Risikovurdering og nytte-kostnadsanalyser i klimatilpasningTeknologidagene 2019Klimatilpasning for resiliens

Unni Eidsvig (NGI/Klima2050) og Liselotte Seljom (BI/Klima2050)21. Oktober 2019

Innhold

• Bakgrunn• Om risikovurdering• Lovgivning

• Nytte-kostnadsvurderinger av tiltak mot klimarelaterte hendelser:

• Anvendelser• Eksisterende verktøy for nytte-kostnadsanalyser

Risikovurdering

• Hva kan gå galt?• Hva er sannsynligheten for at det går galt?• Hvor alvorlige er konsekvensene hvis det går galt?• Hva må gjøres? (er risikoen akseptabel? Hvis ikke:

hvordan kan den reduseres)

Lover og forskrifter relevante for klimarelatert risikovurderingPlan og bygningsloven - krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser(ROS) ved all planlegging av utbygging

– ROS: Systematisk metode for beskrivelse og vurdering av uønskede hendelser.

– Byggteknisk forskrift, TEK 17 - omfatter krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger.

Rammeverk for risikohåndtering– ISO 31000: 2009 Risk management – Principles and guidelines– NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger

Sikkerhetskrav i TEK 17

Sikkerhetsklasse flom Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet

F1 Liten 1/20

F2 Middels 1/200

F3 Stor 1/1000

TEK17 sikkerhetsklasser for byggverk i flomutsatt område.

Sikkerhetsklasse for skred

Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet

S1 Liten 1/100

S2 Middels 1/1000

S3 Stor 1/5000

TEK 17 Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde

Klimarelaterte uønskede hendelser

• Økt påkjenning og raskere nedbrytning av bygg og infrastruktur

• Naturfarer som kan innebære:– Fare for liv og helse– Materielle skader på

infrastruktur– Tap av fremkommelighet

Økte klimapåkjenninger

Kilde: klimaservicesenter.no

Prissatte Ikke-prissatteDirekte • Materielle skader på

bygninger, kjøretøy, utstyr og infrastruktur

• Ulykker• Budsjettkonsekvens og

skattekostnad• Redning og opprydding• Klimagassutslipp• Støy og luftforurensing• Reisetid

• Landskapsbilde• Naturmangfold • Kulturarv• Naturressurser

Indirekte • Produksjonsavbrudd• Trafikkavbrudd• Andre økonomiske tap, som

følge av manglende tilgang på infrastruktur

• Psykiske skader• Tap av tilgang på tjenester, økt

sårbarhet• Økosystemtjenester • Tap av sentimentale verdier

Ringvirkninger Endrede bosettingsmønstreEndrede bruksmønstre

Risikopresentasjon og risikoevaluering ved hjelp av Risikomatrise

Økende konsekvens

Øke

nde

sann

synl

ighe

t Steinsprangpå vei

Kvikkleireskred rammer vei

Anvendelse av risikovurderinger

• Plassering av infrastruktur og vurdering av behov for tiltak ved hjelp av risikoaksept kriterier (hovedsakelig benyttet for konsekvenstype tap av liv)

• Sammenlikninger av risikonivå som grunnlag for prioriteringer: mellom faretyper, områder eller tid.

• Støtte beslutninger mht. oppfølging, tiltak og/eller gjennomføring av videre analyser.

• Nytte-kostnadsanalyser av løsninger for infrastruktur og sikring mot naturfare

Nytte-kostnadsanalyser (NKA)Generelt: NKA er et systematisk forsøk på å måle og veie sammen alle prissatte gevinster og kostnader ved prosjekter (her klimatilpasningstiltak), med henblikk på om prosjektene bør gjennomføres eller ikke – eller om det bør investeres i prosjekt A, B eller C

Innhold nytte-kostnadsanalyse av klimatilpasningstiltak

Kostnader og nytter opptrer på ulike tidspunkt og må beregnes til felles referanseverdi. Som oftest omregnes alle prissatte virkninger til den verdien de vil ha i starten av tiltakets levetid, dvs. nåverdiberegninger.

• Redusert risiko• Andre fordeler ved tiltaketNytte

• Kostnader knyttet til tiltaket• Andre ulemper knyttet til tiltaketKostnader

Alternativ BKostnad 10 millNytte 11 millNetto nytte = 1 millNNB: 1/10 = 0.10

Alternativ CKostnad 12 mill (Kostnad 12 mill)Nytte 14 mill (11 mill)Netto nytte = 2 mill (-1 mill)NNB: 2/12 = 0.17 (-1/12 = - 0.08)

(Uten nytte midtdeler)Alternativ A (0-alt.)Kostnad 1 millNytte 0.5 millNetto nytte = 0.5 - 1NNB: -0.5/1 = -0.5

Vanlige inngangsparametre i nytte-kostnadsanalyser av klimatilpasningstiltak• Frekvenser/Sannsynligheter av klimarelatert hendelser (F.eks.

- Hvor ofte det går skred?; -Hvor mange dager med klimarelaterte trafikkforstyrrelser per år?)

• Omfang/intensitet av naturhendelsen (F.eks. hvor stor del av veien blir berørt av skred)

• Eksponering: Antall (F.eks. ÅDT), samt type og verdi av eksponerte objekter (f.eks. type og verdi av bygninger)

• Data for bestemmelse av indirekte konsekvenser (F.eks. stengetid, definisjon av omkjøringsruter for veg, enhetskostnader for tid)

Gjentatte oversvømmelser på E6Hvor mange bilister blir

hindret?

