Klimatilpasning i Statens vegvesenOppgaver og status

Mars 2020

Foto: Jarle Wæhlerhttps://www.vegvesen.no/intranett/Etat/Veg/Geofag/Klimatilpasning

Gordana Petkovic, M&R

Dokumenter og kilder vi legger til grunnNasjonalt rammeverk for klimatilpasning

NOU 2010:10 «Tilpassing til et klima i endring»

Meld.St. 33 «Klimatilpasning i Norge» (april 2013)• alle har ansvar for å tilpasse seg endret klima• legger vekt på kunnskap og koordinert samarbeid på tvers

av sektorer og forvaltningsnivåer • kommunene er sentrale “arenaer”• den høye fremskrivningen skal legges til grunn for

tilpasning.

Mars 2020

NOU 2018:17 «Klimarisiko og norsk økonomi»

Dokumenter og kilder vi legger til grunn

Mars 2020

Nasjonalt rammeverket for klimatilpasning

«Klima i Norge 2100» (2015)

www.klimaservicesenter.noKlimadata, klimaprojeksjoner, klimaprofil for fylker, anbefalinger for klimapåslag m.m.

www.klimatilpasning.no

Havnivåstigningsrapport (2015)

Erfaringssamling&referanser

Oppdatering av denne rapporten starter 2021

Hovedutfordringer på vegnettet

Mars 2020

Klimatilpasning i Statens vegvesen

• Økt risiko for flom og erosjon

• Utilstrekkelig drenskapasitet

• Stedvis større skredrisiko

• Skred på nye steder, mer jordskred, sørpeskred

• Større krav til naturfare-beredskap

• Behov for bedre vedlikehold

Strategi for samfunnssikkerhet og klimatilpasning

SD, oktober 2015: «Strategi for samfunnssikkerhet i samferdselssektoren» + bestilling til etatene. Statens vegvesen, januar 2017: «Strategi for samfunnssikkerhet og klimatilpasning»:

Mars 2020

Forankring

«For å oppnå en robust og pålitelig veginfrastruktur skal samfunnssikkerhetshensyn, klimatilpasning og informasjonssikkerhet være en integrert del av virksomhetsstyringen. Det skal ligge som et premiss for NTP-arbeidet, fremtidige handlingsprogram, revisjoner av vegnormaler og annet regelverk, strategier og planer, og være en del av beslutningsgrunnlaget for prioriteringer.»

Klimatilpasning er å: • bygge robust nok: planarbeid, vannhåndtering, kostnadsanalyser, kompetansekrav• drifte vegnettet på riktig måte: vedlikehold, skredsikring, beredskapsplaner, bruk av

ny teknologi, kompetansekrav • sørge for kompetanse, inklusivt datagrunnlag • samarbeide!!

Målstruktur NTP 2022 - 2033

Mars 2020

Forankring

Klimatilpasning bidrar til alle fem hovedmål!

Mars 2020

Forankring

Instruks for Statens vegvesen fra 2020:

● "Statens vegvesen må også sørge for at infrastrukturen er robust mot klimaendringer."

Fra Tildelingsbrevet til Statens vegvesen 2020 (Samfunnssikkerhet):

● "Klimaendringer medfører et behov for økt forebyggende innsats for å tilpasse transportinfrastrukturen slik at fremkommelighet og trafikksikkerhet ivaretas. Statens vegvesen skal i 2020 videreføre arbeidet med oppbyggingen av et felles grunnlag for klimatilpasning i samarbeid med andre aktører i arealforvaltningen."

Egne FoU prosjekter

Mars 2020

Kunnskapsgrunnlag

2012, «Klima og transport»

www.vegvesen.no/klimaogtransport

Målet: vurdere mulige effekter av klimaendringer på vegnettet og anbefale tilpasningstiltak.

