Samvirke

Hva om Erna vinner valget?

042013

www.felleskjopet.no

Samvirke intervjuet Erna Solberg om norsk landbruk.

Favør... Elite... Energi...

Hmmm, hva skal jeg velge?

Med beitenøkkelen er det enkelt å velge riktig kraftfôr til beite:

For å redusere faren for graskrampe hos kyr, kan det være gunstig å gi Pluss Multitilskudd Mg-rik noen uker før beiteslipp.

Besøk oss på fkra.no, www.felleskjopet.no eller fknr.no.

35

25

Ugjødsla beite/utmark Middels til godt beite Svært godt beite

FO

RM

EL

Fa

vø

r 8

0

FO

RM

EL

Fa

vø

r 7

0

FO

RM

EL

Fa

vø

r 9

0

FO

RM

EL

En

erg

i B

asis

80

FO

RM

EL

En

erg

i 8

0

Fo

rve

nte

t d

ag

sa

vd

rått

Kvalitet på beitegraset

FO

RM

EL

Elite

80

FO

RM

EL

En

erg

i B

asis

90

FO

RM

EL

En

erg

i 9

0

FO

RM

EL

Elite

9030

40

Vi i Felleskjøpet bestreber oss på å ligge i front på alle områder av betydning for vår virksomhet – og våre medlemmers virksomhet. Innovasjon og nye løsninger som bringer oss fremover er en del av det å ligge i front.

Når våre kunder denne våren har fylt sine såmaskiner med varmebehandlet såkorn (ThermoSeed), er det resultatet av en ny teknologi som Felleskjøpet er alene om på det norske markedet. Bonden kan med god samvittighet bruke såkornet som på grunn av varmebehandlingen er skån­somt for miljø og helse. Samtidig spirer det godt. ThermoSeed er et av mange eksempler på hvordan vi i Felleskjøpet jakter på nye og innovative løsninger.

Alle næringer og enhver produsent må utvikle seg for å imøtekomme markedets krav og drive rasjonelt som grunnlag for å bedre sine økonomiske resultater. Som den største leverandøren av drifts­midler og innsats faktorer til landbruket, har Felleskjøpet en viktig oppgave med å bidra til at våre kunder har de beste produktene og løsningene. Derfor skal nye ideer ha gode vekstvilkår i Felleskjøpet. Nyskaping og innovasjon skal prege vår virksomhet.

Vi bruker betydelige ressurser på forskning og utvikling, både sammen med våre leverandører og i egen regi. Og Felleskjøpet har en unik posisjon fordi vi er med i hele verdikjeden. La oss ta noen eksempler. Gjennom Graminor og ved hjelp av våre dyktige såvaredyrkere bidrar vi til å utvikle nye sorter tilpasset norske forhold. På maskinområdet samarbeider vi med noen av verdens ledende produsenter. Her er vi blant annet med på å sette standarden for teknologien i presisjons­jordbruket som kommer til å få enda større betydning i årene framover.

Vi har også Norges fremste FoU­miljø for dyrefôr. Felleskjøpet Fôrutvikling har de siste årene kommet med en rekke nye produkter som har bidratt til bedre økonomi for bonden og vært med på å løse konkrete utfordringer i markedet. Det er nok å nevne FORMEL ProFet som svar på økt etterspørsel etter melkefett.

Innovasjon handler ikke bare om å tilby nye og bedre produkter, men om evnen til å ta tak i utfordringer på en ny måte og finne helhetlige løsninger. Ett av eksemplene her er det vi gjør for fjørfeprodusentene, der vi nå tar i bruk ny teknologi for å måle og styre viktige miljøfaktorer i kyllinghusene. Riktig inneklima gjør at produsentene kan få økt utbytte av både dyremateriale og fôr.

Noe av det mest inspirerende ved å jobbe med innovasjon og nye løsninger i Felleskjøpet, er bøndenes vilje og evne til å tenke nytt og raskt ta ny teknologi i bruk. I forskningskretser trekkes landbruket ofte fram som en næring der veien fra ny kunnskap til aktiv bruk er svært kort.

Dette forklarer den sterke produktivitets­veksten landbruket kan vise til. Det skal vi være stolte av. Utfordringen er selvsagt at næringen har fått for dårlig betalt for denne framgangen. De fleste føler vel at de løper fortere uten å få større inntjening. Det er et forhold storsamfunnet må ta større ansvar for.

Som næring må vi likevel fortsette å tenke nytt, finne nye markeder, utvikle ny teknologi, arbeide smartere og spille bedre i lag. Og Felleskjøpet skal være din innovative partner.

Felleskjøpet – en innovativ partner

John Arne Ulvanadm. direktør

Innhold

Om Jordbruksoppgjøret 9

Kristine Koller skal selge traktor 10

Bønder tok dugnaden 12

Bærekraftig soya fra Brasil 14

Anders har fått egen mentor 16

Robust åker gir stor avling 18

Nytt IT-system i Felleskjøpet 20

Ugras i vårkorn 26

Nå må du tenke kalking 28

Skal du delgjødsle? 30

Ensilering og tørrstofftap 32

Kalkunen krever oppfølging 34

Slipp kua på beite i tide 36

Vekstregulering er mer enn stråforkorting 40

10

11

16

3

På innsidaSamvirke

Samvirke utgis av Felleskjøpet Agri. Samvirke er et medlems blad for FKA og skal inne holde fagstoff, være åpent for menings ytringer fra medlemmene og være åpent for stoff og meldinger fra øvrige landbruksorganisasjoner.Ikke-medlemmer betaler kr 600,- pr. år i abonnement.Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av FKAs kommunikasjonsstab.

Ansvarlig redaktør: Oddny Estenstad oddny.estenstad@felleskjopet.noRedaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no Tlf. 64 97 53 33 Mobil 917 90 880Journalist: Håvard SimonsenPostadresse: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 344, 1402 Ski Tlf. 03520Layout og trykk: 07 Moss og Ålgård Offset

Redaksjonen avsl.: 21.05.2013 Neste nr. utkommer: 27.06.2013Foto forside: Håvard Simonsen

Tillitsvalgte i FKASTYRET:

Leder: Einar Enger, 1890 Rakkestad mob. 916 51 010

Nestleder: Gustav Grøholt, 2340 Løten tlf. 62 59 01 31, mob. 916 49 345

Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Ellen Anne Bergseng, 2662 Dovre, tlf. 950 05 005 Knut A. Nordmo, 8485 Dverberg, tlf. 959 49 146 Oddhild Saure Bogen, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574

Ansattvalgte: Torbjørn Hansen, FKA Larvik, tlf. 992 36 929 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Erik Bjørnstad, FKA Hamar, tlf. 911 48 611 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928

Årsmøtets ordfører: Kåre Larsen, 3160 Stokke, tlf. 905 63 055

Regionutvalg Region 1 Kjersti Sørby, Kløfta, tlf. 951 78 600 Martin Alexander Huse, Bjørkelangen, tlf. 986 42 811 Jon Ansten Johansen, Kråkstad, tlf. 995 39 681 Ole Roald Amundsen, Halden, tlf. 911 80 260

Region 2 Karsten Thoner, Slåstad, tlf. 913 54 280 Hans Håkon Westlund, Koppang, tlf. 913 46 612 Valborg Alhaug, Nes, tlf. 415 76 004

Region 3 Eivind Bergseth, Sør-Fron, tlf. 952 00 352 Aina Kvernsveen, Snertingdal, tlf. 991 09 192 Pål Grev, Vågå, tlf. 908 99 510 Lars Skrinsrud, Vang i Valdres, tlf. 905 16 850

Region 4 Anne Helene Burdahl, Sande, tlf. 975 83 520 Ole Egil Trintrud, Ål, tlf. 917 43 014 Knut Haugland, Bø, tlf. 971 20 512 Hans Harald Kirkevold, Ramnes, tlf. 918 95 930

Region 5 Oddvar Tynes, Hellesylt, tlf. 900 31 859 Inga Winjum Rørlien, Granvin, tlf. 975 71 612 Margun Myrmel Øren, Sande, tlf. 480 36 048

Region 6 Lars Oddbjørn Størset, Vinjeøra, tlf. 907 77 515 Even Erlien, Røros, tlf. 905 17 181 Olav Vasseljen, Vikhammer, tlf. 928 23 530

Region 7 Trond Wæhre, Steinkjer, tlf. 900 81 812 Hilde Haugan Hynne, Levanger, tlf. 908 89 531 Knut Røthe, Namdalseid, tlf. 906 17 144 Solveig Bratteng Rønning, Utskarpen, tlf. 907 23 324

Region 8 Hege Bakken, Vikran, tlf. 948 32 220 Viggo Myhre, Lebesby, tlf. 997 94 295 Jorun Bekkvik, Lundesnes, tlf. 906 33 370 Rolf Hartviksen, Laukvik, tlf. 971 13 918

04 2013 108. årgang

God salgsutviklingI april hadde Felleskjøpet et salg godt over budsjett og fjorårets salg i samme måned. Totalt for årets fire første måneder er omsetningen godt foran budsjett, og også bedre enn salget på tilsvarende tidspunkt i fjor. Samtlige hovedvare-grupper har i år et salg som er større sammenlignet med samme periode i fjor.

Sjekk om din adresse bak på bladet er riktig! Posten deler ikke ut Samvirke dersom din adresse ikke inneholder veinavn og eventuelt nummer. Navn på gård holder altså ikke lenger. Meld inn endring til Kundetjenesten på tlf. 03520 – tast 3 og 1 eller til oss i redaksjonen: oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Unge bønder inviteres til Oslo

Felleskjøpet har vedtatt å satse spesielt mot unge bønder, og mange tiltak er allerede iverksatt. Tett oppfølging med faglig bistand er blant de tiltakene som allerede er i gang, og som noen av de yngre brukerne allerede benytter seg av.

For Felleskjøpet er det viktig å få tilbakemeldinger fra de unge brukerne på hvordan de opplever kontakten med oss i oppstarten som bonde. To unge bønder fra hver region er derfor invitert til en samling i Oslo første uka i juni der de blant annet møter styreleder og adm. direktør for å melde tilbake og drøfte sine erfaringer med Felleskjøpet.

De inviterte brukerne representerer ulike produksjonsformer, og jordbruksvirksom-heten må være en viktig inntektskilde.

?

?Er du tildelt veiadresse fra Posten? – Gi oss beskjed!

Bestill kraftfôr med mobilapp

Som omtalt tidligere har Felleskjøpet utviklet en mobilapp som gjør det enda enklere og mer fleksibelt for kundene å bestille kraftfôr. Nå har kundene tre muligheter for å bestille kraftfôr; ringe Kundetjenesten, bruke «Min side» via PC eller bruke app-en. Vi oppfordrer flere til å benytte seg av elektronisk bestilling. Dette vil senke kostnader knyttet til manuell bestilling samt frigjøre tid hos Kundetjenesten slik at de kan arbeide mer med aktiv kundeoppfølging.

Tilgang til app-en får man ved å gå inn på https://minside.felleskjopet.no/mobil

Tilbud til Felleskjøpets medlemmer på Hunderfossen FamilieparkSom medlem i Felleskjøpet Agri får du spesialpris på inngangsbilletter til Hunderfossen Familiepark. I perioden 25. mai – 30. juni samt fra 1. august og ut sesongen, får hvert medlem kjøpe inntil fire billetter til kr 125,- per stykk. I tidsrommet 1. juli – 30. juli er prisen kr 270,- per stykk.Billetter får du kjøpt på alle Felleskjøpet sine butikker fra 27.5. til 20.8.Blant attraksjonene på Hunderfossen er Traktorbanen, et samarbeids prosjekt mellom Felleskjøpet og Hunderfossen Familiepark.

Nytt nummer ved bestilling av reservedeler - 03520Ved behov for deler er ikke disse lenger unna enn mobiltelefonen! Nå skal du ringe 03520 (tidligere 815 00 320). Da kommer du i kontakt med en av deleselgerne, og disse er virkelige eksperter innen faget! Det vil gå raskere med bestillingen dersom du kan opplyse om maskin- og modelltype. På deletelefonen treffer du folk fram til klokken 20.00 på hverdager og mellom 10.00 og 18.00 på lørdager.

Bestiller du før klokken 15.00, vil du som regel ha delen i hende neste dag, i Nord-Norge og på Vestlandet kanskje en dag senere.I en overgangsfase vil du også nå fram ved å bruke det gamle nummeret - 815 00 320, ringer du dette vil du automatisk bli sluset over til det nye nummeret!

4 Samvirke 042013

Felleskjøpet har som mål å bedre ramme­vilkårene til bonden og til Felleskjøpet. Selskapet arbeider for et økonomisk løft og trygge rammevilkår for hele næringen, blant annet gjennom fraktutjevning og styrking av kornøkonomien.

– Dette er nødvendig dersom vi skal kunne innfri politikernes eget ønske om å øke matproduksjonen. Felleskjøpet har, gjennom både Felleskjøpet Agri og Norske Felleskjøp, aktiv kontakt med beslutningstagere og premissgivere for norsk landbruk for å legge frem sine standpunkt på viktige rammevilkår for næringen, sier adm. direktør John Arne Ulvan i Felleskjøpet.

Felleskjøpets viktigste innspill til jordbruksoppgjøret var: • Styrke økonomien i kornproduksjonen• Styrke fraktordningen for kraftfôr • Utvide og styrke ordningen for tilskudd

til grøfting • Gjeninnføre sonefraktordningen for korn • Endre og styrke ordningen for

matkorntilskudd

Felleskjøpet har i løpet av 2013 blant annet hatt møter med en rekke ulike partier, i tillegg til Erna Solberg og landbruks­minister Trygve Slagsvold Vedum. Ledelsen i Felleskjøpet tar sikte på å møte lederne for de andre partiene i månedene fremover.

– Det er avgjørende at både bøndene og næringsmiddelindustrien sikres tilstrekkelige rammevilkår. Vår målsetning er at uansett hvem som tar beslutningene i Norge, så har vi en god relasjon til partiet og kan legge frem våre synspunkter, sier Siw Hauge, direktør kommunikasjon, merkevarebygging og samfunnskontakt.

Felleskjøpet møter myndighetene

Høyres leder Erna Solberg møtte Samvirke og Siw Hauge, direktørkommunikasjon, merkevarebygging og samfunnskontakt på Stortinget. Adm. direktør John Arne Ulvan og landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum i munter passiar på Holstad. (Foto: Håvard Simonsen og Arvid Aas).

«Det er avgjørende at både bøndene og næringsmiddelindustrien sikres tilstrekkelige rammevilkår»

■ Håvard Simonsen

5

Det sier Høyre­leder Erna Solberg. Samvirke har møtt henne få måneder før hun kan bli Norges neste statsminister og spurt hva bøndene har i vente med Solberg som regjeringssjef.

– Norsk landbruk er viktig for Høyre. Det er viktig for oss å sørge for at vi utvider matproduksjonen og at vi holder Norge i

hevd. Jeg tror folk undervurderer hvor stor debatt vi har om landbruksspørsmål i vårt parti, sier Solberg.

Større frihetHun peker imidlertid på at Høyre har en annen tilnærming til landbrukspolitikken enn det som normalt preger debatten.

– Som verdikonservativt parti er vår landbrukspolitikk knyttet til verdier som privat eiendomsrett, friheten til å drive næringsvirksomhet og vern om kultur og natur. Da er det ikke spørsmål bare om penger, men friheten til å disponere den eiendomsretten du faktisk har. I tillegg handler det om å kunne selge til en pris

Hva om Erna blir statsminister?Norsk landbruk vil få styrket privat eiendomsrett, større frihet til å drive næringsvirksomhet og vern om kultur og natur. Og jordbruksoppgjøret kan bli flyttet til høsten.

■ Håvard Simonsen

6 Samvirke 042013

at vi i løpet av 20 år skal bli en million flere mennesker, kommer det til å være mange konflikter for landbruket i forhold til arealer, boligbygging osv., men det kommer også til å være en større etterspørsel etter matvarer i Norge. Men en slik utvikling er avhengig av at økonomien går bra.

Solberg viser også til at trenden internasjonalt er økende priser på matvarer.

– I så måte vil norsk produksjon kunne være nærmere konkurransedyktighet, mener hun.

Utviklingen fortsetter– Jeg mener det har skjedd en spennende utvikling blant norske bønder, sier Solberg, og peker på de som bruker gården til mer enn tradisjonell gårdsdrift, men også trenden til at alt blir større.

– Det har vært en voldsom produktivi­tetsutvikling, og den tror jeg kommer til å fortsette uansett hvem som sitter i regje­ring. Det er mulig utviklingen vil gå litt raskere med oss, og at det blir noen færre bønder. Samtidig vil nok de som driver få noe bedre lønnsomhet. Det gir kanskje større optimisme og investeringslyst for neste generasjon.

Avhengig av overføringer– Men dere ønsket å kutte vel 1,5 milliarder kroner i 2013­budsjettet?

– Noe av dette er kutt i byråkrati, noe er kutt i midler som brukes til andre tiltak, mens ca. 950 millioner er kutt i de direkte overføringene. Samtidig har skatteforslagene våre en positiv effekt på 800 millioner for landbruket. Også andre av våre generelle virkemidler vil ha effekt for bøndene. Til slutt er det bunnlinjen som er avgjørende, ikke i hvilken form du får resultatet.

