Årsrapport for USIT for 2014den kapasitet, kvalitet, stabilitet, tilgjengelighet og sikkerhet som kreves for bruks- og kosteffektiv bruk av IT i daglig og langsiktig virksomhet. 2014

Årsrapport for USIT for 2014USIT skal sørge for at universitetet har tilgang til de IT-ressurser og IT-tjenester medden kapasitet, kvalitet, stabilitet, tilgjengelighet og sikkerhet som kreves for bruks- ogkosteffektiv bruk av IT i daglig og langsiktig virksomhet.

2014 var et år med sterk utvikling av både IT og teknologi generelt og av IT-virksomhetensentralt og lokalt på universitetet. Viktig tilretteleggings- og utviklingsoppgaver blegjennomført med viktig tjenesteutvikling innen IT til forskning og utdanning. 2014 varsamtidig et år med sedvanlig ekstrem stabilitet og høy tilgjengelighet av tjenester og nett derstore endringer ble gjort uten at brukerne kunne merke det på tjenestekvalitet og –tilgang.

Innhold:Forskningskvalitet: TSD, portaler, datafangst, eInfrastruktur

Studiekvalitet: Digital eksamen, Min side, MOOC

Administrativ IT: LOS, SKAIT

Fellestjenester: NIKE, AV og sanntidstjenester, utskrift

Infrastruktur: Skytjenester, virtualisering, trådløsnett, rammeverk, integrasjon

Strategi, styring, organisering

Oppsummering

USIT i universitetets årsplan for 2014-16

Forskningskvalitet: TSD, portaler, datafangst,eInfrastruktur5. mai 2014 kommer høyt på listen over viktige datoer for USIT. Den dagen åpnet rektor“Tjenester for sensitive data – TSD” og ga forskning på sensitiv og annen beskyttelsesverdiginformasjon nye og sterkt utvidete muligheter. TSD er egentlig et ‘IT-senter i IT-senteret’ dervelkjente verktøy og tjenester gjøres tilgjengelig innenfor et rammeverk som imøtekommer destrenge krav lov- og regelverk pålegger behandling av sensitiv informasjon.

Den versjonen som ble lansert 5. mai inneholdt tjenester for sikker innsamling av sensitivinformasjon med Nettskjema, programvare og verktøy for analyse og behandling av data, samtberegninger og sikker lagring. Pågangen av forskningsprosjekter og –aktiviteter som ønsker åbruke løsningene var så stor at kapasiteten nesten ble sprengt allerede første år, samtidig sominteressen for løsningen nasjonalt og internasjonalt viser at dette er løsninger sometterspørres mange steder.

Portaler til organiserte samlinger av forskningsressurser, datasamlinger og programvare harvist seg å være et tiltak som setter fart i mange forskningsmiljøers bruk av IT, spesielt miljøersom ha lite utviklet IT-bruk og få erfaringer på området. USIT har anskaffet et rammeverk forå bygge slike portaler og etablerte Lifeportal for livsvitenskapene ved hjelp av dette. I 2014 bleLifeportal videreutviklet, samtidig som rammeverket ble utvidet med funksjonalitet foravregning, rapportering og autentisering og tilrettelagt for bruk i TSD.

Datafangst er et område som vies økende oppmerksomhet. Den sterke veksten i bruken av

Årsrapport for USIT for 2014 - Universitetets s... http://www.usit.uio.no/om/it-dir/planer/2014/us...

1 of 8 23/02/15 11:01

Nettskjema til datainnsamling ved hjelp av spørreskjema fortsatte i 2014 samtidig somløsningen ble utvidet med ny funksjonalitet for blant annet innsamling av sensitive data i TSDog gjennomføring av flervalgsprøver og quiz i undervisningen. Tilrettelagte løsninger for åinnhente (‘skrape’) data fra Internett og sosiale medier og organisere nettdugnader derallmennheten kan bidra til datainnsamlingen var andre aktiviteter på området.

I 2014 startet arbeidet med ny nasjonal eInfrastruktur finansiert av de firebreddeuniversitetene og Forskningsrådet og administrert av et nytt UNINETT-selskap,SIGMA 2. eInfrastruktur handler om organisert tilgang til og samarbeid om regne-, lagrings-,nettverks-, data- og programvareressurser, samt metodekompetanse og alt fra enkel tilavansert brukerstøtte til forskningen. USIT forvalter og administrerer tilgang foruniversitetets forskere til eInfrastruktur på nasjonalt, nordisk (NeIC) og europeisk nivå(PRACE, EUDAT) og leverer sentrale tjenester til den nasjonale (Abel, NorStore, avansertbrukerstøtte).

I 2014 utredet en arbeidsgruppe IT-støtte til forskning (se “Strategi, styring og organisering”nedenfor) og en annen arbeidsgruppe startet arbeidet med å utrede universitetets behov forløsninger når det gjelder lagring og deling av forskningsdata. Begge leverer rapport tidlig i2015.

Studiekvalitet: Digital eksamen, Min side, MOOCDigital eksamen og digitale vurderingsformer var en sentral aktivitet i IT-organisasjonen.Løsningen for digital skoleeksamen er videreutviklet og det er gjennomført et stort antalldigitale skoleeksamener ved Det juridiske fakultet og digitale hjemmeeksamener ved Detutdanningsvitenskapelige fakultet. I tillegg ble digital eksamenløsningen ved Det medisinskefakultet videreutviklet og et større antall eksamener gjennomført med denne. Det er inngåttintensjonsavtale om teknisk løsning for digital eksamen (Inspera) og betydelig bidrag er gitt tilarbeidet i Avdeling for fagstøtte (AF) med å organisere prosjektet “UiO Digital eksamen”.

Sommeren 2014 ble “Min side” med persontilpasset studieinformasjon lansert. Med dette fikkstudentene ett sted der timeplaner og viktig informasjon om studier, undervisning,innleveringer med mer var samlet. I den anledning ble det gjennomført viktig videreutviklingav universitetets plattform for Web-applikasjoner og –publisering (Vortex).

MOOC – Massive Open Online Course var et viktig tema ved inngangen til 2014. En utredningav universitetets behov for en MOOC-plattform endte i en rammeavtale med Futurelearn.Denne følges opp av USITs Seksjon for IT i utdanning og seksjonen bidro vesentlig tilutviklingen av et nettbasert Ex Phil-tilbud (Flexphil) bygd på denne plattformen. Seksjonenbidro også til utredningen NOU 2014:5 “MOOC til Norge". Samtidig ble universitetets egenFronter-instans avviklet og virksomheten flyttet til Fronter.com og et prosjekt for å vurdereuniversitetets framtidige behov for omgivelser og verktøy for digitale læringsaktiviteter(VUDU) startet.

I 2014 utredet en arbeidsgruppe IT-støtte til utdanning (se “Strategi, styring og organisering”nedenfor) og leverte sin rapport 20. november 2014.

Administrativ IT: LOS, SKAITStrategisk koordineringsgruppe for administrativ IT (SKAIT) der USIT ivaretar sekretariats-og rådgivingsoppgaver har arbeidet med en rekke saker knyttet til strategi, styring ogforvaltning av universitetets administrative IT-virksomhet. Dette har bidratt til bedre og merforutsigbar styring og prioritering på dette tjenesteområdet, blant annet prinsippet omfullfinansiering av de administrative systemene over fagavdelingenes budsjetter.


2 of 8 23/02/15 11:01

Reorganiseringen av Sentraladministrasjonen i “LOS – Ledelse og støtteenheter” medførtviktige endringer for USIT. Med organisering av systemgrupper i LOS-avdelingene overtokdisse forvaltningsoppgaver som i USIT 3.0 var tillagt USIT. USITs ansvar på området erdermed begrenset til systemdrift og –administrasjon, samt utvikling av tekniske løsninger påoppdrag.

Utover dette er administrativ IT avhengig av sentrale deler av fellestjenestene oginfrastrukturen, hvorav arkitektur- og integrasjonsrammverk (se “Strategi, styring ogorganisering” nedenfor) har vært viet stor oppmerksomhet i 2014

Fellestjenester: NIKE, AV og sanntidstjenester,utskriftVåren 2014 ble en integrert kalender- og e-posttjeneste basert på Microsoft Outlook/Exchangesatt i produksjon og universitetets vel 50.000 brukere flyttet etappevis over til den nyetjenesten. Dette arbeidet ble fullført sommeren 2014 uten at det medførte uplanlagt nedetid ogunødig plunder og heft for brukerne. Det store flertallet av brukerne opplever å ha fått en myebedre tjeneste, noe de har gitt klart uttrykk for i flere sammenhenger.

I 2014 ble arbeidet med å innføre en VoIP-basert telefonitjeneste for universitetet avsluttet.Med dette var en SIP-basert infrastruktur for telefoni-, videokonferanse-, multimedia- ogandre sanntidstjenester på plass samtidig som IT-organisasjonen overtok ansvaret foraudiovisuelt utstyr i universitetets lokaler. På USIT ble dette arbeidet samlet i en pr 1. januar2014 nyetablert gruppe (GFS – Gruppe for sanntidstjenester) som har utarbeidet eninfrastruktur for AV-tjenester, organisert AV-faglig nettverk, utviklet løsninger for opptak avforelesninger, videokonferanser med mer.

Arbeidet med å etablere en ny utskriftsløsning (Safecon) ble gjennomført i 2014 og klargjortfor utrulling tidlig i 2015. Samtidig ble det tilrettelagt for nye, selvbetjente og grønne tjenesterfor utskrift fra stasjonært, bærbart og mobilt utstyr.

På slutten av 2014 ble et rammeverk for mobile tjenester (Airwatch) anskaffet og arbeid satt igang med å bygge brukertjenester på dette, et arbeid som vil pågå i store deler av 2015.

Infrastruktur: Skytjenester, virtualisering,trådløsnett, rammeverk, integrasjonI 2014 var det ikke merkbar uplanlagt nedetid på noen del av infrastrukturen eller kritisketjenester. Det ble startet noe arbeid med å modernisere sentrale deler og i forbindelse medskifte av strømtavler i Kristen Nygaards hus ble det gjennomført en grundig rydding medutfasing av mye gammelt utstyr. Skifte av strømtavler medførte at maskinrommet i KNH varuten strømtilførsel i en uke. Med god planlegging og ekstraordinær innsats ble dettegjennomført uten at det hadde konsekvenser for brukernes tilgang til tjenestene mens arbeidetpågikk.

