Sak 35_16 Referansekatalogen-SamUT--07032016.pdf

Sak 36_16 Utfordringer med bruk av tjenester som avsender og mottaker av meldinger og mangelfull informasjon i henvisninger_SamUt_09 03 16.pptx

Sak 37_16 SamUt-Adresseringsutvalg-2016-03-09.pptx

Sak 38_16 20160309 FIA Samhandling - SamUT.pdf

Sak 38-16 Presentasjon SamUT 20160309 - Nytt felles arkiv.pptx

Sak 39_16 Norsk laboratoriekodeverk SamUT 9 mars 2016.pptx

Sak 40_16 2016_03_09 SamUT_Nasjonal_varslingstjeneste.pptx

Sak 41_16 Brukerhistorie meldinger i forbindelse med KAD.docx

Sak 42-16 20160309 Dialogmeldinger - Presentasjon for SamUT.pdf

Statusoppdatering fra sekretariatet for Referansekatalogen for e-helse

Mars 2016

Pdf-versjonen av Referansekatalogen for e-helse

■ Pdf-versjon 1.1 er under arbeid

• Ny forside, oppdatert kontaktinformasjon

• Ny versjon av NPR-meldingene

• Errata Apprec 1.0 og 1.1

• Enkelte presiseringer

Referansekatalogen på ehelse.no

■ Oversikter over relevante standarder for følgende målgrupper:

• Kommunal helse- og omsorgstjeneste

• Allmennlegetjenesten

• Spesialisthelsetjenesten

• Apotek og bandasjister

Referansekatalogen for e-helse

■ Forslag til nytt felt: Anbefalingsgrad

■ Foreslåtte verdier:

• Ikke i referansekatalog (standard som aldri har vært i Referansekatalogen)

• Anbefalt for begrenset utprøving (benyttes i piloteringsfasen)

• Anbefalt for allmenn utprøving (benyttes i utbredelsesfasen ved revisjoner av obligatoriske standarder – «bredding»)

• Anbefalt

• Obligatorisk (obligatorisk for nærmere spesifiserte typer virksomheter)

• Ikke anbefalt (benyttes når en standard er tatt ut av Referansekatalogen)

• Normativt referert (f.eks. Hodemeldingen)

• Støttedokument

3

Referansekatalogen for e-helse

■ Forslag til erstatning av «Status» i Referansekatalogen: Utbredelsesfase

■ Foreslåtte verdier:

• Til implementering

• Under utprøving

• Under innfasing

• Aktiv

• Under utfasing

• Utgått

4

Referansekatalogen for e-helse

■ Tjenestebasert adressering

• Oppføring i Adresseregisteret for forskjellige former for samarbeid mellom virksomheter

■ Hvilke plikter følger egentlig av bestemmelsene i §§ 5 og 6 i forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten?

■ Når to helseforetak har inngått avtale om bruk av felles journal: Hvordan kan man realisere henvisning mellom disse foretakene uten å måtte duplisere selve henvisningsdokumentet?

Henvendelser fra sektoren

Unntakssøknader

■ Flere spørsmål både fra spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten

• Men fortsatt kun søknader fra enkeltpersonsvirksomheter…

Forbedringer ehelse.no

■ Aktuelt

■ Ofte stilte spørsmål

■ Ny side om Adressering

■ Det synes å være utfordrende å tolke forskriften slik at virksomhetene kan få klarhet i hva det er nødvendig å søke om unntak for

• Vi har fått flere henvendelser om dette

■ Vi har også fått andre spørsmål knyttet til Referansekatalogen for e-helse og forskriften

■ Vi tror derfor det vil være nyttig med dialogmøter mellom sekretariatet og regionene og evt. KS

8

Tilbud om dialogmøter med regionene og evt. KS

■ Workshop 20. januar 2016

• 13 deltakere fra kommune- og spesialisthelsetjenesten

• 3 deltakere fra NHN

• 7 deltakere fra Direktoratet for e-helse

■ Workshopen identifiserte utfordringer på mange områder

■ De mest sentrale problemområdene er beskrevet i et notat publisert på ehelse.no

■ Det kom fram forslag til aktiviteter som er nødvendig for å løse problemene

• Blant annet gjennomgang av eksisterende scenarier/prosedyrebeskrivelser

■ Behov for prosess med sikte på å etablere en nasjonal konsensus

■ Direktoratet for e-helse har ansvaret for denne prosessen

• Bearbeiding av forslagene til aktiviteter pågår

• De fleste av aktivitetene hører inn under FIA Samhandling

9

Workshop om tjenestebasert adressering

■ 35 høringssvar

• RHF’er og underliggende virksomheter

• KS, kommuner og «KomUT-prosjekter»

• Leverandører

• Legeforeningen, Tannlegeforeningen, Apotekforeningen

• NAV, Helsedirektoratet

• E-resept

■ Alle positive til at det etableres en standard

■ Alle støtter prinsippet om tjenestebasert adressering

■ Mange grundige tilbakemeldinger (den lengste på 28 sider!)