– Mener du at norsk landbruk er avhengig av overføringer?

– Ja, ja! I Norge har vi kortere vekst­sesong, og noen andre mål med landbruks­politikken enn bare matproduksjon, som distrikts bosetting og ivaretagelse av natur, noe som gjør det helt naturlig med

som ikke fastsettes politisk, men til reell markedsverdi, sier Solberg, og utdyper:

– Derfor har vi også andre virkemidler enn bare overføringer. En del av våre generelle virkemidler, som fjerning av formueskatt og arveavgift og mulighet til fondsavsetninger, har stor betydning også for landbruket.

– Hvordan vil dette slå ut i praksis for den norske bonde?

– Vi holder på å få beregnet en del av konsekvensene av vår landbrukspolitikk. Tidligere beregninger viser imidlertid at det vil være omtrent like stort dyrket areal

med vår politikk. Det ville nok bli litt større enheter og større effektivitet. Det ønsker vi også å stimulere til. Det er et mål at folk skal kunne leve av å drive gården, sier hun.

Mindre til «andre» ordningerSolberg mener for mange støtteordninger, som for eksempel bygdeutviklingsmidler, pakkes inn i landbruksoverføringene.

– Vi mener den type ordninger bør vurderes som distriktspolitiske virkemidler uavhengig av landbruket, sier hun. Dette er blant de områdene vi har redusert på i landbruksoverføringene.

Økt matproduksjon– Men som andre partier, er vi opptatt av å øke matproduksjonen, sier Solberg, og viser til at dette er med i Høyres nye partiprogram.

– Men dere har ikke målsatt økningen?– Nei, det har vi ikke. Hvis det er slik

«Det er viktig for oss å sørge for at vi utvider matproduksjonen og at vi holder Norge i hevd»

«Som verdikonservativt parti er vår landbruks­politikk knyttet til verdier som privat eiendomsrett, friheten til å drive næringsvirksomhet og vern om kultur og natur»

7

overføringer. I et land med vårt kostnads­nivå ville det være utenkelig at vi ikke skulle ha tilskudd. Nesten alle land vi sammenligner oss med har jo former for tilskudd, ikke minst i EU.

– Og dette blir du enig med Siv om?– Det vet jeg ikke. Vi står for vår

politikk. For oss er det utenkelig å være med på en politikk som over natten river grunn laget vekk for mange mennesker som har sitt utkomme fra næringen.

Kjøper ikke sult-scenario– Ser du matproduksjon som viktig av beredskapshensyn?

– Jeg har registrert at vi nå har en selv­forsyning av landbruksvarer på 40 prosent. Men i forhold til matsikkerhet har vi ingen problemer med å få i oss nok gode og sunne proteiner, sier Solberg, og minner om at norsk fiskeri- og oppdrettsnæring serverer verden 34 millioner fiskemiddager hver dag.

– Jeg mener det er viktig at vi har disponible arealer for matproduksjon. Men jeg vet ikke om jeg egentlig ser de store beredskapsutfordringene. Jeg kjøper ikke scenarioet om at vi plutselig skal sulte i Norge. Men vi kan selvfølgelig se for oss at miljøforhold eller annet kan påvirke matforsyningen. I en krisesituasjon har vi imidlertid nok land og potensial til å aggregere opp produksjonen i Norge relativt raskt. Det er likevel viktig å ha kritisk kompetanse på dette, at vi har bønder og produksjonsmuligheter, sier hun.

Avtalen i budsjettetHøyre ønsker at jordbruksavtalen skal forhandles frem om høsten, knyttet opp mot statsbudsjettet.

– Når så mye av avtalen er direkte statlig støtte, bør den ses i sammenheng med budsjettbehandlingen. På høsten kjenner vi også premissene for lønnsutviklingen det kommende året, sier Solberg.

– Tror du bøndene da vil ha like stor innflytelse som de har i dag?

– Det skal fortsatt forhandles. Men at avtalen følger budsjettåret blir en mer ryddig form for prioritering inn i budsjettene. Det vil også kunne bety at vi

vil stille større spørsmål ved de elementene som ikke går direkte på den enkelte bondes økonomi.

Tollvern, men...Solberg sier hun forstår at Norge trenger tollvern for en del sensitive landbruksvarer, men at toll på enkelte varer er uforklarlig. Dette vil hun se mer pragmatisk på. Hun sier også det kan tenkes at det er et riktig grep å gå fra krone­ til prosenttoll.

– Men man kan ikke øke tollen mot et område som er i økonomisk krise, og tro at det ikke vekker reaksjoner, sier hun med klar adresse til regjeringens innføring av prosenttoll på enkelte oster, biff og lammekjøtt i fjor.

– Den negative effekten for Norges omdømme er kanskje større enn den faktiske gevinsten for bøndene. Jeg registrerer at noen mener Høyre skulle stilt solidarisk opp for den såkalte felles utenrikspolitikken. Men for å si det slik: Dette er ikke en felles utenrikspolitikk. Hvis regjeringen vil at andre skal stille solidarisk opp, må de faktisk snakke med andre partier. Konsensus i utenriks­politikken baserer seg på at det er konsensus før man gjør noe, ikke diktat, sier hun.

– Men særlig stor effekt for EU­økonomien har det ikke?

– Hvert lille skritt teller. Dette er akkurat hva som skjedde på 1930­tallet. Man innførte proteksjonistiske tiltak for å ivareta bedrifter og ansatte. Summen førte til at den økonomiske krisen ble forverret.

Statlig markedsreguleringSolberg understreker at Høyre ser behovet for markedsregulering.

– Men vi mener reguleringen skal være uavhengig av private monopoler. Aktørene i markedet skal ikke ha særskilt markedsinnsyn slik markedsregulatorrollen gir dem i dag, sier Solberg. Hun sier Høyre ønsker å diskutere en ny modell med avtalepartene.

– Det kan være et uavhengig statlig system. Men det er ikke slik at vi skal lage en teori­løsning, vi må være i dialog med partene, sier hun.

MatjordHøyre­lederen har fått pepper for sine uttalelser om matjord, men forsvarer sine standpunkter.

– Vi kommer ikke utenom at noe matjord blir nedbygget. Det jeg har sagt, er at bolighensyn må høyere opp på prioriteringen, for i dag er det alle andre hensyn som dominerer planleggings­prosessen. Bygger du på flaten er det jordvernhensyn, bygger du i skogen er det en moseart som er truet. Det er nesten så vi har regulert oss til arealknapphet her i landet. Vi har behov for å bygge i nærheten av kollektivknutepunkter og bygge nye kollektivløsninger, sier Solberg, men kommer også jordvernerne i møte.

– Det må være en balanse, og vi kan bygge opp ny mark hvis vi mister jordbruks areal. I viktige prosjekter kan man kompensere ved å betale for oppdyrking av ny mark andre steder, mener hun.

RovdyrSolberg varsler for øvrig endringer i rovdyrforvaltningen med en borgerlig regjering.

– Vi skal balansere rovdyrforvaltningen opp mot våre forpliktelser internasjonalt. Vi fikk til et rovdyrforlik, men vi synes ikke håndhevelsen er i tråd med forliket. Jeg hører mye om gaupe, jerv og bjørn når jeg er ute og snakker med bønder i distrikts­Norge. For mange er dette en større utfordring enn ulv, som også kommer i en litt annen situasjon. Vi vil ha en mer aktiv forvaltning, sier hun.

«Vi kommer ikke utenom at noe matjord blir nedbygget. Det jeg har sagt, er at bolighensyn må høyere opp på prioriteringen»

«I et land med vårt kostnadsnivå ville det være utenkelig at vi ikke skulle ha tilskudd. Nesten alle land vi sammenligner oss med har jo former for tilskudd, ikke minst i EU»

8 Samvirke 042013

En dag før fristen gikk ut ble Bondelaget og Småbrukarlaget enige med staten om en ny jordbruksavtale som skal gi bøndene en inntektsvekst på 31 000 kroner pr. årsverk. I tråd med jordbrukets krav, er korn og storfekjøtt prioritert, men også større melkebruk får tillegg over gjennomsnittet. Avstanden til andre grupper er beregnet å krympe med 12 000 kroner. Samlet ramme er på 1270 millioner kroner. 580 millioner skal tas ut gjennom høyere målpriser, 500 millioner er økte budsjettmidler, 50 millioner er overført fra 2012 og på grunn av høyere inntekter er det beregnet at bøndene får 140 millioner kroner mer i skattefradrag gjennom det særskilte jordbruksfradraget.

Første skritt– Avtalen er et skritt i riktig retning, sier styreleder Einar Enger i Felleskjøpet etter at partene kom fram til enighet i årets jordbruksforhandlinger.

– Både staten, Bondelaget og Småbrukarlaget har vist vilje til å finne en løsning. Og når resultatet innebærer at inntektene i jordbruket tar noe innpå inntektene til andre grupper, må vi si oss godt fornøyd. Jeg vil likevel understreke at gapet til andre er så stort at dette bare er et første skritt. Det er ikke gjort med ett oppgjør å rette opp lønnsomheten i jordbruket. Videre opptrapping må følges opp også i de kommende jordbruks­oppgjørene, sier Enger til Samvirke.

Enger tar fordelingen mellom pris­økninger og budsjettmidler til etterretning.

– Et hovedkrav fra Felleskjøpet var behovet for å styrke lønnsomheten i kornproduksjonen. Det vil alltid være diskusjon om en oppnår nok, men jeg tror vi må si oss godt fornøyd med prisøkningen på 18­20 øre, sier Enger.

Åtte øre i økt prisnedskrivingFor Felleskjøpet er det avgjørende at norsk matmelindustri og norske bakerier ikke svekker sin konkurransekraft i forhold til den sterkt økende importen av brød­ og bakevarer. Det har også vært viktig å finne en balanse så ikke økte kornpriser gir for høye kostnader for kraftfôrkjøperne.

I avtalen bevilges det 63,3 millioner kroner mer til prisnedskrivingstilskudd på korn. Det innebærer at tilskuddet økes med åtte øre/kg for både mat­ og fôrkorn fra 1. juli i år. I tillegg legges matkorn­tilskuddet om, i tråd med hva Felleskjøpet har foreslått, til bare å gjelde norsk korn. Samtidig økes tilskuddet med 12 øre/kg til 26 øre/kg. Summen av åtte øre/kg i økt prisned skriving og 12 øre/kg i høyere matkorn tilskudd kompenserer dermed fullt ut for økningen i målpris på 20 øre/kg for matkorn.

For fôrkorn er økningen i målpris 18 øre/kg. Etter fratrekk for 8 øre/kg i økt prisnedskriving, øker fôrkornprisen inn til kraftfôrindustrien med 10 øre/kg. Med en norskkorn­andel på 70 prosent i råvarene, er det lagt til grunn av kraftfôrprisene vil øke med syv øre/kg.

Felleskjøpet-profil– Vi er opptatt av helheten i avtalen, slik at alle bønder skal få et oppgjør som gir et godt levegrunnlag. Dette er viktig for å oppnå den matproduksjonsveksten som Norge trenger, sier adm. direktør John Arne Ulvan.

– En kan alltid ønske seg mer, men vi har fått godt gjennomslag for flere av de områdene Felleskjøpet har vært opptatt av i forbindelse med årets forhandlinger, fortsetter Ulvan.

– Det er gledelig at partene ser alvoret i situasjonen for matmelprodusentene og

bakebransjen, og at de har sett fornuften i Felleskjøpets forslag om en omlegging av matkorntilskuddet. Dette er av stor betydning for hele bransjen. Vi er også glad for økt prisnedskrivingstilskudd, selv om vi hadde håpet på en ytterligere kompensasjon, ikke minst i forhold til kraftfôrproduksjonen. Felleskjøpet har imidlertid store investeringer på gang for å effektivisere kraftfôrproduksjonen, og vi vil gjøre hva vi kan for at forutsetningene i årets avtale blir innfridd. Utviklingen i internasjonale råvarepriser ligger imidlertid utenfor vår påvirkning, og vi må alltid ta forbehold om hvordan prisene utvikler seg, sier Ulvan.

Jordbruksoppgjøret:

– Et skritt i riktig retningLedelsen i Felleskjøpet er fornøyd med profilen i avtalen. – Vi er opptatt av at helheten for den norske bonden skal være god. En kan alltid ønske seg mer, men vi har fått godt gjennomslag for flere av de områdene Felleskjøpet har vært opptatt av i forbindelse med årets forhandlinger, sier adm. direktør John Arne Ulvan i Felleskjøpet.

■ Håvard Simonsen

Felleskjøpet-PROFIL: Styreleder Einar Enger og adm. direktør John Arne Ulvan konstaterer med tilfredshet at partene i jordbruksoppgjøret har lyttet til Felleskjøpets krav om styrket kornøkonomi, økt prisnedskriving og omlegging av matkorntilskuddet.

9

Kristine kommer fra salgsjobb hos Møller­konsernet der hun gikk på VW sitt bilakademi. Hun startet som bilselger­lærling ved Alfaset Auto som 17­åring og har siden da skaffet seg lang erfaring i å møte kundenes behov.

Sin unge alder til tross, interessen for landbruk og hestekrefter har hun fått med seg fra gården hjemme i Skedsmo i Akershus. Der driver de med korn og skog, i tillegg til at hun har tre hester på stallen.

– Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe i landbruket. Kombinasjonen maskiner og landbruk er kjempespennende. Bønder er trivelige og ærlige folk, og alt som brummer er interessant, smiler Kristine.

Kristine skal betjene kommuner i avde­ling Kløfta sitt område. Hun har brukt den første tiden i Felleskjøpet til å sette seg inn i produktspekteret og bli kjent med leveran­dørene. – Jeg har fått erfare at vi har et stort

produktspekter. Her er det noe for enhver type drift og jordbruksvolum, sier hun.

Landbruket trenger jenterKristine Koller er klar for maskinselger­jobben i Felleskjøpet. Det har hun vært siden 1. mars. Nå håper hun at bøndene i «hennes» kommuner er klar for henne.

– Jeg håper det kan være en fordel å være ung kvinne i dette yrket. Det hele handler om kompetanse. Kunnskap er en viktig og grunnleggende faktor – uavhengig av hvilket yrke man har. Bonden vet hvilken traktor eller redskap han eller hun skal ha. Jeg følger opp hva Felleskjøpet kan tilby og skal yte mitt beste på service og oppfølging, sier hun.

– Hvordan vil du beskrive deg selv?– Jeg er strukturert, interessert og

engasjert. Samtidig har jeg vanskelig for å si nei. Jeg er opptatt av å bidra med

positive holdninger på jobben og sammen med mine kunder, sier hun.

Kjenner FelleskjøpetKristine ble kjent med Felleskjøpet i sine barne­ og ungdomsår hjemme på gården.

– Jeg husker jeg var med pappa til FK­butikken. Der var det mye spennende. Senere begynte jeg med hest på gården og ble Felleskjøpet­kunde på hesteutstyr. For meg er John Deere en viktig og riktig merkevare. Og fra bilbransjen vet jeg hvor viktig det er å være markedsleder. Å skape et godt samarbeidsklima kolleger i mellom og overfor kundene. Jeg liker at det er full fart og at kundene setter krav til meg. For meg er det et bevisst valg å jobbe i Felleskjøpet, forteller Kristine Koller.

Samvirke takker Pål Skøyen, Nittedal, for at vi fikk låne gård og traktor til fotograferingen.

Fra am-car til traktorKLØFTA: Kristine Koller (25) er Felleskjøpets første kvinnelig salgskonsulent på traktor og redskap. Fra tidligere å selge VW nyttekjøretøy og tyngre US varebil, skal hun nå selge traktor og redskap til landbruket. Den store lidenskapen er hest og amerikanske biler. Fellesnevneren er altså hestekrefter.

■ Oddrun Karlstad

INTERESSANT MED LANDBRUK: Kristine Koller trives godt i Felleskjøpet og gleder seg til å bistå bøndene ved kjøp av traktor og redskap.

10 Samvirke 042013

Samarbeidsavtalen skal sørge for å styrke selskapenes ledende posisjon når det gjelder utvikling av fôr til drøvtyggere, svin og fjørfe. Partnere i samarbeidet er i tillegg til Felleskjøpet Fôrutvikling, Lantmännen Landbruk og Agrifirm, som er de største leverandørene av husdyrfôr i Sverige og Nederland.

Viktig for norske husdyrbønder– Dette er en viktig avtale for norske husdyrbønder. Behovet for raskt å kunne utvikle nye produkter og løsninger for husdyrprodusentene har aldri vært større. Gjennom samarbeidet med Lantmännen og Agrifirm, får Felleskjøpet tilgang til mer kunnskap. Sammen får vi økt kapasitet og større fleksibilitet i forsknings­ og utviklingsarbeidet, og vi får kontakt med ledende universiteter og forskningsinstitusjoner som Lantmännen og Agrifirm samarbeider med. Alt dette skal vi utnytte til beste for norske husdyrprodusenter. I bunnen ligger selvfølgelig at Felleskjøpet skal drive et effektivt utviklingsarbeid, og at samarbeidet skal gi oss mer for mindre penger, sier Røflo.

