Sak 002-2015, styremøte 5. februar

• Mandat vedtatt av styret • Rapporter fremtidige pasientforløp • Foreløpige anbefalinger • Høringsdokument sendt ut (frist 15.11.)

• ROS, samfunnsanalyse • Prosjektrapport • Styringsgruppemøte • Styremøte (sak ut 29.1.) • Utredninger og tiltak • Samordne med nasjonal plan • Styrebehandling ”endelig” plan

26.10.2012 3.9.2013

22.1.2014 28.2.2014

15.9.2014 5.1.2015

12.1.2015 5.2.2015

2015 2015

februar 2016

Krav om utviklingsplan:

UTVIKLINGSPLAN 2015-30

Virksomhetsmessig utviklingsplan

Bygningsmessig utviklingsplan

Tiltak 1

Tiltak n

Tiltak 2

Strategiske føringer

Bygging

Planlegginginvesterings-prosjekter

Strategiplan 2015-17

Bygging

Strategiplan 2018-20

Strategiplan 2021-23

Strategiplan 2024-26

Krevende prosess

Sørlandet sykehus i dag

• Et veldrevet helseforetak, men … • Lange ventelister og fristbrudd • Underkapasitet intensiv/intermediær m.m. • Ulik praksis/tilbud/kvalitet • Ikke tilfredsstillende tilbud til enkelte pasientgrupper • Rekrutteringsproblemer • Vedlikeholdsetterslep, investeringsbehov • Plassmangel • Ikke økonomisk bærekraftig

Planforutsetninger • Opptaksområde, egendekningsgrad, flerområdefunksjoner som nå. • Demografi: middels nasjonal vekst (SSBs alt. MMMM) • Infrastruktur (veinett etc): motorvei Tvedestrand – Vigeland. • Økonomisk vekst: 1/3 til spesialisthelsetjenesten, 2/3 til primærh.tj.

Usikkerhet! … drøftes i rapporten Skal ikke dimensjonere et konkret bygg, men se trender og utfordringer og stake ut hovedkursen.

Fremskriving av virksomhet • Befolkningsutvikling • Sykdomsutvikling, forebygging • Medisinsk faglig utvikling • Teknologisk utvikling • Forbruk av helsetjenester (tilbud – etterspørsel) • Samhandlingsreformen

• oppgavefordeling mellom spesialist- og primærhelsetjeneste

• Oppgavefordeling innenfor spesialisthelsetjenesten • egendekning, kompetanse, kvalitet

• Endring i oppholdsmåter • Økonomi

Sensorteknologi Internet of Things

Big Data

Fremskriving av virksomhet …

Strukturvalg (uavhengig av driftsmodell)

Somatikk

Psykiatri

Overføring av ca. 24 000 liggedager til kommunehelsetjenesten. Overføring av ca 100 000 polikliniske konsultasjoner/ kontroller, primært til

fastleger

Betydelig omlegging av ressursbruken fra døgndrift (-39%) til poliklinikk (+65%), dagbehandling og ambulant virksomhet.

Omlegging fra døgn til dag i psykiatri: • Langsiktig prosess • Ikke oppgaveoverføring, men utfordring for kommunene • Rekruttering av behandlere • Differensierte tilbud

• SSHFs operasjonalisering av trender og politiske føringer • Planlegges og gjennomføres i samarbeid

Oppgaveglidning i somatikk:

Kapasitetsbehov 2030: + 30 % aktivitet (demografi + omstilling) Usikre tall, men viser utfordringene: • Somatikk

– Liggedager totalt + 26 % tabell 19

– Dagbehandling + 68 % tabell 19

– Polikliniske undersøkelser + 23 % tabell 19

– Intensiv og tung overvåking +124 % kap 6.5.4 ett sykehus

– Operasjoner + 28 % kap 6.5.5

– Bildediagnostikk, anslag + 23-40 % kap 6.5.6

• Psykiatri og avhengighetsbehandling – Oppholdsdøgn totalt - 39 % tabell 36

• PSA - 21 % • ABUP +63 % • ARA + 8 %

– Polikliniske undersøkelser totalt +65 % tabell 36

Kapasitetsbehov bygg 2030: Avhenger av • Driftsmodell • Utforming av bygg og teknologi • Utnyttelsesgrad, organisering

