterer intoleranse overfor andre religi-oner og en etikk basert på straff, enten fra Gudeller fra foreldre, sier Remus Cernea (35).

Han leder det unge, rumenske humanistforbun-

det, som har et drøyt år på baken. Men i løpet av sinkorte levetid har forbundet allerede rukket å holdeen rekke konferanser i Bucurest under vignettenRumenia Darwinia, gjennomført en rekke stunt,lagt ut en rekke egenproduserte og oversatte film-snutter på internett, og arrangert en stilkonkurranseom evolusjonsteorien for å oppmuntre interessenfor vitenskap og evolusjon blant skoleelever. Ensponsor sørget for at vinnerne fikk en tidagers turtil London, fylt av museumsbesøk. Konkurransenvar en så stor suksess at de ønsker å gjenta det årlig.

– Vi organiserte en spøk foran regjeringsbygget.Vi varslet mediene om at Lucy ville være nakenforan regjeringsbygget for å promotere evolusjon.Og siden de fleste rumenske journalister ikke vet atLucy er navnet som er gitt levningene etter en avvåre stammødre, kom de i håp om å se en nakenkvinne, men det vi hadde med oss var bilder av den

nakne humanoiden Lucy. Vi klarte å få oppmerk-somhet på denne måten. Derfor organiserer vigjerne slike semispøker, smiler Cernea lurt.

GÅR TIL SAK FOR EVOLUSJONSTEORIENI løpet av høsten planlegger de ikke bare flere kon-feranser, men også å gå til sak mot utdanningsde-partementet, for å få evolusjonsteorien tilbake påpensum. Cernea mener at rumensk skole befinnerseg i predarwinistisk naturalisme-tilstand, hvorman lærer navn på organer og vesener – men ing-enting om sammenhengen i naturen.

Cernea forteller at etter kommunistregimetsfall ble det å være ateist en skam. Mange kommu-nister gikk hen og ble sterke støttespillere for denortodokse kirka, og det å kritisere religion er uhørt.

– Mange tror at hvis du er ateist er du kommunist.Hvis du er ikke-troende, er det galt – det er bareforvirring. Men så har du parlamentspolitikere somsier direkte at ateister er farlige mennesker, sier han.

– På grunn av overtro rundt tallet 666 avvisteparlamentet for en stund siden planene for et nyttpass. Vi har ingen åpne sekulære politikere i Rumenianå. Romania er en sekulær stat på papiret, men ivirkeligheten er det helt annerledes. Vi har fullsten-dig statsfinansiert kirke, hvor 2313 kirker i 2008 blestøttet av staten. Samtidig ble budsjettet for forskningskåret ned med 70 – sju-null – prosent dette året!

Han vil nesten svare bekreftende på at Romaniabeveger seg mot teokrati.

– Vi trenger ikke å ha en prest som øversteleder, fordi de øverste lederne støtter prestene ogden ortodokse kirka. Den rumenske presidentenkysset hånden til den ortodokse patriarken –Romania er altså nesten Europas Iran. Står duforan en kirke, vil du se at folk som passerer i bussgjør korsets tegn idet de kjører forbi.

Under IHEUs generalforsamling i London ijuni utgjorde rumenerne et forfriskende ungt inn-slag og bidro kraftig til å dra gjennomsnittsalderenned. Cernea forteller at snittsalderen ligger på 25-30 år, og de er lærere, vitenskapsfolk og studenterinnenfor ulike fag og med ulike interesser.Foreløpig er de bare i underkant av 100 stykker.

– Målet vårt er å bli bortimot 1000 stykker nesteår. For å nå målet organiserer vi happening og starterkampanjer for å mobilisere folk – og for å overbevisedem om at det vi gjør er viktig: vi kjemper for ret-tigheter – for samvittighets-, ytrings- og religions-frihet – og for prinsippene om en sekulær stat. Mangerumener forstår ikke disse begrepene og mener athvis du er rumensk bare må du være ortodoks. Erdu fritenker, er du nesten en fiende av folket.

Ungt humanistforbund bekjemper kreasjonisme

M

«Lucy vil være naken foran regjeringsbygget», inviterte de unge rumenske humanistene.Mediene lot seg lokke, og slik fikk de oppmerksomhet om sitt evolusjonsforsvar.

Tekst og foto: Kirsti Bergh

I Romania kjemper humanistlederen Remus Cernea for evolusjonsteorien mot kreasjonismen.

21FRI TANKE 03 - 2009

AA K T U E LT

a den pakistanske legen og humanisten dr.Yunis Shaikh ble dømt til døden etterPakistans blasfemilover i 2001, engasjerte

den internasjonale humanistunionen IHEU, medLevi Fragell i spissen, seg i Shaikhs sak. I 2003 blehan frikjent i ankesaken. Da hadde han sittet to årpå dødscelle. Shaikh fikk tilbud om asyl i Sveits,takket ja og forlot alt. De siste fem og et halvt årenehar han vært bosatt i Geneve, hvor han fikk hjelp tilå etablere seg av IHEUs observatør til FN, RoyBrown.

Fri tanke møtte Shaikh i London i sommer, derhan var til stede på IHEUs generalforsamling.Hans historie er viser hvor vanskelig det er å væreåpen som ikke-muslim i Pakistan.

– Offisielt var jeg oppført som muslim i passetmitt, men inni meg var jeg aldri noen troende mus-lim. Det var bare en merkelapp, beskriver Shaikh.

På åttitallet tilbrakte Shaikh flere år i Europa –i Irland og Storbritannia – før han reiste tilbake tilPakistan for å virke som lege der. Han forteller athan ble introdusert for humanisme i en bokhandeli Birmingham. Han fattet interesse og ble etter hverten aktiv forkjemper for sekularisme og liberale ver-dier. Tilbake i Pakistan arbeidet han for menneske-rettigheter og startet etter hvert organisasjonen«Enlightenment» («Opplysning»). Han hadde ogsåkontakt med IHEU før han ble arrestert.

– Jeg publiserte artikler om sekulære ordningerellers i verden for å utdanne folk. Og i et møte, hvorsjefen for pakistansk høyesterett også var til stede,sa jeg at jeg ønsket å skifte religion – «hvorfor til-later ikke grunnloven det?». «Det gjør den», sa han,for teoretisk er det lov. Så jeg endret min religiontil humanisme, og så tok de meg, forteller han.

– Jeg holdt forelesning på en høyskole drevet av en radikal reformmuslimsk sekt. Jeg sa helt al -minnelige ting om islam, som at siden profetenMuhammed annonserte at han var Allahs profetførst da han var 40 år, kunne han vel ikke ha værtmuslim før det. Jeg diskuterte slike ting, og jeg dis-kuterte omskjæring, fordi det var en del av temaetmitt «i hvilke religioner finner vi omskjæring».Bibelen sier «omskjær dine barn», men kristne gjørikke. Koranen sier ikke at du skal omskjære barna,men muslimer gjør det. Muslimer sier atMuhammed ble født omskåret – det er som jom-frufødselen, ler Shaikh.

Han ble tiltalt for blasfemi, advokaten og fami-lien hans ble trakassert, og han forteller at han lesteseg opp på pakistansk juss de to årene han satt pådødscelle. Han prosederte selv sin ankesak og sierhan ble frikjent på teknikaliteter, ikke på det juridiske.

ENSOMT EKSILNå har han vært fem og et halvt år i Sveits. Eksileter ikke lett.

– Jeg forlot alt. Og alt jeg eide ble stjålet, ogsåmine dyrebare bøker. En flyktning må forlate alt, sii fra seg sin nasjonalitet, og kan ikke dra tilbake,utenom på egen risiko, sukker Shaikh.

– Hvordan har det vært å skulle etablere seg i

et helt nytt land?

– Veldig vanskelig. Jeg lærte meg fransk og for-søkte å finne en jobb. Heldigvis fikk jeg en jobb pået eldrehjem nå i år. Mange gamle er svært religiøse,de snakker i religiøse termer – og de er ofte klare tilå tolerere en muslim, men ikke en ateist, ler han.

Han forteller at han med sitt muslimske navnhar fått merke økende skepsis overfor muslimer.Det har også vært ensomt, men gjennom internettholder han kontakt med andre eksil-pakistanere,eks-muslimer og humanister – som han kaller sinnye familie, siden IHEU forsvarte ham da han sattfengslet. Han deltar ofte i nettdiskusjoner omtemaer som humanisme og islam.

– Anser du deg i dag som en kulturell muslim,

slik mange gjør?

– Jeg vil si at jeg er en kulturell inder. Mine for-fedre var hinduer eller sikher, de ble konvertert førPakistan ble opprettet. Våre kulturelle verdier, de

forble i det store og hele de samme, de kom fra landet– ikke fra religionen. Jeg anser meg som en ur-indier,ikke muslim i det hele tatt, sier han bestemt.

– Du er ikke født med kultur, det er noe somintroduseres for deg gjennom oppvekst. Men noenuniverselle verdier vokser ut av din menneskelighet,som vi kan kalle menneskelige verdier, og er religi-onen mot det – da må du velge. Religion gir segofte kunstige uttrykk. For eksempel liker jeg å feireat våren kommer, men muslimer gjør ikke det. Nårdet blomstrer i Arabia, feirer de det i India, ler han.

– Jeg vil feire blomstene når de er der jeg er. Samtidig som han tar skarp avstand fra noen

muslimsk identitet, er han også sterkt kritisk tilangrep på muslimer og islam, som han menerfremmer fundamentalistiske krefter.

– Ta Gert Wilders film, den ga ikke noe frukt-bart bidrag til debatten, og det provoserte mange.Hvorfor gjøre det da? Han nådde jo ikke andre ennde som allerede lyttet, mens han samtidig gjordemuslimer sinte. Nei, jeg tror jeg på dialog og for-ståelse, hvor muslimer blir behandlet som likever-dige borgere med like muligheter og like plikter.Jeg står opp kl seks og tar bussen til jobb, hvor jegjobber fra åtte til fem. Klokken sju er jeg hjemmeigjen. Jeg er fornøyd, jeg tar fullt ansvar, men da viljeg også ha like muligheter.

Livet etter dødsdommen

D

I 2001 ble den pakistanske legen Yunis Shaikh dømt til døden for blasfemi i Pakistan. Nå forsøkerhan å skape en ny tilværelse i sitt sveitsiske eksil.

Tekst og foto: Kirsti Bergh

Yunis Shaikh ble dømt til døden for blasfemi i Pakistan, men seinere frikjent.

P P O R T R E T T

22 FRI TANKE 02 - 2009

23FRI TANKE 03 - 2009

PP O R T R E T T

HUMANISME OGSÅ SKEPTISISMEAavitsland fikk fullført gymnaset, ved at filmfrem-visningen ble flyttet ut av skolebygget. Med topp-kararakterer i boka bar det til hovedstaden, og tidensom ikke gikk med til legestudiene, ble brukt tilengasjement for blant annet Hedningsamfunnet ogbevegelsen Skepsis. Også i dag, som avdelings -direktør i Folkehelseinstituttet (FI), med ansvar for

smittevern (les svineinfluensa, i disse dager), får hantid til å praktisere skeptisisme.

– En viktig del av et humanistisk livssyn formeg, er det å ha en skeptisk tilnærming som engrunnholdning, og sette sin lit til vitenskapen. Jegelsker å studere vitenskapelige artikler for å finnefeil, og det har vært jobben min som redaktør i bådeet norsk, og i utenlandske legetidsskrifter. Og det erjo så utrolig mye møl! Som en artikkel publisert i fjor,

om at abort førte til depresjon og rusmisbruk. Dettok meg ti minutter å se at det var alvorlige feil i detvitenskapelige resonnementet. Men den hadde gliddrett gjennom, og forfatteren reiste rundt og holdtforedrag, uten å møte kritiske spørsmål, tordner han.

Det er fredags ettermiddag, høsten 2009, Osloøst. Vi befinner oss på Preben Aavitslands romsligeog relativt ryddige hjørnekontor ved Folke -helseinstituttet. Jeg har blitt servert kaffe, og hans10 sider lange, tettskrevne CV, som inkludererreferanser til publiserte artikler. Aavitsland viser tilen tavle med en enkel illustrasjon, og sier med etsmil at han forventet at jeg ville spørre om forventetsykdomssyklus. Vi slipper ikke unna svineinfluensaen,noen av oss – ikke i media generelt, og definitivtikke i dette portrettet, spesielt.

– Det er kjempevanskelig å spå et fremtidig syk-domsbilde. Men her har jeg tegnet litt, og du ser aten første, lille bølge kan komme i forbindelse medskolestart. Den stiplede linjen i midten viser enpotensiell hovedbølge allerede i september-oktober,men jeg tror den kommer først i januar. Og da blirså mange som 20-30 % av befolkningen syke, menytterst få vil utvikle en alvorlig sykdom. Men vi vetjo ikke hvem dette vil være, så vi er nødt til å jobbefor å forebygge.

Aavitsland forteller at han personlig ikke leverannerledes enn før, med tanke på smittefare. Detviktigste er å ikke hoste på andre, og holde seghjemme om man er syk.

– Influensa smitter først og fremst ved småspyttdråper, som man får på seg ved samvær ogsamtale på inntil en meters avstand. Alt annet eregentlig marginalt. Håndvask er bra for mangeting, men vi skal ikke overdrive den vaskinga heller.

ristiansand, en høstdag i 1979. SekstenårigePreben Aavitsland har nylig begynt pågymnaset, han ivrer for håndballen og er

sjeldent skoleflink. Nå er han på vei til Guds hus.Unggutten identifiserer seg ikke med den kristnetro, og har bestemt seg for å melde seg ut av Stats -kirka. Noe som viser seg å være lettere sagt enngjort. Presten vil ikke gi slipp på et sognebarn sånnhelt uten videre, og insisterer på at tenåringen setterseg ned for å diskutere saken. Deretter insistererpresten på nok et møte, en annen dag, for dåpsattestmå fremvises, før saken kan vurderes nærmere.Kirkens mann gjør alt han kan for å hindre tvilereni å melde seg ut, og ser ikke ut til å ense sinnet somulmer i unggutten.

– Det var en så vanvittig klam holdning iKristiansand. Kristendommen var så dominerende,og det ble fremstilt som helt naturlig at kirka skulleha så stor makt. Og den samme, klamme holdningenrådet på skolen, forklarer Preben Aavitsland, trettiår senere. Møtet med presten ble en skjellsettendeopplevelse, som bidro til å danne grunnlaget for enlang karriere som skeptiker og vitenskapsforkjemper.Samme året møtet fant sted, startet han skolelaget«Fornuften Seirer», som en motreaksjon på kristen -konservatismen på hjemstedet.

– Det ble stor furore, med styr på skolen og massemediaoppmerksomhet. Rektor kalte meg inn på sittkontor, og truet med å utvise meg. Vaktmesterenkom bort, og mente jeg var besatt av djevelen. He-he.Og kristenfolket sendte oss hauger med brev og bøker.Siden juleavslutningen foregikk i kirka, ønsket vi åavholde en annen slags markering i auditoriet påskolen. Vi skulle vise «Life of Brian» på video, og détble for mye.

Tror på den menneskelige fornuft

K

Preben Aavitsland, er en troens mann. Folkehelsas smittevernansvarlig tror på menneskeligfornuft og kritisk sans, og at det er fornuftig å vaksinere seg mot svineinfluensa. Men kirkensmedlemsregister har han ingen tro på.

Tekst: Marianne Melgård Foto: Ingeborg Øien Thorsland

– Jeg har tro på denmenneskelige fornuftog den kritiske sans,

at det er dét som gjøross til mennesker

P P O R T R E T T

24 FRI TANKE 03 - 2009

FNYSER AV KRITIKKENMens noen hamstrer anti-bac og skuler på harkendebusspassasjerer, tar majoriteten av nordmenn i skri-vende stund tanken på H1N1 med knusende ro.Enkelte kritikere anklager Folkehelseinstituttet(FI) for å ha overdimensjonert trusselen og skaptunødig frykt.

– Det er greit at folk har et kritisk blikk på vårvirksomhet, men noe av kritikken har preg av etter-påklokskap, mener Aavitsland.

Han er av den oppfatning at media bør bære enstor del av ansvaret, etter å ha blåst opp utdrag fraFIs rapporter.

– Vi har hele tiden hatt et mer nøkternt syn enndet som har kommet fram i media, og vært tydeligepå at det ikke virker fullt så dødelig. Planscenariersom brukes for beredskap bygger på verste-falls-situasjoner, og da blir det feil om disse kommuniseressom en prognose.

Han legger til at FI må ha beredskap for detuventede.

– Vi er glade dersom hendelsen blir mindre ennvi har forberedt oss på.

Det er også blitt rettet massiv kritikk mot denkommende vaksinen, fra en rekke hold og i enrekke varianter. Aavitsland nikker under oppram-singen, og har åpenbart svart på lignende spørsmålutallige ganger før.

– Vi får vaksinen så fort vi kan, og vet ikke nårbølgene kommer, dette er ikke noe vi kan styre.Men viruset blir her i flere år, og det vil kommeflere bølger. Så det er fornuftig å vaksinere seg, ogvi er ikke bekymret for alvorlige bivirkninger. Menvi følger naturligvis nøye med når vaksineringengjennomføres i England og Tyskland.

– Vi har hørt mye om at folk skal vaksinere seg forå unngå å bli alvorlig syn av influensaen, men solidari-tetselementet i vaksiner – at de friske også må vaksinereseg av hensyn til de svakeste blant oss – det har vært heltfraværende i den offentlige diskusjonen om vaksinerdenne gang.

– Det er et viktig poeng. Vaksinen gis først ogfremst for å beskytte de som blir vaksinerte, i førsteomgang barn med astma og diabetes, for å slippealvorlige komplikasjoner. Men ved å vaksineremange, blir det mindre sykdom totalt i samfunnet.Det kalles flokkbeskyttelse – fordi det også gagnerde som ikke er vaksinerte, da smittefaren begrenses.Enkelte blir provoserte når vi ber dem vaksinereseg for å være med og beskytte andre, da de menerat de ikke skal måtte bære en byrde på vegne avsamfunnet. Det er jo trist å registrere.

Aavitsland er opptatt av utfordringene i vaksi-nasjonsdiskusjonen, der motvilje og myter oppstårnår sykdomstrusselen ikke oppleves som prekær.Han forsvinner bak dataskjermen sin, taster hurtig inoen sekunder og printeren begynner å arbeide.Han returnerer med et nyutskrevet papir, derartikkel overskriften leser «Vaksinasjon – historienom det som ikke skjedde».

– Dette er en leder jeg skrev i legetidsskriftetder jeg er medisinsk redaktør. Det er vanskelig åopprettholde oppslutning om vaksinasjonsprogramnår sykdommen ser ut til å være borte. Ingen barnfødt på 80-tallet har hørt om meslinger eller polio,og allikevel kommer myndighetene og maser om atfolk skal vaksinere seg. Ryktene om at MMR-vaksinenførte til autisme har vært seiglivede, selv etter atpåstandene er tilbakevist. Men nå skal vi tegne ettrusselbilde som ingen kjenner til, og når folk på -

står at vaksinene er farlige, blir det problematisk.En usynlig sykdom, og en kur som kan innebærealvorlige bivirkninger?

Og på spørsmål om han anser dette som etøkende problem, svarer Aavitsland bekreftende.

– Det er nok lettere å spre slike myter i dag vianettet, pluss at det er en slags anti-intellektualismeute og går. En mistro til myndighetene, til akade-mikere og til kunnskap generelt, egentlig. Der harvi jo framveksten av alternativ medisin, for eksempel.

– SNÅSAMANNEN MÅ VÆRE ONDOg dermed runder vi av sykdoms- og sprøytepraten,og dreier inn mot tema helbredelse, alternativ så dan.Kan det være så ille om folk føler seg piggere ogmer positive, etter en time underlagt Snåsa mannensrynkete hender?

