Rus og skole - Actis.noRus og skole Unge med rusproblemer fanges opp for sent 14. desember 2017 Ove Heradstveit Psykolog og forsker, Uni Research Helse / KORFOR Eg har satt overskriften

12/13/2017Footer Text 1

Rus og skoleUnge med rusproblemer

fanges opp for sent

14. desember 2017

Ove HeradstveitPsykolog og forsker, Uni Research Helse / KORFOR

Brukernavn

Presentasjonsnotater

Eg har satt overskriften rus og skole, og at unge med rusproblemer blir fanga opp for seint.

Rusbruk blant ungdom

Brukernavn


Eg er for tida i sluttspurten av ein doktorgrad som nettopp tar opp temaet rusbruk blant unge. Og det eg er interessert i er å forstå kva ungdommar som får rusproblemer.

12/13/2017 3

AlkoholNarkotika

Mange potensielle skadevirkningar

Brukernavn


Men… kva er eigentlig rus? Kva er rusmidler? Kvifor brukar ungdom rusmidler? Rus er på norsk eit anna ord for ein god følelse. Samtidig er det ikkje dermed sagt at rusmidlane skaper spesielt gode følelsar. Lykkepiller er f.eks eit begrep på antidepressiva. Pillene gir på ingen måte følelser av glede, men er med på å dempe dei enormt sterke følelsane av tristhet, osv. I alle fall er det tanken. Litt på samme måte kan ein sei at hovedsaka med rusmidler er ikkje at dei skaper det me kan kalle lykkerus. Nei, rusvirkningen kan meir sjåast på som ei form for kjemisk endring i kropp og hjerne. Mange som rusar seg fortel at dei brukar rusmidlene som ein flukt ifrå eit vanskelig liv; som ein slags neddoping av seg sjølv. Dessverre så er det mange potensielle skadevirkningar ved å ruse seg. du kan få langvarige rusproblemer, kanskje psykiske problemer, ein kan skade seg når ein er rusa, ein kan bli utsatt for vold, kanskje utøve vold sjølv, og så er det ulike fysiske sjukdommar som ein kan få om ein drikk mykje eller brukar narkotika. Samtidig ligg det i sakens natur er at det ikkje er kven som helst som får rusproblemer. Tenk berre på deg sjølv: Har du rusproblem? Er det tilfeldig, eller har du nokre tankar om kor det kom ifrå? Har du ikkje rusproblem? Så bra! Kva er grunnen til det. Kva er det som har beskytta deg?


Livet med rusproblemer

• Enorme belastningar• For den som rusar seg; for

familien; for samfunnet

Brukernavn


Uansett kva som er grunnen til at ein får rusproblemer så er livet som rusavhengig ganske så forferdelig. Det er ei enorme belastning for personen det gjeld, for familien, og også for samfunnet. Livet med rusproblemer blir ofte «på utsida av samfunnet», mange strevar med å få seg jobb, nokon bur på gata, og ein god del døyr av overdoser. Men det kan også vere slik at «vanlige personar» har rusproblemer, altså dei som er i ein jobb, og som kanskje har både familie og barn. Mange barn som har vokst opp i slike heimar fortel om stor utrygghet, at det er forferdelig når mor eller far er fulle/rusa, og mange barn som lever i ein slik situasjon opplever det som traumatisk.

Risiko-faktorer

Forhold som øker sannsynligheten for at en person får rusproblemer

Brukernavn


For å forstå kven som får rusproblemer og kven som ikkje får det, snakkar me gjerne om risikofaktorar, som er forhold som aukar risikoen for at ein får slike vanskar.

Beskyttende faktorer

Forhold som reduserer sannsynligheten for at en person får rusproblemer

Brukernavn


Motsatt snakkar me også om beskyttande faktorar som er forhold som reduserer sannsynligheten for at ein person får rusproblemer. Alle mennesker har både risikofaktorar og beskyttande faktorar i sine liv – men nokon har meir enn andre av faktorar som beskyttar ein – og andre av faktorar som set ein i særlig risiko.

Rusbruk hos foreldre

Høyt rusbruk hos foreldre er en risikofaktor for at man selv utvikler rusproblemer.