Sluttrapport fra "Klima og transport", mai 2013

2016, «Naturfare – infrastruktur, flom og skred»

Målet: øke kunnskapen og koordinere prioriteringer i håndtering av risiko fra flom og skred.

Samarbeidsprosjekt med JBV og NVE.

Fortsetter som www.naturfareforum.com

Sluttrapport fra NIFS-prosjektet, mars 2016

+ mye eget FoU arbeid på kartlegging og håndtering av naturfare

Pilarer for klimatilpasning

Dette er viktige rammer for mange arbeidsoppgaver i Statens vegvesen. Ved å sørge for at de tar høyde for klimaendringer, får man viktige verktøy for klimatilpasning.

1. NTP – langsiktig planlegging 2. Regelverk: håndbøkssystemet 3. NVDB vegdatabanken4. Risiko- og sårbarhetskartlegging på vegnettet /VegROS5. Samarbeid

Mars 2020

Statens vegvesens egne rammeverk for klimatilpasning

1. NTP om klimatilpasning

● Temaet for utredningsarbeid ved tre tidligere NTP’er● Ingen øremerkede midler● Investeringer i klimatilpasning skjer indirekte:

– gjennom endrede krav;– gjennom prioritering av vedlikehold, skredsikring

og skredvarsling.● En del av arbeidet med samfunnssikkerhet!

Mars 2020

Vegvesenets egne rammeverk

1. NTP om klimatilpasning

Mars 2020

Vegvesenets egne rammeverk

ELM: Ingen egne tiltaksplaner for klimatilpasning.

NTP og Strategi for samfunnssikkerhet følges opp med Handlingsprogrammet:«Statens vegvesen skal sikre at samfunnssikkerhet og klimatilpasning ivaretas i:● riksvegutredningen, transportplanlegging● håndbøker og kvalitetsprosesser ● systematisk kartlegging av risiko og sårbarhet langs vegnettet● … »

1. NTP om klimatilpasning

Klimatilpasning har vært et del av innspill og besvarelser til SD:

● Overordnet ROS-analyse av transportsektoren

● Oppdrag 3 - Vurdering av samfunnssikkerhet ved hjelp av 3R metoden

● Oppdrag 7 – Miljø

I tillegg:

● Besvarelser til Vegtilsynet

● Riksrevisjonen – forundersøkelser og hovedundersøkelse

Mars 2020

Vegvesenets egne rammeverk

2. Normaler, retningslinjer, veiledere (utdrag)

Mars 2020

Vegvesenets egne rammeverk

Håndbok Endringer – tidligere og under arbeid (eksempler)

N100 Veg- og gateutforming

2013: klima en del av forutsetninger, krav til flomsikker høyde lat til.2019: krav vedr. havnivåstigning og stormflo.

N200 Vegbygging+ V220, V221

2013: skjerpede krav til erosjonssikrig og avrenning2018: nytt kapittel om drenering og dimensjonering av stikkrenner, krav vedr erosjonssikring, inklusivt bølgeerosjon

N400 Bruprosjektering 2015: klima er med i premissene, skjerpet krav til fri høyde over vannVi bør vurdere laster!

N401 Bruforvaltning fvN411 Bruforvaltning rv

2017: ROS-analyser er sett i sammenheng med inspeksjonsintervall og som mulig tiltak etter utført hovedinspeksjon

Brutus 2013: registrering av sårbarheter på utsatte bruer, som f.eks. flom og skred. Registrering av tiltak for å håndtere sårbarheten.

V441 Bruinspeksjon 2017/2018 (ikke utgitt): tilpasses dagens Brutus. Nytt element «Elveløp» vurderes. Mulig registrering av skadetyper «Innsnevring» og «Erosjon».

R610 Standard for driftog vedlikehold

2012: vannveger tatt med som grunnforhold, naturfare i ROS-analyser (som krav iPBL) og i premissene ellers.

