Samfunnsviterennr3 13web

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2013 • Side 1

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 • 2013

SAMFUNNSVITEREN

Europa

Side 2 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2013

EUROPA

- Velkommen om bord bussen og til vakre Valencia. Om nokre minuttar star-ter denne halvanna times bussturen som skal ta deg gjennom deler av byen vår. Gjennom turen skal vi fortelje om våre viktige historiske hendingar og syne dei ulike kvartala byen består av.

Eg lener meg attende. Er nøgd med å ha kapra fremste rad på øvste bussdekk. Her er det soltak, god vind og upåklage-leg utsikt. Stemma på øyret, som kjem gjennom raude øyrepluggar eg fekk då eg gjekk på, tonar ut idet vi forlèt Plaza de la Reina (dronningplassen) og vert erstatta av vakker spansk musikk. Eg beint fram elskar denne ”jump on-jump off”-forma for sightseeing.

Som så mange andre har eg valt Sør-Europa som feriemål også i år. I tillegg til garantert sol og varme er det tusenvis av gode argument for å gjere akkurat det. Kultur, natur, mat, arkitektur, kunst og Middelhavet. Europa er rett og slett ei skattekiste som aldri ser ut til å gå tom. Spania vart valt mest av praktiske grunnar. Det kunne like gjerne ha vorte Hellas, Tyrkia, Italia, Frankrike eller Portugal. Alle har det eg vil ha.

Bussen rullar gjennom gamlebyen i Valencia. Vi stoppar nokre minutt framfor den vakre katedralen som visstnok huser den heilage gral, passerer vakre marmorplassar og elegante gamle bygg. Bygg som huser store kunstsamlingar frå middelalderen, deriblant verk av Goya. Stemma som smyg seg gjennom den raude leidningen fortel om storheits-tider, byggherrar og herskarar. Så krys-sar vi det gamle laupet til elva Turia, som i dag huser ein velhalden kulturpark. Vi passerer gater, teaterbygg, kvartaler og boligområder. Alle med historier. Turens høgdepunkt er det relativt nye og fantas-tiske museumskomplekset Ciutat de les Arts i de les Ciències. Sukk!

Eg kunne faktisk skrive heile magasinet, ja endå til ei heil bok, berre ved å skildre alt Valencia har å by på. Ein by og ein

liten prikk på europakartet. Slik sett verkar det ambisiøst å velge Europa som tema.

Parallelt med det alt det fantastiske Europa har å by på, eksisterer det i dag eit kaos på store deler av kontinentet. Millionar av menneske er utan jobb, mange har mista hus og heim, offent-lege tilbod byggast ned og det vert spådd år med nedgang. Særlig dei unge er hardt ramma. Dei får ikkje jobb, vert buande heime og får ikkje etablert seg. Det snakkast om ein tapt generasjon.

Her frå annleislandet Noreg betraktar vi i vantru det som skjer lenger sør på konti-nentet. Mange priser seg lykkelege over at vi ikkje har EU-medlemsskap, andre meiner vi burde vere meir solidariske via eit EU-medlemskap. Europaforskar ved ARENA Erik Oddvar Eriksen er endå meir radikal i sine refleksjonar; han meinar at borgarløn kan vere ei løysning. I dette nummeret av Samfunnsviteren har vi snakka både med ja- og nei-sida i EU-debatten, tatt pulsen på Danmark via vår søsterorganisasjon DJØF og møtt en utvekslingsstudent med god europakompetanse.

God haust og god lesing!

REDAKTØR: GUNN KVALSVIK

Gunn Kvalsvik

Samfunnsviteren er organ for Samfunnsviterne

Redaktør: Gunn KvalsvikRedaksjonsråd: Gunn Kvalsvik, Solveig Vivill Vinsrygg, Adelheid Mortensen Huuse, Kristin Haugan, Siri Johnsen og Torun Høgvold EnstadGrafisk Utforming: Gunn KvalsvikOpplag: 10 000Ansvarlig utgiver: SamfunnsviterneTrykk: 07-gruppenForsidefoto: Illustrasjon.

Utgave - materiellfrist - distribusjon01/13- 01. mars - uke 12 (mars) 02/13 - 03. jun - uke 25 (juni)03/13 - 02. september - uke 38 (september)04/13 - 12. november - uke 48 (desember)

Annonseformat og priser:Format - Pris (farger/sort-hvitt)1/1 side kr 10 500 (kr 5000) h 240 mm x br 180 mm1/2 side kr 6000 (kr 5000) h 180 mm x br 120 mm1/4 side kr 3500 (kr 2500) h 60 mm x br 180 mm1/1 bakside kr 15 000 NB! Kun farger h 180 mm x br 200 mm

Henvendelser om annonsering og Samfunnsviteren for øvrig rettes til sekretariatet, tlf 22 03 19 06/ [email protected] Samfunnsviterne, Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO Telefon: 22 03 19 00 Telefaks: 22 03 19 01 www. samfunnsviterne.no

MILJØMERKET

07 AURSKOG - 241 379


INNHOLD

06

TEMA: EUROPAHallo samfunnsviter 04Siris hjørne 05”EU er et enormt spennende prosjekt” 06 Atlas som viser europeiske suksessområder 09 Antall utenlandske studenter i Norge tredoblet 10Europabevegelsen gir ikke opp 12Enighet om nytt ERASMUS-program 15Danmark er ikke bare dejligt 16Nei til EU står fjellstøtt 19Konkurranse om de beste studentene 22

AktueltBoktips 11Juss 24Bøker som ikke bør glemmes 26 Min Ph.D. 27

16

12

22


HALLO SAMFUNNSVITEREuropa er inne i en av sine største kriser. Med stigende arbeidsledighet og innstram-ning av nasjonalbudsjetter er det likevel mye positiv aktivitet å finne EU. I Brussel jobber samfunnsviteren Irene Svarteng (26). Hennes tittel er europarådgiver.

Hva er din faglige bakgrunn? Jeg har en mastergrad i offentlig politikk

og ledelse med en spesialisering i

europeisk integrasjon fra Universitetet i

Agder. Mens jeg tok master, hadde jeg

et studieopphold i Praha ved Prague

University of Economics, der jeg studerte

internasjonale relasjoner, forhandlingstek-

nikk og diplomati.

Hvor jobber du nå? Jeg jobber som europarådgiver for

Osloregionens Europakontor. Vi repre-

senterer Osloregionens interesser i

Brussel. Osloregionen består av alle

Østlandsfylkene samt enkelte kommune-

klynger og to høgskoler. Vi er ett av seks

norske regionkontorer, og det er ca. 300

regionkontorer i Brussel. Jeg har jobbet

for Europakontoret siden august 2012.

Beskriv en vanlig arbeidsdag for degDet varierer fra dag til dag. Alt fra politisk

overvåkning, delta på konferanser her i

Brussel, arrangere seminarer og konfe-

ranser i samarbeid med andre europeiske

aktører, bygge relasjoner for regionen mot

Europa og holde foredrag om EU/EØS

til studiegrupper fra Osloregionen som

kommer til Brussel. En veldig variert og

spennende arbeidshverdag.

Hvor mange jobber på kontoret, er dere samlokalisert med andre regionkontor?Vi er et lite kontor med fem ansatte, to

Oslo og tre i Brussel. Vi i Brussel sitter

sammen med West-Sweden, Västra

Gøtalandsregionen, Tallinnregionen og

Kalundborgregionen.

På en Linkedin-profil forteller du at fikk du jobb i Brussel rett etter endt master: Har du hatt en karriereplan?Valg av tema til masteroppgaven var

strategisk for at jeg skulle skaffe meg

internasjonal erfaring allerede som

student. Utenom å studere i utlandet

ønsket jeg også arbeidserfaring før jeg

var ferdig med studiene. Ved å kombinere

masteroppgaveskriving og praksis åpnet

det seg mange dører for meg da jeg var

ferdig med studiene. Så jeg vil vel si at jeg

til nå har hatt en karriereplan, men jeg har

også vært på rett sted til rett tid.

Synes du nordmenn flest har et positivt syn på hvordan unionen fungerer?

Jeg tror at mange nordmenn ikke forstår

hvordan EU-systemet fungerer. Det er

mange prosesser som foregår her som

aldri blir presentert i norsk media. Fra

mitt ståsted er det mye bra som kommer

ut av det europeiske samarbeidet som

folk hjemme ikke vet om. Når det er sagt

vil jeg understreke at nordmenn som

kommer til Brussel ofte er interessert i å

lære om institusjonenes rolle i Europa.

Etter å ha jobbet i Brussel i to år ser jeg

hvor dyktig norsk forvaltning benytter seg

av EØS-avtalen.

Opplever du at regionen du jobber for er orientert mot EU?Det vil jeg si. Osloregionens Europakontor

har eksistert i snart ti år og aktørene

hjemme er i stor grad orientert og opptatt

av det som skjer i Brussel. Den jobben vi

gjør her i Brussel, er viktig for våre med-

lemmer og deres internasjonale arbeid.

Hva er det beste og det verste med å jobbe/bo internasjonalt?Det beste ved å jobbe og bo internasjo-

nalt er at man får andre perspektiver.

Man blir og introdusert for andre kulturer

man muligens ikke ville ha fått hvis man

jobber i Norge. «Det verste» ved å jobbe

og bo internasjonalt er vel at man ikke

møter familie og venner så ofte som

man ønsker. Å bo utenlands, og særlig

i en by som Brussel, er veldig gøy og

fascinerende. Her møter man folk fra hele

verden.

Den økonomiske situasjonen i deler av Europa er dramatisk. Hvordan opplever du dette i ditt virke? Flere regionkontorer blir lagt ned som

følge av den økonomiske krisen, så

vi merker det jo i bransjen. Men med

budsjettinnsparinger i store deler av

Europa er det et større fokus på erfarings-

utveksling og samhandling. Dette bidrar

til integrasjon og en mer effektiv bruk av

ressurser på tvers av regionale grenser.

Hvor finner vi deg om ti år?Forhåpentligvis så jobber jeg fortsatt

med EU/EØS-spørsmål. Å jobbe med

regionale aktører er interessant og spen-

nende. Jeg håper at jeg i fremtiden jobber

for Kommunal- og regionaldepartementet.

Om jeg er i Brussel eller i Norge om ti år,

er vanskelig å si.


Fredag 30. august 2013 er en merke-dag i Samfunnsviternes historie. Da fikk foreningen vår 10 000 medlemmer. Det ville ikke vært mulig uten fornøyde medlemmer, dyktige tillitsvalgte og kompetente sekretariatsmedarbeidere. I 1993 var vi drøye 700 medlemmer, og vi må tilbake til januar 1995 for å finne dagen da vi passerte 1000 medlemmer. Det var omtrent på den tiden jeg meldte meg inn som studentmedlem i forenin-gen. Milepælen på 5000 medlemmer ble nådd i løpet av 2004.

Så hvorfor er jeg så opptatt av dette med medlemstall? Det er mange årsaker til at det er viktig å få flere medlemmer. Det er ikke til å komme fra at størrelse og innflytelse henger nøye sammen i fagforeningsverden. Innad i Akademikerne-familien har vi gått fra å være den niende største foreningen i 2003 til å være den femte største foreningen i 2013.

Siden vi er en fagforening, har også medlemstallet innad i de ulike forhand-lingssektorene noe å si. En stor del av dagens medlemmer i Samfunnsviterne jobber i statlig sektor. For denne medlemsgruppen har medlemsvek-sten bidratt til at Akademikerne Stat ved nyttår i år ble nest størst i statlig sektor. LO er fremdeles størst, men Akademikerne og UNIO har begge en

bedre medlemsvekst enn LO de siste årene.