– Altså, Snåsamannen må jo være ganske ond,han. Ja, ond! Dersom han har disse evnene hanpåstår at han har, og fremdeles ikke har satt seg pået fly til Oslo, og blitt med på morgenvisitten påRikshospitalet? Men heller sitter der i en bygd iNord-Trøndelag, og hjelper kun de få som kommerinnom? Han må jo reise rundt, og aktivt redde folk!

Aavitsland nikker igjen energisk, når jeg spørom han fullstendig utelukker at enkelte kan besitte

såkalte «ekstraordinære evner». Han ser heller ingen -ting positivt i en eventuell placeboeffekt som kanoppstå ved forskjellige alternative behandlinger.

– Det er på samme måte som med religion, atalt skal falle på plass, bare man finner noen sompasser på en. Overtro fører ikke noe godt med segi lengden, for det er falske løsninger. Da vil detkomme som et sjokk når virkeligheten går opp fordem, at det de har trodd på bare har vært tull. Dastår de på bar bakke, uten holdepunkt eller gjen nom -tenkt livssyn.

Og nå har Preben Aavitsland våknet. Han snakkerfremdeles rolig og sindig, i et lavt og monotontstemmeleie og med bløde, sørlandske konsonanter.Men både tempo og tone økte i intensitet da vibeveget oss fra svineinfluensaens sfære, og ut motnoe enda mindre håndgripelig.

– Jeg har tro på den menneskelige fornuftog den kritiske sans, at det er dét som gjør oss tilmennesker, og som gir oss så stor verdi. Det er etoptimistisk menneskesyn, og jeg har tro på at vi kanbevege oss fremover. Vi kan bli kvitt overtro –

inkludert religion – og jo mindre overtro, jo bedrehar menneskene det. Og ja, er du gal, klart men-neskeheten klarer seg fint uten noe trossystem! 70-80 % av Norges befolkning lever jo sånn. Vi ersekulære skap-humanister, og det er ingen som hardet så godt som oss nordmenn. Det skyldes delvisat religionen ikke har noe særlig tak på oss. Det ersikkert mange kristne som også har det greit, mende lever jo med en forestilling om at hvis de ikkegjør som de skal, så blir det evig pine når de dør. Ogdet kan jo ikke være så stas.

Helt siden studietiden har legen Aavitslandengasjert seg i seksualundervisning og selvbestemtabort, og jobber fremdeles noen kvelder i månedenpå Klinikk for Seksuell Opplysning. På spørsmålom han ser høye aborttall som problematisk, parererhan raskt:

– Å, er de høye?Han smiler avvæpnende, og forsvinner igjen

bak skjermen på pulten sin. Snart har jeg et nok ennyprintet artikkel i hånden, signert PrebenAavitsland – «Å telle aborter».

– Det er mye viktigere å begrense antall uplan-lagte svangerskap, det vil automatisk redusereaborttallene. For de kvinnene som kommer til osser fortvilte, og da er aborten løsningen og lettelsen,det er nødventilen de har for å komme ut av denvanskelige situasjonen.

Abortmotstandernes påstand om at man tar liv,avfeies.

– Ikke noe stort etisk problem, synes jeg, nårfostrene er så små som frem til 18. uke. Selvfølgeliger det en fordel at det skjer så tidlig som mulig,men det er opp til hver enkelt. De som er så imotabort kan heller la være, og anerkjenne at andre kanvurdere det annerledes.

En debatt som også omhandler å ta liv, handlerom slutten, og ikke begynnelsen – eutanasi, aktivdødshjelp. Den diskusjonen synes Aavitsland ermye vanskeligere.

– Det er et kjempevanskelig spørsmål, og jeg harikke tatt noe standpunkt ennå. Klart det er situasjonerder folk må få hjelp til å avslutte livet. Men detskråplanet man beveger seg ut på, og denne signal-effekten at samfunnet godtar en form for selv-mord... Jeg ønsker debatten velkommen, men denegner seg ikke for de høye herrer, for friske utspillog sterke meninger, synes jeg. Vi må ta det stille ogrolig, være varsomme og bruke tid på en sånndiskusjon.

ARBEIDSNARKOMAN COCA-COLIKERPå dette punktet i samtalen er det på tide å styreinn mot mer personlige emner. Portrettet skal ide-elt sett pirke seg noe forbi Aavitsland, og vise noenglimt av Preben. Som privatperson skal han snart blifar for første gang, og er stefar til tre. Han fortellerom en trygg oppvekst i en «skap-humanistisk»,sekulær familie, der han var nest yngst av fire søsken.Som forventet er ikke intervjuobjektet like begeistretfor spørsmål om ham selv som person, men svarerlikevel ærlig og direkte.

– Hvor har du drivet ditt fra?

– Jeg synes det er gøy å bruke hauet, og alle detre jobbene mine er interessante – her på instituttet,på seksualopplysningsklinikken og i legetidsskriftet.Og jeg engasjerer meg jo i skeptisisme og religions -kritikk.

– Hvilke positive kvaliteter besitter du, som gjør

deg i stand til å utføre ikke mindre enn tre jobber?

– Det er mye viktigere å begrense

antall uplanlagte svangerskap, det vilautomatisk redusere

aborttallene.

25FRI TANKE 03 - 2009

PP O R T R E T T

– Det er vel mest at jeg jobber mye, men jeg ernok effektiv også. Jeg er veldig flink til å.. eller, jegtror jeg er flink, til å strukturere informasjon, og rasktskaffe oversikt over en sak, for så å angripe den.

– Du er også en detektor for dill?

– Ja, jeg prøver å komme til kjernen, og syste-matisere. Men jeg har jo svake sider også; jeg kan tapå meg for mye, og ikke fordele oppgaver raskt nok.

– Enkelte hevder at et harmonisk, avbalansert

menneske ville jobbet mindre, fremfor å føle et

driv mot høye ambisjoner og lange dager – hva

tror du om det?

– Nei! Nei. Det tror jeg virkelig ikke. Jeg blirjo gal om jeg ikke får jobba! Får jeg ikke engasjertmeg i noe, får jeg abstinenser. Jeg må bruke hauet,jeg trenger en intellektuelt stimulerende jobb, jegkan ikke gå av med førtidspensjon og bare sitte. Sådet blir spennende med pappapermisjon i hele tremåneder.

– Hvordan tror du det går?

– Det går nok greit, det er jo en helt ny verdensom skal oppdages. Og de sier jo at det er mye jobbmed unger, mye bleier og sånn, men jeg tror ikkenoe på det. Ha-ha.

– Hvor mye jobber du egentlig?

– Mye mindre enn før, kanskje 50 timer i uka.Så det er ikke ekstremt.

– Hva er viktig for deg ved farsrollen?

– Nei... Jeg vet ikke, jeg bare gleder meg, jeg.Jeg må jo prøve å gi ham en god oppvekst, med dentryggheten jeg selv opplevde med mine foreldre. Oglære ham nysgjerrighet og kritisk sans, naturligvis.

– I hvilke situasjoner opplever du mangel på

kontroll, og følelse av avmakt?

– Nei... Jeg vet ikke (lang pause). Det vil væresykdom i familien. Foreldrene mine var syke fornoen år siden, og det var tøft, men de overlevdeheldigvis. Det var sjokkerende med begge to på éngang, kreft og hjerteinfarkt. Det ble så nært, dettemed døden. Det er vel mest det.

– Hva ville vi blitt overrasket over å høre om deg?

– Hmm... At jeg drikker halvannen liter cola omdagen, kanskje? Men det er den eneste lasten jeg har.

– Den eneste...?

– Ja. Den, og at jeg biter negler. Det er det jegsliter med. Ellers røyker jeg ikke, drikker ikke kaffeog drikker nesten ikke alkohol.

– Men du banner?

– He-he, jaa, men det er ingen last, det er bareet større ordforråd enn andre!

– I hvilken grad tenker du kritisk om deg selv?

– Ja, si det. Noen tv-seere og andre vil nokmene at jeg er for lite selvkritisk, at jeg er litt forbråkjekk noen ganger. Vi fikk jo mye kritikk i 2006,med Gilde og e-coli, for å være for bastante og forlite ydmyke. Det er klart noe vi må jobbe med, at...

– Nå mente jeg deg personlig, da.

– Ja, men jeg bruker kollegaene mine til sparring,jeg ber dem spille djevelens advokat overfor bud -skapet jeg har, at de spør meg «kan dette stemme»,for å... Det kan nok hende at jeg er litt bråkjekk, ja.

– Har du opplevd spesielle situasjoner eller

perioder da det var ekstra lett å tvile på deg selv?

– Jeg prøver jo å være like kritisk til meg selvsom jeg er til alt annet, men det er ikke så lett, altså.Det er jo alltid mye lettere å være kritisk til andre.Det er jo det.

– Det er nok ikke alle som opplever det sånn.

– Nei... Jeg har nok en god selvtillit, og det kanvære farlig. Så jeg må nok passe på. Men jeg har

gode mennesker rundt meg, som tør å si ifra. Deter viktig for meg.

SKUFFET OVER HEFOg derfra styrer vi bort fra det private, og tilbake utmot de større, samfunnsmessige spørsmålene. Hvatenker Preben Aavitsland om statskirkas medlems-register, og dagens mulighet for utmeldelse?

– Jaa! Ååh, ja, fy ...! For det første er jeg skuffetover Human-Etisk Forbund (HEF), at forbundetikke har vært mer aktivt. Til Fritanke.no uttryktegeneralsekretæren at hun syntes det valgkortet varhelt fint, og godkjente det! Det burde være en sakfor HEF å påpeke det urimelige i situasjonen, imedlemsrotet og kirkerådet, som har disponert femmilliarder årlig, men ikke klart å ordne et skikkeligmedlemsregister. Og de har skyldt på manglendemidler!

Aavitsland anser det som dypt problematisk aturettmessig høye medlemstall gir kirka mer maktenn fortjent, da det gir et falskt inntrykk av en fol-kelig kirke. Økonomisk sett betyr dette enormt.

– Det er ingen offisiell kirkeskatt i Norge, meni realiteten er det cirka 700 kroner per person opp-ført som medlem. På Bøler bygges det nå en luksus -

kirke til 110 millioner kroner – det er 10 000 kronerper statskirkemedlem i Bøler bydel. For denne sum -men kunne man fått en ishall, en kunstgressbane ogtre idrettshaller. Så folk er kjempesløve med utmel-delse, men så er det ingen som har spurt dem heller.Hadde man hatt en folkeavstemning, ville nok ut -fallet blitt annerledes, sier Aavitsland, som på 1970-tallet selv var aktiv i Aksjon Ut av Statskirken.

Måten å få i gang en forandring, mener Aavits -land er å få i gang en grasrotbevegelse. Han påpekerat vanlige velgere ikke har noe reelt alternativ, dasamtlige stortingspartier gikk sammen om kirke-forliket – en slags våpenhvile om kirkedebatt.

– HEF bør absolutt være med og dra i gangdebatten igjen, men forbundets folk er mer opptatteav å forsvare kirken som et trossamfunn og ha reli-gionsdialog. De er altfor passive. Man ser at detskjer noe på sosiale medier, der folk uttrykker sinneover å være medlemmer i statskirka mot sin vilje. Såjeg håper det kommer seg, vi er nødt til å holde livi den offentlige debatten om kirke og religion... ogislam. Hallo! Dét har vi jo ikke snakket om!

Preben Aavitsland (46)- Lege, epidemiolog og avdelingsdirektør i seksjon

for smittevern i Statens folkehelseinstitutt (Folkehelsa)

- Aktiv skeptiker, tidligere aktiv i Hedningsamfunnetog Aksjon Ut av Statskirken

- Medlem i Human-Etisk Forbund- Bidragsyter i antologien Verdier og verdighet

(Humanist forlag 2007)

Følg Preben Aavitsland på twitter:twitter.com/prebens og twitter.com/prebenspandemi

– Det er jo alltidmye lettere å være kritisk til andre. Det er jo det.

Det blir stille et øyeblikk, blikket vendes inn-over, ryggen rettes opp og Aavitsland trekker pustendypt. Det er som å se hvordan vannkanten trekkesraskt ut mot sjøen, før et voldsomt bølgesett skyllerover stranden.

– Vi må jo være minst like skeptiske til islamsom vi har vært til kristendommen i mange år. Nåhar vi jo klart å bringe samfunnet vårt fremover,sånn at Norge, og Nord-Europa, er de beste sam-funn verden har sett. Spør du folk rundt i verdenom hvor de vil bo, er det jo her. Vi har klart åbringe fram ytringsfrihet, og likestilling mellomkjønn, og mellom hetero- og homofile. Vi har etvelfungerende demokrati, vi er rike, fordeler godenegodt og har det trygt. Mye har vi utrettet gjennomkamp, til dels mot kirke og religion, og mange avverdiene i islam går på tvers av disse verdiene.

– VI KAN IKKE TÅLE SÅNT Aavitsland vil ikke si han er bekymret for den storeandelen muslimer som kommer til Norge, menoppfordrer til en kritisk kamp mot deler av islam,slik det ble gjort mot kristendom.

– Vi skjeller ut Oslos biskop fordi han diskrimi-nerer homofile, men noen av imamene er ti gangerså ille, de vil jo ta livet av homofile! Biskopen viltross alt bare diskriminere dem, og hive dem ut avkirka. Men så får det passere, at imamer vil drepedem! Vi kan ikke tåle sånt, og vi må angripe demkonstant for slike synspunkt, og bringe frem i lysetat angrepene foregår. Uten hvile.

Det må likevel utøves en viss varsomhet, påpekerhan, da det må være klart at det er religionen somangripes, og ikke personene. Aavitsland mener deter problematisk at slike angrep lett mistolkes somrasisme, men at man likevel ikke kan frede religionenislam, noe han mener har skjedd.

– Du så jo hva som skjedde med Steinar Lem,rett før han døde. Kona hans er min høyre hånd herpå avdelingen, og har kontor rett der borte. Det varkjempetøft for dem da han tok et oppgjør medislam rett før han døde, og ble stemplet i Dagbladetsom rasist og nazist. Vi må kunne være kritiske tilalle religioner her i landet, selv om det er mino-riteter og innvandrere som bekjenner seg til den.Også der synes jeg HEF har vært altfor slappe.Forbundet bomma stygt på denne hijab i politiet-saken og er for myke med denne «vi er alle tros-samfunn»-holdningen. HEF må prege debattenmer, være tydeligere og tøffere. Den fløyen av HEFtilhører jeg, da. Ikke den derre Oslo vest-selskapsliv-HEF-seremoni-typen, erklærer han.

– Jeg er for en mer kampklar organisasjon.

M E N N E S K E R E T T I G H E T E R

26 FRI TANKE 03 - 2009

M

Overnasjonalitet – bare ved enighet?

Leder for Menneskerettighets -akademiet, Lillian Hjorth, skriverom problemstillinger knyttet tilmenneskerettighetene. Send gjerne spørsmål til: lillian@mr-akademiet.no

Hva er menneske rettigheter?

ttalelsen, som kulturminister Trond Giskekom med i en debatt før sommeren, siktertil Den europeiske menneskerettighets-

domstolens dom om at det norske forbudet mot tv-reklame er brudd på ytringsfriheten. «Spørs måls -stillingen» har gitt Giske kritikk for å undergravelegitimiteten til det internasjonale menneskerettig-hetsregimet generelt og Europadomstolen spesielt.

Giskes uttalelse illustrerer spenningen mellomde internasjonale menneskerettighetene og nasjo-nal politikk. For det er ikke alle som mener det erukomplisert at Norge må bøye seg for Europa dom -stolen i Strasbourg. Som medlem av Europarådetog part til Den europeiske menneskerettighetskon-vensjonen, må Norge imidlertid gjøre det.

Før vi kan drøfte hva som ligger til grunn forspenningen mellom menneskerettighetene ognasjonal politikk, må et grunnleggende premiss påplass, nemlig at det er frivillig for statene å tiltrekonvensjoner om menneskerettigheter. De kanvelge å la det være. Imidlertid ser vi at stadig flereland forplikter seg til avtalene som er blitt fremfor-handlet i FN og de regionale menneskerettighets-systemene etter andre verdenskrig. Grunnen er enoverbevisning om at et bedre vern for individenefører til stabilitet i de nasjonale samfunn, samt fredog sikkerhet globalt. Norge har vært en engasjertpådriver i utviklingen.

DOMSTOLEN – EN SUKSESSAv de regionale menneskerettighetssystemene, erdet europeiske det mest avanserte. Europarådets 47medlemsland har alle forpliktet seg til Den euro-peiske menneskerettighetskonvensjonen som trådtei kraft i 1953. For å sikre god gjennomføring, bleDen europeiske menneskerettighetsdomstolenopprettet seks år etter. Dersom en person mener atmyndighetene i hjemlandet har krenket hans ellerhennes rettigheter, kan vedkommende klage stateninn for domstolen. Saken må først ha vært prøvet ialle instanser i det nasjonale rettssystemet. Dom -stolens avgjørelser er bindende. Land som blirdømt plikter å endre sitt regelverk, slik at lignendebrudd ikke skal skje igjen. Siden etableringen erflere enn 260 000 individuelle klager innlevert, mer

enn 100  000 registrert, og nesten 4000 juridiskeavgjørelser avsagt. Menneskerettighetsdomstolen harvært en suksess.

Hvordan kan det da ha seg at Giske stillerspørsmål ved domstolens legitimitet? Para dok salt nok

kan det ha sammenheng med de internasjonalemenneskerettighetenes, inkludert det europeiskesystemets, økende innflytelse. Etter hvert som kon-

vensjonene har kommet til, har norske myndighetervalgt å forplikte seg til stadig flere av dem. Retts -staten har med andre ord åpnet seg for overnasjonalebindinger. Mange mener det blir for mye innblan-ding utenfra.

Et element som forsterker «innblandingen»har å gjøre med menneskerettighetenes dynamiskenatur. Det er nemlig ikke slik at bestemmelsene i

– Det er jammen meg et godt spørsmål, rent prinsipielt, om sju dommere fra Strasbourg, fra Aser -bajdsjan og seks andre land, bedre vet hva ytringsfrihet er enn det norske stortingsflertallet gjør.

U

Kulturminister Trond Giske stilte spørsmål ved legitimiteten til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen iStrasbourg. Foto: Scanpix

– Det kan videre få negative signaleffekter dersom Norge – som tross alt møter svak

kritikk fra internasjonalt hold – stiller spørsmål ved det som kommer.

27FRI TANKE 03 - 2009

MM E N N E S K E R E T T I G H E T E R

internasjonale konvensjoner er fastsatt en gang foralle den dagen de vedtas. Selv om hovedinnholdetligger fast, må normene justeres til samtiden, etansvar som er tillagt ekspertorganer og domstoler. Dethadde vært for komplisert om konvensjonene barekunne videreutvikles gjennom nye forhandlingermellom statene. Det er Europadomstolen, somgjennom sin behandling av klagesaker, bestemmerhvordan normene i Den europeiske menneskeret-tighetskonvensjonen til enhver tid skal forstås.Denne dynamikken fører til at nye forhold kan blibeskyttet, som ikke opprinnelig var det. Psykisktortur og homofili er eksempler på forhold somikke var omfattet da konvensjonen ble vedtatt, mensom er det i dag. Mekanismene sikrer at konven-sjonen er et levende instrument som er tilpasset sinsamtid.

UDEMOKRATISKE MENNESKERETTIGHETER?Enkelte hevder imidlertid at dynamikken bidrar tilat menneskerettighetene utvikler seg udemokratisk.Den kompetanse som de folkevalgte avstår til over-nasjonale ekspertorganer og domstoler, blir sagt åinnebære en demokratiundergravende maktfor-skyvning. Når så menneskerettighetene kommer istrid med nasjonal rett som er skapt av demokratiskvalgte nasjonalforsamlinger, åpenbarer spenningenseg.

Jussprofessor Hans Petter Graver sier det slik: –Det er sider ved menneskerettighetsutviklingen i dom-stoler og ekspertorganer som bringer tankene hen mottrollmannens læregutt: her er krefter sluppet løs som viikke har kontroll over. Det eneste korrektivet til eninternasjonal rettsutvikling som løper løpsk, kon-kluderer han, er nasjonale reaksjoner. Særlig van-skelig kan det oppleves når ekspertene kommer fraland som er kulturelt, religiøst og geografisk langtborte fra oss selv, som for eksempel Aserbajdsjan.