I trådløsnettet er ny, bedre administrasjonsløsning tatt i bruk. Våren 2015 ble det utarbeideten plan for omfattende utbygging av kapasitet og dekning, blant annet for å gjøre det mulig åbruke IT i undervisningen. Finansiering av denne kom på slutten av året og arbeidet medutbyggingen starter tidlig i 2015. En løsning for førstegangs brukerregistrering påtrådløsnettet og ny gjestenettløsning ble utviklet og satt i drift.

IT-organisasjonen tok de første skrittene inn i en verden av skytjenester i 2014. I forbindelsemed UNINETT-prosjektet UH-sky er det bygd mye kompetanse og etablert ‘Proof of Concept’av en “IaaS – Infrastructure as a Service” basert på åpen kildekode (Open Stack). I tilknytning


3 of 8 23/02/15 11:01

til arbeidet med ny drift av FS (Felles studentsystem) ble det startet arbeid med en fellestjeneste for Windows-innlogging (UHAD) i UH-sektoren, noe som vil være en viktig byggesteni framtidige skytjenester for sektoren.

Fjoråret innebar fullt trøkk på virtualisering. En rekke tjenester ble virtualisert og tjenestersettes nå svært sjelden opp som fysiske maskiner. Det er gjort noe arbeid med enselvbetjeningsportal for bestilling av virtuelle tjenester.

På lagringssiden har store deler av virksomheten vært knyttet til flytting av hjemme- ogfellesområder til den nye lagringsløsningen som ble installert i 2013. Det er tilrettelagt foriverksetting av ‘1 Gbyte til forskerne’.

På Windows-siden er det gjennomført større oppgraderinger på et større antall Windows-tjenester, av tjenestene bygd på RDP – Remote Desktop (kiosk.uio.no, win.uio.no med mer),domenekontrollere og annet. Driftsrammeverket for Windows-arbeidsplassutstyr (SCCM –System Center Configuration Management) er videreutviklet og SCOM (System CenterOperations Manager) tatt i bruk i overvåking av Windows-servere.

Cerebrum som system for identitetsforvaltning og tilgangsstyring gjennomgikk storeendringer i 2014. En ny utviklingsmetodikk (SCRUM) og nye verktøy for utvikling ogproduksjonssetting ble tatt i bruk. I løpet av året ble det utviklet ny synkronisering mottjenesten for Windows-innlogging (AD – Active Directory), integrasjonsløsninger forExchange og digital eksamen.

På web-siden er det gjennomført viktige tiltak for universell tilrettelegging og responsivtdesign av universitetets nettsted og håndtering av audio og video i publiseringsløsningenVortex (Mediearkivet), standardisering av malsett og driftsopplegg for nettsteder, nyinfrastruktur for Web-hotellet og Web Service-basert integrasjonsløsning i tillegg til utviklingav Nettskjema og Min side nevnt ovenfor. I regi av Avdeling for fagstøtte er det satt i gangarbeid med forbedring av løsningen for ‘For ansatte’-sidene.

Strategi, styring, organiseringHovedsaken innen dette området har vært iverksettingen av styrevedtaket om “Organiseringog standardisering av universitetets IT-virksomhet” og oppfølging arbeidet medimplementasjon av nærhetsmodellen.

I 2014 ble arbeidet med organisering og koordinering i IT-organisasjonen videreført medIT-ledernettverket, IT-konferanse og møter med ledelsen ved fakulteter og andre enheter.Arbeidsgruppene for IT-støtte til utdanning og IT-støtte til forskning arbeidet gjennom heleåret og leverte sine rapporter ved årsskiftet, den første (utdanning) 20. november 2014 og denandre (forskning) 30. januar 2015. I april ble det gjennomført to workshop’er omintegrasjonsarkitektur og rapporten fra disse danner grunnlaget for arbeidet med å etablere enintegrasjonsarkitektur for universitetet. Første del er et forprosjekt som gjennomføres tidlig i2015.

Nytt IT-reglement for Universitetet i Oslo og revisjon av IT-sikkerhetshåndboka ble godkjentog lansert i forbindelse med “Sikker oktober”-arrangementene.

I forbindelse med arbeidet med implementasjon av nærhetsmodellen utarbeidet enarbeidsgruppe anbefalte tiltak på IT-området under overskriften “IT i nærhetsmodellen”.Denne anbefalingen omfattet det meste av gjenværende arbeid med iverksetting avstyrevedtaket om organisering og standardisering og vil legge premisser for mye avprioriteringene i 2015.

Organisasjonsmessig skjedde det store endringer i 2014. Samarbeidstiltaket Fellesstudieadministrativt tjenestesenter (FSAT) ble etablert 1. juli og Seksjon for utvikling av


4 of 8 23/02/15 11:01

nasjonale systemer (SUN) og Fellestiltaket FS ble skilt ut fra USIT og innlemmet i det nyesamarbeidstiltaket sammen med Samordna Opptak (SO). Seksjon for administrativ IT bleavviklet og mesteparten av Gruppe for forvaltning av administrativ IT (FAIT) overført til enSeksjon for bruker- og oppdragsoppfølging (BU) i Stab og støtte. Gruppe for utvikling avadministrative systemer (UAIT) er inntil videre lagt inn under underdirektør for Unaderavdeling for virksomhetstjenester (UAV). I tillegg er det gjennomført endringer iSeksjon for IT i forskning (ITU) med reorganiseringen av Gruppe for datafangst ogsamlingsforvaltning.

På det IT-juridiske området er internkontroll av behandling av personopplysningergjennomført og rapportert. Det er utarbeidet mal for databehandleravtaler og arbeidet medslike på flere tjenesteområder fulgt opp. En utredning om juridiske aspekter ved digitaleksamen er levert Universitets- og høgskolerådet.

IT-sikkerhetsmessig var 2014 et travelt år med mye arbeid knyttet til større og mindresikkerhetshendelser. Fem større kritiske hendelser ble håndtert uten konsekvenser forbrukerne. Mer eller mindre målrettete Phishing-angrep var hyppigst forekommende hendelsemed tilsammen nesten 200 tilfeller. Takket være innsatsen fra IT-sikkerhetsgruppa ble sværtfå av universitetets brukere rammet av disse og lignende angrep. I løpet av året ble detgjennomført en rekke sikkerhetstester av applikasjoner og systemer og et større prosjekt forrisikovurdering av administrative systemer i 2015 ble planlagt.

OppsummeringAlt i alt ble det levert tilfredsstillende resultater fra IT-organisasjonens side også i 2014.Gjennom året har infrastruktur og tjenester hatt sedvanlig høy kvalitet og stabilitet og det harikke vært tjenesteutfall eller hendelser som i vesentlig grad har gått ut over brukerne og derestilgang til IT-tjenestene i sitt daglige arbeid. Innen flere tjenesteområder er det gjennomførtviktige utviklingstiltak, spesielt når det gjelder løsninger for forsknings- ogutdanningsvirksomheten.

Samtidig er det noen trekk ved virksomheten som gir grunn til bekymring. Det viktigsteuttrykket for dette er eksemplene på at det ikke leveres på avtalt tid i prosjekter og aktiviteter,i noen tilfeller også at heller ikke all avtalt funksjonalitet leveres. Dette skaper ringvirkningersom i sin tur medfører at daglig drift og brannslokking stjeler tid fra kompetansebygging ogproaktivt arbeid med å utvikle og effektivisere tjenester og løsninger. Det er mange årsaker tildette, men to peker seg ut som spesielt viktig:

Manglende enighet om og forankring av strategisk retning for IT-virksomheten1.

Økende misforhold etterspørsel etter og forventninger til IT-tjenestene og tilbudet somIT-organisasjonen kan levere

2.

1: Mangel på strategisk retningSiste vedtatte strategi for universitetets IT-virksomheten var “IT-strategi for Universitetet iOslo for 2003–6” vedtatt for over ti år siden. For fem år siden ble det startet etIT-strategiarbeid i forbindelse med arbeidet med universitetets “Strategi 2020”, men det bleikke utviklet noen delstrategi for IT i tilknytning til denne slik tilfellet var for andre deler avuniversitetets virksomhet.

I stedet ble det igangsatte arbeidet lagt inn i arbeidet med “IHR – Internt handlingsrom” ogivaretatt av IHR-plangruppe for administrativ IT. Noen strategiske grep ble tatt i plangruppasarbeid og nedfelt i styrevedtakene om “Administrative IT-systemer” og “Organisering ogstandardisering av universitetets IT-virksomhet”, men det er ikke satt i gang arbeid medstrategi for IT-virksomheten slik det ble bedt om i styrevedtaket.


5 of 8 23/02/15 11:01

Resultatet er at det pr i dag ikke eksisterer noen omforent enighet om og forankring avstrategisk retning for IT-virksomheten i IT-organisasjonen, universitetets ledelse oguniversitetet forøvrig om utover det som kan leses ut av Strategi 2020. Dette gir svakveiledning og føring for styring og prioritering innen både drift og utvikling og i utviklingen avberedskap i forhold til endringer i bruksmønster, forventninger, teknologisk utvikling ogandre forhold som påvirker universitetets behov for og bruk av IT i sin virksomhet.

Et unntak fra dette er administrativ IT. Her har styrevedtaket om “AdministrativeIT-tjenester” og etableringen av Strategisk koordineringsgruppe for administrativ IT bidratt tillangt tydeligere og mer forutsigbare rammebetingelser og føringer for denne delen avvirksomheten. I IT-organisasjonen og ved fakultetene er det sterke forventninger til atoppfølgingen av rapportene fra arbeidsgruppene for IT-støtte til utdanning og forskning skalresultere i en styrings- og beslutningsstruktur som gir tydeligere retning og rammer også pådisse to områdene.

Når det gjelder fellestjenester og infrastruktur skal IT-ledernettverket spille en lignende rolle.Foreløpig er ikke dette nettverket og rollen som IT-leder ved fakulteter og andre enhetertilstrekkelig utviklet og forankret i enhetenes ledelse til at det kan fylle rollen, men her er engod utvikling på gang.

2: Misforholdet mellom etterspørsel og tilbudUniversitetet er avhengig av god utvikling av IT-tjenestene. Dette gir seg uttrykk i endretebrukerbehov og økt etterspørsel, – om store forventninger til at IT-organisasjonen klarer ålevere. 2014 har vært en lærerik påminnelse om at ressursene ikke alltid er til stede for åimøtekomme etterspørselen. Ressurser i denne forbindelse er først og framst kompetanse ogtilhørende tilgang på personellressurser. IT er en kompetanse- og arbeidskraftintensivvirksomhet.