R760 Styring av vegprosjekter

(2018: endring - inneholder kun krav) 2014: skjerpede krav til inspeksjoner, fokus på drenering

https://www.vegvesen.no/intranett/Etat/Veg/Geofag/Klimatilpasning/vegviseren/Kunnskapsgrunnlag

2. Normaler, retningslinjer, veiledere - eksempler

Mars 2020

Vegvesenets egne rammeverk

Ta hensyn til klimaendringer i all planlegging – så tidlig som mulig.

Risikoanalyser for naturfare skal være en del av planleggingen.

N100: Flomsikker traséhøyde :

Regnes ut med utgangspunktet i 200-års flomnivå med klimapåslag og sikkerhetsmargin.

N100: Flomsikker høyde for kystveger:

200-års stormflo

+ havnivå i år 2100

+ klimapåslag og sikkerhetsmargin

N200: Dimensjonerende vannføring:

Qdim = Q x Fk x Fu

• Klimafaktor som følger anbefalinger fra Klimaservicesenteret,

• Usikkerhetsfaktor valgt for forhåndsdefinerte sikkerhetsklasser.

+ +++ om vannhåndtering

3. NVDB – Data og kunnskap for klimatilpasningVegvesenets egne rammeverk

Viktig datakilde!

Inneholder mye informasjon og gir mulighet til lagring av ny informasjon.

Det trengs mer og bedre data relevant for klimatilpasning: grøfter, drenering, erosjonssikring osv.

Mars 2020

Vegvesenets egne rammeverk

Mars 2020

4. Sårbarhetskartlegging på vegnettet

VegROS – årlig sårbarhetskartlegging av riksveger. Klima i året 2050 skal legges til grunn for analysene. Ekspertgruppen skal ha naturfarekompetanse.

Jan Husdal, T&S

Vegvesenets egne rammeverk

Mars 2020

4. Sårbarhetskartlegging på vegnettet

● Kartlegging av punkter og strekninger på E/Rv hvor der er risiko og sårbarhet for avbrudd i framkommelighet.

● Skal bruke eksisterende kartlegginger der de finnes (skred/naturfare)

● Klima skal være med i grunnlaget for valg av punkter og strekninger og for vurdering av alvorlighetsgrad

● Retningslinjer for VegROS finnes i prosessen Gjennomføre VegROS Prioritert oppgave: øke kvaliteten på data og funn!

Vegvesenets egne rammeverk4. Sårbarhetskartlegging på vegnettet

Rapport nr. 471ROS-analyser av stikkrenner i Nord-Rogaland : Erfaringsrapport med evaluering av metodikken beskrevet i VD 24 og VD29

Rapport fra Asplan Viak 2019: innspill til oppdatert metodikk for ROS-analyser av kulverter: Risiko- og sårbarhetsanalyser av stikkrenner mht værrelaterte hendelser - forslag til arbeidsprosedyre.

For vegobjekter som trenger en nærmere utredning og ROS-analyse, trengs det god metodikk, som er i samsvar med regelverket ellers.

Stikkrenner og andre drenskonstruksjoner er viktig for klimatilpasning. Det er to nye rapporter om vurdering av kapasitet og sårbarhet av stikkrenner:

Mars 2020

5. SamarbeidVegvesenets egne rammeverk

NaturfareforumSamarbeidsforum for forebyggende arbeid i tilknytning til naturfare (av geologisk og hydrometeorologisk art). • Utveksler informasjon og erfaringer;• Tar initiativ til prosjekter om sektorovergripende utfordringer;• Identifiserer mangler eller forbedringspotensial knyttet til

samfunnets forebygging og håndtering av naturfare og foreslå tiltak for å møte dette.