Minister Giske har fått mye motbør for sin noenedlatende uttalelse om domstolen. Et hovedargu-ment er at Norge må være lojal i forhold til systemetdet selv har bidratt til å bygge opp. Når myndigheteneførst har godkjent overnasjonaliteten, må de bøyeseg, selv om de er uenige. Det kan videre få negativesignaleffekter dersom Norge – som tross alt møtersvak kritikk fra internasjonalt hold – stiller spørs-mål ved det som kommer. Da kan også andre statertrekke på skuldrene av internasjonale uttalelser ogdommer. Til syvende og sist kan menneskerettig -hetenes legitimitet bli redusert. Dette perspektiveter viktig. Etter Berlinmurens fall i 1989, har Russ -land og en rekke sentral- og østeuropeiske land blittmedlemmer av Europarådet, noe som innebærer at800 millioner mennesker i dag omfattes av Deneuropeiske menneskerettighetskonvensjonens juris -diksjon. Én umiddelbar konsekvens av Russlandsinntreden, var at landet stanset bruk av dødsstraff.Europarådets viktigste oppgave i dag er å være vakt -hund for menneskerettighetene i de nye demokratiene.

De internasjonale menneskerettighetene ogderes gjennomføringsmekanismer må løpende dis-kuteres. Kritikk må ikke avfeies lettvint, men tas påalvor. Bare da kan systemet beholde legitimitetenden er helt avhengig av. Imidlertid fortjener men-neskerettighetenes universelle natur at perspektivetheves over landegrensene, at solidariteten bevisst-gjøres og at fremtidens muligheter står i sentrum.Kulturministerens uttalelse vitner ikke om et sliktvidsyn, men viser snarere tendenser til norsk pro-vinsialisme.

Temamøter i Humanismens husHøstprogram 2009

Onsdag 30. septemberMENNESKE ELLER MONSTER?Hva vet vi om pedofili, og hva forteller media oss? Hvilken innvirkning kan samfunnets hold-ninger ha på dem som er pedofile? Psykolog Kirsten Holtmon Resaland innleder. Hun harskrevet hovedoppgaven «Menneske eller monster? - Pedofili i den faglige og offentlige diskurs».

Onsdag 7. oktoberTVANG I PSYKIATRIENBjørg Njaa er tidligere leder av Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri (LPP), nå aktiv iMenneskerettighetsutvalget - Psykisk helse. Hun har i mange år deltatt i kampen mot tvang,krenkelser og overgrep i psykiatrien. Myndighetenes målsetting om nedgang i tvangsbruken ermislykket, hevder hun. Norsk Psykiatrisk Forening er også invitert til å innlede på møtet.

Onsdag 14. oktoberUTFORDRINGER OG MULIGHETER FOR DET NORSKE MEDLEMSKAPET I FNs MENNESKERETTIGHETSRÅDNorge ble medlem av FNs menneskerettighetsråd våren 2009. Anne Merchant, fagdirektør for menneskerettigheter i Utenriksdepartementet, vil gi en godoversikt over utfordringer og muligheter knyttet til dette medlemskapet

Onsdag 21. oktoberAKSEPTERER SAMFUNNET DET RASJONELLE SELVMORD?Kan vi ha gode og rasjonelle grunner til å velge oss ut av livet? Selvmord er ikke lenger straffbarti Norge, men å gi hjelp til selvmord straffes som drap. Har vi også en forpliktelse til å hindre selv-mord? Dette er spørsmål som møteleder Kari Vigeland vil stille panelet som består av:Psykiater Lars Mehlum, jurist Lorentz Stavrum og en psykolog.

Onsdag 28. oktoberISLAM OG SEKULARISME: UKOMFORTABLE SENGEKAMERATER? Av norske og europeiske medier kan man få et inntrykk av at islam som religion og sekularismesom en politisk doktrine står i et særskilt problematisk forhold til hverandre. Men er det virkeligslik, og skulle det faktisk forholde seg slik, hvilke forklaringer av dette forholdet er da demest plausible?Sosialantropologen Sindre Bangstad har en PhD i sosialantropologi om sekularisering og re-isla-misering blant muslimer i Cape Town, Sør-Afrika.

Onsdag 4. novemberETIKK, ØKONOMI OG ETIKKUNDERVISNINGBygger finans og økonomi på et etisk grunnlag? Hvordan er etikkundervisning ved norske handels -høyskoler og universiteter? Flere begivenheter i de senere år frister en til å stille disse spørsmålene.Til å svare på dem har vi invitert rådgiver i ledelse, organisasjon, prosjekt og etikk Jørn Bue Olsen.

Onsdag 11. novemberPERSONVERN - HVORFOR ER DET EGENTLIG VIKTIG?Personvernet omtales ofte som et selvfølgelig og umistelig rettsgode for norske borgere. Mensamtidig ser vi at det svekkes og trues, fra år til år. Om dette fortsetter, vil det da være mulig åbeholde demokratiet og rettsstaten - i et fullstendig gjennomsiktig samfunn? Spør direktør iDatatilsynet, Georg Apenes.

Onsdag 18. novemberTema ikke fastlagt. Følg med på våre nettsider.

Onsdag 25. novemberBIOGRAFIER OG ETIKKPrøver biografier å selge sine bøker gjennom sensasjonelle nyheter om subjektet? Eller er detmedienes omtaler av biografiene som er ubalansert? Skal biografier bidra til medieunderhold-ningen, eller begrense privatlivsdetaljer i skildringen av et liv? Til å innlede en diskusjon om dette, har vi invitert journalist og historiker Arnhild Skre, som harskrevet blant annet for Aftenposten og Morgenbladet.

Møtene begynner kl 19 og er åpne for alle. Salg av kaffe/te og vafler. Velkommen!

Arrangør: Oslo og Akershus fylkeslag av Human-Etisk Forbund

R B A K G R U N N

28 FRI TANKE 03 - 2009

«Det nye norske vi» er et dannelsesprosjekt somutenriksminister Jonas Gahr Støre ofte trekker fremnår han snakker om vårt hjemlige flerkulturellesamfunn. Det å skape et norsk «vi» er imidlertid ikkenoen ny tanke. Tvert imot har dette alltid vært etvesentlig prosjekt for nasjonen Norge. Men i mot-setning til Støres moderne «vi», hvor hovedpoengeter å inkludere alle – minoriteter så vel som majoriteten;muslimer, så vel som kristne og humanister – varetableringen av det norske «vi» tidligere i historienbasert på eksklusjon av «de andre».

I dag er det gjerne innvandrerne, og da kanskjesærlig muslimer og personer fra ikke-vestlige land,man tenker på, når det snakkes om «de andre». I

tidligere tider var det andre grupper som ble utde-finert på lignende vis. Tatere, sigøynere, samer,svensker, jøder og andre, har alle vært «de andre»på et eller annet tidspunkt i historien.

Hvem «de andre» er, har altså variert med tidog sted. Dels har det å gjøre med samtidens strøm-ninger og politikk, dels med hva presse og masse-medier formidler, og dels har det å gjøre med ossselv. En historisk sammenligning viser at hvem «deandre» er, ikke nødvendigvis alltid har så mye ågjøre med hvem de andre faktisk er, men heller omhvem vi er og hvordan vi betrakter oss selv. Klarervi å erkjenne disse psykologiske mekanismene –særlige den utstrakte tendensen vi har til å tenke i

Å skape et norsk «vi» har alltidvært et vesentlig prosjekt fornasjonen Norge. I dag forsøkerman å skape en ny, inkluderendenorsk identitet, men for ikkelenge siden var dette dannelses -prosjektet basert på eksklusjonav «de andre».

Tekst: Lillian Hjorth

Et norsk «vi» baser

29FRI TANKE 03 - 2009

BB A K G R U N N

kategorier – kan vi lettere gjennomskue forenklingensom dikotomien «Oss og dem» representerer. Detteer viktig kunnskap. For kategoriseringen tilslørervirkeligheten og bærer alltid i seg kimen til uro ogkonflikt.

«TYVE, RØVERE OG MORDERE»– Det gaar ikke an, naar hele det øvrige Europa harvedtatt strenge bestemmelser for å hindre utskuddet fraat komme ind over deres grænser, at vi skal gjøre os tilEuropas kloak, og at tyve, røvere og mordere uhindretskal trænge ind i vort land, uttalte den norske justis-minister Abrahamsen fra Stortingets talerstol, omsigøynerne og taterne, i forbindelse med skjerpingen

av Fremmedloven i 1915. Diskrimineringen av deto gruppene var allment anerkjent i Norge, ogministerens ord var slettes ikke politisk ukorrekt.Så ble da også loven, der taterne og sigøynerne bleholdt utenfor riket, vedtatt uten særlige protester.

Helt fra Grunnloven ble vedtatt i 1814, via unions -oppløsningen med Sverige i 1905 og verdenskrigene,og frem til 1970-1980- tallet, har en rekke minori -teter ikke vært velkomne i det norske vi. I likhet medandre europeiske land har Norge, i lange perioder,ført en hard minoritetspolitikk. Den sosialdarwinis-tiske tankegangen, inkludert synspunkter om denhvite rases og den vestlige sivilisasjons overlegenhet,bidro til at minoritetene kunne bli oppfattet sommindreverdige, fremmede og «annerledes». Videreutfordret minoritetene ideen om nasjonalstatensharmoniske fellesskap. Sigøynerne, taterne og jødenehadde kulturelle røtter i flere land, mens samenesøkte tilhørighet med hverandre på tvers av lande-grensene. Med det ene beinet innenfor nasjonalsta-ten og det andre utenfor, utfordret de den grunn-leggende ideen om at statens og nasjonens grenserskulle være sammenfallende.

DET FORESTILTE FELLESSKAP En interessant definisjon på begrepet nasjon, er atden er et forestilt fellesskap av mennesker som ikkekjenner hverandre, hvor de fleste aldri møtes ansikttil ansikt, men som likevel er enige om at de tilhøreret vi. Fra den norske staten så dagens lys i 1814, bledet «å bygge nasjonen» et vesentlig anliggende. Avdet menneskelige mangfoldet fra sør til nord skulledet skapes én felles identitet: nordmannen. For åetablere dette «vi’et» ble avisene viktige. I en tid medstore avstander og dårlig kommunikasjon, fungertepressen på mange måter som «limet» som definerteinnholdet i nasjonens «forestilte» fellesskap.

Selv om avisene viderebringer informasjon, pro-duserer de også virkelighet. Ved å tolke hendelser oggi enkelte nyheter forrang fremfor andre, speileravisene ikke bare samtiden, men blir selv opinions-dannere. Boken Mistenkelige utlendinger – minoriteteri norsk presse de siste 100 år, skrevet av forskerneElisabeth Eide og Anne Hege Simonsen, viser at

norsk presse langt på vei har bidratt til å bygge oppunder myndighetenes diskriminerende politikkoverfor minoritetene. Blant de minoritetsgruppeneforfatterne har tatt for seg pressens behandling av,finner vi samer, tatere, sigøynere, jøder, somaliere,flyktninger og sekkebetegnelsen «innvandrere» iNorge, samt andre lands minoriteter som grønlen-dere, indianere, eskimoer/inuitter og afroamerikanere(«negre»).

Fra midten av 1800-tallet og gjennom storedeler av 1900-tallet, ble romanifolket (taterne) utsattfor en intens assimileringspolitikk fra norske myn-digheter. Taterne var tallrike og hadde sin særegnekultur og eget språk. Som omreisende handelsfolk

og håndverkere, levde de annerledes enn nord-menn flest. Gjennom en streng bosettingspolitikkog andre virkemidler søkte myndighetene å få demtil å endre livsførsel. Omfattende diskriminering ogen rekke brudd på menneskerettighetene fant sted.Et norsk kommunestyre voterte faktisk over et for-slag om hvorvidt man skulle forfølge og skyte(!)«omstreiferne i bygda». Flere av virkemidlene

myndighetene brukte inngår i den internasjonale

forbrytelseskategorien «forbrytelser mot menneske -

heten», som tvangssterilisering og det å systematisk

ta barna fra sine foreldre. Historikere regner medat 1500 barn ble sendt til barnehjem eller andreinstitusjoner.

ET MØRKT KAPITTELAvisenes rolle i taterdiskrimineringen er et mørktkapittel i norsk pressehistorie. Kort fortalt fremstil-te avisene romanifolket på en ekskluderende måte,i det de utelukkende ble assosiert med kriminalitetog uorden. Selv om de var gode håndverkere ogutførte tjenester i bygdene, ble ikke slike positivebidrag nevnt. I september 1902, da Indreøens hjemfor «omstreiferes børn» ble opprettet, sto dennenotisen i avisen Social-Demokraten: Der er utsendtcirkulærer til alle Sognepræster og fattigstyrere norden-fjelds med anmodning om at gjøre omstreiferne opmerk-somme paa at de må sende sine børn dit. Avisen for-midlet budskapet nøkternt, som om det å sende fraseg barna til en institusjon, skulle være en heltnaturlig ting å gjøre dersom man var tater. Eide ogSimonsen konkluderer at pressedekningen kan habidratt til å gjøre det enklere for det offentlige åbegå de overgrep som nå er dokumentert.

Sigøynerne ble også diskriminert og fikk unn-gjelde både av myndigheter og andre. Da en delsigøynerfamilier kom til Norge etter første verdens -krig, slo generalsekretær i omstreifermisjonen(myndig hetenes forlengede arm i forhold til «arbei-det» med taterne), pastor Ingvald Carlsen, alarm.Han advarte mot «zigøynerflom» og «invasion» ogat det ikke måtte pumpes «nyt omstreiferblod ind ilandet og folket». I Aftenposten i 1919 kunne manlese om «Zigøinerplagen». (…) For bygden er zigøinerne

til stor plage. De reiser stadig med jernbanen mellomMoss og Sarpsborg og spaar de medreisende og tiggerpenge af dem. Dessuden er de saa fulde av utøi, at detmaa være en stor fare i denne tid, da man frygterudbrud af epidemiske sygdomme. De trænger sig indoveralt, fylder op venteværelsene paa jernbanestationerneog gaar og tigger i andenhvert hus. I en lov fra 1927ble sigøynerne mer eksplisitt nektet adgang tilriket. Det var ikke før i 1956 at den såkalte sigøyner -paragrafen omsider ble endret i Fremmed lov -givningen. Forfatterne konkluderer igjen at pressenhar bygget opp under negative stereotypier av sig-øynerne.

Norske jøder har, i likhet med jøder andre steder,

rt på ekskluderingSigøynerparagrafen som nektet sigøynere adgangtil landet ble først opphevet i 1956. I 1968 ble engruppe på 100 tilreisende sigøynere tildelt plass påGassverktomta i Oslo øst. Hver dag stimlet folk til for å beskue «de eksotiske andre». Foto: Scanpix.

sessen der imperiet skaper sine «andre», for annen-gjøring (othering). Ved å etablere en «sannhet» om«de andre « som mindreverdige, befestes samtidigen annen «sannhet»: nemlig at «vi» er bedre. Dahar annerledesheten blitt et politisk virkemiddel ogkan brukes for eksempel til å forberede befolkningenpå krig og konflikt.

– JEG TRODDE DE VAR BARBARERI 2002 var jeg sammen med et tjuetalls serbiske ogalbanske ungdommer på et ni-dagers kurs i en litenby i Serbia. Krigene i det tidligere Jugoslavia varover, men sårene var helt klart fremdeles til stede iungdommene. Helt bevisst ble albanerne og serberneblandet på rommene. Én albaner og én serber blesvært gode venner. En av de siste dagene spurte denalbanske gutten serberen: – Hva visste du egentlig omalbanere fra før? Han fikk et nølende, men ærlig svar:– Jeg trodde de var barbarer, at de ikke var virkeligemennesker. Episoden forteller om hva som kan skjenår grupper av mennesker lever adskilt, det er krig ilandet og pressen ikke gjengir virkelighetens ny anser,men bidrar til å opprettholde bildet av «de andre».Eksempelet viser også at vi bak stereo typienes for-enklinger, til forveksling kan være ganske like.

HVA MED OSS SELV? Er det ikke for enkelt å skylde på myndigheter ogpresse, når det gjelder å skape negative bilder av deandre»? Jo, selvsagt er det for enkelt. Vi har alle etansvar. For å motvirke de forenklede stereotypiene,kan det være viktig å reflektere over de psykologiske

B B A K G R U N N

30 FRI TANKE 03 - 2009

også en lang historie som «de andre». Illustrerendefor diskrimineringen i Norge, er «Jødeparagrafen»i den ellers så liberale Grunnloven fra 1814.Paragrafen hindret jøder i å oppholde seg i landet.Ikke minst takket være Henrik Wergeland, bleparagrafen strøket i 1851. Selv om jødene da igjenkunne innvandre, sørget innvandringslovgivningenfor at dette ikke var enkelt. I mellomkrigstiden, selvetter at Hitler tok makten i Tyskland, var det van-skelig for jøder å komme til Norge. Under krigenvar Norge en okkupert og nazifisert stat. Nestenhalvparten av de norske jødene ble tvangsdeporterttil Tyskland, der de fleste døde.

Eide og Simonsen spør om norske aviser var forpassive – for lite «vaktbikkje» – når det gjaldt åadvare befolkningen og myndigheter mot jødefor-følgelser? De konkluderer at det ikke vises en entydigrasistisk tradisjon når det gjelder fremstillingen av jøderi norsk presse, men på den andre side finnes svært fålidenskaplige forsvarere av jøders rettigheter. (…) Myeav pressens rapportering er «nøytral» eller tar (i etter-krigstiden) minoritetens parti når den blir krenket.Mye tyder på at redaktører og journalister kunneha gjort mer for å forsvare jødenes rettigheter ogmotvirke diskriminering.

PRESSENS INNFLYTELSE PÅ FOLK FLESTHva er så poenget med å grave i pressehistorien?Jo, det viser at norsk presse på mange måter byggetopp under myndighetenes diskriminerende politikk.Avisene stilte ikke kritiske spørsmål om diskrimine-ring og undertrykkelse. Tvert imot bidro de til å

forsterke stereotypiene som allerede eksisterte ibefolkningen. Avisene kan dermed sies å ha værtmedskyldig i å etablere forståelsen av det norske«vi», som et «vi» der minoritetene var ekskludert.

Pressens dekning av minoritetsstoff kan ha størreinnflytelse på befolkningen enn annet stoff. Årsakener at «folk flest» ofte mangler korrektiver til detmediene serverer. Nettopp fordi minoritetene ut gjørsmå mindretall, er det få som har direkte kontaktmed dem. Og når en person ikke selv kjenner entater, en same, en innvandrer, en flyktning eller enjøde, er det mye lettere å la seg påvirke av avisenesstereotypier. For det er gjerne forenklinger somformidles i mediene. Nyhetsformatet gir begrensetrom for dybde og nyanser. I tillegg er det somoftest det uvanlige, dramatiske, uforståelige ogkontroversielle som blir fremhevet. Hverdagsliv blirikke interessant, ei heller de sidene ved livsførselensom minoritetene har til felles med majoriteten. Pådenne måten kan mediene sementere avstandenmellom «oss» og «dem». Selv om vi ikke er så ulike,er det likevel ulikhetene som blir fremhevet.Terskelen for å ta kontakt med «de andre» blir høy.Og når personer ikke kommuniserer, reduseresmuligheten for å få stereotypiene korrigert. Sann -synligheten for å utvikle fiendebilder forsterkes.