For både IT-organisasjonen har dette medført at daglig drift og brannslukking tar en voksendedel av kapasiteten på bekostning av langsiktig, planlagt arbeid. For å levere i framtida må dettas grep for å sikre tid og ressurser til vedlikehold, tilrettelegging og utvikling, arbeid medsikkerhet, brukeropplevelse, informasjon og dokumentasjon og kompetanseutvikling og-vedlikehold. Uten dette kan resultatet raskt bli økende sårbarhet, økende teknisk gjeld,mindre stabile tjenester og et dårligere tjenestetilbud.

For IT-organisasjonen vil det være en høyt prioritert oppgave å gi offensive svar på disseutfordringene i 2015.

Et første svar vil være bedre fundert og mer konsekvent planlegging, estimering og oppfølgingav prosjekter, aktiviteter og virksomheter for å redusere ressurslekkasjen som følger av atleveranser ikke skjer til avtalt tid og ved at aktiviteter må replanlegges og legges ut i tid.

Et andre svar vil være bedre koordinering og samarbeid i IT-organisasjonen både internt påUSIT og mellom sentral og lokal IT for å forhindre at ulike deler arbeider med løsninger påomtrent samme oppgave. Kanskje spesielt viktig vil det være å gjennomføre tiltak for å utnytteledig kapasitet hos lokal IT til å løse fellesoppgaver.

Et tredje svar vil være mer kynisme i prioriteringene av hva som er nødvendig å gjøre og ergodt nok resultat på den ene siden og hvilke områder der det virkelig teller å ha fremragendeløsninger og resultater.

Et fjerde svar vil være økt prosjektorganisering med fullfinansiering av nye utviklingstiltak ogprosjekter. Siden kompetanse og arbeidskraft er de eneste suksessfaktorene, forutsetter detteogså bedre spillerom i arbeidet med å bemanne tiltakene og prosjektene.

Et femte svar vil være å se på finansieringsmodellen og vurdere forholdet mellomrammefinansiering og prosjektfinansiering etter omtrent samme modell som for administrativ


6 of 8 23/02/15 11:01

IT.

Et sjette svar kan være økt samarbeid med de andre universitetene og i UH-sektoren om fellesdrift og utvikling av tjenester alle benytter, utnyttig av mulighetene skytjenester gir med mer.

USIT i universitetets årsplan for 2014-16I universitetets årsplan for 2014-16 er USIT tillagt hel- eller delansvar for følgende milepæler.Framdrift og status for disse er det redegjort for i USITs rapport pr 3. tertial på UiOs årsplan(docx):

Tiltak 5: Videreutvikling av forskningsinfrastrukturMilepæl: Infrastruktur og tjenester for sikker forskning på sensitive persondata er tatti bruk, se tiltak 1.1

Milepæl: Ny ordning for organisering og finansiering av infrastruktur etableres isamarbeid med NFR og de øvrige breddeunversitetene, se tiltak 1.5

Tiltak 7: Nyskapning i undervisning og læringMilepæl: Utarbeidet en digitalisert arbeidsflyt for eksamensprosessen, se tiltak 2.2

Milepæl: Valgt og pilotert standardiserte verktøy for digital eksamen, se tiltak 2.2

Milepæl: UiO har utviklet en infrastruktur for opptak, lagring og deling/gjenbruk/podcast av forelesninger og læringsressurser og stimulert til bruken av denne iundervisningen, se tiltak 2.1 og tiltak 4.3

Milepæl: 75% av alle skoleeksamener (der det er mulig) gjennomføres digitalt, setiltak 2.2

Tiltak 11: Grønt UiO og Grønn ITMilepæl: Tatt i bruk infrastruktur for ulike typer videokonferanser og webmøter, setiltak 4.3

Milepæl: Implementert tiltak som reduserer tiden arbeidsplassutstyr må være påslåttog effektiviserer strømforbruket når de er påslått, se tiltak 5.3

Milepæl: Ny utskriftsløsning implementert ved hele UiO, se tiltak 4.4

Tiltak 15: Internt handlingsrom - administrativ utviklingMilepæl: IHR avsluttes 31. desember 2013, arbeid med iverksetting fortsetter i linja i2014, se tiltak 6.1

Tiltak 16: Infrastruktur - Areal og ITMilepæl: Rammeverk for skytjenester på plass, se tiltak 4.6

Milepæl: Nettverksinfrastruktur på maskinrommene revidert og oppgradert, se tiltak5.1

Milepæl: Bedre trådløsdekning i universitetets lokaler, se tiltak 5.2

Milepæl: Ny og grønnere utskriftsløsning utrullet, se tiltak 4.4

Milepæl: Planlegging av grønt maskinrom i Life Science-bygget, se tiltak 5.1

Publisert 14. jan. 2015 11:28 - Sist endret 23. feb. 2015 11:00


7 of 8 23/02/15 11:01

Rapport fra virksomhetsområdeneDel 1: ForskningskvalitetDel 2: StudiekvalitetDel 3: Administrativ ITDel 4: FellestjenesterDel 5: InfrastrukturDel 6: Strategi, styring, organisering

Presentasjon og utskriftPresentasjon (pptx) av “Årsrapport for USIT for 2014”PDF-utgave av “Årsrapport for USIT for 2014”


8 of 8 23/02/15 11:01

Del 1 – Forskningskvalitet

USIT i universitetets årsplan for 2014-16I universitetets årsplan for 2014-16 er USIT tillagt hel- eller delansvar for følgende milepælerpå området:

Tiltak 5: Videreutvikling av forskningsinfrastrukturMilepæl: Infrastruktur og tjenester for sikker forskning på sensitive persondata er tatti bruk, se tiltak 1.1

Milepæl: Ny ordning for organisering og finansiering av infrastruktur etableres isamarbeid med NFR og de øvrige breddeunversitetene, se tiltak 1.5

Mål #1: Forskningskvalitet

# Tiltak Eier Frist Status Leveranser i 2014

1.1 Utvikle tjeneste for sikkerinnsamling, analyse ogbehandling av sensitivedata

1. Når prosjektet “Tjenesterfor sensitive data – TSD2.0” er avsluttet 28.februar 2014

2. Når tjenestegruppe eretablert 30. juni 2014

3. Når fullt sett av tjenesterer etablert 31. desember2014

ITF 31-des-2014 1. Prosjektet fullført ihenhold til plan,sluttrapport leveres i 1.tertial 2015

2. Etablering avtjenestegruppa bleutsatt, vil bli etablert i1. tertial 2015

3. Planlagt sett avtjenester er levert.

1.2 Utvide tilbudet avforskningsverktøytilgjengelig på web

1. Når utvikling avkjernefunksjonalitet erferdigstilt 31. mars 2014

2. Når utvidelse avapplikasjonsporteføljen ergjennomført 31. desember2014

3. Når samarbeid og koplingtil andre tilsvarenderessurser er etablert 31.desember 2014

ITF 31-des-2014 1. Galaxy-rammeverk iproduksjon, utvikletfunksjonalitet foravregning ograpportering av bruk ogautentisering avbrukere

2. Arbeid med LanguageAnalysis Portal (LAP)startet, NorwegianeInfrastructure for LifeSciences (NeLS)integrert i Lifeportal

3. FileSender,

Del 1 – Forskningskvalitet - Universitetets sente... http://www.usit.uio.no/om/it-dir/planer/2014/us...

1 of 6 20/02/15 11:36


prosjektrapportering,EduGain-autentiseringmed mer integrert irammeverket

1.3 Installasjon ogigangkjøring av nyelagringstjenester

Når løsning for arkivering,gjenfinning og deling avforskningsdata er klar 31.desember 2014

1.

Når arkivtjeneste forNorStore er etablert 31.mars 2014

2.

Når FileSender-tjeneste eroperativ 31. mars 2014

3.

ITF 31-des-2014 Arbeidsgruppe for“Deling og lagring avforskningsdata”etablertfor å kartleggeeksisterende praksis oghvilke behovuniversitetets har nårdet gjelder løsningerfor lagring og deling avforskningsdata, HAEsekretær

1.

Arkivtjeneste forNorStore implementertetter plan

2.

FileSender-tjenestenoperativ pr 2. tertial2014

3.

1.4 Utvikle tjenester rettetmot Life Science- (ogHumsam)-områdene

Når ny infrastruktur ognye ressurser forstatistikktjenesten eretablert 30. juni 2014 ogny statistikktjenestelansert 30. september2014

1.

Når virtuelle maskiner forkvalitative metoder ogmindre intenseapplikasjoner er iproduksjon 31. desember2014

2.

Når system forpresentasjon/visualiseringav forskningsdata på karter tilgjengelig 30. juni2014

3.

Når arbeid meddokumentasjon,

4.

ITF 31-des-2014 Utført1.

Pågående arbeid med åerstatte gammelmaskinvare medvirtuelle maskiner

2.

Ikke utført3.

Gjennomført4.

Ikke utført5.


2 of 6 20/02/15 11:36


informasjon og veiledningi bruk av nettskjema ogbehandling av innsamletedata er gjennomført 31.desember 2014

Når tjenester for studierav kommunikasjon, språkog sosiale medier erutvidet og dokumentert31. desember 2014

5.

1.5 Organisering av IT tilforskning ved UiO ogdeltakelse i nasjonal oginternasjonaleInfrastruktur

Når Arbeidsgruppe forframtidig organisering avstøtte til IT i forskning vedUiO har levert sin rapport1. juni 2014

1.

Når UiOs deltakelse i nyorganisering ogfinansiering av nasjonaleInfrastruktur forforskning er etablert 31.desember 2014

2.

Når pågående deltagelse iFP7-prosjekt er fullført ogavtaler for deltakelse iHorizon 2020 prosjekterer etablert 31. desember2014

3.

ITF 31-des-2014 Arbeidsgruppa leverer ijanuar 2015

1.

Satsing, inkludertfinansiering vedtatt avUniversitetsstyret,avtaler med det nyeselskapet (SIGMA 2)under arbeid

2.

PRACE 1 avsluttet påordinært vis, Utkast tilvidereføring meddeltakelse i PRACE 2levert Forskningsrådet,avventer oppfølging

3.