10

Høring av Standard for tjenestebasert adressering (HIS 1153)

■ Terminologi:

• Behov for presiseringer av enkelte begreper

• Forslag om mange nye begreper som bør defineres

■ Mange gode kommentarer til kravene og til teksten i dokumentet

• Dette vil nødvendiggjøre en rekke endringer i standarden

■ Forslag om å splitte standarden i 2 deler

• En del som inneholder krav som leverandørene må implementere

• En del som stiller krav til rutiner mv. i den enkelte virksomhet

11

Innspill

■ Plassering og bruk av HER-id i hodemeldingen

• HER-id til kommunikasjonspart identifiserer indirekte virksomheten

• Det er problematisk at adresseringen er «låst» til 2 nivåer

■ Unødvendige begrensninger i bruk av andre informasjonselementer i hodemeldingen

• Kontaktinformasjon bør kunne angis i hodemeldingen i henhold til beskrivelsen i hodemeldingsstandarden

■ Skal disse prinsippene gjelde for all elektronisk samhandling?

■ Begrepet «kommunikasjonspart» brukes på en annen måte enn det som ellers er vanlig

12

Hovedutfordringer

■ Flere påpeker behov for klargjøringer når det gjelder bruk av tjenestetyper

■ Ønsker om ny funksjonalitet i Adresseregisteret

■ Mange ønsker om ny funksjonalitet i EPJ-systemene

■ Behov for opprydding i publiserte dokumenter

■ Flere fagsystem håndterer ikke tjenestebasert adressering

• Det hevdes at enkelte fagsystem kun kan sende fra person

13

Andre forhold

■ Direktoratet for e-helse kan komme med innspill innen 15.03.16

■ Interne runder med avdelingene i Direktoratet for e-helse med sikte på å etablere en intern konsensus om den resulterende standard.

• Revidert utkast til versjon 2.0 av standarden utarbeides på grunnlag av den interne avklaringen

■ Det vil bli vurdert å avholde et åpent møte om utkastet før revidert versjon av standarden ferdigstilles

■ Det vil bli vurdert å foreslå at standarden gjøres obligatorisk for alle virksomheter som sender og/eller mottar elektroniske meldinger som nevnt i forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten

14

Videre prosess

Utfordringer med bruk av tjenester som avsender og mottaker av

meldinger og mangelfull informasjon i henvisninger

Presentasjon problemstillingMottak av henvisninger på papir:

• Eksterne henvisninger på papir fra legekontor skaper ikke problemer• Eksterne henvisninger på papir fra kommune er utfordrende

Mottak av henvisninger elektronisk:

• Vil skape utfordringer dersom kun angitt tjeneste som avsender og rekvirent. – En tjeneste har ikke henvisningsrett og oppfattes problematisk ift lovverk.

• Utfordring ift at nødvendig kontaktinformasjon ikke følger med i henvisningen.

Hva må til for at dette skal fungere i praksis på kort og noe lengre sikt?

Hovedutfordring

• At det ikke er elektronisk ende til ende

Rekvisjon Svar

Fra kommuner er de fleste rekvisisjoner på papir, og skal besvares enten elektronisk eller på papir

- Hvordan sikre korrekt adressering?

«Forvirring» rundt begrepet tjenestebasert?

• Vi mener det kan være behov for at hele arkitekturen beskrives og forstås bedre

• Det er ønskelig at det kan jobbes videre med å beskrive en “ideell prosess” for henvisning/svar (epikrise og svarrapport) slik at sektoren er omforent hvordan det skal/må være for at dette skal fungere i praksis, også med tanke på mulig behov for endring av meldingsstandard, samt sikre implementering.

I presentasjonen vil det også bli snakk om hvilken tjeneste svaret skal sendes til hvis man ikke får informasjon om hvilken tjeneste som er avsender.

Finnes det et enkelt svar på dette?

Avgrensninger…

• Versjon 1.0 av henvisninger

– Det er dette som benyttes i sektoren!