Disse velkjente psykologiske mekanismene harpolitikere og andre bevisst brukt opp gjennom tidene.I uttallige kriger og konflikter har propaganda ogmediestrategier søkt å formidle et bilde av «de andre»som mindreverdige og annerledes. Den kvinneligeamerikanske forskeren Gayatri Spivak, kaller pro-

Samiske barn på Internatskolen for Flyttsamer i Karasjok i 1950. På dette tidspunktet hadde 70 år med forbud mot samisk på skolen bidratt til å redusere antall samisk-talende drastisk – og derved også bidratt til ødeleggelse av mye samisk kultur. Foto: Scanpix

31FRI TANKE 03 - 2009

BB A K G R U N N

mekanismene som ligger til grunn for at vi så letttenker «i grupper». Vi kategoriserer fordi det gjørvirkeligheten enklere å forstå. Ved å legge vekt påén egenskap eller én identitet, kan vi tenke påmange mennesker samtidig – i én gruppe. Slik kate -gorisering er helt naturlig og har vært et element ialle samfunn til alle tider. Imidlertid er det viktig åvære klar over kategoriseringens negative konse-kvenser. Ved at noen blir definert inn, defineressamtidig andre ut. Den samme prosessen sombidrar til sosial samling, bidrar dermed til sosialsplittelse og grensedragninger. Vi lager grupper, ogde fungerer på godt og vondt

Grupperingen forenkler virkeligheten. For indi -videne er mye mer enn det ene kjennetegnet somgruppen har felles. Vi er alle komplekse personer,med mange og ulike egenskaper, interesser ogidentiteter. Og det kan føles veldig leit og urettfer-dig å erfare dersom det bare er én egenskap ved degselv, som andre finner interessant. Som en ung guttsa om sine barneår på skolen: – Overalt hvor jeg var,og uansett hva jeg gjorde, var det eneste de la merke tilat jeg var tjukk. Når vi setter mennesker i bås, harindividet en tendens til å forsvinne. Kate gori seringertildekker virkeligheten. Der det er et mangfold avfarger, ser vi isteden verden i sort og hvitt.

ET NYTT NORSK VIMye har skjedd på de siste 50 år. Heldigvis går verdenfremover på mange måter. Når stater forplikter segtil internasjonale menneskerettighetskonvensjoner,slik Norge gjerne gjør, kan de ikke lenger vedta

lover som diskriminerer på grunnlag av religion,kjønn, nasjonalitet, språk eller etnisitet. Norskemyndigheter har da også tatt oppgjør med sin litestolte fortid når det gjelder sine minoriteter.Landet har videre forpliktet seg til Den europeiske

rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale

minoriteter, og har utmeislet en positiv politikkover for disse gruppene. Utgangspunktet er at kul-turelt mangfold er en rikdom for fellesskapet og atalle, uansett bakgrunn, skal ha like muligheter ogrettigheter.

Også presse og medier har gått i seg selv.Allerede i 1936 ble «Vær varsom»-plakaten utar-beidet – et sett med etiske veiledende normer fornorsk presse. Plakaten har vært revidert en rekkeganger, senest i 2007. I plakatens artikkel 3 går detfrem at redaktører og journalister skal vise «respekt formenneskers egenart, identitet, privatliv, rase, nasjonalitetog livssyn. Fremhev ikke personlige og private forholdnår dette er saken uvedkommende». Så bevissthetenom medienes makt og redaktører og journalistersansvar for ikke å nøre opp under diskriminering oggrumsete fordommer, er heldigvis satt på dagsorden.Når det gjelder begrepsbruk i forhold til minoriteter,utarbeidet NRK Østlandssendingen for 10 år siden«Svartelista», en gjennomgang av ulike begrepermediene bruker om innvandrere og flerkultur. Listaer ment å være et innspill til refleksjon om hvilkeord medier bør og ikke bør bruke om «de andre».I 2007 ble svartelista revidert og bygget ut med enegen seksjon om begreper knytte til muslimer og islam.

Men historien henger i, og vår tilbøyelighet til

å tenke i «oss og dem» er i høyeste grad levende.For vi mennesker fungerer som vi alltid har gjort:vi tenker i kategorier og grupper. Hvis vi stikkerfingeren i jorda, må vi innrømme at det også i dageksisterer utstrakt diskriminering og trakassering iNorge. Personer med minoritetsbakgrunn kanfremdeles føle seg fremmed og utenfor det norske vi.Barn og unge blir fremdeles ertet fordi deres foreldrehar sigøyner- eller taterbakgrunn. Og mange flykt-ninger og innvandrere kan være skikkelig lei av åerfare at sider ved deres identitet, som de selv ikkeer opptatt av – for eksempel at de er muslimer ellerav muslimsk bakgrunn – blir vektlagt på en heltannen måte i dag enn bare for få år siden. Et viktigvendepunkt kom 11. september 2001 og haddeingen ting med dem selv å gjøre.

I samfunn der enkelte grupper føler seg utenfor,vil det alltid eksistere kime til uro og konflikt. Deter på denne bakgrunn vi må forstå utenriksministerStøres ferske kampsak her hjemme, nemlig det nyenorske vi der alle skal omfattes. Dersom prosjektet skallykkes, vil én forutsetning være at vi klarer å skuegjennom kategoriseringens fortryllende forenklingerog se enkeltmenneskenes komplekse personligheter.

KILDER: Mistenkelige utlendinger Minoriteter i norsk pressegjennom hundre år, av Elisabeth Eide og Anne HegeSimonsen (Høyskoleforlaget, 2007), Norsk romani-/taterpolitikk Fortid, nåtid, fremtid En menneskerettsligvurdering av hovedtrekk i norsk politikk i forhold til romani -folket/taterne (Den norske Helsingfors komité, 2009).

Historikere regner med at 1500 barn av romaniforeldre (tatere) ble sendt til barnehjem eller andre institusjoner, som Jacob Walnums barnehjem i Kopervik – et spesialhjemfor romanibarn – drevet av Norsk misjon blant hjemløse. Foto: Riksarkivet

I I N T E R V J U

Måtte skrive av seg oppvekstenHun vokste opp med streng pietisme. Men nylig satte Margaret Skjelbred seg ned og lesteBibelen. Hele Bibelen, nøye, fra perm til perm. Det ble en omvendt vekkelse for henne.

Tekst og foto: Even Gran

32 FRI TANKE 03 - 2009

33FRI TANKE 03 - 2009

II N T E R V J U

eg kan love deg at hvis du leser Bibelen fraperm til perm blir du vantro til gagns. Deter en befriende følelse. Disse store bibel-

skikkelsene er så onde, krigerske og blodige at mankan begynne å lure på om de som mener at «Guder god» egentlig har lest hva som faktisk står der,sier Margaret Skjelbred.

Forfatteren og lyrikeren har en lang rekke dikt-samlinger, barnebøker og romaner bak seg. Denførste utgivelsen kom i 1983. Skjelbred tar imot Fritanke hjemme i Tønsberg. Så snart vi er installertrundt stuebordet med eplekake og kaffe, begynnerhun å fortelle om oppveksten sin og boka Mors boksom nylig kom ut på Tiden Norsk Forlag.

Skjelbred vokste opp i en strengt praktiserendehaugianerfamilie i en bygd i indre Stokke i Vest -fold. Det er nettopp denne oppveksten Mors bokhandler om.

– Min mor skrev en liten roman som hun aldriga ut, med tittelen Sort er hun, dog yndig. Bokahandler i realiteten om hennes eget, religiøse kall,og er på mange måter begrunnelsen for at jeg ogsøsknene mine hadde en så streng kristen oppvekstsom vi hadde, forteller hun.

ISOLERT BARNDOMSkjelbred turde ikke å lese morens bok før ett åretter at moren var død. Da hun hadde gjort det,skjønte hun at det var på tide å skrive den boka hunhele tiden hadde visst at hun kom til å skrive; bokaom sin egen mor, sin egen familie, boka om sinegen oppvekst.

– Ja, denne har jeg hatt liggende hele tiden. Jeghadde en spesiell og til dels traumatisk oppvekst, ogvisste at jeg måtte skrive det av meg før ellersenere. Denne utgivelsen er med andre ord sværtpersonlig for meg. Vi fikk ikke lov til å være med pånoe av det de andre barna gjorde. Vi måtte gå medskjørt og ha langt hår. Vi fikk ikke høre på musikk,lese ukeblader eller gå på kino. Radio og tv haddevi selvsagt ikke. Vi fikk ikke de samme referansenesom de andre. Vi var helt utenfor, når de andre påskolen snakket om filmstjerner og rockeband, antevi ikke hva de snakket om. Det var en lukket barn-dom, forteller Skjelbred.

Men selv om hun forakter den dype, fordøm-mende og intolerante kristendommen som forel-drene lot henne og søsknene leve under, tegner hunogså et svært sympatisk bilde av sin mor og far.

– De var svært kjærlige og elsket oss betingelses -løst. De trodde jo faktisk på denne forstokkedekristendommen og mente det egentlig bare godt.Dessuten godtok de oss alltid og var stolte av oss.Da vi ble voksne og valgte et annet liv enn dem,aksepterte de det. Det er noe med dette bibelstedetsom sier at «kjærligheten overvinner alt». Det varet viktig bibelsted for mine foreldre, som de levdekonsekvent etter.

– Hva tror du foreldrene dine ville ha sagt hvis

de hadde lest boka di?

– Jeg tror nok de ville ha syntes det var fælt.Samtidig tror jeg kanskje de ville ha blitt litt mot-villig stolte også. De ville aldri ha støtt meg bort ogsagt «du er ikke lenger min datter» eller noe sånt.

FRYKTEN FOR HELEVETE VAR VERSTSkjelbred forteller at det verste i oppveksten hen-nes var frykten for å havne i helvete.

– Jeg fikk alltid høre at jeg måtte få et kall for å

-J bli frelst. Det var nødvendig å få en personlig opp-levelse av Guds nærvær. Men jeg hadde jo aldri føltdette. Som barn gikk jeg og håpet på at dette kalletskulle komme, men det kom jo aldri. Derfor gikkjeg med en konstant frykt for å havne i helvete. Jegfryktet Guds straff for at jeg ikke ville åpne meg,forteller hun. En av de sterkeste opplevelseneMargaret Skjelbred husker fra barndommen, varkonfirmasjonen. Da hadde hun blitt så gammel athun skjønte at hun selv aldri kom til å leve et såstrengt kristent liv som sine foreldre. Likevel måttehun overfor presten gjenta dåpsløftet om at hun«ville bli i denne din dåpspakt inntil sin siste stund».

– Jeg lengtet etter det ungdomslivet de andre påskolen hadde. Vi gikk jo på offentlig skole og så dettehele tiden. Jeg ville også lese ukeblader, høre påmusikk, forelske meg. Det var fullstendig uaktuelt åleve det samme livet som foreldrene mine. Likevelble jeg i konfirmasjonen tvunget til å love at jegskulle gjøre nettopp det. Jeg løy, og det gjorde etdypt inntrykk på meg. Jeg hadde et sterkt ideal omat man skal være ærlig og oppriktig, men her ble jegaltså tvunget, i kirken, til å være uredelig mot megselv. Jeg husker jeg lå ved alterringen og tenkte«kjære Gud, nå lyver jeg, nå lyver jeg, nå lyver jeg».

UREDELIGE PRESTERDen kristne troen forsvant gradvis i løpet av ung-domstida, og da hun var 21 meldte hun seg selv ogsin nyfødte sønn ut av statskirken. Senere meldtehun seg inn i Human-Etisk Forbund. Men dettefikk aldri foreldrene vite.

– Nei, det kunne jeg ikke si. Vi døpte barnetogså, av hensyn til mine foreldre. Mannen min menteat barnet neppe ville ta skade av litt vann på hodet,og jeg visste at foreldrene mine ville plages veldig overvissheten om at barnebarnet deres kom til å «havnei helvete». Så vi døpte barnet av hensyn til dem. Jegsnakket rett og slett ikke så mye om religion oglivssyn med foreldrene mine etter at jeg ble voksen.Det var et ikke-tema, for å beholde husfreden.

– Bebreider du foreldrene dine for at du fikk en

oppvekst med helvetesfrykt og isolasjon?

– Ja, jeg gjør jo det. Da jeg leste boka til morenmin ble jeg mange ganger rasende. Hvordan kunnehun, som var så snill og omsorgsfull, skrive noe såforstokket, intolerant og sjølforherligende. Hvordankunne hun faktisk mene at naboer, venner og familieville brenne i helvete til evig tid. Det er helt utrolig.Men på en måte er jeg litt imponert over dem også.Det kan jo ikke være så greit å leve med vissheten omat ens egne barn skal gå fortapt i helvete. For de troddejo faktisk på dette, hvor ufattelig det enn høres ut.

Skjelbred bebreider egentlig Den norske kirkemer enn foreldrene.

– Vi haugianere var jo tilknyttet statskirken. Jegbebreider de statsansatte prestene for at de ikke tarmer klart og tydelig avstand fra mye av det som ståri Det gamle testamentet. Jeg bebreider dem fordide fortier den undertrykkende, blodtørstige oghevngjerrige kristne guden som Bibelen skriverom, og snakker bare om «Guds kjærlighet». Denneuredeligheten synes jeg svært lite om, for å si detforsiktig, slår Skjelbred fast.

– Liberale, moderne kristne sier at bildet av

den straffende og hevngjerrige guden fra Det gamle

testamentet oppheves av den kjærlige, tilgivende

Jesus i Det nye testamentet. Hva tenker du om det?

– Jeg vet at de mener det, men dette «snille og

kjærlige» gudsbildet gjør jo det som er aller mestsentralt i kristendommen meningsløst, nemlig atJesus døde på korset for våre synder. Gud krever joat Jesus må dø. Hvis Gud var mild, kjærlig og tilgi-vende, kunne han vel bare ha tilgitt menneskeneuten å torturere livet av sin egen sønn først? Bildetav den straffende, hevngjerrige guden er derfor heltavgjørende hvis det skal være noe mening i det allermest sentrale dogmet i kristendommen. Dessutenkan man spørre seg selv hvor logikken er i å straffeden eneste sønnen han har som er uten synd, somet botemiddel for at de andre barna, menneskene,oppfører seg dårlig. Hvorfor måtte han straffe denuskyldige? Kunne han ikke ha straffet menneskeneisteden? Det er ikke en «mild, kjærlig og tilgivende»gud som gjør slikt. Dette er, slik jeg oppfatter det,den samme nådeløse, hevngjerrige og blodtørstigeguden vi finner i Det gamle testamentet. Kristnemennesker ser selvsagt helt annerledes på dette, ogdet må jeg bare godta.

GUD HENGER MEDSelv om Margaret Skjelbred meldte seg ut av stats-kirken som 21-åring, har Gud på en måte vært medhenne gjennom hele livet.

– Nå er jeg 60, år og jeg er fortsatt ikke sikker.Den bastante vantroen og nærmest militante ateis-men jeg følte da jeg leste gjennom Bibelen nylig,slapp egentlig taket ganske fort. Barnetroen sitterveldig dypt, merker jeg. Det betyr ikke så mye formeg, men jeg opplever en gang i blant at jeg bersmå bønner til Gud og ber om at vi må forbli friskeog slike ting. Det er vel gammel vane, regner jeg med.

– Hva tror du er mest sannsynlig, at det finnes

en Gud eller at det ikke gjør det?

– Jeg tror nok det er mest sannsynlig at Gudikke finnes. Og hvis det likevel skulle finnes en slik«overnaturlig intelligens», ser jeg ingen grunn til atdet skal arte seg slik kristendommen hevder. Jegmener det er absurd å se på verden i dag og hevde atdet hele styres av en eller annen slags «allstyrendeintelligens». Det henger ikke på greip. Religiøs troforklares best med utgangspunkt i menneskers psyke,som et forsøk på å gjøre det lettere å forholde segtil vissheten om at vi selv skal dø.

Skjelbred forteller at alle de tre siste bøkenehennes, egentlig handler om det samme; forsoning.

– I Gulldronning, perledronning fra 2004 brukerjeg min egen far som modell for den barnekjæremorfaren i boka, mens i Andrea D fra 2004 handlerdet blant annet om en mor som er senil dement, ogom en datters forhold til henne. Det er tett knyttettil mitt liv. Moren min ble nemlig senil dement desiste ti leveårene sine. Hun døde i frykt, uten åhuske verken oss barna eller den guden hun ofrethele livet sitt for. Det var tragisk. Jeg skrev ut myeav min omsorg for henne i denne boka, forteller hun.

Margaret Skjelbred (født 1949) - Forfatter og lyriker, utdannet sykepleier. - Debuterte med diktsamlingen Det er aleine du er

i 1983. Siden har hun gitt ut diktsamlinger, barnebøker og romaner.

- Har mottatt flere priser, sist Amalie Skram-prisen2005.

- Medlem av Human-Etisk Forbund.

I I N T E R V J U

34 FRI TANKE 03 - 2009

Kunnskapens plommer? Filosof MortenFastvold ønsker med boka Kritisk tenkning å bidratil en grunnstamme av lærere som underviser ikritisk tenkning. Foto: Ingeborg Øien Thorsland

35FRI TANKE 03 - 2009

II N T E R V J U

skolens nye formålsparagraf, samt i lærings -plakaten, slås det fast at elevene skal lære seg «åtenke kritisk», men det mangler tilrettelagt lit-

teratur og opplæringstilbud for lærerne om hvordandette skal foregå. Fastvolds Kritisk tenkning –Sokratisk samtaleledelse i skolen ble nylig utgitt påGyldendal Akademisk, og er primært rettet motlærere i grunnskolen og på videregående klassetrinn.Ifølge forfatteren bør boka dessuten være aktuellfor alle som vil lære seg å føre en undersøkendesamtale.

– Hvorfor skrev du denne boka?

– Den nye formålsparagrafen representererforeløpig en lite forankret ambisjon, som fordreroppfølging i form av lærebøker og undervisning.Utdanningsdirektoratet har samlet enkelte erfa-ringer gjennom et prøveprosjekt. Et utvalg skolerunderviste i samtalebasert filosofi, og jeg var gjeste -filosof i en fjerdeklasse på Nesodden. Jeg opplevdeat lærere flest føler seg ukomfortable med å skulleundervise i noe de ikke er faglig sterke i, og i tillegger de ofte overarbeidede fra før.

Dessuten er det en «høna og egget»-pro-blematikk her: filosofi er ikke et eget fag, dermedskrives det ingen tilrettelagte bøker. Og når detikke skrives bøker, kan denne undervisningsformenvanskelig bli del av pensum på lærerhøyskoler ogandre steder. Jeg ønsket å bidra til å bryte den sir-kelen ved å skrive denne boka, som et supplementtil det som finnes av litteratur om filosofi i skolen.Målet må være å bidra til en grunnstamme av læreresom underviser i kritisk tenkning, og etter hvert viltida være inne for mer konkrete tiltak fra oven. Jegtror dette blir en langsom og gradvis prosess, menden er absolutt i gang.

– Hvordan definerer du kritisk tenkning?

– Å ikke ta noe du blir fortalt, for gitt, men åstille spørsmål – er det egentlig slik? Deretter å svarepå dette med begrunnelser, og spørre om disse be -grunnelsene er gyldige: hvilke grunner har du for åsi at det er slik? Finnes det flere begrunnelser? Ellergrunner til det motsatte? Det gjelder å lære seg åteste holdbarheten i påstander, og undersøke ulikesaksforhold på en selvstendig og systematisk måte.

– BEVISSTGJØRING ER ET NØKKELBEGREP.– Hvorfor er det viktig å innføre filosofi og kritisk

tenkning i grunnskolen?

– Bevisstgjøring er et nøkkelbegrep. For å for-stå hvordan man tenker, trenger man å få satt sineegne tanker i relieff. Gjennom samtale kan mananerkjenne at det finnes forskjellige måter å tenkepå – kanskje til og med uforenelige måter. Det åerfare at det finnes forskjellige innfallsvinkler ogbegrunnelser, det setter i gang en bevisstgjøring

som er uvurderlig. Å tro at det kun er én måte åtenke på er begrensende, og i ytterste konsekvensfarlig.

– Tror du enkelte elever og lærere på grunn-

skolenivå kan slite med motivasjonen, da filosofi

mangler «fasitsvar», og tankeprosessen i seg selv

er målet?

– Mangelen på fasitsvar er jo et av kjennetegneneved filosofisk tankegang, og enkelte av både eleverog lærere vil nok lure på om det er bortkastet tid.Den bekymringen er i seg selv et symptom på hvorlangt man har fjernet seg fra den kritiske tenkningen,som er helt nødvendig for et fungerende demokrati.