Ditt bidrag til medlemsrekruttering har derfor mye å si for hvordan vi som fag-forening kan ivareta våre medlemmers behov. For at vi skal beholde vår vekst, er det viktig med kontinuerlig fokus på rekruttering. Studentmedlemmene våre utgjør en veldig viktig del av medlems-massen, og det gjøres mye godt rekrut-teringsarbeid i regi av våre student- og fylkeslag. Lokallag og fylkeslag bidrar både direkte og indirekte til rekruttering av nye medlemmer. Vår medlemstil-fredshetsundersøkelse viser også at våre medlemmer også bidrar sterkt til medlemsveksten.

Dette nummeret av Samfunnsviteren handler ikke om medlemsvekst, men om Europa. Her får du blant annet lese en statusrapport fra vår søsterforening i Danmark, DJØF, som er en fagfore-ning for samfunnsvitere, økonomer og jurister. I Danmark sliter nyutdannede akademikere med å få jobb, og den såkalt ”dimmitendledighed” øker. Under et besøk hos vår søsterhovedorganisa-sjon Akademikerne i Danmark i august ble styret i norske Akademikerne introdusert for et av grepene som fag-foreningene har vært med på å ta for å skape vekst: Akademiker-kampanjen. Kampanjen har vært i drift i Danmark i

flere perioder, og den går ut på å skape en møteplass mellom små og mel-lomstore bedrifter med vekstambisjoner og akademikere som ønsker å jobbe i privat sektor. Kampanjen har over en tidsperiode vært i kontakt med 40 000 virksomheter. Disse har blitt fulgt opp, og sammen med en konsulent har virksomheten fått råd om hvilke typer akademikere som kan jobbe i de ulike virksomhetene. I en CV-database for akademikere ligger en oversikt over hvilke typer kvalifikasjoner de ulike akademikerne har. Det spenstige med kampanjen er at resultatet av en match ofte er like uventet for virksomheten som for kandidaten. Kampanjen har hittil matchet 1800 kandidater og virksomheter.

Og med historien om Akademiker-kampanjen i Danmark vil jeg ønske deg god lesing! Og takk for meg i denne spalten. I neste nummer er leder Knut Aarbakke tilbake igjen etter sin pappapermisjon!

Siri Johnsen, nestleder

Samfunnsviterne har blitt 10 000 medlemmer! Veldig bra! Hui buorre!

Siris hjørne


Av Gunn Kvalsvik

Argumentene for at vi bør være mer in-teressert i det som skjer i Europa og EU, formelig renner ut av den entusiastiske lederen for ARENA - Senter for euro-paforskning. For professor Erik Oddvar Eriksen er unionsprosjektet interessant i seg selv, og han synes debattene her hjemme ofte bare handler om for eller imot et medlemskap.

- Det er mange som glemmer at den første konstellasjonen av EU bidro til å redde og stabilisere nasjonalstatene etter andre verdenskrig, og ikke minst at EU etter dette har vært et svært vel-lykket fredsprosjekt. EU er en åpen og overnasjonal modell med en samar-beidsstruktur som gjør at maktforhold blir mer synlige og gjennomsiktige. Det er rett og slett et svært unikt og spen-nende prosjekt, forklarer Eriksen.

ARENA - Senter for europaforskningNorges største senter for europafors-kning, ARENA, ligger anonymt til rett ved Ullevål stadion og Ringveien i Oslo, skriver Eriksen i e-postkorrespondan-sen. Kanskje plasseringen har noe med det marginale fokuset vi har på Europa her til lands?

- Min erfaring er at folk flest ikke er spesielt interessert i det som skjer i EU og Europa. Dette avspeiler seg både i akademia, media og i det politiske ordskiftet. Samfunnsforskere, som har som sin agenda å forstå stat og sam-funn, er rett og slett lite oppdatert på den europeiske integrasjonsprosessen. Siden den europeiske unionen faktisk

har så stor innflytelse, er ikke dette bare rart, det er også et demokratisk problem, forklarer professoren.

Eriksen har doktorgrad i statsvitenskap og kan skilte med forskning på flere felt. Før han startet på ARENA var det andre temaer som opptok ham. Hans signatur finnes på flere bøker, blant annet om statens grenser, om nye styrings- og le-delsesformer, new public management, velferdsstatens normative grunnlag og om profesjonenes bidrag til demokratiets sorte hull. Han arbeidet ved Universi-tetet i Tromsø og Universitetet i Bergen før han kom til Oslo og begynte med europaforskning. - Jeg var med på oppstarten av senteret i 1994, men jeg hadde mye å lære. Da jeg begynte på full tid i 1998, valgte jeg

å fokusere på demokratiproblematikken. Siden oppstarten har vi gjort mye spen-nende og etablert senteret som et av de ledende på sitt felt i Europa, forteller Eriksen stolt.

Siden oppstarten har senteret vokst og kan i dag skilte med en dyktig stab. På grunn av lite kompetanse om Europa ved Norges utdanningsinstitusjoner er mange ved senteret rekruttert fra uten-landske universiteter.

- I ansattegruppen ved ARENA er det i dag ti nasjonaliteter representert, og de som er norske, har i hovedsak grader fra utenlandet, ler professoren tørt.

Kaos i økonomienDet har vært mange EU-faser siden oppstarten av senteret for 20 år siden.

Vi vet ikke nok, hevder leder for ARENA - Senter for europaforskning

“EU er et enormt spennende prosjekt”- Den europeiske union er et eksperiment. Aldri før i verdenshistorien har vi sett noe sånt. Også Norge er med. Det som blir avgjort i Brussel gir føringer for om lag 70-80 prosent av lovene vi styrer etter her på berget.

EUROPA

Professor Erik Oddvar Eriksen

Erik Oddvar Eriksen (født 1955) er en norsk statsviter og professor ved ARENA – Senter for europaforskning. Han har tidligere vært professor ved Universitetet i Tromsø og Universtitetet i Bergen, og professor II ved henholdsvis Senter for profesjonsstudier, Høyskolen i Oslo og Universitetet i Aalborg. Han er nå senterleder for ARENA – Senter for europaforskning og har vært vitenskapelig koordinator for de EU-finansierte prosjektene RECON (Reconstituting Democracy in Europe) og CIDEL (Citizenship and Democratic Legitimacy in the European Union).

Eriksens forskningsområder er i hovedsak politisk teori, demokra-tisk styring (governance), offentlig politikk, europeisk integrasjon og forutsetningene for post-nasjonalt demokrati.


Flere land har blitt en del av unionen, og mandatet har blitt utvidet til å gjelde stadig nye områder. Likevel, de siste fem årene har den stadig dårligere økono-miske situasjonen i mange medlemsland fått mye oppmerksomhet.

- I Norge har store deler av debatten, faktisk helt siden medlemskapsavstem-ningen i 1973, vært vinkla på det nega-tive ved EU. Prosjektet framstilles som svært konfliktfylt, drevet på næringsli-

vets premisser. Den nye økonomiske situasjonen har forsterket det negative ordskiftet. Diskusjonene preges av få rasjonelle analyser og argumenter, og veldig mye følelser. EU-spørsmål har rett og slett svært følelsesladet i Norge. Den røde tråden er identitet og fedrelands-kjærlighet, forklarer Eriksen.

Ifølge forskeren har imidlertid mye i EU-prosjektet vært en suksess, og da referer han ikke bare til fredspro-

sjektet. Nå er Kroatia inne, og det er startet medlemskapsforhandlinger med Serbia. Mange land har fått bygd ut sin infrastruktur, bedret sin administrasjon, innarbeidet felles rutiner og fått bedre rapporteringssystemer. Medlemslande-ne har opplevd en enorm utvikling både materielt og organisatorisk. Suksesshis-torier, som til syvende og sist handler om demokrati og utvikling av gode retts- og forvaltningssystemer.

EUROPA


EUROPA

- Det er naturlig nok mange som snakker ned EU med referanse til at det går dår-lig med økonomien i en del av landene.Problemet er at finanskrisen ikke har et europeisk utspring, men er et resultat av at mange av eurolandene ikke hadde orden i økonomien sin. En felles valuta og marked, uten en felles økonomisk politikk, er ikke bærekraftig i seg selv. Slik jeg ser det, mangler EU kompe-tanse i økonomisk politikk, og fordi EU ikke er en felles stat, har de heller ikke vært i stand til å håndtere krisa effektivt, forklarer professoren.

Mangelen på felles økonomisk politikk har gjort at en har måttet lage nye trak-tater, utenfor EUs eget traktatsverk. Og troikaen IMF, Kommisjonen og Sentral-banken ble satt til å føre opprydnings- og innstrammingspolitikk.

Eriksen mener det er betimelig å spørre hvordan det hadde sett ut om EU ikke hadde eksistert. Kan det tenkes av finanskrisen hadde vært enda verre? - Ett er i alle fall sikkert; hadde ikke EU eksistert, måtte en oppfunnet et slags EU for å løse problemene en står overfor i dag, slår han fast. Felles europeisk identitet I EU definerer mange seg som euro-peiske borgere. Folk reiser fritt mellom land, handler på tvers av grensene, og en trenger ikke lenger å veksle penger når en krysser grenser. I tillegg kan bor-gerne reise, arbeide, studere og feriere fritt. Og regler og prosedyrer blir stadig mer sammenfallende i de 28 landene.

Lederen for ARENA mener at denne ”overidentiteten” gjør folk tryggere på andre identiteter av mer nasjonal karak-ter. Dette fører igjen til at gamle konflikt-linjer er redusert. Når en samhandler innenfor faste rammer og gitte regler, kan en ta ut sin ‘forskjellighet’ uten at det blir krig av det.

- Er det forståelse blant EU-borgere for at Norge velger å stå utenfor unionen?

- Jeg opplever at mange europeere opplever oss som egoistiske gratispas-sasjerer. Sett i lys av at EU også er et sivilisasjons- og fredsprosjekt, er dette forståelig, forklarer han, og spør: - Hvor hadde Norge vært uten et stabilt og integrert Europa? Brorparten av norsk eksport går for eksempel til det europeiske markedet. Norge er avhengig av EU, EU trenger ikke Norge.

Land i kriseEriksen forteller at krisen i Europa dess-verre ryster velferds- og demokratiutvik-lingen i landene det gjelder.

Forskeren beskriver de sosiale og politiske problemene som følger av den strenge budsjettpolitikken. Offentlige budsjetter i Sør-Europa skjæres ned. Velferdsgodene reduseres. Flere steder øker tiggingen, og mange bruker hverda-gene sine på å dekke basisbehov.

- Dette er en farlig situasjon. En situa-sjon der demokratiske verdier fort kan bli erstattet av ekstremisme, fascisme og rasisme. Så langt ser det heldigvis ut som om disse gruppene ikke har fått så stor gjennomslagskraft, sier ARENA lederen. I land som Spania, Hellas og andre hardt rammede land råder det likevel ikke en ensidig EU-kritikk. Befolkningen er fullt klar over at problemene skyldes egne udugelige politikere og finansak-robatikk.

- Faren er at folk er utmattet, slitne og desillusjonerte. De vet ikke hvor de skal begynne, understreker han.

Akademikere og politikk Den økonomiske situasjonen har også rammet akademikere. De som er i jobb, har gått ned i lønn, og nyutdannede får ikke jobb og går rett inn i arbeidsledig-het.

Utfordringen ligger i at de ressurssterke lettere kan flytte på seg og velge å bo i andre land. Det felles arbeidsmarkedet

i Europa gjør dette mulig, noe som gjør situasjonen annerledes enn ved krisa på 1930-tallet. Men omkostningene kan være store. Konkret, og på sikt, vil dette føre til ”brain drain” – altså at den beste kunnskapen flytter ut og dermed reduse-rer det totale kunnskapsnivået i landet.

- Det skumleste er selvsagt de som er nyutdannet. Mange har allerede vært arbeidsledige i flere år og kanskje for lengst sluttet å søke jobber. Hvordan de skal organisere livene og håpene sine, gjenstår å se. Dette er ressurssterke og skuffede mennesker på samme tid. EU har kommet med en slags ‘ungdoms-garanti’, men den foreslår lite når det faktisk mangler arbeidsmuligheter, sier Eriksen.