Sekretariatet: NVE, DSB, Statens vegvesen

Mars 2020

www.naturfareforum.com

5. SamarbeidVegvesenets egne rammeverk

2016/2017«Acting on Climate Change»

2011/2012«Adaptation to Climate Change»

Mars 2020

Transnational R&D: 2008: Road owners getting to grips with CC

Flood management, winter operation, pavements, risk assessment2012: Road owners adapting to climate change

Risk assesment (cont.), climate data2015: Climate change: From desk to road

Costs, procurement, water management, drivers’ behaviour

5. SamarbeidVegvesenets egne rammeverk

Technical Committee E (2016-2019 cycle)«Climate Change, Environment and Disasters»

E.1 Adaptation Strategies/Resiliency

Reports (2019): • Adaptation methodologies and strategies• Refinement of PIARCs International Climate Change Adaptation Framework

Link to the original Framework for Adaptation to CC

Technical Committee A (2020-2023 cycle)«Road Administration»

TC 1.4 Climate Change Resilience of Road Network

5. SamarbeidVegvesenets egne rammeverk

Mars 2020

Statens vegvesens prioriterte oppgaver som støtter klimatilpasning

Klimatilpasning som en del av våre vanlige arbeidsoppgaver

Prioriterte oppgaver

Mars 2020

Klimatilpasning i Statens vegvesen

Statens vegvesen satser på å gjennomføre klimatilpasningsarbeid som en del av sine vanlige oppgaver. Alt som er påvirket av klima og klimaendringer bør legge til grunn ny kunnskap og tilpasses nye påkjenninger.

Oppgaver som støtter under klimatilpasning og som vi tar sikte på å stadig forbedre:

● Planarbeid med hensyn til naturfare● Prosjektering – tilpasning av dimensjoneringsgrunnlag og metodikk ● Vannhåndtering og drenering ● Skredsikring, med kartlegging ● Snø- og jordskredvarsling for ivaretagelse av vegnettet● Sårbarhetsanalyse av eksisterende vegnett - VegROS● Beredskapsplaner for naturfare● Datainnsamling og håndtering: xgeo.no, Elrapp, m.m.

https://www.vegvesen.no/intranett/Etat/Veg/Geofag/Klimatilpasning

Planarbeid med hensyn på naturfare

ROS-analyser i vegplanlegging I planfasen har man gode muligheter til å redusere vegens eller vegobjektenessårbarhet for klima. Som oftest dreier det seg om å velge traséen der naturfaren er minst eller der den er lettest å håndtere.Vurdering av naturfare krever:- Fagkompetanse - Godt datagrunnlag- Lokalkunnskap- Befaring- Samarbeid med andre grunneiere – oppstrøms og nedstrøms

Mars 2020

Prioriterte oppgaver som støtter klimatilpasning

To viktige rapporter fra 2018 og 2020:

• Risiko- og sårbarhetsanalyse av naturfare: Anbefalinger for innhold og gjennomføring av analysen i vegplanlegging (Lene Lundgren Kristensen og Martine Holm Frekhaug, Statens vegvesen rapport nr. 530, 2018)

• ROS analyser i vegplanlegging: veiledning (Martine Holm Frekhaug m. fl, Statens vegvesens rapport nr. 632, 2020)

Martine Holm Frekhaug, DV

Planarbeid med hensyn på naturfarePrioriterte oppgaver som støtter klimatilpasning

Rapport nr. 632, «ROS-analyser i vegplanlegging» - veiledning● Naturfare i hovedsak omtalt i rapport 530● Rapport 632 omtaler alle temaer, og har fokus på

metodikk for gjennomføring● Klimaendringer og samfunnssikkerhet er spesielt vektlagt

Hva gjenstår?- Formidling internt- Utprøving- Forankring i Kvalitetssystemet

https://www.vegvesen.no/intranett/Etat/Veg/Geofag/Klimatilpasning/planlegging-og-prosjektering/ros-analyser

Prosjektering: dimensjoneringsgrunnlag og metodikkPrioriterte oppgaver som støtter klimatilpasning

Reviderte håndbøker, med endrede krav til prosjektering og dimensjonering av vegkonstruksjoner, vil på sikt gi mer robuste veger.

