Årsmelding 2013 - UiSlesesenteret.uis.no/getfile.php/13144334/Leses... · Stavanger lærerhøgskole, med det formål å drive forskning og forskningsformidling på fagområdet lese-/skrivevansker,

Lese- aktiviteter

kort_triggerord_liggende.indd 322.01.14 14:04

Språkligbevissthet


Lær meg norsk


Magiske øyeblikk


Begreps- og språklæring


Språkhverdag


Kartlegging?


Digitaleressurser?


Språk- vansker


Brobyggerkort_triggerord_liggende.indd 21

22.01.14 14:04

Språkleikkort_triggerord_liggende.indd 19

22.01.14 14:04

Tidlig innsats


Årsmelding 2013Forside_2013.indd 3 22.03.14 11:12

LesesenteretUniversitetet i Stavanger4036 Stavanger

Telefon: 51 83 32 00Telefaks: 51 83 32 50

e-post: [email protected]: www.lesesenteret.no

ISBN 978-82-7649-080-0

Forside_2013.indd 4 22.03.14 11:12

1

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3

En kort orientering om senteret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5

Et senter med bredt oppdrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5

Visjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5

Historikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

Organisering av Lesesenteret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

Utadrettet virksomhet, formidling og kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9

a. Kursvirksomhet, etterutdanning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9

b. Diagnostisering, rådgiving, konsulentvirksomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10

c . Informasjon og kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

d. Måloppnåelse i forhold til Utdanningsdirektoratet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12

e. Oppsummering og vurdering ift resultatmål i handlingsplan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

Utdanning og læringsmiljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25

a. Undervisning, videreutdanning og veiledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25

b. Oppsummering og vurdering ift resultatmål i handlingsplan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28

Forskning og nyskaping . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31

a. Programområder for forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31

b. Etablerte fora . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32

c . Større senterprosjekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32

d . Doktorgradsprosjekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36

e. Andre FoU-prosjekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41

f. Oppsummering og vurdering i forhold til resultatmål i handlingsplan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43

Organisasjon og ressurser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47

a. Personalsituasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47

b. Styre og utvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48

Aarsmelding_2013_rev.indd 1 22.03.14 11:11

2

Årsmelding 2013

c. HMS-tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50

d. Oppsummering og vurdering i forhold til resultatmål i handlingsplan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50

Strategiske allianser og internasjonalisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53

a. Samarbeid med Utdanningsdirektoratet/KD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53

b. Nasjonalt samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53

c . Nordisk samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54

d. Internasjonalt samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55

e. Oppsummering og vurdering i forhold til resultatmål i handlingsplan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56

Publikasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57

Regnskapsoversikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71

Vedlegg 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74


3

Det er også i år en glede å legge frem en års- melding som vitner om stor aktivitet innenfor mange og varierte arbeidsfelt, ved et senter som i 2013 teller 54 ansatte.

Det spesielle ved Lesesenteret er dobbeltrollen vi har som forsknings- og undervisningssenter og senter med utadrettet virksomhet og oppdrag. Denne dobbeltrollen gir viktige synergieffekter – både for forskning, undervisning og for praksis-feltet.

På forskningssida vil jeg i år spesielt fremheve tildelingen av PIRLS 2016, samt de to sam-arbeidsprosjektene BRAIN og SkillsReal, hvor postdok-stillinger legges til Lesesenteret. Vi har også store forventninger knyttet til oppstarten av På sporet – et forskningsprosjekt som i 2013 har vært gjenstand for stor medieomtale og mye interesse fra skoler og myndigheter.

13 av Lesesenterets ansatte har i 2013 arbeidet med doktorgradsavhandling – enten som fulltids stipendiater eller mellom diverse andre opp-gaver . 3 av disse er i 2013 forsvart i disputas .

Jeg vil ellers fremheve mye god veiledning som gis doktorgradsstudenter, det store arbeidet som er lagt inn i programområder, i mange forsknings-prosjekt, i søknadsarbeid og i økt publisering.

Som nasjonalt senter har arbeidet vårt i 2013 vært særlig knyttet opp mot store nasjonale satsinger og prøveutvikling. Deltakelse i nasjonale satsinger som Ny GIV og Ungdoms-trinnsprosjektet er både spennende og krevende: Det er spennende å få være så tett på praksisfeltet, å samarbeide med andre nasjonale sentre, UH-sektoren etc, og få være med å ut-

forme nasjonale satsinger. Samtidig er dette også svært utfordrende satsinger som innebærer mye reising, mange aktører å forholde seg til – særlig i ungdomstrinnsatsingen, som også har fått en tydelig dreining mot systemarbeid i ungdoms-skolen, noe som krever nyorienteringer fra vår side .

Vi har i 2013 også hatt stort fokus på prøve- utvikling, med revisjon av kartleggingsprøver for 1., 2. og 3. trinn, utvikling av nasjonale prøver for 5. trinn med tilhørende ankerprøve, samt igang-setting av helt nye læringsstøttende prøver for 6. trinn. Særlig har omlegging til prøver på skjerm bydd på mange utfordringer og vært mye mer tidkrevende enn vi hadde sett for oss. I tillegg til prøver på oppdrag, er det verd å nevne at ulike forskningsprosjekt i 2013 har avlet nye prøver/produkt: Regnekjedeprøven er utvi-klet i forbindelse med Stavangerprosjektet, Lese-senterets staveprøve bygger på Astrid Skaathuns doktorgradarbeid, og lesespillet Graphogame er oversatt og tilpasset norsk innen rammen av På sporet-prosjektet.

Av nye oppgaver vil jeg fremheve spennende oppdrag for PPT – et felt hvor vi ser frem til det videre arbeidet som måtte komme i 2014 og i årene fremover, og hvor vi har mye å gi gitt vår lange erfaring med lese- og skrivevanskefeltet (forskning, master- og doktorgradsutdanning, diagnostisering av elever, tidligere oppgaver som del av Statped). Vi er også glade for at barne-hagefeltet endelig har fått tydelig retning og oppdrag .

På undervisningssida driver vi våre egne videre-utdanningsstudier innen Kompetanse for kvalitet

Forord


4

Årsmelding 2013

(60 studiepoeng Lesing 1 og 2, samt 15 studie-poeng Lesing, læring og vurdering). Vi får her meget gode studentevalueringer. Utover dette bidrar vi inn i fakultetets studietilbud: Vi er sentrale i master i utdanningsvitenskap (profil spesialpedagogikk), hvor vi nå tilbyr tre 15-po-engs moduler og veileder masterstudenter i skriving. Vi tilbyr også 10/15 studiepoeng på master i lesevitenskap/norskdidaktikk, samt bidrar innen våre emner på GLU 1 (7,5 studie-poeng) og GLU 2 (5 studiepoeng).

Senteret har vokst veldig de siste årene, med stadig større oppdragsportefølje. I 2013 fikk vi på plass en styrket ledelse, med kontorsjef samt områdeledere for henholdsvis forskning og nasjonalt senter. Dette gir oss tydeligere retning på de ulike feltene våre, større grad av lang- siktighet, og bedre anledning til strategisk tenkning .

Jeg vil med dette takke for alt hyggelig samarbeid med dyktige og dedikerte kollegaer ved Lese- senteret! Takk til alle dere som har publisert, redigert, formidlet, stilt opp på konferanser, i møter, nettverk, samarbeidsfora – med sam-arbeidspartnere i barnehager, skoler, UH-sektor, direktorat og departement og representert Lese-senteret i året som har gått. Dere gjør en strålende jobb! Takk også til Utdannings- direktoratet og Kunnskapsdepartementet for gode oppdrag og konstruktive diskusjoner, og takk til Universitetet i Stavanger og spesielt Det humanistiske fakultet. En spesiell takk går til slutt også til andre samarbeidspartnere i inn- og utland, og til kommuner, skoler, lærere, foreldre og enkeltelever for godt samarbeid i prosjekter og enkeltsaker.

Stavanger, januar 2014

Åse Kari H. Wagner, senterleder


5

Et senter med bredt oppdrag

Nasjonalt senter for leseopplæring og lese-forsking (Lesesenteret) har et bredt oppdrag og en spesiell plass i Universitetet i Stavanger og på nasjonalt plan. Vi er både del av UiS’ humanis-tiske fakultet, hvor vi bla har oppgaver knyttet til utdanning og forsking på områdene lesevitenskap (leseutvikling og -opplæring) og spesialpedagogikk (lese- og skrivevansker/dys-leksi). Vi gir undervisning og veiledning i grunn-skolelærerutdanning, i videreutdanningsstudier, i ulike mastergradsprogram og i doktorgradsløp. I tillegg har vi som et av ti nasjonale senter i opplæringen ansvar for leseopplæring og lese-utvikling på nasjonalt plan. Hovedmålgruppene for senteret sin aktivitet er her pedagoger i barnehage, lærere i grunnskole og videregående opplæring, PP-tjeneste, barnehage- og skole-ledere og -eiere, samt ansatte i lærerutdannin-gen. Vi samarbeider med de andre nasjonale sentrene, med universitet og høgskoler, og med sentre innen Statped. Som del av universitetet samarbeider også Lesesenteret med andre fag-miljø ved fakultetet om forskning, forskerutdan-ning, undervisning og veiledning. Lesesenteret har dessuten også et omfattende nasjonalt og internasjonalt samarbeid.

Vi har rundt 50 ansatte, inkludert faste og midlertidige stillinger. Organisatorisk er alle ansatt ved Universitetet i Stavanger. Finansier-ingen kommer fra ulike budsjett: Av statlige til-delinger utgjør tildelingen fra UiS ca en fjerdedel, mens Utdanningsdirektoratet/Kunnskaps- departementet finansierer tre fjerdedeler. I til-legg kommer annen eksternfinansiert virksomhet

(forskningsmidler, midler fra Stavanger kommune etc).

Som nasjonalt senter styres vi av Utdannings-direktoratet. Som del av universitetet sorterer vi under Det humanistiske fakultet.

Selv om Lesesenteret således ”tjener flere her-rer”, må det imidlertid understrekes at vi utgjør ett senter med ulike oppgaver, og at ansatte ved senteret har oppgaver innenfor flere eller alle områdene som senteret arbeider med. Det vil være flytende overganger mellom de ulike områdene. Årsmeldingen gjelder derfor for senterets samlede virksomhet.

Visjon

Livslang lesing!

Skriftspråklige ferdigheter er en forutsetning for fullverdig deltakelse i det moderne norske sam-funnslivet. Kjernen i Lesesenterets virksomhet er å bidra til at flest mulig på best mulig måte skal få tilgang til det skriftkulturelle fellesskapet.

Visjonen om livslang lesing hviler på følgende søyler:

• tilgang til skrift, tekst og skriftkultur

• bred faglig tilnærming (ulike forsknings-tradisjoner samarbeider om lesing, literacy og språklige ferdigheter)

• tilpasset opplæring (fokus på ulike grup-pers forskjellige behov; normalutvikling og

En kort orientering om senteret


6

Årsmelding 2013

vansker på ulike nivå)

• livslang læring

Å utvikle, kombinere og ta i bruk kunnskap om menneskets tilgang til skrift og deltakelse i skrift-kulturen gjennom livet er bærebjelken i Lese-senterets virksomhet .

Bakgrunn for visjonen

Lesing skjer gjennom hele livet, og utfordringer knyttet til lesing endrer seg gjennom livsløpet. Vi har satt oss som mål å kombinere innsikter fra ulike fagfelt for å imøtekomme disse utfor-dringene. Lesing er et spesialisert kunnskapsfelt, og kunnskapsutviklingen har – nasjonalt og internasjonalt – langt på vei foregått innenfor spesialiserte miljø; kunnskaper om lesing har i liten grad blitt kombinert med skriving, kunnskap om tekstkultur er i liten grad blitt kombinert med kunnskap om lese- og skrivevansker, kunnskap om ungdomskolelevers lesing er i liten grad kom-binert med kunnskap om språkmestring i barne-hage, lesing i videregående skole og lesing i alle fag er i liten grad sett i sammenheng med voks-nes lesing og lesing i arbeidslivet. I tillegg kom-mer det faktum at formidlingen og anvendelsen av kunnskap ofte blir spesialisert, med mindre blikk for tilgrensende problemstillinger knyttet til livslang lesing. Spesialiseringen har således sine utfordringer. Lesesenteret er et senter i den betydning at forskjellig spesialisert kunnskap er samlet. Med denne visjonen setter vi oss som mål å kombinere de ulike kompetansefeltene vi har, til beste for alle de oppgavene vi er satt til å løse, og til beste for hvert av de spesialiserte fagfeltene.

Historikk

Del av Statped til 1. januar 2012

Lesesenteret (daværende Senter for leseforsking) ble grunnlagt i 1989, som frittstående enhet ved Stavanger lærerhøgskole, med det formål å drive

forskning og forskningsformidling på fagområdet lese-/skrivevansker, dysleksi. Ved en Stortings-beslutning ble senteret i 1992 landsdekkende spesialpedagogisk kompetansesenter. Nye opp-gaver var da å yte tjenester overfor barnehager, skoleverket og PP-tjenesten innen kompetanse-utvikling, kompetansespredning og rådgivning, samt forskning. Budsjett og oppdrag kom direkte fra Statped. Allerede i 1995 kom imidlertid en viktig endring – senteret ble lagt inn under den nyfusjonerte (per sommeren 1994) Høgskolen i Stavanger. Midlene til senteret blir dermed, fom 1995, tildelt over høgskolens budsjett, og vi fikk ikke lenger egne oppdragsbrev. Vår nye rolle som del av høgskolen ble klargjort i 2 brev fra 1995 fra Det kongelige kirke-, utdannings- og fors-kningsdepartement: ”Departementet forutsetter at kompetansesenterfunksjonene skal videre-føres i samme omfang som i 1994”. Samarbeids-avtalen fra 2000 viser til at ”en intensjon med denne organiseringen har vært å knytte sterkere bånd mellom det statlig spesialpedagogiske støttesystemet og høyere utdanning og forskning”. I avtalen fra 2000 er det enighet om at inntil 50 % av ressursene skal brukes til FoU.

Våre viktigste oppgaver innen Statped-systemet har vært forskning på dysleksi/lese- og skrive-vansker; diagnostisering av elever med store lese-/skrivevansker; formidling (fra kursvirksom-het på landsbasis til undervisning og veiledning ved universitetet) og samarbeid med andre Statped-sentre.

Avtalen mellom Statped og Lesesenteret ble avviklet per 01.01.2012, slik Stortingsmelding 18, Læring og fellesskap, la opp til. Samtidig fikk Lesesenteret, sammen med tre andre nasjonale sentre, et utvidet mandat for PP-tjenesten og tilhørende oppgaver knyttet til det spesialpedagogiske feltet. I 2013 kom også de første oppdragene knyttet til dette utvidede mandatet.

Lese- og skrivevansker vil således forbli et svært sentralt faglig felt også fremover. Vi har som mål å ha spisskompetanse på dysleksi og lese-/skrivevansker. Vi har i mange år drevet – og skal fremdeles drive – forskning på dysleksi/lese- og skrivevansker, og vi har et stort ansvar også innad i universitetet på dette feltet (både i


Årsmelding 2013

7

grunnutdanning, videreutdanning, i mastergrads-studiene, samt i doktorgradsutdanningene).

Del av Universitetet i Stavanger

Som nevnt ble tidligere Senter for leseforskning i 1995 lagt inn under daværende Høgskolen i Stavanger, i første omgang direkte under høg-skolestyret, dernest, fra og med overgangen til universitet i januar 2005, underlagt Det huma-nistiske fakultetet. I avtalene som skriver seg fra 1995 heter det blant annet at ”fag-personalet ved sentrene må inngå i den ordinære arbeids-planlegging og oppgavefordeling ved høgskolen når det gjelder virksomhet som ikke ligger under ansvarsområdet for styret for de landsdekkende kompetansesentrene. Tilsatte med arbeidsopp-gaver ved sentrene er på vanlig måte tilsatt ved høgskolen og forutsettes […] å kunne ha ordinære faglige oppgaver ved høgskolens for-skjellige avdelinger.”

Siden 1995 har Lesesenteret også blitt tildelt stillinger og ressurser fra høgskolen/universitetet for å kompensere for denne type oppgaver. Vi er i dag i stadig større grad engasjert i undervisning og veiledning på alle nivå (fra grunn- til doktor-gradsstudier), samt i styrer og utvalg (senterleder er del av fakultetets ledergruppe, vi har med-lemmer i fakultetsstyre og diverse andre råd og utvalg). Senteret har en tilsatt senterleder som har både faglig, økonomisk og administrativt an-svar. I forhold til universitetsspesifikke oppgaver (undervisning, forskerutdanning, veiledning) er senterleder underlagt fakultetets dekan. Fra og med høsten 2011 har senteret også fått et senterstyre (i stedet for det tidligere senter-rådet).

Nasjonalt senter

Som et ledd i tiltaksplanen for å styrke leseopp-læring og leselyst på nasjonalt plan, bestemte departementet i 2003 at det skulle etableres et Nasjonalt senter for leseopplæring i tilknytning til det tidligere Senter for leseforsking. Fra og

med januar 2004 fikk vi dermed ytterligere en ny funksjon, og nytt navn på senteret ble Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking (kort-form: Lesesenteret). Det ble utarbeidet et eget mandat for denne virksomheten og tildelt egne midler. Den nye oppgaven ble etablert som et “§ 18-tiltak” (senere § 1.4), med departementet selv som styre. I og med omleggingen av den sentrale utdanningsadministrasjonen, ble styringsansvaret for “§1.4-tiltaket” i 2005 over-ført til Utdanningsdirektoratet, som tildeler øremerkede midler til Universitetet i Stavanger.

Stadig flere nasjonale sentre har kommet til siden 2003, og disse har på ulike satsingsom-råder nøkkelroller for å utvikle kvaliteten på opplæringen: I tillegg til for lesing, fins det nasjonale sentre for kunst og kultur i opplærin-gen, fremmedspråk, nynorsk, naturfag, fler- kulturell opplæring (NAFO), matematikk, skriving, læringsmiljø, samt mat, helse og fysisk aktivitet. Til sammen utgjør vi et aktivt nettverk av nasjonale sentre i utdanningen. Lesesenteret samarbeider i særlig grad med Skrivesenteret, Nynorsksenteret, Matematikksenteret, Lærings-miljøsenteret, Naturfagsenteret, Fremmedspråk-senteret og NAFO .

Organisering av Lesesenteret

• Senterleder Åse Kari H. Wagner har det overordnede faglige, administrative og økonomiske ansvaret for Lesesenteret .

• Kontorsjef Karoline H. Høibo har delegert ansvar for administrasjonen .

• Områdeleder for nasjonalt senter, Margunn Mossige, har et særlig ansvar for våre opp-drag innenfor § 1.4/nasjonalt senter.

• Områdeleder for forskning, Oddny J. Sol-heim, har et særlig ansvar for forsknings-virksomheten .

Sammen utgjør disse senterets ledergruppe.

Det er også etablert referansegrupper for de ulike arbeidsområdene. Disse fungerer som senterleders rådgivere i faglige saker:


8

Årsmelding 2013

• Referansegruppe for forskning har i 2013 vært ledet av Atle Skaftun/Oddny J. Solheim.

• Referansegruppe for undervisning og veiledning har vært ledet av Kjersti Lundetræ/Karoline H. Høibo.

• Referansegruppe for Nasjonalt senter har vært ledet av Margunn Mossige.

• Referansegruppe for prøveutvikling/lese-undersøkelser har vært ledet av Oddny J. Solheim/Åse Kari H. Wagner.

• Referansegruppe for kurs og annen utadrettet virksomhet har vært ledet av Hildegunn Støle/Monica G. Mitchell/ Karoline H. Høibo.


9

a. Kursvirksomhet, etterutdanning

Kurs

Lesesenteret har arrangert fire kursrekker i sentrale byer rundt om i landet: Lese- og skrive-vansker – del II samlet til sammen 99 deltakere. Lese- og skriveopplæring på 1. trinn samlet 135. Lesing og læring på ungdomstrinnet og i videregående opplæring samlet 250 og Barns språk-hverdag, muligheter og utfordringer for barnehagen samlet 27.

Gjennom Ny Giv har vi nådd ut til svært mange. Ny GIV – overgangsprosjektet bestod av seks samlinger på fem dager i Oslo for hele landet (2012-2013). Ny GIV for påbygg hadde én samling à tre dager i Oslo, og Ny GIV for videre-gående hadde tre samlinger à tre dager i Oslo. Vi har også vært involvert i FYR-samlinger (Yrkes-retting og Relevans i Fellesfag) for norsklærere flere steder i landet.

I forbindelse med Stavangerprosjektet, vårt store FoU-prosjekt i samarbeid med Stavanger kom-mune, har det i år vært gjennomført 15 kurs for lærere på 1., 2. og 3. trinn innen temaene flerspråklighet, lesing og skriving, regning. Vi har også gjennomført Reynells sertifiseringskurs med til sammen 31 eksterne deltakere, og to samlinger for Lesegledere.

I tillegg til ovennevnte kursrekker i egen regi, har Lesesenterets ansatte hatt rundt 20 enkeltopp-drag som foredragsholdere på andres samlinger/kurs .

Nasjonal konferanse

Den årlige nasjonale lesekonferansen ble avholdt i Stavanger Forum 18.-19. mars. Tema for kon-feransen var god praksis, og konferansen rettet seg spesielt mot lærere på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Konferansen samlet 286 delegater fra skolesektoren, og bød på 25 plenum/parallellsesjoner med 30 foredrags-holdere/paneldebattanter, derav 14 fra Lese-senteret .

Ansvarlige: Trond Egil Toft, Jostein Tollaksen, Hildegunn Støle, Monica Mitchell Gundersen.

Ny GIV

Ny GIV er et treårig prosjekt som har som mål å få flere ungdommer til å fullføre og bestå videre- gående opplæring. Et viktig grep for å lykkes med dette er å etablere et varig samarbeid mel-lom stat, fylkeskommuner og kommuner. Det er iverksatt både nasjonale og lokale tiltak som intensivopplæring, tett oppfølging, sommer- aktiviteter, yrkesretting av fellesfag og utvikling av statistikkgrunnlag som alle har som mål å sikre at flere fullfører og består videregående opplæring. Prosjektene i Ny GIV er gjennom-føringsbarometeret, oppfølgingsprosjektet og overgangsprosjektet .

Etter planen ble skoleringsdelen av overgangs-prosjektet avsluttet i mars 2013. Da hadde Lesesenteret over tre år vært involvert i skolering av til sammen vel 5000 lærere fra ungdomstrinnet og videregående skole. Aktiviteten i 2013

Utadrettet virksomhet, formidling og kommunikasjon


10

Årsmelding 2013

har vært slik: Våren 2013 ble det holdt tolv kurs-dager for 1500 lærere som inngikk i det opp- rinnelige Ny GIV, i tillegg ble det holdt to kurs-dager for norsk og matematikklærere i tredje på-bygningsår med ca. 400 deltakere. Høsten 2013 gjenoppsto Ny GIV for videregående i en noe redusert versjon, med ni kursdager for til sammen ca. 700 lærere. Lesesenteret har egne nettsider for Ny GIV, både med innhold fra samlingene og undervisningsopplegg fra lærerne i erfaringsutvekslingene.

I tillegg til løpende deltakervurderinger på alle samlinger som har vist gjennomgående svært fornøyde deltakere, har fem forskningsmiljøer drevet følgeforskning på Ny GIV. De mest relevante rapportene for Lesesenteret er klasseromsstudien Å se og bli sett fra Nordlands-forskning, og kartleggingen Intensivopplæring i eller utenfor klasserommet? laget av NIFU. Følge-forskningen viser at mange av lærerne har opp-levd et løft på samlingene, har tro på prosjektet og kommer tilbake til eleven med entusiasme og nye ideer. På ungdomstrinnet har elevene møtt en intensivopplæring som de i stor grad har vært fornøyde med, og det rapporteres om økt motivasjon og følelse av trygghet og mestring. I videregående har ikke Ny GIV ført til større endringer i organiseringen eller for elevene. Når det gjelder målbare elevresultater av Ny GIV, som bedrede karakterer eller minsket frafall, har verken SSB eller NIFU klart å påvise det pr. november 2013 .

Fra Lesesenteret har Kristine Gilje Skjæveland, Hildegunn Støle, Arne Olav Nygard, Ingeborg Berge og Margunn Mossige vært med i arbeidet, samt Kari Kallevik fra Stavanger kommune.

FYR (Yrkesretting og relevans i fellesfag)

FYR har vært initiert og styrt direkte av KD som en del av Ny GIV særlig rettet mot fellesfags-lærere i yrkesfaglig vgo. Målsettingene er den samme som for Ny GIV: Å redusere frafall i den videregående skolen. Lærerne er blitt skolert av de nasjonale sentrene i skriving og lesing (norsk-

faget), matematikk, fremmedspråk (engelsk) og, fra 2013, i naturfag. En lærer i hvert fag fra hvert fylke får skolering, og disse utvikler yrkesrettede, relevante undervisningsopplegg som deles på NDLA og på sentersidene. Sammen med fylkes-prosjektledere skal de skolerte lærerne sørge for at FYR-arbeidet spres i hvert fylke. Lesesenteret bidrar til organisering og kursing av norsklæ-rerne, men Skrivesenteret har hovedansvaret, blant annet med rapportering til KD. FYR startet vinteren 2011 og fortsetter ut skoleåret 2013/14.

Ansvarlig: Hildegunn Støle

Lesing i yrkesfag

Sammen med Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark har Lesesenteret utviklet og tilbudt skolene et etterutdanningskurs i henhold til spesifikasjoner fra Utdanningsdirektoratet. Kurset ligger i sin helhet på nett, men er ikke avholdt grunnet liten interesse, selv etter at det ble redusert fra fire til tre dager.

Ansvarlige: Kristine Gilje Skjæveland, Margunn Mossige og Hildegunn Støle

b. Diagnostisering, rådgiving, konsulentvirksomhet

Diagnostisering

Utredning av elever med svært alvorlige lese- og skrivevansker/dysleksi har vært en sentral arbeidsoppgave siden senteret ble opprettet. Lesesenteret var fram til januar 2012 et nasjonalt spesialpedagogisk kompetansesenter med man-dat til å bistå PPT i kommuner/fylkeskommuner i elevsaker der PPT hadde behov for hjelp. Like før jul i 2012 ble det sendt ut en e-post til samtlige PPT-kontor om midlertidig inntaksstopp på ut-redningene grunnet lange ventelister, en vanske-lig ressurssituasjon og i påvente av Lesesenterets nye mandat for PP-tjenesten. (Diagnostisering av enkeltelever inngår ikke, og vil ikke inngå, i


Årsmelding 2013

11

senterets oppdragsbrev for PPT.) Elevene som har vært på utredning i 2013, stod allerede på venteliste ved inngangen til året.