Normalsenger: + 100 i Kristiansand driftsmodell 1

Intensiv/overvåkning: + 35-40 totalt + 13 til OUS

Dagplasser: + mange Poliklinikkrom: + ? Operasjonsstuer: ~ 0 Lab og røntgen: + !

Modeller og definisjoner: Hovedsykehus dekker hele sykehusområdet og har traumemottak og grenspesialisert

akuttberedskap samt fødetilbud. Det kan ha et bredt spekter av spesialisthelsetjenester innen diagnostikk, behandling og medisinske servicefunksjoner. Dette omfatter både psykiatri, indremedisinske og kirurgiske fagområder. Høyspesialiserte funksjoner og behandlingstilbud som krever samarbeid mellom mange fagområder, vil i hovedsak være sentralisert til et hovedsykehus.

Lokalsykehus med akuttfunksjon har døgnberedskap innen indremedisin, bløtdelskirurgi, ortopedi og anestesi samt fødeavdeling. Det har medisinsk service med døgnberedskap innen radiologi og laboratorietjenester. Det kan ha elektive spesialisthelsetjenester med døgnplasser og nødvendig beredskap, og et godt utbygd poliklinikk- og dagtilbud.

Lokalsykehus med tilpassede akuttfunksjoner (nærsykehus) har beredskap innen indremedisin og anestesi. Det har medisinsk service med døgnberedskap innen radiologi og laboratorietjenester. Det har ikke kirurgisk beredskap og fødeavdeling. Det kan ha elektive spesialisthelsetjenester med døgnplasser og nødvendig beredskap, og et variert poliklinikk- og dagtilbud.

Desentraliserte spesialisthelsetjenester I tillegg til i sykhuset/sykehusene vil helseforetaket yte spesialisthelsetjenester flere steder i opptaksområdet. Uansett sykehusstruktur vil det fortsatt være DPS-er, spesialistpoliklinikker og ambulante team. Vi mener at det vil være hensiktsmessig å samlokalisere helseforetakets tjenester utenfor sykehus med kommunale og private helsetjenester. Samlokalisering kan også være hensiktsmessig for lokalsykehusene.

Kriterier for valg av driftsmodell:

Kriterium, presisering Vurderingsgrunnlag

Faglig kvalitet På nivå som beskrevet i nasjonale og regionale veiledere

• Sammenhengen mellom volum og kvalitet (med volum menes tilstrekkelig antall behandlinger for å oppnå god nok kvalitet)

• Store og robuste fagmiljø • Bredt tjenestespekter • Høyspesialiserte tjenester med diagnostikk og behandling

døgnkontinuerlig tilgjengelig • Evne til å rekruttere spesialister og annen nødvendig kompetanse • Gode beredskapsløsninger, herunder akuttberedskap • Evne til å gi enhetlige og likeverdige tjenester • Vilkår for forskning og utvikling, herunder relasjon til eksterne

forskningsmiljø, universitet/høyskoler • Tjenestekvalitet

Helhetlig pasientforløp Det skal være, og pasienten skal oppleve, kontinuitet i pasientforløpet

• Intern samhandling i SSHF • Samhandling mellom SSHF og kommunene/fastlegene • Differensiert tjenestetilbud gjennom døgnet/uken/året • Organisering og klare retningslinjer for hvilke pasienter som skal

behandles hvor • Organisering av spesialisthelsetjeneste utenfor sykehus • Kontinuitet i diagnostikk og behandling

Samfunn Samfunnsmessig bærekraftig sykehusstruktur

• Arbeidsplasser og økonomisk aktivitet ved sykehusene, ringvirkninger i lokalsamfunn og på Sørlandet - næringsliv og offentlig sektor.