Brukernavn


For å ta nokre eksempler: Rusbruk hos foreldre er ein kjent risikofaktor for at også barna tyr til rus når dei vert ungdom og voksne. Motsatt vil det vere ein beskyttande faktor at foreldre ikkje har hatt eit overdrive forhold til rusmidler. Det handlar i stor grad om modellæring. Om du som forelder jenvlig drikk deg full slik at barna får det med seg, ja – så må du ikkje tru at du kjem langt i å verbalt overbevise dei om at «dei må ikkje begynne å drikke». Sjølvsagt kan det skje at dei velger nettopp det – men hovedregelen er vel snarare det motsatte. Det er også mange andre foreldrefaktorar som har betydning, som f.eks i kor stor grad ein set grenser for rusbruk når barna blir større; i kor stor grad ein følger med på kor dei er; og generelt om kor støttande og positiv relasjon ein har til borna.

Mange faktorer

på mange nivåer

Veldig mange forhold påvirker hvor vidt vi ender opp med rusproblemer eller ikke

Brukernavn


Men foreldre er berre ein liten bit. Det er MANGE faktorar – på MANGE nivåer – som OVER TID – og i samspel med den UNIKE personligheten til barnet – påvirkar kor vidt ein i heile tatt begynnar å bruke rusmidler, og i neste omgang kor vidt det utviklar seg i retning av rusproblemer. Forhold ved personlighet og biologi, som f.eks kor disponert ein er for å bli «avhengig» spelar inn. Forhold ved familie, nærområde, helsevesenet, den utvida familien, skulen, og i heile tatt det samfunnet ein lever i – alt dette har betydning.

Tilgang til rusmidler

Forhold som påvirker tilgangen til alkohol og andre rusmidler har mye å si for hvor mange som bruker rusmidlene – og hvor hyppig

Brukernavn


For eksempel så er risikoen for rusproblemer svært forskjellig i forhold til om du bur i Russland enn om du bur i Norge. Prisar, tilgjengelighet, skjenketider, lovar og reglar – alt dette har betydning for kor omfattande bruken av rusmidlar blir.

https://qz.com/403307/russia-is-quite-literally-drinking-itself-to-death/

Brukernavn


Russland drikk seg bokstavelig talt i hjel var ein overskrift i eit nyhetsmagasin for nokre år tilbake. Bakgrunnen var ein undersøkelse som viste at over 30% av alle dødsfall i Russland kan relaterast til alkohol – f.eks gjennom alkoholforgiftning, ulykker, leversjukdom, eller sjølvmord. Tilsvarande tall i Norge er på ca 2% - altså er alkoholdødsfallene heile 15 gongar høgare i Russland

Store forskjeller mellom europeiske land

Brukernavn


Det er ikkje berre i rusbruk blant voksne at det er store forskjellar i Europa – desse forskjellane kan ein sjå allerede i ungdomstida. Denne oversikten handlar om 16-åringar, og viser at både Norge og Island ligg relativt sett lågt. Andelen i Norge er på ca 20% som rapporterer om å ha drukke ei alkoholmengde tilsvarande 5 eller fleire drinkar ved ein anledning i mot nesten 60 prosent av danske 16-åringar. Det er m.a.o. enorme forskjellar, som sannsynligvis må handle om forhold knytta til politiske virkemidler, m.m.

Rusbruk hos venner

I ungdomsårene får venner mer å si og foreldre mindre å si for hvilke valg man tar i livet.

Brukernavn


Men tilbake til risikofaktorar for rusproblemer. I ungdomstida er også ein veldig viktig ting som skjer: Vennar får mykje å seie for alkohol/rusvaner. Foreldre får derimot mindre å sei – sjølv om dei framleis har betydning, f.eks som nevnt i det å vere ein viktig person i ungdommens liv – sjølv om ein ikkje lenger er den viktigaste. Når vennar er harde på flaska, så er det klart at du sjølv står i risiko for det samme. Det er liten tvil om at mange av dei som får dei aller mest alvorlige rusproblemer – ja, som kanskje havnar på gata – på eit eller anna tidspunkt i livet sitt gjerne havnar inn i eit miljø med tunge rusmisbrukarar, og at nettopp vennerelasjonane blir ein viktig risikofaktor for at ein sjølv adopterer samme livsstil.

Kumulativ risiko

Enkeltstående risikofaktorer har mindre å si. Summen av risikofaktorer har mest betydning!

Brukernavn


Det er likevel summen av riskiofaktorar som ser ut til å ha mest betydning. Dette taler klart for at det ikkje er tilfeldig kven som får rusproblemer. Sjølvsagt finst det unntak, men mekanismane bak rusproblemer ser ut til å vere slik at JO MEIR risikofaktorar JO STERKARE blir netto-effekten.

Brukernavn


Det er interessant å sjå at ungdom i Norge drikk mindre enn før. Av denne – og enkelte andre grunnar – blir dei ofte kalla generasjon perfekt, generasjon prestasjon, eller på denne konferansen «generasjon null tull». Det heng saman med tallene som viser at ungdom rusar seg mindre, er mindre kriminelle, men samtidig så er dei også meir stressa, og det er ei auke i psykiske plager.