Elevene PPT henviser til Lesesenteret er utredet på hjemstedet og har fått spesialundervisning over tid uten å oppnå ønsket utvikling. Seks elever som allerede stod på venteliste ble utredet i 2013: Tre elever våren 2013 og tre elever høsten 2013. Disse kom fra følgende fylker: Rogaland, Aust-Agder, Hordaland, Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag.

Diagnostiseringen ved Lesesenteret strekker seg over to dager, og både eleven selv og foresatte deltar aktivt. Det søkes å få et helhetlig bilde av elevens sterke sider, elevens vansker samt faktorer som kan fremme en positiv lese- og skriveutvikling. Det er også sentralt i utredningen å styrke motivasjon og tro på egen mestring og videre utvikling hos både elev og foresatte.

Senteret har gjennom flere år innhentet diverse spørreskjema med tanke på å kvalitetssikre arbeidet som utføres i forbindelse med elev- utredningene . Det undersøkes om PPT er fornøyd med arbeidet som er utført ved Lese-senteret, hvordan rådene i rapportene fra Lesesenteret er mottatt, og om disse har ført til endringer i elevens opplæringstilbud. Etter 7 måneder spørres det om de samme rådene har ført til en positiv utvikling i elevens leseferdighet . Lesesenteret hadde t .o .m . 2012 tillatelse fra Norsk Samfunnsvitenskapelig Data- tjeneste AS til å benytte data fra elevutrednin-gene og spørreskjemaene i forskning dersom skriftlig tillatelse fra foresatte forelå. Disse elevdataene er lagt inn i SPSS og på nyåret 2013 ble en anonymisert database ferdigstilt og prosjektperioden avsluttet. Materialet kan gi viktig informasjon om barn og unge med svært alvorlige lesevansker og om tiltak for å forbedre leseferdigheten til denne elevgruppen.

Generell rådgiving

Lesesenteret gir råd og veiledning til foresatte, lærere, ansatte ved PPT og skoleadministrasjon m.m. i spørsmål innenfor områdene lesing,

skriving, kartlegging og lese- og skrivevansker. Henvendelsene er stort sett på telefon og mail. Disse henvendelsene registreres ikke verken i forhold til omfang eller tema.

c. Informasjon og kommunikasjon

Lesesenteret på nett www.lesesenteret.no

Lesesenterets nettsider - www.lesesenteret.no - inneholder leseressurser og aktuelt nyhetsstoff knyttet til lesing for Lesesenterets målgrupper, det være seg førskolelærere og lærere, UH-sektoren, spesialpedagoger, og andre. Sidene benyttes også som markedsføringskanal for kurs, konferanser og faglitteratur/trykksaker fra Lese-senteret .

Nettsidene har hatt ca 170 000 besøkende i 2013 (100 000 unike besøk), noe som er en økning fra ca 140 000 i 2012 og ca 115 000 i 2011 . Bruken av sidene har vært jevnt stigende siden vi startet denne type måling i 2007.

I januar 2013 gjennomførte vi en bruks-analyse av nettstedet. Denne viser at det er nettressurser og prosjektstoff som er mest benyttet. Nyhets-saker og kurskalender er i mindre grad besøkt. Denne analysen ble brukt som basis for et betydelig arbeid med å lansere innholdet med ny struktur og design. Lansering av nye nettsiderblir tidlig i 2014.

Antall nettbaserte ressurser har økt i 2013 økt spesielt for målgruppen 8.-10. trinn i tråd med satsingen på ungdomstrinnet.

Sosiale medier

Lesesenteret publiserer alle nyheter fra nett-sidene, samt videreformidler annet relevant lesestoff via sin Facebookside. I løpet av 2013 er det blitt over nesten 1300 som liker Lesesenteret på Facebook.


12

Årsmelding 2013

Twitter (@Lesesenteret) benyttes under konferanser, samt for å promotere aktuelle saker i nyhetsbildet.

Mediedekning Mer enn 375 saker i norske papir- og webmedier er relatert til aktiviteter ved Lesesenteret i Norge i 2013 . 102 av disse er i papiraviser, mens 273 er publisert i forskjellige nettmedier. Tallene baserer seg på medieovervåknings-tjenesten Retriever. I tillegg kommer mange artikler der ansatte ved senteret bare er relatert til UiS, og ikke til Lese-senteret .

Dekning pr. kildekategori - papiraviser

d. Måloppnåelse i forhold til Utdanningsdirektoratet *)

Felles oppgaver i 2013

Læreplanrelatert virksomhet

• Bistå direktoratet i justering og videre utvikling av læreplaner for fag i grunn- opplæringen (inkluderer også nye valgfag for ungdomstrinnet fra høsten 2013)

Aktivitet

Høringsuttalelse på læreplan for Norsk for elever i vgo med kort botid i Norge og revidert læreplan

i norsk, naturfag, samfunnsfag, matematikk og engelsk

Milepæler/resultat

Sendt inn til høringsfrist, noen av innspillene ser ut til å være tatt til følge.

• Bidra til utvikling av veiledninger og støttemateriell til læreplaner for de gjen-nomgående fellesfagene og valgfag for ungdomstrinnet, som skal være tilgjengelig via direktoratets og sentrenes nettsteder

Aktivitet

Oppdrag 42-10.

Milepæler/resultat

Kartlagt eksisterende støttemateriell og utarbei-det liste over behov 1.3.2013.

Arbeider med støttemateriell for fagene engelsk, norsk, matematikk, samfunnsfag og naturfag. Publiseres vår 2014.

• Bistå direktoratet i implementeringen av reviderte læreplaner i fellesfagene og lære-planer i valgfag med tilhørende veiledn-ingsmateriell

Aktivitet

Laget undervisningsopplegg til valgfaget Demo-krati i praksis.

Milepæler/resultat

12 undervisningsopplegg for valgfaget Demokrati i praksis er lagt ut på nett. I forbindelse med om-legging av nettsidene februar 2014, merkes også andre undervisningsopplegg som kan brukes i andre valgfag. Lesesenteret har lenket til de res-sursene for andre valgfag som foreligger.

• Utvikle, systematisere og formidle gratis

*) Dette delkapittelet følger mal for rapportering til Utdanningsdirektoratet, og er derfor mer detaljert enn andre kapitler.


Årsmelding 2013

13

ressurser og støttemateriell i grunn- opplæringen

Aktivitet

Nettressurser og støttemateriell

Milepæler/resultat

En rekke nettressurser er laget. Liste over nett-ressurser og støttemateriell er levert Utdannings-direktoratet (se vedlegg 1).

• Sentrene skal samarbeide med direktoratet om publisering i den nye visningen av læreplaner på www.udir.no

Aktivitet

Samarbeid om lenker mellom ”Visning av lære-planer” hos Udir og Lesesenterets nettside.

Milepæler/resultat

Gjennomført juni 2013.

• Sentrene skal bidra i nasjonale satsninger i regi av Utdanningsdirektoratet

Ungdomstrinn i utvikling

Lesesenteret har deltatt på samlinger for til-bydernettverkene og på seminar for UH-tilsatte for å skape en felles forståelse av hva lesing som grunnleggende ferdighet innebærer og for å vise hva vi som nasjonalt senter kan bistå med. På disse samlingene har vi presentert dokumenter som Lesesenteret har produsert, og vi har vist eksempler på hva disse dokumentene kan brukes til i den skolebaserte kompetansehevingen.

Vi har også deltatt på samlinger for skoleledere og skoleeiere i pulje 1. I forbindelse med disse samlingene har vi beskrevet satsingsområdet lesing og satt dette inn i konteksten skolebasert kompetanseutvikling, og vi har også beskrevet hvordan bruk av nettressursene skal bidra til mer

praktisk, variert, relevant og utfordrende under-visning .

Lesesenteret har også bidratt i skolering av ressurslærere i pulje 1 på en todagerssamling høsten 2013, samt bistått UH-sektoren ved behov. Dette har for 2013 bestått i å svare på spørsmål på mail og telefon og dele presentasjoner som vi har utarbeidet på grunn-lag av bakgrunnsdokumenter og nettressurser.

Ny GIV

Etter planen ble skoleringsdelen av overgangs-prosjektet avsluttet i mars 2013. Da hadde Lesesenteret over tre år vært involvert i skolering av til sammen vel 5000 lærere fra ungdomstrin-net og videregående skole. Aktiviteten i 2013 har vært slik: Våren 2013 ble det holdt femten kurs-dager for 1500 lærere som inngikk i det opprin-nelige Ny GIV, i tillegg ble det holdt to kursdager for norsk- og matematikklærere i tredje på- bygningsår. Her var det ca. 400 deltakere. Høsten 2013 gjenoppsto Ny GIV for videregående i en noe redusert versjon, med ni kursdager for til sammen ca. 700 lærere. Lesesenteret har egne nettsider for Ny GIV, både med innhold fra samlingene og undervisningsopplegg fra lærerne i erfaringsutvekslingene.

FYR

I 2013 er det holdt seks samlinger for kompetanseheving av norsklærerne i FYR. FYR-lærerne har også aktiviteter i fylkene sine, og det blir produsert undervisningsopplegg som er publisert på Skrivesenterets nettsider og på NDLA. Hos NDLA var det i nov. 2013 publisert 117 norskopplegg. Lesesenteret bidrar til organisering og kursing av norsklærerne, men Skrivesenteret har hovedansvaret, blant annet med rapportering til KD. FYR startet vinteren 2011 og fortsetter ut skoleåret 2013/14.

I forbindelse med annonsert oppskalering av FYR, har Lesesenteret signalisert at vi ønsker å gå sterkere inn i FYR, og vi har sendt skriftlig innspill til Kunnskapsdepartementet om hvordan vi ser for oss å bidra.


14

Årsmelding 2013

Barnehagesatsingen

Vi har gitt innspill i prosessen med kunnskaps- basert revidering av rammeplan 2015 og på-begynt oppgaver knyttet til å støtte revidert rammeplan med pedagogiske ressurser. Vi har i 2013 deltatt på to møter med representanter for rammeplangruppa og gitt innspill til første utkast til revidert rammeplan (kapittel 1-3).

Ressurser: På Lesesenterets nettside er det bla lagt ut fire nye ressurser knyttet til systematisk arbeid med leseaktiviteter (Bok i bruk), én fag-artikkel om boka som utgangspunkt for utfor-skende samtaler og en artikkel om vurdering av barnehagebarns fortellerkompetanse (basert på artikkel publisert i Tidsskrift for nordisk barnehageforskning (6/2013)). Vi har produsert to nye filmer: én om språkstimulerings-arbeid i praksis – med fokus på 2-åringer spesielt – og én om barnehageansattes kunnskap om 2-åringers språkbruk og språkutvikling. Filmenes varighet er på 3-4 minutter, og de egner seg dermed svært godt til bruk både på personalmøter, foreldre-møter og i kurs-, konferanse- og undervisnings-sammenheng .

Lesesenteret var presentert med stand og fore-drag på de nasjonale sentrenes felleskonferanse: Barn av vår tid . En nasjonal konferanse om små barns læring (sept. 2013), og vi ser verdien av flere nasjonale konferanser i samarbeid med de andre sentrene. Vi har også startet arbeidet med å utvikle et stand-materiell rettet mot barne-hageeiere, UH-sektoren og barnehagelærere, til bruk både på egne konferanser og konferanser hvor vi presenterer oss på stand.

Vi bidro ved Matematikksenterets barnehage-konferanse i Oslo i mars, med plenum om to-åringenes matematiske utvikling.

Vi bidrar til kjennskap til og bruk av Udirs vei-leder om arbeid med språk i barnehagen. Bl.a. er veilederen presentert på senterets nettside, og den omtales på kurs (bl.a. kurset Barns språk-hverdag – muligheter og utfordringer, som er holdt på Moss og i Bremanger).

For å øke fokuset på verdien av tilrettelegging for barns språkutvikling, har vi også startet arbeidet

med å vurdere/utvikle en plakatkampanje om nettopp språk i barnehagen. Denne er tenkt distribuert til alle landets barnehager, med barnehagepersonale og barnas foresatte som målgruppe.

Vi har også bistått barnehageeiere, som Oslo og Time kommune, i kvalitetsutviklingstiltak.

Senterets vurdering av måloppnåelse og effekter

For det som gjelder Ungdomstrinnsprosjektet:

Som nevnt ovenfor: Det er spennende å få være så tett på praksisfeltet, å samarbeide tett med andre nasjonale sentre, UH-sektoren etc, å få være med å utforme nasjonale satsinger. Sam-tidig har ungdomstrinnsprosjektet også vært ut-fordrende, da veien har blitt til mens en har gått, fordi mye reising er påkrevd, fordi det er svært mange aktører å forholde seg til, og fordi satsin-gen har fått en tydelig dreining mot systemarbeid i ungdomsskolen, noe som krever nyorienterin-ger fra vår side. Fra et senterleder-perspektiv er det til tider også en utfordring at Utdannings- direktoratets sterke styring av ungdomstrinns-prosjektet gjør at man som senterleder, med fag-lig, økonomisk og personalmessig ansvar, havner noe på sidelinjen.

For det som gjelder Ny GIV:

Alle skoleringsinnlegg ble evaluert ved hjelp av elektronisk spørreskjema og eventuelt justert. Responsen fra lærerne var svært god. Følge- forskningen til Ny GIV, bestående av fem del- rapporter, viste stor begeistring og entusiasme hos lærerne som deltok, og det ble funnet endring i praksis hos lærerne, selv om denne avtok over tid. Når det gjelder spredningseffekt på skolene, var resultatene mer varierte. Gjennomføring av intensivundervisning på ungdomstrinnet ble vurdert som god, mens det varierte mer på videregående. Det er ikke funnet noen målbare data på nasjonalt nivå som skulle vise at Ny GIV har effekt.


Årsmelding 2013

15

Når det gjelder ekstrarundene med Ny Giv, var det svært greit å ha Ny Giv for norsklærerne (påbygg), mens siste runde høst 2013 var noe tyngre: Både redusert omfang uten mellom-arbeid, noe dårligere rammer for lærerne og den heterogene gruppen lærere gjorde utfordringene større. Dersom Ny GIV arrangeres videre, vil vi samle mer homogene grupper og lage spesielle opplegg for hver av gruppene.

På grunnlag av dette, er vi også skeptiske til hvorvidt Ny GIV Finnmark (og andre fylker) 2014 vil ha ønsket effekt – både pga målgruppe (alle lærere, og ikke spesielt utpekte) og organisering (massekursing, uten mellomarbeid).

For det som gjelder barnehagefeltet:

På barnehagefeltet har vi lenge ventet på større oppdrag, da vi i flere år har arbeidet med barne-hage/språkstimulering som del av universitetet (jf bla masterundervisning, doktorgradsarbeid, forskningsprosjekt som Stavanger-prosjektet, mm). Vi ser derfor frem til å gjøre en viktig inn-sats på dette feltet.

Det må imidlertid understrekes at vi ikke som nasjonalt senter har tilstrekkelig med ressurser til stor innsats på dette feltet, og at vi av den grunn etterlyser en utvidelse av grunntildelingen.

Vesentlige avvik (også økonomiske)

Ingen spesielle faglige avvik.

Økonomiske avvik: På ungdomstrinnsprosjektet har vi meldt inn behov for ytterligere 3,1 millio-ner for 2014 .

Fagdidaktisk virksomhet og kom-petanseutvikling

• Bidra med støtte og veiledning for å styrke fagdidaktisk virksomhet og utvikling på sentrenes fagområder

Nettsider

Se www.lesesenteret.no, samt vedlegg 1.

Se også www.udir.no/Utvikling/Ungdomstrinnet/hvor Lesesenteret har utviklet en rekke dokumenter for ungdomstrinnsatsingen .

Lesesenteret samarbeider med andre sentre om utarbeidelse av nettressurser ifm FYR: Se www.ndla.no

Lesegledere

Leseglederne har blitt profilert på nytt med ny brosjyre som er sendt ut til alle grunnskoler i Rogaland, og i tillegg delt ut på barnehage-konferanse på Bryne og på Norsk barnebokforum i Stavanger. I tillegg har hver lesegleder fått sin egen profil på nettsidene våre. Leseglederne rapporterer om økt etterspørsel, og har til og med bidratt på Østlandsk Lærerstevne med stor suksess. Vi har hatt to møter for leseglederne på Lesesenteret i år. I tillegg har vi i år fått til avtale om at nye lesegledere kan kvalifisere seg ved å følge litteratursamlingen til Lesing 1 (kompetanse for kvalitet). Dette benyttet en del av de erfarne leseglederene seg av i år, og de var veldig fornøyde med å få faglig påfyll på denne måten. Alt i alt drifter leseglederne seg selv i stor grad.

Kurs i egen regi

Lesesenteret har arrangert fire kursrekker i sentrale byer rundt om i landet:

• Kursrekke om Lese- og skrivevansker – del II samlet til sammen 99 deltakere, derav 35 over to dager i Alta og 64 over to dager i Bergen .

• Kursrekke om Lese- og skriveopplæring på 1. trinn samlet 135 deltakere, derav 60 over to dager i Trondheim, 75 over to dager på Gardermoen. Det planlagte kurset i Bodø ble avlyst på grunn av få påmeldte.

• Kursrekke om Lesing og læring på ungdomstrinnet og i videregående opplæring samlet 250 deltakere, derav 40 over to dager i Bergen, 60 over to dager i


16

Årsmelding 2013

Sandefjord, 90 over to dager i Trondheim og 60 over to dager i Kirkenes .

• Kursrekken om Barns språkhverdag, muligheter og utfordringer for barnehagen samlet 27 deltakere i Moss. Det planlagte kurset i Kristiansund ble avlyst på grunn av få påmeldte.

I forbindelse med vårt store FoU-prosjekt i sam-arbeid med Stavanger kommune, Stavanger- prosjektet, har det i år vært gjennomført 15 kurs for lærere på 1.-2.-3. trinn innen temaene flerspråklighet, lesing og skriving, regning og kartlegging.

Vi har også gjennomført Reynells sertifiserings-kurs med til sammen 31 eksterne deltakere over fire dager (to ulike kursrekker).

Kurs på etterspørsel

I tillegg til ovennevnte kursrekker i egen regi/på oppdrag, har Lesesenterets ansatte hatt rundt 25 enkeltoppdrag som foredragsholdere på andres samlinger/kurs, inkludert blant annet:

• Kurs i Bok og språk i bruk for Haugaland-sløftet (165 fagarbeidere, assistenter og ledere i Haugesund)

• Kurset Alle er leselærarar, for grunnskolelærere i Vindafjord kommune

• Kurs om Leselos ved Høgskolen i Finnmark, i Klepp kommune, for Århus kommune Danmark og for Madlavoll skole,

• Stand under Novemberkonferansen til matematikksenteret

• Innlegg under dysleksikonferansen i Sande-fjord,,

• Innlegg i anledning Samisk matematikk-seminar i regi av Fylkesmannen i Nordland.

• Lesefrø-kurs i Time kommune

• Kurs for lærere på 1-3. trinn i Oslo-skolene i regi av Utdanningsetaten i Oslo om kartleggingsprøvene

• Kurs om barns språkhverdag i Gloppen/Bremanger kommune

• Innlegg ved Kapittel fagseminar i Stavanger

• Undervisningsoppdrag ved UiA

• Kurs for fag-, folke-, og skolebiblioteket i Oslo

• Kurset Med tanke på eksamen – strategier for lesing og skriving i norsk i videregående skole, for Sørlandske lærestevne

• Kurset Fagtekstskriving for Tynset kom-mune

• Kurset Bok i bruk i SFO, Haugesund (lesesatsing i kommuner på Haugalandet)

• Kurs for leseveilederne i Stavanger kommune

Trykksaker

Se vedlegg 1.

Standmateriell

Det arbeides med diverse standmateriell.

Konferanser

Lesesenterets populære årlige konferanse ble avholdt i mars 2013. Tittelen denne gangen var God praksis, og konferansen hadde ca. 350 delta-kere, i hovedsak lærere fra ungdomstrinn og vgo. Planlegging av 2014-konferansen er i gang. Tittel: Den digitale lesehverdagen i barnehage og skole. http://lesesenteret.uis.no/kurs_og_boeker/kon-feranser/article82857-2908.html

Konferansen Barn av vår tid (Fellesprosjekt nasjonale sentre) ble avholdt i september 2013.

Leselos

Arbeidet med Leselos har i 2013 begrenset seg til oppfølging av noen av kommunene som er i gang med implementeringsarbeidet, og enkelte kurs i nye kommuner. Det er inngått avtale om at nettbasen inkluderes i Vokal.

Samarbeid med enkeltskoler


Årsmelding 2013

17

Vi har ulike former for samarbeid med enkelt-skoler, både i forbindelse med prøveutvikling (nasjonale prøver, kartleggingsprøver, lærings-støttende prøver), forskning (for eksempel Harestad-prosjektet – et samarbeid knyttet til innføring av nettbrett til alle elever i ungdoms-skolen) og annet.

• Bistå Utdanningsdirektoratet ifm utvikling av læremidler

Vi har deltatt på møte og korrespondert med faggruppen for multifunksjonelle læremidler (Udir) samt bidratt med innspill på utforming av rapporter og utlysninger. Vi følger opp det videre arbeidet med utlysning og tildeling av ressurser til læremidler i 2014.

Annet

Lesesenteret har vært med i styringsgruppa for Program for skolebibliotekutvikling ved UiA, som ble avsluttet i juni 2013.

• Gi støtte og veiledning til tilbyderne i UH-sektoren om kompetanseutvikling for lærere

Ungdomstrinn i utvikling

Se ovenfor under beskrivelse av læreplanrelatert virksomhet .

Lesing i yrkesfag (etterutdanning)

Sammen med Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark har Lesesenteret utviklet og tilbudt skolene et etterutdanningskurs i henhold til spe-sifikasjoner fra Utdanningsdirektoratet. Kurset ligger i sin helhet på nett, men er ikke avholdt grunnet liten interesse, selv etter at det ble redusert fra fire til tre dager. Det ser ikke ut til at yrkesfaglærere er interessert i etter-utdanning i lesing.

• Drifte og lede faglige nettverk mellom universiteter og høgskoler og nasjonale senter

NOLES (Kompetansenettverk for UH)

To årlige samlinger med fokus på grunnleggende ferdigheter i alle fag (tema i 2013: Ungdoms-trinnsatingen; klasseromsforskning og interven-sjonsarbeid). Vi har lagt vekt på å ta nettverket i retning forskningsarbeid .

Målgruppe: Lærere i alle fag i lærerutdanningen. 35-60 deltakere. Har som mål å øke antallet del-takere fra hver institusjon, og at alle institusjoner er representert .

Resultat: Økt kunnskap og bevissthet om de grunnleggende ferdighetene i fagene; utveksling av erfaring knyttet til arbeid med grunnleggende ferdigheter i fagene .


Vi når godt ut, både via nett og fysisk (satsinger, konferanser, kurs), og får generelt gode til-bakemeldinger. Nye nettsider vil gjøre det lettere å finne frem i nettressursene våre. Vi arbeider også med en ny strategi for utadrettet virksom-het, og har i den forbindelse planer om tydeli-gere forskningsformidling, bedre profilering av vurderingsarbeidet vårt, langt større nettbasert kursvirksomhet – og langt mindre kursoppdrag på bestilling.


Ingen vesentlige avvik å melde om.

Dokumentasjon, analyse og forskning

• Kjenne til og bruke relevant kunnskaps-grunnlag som for eksempel evalueringer, studier, statistikk og forskning i sentrenes


18

Årsmelding 2013

arbeid for og i sektoren

Kjenne til og bruke relevant kunnskapsgrunnlag.

Omfattende forsknings- og utviklingsarbeid i den universitetsrelaterte delen av Lesesenterets virksomhet er et naturlig grunnlag og et godt utgangspunkt for denne delen av oppdraget.

Ulike forskningsprosjekt har i 2013 avlet nye prøver/produkt: Regnekjedeprøven er utviklet i forbindelse med Stavangerprosjektet, Lese-senterets staveprøve bygger på Astrid Skaathuns doktorgradarbeid, og lesespillet Graphogame er oversatt og tilpasset norsk innen rammen av På sporet-prosjektet.

Lesesenteret har i 2013 arbeidet med å ut-vikle en norsk versjon av det forskningsbaserte lesespillet Graphogame, opprinnelig utviklet av professor Heikki Lyytinen og hans forskergruppe ved Universitetet i Jyväskylä. Arbeidet skjer i tett samarbeid med forskere og programmere i Finland. Graphogame er et ikke-kommersielt, EU-finansiert initiativ, og skiller seg fra liknende spill ved å ha en høy grad av tilpasning til den enkelte spilleren. Studier publisert i anerkjente tidsskrift dokumenterer spillets gode effekt på leseutviklingen i flere språk. I en norsk kontekst blir spillet i første omgang utviklet for utprøving i prosjektet På sporet, som har som mål å under-søke effekten av spesialpedagogiske tiltak. Spillet videreutvikles våren 2014, og skal være klar til bruk i prosjektet høsten 2014 .

Innspill levert i styringsdialog 2013:

Tema barn og unges lesing av tekstet TV: Utar-beide kunnskapsoversikt, popularisere denne på nett og evt bidra i kurs- og foredragsvirksomhet med dette.

Artikkel publisert i Sprog i Norden http://nordisksprogkoordination.org/dokumenter-til-download/Sprog%20i%20Norden%202013.pdf/at_download/file

Videre arbeid planlegges 2014.

• Samle, systematisere og spre resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid til sektoren

Samle, systematisere og spre FoU-resultater.

Som del av UiS arbeider vi med en mengde forskningsprosjekt. Et viktig mål for oss er å spre resultater fra disse.

Forskerkonferansen Skriv! Les! (i samarbeid med HiST og Skrivesenteret).

Lesesenteret arrangerte i samarbeid med Skrive-senteret og HiST den andre forskerkonferansen Skriv! Les!, i Trondheim 6.-8. mai 2013. Konferan-sen ble første gang arrangert i Stavanger i 2011, og har som mål å bringe lese- og skriveforskere i Norden til samme torg, med fokus på sammen-hengen mellom lesing og skriving. I 2013 deltok 130 forskere. Konferansen har et spesielt fokus på å slippe frem yngre forskere, blant annet ved at to yngre forskere inviteres til å holde hoved-innlegg.