BorgerlønnDet er mange negative prognoser om Europas fremtid. Industriproduksjonen, som har vært med på å bygge det mo-derne Europa, går kraftig ned. Arbeids-ledigheten øker, velferdsgoder bygges ned og de dramatiske finanspolitiske programmene gir så langt det motsatte av økonomisk vekst.

- Ja, det er dramatisk. Og personlig ser jeg, som de fleste andre, ingen snar-lig løsning. Jeg har heller liten tro på vekstmedisinering gjennom nedskjæring og hard budsjettdisiplin. Dette stimulerer neppe til vekst og en omstarting av økonomien, forklarer Eriksen.

Som så mange andre skisserer forske-ren flere år, kanskje tiår med en stram økonimisk linje. Hva som kommer ut i andre enden vet en ikke. Lederen for ARENA tilhører også gruppen som mener at vekst miljømessig ikke er en bærekraftig modell.

- Det finnes de som mener at Europa i fremtiden vil bli et verdensmuseum; Si-vilisasjons-, historie- og kulturmuseum, ler Eriksen.

- Neppe bærekraftig, men kanskje burde en gjenoppta tanken om lønnsarbeidets endelikt og innføre borgerlønn. Det ville


EUROPA

frigjøre mange og rydde bort en masse byråkrati. I et slikt scenario jobber en av lyst og initiativ, ikke fordi en trenger penger. I teknologisk avanserte samfunn er det mange muligheter som kunne realiseres dersom en fikk til en annen organisering av arbeidslivet. I tider med permanent høy arbeidsledighet er derfor borgerlønnsforslaget interessant, forkla-rer Erik Oddvar Eriksen, og understreker at han ikke helt vet om han har tro på dette i praksis.

Ideen om borgerlønn er verken ny eller enestående. I Aftenposten (24.06.13) kunne vi lese et innlegg fra Peter Nor-mann Waage som drøftet fenomenet, og som hevder at både Miljøpartiet De Grønne og Venstre har en slik ordning i sine partiprogrammer. Mange intellek-

tuelle, deriblant flere nobelprisvinnere i økonomi, har også argumentert for tanken. Og organisasjonen Borgerlønn – BIEN Norge er del av et internasjonalt nettverk som arbeider for denne ideen.

Et diffrensiert EuropaARENA har nylig fått tildelt 24 millioner kroner for å forske videre på Europa. Prosjektet, som har fått navnet EuroDiv, går over fem år. Det er et nytt tverrfag-lig prosjekt og ledes av lederen ved ARENA.

- Målet med EuroDiv er å gi ny kunnskap om konsekvensene av dagens krise og hvordan Europa kan komme ut av den. EuroDiv kombinerer flere fagdisipliner, både statsvitenskap, økonomi, sosiologi og jus, og trekker på et stort internasjo-

nalt nettverk, forklarer Eriksen entusi-astisk.

Hypotesen i prosjektet så langt er at vi vil få et EU i flere hastigheter. Noen land er med i alt, noen i litt og noen i noe annet. Det nye er at mens en tidligere trodde det bare vil stå om tid, at EU egentlig var ‘a one way street’, samles en rundt visjonen om et differensiert Europa.

- Problemet er at et slikt EU blir mindre demokratisk og mer ineffektivt, avslutter han.

Her finnes mer informasjon: www.sv.uio.no/arena/english/people/aca/erikoer/blog/

Atlas som viser europeiske suksessområderEuropean Spatial Planning Observatory Network (ESPON) offentliggjorde nylig et atlas som gir territorielle analyser og politiske anbefalinger til regional-politikken i EU. Det viser territorielle forskjeller blant annet illustrert ved kart og hovedtrender for potensialer og ut-fordringer som Europa står overfor.

Dette gir politikere og myndigheter et verktøy for å sammenligne og analysere deres regioner i sammenheng med målene for Europa 2020-strategien, og atlaset vil fungere som et redskap i utviklingen av strategier og investeringer som skal støtte opp under smart, grønn og inkluderende vekst.

Nytt skille i EuropaSkillet mellom øst og vest i Europa er fortsatt tydelig når det kommer til re-gionalt bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger, men det er mindre enn det var for ti år siden, ifølge atlaset. Landene som opplever størst økonomiske van-

skeligheter er Bulgaria, Romania og Makedonia, men det kommer fram at også land i Vest-Europa ligger under gjennomsnittet for EU. Dette gjelder særlig Spania, Portugal og Italia.

De rike regionene i Europa er fortsatt konsentrert i en bøyd kurve fra England via Rhindalen og ned til Nord-Italia. Denne har bidratt til metaforen «blue banana» som peker ut området i Europa som utgjør kjerneterritoriet for den europeiske økono-mien.

Også alle fylkene i Norge ligger over gjennomsnittet i EU.

Atlaset viser i tillegg at urbane områder og hovedsteder har høyere BNP enn andre regioner i Europa og at disse

regionene ofte er teknologisk avanserte områder med omfattende aktiviteter blant annet når det kommer til IKT og finans.

Last ned atlaset ved å følge denne linken: http://bit.ly/esponatlas


EUROPA

Tallet på internasjonale studenter i verden er stadig stigende. OECD har anslått antall personer som studerer utenfor sitt eget land til å ligge på mer enn 4 millioner. Også i Norge har antall internasjonale studenter i Norge steget kraftig. Antall utenlandske bachelor- og masterstudenter ved norske læresteder er om lag tredoblet siden årtusenskiftet.

Et notat fra NIFU om utenlandske stu-denter i Norge viser at engelskspråklige studietilbud og fravær av studieavgifter er blant utenlandsstudentenes viktigste begrunnelsene for å studere i Norge. An-dre faktorer som vektlegges er at Norge oppfattes som et moderne og trygt land å bo i, at vi har flott natur og institusjonenes kvalitet og faglige rennommé.

- Samlet sett ser vi at både tilretteleg-gingstiltak, økonomiske forhold, kvaliteten på utdanningen og trekk ved arbeids-markedet og samfunnet for øvrig har betydning for Norges attraktivitet som studieland, forteller forskningsleder ved NIFU, Jannecke Wiers-Jenssen.

En stor del av de som kommer hit, deltar i organiserte utvekslingsopplegg. Eksem-pelvis kommer mange europeiske studen-ter gjennom EUs ERASMUS-program. Det finnes også en rekke bilaterale avtaler mellom norske og utenlandske læreste-der, og det er også programmer rettet mot studenter fra utviklingsland og bestemte samarbeidsland. Eksempler er NOMA (Norads program for masterstudier), Nord-områdeprogrammet og NORDPLUS.

Kommer fra SverigeUtenlandske studenter i Norge har bak-grunn fra et bredt spekter av land, men flertallet kommer fra Europa. Går vi ned på enkeltland, viser tall at den største gruppen utenlandske studenter høsten

2012 kom fra Sverige (1631), fulgt av Russland (1500), Tyskland (1397) og Kina (1026). At såpass mange svensker stude-rer i Norge er et relativt nytt fenomen.

Det har også vært en sterk vekst i antall utenlandske Ph.D.-studenter. Personer med utenlandsk statsborgerskap utgjorde i 2011 en tredel av alle som avla doktor-grad i Norge, forklarer Wiers-Jenssen. Økonomisk-administrative fag er mest populære, og det har vært en formidabel vekst i utenlandske studenter på dette fagområdet det siste tiåret.

Det er store variasjoner mellom lære-stedene når det gjelder antall og andel utenlandske studenter. De største univer-sitetene har et høyt antall studenter, men andelen er høyest ved kunsthøgskolene og lavest ved statlige og private høgskoler. Men det er også eksempler på høgsko-ler som har en høy andel utenlandske studenter.

Asymmetrisk forhold med Russland Utenlandske studenter finnes på de aller fleste typer studieprogrammer. NIFU-nota-

tet ser spesielt på studiemobilitet mellom Norge og Russland.

- Forhold er asymmetrisk. Mange rus-sere studerer i Norge, men få nordmenn studerer i Russland. Tre av fire russiske studenter i Norge er kvinner, og de fleste er registrert ved læresteder i Nord-Norge. Om lag en tredel av de russiske stu-dentene er nettstudenter og oppholder seg sjelden eller aldri fysisk ved norske læresteder, forteller Wiers-Jenssen.

Arbeidet er utført gjennom prosjektene «Higher Education in the High North: Regional Restructuring through Educa-tional Exchanges and Student Mobility» som er finansiert av Norges forskningsråd gjennom NORRUSS-programmet og prosjektet «Kvalitet og samspill: UH-sek-toren og samfunnet», som er et strategisk forskingsprosjekt (SFP) finansiert av Kunnskapsdepartementet.

Kilde: NIFU.no

Engelskspråklige programmer og gratis utdanning gjør Norge til et attraktivt studieland. Tal-let på utenlandske studenter i Norge er om lag tredoblet siden årtusenskiftet og utgjør nå mer enn 19 000 personer. Den største gruppen kommer fra Sverige.

Antall utenlandske studenter i Norge tredoblet


bOKTIPS

Politikk i Europa

Politikk i Europa presenterer grunntrekkene i de politiske systemene i 20 euro-peiske land. Hovedvekten er lagt på forutsetningene for dagens sentrale politiske institusjoner, på partier og partisystemer, nyere utviklingstendenser blant velgerne, kampen om regjeringsmakt, samt hvilken innvirkning den europeiske dimensjonen, primært gjennom EU, har på de nasjonale politiske prosessene.

Boka inneholder brukervennlige tabeller for hvert land med opplysninger om vek-sten i statens makt, partienes oppslutning ved parlamentsvalgene, folkeavstemnin-ger om EU, om sammensetningen i parlamentene og de ulike regjeringene. Den gir også innsikt i den statsvitenskapelige debatten om europeisk politikk.

Forlag: Universitetsforlaget

EuropaEn reise gjennom det 20. århundretGeert Maks bok er en reise gjennom Europas historie de siste hundre år. I 1999 ble journalisten Mak utsendt av sin nederlandske avis, for i ett år å reise rundt i Europa og skrive hjem om nåtid og fortid. Boken er kronologisk, og i hver periode besøkes utvalgte og aktuelle byer for slik å fortelle Europas historie fra den tiden. Resultatet er blitt en fantastisk blanding av reiseskildring, intervjuer, reportasje og historieskri-ving. I løpet av dette året oppdaget Geert Mak at Europa er et kontinent hvor det er lett å ferdes mellom fortid, nåtid og framtid. Som han skriver i boken, ”Ethvert stadium av det 20. århundre blir ett eller annet sted opplevd og gjenopplevd. På fergene i Istanbul er det alltid 1948. I Lisboa er det 1956. På Gare de Lyon i Paris er det 2020. I Budapest har unge menn ansiktene til våre fedre. ”

Forlag: Cappelen Damm

RØDT, HVITT & BLÅTTOm demokratiet i Europa Europa er inne i en brytningstid. Kartet stemmer dårlig overens med terrenget. De ar-vede sjablongene, begrepene som vi har brukt til å forstå vår samtid med dekker bare deler av dagens virkelighet. Resultatet er at mange av de viktigste trendene utspiller seg bortenfor det offentlige ordskiftet: Hvilken effekt hadde det at arbeiderklasse ble trygdeklasse? Hvorfor styrkes islam når kristendommen svekkes? Har det noe å si at Europa ikke gjør plass til de unge i arbeidsmarkedet? Hvorfor er multikulturalismen så farlig? Hvorfor vokser de nye høyrepartiene seg sterke i Europa – og hvor har det blitt av sosialismen? Dette er spørsmål som Asle Toje tar opp i denne boken.

Forlag: Dreyer


EUROPA

Europabevegelsen gir ikke opp I Europabevegelsens vedtekter heter det at de skal virke for samarbeid mellom folk og stater i Europa for å fremme frihet, fred, demokrati, solidaritet og likeverd, samt utvikle kul-turell forståelse og fremme en bærekraftig global utvikling. Fine ord, men hittil har de ikke klart å bevege nordmenn. Europabevegelsens nye leder har likevel ikke tenkt å gi opp.