Klimaendringer bringer imidlertid en del usikkerhet i beregninger. Usikkerheten vil alltid være der! Derfor må vi sørge for følgende:

• Best mulig datagrunnlag! Dette får vi til gjennom godt samarbeid med fagmiljøer som leverer data og som kan bistå med anbefaling om dimensjonerende påkjenning.

• Vi skal være kritiske til metodikker og utfall av beregninger. En mulig tilnærming er å sørge for at beregningen utføres på flere metoder og resultatene sammenlignes.

• Kost-nytteanalyser – bør utvikles og legges til grunn for endelig valg av løsning. I tillegg må vi tenke på muligheter for trinnvis tilpasninger til klimaendringer.

Dette krever kompetanse, også kompetanse til å bestille og vurdere oppdrag!

Vannhåndtering

Mars 2020

Prioriterte oppgaver som støtter klimatilpasning

Viktige punkter:• Dreneringstiltak skal ikke bare håndtere vannstrømning, de skal også håndtere

erosjon og massetransport. Denne tankegangen må være med helt fra planlegging til bygging og drift av dreneringsanlegg

• Dimensjonering og prosjektering må ta hensyn til konsekvensene av overbelastning, og samtidig sikre at effektivt vedlikehold er mulig når anlegget står ferdig

• Sammenheng med trafikksikkerhetskrav, grunnerverv, vegteknologi, etc. • Konsekvens av drenering på tredje part: grunneiere, kommunen …• Konsekvenser av endret arealbruk (utbygging, tette flater…) • Forurensning, biologisk mangfold, m.m.

Kompetanse og kapasitet i etaten• Vannhåndtering har grenseganger mot mange fagfelt, og krever at etaten

har spesialistkompetanse innen hydrologi og hydraulikk. Det er også viktig med bestillerkompetanse hos planleggere, byggeledere, drift osv.

Joakim Sellevold, M&R

https://www.vegvesen.no/intranett/Etat/Veg/Geofag/Klimatilpasning/planlegging-og-prosjektering/Flom+og+overvann

Vannhåndtering

Mars 2020

Prioriterte oppgaver som støtter klimatilpasning

Grenser mellom nedbørfelt er viktigere enn administrative grenser– Skader på vei /bane kan skyldes forhold langt opp i

sideterrenget. – Nedbørfelt skal sees under ett – både ved vurdering av

risiko og ved valg av tiltak.

Helhetlig vannhåndtering er målet!

Vannveier påvirkes av forhold både oppstrøms og nedstrøms. Helhetlig vannhåndtering tar hensyn til forhold utenfor reguleringssonen og håndterer vannet på en sikker og kostnadseffektiv måte.

Vi må i større grad vurdere kost og nytte ved utbygging og oppgradering, og vi må tettere følge opp arbeidet som gjøres – særlig ved utbedring av eksisterende anlegg.

Vannhåndtering

● Flommer i senere år har gitt viktig erfaring:

– Det er stor forskjell på vannet som faller på veg, og vassdragene som krysser veg– Tiltak dimensjonert etter gamle krav gir relativt ofte overbelastning selv ved

moderate flommer– Forhold oppstrøms for vegen kan ha stor påvirkning på forhold under flom,

særlig når det gjelder erosjon og massetransport

Mars 2020

Prioriterte oppgaver som støtter klimatilpasning

VannhåndteringPrioriterte oppgaver som støtter klimatilpasning

Håndbok N200 (2018) stiller krav til vannhåndtering i kap. 4● 2018-revisjonen var en betydelig utvikling av regelverket, med

overgang fra erfaringsbaserte, forenklede krav, til funksjonskrav basert på beste praksis.