• Bruke sentrenes kontaktflater i sektoren til systematisk å innhente og dokumentere erfaring med implementering og bruk av læreplaner for fag

Ingen aktivitet i 2013.

• Bidra i forsknings- og analyseoppgaver et-ter oppdrag fra direktoratet

Se PIRLS-oppdraget, omtalt under senterspesifikke oppgaver.


Lesesenteret har i 2013 vært svært synlig i aviser og nyheter – blant annet hva gjelder forsknings-prosjekt (På sporet-prosjektet, Stavanger- prosjektet, doktorgradsarbeid, lesing på skjerm, lesing og helse med mer).


Årsmelding 2013

19

Vi har som mål å publisere Lesesenterets forskning og annen forskning på lesefeltet i populærvitenskapelig form på Lesesenterets nettsider fortløpende. Vi syns ikke vi er gode nok på dette, og vil fom 2014 bla bruke vår egen forskerkonferanse Skriv! Les! som utgangspunkt for forskningssaker på nett, samt to antologier som kommer ut i 2014, den ene knyttet til lesing på ungdomstrinnet, den andre med tema tidlig innsats og tilpasset leseopplæring.


Ingen vesentlige avvik.

Senterspesifikke oppgaver

• PIRLS 2011 og 2016

Nasjonal hovedrapport publisert desember 2012

Nasjonal rapport nr 2, Over kneiken?,

Nasjonal rapport 2, artikkelsamlingen Over kneiken? Leseferdighet på 4. og 5. trinn i et tiårs-perspektiv, ble ferdigstilt oktober 2013. Denne ble delt ut til 600 konferansedeltakere på Udirs konferanse Hva har du lært på skolen i dag? på Lillestrøm i okt. 2013. To foredrag med utgangs-punkt i PIRLS inngikk i konferanseprogrammet.

Spredning

Det ble arrangert eget PIRLS-symposium på Skriv! Les!-konferansen i Trondheim 6. – 8. mai.

Tre populærvitenskapelige artikler ble publisert på Lesesenterets nettside november-desember, 2013 .

Planlegging av PIRLS 2016 i gang.

Planleggingen av PIRLS 2016 er i gang. Ramme-verket ble tilsendt fra internasjonal prosjektle-

delse ultimo desember og deler av dette vil nå bli oversatt til norsk og lagt ut på egen nettside på Lesesenteret .

Det er avklart med Utdanningsdirektoratet at 5. trinn vil være den norske hovedmålgruppen i PIRLS 2016, supplert med et tilleggsutvalg fra 4. trinn. Norge har også meldt seg på ePIRLS; den elektroniske utgaven av undersøkelsen som vil bli prøvd ut i 2016 .

• Nasjonale prøver i lesing for 5. trinn

2013-prøven

Rapporter og språkvasking våren 2013

2014-prøven

Nasjonal pilotering uke 35

Lokal pilotering scroll uke 42-44

Analyser data nasjonal pilotering gjennomført

Dette prosjekter har fått ny ledelse og arbeids-gruppa er supplert med enkelte nye medarbei-dere .

Teknisk rapport for nasjonal pilotering av 2013-prøve med forslag til endelig prøve ble levert 01.02.2013.

Rapport for gjennomført 2012-prøve ble ferdig-stilt 01.03.2013.

Ferdig språkvaskede 2013-prøver på BM og NN ble levert 15.05.2013.

Nasjonal pilotering av 2014-prøven ble utført i uke 35 .

Endelig beslutning om valg av teknisk løsning (scroll) for 2015-prøven ble meldt Udir. 15.10.

Lokal pilotering av scroll-løsning ble gjennomført i hht intern framdriftsplan (uke 42, 43 og 44).

Analyser av data fra nasjonal pilotering av


20

Årsmelding 2013

2014-prøven er gjennomført; teknisk rapport med forslag til endelig prøve er ferdigstilt og leveres i hht frist (01.02. 2014).

Teknisk rapport for gjennomført 2013-prøve er ferdigstilt, og leveres i hht frist (01.02.2014).

• Tilleggsoppdrag 2013 PPT

Oppdraget fra Udir er 3- delt:

1 . Utarbeide en samlet oversikt over hva som fins av kartleggings- og diagnostiserings-materiell og kvalitativt godt veilednings- og støttemateriell.

2 . Vurdere eventuelle behov for nyutvikling på områder hvor det er udekkede behov og eventuelle behov knyttet til videreutvikling av eksisterende materiell.

3 . Starte arbeidet med å etablere et eget område på senterets nettsider for PP-tjenesten for informasjon og publisering av kartleggings- og veiledningsmateriell.

Lesesenteret samarbeider med de tre andre sentrene om dette. Statped vil bli invitert til dialog underveis. Det er utarbeidet en mal for oversikten over ressurser. Del 1 av oppdraget skal ferdigstilles innen 30.02.2014. Del 2 og 3 skal ferdigstilles innen 09.05.2014.

• Samarbeid med Stat.ped. om PP-oppdrag

Statped er invitert til Lesesenteret 14.03., for blant annet å diskutere mulig samarbeid Stat-ped-Lesesenteret om diagnostisering.

• Revisjon av kartleggingsprøver på 1. – 3. trinn

Foreløpige bekymringsgrenser er satt høsten 2013 .

Veiledningsmateriell til prøvene er utviklet høs-ten 2013 .

Endelige prøver med tilhørende instruksjoner er klare våren 2014.

• Læringstøttende prøver i lesing for 6.trinn

Vi venter på rammeverk, men har laget utkast til leseforståelsesprøve. Arbeidet med vokabular-prøve er påbegynt.

Arbeidet med læringsstøttende prøver startet opp høsten 2013 .

Rammeverket skulle etter planen vært klart i slutten av september, men fristen ble utsatt. Rammeverket er ventet i januar 2014. Arbeids-gruppa har i løpet av høsten laget utkast til læringstøttende prøve med fokus på leseforstå-else. Pilotering for denne var satt til to uker i november 2013, men store tekniske vansker i grensesnittet mellom PAS og skoleadministrative program gjorde det nødvendig å utvide pilote-ringstidsrommet fra og med november til og med første uka i januar. Utfordringene med gjennom-føringen har også krevd langt større oppfølging av de enkelte skolene enn først antatt. Det er satt opp to hovedpiloteringer, vår og høst 2015. Første del av prøven skal være klar høsten 2015. Arbeidsgruppa har også startet opp arbeidet med neste del av prøven, en prøve som vil ha fokus på vokabular.

• Lesesatsing og lesestimulering

Lesesatsing og lesestimulering

«Faktafyk» (Foreningen !les) fungerer bra og videreføres. «Faktafyk 2» lanseres januar 2014. Lesesenteret ønsker fortsatt samarbeid med Foreningen !les om utformingen av pedagogiske ressurser .

Sommerleselyst (Bokhandlerforeningen) er gjen-nomført, evaluert og legges ned. Foreningen !les starter i 2014 opp en ny aksjon rettet mot 7. klasse, kalt «Bokslukerprisen», et leselystprosjekt og en litteraturpris i barneskolen.


Årsmelding 2013

21

Foreningen !les, Udir og Lesesenteret møtes to ganger årlig for løpende evaluering og planleg-ging. Ingen evaluering av Nasjonal Lesesatsing 2010-2014 ut over dette.


Vi er fornøyde med endelig å kunne gå i gang med arbeid mot PPT, og ser frem til oppgaver som måtte komme i 2014 og i årene fremover. Gitt vår lange erfaring med lese- og skrivevanskefeltet (knyttet til forskning, master- og doktorgradsutdanning, diagnostisering av elever, tidligere oppgaver som del av Statped) har vi mye å bidra med her. Vi er glade for å kunne samarbeide med Matematikksenteret, Lærings-miljøsenteret og NAFO, og på sikt også Statped.

Vi har varierte, spennende og utfordrende oppgaver innen prøvefeltet, og høgt kompe-tente medarbeidere som arbeider med de ulike prøvene. Prøvefeltet gir viktige synergieffekter både med tanke på undervisning og veiledning, forskning og øvrig arbeid som nasjonalt senter. Som nevnt innledningsvis har likevel omlegging til prøver på skjerm bydd på mange utfordringer og vært mye mer tidkrevende enn vi hadde sett for oss. Vi holder for tiden på med en gjennom-gang av ressursbruken, og vil kontakte Udirs vurderingsavdeling for diskusjoner.


Ingen vesentlige faglige avvik.

Økonomiske avvik:

Læringsstøttende prøver har 690 000 i min-dreforbruk for 2013. Dette skyldes forsinket tilsetting i prosjektet (tilsettinger ved UiS er tidkrevende). Disse midlene vil bli brukt i 2014. Vi har i dette prosjektet ansatt en person i fast oppdragsstilling, og da UiS tar hele 45 % i over-head, gjør jeg oppmerksom på at tildelingen for læringsstøttende prøver ikke dekker full stilling,

og at det ifm ny kontrakt er nødvendig å revur-dere beløpet.

Nasjonale prøver har 2 074 000 i underforbruk for 2013. Dette skyldes forsinket tilsetting på tildelte anker-midler, samt at fast ansatt med-arbeider fom høsten 2013 gikk over i stipendiat-stilling (det tok da tid å få tilsatt vikar på ledige midler). Vi fører i 2014 flere personer for å dekke opp, og regner med å være nede i et underfor-bruk på ca 400.000 ved utgangen av 2014.

Andre oppdrag fra Utdannings-direktoratet

Kompetanse for kvalitet

• Lesing 1 (30 studiepoeng)

Gjennomføres 2013/2014 med 43 studenter. Gode evalueringer.

• Lesing 2 (30 studiepoeng)

Gjennomføres 2013/2014 med 22 studenter. Gode evalueringer.

• Lesing, læring og vurdering (15 studie-poeng)

Gjennomført vår 2013 og høst 2013. Kun 6 deltakere. Gode evalueringer.

Samarbeid om nettsider

Nettredaktørene ved de nasjonale sentrene samles med ujevne mellomrom for å drøfte felles problemstillinger. I 2013 har det vært holdt ett slikt møte.

I tillegg har det vært kontakt mellom aktuelle nettredaktører knyttet til oppdraget enkelte av sentrene har fått med hensyn til PP-tjenesten.


22

Årsmelding 2013

e. Oppsummering og vurdering ift resultatmål i handlingsplan

Hovedmål

Lesesenteret skal være en ressurs på feltet lesing og leseopplæring i alle fag og på alle nivå i utdan-ningssystemet – fra barnehage til høgere utdan-ning, for PP-tjenesten, og for nasjonale og lokale utdanningsstyresmakter .

Resultatmål

• Lesesenteret leder og koordinerer arbeid med utvikling av arbeidsmåter og vurderingsformer for å bedre lese-opplæringen i alle fag, og på ulike nivå i utdanningssystemet

Vi er inne i svært mye på grunnskolenivå (nasjo-nale prøver, kartleggingsprøver, læringsstøttende prøver, Leselos, mm) og er sentrale i satsingene på ungdomstrinn og videregående opplæring. Vi får generelt gode tilbakemeldinger fra både ut-danningsmyndigheter og sektor . Vi er godt i gang med nytt oppdrag for PPT-tjenesten (og håper på sikt også å få oppdrag om å utvikle verktøy).

• Lesesenteret støtter UH-sektoren i arbeidet med å utvikle kompetanse i lesing og leseopplæring

I Ungdomstrinn i utvikling er målet å følge opp satsingen på lesing som grunnleggende ferdig-het. Det gjør vi gjennom 4 hovedvirkemidler: 1) Vi samarbeider med andre sentre for å utvikle ressurser på nett som skal a) definere innholdet i lesing b) gi kunnskaper om lesing som grunnleg-gende ferdighet c) fungere som støtte og idebank for lærere, skoleledere, skoleeiere og UH; 2) Vi samarbeider med UH-institusjoner som søker vår bistand; 3) Vi deltar på og bidrar i lærende

nettverk for a) tilbydere b) skoleledere/skoleeiere; og 4) Vi bidrar på samlinger for ressurs- lærere. Satsingen er både spennende og kreven-de. NOLES-nettverket har også som mål å utvikle UH-sektorens kunnskap om grunnleggende ferdigheter som lesing og skriving. Vi har lagt vekt på å ta nettverket i retning forskningsarbeid.

Det kanskje viktigste leddet i arbeidet med å støtte UH-sektoren er å skape arenaer hvor vi møtes som likemenn. Forskningskonferansen Skriv! Les! har stort potensial i så måte (les mer om denne i kapittelet Forskning og nyskapning).

• Vi gir støtte til nasjonale og lokale utdan-ningsstyresmakter med råd og tjenester om lesing og leseopplæring

Ja, vi er involvert i nasjonale satsinger som Ung-domstrinn i utvikling, Ny GIV, FYR, arbeid med rammeplan for barnehagen, kartleggingsprøver, nasjonale prøver og læringsstøttende prøver. Gjennom arbeid med Leselos, kursvirksomhet og forskningsprosjekt har vi også arbeid rettet mot skoleeiere på lokalt nivå.

• Vi samarbeider med andre nasjonale sen-tre om å utvikle lesing som grunnleggende ferdighet

Vi samarbeider mer og mer med andre nasjonale sentre: I Ny GIV og FYR, i ungdomstrinnsatsing, i arbeidet med valgfag på ungdomstrinnet, i opp-drag for PPT, samt i oppdrag for barnehagen .

• Lesesenteret er et førstevalg for brukere som søker oppdatert kunnskap og innspill til arbeidet i praksis – på alle nivå i utdan-ningssystemet

Vi opplever noe mindre pågang enn tidligere fra enkeltskoler/institusjoner, og har i 2013 uteluk-kende prioritert kurs hvor vi når ut til minimum en kommune. For øvrig henviser vi til nettsidene, som er mye brukt, se lenger nede. Vi planlegger i 2014 å lage LesesenterTV og nettkurs, for å nå bedre ut og i større grad være landsdekkende.


Årsmelding 2013

23

• Vi arbeider med å utvikle det nasjonale vurderingssystemet i lesing (utvikling og revisjon av kartleggingsprøver og nasjonale prøver i henhold til avtale med Utdannings-direktoratet)

Ja, dette arbeidet går fint. Vi har også fått ansvar for nye læringsstøttende prøver (6./7. trinn).

• Vi får ansvar for PIRLS 2016

Vi har fått ansvaret for PIRLS 2016, i konkurranse med ILS (UiO).

• Brukerundersøkelser viser mange og tilfredse brukere av Lesesenterets nettsider

Vi har ikke brukerundersøkelser å vise til i år, men gjennomfører kontinuerlige målinger av bruken av lesesenteret.no. Målingene viser en fortsatt økt bruk i 2013, med totalt 160 000 brukere mot 140 000 i 2012. Dette sier oss at nettsidene dekker et behov og tilbyr ressurser brukerne trenger .

• Brukerundersøkelser viser at vi har et godt omdømme, og at de som kommer i kon-takt med oss, opplever å bli tatt godt imot, profesjonelt og menneskelig

Se kommentaren til punktet ovenfor.

Strategier

• For i større grad å nå ut til barnehager og skoler i hele landet, vil vi i tiden som kom-mer satse på å 1) Utvikle gode nettressurs-er (kurs, forelesninger, materiell), 2) Sette opp kurs på sentrale emner rundt om i landet (info om dette ligger også på www.lesesenteret.no)

Vi har i 2013 holdt oss til denne strategien. Det er gjort et omfattende arbeid med utvikling av nye nettsider, som vil gjøre våre nettressurser

enda mer tilgjengelig for våre brukergrupper. Det er også nedsatt en nettredaksjonsgruppe som arbeider med innholdet til nettsidene, og vi planlegger økt omfang av nettbaserte kurs og etter- og videreutdanninger. I forbindelse med oppdrag rettet mot PPT jobbes det nå også med nettressurser. Kursrekkene som har vært satt opp på ulike steder i landet i år har vært populære.

• Lesesenteret tilbyr pedagogiske ressurser i alle fag og på alle nivå i utdanningsløpet, og når ut i hele landet ved større grad av publisering på nett:

» Kursmateriell på nett

» Fagartikler på nett

» Undervisnings- og praksiseksempler på nett

Nettressursene våre blir stadig flere, bedre og mer varierte, og vi jobber målrettet for å bli enda bedre. Gode praksiseksempler, gjerne tverrfag-lige opplegg laget i samarbeid med andre nasjo-nale sentre, kan det bli mer av.

• Lesesenteret deltar i ulike typer nettverk med brukerne (barnehage, skole, PPT) og samarbeidspartnere nasjonalt (andre nasjonale sentre, Statped, UH-sektoren) og internasjonalt – med tanke på å videre-utvikle lesefeltet i barnehage og skole og støtte UH-sektoren i arbeidet med å utvikle kompetanse i lesing og leseopplæring

Vi deltar i NOLES-nettverk (UH), nettverk ifm Ungdomstrinnsatsingen og Ny GIV, og samarbeider med andre nasjonale sentre om opp-drag for barnehage, skoler, PPT. Vi trenger større grad av samarbeid med Statped, samt rolle- avklaringer. Våre nasjonale og internasjonale nettverk er det siste året blitt styrket gjennom større forskningsprosjekter (eks. På sporet) og eksternt finansierte nettverkstiltak (NOS-HS/ exploratory workshop på temaet interdiscipli-nary, empirical research on experiential literary reading).

• Vi publiserer og formidler aktivt fra PIRLS


24

Årsmelding 2013

2006 – som grunnlag for tildelingen av PIRLS 2016

Første PIRLS-publikasjon kom i desember 2012. I 2013 kom publikasjon nr 2 (poenggivende). Her er flere forskere ved senteret trukket inn. Vi har satt sammen en god forskergruppe for PIRLS 2016, og også ansatt en professor II på feltet (Knut Schwippert). I tillegg har vi i februar 2014, i forbindelse med fakultetets fordeling av stipen-diatstillinger, meldt inn behov for stipendiat knyt-tet til PIRLS-data (rangert som vår prioritet nr 1).

• Vi gir tydelige innspill/råd ift ulike tema i offentlig debatt – basert på forskning og dokumentasjon

Vi har halvannen stilling knyttet til kommunika-sjonsrådgivning/nett, og prioriterer skriving av populærvitenskapelige artikler om ulike emner på nettsiden vår/Facebook. Vi har også lykkes godt med å nå ut i media i året som har gått (særlig regionalt). Vi har dermed engasjert oss mer i offentlig debatt.

• Vi har gode evalueringsrutiner og gjennom-fører jevnlige brukerundersøkelser

Det blir gjennomført evaluering av alle konferan-ser, kurs og etterutdanninger som Lesesenteret har ansvar for. I tillegg analyseres bruken av nett-sidene våre kontinuerlig. All informasjon benyt-tes i videreutviklingen av våre tilbud og ressurser.

• Vi har gode formidlingsrutiner

Formidling til våre målgrupper følger de retnings-linjer som er satt opp i formidlingsstrategien som ble utarbeidet felles for de nasjonale sentrene i 2011. Kommunikasjonsrådgiverne ved senteret ivaretar dette arbeidet.

• Det opprettes høsten 2011 referanse-grupper for 1) nasjonalt senter, 2) prøveut-vikling og leseundersøkelser og 3) kurs og utadrettet virksomhet. Referansegruppene

er senterleders rådgivere i faglige saker som omhandler det enkelte området, og har sammen med senterleder ansvar for overordnet strategi på området

Opprettet. Fungerer godt.


25

a. Undervisning, videreutdanning og veiledning

Veiledning av doktorander (veiledere)

Atle Skaftun

Hovedveileder for Aslaug Fodstad Gourvennec og Arne Olav Nygard, og biveileder for Trude Hoel – alle knyttet til phd-programmet i lese-vitenskap (Hoel og Nygard er i faste lektorstil-linger ved Lesesenteret, mens Gourvennec er tilsatt som stipendiat). Se kap. 3 for beskrivelse av prosjektene .

Per Henning Uppstad

Hovedveileder for stipendiat Gunn H. Ofstad Oxborough. Tema: Den lesende skriver – visuell oppmerksomhet og skriving . Se kap . 3 for beskri-velse av prosjektet.

Åse Kari H . Wagner

Hovedveileder for stipendiat Elisabeth Brekke Stangeland. Stangeland ser på sammenhengen mellom språklig og sosial utvikling i tidlig barne-hagealder i sitt doktorgradsarbeid. Se kap. 3 for beskrivelse av prosjektet.

Elin Kirsti Lie Reikerås

Hovedveileder for Tone Salomonsen. Salomon-sen har vært i permisjon i 2013 . Tema for doktor-gradsprosjektet er barns matematiske utvikling

i barnehagealder. Se kap. 3 for beskrivelse av prosjektet .

Biveileder for stipendiat Elisabeth Brekke Stange-land. Se over.

Kjersti Lundetræ

Hovedveileder for stipendiat Zahra Esmaeli. Tema: A longitudinal Study of Letter Knowledge, Phonological Awareness, and Reading Compre-hension .

Biveileder for stipendiat Elisabeth Brekke Stange-land. Se over.

Anne Mangen

Biveileder for Espen Reiss Mathiesen. Tittelen for hans avhandling er ”Lesebroen – leseplater som ”bro” fra papirbaserte nyhetsmedier til nye lesere og mellom gamle og nye lesevaner”

Oddny Judith Solheim

Hovedveileder for stipendiat Bente Rigmor Wal-germo. Tema: Motivasjonelle faktorer i tilknyt-ning til tidlig intervensjon for elever i faresonen for å utvikle lesevansker.

Masterstudium i Lesevitenskap og Literacy studies Lesesenteret er involvert i Lesevitenskap og Literacy Studies, med ansvar for en modul på 10 SP i hvert av studieløpene, henholdsvis

Utdanning og læringsmiljø


26

Årsmelding 2013

MLE320 Ny skriftkultur: Endring av lesepraksi-ser og læringsformer og MLI390 Literacy and Discourse:Methodological perspectives.

Ansvarlig: Arne Olav Nygard og Atle Skaftun

Masterstudium i Lesevitenskap og Utdanningsvitenskap, profil norskdidaktikk

Lesesenteret er involvert i Lesevitenskap og Utdanningsvitenskap (profil norskdidaktikk), med ansvar for en modul på 10/15 SP: MLE320 Ny skriftkultur: Endring av lesepraksiser og lærings-former .

Ansvarlig: Arne Olav Nygard

Masterstudium spesialpedagogikk, gammel variant

I løpet av studiets 2. semester hadde Lesesen-teret ansvar for tre 10 studiepoengs emner: MSP109 – Helhetlige perspektiver på utvikling av skriftspråklige ferdigheter: 11 studenter som har fått 22 forelesningstimer og 6 seminartimer i tillegg til veiledningstimer (2 timer fellesveiled-ning og 1 time individuell veiledning pr student). Studentene har skrevet refleksjonslogger og en individuell fagtekst.

MSP112 – Kartlegging og tiltak: 17 studenter som har fått 32 forelesningstimer Studentene har skrevet individuell fagtekst m/muntlig framlegg. I tillegg var det et 12 timers obligatorisk kurs i Reynell der innlevering av fem protokoller med skåring og oppsummering var et arbeidskrav.

MSP113 – Diagnostisering av lese- og skrivevan-sker: 8 studenter som fikk 9 forelesningstimer og et 8 timers obligatorisk kurs i Logos der godkjent rapport var et arbeidskrav. Hver student fikk i tillegg veiledning på en individuell diagnostise-ringsrapport .

Vi hadde også ansvar for MSP 111– Forum (5 studiepoeng) for 3 deltidsstudenter som skriver

masteroppgaver i tilknytning til Lesesenterets fagfelt 2013/2014. Forum hadde tre 2-timers samlinger. Studentene utviklet prosjektbeskri-velser for mastergradsarbeidet og fikk tildelt veiledere.

Det ble gitt veiledning på 5 masteroppgaver i spesialpedagogikk.

Masterstudium utdanningsviten-skap, profil spesialpedagogikk, ny variant

Det tidligere masterstudiet i spesialpedagogikk het fra høsten 2013 Master i Utdanningsviten-skap med fagprofil spesialpedagogikk. Lesesente-ret tilbyr 3 emner, à 15 studiepoeng inn i denne masteren, inkludert emnene Barn med språklige utfordringer (MUT 203), Introduksjon til tema-området lese- og skrivevansker (MUT 206) og Lese- og skrivevansker (MUT 207), samt Forum (MUT 101).

MUT 203 gikk over 11 komprimerte uker høsten 2013, med 12 studenter fra masteren i utdan-ningsvitenskap, og to eksterne studenter som bare fulgte enkeltemnet. Gunn Oxborough har vært emneansvarlig. I løpet av semesteret har studentene blitt sertifisert i Reynell.

Grunnskolelærerutdanning 1 (1-7) og 2 (5-10)

Lesesenteret har hatt ansvar for begynneropp-læring, lese- og skrivevansker og flerspråklighet i norskfaget i grunnskolelærerutdanningen. Un-dervisningen ble delvis samkjørt for de to utdan-ningsløpene. I tillegg ble skriftlige arbeidskrav vurdert. Det var 53 studenter på GLU -1 (GLU 1120-1) og 30 studenter på GLU -2 (GLU2121-1).

Barnehagelærerutdanning

Første halvår av 2013 har Lesesenteret også


Årsmelding 2013

27

bidratt med fast undervisningsressurs til barne-hagelærerutdanningen. En ansatt har hatt denne oppgaven, som innebærer forelesninger og an-net undervisningsarbeid i språklige og litterære emner. Undervisningsressursen var rettet inn mot både heltid og deltidsutdanningen.

Ansvarlig: Monica G. Mitchell

Kompetanse for kvalitet

Lesing 1 og 2

Videreutdanningskursene i Lesing 1 og Lesing 2 er en del av Utdanningsdirektoratets satsing ”Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreut-danning av lærere”, og retter seg mot lærere som underviser på alle trinn i grunnskolen. Utdannin-gen gir 30 + 30 studiepoeng . Ordningen innebæ-rer at lærer i full stilling har frikjøp tilsvarende 37,5 % for å ta 30 studiepoeng. Skoleeier dekker i tillegg kostnader til reise, opphold og læremidler til studiene.

Studieåret 2012/2013 er det 43 studenter på Lesing 1 og 21 studenter på Lesing 2. Flere og flere kommuner ”melder” seg nå på ordningen. Studentene inneværende år kommer fra Randa-berg, Flekkefjord, Hjelmeland, Bjerkreim, Ber-gen, Evje, Hornes, Bygland, Gjesdal, Haugesund, Stord, Bømlo, Strand, Karmøy, Etne, Stavanger, Sola, Sandnes, Klepp, Hå, Sirdal, Valle, Egersund, Lyngdal, Fredrikstad, Kristiansand, Arendal, Ha-mar og London .