Allerede i gang– Samarbeidet vil omfatte melkeku, svin i alle varianter og fjørfe, først og fremst slaktekylling og høner, forteller Røflo.

Allerede i 2012 startet de tre et felles prosjekt om råvarer i kraftfôr til melkeku, og de har i år etablert et prosjekt om vitalitet hos smågris.

I norsk melkeproduksjon legges det stadig mer vekt på høy ytelse, og her kan vi lære av svensker og nederlendere som ligger over norsk nivå. Når det gjelder svin blir samarbeidet med Agrifirm ekstra interessant i og med at Norsvin har tatt i bruk en hybridlinje fra Europas største avlsselskap, nederlandske TOPIGS, som Agrifirm har gode erfaringer med.

– Vi håper å bidra til at norske svine­produsenter raskt og effektivt kan få god utnyttelse av den nye avlslinjen, sier Røflo.

På fjørfesiden har alle landene det samme dyremateriale og de samme utfordringene når det gjelder tilvekst og produksjonsutfordringer. Felleskjøpet

Fôrutvikling er langt framme når det gjelder miljøovervåking i fjørfehus, som de andre partnerne kan være interessert i.

FôringssystemerVurdering av råvarers betydning og plass i fôret vil være et sentralt tema i FoU­samarbeidet.

– Selv om det er forskjellige måter å fôre på i de tre landene, særlig innen melkeproduksjon, er det svært mange utfordringer som er felles. For å lykkes med å produsere godt fôr, er vi i tillegg avhengig av å ha gode fôrvurderingssystemer. Dette blir viktig for oss, sier Røflo.

Han forteller at avtalen legger til rette for samarbeid om produksjonstekniske forhold i fabrikkene. Både drift, råvare­håndtering og prosessteknologi kan inngå i felles prosjekter.

Mer effektiv fôrutvikling med internasjonale partnere

AVTALE: Peter Annas i Lantmännen Lantbruk, Knut Røflo i Fellekjøpet Fôrutvikling og Albert van den Belt i Royal Agrifirm Group signerer avtalen om FoU-samarbeid. (Foto: Mikael Ljungström/Scandphoto)

Felleskjøpet Fôrutvikling har inngått et forsknings­ og utviklingssamarbeid med Lantmännen og nederlandske Agrifirm. – Kunnskap er ferskvare, og nå vil vi kunne tilby norske husdyrbrukere nye og bedre fôrløsninger enda raskere, sier adm. direktør Knut Røflo.

■ Håvard Simonsen

INN

OVASJON

11

12 Samvirke 042013

Byen viste seg fra sin beste side med et flott dugnadsvær da bøndene besøkte Trondheim den 11. mai. Kortesjen fra Felleskjøpet med fem traktorer og noen hengere vekket bra oppsikt på sin ferd gjennom bygatene.

– Vi har to mann fra Stihl på en adresse på vestsida av byen. De holder på å felle et 30 meter høyt grantre, forteller Arnt Nerhoel, driftssjef i region 6 i Felleskjøpet. – Her vi er nå, har vi fått en bestilling på en stubbe som skal fjernes fra en hage.

«Ikkje fekk opp rota»Oppdragsgiver er Terje Eithun som bor i en to­mannsbolig like utenfor sentrum. – Denne rota har plaget meg i et års tid nå. Den har stått her siden treet ble tatt av stormen i fjor, og jeg har brynet meg på den et par ganger. Men, uten riktig verktøy har det vært en umulig oppgave. At jeg nå kan lene meg tilbake og se på at rota blir fjernet av fagfolk, er en befrielse, forteller Terje fornøyd. Det hogges, sages og dras – og etter en drøy halvtime er rota oppe.

Eika skal nedDa traktoren kommer rullende inn i nabo­laget, står Berit og Svein Fossum ute i hagen og er godt i gang med hagearbeidet. De har ei gammel eik som de vil ha kappet ned.

– Eika har stått her i over 40 år, men for et par år siden begynte den å falme. Vi hadde et lite håp om at den skulle blomstre igjen, men slik gikk det dessverre ikke, forteller Berit, som ble overlykkelig da hun fikk beskjed om at hun skulle få besøk av en bonde.

Kampanjen har vært frontet på Facebook, og det var her Berit også oppdaget den.

– Da jeg så den reklamen, tenkte jeg at dette var en gylden mulighet til å få kappet ned eika. Jeg retter en stor takk til bøndene og Felleskjøpet som hjalp oss med dette, forteller Berit i det hun kommer bærende på kaffe og ei flott kake hun har bakt til dugnadsgjen­gen. Det er ingen tvil om at man vet hvordan man skal behandle dugnads­folk i byen!

Grantreet faltI det dugnadsgjengen pakker sammen hos Berit og Svein, får Arnt Nerhoel en telefon fra trefellerne på andre siden av byen: – Da har de felt grantreet på over 30 meter!, utbryter han. – Men ikke nok med det, de fikk blod på tann og felte likså godt fem svære grantre til som eieren ville ha fjernet, avslutter Arnt lattermildt.

Topp stemningSamvirke tar farvel med dugnadsgjengen i det de drar av gårde til dagens siste oppdrag på motsatt side av byen. Det har

vært en upåklagelig god stemning, både blant byfolket og dugnadsgjengen. – Folk har vært utrolig takknemlig for det arbeidet vi har gjort. Stemningen har vært på topp med blide, hyggelige og imøtekommende mennesker. Vi har uten tvil skapt et meget positivt bilde av Felleskjøpet og bønder disse dagene, avslutter en meget fornøyd driftssjef.

Bønder hjalp byfolk på dugnadGjennom kampanjen «Bestill en bonde», ga Felleskjøpet byfolk muligheten til å dra nytte av lokale bønders kompetanse, maskiner og verktøy. I løpet av to lørdager i mai ble det kappet trær, klippet hekker, fikset sandkasser og flyttet på gedigne steiner og stubber i Trondheim, Drammen, Sarpsborg og Hamar. Samvirke var med da bøndene besøkte Trondheim.

■ Roger Høyem

13

Garanterer bære-kraftig soyaDet brasilianske handelsselskapet Amaggi, som eier 51 prosent av Denofa i Fredrikstad, garanterer at soyaen de selger til norsk kraftfôr er produsert på en bærekraftig måte. I tillegg til å ta hensyn til natur og klima, gjør selskapet mye for sine arbeidere og samfunnene der de driver jordbruk.

■ Håvard Simonsen

Juliana Lopez i Amaggio har vært i Norden for å informere om hvordan de produserer og håndterer soyabønnene i Brasil og på veien til Europa. F.v. innkjøpssjef for råvarer Steinar Moksnes, Felleskjøpet, kvalitetsdirektør Thor Kristoffersen, Denofa, Lopes og råvaresjef Kai Funderud, Felleskjøpet.

– Vi har satt oss som mål å være en sentral aktør i arbeidet med å skape en bærekraftig utvikling i Brasil. Det er store ord. Derfor har vi måttet definere hva det egentlig innebærer for oss som selskap, sier Juliana Lopes. Hun er ansvarlig for bærekraft og samfunnsansvar i André Maggi Group, som i tillegg til råvarehandel gjennom Amaggi driver en omfattende jordbruksproduksjon

14 Samvirke 042013

Grosso, men kjøper soya også fra andre produsenter. Deres egen produksjon er ca. 450 000 tonn pr. år, mens de forhandler 4,4 millioner tonn.

– Vi var de første som startet med opplæring av og stilte krav til alle våre leverandører fordi vi så at kundene krever at også de som leverer til oss følger de samme retningslinjer og prinsipper som vi gjør i vår egen produksjon. I tillegg har vi etablert en egen transportkorridor for å transportere soya og andre råvarer fra Mato Grosso til vår egen utskipings­havn som ligger ca. 1000 km opp i Amazonasfloden, forteller Lopes. Hun understreker at det er logistikken som er den største utfordringen i forhold til å sikre GMO­fri soya. Det er krevende å hindre innblanding fra andre partier når 85­90 prosent av all soya som produseres i Brasil er genmodifisert.

Miljøkrav– Vi føler at bærekraft kommer høyere og høyere på agendaen. For oss er det derfor helt avgjørende at Amaggi har kontroll på produksjon og logistikk i forhold til GMO, og at de stiller de samme miljø kravene til sine leverandører som seg selv. Vår holdning er å være så åpne på dette som vi kan, sier kvalitets­direktør Thor Kristoffersen i Denofa.

I desember hadde han med seg flere miljøorganisasjoner til Brasil for å vise dem hvordan varekjeden fungerer.

Innkjøpssjef for råvarer Steinar Moksnes i Felleskjøpet bekrefter at både miljø­organisasjoner, selskaper som McDonalds og bønder stiller spørsmål rundt bærekraft i produksjonen.

Lopes forteller at André Maggi Group stiller som ufravikelige krav til sine leverandører at de ikke har uverdige arbeids forhold, ikke driver barnearbeid, eller har virksomhet i områder med urbefolkning, naturreservater eller som er avskoget etter juli 2006 (Soya­moratoriet).

SamfunnsansvarMens debatten om bærekraftig produksjon i Norge i stor grad handler om hensyn til miljø og klima, er menneskerettigheter og levekår minst like viktig i Brasil. André Maggi Group har bygget opp hele infrastrukturen, fra veier til skoler, sykehus, politistasjoner og kirker, i sine jordbruks områder i Mato Grosso. De har også etablert en egen stiftelse som driver utstrakt sosialt arbeid, ikke minst overfor barn og ungdom. Selskapet legger også stor vekt på å sikre sine ansatte trygge og gode arbeidsforhold, og har blant annet stimulert kvinner til å ta del i tradisjonelle mannsyrker og gjøre dem mer selvstendige.

80 000 tonn til Felleskjøpet AgriAmaggi sender hver måned en båtlast med soyabønner til Denofa i Fredrikstad. I år bruker Denofa totalt 420 000 tonn og 80 prosent av dette kommer fra Amaggi. I sin ekstraksjonsfabrikk tar Denofa ut soyaolje, som utgjør ca. 20 prosent av bønnene, og en liten fraksjon av fettstoffet Lecitin som brukes i næringsmiddelindustrien. Resten selges som proteinrikt soyamel (rundt 46 prosent protein) til kraftfôrprodusenter i Norge, Sverige og Finland.

Felleskjøpet kjøper hvert år ca. 80 000 tonn soyamel fra Denofa. Det meste går til kylling- og kalkunfôr, men det brukes også en god del soya til svin og høytytende melkekyr.

i Brasil. Nylig besøkte Lopes Felleskjøpet sammen med ledelsen i Denofa, for å orientere om arbeidet de gjør.

GMO-fri og sporbarNorske husdyr spiser stadig mer importert soya som proteinråvare i kraftfôret. Kravet fra myndighetene og landbruket er at soyabønnene som brukes ikke skal være genmodifisert.

Så godt som all soya som brukes i Norge kommer fra Brasil. André Maggi Group har spesialisert seg på å tilby GMO­fri sporbar soya som er produsert etter flere miljø-kriterier, blant annet ProTerra­standarden som er basert på de såkalte Baselkriteriene for bærekraft i hele verdikjeden.

Andre Maggi Group har 12 store gårdsbruk i Brasils «kornkammer» Mato SOYA I BRASIL: Soyaåker i Mato Grosso.

15

Snøen ligger i flekker i Hardanger selv i mai. Utsikten fra gården til Sæleset er formidabel. Både fra gårdstunet og stuevinduene kan vi skue ut over den mektige Hardangerfjorden. Utendørs høres lyden av helikopter, arbeidet med de mye omtalte «monstermastene» pågår for fullt.– For fire år siden bestemte jeg meg for å ta over gården. Jeg har to eldre søstre, men de ønsket ikke å drive gården, så jeg grep sjansen da jeg fikk den, smiler Anders, i det han ønsker oss velkommen til gards.

Gode råd er ikke dyreFelleskjøpets nystartede mentorordning (se egen sak) henvender seg til unge og nystartede bønder. Anders Sæleset er med i ordningen i kontakt med sin mentor, Brynjulf Måkestad, fagkonsulent kraftfôr og plantekultur i region 5, Vestlandet.– Jeg setter opp månedlig fôrplan via TINE Optifôr. I dag er den i snitt på 8000 kg og det er jeg fornøyd med, sier Anders.

– Vi samarbeider godt med rådgiverne til TINE og sammen anbefaler vi valg av

Gode mentorråd gir mer kontrollNORHEIMSUND: Anders Sæleset er 26 år, relativt nystartet som mjølkeprodusent og er med i Felleskjøpets mentorordning. – Det er mange som vil gi råd i landbruket, og Felleskjøpet er en av dem. Jeg skal lytte til de rådene jeg får, sier han til Samvirke.

■ Oddrun Karlstad

FaktaANdERS SæLESET• 26 år, mjølkeprodusent i Norheimsund,

Hordaland• 210 tonn/kvote, 25 årskyr med fullt påsett• Handler hos Kvam Fruktlager,

samarbeidende lag med Felleskjøpet• Fagbrev landbruksmekaniker, agronom• Resultat: Fett 4,3 % i snitt, protein 3,46 %• Deltar i Felleskjøpets mentorordning,

mentor er Brynjulf Måkestad• Vara til lokal valgkomite i krets 916, Kvam

GODE RÅD: Anders Sæleset (t.h.) deltar i Felleskjøpets nystartede mentorordning. Her får han gode råd av fagkonsulent Brynjulf Måkestad.

16 Samvirke 042013

kraftfôr blandinger basert på grovfôr­kvaliteten. I tillegg kan vi gi anbefalinger både til fôring, ensilering, plantevern og frøsorter. Et viktig poeng med mentor­ordningen er altså at unge bønder skal bruke oss mentorer som en hovedkontakt inn mot det øvrige fagapparatet i Felleskjøpet, forklarer Måkestad.

Anders mener at unge bønder i dag ikke trenger å gå «rådlause». – I tillegg til TINE og Felleskjøpet, er også den lokale forsøksringen et sted man kan rådføre seg, sier han.

Ulik tilgang på rådgivereAnders mener han er av de heldige som har mange rådgivere rundt seg. – Men dette kan kanskje være ulikt for den enkelte bonde. Uansett, man har alltid noen å henvende seg til, så dette er en nyttig ordning, både for økonomien og trivselen som bonde, sier han.

– Jeg tror absolutt at en mentorordning er viktig for unge bønder i oppstartsfasen og den første tiden deretter. Vi har fått gode tilbakemeldinger om at dette er et godt tilbud fra Felleskjøpet, skyter Måkestad inn.

Planlegger utvidelse på siktAnders Sæleset har planer for framtida. Fra nå 25 årskyr og 210 tonn i kvote tenker han å fylle opp de 32 båsplassene i dagens fjøs.

– Da må jeg dyrke mer gras enn det jeg gjør på 250 dekar i dag. Det er imidlertid kamp om ledig grasareal i området her. Så er det jo et spørsmål om kvotepris også. Jeg må se dette an for å bestemme hva som er best økonomisk sett, påpeker Anders.

Anders tok agronomutdannelsen på deltid på Mo og Jølster videregåande skule. Han tok over gården etter foreldrene Karin og Per Ove for 14 måneder siden, og har bestemt seg for å være heltidsbonde.

– Vurderer du store investeringer på sikt?– Akkurat nå vurderer jeg en ny

såmaskin. Jeg har tenkt å så italiensk raigras direkte i eksisterende beite og håper at dette kan gi mer og bedre grasavlinger. Så vurderer jeg å investere i ny traktor, forteller Anders, og understreker at nytt fjøs står på ønskelista, men det ligger nok minst fem år fram i tid, sier han.

Avhengig av politikerne og forbrukeren– Vi som bønder er prisgitt ramme betingel­ser og at forbrukeren ser verdien i norsk­produsert mat. Klarer vi å få forbrukeren til å se at norsk mat er verdt å betale for er dette et godt steg på veien til at norsk landbruk overlever. Jeg har i hvert fall tenkt å fortsette som bonde og bruke samvirke organisasjonene som avtakere av mine produkter, avslutter Anders Sæleset.

HELTIDSBONDE: Anders Sæleset tenker å være heltids bonde og drive melkeproduksjon. – På sikt ønsker jeg å bygge nytt fjøs, sier han.

Felleskjøpet har det siste året lagt til rette for å inkludere unge og nyetablerte bønder i enda større grad enn tidligere.

– Vi startet med å etablere ei samtale­gruppe med utvalgte unge bønder fra flere regioner. Disse ga oss flere konkrete innspill om viktige elementer i en mentorordning. Vi arrangerte også en samling for unge bønder i november der vi gjennom dialog og informasjon synliggjorde at vi tar unge bønder på alvor, påpeker Kollsgård.

Nå er det blant annet etablert et utstrakt samarbeid med NBU inklusive opplegget med Grønn Utdanning. Nye bønder tildeles nå mentorer som skal være rådgivere og kontaktpersoner for de som ønsker det.

– Disse mentorene er i hovedsak våre fagkonsulenter på kraftfôr og plantekultur, men også andre med fagkompetanse på våre avdelinger.

Ordningen er basert på faglig oppfølging på områdene fôring, gras­ og korn­produksjon, mekanisering, bruk av mekanisk utstyr og økonomi spørsmål. Våre fagkonsulenter skal trekke inn eller formidle kontakt med andre fagpersoner i Felleskjøpet ved behov.