• Trafikal tilgjengelighet (pasienter, pårørende og ansatte) • Transportkostnader • Miljøpåvirkning (CO2-utslipp) • Befolkningens opplevde tilgjengelighet/trygghet • Lokalsykehusets rolle ved kriser, kommunal beredskapsplikt. • Konsekvenser for kommunal økonomi • Grunnlag for samarbeid mellom SSHF, kommunene og andre

samarbeidspartnere

Tilgjengelighet for pasienter Tilgang for alle innen forsvarlig avstand/reisetid

• Nærhet til generelle tjenestetilbud innen somatikk, psykiatri og rus- og avhengighetsbehandling

• Tilgang til høyspesialiserte tjenester • Forsvarlig avstand/reisetid til akuttfunksjoner • Avstand/tansportbelastning ved planlagt behandling og for pasienter

med hyppige behov Økonomi Optimal ressursutnyttelse og langsiktig bærekraft.

• Driftskostnader for SSHF, herunder vaktordninger og to- og tredoble funksjoner

• Kostnadseffektiv organisering, samlokalisering, teknologibruk og arealbruk

• Investeringskostnader for SSHF • Stordriftsfordeler og ulemper, skalavurderinger

Driftsmodeller som har vært utredet: Alt skal være som nå 1. Videreutvikling av dagens struktur med tre

somatiske sykehus 2. Ett hovedsykehus og to lokalsykehus 3. Ett hovedsykehus

+ Omfattende helsetjenester utenfor sykehus Sentralisere det man må, desentralisere det man kan

Utbyggingsmuligheter:

Driftsmodell 1: – Alle tre har potensial for utvikling

Driftsmodell 2 og 3:

– Eg har potensial for utvikling til hovedsykehus – Grunnforhold utfordrende, men ikke hindring

Økonomi: Forutsetninger

– Totale helseutgifters andel av BNP videreføres – Veksten fordeles 1/3 og 2/3 (alt. 50/50) – Samlet virksomhet lik i alle driftsmodeller – Psykisk helsevern beholder alle ressurser ved omlegging – Oppgaveglidning i somatikk – Rehabilitering, nyinvestering og restverdi bygg

Aktivitetsbasert kostnadsvekst: ~ 30% Forventet rammevekst: ~ 20% = Utfordring > omstilling

Kostnadsdrivere:

– Pasientreiser – Prehospitale tjenester

Kostnadsdriver Kostnadsendring

driftsmodell 1 – 2

Kostnadsendring

driftsmodell 2 – 3

Kostnadsendring

driftsmodell 1 – 3

D1: Fødetilbud 35 – 40 - 35 – 40

D2: Barneavdeling 20 – 25 - 20 – 25

D3: Akuttmottak 0-5 25 – 35 25 – 40

D4: Vaktordninger for leger 40 – 60 40 – 60 80 – 120

D5: Operasjonskapasitet 10 – 15 20 – 35 30 – 50

D6: Medisinsk service - 20 – 30 20 – 30

D7: Sengebasert virksomhet 55 – 65 90 – 95 140 – 160

D8: Forvaltnings-, drifts- og vedlikeholds- kostnader for bygg eksklusiv psykiatri 0-5 70 -95 75 -95

D9: Administrative funksjoner 10 – 15 80 – 90 90 – 105

SUM 170 – 230 345 – 440 515 – 665

Investeringsbehov og bærekraft:

Alt 2: et stort og et lite lokalsykehus

Samlet vurdering av driftsmodellene:

• Driftsmodell 1 – Ikke økonomisk bærekraftig – Svak på faglig kvalitet og helhetlige

pasientforløp – Best på tilgjengelighet

• Driftsmodell 2 – Svak på økonomisk bærekraft – God på faglig kvalitet, helhetlige

pasientforløp og tilgjengelighet

• Driftsmodell 3A – Best på faglig kvalitet og økonomi – God på helhetlige pasientforløp – Svak på tilgjengelighet