Omreisende filosofer i antikkens Hellas ble kaltsofister og underviste blant annet i retorikk, i hvor-dan å snakke godt for seg. Målet for enkelte av disse«vismennene» var utelukkende å kunne overtale andretil å mene hva som helst. Sokrates tok for seg sofistene,og ved å stille kritiske spørsmål motsto han deresretoriske knep. Dermed kunne han arrestere demfor hva de faktisk sa, og sette bom for en hemnings-løs, retorisk relativisme, som også er utbredt i dag.

– Er det rom for dvelende, filosofisk refleksjon

i en hektisk, multitaskende hverdag, så fylt av

effektiviserende elektronikk, at begrepet «digital

adhd» blir brukt for å beskrive sviktende konsen-

trasjonsevne?

– Som du sier, utsettes vi i dag for så uendeligmye stimuli at det kan bli passiviserende. Man fårikke mulighet til å fordøye det man tar inn, før manblir utsatt for nye stimuli, og man blir opplært til åbare haste videre. Kritisk tenkning er derimot enlangsom prosess. Det er ofte folk ikke vant til, ogsærlig ikke barn. Men nettopp fordi man i dagliglivetofte må ta viktige avgjørelser raskt, er man langt bedrerustet med en trenet tankeevne.

– I boka karakteriserer du den sokratiske sam-

talelederen som «en sjelens gymlærer», som skal trene

opp elevenes evne til å tenke klart og uavhengig –

og at den treningen vil sette tanken fri. Er det et

paradoks i at tankens frihet forutsetter disiplin,

reglement og opplæring?

– Her berører du et sentralt filosofisk spørsmål;«hva er frihet?» I boka setter jeg sokratisk tenke-måte opp mot Peter Pan, gutten som ikke ville blivoksen, og som hadde umodenhet og uansvarlighetsom idealer. Og det er ofte denne typen frihet somførst faller oss inn i dag; frihet til å gjøre akkurat hvaman vil, der og da, under færrest mulig restriksjoner.Men det er mange måter å forstå frihet på, og sam-talebasert undervisning kunne gjerne handlet omnettopp dette: «Hva er frihet?», spør samtalelederen.«Å gjøre akkurat som man vil», svarer kanskje en.«Ja, det er en måte å forstå frihet på. Men kan frihetogså være noe annet?», repliserer samtaleleder.

Poenget er å vise flere muligheter og innfallsvinkler.I boka tar jeg også for meg sammenhengen mellomlek og regler. Lek innenbærer gjerne en frihetsfølelseog er noe barn helst vil gjøre − og lek forutsetter etreglement, altså noe som begrenser ved å fastsettehva som «er lov» og hva som «ikke er lov». Det ernettopp bestemte sett av regler som skiller leker frahverandre.

DEMME OPP FOR PETER PAN-IMPULSEN– Hvilke samfunnsmessige forandringer tror du vi

ville fått på sikt, dersom filosofi og kritisk tenk-

ning ble del av undervisningspensum?

– Forhåpentligvis kunne det demmet noe oppfor den nevnte Peter Pan-impulsen og den digitaleadhd’en. Og særlig i vår tid, der samfunnet endrerseg så raskt at enhver må være sin egen lykkes smedi en helt annen grad enn før. Tidligere ble gjerneskomakeren ved sin lest, og yrker gikk i arv. Ungefår jo høre, til besvimelse, at de har alle muligheter,de kan gjøre akkurat hva de vil. Nå skal man skapesin egen fremtid, og seg selv. Det er et kjempeansvar,og av og til en kjempebyrde, og det stiller enormekrav til kritisk tenkning.

– I boka gjengir du Platons ord, om at all

refleksjon er indre dialog, og at man dermed er

nødt til å lære å tenke selvstendig ved å diskutere

med andre. Kan du gi et eksempel på dette?

– Det krever trening å se en sak fra flere sider.Det gjelder å lære seg å finne begrunnelser for åikke mene det du mener – hva er gode motargu-menter mot ditt opprinnelige standpunkt? Da kanman ofte først bli helt blank oppe i hodet. Det erpåfallende hvor vanskelig mange finner denne opp-gaven; som kan kalles «å tenke det utenkelige».

– Så hva ville være et motargument for kritisk

tenkning?

– Hehe. De som ikke verdsetter kritisk tenkning,er vel diktatorer eller andre som ønsker blind lydig -het. Men om man var i hæren, og fikk en ordre;«Storm den åsen!» – da har man ikke mulighet til åbli sittende og vurdere og diskutere. «Nei, Her -mansen, tenker du egentlig at den begrunnelsen ergyldig, sett i lys av...»

– Litt som Monty Python-scenen der historiske

filosofer spiller fotballkamp, grekerne mot tyskerne?

– Riktig, i blant må man handle raskt. Man kanikke alltid ta en gjennomgang med kritisk tenkning.Da kan det bli Monty Python.

Kritisk tenkning

– Sokratisk samtaleledelse i skolen

Gyldendal Akademisk 2009

I

Kritisk tenkning inn i klasserommetMan kan ikke alltid tenke kritisk, innrømmer filosof Morten Fastvold, men som regel er det nød-vendig. Hans nye bok skal gjøre norske lærere i stand til å lære skoleelever å tenke kritisk.

Tekst: Marianne Melgård

36 FRI TANKE 03 - 2009

MøtMarte! Mange av de ansatte i Human-Etisk Forbund er gode støttespillere for HAMU. I forrige nummer kunne du lese hvorfor Gudveig iTroms støtter HAMU. Denne gangen er turen kommet til Marte,som er organisasjonssekretær i Hordaland.

«Jeg er fast giver til HAMU fordi HAMU ikke bare hjelpermennesker i nød, men også tør å ta aktiv stilling mot religiøsog kulturell undertrykking. Mange overgrep skjer mot men-nesker legitimert gjennom religion eller kultur. Da jeg førstbestemte meg for å bli fast giver til HAMU, var det fordi jegleste om prosjektet HAMU har i India for å hjelpe såkaltejoginer, eller tempelprostituerte, ut av deres tilværelse og hjelpe dem med utdanning, bolig og arbeid. For meg er det meningsfullt å kunne bidra med støtte til prosjekter som jeg virkelig har tro på hjelper. Det å hjelpemennesker til å kunne forsørge seg selv og sine er slik jegser det en riktig vei til å varig hjelpe dem ut av fattigdom ogundertrykking. Det å være fast giver koster så lite for meg,men betyr så mye for å holde kontinuiteten i HAMUs arbeid.Bli fast giver du også!»

Bli fast giver!Kontonummer: 6026 05 33934

OM HAMU HAMU er norske humanisters hjelpeorganisasjon.HAMU har siden starten i 1993 hatt prosjekter i India. I 2004ble virksomheten utvidet til å støtte prosjekter i Nepal ogUganda. I 2007 kom Brasil inn som et nytt satsingsland.Flere opplysninger om HAMU og våre samarbeidspartnerefinner du på www.hamu.noHAMU har ikke selv noen ansatte i de ulike landene. Arbeidetblir gjort utelukkende av lokale samarbeidspartnere.

Human-Etisk Forbund Aust-Agder starter oppigjen sitt barnekor i høst. Koret er åpent for allebarn i hele Aust-Agder mellom 8-12 år.

Vi øver hver mandag fra kl 18-19 på Munkehaugenkultursenter (Ballsalen) i Arendal.

Det koster 100 kr pr semester å delta.Påmelding ved oppmøte mandag.Spørsmål til hedman@human.no,eller på telefon 37 02 41 00, mandag til fredag fra 10-15

Lyst til å være med i humanistisk barnekor?

37FRI TANKE 03 - 2009

BA K T U E L L E B Ø K E R

ndelig foreligger det en bok om sekularismepå norsk. Men dette er ikke boka for degsom er ute etter et klart og entydig svar på

hva sekularisme er. Bokas budskap er nemlig at etslikt svar ikke finnes. Gjennom konkrete eksemplerfra virkelighetens verden, viser antropolog SindreBangstad at sekularisme i praksis alltid er mer kom-pleks og mangetydig enn det teoretiske modeller kanfange inn. Ingen sekulære stater er like, og sekula-rismens styrker og svakheter avhenger av politiskeog sosiale forhold i den enkelte stat. Budskapet synesderfor å være at vi ikke kan snakke om sekularismei entall, eller foreskrive én universell modell forsekularisme. Dette er bokas styrke, men til tider ogsådens svakhet.

Bangstads motvilje mot å presentere leseren forforenklende definisjoner på sekularisme må ses i lysav bokas overordnede prosjekt. Det handler om å taet oppgjør med den svarthvitt-tenkningen som pregerdagens debatter om forholdet mellom stat og reli-gion. Boka tar utgangspunkt i forfatterens ubeha-gelige erfaring av at dagens debatter om sekula-risme, som Rana-debatten i Aftenposten, bidrar til åskape et feilaktig bilde av at den største trusselen detsekulære demokrati står overfor er vår muslimskeminoritet. Det er blitt vanlig, og tilsynelatende legi -timt, å presentere muslimer som en gruppe som ikkevil eller kan innordne seg i en sekulær samfunnsorden.

Noe av det som har bidratt til å skape dette feil-aktige bildet, er ifølge Bangstad, at begrepet seku-larisme har fått status som ideologisk begrep.Begrepet blir brukt til å presse en komplisert virke-lighet inn i et polemisk skjema bestående av godehelter og onde skurker. Blant vestlige sekularistersom forstår sekularismen som kilde til alt godt iverden, slik som menneskerettigheter, toleranse ogdemokrati, betegner sekularismen noe «vi», menikke «de andre» har. For religiøse fundamentalisterderimot, symboliserer sekularisme Vestens moralskforfall og hegemoniske ambisjoner. Problemet medden ideologiske forståelsen av sekularismen er atden bidrar til å sette befolkningsgrupper opp mot

hverandre, noe som i verste fall fører til vold ogekskludering.

SEKULARISME IKKE BARE VESTLIG For at ikke sivilisasjonskampen skal bli en selvopp-fyllende profeti, ser Bangstad nødvendigheten av åta et realt oppgjør med den ideologiske språkbruken.Ved beskrive historiske moteksempler til de ideolo-giske forståelsene av sekularisme, tar han knekkenpå den ene myten etter den andre. Han angriperden vestlige arrogansen ved å vise at sekularisme, ibetydningen skille mellom stat og religion, ikke eret særegent vestlig fenomen. Og ved å vise til demange sekulære, men anti-demokratiske stater, til -bakeviser han myten om at sekularisme og demokratier uløselig knyttet. Han går også i rette med mytenom at sekularisme og islam er uforenelig ved å viseat mange muslimske land per i dag er sekulære. Påden andre siden utfordrer han religiøse fundamenta -lister med eksempler på sekulære stater som aktivttilrettelegger for religiøs praksis, noe som illustrererat sekularismen ikke er anti-religiøs i sitt vesen.

Det er en fryd å lese de detaljrike beskrivelseneav sekularismens historie i blant annet Sør-Afrikaog India, og det er imponerende hvordan Bangstadved hjelp av sin historiske og antropologiske kunn-skap greier å tilbakevise de mest seiglivede fordommerom sekularisme.

Når det kommer til forholdene på hjemmebane,og spørsmålene vedrørende vår egen statskirkeord-ning, forholder Bangstad seg temmelig taus. Detteer ikke et problem i seg selv. I lys av bokas prosjekt,som er å ta et oppgjør med den ideologiske brukenav sekularisme-begrepet, er det de ikke-vestligeformer for sekularisme som er mest interessante.Problemet er at både introduksjonen og bakside-teksten kan gi et inntrykk av at boka skal ta opphjemlige problemstillinger på en mer eksplisitt måteenn den faktisk gjør. Med dette skaper forfatterennoen forventninger han ikke innfrir, og risikerer –helt unødvendig – å skuffe leseren.

I siste kapittelet, som har fått tittelen sekularismensfremtid, skriver Bangstad at vi må forsøke å ta medoss sekularismens dyder, snarere enn dens lyter.Men han overlater i stor grad til leseren selv å over-føre lærdommen fra Asia, Midt-Østen og Afrika tileuropeiske eller norske forhold. Mitt inntrykk er atBangstad er så tro mot sin kontekstuelle forståelseav sekularismen at han vegrer seg for å fortelle osshva sekularismens generelle dyder og lyter er. Hanskriver da også avslutningsvis at vi må se på sekula-rismens fremtid «som del av en sosial og politiskprosess som vi alle har ansvar for, snarere enn somen størrelse definert på forhånd av bestemte mål-settinger».

I stedet for å komme med en oppskrift på denperfekte sekulære statsforfatning, oppfordrer for-fatteren altså hver enkelt av oss til å engasjere oss iutformingen av morgendagens sekularisme. Meddenne boka som ballast, står vi utvilsomt bedre rustettil å ta fatt i den utfordringen.

Kaja MelsomKaja Melsom er filosof og rådgiver i Human-Etisk Forbund

Oppgjør med fordommer om sekularisme

Sindre BangstadSekularismens ansikter

Universitetsforlaget

E

Human-Etisk Forbund

Svarsending 10480090 Oslo

LIVSSYNSDEBATT I POSTKASSEN

B E S T I L L I N G S K U P O N G :

Jeg ønsker å abonnere på Humanist

Navn:

Adresse:

Postnr./sted:

E-post:

Underskrift:

Fri t

anke

nr.

3 - 2

009

Abonnér på HumanistEt tidsskrift for alle med et engasjement for livssynsspørsmål.

Humanist gis ut av Human-Etisk Forbund. Det er et tidsskriftfor allmenn livssynsdebatt, med særlig vekt på problemstillingersom angår livssynshumanismen. Temaene varierer fra allmennefilosofiske, livssynsmessige og religionsvitenskapelige problem -stillinger til de mer nærgående blikk på humanismen og densorganisering. Engasjerte skribenter presenterer temaer somsjelden får plass i andre norske medier.

Abonnementet koster kr. 200,- for fire nummer.

Bestill abonnement på e-post, humanist@human.no, eller bruk kupongen under.

B A K T U E L L E B Ø K E R

38 FRI TANKE 03 - 2009

Som på jorden, så også i himmelen

nkelte bøker får deg til å føle deg mye smar-tere når du har lest dem. Robert Wrights kolossom religionenes utvikling er en slik bok.

Wright skriver innsiktsfullt om religionenesutvikling og hvordan religionene har bidratt til atmoralen har fått utvidet virkeområde. I tidligeretider var det kun personer innenfor ens egen klan ellerstamme som var omfattet av moralske forpliktelser– de andre var fiender. I dag har religionene inkludertstørre og større grupper i sirkelen av medmennesker.Gud har også utviklet seg. Før var han hevntørstigog sjalu, nå er han blitt mildere og snakker ofte omkjærlighet. Poenget til Wright er selvsagt at det erfolks oppfatning av gud som har endret seg.

Ifølge første mosebok skapte gud mennesket i sittbilde, men egentlig er det omvendt, slik Aristotelesvar inne på for snart 2500 år siden. Det er vi men-nesker som lager oss guder etter eget hode. Når engruppe føler seg truet eller marginalisert, tenderer demot å trekke hatefulle budskap ut av gamle tekster:de ser gud som streng og hevngjerrig. Når folk sam -arbeider og driver handel med andre grupper, ogføler seg trygge, leser de gjerne budskap om fredeligsameksistens og toleranse ut av de samme tekstene:gud handler om tilgivelse og kjærlighet. Det harvist seg at omtrent hva som helst kan leses ut avreligiøse skrifter, avhengig av «forhold på bakken»skriver Wright. Det er «som på jorden, så også ihimmelen», så å si.

Wright har skrevet en grundig bok. Han begyn-

ner med å beskrive det som ofte blir sett på somden originale formen for religion, nemlig animisme,som er tanken om at alt i naturen er besjelet. Vi følgerderetter utviklingen fra polyteisme, det å tilbe flereguder, via monolatri, som er tilbedelse av bare engud, uten å benekte at andre guder eksisterer, tilmonoteisme. Gjennom handel og samarbeid er vi blitttvunget til å bli mer positive til de andres guder,mener Wright. Han hjelper oss til å forstå at religionikke er faste størrelser, men reflekterer samfunns-forhold. Wright har de beste forutsetninger for åskrive om dette. Han bruker blant annet sin kunn-skap om evolusjonspsykologi – han har tidligereutgitt boken The Moral Animal – og spillteori, somhan forrige bok, Nonzero, handlet om.

Wright identifiserer to konfliktområder, ellerkollisjonspunkter («clash»), som behandles grundigi boken. Det første er konflikten mellom de «abra-hamske» religionene – kristendom, jødedom ogislam – om hvorvidt disse monoteistiske religionenehar mulighet til fredelig sameksistens. Det andrekonfliktområdet er mellom religion og vitenskap.

Vitenskapen har de siste 150 år tatt utviklings-messige sjumilssteg, og denne utviklingen førervitenskapen nærmere sannheten om virkeligheten.Kanskje gjelder det samme for religion, foreslårWright. Kanskje beveger religion seg også nærmeresannheten?

Wright snakker om noe så umoderne som enmoralsk sannhet. Hva mener han med det? Det erinnsikten om at alle mennesker har verdi og børvære gjenstand for respekt, uavhengig av rase, kjønn,og det at alle mennesker har rettigheter. Det er detå ha innlevelse og evne til å sette seg i andres situa -sjon. For at fredelig sameksistens skal være mulig iverden, er det viktig at disse egenskapene får utvikleseg, mener Wright. Det er disse universelle verdienesevolusjon han ser på. Wright nekter for at dette erverdier som er spesifikke for den kristne kultur-kretsen. Dette er universell innsikt – og altså enmoralsk sannhet.

Wright er optimist og mener vi er på god veimot målet om respekt for menneskeverdet, og atreligionene skal ha ære for denne utviklingen i rik-tig retning. Mønsteret er at et stadig større antallmennesker plasseres innenfor sirkelen av mennesker

vi opplever å måtte ta moralsk hensyn til. Dette erpresserende nødvendig, mener Wright. For å unngåkatastrofale konsekvenser må den moralske sirkelenblir utvidet til å gjelde hele planeten.

Wright gir antagelig religionene for stor del aværen for denne moralske utviklingen, som uansettikke er en lineær utvikling. Jeg ser ingen gode argu-menter for at denne tendensen nødvendigvis harspredt seg på grunn av religionene – kanskje hellerpå tross av dem. Wright skriver faktisk i boken omat det kristne budet om å elske sin nabo som segselv, faktisk kun var ment overfor andre israelere.Påbudet gjaldt ikke originalt overfor folk fra nabo-landene.

Wright fremstår som en brobygger i denneboken – både i måten han fremstiller stoffet på og isynspunktene han fremsetter. Ateister vil nok synesat Wright er for lite kritisk til religiøse dogmer.Mens religiøse nok vil mene at Wright er for kritiskmot religion og vil selvsagt være uenig i Wrightsgrunntanke om at religion er en samfunnsmessigkonstruksjon. Wright sparker i alle retninger ogskriver frekt nok henvendt til jøder, kristne og mus-limer: «Den dårlige nyheten er at den guden deretrodde var perfekt, faktisk ikke er perfekt. Dengode nyheten er at denne ikke-perfekte guden kuner en fiksjon i den menneskelige bevisstheten.»

Både militante ateister og vitenskapsfornektendekreasjonister tar feil, mener Wright. Hvis de troendeslutter å overdrive guds rolle i skapelsen, og ateisterkan akseptere at en form for overnaturlig eksistenser kompatibel med vitenskapelig materialisme, kande to gruppene komme overens, mener Wright.Religionene må modnes, hvis verdens befolkningskal kunne leve sammen, men også hvis religioneneskal kunne respekteres av intellektuelle og kritiskemennesker, mener Wright.