● Mål med reviderte krav var å:– Stille tydeligere krav– Sikre bedre valg av løsninger ut fra lokale forhold– Gi økt kost/nytte-verdi for valgte løsninger– Sikre bedre og enklere samkjøring mot tilgrensende

fagfelt og aktører

Mars 2020

VannhåndteringPrioriterte oppgaver som støtter klimatilpasning

Mars 2020

Håndbok V240 beskriver metodene det stilles krav til i N200.● Håndbok V240 representerer en oppdatert beste praksis innenfor

flomberegninger og dimensjonering av vannhåndteringstiltak.● Det er lagt vekt på å tilpasse metodene til et sammenhengende

faglig rammeverk for praktisk bruk og de problemstillingene Statens vegvesen møteri vannsammenheng.

● Metoder er i stor grad samkjørt med retningslinjene til NVE.

● På sikt skal erfaringer og FoU innen vannhåndtering legges inn i V240, slik at dissekan implementeres på en effektiv måte.

Mars 2020

SkredsikringPrioriterte oppgaver som støtter klimatilpasning

● Oversikt over innrapporterte skredhendelser på veg finnes i datasettet «Skred» i NDVB.

● Antallet hendelser avhenger av naturlig variasjon, varierende fokus på skred, systemer for rapportering, utført sikring mm. Man kan derfor ikke si noe om trender i skredfrekvens ut fra datasettet.

● Datasettet viser at vi registrerer 1500-3000 skred hvert år. Vi kan også se at det i enkelte områder ble registrert flere snøskred på nittitallet enn «i dag».

● Omtrent halvparten av alle registreringer med type stein og is skjer i skjæringer, og er et «skapt» problem, ikke naturlig.

Mars 2020

Heidi Bjordal, M&R

https://www.vegvesen.no/intranett/Etat/Veg/Geofag/Klimatilpasning/planlegging-og-prosjektering/Skredsikring

Hvordan påvirker klimaendringer skredfare? Prioriterte oppgaver som støtter klimatilpasning

● Været og klima er en av de viktigste årsakene til skred● Flere intense nedbørhendelser i vil gi større fare for jord-

og flomskred i bratt terreng● Mer nedbør enn snø vinterstid kan også gi større fare for

løsmasseskred● Høyere temperaturer vil gi kortere snøsesong og enkelte strøk kan

bli helt snø- og snøskredfrie● Varmere klima vil gi mindre snø i fjellet, høyere skoggrense, og

færre tørrsnøskred● Utsatte områder kan få større fare for våtsnøskred og sørpeskred● Flere episoder med kraftig nedbør kan også gi flere steinsprang og

steinskred● Områder med flere temperaturvekslinger rundt null grader kan få

flere steinsprang

Mars 2020

SkredsikringPrioriterte oppgaver som støtter klimatilpasning

Mars 2020

Hvordan jobber vi med klimatilpasning?

Tre hovedpilarer:

1. Bygge ny veg slik at den tåler skred

2. Sikre eksisterende infrastruktur (der skred er et gjentakende problem)

3. Drifte veg slik at vi takler vær og hendelser

SkredsikringPrioriterte oppgaver som støtter klimatilpasning

Bygge ny veg slik at den tåler skred ● Ha et regelverk som sikrer at ny veg tåler fremtidens

klimapåkjenninger

● N200 Vegbygging– Krav til hvor ofte skred på veg kan aksepteres– Krav til utredning av skredfare i prosjekt

● Veiledninger V138 Veger og snøskred og V139 Flom- og sørpeskred– Under revisjon– Ikke gode nok beskrivelser av klimaendringer og god

klimatilpasning

● Mangler veiledning på sikring mot steinsprang og steinskred

Mars 2020

SkredsikringPrioriterte oppgaver som støtter klimatilpasning

Mars 2020

Sikre eksisterende infrastruktur● Kartlegger skredutsatte punkt på vegnettet

● Grunnlag for arbeidet med Nasjonal transportplan

● Beregner skredfaktor og grupperer i høy, middels og lav

● 900 skredpunkt med høy eller middels skredfaktor har behov for sikringstiltak (259 av disse på riksveg)

● Estimerte sikringskostnader er ca. 35 mrd. på riksveg og ca. 34 mrd. på fylkesveg

● Omfatter skred fra naturlig sideterreng (ikke skjæringer)

● Skredfaktor er et beregnet tall som tar hensyn til skredfare, trafikkmengde, vegstengninger, omkjøring mm.