Studiene er nettbaserte med 6 samlinger på 2 dager hver. Samlingene er temabaserte, og ansatte ved Lesesenteret deltar som forelesere med sin spisskompetanse på ulike områder innenfor leseopplæring. I tillegg er det også ek-sterne gjesteforelesere på noen emner. Mellom samlingene er det ulike arbeidskrav som leveres digitalt. Studentene får i stor grad individuell oppfølging via nettet. Som en avslutning på Le-sing 2 gjennomfører også studentene et selvsten-dig FOU-arbeid.

Nordisk institutt for studier av innovasjon,

forskning og utdanning (NIFU) har gjennomført en undersøkelse blant deltakerne i videreut-danningstilbudene i Kompetanse for kvalitet i studieåret 2012/2013. Resultatene for UIS er svært gode . Se http://www.udir.no/Upload/Fors-kning/2013/Deltakerundersøkelsen%202013.pdf?epslanguage=no

Lesesenteret har tatt på seg et koordineringsan-svar når det gjelder samarbeid mellom de ulike universiteter og høyskoler som tilbyr videreut-danning i Lesing 1 og 2, og det samarbeides både når det gjelder utvikling av fagplaner og sensur.

Faglig ansvarlige: Kjersti Langvik og Toril Frafjord Hoem

Lesing, læring og vurdering

Studiet er for lærere i alle fag i videregående opplæring, gir 15 studiepoeng og går over ett semester. Studiet er landsdekkende, men bare fire fylker (Rogaland, Oslo, Hordaland, Akershus) har sendt deltakere, og det har blitt et eksklusivt studium. Fire av seks deltakere fullførte studiet våren 2013, og fem deltakere fullfører høsten 2013. Det er ansatt en person i en liten brøkstil-ling, samt en timelærer, for å drive studiet. Det er også et samarbeid med Høgskolen i Telemark om undervisning i vurdering .

Deltakerundersøkelsen for Kompetanse for kvalitet 2013 viser stor tilfredshet med tilbudet fra Universitetet i Stavanger, men siden det er så få deltakere på dette studiet, har det ikke egne tall. Rapporten peker også på at det er relativt få deltakere fra videregående i Kompetanse for kvalitet.

Ansvarlige: Ingeborg Margrete Berge og Margunn Mossige

Fagligpedagogisk studium for lærere som underviser i lesing og skriving

Dette er en videreutdanning (30 stp) for lærere


28

Årsmelding 2013

i voksenopplæringen som har lærerutdanning. Tema er voksenpedagogikk og lese- og skrive-opplæring, og kurset arrangeres i samarbeid med og støttes økonomisk av VOX. UiS Pluss adminis-trerer, mens undervisningen gjennomføres i regi av Lesesenteret og VOX i samarbeid.

Studiet er delt i fem moduler, og det gjennomfø-res fire samlinger på tre dager, samt samarbeid og veiledning via internett. 2012/2013 var det 7 deltakere, 2013/2014 er det 11. Evalueringen av kurset er god .

Ansvarlig: Margunn Mossige og Berit Watne

b. Oppsummering og vurdering ift resultatmål i handlingsplan

Hovedmål

Lesesenteret skal tilby undervisning og veiled-ning som bidrar til å gi fakultetet et fortrinn i konkurransen om de beste studentene – på alle nivå i utdanningsløpet.

Resultatmål

• Vi har videreutviklet våre eksisterende til-bud inn i fakultetets utdanningsportefølje: På master- og doktorgradsnivå i utdan-ningsvitenskap og lesevitenskap/literacy, i grunnskolelærerutdanningene og i Lesing 1 og 2 .

Fra høsten 2013 tilbyr vi tre 15-poengsmoduler på det som er blitt hetende master i Utdan-ningsvitenskap med spesialisering innen spe-sialpedagogikk. Sammenliknet med gammelt masterstudium i spesialpedagogikk tilbyr vi nå 5 studiepoeng mer innen vårt felt. Ellers har vi ikke utvidet tilbudet vårt på andre felt. Senterleder tar jevnlig våre knappe undervisningsressurser

(2 stillinger) med ledelsen på fakultet/UiS, samt det faktum at vi ønsker å bidra inn i både barne-hagelærerutdanning og PPU. Til det trengs flere stillinger.

• Vi har god rekruttering på masternivå (sp-esialpedagogikk og lesevitenskap/literacy), og mange studenter som velger å skrive masteroppgave på feltet lesing/leserelat-erte områder

Antallet studenter som velger å skrive master-oppgave i spesialpedagogikk på lesefeltet har økt noe de siste årene, med seks masteroppgaver våren 2013 (samt 3 deltidsstudenter). Dette er likevel ikke godt nok:

• Det nye masterstudiet i utdannings-vitenskap, profil spesialpedagogikk, har forbedringspotensial for Lesesenterets vedkommende . 15 studiepoeng er mindre fleksibelt enn tidligere 10. Vi fikk ikke lov til å legge MUT 206 Introduksjon til lese- og skrivevansker om høsten og så fordypn-ingsmodulen, MUT 207 …., samt modulen MUT 203 Barn med språklige utfordringer om våren, slik vi ønsket. I stedet går MUT 203 om høsten, og de to andre på våren. Studenter som skal velge lese- og skrive-vansker får dermed ikke møtt oss før de skal velge fordypning, dersom de da ikke velger Barn med språklige utfordringer. I tillegg var vi nødt til å legge emner som skal bygge på hverandre (MUT 206 og 207) parallelt om våren.

• Vi veileder færre masteroppgaver på Lese-vitenskap/Literacy-studies enn vi gjorde da vi var inne med obligatorisk emne, og det er synd. Vi ønsker å komme mer på banen her .

• Vi har mange søkere til stipendiatstillinger ved senteret

Det meldte seg totalt 5 søkere til 2 stipendiatstil-linger til På sporet-prosjektet våren 2013, og 5 søkere til stipendiatstilling knyttet til Harestad-prosjektet .


Årsmelding 2013

29

• Vi får gode studentevalueringer

Lesing 1 og 2, samt mastermoduler på Spedped er nylig vurdert. Svært gode evalueringer på begge .

• Vi har god gjennomstrømming av studenter på våre moduler

Vi opplever god gjennomstrømning på emnene vi tilbyr, og har generelt lav strykprosent. Våren 2013 leverte 5 av 6 masterstudenter oppgavene på normert tid.

Strategier

• Vi er aktive i rekrutteringen av studenter som skriver masteroppgaver på våre fagfelt

I 2013 skrev 6 studenter masteroppgave på våre emner. Gjennom seminarer med masterstuden-tene synliggjør vi tilgjengelige databaser og mu-ligheter knyttet til dette. I tillegg legger vi fram forslag til ulike tema som vi ønsker å få belyst. Vi trenger flere masterstudenter på våre felt.

• Vi inkluderer i større grad master- og dok-torgradsstudenter i Lesesenterets forsker-grupper/programområder, og vektlegger at kandidatene får reell kompetanse i de temaene som inngår i arbeidet med op-pdrag og/eller tema som inngår i Lesesen-terets faste undervisningsoppgaver

Enkelte fast ansatte på doktorgradsprogram ar-beider fremdeles med individuelle prosjekt, men alle stipendiater er nå godt integrert i forsker-grupper. Stipendiatstillinger lyses ikke lenger ut som solo-prosjekt, men tilknyttet større Lesesen-ter-prosjekt. To nye stipendiatstillinger knyttet til tidlig intervensjon ift elever med lesevansker, er et eksempel på at vi vektlegger reell kompetanse innen tema som inngår i faste undervisnings-oppgaver .

• Vi knytter i større grad master- og phd-stu-denter opp mot pågående forskningspros-jekt og eksisterende databaser

Se ovenfor .

• Vi forhandler med fakultetet om flere undervisningsstillinger. Igangsetting av nye tilbud beror på ressurser og skjer på grunn-lag av klare prioriteringer.

Vi har fått avklaring på den undervisningsressur-sen vi gir inn i fakultetet, og avtale om at aktuelle institutt betaler det vi gir over de to undervis-ningsstillingene vi har. Vi har så langt ikke fått på plass flere faste undervisningsstillinger, men tar dette opp med jevne mellomrom.

• Det opprettes høsten 2011 en referanseg-ruppe for undervisning og veiledning. Gruppen er senterleders rådgivere i faglige saker som omhandler undervisning og veiledning, og har sammen med senterled-er ansvar for overordnet strategi på områ-det, og for et helhetlig blikk på alle under-visningsoppgavene våre (god samordning av ressurser)

Gjennomført. Fungerer godt.

• Vi prøver aktivt å rekruttere studenter fra Lesing 1 og 2 til masterstudiene

Studenter fra Lesing 1 og 2 har nå tilgang til alle masterstudiene .


30

Årsmelding 2013


31

a. Programområder for forskning

Programområdet Literacy og læring

Programområdet Literacy og læring ble opprettet i 2013, som en videreføring av programområdet Program for studier av ferdighetsutøvelse. Det nye programområdet har en strengere prosjekt-organisering, med fokus på tre større prosjekt som alle har fått vurderingen ”klart støtteverdig” fra NFR. De tre prosjektene er 1) intervensjons-prosjektet På sporet, som har som mål å undersøke effekt av spesialundervisning, 2) CATO – contextual aspects of text organization, som er et NFR-finansiert samarbeid mellom UiS og UiB, med et mål om utvikle løsninger til neste generasjons stavekontroll/skrivehjelp, 3) Literacy og Læring (Harestadprosjektet), som er et lese-vitenskaplig prosjekt med kvalitativ innretning i samarbeid med Randaberg kommune. Prosjektet har fokus på ungdomsskoleelevers praksiser i en teknologisk hverdag.

2013 kan karakteriseres som et oppstartsår for alle tre prosjektene, med tilsetting og oppstart for hele 4 stipendiater.

De tre prosjektene har følgende nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere:

På sporet

• Phd Fiona Kyle, University College London, UK

• Phd Jan Frijters, Brock University, Canada

• Prof Monica Melby-Lervåg, Universitetet i Oslo

• Prof Knut Scwippert, University of Hamburg, Tyskland

• Prof Stefan Samuelsson, Linkøpings Universitet, Sverige

• Prof Maureen Lowett, Hospital for Sick Children, Toronto, Canada

• Prof Ulla Richardson, Universitetet i Jyväskylä, Finland

CATO

• Prof Christer Johansson, UiB

• Mark Torrance, Nottingham Trent University

• Åsa Wengelin, Göteborgs Universitet

Literacy og Læring (Harestadprosjektet)

• Vibeke Hetmar, Aarhus University

Leder for programområdet er Per Henning Uppstad.

Programområdet Det lærende barnet

Det overordnede målet i programmet er å generere kunnskap om hvorvidt enkeltfaktorer

Forskning og nyskaping


32

Årsmelding 2013

eller kombinasjoner av faktorer fremmer eller hemmer tilegnelsen av lesing, skriving og regning i skolen.

For å bidra til svar på denne problemstillingen, inngår fire prosjekter i programmet: Barnehage-barns utvikling, Skolebarns utvikling, Barn med observerte risikofaktorer og Flerspråklig barn. Disse er beskrevet under (pkt 3.C)

De fire prosjektene har alle sitt utspring i Sta-vangerprosjektet – Det lærende barnet. Det som nå er selvstendige prosjekter i programmet var tidligere delprosjekter i Stavangerprosjektet. De fire prosjektene i programområdet fremstår nå som selvstendige prosjekt, både i forhold til mål og omfang. Det at prosjektene har delvis overlappende mål, muliggjør studier med en klar synergieffekt på tvers av de ulike prosjektene.

Felles for de følgende fire prosjektene er at:

• Prosjektene er tett knyttet sammen ved at de inngår i programområdet Det lærende barnet

• De gjennomføres i samarbeid med Stavanger kommune

• De er tverrfaglige og longitudinelle

• Det er overlapp mellom deltagerne i prosjektene

• Målene i prosjektene svarer til sammen på målene i Det lærende barnet

• Kompetanseheving for fagpersonell i/ knyttet til barnehager og skoler inngår i de fire prosjektene

• Foresatte har gitt samtykke til deltagelse i prosjektene som er tilrådd gjennomført av Norsk Samfunnsvitenskapelige Datatjeneste (NSD).

b. Etablerte fora

Kvantitativt forum

Kvantitativt forum er et forum for forskere og stipendiater tilknyttet Læringsmiljøsenteret og Lesesenteret som jobber med kvantitative forskningsdesign. Substansielle problemstillinger kombinert med statistiske data danner utgangs-punkt for diskusjon og fordypning i metodiske spørsmål. Generøs utveksling av innsikt og erfaringer, kritisk refleksjon og nøyaktighet er ideal og innfallsport til heving av medlemmenes forskningskompetanse . Professor Knud Knudsen, IMKS, bistår med veiledning og seminaraktivitet, og har fungert som mentor for kvantitativt forum gjennom en årrekke.

Kvalitativt forum

Høsten 2012 ble det opprettet en møteplass for metodediskusjoner knyttet til prosjekter basert på kvalitative data – Kvalitativt forum har blitt navnet. Bakgrunnen er at det er mange på senteret som arbeider med denne typen data i phd-prosjekter, og formålet er at en slik møteplass kan bidra til å skape fellesskap knyttet til metodologi og tenkemåter som har relevans også for det utadrettede arbeidet. Atle Skaftun organiserer forumet, og Turid Rødne er engasjert som kommentator med metodeekspertise. Forumet har hatt samlinger en gang i måneden med rom for å legge fram metode-relaterte problemstillinger knyttet til pågående forskningsarbeid . Fra og med høsten 2013 er aktiviteten utvidet med seminar om diskurs-analyse.

c. Større senterprosjekt Stavangerprosjektet Prosjektet er en tverrfaglig, longitudinell studie som gjennomføres i samarbeid med Stavanger


Årsmelding 2013

33

kommune . Stavangerprosjektet er organisert i 4 selvstendige forskningsprosjekt.

Prosjekt Barnehagebarns utvikling

Hovedmålsettingen i prosjektet er å bidra til økt kunnskap innenfor og mellom områdene språk, matematikk, bevegelse og sosial kompetanse i barnehagealder. Et delmål er å identifisere ferdigheter som barnehagebarn mestrer og som er viktige med tanke på senere utvikling i lesing, staving og regning. Et annet delmål er å oppdage barn som strever så tidlig som mulig, slik at de kan få tidlig og god hjelp. Det har også vært en målsetting å øke kompetansen til fagpersonene som møter barn i barnehagene, og det er i denne sammenheng tilbudt og gjennomført 85 kurs for ansatte i barnehagene i Stavanger kommune.

Prosjektet foregår i perioden 2007-2018. Deltagere i prosjektet er over 1300 barn som ble påmeldt før de var 2 ½ år. Datainnsamlingen i barnehagedelen i prosjektet ble gjennomført i perioden 2008 – 2012, og strukturert obser-vasjon ble benyttet som metode. Barna ble observert i to tremåneders-perioder med start da de var henholdsvis 2 ½ og 4 ½ år gamle. Det ble benyttet observasjonsskjema innenfor de fire områdene språk (TRAS), matematikk (MIO), sosial kompetanse (Alle Med) og bevegelse (EYMSC). Observasjonene ble gjennomført i naturlige hverdagssituasjoner i barnehagen, og det var de ansatte som utførte observasjonene og registrerte mestring/delvis mestring/ikke mestring innenfor hvert av de fire områdene. To personer skulle, uavhengig av hverandre, ha observert barnets nivå av mestring før skjema-ene ble fylt ut. I perioden 2013-2018 er hoved-fokus bearbeiding og publisering av data.

Prosjektleder: Elin Reikerås

Prosjekt Skolebarns utvikling

Hovedmålsettingen i prosjektet er å bidra til økt kunnskap om utvikling av ferdigheter innenfor

og mellom områdene lesing, staving og regning i skolealder. Et delmål er å identifisere faktorer fra barns tidlige utvikling innenfor områdene språk, matematikk, bevegelse og sosial kompetanse i barnehagealder som kan fremme eller hemme god lese-, stave- og regneutvikling.

Et annet mål er å heve kompetansen innenfor områdene lesing og regning hos lærerne i skolen, og det er til nå tilbudt og gjennomført 31 kurs for lærere på 1., 2. og 3. trinn i Stavanger kommune. Kursvirksomheten vil fortsette så lenge prosjek-tet pågår.

Deltakerne er de samme i prosjektet Barnehage-barns utvikling. Prosjektet startet høsten 2011 da de eldste barna i prosjektet Barnehagebarns utvikling (barn født i 2005) startet i 1. klasse. Datainnsamlingen i prosjektet vil pågå i tidsrom-met fra våren 2013 til høsten 2017. Ferdigheter i lesing, skriving og regning blir kartlagt når de går i 2. og 5. klasse. Barna er da ca. 7 ½ og 9 ½ år gamle. Det blir i dataanalysene kontrollert for ulikhet i alder.

Elevenes ferdigheter i lesing, staving og regning blir kartlagt ved bruk av de obligatoriske kart- leggingsprøvene i lesing og regning når elev-ene går i 2. klasse. Disse prøvene har takeffekt. Derfor blir det i tillegg benyttet 4 prøver uten tak-effekt for å få mer informasjon om lese-, stave- og regneferdighetene til alle elevene.

Høsten i 5. klasse blir barnas ferdigheter i lesing og regning kartlagt med de obligatoriske nasjo-nale prøvene i lesing og regning. Tilleggsprøvene som ble brukt på 2. trinn, blir også benyttet på dette trinnet.

Prosjektleder: Anne Elisabeth Dahle

Prosjekt Barn med observerte risikofaktorer

En del av barna i prosjektene Barnehagebarns utvikling og Skolebarns utvikling er henvist til Pedagogisk-Psykologisk tjenesten (PP-tjenesten) og/eller Fysio-og Ergoterapitjenesten i Stavanger kommune for utredning . I prosjektet Barn med


34

Årsmelding 2013

observerte risikofaktorer hentes det inn data fra disse instansene. Barnas utvikling følges fra henvisningstidspunkt til prosjektslutt i 2018.

Hovedmålsetting i prosjektet er å få mer inn-gå-ende informasjon om hvilke ferdigheter barne-hagebarn med observerte risikofaktorer har . For denne elevgruppen blir registreringer på de fire observasjonsskjemaene fra barnehagen (TRAS, MIO, EYMSC og Alle Med) sammenholdt med informasjon fra både kartlegginger i skolen og kartlegging utført i PP-tjenesten og/eller Fysio- Ergoterapitjenesten. Det er opprettet en faggruppe for prosjektet med representanter for PP-tjenesten, Fysio- og Ergoterapitjenesten og prosjektets forskere .

Prosjektleder: Anne Elisabeth Dahle

Prosjekt Flerspråklige barn

Av barna som deltar i prosjektet Barnehagebarns utvikling, er 16 % flerspråklige. Disse barna er deltagere i prosjektet Flerspråklige barn.

Hovedmålet for prosjektet Flerspråklige barn er å utvide kunnskapen om de flerspråklige barnas språkbruk, språkutvikling og lese- og skriveut-vikling. Det er også et mål å studere hvordan det å ha flere språk samvirker med andre deler av barnas utvikling, for eksempel innenfor det sosiale området. Termen flerspråklige omfatter både barn som har én forelder med norsk som morsmål og én forelder med et annet språk enn norsk som morsmål, og barn som har to foreldre med et annet morsmål enn norsk. De flerspråk-lige barna er identifisert ved hjelp av spørre-skjema besvart av foreldrene. Prosjektet pågår fra 2007-2018.

Prosjektleder: Åse Kari H. Wagner

På Sporet

From late to early interventions in remedial read-ing instruction – reducing the number of children with reading difficulties

Lesevansker utgjør den hyppigste årsaken til spesialundervisning i Norge, og i følge OECD har 15 prosent av norske 15-åringer for lave lesefer-digheter til å utnytte de utdanningsmulighetene som finnes. Siden lesing er viktig for læring i alle fag, kan styrkede leseferdigheter fremme læring, og i neste omgang bidra til å redusere frafall, ungdomsledighet og uførhet. Internasjonal forskning viser at barn i risikogruppen for å utvikle lesevansker bør få hjelp i løpet av de første klassetrinnene for å forebygge senere lese-vansker. Data fra PIRLS viser at norske lærere har en tendens til å «vente og se» hvis noen henger etter i leseutviklingen. Kunnskapsdepartementet har gjennom flere stortingsmeldinger tatt til orde for en endring fra seine til tidlige tiltak i skolen for å øke læringsutbyttet (se Kunnskapsdeparte-mentet 2006; 2008; 2010; 2011). Målet med På Sporet er å redusere andelen norske elever som utvikler lesevansker, gjennom å tilby lærere et verktøy som kan identifisere barn i risikosonen allerede ved skolestart, og å utvikle effektive, forskningsbaserte undervisningsprogram som kan hjelpe barn som strever opp på samme nivå som resten av klassen, før de opplever nederlag. Forskningsprosjektet har et randomisert, longi-tudinelt intervensjonsdesign som gjør at det vil bidra med omfattende data som kan generere etterspurt kunnskap i norsk utdanningsforskning. Hovedmålet med prosjektet På sporet er å forske på hvilken effekt tidlige tiltak har på senere lese-ferdigheter. For å nå dette målet har prosjektet følgende delmål:

• Å skaffe til veie kunnskap om hvordan en omfattende endring fra seine til tidlige tiltak kan implementeres i en norsk skole-kontekst .

• Å bidra med en kunnskapsbase for nasjonal utdanningspolitikk.

• Å utvikle forskningsbaserte verktøy til lærere, for allerede ved skolestart å kunne identifisere barn som er i risikosonen for å utvikle lesevansker.

• Å utvikle forskningsbaserte verktøy som kan brukes i en effektiv leseintervensjon i første og andre klasse.

Forprosjekt; 2013/2014

Prosjektperiode: 2014 – 2018


Årsmelding 2013

35

Ansatte fra Lesesenteret som arbeider med prosjektet Oddny Judith Solheim (prosjektleder), Kjersti Lundetræ, Per Henning Uppstad, Åse Kari Hansen Wagner, Finn Egil Tønnessen og PhD-stipendiatene Bente Rigmor Walgermo og Zahra Esmaeli.

Eksterne samarbeidspartnere: Maureen Lovett (Hospital for Sick Children, Canada), Jan Frij-ters (Brock University, Canada), Fiona Kyle (City University London, UK) , Ulla Richardson (Agora Center, University of Jyväskylä, Finland), Stefan Samuelsson (Linköpings Universitet, Sverige) og Monica Melby-Lervåg (UiO, Norge).

CATO

Prosjektet CATO - Contextual aspects of text organization har som mål å undersøke vilkår for bedre skriveflyt hos elever med lese- og skrivevansker, gjennom å utvikle elementer i tekno-logisk programvare. Prosjektet er initiert av Christer Johansson (UiB) og Per Henning Uppstad (UiS), og er NFR-finansiert i perioden 2013-2016.

CATO startet opp høsten 2012, og i januar 2013 ble det ansatt en stipendiat. Arbeidet i prosjektet har i hovedsak vært fullføring av første datainn-samling og analyse av dette. I september 2013 ble det arrangert oppstartskonferanse/seminar i Lund, Sverige. Gjennom året har det blitt lagt ned et større arbeid i å ferdigstille forskningsverktøy for videre datainnsamling. Dette er i hovedsak gjort gjennom innkjøp av fou-tjenester (program-mering).

Literate expertise

Literate expertise revisited er tittelen på et prosjekt som lå til grunn for etableringen av programområdet Program for studier av ferdighetsutøvelse. Samtidig er det en teoretisk ramme som har generert nye prosjekter innenfor programområdet PSFU, og som også har ut-viklet seg i videreføringen av PSFU, som nå heter Literacy og læring. I løpet av 2012 – i forbindelse

med omorganisering og ny søknad om program-områdestatus – ble det etablert en forskergruppe bestående av Atle Skaftun, Ingrid Nielsen, Arne Olav Nygard og stipendiatene Aslaug Gourven-nec og Hanne Egenes Staurseth . Denne gruppen har tatt ekspertiseperspektivet inn i en interesse for faglighet slik den kommer til uttrykk i bruken av språklige og teknologiske redskaper i skolen. Foreløpig har gruppen hatt et fokus på videre-gående skole, men er i gang med et prosjekt-samarbeid med Randaberg kommune knyttet til innføring av nettbrett til alle elever i ungdoms-skolen. I 2013 ble det søkt FoU-midler til dette prosjektet fra Regionalt Forskningsfond.

PIRLS

PIRLS 2011

Den første nasjonale rapporten fra PIRLS 2011 ble presentert i desember 2012 (Van Daal, V., Solheim, R.G. & Gabrielsen, N.N. (2012). Godt nok? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn. PIRLS 2011. Lesesenteret, Universitetet i Stavanger .

I henhold til avtale med oppdragsgiver, Utdan-ningsdirektoratet, ble det i 2013 ferdigstilt en norsk antologi med utgangspunkt i PIRLS- dataene . 6 medarbeidere ved Lesesenteret har hatt ansvaret for de 12 artiklene som inngår i boka Over kneiken? Leseferdighet på 4. og 5. trinn i et tiårsperspektiv. Egil Gabrielsen og Ragnar Gees Solheim har vært redaktører for utgivelsen, som ble publisert på Akademika for-lag i oktober.

Alle de rundt 600 deltakerne på Utdanningsdi-rektoratets PIRLS-TIMSS – konferanse 14. og 15. oktober fikk sitt eksemplar av publikasjonen, som i tillegg er sendt til bibliotekene på landets høgskoler og universitet.

Begge de her nevnte publikasjonene fra PIRLS 2011 er tilgjengelig på nettsidene til Lesesenteret og Utdanningsdirektoratet.


36

Årsmelding 2013

PIRLS 2016

Lesesenteret fikk etter en anbudsrunde våren 2013, tildelt oppdraget som National Research Coordinator for den norske delen av PIRLS 2016.

Planleggingen av PIRLS 2016 er allerede godt i gang. På det 2. NRC-møtet i Portoroz, Slovenia ble rammeverket for den neste runden av PIRLS gjennomgått. Videre ble mye av tiden brukt til å finne fram til lesetekster og utarbeide oppgaver av variert vanskegrad til disse tekstene. Ram-meverket ble tilsendt fra internasjonal prosjekt-ledelse i slutten av desember 2013, og deler av dette vil nå bli oversatt til norsk og lagt ut på egen nettside på Lesesenteret. Piloteringen av oppgavematerialet og de ulike spørreskjemaene som skal anvendes vil bli gjennomført i mars-april 2015.