Av Gunn Kvalsvik

Europa og EU har vært en rød tråd i din akademiske karriere, og nå har du blitt leder for Europabevegelsen. Når begynte dette brennende engasjementet, og hva er det med Europa som er så spen-nende?

Engasjementet for europeisk politikk og historie har jeg med meg fra barndom-men. Min far var flink i historie, og på skolen hadde jeg gode historielærere. Da jeg startet ved Sampol i Bergen ble jeg fascinert av den politiske sosiologen Stein Rokkan og hans studier av varia-sjoner i de europeiske statenes histo-riske utvikling gjennom fire faser: stats- og nasjonsbygging, demokratisering og omfordeling. Mitt felt ble Sør-Europa, og det var studiet av disse landenes inntre-den i EU på 1980-tallet som først gjorde meg oppmerksom på betydningen av det som den gangen het Det europeiske fellesskap (EF). På 1990-tallet fikk jeg også i oppdrag å bygge opp den internasjonale studie-porteføljen ved Institutt for sammen-liknende politikk, hvor jeg ble ansatt i 1987. Dette var en inspirerende oppgave som bragte meg rundt hele det europeiske kontinentet og til Stor-britannia og Irland mange ganger. Det var spesielt ett nettverk jeg hadde stor glede av – Immaginare l´Europa, som var organisert av universitetet i Urbino i Italia. Her snakket vi aldri engelsk, bare italiensk og tysk, og nettverket bestod av alle slags fagdisipliner innenfor humaniora med hovedvekt på filosofer. Dette var et ekte europeisk nettverk i Leonardo da Vincis ånd.

Som forsker var det først i 1994 at jeg begynte å studere det som da var blitt Den europeiske union. Statsviternes yrkesorganisasjon hadde fått penger fra Norges forskningsråd til et prosjekt som skulle se på fagforeningenes rolle i EU. Jeg ble bedt om å lede prosjektet, og dette ble innfallsporten til et mangeårig engasjement som forsker på EU og førte meg igjen til det som i 1999 var Høgsko-len i Agder, hvor jeg overtok European Integration Summer School. Denne drev jeg i over ti år etter at jeg i en mellompe-riode på tre år hadde vært EU-rådgiver ved Universitetet i Oslo.

Du og flere peker på fredsprosjektet EU. Men samarbeidsstrukturen er i dag stor og svært omfattende, med blant annet et stort korps av forvaltere. Burde unionen holdt seg på et annet og enklere samar-beidsnivå?

Nei, ikke slik jeg ser det, men her er det delte meninger blant medlemmene i

Europabevegelsen så vel som forskere og andre eksperter på EU. Jeg tror på en europeisk føderasjon basert på et europeisk medborgerskap, mens mange andre Europa- og EU-tilhengere tror på et rent mellomstatlig samarbeid. EU har selv veldig få forvaltere, i overkant av 30 000 egne ansatte i Brussel, mens medlemslandene har millioner av dem. Det er en myte at EU er overbyråkrati-sert. Forordningene og direktivene som kommer fra Brussel skaper selvsagt be-hov for en offentlig forvaltning i medlems-statene og på overstatlig nivå, men dette er en del av et moderne samfunn og kan ikke utelukkende sees på som negativt. Moderne samfunn er kompliserte å styre, derfor trenger vi forvaltere. Men det er godt at du og andre journalister og redaktører er kritiske til dette og hele tiden kikker de offentlige byråkratiene i kortene, uansett om det er den overstat-lige, nasjonalstatlige eller kommunale forvaltningen vi snakker om.

Jan Erik Grindheim

Jan Erik Grindheim (født 1959) er en norsk statsviter. Han er ansvarlig redaktør av tidsskriftet Stat & Styring og prosjektleder for Oslo Metropolitan Area. Fra august 2012 er Grindheim også ansatt som førsteamanuensis II ved Institutt for moderne fremmedspråk, NTNU, og faglig koor-dinator for etter- og videreutdanningskurset ”Utvkling og iverksetting av offentlig politikk” ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Fra 2013 er han leder for Europabevegel-sen i Norge.

Fra 1999 til 2010 ledet han European Integra-tion Summer School ved Universitetet i Agder.

Grindheim har skrevet flere bøker og artikler om europeisk politikk og EU, frivillige organisa-sjoner og norsk offentlig forvaltning.


EUROPA

Augue, viverra augueAugue, viverra augue

I et intervju med avisen Nationen (17.06.2013) sier du at de europeiske landene trenger et forpliktende samar-beid mer enn noensinne. Kan du utdype dette?

Flere av de europeiske landene er i dag i økonomiske vanskeligheter, med stor arbeidsløshet og fare for sosiale proble-mer som resultat. Spesielt ungdomsar-beidsledigheten er skremmende høy i mange land. Dette kan skape grobunn for utenomparlamentariske angrep på de demokratiske institusjonene, og en rena-sjonalisering av europeisk politikk som vi tidligere har sett har fått katastrofale følger i europeisk historie. Det europeiske integrasjonsprosjektet er et godt og frem-tidsrettet svar på en verden i endring. Økonomi, kultur og politikk globaliseres. Da må vi ha demokratiske institusjoner som kan gi oss en eller annen form for

folkelig kontroll med denne utvikling.

Europabevegelsen har nettopp avholdt sitt landsmøte. Hva er de store linjene dere vil jobbe etter fremover?

Vi vil arbeide hardt for å få satt europa-politiske spørsmål på dagsorden i Norge, og på lang sikt forhåpentligvis endre det norske folks syn på norsk medlemskap i EU. Europa trenger EU, og siden Norge er en del av Europa trenger også Norge EU. Vi ønsker at norske politikere skal ta del i det politiske arbeidet i EU, som i dag også former vårt dagligliv her i Norge.

Den økonomiske krisen har blitt EUs nye utfordring, og mange peker på EU som en av de skyldige aktørene. Synes du dette er rettferdig?

Nei. Krisen vi i dag ser, er tredelt. Det

begynte som en krise i det europeiske bankvesenet, som var en medvirkende årsak til en statsfinansiell krise nøret opp under av nasjonalstatlige politikere som under de økonomisk gode tidene på begynnelsen av 2000-tallet overbød hver-andre i forsøket på å tekke sine velgere. Bank- og statsfinanskrisen er igjen blitt forsterket av manglende realøkonomiske reformer i de krisepregede landene, som neppe vil komme ut av krisen uten at de gjennomgår kraftige økonomiske omstil-lingsprosesser slik for eksempel britisk økonomi gjorde under den konservative statsministeren Margareth Thatcher på 1980-tallet og Tyskland under sosialde-mokraten Gerhard Schröder på 1990-tal-let. I år, midt under den alvorlige krisen i flere av EUs medlemsstater, har Tyskland det laveste statsbudsjettunderskuddet på førti år. Det tilsier vel at det ikke kan være kravene i eurosamarbeidet som har ført


EUROPA

Deltakere under valgvake i Bodø. Foto: Lars Røed Hansen.

til de økonomiske problemene andre land opplever. Det skulle også norsk økono-misk utvikling tilsi: Det er ingen land i Eu-ropa som er bedre tilpasset euroen enn Norge – hvordan kan euroen da være skylden i de økonomiske problemene i andre land?

Moderne økonomi, og kanskje også demokratiet i Europa, er tuftet på industri-ens fremvekst i verdensdelen. Hvordan skal den delen av Europa som ikke har olje klare seg når så mange av industriar-beidsplassene er flagget østover?

Det krever en enorm omstilling av de europeiske økonomiene å skulle tilpasse seg den globale virkeligheten vi i dag står overfor med Brasil, Russland, India og Kina som de nye store industrilandene. Jeg er helt enig i at europeisk velferd i stor grad er bygget opp på industriens fremvekst på atten- og nittenhundretallet, og at vi står overfor store realøkonomiske utfordringer i dag dersom vi skal opp-rettholde vårt økonomiske utviklingsnivå. På den annen side har kapitalismen vist seg langt mer omstillings- og levedyktig enn mange dyktige samfunnsanalytikere har trodd opp gjennom historien, og vi vil nok se strukturelle endringer i måten vi produserer og konsumerer varer og tjenester på som vil gjøre at Europa også

i fremtiden blir et godt kontinent å leve på for de fleste. Dette har mer med demo-krati, menneskerettigheter og likeverd for enkeltmennesket å gjøre enn økonomi. Derfor er det også så viktig at det euro-peiske politiske prosjektet lykkes.

EUs medisin mot det økonomiske kaoset er stimulering til mer økonomisk vekst. Er dette noe Europabevegelsen støtter, eller finnes der andre måter å løse utfordrin-gen på?

Vi har ikke hatt noen grunnleggende debatt rundt økonomiske modeller el-ler filosofier i Europabevegelsen, men generelt sett tror jeg nok de fleste av våre medlemmer forstår at demokrati og velferd avhenger av økonomisk vekst og utvikling. Personlig tror jeg ikke det finnes noe bedre kombinasjon for personlig frihet og likeverd enn kombinasjonen av kapitalisme, rettsstat og demokrati.

Tror du EU eksisterer også om ti år, og hvordan tror du eventuelt unionen vil se ut da?

Ja, det tror jeg, og det ser antagelig ut omtrent som i dag. På lengre sikt vet vi ikke hvordan det går, men selv om ting skjer utrolig fort og omfattende i EU-sam-arbeidet, er ikke ti år så veldig lang tid for

et så komplisert prosjekt som det EU er.

Det er ingen hemmelighet at oppslutnin-gen til EU her hjemme aldri har vært så lav. Hvordan er stemningen i resten av Europa, og hva skal til for at nordmenn skal snu i EU-saken?

Stemningen er ikke god selv blant de mest positive EU-landene. Men dersom du spør europeiske borgere om de vil at landet deres skal forlate EU, ser det ikke ut til at dette heller er noen løsning. Den manglende støtten EUs institusjoner opp-lever for tiden er ikke bra for demokratiet. Noe må gjøres for å bedre på dette. Det forsøker også de europeiske politiske lederne seg på, men det er ekstremt vanskelig når de økonomiske rammebe-tingelsene er så problematiske som det vi ser i dag. Her hjemme mener jeg at en mer målrettet og saklig informasjons-tilgang og kunnskapsutvikling om EU til syvende og sist vil få det norske folk til å bli mer positive til norsk EU-medlemskap. Økende økonomiske utfordringer som følge av norsk næringslivs sterke avhen-gighet av europeisk økonomi vil nok også kunne virke inn på nordmenns holdninger til EU, men vi får håpe at tidene ikke blir for ille på dette området. Det er selv ikke et EU-medlemskap verdt.

Strøm med prisgarantiSpesialtilbud på strøm til medlemmer av Samfunnsviterne.

Les mer om avtalen Topp 5 Garanti på fjordkraft.no/samfunnsviterne eller ring oss på 06100.


EUROPA

På EU-siden arbeider man nå med å ferdigstille endelige tekster, og man forventer også at de endelige tall for budsjettet vil bli klart tidlig på høsten.

Hva ble man enige om og hvordan går man videre:

• Nytt navn: Det nye programmet vil hete Erasmus+

• Budsjett: Omtrent 14,5 milliarder euro, som er en økning på rundt 40 prosent sammenliknet med dagens programmer

• Budsjettfordeling: 77,5 prosent til utdanning og opplæring; 10 prosent til ungdom; 1,8 prosent til sport; 3,5 prosent til europeisk lånegaranti-ordning

• Forventet plenumsavstemming i Europaparlamentet i begynnelsen av oktober; endelig vedtak i Europa-rådet forventet i november

Et viktig instrument for å komme ut av krisenDen irske utdanningsminister, Ruairi Quinn, refererte til de høye ledighets-tallene for ungdom i mange deler av Europa og mente at det nye programmet vil ha en nøkkelrolle for å håndtere og komme ut av krisen. Han la også vekt på at mer enn 400 000 mennesker årlig har dratt nytte av de nåværende program-mene (Livslang læring-programmet) og at det nye programmet vil gi enda flere mennesker i alle aldre og med forskjellig bakgrunn en mulighet til å delta i disse aktivitetene.