Ordningen startet opp i januar. Vi håper den skal bidra til så god start som mulig for nye bønder, sier Jan Kollsgård.

Ønsker å bidra i oppstartenMentorordningen er i gang og skal gi en hjelpende hånd den første tiden som bonde. – Blant flere aktiviteter vi er i gang med overfor unge bønder tror vi dette er noe av det viktigste, sier Jan Kollsgård, direktør medlem, Felleskjøpet.

■ Oddrun Karlstad

I GANG: – Mentor-ordningen er i gang og vi håper at unge bønder vil benytte seg av den kompetansen vårt fagpersonell har, sier Jan Kollsgård. (Foto: Roger Høyem).

«Felleskjøpet, og TINE og forsøksringen er gode rådgivere for landbruket.»

Anders Sæleset

«Et viktig poeng med mentor ordningen er altså at unge bønder skal bruke oss mentorer som en hoved kontakt inn mot det øvrige fagapparatet i Felleskjøpet.»

Brynjulf Måkestad

17

– Det hjelper ikke å ha skapt et potensial for stort utbytte og god kvalitet dersom en ikke klarer å berge avlinga, sier forsker Bernt Hoel ved Bioforsk Øst Apelsvoll. Han leder en 3­årig forsøksserie om betyd­ningen av høstetidspunkt.

De siste sesongene har mange kornåkre blitt stående for lenge ute i dårlig vær før tresking. Mye av avlinga kan gå tapt der­som åkeren bryter sammen. Konklusjonen etter forsøkene på Apelsvoll i 2011 og 2012, to år med mye nedbør og vanskelige forhold, er at sortsvalg og plantevernstra­tegi kan være avgjørende for hvor lenge avlingsmengden i modent bygg opprett­holdes. Siden årets sortsvalg for lengst er tatt, gjenstår vekstregulering og behandling mot sopp som de viktigste tiltakene for å påvirke åkerens robusthet – og dermed større mulighet til å berge avlinga.

100-150 kg/daaI forsøkene er felt fra samme åker tresket med ca. én ukes mellomrom 5­6 ganger utover høsten. I 2011 ble forsøkene utført med den tidlige 6­radssorten Tiril, som viste seg å takle vanskelige værforhold bra.

Robust åker på høsten gir stor avlings-gevinstMed sen våronn mange steder kan det bli avgjørende å sørge for en robust åker som holder seg «på beina» under vanskelige innhøstings­forhold. Nye forsøk viser at vekst­regulering og sopp behandling kan ha mye å si for å holde på avlingsnivået i moden åker.

■ Håvard Simonsen

BEHOV: – I sene, fuktige år med frodige åkre kan soppbekjemping og vekstregulering gjøre åkeren mer robust ved innhøsting, sier forsker Bernt Hoel.

18 Samvirke 042013

Hele feltet var imidlertid behandlet med soppbekjempingsmiddel og vekstregule­ring, noe som reduserer eller utsetter ned­bryting av strået og gjør åkeren mer robust. Det ble ikke sammenlignet med ubehandlet åker. Selv tre uker etter første høsting var det ingen statistisk sikker reduksjon i avling, selv om det regnet 100 mm i denne perioden. Ved seneste innhøstingen ble det imidlertid en dramatisk nedgang på 150 kg pr. dekar, eller godt over 20 prosent avlingstap sammenlignet med tidligere tresking.

I 2012 benyttet en 6­radssorten Edel og 2­radssorten Tyra. Det ble gjort forsøk både med og uten planteverntiltak. Det var beskjedne sjukdomsangrep og ikke legde i feltet. Vekstregulering og sopp­behandling ga ingen avlingsøkning, men behandlingen ga imidlertid stort utslag på stråkvaliteten. Stråknekk medførte betyde­lige høstetap. I ubehandlet Edel var det avlingsnedgang allerede fra tredje høsting, og deretter økte avlings tapet kraftig. I behandlet Edel kom avlingsnedgangen først ved femte høsting, men også da lå

avlings nivået 100 kg over det ubehandlede feltet. I Tyra var situasjonen annerledes. Ved de tre første høstetidspunktene var det ingen forskjeller mellom behandlet og ube­handlet åker, og selv deretter var forskjel­lene bare 30 kg pr. dekar. Hverken for Edel eller Tyra ble kornkvaliteten særlig påvirket av høstetidspunktet.

Det var mindre nedbør i innhøstings­perioden i 2012 enn i 2011.

Forsøkene med Edel og Tyra fortsetter på samme måte i år, og feltet på Apelsvoll ble sådd 30. april.

Behov ved sen såing– Forsøkene viser at det har vært klart behov for soppbekjemping og vekst­regulering. I fuktige år med frodige åkre gir slik behandling en mer robust åker. Ved sen såing er det større risiko for at innhøstinga også blir sen. Da er det viktig med stående åker, og soppbehandling og vekstregulering er aktuelle tiltak. Det gjelder flere av 6-radssortene, som har stort avlingspotensial, men svak stråkvalitet og er utsatt for strå­ og aksknekk, sier Hoel.

Hoel viser til at 2­radssorter generelt er mer robuste enn 6­radssorter, men at det også er klare sortsforskjeller.

– Vi skulle gjerne kjørt et mer omfattende forsøksopplegg både med flere kornarter og sorter for å få mer kunnskap om dette. Ikke minst ville det være interessant å se hvordan høstetidspunktet innvirker på kvaliteten i ulike hvetesorter, sier Hoel.

Les mer om vekstregulering side 40.

Abrahamsen leder et forsøk med avlings­fremmende tiltak i bygg. Hensikten er å se hvordan ulike strategier for gjødsling og plantevern kan bidra til å få mer ut av avlingspotensialet i sortene. Både dette og høstetidsforsøkene er en del av prosjektet «Økt norsk kornproduksjon», som også Felleskjøpet er med på å finansiere.

– Hva kan du si foran årets sesong, der vi har fått en sen start mange steder?

– Forsøkene i 2011 og 2012 viser at avlingene kan variere mye avhengig

av de valg som gjøres når det gjelder tilleggsgjødsling og plantevern. Variasjonene er også store mellom ulike felt, så tiltak i vekstsesongen må foretas

ut fra hvert enkelt skifte. Men med sen såing, bør en legge opp til en strategi som holder åkeren stående utover høsten. Da er vekstregulering viktig, sier Abrahamsen.

– Vekstregulering blir viktig– Når såingen er svært sen som i år, kan vekstregulering bli viktig. Men da uttaler jeg meg svært generelt. Tiltakene må vurderes ut fra sesongen og situasjonen på hvert enkelt skifte, sier forsker Unni Abrahamsen ved Bioforsk Øst Apelsvoll.

■ Håvard Simonsen

INTENSIV: Her er et av fjorårets forsøksfelt på Apelsvoll som fikk intensiv behandling med både tilleggs-gjødsling, stråforkorting og soppbekjemping.

«Vekstregulering og soppbekjemping kan opprettholde en meravling i modent bygg på 100­150 kilo pr. dekar ved sen innhøsting.»

19

– Vår viktigste oppgave er å sikre våre medlemmers økonomi på kort og lang sikt. Investering i nye IT­systemer inngår som en del av strategiplanen, og vil sette oss i stand til å optimalisere driften og jobbe enda mer effektivt, sier adm. direktør John Arne Ulvan. – Det er imidlertid et stort og komplekst prosjekt å bytte IT­system, og det har vi stor respekt for, sier Ulvan.

Grundig prosessStyringsgruppens leder, viseadm. direktør Terje Johansen, understreker at dagens IT­løsning fungerer greit nok, og at Felleskjøpet derfor har tid til å gjennomføre en grundig prosess og kartlegge alle behov og muligheter før ny løsning velges.

– Vi ser at fremtidige krav til ny teknologi og funksjonalitet kan bli både kostbart og vanskelig å implementere i

dagens løsning. Derfor ønsker vi å være i forkant og legge til rette for nye og mer fremtidsrettede løsninger. På denne måten sikrer vi at våre fremtidige forretnings­krav støttes på en best mulig måte, sier Johansen.

Flere faserFor å sikre at alle behov ivaretas, blir det utarbeidet en kravspesifikasjon som inviterer utvalgte leverandører til å levere tilbud. Målet er å ha valgt leverandør i løpet av første kvartal 2014. Selve innføringsprosjektet starter umiddelbart etter og vil gjennomføres i flere faser.

Christen Rehn, prosjektleder og IT programdirektør, sier at Felleskjøpet vil definere rammene per fase for å sikre realistiske innføringsplaner for løsningen.

Selve innføringsprosessen vil foregå over

en lengre tidsperiode, og skal i liten grad ha noen innvirkning på Felleskjøpets kunder og medlemmer.

Optimalisering av driften skal gi økt bondenytteHovedbudskapet i Felleskjøpets strategiplan «Felleskjøpet mot 2016» er at Felleskjøpet skal være bondens mest lønnsomme samarbeidspartner. Nye og moderne IT-løsninger er en av flere viktige investeringer som skal bidra til nettopp dette.

■ Hanne Lauritzen

SIKRE INNFØRINGSPLANENE: Christen Rehn, prosjektleder og IT programdirektør (t.v.) og leder av styringsgruppen, viseadm. Terje Johansen, sier at Felleskjøpet vil definere rammene per fase for å sikre realistiske innføringsplaner for løsningen.

KOMPLEKST PROSJEKT: – Det er et stort og komplekst prosjekt å bytte IT-system, sier John Arne Ulvan.

INN

OVASJON

20 Samvirke 042013

byggbrunflekk

grå øyeflekk

dvergrust

mjøldogg

Registret varemerke; DuPont: Acanto Primo. Bayer: Proline

ACANTO PRIMA®

MOT SOPPSJUKDOMMENE I BYGGRaskt opptak. Systemisk og translaminær. Beskytter nyvekst.Effektiv mot: Byggbrunflekk, mjøldogg, grå øyeflekk,dvergrust og stråknekker.

Anbefaling Ved begynnende angrep.Strekningsvekst (BBCH 31-49): 80 g Acanto Prima® per daaAksskyting - beg. blomstring (BBCH 49-59): 80-150 g Acanto Prima® per daa, eller 50 g Acanto Prima® + 40 ml Proline® per daa

DuPont Norge AS, Tel: 69 28 89 66, www.dupontagro.no

© 2013. DuPont. All rights reserved. DuPont Oval Logo, DuPont™, The miracles of science™, and Acanto Prima® are trademarks of DuPont or its affiliates.

DuPont™

soppmiddel Acanto Prima®

Bruk plantevernmidler sikkert.Les alltid etiketten før bruk!

Ad_2013_AcantoPrima.indd 1 20-12-2012 14:47:01

Felleskjøpet står sammen med NBU og McDonald’s Norge bak rekrutterings­kampanjen Grønn utdanning. Målet med kampanjen er å øke rekrutteringen til landbruks rettede utdanninger. Økningen i antall søkere viser at kampanjen har hatt effekt.

Direktør medlem i Felleskjøpet, Jan Kollsgård, synes det er flott at flere har fått øynene opp for en spennende bransje som er i stadig endring:

– Landbruket er i en voldsom utvikling. Traktorene er fulle av datamaskiner, og poteter settes noen steder ved hjelp av GPS. Vi trenger flere unge som kan hjelpe oss

med å videreutvikle og fornye landbruket. Norge bør være i verdenstoppen innen teknologi i landbruket, og til det trenger vi friske øyne fra gode, landbruksrettede utdanninger, sier Kollsgård.

Vil sikre norske kvalitetsråvarerKommunikasjonsdirektør i McDonald’s Norge AS, Margaret Brusletto, mener at flere unge i landbruket er nødvendig for å sikre langsiktig produksjon av norske kvalitetsråvarer.

– Vi får 80 prosent av råvarene våre fra norske bønder, og ønsker både å fortsette og styrke vårt samarbeid med landbruket

fremover. Derfor trenger vi unge kloke hoder og driftige hender som kan bidra til både innovasjon og fornying i landbruket og sørge for at butikker og restauranter kan tilby norsk kvalitet, sier Brusletto.

Én av tre vil jobbe på landetEn undersøkelse som ble gjennomført i forbindelse med kampanjen viser at 35 prosent av oss skulle ønske de hadde valgt en utdannelse som ga jobbmuligheter på landet. Én av fem skulle ønske de hadde studert noe som ga dem sjansen til å jobbe med dyr, og like mange en utdannelse som lot dem jobbe med mat og matproduksjon.

Landbruket lokker stadig flereSamordna opptak la i slutten av april frem årets søkertall til høyere utdanning. I tillegg til ny rekord i antall søkere, er det stadig flere som ser for seg en fremtid innen landbruket. Antall søkere med landbruksfag som førstevalg har økt med 15 prosent sammenlignet med i fjor.

■ Hanne Lauritzen

GRØNN JOBB? Etter endt grønn utdanning kan du blant annet søke jobb hos Felleskjøpet. Bildet viser vår stand på karrieredagen på UMB. (Foto: Petter Nyeng).

Moddus hindrer legde og sikrer avling og kvalitet i alle kornarter og grasfrø. Moddus øker sikkerheten for en stående åker og reduserer høste- og tørkekostnader.Moddus brukt tidlig styrker strået og øker antall fine røtter som gir økt opptak av vann og næringsstoffer. Hvis du vil vite mer er du velkommen på vår hjemme-side syngenta.no.

Når tykk er bedre enn tynn

Syngenta Crop Protection A/Swww.syngenta.noTlf: 41 93 44 43

Les alltid etiketten før bruk.22 Samvirke 042013

Moddus hindrer legde og sikrer avling og kvalitet i alle kornarter og grasfrø. Moddus øker sikkerheten for en stående åker og reduserer høste- og tørkekostnader.Moddus brukt tidlig styrker strået og øker antall fine røtter som gir økt opptak av vann og næringsstoffer. Hvis du vil vite mer er du velkommen på vår hjemme-side syngenta.no.

Når tykk er bedre enn tynn

Syngenta Crop Protection A/Swww.syngenta.noTlf: 41 93 44 43

Les alltid etiketten før bruk.

Insektbekjempelse skjer ofte i kombinasjon med ugras­ eller soppbehandling. Det er derfor viktig at skadedyrmidlet er en sik­ker blandings partner og skånsom overfor kulturveksten.

Virker med en gangSumi­Alpha er et pyretroid som virker

som kontakt­ og magegift. Skadedyrene dør ved direkte treff eller ved opptak gjen­nom munn og føtter. Sumi­Alpha har god avskrekkende effekt (reppelerende effekt) og virker frastøtende på skadeinsekter som søker inn i kulturen. Midlet bindes til plan­tens vokslag og har ingen gass­ eller syste­misk virkning.

Mange forsøkI mange forsøk har man sammenlignet effekten av ulike insektmidler. Resultatene viser at Sumi­Alpha har best langtidseffekt av pyretroidene.

Midlet er vannbasert. Det betyr at produktet er meget skånsomt for kulturen og blir raskt regnfast. Sumi­Alpha kan blandes med de fleste herbicider, fungicider og mikronæringsstoffer.

Skadedyr i korn og potetVed bekjempelse av skadedyr skal man velge et insektsmiddel som både har «knock down»­effekt og en god langtidsvirkning.

■ Peter Klemmensen, Nordisk Alkali

FaktaVI ANBEFALER: • Sumi-Alpha, effektiv mot bladminerflue

i korn:

15-25 ml/daa i sammen med ugras-bekjempelse. Lang virkningstid.

• Sumi-Alpha, effektiv mot lus i korn:

25 ml/ daa mot kornbladlus.

• Sumi-Alpha, effektiv mot sikader i potet:

25 ml/ daa sammen med en tørråte-behandling. 1-3 ganger pr. sesong.

3000

5000

7000

5050

Kontrol 2 x Desis 2 x Fastac 2 x Karate 1 x Sumi Alpha 2 x Sumi Alpha

Dokumentert langtidseffektInsektsbekjempelse i potet

Avl

ing

i kg

pr.

daa

Kilde: SLU, Skadedjursavd. 7 forsøg 1998-1999

56005800

6000 60006300

Ny daglig leder i NortransportRandi Skuland er ansatt som daglig leder i Norstransport AS. Skuland har bred transportfaglig bakgrunn, og kommer fra stillingen som General Manager i Trust Forwarding, hvor hun leverte gode resultater i forbindelse med utvikling av selskapet.

Skuland har også jobbet som Country Manager i samme selskap. I tillegg har hun blant annet også jobbet som Sales Director Europe i SAS Cargo Group og næringspolitisk konsulent i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).

Skuland tiltrer stillingen 12. august i år.

PL

A N T E VE

RNFA

G

24 Samvirke 042013

Drøvtyggere som slippes på beite får ofte i seg

for lite mineraler. Sau og geit som får mindre enn

ca. 400 gram kraftfôr pr. dyr. pr. dag, og ungdyr, sinkyr,

ammekyr og alle melkekyr som får mindre enn

ca 5 kg kraftfôr pr. dyr pr. dag, bør få fri tilgang til

Pluss Storfe Appetitt eller Pluss VM-blokk på beite.