1.6 Etablere løsning for nettog tilgang til utstyr somstyrer vitenskapelig utstyr

Når teknisk løsning erutformet på grunnlag averfaringene fra piloten ogplan for utrulling tilaktuelle brukermiljøer erutarbeidet 30. juni 2014

1.

IT-drift 30-jun-2014 Ikke igangsatt, etterdiskusjoner iIT-ledernettverketetableres det etprosjekt for utformingav løsninger forinstrumentnett påUSIT i 2015

1.


3 of 6 20/02/15 11:36

Fra underavdelinger, seksjoner og grupperI tillegg til ovenstående har IT-organisasjonen og USITs Seksjon for IT i forskning utførtvesentlig arbeid og gjennomført viktige tiltak som støtter opp om universitetets forskning ogforenkler forskernes tilgang til tjenester og ressurser.

1: IT-infrastruktur og basis-/fellestjenesterPå samme måte som andre sektorer på universitetet er forskningen avhengig av envelfungerende IT-infrastruktur og gode basis-/fellestjenester. Dette omfatter tilstrekkelig oggod kapasitet, kvalitet, tilgjengelighet, stabilitet og sikkerhet for nettet, maskin- ogprogramressurser, tekniske løsninger og støttetjenester. Et forholdsvis godt estimat tilsier atforskningsvirksomheten legger beslag på vel 40% av av infrastrukturen ogbasis-/fellestjenestene.

Samtidig stiller forskningen sterke krav til utviklingen på dette området. I løpet av de sisteårene har forskning på store datamengder vokst meget raskt og forhold somoverføringskapasitet i nettet, behandlings- og lagringskapasitet og tilhørende løsninger ertidvis en flaskehals. Dette understreker tydelig behovet for fortsatt utbygging og utvikling avkapasiteten og kvaliteten på både IT-infrastrukturen og på basis-/fellestjenestene.

2: Tjenester for sensitive data (TSD)USITs Tjenester for sensitive data har vært en stor suksess. I løpet av 2014 er dette utvidetmed tjenester for sikker innsamling av data, egen beregningstjeneste og sikker behandling avulike datatyper (blant annet video), samtidig som den tekniske løsningen er videreutviklet ogkapasiteten økt.

Pågangen av forskningsprosjekter som vil ta denne løsningen i bruk viser at den har gittviktige deler av forskningen på universitetet, spesielt innen satsingsområdet livsvitenskap, harfått et stort løft. Ikke bare det, men interessen for løsningen fra forskningsmiljøer nasjonalt oginternasjonalt viser at TSD har etablert et konkurransefortrinn for universitetets forskning pådette området.

3: Tilgang til forskningsressurser og –tjenester via portalerTilrettelegging av enkel tilgang til ressurser og tjenester via portaler har vist seg å være viktigfor effektiv og hensiktsmessig bruk av IT-ressurser og IT-tjenester i forskningen. Ved å gi etenhetlig brukergrensesnitt i form av en nettside skjermes forskerne i stor grad fra å måtteforholde seg til ulike brukerdialoger og kompliserte kommandolinjer.

USIT har anskaffet portalrammeverket Galaxy for å bygge slike portaler for våre forskere. Denførste var å erstatte Bioportalen med Lifeportal for livsvitenskapene. I 2014 er samlingen avressurser og tjenester i denne utvidet betydelig. Vår implementasjon av Galaxy er i tilleggutvidet med funksjonalitet for avregning og rapportering av bruk og autentisering av brukere.

4: LagringsressurserDen meget sterke veksten i mengden av forskningsdata stiller store krav til kapasitet ogkvalitet på lagringstjenestene. Samtidig stilles det sterke krav om gode løsninger for åpentilgang til forskningsdata og mulighetene for deling og gjenbruk, samt arkivering oggjenfinning. Universitetet anskaffet og satte i drift lagringstjenesten AstraStore i 2013 og detteanlegget ivaretar store deler av behovet for et bredt spekter av forskningens lagringsbehov.

Høsten 2014 ble det startet et arbeid for å gi forskerne et personlig lagringsområde på 1terabyte gratis. Denne tjenesten blir lansert tidlig i 2015, i mellomtiden har forskere som harbedt om det fått dette området opprettet manuelt.


4 of 6 20/02/15 11:36

Gjennom det nasjonale samarbeidet om lagringstjenester, NorStore, er det etablert ennasjonal arkiveringstjeneste for forskningsdata. Nesten hele denne tjenesten er bygd opp,drives og videreutvikles ved USIT. I tilknytning til dette er det også utviklet og satt i drift enFileSender-tjeneste for enkel overføring av store datafiler. I 2014 ble det investert 7 millionerkroner i utvidet lagringskapasitet i NorStore.

I 2014 ble en arbeidsgruppe ledet av professor Svein Stølen gitt i oppdrag å utredeuniversitetets behov for løsninger når det gjelder deling og lagring av forskningsdata, blantannet som et resultat av Forskningsrådets krav om åpen tilgang til forskningsdata i prosjekterfinansiert av midler fra dem. Gruppa skal levere rapport i første kvartal 2014.

I 2014 ble det også i samarbeid med UNINETT Sigma utarbeidet søknad om deltakelse i deteuropeiske samarbeidsprosjektet EUDAT – European Data Infrastructure.

5: BeregningstjenesterRegneanlegget Abel er beregningsressurs for Universitetet i Oslo og en del av den nasjonaleinfrastrukturen for beregningsvitenskap Notur administrert av UNINETT-selskapet UNINETTSigma. Gjennom dette samarbeidet har universitetets forskere i tillegg tilgang til spesialiserteregneressurser ved de andre institusjonene.

I 2014 er lagringskapasiteten på Abel utvidet vesentlig og grafikkegenskapene utbygd.Anlegget har ikke hatt ikke-planlagt nedetid i 2014, men ved et par anledninger hartidsvinduet for planlagt nedetid blitt overskredet.

6: DatainnsamlingNettskjema er en blitt en stor tjeneste som benyttes til innsamling av data til en rekkeanvendelser i tillegg til bruk som spørreskjema i forskningsprosjekter.

I 2014 er det gjort vesentlig utvikling av Nettskjema. Den viktigste er tilrettelegging avNettskjema for innsamling av sensitive data i TSD. Nettskjema er gitt responsivt design slik atdet meningsfylt kan brukes på smartelefoner og nettbrett og det er utviklet løsninger for brukav Nettskjema i flervalgsprøver og quiz.

Når det gjelder andre former for datainnsamling, er det gjennomført arbeid med å innhente(“skrape”) data fra sosiale medier og Internett, registrere data i feltarbeid, samt organisere‘nettdugnader’ for registrering av data.

7: Applikasjons- og metodestøtte, kurs, rådgiving og brukerstøtteEn viktig del av virksomheten er installasjon, tilpassing, drift og lisenshåndtering avprogramvare, databaser med mer for forskningen på Abel, i Galaxy og på andre ressurser. Itilknytning til dette gis det mye brukerstøtte til bruk av applikasjonene. Spesielt viktig erstøtten som gis innen statistikk og kvalitative metoder og videoanalyse der det gjennomføresegne kurs og der det gis rådgiving i alle deler av forskernes bruk av applikasjonene ogtjenestene.

I 2014 startet USIT prosjektet “Laboratory Information Management System (LIMS)”.Prosjektet skal vurdere tilgjengelige løsninger på området og levere en anbefaling av hvauniversitetet bør velge av løsning(-er). På initiativ fra IT-ledernettverket ble det utformetforslag til mandat for prosjektet “Instrumentnett” som skal utrede løsninger for enkel tilgang,forsvarlig drift og sikring av laboratorieutstyr og annet utstyr som skal tilkoples nettet påuniversitetet.

Seksjon for IT i forskning gjennomfører hvert semester en kursuke med et titalls kurs i bruk avtjenestene. Seksjonens tilsatte bidrar også i forskningsaktiviteter med utviklingstøtte og annenavansert brukerstøtte.


5 of 6 20/02/15 11:36

8: IT-støtte til forskningI universitetsstyrets vedtak om innstillingen “Organisering og standardisering avuniversitetets IT-virksomhet” fra IHR-plangruppe for administrativ IT på møtet 23. oktober2012 ble det bedt om å få utarbeidet forslag til hvordan støtte til IT i undervisning ogforskning skal organiseres ved UiO. Etter innstilling fra IT-direktøren ble arbeidsgruppe forIT-støtte til forskning oppnevnt med professor Morten Dæhlen som leder og seksjonssjef HanA Eide som sekretær. Gruppa leverer sin rapport i januar 2015

Aktiviteter som ikke er utført[-- Aktiviteter på området som burde vært utført, men som av ressursmessige eller andreårsaker enten er vedtatt utsatt eller at de ikke blir utført --]

Andre forhold[-- Andre forhold knyttet til årsplantiltakene og andre forhold verdt å kommentere --]

Publisert 27. aug. 2014 16:30 - Sist endret 16. feb. 2015 17:03


6 of 6 20/02/15 11:36

Del 2 – Studiekvalitet


Tiltak 7: Nyskapning i undervisning og læringUtarbeidet en digitalisert arbeidsflyt for eksamensprosessen, se tiltak 2.2

Valgt og pilotert standardiserte verktøy for digital eksamen, se tiltak 2.2

UiO har utviklet en infrastruktur for opptak, lagring og deling/gjenbruk/podcast avforelesninger og læringsressurser og stimulert til bruken av denne i undervisningen, setiltak 2.1 og tiltak 4.3

75% av alle skoleeksamener (der det er mulig) gjennomføres digitalt, se tiltak 2.2

Mål #2: Studiekvalitet

# Tiltak Eier Frist Status Leveranser og prognose

2.1 Samlet grep og tjenesterfor utvikling, forvaltning ogpublisering av innhold

1. Når infrastruktur forlagring og visning av allvideo og lyd som skal gjørestilgjenegelig påuniversitetets nettsteder ersatt i produksjon 30. april2014

2. Når opptak fraforelesninger automatiskkan legges isemestermapper 31.desember 2014

WEB 31-des-2014 1. Mediearkivet på plass.