Europeisk lånegarantiordningEtt av kompromissene som man ble enige om i slutten av juni var etablerin-gen av en europeisk lånegarantiordning

for studenter. Kommisjonen ønsket i ut-gangspunktet at 5 prosent av budsjet-tet skulle bli satt av til dette. Man endte på 3,5 prosent. Dette vil gjøre det mulig for nesten 200 000 masterstudenter å dra nytte av lån for å ta en hel grad i utlandet. Dette betyr, i særdeleshet, at studenter fra mindre privilegerte miljøer vil kunne få tilgang til finansier-ing uten at foreldrene må stille opp med garantier eller sikkerhet for lån. Garantiordningen vil bli administrert av Det europeiske investeringsfond i samarbeid med offentlige og private banker.

Den europeiske studentunionen har ved flere anledninger uttrykt uenig-het med dette tiltaket. De mener at det er uklokt å ytterligere øke graden av europeiske studenters studielån i en tid med mye økonomisk usikkerhet og stor arbeidsledighet.

Nye muligheter for NorgeI Erasmus+ vil alle eksisterende interna-sjonale programmer innen høyere utdan-ning for samarbeid med land utenfor Eu-ropa bli slått sammen (Erasmus Mundus, Tempus, Alfa, Edulink og samarbeid med industrialiserte land). Nå ser det også ut til at EU åpner opp dette for Norge og de andre EØS/EFTA-landene. Det vil for eksempel bli mulig med mobilitet mellom Norge og Island, og også mellom for eksempel Norge og Tyrkia, som er et kandidatland. Fra EUs side ønsker man med dette å minske fragmenteringen av de forskjellige programmene, styrke kva-liteten i høyere utdanning og å fremme Europa som en attraktiv destinasjon for høyere utdanning.

Fra et norsk perspektiv er det veldig positivt at man nå er blitt enige om det nye Erasmus+-programmet. Flere av de innspill man har kommet med fra Norge og gjennom EFTA er blitt reflektert i det nye programmet, som for eksempel å be-holde merkenavn og fokus på kvalitet og ikke bare kvantitet. Det er også positivt at EU legger vekt på at ikke bare elever og studenter skal ta del i mobilitetsordnin-gene, men at også lærere, professorer og administrativt personell må få større muligheter for dette.

Artikkelen er tidligere publisert på regjeringen.no/europaportalen

Enighet om nytt Erasmus-programEtter flere måneder med lange og vanskelige forhandlinger mellom Europakommisjonen, Europaparlamentet og Europarådet, kom man helt mot slutten av det irske EU formannska-pet til enighet om det nye utdanningsprogrammet Erasmus+.


Av Gunn Kvalsvik Det er ingen hemmelighet at den øko-nomiske krisen har rammet bedrifter og påvirket arbeidsmarkedet i Danmark. Med industrien og byggherrer som de store tapere, har kriseårene kostet Danmark tett på en halv million arbeidsplasser. Men under disse negative tallene er det stadig vekst innenfor flere bransjer.

- Hver tredje private bedrift går så godt at

de har hatt behov for å hyre nye med-

arbeidere, og det er skapt 350 000 nye

jobber i de verste kriseårene fra 2008 til

2010. Konkret betyr det 108 000 ufaglærte

jobber, 119 000 jobber til faglærte og

121 000 jobber til de med høyere utdan-

nelse. I den samme perioden ble det

til sammen tapt 144 000 fulltidsjobber,

forklarer Gert Nielsen, sysselsettingssjef

i Djøf.

Tallene han referer til, kommer fra en

undersøkelse DeFacto, Djøfs analyse-

byrå, har utarbeidet i samarbeid med

Arbejderbevægelsens Erhvervsråd.

I følge Djøfs sysselsettingssjef ser altså

ikke situasjonen kun sort og nedslående

ut. Det er vekst i sysselsettingen på

Øst-Jylland, rundt Århus, i København og

også i kommunene rundt København.

Konkret situasjonSom fagorganisasjon mener Djøf det er

smart å satse på små og mellomstore

virksomheter. Kun 16 prosent av disse har

nemlig ansatt personer med høy utdan-

nelse, og dermed er potensialet stort. I en

undersøkelse gjort av Håndværksrådet,

bransjeorganisasjonen for en tredjedel

av Danmarks små og mellomstore

virksomheter, er det påvist at det er omlag

40 000 nye jobber som ikke er besatt. Og

hvis virksomhetene utenfor vekstsentrene

ansatte høyt utdannede i samme takt som

dem i København og Århus, så vil det

også kaste av seg opp mot 40 000 nye

jobber.

- I Samfunnsviterne har vi lenge sett

på Djøf som en fagforening som har

klart å løfte sine medlemmer til å være

stolte Djøfere. Klarer dere å holde denne

posisjonen også

i lavkonjukturen

dere er inne i nå?

- Djøfernes

identitet er knyttet

til å være svært

engasjert i å

skape verdier,

utvikling og vekst.

Det gjelder både

i offentlig- og

privat næringsliv.

Arbeidsplassen

og jobben er

altså et sted som

får mye oppmerk-

somhet fra den

enkelte djøfer,

forklarer Gert

Nielsen.

Grunnen til dette

er i følge Nielsen

at djøfere i stor

grad identifiserer seg med jobben og

arbeidsplassen sin. Dette i kontrast til

slik det i større grad var tidligere da man

gjerne hadde en opplevelse av et motset-

ningsforhold mellom medarbeideren og

arbeidsplassen.

Status 2013Medlemmenes ønsker til Djøf som fagor-

ganisasjon er at den skal støtte dem i å

utvikle seg, få faglig inspirasjon, ”brande”

dem slik at de fortsatt er attraktive på

jobbmarkedet, samt etablere plattformer

for å legge tilrette for gode nettverk.

Vårt naboland Danmark opplever økonomisk krise med bankkrise, konkurser, fallende bolig-priser, lav økonomisk vekst og arbeidsledighetstall som stiger jevnt og trutt. Arbeidstaker-organisasjonen Djøf har gitt oss en rapport.

EUROPA

Vårt nærmeste naboland er nærmere krisen

Danmark er ikke bare dejligt

Om Djøf og Djøfs medlemmene

• Djøf har 80.000 medlemmer

• Djøf vokser ca. 4 prosent pr. år

• 21 000 av medlemmene er studenter

• 54 000 er ferdig utdannet, og ca. 50 prosent arbei-der i private bedrifter

• ca. 50 prosent arbeider i offentlig sektor

• Djøfs medlemmer er jurister, økonomer eller sam-funnsvitere. De studerer, arbeider på alle samfunns-nivå, både som medarbeidere og ledere, i det private og det offentlige næringsliv i Danmark og i utlandet

• Flere og flere medlemmer har utdannelse med fag fra forskjellige disipliner. I dag tar mange studenter enten en del av deres utdannelse ved et utenlandsk universitet eller business skole. Det er også svært vanlig at en tar et praksisår i utlandet i en privat virksomhet eller en internasjonal organisasjon


- Om medlemmene i Djøf er tilfredse

avhenger i stor grad av om de opplever at

vi forstår deres verden og tilbyr en service

som er relevant for dem. Om det handler

om nettverk, mentorordninger, karriere-

sparring eller hjelp i en oppsigelsessak,

avhenger igjen av den enkeltes situasjon,

sier sysselsettingssjefen.

Når det gjelder den økende ledigheten

prøver Djøf å jobbe systematisk mot å få

innpass i små og mellomstore bedrifter.

De har derfor dedikert seks medarbeidere

til utelukkende å arbeide for å hjelpe

små og mellomstore virksomehter til å

få øynene opp for hva en høyt utdannet

medarbeider kan tilby. For å få nok styrke

i satsingen jobbes det tett med både

arbeidstaker- og bransjeorganisasjoner

som Dansk Industri, Dansk Erhverv og

Håndværksrådet.

- Arbeidsledigheten i Danmark er høy-

rere enn i Norge. Hvor stor er den blant

akademikere og Djøf-medlemmer?

- I mai måned 2013 er 3 000 djøfere

arbeidsledige. Djøfernes ledighetspro-

sent er dermed på 6,2 prosent. En del

av dette innbefatter at en del djøfere røk

ut av dagpengesystemet i 2013. Dette

er igjen et resultat av at Folketinget har

forkortet dagpengeperioden fra fire til

to år. De som ikke er med i dagpen-

gesystemet, teller heller ikke med i

ledighetstallene.

Mange unge ledige djøfere Ledigheten blant unge djøfere er i følge

Djøf et kjempestort problem. I tillegg til

å ramme enkeltpersoner, er det også

et tap for bedrifter og samfunnet rundt

at så mange unge går fra universitet og

høgskoler direkte ut i ledighet.

- Over 40 prosent av djøf-medlemmene

som ble ferdig utdannet i løpet av det

siste året, er berørt av ledigheten. Før

finanskrisen ble ca. 50-60 prosent av alle

nyutdannede djøfere ansatt i offent-

lige sektor, i dag er dette tallet kraftig

nedadgående. Offentlig sektor sparer og

sier opp medarbeidere, forklarer Gert

Nielsen.

Han tror at den høye arbeidsledigheten

blant unge akademikere tvinger folk til å

tenke utenfor boksen.

- Når konjunkturene svinger, må man i

større grad bryte vanetenkingen om hvor

man kan få arbeide og hvem man som

bedrift bør ansette, understreker han.

Det lønner seg å ansette en djøfer!En undersøkelse fra Copenhagen

Business School viser at en gjennom-

snittlig virksomhet vil øke omsetningen

med ca. 1 million kroner når den ansetter

sin første djøfer, noe som Nielsen poeng-

terer er langt mer enn vedkommende får

i lønn.

- Vårt viktigste salgsargument er at folk

med høyere utdanning/djøfere skaper

markante resultater på bunnlinjen og

EUROPA


trekker også i gjennomsnittlig 1,2 andre

medarbeidere (faglærte, ufaglærte og

korttidsutdannede) med seg. Å ansette

en djøfer skaper altså både vekst og

utvikling i små og mellomstore bedrifter.

Er dansker mest europeere eller er den

nordiske identiteten sterk?

- Danskene har et historisk tilhørighets-

forhold til Norge og Sverige og det øvrige

Norden. Dette forholdet holder stand.

Nærheten underbygges særlig av likheter

i språk og kultur. Dette gjør blant annet at

mange djøftere finner det relativt lettere

å søke jobb i for eksempel Norge, enn i

andre europeiske land, forklarer Nielsen.

Sysselsettingssjefen mener likevel at

dagens dansker i stor grad orienterer seg

mot Europa og selvsagt EU.

- Danmark har en liten og åpen økonomi

som i mange år har været tett knyttet

til den europeiske. Vi har vært medlem

av EU i 40 år, og det har selvsagt også

påvirket danskenes tenking om og

følelser til Europa og EU. Det er også

viktig å huske at EU er nærværende i en

del djøferes hverdag, blant annet fordi

djøferne arbeider eller har gjort det, i EUs

institusjoner, avslutter Gert Nielsen.

EUROPA

Penger til ungdommenIfølge nye EU-tall (juni/juli) står mer enn 7,5 millioner unge under 25 år uten jobb eller utdanningstilbud. På ett år er det blitt 188.000 flere unge arbeidsle-dige.

I EUs budsjett for 2014-2020 er seks milliarder euro (48 mil-liarder kroner) øremerket til arbeidsmarkedstiltak for unge, som ett av flere tiltak.

Pakken vil særlig rettes inn mot åtte medlemsland med en ungdomsledighet på over 25 prosent: Hellas, Irland, Italia, Latvia, Litauen, Portugal, Slovakia og Spania.

