Samfunnssikkerhet og

klimatilpasning i

kommunal planlegging

Planseminar Vestfold

3. Desember 2015Guro Andersen

DSB og klimatilpasning

Kort om DSB

Klimatilpasning og samfunnssikkerhet

– Ny bebyggelse

– Eksisterende bebyggelse og infrastruktur

– Lovverk

DSBs ansvar innenfor samfunnssikkerhet

omfatter nasjonal og lokal sikkerhet og

beredskap, brann- og elsikkerhet, industri-

og næringslivssikkerhet, farlige stoffer,

samt produkt- og forbrukersikkerhet.

Sivilforsvaret er en del av DSB.

Ca. 600 ansatte,

hvorav ca. 240

på hovedkontoret

Hva assosierer du med DSB?

Oppgaver

• Oversikt

• Pådriver

• God beredskap og krisehåndtering

• Oppfølging/evaluering

• Analyser/utredninger, scenarioutvikling,

evalueringer

• Embetsstyring av fylkesmannen

• Kommunene viktigste målgruppe

• Regelverk

• Veiledere mm

• Øvelser

• Tilsyn og veiledning

• Koordinering, samordning

• Statlig forsterkningsressurs (Sivilforsvaret)

• Internasjonalt arbeid

DSB skal bidra til samordning

Underlagt Justis- og

beredskapsdepartementet.

DSB skal understøtte JDs

samordningsrolle innenfor

samfunnssikkerhet og

beredskap.

K

L

I

M

A

E

N

D

R

E

S

H

V

A

G

J

Ø

R

V

I

???

DSB og klimatilpasning

• Koordinerer og samordner på samfunnssikkerhetsområdet

• Veiledere for regional og lokal planlegging• Fylkes-ROS

• Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse

• Samfunnssikkerhet i planlegging etter PBL

• Klimahjelperen

• Håndtere havnivåstigning i kommunal planlegging

• Kompetansebygging og kurs (NUSB)

• DSB – etatstyrer Fylkesmannen innen samfunnssikkerhet

• Klimatilpasning internasjonalt via EØS

20042007 2008

2010 2013 2014 2015 2016

Ny

veileder

samfunns-

sikkerhet i

PBL

Klimatilpasning – en del av arbeidet med samfunnssikkerhet

Risiko og sårbarhet

– Liv og helse

– Samfunnskritiske

funksjoner og infrastruktur

– Materielle verdier

Planlegging – forebygging

Klimatilpasning i kommunens

planprosesser

Men hvordan?Flom i Larvik, sept. 2015. Foto: DSB

Oversikt

over risiko

og

sårbarhet

Unngå ny

risiko og

sårbarhet

Redusere

risiko og

sårbarhet

Håndtere

restrisiko

Samfunnssikkerhet – hva mener vi med det?

Utarbeiding av ROS-analyser?

Samfunnssikkerhet - og kommunal beredskapsplikt*)

Målsetting:

Skape bevissthet og oversikt over farer, risiko

og sårbarhet

Samordne

Samarbeid med andre aktører

Kontinuerlig utvikling på grunn av ny kunnskap,

viktige erfaringer og læringspunkter

Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse skal:

Være sektorovergripende

Eksisterende bebyggelse og infrastruktur

Gjensidige avhengigheter

Helhetlig ROS

§§14, 2

Mål og plan for oppfølging

§§ 14, 2, 3, 4, 6

Kommunal planstrategi

§§ 14, 2,3,(4) 6

Kommuneplan

Mål og handlingsdel

(plan for oppfølging)

§§ 14, 2,3,(4) 6

Oppfølging og utvikling

§§ 14, 15, 4, 6

*) Sivilbeskyttelsesloven §§14 og 15 og forskrift og kommunal beredskapsplikt §§ 2, 3, 4 og 6

Helhetlig ROS og kommunens

samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid

Helhetlig ROS

Mål og plan for

oppfølging

Samfunnssikkerhet i planer etter plan- og

bygningsloven

Beredskapsplanlegging

Samfunnssikkerhet i planlegging etter plan-

og bygningsloven

Gjennom arealplanleggingen gir samfunnssikkerhetskravet

grunnlag for å forebygge risiko for skade og tap av liv og helse,

viktig infrastruktur og materielle verdier (jf. § 3-1h)

ROS kravet (jf. § 4-3) har som formål å forebygge gjennom å unngå

arealdisponering som skaper ny eller økt risiko og sårbarhet

ODDA Her er fire hus vasket bort - og broen

ødelagt

Foto: Rune Sævig

Samfunnssikkerhet i planlegging etter

plan- og bygningsloven

Hensyn til

samfunnssikkerhet • Kommunal beredskapsplikt

(helhetlig ROS)

• Nasjonale forventinger

• SPR Klimatilpasning

• Tek 10 (flom og skred)

• Øvrige krav til beredskap

(§ 3-1 h)

Kommunal planstrategi

Kommuneplan

Utbyggingsplaner

arealdel

reguleringsplaner

Risiko og sårbarhet i alle

utbyggingsplaner (ROS)

(4-3 i pbl)

Forebygge – all bebyggelse skal være trygg!