2. Det arbeides medsynkronisering av filersom skal komme fra etopptakssystem til etnettsted. Arbeid med åetablere teknisk løsningfor opptak er del avtiltak 4.3

2.2 Digital eksamen

1. Når løsning for digitalskoleeksamen etterJUS-modellen er satt i drift30. oktober 2014

2. Når prosjekt for nestegenerasjons digitaleksamen og sensur etterMedfak-modellen ergjennomført i samarbeidmed Det medisinske

ITU 31-des-2014 1. Prosjekt “Digitaleksamen JUS-modellen”etablert og levert ihenhold til plan. Digitalskoleeksamen for hhvJUS og UV gjennomførthøsten 2014 medbistand fra USIT

2. Prosjekt som skal levereny løsning digitaleksamen og sensur forMedfak er ikke startet

Del 2 – Studiekvalitet - Universitetets senter for... http://www.usit.uio.no/om/it-dir/planer/2014/us...

1 of 5 20/02/15 11:36


fakultet 31. desember 2014

Når prosjektet videobasertvurdering av studenterspraksisperioder ilærerutdanningen ergjennomført i samarbeidmed ProTED oglektorprogrammet 31.desember 2014

3.

Når “Papirløs eksamen”som oppfølging av vedtak iUniversitetsstyret eretablert og planlagt ogUSITs rolle og oppgaveravklart 31. desember 2014

4.

Prosjekt som skal leverevideobasert vurdering avstudenterspraksisperioder er underutvikling og blir levert ihenhold til plan

3.

Ansvar for dette ble lagttil Avdeling for fagstøtte,USIT bidrar med ettårsverk tilprosjektplanlegging og–ledelse

4.

2.3 Studieinformasjon – Minside

Når arkitektur og tekniskplattform er godkjent 5.mars 2014

1.

Når grafisk skisse forminside-komponent ergodkjent 12. mars 2014

2.

NårTimeplanleggingssystem(TP) og TP-ws-er er iproduksjon 1. mai 2014

3.

Når Minside-komponent oginnfasing avMedisinportalen er satt iproduksjon og godkjent ihenhold til spesifikasjon 8.juni 2014

4.

Når totalløsning er tatt ibruk på uio.no og Minside1. juli 2014

5.

WEB 30-jun-2014 Levert1.

Levert2.

Levert3.

Levert4.

Levert i henhold til plan1. juli 2014, sesluttrapport fraprosjektet

5.

2.4 Digitaleundervisningsformer

Når vurderingen avuniversitetets framtidigebruk av digitalelæringsplattformer(LMS-er) er gjennomført

1.

ITU 31-des-2014 Prosjektet “VUDU –Veikart for UiOs digitaleundervisning”.Prosjektet vil levere sineanbefalinger i løpet avførste halvår av 2015.

1.

Søknad om finansiering2.


2 of 5 20/02/15 11:36


31. desember 2014

Når utbytte, erfaringer oglærdommer fra igangsatteMOOC-pilotprosjekter eroppsummert og evaluert 31.desember 2014

2.

av dette arbeidet fra“Porteføljemidler for IT iutdanning og forskning”ble avslått. Arbeidet erikke startet

2.5 Framtidig organisering avIT-støtte til utdanning

Når Arbeidsgruppe forframtidig organisering avstøtte til IT i utdanning vedUiO har levert sin rapport1. juni 2014

1.

ITU 30-jun-2014 Arbeidsgruppa levertesin rapport 20.november 2014

1.

Fra underavdelinger, seksjoner og grupperPå samme måte som andre sektorer på universitetet er utdanning og studier avhengig av envelfungerende IT-infrastruktur og gode basis-/fellestjenester. Dette omfatter tilstrekkelig oggod kapasitet, kvalitet, tilgjengelighet, stabilitet og sikkerhet for nettet, maskin- ogprogramressurser, tekniske løsninger og støttetjenester. Et forholdsvis godt estimat tilsier atdenne virksomheten legger beslag på omtrent 30% av av infrastrukturen ogbasis-/fellestjenestene..

Seksjon for IT i utdanning har levert egen årsrapport for 2014 for arbeidet på sinehandlingsområder:

Handlingsplanområde 1: Dialog, kunnskapsutvikling og stratgiskarbeidSeksjon for IT i utdanning har i 2014 bidratt til kunnskapsutvikling i feltet "IT og utdanning"ved Universitetet i Oslo. Dette har skjedd gjennom å vedlikeholde egen fagekspertise gjennomkonferansedeltakelse og lesing av toneangivende rapporter, utredninger og relevant forskning,og dele dette med undervisere, ledere og andre ansatte ved UiO.

Delingen har blant annet skjedd gjennom nettverksarrangementet "EdTech-UiO". I juni blegjennomført en dagskonferanse med ca 70 deltakere hvor 1/3 var vitenskapelige ansatte.Prorektor Ragnhild Hennum åpnet konferansen. I desember var det nettverksbygging ogminipresentasjoner som var hovedfokus I tillegg brukes gruppens ulikekommunikasjonskanaler aktivt:

I bloggen deres blir det formidlet om trender, utdanningspolitiske aktiviteter, samt omforskning og toneangivende rapporter i feltet

Gruppens kursaktivitet er nedtonet, men de er tilstede på lynkursdagene og holder kurs,presentasjoner og rådgivning i fagmiljøer etter etterspørsel. Etterspørselen er stigende ogdet er stadig oftere på institutts- og fakultetsnivå

I mars leverte seksjonen beslutningsgrunnlag for valg av MOOC-plattform til UiOs øverste


3 of 5 20/02/15 11:36

ledelse, og har hatt ansvar for å inngå partnerskapsavtale med Futurelearn, samt IT-tekniskrisikoanalyse og inngåelse av databehandleravtale. I løpet av året har de ivaretattpartnerskapsdialogen gjennom deltakelse i Futurelearn ulike partnerfora (Advisory Board,Academic Network og Parter Operational Group) og har vært på studietur til Futurelearn oguniversiteter i Storbritannia som har lang erfaring med åpne nettbaserte kurs.

Seksjonen har videre levert ekspertkompetanse i nasjonal utredningen NOU-en "MOOC tilNorge". Seksjonen var ikke blant miljøene som fikk komme med høringssvar på ovennevnteMOOC, men de bidro i saksbehandlingen av høringssvarene fra fakultetene.

Seksjonen har deltatt og hatt sekretariatsfunksjon i Arbeidsgruppen for Organisering avIT-støtte til undervisningen ved UiO / satsning på utdanningskvalitet. Her er det levert enrapporten "Strategisk utvikling av UiOs utdanningskvalitet:Organisering av utviklings- og støttefunksjoner" til Universitetsdirektør etter endret mandat,samt pålagt ekstraoppgave om innspill til satsing for jobbing med utdanningskvalitet, Lykkesmed læring.

Handlingsplanområde 2: Veikart for UiOs digitale undervisning(VUDU)USIT ved ITU har etablert prosjektet VUDU med formål om å bidra til at UiOs undervisere fårtilgang til digitale læringsaktiviteter som dekker deres pedagogiske behov og dermed vil gistudentene høyere kvalitet på undervisningen. Prosjektet ble noe forsinket fordi påtenktprosjektleder måtte prioriteres til arbeidet med digital eksamen og ny prosjektleder var ikketilgjengelig før i august.

Prosjektet skal gi anbefalinger for strategiske veivalg med hensyn til omgivelser/verktøy fordigitale læringsaktiviteter ved UiO i årene framover.

Prosjektet vil involvere både studenter, undervisere og administrativt ansatte, samt se tilteknologiske muligheter og trender og eksemplarisk praksis ved andreutdanningsinstitusjoner.

Årsrapport VUDU

Handlingsplanområde 3: MOOCOverordnet mål i 2014 har vært å bygge teoretisk og praktisk ekspertise på MOOC-området ogvære støttespiller for de miljøer som ønsker utvikle MOOC.

Seksjonen har ivaretatt partnerskapsdialogen med Futurelearn. Dette innebærer å delta ogkoordinere deltakelse i deres Advisory Group (overordnet referansegruppe), PartnerOperation Group (operativt), Academic Network (analyse) og ha månedlige møter medFuturelearns "Global head of partnerships" og jevnlig dialog med UiOs kontaktperson.

Det er utviklet tjenestesider om MOOC, og det er blitt formidlet gjennom EdTech, blogginnlegg (), Lynkursdager, rådgivninger og presentasjoner i fagmiljøene.

Senter for utvikling og miljø produserer den internasjonale MOOCen "What works" i 2014.Denne skal starte på Futurelearn i februar 2015.

Seksjonen har tilrettelagt for at fagmiljøer som ønsker å utvikle norske åpne nettkurs kanbenytte plattformen Canvas som er driftet at BIBSYS. Kontrakten ble inngått høst 2014.

I 2014 har seksjonen vært kraftig involvert i utvikling, pilotering og lansering av Ex.Phil somet åpent nettbasert tilbud på Canvas – Flexphil. (<årsrapport ITUs bidrag i Flexphil>)

Handlingsplanområde 4: Forvaltning av FronterUSIT har som eneste utdanningsinstitusjon driftet egne Fronter-installasjoner i 14 år.


4 of 5 20/02/15 11:36

Vedlikehold og oppdateringer ble stadig vanskeligere da Fronter utviket systemet for en annendriftsløsning enn den USIT benyttet. For å kunne tilby UiOs brukere den beste løsningen ogsamtidig frigjøre personressurser på USIT, ble det besluttet at UiOs Fronter-aktivitet flyttesfra fronter.uio.no til fronter.com/uio. UiOs tre gamle Fronter-instanser, fronter.uio.no,tavle.uio.no og internkurs.uio.no ble lagt ned uten dramatikk i 2014 i henhold til avviklings-og kommunikasjonsplan.

Det har vært store utfordringer med prøververktøyet i Fronter, og etter påtrykk fraodontologisk fakultet som har bruk av prøveverktøyet som integrert og obligatorisk del avundervisningen, satte Fronter inn alle ressurser på utbedreing i desember 2014. Fubksjonenskal nå fungere som forventet.

ITU/DML bruker ca 1ÅV på brukerstøtte. årsrapport for supportvirksomhet.

Handlingsplanområde 5: Løsninger for nyskapning iundervisningForuten forvaltning av tjenester som blogg, wiki og podcast, har det i løpet av 2014 blittutredet mulige Studentresponssystemer for UiO i prosjektet "SRS". Kahoot og nettskjema erklare for å ta i bruk, mens Mentimeter og Nearpod vil gå i pilot før avgjørelse av innkjøp avcampuslisens. Tjenestene vil bli lansert med nettsider og kommunikasjonsaktiviteter i 2015.Årsrapport: SRS-prosjektet

ITU/DML bruker ca 1ÅV på brukerstøtte. årsrapport for supportvirksomhet.