Dette vil virke positivt på dyras fruktbarhet, trivsel og

produksjon. For å redusere faren for graskrampe hos kyr,

kan det i tillegg være gunstig å gi Pluss Mg-rik noen uker før

beiteslipp. Det er vanligvis svært lite salt i beitegras. Dyr som

ikke får annet mineraltilskudd på beite bør ha fri tilgang til

Pluss Saltslikkestein. Pluss tilskuddsfôr er en

billig forsikring mot mangler og sykdommer,

og du kan spare penger både på medisiner og

veterinær. Bønder som

bruker Pluss går oftere i

pluss, enkelt og greit.

Beiteslipp!

Pluss VM-blokk

Sterk aleneGod i blanding

Bredspektret, fleksibeltog enkel i bruk!

Protiokonazol –hjørnesteinen i en effektivsoppbekjempelse

Kontakt din rådgiver eller besøk www.bayercropscience.no/produkter/delaro for mer informasjon.Medlem i Norsk Plantevernforening. Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet.Les alltid etiketten før bruk! Se også advarselsetninger og faresymboler.

www.bayercropscience.no

Delaro halvside 2012_Layout 1 12.12.12 15.06 Side 1

For å lykkes med ugrasbekjempelsen er det helt vesentlig at bonden gjør grundige observasjoner og registreringer ute i den enkelte åker.

Ugrasfloraen Denne må kartlegges. En bør gå over hele jordet for å notere hvilke ugrasarter som dominerer. Dette gir en bra oversikt, og en kan velge det ugrasmiddelet som virker bra

på de enkelte artene. I Plantevernkatalogen finnes det virkningstabeller med oversikt over effekten de ulike ugrasmidlene har på ulike ugras. Er det mye ugras bør en velge en høyere dose enn om det er lite.

Utviklingsstadiet Dette har betydning for valg av dose. Ideelt tidspunkt for ugrasbekjempelse i vårkorn er når kornet er på 3­4 bladstadiet. Da har

gjerne frøugraset også 3­4 varige blad. En får best effekt av ugrasmidlene ved å sprøyte på smått ugras, og en kan da bruke en lavere dose. Samtidig bør en ikke være for tidlig ute med sprøytinga, siden noen ugrasarter har senere spiring enn andre. Stort ugras er vanskeligere å bekjempe, og en må da bruke en høy dose.

Ulike ugrasmidler har ulike krav til temperatur for å ha tilfredsstillende

Ugrasbekjempelse i vårkornDet er viktig med en god ugrasbekjempelse i vårkornet. Ugraset konkurrerer med kornet om næring, og dette kan føre til stor avlingsnedgang. Ugraset vil også skape problemer ved innhøstinga. Valg av rett middel og rett dose er viktig både for ugrasbekjempelsen, økonomien og miljøet.

■ Trond Gunnarstorp, Norsk Landbruksrådgiving SørØst

VELG RIKTIG MIDDEL: Ugrasfloraen må kartlegges. Gå over hele jordet for å notere hvilke ugrasarter som dominerer. Dette gir en bra oversikt for å velge det ugrasmiddelet som virker bra på de enkelte artene.

PL

A N T E VE

RNFA

G

26 Samvirke 042013

virkning. Generelt kan det sies at lavdose­midlene og Starane XL har god effekt ved lave temperaturer, ned mot 6­7 °C. Andre midler har høyere krav til temperatur. Arianes S, Granstar Power og blandinger med lavdosemidler + fluroksypyr eller mekoprop/MCPA bør ha over 12 °C for å ha tilfredsstillende effekt.

Er ugraset tørkestresset, utvikler det et tykkere vokslag som gjør ugrasbekjempel­sen vanskeligere. En må da opp i dosering. Dette har størst betydning når ugraset er stort.

Grasugras Grasugras kan være et problem i en del vårkornåkre, særlig på vendeteiger der jorda er pakket. Mye høstkorn i omløpet gir gjerne større problemer med grasugras. Det er først og fremst tunrapp som er dominerende, men de senere årene har også markrapp blitt et økende problem. Er det mye grasugras i åkeren bør en velge et grasugrasmiddel som Hussar OD. Hussar OD kan ikke brukes i havre. I vårhvete der markrapp er dominerende, vil det være

aktuelt å blande Hussar OD med Atlantis, som er spesielt god mot markrapp. Atlantis må ikke brukes i bygg eller havre.

ResistensDe senere årene har vi sett økende problemer med ugras som er resistent mot lavdosemidler (SU/ALS­midler). En er mest utsatt der det har vært ensidig bruk av lavdosemidler gjennom flere år. Redusert jordarbeiding gir en raskere utvikling av problemet, siden resistent ugrasfrø som faller på bakken vil spire raskere enn ugrasfrø som blir pløyd ned. Det er størst problemer med SU­resistens i vassarve og stivdylle, men det er også registrert resistent då, linbendel, balderbrå og hønsegras.

For å forebygge utviklingen av lavdose­resistent ugras er det viktig å veksle mellom bruk av lavdosemidler og «ikke­lavdosemidler». Blandinger av lavdose­midler og «ikke­lavdose» er også aktuelt.

Det er flere muligheter:Starane XL og Granstar Power er begge

midler som inneholder to aktivstoffer, en lavdose­del og en «ikke­lavdose»­del.

Starane XL er god på resistent vassarve og då. Granstar Power er god på resistent vassarve og stivdylle. Granstar Power krever temperatur på minst 12 °C.

Ariane S er et «ikke­lavdosemiddel» som har god effekt på flere lavdoseresistente ugras som vassarve, stivdylle, då og balderbrå. Middelet krever høy temperatur (minst 12 °C), og jevn temperatur gjennom hele døgnet.

Blanding med fluroksypyr (Tomahawk): Express SX, Ally 50 ST, CDQ ST og Hussar OD er alle lavdosemidler som kan blandes med 40 ml fluroksypyr. Fluroksypyr har god effekt på resistent vassarve og då. Disse blandingene krever en temperatur på minst 12 °C.

Blanding med mekoprop (Optica Mekoprop/Nufarm Mekoprop): Express SX, Ally 50 ST, CDQ ST og Hussar OD kan blandes med inntil 170 ml Mekoprop. Mekoprop har god virkning på resistent vassarve og stivdylle. Også disse blandingene krever temperatur på minst 12 °C.

TILBUDMEDLEMS-

Som medlem i Felleskjøpet Agri får du mange fordeler. Medlemstilbudet er ett av dem.

I hvert Samvirke gir vi deg et eller fl ere gode tilbud kun forbeholdt deg som medlem.

Denne gangen tilbyr vi rabatterte billetter til Hunderfossen familiepark.

Billettene får du kjøpt i din nærmeste Felleskjøp butikk i perioden 3. juni - 10. august.

Tlf. 03520www.felleskjopet.no

Hunderfossen familiepark!

Billetter i perioden: 25. mai - 30. juni og 1. aug.- 9. sept.Kr 125,- inkl.mva

1. - 31. juliKr 270,- inkl.mva

NB! Maks 4 billetter pr. medlem

Se www.hunderfossen.no for åpningstider.

Billetter i perioden: Billetter i perioden: 25. mai - 30. juni og 1. aug.- 9. sept.

NB!

Se www.hunderfossen.no

Rabatterte billetter!

27

Vinteren er en planleggingsfase til å forberede seg til våren når det gjelder valg av såkorn, gjødsel og kalk. Franzefoss Miljøkalk tilbyr landbruket produktene som vil bidra til å få gode vekster og optimale beiter.

Historikk kalking Fra 1979 til 1985 var kalking på det høyeste med rundt 500 000 tonn/år. Etter en periode gikk dette volumet ned til 300 000 tonn. I perioden 1979­1985 var det mye grunnkalking. Nå er volumet ca 150 000 tonn, noe som er veldig lavt.

Ved årlig utvasking og tatt i betraktning at vi har 10 mill daa dyrka mark, burde kalkingsnivået ligget på 300 000 tonn i bare vedlikeholdskalking, altså på det dobbelte av hva som kalkes nå.

God økonomiKalking er god økonomi for enhver bonde som driver jordbruksproduksjon, enten det er grovfôr­ eller matproduksjon. Ved generell vedlikeholdskalking gir kalking 4 ganger avkastning i korndyrking og 4­6 ganger ved grasdyrking. Kalking vil være en av de beste investeringene landbruket gjør for å utnytte produktiviteten på jordbruksarealer. (Se tabell).

Etterslep koster Ved å droppe kalking for en periode vil en se forskjeller på plantenes utvikling. Rotsystemet blir dårlig utviklet grunnet lav pH. Når pH synker dør de små røttene som tar opp vann og næringsstoffer. Dermed vil gevinsten på tilført mineralgjødsel bli veldig beskjeden når røttene ikke klarer og ta opp næringsstoffene som tilføres. All norsk jord er mineralfattig og har behov for å få tilførte mineraler. Geografisk sett er det forskjellige utfordringer på mineralinnhold i jorda rundt i landet.

MagnesiumFranzefoss Miljøkalk leverer flere typer kalk til landbruket. Agri Dol og Agri halv­brent har den senere tid blitt populære produkter grunnet sitt magnesiuminnhold. Magnesium er et svært viktig nærings stoff, spesielt i grovfôrproduksjon for bekjem­pelse mot graskrampe og melke feber. Det er viktig å fokusere på magnesium verdier på jordprøveresultater. På gras anbefales det verdier mellom 16­20.

Ved kalking på beiteland anbefales det å bruke konsekvent Mg­holdig kalk for å bekjempe sykdommer under sommer­halvåret når kyr/sauer går på beite. Kalking i bratt terreng kan by på utfordringer med kalkvogner. Her anbefales det å bruke Agri Dol i storsekk, eller Agri Granulat der en kan bruke sentrifugalspreder.

Hvordan kalkeSpredning på eng har blitt praktisert mer i enkelte områder. Kalking på jord med tele er et godt gjøremål i vinter halvåret, spesielt på bæresvak jord som kan være vanskelig å komme utpå under vårsesongen. Det er også tidsbesparende i en hektisk våronntid å foreta kalking høst/vinter. Det anbefales en mengde rundt 300 kg/daa på overflatekalking når kalken ikke blir innarbeidet i jorda. Kalken går ned 1­2 cm hvert år, slik at en ikke må overdrive mengden kalk som spres. Kalk med mindre mengde under overflatekalking, men spre hvert 2­3 år. Den gjentatte kalkinga gir en gradvis forbedring nedover i jordprofilen.

Ved grunnkalking i åker kan en tilføre større mengder på en gang, om nødvendig inntil 1 tonn pr. daa.

Tid for å tenke kalkingVåren kom også i år, selv om den lot vente på seg de fleste steder. Våronna er for mange et vanlig gjøremål for å sikre gode avlinger gjennom sommer og høst.

■ Eskild Bergli, marked­/fagansvarlig Landbruk, Franzefoss Miljøkalk

FORSKJELL PÅ RØTTENES UTVIKLING: Rotsystemet blir dårlig utviklet grunnet lav pH. Når pH synker dør de små røttene som tar opp vann og næringsstoffer. Bildet viser røtter med pH 6,7 til venstre og pH 5,2 til høyre.

PL

A

N T E K UL

TU

RFAG

28 Samvirke 042013

Kombiner dette med god innblanding i plogsjiktet (harving). Det er vanlig å ha på 500­600 kg/daa når en snur enga, eller foretar vekstskifte.

Vedlikeholdskalking skal sikre at vi kan holde på oppnådd kalktilstand og motvirke forsuringsprosesser som skyldes ammoniumholdig mineralgjødsel, sur nedbør, naturlig forsurende omdanning i jord og utvasking av basekation i et klima med nedbørsoverskudd, og bortføring med avling. Det trengs 20­50 kg CaO­ekv./daa/år. Minste mengde gjelder for korndyrkingsområde med små nedbørsmengder og moderat N­gjødsling,

største for kystområde med tre grasavlinger og sterk gjødsling.

Franzefoss Miljøkalk har utarbeidet en faglig rapport for kalkingsmål til korn og gras.

Rapporten en utarbeidet av firmaet Rådgivande Agronomar AS og finnes på vår hjemmeside www.kalk.noDer finner du også mer informasjon om våre produkter.

Økonomi i vedlikeholdskalking ved grasdyrking i melkeproduksjon:

Faktor pr. daa Type eng Enhets- kostnad/inntekt

Kg. utbytte/innsats

Økonomisk verdi, kr/daa

Økt inntekt 1-års-eng 2 kr/kg gras 94 188

Eldre eng 2 kr/kg gras 56 112

Årlig kalkkostnad kr 0,9/kg effektiv CaO 40 36

Avkastning 1-års-eng 152

Eldre eng 76

Tabellen bygger på en ferdig spredd pris på kr 450,- med kalkverdi 50.

«Kalking vil være en av de beste investeringene landbruket gjør for å utnytte produktiviteten på jordbruksarealer.»

John Deere har en modell for deg. Ta et trinn opp, kjøp en John Deere!

Du får kjøpt den på Felleskjøpet.

Proteinkvalitet er en sortsegenskap, og hvetesortene grupperes i henholdsvis sterk og svak proteinkvalitet. Sorter med sterk proteinkvalitet deles videre inn i fire klasser. Klassetillegget/trekket endres i kommende sesong. (Se tabell).

Kvalitetsbetaling av mathvete sesongen 2013/14De siste sesonger med lite tilsåing av høst­hvete i klasse 4 og 5 har medført forholds­vis store leveranser av hvete i klasse 3. I tillegg har siste sesongs avling av kl 3 hatt lavt proteininnhold. Mengden vare i klasse 3 har nå blitt i meste laget for industrien. Mølleindustrien må tilfredsstille moderne bakeriers krav til melets bakeegenskaper. Det krever en riktig fordeling av korn­kvaliteter. På slutten av denne sesongen

er det nødvendig å markedsregulere et kvantum hvete kl 3 til fôrvare.

Det er ønskelig å stimulere dyrkingen av hvete i klasse 2. For neste sesong vil det bli gitt noe bedre kvalitetsbetaling av hvete i klasse 2 med tilsvarende reduksjon for hvetesorter i kl 3. Hvete i kl 2 vil også få noe styrket betaling for proteinmengde.

Gjødselanbefaling som følge av endret kvalitetsbetalingNitrogengjødsling påvirker protein­mengden, men ikke proteinkvaliteten. Figuren viser en skjematisk framstilling av pristillegget i hveteklassene med sterk proteinkvalitet. Basis kvalitet er 12,0 % protein. Sein delgjødsling, dvs gjødsling ved aksskyting, gir best økonomisk uttel­ling for hvetesorter i sterk klasse 1 og 2,

men og også bra i klasse 3. Tillegget for økt proteinmengde i sterk klasse 4 er lite. Delgjødsling av sorter i denne klassen bør utføres under stråstrekking. Husk imidlertid at tidlig gjødsling øker faren for trekk fordi proteinmengden er lavere enn basis (11,5­12,0 %).

Tidspunkt for delgjødslingRett tidspunkt for delgjødsling kommer an på hva en vil oppnå. Delgjødsling ved begynnende stråstrekning (og ev tidligere) gir økt avling, men har marginal effekt på proteinmengden. Motsatt gir gjødsling ved skyting økt proteinmengde, men avlingsresponsen er liten.

I hvetesorter som ikke har pristillegg for protein (klasse 5), utføres delgjødsling når buskinga er ferdig og plantene begynner å strekke seg.

I hvetesorter hvor en får pristillegg for økende proteinmengde er sein delgjødsling interessant. Gjødsling innenfor en to­ukers­periode ved skyting er da rett tidspunkt. Hvetedyrkere med tredelt gjødslings­strategi skal gjødsle både ved begynnende stråstrekking og ved skyting.

delgjødsling og legdeI hvete og rug er det god dokumentasjon på at delgjødsling gir mindre legde. Legde i kornåker er kostbart! Dårligere innmating i kornet, redusert falltall i hvete og rug, høyere tørkekostnader, økt fare for mykotoksiner, færre treskedager, nedsatt treskekapasitet og økt slitasje på utstyr er gjerne følger når det har blitt legde.

Skal du delgjødsle?Hvete delgjødsles i første rekke for å øke proteinmengden. Avregninga for protein endres, og det påvirker gjødslingsstrategien. Delgjødsling kan også gi andre positive effekter som økt avling, mindre legde, redusert næringstap og ev sparte kostnader. Derfor er delgjødsling også aktuelt i hvetesorter hvor det ikke er kvalitets­tillegg for økt proteinmengde.

■ Kristian Thunes og Ragnar Dæhli, Felleskjøpet

0

2

4

6

8

10

12

12,0 %

Klasse 1 og 2 Klasse 3 Klasse 3

12,5 % 13,0 % >13,5 %

Figur: Tillegg øre/kg for økende proteininnhold i de enkelte hveteklassene.

PL

A

N T E K UL

TU

RFAG

30 Samvirke 042013

Nedbøroverskudd og behov for påfyll av nitrogenI vekstsesonger med nedbøroverskudd tapes nitrogen til omgivelsene både ved nedvasking og som lystgass. Lett jord er mest utsatt for nedvasking. De to­tre siste vekstsesongene har vært så nedbørrike at det samme har skjedd på tyngre jord, bare litt senere. Lavt proteininnhold i hvete forrige sesong illustrerer problemet. Under slike forhold må det kompenseres ved at gjødselmengden økes ved delgjødsling.