Skredsikring

Håndtere hendelser● Kjenne til værsituasjonen og hvordan denne vil utvikle seg

fremover– Tett samarbeid med NVEs varslingstjenester– Digitale verktøy for enkel tilgang på informasjon

● Kjenne til sårbarheter på vegnettet– Beredskapsplaner for naturfare– Digitalisert og henter dagens skredvarsel– Samspill med VegROS for enhetlige vurderinger

● Kjenne til og forstå situasjonen på vegnettet– Kursing av entreprenører i naturfarer– Innmelding av faretegn, deles med varsom.no

Prioriterte oppgaver som støtter klimatilpasning

Mars 2020

Regional naturfarevarsling

Mars 2020

Prioriterte oppgaver som støtter klimatilpasning

Jord- og snøskredvarsling● www.varsom.no

Leveres av NVE, i samarbeid med Statens vegvesen og Meteorologisk institutt. ● Regionale varsler - basert på tilgjengelige observasjoner og værprognoser.

Beskriver problemet, og alvorlighetsgrad (faregrad)

Martine Holm Frekhaug, DV

https://www.vegvesen.no/intranett/Etat/Veg/Geofag/Klimatilpasning/drift-og-vedlikehold-for-framtidens-klima/Skredvarsling

Beredskap - regional skredvarslingPrioriterte oppgaver som støtter klimatilpasning

● Hvordan bruker Statens vegvesen regionale varsel?- Danner grunnlaget for lokal varsling i kjente skredløp eller av skredutsatte strekninger- Iverksetter tiltak (stengt veg pga skredfare, Daisybell aksjon, økt beredskap etc.)● Hvordan bidrar Statens vegvesen til

regional varsling?- Skredvarslere (4 snøskredvarslere,

1 jordskredvarsler)- Observasjoner fra entreprenører og

fagfolk (ca. 30 snøobservatører)- Værstasjoner

● Hvorfor er dette klimatilpasning?- Vi er bedre «rustet» til å håndtere

kortsiktige og langsiktige endringer i klima

https://www.vegvesen.no/intranett/Etat/Veg/Geofag/Klimatilpasning/drift-og-vedlikehold-for-framtidens-klima/naturfareplaner

Naturfareplaner

Mars 2020

Prioriterte oppgaver som støtter klimatilpasning

● Sammenstilling av sårbarhets-og beredskapsinformasjon for en driftskontrakt

● Forebygge og håndtere hendelser knyttet til naturfarer

Martine Holm Frekhaug, DV

Beredskapsplan ved naturfarer

● Forebygge og håndtere hendelser knyttet til naturfarer

● Sammenstilling av sårbarhets-og beredskapsinformasjon

● Naturfarer vil sannsynligvis påvirke trafikksikkerhet og trafikkavvikling i større grad fremover

● Endring av type naturfarer som berører vegnettet (endret skredrisiko)

Prioriterte oppgaver som støtter klimatilpasning

Mars 2020

Dataflyt ved håndtering av skredfare på vegnettet:

Hvorfor klima-tilpasning?

Hvordan påvirkes oppgaven av klima-endringer?