• Versjon 1.4 og 1.5 av rekvisisjoner

(rekvirering av medisinske tjenester)

• Papirhenvisninger (HF-definert mal/skjema)

• Gjelder ikke henvisninger mellom HF

– Versjon 2.0

• Virksomheter som yter allmennlegetjenester skal ved sending av henvisninger bruke henvisningsmelding som angitt i HIS 80517:2005 eller HIS 80517:2014.

Versjon 1.0 av henvisning-Hvor er det egentlig beskrevet hva som faktisk er obligatorisk og ikke?

• Følgende opplysninger skal alltid overføres strukturert: – Identifikasjon av lege og/eller sykehus og avdeling

man henviser til

– Identifikasjon av henvisende lege

– Identifikasjon av fastlege (dersom annen enn henvisende instans)

– Tidspunkt for henvisning

– Pasientens personalia

– Henvisningsdiagnose

Versjon 1.1 av henvisning

• Men denne benyttes ikke…• Er uansett kravene gode nok?• Versjon 2.0 – hvis aktuelt = langt frem i tid

Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten Anbefaling ift henviserinformasjon

• Svaradresse. Skrives inn når denne ikke hentes automatisk fra adresseregisteret.

• Telefonnummer for kontakt om henvisningen

• Ved elektronisk henvisning genereres HER-id/HPR-nummer automatisk.

Rekvirering av medisinske tjenester

• Virksomheter som tilbyr radiologisk undersøkelse, plikter å kunne motta en melding med rekvisisjon eller henvisning som angitt i HIS 80821:2008 eller HIS 80821:2014.– Hva er egentlig obligatorisk i disse standardene?

• Retningslinjer for bruk av standardene for Rekvisisjon av medisinske tjenester og Svarrapportering av medisinske tjenester (HISD: 1102:2014)

– Adressering i standardene for rekvisisjon og svarrapport skal skje i henhold til nasjonale retningslinjer beskrevet i HISD 1029:2011 «Adresseopplysninger i nasjonale meldingsstandarder».

= Krav til tjenestebasert adressering (HIS 1153:2015)

Krav til tjenestebasert adressering (HIS 1153:2015)

• Andre kontaktopplysninger (telefon, e-post mv.) kan også legges inn

• Eventuelt ytterligere informasjon om avsender og mottaker skal ikke oppgis i Hodemeldingen, men må ivaretas av den aktuelle fagmeldingen.

• Kan være aktuelt å oppgi informasjon om f.eks. hvem som er ansvarlig for det helsefaglige innholdet i fagmeldingen eller kontaktinformasjon for enheten.

• Informasjon om helsepersonell oppgis i fagmeldingen eller i strukturen i meldingene Henvisning, Epikrise, Rekvirering av medisinske tjenester, svarrapportering av medisinske tjenester. Siden det enkelte helsepersonell ikke vil være registrert i Adresseregisteret og ha HER-id, vil som regel HPR-nummer benyttes som identifikator, eller bare navn.

• Opplysninger om kontaktpersoner som for eksempel pasientansvarlig lege/ pasientansvarlig sykepleier og organisatoriske enheter som for eksempel ansvarlig avdeling eller sykehjem skal oppgis i den aktuelle fagmelding som benyttes sammen med Hodemeldingen (eller i andre deler av fagmeldinger som brukes i HCP-strukturen). Dette er personer/enheter som ofte ikke er registrert i Adresseregisteret. Telefonnumre og andre kontaktopplysninger for avsender og mottaker skal fortrinnsvis ligge i fagmeldingen knyttet til den rollen kontaktpersonen/kontaktenheten har.

Er standarden(e) tilstrekkelig?

• Er HPR-nummer obligatorisk i alle aktuelle standarder?

• Angitt noe om krav til kontaktinformasjon på henvisende instans? Kan…• Institusjon, avdeling, rekvirent (person), helsepersonell, henvisende instans• Riktig å mappe tjeneste (nivå2) i < …/dept > node? Skal ikke Dept representere et

undernivå til en fysisk virksomhet/org? En tjeneste er noe mer «ullent».

Vil det f.eks komme fram i elektronisk henvisning/rekvisisjon fra kommune hvilket sykehjem og avdeling på sykehjemmet som har henvist?