Det er avklart med Utdanningsdirektoratet at 5. trinn vil være den norske hovedmålgruppen i PIRLS 2016, supplert med et tilleggsutvalg av elever fra 4. trinn. Norge har også meldt seg på ePIRLS; en elektroniske utgave av undersøkelsen som vil bli prøvd ut for første gang i 2016. ePIRLS vil etter planen bli prøvd på et utvalg av de elev-ene som dagen før har deltatt på papirversjonen av PIRLS 2016.

d. Doktorgradsprosjekt

Små barns muntlige fortellinger

Målet for forskningsprosjektet er å søke et-ter spor fra barnehagenes lesepraksis i barnas muntlige fortellinger - og se på sammenhenger mellom barnehagenes lesekultur og barnehage-barnas språkbruk.

Forskningsprosjektet har bakgrunn i et treårig utviklingsprosjekt, hvor barna i sju norske barne-hager var med på daglige leseaktiviteter – både spontant og tilrettelagt – som del av barnehage-nes pedagogiske satsing (Hoel, Bråthen, & Kaasa, 2008; Hoel & Helgevold, 2007). Den tilrettelagte metoden som ble iverksatt, dialogisk lesing (Hoel, Wagner, & Oxborough, 2011), har særlig

fokus på språkstimulering innenfor rammen av leseaktiviteter (Whitehurst et al., 1988). Et utvalg barn fra tre prosjektbarnehager er fulgt i over-gangen mellom barnehage og skole. Barn fra en kommune som ikke har hatt den samme målret-tede satsingen, utgjør en kontrollgruppe. I alt 35 barn har deltatt i studien. Data er samlet inn i to omganger: rett før barna avsluttet barnehagen, og samme tid ett år senere – når barna har vært nesten ett år i skolen.

Prosjektet avsluttes i 2014

Faglig ansvarlig: Trude Hoel Veileder: Vibeke Hetmar Biveileder: Atle Skaftun

Sakpreget lesing og skriving på mellomtrinnet.

Prosjektet setter fokus på sammenhengen mellom lesing av modelltekster og elevene sin egen skriving av ulike typer sakpreget skriving. Prosjektet følger en gruppe elever på 5. trinn gjennom et skoleår. Elevene leser ulike tekster. Disse tekstene er så modeller for elevenes egen skriving .

Prosjektet ble avsluttet i 2013.

Faglig ansvarlig: Anne Håland Faglig veileder: Vibeke Hetmar Biveileder: Per Henning Uppstad

Utvikling av litterær faglighet

En studie av norskfaglighet i den videregående skole i møte mellom høytpresterende elever og lyrikk

Kunnskapsløftet har blitt kalt en literacy-reform (Berge 2005) og fremhever de tradisjonelt norsk-faglige ferdighetene lesing, skriving og muntlig-het som grunnleggende ferdigheter, forankret i alle fag. Samtidig løftes det enkelte fagets spesi-fikke faglighet frem. I dette empirisk litteratur-


Årsmelding 2013

37

didaktiske Ph.d-prosjektet studeres faglighet innen norskfagets litteraturundervisning. Høsten 2012 ble lyrikkundervisningen i tre høytpreste-rende Vg1-klasser observert. Hovedmaterialet i studien er litterære gruppesamtaler gjennomført i to fokusgrupper fra hver av de observerte klas-sene. Disse fokusgruppene vil bli fulgt i Vg2 og Vg3. En observasjonsperiode og innsamling av litterære samtaler ble også gjennomført i en Vg3-klasse våren 2013. I samtalene medieres eleve-nes fagligheten språklig idet elevene seg imellom etablerer diskursive relasjoner til diktet, men også mellom hverandre og mellom seg selv og et faglig diskursivt fellesskap. Samtalene studeres med henblikk på hvordan elevene plasserer seg i en faglig praksis og hvordan de skaper sine unike tekster innen denne praksisen .

Fireårig doktorgradsprosjekt for perioden 2011-2015

Prosjektansvarlig: Aslaug Fodstad Gourvennec Hovedveileder: Atle Skaftun Biveileder: Ingrid Nielsen

Vernakulær deliberasjon på Face-book - literacyperspektiv på offentligheten

Prosjektet studerer virkningen av Facebook på det demokratiske maktkretsløpet (J. Habermas) og det sivile kulturkretsløpet (P. Dahlgren) - og forholdet mellom dem. Studien observerer Face-book-praksiser med et literacyperspektiv på den mulige omformingen av offentligheten som skjer i og med at Facebook og sosiale medier påvirker alle områder av våre liv, både det hverdagslige og samfunnsmessige .

Med utgangspunkt i distinksjonen mellom verna-kulære og dominante literacypraksiser studeres Facebook-statuser med henblikk på graden av deliberative kvaliteter. Hvilke etablerte og even-tuelt nye former for deliberasjon / sivilt snakk foregår på Facebook-veggen, og hvordan påvir-ker dette produksjonen av norsk offentlighet og medborgerens identitet? Hva slags former for medborgerskap forvaltes på Facebook; demokra-

tisk, digitalt og retorisk? Hvilke utfordringer står de dominante samfunnsinstitusjonene over-for når Facebooks vernakulære skriftpraksiser eventuelt forandrer på såvel det demokratiske maktkretsløpet som det sivile kulturkretsløpet – og forholdet mellom dem?

Studien anvender bl.a. en prosessuell inter- aksjonsmodell (F. Barth) for å avdekke proses-sene og forklare endring. Den teoretiske rammen er tverrvitenskapelig og bringer sammen tenkning og begrep fra lesevitenskap, retorikk, antropologi, medie- og statsvitenskap. Data-grunnlaget er hentet fra flere kilder, både gjen-nom etnografi og fokusgrupper bl.a.

Forventet avslutning: 2014.

Prosjektansvarlig: Jan Inge Reilstad Hovedveileder: Alexandre Dessingue

Aspekter ved språklig utvikling relatert til sosial fungering i tidlig førskolealder

En rekke studier har pekt på at det er en sam-menheng mellom språk og sosial fungering hos skolebarn. Få studier dokumenterer denne sammenhengen hos førskolebarn. Prosjektets målsetting er å utvikle kunnskap om hvordan språk er relatert til sosial kompetanse når barn er 33 mnd; hvilke språklige og sosiale faktorer som kjennetegner sterke versus svake grupper, samt hvilke sammenhenger det er mellom språk og sosial kompetanse for flerspråklige barn.

Studie 1: Er det forskjell mellom gutter og jenters språklige kompetanse ved 33 mnd? En studie om kjønnsforskjeller i tidlig alder med fokus på språklige ferdigheter som er forbundet med skolefaglig suksess på et senere tidspunkt.

Studie 2: Hvilke sammenhenger er det mellom språk og sosial kompetanse hos tospråklige barn ved 33 mnd.?

Studie 3: Hvilke sammenhenger er det mellom språklig bevissthet og lek og sosial


38

Årsmelding 2013

kompetanse hos barn som er 33 mnd.?

Det metodiske grunnlaget for prosjektet byg-ger på statistiske analyser av data innsamlet av «Stavangerprosjektet - det lærende barnet», en longitudinell studie med et utvalg på om lag 1000 barnehagebarn. Datamaterialet er inn-samlet ved hjelp av observasjonsmateriell. Data basert på observasjonsmateriellene TRAS og Alle med benyttes i avhandlingen.

Doktorgradsprosjektet varer til 2015.

Prosjektansvarlig: Elisabeth Brekke Stangeland Hovedveileder: Åse Kari H. Wagner Medveileder: Kjersti Lundetræ

Lesaren i teksten. Perspektiv på lesing i digitale medium.

I prosjektet ser en nærmere på kulturer for kunnskapsorganisering i overgangen fra trykk til skjerm, med et særleg blikk på hvilke konse-kvenser digitale medium har for undervising og skole. Prosjektet har både teoretiske og praktiske problemstillinger, og datamaterialet er innsam-let blant annet ved observasjon av og intervju med to klasser i den vidaregående skolen med rik tilgang på datamaskiner og Internett både på skolen og fritiden. Det er også samlet inn bloggtekster som en klasse har produsert i løpet av et skoleår, og disse tekstene er gjenstand for analyse.

Prosjektet avsluttes i 2014.

Prosjektansvarlig: Arne Olav Nygard Hovedveileder: Atle Skaftun Biveileder: Per Henning Uppstad

Interjections in Late Middle English Play Texts: a multi- variable pragmatic approach

Hildegunn Støle leverte sin phD-avhandling 16. november 2012. Avhandlingen dreier seg om engelsk historisk pragmatikk, stipendiatstillingen

var ved Institutt for Kultur- og Språkvitenskap (IKS) ved UiS og tittelen på avhandlingen er «Interjections in Late Middle English Play Texts: a multi-variable pragmatic approach.»

Prosjektet ble avsluttet i 2013.

Prosjektansvarlig: Hildegunn Støle Hovedveileder: Jacob Thaisen, UiS Medveileder: Martti Mäkinen, Hanken School of Economics, Helsinki

Bruk av lesestrategier for å beskrive leseforståelse hos elever på 5. trinn

Forskingsprosjekts hensikt er å utvide eksisterende kunnskap og generere mer kunnskap på to områder. Det ene er å få mer kunnskap om elevers bruk av lesestrategier og samspillet mellom lesestrategier og lese- forståelse. Det andre er å kunne vurdere i og på hvilken måte inter-vensjon i form av kurs for lærere, påvirker lærerens undervisning. I studien ønsker en å beskrive mer enn å måle, derfor har studien en kvalitativ innfallsvinkel. Det er to hovedgrupperav informanter, til sammen ca 10 lærere og ca 70 elever, fordelt på fire skoler. Lærerne i studien deltar i prosjektperioden i kompetansehevingskurs med ulik oppfølging i etterkant av kursene. I studien samles kunnskap om lærerne, elevene og undervisning på fire ulike måter. Gjennom kvalitative forskings- intervju, gjennom filmopptak/observasjon av undervisning, gjennom tekstanalyse i form av elevenes arbeidsbøker og gjennom dokument-analyse som elevenes undervisningsplan/ lekseplan, det som ofte kalles elevenes ukeplan. I deler av analysene brukes observasjonsmateriel-let Leselos som i utgangspunktet er et verktøy for kvalitative observasjoner av elevers lese-ferdigheter og et rammeverk for undervisnings-planlegging.


Prosjektansvarlig: Lise Helgevold Hovedveileder: Vibeke Hetmar


Årsmelding 2013

39

Biveileder: Monica Reichenberg

Barns matematiske utvikling

Prosjektet er et treårig doktorgradsprosjekt finansiert av Universitetet i Stavanger. Prosjektet skal studere barns tidlige matematiske utvikling og er en del av Stavangerprosjektet “Det lærende barnet”, fase en. Formålet med studien er å få kunnskap om barns tidlige matematiske utvik-ling fra 2,9 til 4,9 år med spesielt fokus på de svakeste. Studien skal også se på tidlige kjenne-tegn på svake matematiske ferdigheter, samt på språkets betydning for barns tallbegrepsutvikling. Den metodiske tilnærmingen til studien er ikke-eksperimentell med strukturert observasjon i en naturlig setting av kjente nærpersoner.

Fra 2009 – 2013. Avslutning utsatt grunnet per-misjon .

Prosjektansvarlig: Tone Salomonsen Veileder: Elin Reikerås

Cohesion management in text writing Forskning på skriving har tradisjonelt vært delt i forskning på prosess eller produkt. Videre har forskning på skriving tradisjonelt vært skilt fra forskning på lesning. Leseaspektet ved skriving har vært gitt lite oppmerksomhet og forskning på

konsekvenser lesing kan ha for skriving og om-vendt er lite utforsket. Dette prosjektet visker ut det tradisjonelle skillet mellom forskning på lesning og skriving, ved å fokusere på visuell oppmerksomhet på egen tekst under skrive-prosessen. Prosjektet vil fokusere på den lesende skriver og det dynamiske forhold som eksisterer mellom visuell oppmerksomhet mot egen tekst og bruk av kohesjonsmekanismer for å sikre en god sammenhengende tekst .

I doktorgradsprosjektet brukes registrering av øyebevegelser i kombinasjon med registrering av tasteaktivitet som metode. Metoden gir data

hvor man har muligheten til å analysere inter-aksjonen mellom skriverens visuelle oppmerk-somhet mot egen tekst og den skriftlige produk-sjonen av denne. Datainnsamlingen omfatter 40 tekster fra 20 universitetsstudenter (alder 19-22 år), der én tekst er skrevet under normale forhold for visuell tilbakemelding fra egen tekst, og der den andre er skrevet under manipulerte forhold for visuell tilbakemelding fra egen tekst, som innebærer at alle bokstaver er erstattet med X.

Forventet avslutning: 2014.

Prosjektansvarlig: Gunn Helen Ofstad Oxborough Veileder: Per Henning Uppstad Biveileder: Mark Torrance

Motivasjonelle faktorer i tilkny-tning til tidlig intervensjon for elever i faresonen for å utvikle lesevansker

Motivasjon kan beskrives som drivkraften i elevenes leseutvikling. Elever i risikogruppen for å utvikle lese- og skrivevansker trenger å bruke langt mer tid på leseaktiviteter enn sine jevn- aldrende for å utvikle funksjonelle leseferdig-heter. Å opprettholde motivasjon for lesing blir derfor avgjørende for leseutvikling og lærings-utbytte for elever i risikogruppen for å utvikle lese- og skrivevansker.

Forskningsprosjektets mål er å undersøke hvorvidt tidlig intervensjon vil bidra til å opprett-holde motivasjon og tiltro til egne ferdigheter for elever i risikogruppen for å utvikle lese- og skrivevansker. Prosjektet vil være en del av inter-vensjonsprosjektet ”På sporet”, hvor hensikten er å redusere andelen barn med lese- og skrive-vansker i norsk skole.


Faglig ansvarlig: Bente Rigmor Walgermo Veileder: Oddny Judith Solheim Biveileder: Finn Egil Tønnessen Biveileder: Jan Frijters


40

Årsmelding 2013

Reading and Reading comprehension skills

This project aims to investigate independent contributions of early emergent literacy-related skills toward word-reading and reading compre-hension skills.

Learning to read requires mastering of various skills to decode, encode, and comprehend writ-ten symbols and texts (Tracey & Mandel, 2006). This mastery involves development of a variety early emergent literacy-related skills such as letter knowledge (Ehri, 1999) and phonological awareness skills (Wagner & Torgesen, 1987). Research in the last few decades also has given a good understanding of reading development in English: Accordingly, phonological awareness and letter knowledge skills have been found the most powerful predictors for latter reading skills (Car-roll, Snowling, Hulme & Stevenson, 2003; Nation, Marshall& Snowling, 2001; Snowling & Hulme, 2005). But, little known about the role of emer-gent literacy-related skills in Norwegian. Thus, present study aims to find out if these early emergent literacy-related skills at the beginning of grade 1, could predict later word reading and reading comprehension skills in the end of first and second-grade? For this purpose, 800 first-grade children from 16 schools similar in size in Stavanger will be participated in this project. This project will be done by the year of 2016.

Prosjektansvarlig: Zahra Esmaeeli Veileder: Kjersti Lundetræ Biveileder: Fiona Kyle

Skill acquisition, skill loss, and age. A comparative study of Cognitive Foundation Skills (CFS)

Cognitive Foundation Skills (CFS) are typically weaker among older individuals than among younger ones. This study focuses on the links between age, CFS and the factors that promote skill acquisition and prevent a depreciation of skills in the adult population age 16–65 in

Denmark, Finland, Norway, and Sweden. Three domains of CFS are examined: literacy, nume-racy, and problem solving with ICT.The study will combine PIAAC (Programme for the International Assessment of Adult Competencies) data with data from official registries and with earlier IALS (International Adult Literacy Survey) data. How are the associations between age and CFS to be explained? Are there differences between categories of adults defined by e.g. educational level, gender, immigrant status, educational and employment/unemployment background? Do the data support the hypothesis that we lose CFS as we age? What are the similarities and diffe-rences among the Nordic countries with respect to CFS and age?

Project leader: Antero Malin, University of Jyvä-skylä, Finland

Project period: 1.4.2013-31.3.2016

Scientific board: professor Antero Malin, Univer-sity of Jyväskylä, Finland (project leader); asso-ciate professor Kjersti Lundetræ, National Centre for Reading Education and Research, University of Stavanger, Norway, associate professor Erik Mellander, The Institute for Evaluation of Labour Market and Education Policy, Uppsala, Sweden (responsible for dissemination); senior research fellow Anders Rosdahl, The Danish National Cen-tre for Social Research, Copenhagen, Denmark (responsible for data)

Participating countries: - Denmark, Finland, Nor-way, and Sweden

BRAIN-prosjektet

(Barriers and drivers regarding adult education, skills acquisition and innovative activity)

Ett av de 4 prosjektene som deler 28 mill. kroner i Forskningsrådets oppfølging av PIAAC-under-søkelsen (Program for International Assessment of Adult Competencies)

Prosjektleder: Liv Anne Støren, NIFU


Årsmelding 2013

41

Samarbeidspartnere ved UiS er Egil Gabrielsen som har ansvaret for ett av de fire delprosjekt-ene (Skills levels and skills aquisition) og Kjersti Lundetræ som er post. doc i BRAIN i halv stilling

Prosjektperiode 2014 - 2017

Skills development for realizing the workforce competence re-serve (SkillsReal)

Project financed by the Norwegian Research Council (ref. 228298).

The point of departure for this project is the situation in which shortage of labour and compe-tence reserve not in use exist in parallel.

The purpose of the study is to explore, how to best optimize the learning and competence po-tential of groups of adults at risk of labor exclu-sion, outside the labour force or underemployed. Complex relationships between adult skills, characteristics and attitudes (as measured by OECD’s PIAAC study), adult participation in lear-ning activities and in the labour market (register data) will be explored.

The project objectives are:

• (i) to investigate the relationships between adult skills, characteristics and attitudes and participation /non-participation in working life;

• (ii) to investigate and compare the relation-ships between adult skills, characteristics and attitudes in regards their participation/non-participation in learning activities in different contexts across the Nordic coun-tries;

• (iii) to investigate how organization and en-actment of (non-formal, informal, formal) learning experiences within workplaces, can optimally promote learning and work-ing potential among adults;

• (iv) to identify, develop, implement, and analyze best practice and innovative solu-tions for optimizing the working and learn-ing capacities in the target groups through

innovative pedagogical use of new technol-ogy in adult education provisions.

SkillsREAL employs both quantitative and qualita-tive methods.

Project period: 01.january, 2014 - 30.june, 2017.

Partners:

• Stord/Haugesund University College (Sci-entific/Admin management) Prosjektleder. Professor Tarja Tikkanen

• The University of Stavanger (UiS) Egil Ga-brielsen, Kjersti Lundetræ og post.doc I full stilling (under tilsetting)

• The International Research Institute of Stavanger (IRIS).

Supported by an international Scientific Advisory Board with experts in research adult education from University of Linköping (Sweden), Univer-sity of Turku (Finland), University of Jyvaskyla (Finland) and Griffith University (Australia).

e. Andre FoU-prosjekt

Bokprosjekt – Helhetlige perspek-tiver på lesing (i samarbeid med Cappelen akademisk forlag).

Boka er forankret i Programområdet Literacy og læring, med Atle Skaftun, Oddny Judith Solheim og Per Henning Uppstad som redaktører, og skal bestå av 9 artikler: fire av dem om fagovergripen-de perspektiver på lesing, fem knyttet til lesing i spesifikke fag. Alle artiklene skrives av forfattere som samarbeider. Utover redaksjonen består forfattergruppen av følgende fagpersoner ved Lesesenteret: Ingrid Nielsen, Aslaug F. Gourven-nec, Toril F. Hoem, Hanne Staurseth, Margunn Mossige, Dag Husebø, Vibeke Rønneberg, Hildegunn Støle og Jan Inge Reilstad.


42

Årsmelding 2013

Bokprosjekt: Å lykkes med lesing. Tidlig innsats og tilpasset lese-opplæring (in press), Gyldendal akademisk.

Kjersti Lundetræ og Finn Egil Tønnessen er redaktører. I tillegg til redaktørene har følgende fagpersoner bidratt til bokens 12 kapitler: Ulf Rune Andreassen, Margaret Klepstad Færevaag, Egil Gabrielsen, Nina N. Gabrielsen, Toril F. Hoem, Gunn H. O. Oxborough, Elisabeth B. Stangeland, Per Henning Uppstad, Åse Kari H. Wagner og Bente R. Walgermo.

Litteratur og faglighet

Prosjektet startet opp h-2012 og søker kunn-skap om faglighet knyttet til litteraturarbeid slik denne kommer til uttrykk blant ulike aktører i det faglige domenet knyttet til skole og utdanning. Interessen spenner derfor fra første klasse til forskningsfronten. Et doktorgradsprosjekt inngår i prosjektet, og er knyttet til litterær faglighet blant elever i videregående skole. For øvrig har forskergruppen samlet inn og begynt å arbeide med data knyttet til lærere i vgs og forskere i høyere utdanning . Prosjektet presenterer seg med fokus på rammer og foreløpige resultater ved å organisere et symposium på Skriv! Les!-konferansen v-2013. Følgende forskere deltar i prosjektet: Atle Skaftun, Ingrid Nielsen, Aslaug F. Gourvennec.

Teknologiske grensesnitts innvirkning på kognitive og emosjonelle aspekter ved lesing

Empirisk forskning på effekten av ulike tekno-logiske grensesnitt for kognitive og emosjonelle aspekter ved lesing av ulike typer tekster (skjønn-litteratur; sakprosa), til ulike formål (innlevelse og opplevelse; forståelse og fordypning). Prosjektansvarlig: Anne Mangen

Teoriutvikling; - en modell for «embodied reading», som kan ligge til grunn for slik empirisk forskning. Denne modellen bygger på en forståelse av lesing som (1) multisensorisk og «embodied» (i tillegg til psykologisk/ intellektuell), og (2) menneske-teknologi- interaksjon. Dette perspektivet og denne modellen ligger til grunn for COST-søknaden (se «Internasjonalt samarbeid»), og det teoretiske fundamentet til et slikt nettverk er nedfelt i en artikkel under arbeid (Mangen & van der Weel, ” From paper to screens: An integrative model of embodied reading”, in prep.).

Arbeid med matematikkvansker i de nordiske landene

Nordisk samarbeidsprosjekt om å kartlegge og sammenligne arbeid med matematikkvansker i de nordiske landene, både i praksisfeltet og innenfor forskning. Elin Reikerås ledet den norske delen av prosjektet. Avsluttet desember 2013.

Øyebevegelser som tilnærming til fatigue

Samarbeid med Stavanger Universitetssjukehus ved Kolbjørn Brønnick, Roald Omdal, Oddbjørn Bjordal i et prosjekt om å bruke øyebevegelser som tilnærming til fatigue, i samband med pasienter med autoimmune sykdommer .

Prosjektansvarlig: Per Henning Uppstad

Validering av skriftlige responser

Samarbeid med en større gruppe europeiske skriveforskere (inkl Mark Torrance, Nottingham Trent University og Guido Nottbush, Universität Potsdam) om validering av skriftlige responser til en billedserie brukt i internasjonale tester.

Prosjektansvarlig: Per Henning Uppstad


Årsmelding 2013

43

Språklig produksjon og narrativ kvalitet i tekster av pasienter med psykose

Samarbeid med Stavanger Universitetssjukehus ved Kolbjørn Brønnick om språklig produksjon og narrativ kvalitet i tekster av pasienter med psykose .

Prosjektansvarlige: Per Henning Uppstad og Atle Skaftun

f. Oppsummering og vurdering i forhold til resultatmål i handlingsplan

Hovedmål

Lesesenteret skal utvikle ny kunnskap om lesing spesielt og skrift generelt, med sikte på å bedre praksis .

Resultatmål

• Vi er et attraktivt miljø for forskere i Nor-den og internasjonalt

Vi har deltatt i flere felles søknader, og har fått midler (se Utdanning 2020, med to post-dok-stillinger, samt PIRLS 2016). Vi har større grad av samarbeid enn tidligere med forskere i Norden og internasjonalt (se ovenfor) – både i COST-nettverk og i ulike forskningsprosjekt, og har tilknyttet oss flere professor II. Særlig i På sporet og i Stavangerprosjektet har vi knyttet til oss attraktive forskere i Norden og internasjonalt. Vi får også henvendelser om gjesteforskeropphold.

• Vår forskning publiseres i poenggivende kanaler – nasjonalt og internasjonalt

Vi har 19,7 vitenskapelige poeng og 29 poenggi-vende publikasjoner i 2013, mot 16,2

vitenskapelige poeng og 25 poenggivende publikasjoner i 2012. For 2008-2013 ser vi en langsom, men jevn, fremgang i poeng- produksjon og antall poenggivende publikasjoner (med unntak av året 2009):

2013 19,7 (29 publ) 2012 16,2 (25 publ) 2011 16,3 (15 publ) 2010 13,6 2009 19,9 2008 7,2

Vi har fremdeles en vei å gå før den vitenskapelige (poenggivende) produksjonen virkelig monner, men med prosjektorganisering, solide søknader, gode nasjonale og internasjonale nettverk, og – ikke minst – større grad av ekstern finansiering, har forutsetningene for å lykkes i nær fremtid sjelden vært bedre.

3 publikasjoner skrevet av/redigert av ansatte ved senteret kommer våren 2014: 2 fagbøker skrevet av ansatte ved Lesesenteret, samt Skriv! Les!-publikasjon.

• Publiseringsraten pr fast vitenskapelig på førstenivå er på minst 1 poeng

Lesesenteret har 14 fast ansatte medarbeider med førstekompetanse (førstelektor, første- amanuensis, professor, inkludert senterleder). Med en poengpublikasjon for 2013 på 19,7, utgjør dette 1,4 per fast ansatt med første- kompetanse. (Det er dog ikke et særlig godt mål, da også lektorer, stipendiater og ansatte i engasjement til sammen bidrar sterkt i poeng-produksjonen.)