Handlingsplanområde 6: PorteføljeprosjekterNytenkning rundt undervisning og bruk av IT i utdanningen krever solid kompetanse omfeltet og tett dialog med fagmiljøer og enheter som har perspektiver og aktiviteter på området.Seksjon for IT i utdanning bidrar i flere pionerprosjekter ved UiO og for 2014 har de hattutviklingssamarbeid med ProTed/ILS i tre innovative prosjekter (årsrapport porteføljemidlerfor IT i utdanning 2014),

Flexphil (rapport kommer) ved IFIKK, samt bistått med enkelttema i Senter for utvikling ogmiljøs MOOC "What works" (https://www.futurelearn.com/courses/what-works). Seksjonenhar også bistått fagmiljøer i søknadsstøtte til utviklingsmidler fra Norgesuniversitetet ellerStrategiske porteføljemidler for IT i forskning og utdanning.

I 2014 ble det gitt støtte for følgende 2015-prosjekter, og ITU/DML har administrativprosjektledelse for samtlige:

Åpent nasjonalt nettkurs: "Fleksibelt tilbud i universitetspedagogikk" (Fagområdet foruniversitetspedagogikk, Institutt for pedagogikk, USIT/ITU)

1.

Åpent nettkurs i musikkvitenskap, "Music moves" (Institutt for musikkvitenskap,USIT/ITU)

2.

Åpent nettkurs i radiokjemi "The making of the atomic bomb" (Kjemisk institutt,USIT/ITU)

3.



5 of 5 20/02/15 11:36

Del 3 – Administrative og tekniske tjenester


Ingen milepæler innen dette området.

Mål #3: Administrative og tekniske tjenester


3.1 Bilagslønn (desentraldatafangst)

1. Når beslutning omvidere arbeid medprosjektet er tatt 31.desember 2014

ADMIT 31-des-2014 1. Prosjektet“Gjennomføring av IHRBilagslønn” er i gang medinnleid kompetanse medplanlagt oppstart av pilot1. februar 2015. USIT hararbeidet med ulikeløsninger for innloggingog skal levere en token-basert løsning i 2015

3.2 Eksternt finansiertvirksomhet

1. Når anbefalinger avtiltak fraIHR-plangruppa erutarbeidet 31. desember2014

ADMIT 31-des-2014 1. USIT ha deltatt iplangruppa som nå eravviklet, skal videreføresi prosjektet “Bedreforskerstøtte”, uklart hvaUSIT eventuelt skallevere i dette prosjektet

3.3 Ny alumnus-løsning foruniversitetet

1. Når Mira-brukere ermigrert og ny tekniskløsning operativ 31.mars 2014

2. Når ny løsning eroverlevert og godkjentav prosjekteier 15. april2014

ADMIT 31-des-2014 1. Løsningen er på detmeste klar, men avventeravklaring påvideresending av e-postog Feide-tilgang før denkan settes i drift

2. Ikke utført

3.4 Drift og vedlikehold avuniversitetetsadministrative systemer

1. Når plan for

ADMIT 31-des-2014 1. Det utarbeidet enforeløpig plan foroppgradering av BaswarePM høsten 2014 og plan

Del 3 – Administrative og tekniske tjenester - U... http://www.usit.uio.no/om/it-dir/planer/2014/us...

1 of 3 20/02/15 11:37


oppgradering til nyversjon av Basware erutarbeidet 31. desember2014

Når det er ryddet irutiner ogbeslutningsprosesserknyttet til drift ogforvaltning av EAssystemer 31. desember2014

2.

Når supportpakker ogsikkerhetspatching avSAPUIO er gjennomførti henhold til plan 31.desember 2014

3.

Når HR-portalen eroppgradert til versjon7.4 og tilrettelagt forSingle Sign-On (SSO) 15.august 2014

4.

Når Oracle eBusinessSuite er oppgradert tilR12

5.

Når rutiner og løsningfor elektroniskrapportering til Altinn eroperativ 31. desember2014

6.

for oppgradering avBasware IP etter nyttår.Beslutning ominstallasjon avmatching-modul er ikketatt

USIT har overtattansvaret for drift avEiendomsavdelingenssystemer, ryddearbeid erpåbegynt, vil fortsette i2015

2.

Noe er gjennomført,resten er planlagt ogkoordinert med andreaktiviteter i Seksjon forlønn (SL)

3.

Oppgraderingen ergjennomført og er satt ibegrenset produksjon forå få tilbakemeldinger.Settes i full produksjontidlig i 2015

4.

Gjennomført i henhold tilplan, sluttrapport erlevert og godkjent

5.

Plan for gjennomføringer lagt på teknisk ogfunksjonell side.Foreløpig kontroll påprosjektet

6.

Fra underavdelinger, seksjoner og grupperPå samme måte som andre sektorer på universitetet er administrativ IT avhengig av envelfungerende IT-infrastruktur og gode basis-/fellestjenester. Dette omfatter tilstrekkelig oggod kapasitet, kvalitet, tilgjengelighet, stabilitet og sikkerhet for nettet, maskin- ogprogramressurser, tekniske løsninger og støttetjenester. Et forholdsvis godt estimat tilsier atadministrativ IT legger beslag på bortimot 30% av infrastrukturen og basis-/fellestjenestene.

[-- Noen ord om styring, systemeierskap, forvaltning og administrasjon av administrativ ITinn her? --]

Aktiviteter som ikke er utført[-- Aktiviteter på området som burde vært utført, men som av ressursmessige eller andre


2 of 3 20/02/15 11:37

årsaker enten er vedtatt utsatt eller at de ikke blir utført --]




3 of 3 20/02/15 11:37

Del 4 – Basis IT-tjenester


Tiltak 7: Nyskapning i undervisning og læringUiO har utviklet en infrastruktur for opptak, lagring og deling/gjenbruk/podcast avforelesninger og læringsressurser og stimulert til bruken av denne i undervisningen, setiltak 2.1 og tiltak 4.3

Tiltak 11: Grønt UiO og Grønn ITTatt i bruk infrastruktur for ulike typer videokonferanser og webmøter, se tiltak 4.3

Ny utskriftsløsning implementert ved hele UiO, se tiltak 4.4

Tiltak 16: Infrastruktur - Areal og ITRammeverk for skytjenester på plass, se tiltak 4.6

Ny og grønnere utskriftsløsning utrullet, se tiltak 4.4

Mål #4: Basis IT-tjenester


4.1 Videreutvikling avuniversitetetsnettsted

1. Når alle nettsteder erkvalitetssikret ogutarbeidet tiltak foruniversell utforminger gjennomført 30.juni 2014

2. Når responsivtdesign erimplementert for alleikke-standardnettsteder 30.september 2014

3. Når alle nettstederkjører standardisertmalsett ogdriftsopplegg

4. Når støttesystemerfor integrasjon(UIO-WS) er tatt ibruk ogforvaltningsregime

WEB 31-des-2014 1. Oppfølging av FunkaNu-rapporten på UiOsnettsted i hovedsak ferdig,gjenstår noen få tiltak somferdigstilles i 2015

I tillegg er det utførtarbeid medkvalitetsheving avnettsteder med egetdesign/oppsett. Videretiltak (responsiv design ersatt opp som egetresultatmål) identifiseresog ferdigstilles innen 31.desember

2. Opprinnelig var detplanlagt å komme i gangmed noe av arbeidet førsommeren, men pga fåressurser ble det ikkegjort. Arbeidet ble tatt oppigjen i midten av augustog 27 av 39 standardnettsteder har fått mobilt

Del 4 – Basis IT-tjenester - Universitetets sente... http://www.usit.uio.no/om/it-dir/planer/2014/us...

1 of 7 20/02/15 11:38


etablert 31. mars2014

Når nettsidesøk ogrutiner forrelevansjusteringerav søk erhensiktsmessigforvaltet 31.desember 2014

5.

Når løsning for åspore alle endringerpå en nettside, samtforhindre lenkebruddog forenklevedlikehold av lenkerer gjennomført 30.september 2014

6.

design, resten av jobbenvil bli utført i 2015

Gjennomført3.

Satt i produksjon og tattinn i forvaltningsregime tilapplikasjoner iWebseksjonen.Hovedansvaret fortjenesten er lagt tilGruppe forpubliseringsløsninger

4.

Gjort tiltak for åautomatisererelevansjusteringer påbakgrunn avbesøksstatistikk og det sespå mulighet forforbedringer med å skifteut stemmer. Menkapasitetog budsjettrammer girikke nok rom til å holdeUiOs nettsidesøk på etkvalitetsnivå som støttergodt opp omambisjonsnivået fornettstedet (spesielt pkt 2)

5.

Løsningsforslag er underutarbeiding og foreløpigeestimater foreligger. Ikkevært mulig å følge oppdette

6.

4.2 Web som arbeidsflate

Når konferansestøttemed integrasjon avVortex (UiOsnettsted),Nettskjema(påmelding) og Epay(betaling) er satt iproduksjon 31.desember 2014

1.

Når tiltak forforbedring av dagens

2.

WEB 31-des-2014 Godt igang, men noegjenstår. sluttføring avarbeidet utsatt

1.

Rapport utarbeidet.Punktet anses somferdigstilt, nye resultatmålblir utarbeidet

2.


2 of 7 20/02/15 11:38


For ansatte-sider eridentifisert 30. juni2014

4.3 Utvikle tilbudet avsanntidstjenester(Audiovisuelt utstyr,videokonferanser ogmultimedia)

Når infrastruktur forsanntidstjenester(‘SIP-infrastruktur’)er etablert 31.desember 2014

1.

Når standarder oginfrastruktur foraudiovisuelt utstyrved universitetet eretablert 31. desember2014

2.

Når løsning foropptak avforelesninger eretablert 31. desember2014

3.

Når gammeltelefoniløsning erskrudd av 30. juni2014

4.

GD 31-des-2014 Infrastrukturen er etablertog det jobbes medforbedre og videreutvikletjenestenivå og effektivedriftsrutiner.

1.

Igangsatt AV-faglignettverk i samarbeid medfakulteter og enheter vedUiO.Standardiseringsarbeideter igang i arbeidsgrupperkoordinert av nettverket.Det lages skjema forinnmelding av AV-utstyrog det er sentralisertløsning for mye aveksisterendevideokonferanseutstyret.