MiljøeffektNår delt gjødsling gir økt avling og/eller økt proteininnhold, innebærer det at mer nitrogen er tatt opp av plantene og mindre tapes til omgivelsene. I år med dårlige

avlingsutsikter reduseres delgjødslinga eller den kuttes helt ut.

Aktuelle gjødselslagSenere års prisøkning på kalksalpeter har marginalisert bruken i korn. OPTI­KAS (kalkammonsalpeter) brukes nå i de fleste tilfeller. I vinter har prisen på kalksalpeter steget mye, og nå koster den 60% mer per kg N enn OPTI­KAS. I norske forsøk har kalksalpeter og kalkammonsalpeter hatt samme effekt på avling. Tilførsel av ekstra svovel i form av svovelholdig N­gjødsel har heller ikke gitt utslag når det er brukt svovel holdig gjødsel ved vårgjødsling/såing.

Enkelte praktiserer bladsprøyting med urea. Gjødsla løses i åkersprøyta

og spres alene, ev i kombinasjon med et plantevernmiddel. Slik sprøyting kan gi sterke sviskader på bladverket. Faren øker med stigende temperatur, solskinn, tankblanding, tørkestress og konsentrasjon av urea.

DELGJØDSLING: Delgjødsling gir positive effekter som økt avling, mindre legde, redusert næringstap og eventuelt sparte kostnader. (Foto: Petter Nyeng).

Tabell: Klasseinndeling hvetesorter

Klasse 1 sterk Klasse 2 sterk Klasse 3 sterk Klasse 4 sterk Klasse 5 svak

Bastian (vår) Bjarne (vår) Zebra (vår) Bjørke (høst) Mjølner (høst)

Berserk (vår) Demonstrant (v) Magnifik (høst) Finans (høst)

Krabat (vår) Olivin (høst)

Kuban (høst)

Ellvis (høst)

Skagen (høst)

«Rett tidspunkt for delgjødsling kommer an på hva en vil oppnå.»

31

Graset vil prøve å leve også etter at det er kommet i silo/rundballe. Så lenge det er oksygen tilgjengelig vil graset fortsette å ånde, og dermed bruke av næringen som er i graset. Da luftvolumet fort utgjør 50 % vil dette kunne føre til at en betydelig del av næringa blir forbrent. Forsøk utført ved det Svenske landbruksuniversitetet viser at ved tilsetting av et kjemisk ensileringsmiddel vil dette tapet kunne reduseres med omkring 40 % (se figur).

Også på andre kvalitetsparameter som sukker, mengde nedbrutt protein til ammoniakk (NH3 ) og etanol, ser man betydelig effekt av å tilsette et effektivt ensileringsmiddel. I forsøket var også de biologiske ensileringsmidlene Kofasil Life og Kofasil Combi med. Også her ser vi noe effekt, men ikke på langt nær samme reduksjon som ved bruk av kjemiske midler.

Mer tørrstoff for dyraBruk av ensileringsmidler vil derfor gi mer tørrstoff. Når man i en rundballe kan forvente bortimot 8 kg ekstra tørrstoff er verdien av dette betydelig. Regner vi

normalt 200 kg TS/balle vil dette reduserte tapet tilsvare om lag 40 rundballer pr 1000 baller. Tørrstoffet blir dermed tilgjengelig for dyra og ikke forbrent opp i ensileringsprosessen.

Ensileringsmiddel reduserer tørrstofftapet

Svenske forsøk har vist at kjemiske ensileringsmidler reduserer lagringstapet med ca 40 %. Man kan derfor beregne 8 kg mer tørrstoff i hver rundballe i forhold til surfôr uten tilsetting. Felleskjøpet anbefaler Ensil eller Kofasil LP/Ultra i alt surfôr.

■ Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering, Felleskjøpet

REDUSERER TAPET: Svenske forsøk viser at ved tilsetting av et kjemisk ensileringsmiddel vil tapet av tørrstoff kunne reduseres med omkring 40 %. (Foto: Petter Nyeng).

PL

A

N T E K UL

TU

R

0

2

4

6

8

10

12

% av TS Rundballepresset gras med 33 % TS

pH 3 d

Agro Väst, SLU Skara 2010 NH3N justert for tillført NH3N fra Nitrit och hexamin

TS tap Sukker NH3N Etanol

KontrollK. LifeK. CombiKofasil LP 2L/tKofasil Ultra K 2 L/t

Resultat fra svenske forsøk:

FAG

32 Samvirke 042013

Utfordrende med plansiloI en plansilo er det alltid utfordrende å få god nok pakking. Luftvolumet blir høyere og enda mer av tørrstoffet vil derfor forbrenne. Effekten av ensileringsmidler blir derfor større i en plansilo enn i rundballer. I et annet svensk forsøk er det påvist et lagringstap fra innlegging til uttak på 20 % av den totale tørrstoffmengden i plansilo. Dersom kjemiske ensilerings­midler reduserer tapet med 40 % vil dette utgjøre en stor mengde fôr.

Tørrstofftap på jordetOgså på jordet, før graset kommer i silo eller blir presset, kan TS­tapet bli stort. Når graset ligger i streng vil man ha den samme åndingen som skjer i siloen. Det er derfor viktig at fortørkingen skjer så raskt som mulig. Slåmaskin med bredspredingsutstyr

og rive vil redusere fortørkingstiden. Man kan derfor oppnå ønsket TS på om lag 35 % på langt kortere tid enn om graset ligger i streng. Dette gir et lavere åndingstap på jordet.

Selv om fortørkingshastigheten kan økes og dermed gi et redusert åndingstap er det ikke ønskelig å øke tørrstoff% for mye. Dette vil føre til økt mekanisk tap. Både rundballepresse og annet pick­up utstyr vil gi et betydelig drøsstap hvis TS % øker langt over 35. Når man med en eksaktsnitter kjører midt inne i ei grønn sky er det de fineste og beste plantedelene som forsvinner. På samme måte ser man ved rundballepressing at det ligger en fin liten haug der man har stått stille. Dette tapet har man hele tiden når man presser. En dags fortørking er i de fleste tilfeller nok på 1. slått.

HåndverkVæret spiller også en rolle i forhold til å lage godt surfôr. Maskiner og utstyr kan likevel hjelpe oss med å takle utfordrende værmeldinger. Det er også viktig å kunne endre strategi i takt med forutsetningene. Får man ikke den fortørkingen man ønsker vil det være nødvendig å endre dosering på ensileringsmiddel osv.Det beste resultat får man ved: • Rask fortørking ved to-trinns høsting• God pakking• Nok ensileringsmidler• God og sikker tildekking

I tillegg er det viktig å være godt forberedt. Har man alt klart i god tid er det mye lettere å takle uforutsette hendelser eller endret værforhold.

«Bruk av ensileringsmidler vil derfor gi mer tørrstoff. Når man i en rundballe kan forvente bortimot 8 kg ekstra tørrstoff er verdien av dette betydelig.»

I-mek Kompetanse Løsninger Produkter

Montering Service Optimalisering

www.felleskjopet.no

Svensk anerkjent kvalitet med god kapasitet (11000 ltr/min og effektbehov på 55 kw)TP360 gjødselpumpe som dekker kjellere og beholdere inntil 4 m dybde.

Odin gjødselpumper

33

Andre viktige faktorer er luftkvalitet og klima. Dette må reguleres for å gi kalkunene miljøet de trenger for å utnytte næringsstoffene i fôret. For normal aktivitet og en god livsprosess trenger kalkunen surstoff, men ikke karbondioksid.

Ulike behov i syklusenKalkunene har forskjellige behov for røkt og stell i ulike perioder av sitt liv. De første 14 dagene trenger kalkunene intensiv oppfølging. Etter hvert som de blir eldre og hjemmevant klarer de seg mer selv. Uansett

alder må røkteren sørge for at kalkunene har rikelig tilgang til fôr, luft, vann, varme og lys av god og riktig kvalitet, og at de tar til seg vann og fôr.

Fôropptaket er en god måler på kalkunene sitt velvære. Dersom de spiser,

H U S D YR

FAG

Kalkunproduksjon krever oppfølgingDe første dagene i kalkunen sitt liv er alfa og omega. Varme, tilstrekkelig vann og fôr er riktig og viktig. For å finne frem trenger kalkunen også lys, det vil si høy lysstyrke og uten skygger.

■ Waldemar Løwgren, fagsjef fjørfe, Felleskjøpet

VIKTIG FOR RESULTATET: En god start og tilpasning av fôr og miljø til kalkunenes behov gjennom innsettet er avgjørende for gode resultater.

34 Samvirke 042013

og øker opptaket sitt relativt jevnt, så er det en kvittering på at de har det godt.

Tenk anatomi ved startfôringEtter noen dager skal kalkunene klare å finne, ta opp og fordøye fôr, drikke og regulere kroppstemperaturen. Under den første uken utvikler kalkunene mage­ og tarm systemet. Tilveksten er i denne perioden på suverene 200 %. I tillegg skjer det store forandringer i sirkulasjons­systemet, hjerte og lunger og indre organ, alt med betydning for næringsomsettingen.

Det har stor betydning at flokken så raskt som mulig tar til seg fast føde. Rikelig og godt eksponert, friskt, passe grynet fôr av riktig kvalitet er grunnbolten. Ved å bruke passe store ringer, får en bedre kontroll over dyrene, avstand til fôr og vann og over miljøet. Utforming og størrelse på ringene er avhengig lokale forhold.

Fra ringer til åpent landskapVed overgang fra ringer til «løsdrift» må kalkunene ha forhold som gjør at de kan orientere seg. Etter den første uken vil det bli enklere å følge med på fôropptaket. Vannopptaket vil fortsatt være den viktigste indikatoren på at kalkunene utvikler seg i tråd med forventningene. Ta vekk ekstra fôr og drikkeutstyr i takt med at kalkunene går over til de ordinære forsyningslinjene.

Vi anbefalerFelleskjøpet anbefaler å bruke grynet fôr de 14 første dagene, 400 g/kalkun, og at overgang til pelletert fôr gjerne går over 2 til 3 dager.

Samtidig som kalkunene får tilgang til hele huset blir det vanskeligere å kontrollere klimaet.

Man må selv styre klima, lys og luft­kvalitet tilpasset kalkunenes alder i

henhold til hybrid selskapets anbefalinger og myndighets krav. Kalkunenes adferd gir beskjed om forskjeller i huset. Sett inn tiltak for å korrigere ved behov.

Felleskjøpets kalkunfôr er tilpasset endringene i næringsbehov i takt med alder og utvikling. Etter hvert som kalkunene blir eldre minsker generelt behovet for protein relativt energi. Hanene har større tilvekstpotensiale enn det hønene har og kan av den grunn utnytte et høyere innhold av protein bedre. Det kan være lønnsomt å fôre høner og haner ulikt fra 8 ukers alder og utover. Ved å måle, veie og sammenligne resultatene med hybridens normer kan en tilpasse fôringsprogrammet til flokkens utvikling. Kontakt Felleskjøpets fagfolk ved spørsmål.

Felleskjøpets kalkunfôrFôrets navn indikerer når under oppdrettet det skal brukes. Felleskjøpet har fôrprogram tilpasset hybrid og markedets krav.

Tabell 1. Felleskjøpets fôr til kalkun på Østlandet

KROMAT Alder, uker Mengde, kg/dyr Ytre struktur Varenummer Protein, % Koksidiostatika*

Kalkun 0-2 0-2 0,4 Gryn 11422 27 Ja*

Kalkun 2-4 2-4 0,9 Pellets 11432 27 Ja*

Kalkun 4-8 4-8 3-5 Pellets 11442 24 Ja*

Kalkun 7-11 7-11 3-8 Pellets 11465 22 Ja*

Kalkun 8-15 8-15 5-8 Pellets 11452 19 Nei

Kalkun 11-20 11-20 5-20 Pellets 11462 17 Nei

Tabell 2. Felleskjøpets Kalkun Enkel på Østlandet

Alder, uker Mengde, kg/dyr Ytre struktur Varenummer Protein, % Koksidiostatika*

Kalkun 0-2 0-2 0,4 Gryn 11422 27 Ja*

Kalkun 2-4 2-4 0,9 Pellets 11432 27 Ja*

Kalkun Enkel 4-8 4-8 3-5 Pellets 11411 21 Ja*

Kalkun Enkel 7-11 7-11 3-8 Pellets 11412 19 Ja*

Kalkun Enkel 8-15 8-15 5-8 Pellets 11413 18 Nei

Kalkun Enkel 11-20 11-20 5-20 Pellets 11414 16 Nei

Tabell 3. Felleskjøpets fôr til kalkun i Midt-Norge

KROMAT Alder, uker Mengde, kg/dyr Ytre struktur Varenummer Protein, % Koksidiostatika*

Kalkun Midt 0-2 M/K 0-2 0,4 Gryn 11434 27 Ja*

Kalkun Midt 2-4 M/K 2-4 0,9 Pellets 11435 27 Ja*

Kalkun Midt 4-8 M/K 4-8 3-5 Pellets 11436 23 Ja*

Kalkun Midt 7-11 M/K 7-11 3-8 Pellets 11437 21 Ja*

Kalkun Midt 8-15 8-15 5-8 Pellets 11438 19 Nei

Kalkun Midt 11-20 11-20 5-20 Pellets 11439 17 Nei

35

Godt beitegras har høgt innhold av råprotein og energi, og lågt innhold av ufordøye lig fiber. Det gir høgt fôropptak, men også rask passasje hastighet gjennom vomma. For å unngå blaut møkk i forbindelse med beiteslipp vil det være en stor fordel at kyrne står inne på natta med strukturrikt grovfôr.

BeitestrategierSkiftebeiting, stripebeiting og kontinuerlig beiting er grovt sett de vanligste beite­strategiene i praktisk bruk. Skiftebeiting er den mest intensive beiteformen og passer godt der en ønsker høg produksjon på beite. Dersom skiftebeiting utføres i kombinasjon med beitepussing og rett gjødsling, vil det sikre dyra næringsrikt og godt beite gjennom hele sesongen. Kyrne bør flyttes når graset er beitet ned til ca 6­8 cm. Graset vokser fortere tidlig på sommeren og i praksis vil det si at en må øke beitearealet utover sommeren.

Stripebeiting er best egnet der graset er kommet for langt og en bør tildele et mindre areal om gangen for å unngå nedtråkking. Det må være praktisk og lettvint å flytte gjerdet slik at kyrne kan få ei ny stripe hver dag.

Ved kontinuerlig beiting går kyrne på samme arealet hele sesongen. Tidlig på sommeren kan 1 daa gi samme mengde

beitegras som 2­3 daa senere på sommeren. Det er derfor viktig å støttefôre med grovfôr, enten inne eller i fôrhekk ute.

KraftfôrvalgFørst på sesongen, da graset er proteinrikt og inneholder lite fiber, vil 90-blandinger med låg PBV og høgere fiberandel passe godt. Samtlige 90­blandinger ligger på ­20 gram PBV/Fem. For mange vil FORMEL Elite 90 være et godt kraftfôr å starte beitesesongen med. FORMEL Elite 90 vil passe de fleste situasjoner og stimulere til høgt TS­innhold i mjølka. Hvis en har høg avdrått og ikke får gitt kraftfôr mer enn to ganger om dagen kan FORMEL Energi 90 være veldig aktuell. Den inneholder mer vombestandig stivelse, og vil gi fastere gjødselkonsistens i situasjoner der en må gi relativt mye kraftfôr per tildeling. FORMEL Favør 90 passer først og fremst på moderat ytelse der det er relativt låge kraftfôrmengder.

Utover sesongen forandrer kvaliteten på beitegraset seg relativt mye. Det blir høgere andel fiber og innholdet av protein avtar. Dette fordi andelen bladmasse av graset blir mindre. Det gjør ofte at en må bytte til kraftfôr med høgere PBV. Hvis en starter sesongen med ei 90­blanding kan det være lurt å bytte til ei 80­blanding når urea­innholdet i mjølka kommer under 4 mmol per liter. En må også være oppmerksom på

at energikonsentrasjonen i beitegraset avtar, så det er viktig å kompensere for dette ved å øke kraftfôrtildelingen utover sommeren. Se forslag i tabell 1.

FORMEL ProFet er en kraftfôrsort som mange har hatt god erfaring med i vinter. Dette vil også være en meget god beiteblanding. Høgt innhold av fordøyelig fiber, moderat innhold av stivelse og tilsatt bufferstoff vil sørge for at det er lettere å holde fettprosenten høgere på beite.

Tilskudd av vitaminer og mineralerPå beite går kyrne ofte på en lågere kraftfôrandel enn på innefôring. Dette kompenseres det for gjennom økt innhold av mineraler i FORMEL­kraftfôr om sommeren. Det er viktig at dyr som får lite kraftfôr har fri tilgang på multitilskudd i microfeeder eller VM­blokk bøtte. Det er særlig selen, kobolt og kopper det kan bli mangel på. Selen er viktig for fruktbarhet og opprettholdelse av et godt immunforsvar. Kopper virker positivt på både mjølkeproduksjon og fruktbarhet. Kobolt er spesielt viktig for tilveksten på ungdyra.