Rekvirent

Ole Eidsgarden, HPR=11223344

Org: Eldreåsen bo- og behandlingssenter, ORGnr xxxxxxx

Svarmottak: HER-ID = 987654321

Tjenesteyter HER-ID = 12344321

Undersøkelse MR venstre ankel

Pasient Guri GråbeinKommentar Tlf til Ole= ”91367023”

Rekvirent

Ole, HPR=11223344Org: Eldreåsen bo- og behandlingssenter, ORGnr xxxxxxxSvarmottak: HER-ID = 987654321

Tjenesteyter RESH-ID = 9988776655, Bildediagnostikk Hamar

Undersøkelse MR venstre ankel

Pasient Guri GråbeinKommentar Tlf til Ole= ”91367023”

Resultat ”Noe forkalkning i venstre ankel”

Utført av Rosanna Radio, HPR=333444555

Rekvisisjon

Svar

Informasjon som finnes/ikke finnes i elektroniske henvisninger og rekvisisjoner• Fra legekontor

– Ofte HER id nivå 1 (legekontor) og nivå 2 (navn på lege)– Noen ganger org.nr– HPR-nummer– En del har oppgitt adresse og telefonnummer

• Fra legevakt– Ofte enten bare HER id nivå 1 eller bare nivå 2– Org.nr følger med– HPR-nummer og navn på rekvirerende lege følger med– Adresse følger med

• Fra kommune (Test fra Skedsmo som eksempel)

– HER id nivå 1 (kommune) og nivå 2 (legetjeneste)– Adresse til kommunen– Mangler HCPerson (Har ikke med rekvirerende lege/author eller HPR-nummer– Har ikke med informasjon om aktuell institusjon– Mangler kontaktinformasjon til person, institusjon, tjeneste

Informasjon som finnes/ikke finnes i papirhenvisninger

• Fra kommune:

– Rekvirerende lege/HPR-nummer følger med

– Institusjon følger ofte med

– Tjeneste følger sjelden med

– Kontaktinformasjon?

Ideell prosess…

• Ikke gå igjennom hele prosessen her og nå

• Men ser dere et behov for å beskrive en slik prosess og være omforent?

• Ses i sammenheng med evt endring av standard, samt implementering?

Burde det være slik at man enkelt kunne finne kontaktinformasjon til rekvirent/mottaker i AR?

Kortsiktig løsning• Ved henvisninger fra kommunene må det alltid fremgå både rekvirerende lege

og tilhørende tjeneste, samt nødvendig kontaktinformasjon.

Eier: KomUT – sikre at alle kommuner forholder seg til dette. Frist: ?

• Gode rutiner for kobling av tjenester mot person hos mottakende instanser på HF’ ene.

• Samt sikre gode maler/skjema for papirhenvisning?

Eier: Det enkelte HF/RHF. Frist: Samtidig som tjenestebasert adressering innføres på svarmeldinger og epikriser til kommuner.

• Behov for å vite noe om hvilke meldinger som skal sendes til hvilke tjenester?

Mer «langsiktig» løsning

• Elektronisk ende til ende!Sikre at meldingsstandarden er tilstrekkelig og implementert, samt at krav til standard og funksjonalitet er oppdatert og distribuert. – Gjelder alle EPJ– I forbindelse med dette skissere en «ideell prosess»– Behov for å beskrive hvilke meldinger som skal/kan sendes til hvilke tjenester?

Eier: Direktoratet for e-helse. Frist:

• At det er tilstrekkelig funksjonalitet i EPJ for å registrere det som er nødvendig

Eier: Det enkelte HF/RHF Frist: For HSØ vil antagelig ikke dette komme på plass før innføring av regionale løsninger (2019/2020)

Drøfting

• Hvilken risiko gir dette for feilsendinger?• Hvordan kontakte riktig person/enhet ved behov?• Henvisningsrett? • Brudd på lov/forskrift? • Hvordan løser vi disse utfordringene på kort og lang sikt? • Hvilke utfordringer har øvrige regioner ift dette? • Hva mener man nasjonalt om utfordringene? • Hva må endres/ikke endres i meldingsstandarden?• Manglende implementering? • Er modellen som helhet gjennomtenkt? • Ivaretas alle funksjonelle behov?

Utvalg for tjenestetyper I Adresseregisteret

SamUT 3. mars 2016

Endre navn på utvalget

■ Nytt navn:

• Utvalg for tjenestetyper i Adresseregisteret • Endret fra Utvalg for tjenestekoder i Adresseregisteret

■ Begrunnelse for navneendringen:

• Tjenestetyper er mer dekkende enn tjenestekoder.

• Definisjon av tjenestetype i HIS 1153:• Betegnelse hentet fra et kodeverk og som benyttes som navn for alle tjenesteadresser av samme

type

2

Mandat

■ Utkast til mandat og navn på utvalget ble presentert på møtet 9.12.2015.

■ Revidert mandat etter innspill til SamUt er sendt ut

■ Formål og oppgaver er spisset i henhold til tidligere versjon.