Driftsmodell

1 Driftsmodell

2 Driftsmodell

3

Faglig kvalitet

Helhetlige pasient-forløp

Samfunn

Tilgjenge-lighet

Økonomi

Anbefalt driftsmodell:

Tre sykehus, hovedsykehus på Eg. – God modell på de fleste kriterier (-økonomi) – I tråd med HSØs vedtatte strategi (2008) – Økonomisk bærekraft forutsetter mest mulig samling av vakt- og

beredskapsordninger, og minst mulig dublering av funksjoner

– Kun ett sykehus anbefales ikke pga svakheter ved tilgjengelighet og kriseberedskap

– Dessuten gir tre sykehus størst fleksibilitet i forhold til en usikker fremtid og lav gjennomføringsrisiko pga gradvis utvikling

– Sentralisere det som må sentraliseres, og desentralisere det som kan desentraliseres

Hovedsykehus på Eg:

• Dekker hele sykehusområdet og har traumemottak og grenspesialisert akuttberedskap samt fødetilbud.

• Bredt spekter av spesialisthelsetjenester innen diagnostikk, behandling og medisinske servicefunksjoner. – Dette omfatter både psykiatri, indremedisinske og kirurgiske

fagområder.

• Høyspesialiserte funksjoner og behandlingstilbud som krever samarbeid mellom mange fagområder, vil i hovedsak være sentralisert til hovedsykehuset. – Delregionale senterfunksjoner som PCI og ICD videreføres i tråd med

gjeldende føringer fra Helse Sør-Øst RHF.

Videre arbeid og tiltak

• Igangsatte utredninger videreføres (SSF, barn m.m.)

• Delregionale funksjoner videreføres, PCI forblir i Arendal

• Planlegge kapasitetsutvidelser akutt, intensiv/intermediær, lab/røntgen, barn

• Utvikle samarbeidsrelasjonene internt og med kommunene

• Organisasjonsutvikling, omstilling

• Avstemme U2030 mot nasjonale planer og føringer i 2015-16

Kapasitetsøkninger 2015-2025

• Akuttmottak og observasjonsenhet SSK • Intensiv og tung overvåkning SSK • Lab og røntgen • Barn

Utvikling av bygningsmassen 2015-2025

• Arealoptimalisering, strakstiltak • Nytt bygg for PSA på Eg • Teknisk infrastruktur på Eg, oppgradering • Analyse av egnethet for fremtidig bruk

• Vurdere bygg 5 (kvinne/barn) SSK

Nødvendig med omstillinger

• Dagens driftsmodell er ikke bærekraftig – Økonomi, kapasitet, kvalitet

• Må ha en utviklingsplan

– Krav fra eier + eget behov

• Prosjektrapport Utviklingsplan 2030 gir et godt grunnlag for å stake ut hovedretning

Forslag til vedtak: 1. Styret tar prosjektrapport for Utviklingsplan 2030 til orientering.

2. Styret vil videreutvikle en driftsmodell for SSHF med tre sykehus i helseforetaket og med hovedsykehus i Kristiansand. Delregionale senterfunksjoner som PCI og ICD skal videreføres i tråd med gjeldende føringer fra Helse Sør-Øst RHF.

3. Styret forventer at direktøren legger frem Utviklingsplan 2030 for endelig behandling i styret når nasjonal helse- og sykehusplan foreligger.

4. Styret er bekymret for behandlingskapasiteten innen intensiv/intermediær, og ber direktøren, i dialog med Helse Sør-Øst RHF, starte en idéfaseutredning om hvordan kapasitetsbehovet kan dekkes.

5. Større endringer i tilbudet innen psykisk helse skal skje i god samhandling med kommunene og brukerne. Styret ber direktøren vurdere muligheten for en felles plan for SSHF og kommunene i Agder på feltet psykisk helse.