Mjølkeku har økt risiko for graskrampe/magnesiummangel i forbindelse med beiteslipp. Årsaken er at beitegras ofte har høgt innhold av kalium og lågt innhold av magnesium. Magnesiummangel øker også risikoen for mjølkefeber da magnesium

Slipp kua på beite i tideKyrne bør slippes på beite når graset er 12­30 cm høgt. Det er viktig å slippe kua ut i tide slik at den får best utnytte av det mest næringsrike graset.

■ Ola Stene, fagsjef drøv, Felleskjøpet

Tabell 1

Svært godt beiteSvært høgt fôropptakPBV-nivå over 50 g per kg TS

Godt beiteHøgt fôropptakPBV-nivå 30-50 g per kg TS

Middels godt beiteModerat fôropptakPBV-nivå 5-30 g per kg TS

Ugjødsla beite/utmarkLågt fôropptakPBV-nivå under 5 g per kg TS

15 kg 1 kg FORMEL Elite 80 1 kg FORMEL Elite 80 3 kg FORMEL Favør 70

20 kg 1 kg FORMEL Elite 90 2 kg FORMEL Elite 80 3 kg FORMEL Elite 80 5 kg FORMEL Favør 70

25 kg 3 kg FORMEL Elite 90 4 kg FORMEL Elite 80 5 kg FORMEL Elite 80 7 kg FORMEL Favør 70

30 kg 5 kg FORMEL Elite 90 6 kg FORMEL Elite 80 7 kg FORMEL Elite 80 8 kg FORMEL Favør 70

35 kg 6 kg FORMEL Elite 90 7 kg FORMEL Elite 80 8 kg FORMEL Elite 80 9 kg FORMEL Favør 70

40 kg 7 kg FORMEL Elite 90 8 kg FORMEL Elite 80 9 kg FORMEL Elite 80

H U S D YR

FAG

36 Samvirke 042013

spiller en viktig rolle for kalsium­reguleringen. En kan forebygge mot gras­krampe ved å gi Pluss Multitilskudd Mg­rik, Pluss Multitilskudd Appetitt eller Pluss VM blokk i tida før og etter beiteslipp.

Fettprosent på beiteI gjennomsnitt går fettprosenten ned med 0,2 prosentenheter om sommeren. Det er gjennomsnitt for alle bruk i Norge. De som driver intensiv beitedrift har gjerne større nedgang. Det er flere årsaker til at beite ofte gir lågere fettinhold i mjølka enn om kyrne går på god innefôring. Lite struktur i beite­graset gir mindre fibernedbryting i vomma, som igjen gir lågere fettproduksjon i juret. Beitegraset inneholder mye umetta fett som har vist seg å gi lite mjølkefett. Beitegraset inneholder mye raskt nedbrytbare karbo­hydrater som øker passasjehastigheten gjennom vomma og reduserer fiberned­brytingen. I tillegg er det for mange ikke praktisk å gi kraftfôr mer enn to ganger om dagen. Det gir høgere vombelastning og surere vom enn om en har flere tildelinger.

For å prøve å holde fettprosenten oppe på beite er godt vommiljø et nøkkelord. Suppler beitegraset med strukturfôr inne. Helst høy eller godt grassurfôr. Det vil ofte også gi et høgere fôropptak totalt. Unngå og gi mer enn 3 kg kraftfôr om gangen.

Står kyrne inne deler av døgnet gir det også mulighet for flere tildelinger. Vurder nøye mengden kraftfôr som tildeles. På godt beite vil en ofte ha lite igjen for å gi mer enn 6­7 kg kraftfôr da det lett gir sur vom og nedsatt fettprosent. Velg kraftfôr til beite som inneholder mye fettdannende næringstoff. FORMEL ProFet er en spesial blanding nettopp til dette formålet. FORMEL Elite er også kraftfôr som normalt gir høgt fettinnhold i mjølka.

Kusignaler på beiteKua gir oss mange signaler på beite som det er viktig å legge merke til for å øke produksjonsresultatet og forebygge sykdom. Legg merke til rangordningen og følg spesielt med på kyr som er lågt på rangstigen. Dette er risikokyrne som det oftest blir problemer med. Se etter om de lågtrangerte får stå i fred ved drikkekaret. Kanskje det trengs flere drikkepunkt? Vatn er meget viktig for mjølkesyntesen og fordøyelsen av fôret. Sørg også for at alle dyr har tilgang til et område med skygge for å unngå oppheting.

Følg med på vomfylling. Dårlig vomfylling tyder på at fôringa ikke fungerer. Det vil gi dropp i ytelse og lågere fettprosent. Tiltak kan være å justere kraftfôrmengder eller la kua stå inne et par

dager på godt strukturfôr. Det kan også være lurt med systematisk holdvurdering om sommeren. Det er trolig den beste måten å regulere fôrstyrken på i forhold til kvalitetsutviklingen på beitene.

Vær oppmerksom på kyr som går med senket hode og krum rygg. Det er tegn på begynnende halting. Beinproblemer gir risikokyr med lågere fôropptak og nedsatt produksjon. Finn årsaken til beinproblemene og sett inn tiltak raskt. Bruk sykebingen aktivt og la risikokyr heller stå inne i perioder.

Gjødsling og pussing Fullgjødsel 25­2­6 er ofte et godt valg. Den inneholder svovel i tillegg til nitrogen, fosfor og kalium. Dette er viktige mineraler både for avlingsmengde og kvalitet. Totalbehovet for nitrogen er 15­20 kg per daa per år. Det gir en gjødselmengde på 3­5 kg per daa per gang avhengig av hvor mange ganger enga skal beites. Dersom en har tilstrekkelig med annet areal bør en unngå bruk av husdyrgjødsel på beite.

Bruk av beitepusser stimulerer den vegetative veksten i graset slik at beitekvaliteten opprettholdes og en unngår at ugrasfrø får stå til modning. Beitet bør pusses og gjødsles mellom hver beiting for å sikre jevn og god grastilvekst.

SLIPP UT KUA I TIDE: Ved for sent beiteslipp kan en risikere at kyrne ikke klarer å utnytte det mest næringsrike graset godt nok. (Foto: Petter Nyeng).

37

I første rekke er det smågrisen selv som bestemmer hvor mye purka skal melke. Jo mer smågrisen dier, jo mer melk vil purka produsere. For å sikre at smågrisen kommer

skikkelig i gang med stimulering av juret, er det viktig at smågrisen er livskraftig. For å få livskraftige grisunger bør ikke grisingstiden overstige fem timer. Godt

med grovfôr i drektighetsperioden og på grisingsdagen, samt mosjon av purka, er med på å påvirke grisingstiden slik at denne ikke blir for lang.

Purkemelk viktig for smågrisenDagens purker har et høyt krav til produktivitet, det fødes mange grisunger og disse skal ha purkemelk de kan vokse seg store på. Vår oppgave er å legge til rette slik at purka kan produsere så mye melk som mulig.

■ Margareth Fosseng, fagsjef svin, Felleskjøpet

H U S D YR

FAG

VIKTIG MED MELK: For å sikre at smågrisen kommer skikkelig i gang med stimulering av juret, er det viktig at smågrisen er livskraftig og at purka har mye melk. (Foto: Petter Nyeng).

38 Samvirke 042013

Drikkenipplene bør derfor sjekkes daglig. Det holder ikke å vite at det var vann der i går eller dagen før. Drikkenipplene skal ha god kapasitet også når flere nipler er i bruk samtidig. Drikkenipler til diegivende purker skal i følge «Retningslinjer for hold av svin» ha en kapasitet på minimum fire liter pr. minutt, men kan med fordel være enda høyere. Mål gjerne kapasiteten med jevne mellomrom, bruk bøtte og stoppeklokke. Har drikkenipplene for dårlig kapasitet, eller er plassert feil i bingen, kan man risikere at purka ikke gidder å drikke nok til å opprettholde en god melkeproduksjon. Plassering av niplene i nærheten av fôrtroa kan øke vannopptaket. Purka kan med fordel også tilbys vann i troa, spesielt under grising. Dette sikrer at væskebalansen i purka er god allerede ved dieperiodens begynnelse.

Overfôring i forkant av grisingOm man fôrer for hardt i forkant av grising, vil man kunne oppleve at purka produserer for mye melk mens smågrisen enda er veldig små. Grisungene greier dermed ikke å tømme juret for melk, og følgelig vil melkeproduksjonen avta. Dette vil kunne komme til syne når grisungene blir større og behovet for energi øker.

Fôring gjennom dieperiodenDet er viktig at grunnlaget for melke­produksjonen legges allerede i drektighets­tiden. Sørg for at purka har riktig hold ved grising. Feite purker har gjerne et lavere fôropptak enn purker i normalt hold. Purker i godt hold vil normalt ikke øke melkeproduksjonen ved økt fôropptak. Tynne purker som har lite kroppsreserver å melke av trenger all den energien de kan få fra fôret for å holde melkeproduksjonen oppe.

Det er nesten ikke til å unngå at purka taper hold gjennom dieperioden. Vi ønsker å minimere holdtap for å sikre fruktbarheten og dermed få et stort antall

grisunger også i neste kull. Det må derfor legges til rette for et godt fôropptak gjennom dieperioden.

Jevn opptrappingJevn opptrapping av fôringa under dietida vil sikre at purkene ikke blir matleie. Vi anbefaler en styrt fôrtildeling fram til dag 16, deretter fôring etter appetitt. Ungpurker og eldre purker kan med fordel ha forskjellige fôrkurver gjennom dieperioden. Dette fordi ungpurkene har en lavere fôropptakskapasitet, enn eldre og større purker. Ta gjerne kontakt med din lokale fagkonsulent for oppsett og justering av fôrkurver for best mulig tilpassing til din besetning og purker. Det er også en selvfølge med godt renhold av troa, grisen har en god luktesans, og ønsker gjerne ikke å spise fôr som har blitt liggende lenge i troa.

For å tilføre ekstra energi til purker med store kull, eller purker som er i ferd med å bli matleie, kan vi med fordel utnytte grisens luktesans og gi den et fôr som smaker ekstra godt. Prøv gjerne FORMAT Die Toppdressing til disse purkene.

Purkas helsestatus har også stor betydning for fôropptaket. Purker som er i dårlig form, det være seg beinproblemer, magesår, bogsår eller grisingsfeber, vil i mindre grad oppsøke fôrtroa for å ete det den trenger.

RåmelkVær tilstede under grising og se til at alle smågrisene får råmelk, hjelp dem gjerne med å finne veien til juret. Råmelka inneholder, i tillegg til antistoffer, livsviktig energi. Smågrisen fødes med svært små energilagre sammenlignet med en del andre dyreslag, og de minste grisungene har de minste energilagrene. Grunnet de små energilagrene hos smågrisen er det viktig å følge med på at alle får råmelk så raskt som mulig etter fødsel. Dette sikrer fortsatt livskraftige grisunger som etterhvert er i stand til å ta seg fram til juret på egen hånd.

Vann Om man er sikker på at purka ikke er syk, men melker dårlig, er første bud å sjekke om vannet har god nok kvalitet.

«Vær tilstede under grising og se til at alle smågrisene får råmelk, hjelp dem gjerne med å finne veien til juret»

«Det er viktig at grunnlaget for melke produksjonen legges allerede i drektighets tiden. Sørg for at purka har riktig hold ved grising.»

39

Størst effekt på stråtykkelse og ­styrke oppnås når plantene er i kraftig vekst, BBCH 31­33 (strekningsfasen). Det er de nederste internodiene som forkortes og tykkelsen på stråveggene økes. Dette gir en kraftigere stråbasis og en mer stabil plante.

RotutviklingTidlig behandling i strekningsfasen stimulerer rotutviklingen med 10­15

prosent. Det blir kraftigere røtter, og både rotlengden og antall finrøtter økes. Resultatet blir en mer stabil forankret plante og øker plantenes opptak av vann og næringsstoffer.

StrålengdeStørst reduksjon i strålengde får en når flaggbladet er synlig. Da er det internodien i øvre del av planten som forkortes. Dette

har også god og forebyggende effekt mot aksknekk/stråknekk i bygg.

Legde reduserer avling og kvalitetRisikoen for legde er avhengig av sorten, gjødsling, været og vekstforholdene. Legde fører til redusert mating av kornet (spesielt tidlig legde) og dermed redusert avling. Legde fører også til redusert kvalitet på kornet, som skrumpne korn, lavere

Vekstregulering er mer enn stråforkortingBehandling med Moddus M styrker plantene på flere måter. Mest kjent er stråforkorting, men i tillegg forbedres plantenes stråstyrke og rotutvikling. Dette gir større sikkerhet for å unngå lengde, samt at plantenes opptak av vann og næringsstoffer forbedres.

■ Anne Kraggerud, Syngenta

LEGDE REDUSERER AVLINGENE: Risikoen for legde er avhengig av sorten, gjødsling, været og vekstforholdene. Legde fører til redusert mating av kornet og dermed redusert avling. (Foto: Syngenta).

PL

A N T E VE

RNFA

G

40 Samvirke 042013

hektolitervekt, lavere falltall samt utvikling av fusariumsopper. Kornkjøperne legger nå mer vekt på kvalitet og kornet blir priset etter dette, noe som gjør det enda viktigere å ha stående åker. Alle vet også at det er stor forskjell på innhøstingsforholdene og kapasiteten med eller uten legde.

dosering og brukGenerelt skal man sprøyte på planter i god vekst og under gode sprøyteforhold for å få optimal effekt. Best effekt av Moddus får en når temperaturen er over 10 grader og ved sprøyting om morgen eller formiddagen ved relativ høy luftfuktighet, samt i sol. Moddus er regnfast etter 2 timer. Unngå å behandle med vekstregulatorer dersom kornet er stresset av f.eks. tørke, kulde, sykdomsangrep eller dårlig næringstilgang. Det kan skade plantene.

HavreModdus kan brukes fra begynnende strekking f.eks i kombinasjon med en sen ugrassprøyting. Da er ofte også temperaturen høyere slik at en får sikrere effekt av ugrasmidlet. Dosen med Moddus er maks 30 ml per dekar. Ved evt forutgående Cycocel­behandling skal dosen med Moddus reduseres til maks 25 ml per dekar. Brukt senere, frem til flaggbladet er så vidt synlig, er effekten av Moddus sterkere. Dosen skal da reduseres til 20 ml per dekar.

ByggStråstyrken i bygg er sortsavhengig, men spesielt 6­radsbygget er utsatt for legde. Er

åkeren frodig og kraftig bør en hindre å få legde tidlig. Vær spesielt oppmerksom ved bruk av husdyrgjødsel da legdefaren kan være større. Vurder å bruke vekstregulator tidlig (gjelder forøvrig alle kornartene). Bruk 40 ml fra begynnende strekning. Det kan også være aktuelt å blande med ett soppmiddel tidlig f.eks Stereo. Da Stereo er et triazol skal Moddusdosen reduseres til ca 30 ml per dekar. Dersom en ikke velger å vekstregulere tidlig er det svært aktuelt å blande med Moddus i soppsprøytingen før skyting. Dosering er da 20 ml/dekar.

Vår- og høsthveteOptimal effekt av Moddus er tidlig bruk da rotutvikling blir bedre med økt næringsopptak samt at stråveggene blir tykkere. I hvete kan det være aktuelt å kombinere Moddus med en sen ugrassprøyting. Da er det ofte gunstigere temperatur for å få god effekt av ugrasmidlene. Dosering er 40 ml/dekar. Dersom det er brukt Cycocel tidligere reduseres dosen til 30 ml Moddus per dekar.

Ønsker man å bruke Moddus senere kan det brukes frem til hele flaggbladet er synlig i vårhvete, i høsthvete helt frem til flaggbladet er fullt utviklet og holken begynner å svelle. Ved sen sprøyting er dosen 20 ml/dekar. Frodige åkre hvor en bruker vekstregulator bør også soppbehandles da kortere strå kan føre til økt angrep av sopp. Bruk av vekstregulator og et soppmiddel før skyting gir mulighet til å soppsprøyte igjen under blomstringa for å hindre utvikling av fusarium sopper.

TankblandingModdus kan blandes med aktuelle sopp­midler f.eks. Stereo, flere insektsmidler og bladgjødslingsmidler. Moddus kan også blandes med de fleste ugrasmidlene, men ikke Ally Class, Ally 50 T, Hussar eller Puma Extra. Ved blanding med soppmidler som inneholder triazoler (Stereo, Proline, Delaro) kan effekten av Moddus økes og doseringen kan derfor reduseres med 20 %, dog ikke lavere enn 20 ml/dekar.

Ved riktig bruk av Moddus utnyttes kulturenes fulle potensiale. I tillegg blir innhøstingen enklere. Samtidig nedsettes risikoen for at avlingens kvalitet påvirkes i negativ retning.

Kultur Beh.tidspkt. BBCH

dosering ml/daa

Bruksrettledning

Tidlig Sent

Høsthvete 31 - 44 40 20 Brukes fra første leddknute kan kjennes 1-3 cm over bakken til flaggbladet er fullt utviklet og holken begynner å svelle. Ved evt forutgående Cycocel behandling reduseres dosen til maks 30 ml.