3

Formål

■ Formålet med etablering av utvalg for tjenestetyper i adresseregisteret, er å sikre at adresseringsutfordringer løses til det beste for sektoren med å etablere gode og forutsigbare prosesser. Utvalget skal håndtere forespørsler knyttet til oppretting av nye tjenesteadresser og bidra til å etablere nasjonale prinsipper som skal sikre enhetlig bruk av eksisterende og nye tjenesteadresser.

4

Oppgaver og ansvar

■ Utvalget skal:

• Utarbeide forslag til prinsipper og krav til opprettelse av nye tjenestetyper som legges fram for Direktoratet for e-helse for godkjenning

• Behandle og vurdere innmeldte forslag til tjenestetyper, sikre forankring og eierskap ut i organisasjonene og anbefale overfor Direktoratet for e-helseoppretting og eventuell endring av tjenestetyper før de publiseres eller eventuelt fjernes

• Understøtte koordinert og samordnet innføring av tjenestebasert adressering i sektoren

5

Sammensetning

■ Utvalget skal ha

• 4 fra spesialisthelsetjenesten

• 4 fra kommuner

• 1 fra Legeforeningen (allmennlege)

• 1 fra Norsk helsenett

• 2 fra Direktoratet for e-helse (leder og sekretær)

■ Utvalget kan kalle inn andre eksperter til møtene ved behov.

■ Medlemmene må ha erfaring med tjenestebasert adressering og ha god kjennskap til hvordan adressering håndteres i egen virksomhet.

■ Direktoratet for e-helse utnevner medlemmer.

6

Arbeidsform

■ Utvalget har møter hver 4. uke. Møteform er video/telefon.

■ Medlemmer i Utvalget har ansvar for å forankre innspill og forslag med relevante fagmiljøer.

■ Virksomheter i helse- og omsorgstjenesten kan fremme forslag om nye tjenestetyper eller endringer av eksisterende tjenestetyper.

■ Underlag og oppsummering til møtene legges ut på e-helse.no

7

Deltakereper 1.1.2016

8

Annebeth Askevold Direktoratet for e-helse

Jostein Ven Direktoratet for e-helse

Kjell Åge Tingstad Norsk helsenett

Susanne Prøsch DNLF

Irene Henriksen Aune Arendal kommune

Egil Rasmussen Stavanger kommune

Atle Betten Kristiansund kommune

Anne Marit Rennemo Oslo kommune

Gro Wangensteen Helse Nord RHF

Rut Naversen Helse Midt RHF

Hallvard Lærum Helse SørØst RHF

nn Helse Vest RHF

Forslag til vedtak

■ SamUT godkjenner navn på utvalget.

■ SamUT gir sin tilslutning til mandat

9

FIA Samhandling

SamUT, 9.mars 2016

■Overordnet fremdriftsplan

■Prioriteringsråd for saker som gjelder

tjenestebasert adressering

■Teknisk arkiv

2

Agenda – FIA Samhandling

3

Fremdriftsplan

4

Hovedaktiviteter oppsett tjenestebasert adressering

Beskrivelse av leveranser Planlagt ferdig

innen dato

Når «veiledning for riktig bruk av applikasjonskvittering» er publisert

Når arbeid med eResept eksempelfiler M1 er avsluttet

Når brukerdokumentasjon for tannlegene er ferdigstilt

Når veileder for legevakt er publisert

Når brukerdokumentasjon for interkommunal selskaper er publisert 1. mars 2016

Når brukerdokumentasjon for helsestasjon er publisert

Når veileder for nasjonale registre er publisert

Når veileder for virksomheter med felles EPJ er publisert

Dato for prioritering og ferdigstilling av diverse brukerveiledninger

(privatpraktiserende virksomheter, tannleger, legevakt, nasjonale kvalitetsregistre, flere virksomheter

med delt edi-tjeneste etc.).

■ Behandle saker som omhandler hvordan

tjenestebasert adressering skal implementeres.

■ Sørge for at saker som er meldt inn til sin

organisasjon/linje, tas inn til prioriteringsrådet

■ Sørge for at saker som meldes inn er godt beskrevet

■ Saker som er meldt inn og tas med i prioriteringen skal

synliggjøres på ehelse.no

5

Oppgaver til prioriteringsrådet – FIA Samhandling

Medlemmer i prioriteringsrådet

■ FIA Samhandling

■ E-helse, ved avdeling standardisering

■ Sekretariatet for referansekatalogen

■ Norsk Helsenett

6

Saker til prioritering

Beskrivelse av leveranser

Markering av tjenester med pakkeforløp

Gjøre postadresser obligatorisk

Oppføring av private sykehjem

Visning av fagsystem per virksomhet

Kvalitetssikring av loggføring i registrene

Søk på diagnose/klinisk problemstilling

Søk på spesialitet og kjønn på lege

Filter for hvilke kodeverk/mottakere som kan mottak ulike meldinger

Regionale og nasjonale tjenester

Felles arkiv for e-helse-standarder (Sarepta)