Risiko og sårbarhet kan knyttes til

– arealet slik det er fra naturens side

– konsekvenser av klimaendringene

– følgene av utbyggingsformålet

– andre omkringliggende forhold som er av betydning for

arealet

– økt risiko for naboområder som følge av utbyggingen

Hva mener vi med samfunnssikkerhet i

planleggingen?

oversikt og kunnskap om planområdet

kunnskap om tiltak for å forebygge uønskede hendelser i

utbyggingsplanen for planområdet

kunnskap for å håndtere restrisiko i planområdet

Oversikt ForebyggeHåndtere restrisiko

Kommunal planlegging:

– hva er forskjellen på planlegging for å møte

klimaendringer og «vanlig» planlegging?

Naturskader – dårlig vær eller dårlig planlegging? - Hvor, hva og hvordan bygger vi?

Fra Bergen etter ekstremværet Nina

Foto: Rune Møklebust/NRK

Naturskader:

FNO: Siden 2010 har skader knyttet til vær og

vann kostet forsikringsbransjen mer enn seks

milliarder - 1.5 milliarder kroner i 2013

I tillegg kommer skader på vei, jernbane og

annen infrastruktur samt utbetalinger gjennom

Statens naturskadefond.

Vestlandsforskning – Arealklim

Lovverket for ny utbygging godt nok

Viktig at kommunen gjør avklaringer på høyest mulig plannivå

Utfordringer knyttet til kompetanse og ressurser til å utrede risiko

for naturskade

Lite systematikk i å bruke lokal kunnskap

Eksisterende bebyggelse og infrastruktur

Fra Kvam. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB Scanpix Ekstremvær stor belastning på infrastrukturen

Betraktninger fra Framtidens byer

Forebygging, robust planlegging og sikring = mest økonomisk

– Føre var-prinsippet

Modningsprosess

– Fra klimaprojeksjoner plan tiltak

Integrere dagens og framtidens klima i styrende dokumenter

Langsiktig planlegging konkurrerer med andre temaer

Tverrfaglig samarbeid og politisk forankring er viktig

VA innehar mye kompetanse og erfaringer som bør integreres bedre i ordinære planprosesser

PBL er et utmerket klimatilpasningsverktøy

ROS-analyser og risikoforståelse: Hva er og kan bli utfordringene med klimaendringene?

Hvor sårbare er byene?

Klimatilpasning integrert i planer: Fra 0 – 100 på seks år!

PBL:

– PBL gjør det mulig for byene å stille krav til byutviklere og kommunen

om å utvikle en robust og grønn by

– Forutsetning: politikerne må ville

Klimaprosjekt Troms - bakgrunn

Prosjektets fokus: Klimatilpasning i et

samfunnssikkerhetsperspektiv

Varighet: Oppstart sept. 2012, avsluttet

sommeren 2014

Prosjektleder: Fylkesmannen i Troms

Deltagere:

Direktoratet for samfunnssikkerhet og

beredskap (DSB)

Norges vassdrags- og energidirektorat

(NVE)

Meteorologisk Institutt (MET)

Troms fylkeskommune

Tromsø og Lyngen kommuner

(pilotkommuner)

Springflo på Tomasjordnes 26. november 2011. FOTO: Ronald Johansen

Fra kartlegging til tilrettelegging

Prosess i prosjektet:

• Kartla dagens/framtidens

klimautfordringer i Troms

• Kartla tilgjengelige klimaprojeksjoner

– og hva trengs det mer kunnskap om?

• Tilrettela kjente

klimadata/kart/informasjon

Utviklet produktene Klimaprofil,

Klimahjelperen med kartleggingsskjemaer

og bestillerskjema for skredfarekartlegging

Klimahjelperen – en veileder for å ivareta hensynet til et

endret klima i planer etter plan- og bygningsloven

På hvert plannivå viser den:– Aktuelt lovgrunnlag (lenker)

– Relevante veiledere (lenker)

– Hvorfor klimatilpasning på dette plannivå?

– Hvordan det kan gjøres?

– Konkrete eksempler

Valgte temaer:– Havnivåstigning og stormflo

– Skred (alle typer)

– Flom

– Overvann

Viser sammenhengen mellom plan- og bygningsloven og sivilbeskyttelsesloven/ helhetlig ROS

Klimahjelperen - oppbygging

Planstrategi

Alle utredningskrav er presentert samlet:

– Planprogram

– Planbeskrivelse

– Konsekvensutredning

– Risiko- og sårbarhetsanalyse

Kommuneplanens samfunnsdel

– Kommunedelplaner

– Kommuneplanens handlingsdel

Kommuneplanens arealdel

Reguleringsplan

Byggesak

Regional planlegging

– Regional planstrategi

– Regional plan

– Handlingsprogram

Sivilbeskyttelsesloven og kommunal beredskapsplikt

– Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse

– Sammenheng mellom PBL og

Sivilbeskyttelsesloven

VEDLEGG: Kartleggingsskjema til arealdelen

Vedlegg: Kartleggingsskjema til reguleringsplanen

Sivilbeskyttelsesloven - kommunal beredskapsplikt

Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse

29

Sektorovergripende

Eksisterende bebyggelse og infrastruktur

Gjensidig avhengighet

Oppfølging:

Beredskapsplan

Plan for oppfølging av tiltak – f.eks. gjennom PBL

Plan- og bygningsloven

Samfunnssikkerhet i hele planprosessen

Risiko- og sårbarhetsanalyser til arealdel og

reguleringsplan

Ny veileder- Ferdig primo 2016

- ROS-metodikk

ROS ikke et mål, men kunnskapsgrunnlag

for god planlegging

Samfunnssikkerhet i hele planhierarkiet

Takk for meg

God Jul

Spørsmål?