Vårhvete 31 - 39 40 20 Brukes fra første leddknute kan kjennes 1-3 cm over bakken til bladørene på flaggbladet er såvidt synlig. Ved evt forutgående Cycocel behandling reduseres dosen til maks 30 ml.

Bygg 31 - 39 40 20 Brukes fra første leddknute kan kjennes 1-3 cm over bakken til bladørene på flaggbladet er såvidt synlig. Når snerpet er synlig skal ikke Moddus brukes.

Havre 31 - 37 30 20 Brukes fra første leddknute kan kjennes 1-3 cm over bakken til flaggbladet er såvidt synlig. Ved evt forutgående Cycocel behandling reduseres dosen til maks 25 ml.

Rug 31 - 44 50 30 Brukes fra første leddknute kan kjennes 1-3 cm over bakken til flaggbladet er fullt utviklet og holken begynner å svelle. Høyeste dose i rug forutsetter at det ikke er brukt Cycocel, og at Moddusdosen deles i to (30 ml + 20 ml) med ca 1 ukes mellomrom.

Tabell med dosering og bruksrettledning

EFFEKT: Størst effekt på stråtykkelse og -styrke oppnås når plantene er i kraftig vekst.

41

John Deere MowMentum™ gressklippere 3-i-1Med John Deeres nye gressklippere kan du hele tiden velge om du vil klippe med oppsamler, bioklipp eller spre gresset. Under gode forhold vil du kanskje bruke bioklipp. Men er gresset høyt eller vått, kan du lett omstille til oppsamling eller spredning av gresset. Om høsten kan den brukes med bioklipp og male opp løvet og/eller du kan samle det. Bytte av kniv er ikke nødvendig, den takler alle klippemetodene.

Ready Start vil si lett å starte, ingen primer eller choke, trekk lett i startsnora og motoren går. Er det ønskelig med el-start, kan du velge modell JM46.

MowMentum™Du skyver bare hånd-taket forover, og klipperen begynner å gå trinnløst. Den avtar når du holder hånd-taket igjen. Om du så bare holder i hånd-

taket og går framover, begynner framdriften. Den tilpasser seg til den hastigheten du ønsker eller jobben krever. Med dette nye drivsystemet gjør du gressklippingen enklere og raskere.

Du får kjøpt den på Felleskjøpet.

Modell JM36

G-25-13 JM

36 halvside

BREDDEN ER STYRKEN Sikker virkning mot et bredt spekter av frøugras.God virkning ved lave temperaturer (4° C), forutsatt vekst.Godkjent i alle kornartene.Fleksibelt sprøytetidspunkt (senest st. 30 i havre, st. 37 i høsthvete og st. 39 i bygg og vårhvete)Blandbar med de fleste relevante midler.Både blad- og jordvirkning.Enkel handtering – lave doser

DuPont Norge AS, Tel: 69 28 89 66, www.dupontagro.no

DuPont™ CDQ™ STugrasmiddel

Bruk plantevernmidler sikkert.Les alltid etiketten før bruk! © 2013. DuPont. All rights reserved. DuPont Oval Logo, DuPont™, The miracles of science™, and CDQ™ are trademarks of DuPont or its affiliates.

Ad_2013_CDQA5.indd 1 18-03-2013 19:29:37

Kjøp ensileringsmiddel i god til før slåtten og sikre grunnlaget for en god fettprosent i melka til neste sesong!

Sukker er et av utgangspunktene for en god fettprosent i melka. Ensil har gjennom forsøk gitt svært høye sukkernivåer i grovfôret.

Ensil tar vare på fôrkvaliteten

og bedrer lønnsomheten!

www.felleskjopet.no

Effekt av forskjellige ensileringsmidler på innholdet av vannløselige karbohydrater/sukker

I Felleskjøpet jobber vi daglig med å høyne kvaliteten på hele kraftfôrsortimentet. Slik

bidrar vi til økonomiske og trygge produkter både for bonden og forbrukerne.

Les mer om KROMAT fjørfefôr på fkra.no og www.felleskjopet.no

Det beste kraftfôret

skapes med kunnskap og engasjement

I Felleskjøpet jobber vi daglig med å høyne kvaliteten på hele kraftfôrsortimentet. Slik

bidrar vi til økonomiske og trygge produkter både for bonden og forbrukerne.

Les mer om KROMAT fjørfefôr på fkra.no og www.felleskjopet.no

Det beste kraftfôret

skapes med kunnskap og engasjement Den beste måten å tørke kornet på

er med ei varmluftstørke

Vi leverer tørker og utstyr i alle størrelser og kapasiteter.

Visste du at vi også leverer tørker og utstyr til eksisterende låver?

Kontakt din lokale korntørkeselger for en tørkeprat.

Les mer på felleskjopet.no

Kompetanse Løsninger Produkter

Montering Service Optimalisering

www.felleskjopet.noI-mek

SEKSJONSFRES

EMY BEDFRESMed pakkevalse for opphøyde såbed.Unngår drukning. Bedre gjødsling.

For effektiv radrensing i grønnsaker

DRILLDrillformer eller hydraulisk drill i mangestørrelser for bedre vekstforhold.

Presisjonssåing for alle typer grønnsaker

AGRICOLA SÅMASKIN

www.bjerknes.noTlf. 901 04 883, Risøyaveien 9, 3290 STAVERN. Se finn.no

åkersprøyte1000 liter med ny hydraulisk 12m Work bom

Campo slepesprøyteTank 1700/2100 liter.Bom 12m/15m/16m/18m.

Bestill annonse i BruktmarkedetAnnonser til Bruktmarkedet kan bestilles på epost: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller tlf. 64 97 53 33 el. 917 90 880. Du kan også sende brev til: Samvirke, Felleskjøpet Agri, Postboks 344, 1402 Ski.

Bruktmarked

Ønskes kjøptLanz Bulldog traktor. Alt av interesse. Tlf. 901 19 215

TKS pallegaffel, m/hydr. Løft. Tlf. 908 40 038 (Østfold)

Lastebil plan, m/tipp og sprelem. 5,5 – 6,5 meter lang, lite overheng bak, helst frontsylinder eller underliggande. Lettdumper eller lemmer, gjerne 1070 kranhylser, sentral. Alt av interesse. Tlf. 976 89 028 el. Epost: olehoyne@bbnett.no

Hjulgrabb til fôrutlegging. Tlf. 917 33 094 (Valdres)

Blokk, motor til Case IH 685 XL, 4 WD, -83 mod. Går også motor fra andre typer, men må være D 239, evt. deletraktor, gjerne m/laster. Tlf. 917 53 600 (Oppland)

ALWA 1500 vaskeautomat. Tlf. 909 79 218

Gammel bensin/parafin stasjonærmotor, også vrak/delemotor. Hestevandring og stubbebryter. Liten vannturbin, samt hydraulisk vedder/støtpumpe. Alt av interesse.Tlf. 35 02 33 40 el. 938 07 611 el. Epost: olavlan2@online.no (Telemark)

Til salgsLundedrag, høyvogner og møkkakjerrer, for hest. Selvbinder. Tlf. 69 28 70 43 el. 959 44 884 (Østfold)

Elektrisk silokniv TF 2000, Kerbl Albert, lite brukt, fin til deling av rundballer, ny pris kr 8.000,- selges kr 3.000,-. Eldre Sandvik 3000 vinsj, kraftoverføringsaksling m/defekt kryss medfølger, prisantydning kr 2.500,-. TKS høykanon, til montering på 3-punkt, m/elektrisk motor 3-fas, noen meter gml. stålrør kan følge med, prisantyd. kr 2.000,-. Hjemmelagd rundballegaffel med Ålø-fester og 3 stk. tinder, selges kr 1.200,-. Tlf 958 82 277 (Hedmark)

Tume kombimaskin, 2,5 meter, -85 mod., i god stand, rimelig. Tlf. 64 93 11 36 (Akershus)

Tume kombimaskin, 2,5 meter, m/ribbe-trommel, i god stand, kr 3.000,- +mva. Tlf. 922 23 808 (Østfold)

Kronos spaknivharv, 2,75 m, lite brukt, kr 11.800,-. Mustorp river, 4,5 m, lite brukt, kr 3.500,-. Kyllingstad 3-skjærs plog, god stand, kr 2.200,-. Stokland såmaskin, 2 m, gul kasse, lite brukt, kr 3.900,-. Sisu harv, 3,5 m, S-tinder, sloddeplanke og ribbetrommel, kr 3.900,-. Tlf. 69 82 77 15 (kveld) el. 450 78 961 (Østfold)

Strangko tandem melkestall 2+1+1 m/melkemåling og avtakere. Kan også monteres som 2+2. Meget god stand. Selges grunnet avvikling. Gi bud. Kan leveres. Selger også rundballe grind til Orkel/ GMV 90 eller 130. Tlf. 415 55 541 el. Epost: lyngset@online.no

MF 382, 4WD, -96 mod, lett traktor med sterk Pêrkins 80 hk motor, 40 km, m/vendegir. Godt utstyrt med 2 stk. varme-apparat, 2 stk. batteri, roterende varsellys, skjermer til framhjul, hydraulisk avvatring og 3. dobb. v. uttak. Gått 4150 timer, kløtsj skifta på ca. 3900 timer, fjøra i girkasse også skifta. Kr 125.000 + mva. Tlf.55 62 52 56 el. 941 56 136 (Hordaland)

Tume såbedharv, 3 m, m/sloddeplanke og ribbetrommel, i god stand, lagret inne, bra tinner, ikke brukt på ene siden. Skålharv, 32 skåler. Primoplex, brukbar stand. Kan få med reserveskåler. Wärtsila kombimaskin. 2,4 m, nyoverhalt, ikke rust, klar til bruk. Moelven henger, 2,8 tonn, i god stand, m/høye karmer, nyoverhalt løftesylinder, registrert. Gjødselspreder, 300 l, brukbar stand. Slodd, 2 m, brukbar stand. Tlf. 62 94 47 35 (Hedmark)

2 stk Underhaug avlesservogn, 3 m, m/nett, den med kastevalse kr 8000,- den andre kr 10.000,-. 2 stk Serigstad FS 115 forhøster, venstre monterte med ramme, el-hydraulisk styring, bra kniver, det ene settet bare brukt en sesong, kr 3.000,- pr stk. Vicon samlerive, kr 500,-. Høysvans, kr 500,-. Tlf. 450 35 818 (Østfold)

Orkel horisontal transportør, for gras, 8 m. Kyllingstad 2-skjærs plog m/stein-utløysar. Vicon 402 kunstgjødselspreiar. Rekord surfôruttakar for tårnsilo 4-5 meter i diam., 15 m rustfrie rør, 11 kw vifte og syklon, aut. styreskap. Tlf. 995 86 916 (Sunnmøre)

Belastningslodd for Case IH. Tlf. 917 53 600 (Oppland)

Weckmann boggihenger, M90, -00 mod., samt 400 Hardex bunnplate, god stand. Kr 35.000,- + mva. Tlf. 958 00 310

Akron 715 varmluftsovn, til korntørke, varmeeffekt 141 000 watt, lite brukt og meget pen, kr 35.000,-. Tvillingdekk 12.4/11-36, mye mønster igjen, passer bl.a. til MF 165, kr 4.500,-. Nye kjettinger, dimensjon 12-28, kr 3.500,-. Gjødselsilo, stående på ben, for fylling rett i såmaskin, kr 5.000,-. Lobas snøfangere, ca 100 meter, selges helst samlet, brukt 2 sesonger, ny pris 25.000,-. Selges for kr 7.500,-. Kaldluftvifte, propellvifte, selges m/stjerne trekantvender, kr 1.200,-. Alt uten mva. Tlf. 982 07 864 (Akershus)

Sesam snøskuffe, m/KK Liens 3-punkt feste. Sesam jordskuffe for hydr. skuffe-vipp. Hydraulikkaggregat for gjødsel trekk DeLaval. TKS veiskrape. Belastnings-rammer til MF35 og MF135. Erlands drikkekar. Tlf. 905 49 725

Til hest: Høyvogn, solid, både skjeker og traktordrag. Plog, 9», helstål. Alt i god stand, rimelig. Tlf. 997 86 319, el. Epost: bjoweberg@gmail.com

Ringtrommel, 3 deler ca 3,5 m bred. Lagret innendørs, i god stand, kr. 4000,-. WeMa kornelevator, 8,8 m lang, m/støvsuger, rimelig. Kan ses og prøvekjøres, 100 mm skrue, 2 m, m/bunn for tippesjakt, kr 8.000,-. 200 mm spirorør, 2x6 m + bend. for avløp fra støvsuger, kabler og brytere til elevator kan medfølge med til en rimelig pris. Tlf. 924 58 123 el. epost: ospigseth@gmail.com (Akershus)

2 stk trykkpumper, ca 3000 meter, 50 mm plastslange, m/Bauer uttak for spreder, ca 20 meters avstand, koblinger og spredere dekker ca 50 dekar, til jordbær. Rimelig, ca kr 15.000,-. Tlf. 35 99 02 51 (Telemark)

Underhaug potetsetter 1400, ca -83 mod, meget god stand, gode dekk, lagret inne, klar til bruk, kr 3500,-. Tlf. 35 02 33 40 el. 938 07 611 el. Epost: olavlan2@online.no (Telemark)

SLIPING AV KNIVER til klippemaskiner for små- og storfe. Også kjøttkvern matrise m/ kniv. Henv. Bjørnar

Eidshaug, 7940 Ottersøy, telefon: 74 39 71 36

46 Samvirke 042013

Gjødselpriser mai 2013Tabellen viser et utvalg av Felleskjøpets gjødselsortiment.

Gjødselslag Kr pr. 100 kg i storsekk

Fullgjødsel 12-4-18 mikro 461,- terminvare

Fullgjødsel 18-3-15 394,- terminvare

Fullgjødsel 22-3-10 373,- terminvare

Fullgjødsel 22-2-12 388,- terminvare

Fullgjødsel 25-2-6 351,- terminvare

NPK 27-3-5 325,- mai-pris

OPTI-KAS 27-0-0 286,- mai-pris

OPTI-NS 27-0-0 (4) 295,- mai-pris

Kalksalpeter 264,- mai-pris

Termintillegg for terminvare

Uke nr Kr pr. 100 kg

22-26 24

Alle priser er ekskl. mva. fritt opplastet fra gjødselpakkeriene. Det tas forbehold om prisendringer og eventuelle begrensninger i varetilgang.

Viktige telefonnummer

Bestill kraftfôr via mobilHos Felleskjøpet kan du nå bestille kraftfôr via mobilapp. Med en smart­telefon eller et nettbrett er bestillingen kun tre klikk unna – uansett hvor du befinner deg i verden!

For å ta i bruk app-en, legg inn følgende adresse i nettleseren: https://minside.felleskjopet.no/mobil

Og dermed er du i gang. Nå kan du bestille kraftfôr når som helst og hvor som helst. Og i rett tid.

Neste Samvirke kommer 27. juni 2013

Felleskjøpet Agri- tlf. 03520Kundetjenesten – Tast 3 og 1 telefaks 64 97 53 20, firmapost@felleskjopet.no Mandag - fredag kl. 07.00 - 18.00 Lørdag kl. 09.00 - 13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt)

Kundereskontro – Tast 3 og 3

Bestilling av reservedeler – Tast 3 og 2 ( mandag - fredag kl. 08.00 - 18.00, lørdag 09.00 - 15.00)

Vakttelefon reservedeler Tast 3 og 2 ( mandag - fredag kl. 18.00 - 20.00, lørdag kl. 15.00 - 18.00)

Vakttelefon i-mek teknisk, tlf. 815 00 730 ( mandag - fredag 15.30 - 21.00, lør-, søn- og helligdager 07.00 - 21.00)

App-en kan hjelpe deg med følgende oppgaver: • Hurtigbestilling: Gjenta siste bestilling

med tre tastetrykk• Mest bestilte varer ligger som hurtigvalg• Bestille alle tilgjengelige kraftfôrslag i

bulksortimentet• Ordren beregnes før bestilling• Ordrebekreftelse etter bestilling• Fortløpende ordrestatus• Kontaktinformasjon – ringer automatisk

kundetjenesten og I-mek vakttelefon ved trykk på telefonnummer

FOR Å TA I BRUK MOBILAPP-EN, MÅ dU:• Være registrert kunde hos Felleskjøpet Agri• Være registrert bruker på MinSide

(opprett ny bruker på minside.felleskjopet.no)• Ha smarttelefon eller nettbrett

For å komme i gang bruker du nettadressen eller scanner QR-koden til høyre med mobilen/nettbrettet

47

Returadresse: Felleskjøpet Agri/Kundetjenesten, Postboks 344, 1402 Ski

B

Gi smågrisen en

GOD START!

www.felleskjopet.no

Med økende kullstørrelser og store krav til avvenningsvekter vil det i mange tilfeller være positivt med tilleggsfôr til grisungene allerede noen få dager etter fødsel.

Felleskjøpet lanserer nåFORMAT Start 170

• Næringsinnhold tilpasset spegris• Høgt innhold av melkeprodukter og fi skemel• Lettfordøyelige råvarer• God smakelighet

Anbefales brukt allerede fra første leveuke.

NYHET!