09.03.2016

Nytt felles arkiv for e-helse-standarder

Inter-nett

Helse-nettet

Felles arkiv

Direktoratet for e-helse

Norsk Helsenett

• XML Schema• Visningsfiler• Eksempelfiler• Testcase• Testbeskrivelser• Valideringsfiler

SektorenSektoren

Sektoraktør

■ Løsningen er produksjonssatt og er tilgjengelig på sarepta.ehelse.no

■ Tilgjengeliggjør informasjon om e-helse-standarder og filer tilknyttet standardene

■ Bruksområder:

• Internt arkiv for e-helse standardisering og Norsk Helsenett og eventuelle andre aktører

• Eksternt arkiv for sektoren og leverandører

Andre aktører

3

Demonstrasjon av felles arkiv

sarepta.ehelse.no

4

Forside

■ Sarepta.ehelse.no

■ Viser alle publiserte standarder

■ Mulighet for søk

■ Mulighet for avgrensning av treff

5

Informasjon om standard

■ Viser nøkkelinformasjon om selve standarden

■ Kan velge mellom versjoner og status

■ Filtyper

■ Abonnementsordning –varsling på denne standarden eller alle standarder

6

Filer og filtyper

■ Viser alle filer knyttet til de enkelte filtyper

■ Mulighet for å åpne eller laste ned fil

7

Åpne fil i GitLab

■ Fil kan åpnes i repository-verktøy GitLab

8

Sarepta workflow

Norsk laboratoriekodeverk

For rekvisisjon og svar på laboratorieanalyser

■ Skal sikre

• entydig rekvirering og besvarelse av laboratorieanalyser

■ Det er i dag mange lokale kodeverk som benyttes for samme analyse

• dette kan føre til misforståelser som deretter kan få konsekvenser for pasientbehandlingen

09.03.2016 2

Norsk laboratoriekodeverk

■ Nasjonal standard for definisjon av analyser utført ved laboratorier

■ Norsk bruksnavn for analysen

■ Har ikke opplysninger om

• Pasientens tilstand, f.eks. gravid pasient

• Andre kliniske opplysninger

• Metoder benyttet av laboratoriet for å besvare analysen

09.03.2016 3

Norsk laboratoriekodeverk

■ Forutsetter at supplerende opplysninger gis i XML-meldingen

■ 10 årlige oppdateringer

■ Nedlasting via Norsk Helsenett på kodeverksregisteret (web-services)

■ Alternativt kan csv-fil fra ehelse.no (helsedirektoratet.no) lastes ned

09.03.2016 4

Norsk laboratoriekodeverk

Elektronisk meldingsformidling

09.03.20165

Norsk Helsenett

Pasient-journalsystem

(EPJ)Laboratorie-datasystem

Rekvisisjonsmelding

SvarmeldingSende/motta

Motta/sende

K K

• Spesialisthelsetjenesten skal benytte Norsk laboratoriekodeverk i elektronisk kommunikasjon utenfor egen virksomhet senest 30.06.2016

• Allmennlegesystemene ved EPJ-løftet kan forholde seg til kodeverket

• Hvordan situasjonen er for pleie- og omsorgssektoren vet vi mindre om

09.03.2016 6

Spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten

Tilgjengelighet - www.ehelse.no

04.04.2016 7

lab@ehelse.no

NASJONAL VARSLINGSTJENESTE

9. mars 2016

Med bakgrunn i bestilling fra SamUT (etter BuyPass-saken) har NHN utarbeidet et løsningsforslag til en nasjonal varslingstjeneste for helsesektoren.