2.

Eksisterende løsning foropptak av forelesninger avskjerm og lyd, CamtasiaRelay, er fortsatt entjeneste. Denne tjenestenskal gjennomgås oganbefales å videreført. Deter idag 253 brukere. Deter også igangsattpilotarbeid for opptak avforelesninger med video isamarbeid medWebseksjonen.

3.

Alle enheter ved UiO hargått over til nySIP-infrastruktur, utenomUiOs sentralbord ogKnutepunktet som eravhengig av spesialløsningfor sentralbord. Arbeid ogpilot for nytt sentralborder igangsatt, men detgjenstår brukertesting ogrutineutvikling

4.


3 of 7 20/02/15 11:38


4.4 Ny utskriftstjeneste

Når nyutskriftsløsning(basert på Safecom)for universitetet eroperativ 31. oktober2014 og gammelløsning (PRISS) erfaset ut 31. desember2014

1.

GD 31-des-2014 Piloten på Safecom går påUB, Odont og USIT. Denhar avdekket storeutfordringer med en deleldre printermodeller.Windows-klienterfungerer, men vi har ikkeen løsning for OS X ogLinux som virkertilfredstillende. PRISS kanikke fases ut før vi harSafecom i full produksjon,tidligst sommeren 2015.Det er også uavklart statusrundt betalbar utskrift ogkopiavgift.

1.

4.5 NIKE – Ny integrertkalender- oge-posttjeneste

Når NIKE-pilot forUSIT er gjennomført28. februar 2014

1.

Når Notes-brukere erflyttet over på nyløsning 31. mars2014

2.

Når resten avansatte-brukerne erflyttet over på nyløsning 10. april 2014

3.

Når alle studenter erflyttet over på nyløsning 31. juli 2014

4.

Når LotusDomino/Notes eravviklet 31. desember2014

5.

KD 31-des-2014 Gjennomført1.

Gjennomført2.

Gjennomført3.

Gjennomført4.

Gjennomført5.

4.6 Lagringstjenester

Når prosjektmandatog prosjektplan forny løsning forsynkronisering,deling og lagring av

1.

IT-DRIFT 31-des-2014 Ikke levert, prosjektstarter tidlig i 2015

1.

Blir ikke levert2.

Denne aktiviteten er sattpå vent inntilvideregrunnet

3.


4 of 7 20/02/15 11:38


dokumenter og valgav teknisk løsning ergodkjent 30. april2014

Når nylagringsløsning forOS X er valgt ogimplementert 31.desember 2014

2.

Når tjeneste forsikker sletting avdata og destruksjonav lagringsmedier eretablert 31. desember2014

3.

Når spesifikasjon avny backup-policy ogprosess foranskaffelse av nybackup-programvareer avklart 31. august2014

4.

Når alle data erflyttet fra gamleløsninger til nylagringsløsning oggammellagringsløsningnedlagt 15. juni 2014

5.

ressurssituasjonen

Prosess sammen medinnkjøp er satt i gang. Nydato for gjennomføring ermars 2015.

4.

Aktiviteten er forsinketgrunnetressurssituasjonen ogproblemer med nylagringsløsning. Flyttingstartet i 2. tertial og er pådet nærmestegjennomført, gammellagringsløsning avvikles iløpet av første halvår 2015

5.

4.7 Mobile tjenester

Når rammer forarbeidet med mobileenheter er etablert31. desember 2014

1.

Når risikoanalyse avdata på mobileenheter ergjennomført 28.februar 2014

2.

Når verktøy forMobile DeviceManagement er valgtog plan forimplementasjonutarbeidet 31. mai

3.

KD 31-des-2014 Gjennomført1.

Risikoanalyse levert innenfristen

2.

Prosess for valg avrammeverk gjennomført.AirWatch valgt ogpilotprosjekt for bruk avsystemet er startet

3.

Arbeidet startet i 3. tertial2014 og fortsetter i 2015

4.


5 of 7 20/02/15 11:38


2014

Når pilottjeneste formobile enheter erutviklet 31. desember2014

4.

Fra underavdelinger, seksjoner og grupperWebseksjonenWebseksjonen har levert en omfattende årsrapport.

Underavdeling for IT-driftGruppene i seksjonene i Underavdeling for IT-drift har levert egne rapporter:

GD – Seksjon for grunndrift

Årsrapport fra BSD – Gruppe for basis systemdrift

Årsrapport fra GID – Gruppe for IT driftsstøtte

Årsrapport fra NETTDRIFT – Gruppe for nettdrift

Årsrapport fra GSD – Gruppe for serverdrift

Årsrapport fra GFS – Gruppe for sanntidstjenester

TD – Seksjon for tjenernær drift

Årsrapport fra DBD – Gruppe for databasedrift

Årsrapport fra KIA – Gruppe for katalog-, integrasjons- og autentiseringstjenester

Årsrapport fra GAD – Gruppe for applikasjonsdrift

Årsrapport fra GAP – Gruppe for applikasjonsplattformer

KD – Seksjon for klientnær drift

Årsrapport fra GDW – Gruppe for drift av Windowsklienter

Årsrapport fra MLM – Gruppe for OS X, Linux og mobile enheter

Årsrapport fra GMT – Gruppe for meldingstjenester

Årsrapport fra LKIT – Gruppe for USIT lokal IT

Årsrapport fra SDS – Gruppe for IT-support og driftssenter




6 of 7 20/02/15 11:38

Del 5 – Infrastruktur


Tiltak 11: Grønt UiO og Grønn ITImplementert tiltak som reduserer tiden arbeidsplassutstyr må være påslått ogeffektiviserer strømforbruket når de er påslått, se tiltak 5.3

Tiltak 16: Infrastruktur - Areal og ITNettverksinfrastruktur på maskinrommene revidert og oppgradert, se tiltak 5.1

Bedre trådløsdekning i universitetets lokaler, se tiltak 5.2

Planlegging av grønt maskinrom i Life Science-bygget, se tiltak 5.1

Mål #5: Infrastruktur


5.1 Infrastruktur,tjenestedrift og-vedlikehold

1. Når 10Gbps-infrastruktur ervalgt for serverrommene31. august 2014

2. Når beslutning omeventuelt grøntmaskinrom i LifeScience-bygget er tatt 31.desember 2014

3. Når kartlegging av behovfor nytt regime forovervåking av tjenesterog systemer ergjennomført 31. mars2014

4. Når SCOM 2012 er tatt ibruk i overvåking avspesifikke Windows-tjenester og løsning erdriftet av GID 31. juli2014

5. Når tilgjengeligtrendverktøy er tatt ibruk for å utarbeide

GD 31-des-2014 1. Forsinket. Noetilrettelegging er gjort,men iverksettingen erutsatt til 2015

2. Eiendomsavdelingen harbesluttet at det ikkebygges maskinrom i LifeScience-bygget

3. Kartlegging ergjennomført og Zabbixvalgt, arbeid medinnføring startet,fortsetter i 2015

4. Overvåking av Windows-tjenester med SCOMigangsatt, overføring avdrift til GID ikkegjennomført

5. Satt på hold, vurderer åta opp aktiviteten igjen i2015 og se den isammenheng medinnføring av nytt logg- ogovervåkingsrammeverk

6. Forsinket, prosessen gårsakte fremover, ny frister 30. juni 2015

Del 5 – Infrastruktur - Universitetets senter for ... http://www.usit.uio.no/om/it-dir/planer/2014/us...

1 of 5 20/02/15 11:38


rapporter og grafiskeframstillinger avutvikling i bruksmønster,tjenestekvalitet etc 31.desember 2014

Når aksesslister eroppdatert slik atklientmaskiner er samletpå klientnett og skilt fraservernett 30. juni 2014

6.

5.2 Trådløsnettet

Når oppgradering av nyinfrastruktur fortrådløsnettet ergjennomført 30. oktober2014

1.

Når ny tjeneste forgjestetilgang tiltrådløsnettet er etablert30. april 2014

2.

GD 31-des-2014 Innkjøpsavtalen erforsinket ogforhåpentligvis operativfra 1. januar 2015. Planfor en større utbyggingav kapasitet og dekningav trådløsnettetutarbeidet tilbudsjettbehandlingen,finansiering gitt påslutten av året ogarbeidet starter tidlig i2015

1.

Denne tjenesten er ferdigutviklet og satt i drift

2.

5.3 Nytt driftssenter

Når kartlegging av behover gjennomført ogprosjektmandat ogprosjektplan foretablering av nyttdriftssenter er godkjent30. juni 2014

1.

KD 31-des-2014 Prosjektet startet, harutarbeidet prosjektplan,aktivitetsplan,interessentanalyse medmer, sluttføring avarbeidet skjer i førstehalvår 2015

1.

5.4 Windows server- ogklientdrift

Når veikart for Windows8, Office 2013 og IE11 erbesluttet 31. desember2014

1.

Når driftsrutiner forWindows-servere basertpå SCCM er tatt i bruk

2.

GD,KD

31-des-2014 Utkast presentert påIT-konferansen, ikkesluttbehandlet

1.

Gjennomført i henholdtil plan

2.

Gjennomført3.

Utsatt til 20154.

Tivoli faset ut i løpet av3. tertial 2014

5.


2 of 5 20/02/15 11:38


31. desember 2014

Når innføring av SCCMsom driftsverktøy forWindows-klienter eravsluttet og SCCM eroppgradert til Windows2012 R2 30. april 2014

3.

Når første sett avrapporter fra SCCM tillokal IT og USITs ledelseer produsert 30. april2014

4.

Når Tivoli somdriftsverktøy er avviklet30. juni 2014

5.

Når F-Secure er faset ut31. mars 2014

6.

Når UiO Programkiosker oppgradert fraWindows Server 2008 tilWindows Server 2012 31.desember 2014

7.

F-Secure faset ut ihenhold til plan

6.

Gjennomført7.

5.5 Active Directory

Når domenekontrollernei AD (Active Directory)er oppgradert tilWindows Server 2012R230. juni 2014

1.

Når det er ryddet iGPO-er og rutinerknyttet til etablering,vedlikehold og avviklingav GPO-er i AD 31.desember 2014

2.

Når migrasjonen til egetOU for klienter i AD ergjennomført 31.desember 2014

3.

Når videre arbeid UHADer avklart 31. desember2014

4.

KD,TD

31-des-2014 Gjennomført.1.