• Vi har styrket forskningen på praksisfeltet: Leseopplæring i skolen, leseutvikling (fra barnehage til voksenliv), lese- og skrive-vansker

Flere prosjekt vil bidrar til dette på sikt (bl.a. Stavangerprosjektet, På sporet, flere doktor-gradsprosjekt etc). Et mål har også vært å få på plass forskning knyttet til den store ungdomstrinnsatsingen. Alle tre søknadene som ble sendt FINNUT i februar 2014 har fokus på


44

Årsmelding 2013

praksisfeltets behov:

1) Forskerprosjektet knyttet til På sporet på intervensjon/samarbeidsprosjekt med skoler,

2) Kompetanseprosjekt søkt i samarbeid med Randaberg kommune (knyttet til ungdomsskolen og lesepraksis i digitaliserte klasserom),

3) Forprosjekt med mål å utvikle søknad om intervensjonsprosjekt i barnehagen .

• 3 doktorgradsstipendiater har disputert innen 2014

• 4 ansatte i ordinær stilling har avlagt doktorgrad innen 2014

Dette målet er for perioden 2012-2014. I 2012 hadde vi ingen disputaser . I 2013 disputerte Hildegunn Støle, Dag Husebø og Anne Håland. Samtlige er ansatt i ordinær stilling (to i fast, en i engasjement). I 2014 ligger det an til at 3 ansatte i ordinær stilling disputerer/leverer avhandling.

4 førsteamanuenser har oppnådd/har inne søknad om opprykk til professor

Atle Skaftun fikk professorkompetanse i 2012. Ytterligere 5 førsteamanuenser har inne søknad om opprykk .

• Vi har toppstillinger (professorer) i både spesialpedagogikk og lesevitenskap

Ja, det har vi nå. Flere trengs.

• Lesesenteret har minst to ekstern- finansierte forskningsprosjekt (NFR/EU)

Vi har per nå CATO (NFR-finansert samarbeids-prosjekt med UiB), Norforsk (lyst ut av NordForsk i samarbeid med NFR, Finlands Akademi, Veten-skapsrådet i Sverige, Undervisnings-, forsknings- og kulturministeriet på Island, Det strategiske forskningsråd i Danmark og Nordisk ministerråd), BRAIN og SkillsReal (samarbeidsprosjekt med finansiering fra Utdanning 2020). I tillegg har vi PIRLS 2016 (finansiert av Udir), driftsfinansiering (fra Udir) til På sporet-prosjektet, NFR-midler ifm

The ASK study (som er Høgskulen i Sogn og Fjordane sitt NFR-finansierte prosjekt). Vi har/har hatt flere søknader inne til vurdering (NFR, ulike program), søknader om finansiering av COST-nettverk (EU). Vi har inne 3 søknader i FINNUT.

• Vi utnytter i større grad eksisterende data-baser/datamengder – både i forskning og formidling

Vi har fremdeles datamengder som må utnyttes bedre. Det gjelder særlig PIRLS-dataene (fra 2001, 2006, 2011). På dette feltet har vi spilt inn behov for doktorgradsstipendiat (fakultetets stat-lige stipendiatstillinger).

• Vi har etablert FoU-samarbeid/-utveksling med land i 3. verden for å få inn flere globale/ikke-vestlige perspektiver på læring og utdanning

Vi har lenge arbeidet mot samarbeid med Madagaskar, men så langt ikke lykkes i å hente midler. Dette er ikke høgeste prioritet.

Strategier

• Differensiert forskningstid (på bakgrunn av forskerkompetanse/produksjon/tilslag på søknad om forskningsmidler)

Vi er på vei.

• Sterkere forskningsledelse – forsknings-ledelse er en oppgave for professorer

Større grad av prosjektorganisering har gitt sterkere forskningsledelse. Vi har fått på plass områdeleder for forskning. Referansegruppe for forskning arbeider også for det samme. Få professorer er likevel en utfordring.

• Større trykk på søknadsskriving og bedre planlegging av søknader

Mye godt arbeid her det siste året. Her trenger senteret å få til bedre planlegging/tid avsatt til folk/god administrativ støtte.


Årsmelding 2013

45

• Økt forskningssamarbeid innad i egen insti-tusjon, nasjonalt og i Norden

Se ovenfor .

• Vi etablerer strategier for intern kom-petanseheving:

» Sampublisering og tverrfaglig/flerme-todologisk samarbeid

» Kollegaveiledning

» Kvalifisering til førstelektor

De 2 fagbøkene som kommer i 2014 er et godt eksempel. Her bidrar en lang rekke kollegaer (jf ovenfor), også universitetslektorer som publiserer sammen med mer erfarne forskere. Prosjektorganisering er også et viktig stikkord, og det er et mål at ansatte uten første- kompetanse skal kunne kvalifisere seg videre gjennom deltakelse i større forskningsprosjekt. 2 av våre universitetslektorer trekkes nå inn i førstelektorløp, mens ytterligere 2 har første-lektorsøknader til vurdering/ferdigstilling.

• 4 nye stipendiatstillinger – innen de av våre områder hvor vi per i dag ikke har god nok rekruttering

I 2013 ansatte vi hele 3 stipendiater; to knyttet til På sporet-prosjektet (tidlig intervensjon), en knyttet til Harestad-prosjektet (lesing i digitale medier). Vi har meldt inn behov for ytterligere stipendiatstillinger i 2014/2015.

• Vi arbeider for å få post-dok-stilling i Lese-vitenskap

Takket være Utdanning 2020-midler til sam-arbeidsprosjektene Brain og SkillsReal, fikk Lesesenteret i 2013 to post-dok-stillinger. Kjersti Lundetræ er ansatt i den ene (Brain), den andre er fremdeles under tilsetting.

• Lesesenteret har en sentral rolle i den fakultære læringslabben. Denne har fått ekstern finansiering, og er en viktig bidrags-yter i fakultetets forskning og undervisning /veiledning. Eksterntfinansierte doktor-gradsstipendiater og professorer tilknyttet

Læringslabben vil utgjøre en viktig ressurs også for Lesesenteret

Vi har omsider, etter nesten 2 år, fått melding om at Læringslabb-søknad ikke ble prioritert sendt til universitetsfondet .

• Lesesenteret kan ha en rolle i et påtenkt Senter for barnehageforskning dersom det gis ressurser til dette

Denne saken har ikke kommet lenger.

• Nye arenaer for publisering av lese-/skrive-forskning:

» Vi har etablert en poenggivende skriftserie for leseopplæring og lese-forsking

Ikke etablert (jf at vi heller har satset på to poenggivende bøker, samt se neste punkt)

• Forskerkonferansen Skriv! Les! er godt etablert

Den første nordiske forskerkonferansen Skriv! Les! ble arrangert i Stavanger i 2011. Den andre ble holdt i Trondheim i 2013. Arrangører er Skrivesenteret, Lesesenteret og HiST. Lese- senteret bidro i 2011 med 1 symposium og 7 paper-presentasjoner, og med 4 artikler i den endelige publikasjonen. I 2013 bidro Lese- senteret med 3 symposium og 6 paper- presentasjoner, og 3 artikler kommer i den endelige publikasjonen. Det ser med andre ord ut til at denne nordiske konferansen kan bidra til å høyne publiseringsraten.

• Det opprettes høsten 2011 en referansegruppe for forskning. Gruppen er senterleders rådgivere i faglige saker som omhandler forskning og utvikling, og har sammen med senterleder ansvar for over-ordnet strategi på området

Etablert, fungerer godt.


46

Årsmelding 2013


47

a. Personalsituasjonen Per 31.12.2013 hadde Lesesenteret 54 ansatte i ulike typer stillinger.

Faste stillinger

• Senterleder og førsteamanuensis Åse Kari H . Wagner

• Kontorsjef Karoline H. Høibo

• Professor Atle Skaftun

• Førsteamanuensis Anne Mangen

• Førsteamanuensis Elin Reikerås

• Førsteamanuensis Egil Gabrielsen

• Førsteamanuensis Oddny Judith Solheim

• Førsteamanuensis Per Henning Uppstad

• Førsteamanuensis Ingrid Nielsen

• Førsteamanuensis Anne Elisabeth Dahle (for tiden 40 %)

• Førsteamanuensis Kjersti Lundetræ

• Førsteamanuensis Hildegunn Støle

• Førstelektor Anne Charlotte Begnum (20 %)

• Førstelektor Margaret Færevaag

• Universitetslektor Nina Nøttaasen Gabrielsen

• Universitetslektor/ph. d.-student Trude Hoel

• Universitetslektor/ph. d.-student Lise Helgevold

• Universitetslektor Anne Håland (doktorgrad avlagt, venter på kreering)

• Universitetslektor/ph. d.-student Arne Olav Nygard

• Universitetslektor Margunn Mossige

• Universitetslektor Toril Frafjord Hoem

• Universitetslektor Åse Kathrine Gjestsen

• Rådgiver Jostein Tollaksen

• Rådgiver Trond Egil Toft

• Seniorkonsulent Ellen Rafos

• Konsulent Astri Engelsgjerd

• Universitetslektor Bente Rigmor Walgermo (stipendiat fra oktober 2013)

• Rådgiver Alexandra Halsan (50 %, i morspermisjon til januar 2014)

Fast faglig stilling med annen ad-ministrativ tilknytning

• Professor Finn Egil Tønnessen (tilsatt ved Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk, men knyttet til Lesesenteret i forskningsdelen av stillingen)

Engasjementer/vikariater

• Førsteamanuensis Dag Husebø (80 %)

• Universitetslektor Kristine G. Skjæveland (30 %)

• Universitetslektor/ph. d.-student Gunn H. Ofstad Oxborough

• Prosjektmedarbeider Bjørg Danielsen Jølbo (50 %)

Organisasjon og ressurser


48

Årsmelding 2013

• Universitetslektor Ingeborg Berge (15 %)

• Universitetslektor Kjersti M. Langvik

• Universitetslektor Monica G. Mitchell

• Universitetslektor/ph. d.-student Jan Inge Reilstad

• Universitetslektor Hilde R. Gunnerud

• Universitetslektor Edle I. Barkved

• Universitetslektor Sture Nome (60 %)

• Universitetslektor Hege Rangnes (20 %)

• Universitetslektor Tove Klausen (20 %)

• Lærer Hildur Stock (20 %)

• Rådgiver Karoline Reilstad (50 %)

• Universitetslektor/ph. d.-student Rebecca Anne Charboneau (20 %)

Stipendiater

• Doktorgradsstipendiat Tone Salomonsen (i permisjon)

• Doktorgradsstipendiat Elisabeth Brekke Stangeland

• Doktorgradsstipendiat Aslaug Fodstad Gourvennec

• Doktorgradsstipendiat Vibeke Rønneberg (stipend finansiert av NFR; 25 % lønnet av Lesesenteret)

• Doktorgradsstipendiat Hanne E. Staurseth

• Doktorgradsstipendiat Zahra Esmaeeli

• Doktorgradsstipendiat Bente Rigmor Walgermo (fra oktober 2013)

Professor II

• Professor II Thomas Moser 20 % (Hoved-stilling ved Høgskolen i Vestfold)

• Professor II Knut Schwippert 10 % (Hoved-stilling ved Universität Hamburg)

• Professor II Vibeke Hetmar 10 % (Hoved-stilling ved Aarhus Universitet)

• Professor II Mark Torrance 20 % (Hoved-stilling ved Nottingham Trent University)

Utsikter for 2014

Professorat i lesevitenskap, professorat i spesialpedagogikk, stilling for førsteamanuensis i lesevitenskap/spesialpedagogikk er alle under vurdering og vil bli besatt i 2014.

Vi vil også lyse ut 2-årig stilling for datamanager i tilknytning til PIRLS 2016.

Utover dette vil det bli tilsettinger i enkelte enga-sjement .

b. Styre og utvalg

Styre for Senteret

Universitetet i Stavanger innførte fra høsten 2011 styrer på fakultets- og instituttnivå. Det tidligere senterrådet ble dermed erstattet av et helt nytt senterstyre.

Senterstyrets mandat, sammensetning og ledelse

Målsetting og ansvar Målsetting med innføring av senterstyre er å styrke studenters og ansattes innflytelse på utviklingen av universitet og eget institutt/senter. Tilsvarende som på fakultetsnivå, er myndighe-ten knyttet til beslutninger av overordnet, strategisk og økonomisk betydning, mens den daglige driften innenfor de rammene senter-styret og ledelsen på nivåene over trekker opp, ivaretas av senterleder.

Senterstyret fatter vedtak innenfor de rammer som UiS-styret og fakultetsstyret fastsetter, gjeldende lover og bestemmelser og de rammer som ellers trekkes opp av senterledelsen.

Senterleder er sekretær for senterstyret, og effektuerer disses vedtak (på tilsvarende vis som dekan gjør for fakultetsstyret).

Senterleder har resultatansvar for egen enhet og


Årsmelding 2013

49

rapporterer til dekanen.

For prosjekter som er direkte styrt av Utdanningsdirektoratet (dvs. alt som gjelder Nasjonalt senter/§ 1.4), skjer rapporteringen til Utdanningsdirektoratet.

Senterstyrets mandat

Senterstyret har ansvar for å fastsette overordnede mål, prioriteringer og strategier for enheten innenfor rammer gitt i regelverk og overordnede nivåers beslutninger. Dette ivaretas ved at de tar stilling til og vedtar:

• Enhetens strategi og overordnede faglige prioriteringer .

• Budsjett og hovedfordeling (for basis-bevilgning UiS), med vekt på strategiske prioriteringer .

• Saker av stor strategisk eller prinsipiell betydning .

I tillegg ligger det til senterstyret å foreslå (over-for dekan) eksterne medlemmer til eget senter-styre .

Senterstyret vil også inngå i institusjonelle og fakultære prosesser rundt universitetets over-ordnede strategi og fakultetets handlingsplaner.

Medlemmer:

Vitenskapelig personale (3):

Faste medlemmer:

• Anne Håland

• Trude Hoel

• Atle Skaftun

Varamedlemmer (i rekkefølge):

• Arne Olav Nygard

• Nina Nøttaasen Gabrielsen

• Anne Elisabeth Dahle

• Margunn Mossige

Studentrepresentanter (2) hvorav en Ph.d.- student – velges for ett år om gangen:

• Elisabeth Brekke Stangeland (varamedlem: Aslaug F. Gourvennec)

For tiden mangler vi studentrepresentant med vara

Teknisk-administrativt personale (1):

Fast medlem:

• Jostein Tollaksen

Varamedlem:

• Ellen Rafos

Ekstern representant (1):

Fast medlem:

• Synnøve Matre, HiST

Varamedlem:

• Sigurd Aukland, Klepp kommune

Sekretær:

• Åse Kari H. Wagner, senterleder.

Styreleder:

• Synnøve Matre .

Det nye senterstyret hadde sitt første møte høsten 2011, og har 4-5 møter i året.

Fakultetsstyre

Egil Gabrielsen fra Lesesenteret er fast medlem i det nye styret for Det humanistiske fakultetet.

Styret har 4-5 møter i året.


50

Årsmelding 2013

Andre råd og utvalg

Ansatte ved Lesesenteret er ellers medlemmer i en rekke råd og utvalg, både nasjonalt, internasjonalt og internt på UiS.

c. HMS-tiltak Også 2013 har hatt fokus på HMS-tiltak.

Vi har hatt samarbeid og konflikthåndtering som tema på personalseminar, og fortsetter med dette i 2014.

Mentorordningen for nytilsatte fortsetter, nå også utvidet med fadderordning for stipendiater.

Oppussing av 2. etasje vil være ferdig i løpet av januar 2014. Her får vi blant annet et godt møterom, Den blå lagune – inspirert av suksessen Røde rom har hatt i 4. etasje.

Senterhytta i Sirdalen, som vi i 2 år har leid på åremål, er flittig brukt. Vi arrangerer trekninger av helger og ferier ved inngangen av hver sesong.

Vi har innført gratis fruktordning (leveringer to dager i uka).

Det er også tatt initiativ til ulike sosiale arrangement, fra deltakelse med lag i Dytt.no, sykkelkonkurranse, vinutlodninger hver fredag, sy-kveld, og gode middager sammen. Et høgde-punkt i 2013 var matlaging og middag på Måltidets hus.

Ellers er det bestemt det blir ny reise til Metochi studiesenter – i september 2015 .

d. Oppsummering og vurdering i forhold til resultatmål i handlingsplan

Hovedmål

Lesesenteret skal være en attraktiv arbeidsplass – faglig og sosialt.

Resultatmål

• Lesesenteret er et arbeidssted med høy trivsel

Kollegiet melder generelt om høy trivsel, og dette er også et bilde som kollegaer utenfra har av Lesesenteret. Vi har fokus på samarbeid og konflikthåndtering (både i planarbeid, møter, personalseminar), samt på godt sosialt miljø (jf tiltak nevnt ovenfor).

• Lesesenteret har et arbeidsmiljø som preges av gjensidig respekt og toleranse – på tvers av faggrenser og kompetansenivå.

Vi arbeider systematisk for at dette skal være noe som preger arbeidsmiljøet ved Lesesenteret (jf ovenfor).

• Lesesenteret er et sted hvor alle ansatte opplever vekst og utvikling

Det er et mål at alle ansatte, på alle faglige og administrative nivå, skal oppleve vekst- og ut-viklingsmuligheter. Dette er tema som tas opp i utviklingssamtalen.

• Vi samarbeider tett med praksisfeltet (barnehage, skole, PP-tjeneste)

Ja. Vi er inne i god utvikling på de fleste felt. Med styrket ledelse på feltet (områdeleder for nasjo-nalt senter) har vi også begynt en mer


Årsmelding 2013

51

systematisk organisering av interne arbeidsgrupper med ansvar for ulike felt. Vi har også, siden sommeren 2013, arbeidet med oppdrag for PPT. Samarbeidet med PP-tjenesten vil ikke bli like tett som med barnehage og skole (og resultatmålet ovenfor er derfor i revidert handlingsplan for 2014-16 endret til ”særlig barnehage og skole”)

• Vi samarbeider med nasjonale og inter-nasjonale praksis- og forskernettverk

Ja, her begynner vi å få gode nettverk, jf. kapittelet Forskning og nyskapning, ovenfor.

• Vi har ved opprykk/nyansettelser styrket forskerkompetansen i begge våre fagfelt (spesialpedagogikk og lesevitenskap)

I 2013 mistet vi – av ulike årsaker – 2 professorer (Knivsberg og van Daal). Per i dag har vi dermed kun én professor (Skaftun), men 5 fast ansatte førsteamanuenser venter på vurdering av professorkompetanse (disse har søkt de to utlyste professoratene i hhv lesevitenskap og spesialpedagogikk). Ellers er Mangen tilbake i full stilling etter 2 år som postdok ved HiOA, Støle er ansatt i fast stilling som førsteamanuensis, Færevaag i fast stilling som førstelektor, Gjestsen i fast stilling som universitetslektor i kvalifiseringsløp, og Håland disputerte til doktor-graden like før jul.

Vi har også knyttet til oss to nye professor II, Thomas Moser og Knut Schwippert, begge store kapasiteter på sine felt.

• Vi arbeider systematisk for øking av alle ansattes kompetanse, vitenskaplige som administrative

Jf kapittelet Forskning og nyskapning, ovenfor, for vitenskapelige. Vi fikk i 2013 på plass kontorsjef, med delegert personalansvar for de administrativt ansatte, og har dermed kunnet arbeide mer systematisk mot kompetanseøkning også for denne gruppen.

Strategier

• Vi bruker tilgjengelige verktøy for å følge sosial og faglig utvikling ved senteret:

» Medarbeiderundersøkelsen

» Utviklingssamtalen

» Verneombud, tillitsvalgte

Ja. Neste store medarbeiderundersøkelse vil finne sted høsten 2014/våren 2015. Utviklings-samtaler foregår hver vår. Verneombudet sam-arbeider godt med senterleder. Tillitsvalgte engasjerer seg med ujevne mellomrom i ulike saker .

• Vi skal ha en god balanse mellom faglig virksomhet og administrative støtte- funksjoner – som gjør at vi får gjort det arbeidet vi skal

Vi har alltid hatt en solid administrativ stab. An-settelse av kontorsjef har ført til ytterligere bedring (koordinering av administrative ressurser, samarbeid mellom administrative og vitenskapelige i ulike prosjekt med mer).

• Vi har møteplasser for samarbeid på tvers av etablerte faggrenser og på tvers av kompetansenivå

Foruten jevnlige møter i ulike prosjektgrupper, har vi referansegrupper for alle arbeidsområdene våre (møtes månedlig), programområdemøter, månedlige fellesmøter, samt to faste fora (kvanti-tativt og kvalitativt forum). Vi er også i ferd med å opprette arbeidsgrupper for de ulike trinn/felt.

Det har også vært arrangert flere sosiale treff, jf ovenfor .

• Vi arbeider tverrfaglig og flermetodologisk om forskningsprosjekt

Dette er et mål i alle større senterprosjekt.

• Vi etablerer strategier for intern


52

Årsmelding 2013

kompetanseheving:

» Sampublisering og tverrfaglig/ flermetodologisk samarbeid

» Kollegaveiledning

» Flere eksternt finansierte forskn-ingsprosjekt = flere muligheter for universitetslektorer å søke ordinære stipendiatstillinger

Jf kapittelet Forskning og nyskapning, ovenfor.

• Vi rekrutterer mer aktivt ved tilsettinger

Ja .

• Vi har organisert senterets virksomhet på en mer hensiktsmessig måte (referanse-grupper for forskning; undervisning/ veiledning; prøveutvikling; nasjonalt senter; kursvirksomhet/utadrettet virksomhet)

Ja. Vi har også fått på plass kontorsjef samt to områdeledere, og har dermed også etablert en ledergruppe (denne møtes fast hver andre uke).

• Vi prioriterer sosiale tiltak

Ja, jf ovenfor .

• Vi har vært på studietur/FoU-seminar (Metochi, Lesbos, september 2012)

Ja. Meget vellykket. Ny studietur til Metochi er bestilt september 2015.

• Vi har pusset opp lokalene

Ja, både renovert og pusset opp. I 2013 ble også 2 . etasje pusset opp .


Årsmelding 2013

53

a. Samarbeid med Utdanningsdirektoratet/KD

Lesesenteret har et omfattende samarbeid med Utdanningsdirektoratet.

Som nasjonalt senter for leseopplæring (§1-4) får Lesesenteret egne bevilgninger og et årlig oppdragsbrev fra Utdanningsdirektoratet.

Samarbeidet omtales i kapittelet Utadrettet virksomhet, formidling og kommunikasjon.

b. Nasjonalt samarbeid Lesesenteret har mange nasjonale samarbeids-partnere i oppdraget som nasjonalt senter og i ulike FoU-prosjekter.

Flere av prosjektene som inngår i oppdrags-brevet som nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning involverer tett samarbeid med andre nasjonale sentrene, for eksempel:

Ny GIV / FYR I lærerskoleringen i overgangsprosjektet Ny Giv har Lesesenteret samarbeidet med Skrive- senteret, Matematikksenteret og Utdannings-direktoratet når det gjelder utarbeidelse og gjennomføring av program, og har dratt inn krefter fra en rekke andre nasjonale senter, kompetansesenter og lærerutdannings-

institusjoner.

I FYR, som står for yrkesretting og relevans i yrkesfag, har Lesesenteret sammen med Skrive-senteret hatt ansvar for yrkesrettingsarbeidet i norskfaget, og samarbeidet med Fremmedspråk-senteret, Matematikksenteret og Naturfag- senteret, under ledelse av Kunnskaps- departementet .

Fra og med våren 2014 overføres FYR til Utdanningsdirektoratet og Lesesenteret får en selvstendig rolle rettet mot lesing i alle fag. Ny GIV blir også navnet på en satsing rettet mot 5. trinn i 2014, i tillegg til en spissing mot videre-gående 2013 – 2014.

Ungdomstrinn i utvikling I satsingen Ungdomstrinn i utvikling har Lesesenteret først og fremst samarbeidet med Utdanningsdirektoratet, NTNU, Skrivesenteret, Læringsmiljøsenteret og Matematikksenteret. Etter hvert har samarbeidet blitt utvidet til å gjelde alle de nasjonale sentrene. Dessuten ligger det i oppgaven å bistå lærerutdannings-institusjoner som ber om det.

Andre nasjonale samarbeid Koordinatorfunksjonen i NoLes sikrer tett kontakt med de norske lærerutdanningsinstitusjonene.

Lesesenteret ved Trude Hoel deltar i styrings-gruppa for Program for skolebibliotek-utvikling

Strategiske allianser og internasjonalisering


54

Årsmelding 2013

ved Universitetet i Agder.

I tilleggsoppdrag fra 2013 rettet mot PP- tjenesten har Lesesenteret samarbeidet med Læringsmiljøsenteret, NAFO og Matematikk-senteret. Stat.ped. skal også trekkes inn i dette arbeidet .

Lesesenteret samarbeider også med VOX om et videreutdanningstilbud for lærere i voksenopp-læringen.

I perioden 2012-2013 har Lesesenteret deltatt i et SAK-samarbeid, region sørvest, med Høg-skolen i Telemark og Universitetet i Agder om utvikling av et etterutdanningstilbud for programfaglærere i videregående skole.

Lesesenteret samarbeider 2013 – 2014 med Maskinentreprenørenes forbund om utvikling av materiell til lærere og instruktører i yrkesfagene.

Flere av de pågående forskningsprosjektene er samarbeidsprosjekter med andre norske forskningsmiljø, for eksempel:

Samarbeid mellom Lesesenteret og UiB (institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, ved Prof Christer Johansson) i det NFR-støttede prosjektet CATO - Contextual aspects of text organization.

Barriers and Drivers regarding Adult Education, Skills Acquisition and Innovative Activity (BRAIN) er et samarbeidsprosjek med NIFU, og er finansi-ert gjennom Utdanning 2020.

Skills Development for Realizing the Workforce Competence Reserve (SkillsReal) er et samar-beidsprosjekt med Høgskolen Stord Haugesund, og er finansiert gjennom Utdanning 2020.

The ASK study. Høgskulen i Sogn og Fjordane gjennomfører en randomisert, kvasi- eksperimentell studie som undersøker effekten av daglig fysisk aktivitet for barns skole- prestasjoner. Lesesenteret utvikler pre- og post-tester i lesing til prosjektet, finansiert av NFR/strategiske høgskolemidler.

E-bøker og digital lesing. Lesesenteret ved Anne Mangen samarbeider med Avdeling for

bibliotek- og informasjonsfag (ABI) og Høgskolen i Oslo og Akershus om videreføringsmidler for såkornmiddel-finansiert nordisk exploratory workshop holdt ved Avdeling for bibliotek- og informasjonsfag (ABI), Høgskolen i Oslo og Akershus, juni 2013 .