Boken inneholder fyldig etterord, appendiks,stikk ordsregister, en omfattende litteraturliste og overfemti sider med fotnoter. På bokens nettside finnesutdrag fra alle kapitlene, videoklipp av forfatterenog bokanmeldelser. www.evolutionofgod.net

Norunn KosbergNorunn Kosberg er filosof og underviser norske studenteri examen philosophicum i California.

Robert WrightThe Evolution of God

Little, Brown 2009

E

39FRI TANKE 03 - 2009

BA K T U E L L E B Ø K E R

Tørt om humanistisk økonomi

Hvorfor må det bli så papir -knitrende knusktørt når folk skaloverbevises om at verdens øko -no mien må bli mer humanistisk?

et er tradisjon for å se på humanisme somnoe som går på tvers av tradisjonelle poli-tiske skillelinjer. Man kan være humanist

nærmest uansett hvilket syn man kan på økonomiskpolitikk, er omkvedet. Økonomisk politikk er dess-uten noe som splitter oss. Humanistbevegelsen harderfor tradisjon for å gå i en stor bue rundt temaet.

Hvorfor må det være slik? Når både paven ogbiskop Kvarme kan gå ut og advare mot resultateneav grenseløst kapitalistisk profittjag, og kritisere denstadig økende forskjellen på fattige og rike i verden,hvorfor kan ikke humanister gjøre det samme?

Artikkelsamlingen Humanism in business vil gjørenoe med det. Boka har en rekke prominente bidrags -ytere. På forfatterlista finner vi to nobelprisvinnere;Amartya Sen (økonomi) og fredsprisvinner Moham - med Yunus. Forfatterlista inneholder ellers en langrekke andre navn, for det meste universitetsprofes-sorer innen økonomi, samfunnsvitenskap og filosofi.De aktive livssynshumanistene Matt Cherry og GregEpstein har også bidratt med en artikkel hver.

MENNESKET IKKE I SENTRUM FOR ØKONOMIENAnslaget er det ingenting å si noe på. Økonomi erhelt avgjørende for hvordan menneskelivet leves,men økonomien styres ikke etter humanistiske prin -sipper. Mennesket står ikke i sentrum. Det burdehumanister gjøre noe med, mener redaktørene.

Boka stiller altså spørsmål ved de styrende prin-sippene i økonomien, og utforsker muligheten forå gå i retning av et mer menneskesentrert, verdi -basert samfunn med utgangspunkt i de humanistiskeprinsippene. Et åpenbart humanistisk prosjekt, spørdu meg.

Til tross for et tydelig kapitalismekritiskutgangspunkt, understreker imidlertid forfatterneat de ikke vil tas til inntekt for de som vil avviklemarkedsøkonomien.

– Ikke misforstå oss. Vi argumenterer ikke for etsosialistisk utopia. Heller ikke er vi motstandere avmarkedsøkonomi eller sentimentale globaliserings-motstandere. Vi anerkjenner i takknemlighet de storeframskrittene i menneskelig utvikling som det friemarkedet har sørget for. Vi tror på kraften markeds -økonomien har til å utløse kreativitet og skapergledei mennesket. Men til tross for dette er vi, som detidlige humanistene, ikke villige til å akseptere atnoe «bare er slik», uten å utforske mulige variasjonerinnenfor det bestående systemet. Vi burde som mo -ralske vesener bruke markedsøkonomien klokt ogansvarsfullt, snarere enn å blindt bruke den sammemodellen i alle sammenhenger, heter det i innled-ningen.

PASSER HUMANISME BEST I VESTEN?Det er svært langt fra AKP-mls utgytelser på 70-tallet til denne bokas prosjekt. Her argumenteresdet for at humanistiske perspektiver må inn i måtenman styrer bedrifter på. Man må ta bedre vare påfolk, og se menneskers velferd og livskvalitet som etøkonomisk mål i seg selv. Man må gå fra «share-holder power» til «stakeholder power» skriver AllenL. White. Det vil si at makt bør overføres fra bedrifts -eierne til de som direkte berøres av bedriftens virk-somhet.

Fredsprisvinner Mohammad Yunus’ GrameenBank fra Bangladesh trekkes fram som et eksempelpå denne humanistiske kapitalismen. Yunus har vist

at det er mulig å drive effektiv fattigdomsbekjempelseinnenfor rammene av en kapitalistisk markedsøko-nomi, gjennom å gi smålån, såkalt mikrokreditt, tilfattigfolk.

Men dessverre, gode eksempler av denne typener det langt imellom i Humanism in business.Artiklene gjentar mange av de samme poengene.De fleste holder seg på et overordnet, abstrakt nivåbåde når det gjelder problemdefinisjon og løsnings -forslag, der bokas hovedintensjon gjentas med stadignye ord og tre-bokstavers forkortelser fra konsulent -bransjen.

CSE – Corporate Social Entrepreneurship – eren av dem. CSE skal etter sigende være en metodeå få næringslivet til å ta mer sosialt ansvar, og åinvolvere de ansatte slik at de føler et sterkere eier-skap til den jobben de gjør, blir mer innovative osv.Og det lønner seg også, ifølge Michael Pirson.Men, igjen, det sitter tydeligvis langt inne forPirson og andre å våge seg utpå med en beskrivelseav hvordan et slikt opplegg skal gjennomføres ipraksis. Det hele blir knitrende teoretisk.

Dessuten: Det er lett å få inntrykk av at CSE,og tilsvarende ideer, først og fremst er noe vestligekunnskapsintensive bedrifter kan ta seg råd til. Deter vanskelig å se for seg «Corporate Social Entre -preneurship» innført på en systue i Kina der små-barnsmødre må jobbe 18 timer i døgnet for nesteningen betaling, slik at vi i Vesten kan kjøpe billigeklær. Prøver man seg med «CSE» og slikt der nede,må arbeiderne få mer fri, flere rettigheter og merlønn. Det er ingen vei utenom. Da vil prisene stige,og da slutter vi å kjøpe klærne deres. Arbeiderneblir dermed låst i en undertrykkende og antihuma-nistisk spiral.

Slike perspektiver går ikke Humanism in businessinn på i det hele tatt. Isteden blir det hele en littoverfladisk og ordrik øvelse, der forfatterne i sed-vanlig akademisk stil gang på gang prøver å definereproblemer og botemidler i stadig mer abstraktevendinger.

Det er med andre ord lite trolig at denne bokavil inspirere noen som helst til å gjøre en innsats for åhumanisere verdensøkonomien i praksis. Dessverre.

Even Gran

Spitzeck, Pirson,Amann, Khan,KimakowitzHumanism

in business

CambridgeUniversity Press, 2009

D

B A K T U E L L E B Ø K E R

40 FRI TANKE 03 - 2009

en massive presselanseringen av MargaretSkjelbreds selvbiografiske Mors bok omsin oppvekst, kunne gi inntrykk av at

hovedpoenget i boka er forfatterens vedvarendeskrekk for helvete etter makabre opplevelser ogreligiøs tvang i et ekstremt haugiansk sektmiljø.Riktignok av slører boka en rystende virkelighetsom har rammet generasjoner av unge i en dårligbelyst del av norsk kultur. Men MargaretSkjelbred gikk frimodig til frisøren straks etterkonfirmasjonen, og brøt med fryd Bibelensregler om hårklipp for damer, i likhet med sineto eldre søstre, og levde deretter et ungdomslivsom andre, fikk kjærester, giftet seg med enateist og ble etter hvert en folkekjær poet og for-fatter.

Dette er i dypere forstand en bok om moren,hun som sosialt og mentalt ga sitt liv for atMargaret og hennes søsken skulle reddes fra for-tapelsen. Hun, som til tross for sin innsats, måtteta imot jentene sine når de kom kortklipt hjem frafrisøren, og deretter oppleve at de kom spradendei langbukser. Foreldrene hadde satset alt, bruttmed det ungdomsmiljø de hadde funnet seg veltil rette i – som vakre, populære og begavede 20-åringer – for siden å skjerme seg og sine fra altsom kunne avlede sinn og tanker fra det «ånde-lige». Radio kunne man bare lytte til på julaften,hos bekjente. Andre bøker enn bibler og huspo-stiller fantes ikke. Og midt i dette skulle to for-eldre med dyp og inderlig kjærlighet til sinebarn samtidig skape et hjem med trygghet,varme og livsglede. For en oppgave! Ikke rart atfaren i perioder ble deprimert.

Moren – som er bokas sentrale skikkelse –skriver ned sine refleksjoner i det romanmanusetMargaret Skjelbred nå siterer fra i sin egen bok.At den empatiske kunstneren under dette arbei-det har rast og grått, er høyst forståelig. For enleser som selv har erfaring med et lignende opp-

øter med mennesker er en berikelse.Å samtale og utveksle tanker gir livetmening. Slik er det for mange av oss,

og slik er det også med den svenske humanist -lederen Christer Sturmark. Han har hatt samtalermed 24 interessante mennesker og samlet resul-tatet i boken PERSONLIGT, med portrettfoto tattav fotografen Nadja Hallström. Her møter vikjente forskere og forfattere, svenske storheter somromfareren Christer Fuglesang, skuespillerenStellan Skarsgård, ABBA-Björn Ulvaeus, Sverigesintegreringsminister Nyamko Sabuni, samt deutenlandske nyateistene Richard Dawkins,Daniel Dennett, Michel Onfray og Sam Harris.Det de har til felles, ifølge Sturmark, er at de kanbetraktes som fritenkere, og at «de tror mer påmennesket enn på gud».

Møtene er mer samtaler enn intervju, forSturmark – som er en av landets mest profilertehumanister – holder seg ikke alltid i bakgrunnen.Han fremstår som svært kunnskapsrik og harselv mange interessante synspunkter. Graden avydmykhet og arroganse varierer blant samtale-partnerne. I den en enden finner vi RichardDawkins, som slo gjennom med Det egoistisk geneti 1976, og nå sist med Gud: En vrangforestilling.Han pakker ikke inn budskapet sitt, noe som harprovosert både religiøse og ikke-religiøse.

Men selv som ateist må man innse at mangemennesker til alle tider har hatt religiøse behov.Det er snakk om et sterkt behov for at noen bryrseg om seg og avgjør hva som er rett og galt.Dette mener Georg Klein, jødisk forfatter, legeog professor og en av verdens fremste kreft -forskere. Han rømte fra en fangetransport under2. verdenskrig og kom til Sverige som 22-åring.For norske lesere er han kjent for boken Ravnensblikk, en samling av essays om vitenskap og etikk.Klein mener at svenskene er «fredsskadet» nårde forklarer ugjerninger med en ulykkelig barn-

dom og fornekter at det finnes onde mennesker.Intervjuet med 84-åringen er ett av bokens mestinteressante. Mange av hans tanker om vitenskap,biologi og humanisme er kreative og originale.

De fleste av de som intervjues berører temaetislam. En av de mest kritiske er den franske filo-sofen Michel Onfray som har hatt stor suksess medVi trenger ikke Gud. En håndbok i ateologi. Onfraymener islam er en farlig religion og trekker framat Muhammed både utførte og oppfordret tildrap. Han tror den store interessen for religions -kritiske bøker kommer av at folk ikke ønsker åakseptere det han kaller «den nye versjonen avden kalde krigen», nemlig konflikten mellomkristendommen og islam, som har eskalert etter11. september 2001. Flere i boken tar opp hvordanvenstresiden svikter og ikke tør forsvare men-neskerettigheter og frihetsidealer i møtet medislam av redsel for å ikke være politisk korrekteog tolerante nok.

Åndelighet er et begrep som flere har opp-fatninger om. Politikeren Gudrun Schyman for-binder åndelighet med dypt menneskelige følelserog det å reflektere rundt det å være menneske.Sangeren Eva Dahlgren beskriver også åndelighetsom en umistelig del av livet: «När jag är ett medmig själv. När jag är sann mot mig själv, mina käns-lor och tankar och inte gör om dem. När jag är totaltnaken inför mig själv. Det ser jag som andlighet.»

Personligt bør leses i porsjoner – det øker gledenover møtene og ivaretar nysgjerrigheten. Detteen bok som vekker interessen for menneskenesom portretteres og man ønsker å få vite mer omdem. Dette er faktisk «Uvanlige og nære møterbåde i bilde og tekst» slik det står i omtalen påbokens nettside (bokenpersonligt.se).

Norunn KosbergNorunn Kosberg er filosof og underviser norske studenter i examen philosophicum i California.

M D

Personlige fritenkersamtaler

Fanatismens pris

PERSONLIGT

– Samtal med fritänkere

Christer Sturmark

Fri tanke forlag 2008

Margaret SkjelbredMors bok

Tiden Norsk Forlag

41FRI TANKE 03 - 2009

BA K T U E L L E B Ø K E R

41

vekstmiljø og et tilsvarende brudd kan det værevanskelig nok å svelge klumpen i halsen. Morendør på et sykehjem, etter måneder og år i dementangst og uro. Hvor var nå denne Gud hun haddegitt alt? Han var ikke der.

Litterært sett er boka likevel ikke dyster. Settgjennom barnets øyne er også denne verdenspennende og rar. Det hoppes og sprettes som ialle hjem, og intet er så trygt og salig som farsmuskuløse arm.

Ofrene er ikke de som bryter ut, selv om deofte må leve med mindre eller større skader.(Skjelbred sier hun fortsatt kan få angst for å blistraffet for sin synd, når hun går om bord i et fly).Men tragediene gjelder først og fremst de somblir tilbake, de som av indre eller ytre årsaker erblitt så hardt bundet at de ikke har noe valg.Mine egne foreldre måtte se fem sønner snupinsekirken ryggen i forakt. Deres ungdomsdrømmer ble lagt i grus. Det er fanatismens pris.Også den fanatisme som drives og bæres avkjærlighet.

Her ligger Margaret Skjelbreds egentlige bud -skap, som har appell også utenfor det religiøsesektvesen – f. eks. i totalitær politisk idealisme.Mange av dem – kanskje de fleste – gjorde sågodt de kunne, men de tok feil. La oss tilgi.

Levi FragellLevi Fragell er blant annet tidligere leder og general-sekretær i Human-Etisk Forbund.

Høstlista til Humanist forlag er denne høstenikke lang, men likevel innholdsrik. En av demest spennende utgivelsene er Uteliv av frilans-skribenten David Åleskjær og fotografen JanLuneborg. De to har dokumentert og møtt gatasfolk i Oslo gjennom det siste året – og i for-håndsomtalen av boka heter det at «Han tar ossmed under bruene, til Oslo S og til benkene og oppsøkerfolk vi ellers ikke snakker med. Kanskje vi gir dem enslant på veien gjennom byen, eller vi bare ignorererdem som et slitsomt innslag i bybildet. Men hvem erde? Og hvordan havnet de der de er i dag? Hvordanser de på oss som går forbi, og hva tenker de om livetsitt?». Det er gatefolket som selv forteller på egnepremisser, og overskuddet skal gå til hjelpetiltakfor de som bor ute på gata.

Mens David Åleskjær er kristen, sønn av denmer kjente predikanten Åge Åleskjær, har HEF-medlemmet og leder for Forening for humannarkotikapolitikk, Arild Knutsen, skrevet etter-ordet. Det er også en som har god kjennskap tilmenneskene som lever gatelangs.

Boka kommer i oktober.

DET JEG ALDRI SNAKKET OMHumanist forlag har tidligere gitt ut AzarNafisis bestselger Å lese Lolita i Teheran, og nåhar forlaget også sikret seg hennes siste bok, Detjeg aldri snakket om, en selvbiografisk skildring avoppveksten i Iran. Hun skildrer livet i sin dys-funksjonelle familie og ikke bare forteller, menogså analyserer hendelser og forhold menneskeri mellom. Forlaget skriver at «selv om den his-toriske og kulturelle bakgrunnen er Iran og lan-dets mange politiske og sosiale forandringer fremtil Revolusjonen, handler boken like mye om[Nafisis] kompliserte og vanskelige forhold tilsin mor, farskjærligheten og skammen over å havært en dårlig datter. Nafisi klarer på mesterligvis å la fortellingen om seg selv, familien og deresmange hemmeligheter, skuffelser og bedrag blien del av en større fortelling om Irans historie».

I dag er Nafisi professor og direktør forDialogprosjektet ved Johns Hopkins Universiteteti Washington D.C. Hun kommer til Norge i for-bindelse med boklanseringen i november. Bokaer oversatt av Per E. Fosser.

REVIDERTE MENNESKERETTIGHETERMenneskerettighetene må stadig oppdateres.Dette er den 3. reviderte utgaven av boka

Menneskerettigheter – en innføring av Knut V.Bergem, Beate Ekeløve-Slydal og Gunnar M.Ekeløve-Slydal (red.). Boka gir en innføring iulike typer menneskerettigheter, deres historiskebakgrunn og de mellomstatlige organisasjonenesom overvåker dem. På samme tid tar boka forseg aktuelle problemstillinger og konkreteeksempler, som bruken av glattceller i Norge,kampen mot terrorisme, kvinners rettigheter,klimakrisen og miljøspørsmål.

Boka er tenkt brukt – og er blitt brukt – iundervisning, og er til nå oversatt til bosnisk,serbisk, kroatisk, romanes, russisk og usbekisk. Itillegg er en kurdisk og en hvitrussisk utgaveunder utgivelse.

Det er et stykke fra menneskerettigheter tilvampyrer, men Humanist forlag favner bredt, ognå kommer pocketutgaven av Vampyr! Blod ugendelik i litteratur og tradisjon av Arnfinn Pettersen.Boka er en del av serien Overnaturlige vesener,og tar for seg vampyrens litterære historie, fralenge før Bram Stoker skapte den arketypiskevampyren og fram til våre dagers popkulturelletenårngsvampyrer. Men boka tar også for segmenneskenes virkelige redsel for vampyrer, oghva de gjorde som en konsekvens av sin angst.Boka kommer 6. oktober.

Da kommer også et annet overnaturlig veseni pocket: nemlig Ane Ohrviks Nisser. Fra Helgentil Sinnatagg. Også her møter vi både den kjenteCola-nissen og alle hans forgjengere, kjente somukjente. Boka er en kulturhistorisk reise som viserhvordan nissen(e) har endret seg opp gjennomtidene, og hvorfor han har det.

Darwin-suksess for Humanist forlagDarwins teori. Evolusjon gjennom 400 år av biologog forskningsjournalist Erik Tunstad har vært ensuksess for Humanist forlag i år. Boka kom ut imars i forbindelse med at det var 200 år sidenCharles Darwins fødsel. Førsteopplaget er alle -rede utsolgt, og er nå kommet i et nytt opplag.Dette er et lyspunkt for Humanist forlag, som ilikhet med andre forlag er blitt rammet av ned-gang i salgstall, og som tidligere i år måtte kutteen av to stillinger.

Barndomsskildringog gateliv

Margaret Skjelbred. Foto:Gyldendal

K K R O N I K K

42 FRI TANKE 03 - 2009

et er enkelt å bruke «hjernevasket» ommen nesker med tro, meninger og livsstilsom for oss framstår som uforståelig. Det

er da også et ord til bruk for å delegitimere og av -humanisere andres valg av tro, holdninger og livs-stil. Og det har en interessant historie.

«Hjernevask» brukes gjerne om tvangsprosedyrersom skal tilsidesette individets frie vilje og få det tilå endre oppfatninger og atferd. Ordet peker på etmylder av teorier med en historie som varierer frakritikk av informasjonsmonopol til direkte demoniskinvasjon av personligheten. I moderne tid dukketbegrepet opp i forbindelse med Koreakrigen.

Her ble «hjernevask» anvendt om påståtte kom -munistiske strategier for å rekruttere fiender ogresosialisere dissentere. Noe som i høyeste grad bleforsøkt, men strategiene hadde ikke så mye til fellesmed fortellingene om dem. Amerikanske soldaterble tatt som krigsfanger under krigen, og enkelteble brukt i propaganda, gjerne mens de tilsto ame-rikanske krigsforbrytelser.