HSØ Jeanette WigerMona SyversenRobyn Andersen

Helse Nord Geir Klaussen

Helse Midt (Hemit) Arne Gunnar BarstadBente Breholt

Helse Vest Eli irene Johannessen

Kommunale pleie- og omsorgstjeneste (KomUT)

Atle Betten (Kristiansund)Cecilie Ingebrigsten (Balsfjord)Øyvind Erikstein (Bø)Anne Marit Rennemo (Oslo)Tone Søreide Borgen (Os)

Fastleger (fra møte 2) Susanne PrøschKhoa Duong

Norsk Helsenett Bjørn UnnelandHeidi SlagsvoldAtle Stokvik

• CIM:– Verktøy/varslingsplattform for hendelses- og krisehåndtering

– Benyttes i dag til å varsle feil og planlagt arbeid til nøkkelpersonell i sektoren og dekker alle store tjenester i NHN

EN LØSNING I TRE DELER

• Adresseregisteret– videreutvikles slik at brukerne fyller inn kontaktinformasjon i form

av epost, telefon, geografisk plassering og tjeneste de er berørt av ved hjelp av et webgrensesnitt

EN LØSNING I TRE DELER

• Organisasjon– Hvordan sikre at løsningen blir benyttet

EN LØSNING I TRE DELER

• Det skal etableres en enhetlig og felles nasjonal varslingstjeneste for alle nasjonale sentrale og desentrale digitale tjenester.

• Løsningen skal gi alle helsenettets kunder mulighet til å etablere og abonnere på varsler knyttet til de tjenestene som benyttes.

MÅL

• Adresseregisteret skal tilpasses til å også inneholde varslingsrelatert informasjon

– Kontaktinformasjon– Berørte tjenester

• CIM skal tilpasses løsningen– Logikk– Abonneringsordning på tjenester– Integrasjon med AR

• Det skal defineres standardiserte varsel med kritikalitet, georafiskavgrensning og kontaktinfo, for både planlagte og uplanlagtehendelser

• Varslingsinformasjon skal legges inn i AR• Det skal etableres abonneringsordninger der sluttbruker kan

abonnere på varsel om systemer/tjenester de er avhengige av• Det skal etableres en informasjonsstrategi som informerer om

løsningen, og som tydeliggjør hva den enkelte virksomhet har ansvaret for

RESULTATMÅL

• Løsningen utvikles og driftes av medlemsavgiften. Prosjektkostnaden dekkes av tilskuddsmidler gitt til elektronisk samhandling der behovet for løsningen er størst.

FINANSIERING

Brukerhistorie: Kari (80) har hjemmehjelp, føler seg uvel og oppsøker fastlegen sin. På grunn av uavklart diagnose ønsker fastlegen at Kari skal legges inn på observasjon. Fastlegen

kontakter KAD-lege og blir enig om innleggelse på KAD. Karis kommune samarbeider med 5 andre kommuner om interkommunal KAD. Den interkommunale KAD-

avdelingen befinner seg i en annen kommune enn Karis hjemkommune. Etter ett døgn’s opphold på KAD forverrer Kari sin tilstand seg. KAD-legen velger å henvise Kari til

HF (akutt). Etter behandling på sykehus er det fortsatt behov for observasjon av Kari. HF kontakter saksbehandler i hjemkommunen som vanlig med helseopplysning og

nye behov for nye /utvidet tjenester blir vurdert. Kari sendes hjem med mer hjelp enn tidligere. I dette scenariet benytter den interkommunale KAD-avdelingen helse og

omsorg sitt EPJ-system

Hendelse Informasjonsbehov e-melding?

Kari besøker fastlege Uavklart diagnose

En kommune EPJ kan ta i mot elektronisk henvisning fra fastlege Mulig å benytte Medisinske opplysninger som henvisning Ambulerende legevakt henviser mange uten mulighet til å sende elektronisk (papir)

Kari blir innlagt på KAD for observasjon

Informasjon om helsetiltand (Innleggelsesskriv) og oppdatert medisinliste

En (2) av kommune EPJ kan ikke sende Melding om innlagt ( i dag ringer de)..

Innleggelsesrapport fra Karis hjemkommune sendes

Henvisning fra fastlegen? (elektronisk eller papir)

Tilstanden til Kari blir dårligere, besluttes innleggelse på sykehus

Beskrivelse av helsetiltand og oppdatert medisinliste til HF. Melding om innlagt pasient til hjemkommunen

Henvisning fra KAD-lege til HF (akutt) – Dette er i dag også innleggelsesrapporten. I denne innleggelsen kan det være mange utfordringer. KAD kan ha svært lite opplysninger om bruker og det er hjemkommunen som har informasjon. Medikamentlisten kan ha blitt endre. Hvordan skal dialogen være, KAD ber HF sende Melding om innlagt til hjemkommune slik at de sender innleggelsesrapporten.

Melding om innlagt fra HF til hjemkommune?

Hjem (hjemmehjelps-

tjenester hjemkommune)

FastlegeKAD

(vertskommune)HF

Hjem (hjemmehjelps-

tjenester hjemkommune)

Ny innleggelsesrapport fra hjemkommune?

Hvordan sikre at riktig legemiddelliste er fasit i innleggelsesrapporten?