Kilde: www.consilium.europa.eu/uedocs/cms_Data/docs/pressdata/en/ec/137631.pdf

Ledigheten blant unge djøfere er et kjempestort problem. I tillegg til å ramme enkelt-

personer, er det også et tap for bedrifter og samfunnet rundt at så mange unge går fra

universitet og høgskoler direkte ut i ledighet, sier sysselsettingssjef Gert Nielsen i Djøf.


EUROPA

Nei til EU står fjellstøttMens flere og flere av Europas land velger å melde seg inn i EU, står annerledeslandet Norge på sidelinjen. Straks er 28 land EU-medlemmer.

Av Gunn Kvalsvik Norge ønsket seg ikke inn i EU i 1972 el-ler 1994, og det gjør vi heller ikke i 2013. Dette viser den pågående stortingsvalg-kampen, der medlemskap ikke engang et tema, samt de siste opinionsmålingene, som forteller at folket aldri vært så langt fra å ønske seg et EU-medlemskap.

Hvorfor mener vi at EU ikke noe for oss? Er vi egoistiske? Har vi det for godt og vil holde det svarte gullet for oss selv? Ønsker vi ikke å være solidariske med resten av det europeiske folket? Eller er vi rett og slett smartere enn alle de andre og ser at EU ikke holder mål? Vi har snakket med Heming Olaussen, mannen som har ledet Nei til EU siden 2004.

Hvorfor neiI følge Nei til EU er hovedargumentet for at Norge bør holde seg utenfor EU,

at vi bør styre landet vårt selv og ikke underlegges et udemokratisk elitepreget fjernstyre i Brussel. Dette hovedargu-mentet, forklarer Heming Olaussen, gjaldt i 1972 og 1994, og gjelder enda sterkere i dag siden EU beveger seg mer og mer inn i en politisk union med trekk av statsdannelse.

- I tillegg mener vi at Norge faktisk kan gjøre en forskjell internasjonalt ved å stå utenfor en slik proteksjonistisk maktblokk som EU er overfor fattige land. Dette har vi sett eksempler på både i klimaforhand-linger, i Norges sjølstendige initiativ for verdensomspennende forbud mot kla-sevåpen og landminer og i Norges rolle som fredsmekler i en rekke konflikter i verden, forklarer Olaussen.

Et annet argument er vårt lands geografi. Norge er et langstrakt land. Nei til EU mener at dersom en skal opprettholde

den samfunnsmessige målsettinga om «lys i husan», må en støtte en aktiv dis-trikts-, landbruks- og fiskeripolitikk som gjør det mulig å skaffe seg utkomme av eget arbeid også utenfor bysentraene. Til sist mener nei-bevegelsen at EUs hang til ensidige markedsbaserte løsninger på de fleste samfunnsspørsmål truer et anstendig og seriøst arbeidsliv.

- Jasiden peker på at EU er et fredspro-sjekt. Vil et Europa uten EU bety mer ustabilitet?

- Det er et hypotetisk spørsmål. EU som fredsprosjekt kan forstås historisk, i forhold til andre verdenskrig. I dag er dette et perifert argument, også i Europa. Hvis EU er et fredsprosjekt, hvordan kan da britene tenke på å løsrive seg – for å ønske krig? Vi har aldri sett eksempler på at moderne demokratier går til krig mot hverandre. Bevisbyrden her må ligge

Heming Olaussen

Heming Olaussen (64 år) har vært leder av Nei til EU siden 2004. Han er fra Sinsen i Oslo, har studert fagene sosiologi og statsvitenskap ved universitetet og ble utdannet sosionom i 1977.

Olaussen arbeidet som sosialarbeider/sosialsjef/helse- og sosialsjef på kommune-nivå 1977-2001 og ledet SFs Ungdom i perioden 1972-74. Han var med på stiftelsen av partiet SV og har vært medlem siden. I tillegg har han vært lands-styremedlem og kommu-nestyrerepresentant, samt fylkestingsrepresentant i Vestfold for partiet.

Nei til EU

Nei til EU ble etablert som et informasjonskontor om EU i 1988, etter at signaler fra daværende statsminister Gro H. Brundtland kunne tyde på at hun hadde tenkt å gjenoppta jasidens gamle drøm fra 1970-tallet om norsk EU-medlemskap.

Nei til EU ble så formelt stiftet i 1990, med professor Kristen Nygaard som leder. Organisasjonen baserte seg på de historiske erfaringene fra 1972 og Folkebevege-lsen mot EF, med vekt på individuelt medlemskap OG på en bred tverrpolitisk allianse.

På det meste hadde Nei til EU 140.000 medlemmer (1994), og hadde støtte fra ledelsen i partiene KrF, Venstre, SV og Senterpartiet.


EUROPA

på de som måtte mene at et moderne Europa uten EU ville ende i blodbad. Det tyder ikke på stor tillit til moderne økonomisk utviklede velferdsstater som Tyskland og Frankrike, sier Olaussen.

- Vi trenger ikke EØSDet er ikke bare den europeiske unionen nei-bevegelsen er negativ til, de er også er sterkt kritiske til EØS-avtalen fordi den fører til at EU får alt for stor makt i Norge. Derfor jobber de for å avvikle avtalen og erstatte den med en tosidig handelsav-tale, slik det er vanlig rundt om i verden.

- Flere rapporter, nå sist ved Menon Economics (mars 2013), hevder at Norge ville klare seg økonomisk omtrent like godt med en tosidig handelsavtale som med EØS. Politisk ville vi fri oss fra bukke- og skrape-forholdet til EU. EU inn-går også stadig nye bilaterale handelsav-taler med nye land. Det er ingen grunn til å vurdere EU som en så irrasjonell aktør at de ikke ville være interessert i å inngå en slik avtale med Norge, som er deres femte største handelspartner, og som er en sikker leverandør av olje, gass og fisk. EU har handelsoverskudd med Norge, med unntak av olje og gass, og vet å iva-reta egne interesser, sier neigeneralen.

- Hvordan ville Europa sett ut dersom EU ikke ble etablert?

- Det er umulig å svare på uten å henfalle til rene spekulasjoner, eller en såkalt kontrafaktisk historieskriving. USA ville vel gjerne hatt et økonomisk oppegående Europa å handle med og selge varene til uansett, og det er jo utviklet demokratier også utenfor EU. Du skal se det hadde gått bra.

En tredje EU-avstemningPå kort sikt blir det neppe en ny avstem-ning om EU her til lands. Et tredje ned-erlag kunne bli definitivt. Dette vet også jasiden. Som EU-entusiasten Torbjørn Jagland har sagt: «En tredje EU-søknad kan bare sendes dersom det er et varig og svært klart jaflertall i Norge». Den analysen deler nok både ja- og neisiden. Dermed ser det mørkt ut for revansjis-

tene.

- Men jasiden gir seg aldri; Respekten for folkets nei synes ikke å være påtren-gende. Men skulle de få sitt «ja» kan man være sikker på at det ikke blir snakk om noen omkamp. Et demokratisk paradoks, ikke sant, ler Olaussen.

- Den økonomiske gjeldskrisen har blitt EUs nye utfordring, og mange peker på EU som en av de skyldige aktørene. Synes du dette er rettferdig?

- Ja. Definitivt. En av EUs fire «friheter» bærer i stor grad ansvaret; Fri flyt av kapital. Dette åpner for hele spekula-sjonsøkonomien som er grunnlaget for krisa, sjøl om denne startet i USA. Svært interessant; Det første europeiske landet som fikk krisa inn over seg, var Island. På grunn av et vanvittig spekulasjons-«eventyr», som forøvrig ble skamrost av daværende utenriksminister Støre, i 2006. Fordi Island sto utenfor EU kunne landet ta i bruk alle de virkemidler som

var umulig i Eurosonen (ØMU): Ka-pitalkontroll, (i praksis) devaluering, renteforhøyelse, la bankene gå konkurs og erstattes av en statsbank, forklarer Olaussen.

Nei til EU mener altså de har forklaringen på hvorfor Island har klart det, mens Portugal, Italia, Spania, Irland og Hellas sliter med å få til; Økonomisk framgang, bevaring av velferdsstaten og relativt lav arbeidsløshet. I skarp motsetning til den medisinen EU ensidig beordrer; Kutt i statsbudsjettene – som betyr velferdskutt, arbeidsløshet, privatisering, nyfattigdom. Fokuset har vært å redde bankene. Der-for har EU aldri stått i så sterk miskreditt blant vanlige folk innad i unionen som i dag, mener Nei til EU.

Et prosjekt uten motvindFremtidsscenariet til neibevegelsen mener å se er et «EU i flere hastigheter», der noen land tar enda flere skritt i ret-ning en reell politisk union og statsdan-nelse. I tillegg etableres en «ytre krets»


Augue, viverra augueAugue, viverra augue

EUROPA

av land som er mindre villige til å oppgi sin nasjonale selvråderett og som base-rer seg først og fremst på det økonomiske samarbeidet.

- Men EU kan også gå i oppløsning, og det er ikke sikkert det i tilfelle vil skje ad fredelig vei. Motsetningene i EU utvikler seg stadig, og EUs steinharde krisepolitikk gir næring til ekstremistiske høyrekrefter – som igjen finner sine syn-debukker i muslimer, romfolk og andre. Sporene skremmer, sier Olaussen.

- Aldri før har neisiden i EU-saken stått så støtt. Er det kjedelig å lede en beve-gelse uten motvind?

- Jeg skulle ønske jeg kunne svare ja, og så tillate meg å kjede meg litt. Spørsmå-let overser at Nei til EU har en dobbel oppgave i samfunnet, formulert i våre statutter: Vi er mot norsk EU-medlem-

skap, OG at Norge utvikles til et EU-likt samfunn. Dette skjer i dag primært via EØS-avtalen, men også noen av de andre 73 avtalene mellom Norge og EU har en slik underordnende og tilpassende karakter, sjøl om de er bilaterale, sier neilederen.

Olaussen forteller at Nei til EU har hen-dene fulle også fremover. De driver konti-nuerlig med folkeopplysning om EØS-avtalen og dens konsekvenser. Nei til EU var sentrale i kampen mot EUs tredje postdirektiv, i kampen mot datalagrings-direktivet, mot tjenestedirektivet og mot vikarbyrådirektivet - den første norske landsomfattende politiske streiken mot et EU-direktiv. De bidrar også inn i valgkam-pen 2013 med en kandidatundersøkelse der 385 stortingskandidater fra 11 partier har svart på Nei til EUs spørsmål seks spørsmål om EU/EØS. Materialet ble presentert i 19 fylkesaviser i et opplag

på over 1 million. I tillegg arrangerte Nei til EU sammen med blant annet Nytt norsk tidsskrift et politisk toppmøte på Litteraturhuset i Oslo i slutten av august om EØS og Grunnloven. Nei til EU vil også aksjonere mot EUs fjerde jernbane-pakke, som blant annet vil pålegge Norge å konkurranseutsette persontrafikk på jernbane.

- Og så, på et mer overordna plan, prøver vi etter beste evne å analysere utviklin-gen i EU og bidra i debatten om dette. Personlig var jeg så seint som medio juni i Aten på Alter Summit, Alternativt toppmøte, der tusenvis av representanter for europeisk fagbevegelse og de sosiale bevegelsene i Europa var samlet for å diskutere en alternativ vei ut av krisa. Så kjedelig er det i hvert fall ikke, avslutter Heming Olaussen.

HVA KAN DU - EGENTLIG?

Samfunnsviterne - Akademiker-foreningen for samfunnsvitere og humanister

Samfunnsviternes karrieresider - et verktøy for medlemmer i alle faser av arbeidslivet

Tilgjengelig på medlemsnettet fra 1. oktober 2013 - www.samfunnsviterne.no/medlemsnett/

egenannonse.indd 4 08.08.13 13:32


EUROPA

Av Gunn Kvalsvik

De siste 20-30 årene har Europa opplevd

en utdanningsrevolusjon. Høyrere

akademisk utdannelse har gått fra å

være reservert bedrestilte familier til å

huse mennesker fra de fleste samfunns-

lag. Endringene gjenspeiles i politikk og

disposisjoner, og på landenes statsbud-

sjetter er utdanningspostene store og

betydelige.