Pågående arbeidKlimatilpasning i Statens vegvesen

Mars 2020

Klimatilpasning og økonomiPågående arbeid

Klimatilpasningstiltak er i det fleste tilfeller noe mer robuste varianter av tiltakene vi ellers gjennomfører. F.eks. erosjonssikring, prosjektering for flomsikker høyde, sikring av tilstrekkelig kapasitet på grøfter /stikkrenner osv. Den økte investeringskostnaden i byggefasen av tiltaket vil etter all sannsynlighet lønne seg fordi man på sikt vil ha en lavere drifts og vedlikeholdskostnad samt redusert risiko. Det mangler tall og konkrete eksempler som kan understøtte dette.

https://www.vestforsk.no/nn/2020/ny-forsking-pa-riksvegar-kan-spare-milliardar-pa-ta-klimarekninga-no

2019/2020: Utprøving av QuickScan-metoden for sårbarhetsanalyse av en prøvestrekning av E39, med påfølgende kostnadsvurderinger og nytte-kostnadsanalyser.

Rapport fra Vestlandsforskning og Menon Economics, 2019: «Morgondagens klimarisiko og kost-nyttevurderingar for veg»

Mars 2020

Klimatilpasning og økonomiPågående arbeid

Tiltak nr. 1 Utskifting av stikkrenner Pris: Kost/nytte:

Tiltak nr. 2 ErosjonssikringPris: Kost/nytte:

Tiltak nr. 3 SkredsikringPris: Kost/nytte:

Sårbarhetskartlegging langs eksisterende E39 i tidl. Region vest

• Vurdering og prioritering av risiko

• Utvalg av tiltak• Vurdering av lønnsomhet av

utvalgte tiltak

Dette undersøkes som metode for vurdering av klimasårbarhet i Riksvegutredningen.

FoU forprosjekt - Klimatilpasningspiloter

Mars 2020

Pågående arbeid

● Noen krav er for generelle, upresise. Hvordan kan presiseringen kunne gjøres på best mulig måte?

● Noen krav gir rom for tolkning. Det er behov for mer kontrollert implementering, utprøving av forskjellige varianter, bedre dokumentasjon av innsatsen og oppnådde resultater.

● Vi mangler kunnskap om kost/nytte av tiltak.Vi trenger bedre metodikk og erfaringsgrunnlag.

Utprøving på konkrete vegprosjekter

Forprosjekt 2020, ønsket som prosjekt i 2021

https://www.vegvesen.no/intranett/Etat/Veg/Geofag/Klimatilpasning/pilotprosjekter/klimatilpasningspiloter

Resiliens - mer enn robusthetPågående arbeid

Mars 2020

Vi bygger robust. Vegen tåler forventede påkjenninger. Men brudd i trafikken skjer likevel …

Spørsmål vi må stilles oss:● Ingen omkjøringsmuligheter?

Ikke adekvate omkjøringsmuligheter? ● Har vi utstyr, mannskap og resurser til å gjenopprette

trafikken fort? ● Er det tid- eller ressurskrevende å få vegen tilbake i

[opprinnelig] stand?

Resiliens - mer enn robusthetPågående arbeid

Mars 2020

Vi bygger robust. Vegen tåler forventede påkjenninger. Men brudd i trafikken skjer likevel …

.. og videre: ● Har vi en måte å systematisere våre erfaringer på? ● Har vi evnen til å lære av det som har skjedd?

● Kan vi forberede oss for lignende hendelser?

Hvordan kan vi måle fremgang?Oppfølging

Mulige indikatorer for klimatilpasning

Påvirkning:- antall vegstengninger, kostnader for reparasjon..

Eksponering:- km skredutsatt eller flomutsatt veg... ???

Sårbarhet:- antall sårbare punkter som trenger tiltak

Action / Resultatindikatorer:Oppfølging av egen arbeidsplan? Bevilgninger?

Mars 2020

Avslutningsvis

Mars 2020

Klimatilpasning i Statens vegvesen

Kriterier for vurdering av klimatilpasningskapasitet (NOU 2010:10) ● organisering – styring, lovgiving, informasjon● ressurssituasjon: økonomi, teknologi, mennesker● kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning, ● uttalt prioritering – satsing, forståelse for risiko

Statens vegvesen har gode muligheter til å tilpasse seg klimaendringer! Men det krever kompetanse og prioritering!