Utskrevet KAD Melding om utskrevet fra KAD til hjemkommune.

KAD-lege sender Helseopplysning fra lege (epikrise) til fastlege

KAD-lege sender meldingen Overføring av legemiddellisten til sykepleietjenesten

Sluttrapport i en forespørselsmelding (sykepleiesammenfatning) til sykepleietjenesten

Karis tilstand er bedre og hun sendes hjem. Har behov for noe mer hjelp enn tidligere

Informasjon om helsetilstand og oppdatert medisinliste til hjemkommunen Hva med info til fastlege?

Følger vanlig rutine for utskrivningsklare mot hjemkommunen – ingen videre dialog med KAD

Dialogmeldinger mellom Legekontor og Helseforetak Presentasjon for SamUT

Hanne Merete Glad (Direktoratet for e-helse) og Elin Kindingstad (Nasjonal IKT HF)

2

Agenda

• Historikk og om pilotprosjektet

• Neste steg for Dialogmeldinger mellom Helseforetak og Legekontor

• Spørsmål og drøfting

Historikk

3

• Beslutning i NUIT 12.09.2013: Prioritere dialogmeldinger mellom helseforetak og fastleger

• NIKT tildeler ansvaret for prosjektgjennomføring til Helse Vest

• Prosjektet starter høsten 2014

• Det gjennomføres en pilot i Helse Vest januar 2015 – september 2015

• Sluttrapport leveres høsten 2015

• Sluttrapporten blir behandlet i Styret for Nasjonal IKT desember 2015 og konkluderer:

1. Man ikke er klar for bred utrulling av løsningen

2. Det søkes samarbeid med Direktoratet for eHelse

Om dialogmeldinger

4

• Sikker, elektronisk dialog mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten

• Foregår i EPJ og dokumenteres der

• Effektmål i det opprinnelige prosjektet:

• Unngå unødige innleggelser

• Høyere effektivitet og reduserte kostnader

• Tilgjengelig og oppdatert pasientinformasjon når man trenger det

• Helhetlig pasientforløp

• Pasientsikkerhet og personvern i samsvar med lover og forskrifter

• Faser:

• Fase 1: Frittstående dialogmelding uten knytning til henvisning eller epikrise

• Fase 2: Dialogmelding med tilknyttet henvisning eller epikrise

Henvisning el. Epikrise (fase 2)

5

Målet med prosjektet

Legekontor

Infodoc

CGM

Hove

Helseforetak

DIPS

DocuLive

Dialogmelding

Pilot i Helse Vest

Helse Bergen – 3 avdelinger Haraldsplass DS – 16 avdelinger

16 legekontor

6

Resultater fra piloten

• Løsningen har et bredt anvendelsesområde, og er sterkt ønsket

• Dialogmeldinger oppfattes som svært nyttige og tidsbesparende både på sykehussiden og fastlegesiden.

• Behov for lite modifikasjoner i eksisterende systemer

• Enkelt å ta i bruk

• Det ble sendt 255 meldinger:

• 151 fra legekontor

• 104 fra Helseforetak

• Totalkostnad: 420.000 NO

7

Vi trenger et mer utfyllende bilde

• Hva er antatt volum?

• Hva blir totalkostnaden inkl. utvikling i andre EPJ’er, opplæring, innføring mm.?

• Ga piloten noen av de ønskede gevinstene?

• Usikkerhet

• Forretningsverdi

Hva nå?

8

Forprosjekt:

• Kost/nytte-analyse

• Behov for standardisering av dialogmelding

• Behovsanalyse vedr. funksjonalitetsbehov i EPJ’ene

• Hvordan passer dette inn i det større bilde?

• Usikkerhet

• Prioritering

Første faser i et evt. gjennomføringsprosjekt:

• Nødvendige tilpasninger hos CGM og Hove tilsvarende som Infodoc

• Utarbeide nasjonale retningslinjer for bruk av dialogmeldinger vedr. innhold, svartider, prioritet, ansvarsfordeling mm.

Forslag til neste steg

9

• Helse Vest utarbeider kost/nytt-analyse med bakgrunn i piloten

• Andre RHF’er gjør tilsvarende på bakgrunn av arbeidet i Helse Vest

• Nasjonal IKT samler og sammenstiller

• Direktoratet for e-helse initierer tilsvarende for primærhelsetjenesten

• Direktoratet for e-helse sammenstiller en felles kost/nytt-analyse og innstiller en plan for videre arbeid og utbredelse basert på resultater fra analysen

10

Spørsmål og drøfting

11

Takk for oss!