Professor 2 ved Lesesenteret Thomas Moser fra Høgskolen i Vestfold. Thomas Moser er spesielt tilknyttet forskningsprosjektet Barnehagebarns utvikling.

c. Nordisk samarbeid Det nordiske samarbeidet innebærer både nettverksarbeid og samarbeid om konkrete fors-kningsprosjekter . Nordiske samarbeidspartnere som inngår i pågående forskningsprosjekt er listet opp under punktet Forskning og nyskaping.

Følgende prosjekter har et spesielt fokus på Nordisk samarbeid:

Lesesenteret ved Kjersti Lundetræ og Egil Gabrielsen samarbeider med finske, svenske og danske forskere i prosjektet Utvecklingen av kunnskaper och färdigheter över livscykeln: En komparativ studie av grundläggande kognitive färdigheter. Prosjektet er finansiert av NordForsk i samarbeid med NFR, Finlands Akademi, Veten-skapsrådet i Sverige, Undervisnings-, forsknings- og kulturministeriet på Island, Det strategiske forskningsråd i Danmark og Nordisk ministerråd.

Lesesenteret ved Anne Mangen leder prosjektet Interdisciplinary, empirical research on experien-tial, literary reading. Prosjektet er et samarbeid med Uppsala University (Torsten Pettersson) & Århus University (Mette Steenberg) og har støtte fra NOS-HS, Prosjektet innebærer 3 workshops i perioden 2012 til 2015.

Lesesenteret har i samarbeid med Skrivesenteret etablert den nordiske forskerkonferansen Skriv-Les! Initiativet er en konsekvens av at kravene til skriftlig deltakelse i samfunnet er store og at


Årsmelding 2013

55

bruksområdene for skrift – både skriving og lesing – er i stadig endring. Ambisjonen er å møte utfordringen gjennom å skape en større utveksling og gjensidig utfordring mellom fag-feltene skriving og lesing til beste for samfunn, utdanning og arbeidsliv. Konferansen arrange-res annen hvert år (neste konferanse 2015) og tiltrekker seg lese- og skriveforskere fra hele Norden .

Lesesenteret har i flere år samarbeidet med Bredtvet kompetansesenter, Statped-Vest, Institutt for spesialpedagogikk (UiO) og Senter for atferdsforsking (nå Læringssenteret, UiS) om TRAS. TRAS ble første gang utgitt i 2003, og siden den gang har materiellet blitt oversatt og tilpas-set flere språk (dansk, svensk, grønlandsk, samiske språk, færøysk og islandsk). TRAS har gitt helt nye muligheter for nordisk samarbeid omkring språkutvikling i førskolealder. Det er opprettet et nordisk TRAS-nettverk som har hatt årlige møter, og flere nordiske konferanser har vært arrangert. Fra Lesesenteret deltar Marga-ret K. Færevaag, Åse Kari H. Wagner, Ragnar G. Solheim.

Elin Reikerås er med i et Nordisk nettverk for matematikkvansker. I 2013 innebar dette sam-arbeid med forskningsmiljøer i Finland, Sverige, Danmark og Island om felles forskningsprosjekt.

Elin Reikerås er med i redaksjonskomite for NO-MAD (Nordisk tidsskrift for matematikkdidaktikk)

Professor 2 ved Lesesenteret: Vibeke Hetmar ved Danmarks pædagogiske Universitetsskole. Vibeke har vært/er veileder for Anne Håland, Trude Hoel og Lise Helgevold.

d. Internasjonalt samarbeid Det internasjonale samarbeidet er i første rekke knyttet til større forskningsprosjekter. Internasjo-nale samarbeidspartnere i pågående forsknings-prosjekt er listet opp under punktet Forskning og nyskaping .

Søknader om nye forskningsmidler er en viktig arena for å etablere nye og videreutvikle eksiste-rende samarbeid. Lesesenteret var henholdsvis vert og partner i 2 COST Action pre proposals (2013), som sender inn full søknad i januar 2014.

Evolution of REading in the Age of Digitization (E READ)

Lesesenteret ved Anne Mangen er vert for Evolution of REading in the Age of Digitization (E READ) som innebærer samarbeid med Leiden University, NL , LUTIN Lab/Université Paris-8, FR, Aix-Marseille Université, FR, University of Barce-lona, ES, Stockholm University, SE, Århus Univer-sity, DK, University of Haifa, IL, Tufts University, USA, University of Minnesota, USA og University of Victoria, British Columbia, Canada.

European Literacy Network Lesesenteret ved Per Henning Uppstad er partner i European Literacy Network hvor University of Porto er vert. Øvrige samarbeids-partnere inkluderer Université Catholique de Louvain, BE, Université Blaise Pascal, FR, Han-nover, DE, University of Iceland, IS, University of Padova, IT, Universiteit van Amsterdam, NL, Uni-versitat de Barcelona, ES, University of Gothen-burg, SE og University of Southampton, UK.

Professor 2 ved Lesesenteret: Mark Torrance, Nottingham Trent University, UK. Mark Torrance har vært biveileder for Gunn Helen Oxborough og inngår i prosjektgruppa til CATO.

Knut Scwippert, Universitetet i Hamburg, Tyskland. Knut Scwippert inngår I prosjektgruppa til PIRLS og På Sporet og er også involvert i prøveutviklingsarbeid ved senteret.


56

Årsmelding 2013

BaCuLit BaCuLit (Basic Curriculum for Teachers’ In-service Training in Content Area Literacy in Secondary Schools) er et EU-prosjekt innen programmet Lifelong Learning (Comenius). Prosjektperioden er januar 2011 til desember 2012. BaCuLit hadde som mål å utvikle, utprøve og implementere etterutdanningsopplegg (In-service training) for lærere i videregående skoler. I BaCuLit deltok 8 land og 12 institusjoner.

I løpet av høsten 2011 og våren 2012 ble etter-utdanningsopplegget utprøvd i 7 land. Norge deltok som ”utvikler” og bidro med de erfaringene vi har med etterutdanning av lærere. Etterutdanningsopplegget BaCuLit har derfor ikke blitt utprøvd i Norge. Vi vil imidlertid ha stor nytte av de erfaringene man gjør når vi skal arbeide videre med etterutdanningstilbud i Norge .

Prosjektet er avsluttet, og det ferdige etterutdanningsopplegget ble presentert våren 2013.

e. Oppsummering og vurdering i forhold til resultatmål i handlingsplan

Hovedmål

Lesesenteret skal ha aktive samarbeidsrelasjoner til viktige forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt for en systematisk utvikling av vår forskning. Som nasjonalt senter skal vi også ha et godt samarbeid med nasjonale og lokale utdanningsstyresmakter .

Resultatmål

• Våre forskningssamarbeid bidrar til å flytte forskningsfronten på våre tema og til å heve kompetansen på våre medarbeidere

Forskningssamarbeid med nasjonale, nordiske og internasjonale partnere som rapportert ovenfor vil på sikt være av stor betydning.

• Vi bidrar til å heve kompetansen hos våre samarbeidspartnere

Som nasjonalt senter bidrar vi klart til å heve kompetansen hos våre samarbeidspartnere, og tilbakemeldingene fra skolemyndigheter, skoler, barnehager er gode. Vi bidrar også til gode undervisnings- og veiledningstilbud ved fakultet (jf gode/svært gode evalueringer på de tilbud vi gir), selv om vi på sikt ønsker oss mer inn i fakultetets studietilbud. Vi er også en ønsket partner i internasjonale prosjekt (som for eksempel PIRLS), og større grad av internasjonalt forskningssamarbeid bør også kunne forstås som at samarbeidspartnere innen forskning ser verdien av det Lesesenteret har å by på.

• Våre samarbeidsrelasjoner med nasjonale og lokale utdanningsstyresmakter bidrar til at vår kompetanse når ut til barnehager, skoler, PP-tjenester, universitet og høg-skoler i hele landet

Ja .


57

Publikasjoner

Bok

Davidsen, Hilde Skaar; Løge, Inger Kristine; Lunde, Olav; Reikerås, Elin Kristi Lie; Dalvang, Tone Matematikken-Indvidet-Omgivelserne. Herning, Danmark: Special-pædagogisk forlag 2013 (ISBN 9788776077433) 59 s. UIS

Gabrielsen, Egil. Leseferdigheten til minoritetsspråklige elever. Oslo: Akademika forlag 2013 (ISBN 978-82-321-0321-8) 18 s. UIS

Gabrielsen, Egil; Solheim, Ragnar Gees. Over kneiken? Leseferdighet på 4. og 5. trinn i et tiårsperspektiv. Akademika forlag 2013 (ISBN 978-82-321-0321-8) 236 s. UIS

Del av bok/rapport

Gabrielsen, Egil. Sammenhenger mellom noen kvalitetsindikatorer knyttet til elevenes undervisningstilbud og resultate-ne på PIRLS. I: Over kneiken? Leseferdighet på 4. og 5. trinn i et tiårsperspektiv. Akademika forlag 2013 ISBN 978-82-321-0321-8. s.173-202. UIS

Gabrielsen, Egil; Gabrielsen, Nina Nøttaasen. PIRLS i en norsk utdanningskontekst. I: Over kneiken? Leseferdighet på 4. og 5. trinn i et tiårsperspek-tiv. Akademika forlag 2013 ISBN 978-82-321-0321-8. s.203-222. UIS

Gabrielsen, Egil; Lundetræ, Kjersti. Hva gjør skolen i møte med svake lesere?. I: Over kneiken? Leseferdighet på 4. og 5. trinn i et tiårsper-spektiv. Akademika forlag 2013 ISBN 978-82-321-0321-8. s.129-150. UIS

Gabrielsen, Egil; Solheim, Ragnar Gees. Hva har vi lært av PIRLS 2011?. I: Over kneiken? Leseferdighet på 4. og 5. trinn i et tiårsperspektiv. Aka-demika forlag 2013 ISBN 978-82-321-0321-8. s.223-232. UIS

Gabrielsen, Egil; Turmo, Are. Det norske testtiåret. I: Utdanning 2013. Fra barnehage til doktorgrad. Oslo: Statistisk sentralbyrå 2013 ISBN 978-82-537-8821-0. s.57-82. UiO UIS


58

Årsmelding 2013

Gabrielsen, Nina Nøttaasen. Foreldrestøtte og hjemmeforhold - hva betyr det for utviklingen av elevenes leseferdigheter?. I: Over kneiken? Leseferdighet på 4. og 5. trinn i et tiårsperspektiv. Akademika forlag 2013 ISBN 978-82-321-0321-8. s.151-171. UIS

Gabrielsen, Nina Nøttaasen; Lundetræ, Kjersti. Ordavkoding og leseferdighet i PIRLS. I: Over kneiken? Leseferdighet på 4. og 5. trinn i et tiårsperspek-tiv. Akademika forlag 2013 ISBN 978-82-321-0321-8. s.117-127. UIS

Husebø, Dag. Participative Trajectories. I: Exploring Context in Religious Education Research. Empirical, Methodologi-cal and Theoretical Perspectives..Waxmann Verlag 2013 ISBN 978-3-8309-2902-4. s.39-55. UIS

Langvik, Kjersti Merete. Ulike typer tekster i PIRLS-undersøkelsen. I: Over kneiken? Leseferdighet på 4. og 5. trinn i et tiårsper-spektiv. Akademika forlag 2013 ISBN 978-82-321-0321-8. s.95-115. UIS

Lundetræ, Kjersti; Solheim, Oddny Judith. Fortsatt grunn til bekymring for norske gutters lesing?. I: Over kneiken? Leseferdighet på 4. og 5. trinn i et tiårsperspektiv. Akademika forlag2013 ISBN 978-82-321-0321-8. s.45-60. UIS

Mangen, Anne. The digitisation of narrative reading: Theoretical considerations and empirical evidence. I: The Un-bound Book. Amsterdam University Press 2013. ISBN 978-90-8964-600-2. s.91-106. UIS

Reikerås, Elin Kristi Lie. Are weak mathematical skills in early age a sign of later difficulties in mathematics? What do we know and what are we seeking?. I: Special Needs Education in Mathematics New Trends, Problems and Pos-sibilities. Portal forlag 2013 ISBN 978 82 92712 98 6. s.33-52. UIS

Reikerås, Elin Kristi Lie. Inledning. I: Matematikken-Indvidet-Omgivelserne. Herning, Danmark: Special-pædagogisk forlag 2013 ISBN 9788776077433. s.7-9. UIS

Reikerås, Elin Kristi Lie. Observationspunkterne. I: Matematikken-Indvidet-Omgivelserne. Herning, Danmark: Special-pædago-gisk forlag 2013 ISBN 9788776077433. s.39-57. UIS

Reikerås, Elin Kristi Lie; Lunde, Olav. Individet. I: Matematikken-Indvidet-Omgivelserne. Herning, Danmark: Special-pædagogisk forlag 2013 ISBN 9788776077433. s.23-30. UIS

Solheim, Oddny Judith; Lundetræ, Kjersti. Prøveutformingens betydning for rapporterte kjønnsforskjeller. I: Over kneiken? Leseferdighet på 4. og 5. trinn i et tiårsperspektiv. Akademika forlag 2013 ISBN 978-82-321-0321-8. s.61-76. UIS


Årsmelding 2013

59

Konferansebidrag og faglig presentasjon Arias, O.; De Lera, P; Fidalgo, R; Martínez-Cocó, B; Torrance, Mark. Intervención Estratégica en Comprensión lectora en alumnos de 5º y 6º de EP [Strategy-focused In-struction in Reading Comprehension in 5th and 6th grade Primary Education]. The I Congreso Interna-cional de Ciencias de la Educación y del Desarrollo; 2013-10-08 - 2013-10-11. UIS

Arias, O.; Fidalgo, R; Robledo, P; Garcia, P.; Martínez-Cocó, B; Zapico, L; Torrance, Mark. Variables moduladoras en el proceso y producto de la comprensión lectora en alumnos con y sin dificultades de aprendizaje [Modulation variables in reading comprehension product and process in students with and without Learning Disabilities]. In P. González-Castro (Chair). Nuevas metodologías de evaluación en los procesos de aprendizaje de la lectura, escritura y matemáticas [New Assessment Methodologies in Learning process of Reading, Writing and Mathematics]. The I Congreso Internacio-nal de Ciencias de la Educación y del Desarrollo; 2013-10-08 - 2013-10-11. UIS

Arias, O.; Fidalgo, R; Torrance, Mark; Martínez-Cocó, B. Reading and Writing Patterns in Students of Spanish Compulsory Education. The 15th Biennial EARLI Conference for Research on Learning and Instruction; 2013-08-27 - 2013-08-31. UIS

Dahle, Anne Elisabeth. Elever med lese- og skrivevansker. Fagkursrekke; 2013-02-04 - 2013-02-05. UIS

Dahle, Anne Elisabeth. Elever med lese- og skrivevansker. Fagkursrekke; 2013-02-07 - 2013-02-08. UIS

Dahle, Anne Elisabeth. Kartlegging av leseferdighet. Fagkurs, Stavangerprosjektet; 2013-01-17 - 2013-01-17. UIS

Dahle, Anne Elisabeth. Kartlegging av leseferdighet. Fagkurs Stavangerprosjektet; 2013-02-21 - 2013-02-21. UIS

Dahle, Anne Elisabeth. Stavangerprosjektet: Skoledelen Risikoprosjektet. Storbykonferanse; 2013-11-08 - 2013-11-08. UIS

Dahle, Anne Elisabeth. Vanlige tilleggsvansker ved dysleksi. Nasjonal konferanse om dysleksi ”Hjelp, strømmen har gått! Finn bryter’n da lærer!”; 2013-10-28. UIS

De Lera, P; Fidalgo, R; Arias, O.; Martínez, B; Torrance, Mark. Estudio comparativo de la intervención estratégica en la comprensión lectora [Comparative study of strategic intervention in reading comprehension].. The I Congreso Internacional Envolvimento dos Alunos na Escola:Perspetiva da Psicologia y Educaçao; 2013-07-15 - 2013-07-17. UIS

Fidalgo, R; De Lera, P; Arias, O.; Martínez-Cocó, B; Torrance, Mark. Effects of Two Reading Comprehension Strategic Instructional Programs on Strategies, Self-efficacy and Reading Achievement. The 15th Biennial EARLI Conference for Research on Learning and Instruction; 2013-08-27 - 2013-08-31. UIS

Fidalgo, R.; Olivares, F; Torrance, Mark; Martínez-Cocó, B; Arias, O. Self-efficacy Beliefs in Reading from a Developmental Perspective. The 15th Biennial EARLI Conference for Research on Learning and Instruction; 2013-08-27 - 2013-08-31. UIS


60

Årsmelding 2013

Gabrielsen, Egil. Basisferdigheter i innvandrerbefolkningen. Foredrag; 2013-05-15 - 2013-05-15. UIS

Gabrielsen, Egil. Basisferdigheter i innvandrerbefolkningen. Skriv!Les!; 2013-05-07 - 2013-05-07. UIS

Gabrielsen, Egil. Den vanskelige skikkethetsvurderingen. Nasjonal konferanse for institusjonsansvarlige for skikkethets-vurdering; 2013-10-31 - 2013-11-01. UIS

Gabrielsen, Egil. Over kneiken? Leseferdighet på 4. og 5. trinn i et tiårsperspektiv. Fagkonferanse om reviderte lærepla-ner og ny forskning fra TIMSS og PIRLS; 2013-10-14 - 2013-10-15. UIS

Gabrielsen, Egil. PIAAC-resultatene - grunnlag for større bekymring for utsatte voksengrupper?. Konferanse om PIAAC-resultater for innvandrere; 2013-12-03 -2013-12-03. UIS

Gabrielsen, Egil. PIAAC-resultatene sett i lys av IALS og ALL. Offentliggjøring av PIAAC-resultatene; 2013-10-08 - 2013-10-08. UIS

Gabrielsen, Nina Nøttaasen. Ordavkoding i PIRLS. Skriv! Les!; 2013-05-06 - 2013-05-08. UIS

Goth, Ursula-Georgine Småland; Schønfeldt, Espen Braathen. Får industrien den kompetansen som trengs?. YFL forskningskonferanse; 2013-10-14 - 2013-10-14. HIOA UIS

Gourvennec, Aslaug Fodstad. Utvikling av litterær faglighet. Litteraturdidaktisk gruppe; 2013-09-06. UIS

Gourvennec, Aslaug Fodstad; Nielsen, Ingrid; Skaftun, Atle. Interpretation and literary disciplinarity. 9th IAIMTE International Conference; 2013-06-11 - 2013-06-13. UIS UiO

Gourvennec, Aslaug Fodstad; Nielsen, Ingrid; Skaftun, Atle. Litteratur og faglighet. Skriv! Les! 2013; 2013-05-06 - 2013-05-08. UiO UIS

Hanssen, Brit; Husebø, Dag. Utdanningskvalitet og undervisningskvalitet under press?. Bokpresentasjon; 2013-01-15 - 2013-01-15. UIS

Harstad, Ola; Wicklund, Beret; Larsen, Ann Sylvi. Norwegian student teachers` literary preferences. ECER 2013; 2013-09-09 - 2013-09-13. HIST UiO UIS

Helgevold, Lise. Endringer i lærere på mellomtrinnets undervisningspraksis i løpet av en treårig intervensjon. Deltakelse i textsamhället - svensk/norsk läs och skrivkonferanse vid Umeå universitet; 2013-02-13 - 2013-02-15. UIS


Årsmelding 2013

61

Helgevold, Lise. Lesere på mellomtrinnet. Hvordan utnytter de lesestrategier før, under og etter lesing av fagtekster?. Skriv! Les! 2013; 2013-05-06 - 2013-05-08. UIS

Hoel, Trude. Bruk av bok og høgtlesing i barnehagen. Oppstart av Time kommune sitt leseprosjekt Lesefrø; 2013-10-15. UIS

Hoel, Trude. Hvordan skape leseglede?. Nasjonalt Mikromarc brukermøte; 2013-10-18. UIS

Hoel, Trude. Lesestimulering - hvorfor og hvordan?. Stavangerprosjektet; 2013-09-10. UIS

Hoel, Trude. Lesestimulering - hvorfor og hvordan? #2. Stavangerprosjektet; 2013-09-12. UIS

Hoel, Trude. Språk, læring og lesing i barnehagen. Oslo kommune; 2013-12-10. UIS

Hoel, Trude. Språkstimulering gjennom leseaktiviteter. UiS, master spesialpedagogikk; 2013-08-20. UIS

Hoel, Trude. Visual Literacy in Children´s Narratives Based on a Picture Book. 23rd EECERA Conference: Values, cul-ture and contexts; 2013-08-28 - 2013-08-31. UIS

Hoel, Trude; Mitchell, Monica Gundersen. Sju samlinger med spennende bøker som utgangspunkt. ”Barn av vår tid” - konferanse om barns læ-ring; 2013-09-09. UIS

Hoem, Toril Frafjord. Bok i bruk. Forelesing; 2013-11-14 - 2013-11-14. UIS

Hoem, Toril Frafjord. Historisk literacy. SkrivLes konferansen 2013; 2013-05-06 - 2013-05-07. UIS

Hoem, Toril Frafjord. Lese, lære, lykkes. Samling for nyutdannede lærere; 2013-04-10 - 2013-04-10. UIS

Hoem, Toril Frafjord. Ungdomstrinn i utvikling. Skolebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing. Nasjonal konferanse om lesing: ”God praksis”; 2013-03-18 -2013-03-19. UIS

Hoem, Toril Frafjord; Husebø, Dag; Nielsen, Ingrid. Skolebasert kompetanseutvikling. Fagdag for lærere; 2013-08-15 - 2013-08-15. UIS

Hoem, Toril Frafjord; Mitchell, Monica Gundersen. Hva kjennetegner en god leser på ungdomstrinnet?. Seminar for Uh-tilsatte; 2013-11-06 - 2013-11-06. UIS

Hoem, Toril Frafjord; Staurseth, Hanne Egenæs. Skolebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing. Fagdag for lærere; 2013-01-22 - 2013-01-22. UIS


62

Årsmelding 2013

Hoem, Toril Frafjord; Staurseth, Hanne Egenæs. Skolebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing. Fagdag for lærere; 2013-01-21 - 2013-01-21. UIS

Husebø, Dag. Endringer i religionsundervisning i Skandinavia. Vestlandsseminaret HEF; 2013-09-27 - 2013-09-29. UIS

Husebø, Dag. Intervensjonsstudier i lærerutdanningens- og skolens klasserom - Om makt og motmakt, ansvar og ansvarsfraskrivelser.. NOLES; 2013-10-16 -2013-10-17. UIS

Husebø, Dag; Hoem, Toril Frafjord. Teachers and teacher educators understanding of their profession, the subjects they teach and their reading didactics. Collaborative Action Research Network CARN; 2013-11-07 - 2013-11-09. UIS

Håland, Anne. Fagtekstskriving. Kurs; 2013-08-15. UIS

Håland, Anne. Korleis posisjonerer elevane seg som fagtekstskrivarar? Ei undersøking av korleis elevar på 5. trinn posisjonerer seg i skriving av labrapportar og fagbøker.. Skriv! Les!- Nordisk forskerkonferanse; 2013-05-06 - 2013-05-08. UIS

Håland, Anne. Korleis utvikla gode fagskrivarar?. Kurs; 2013-01-22. UIS

Håland, Anne. Leseopplæring i fag. Kurs; 2013-08-12. UIS

Håland, Anne. Lesing og skriving i fag på barnetrinnet. Kurs; 2013-11-15. UIS

Håland, Anne. ”Rammer for skriving- sakprega skriving”. Lesing 1; 2013-04-11. UIS

Håland, Anne. Skriveopplæring på barnetrinnet. Kurs; 2013-08-23. UIS

Håland, Anne. Å kunne skrive i fag. Kurs; 2013-08-16. UIS

Håland, Anne. Å lesa i fag. Oppfølging av nyutdanna lærarar; 2013-01-31. UIS

Håland, Anne; Gabrielsen, Nina Nøttaasen; Langvik, Kjersti Merete. Lese- og skriveopplæring på 1. trinn. Kurs; 2013-04-22 - 2013-04-23. UIS

Håland, Anne; Gabrielsen, Nina Nøttaasen; Langvik, Kjersti Merete. Lese- og skriveopplæring på 1. trinn. Kurs; 2013-05-14 - 2013-05-15. UIS

Johansson, Christer; Uppstad, Per Henning; Rønneberg, Vibeke. Frequency Machines, Intelligent Editing & Aided Review. Workshop on Writing Research; 2013-09-16 - 2013-09-17. UiB UIS


Årsmelding 2013

63

Langvik, Kjersti Merete. Kurs A2 - Norsk som andrespråk for voksne utenlandske med akademisk bakgrunn. Kurs; 2013-01-21 - 2013-06-05. UIS

Langvik, Kjersti Merete. Kurs B1 - Norsk for voksne utenlandske med akademisk bakgrunn. Kurs; 2013-08-29 - 2013-12-10. UIS

Mangen, Anne. Lesing og forståelse på papir og skjerm. 07 media frokostseminar; 2013-09-25. UIS

Mangen, Anne. Paper and screens, pencils and keyboards: Reading and writing as embodied human-technology rela-tions. The school of tomorrow: From brains to minds; 2013-09-20 - 2013-09-21. UIS

Mangen, Anne; Velay, Jean Luc. The digitization of embodied writing. MER-V (Média, Education, Recherce, Veille); 2013-05-13. UIS

Mitchell, Monica Gundersen. Bildeboka i bruk - i undervisninga. Kurs for lærere; 2013-11-15 - 2013-11-15. UIS

Mitchell, Monica Gundersen. Bok i bruk - bildebøker i ungdomsskolen. God praksis - Nasjonal konferanse om lesing; 2013-03-18 - 2013-03-19. UIS

Mitchell, Monica Gundersen. Høytlesingsstemmer. Fagseminar på Stvg intern. festival for litt. og ytringsfrihet; 2013-09-18 - 2013-09-22. UIS

Mitchell, Monica Gundersen. Kan du lese denne boka? Om boka i bruk i barnehagen. Foredrag på personalmøte; 2013-11-19 - 2013-11-19. UIS

Mitchell, Monica Gundersen. Naturfag for barn - med boka som utgangspunkt for utforskende samtaler. Forskerfrø i Stvg. Regional konf. for ansatte i bhg; 2013-03-08 - 2013-03-08. UIS

Mitchell, Monica Gundersen. Om skolestart, skrivespråk og språkutviklende aktiviteter generelt. Kurs for barnehagelærerer Stokka barnehage; 2013-05-07 - 2013-05-07. UIS