Den siste kulturelle utviklingen er at

ungdom ikke bare ser ut til å velge

høyere utdanning, de velger også land

og universitetet. Dermed er konkurranse

noe som kommer på statistikkene, det er

også et faktum.

Øverste hylleItalienske Lea Mtt (23) studerer for tiden

i Norge, og oppholdet er organisert

gjennom det europeiske Erasmus-

programmet. Hun forteller at hun aktivt

har valgt å studere utenfor sitt hjemland

og mener det er faglig fornuftig og ikke

minst en erfaring for livet.

- Jeg kommer fra Bolzano helt i nord i

Italia. Dette er et område der de fleste

snakker både tysk og italiensk. Rent geo-

grafisk kaller en området for Sør-Tyrol.

I min hjemby er der et bra universitet,

men fagtilbudet er begrenset. Da jeg var

ferdig med grunnutdannelsen, valgte jeg

derfor først å begynne ved universitetet i

Wien, et universitet med godt renomme

og der jeg kunne benytte meg av tysk

språk.

Lea Mtt forteller at Østerrike trekker til

seg mange studenter, også fra utlandet,

fordi studiene er gratis og i utgangs-

punktet åpne. Dette resulterte i at Mtt i

sitt første studieår opplevde køer fremfor

forelesningssalen, at det svært ofte ikke

var plass til alle og at lesesaler bare var

noe en kunne lese om i brosjyrene.

- Systemet ved universitetet i Wien er

bygget opp slik at de etter første året

vurderer hvem som kan gå videre. På

mitt kull betydde det at om lag halvparten

av de 1000 som begynte, ikke fortsatte.

I tillegg til stort volum tilbyr universitetet-

mange individuelle retninger og fagvalg,

kanskje for mange. For meg ble det i alle

fall litt kaotisk, så jeg valgte å flytte for å

ta min master i Gent i Belgia, sier hun.

Kontrastene mellom universitetet i Wien

og Gent er ifølge Mtt store. Gent er en

mye mindre by, og har selvsagt et mye

mindre univer-

sitetet. I tillegg

er systemet låst

slik at en ikke har

de store faglige

valgmulighetene

underveis. Dette

er både en styrke

og svakhet,

mener Mtt.

- Jeg hadde nok

ikke valgt Gent

igjen. Byen er

litt for liten, og

valgmulighetene

er få. Derfor var

det fantastisk at

jeg gjennom Erasmus kunne få et halvt

års pause i Norge. Jeg vet ikke om det er

oljen eller noe annet, men alt her virker

så utrolig velorganisert og tilrettelagt.

Som arkitektstudent har jeg min egen

arbeidspult, det er lett å få tilgang på

verktøy, og professorene er svært

tilgjengelige og hyggelige, sier Lea Mtt og

smiler mot solen.

Norge en kvalitetssinke Selv om Mtt er begeistret både over

Norge og studietilbudet, står det dårlig til

ved norske universiteter og høyskoler. I

alle fall dersom en skal tro rankinger som

på verdensbasis og i Europa.

På den årlige rankingen gjennomført av

Times Higher Education 2012 kom for

eksempel ingen norske universiteter blant

verdens 200 beste. Rankingen måler

kvaliteten på blant annet innovasjonsgra-

Kunnskapssamfunnet dominerer alle europeiske land, og universiteter og høyskoler huser i dag millionvis av kunnskapstørste ungdommer. I større og større grad må land og universi-teter konkurrere om de beste studentene.

Europas studenter shopper land og universiteter:

Konkurranse om de beste studentene

Europeiske universiteters historie

Universitetet i Bologna (italiensk Alma mater studiorum – Università di Bologna) er regnet som et av de eldste universitetene i Europa. Det skal ha blitt opprettet i 1088 og er historisk kjent for sin undervisning i romerretten og den kanoniske rett. Universitetet består av 23 fakulteter og har omkring 100 000 studenter innskrevet. Foruten virksomheten i Bologna har universitet også avdelinger i Cesena, Forlì, Ravenna, Rimini og Buenos Aires.

Universitetet skiftet i 2000 navn til Alma mater studiorum, latin for «studienes fostermor», for å understreke dets spesielle historiske rolle. Det nye navnet brukes nesten utelukkende i kombinasjon med det gamle.

Kilde: Wikipedia.no.


EUROPA

den, læringsmiljøet, forskningsresultater

og graden av internasjonalisering.

Dårligst i NordenUniversitetet i Oslo er best i landet, på

en beskjeden 202. plass. Universitetet

i Bergen ligger deretter som nummer

228, NTNU i Trondheim som 251 og

Universitetet i Tromsø er helt nede på

301. plass.

De norske utdanningsinstitusjonene

kommer også til kort i sammenligning

med våre naboland. På samme ragerin-

gen ligger Karolinska Institutet i Sverige

helt oppe på 42. plass, Lunds Universitet

ligger som nummer 82, og Uppsala

Universitet på 106. plass. Både univer-

siteter i Finland, Danmark og Island

kommer foran de norske på listen.

Verdens beste universitet, ifølge rangerin-

gen, er California Institute of Technology

i USA, mens Oxford i Storbritannia og

Stanford i USA deler andreplassen foran

Harvard.

Hva måler undersøkelsene?

Slike undersøkelser interessante, men

en må være klar at de måler forskjellige

variabler. Den mest seriøse, hevder

enkelte, er Shanghai-rangeringen. I følge

bloggen til rektor ved Universitetet i Oslo,

Ole Petter Ottersen, er Universitetet i

Oslo ikke så misfornøyde med den siste

publiserte listen. I rankingen for 2012

holder Universitetet i Oslo stand blant de

beste 20 i Europa.

Universitetet deler nå nittendeplassen

med University of Geneva og er nr. 69

blant verdens over ti tusen universiteter,

skriver Ottersen i bloggen.

- Bra, men ikke helt der Strategi 2020 sier

at vi bør være. Ambisjonene er høyere,

skriver rektoren, og understreker at det

hjelper ikke å ta to skritt frem her i Norge

når andre løper, skriver han.

- Satsingen må styrkes, og politikerne må

ta innover seg at vi har en økende global

konkurranse om talenter og ekspertise.

Norsk forsknings- og utdanningspolitikk

må i større grad enn nå utformes i en

internasjonal kontekst og med referanse

til det som skjer på den internasjonale

arenaen, blogger Ottersen.

Tross dårlig ranking forteller en fersk rap-

port fra NIFU (se side 10) at vi tiltrekker

oss stadig flere utenlandske studenter. Hovedgrunnen er, i følge NIFU, at vi tilbyr gode programmer og at det er gratis å studere her.

Europa og fellesskapMens rektorer og land spisser knivene,

shopper Mtt og tusenvis av andre

ungdommer rundt i Europa. De jakter på

gode universiteter, byer og erfaringer.

- Jeg vet ikke hva jeg gjør etterhvert.

Kanskje flytter jeg hjem, kanskje blir jeg

boende i en eller annen europeisk storby.

Det vil bare tiden vise, avslutter Mtt.

Linker: www.timeshighereducation.co.uk,www.shanghairanking.com,

blogg.uio.no/unidir/ottersen.


JUSS

Av Åse Marie Eliassen, advokat, leder av Samfunnsviternes arbeidslivsavdeling

Hvis arbeidsmiljøloven regulerer ansattes

arbeidstid på en god måte, må offent-

lige arbeidsgiverne med flerfoldige

tusen lovbrudd være både ukyndige og

respektløse. Så enkelt er det ikke.

Vernehensyn og mangfoldArbeidsmiljøloven setter arbeidstakerne i

fokus og tar utgangspunkt i at arbeids-

giver normalt er den sterke part i

arbeidsforholdet. Verneaspektet står sen-

tralt i loven. Et annet viktig kjennetegn er

at Stortinget har ønsket å kunne by på en

mest mulig felles og ensartet arbeidsmil-

jølov. Verneaspektet på arbeidstidsfeltet

er fokusert rundt de typer arbeidstid som

lovgiverne har ment at ansatte flest van-

ligvis opplever som belastende for fritid

og helse. Utfordringen er at samfunnet

vårt i økende grad er preget av mangfold,

både på arbeidsgiver- og arbeidstaker-

siden. Hver og en av oss forventer å ha

tilgang til helse- og velferdstjenester,

og gjerne også andre typer tjenester,

uavhengig av hvilken ukedag og når på

døgnet behovet oppstår.

Arbeidsmiljølovens hovedreglerArbeidsmiljøloven har bestemmelser om

arbeidsdagens lengde, hvor mye som

kan arbeides i et gitt tidsrom, hviletid,

overtid osv. Lovens hovedregel er at

den alminnelige arbeidstiden ikke må

overstige ni timer i løpet av 24 timer

og 40 timer i løpet av en uke. Det kan i

tillegg arbeides inntil 10 timer overtid per

uke, begrenset til 25 timer per måned

og 200 timer per år. Samlet arbeidstid

inkludert overtid skal ikke overstige 13

timer per dag eller 48 timer per uke.

Ukegrensen på 48 timer kan imidlertid

gjennomsnittsberegnes i perioder på 8

uker slik at det er anledning til å arbeide

mer enn 48 timer den enkelte uke.

Arbeidsmiljøloven regulerer også når på

døgnet arbeidet kan finne sted. Loven

fastsetter blant annet at adgangen til

nattarbeid og arbeid på søn- og helgeda-

ger er sterkt begrenset; dette er kun tillatt

når arbeidets art gjør det nødvendig.

Rom for en viss fleksibilitetDagens arbeidsmiljølov gir til en viss

grad rom for å avtale mer fleksible

ordninger, blant annet for å ta høyde

for mer arbeidsintensive perioder. Den

enkelte ansatte kan for eksempel avtale

å gjennomsnittsberegne sin ukentlige

arbeidstid slik at den på årsbasis ikke

overstiger lovens grenser selv om

arbeidstiden periodevis er lenger.

Individuell unntaksadgang til tross, mer

vidtrekkende unntak fra arbeidstids-

reglene forutsetter at arbeidsgiver er

omfattet av tariffavtale og oppnår enighet

om unntak med ansattes fagforeninger.

Lokale tillitsvalgte i virksomheter med

tariffavtale kan eksempelvis avtale å

utvide grensen for maksimal samlet

arbeidstid per dag fra 13 til 16 timer.

De lokale tillitsvalgte kan videre avtale

gjennomsnittsberegning av arbeidstiden,

for eksempel ved å avtale årlig maksimal

arbeidstid på inntil 10 timer per dag og

48 timer per uke. Grensen på 48 timer

kan gjennomsnittsberegnes i perioder på

8 uker, men det kan maksimalt arbeides

54 timer i løpet av den enkelte uke.

Overtid kan avtales med inntil 15 timer

per uke, 40 timer per måned og 300

timer per år.

Forutsatt at virksomheten har tariffavtale,

er lokale tillitsvalgte dermed gitt en ikke

ubetydelig unntaksadgang i henhold til

daglig, periodevis og gjennomsnittlig

beregnet arbeidstid. Det forutsetter

dog på en del områder at lokalt avtalte

unntak godkjennes av fagforeningenes

sentrale ledd.