KOMMUNISTISK «HJERNEVASK» AV KRIGSFANGEREn del ga etter som resultat av at de ble utsatt forsterkt ubehagelige forhold og løfter om at de skullefå bedre behandling, om de bare gjorde som vok-terne sa. Noen ganger var virkemidlene mer raffi-nerte og tok i bruk velkjente overtalelsesteknikker.Vi er for eksempel tilbøyelig til å forsvare beslut-ninger, spesielt de som koster oss noe. Den mestbanale varianten besto i å først få fangene i tale, også få dem til å si noe kritisk om USA. Det behøvdeikke være så mye. Første skritt kunne være å inn-rømme at alt ikke var perfekt i USA. Deretterkunne de bli bedt om å gi noen eksempler, hvorpådet ble laget en liste over «problemer i USA» som demåtte undertegne: «For det er jo det du mener, ikkesant.» (Flere brukte en effektiv motstandsstrategi vedå undertegne med tullenavn som f.eks. «J. Erkoff».)Så kunne vitnemålet bli brukt, med navns nevning,i propagandasendinger. Og når man først, ved hjelpav egne ord og uten sterke tvangshandlinger, varblitt overtalt til noe som ble tolket av andre somforræderi, så kunne det også endre selvbildet: de

forsvarte handlingene og inntok mer «kommunist-vennlige» standpunkt. I det minste en stund.

For selv om det var en viss suksess med tiltakenepå kort sikt, oppnådde man likevel mindre på lengresikt. Suksessen besto i at krigsfangene inngikk et av -grenset samarbeid med fangevokterne og overtokdeler av deres virkelighetsbeskrivelse (»kommunismeer sikkert en god ting for Kina – men ikke forUSA»), men bevirket i mindre grad noen størreendringer. Man oppnådde mest ytre tilpasning:Fangene kunne nok i blant snakke vokterne ettermunnen, men det var få som mente noe med det.Enda færre fortsatte å mene det etter at de ble slup-pet fri. Dette ble også etter hvert rapportert i deklassiske forskningsarbeidene på fenomenet. Detforhindret ikke at både folkelig og elitær teoretise-ring tok en ganske annen retning. Ideer om hjerne-vask kom til å bli preget av alt annet enn nøkterngranskning.

Forskningen kom her, som så ofte ellers, sålangt i etterkant at den fikk liten innflytelse. Andrevar tidligere ute. Selve fokuset på «hjernevask» bleskapt av amerikansk motpropaganda: EdwardHunter, skribenten som introduserte begrepet ogsom populariserte teorien i artikler og bøker, gjordedet på oppdrag fra CIA. Hans versjon av hjerne-vaskteori gjorde det både langt mer effektivt ogmer esoterisk-«vitenskapelig» enn virkeligheten.

I Hunters artikler og bøker innebar hjernevaskbruk av hypnose, narkotiske stoffer og avansertemanipulasjonsteknikker som skulle gjøre offeret tilen viljeløs robot. Dette var nok bevisst propaganda,men mye taler for at det ikke er hele historien.

Hvorfor? Teoriene kom ikke ut av løse luften.De lånte blant annet mye fra eldre folklore og mis-visende psykologiske teorier om ’hypnose’ – spesielttanken om at hypnotisøren kan innplante suggesjoner

om hva folk skal gjøre, bestemme hva folk skal huskeå ta kontroll over folks åndsliv uten at de vet det.

EKSPERIMENTER HINSIDES DET ETISKEDette lignet lite på hva krigsfangene møtte.Derimot ble det eksperimentert innenfor og påoppdrag fra CIA selv med teknikker i håp om åoppnå en slik effekt. Amerikanerne skal alleredeunder andre verdenskrig ha kopiert tyske ideer ombruk av narkotiske stoffer og hypnotiske teknikkerfor å eliminere fangers vilje. Tanken var blant annetå teste om det kunne hjelpe i avhør av fanger.Senere forsøkte man på lignende, forkastelige vis åskape programmert atferd, gjerne uten at forsøks-personen visste om det, og uten at vedkommendeskulle kunne huske kommandoene.

Prosjektet som i sin mest berømte fase gikkunder betegnelsen MKULTRA, mislyktes og ble enkatastrofe på de fleste vis. Historien er relativt godtkjent, selv om det er (formodentlig systematiske)kunnskapsgap som skyldes destruksjon av kildema-teriale. Den grovt uetiske virksomheten ble unn-skyldt med et mulig «hjernevask-forsprang» mellomkommunister og den frie verden: Hva slags teknikkerkunne ikke kommunistene bruke overfor både sivileog amerikanske agenter. Hadde de oppdaget et sann -hetsserum? Kunne de «hjernevaske» folk til dentypen viljeløse roboter Hunter fantaserte om? Kunnede skjule agenter i det amerikanske samfunnet vedå gi dem programmert hukommelsestap, og aktiveredem med enkle nøkkelord?

Hvis målsetningen virker som den er fra enmiddelmådig science fiction-film/bok, så er det del -vis fordi jeg forenkler, og delvis fordi vi kan finneden i Richard Condons roman The ManchurianCandidate, som ble en filmsuksess i 1962. Beggehandler om sersjant Raymond Shaw, som ble tatt tilfange under Koreakrigen, brakt til Kina og hjerne-vasket til å la en «skjult personlighet» overta når hanser ruter dame. Denne skjulte personligheten dreperpå kommando, noe sersjant Shaw ikke husker i våkentilstand.

Hunters bøker og filmer som The ManchurianCandidate bidro til å spre og popularisere en ekstremforestilling om hjernevask. De befestet også et inn-trykk av fienden som å være i stand til og interesserti å gjøre menneskeheten til viljeløse roboter – denperfekte fiende for et samfunn der individuell auto-nomi er en kjerneverdi.

«HJERNEVASK» I KONSPIRASJONSTEORIER Det gjorde at hjernevask også ble et yndet tema imange sammenhenger. Tanken om at man kunneprogrammere en skjult personlighet til å utføre

D

Hjernevask – ett ord, utallige betydninger

Asbjørn Dyrendal erførsteamanuensis i religions -vitenskap ved NTNU og aktivi Foreningen Skepsis

Vi vantro omtaler ofte dem vi oppfatter som fanatisk religiøse som «hjernevasket». Hvor kommerbegrepet fra? Og hva betyr det egentlig når man sier at noen er hjernevasket? Religions historikerAsbjørn Dyrendal nøster i historikken til et problematisk begrep.

– Bruken av hjerne-vaskbegrepet som

mistenkeliggjøring avpolitiske motstandere

begynte allerede på 1950-tallet.

43FRI TANKE 03 - 2009

KK R O N I K K

43

Enkelte av dem som fremmet teoriene var entre-prenører. De solgte ikke bare teorier om hvordanungdom «ble omvendt» ved hjelp av hjernevask; desolgte også en praksis og en tjeneste som skulle fri-gjøre ungdommen fra sektenes grep – deprogram-mering. Som man kan ane av uttrykket så man sekt-medlemmer som noe i nærheten av programmert isekten. Den manchurianske kandidat lå ofte tettunder overflaten.

«HJERNEVASK» I RELIGIØSE SEKTERDet ser vi ikke minst hos den første «deprogram-mereren». Ted Patrick begynte i bransjen etter å haundersøkt den av jesusbevegelsene som hurtigstfikk dårlig omdømme – Children of God/Guds barn.De var omvandrende og lukkede, slik at familiermistet kontakt med barn som ble med. I tilleggkom det hurtig (og i blant velbegrunnede) anklagerom tvilsom seksuell atferd, inkludert forkledd pro-stitusjon og misbruk av mindreårige. Og altsåanklager om hjernevask. Patrick var enig. Sønnenhans hadde vært i flyktig kontakt med medlemmerav gruppen, og jobben til Patrick brakte ham i kon-takt med foreldre t il nye medlemmer. Han fortalteat alle historiene deres var like: barna forsvant spor -løst, dukket opp noen uker senere i en telefoniskkontakt der de frasa seg all kontakt med foreldrene.De hørtes ut som om de leste fra et manus, følelses-løse som zombier i stemmen; de som møtte dem

fortalte om glaserte, nærmest bevisstløse ansiktsut-trykk; og de ga generelt inntrykk av å være styrtutenfra, uten indre liv og bevissthet.

Patrick utga seg for å være en religiøst søkendeperson og deltok i Children of God noen få dager.Han formet deretter en teori. Patrick mente øyen-kontakten gatemisjonærer anvendte ble brukt til åsette folk i hypnotisk transe. Under hypnosen bleen posthypnotisk suggesjon plantet i folks hjerneslik at de kom tilbake til sekten og ble fullstendighjernevasket. Dermed ble de forvandlet og holdtseg selv i en hjernevasket tilstand ved hjelp av kon-tinuerlig selvhypnose. Han anså derfor deprogram-mering som nødvendig for å åpne sektmedlem-menes sinn igjen.

«Deprogrammering» ble en langt større sosialsuksess enn effekten på ofte uvillige ofre skulle tilsi.Men verken Patricks teori om hjernevask eller andreekstreme forestillinger om fenomenet slo igjennomi sektdebatter utenfor nokså spesielle kretser. Detgjorde derimot en mer moderat forståelse av hjerne -vask. I mange av sektdebattene dominerte hjerne-vaskteorier basert på reelle krigsfangers erfaringerkombinert med eksempler fra nye religiøse beve-gelser. De fikk dominere offentlig forståelse og harbidratt til lovgivning i flere land. Men også disseversjonene har fatale problemer. Det skal vi se merpå i del II, neste nummer.

handlinger var ikke bare et virkningsfullt grep i lit-teratur. Hjernevask-grepet kunne også fungeregodt i all verdens konspirasjonsteorier. Enkelteraseskilleforkjempere anklaget alle som var for likerettigheter for å være hjernevasket av venstreek-stremister. Andre påsto at fluorisering av drikke-vannet var et ledd i myndighetenes hjernevask avamerikanske borgere.

Bruken av hjernevaskbegrepet som mistenkelig -gjøring av politiske motstandere begynte alleredepå 1950-tallet og ble ikke mindre vanlig i tiåreneetterpå. Slike anklager synliggjør tunge konfliktlinjer.En anklage om «hjernevask» sier at motstanderener hinsides akseptable forskjeller. Når man ikke kanforstå hvordan andre kan komme til motsatte kon-klusjoner eller omfavne andre kjerneverdier, kandet være fristende å ta til tanken om at de ikke erstyrt av sitt genuine indre.

Dette ble ikke minst synlig med 1970-talletsfremvekst av nye og relativt lukkede, religiøsebevegelser. Det var i stor grad borgerskapets barnsom søkte mot de nye religiøse bevegelsene, og res-surssterke foreldre med forventninger var en viktigbakgrunn for at «hjernevaskbegrepet» fikk gjen nom -slag i offentligheten. Ironisk nok var det gjerne borger -skapsfamiliens idealisme ungdommene videreførte– i sin søken etter en «ny familie» som i større gradlevde opp til mindre materialistiske idealer.

Anklagene om hjernevask tok forskjellige former.

Hjernevasket drapsmaskin: I The Manchurian Candidate blir den amerikanske krigsfangen Raymond Shaw (Laurence Harvey) brakt til Kina og hjernevasket av kommunistenetil å bli en fjernstyrt drapsmaskin. Foto: Scanpix

M M E N I N G E R

44 FRI TANKE 03 - 2009

Biologer for GudVi befinner oss i en tid da tro for alvor lanseres som etalternativ til viten. Det dokumenter Richard Dawkinsi sin bok The God Delusion (2006), og særlig i tv-pro -grammene Enemies of Reason (dvd 2008). Best somman trodde at flere og flere foretrakk et sekularisertverdensbilde, får vi vitnesbyrd om at folk bekjennerseg som kristne, noe som ble betraktet som håpløstgammeldags for min generasjon, som er de håpløstgammeldagse 68-ere. Noen tar den helt ut og kon-verterer til katolisismen, jeg nevner i fleng HansFredrik Dahl. Samt selvfølgelig forfatter ArneBerggren, arkitekturprofessor Thomas Thiis-Evensen, KrF-professor Janne Haaland Matlary …

Det er altså moderne å bekjenne seg som tro-ende. Det må folk selvfølgelig gjerne gjøre. Selvnøyer jeg meg med å himle med øynene. Det er detnærmeste jeg noensinne kommer til himmels. Menfor å være alvorlig, får denne moderne bekjennelselett konsekvenser for akademia: man er plutselig itoneangivende kretser villig til å godta gud som eta priori aksiom. Dette ser vi tydelig i boka til bio-logen, dr. philos Bjørn Grinde: Gud – en vitenskapeligoppdatering (Oslo 2008). Faktisk ser vi det allerede itittelen. Jeg, som dessverre ikke er mer enn en bit-teliten doktorand, trodde tro/vitenskap var etgrunnleggende motsetningspar.

Nå er det tydeligvis ikke så liketil lengre. Nåbedriver man «vitenskapelig oppdatering» av gud.Det kan bare forekomme upåtalt dersom akademiastilltiende godtar premisset om at det finnes en gud.Og dette er denne debattens elefant: at man ube-kymret trekker troen inn i vitenskapsfeltet, fordidet finnes en akseptert forutsetning om at det finnesen gud. Helt eksplisitt tenker jeg på bokessayet«150 år underveis mot den store syntesen – Vantro,tvil og tro på Darwin i ny saksprosa» av professor ibiologi Jarl Giske i Prosa 0309. (Prosa er altså med-lemsbladet for fagbokforfattere, meritterte akade-mikere hele hurven.) I omtalen av nettopp BjørnGrindes bok, anfører Giske for egen regning: «For detførste finnes det ikke naturvitenskapelige metodertil å påvise en gud som ikke ønsker å la seg påvise, ogda finnes det heller ikke naturvitenskapelige grun-ner for å si at skaperen ikke finnes.» (Sst.) Var ikkeden flott! Når de ikke klarer å bevise gud, er detbare fordi han har gjemt seg! Og ingen er så flinktil å gjemme seg som gud, selvfølgelig. Skulle baremangle, det er jo han som har skapt gjemselen også.For det andre kreves det av kritikere som nettoppDawkin at de «ikke kan basere seg på irritasjon, menpå grundig innsikt.» Som om Dawkins religions -kritikk ikke baserer seg nettopp på religionsinnsikt!Igjen: Slike filosofiske saltomortaler eller logiske buk -landinger er bare mulig om man som underliggendepremiss har guds eksistens.

Dersom leseren synes å ane en lett ironisk tonehos meg, er det fordi slike tullediskusjoner lett fårmeg til å fnise: Jeg trodde vi var voksne menneskersom hadde sluttet med dette gude-dillet. Eller i bestefall overlot slikt til fundamentalister i USA og i vissemuslimske kretser. Eller hinduistiske, for den saksskyld: Har noen tenkt over at ’verdens største demo -krati’, slik man ynder å omtale India, har et politiskog samfunnsmessig system som bygger på systematiskulikhet? Begrunnet nettopp på hinduisme.

Ny-religiøse akademikere forsøker å forsvaresin posisjon akademisk ved å konstruere en slags’likning for menneskelivet’: nemlig at «menneskersom har en gudstro i mange henseender lever merharmoniske og ’meningsfulle’ liv enn de som mang-ler en». (Prosa 0309, s 24.) Lobotomerte lever ogsåganske harmoniske liv, og dersom man erstattermening med gudstro, har man jo forlatt logikkensverden. Da vil jeg lansere følgende slagord: La dettelivet bli en meningsfyll!

Gunnar Gjengset

Hva er poenget uten kurs?Hva er poenget ved å ha bare en fest? Jeg syneskonfirmasjon skal være en tid hvor du lærer å væreselvstendig, ikke en ferie. Fordi om kristen konfir-masjon ikke virker som de bryr seg om å lære ung-dommer om livet, trenger dere ikke herpe konfir-masjonskursene for alle de som velger humanistisk.I kristen konfirmasjon er ikke det viktigste åssen detgår med ungdommene videre i livet. Poenget er atde konfirmerer seg, så kirken kan godt lokke kon-firmanter med leir og sånn. Humanistisk konfirmasjonlærer deg i alle fall om temaer som du garantertkommer til å møte, uansett om de er tabuer eller ikke.

Bård Christopher RåmundalKonfirmant 2007

Hva vil vi med konfirmasjonuten kurs? Erik H. Jourdain, du stiller, retorisk, såvidt jeg kan se,spørsmålet om hvorvidt noen egentlig har reflektertover hva som står i målformuleringen for Humanistiskkonfirmasjon. For meg er det vanskelig å forstå hvor -dan man kan ha «egen erfaring gjennom mange årmed konfirmasjon» og ende opp med en slik undring.Nesten all undervisning av kursledere i Akershus

sentreres rundt målformuleringen, oppleggenesom presenteres på instruktørseminarene, er tuftetpå tanken om selvstendig, kritisk tenkning og etiskhandling, og de nye ressurssidene bygges med mål-formuleringen som en konkret og etterretteliggrunnmur.

I min verden er ungdommene verdifulle ogflotte mennesker jeg føler meg beæret over å fåkjenne. Mennesker som fryder seg over oppgaversom handler om dype, eksistensielle spørsmål. Ellerlar seg fascinere av innsikt som «jeg kan ikke vite atandre synes mine rampestreker er morsomme barefordi jeg synes det selv». I min verden fortellerkonfirmanter at de for første gang har turt å rekkeopp hånden. Og vanligvis bråkete ungdommerhysjer når noen snakker i munnen på hverandreunder plenumsdiskusjoner. Denne verdenen er fullav andre kursledere, bevisste og flinke, engasjerteog oppegående. I vår verden er kurset det viktigsteved humanistisk konfirmasjon.

Jeg har personlig hatt tjue-tretti kurs i Akershusover sju år. På det meste har jeg hatt seks kurs i uka,og ifølge ditt innlegg bør det dermed være innly-sende for alle og enhver at jeg «ikke kan tilfreds-stille de kravene som stilles». Aller mest bør dettevære åpenbart for konfirmantene. Antakelig «kanjeg ikke brukes til noe som helst».

Det er her mine over tre hundre konfirmantersynes å gjøre opprør mot dine spekulasjoner oggeneraliseringer av egne erfaringer. De bør gjøresom Østengs gjengse konfirmant, nemlig trekkelikegyldig på skuldrene. Tross alt er det innlysendeat jeg ser dette som «en ren inntektsgivende jobbsom gjøres enklest mulig». I stedet diskuterer destadig ivrigere utover i kurset, de kaster seg overspill, leker og opplegg som utvikler deres evne tilkritisk tenkning og selvstendighet. De får nye ven-ner og bryner seg på hverandres tanker, utfordrerseg selv og utforsker egne meninger. Jeg har i løpetav disse sju årene aldri opplevd å ha et kurs hvorikke flertallet av konfirmantene skriver på evalu -eringsskjemaene at de «har hatt det gøy og lærtmasse samtidig!». Har jeg truffet akkurat de tre hun-dre konfirmantene i Akershus som er både blindeog døve?

En utfordring jeg overraskende ofte møter somkursleder i min verden, er at konfirmantene nekterå ta pause. De vil ikke gå glipp av noe, og de skjøn-ner at jo færre pauser, jo mer opplegg og flere dis-kusjoner. Jeg må innrømme at det kan være vrientå håndtere femten ungdommer som, etter å ha job-bet to timer i strekk, sukker irritert og sier«Hvorfor maser du sånn om disse pausene?».

Er du sikker på at løsningen er å legge ned helekurset?

Kirsten Resaland

MENINGERGi uttrykk for din mening, men gjør det kort ogkonsist (fortrinnsvis maks 3000 tegn inkludertmellomrom). Lengre innlegg vil i all hovedsak blipublisert på Fritanke.no/debatt.

Vi tar kun imot innlegg per epost. Epost: fri.tanke@human.no

Frist for å komme med i neste nummer: 1. novemberRedaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Innlegg vil også kunne bli publisert på Fritanke.no.

45FRI TANKE 03 - 2009

MM E N I N G E R

Dagens ungdom og konfirmasjons-kurs er ikke noe herk!Humanistiske konfirmanter, kurset og kurslederefår virkelig så ørene flagrer av Erik H. Jourdain ogHans Østeng i Fri tanke nr 2-09: «likegyldige, uinteres -serte og uengasjerte konfirmanter» (E.J.); «velkjent atumotivert ungdom ser konfirmantkurset som ufor-pliktende fritid og benytter anledningen til bråk ogtil å sabotere kursopplegget» (H.Ø.); «Siden kurseti praksis i betydelig grad blir et spill for galleriet,har vi lite å tape ved å droppe noe som i realitetener meget tvilsomt hva utbytte angår.» (H.Ø.)