12/13/2017 15

Mitt fokus 16-19 år

De som drikker MYE alkohol (høyt konsum)De som ofte drikke seg FULLDe som har tegn på rusproblemer (ifølge en screening-test, CRAFFT)De som har prøvd NARKOTIKA

Brukernavn


MEN… me må ikkje gløyme at det at færre ungdommar rusar seg, så betyr ikkje det at me no er kome til det punktet i verdshistoria kor rekrutteringa av nye rusmisbrukarar er over. Nei, dessverre. Blant dei som er ungdom i Norge i dag, vil ein god del få livet sitt sterkt prega av nettopp rusproblemer. Men kven er desse ungdommane? I mitt prosjekt har eg undersøkt dette. Og mitt hovedfokus har vore på dei som drikk mykje, drikk seg fulle, har teikn på rusproblemer, og brukar narkotika. Gjerne alt på ein gong.

Hvem får rusproblemer?

Brukernavn


Så… kven er dei som får rusproblemer?

FOTO: TV2

Hvorfor meg…?• Vanskelige liv• Dårlige valg

Brukernavn


Då Petter Uteligger gjekk på tv blei me kjent med mennesker som lever heilt på utsida av samfunnet, disse som me i det daglige gjer for beste for å unngå å ha noko med å gjere. Mennesker med alvorlige rusproblemer. Mange fortalte om vanskelige liv og om dårlige valg.

Bilde: Dreamstime

Hvilke barn får rusproblemer som ungdom?

Brukernavn


I mi forskning har eg undersøkt om det – allerede i barndommen og i løpet av ungdomstida - er mulig å forutsei kven som vil få rusproblemer. Eg har brukt svarene frå over 10.000 ungdommar i Hordaland, og eg har brukt statistiske modellar for å komme til bunns i disse spørsmålene.

EKSTERNALISERTE VANSKAR

Bilde: Dreamstime

INTERNALISERTEVANSKAR

Bilde: Dreamstime

0,8

0,9

1

1,1

1,2

1,3

1,4

1,5

1,6

1,7

1 2 3

EXT

EXT EXT

INT INT INT

Redusert

risiko

Økt risiko

Ujustert +SES +SES+INT/EXT

Brukernavn


Det som eg fant var at det var kun dei med EXT vanskar som hadde auka risiko for rusproblemer som ungdom Dei med INT vanskar hadde tvert imot ein noko redusert odds for å få rusproblemer – spesielt når ein justerer for effekten av SES og komorbiditet. Det er ein statistisk spissfindighet, men poenget er at det er veldig tydelig kva retning tendensen går.

ATFERDS-VANSKAR VS PSYKISKE

VANSKAR

1 0

Brukernavn


Kort sagt: Eg fant at det klart er atferdsvanskar/EXT vanskar som aukar rusrisikoen.

Bilde: Dreamstime

Brukernavn


Donald Trump er eit godt eksempel. Han hadde atferdsvanskar som liten – og har sannsynligvis litt «dårlige bremser». Men han har gjort eit klokt valg – nemlig å IKKJE drikke alkohol eller bruke narkotika i heile tatt. Dette gjorde han fordi han mista bror sin i alkoholisme. Broren døydde i ung alder av alkoholskadane. Broren sa alltid til Donald Trump at han ALDRI måtte finne på å begynne å ruse seg. Tenk berre på korleis han kunne komt til å oppføre seg om han i tillegg skulle ha rusa seg…! Det som er problematisk med rusmidler er at dei kan bidra til å koble ut bremser. Men mi forskning viser at det er også er slik at det er dei med dårlige bremser i utgangspunktet som oftast får rusproblemer – og dermed kan det fort oppstå ein bremsesvikt.