Fleksibiliteten er ikke god nok Dagens trinnvise unntaksmodell, hvor

små avvik fra lovens hovedregler kan

avtales av den enkelte ansatte og større

avvik krever kollektive avtaler og aktører,

er under press. Virksomheter som ikke

er omfattet av tariffavtale, har ingen å

søke om unntak til og kan dermed ikke

få det. Noen virksomheter som har

tariffavtale, kan oppleve at avtaler med

lokale tillitsvalgte ikke godkjennes av

fagforeningenes sentrale ledd. Andre

virksomheter har – uavhengig av om

man er omfattet av tariffavtale – etterlyst

Arbeidstid på kokepunktet Avveiningen av behovet for fleksibilitet og vernet av den enkelte arbeidstakers fritid og helse er en av vår tids største arbeidslivsutfordringer. Dagens arbeidsmiljølov er så streng at Trondheim kommune brøt den 26 000 ganger og Helse Sør-Øst 50 000 ganger i 2010. Når krav om fleksibilitet og arbeidstakervern barker sammen på et bakteppe av fagforenings-makt og ønsket samfunnsutvikling, blir temperaturen høy.


JUSS

adgang til å styre arbeidstiden etter

etterspørsel og behov uten å måtte gå

veien om fagforeningene.

Uansett ståsted i debatten er det et para-

doks at dagens lovgivning på arbeids-

tidsfeltet forbyr avtaler som er ønsket av

berørte parter og uten skadevirkninger

for andre. Loven er til hinder for at en

student sper på studielånet ved å arbeide

to søndager på rad på sin lokale kaffebar,

men godtar at hun jobber hver lørdag.

Loven setter en stopper for å arbeide

hver søndag mot å få fri hver mandag.

Loven innebærer også at småbarnsfa-

ren som går hjem en time tidligere fra

kontoret mot å jobbe en time ekstra om

kvelden, må jobbe før klokken ni for ikke

å bli lovbryter.

Samfunnsviternes ståstedSamfunnsviterne mener det er grunn

til å myke opp arbeidstidsfeltets rigide

regler. Lovverket må legge til rette for økt

fleksibilitet og større mangfold i sam-

funns- og arbeidsliv. Lovens verneaspekt

må beholdes, men det må jobbes frem

andre innfallsvinker og måter å ivareta

ansattes fritid og helse på.

Samfunnsviterne mener det må bli større

adgang til avtalebasert fleksibilitet i

plasseringen av når på dagen og når i

uken arbeidet kan utføres. Det bør åpnes

for større frihet til avtalt og selvvalgt

arbeid på kveldstid og i helgene, basert

på gjensidig fleksibilitet og den enkelte

arbeidstakers ønsker og forutsetninger.

Avtalekompetansen må forskyves i

retning av den enkelte arbeidstaker og

lokale ledd av sentrale fagforeninger,

slik at det blir enklere å inngå avtaler

og lettere for alle parter å etterleve

arbeidstidsbestemmelsene.

Et siste forhold som bør nevnes, er at

et betydelig antall ledere og nøkkelper-

soner med faglige stillinger er unntatt

fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsregler.

Problematikken er flere ganger tatt opp

på politisk nivå, uten at loven er blitt

endret. Samfunnsviterne mener at det

ved utvikling av en mer rammepreget

lovgivning med rom for avtalebasert flek-

sibilitet på lokalt nivå er større grunn enn

noen gang for å la alle grupper ansatte

nyte godt aV lovgivningens vernehensyn.


Foto: Jon Haukur.

bØKER SOM IKKE bØR GLEMMES

Da monografien ble utgitt i 1968, var den et resultat av antropologen og forfatteren Chagnons mange og lange opphold blant urbefolkningen i Venezu-elas regnskoger. Boken og forskningen vakte stor internasjonal oppsikt og har bidratt til å gjøre Yanomamö-indianerne fra Amazonas til en av verdens mest kjente urbefolkning fra det søramerikan-ske kontinent. Monografien har solgt i over en million eksemplarer, noe som også gjorde Chagnon til en internasjonal kjendis, også utenfor antropologenes rekker.

Noe av grunnen til denne populariteten kan muligens tilskrives bokens spekta-kulære, men kontroversielle fremstilling av det samfunnet som Chagnon beskrev etter sine mange og lange opphold hos Yanomamö-indianerne. Chagnon repre-senterer det mange kaller et brudd med oppfatningene om ”the noble savage”, en romantisk forestilling som fokuserer på hvordan urbefolkningen lever i fred og harmoni med naturen og nærmest er å se på som det nærmeste en kom-mer paradis på jord. Chagnon bidro til å endre på noen av disse forestillingene gjennom sine studier og publikasjoner da han introduserte antropologien for vold, paranoia og dop.

Chagnons fokus på politiske strukturer, religion, slektskap og sosiale relasjoner er en viktig del av forskningen hans, men blir fort overskygget av hans fokus på det brutale hverdagslivet, som mange av hans kritikere mener er sterkt over-drevet. Med stor innlevelse og i detalj beskrev forfatteren råskapen, krigene og intrigene mellom ulike stammer og blant stammens egne medlemmer. Unge Yanomamö-krigere som bevæpnet med

klubber, spyd og villhunder dro på jakt etter nærmeste nabostamme for drepe så mange som mulig og røve kvinner for å oppnå makt og posisjon i jungelens brutale virkelighet – dette var hverdags-kost i Chagnons bok.

I tillegg ble forfatterens egne møter med jungelens farer fargerikt beskrevet. Buktende anakondaer i hengekøya, rotter, mygg og edderkopper var noe av det Chagnon bekjempet på sitt feltar-beid. Han refererer også til en episode der et par av stammens unge gutter vilLE prøve ut treklubbene på hans eget hode. Medlemmer av stammen kunne i følge Chagnon gjøre et byks på status-stigen ved å drepe medlemmer noen fra en annen stamme i en annen landsby. Om mulig ville de kanskje oppnå enda høyere status ved å ekspedere en hvit antropolog?

Selv om mange av oss grunnfagsstu-denter drømte om å reise til fjerne himmelstrøk, førte nok Chagnons far-gerike skildringer til at mange bli-vende antropolo-ger valgte å holde seg til deltakende observasjon blant charterturister på Costa del Sol eller videre studier på Bali. Selv valgte jeg å gå videre i samfunnsgeografi-ens verden.

I dag lever Yano-

mamö-stammen fremdeles i regnskogen i grenseområdene mellom Venezuela og Brasil. Den største trusselen i dag er det globale selskaper, og ikke antropologer, som står for. Illegal gullgraving med forurensing av vann og ødeleggelser av landområdene ved produksjon av billig palmeolje utgjør i dag en økende trussel mot Yanomamö-ene og andre urfolk i disse områdene.

Christer Wiik Aramhovedstyremedlem

Ref.: Napoleon A. Chagnon, “Yanomamö: The Fierce People”, Holt Rinehart and Winston, 1983.

”Yanomamö - The Fierce People” Av Napoleon A. Chagnon.

FREM FRA GLEMSELEN

Samfunnsviteren utfordrer medlemmene av Samfunnsviternes hovedstyre til å skrive om en fagbok som har gjort spesielt inntrykk på dem. I dette nummeret er det styremedlem Christer Wiik Arams tur. Han er cand.mag. med fordyp-ning i samfunnsgeografi, og han har valgt en bok fra grunnfagspensumet i antropologi, ”Yanomamö: The Fierce People”, av Napoleon A. Chagnon.

I antropologien er det lange tradisjoner med å publisere monografier. Når jeg syntes pensu-met på grunnfag i antropologi ble litt småkjedelig, var det bare å bla litt i Napoleon Chagnons monografi om Yanomamö-folket.


Generalsekretær Gunn Elisabeth [email protected]

Forhandlingssjef Jan Olav [email protected] Arbeidslivsavd.:

Avd.leder, advokat Åse Marie [email protected]

Spesialrådgiver, advokatfullmektig Johnny [email protected]

Seniorrådgiver Hanne [email protected]

Rådgiver Veronika [email protected]

Rådgiver Tone [email protected]

Informasjons- og organisasjonsavd.:

Avd.leder Torun Høgvold [email protected]

Info- og markedsrådgiver Cecilie [email protected] Organisasjonsrådgiver Henrik [email protected]

Organisasjons- og adm.konsulent Lita [email protected]

Info- og markedskonsulent Sondre Hole Hveding(vikar)[email protected]

Fagpolitisk avd.:

Fagsjef Elisabeth Ø[email protected]

Seniorrådgiver bendik [email protected]

Spesialrådgiver bjørn [email protected]

Kontoravdelingen:

Avd.leder, kontorsjef Inger [email protected]

Regnskaps- og adm.konsulent Jasmina [email protected]

Medlemssekretær Lill Holstad [email protected]

Organisasjonskonsulent Mandana Zeinali [email protected]

Organisasjonskonsulent Helle [email protected]

Sekretariatet

Doktorgradsprosjektet til Ada Elisabeth Nissen er ut-viklingen og profesjonaliseringen av et moderne norsk fredsdiplomati etter den kalde krigen.

- Jeg bruker Norges rolle i fire ulike internasjonalefredsprosesser i Guatemala, Midtøsten, Sri Lanka og Sudan sominngangsport for å analysere hvorfor og hvordan Norge har inntatt rollen som global fredsmegler, forklarer hun.

Fredsdiplomati, New Diplomacy og Soft Power Stipendiaten forteller at hun i avhandlingen ser på de historiske rammene som har bidratt til at nettopp Norge har utviklet denne typen aktivistisk utenrikspolitikk på akkurat dette tidspunktet.

- Jeg er opptatt av sammenfallet mellom oppstartenav fredsdiplomatiet og en økende internasjonal entusiasme for såkalt New Diplomacy og Soft Power på 1990-tallet. Det første innebærer nye måter drive diplomati på og står i kontrast til tradi-sjonelt stat-til-stat-diplomati. Det siste er et begrep lansert av den amerikanske statsviteren Joseph Nye, sier Nissen.

Hypotese- Norge har stadig blitt trukket fram som et vellykket eksempel på et lite land som har hevdet seg internasjonalt ved å bruke myk makt i form av fredsdiplomati. Spørsmålet Nissen stiller seg er om dette diplomatiet egentlig vært en ubetinget suksesshistorie? Det er mulig at denne delen av norsk utenrikspolitikk kan ha bidratt mer til å skape og gjenskape vår kollektive norske identitet enn til å lage fred. Kanskje er det slik at fredsdiplomatiet først og fremst er vår tids realisering av ideen om at vi er en fredsnasjon, forteller Nissen.

Prosjektet til Nissen er et selvstendig prosjekt, men det følger i fotsporene til et større og nylig avsluttet forskningsprosjekt ved Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) om den antatte norsk fredstradisjonen.

- Jeg plukker opp tråden der dette prosjektet avsluttet og trekker linjene videre inn i det 21. århun-dret, sier Nissen, som mener det forskes for lite og med få kritiske blikk på norsk utenrikspolitikk.

Les mer: www.hf.uio.no/iakh/fors-kning/prosjekter/fosam/delprosjek-ter/fredstradisjon

Min ph.d.

Norsk fredsdiplomati ”Yanomamö - The Fierce People” Av Napoleon A. Chagnon.

Vi vil gjerne skrive om din doktorgrad! Ta kontakt med oss på [email protected]!

[email protected]

Telefax: 22 03 19 01

Nytt forsikringstilbud for våre studentmedlemmerSamfunnsviternes studentmedlemmer tilbud om en ny ska-deforsikringspakke i DNB. Forsikringspakken består av innbo-, reise- og ulykkesforsikring – i en pakke!

Nye undersøkelser viser at en tredjedel av unge mellom 18 og 29 år ikke har orden på forsikringene sine og risikerer å tape betydelige beløp ved et skadetilfelle. DNB og Samfunns-viternes nye studentforsikringstilbud kan bidra til en tryggere hverdag for deg som er student – og det med akademikerpris!

Som studentmedlem kan du velge mellom Student Norge og Student EØS/Sveits, avhengig av om du studerer i Norge eller innen EØS/Sveits. Prisen er meget konkurransedyktig og koster 980 kroner i Norge og 2065 kroner innen EØS/Sveits (pris per år).

Les mer om avtalen på Samfunnsviternes nettsider!

Avsender: Samfunnsviterne, Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO

Documents

Samfunnsviterennr3 13web