Dette er fordomsfulle konklusjoner. Det stem-mer slettes ikke med mine erfaringer som kursledergjennom et 20-talls kurs og leire. Noen hundre ano -nyme evalueringer fra konfirmantene oppsummerergruppemiljøet og innholdet som svært godt, og endel skulle gjerne sett at kurset var lengre.

Å ta fra konfirmantene selve kurset er et elendigforslag. Livssyn og hvordan man skal forholde segtil seg selv og sine medmennesker er komplekse,men viktige spørsmål: En konfirmant på Nesoddenvalgte faktisk å delta både på vårt og på kirkens konfir-masjonsopplegg for å være helt sikker på å velge rett.

Med en seremoni uten kurs vil konfirmanteneikke få brynt seg. De vil undres over hva poengetmed seremonien deres er, hvem de andre konfir-mantene er og hvorfor de valgte en humanistiskseremoni, samt hva Human-Etisk Forbund (HEF)står for.

Konfirmasjonsseremoni uten kurs er falskt ogmiserabelt. Man mister innholdet, innsatsen, tankeneog muligheten til å bli kjent med andre. Kon -firmantenes livssyn og tanker fortjener utfordringen– ungdom fortjener virkelig å bli tatt seriøst.

En av årets konfirmanter i Asker valgte først kristeligkonfirmasjon. Men søkte overgang til humanistisk etterdiskusjoner med den lokale presten. De var uenige omden nye ekteskapsloven. Veien blir til mens man går.Og bra er det.

De vi møter ønsker å konfirmere seg humanistisk– et av deres aller første selvstendige og viktige valgher i livet. Det er et spennende utgangspunkt. Påkursene får deltagerne, og også kursleder, brynt seg

på etiske dilemmaer og aktuelle samfunnsdebatter,i tillegg til viktige forhold for mennesker genereltog ungdom spesielt.

Er det ikke en vesentlig og fabelaktig oppgavefor HEF å årlig ha ca 10 000 14-15 åringer som giross i oppgave å lage spennende og gode kurs? Kandet ikke være at en del av nettopp disse senere bliraktive i diverse lokallag? Humanistisk Ungdom ernå blitt to år og spiller en viktig rolle for unghu-manistene. HU er veldig flinke og har et ambisiøstprogram på sine seminarer og leire. Deltagerne erengasjerte ungdommer, der de aller fleste nylig hardeltatt på konfirmasjonskurs i regi av HEF.

Jeg forstår det er steder hvor det er komplisertå skaffe egnede kursledere. I slike tilfeller bør mansøke råd og hjelp fra HEF sentralt.

Jourdain og Østeng maler fanden på veggen:det gir et utrolig snevret og fordomsfullt bilde avungdommen.

Takk til alle dere som gjør konfirmasjonskursenemulig. Og ikke minst takk til alle de flotte ung-dommene jeg har fått møte på veien!

Jeg ser fram til min sjette sesong som kurslederi 2010!

Bjørn Torjus Hanssenkursleder for Humanistisk konfirmasjon i Akershus og Oslo

Jeg vil alltid være human-etikerI 1951 forklarte Kristian Horn konfirmantenehvorfor enhver human-etiker er en humanist, menat enhver humanist ikke er en human-etiker. For enhuman-etiker er det å løse oppgaver på det etiskeområdet på grunnlag av fornuft og erfaring, rasjonellog kritisk tenkning, empati og medmenneskelighet,overordnet de øvrige verdipunkter – noe de ikke nød -vendigvis er for eksempelvis humanister utdannetved de humanistiske fakulteter ved universitetene iNorge. Derfor vil jeg alltid kalle meg human-etiker.De øvrige verdipunkter er blant annet at den enkeltesmenneskeverd, selvstendighet, ukrenkelighet og ibo-ende verdighet fremheves.

Innbydelsen til stiftelsen av Human-Etisk Forbund

9. april 1956 begynner med følgende sitat fra dendanske filosofen Harald Høffdings verk «Etik»:

«Derfor maa etiske spørsmaal saa vidt muligtgøres uafhængige av religiøse og metafysiske pro-blemer. Dersom etiken skulle vente indtil der op -stod enighed om dogmatiske spørsmaal, vilde denfaa lov at vente længe.»

«Det Høffding her gjør, er i virkeligheten at hanber om at etikken som samfunnssak blir gjennomførtsom en selvstendig oppgave» skrev initiativtakernetil stiftelsen av Human-Etisk Forbund.

På stiftelsesdagen stod valget mellom det til darelativt ukjente ordet «human-etisk» og ordet«humanistisk». Det var bare én av de fremmøtte somikke stemte for navnet «Human-Etisk Forbund».

Det var etikken forbundet skulle fokusere sinvirksomhet på – enten det gjaldt i lovgivning, skole,universitet eller andre områder i samfunnet.

Et utvalg i Human-Etisk Forbund som har vur-dert navnespørsmålet, oppfatter termene «huma-nisme» og «human-etikk» som synonyme. Detteviser at noe har gått tapt siden 9. april 1956. Da varfellesskapet i Norge sterkere. Vi hadde ikke glemtgrusomhetene i 2. verdenskrig. En krig som haddekonsekvenser for millioner av mennesker og her-under for alle norske borgere. 9. april 1956 haddevi håp om at verden kunne bli et bedre sted å være.

Men vi lever fortsatt i en tid med etisk forfall.Det er i dag minst like viktig som i 1956 å arbeidefor å løse etiske utfordringer. I Norge økte antalletterforskede forbrytelser fra ca. 38 000 i 1960 tilca. 280 000 i 2005, dvs. med ca. 637 %. I sammeperiode økte antall innbyggere fra ca. 3 570 000 tilca. 4 600 000 personer, dvs. med ca. 29 %.

Vi har fortsatt grusomme kriger. Millioner avmennesker sulter og lider. Globaliseringen harmedvirket til at vi kontinuerlig blir minnet om dette.Verden er også inne i en økonomisk krise som i storutstrekning skyldes brudd på god etikk i finansor-ganisasjoner verden over. Korrupsjon i næringslivetpreger nyheter både i Norge og utlandet.

I en slik situasjon synes jeg det er trist at Human-Etisk Forbund gjennom endring av vedtektene ognavn på forskjellige aktiviteter og ved omtale avforbundets livssyn, gradvis har nedtonet etikk-arbeidets betydning for forbundet. Dersom ordet«etisk» blir tatt bort også fra forbundets navn, vilforbundets formål fjerne seg ytterligere fra denopprinnelige formålsparagrafen og fra kjerneverdi-grunnlaget i FNs Menneskerettighetserklæring av1948.

Det hjelper ikke å si at det ikke er hensikten ånedprioritere de etiske oppgavene. Det er hvorledesens handlinger kan oppfattes av andre som er av -gjørende for hvilket omdømme man får.

I en verden som sårt trenger etiske forbedringer,bør Human-Etisk Forbund innse betydningen av åfremstå med et navn som viser at medlemmene haret etisk livssyn som er uavhengig av religiøs ogmetafysisk tro og ikke henvise til forskjellige defi-nisjoner av humanismebegrepet som grunnlag for åendre navn,

Forbundet bør derfor beholde sitt navn og styrkesitt arbeid for å påvirke etikkarbeidet både i Norgeog gjennom sitt medlemskap i InternationalHumanist and Ethical Union. Vis at etikken fort-satt er en samfunnssak!

Jan  G. Langfeldt

@Vi ønsker å nå deg på e-post!Human-Etisk Forbund ønsker å kunne nå sine medlemmer elektronisk. Det er både effektivt og miljøvennlig.

Send oss din e-postadresse til adresse@human.no.

H O V E D K O N T O R :St. Olavs gate 27Postboks 6744 St. Olavs plass, 0130 OsloTlf. 23 15 60 00 Faks 23 15 60 01Faks medlemsregister: 23 15 60 21E-post: human@human.nowww.human.no

Hovedmedlem: kr. 350,-Ungdom 15-26 år: KontingentfritakHusstandsmedlemmer, trygdede, personer med lav inntekt: kr. 50,-Medlemmer uten offentlig støtte: kr. 950,-Konto: 6026.05.32602

Generalsekretær: Kristin MileStyreleder: Åse Kleveland (tlf. 22 02 59 00)Nestleder: Leonid Rødsten (tlf. p: 75 05 52 64)

F Y L K E S K O N T O R E R :Østfold fylkeslagostfold@human.noTlf. 69 31 71 65 Faks 69 31 18 94(ma-to 9-15)

Akershus fylkeslagakershus@human.noTlf. 23 15 60 80 Faks 23 15 60 75(ma-fre, sommer) 10-15(ma-fre, vinter) 10-16

Oslo fylkeslagoslo@human.noTlf. 23 15 60 60 Faks 23 15 60 75(ma-fre) 9-15

Hedmark fylkeslaghedmark@human.noTlf. 62 53 05 22 Faks 62 53 30 68(ma-to 12-16)

Oppland fylkeslagoppland@human.noTlf/faks 61 17 67 10(ti og to 11-16)

Buskerud fylkeslagbuskerud@human.noTlf. 32 89 36 70 Faks 32 89 38 45(ma-to 9-14)

Vestfold fylkeslagvestfold@human.noTlf. 33 31 32 05 Faks 33 35 32 05(ma-to 9-14)

Telemark fylkeslagtelemark@human.noTlf. 35 53 13 38 Faks 35 53 13 21(ti-to 9-14)

Aust-Agder fylkeslagaust-agder@human.noTlf. 37 02 41 00(ma-fre 9-15)

Vest-Agder fylkeslagvest-agder@human.noMobil 95 75 95 41

Rogaland fylkeslagrogaland@human.noTlf. 51 90 64 50/52 (ma-fre 9-15)

Hordaland fylkeslaghordaland@human.noTlf. 55 21 41 90 Faks 55 21 41 94(ma, on, to 10-14)

Sogn og Fjordane fylkeslagsognogfjordane@human.noTlf. 57 67 53 90 (ma-to 9-15)

Møre og Romsdal fylkeslagmoreogromsdal@human.noTlf/faks 71 21 56 05 (ma-to 9.30-15.30)

Sør-Trøndelag fylkeslagsor-trondelag@human.noTlf. 73 80 64 80 Faks 73 80 64 91(ma-fr 9-15.30)

Nord-Trøndelag fylkeslagnord-trondelag@human.noTlf. 48 60 62 28(ma-fre 9-14)

Nordland fylkeslagnordland@human.noTlf. 75 52 97 00Faks 75 52 97 01(ma, ti, to 9-15, on 9-17)

Troms fylkeslagtroms@human.noTlf. 77 65 81 98(ma 10-16, ti 9-15.30)

Finnmark fylkeslagfinnmark@human.noMobil 95 07 69 23(ma-ti 9-15)

I N F O R M A S J O N S S I D E R

46 FRI TANKE 03 - 2009

Handle på HEFs nettbutikkHuman-Etisk Forbunds nettbutikk har fått en overhaling – og nå kan duhandle alt online! Alt fra t-skjorter og hettegensere med humanistsymboltil drikkeflasker, pins og paraplyer – og en riktig lekkerbisken: CD medArnulf Øverland og Hallesby.

Tekst: Kirsti Bergh

Den dårlige nyheten først: Nå er det over og ut med den gamle butikkannonsen. Det er ikke lengermulig å fylle ut en handlekupong for annonserte varer og sende inn.

Så den gode nyheten: Nå kan du handle alle Human-Etisk Forbunds profileringsprodukter på nettetslik du handler fly- eller kinobilletter og bøker på Amazon – enkelt og direkte. Det er bare å gå tilhuman.no/nettbutikk, registrere seg som kunde, og gjøre sin handel. Alt du trenger, er en datamaskinmed internett og et bankkort med dekning.

Skal det for eksempel være et av de populære sølvsmykkene med humanistsymbol? Eventuelt ent-skjorte eller hettegenser med forbundets logo? Kanskje en av de små, brune bøkene fraReligionskritisk forlag? Eller drikkeflaske, førstehjelpspute, refleks, handlevognmynt, nøkkelring, krus,paraply, penn og pins – alt profileringspreget av Human-Etisk Forbund? Uansett hva slags profile-ringsprodukt du vil kjøpe – nytt og fancy eller en gammel, vintage trebrosje – i nettbutikken fins detstort sett bilder av alt.

– Vi satser nå på nettbutikk fordi det gjør handelen enklere og raskere for medlemmene, og detsparer oss for mye jobb. Det er rett og slett lettere for alle, forteller Sunniva Ferrada, nettbutikkansvarligi HEF.

– Vi vet selvsagt at det er noen av våre eldre medlemmer som ikke har tilgang til internett, menslik må det være. Så fremt vi har kapasitet, vil vi selvsagt hjelpe folk som kommer til Humanismens husog ikke har andre alternativer.

Og Fri tankes informasjonssider for Human-Etisk Forbund vil fortsatt minne leserne på at nett -butikken og gode tilbud finnes. Akkurat nå kan du for eksempel få kjøpt en CD-utgivelse fraReligionskritisk forlag som inneholder både biskop emeritus Sigurd Osebergs opptak av ArnulfØverlands reprise på sitt foredrag «Kristendommen – den tiende landeplage» fra 1963 – altså ikke detoriginale foredraget fra 1933 – og utdrag fra professor Hallesbys helvetespreken i 1953.

Hør Arnulf Øverland gjenta sine kritiske utspillom kristendommen og professor Ole Hallesbyskremme folket med helvete.

I N F O R M A S J O N S S I D E R

Den 22.9.2009 hadde HEF

75 612 medlemmer.

47FRI TANKE 03 - 2009

Vil du bryne deg på ungdommen?

Denne våren har 10 000 ungdommer hattHumanistisk konfirmasjon. Det kan bli likemange neste år.

Human-Etisk Forbund søker derfor i mangefylker engasjerte og ansvarlige voksne som kan lede konfirmasjonskurs om livssyn og etikk vinteren/våren 2010.

Du må identifisere deg med det humanistiskelivssynet, kunne skape engasjement, stimulere tilansvarsbevissthet, toleranse og kritisk tenkning.Ungdommenes egne erfaringer er utgangs-punkt for behandling av viktige temaer som:Menneskerettigheter Livssyn og humanisme Ansvar for verden Identitet Kropp og kjønnDu får opplæring og honorar.

Utlysning

Borghild Ros studiefond 2009Borghild Ros studiefond går til en eller fleresøkere som foretar studie, reise, utredningo.l. innen livssynshumanistiske formål.

Stipendet deles bare ut hvis hovedstyret vur-derer formålet til å ha nytteverdi for Human-Etisk Forbund. Søknader som ikke kommer innunder stipendets formål vil ikke bli besvart.Stipendmottaker rapporterer skriftlig etterhovedstyrets bestemmelser. Human-EtiskForbund imøteser gjerne søknader til prosjektsom er relatert til utviklingslære, evolusjon ellerDarwin/Darwin-året.

Stipendbeløp: Begrenset oppad til kr 50.000.

Søknadsfrist: 10. november.

Det er ikke nødvendig med eget søknadsskjema.

Søknaden sendes til:Human-Etisk ForbundBoks 6744, St. Olavs Plass0130 Oslo

Eller sendes på e-post tilarneberg@human.noMerk konvolutten eller e-posten med:«Borghild Ros studiefond»

– Bli kursleder til Humanistisk konfirmasjon

Les mer om Humanistisk konfirmasjon påwww.human.no eller kontakt ditt fylkes- eller lokallag, www.human.no/fylkeslag.

Vitenskap og etikk- samme sak eller motsetninger?

Regionalt etikkseminar Akershus/Oslo/Østfold 24.-25. oktober 2009, Thon hotell Vettre i Asker

Innledere:Erik Tunstad, biolog og forfatter Inger Marie Helle, idéhistorikerMatthias Kaiser, filosof Øystein Elgarøy, astrofysiker

Programmet starter kl. 11 lørdag.Diskusjoner i grupper og plenum. Kveldsunderholdning.

Gratis seminarbuss fra og til Humanismens hus. Pris kr 800 i dobbeltrom og kr 950 i enkeltrom. Spørsmålkan rettes til Moa Myklebust på 23 15 60 81 eller myklebust@human.no Påmeldings- og betalingsfrist 1.oktober. Påmelding er bindende. Du er påmeldt når du har betalt!

Send påmelding til Moa Myklebust, HEF Akershus, St. Olavs gt. 27, 0166 Oslo/ faks 23 15 60 75/ mykle-bust@human.no

Ja, jeg melder meg på etikkseminar på Vettre, 24.-25. oktober 2009:

Navn:

Adresse:

Postnr. og -sted:

Epost:

Tlf. privat/arbeid/mobil:

Ønsker enkeltrom (kryss av):

Ønsker dobbeltrom (kryss av): Skal dele rom med (navn):

Særskilte opplysninger:

Forbehold om endringer. Følg med på www.humanoslo.no og www.human.no/akershus

@Vi ønsker å nå deg på e-post!Human-Etisk Forbund ønsker å kunne nå sinemedlemmer elektronisk. Det er både effektivtog miljøvennlig.

Send oss din e-postadresse tiladresse@human.no.

Bøker fra HUMANIST FORLAGwww.humanistforlag.no

Humanist forlag ASSvarsending 10390090 Oslo

Kan sendes

ufrankert i Norge.

Adressaten betaler portoen

Navn: .........................................................................................................

Adresse: ....................................................................................................

Postnr./sted:...............................................................................................

E-post: .......................................................................................................

Underskrift: ................................................................................................

Som medlem av Human-Etisk Forbund får du 25% på alle bøker fra Humanist forlag. Se www.humanistforlag.no

�Bestill på www.humanistforlag.no, bruk kupongen nedenfor eller faks: 23 15 60 21. Porto kommer i tillegg.

Returadresse:Human-Etisk ForbundPb. 6744, St. Olavs plass0130 Oslo

B-blad

VIKTIG OM MENNESKERETTIGHETER! Knut V. Bergem, Beate Ekeløve-Slydal, Gunnar M. Ekeløve-Slydal (red.):Menneskerettigheter – en innføring

– Boken Menneskerettigheter – en innføring feirer 10 års jubileum med 3. reviderte utgave. Boka er et standardverk iundervisningen av menneskerettigheter, og brukes av lærere, elever, studenter og andre som interesserer seg formenneskerettighetenes historie, FN-systemet og aktuelle problemstillinger knyttet til menneskerettighetene.

«... EN FYLDIG, DEKKENDE OG ÅPEN FRAMSTILLING MED MARKERT VILJE TIL Å VURDERE MOTFORESTILLINGER OG INNVENDINGER»Dagsavisen

Medlemspris: 224,- (ord. 299,-)Heftet

NY, FANTASTISK BOK FRA FORFATTEREN AV Å LESE LOLITA I TEHERAN

Azar Nafisi: Det jeg aldri snakket om

Selv om den historiske og kulturelle bakgrunnen er Iran og landets mange politiske og sosiale forandringer fremtil Revolusjonen, handler boken like mye om Nafisis kompliserte og vanskelige forhold til sin mor, farskjærlighetenog skammen over å ha vært en dårlig datter. Hun klarer på mesterlig vis å la fortellingen om seg selv, familien ogderes mange hemmeligheter, skuffelser og bedrag bli en del av en større fortelling om Irans historie. Hennes trassigemotstand mot morens kontroll blir et uttrykk for den samme trassige motstanden mot det totalitære regimet iIran etter 1979.

Medlemspris kr 247,- (ord. 329,-)Innbundet

Jeg ønsker å bestille ....... stk Det jeg aldri snakket om á kr 247-

Jeg ønsker å bestille ....... stk Menneskerettigheter – en innføring á kr 224,-

Nå kan du handle direkte via våre nye nettsider www.humanistforlag.no