Island &den positive

snuoperasjonen

Brukernavn


Her kan det jo veldig kort nevnast Island – som er eit sensasjonsland i forhold til rusbruk blant ungdom. Og som har gått frå å ha eit enormt problem knytta til rusbruk blant ungdom til i dag å ligge heilt på bunn. Denne historien skal eg overlate til andre på programmet her i dag. Men eg kan nevne at ein av tingene som er gjort at ungdom har fått rike mulighetar for aktivitetstilbud – og at ungdom med dårlige bremser dermed har fått mulighetar til å vere bremselause utan at det MÅ føre inn i problemer.

https://www.google.no/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&source=images&cd=&cad=rja&uact=8&ved=0ahUKEwiZ5KXy26nXAhXREewKHd9-D_gQjRwIBw&url=https://www.huffingtonpost.com/harvey-b-milkman-phd/iceland-succeeds-at-rever_b_9892758.html&psig=AOvVaw1YiZeIke6i-Vj9DFvw446z&ust=1510049760472183


Den motsatte historien

• Dramatisk oppgang i bruk av narkotika i Israel siste par årene

• Antakelse om at det er på grunn av endra holdninger i samfunnet og media

• Dei kommende årene vil det bli satt inn store tiltak for å prøve å snu trenden

Brukernavn


Men me ser også av og til det motsatte av det som har skjedd på Island. Israel har lenge hatt ein låg bruk av narkotika blant ungdom, men berre i løpet av dei siste par årene har det skjedd ein ekstrem oppgang i bruk av narkotika (spesielt cannabis). Ifølge israelske forskarar er årsaken at det dei seinare årene er skapt eit inntyrkk i media av at «det er ikkje så farlig med cannabis». Når ei slik holdning får feste seg, så fører dette til at fleire begynnar med narkotika.


VANSKAR

1 0

Brukernavn


Men tilbake til mitt spørsmål om kven som får rusproblemer. Eg hadde vist at det ofte er atferdsvanskar som driv unge mennesker inn i rus. Men betyr det at psykiske problemer ikkje har betydning?


VANSKAR

1 1

Brukernavn


Nei, eg har óg funne at for nokon ungdommar så begynnar rusproblemene med psykiske lidelse.

Rusproblemer

Internaliserte vanskar(psykiske problemer)

Redusert risiko

Bilde: Dreamstime

Brukernavn


…og det er her det begynnar å bli interessant: For sjølv om internaliserte vanskar – dvs psykiske problemer – generelt ser ut til å gi ein redusert risiko for rusproblemer…

RusproblemerUndertype av psykisk lidelse

Økt risiko

Bilde: Dreamstime

Brukernavn


…ja, så kan det jo likevel vere at bestemte undertypar av psykisk lidelse aukar risikoen…


Økt risiko

Undertype av psykisk lidelse

Ingen betydning

Bilde: Dreamstime

Brukernavn


…at nokon undertypar gir ein uendra risiko for rusproblemer…


Økt risiko


Ingen betydning


Redusert risiko

Bilde: Dreamstime

Brukernavn


…og at andre undertypar av psykisk lidelse kanskje gir ein lågare risiko… Dette vil eg til komme til bunns i, og eg fekk tilgang til registerdata frå psykisk helsevern – altså der barn og unge blir undersøkt for eventuelle psykiske lidelsar. Denne informasjonen kobla eg med den store spørreundersøkelsen blant ungdom. Og det som eg fant var at…

AUTISME Har sjeldnere rusproblemer

Bilde: Dreamstime

Brukernavn


Dei med autisme hadde ein redusert risiko for å få rusproblemer.

ADHD ANGST

Ingen betydning

Bilde: Dreamstime

Brukernavn


ADHD eller angst hadde ingen betydning….

SPISE-FORSTYRRELSE

Drikker seg oftere full

Bilde: Dreamstime

Brukernavn


Ungdom med spiseforstyrrelsar drakk seg litt oftare full enn andre, men hadde likevel ikkje store rusproblemer.

DEPRESJON

Har oftere rusproblemer

Bilde: Dreamstime

Brukernavn


Depresjon hang klart sammen med rusproblemer. Det kunne virke som om deprimerte ungdommar prøvde å drukne sorgene sine i rus.

ATFERDS-FORSTYRRINGAR

Har oftere rusproblemer

Bilde: Pixabay

Brukernavn


Ungdom med atferdsforstyrrelsar hadde óg rusproblemer, spesielt i forhold til narkotika. Dette bekrefta det som eg alt hadde sett, at atferdsproblemer ofte er involvert i utviklingen av rusproblem. Men det var ein spesiell psykisk lidelse som i aller størst grad hang saman med ekstrem bruk av alkohol og narkotika –�

Aller størst risiko for rusproblemer

TRAUME-LIDELSER

Bilde: Dreamstime

Brukernavn


nemlig traumelidelsar. Dette er psykiske skader etter rystande hendelsar, som f.eks mobbing, overgrep, eller å ha blitt utsatt for vold eller omsorgssvikt. Det var heilt tydelig at disse ungdommane brukte rusmidler som ein form for sjølvmedisinering.