Vurdering av innhold i eksisterende nytte-kostnadsverktøy:Nytte-kostnadsanalyser av skredsikring• NVEs nytte-kostnadsverktøy• EFFEKT – og spesielt skredmodulen (SVV)• Østerriksk, xls-basert verktøy• EconoMe (Sveitsisk verktøy)

Nytte-kostnadsanalyser analyser av skredsikring, formål:• For prioritering mellom ulike skredutsatte lokasjoner og

vurdering av kostnadseffektivitet. Er sikringsløsningen kostnadseffektiv for en gitt lokalitet, dvs. er nyttene større enn kostnadene? Hvor er risikoen og kostnadseffektiviteten av sikringsløsningen størst? (Hvor oppnås størst risikoreduksjon per investert krone)

• For dimensjonering og valg av sikringstiltak: hvilket sikringstiltak/hvilke dimensjoner av valgt sikringstiltak gir mest risikoreduksjon per investert krone?

Vurdering av verktøyene:

• Hvilke aktører omfattes av analysen?• Hvilke kostnads- og nytte kategorier omhandles?• Hvordan sammenstilles prissatte og ikke-prissatte

konsekvenser?• Beregnes restrisiko etter tiltak og i tilfelle hvordan?• Håndteres usikkerheter?• Håndteres endringer over tid? (f.eks. klimaendringer,

endring i eksponering)

Aktører

• Befolkning/trafikanter • Operatører• Det offentlige• Samfunnet forøvrig

© SWNS

Kostnadskategorier

• Investeringskostnader• Driftskostnader (f.eks. personalkostnader for

varslingssystem)• Vedlikeholdskostnader (f.eks. årlig vedlikehold av

tekniske anlegg)• Reparasjonskostnader (f.eks. skade på beskyttende

konstruksjoner).

Nyttekategorier

Risikoreduksjon mht. både direkte, indirekte, prissatte og ikke-prissatte tap.

– Materielle skader og tap av liv– Omkjørings- og ventekostnader– Drifts- og produksjonsavbrudd– Ikke-prissatte konsekvenser knyttet til: Landskapsbilde/bybilde,

Nærmiljø og friluftsliv, Naturmiljø, Kulturmiljø, Naturressurser

Sammenstilling av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser• Semi-kvantitativ beskrivelse av de ikke-prissatte

konsekvensene; ikke eksplisitte rutiner for sammenstilling av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser

• Kostnader for ulykker + samfunnsøkonomiske metoder for prissetting

• Vektningsfaktor for ikke prissatte konsekvenser, som angis som en andel av de prissatte konsekvensene

• Alle størrelse omgjøres til kostnader eller tap av liv

Håndtering av restrisiko• Restrisiko håndteres ikke• Forenklet metode for gjentagende hendelser,

beskrevet vha. returperiode (antas å virke 100% opp til nivået det er dimensjonert for. For større hendelser 0%. )

• Restrisiko beregnes gjennom oppdaterte intensitetsberegninger: «For å kvantifisere risikoreduksjonen må risikoanalysen gjentas. Avhengig av tiltaket blir enten tilpassede hendelsesscenarier og intensitetskart opprettet eller nye eksponeringssituasjoner utformet og konsekvensene (risiko etter tiltak) bestemt.»

Håndtering av usikkerheter

• Usikkerhet i sannsynlighet, skadeomfang og kostnader nevnt, men ikke eksplisitt håndtert i verktøyet

• Inkludering av usikkerhet gjennom kalkulasjonsrenten• Følsomhetsanalyse av sannsynlighetene • Følsomhetsanalyse av kostnadsoverslag og årlig

trafikkvekst

Endringer over tid• Endring av eksponering: Anslag for trafikkutvikling inngår i EFFEKT• Endring av farefrekvens: Klimaendringer som regel ikke inkludert; lagt

opp til konstante faresannsynligheter over planleggingshorisonten

Oppsummering• Risikovurdering og nytte-kostnads analyser gir godt beslutningsgrunnlag for

prioritering av samfunnets ressurser: når og hvor bør klimatilpasningstiltak implementeres.

• De vurderte nytte-kostnadsverktøy er på overordnet nivå basert på felles rammeverk for risikovurderinger og prinsipper for nytte-kostnadsanalyser

• Ulikt fokus ved analyser av tiltak som skal beskytte transportinfrastruktur og tiltak som skal beskytte bebyggelse:

• Veg: fokus på ulykker og indirekte konsekvenser • Bebyggelse: ulykker og materielle skader viktigst

• Verktøyene benytter inngangs parametere som krever beregninger – behov for gode data

Videre arbeid

• Utvikle forenklet metodikk for beregning av restrisiko i skredsikringstiltak

• Forbedre håndtering av usikkerheter• Inkludere endringer over tid i beregningene• Utvikle de samfunnsøkonomiske analysene knyttet til

klimatilpasning av bygg og infrastruktur• Kartlegge samfunnsøkonomiske ringvirkningene av

klimaendringer

Takk for oppmerksomheten!Epost:

Unni.Eidsvig@ngi.noLiselotte.seljom@bi.no