Dette jobbes det medkontinuerlig.GPO-gruppen som eropprettet vil ta ansvar fordette. Med tanke på altetterslepet innenfor dettefeltet, er dette enaktivitet som vil pågåogså i hele 2015

2.

I rute. Mye er flyttetover, men et par(kompliserte) miljøergjenstår. Dette punktethenger også tett sammenmed GPO-opprydning ogstruktur generelt, så myesamarbeid foregår her.Merk at mesteparten avarbeidet gjøres i Gruppefor drift av Windows-klienter

3.

Det ble før sommeren4.


3 of 5 20/02/15 11:38


avholdt to workshopermed deltakere fra degamle universitetene(UIO,UIB, UIT, NTNUog UNINETT). Det bleopprettet 3arbeidsgrupper for hhv "AD og autentisering","SCCM og lisensservere"og "Organisering/prosess/avtaler/risikoanalyse/samhandling" og dissearbeidsgruppene har hattnoentelefon/videokonferanser

5.6 Applikasjons- ogdatabasesystemer

Når ny infrastruktur forWeb-hotellet er etablert30. november 2014

1.

Når driftsmiljø forMSSQL er etablert 31.desember 2014

2.

Når driftsmiljø forMySQL er etablert 31.desember 2014

3.

TD 31-des-2014 Etablert og nyenettsteder bygger pådenne, eksisterendemigreres gradvis

1.

Her har det ikke skjeddnoe

2.

Samme som #23.

5.7 Arkitektur- ogintegrasjonsrammeverk

Når workshop medorganisatorisk/strategiskfokus og workshop medteknisk fokus ergjennomført ogoppsummert 30. april2014

1.

Når anbefaling av viderearbeid på området eroverlevert IT-direktøren30. juni 2014

2.

IT-DIR 30-jun-2014 Workshop-ergjennomført

1.

Anbefaling er levert ogbeslutningsnotat forSKAIT behandles i 2015

2.

Fra underavdelinger, seksjoner, grupper med mer


4 of 5 20/02/15 11:38

WebseksjonenWebseksjonen har levert en omfattende årsrapport.

Underavdeling for IT-driftGruppene i seksjonene i Underavdeling for IT-drift har levert egne rapporter:

GD – Seksjon for grunndrift

Årsrapport fra BSD – Gruppe for basis systemdrift

Årsrapport fra GID – Gruppe for IT driftsstøtte

Årsrapport fra NETTDRIFT – Gruppe for nettdrift

Årsrapport fra GSD – Gruppe for serverdrift

Årsrapport fra GFS – Gruppe for sanntidstjenester

TD – Seksjon for tjenernær drift

Årsrapport fra DBD – Gruppe for databasedrift

Årsrapport fra KIA – Gruppe for katalog-, integrasjons- og autentiseringstjenester

Årsrapport fra GAD – Gruppe for applikasjonsdrift

Årsrapport fra GAP – Gruppe for applikasjonsplattformer

KD – Seksjon for klientnær drift

Årsrapport fra GDW – Gruppe for drift av Windowsklienter

Årsrapport fra MLM – Gruppe for OS X, Linux og mobile enheter

Årsrapport fra GMT – Gruppe for meldingstjenester

Årsrapport fra LKIT – Gruppe for USIT lokal IT

Årsrapport fra SDS – Gruppe for IT-support og driftssenter





5 of 5 20/02/15 11:38

Del 6 – Strategi, styring, organisering

USIT i universitetets årsplan for 2014-16I universitetets årsplan for 2014-16 er USIT tillagt hel- eller delansvar for følgende milepæler:

Tiltak 15: Internt handlingsrom - administrativ utviklingIHR avsluttes 31. desember 2013, arbeid med iverksetting fortsetter i linja i 2014, se tiltak 6.1

Mål #6: Strategi, organisering og styring av universitetets IT-virksomhet


6.1 Iverksette nærhetsmodellen påIT-området og styrevedtaket omorganisering og standardisering

1. Når årets møter iIT-ledernettverket, fellesmøtermed lokal IT og IT-konferansen2014 er gjennomført ogoppsummert 31. desember 2014

2. Når møteserie med ledelsen vedfakulteter og andre enheter ergjennomført og oppsummert 30.september 2014

3. Når retningslinjer og rutiner forinnmelding og behandling avutviklingsbehov og brukerbehov eriverksatt 31. mars 2014

4. Når en forutsigbar oggjennomsiktig beslutningsprosessknyttet til standardisering ogtekniske valg er beskrevet 31. mars2014

5. Når tiltakene i fase 3 aviverksetting av styrevedtaket om“Organisering og standardiseringav universitetets IT-virksomhet” ergjennomført 31. desember 2014

IT-DIR 31-des-2014 1. IT-ledernettverketgjennomført etter plan,2 av 5 planlagtefellesmøter avholdt ivårsemesteret,fellesmøter ihøstsemesteret eravlyst i påvente avarbeid med å avklareinnhold og struktur,IT-konferansengjennomført 4.-6. juni

2. Møteserie avholdt imånedsskiftetseptember-oktober, sefelles oppsummering

3. Inkludert i arbeid med“IT i nærhetsmodellen”

4. Samme som #3

5. “Revisjon avIT-sikkerhetshåndbok”og “Nytt IT-reglement”som begge er godkjentog som lanseres iforbindelse med årets“Sikker oktober”. Iforbindelse med detsentrale prosjektet forgjennomføring avnærhetsmodellenutarbeidet enarbeidsgruppeanbefalingen “IT inærhetsmodellen”. Ioppfølgingen av dettearbeidet inngår detmeste av gjenståendetiltak til iverksetting av

Del 6 – Strategi, styring, organisering - Universi... http://www.usit.uio.no/om/it-dir/planer/2014/us...

1 of 3 20/02/15 11:39


styrevedtaket om“Organisering ogstandardisering avuniversitetetsIT-virksomhet”

6.2 Organisasjonsutvikling av USIT

Når arbeidet med videre- ogsluttføring av arbeid fra USIT 3.0og evaluering er gjennomført 31.desember 2014

1.

Når tiltak knyttet til HR-strategi,rekruttering og karriereløp ergjennomført 31. desember 2014

2.

Når rammer forkompetanseutvikling/-planlegging,samt duplisering av kritiskkompetanse er gjennomført 31.desember 2014

3.

Når programmet for effektiveledergrupper er gjennomført 31.desember 2014

4.

Når støtte til bruk avprosjektguiden og oppfølging avprosjektledere og prosjekteiere ergjennomført 31. desember 2014

5.

STAB,SIS

31-des-2014 Det gjenstår fortsattnoe arbeid knyttet tilUSIT 3.0

1.

Noe arbeid startet,følges opp i 2015

2.

Noe arbeid startet,rammer forkompetanseutviklingetablert, følges opp i2015

3.

Program for effektiveledergruppergjennomført, menimplementering avmetodikken er kommetulikt i våreledergrupper. Det erandre arbeidsoppgaversom har kommet til -og som har forskjøvetvåre planlagteaktiviteter. Spesieltgjelder dette arbeidmed utskilling av SUNtil FSAT

4.

Ikke startet5.

6.3 Sørge for at universitetetetterlever lov- og regelverk påIT-området

Når oppgavene sombehandlingsansvarlig ergjennomført og rapportert 31.desember 2014

1.

Når høringssvar på endringer ipersonopplysningsloven erutarbeidet 31. mars 2014

2.

Når nasjonal arbeidsgruppe fordigital eksamen og vurdering harlevert rapport om juridiskevurderinger på området 31.desember 2014

3.

STAB 31-des-2014 Pågående, årsrapportfor 2013 levert mai2014

1.

Høringssvar innlevertfør frist 1. april 2014

2.

USIT leverte rapporten“Digital vurdering ogeksamen, en juridiskvurdering” i juni 2014til Nasjonalarbeidsgruppe fordigital eksamen ogvurdering samt UiOsledelse.

3.


2 of 3 20/02/15 11:39

Fra underavdelinger, seksjoner, grupper med merDet er en utfordring for IT-sikkerhetsarbeidet vårt at vi fortsatt ikke har tilstrekkelig kapasitet tilCERT-arbeidet. Dette gjør at vi må ta kapasitet fra øvrig planlagt IT-sikkerhetsarbeid som igjen førertil forsinkelser og endringer av planlagt aktivitet. Det er generelt utfordrende for arbeidet med bådeIT-sikkerhet og IT-juridiske saker (inkludert arbeidet med personvern) at staben kommer sent inn iprosesser slik at arbeidet vårt blir tyngre enn det trenger å være.

Det er gjort større nasjonale juridiske arbeider knyttet til digital eksamen og MOOC. Avtalen forBox.com er imidlertid ikke ferdigstilt som planlagt. Vi jobber med å komme til enighet medUNINETT2.

Arbeidet med administrativ IT er i hovedsak i rute, men det er fortsatt noe manglende kapasitet tilsekretariatet for SKAIT.

Vi har i hovedsak fått utført planlagte oppgaver i Seksjon for interne støttetjenester. Arbeidet medutskilling av SUN og SFS til det nyetablerte FSAT (etablert 1. juli 2014) la beslag på mye kapasitet ihøstsemesteret.

Aktiviteter som ikke er utførtNesten alt annet enn dag til dag hendelser i CERT-gruppa venter på tilstrekkelig bemanning. Vi er fordårlig rustet til større sikkerhetshendelser. I forbindelse med planlagt deteksjonsarbeid skulle detsamles inn logger fra Windows-servere. Oppgaven er gjennomgått og plassert hos de ansvarligegruppene, men synes ikke å være påbegynt. Dette vurderes som rødt og kritisk i forhold tilsikkerhetsarbeidet.

Vi har redusert kapasitet i forhold til kommunikasjons- og informasjonsarbiedet og oppfølging avprosjektrammeverk da medarbeidere som har sluttet, ikke har blitt erstattet. Dette gjør at vi ikke harfått deltatt i arbeid på tvers og arbeid med prosjektrammeverk/prosjektledernettverk som vi haddeønsket.

Andre forholdDet er startet opp et arbeid med gjennomgang av økonomistyringen av USIT.



3 of 3 20/02/15 11:39

Documents

Årsrapport for USIT for 2014den kapasitet, kvalitet, stabilitet, tilgjengelighet og sikkerhet som kreves for bruks- og kosteffektiv bruk av IT i daglig og langsiktig virksomhet. 2014