Bilde: Dreamstime

TYPEN PSYKISKPROBLEM ER

AVGJØRENDE

Brukernavn


Mi forskning viser at psykiske problemer i seg sjølv er ein svært upresis prediktor for rusproblemer. Nokre psykiske problem gir redusert risiko, mens andre gir økt. Og det var traumatisert ungdom som ser ut til å ha dei mest omfattande rusproblemene. Dette er eit veldig interessant funn, som antydar at traumatiserte ungdommar er dei som aller mest treng hjelp for å unngå at det utviklar seg til alvorlige og langvarige rusproblemer. Men… nettopp traumatiserte ungdommar blir av og til sett på som ”for sjuke” til å nyttiggjere seg hjelp i psykisk helsevern.

Bilde: Dreamstime

Brukernavn


Men dette blir som om ei mor skulle sei til barnet sitt – at du har det for vondt til å nyttiggjere deg min trøst, så eg vil ikkje ein gong prøve. Traumatiserte barn og unge er allerede blitt svikta ein gong, og dei treng at ikkje hjelpeapparatet også sviktar. Berre då kan me for alvor forebygge rusproblemer.

Rus og skole

Brukernavn


Men lat oss vende tilbake til overskriften: Rus og skole.

Blir ungdom med rusproblemer

fanget opp i tide?

Brukernavn


Det er nokon heilt spesielt med rusproblemer. Det er påpeika blant anna i opptrappingsplanen for rusfeltet som no er i startfasen, at det er eit stort problem at unge med rusproblemer blir fanga opp alt for seint. Dei får tid til å utvikle sine rusproblemer i fred og ro – og når problemene er store nok så er det forferdelig vanskelig å snu.

42

1

1,5

2

2,5

3

3,5

4

4,5

5

Ingenrusproblem

1 indikasjon 2indikasjoner

3+indikasjoner

1

1,2

1,4

1,6

1,8

2

2,2

2,4

2,6

2,8

3

Ingenrusproblem

1 indikasjon 2indikasjoner

3+indikasjoner

Jo mer rusproblemer

– jo mer……dårlige

karakterer……høyt

fravær…

Heradstveit et.al (2017)

Brukernavn


I mi eigen forskning så har eg funne at det er ein klar samanheng mellom rus og dårlige skuleprestasjonar. Jo meir ein ungdom rusar seg, enten det gjeld alkohol eller narkotika, jo dårligare karakterar får han/ho og jo høgare er fråværet frå skulen. Ungdom som bruker rusmidler har oftere lave karakterer og høyt fravær Dette gjelder enten ungdommene har psykiske vansker eller ikke, for både gutter og jenter, og uavhengig av hvilket sosialt sjikt ungdommen kommer fra Jo større rusproblemer, jo sterkere sammenheng


Tidlig innsats• Mye lettere å forebygge enn å

behandle

Brukernavn


Tenk også på snøballeffekten. Når ein skal stoppe ein snøball er det viktig å begynne tidlig, for når den er stor så er det vanskeligare å stoppe den. Derfor er det nødvendig å satse på tidlig innsats, dvs. at sårbare unge får hjelp før dei begynnar å ruse seg. Kort oppsummert: Prioriter tidlig dei med atferdsvanskar. Hjelp dei på gode spor, og ver realistisk i at dei KJEM til å begynne å ruse med mindre dei får nokon anna «vilt nok» å halde på med. Lær av Island! Ta psykiske lidingar i ungdomstida på alvor. Det er ein klar auke i risikoen hos ungdom spesielt med traumer – men også depresjon, og atferdsproblemer. Sjå rus og skuleprestasjonar i samanheng. Det er sannsynlig at desse samanhengane går begge vegar: Ved å hjelpe ungdom til å få kontroll over rusen, så hjelper du dei til betre skulefungering. Og omvendt: Hjelp på skulen, vil sannsynligvis også redusere graden av utagering gjennom rus. Alt i alt:

FOTO: TV2

Hvorfor meg…?• Vanskelige liv• Dårlige valg

Brukernavn


Alt i alt: Me kjenner alle nokon som kjem til å få rusproblemer. Nokre vil få svært alvorlige problemer. Her er det viktig at me kjenner vår besøkelsestid og set inn tidlig innsats. Eg ønsker lykke til vidare med konferansen, og håpar på mange gode bidrag til korleis me saman kan jobbe for at fleire ungdom unngår å ende opp med rusproblemer. Takk for meg.

Documents

Rus og skole - Actis.noRus og skole Unge med rusproblemer fanges opp for sent 14. desember 2017 Ove Heradstveit Psykolog og forsker, Uni Research Helse / KORFOR Eg har satt overskriften