Mitchell, Monica Gundersen; Færevaag, Margaret Klepstad. Barns språkkvardag - moglegheiter og utfordringar for barnehagen. Kurs for ansatte i bhg i Bremanger; 2013-10-08. UIS HIB

Moser, Thomas; Reikerås, Elin Kristi Lie. Dynamics and stability in the development of motor competency from toddler- to preschool age.. The 23th EECERA (European Early Childhood Education Research Association) conference; 2013-08-28 - 2013-08-31. UIS

Mossige, Margunn. Blir det Ny GIV og FYR?. Fagseminar for nasjonale sentra; 2013-09-12 - 2013-09-13. UIS


64

Årsmelding 2013

Mossige, Margunn. Frå literacy til vurdering. Planleggingsdag; 2013-04-02. UIS

Mossige, Margunn. Kort om god respons/ underveisvurdering av elevtekster. Lesing og læring i ungdomsskole og videregå-ende skole; 2013-04-08 - 2013-10-22. UIS

Mossige, Margunn. Lesing på eksamen - og før eksamen i norsk i videregående. God praksis - på ungdomstrinnet og i vide-regående skole; 2013-03-18 - 2013-03-19. UIS

Mossige, Margunn. Med tanke på eksamen - strategier for lesing og skriving i norsk i videregående skole. Sørlandske lærer-stevne; 2013-10-18. UIS

Mossige, Margunn. Ny GIV i overordna perspektiv. Erfaringsdaling Ny GIV; 2013-01-10. UIS

Mossige, Margunn. Skrivetrapp for underveisvurdering. Ny GIV for påbygg; 2013-01-15 - 2013-01-16. UIS

Mossige, Margunn; Berge, Ingeborg Margrete. Lesestrategier for å bli en bedre leser - også på eksamen. Ny GIV for påbygg; 2013-01-15 - 2013-01-17. UIS

Mossige, Margunn; Rønneberg, Vibeke; Uppstad, Per Henning. Writing fluency: Which strategies for writing fluency do dyslexic young adults report under different conditions?. Skriv! Les!; 2013-05-06 - 2013-05-08. UIS UiB

Nielsen, Ingrid. ”Den er den draumen” Om diktning og lesing hos Olav H. Hauge. Forelesning; 2013-04-08. UIS

Nielsen, Ingrid. Om traume og lesing i Olav H. Hauges forfatterskap. Worskshop i Traumer og litteraritet-nettverket; 2013-06-03. UIS

Nielsen, Ingrid. Om å arbeide med lesing i Ungdomstrinnssatsingen. Nettverksmøte, NOLES; 2013-02-06 - 2013-02-07. UIS

Nielsen, Ingrid. Ungdomstrinn i utvikling. Fagseminar for nasjonale sentra; 2013-09-12. UIS

Nielsen, Ingrid. ”Utan bøker kjem eg til å ganga nord og ned”. Om lesningens redning og fare i Olav H. Hauges dagbø-ker. Enighed sløver, uenighed ansporer. Et seminar til Aslaug Nynes 60 år.; 2013-11-22 - 2013-11-23. UIS

Nielsen, Ingrid. Å lese i norskfaget. God praksis. Nasjonal konferanse om lesing.; 2013-03-18. UIS


Årsmelding 2013

65

Oxborough, Gunn Helen Ofstad; Mangen, Anne. Skriving for hånd eller på tastatur? Innspill til en tverrvitenskapelig forskningsagenda. Skriv! Les! Nor-disk forskerkonferanse; 2013-05-06 - 2013-05-08. UIS

Reikerås, Elin Kristi Lie. Toddler’s mathematical competencies expressed through play and daily life. With examples from the numerical area.. The 23th EECERA (European Early Childhood Education Research Association) confe-rence; 2013-08-28 - 2013-08-31. UIS

Reikerås, Elin Kristi Lie. Toddlers with weak results in mathematics and their development through kindergarten age.. The 7.th Conference of The Nordic Research network on Special Needs Education in Mathematics (NORSMA 7); 2013-11-13 - 2013-11-15. UIS

Reikerås, Elin Kristi Lie. 2 år og allerede på vei inn i matematikkens spennende verden. Tidlig matematikk-stor effekt. Nasjonal konferanse om matematikk i barnehagen; 2013-03-13. UIS

Reikerås, Elin Kristi Lie; Dahle, Anne Elisabeth; Bjørg, Jølbo. Stavangerprosjektet-Det lærende barnet. Storbykonferanse for kommunenes barnehageavdelinger; 2013-11-08. UIS

Reikerås, Elin Kristi Lie; Hoel, Trude. Research on early development and later reading skills. How to make children interested in reading at early age.. Meeting with The International President of Lions and The Norwegian District Leaders; 2013-04-06 - 2013-04-06. UIS

Rønneberg, Vibeke; Gourvennec, Aslaug Fodstad; Husebø, Dag; Mossige, Margunn; Uppstad, Per Henning; Staurseth, Hanne Egenæs. Faglig lesing - lesing i fagene. Nasjonal konferanse; 2013-03-18 - 2013-03-19. UIS UiB

Rønneberg, Vibeke; Mossige, Margunn; Uppstad, Per Henning; Johansson, Christer; Torrance, Mark. Writing Fluency - can ”blind” writing enhance writing fluency for dyslectic writers?. Skriv!Les!; 2013-05-06 - 2013-05-08. UIS UiB

Schønfeldt, Espen Braathen. Læremidler - hvordan produserer relevante læremidler. Foredrag; 2013-05-02 - 2013-05-02. UIS

Solheim, Oddny Judith. Nasjonale prøver 2012: resultater og oppfølging. Kurs for lærere i Asker kommune; 2013-01-16 - 2013-01-16. UIS

Solheim, Oddny Judith; Lundetræ, Kjersti. Fortsatt grunn til bekymring for norske gutters lesing?. Hva lærte du på skolen i dag?; 2013-10-14 - 2013-10-15. UIS

Solheim, Oddny Judith; Lundetræ, Kjersti. Hvor store er egentlig kjønnsforskjellene? En sammenligning av PIRLS og nasjonale prøver i lesing på 5. trinn.. Skriv!Les!2013; 2013-05-06 -2013-05-08. UIS

Solheim, Oddny Judith; Lundetræ, Kjersti. On track. Gjesteforelesning; 2013-11-05 - 2013-11-05. UIS


66

Årsmelding 2013

Stangeland, Elisabeth Brekke. Kartlegging i barnehagen, resultater fra Stavanger prosjektet. Presentasjon for bystyret i Oslo. Presen-tasjon for bystyret i Oslo; 2013-01-17 - 2013-01-17. UIS

Stangeland, Elisabeth Brekke. Resultater fra Stavanger prosjektet: forskjeller i gutter og jenters språk i barnehagen. Stavanger Pro-sjektets årsseminar; 2013-11-05 - 2013-11-05. UIS

Stangeland, Elisabeth Brekke. Sammenhenger mellom språk og atferd. forelesning på master i utdanningsvitenskap; 2013-11-01 - 2013-11-01. UIS

Stangeland, Elisabeth Brekke. Språkvansker. forelesning, master i utdanningsvitenskap; 2013-01-30 - 2013-01-30. UIS

Stangeland, Elisabeth Brekke. 50% seminar. 50% seminar; 2013-03-11 - 2013-03-11. UIS

Stangeland, Elisabeth Brekke; Lundetræ, Kjersti; Reikerås, Elin Kristi Lie. They will catch up, right? gender differnces in toddlers language. 23rd EECERA Conference: Values, Culture and Contexts.; 2013-08-28 - 2013-09-01. UIS

Stangeland, Elisabeth Brekke; Oxborough, Gunn Helen Ofstad. Barns språkhverdag. Kurs for barnehagetilsatte; 2013-05-23 - 2013-05-23. UIS

Stangeland, Elisabeth Brekke; Wagner, Åse Kari H.. Enspråklige og flerspråklige barns språklige og sosiale fungering i barnehagen. Seminar; 2013-11-05 - 2013-11-05. UIS

Stangeland, Elisabeth Brekke; Wagner, Åse Kari H.. Enspråklige og flerspråklige barns språklige og sosiale fungering i barnehagen. Gjesteforelesning; 2013-09-20 - 2013-09-20. UIS

Stangeland, Elisabeth Brekke; Wagner, Åse Kari H.. Enspråklige og flerspråklige barns språklige og sosiale fungering i barnehagen. forum for kulturelt mangfold; 2013-09-20 - 2013-09-20. UIS

Stangeland, Elisabeth Brekke; Wagner, Åse Kari H.. flerspråklige og enspråklige barn. Språklig og sosial fungering i barnehagen. Skriv! Les!; 2013-05-06 - 2013-05-08. UIS

Stangeland, Elisabeth Brekke; Wagner, Åse Kari H.; Reikerås, Elin Kristi Lie. Enspråklige og flerspråklige barns språklige og sosiale fungering i barnehagen. Den 2. Skriv! Les!-konfe-ransen; 2013-05-06 - 2013-05-08. UIS

Torrance, Mark. Keystrokes, eye movements, expertise, dyslexia and writer support. Seminar, Lund, Sweden, 16-17 September, 2013; 2013-09-16 - 2013-09-17. UIS

Torrance, Mark. Writers’ eye-movements. CNRS Summer School: La dynamique de la production écrite: approche pluri-disciplinaire / Dynamics of Writing : A multidisciplinary Approach; 2013-07-08 - 2013-07-12. UIS


Årsmelding 2013

67

Uppstad, Per Henning. Matematikk som fremmedspråk. Samisk matematikksymposium; 2013-12-04 - 2013-12-04. UIS

Uppstad, Per Henning. S-t-a-v-e-k-o-n-t-r-o-l-l. Forsker Stand-Up; 2013-09-25 - 2013-09-25 UIS

Uppstad, Per Henning; Ommundsen, Odd Ragnar Waade. Om lesing. Fagmøte for foreldre; 2013-01-29 - 2013-01-29. UIS

Wagner, David; Uppstad, Per Henning. Does Color Matter in Comics’ Reading?. ECEM 2013; 2013-08-12 - 2013-08-17. UIS

Wagner, Åse Kari H.. Barn med flere språk - utfordringer og tiltak. Fordypningskurs i regi av Stavangerprosjektet.. Seminar; 2013-11-08. UIS

Wagner, Åse Kari H.; Solheim, Oddny Judith; Lundetræ, Kjersti; Uppstad, Per Henning. På sporet-prosjektet. Møte med Oslo kommune; 2013-12-10 UiO UIS

Walgermo, Bente Rigmor; Mangen, Anne; Brønnick, Kolbjørn S. Lesing av sammenhengende tekster på skjerm og papir: apropos digitalisering av leseprøver. Skriv! Les! Nordisk forskerkonferanse; 2013-05-06 - 2013-05-08. UIS

Mediebidrag

Hoel, Trude. Lenge leve lesestunden?. [Fagblad] 2013-11-05. UIS

Hoel, Trude; Wagner, Åse Kari H.. Nei, ikke hold igjen!. [Avis] 2013-08-28. UIS

Håland, Anne. Slutt med hugseprøvar. [Avis] 2013-03-24. UIS

Håland, Anne. 10 leseråd til foreldre. [Avis] 2013-08-22. UIS

Lundetræ, Kjersti. -Bli ferdig før jul!. Stavanger Aftenblad [Avis] 2013-08-26. UIS

Lundetræ, Kjersti. Gode lesere føler seg friskere. Journalen [Avis] 2013-10-09. UIS

Lundetræ, Kjersti. Leseferdighet og egenopplevd helse. NRK Alltid nyheter [Radio] 2013-11-01. UIS

Lundetræ, Kjersti. Leseferdighet viktig for å kunne ta vare på helsa. Forskning.no [Internett] 2013-10-08. UIS


68

Årsmelding 2013

Lundetræ, Kjersti. Reading Is Good for Your Health. ScienceDaily.com [Internett] 2013-10-08. UIS

Lundetræ, Kjersti. Rødt lys dersom barnet ditt bare leser det han/hun må. Stavanger Aftenblad [Avis] 2013-07-08. UIS

Lundetræ, Kjersti; Uppstad, Per Henning; Nybø, Lene. Må leksa lese fem ganger?. Stavanger Aftenblad [Avis] 2013-08-23. UIS

Lundetræ, Kjersti; Wagner, Åse Kari H.. Kamp om å få bli med. Stavanger Aftenblad [Avis] 2013-07-08. UIS

Mangen, Anne. Adiós a la escritura a mano [Farewell to handwriting]. Semana (Colombia) [Avis] 2013-10-01. UIS

Mangen, Anne. Does reading on screen beat paper?. Financial Times (UK) [Avis] 2013-12-15. UIS

Mangen, Anne. Intervju om lesing, læring og digitale læremidler. Tidsskriftet Prosa [Tidsskrift] 2013-12-16. UIS

Mangen, Anne. Larga vida al libro... [Interview on paper and screen reading]. La Tercera (Chile) [Avis] 2013-10-26. UIS

Mangen, Anne. Svake lesere sliter mest på skjerm. lesesenteret.no [Internett] 2013-02-15. UIS

Mangen, Anne. The science of handwriting. Scientific American Mind [Tidsskrift] 2013-09-30. UIS

Mossige, Margunn; Kværnes, Siri Marte. Målrettet lesing. Ndla aktuelt [Internett] 2013-05-02. UIS

Reikerås, Elin Kristi Lie. Barn lærer for lite i barnehagen. Stavanger Aftenblad [Avis] 2013-07-09. UIS

Reikerås, Elin Kristi Lie. Norske barn må lære mer. Klassekampen [Avis] 2013-07-10. UIS

Reikerås, Elin Kristi Lie. Store skilnader mellom barn i norske barnehagar. Univers [Fagblad] 2013-02-01. UIS

Reikerås, Elin Kristi Lie. Store skilnader mellom barn i norske barnehager. forskning.no [Internett] 2013-07-09. UIS

Reikerås, Elin Kristi Lie. Ti mattetips til foreldre. Stavanger Aftenblad [Avis] 2013-08-27. UIS

Solheim, Oddny Judith; Uppstad, Per Henning. De skal redde lærelysten. Stavanger Aftenblad [Avis] 2013-06-02. UIS Produkt


Årsmelding 2013

69

Hoel, Trude; Reikerås, Elin Kristi Lie; Jølbo, Bjørg Danielsen. Språkstimulering, 2-åringer. Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking 2013. UIS

Hoel, Trude; Reikerås, Elin Kristi Lie; Jølbo, Bjørg Danielsen. Å ha blikk for 2-åringers språk. Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning 2013. UIS

Rapport/avhandling

Gabrielsen, Egil. Basisferdigheter i voksenbefolkningen - en internasjonal sammenlikning. Stavanger: Lesesenteret, Uni-versitetet i Stavanger 2013 (ISBN 978-82-7649-077-0) 54 s. UIS

Gabrielsen, Egil; Jones, Stan. Comparison of the Frameworks for Reading (PISA) and Literacy (PIAAC). Paris: OECD 2013 30 s.. UIS

Husebø, Dag. Fagdidaktisk utprøving av en fortolkende kulturbevisst tilnærming til Religion, livssyn og etikk-under-visning. Om forholdet mellom teori og praksis i lærerutdanningsfaget og skolefaget RLE. Universitetet i Stavanger 2013 (ISBN 978-82-7644-536-7) 130 s. UIS

Håland, Anne. Bruk av modelltekstar i sakprega skriving på mellomtrinnet. Ei undersøking av korleis modelltekstar set spor i elevtekstar og korleis elevar posisjonerer seg i ulike sakprega skrivesituasjonar.. Stavanger: Det humanistiske fakultet, Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking 2013 (ISBN 978-82-7644-552-7) 286 s.. UIS

Solheim, Oddny Judith; Skaftun, Atle; Walgermo, Bente Rigmor. Den nasjonale prøven i lesing på 5. trinn 2012. Stavanger: Lesesenteret, Universitetet i Stavanger 2013 30 s. UiO UIS

Tidsskriftspublikasjon Arnett, Anne B.; Friend, Angela; Willcutt, Erik G.; Byrne, Brian; Samuelsson, Stefan; Olson, Richard K.; Olson, RK. The SWAN Captures Variance at the Negative and Positive Ends of the ADHD Symptom Dimension. Journal of Attention Disorders 2013 ;Volum 17.(2) s.152-162. UIS

Dahle, Anne Elisabeth; Knivsberg, Ann-Mari. Internalizing, externalizing and attention problems in dyslexia. Scandinavian Journal of Disability Rese-arch 2013. UIS

Elbro, Carsten; Buch-Iversen, Ida. Activation of Background Knowledge for Inference Making: Effects on Reading Comprehension. Scienti-fic Studies of Reading 2013 ;Volum 17.(6) s.435-452. UIS

Elwer, Åsa; Keenan, Janice M.; Olson, Richard K.; Byrne, Brian; Samuelsson, Stefan. Longitudinal stability and predictors of poor oral comprehenders and poor decoders. Journal of Experi-mental Child Psychology (Print) 2013 ;Volum 115.(3) s.497-516. UIS


70

Årsmelding 2013

Gabrielsen, Egil. Mens vi venter på PISA. Norsk Lektorblad 2013 (6) s.18-20. UIS

Gourvennec, Aslaug Fodstad; Nielsen, Ingrid; Skaftun, Atle. Litteraturens plass i kommunikasjonsfaget norsk. Norsklæreren tidsskrift for språk, litteratur og didak-tikk 2013 (1) s.18-21. UIS

Hoel, Trude. Cultural features of performance in Norwegian children’s narratives :. Nordisk Barnehageforskning 2013 ;Volum 6. s.25. UIS

Lundetræ, Kjersti. Bokstaver er ikke til besvær. Stavanger Aftenblad 2013. UIS

Mangen, Anne; Kristiansen, Marie. Tekstlesning på skjerm: noen implikasjoner av et digitalt grensesnitt for lesing og forståelse. Norsk pedagogisk tidsskrift 2013 ;Volum 97.(1) s.52-62. UIS

Mangen, Anne; Walgermo, Bente Rigmor; Brønnick, Kolbjørn S. Reading linear texts on paper vs. computer screen: effects on reading comprehension. International Journal of Educational Research 2013 ;Volum 58. s.61-68. SUS UIS

Mitchell, Monica Gundersen. Ein tekst uttrykt i to medium. Johannes Jensen føler seg annerledes som lydbok og bildebok. Barnelit-terært forskningstidsskrift 2013 ;Volum 4.. UIS

Reikerås, Elin Kristi Lie. Stavangerprosjektet. Barnehagefolk 2013 (4). UIS

Stray, Janicke Heldal; Reilstad, Jan Inge. Nå får de lære demokrati i praksis. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.) 2013 s.4-5. UIS MF

Stray, Liv Larsen; Kristensen, Øistein; Lomeland, Martha; Skorstad, Mette; Stray, Torstein; Tønnessen, Finn Egil. Motor regulation problems and pain in adults diagnosed with ADHD. Behavioral and Brain Functions 2013 ;Volum 9.. SSHF UIS

Van Daal, Victor H. P.; van der Leij, Aryan; Adér, Herman J. Specificity and overlap in skills underpinning reading and arithmetical fluency. Reading and writing 2013 ;Volum 26.(6) s.1009-1030. UIS

Whiteley, Paul; Shattock, Paul; Knivsberg, Ann-Mari; Seim, Anders; Reichelt, Karl Ludvig; Todd, Lynda; Carr, Kevin; Hooper, Malcolm. Gluten- and casein-free dietary intervention for autism spectrum conditions. Frontiers in Human Neu-roscience 2013 ;Volum 6.. OUS UiO UIS Kommentarer til regnskapet:


71

Årsmeldingen blir trykket før regnskapet er avsluttet. Regnskap pr. 31.12.13 blir behandlet og godkjent av Styret for Universitetet i Stavanger medio februar 2014 .

Basisvirksomhet

Inntekter

Inntekter KD kr . 9 043 044,00

Andre inntekter kr . 3 993 998,00

Sum inntekter kr . 13 037 042,00

Utgifter

Lønnsutgifter kr. -9 129 860,00

Andre driftsutgifter kr. -3 105 223,00

Sum utgifter kr. -12 235 083,00

Resultat pr. 31. desember 2013 kr. 801 959,00

Årsak til underforbruk er i hovedsak ubesatte stillinger.

Regnskapsoversikt


72

Årsmelding 2013

Eksternt finansiert virksomhet

Her inngår følgende prosjekter:

• Ungdomstrinnsatsing

• PIRLS

• Nasjonale prøver i lesing

• Kartleggingsprøver vgs.

• Kartleggingsprøver 1-3 trinn

• Stavangerprosjektet

• Ny GIV

• BaCuLit

• Lesing, læring og vurdering i vg. skole

• Lesing 1 og 2

• Læringsstøttende prøver

• Støttemateriell

• PIAAC

• CATO

Inngående balanse pr. 1. januar 2013 kr. 11 509 964,00

Prosjektinntekter kr. 14 106 721,00



Overhead til UiS kr. -4 491 668,00

Resultat pr. 31. desember 2013 kr. 7 161 386,00

Årsak til underforbruk vil variere fra prosjekt til prosjekt:

Midler gitt over flere år (ungdomstrinnssatsing, Ny GIV og PIRLS), utsatte tilsettinger (kartleggings- prøver i lesing 01.09.12 og nasjonale prøver 01.08.12).

For gammelt prosjekt nasjonale prøver foreligger godkjent plan for bruk av oppsparte midler.


Årsmelding 2013

73

Nasjonalt Senter § 1.4


Inntekter

Inntekter KD kr . 8 070 667,00

Andre inntekter kr . 850 982,00

Sum inntekter kr . 11 457 906,00

Utgifter



Overhead til UiS kr. -1 401 000,00

Sum utgifter kr. -9 634 146,00

Resultat pr. 31. desember 2013 kr. 1 823 760,00

Plan for bruk av oppsparte midler over flere år godkjent av Utdanningsdirektoratet.

Kompetanseheving § 1.4


Lønnsutgifter kr. -349 739,00

Andre driftsutgifter kr. -173 128,00

Resultat pr. 31. desember 2013 kr. 990 812,00

Plan for bruk av oppsparte midler over flere år godkjent av Utdanningsdirektoratet.

Stavanger, 17. januar 2014


74

Årsmelding 2013

Vedl

egg

1 O

vers

ikt o

ver p

rodu

ksjo

n av

støtt

e- o

g ve

iledn

ings

mat

erie

ll fo

rdel

t på

type

mat

erie

ll fo

rdel

t på

barn

ehag

e og

gru

nnop

plæ

ringe

n og

em

ne, f

ag, n

ivå/

trin

n og

m

ålgr

uppe

.

Barn

ehag

e

Type

mat

erie

llTi

ttel

Emne

Niv

å/tr

inn

Mål

grup

peBok

i br

ukLa

rs e

r La

rsSy

stem

atis

k ar

beid

m

ed le

seak

tivite

ter

Bar

neha

geBar

neha

gelæ

rere

Bok

i br

ukH

abee

n w

anaa

gsan

G

uule

edSy

stem

atis

k ar

beid

m

ed le

seak

tivite

ter

Bar

neha

geBar

neha

gelæ

rere

Bok

i br

ukLa

rs e

r ik

ke (

publ

is-

eres

like

ove

r ny

ttår

)Sy

stem

atis

k ar

beid

m

ed le

seak

tivite

ter

Bar

neha

geBar

neha

gelæ

rere

Bok

i br

ukM

opp

og M

ikko

els

kar

dyr

(pub

l. lik

e ov

er

nytt

år)

Syst

emat

isk

arbe

id

med

lese

aktiv

itete

rBar

neha

geBar

neha

gelæ

rere

Art

ikke

l (pu

bl.

førs

t på

N

atur

fags

ente

rets

net

t-si

der)

Med

bok

a so

m u

t-ga

ngsp

unkt

for

utf

or-

sken

de s

amta

ler

Om

lesi

ng o

g sa

mta

leBar

neha

geBar

neha

gelæ

rere

Bok

i br

ukBuk

kene

Bru

se p

å ba

dela

nd –

sam

an-

likni

ng a

v bi

ldeb

ok o

g ly

dbok

Lese

aktiv

itet

i sko

len

1.-

4. t

rinn

Gru

nnsk

olel

ære

re

Bok

i br

ukRum

pem

elk

fra

Afr

ika

Lese

aktiv

itet

i sko

len

1.-4

. tr

inn

Gru

nnsk

olel

ære

reIn

terv

ju o

m b

arns

for

-te

lling

erM

ange

måt

er å

for

-te

lle p

åSpr

åkst

imul

erin

g og

ba

rns

fort

elle

kom

-pe

tans

e

Bar

neha

geBar

neha

gelæ

rere

, ba

rneh

agel

ære

rstu

-de

nter


Årsmelding 2013

75

Film

(pr

odus

ert

i sa-

mar

beid

med

Sta

van-

gerp

rosj

ekte

t, D

et

lære

nde

barn

et)

Spr

åkst

imul

erin

g,

2-år

inge

rSpr

åkst

imul

erin

gsar

-be

id i

prak

sis

Bar

neha

geBar

neha

gelæ

rere

, ba

rneh

agee

iere

, ba

rneh

agel

ære

rstu

-de

nter

Fi

lm (

prod

user

t i s

a-m

arbe

id m

ed S

tava

n-ge

rpro

sjek

tet,

Det

læ

rend

e ba

rnet

)

Å h

a bl

ikk

for 2

-årin

gers

sp

råk

Bar

neha

gean

satt

es

kunn

skap

om

2-

årin

gers

spr

åkbr

uk

og s

pråk

utvi

klin

g

Bar

neha

geBar

neha

gelæ

rere

, ba

rneh

agee

iere

, ba

rneh

agel

ære

rstu

-de

nter

Net

tart

ikke

lSto

rt L

esef

rø-p

rosj

ekt

i Tim

eEk

sem

pel p

å le

sepr

o-sj

ekt

til m

ortiv

asjo

n og

ett

erfø

lgel

se

Bar

neha

geBar

neha

gelæ

rere

, ba

rneh

agee

iere

, ba

rneh

agel

ære

rstu

-de

nter

Net

tart

ikke

lN

ye L

esef

rø-b

arne

-ha

ger

Ekse

mpe

l på

or-

gani

sering

av

lese

s-tim

uler

ende

tilt

ak

Bar

neha

geBar

neha

gelæ

rere

, ba

rneh

agee

iere

, ba

rneh

agel

ære

rstu

-de

nter

Net

tart

ikke

lM

ange

måt

er å

for

-te

lle p

å (o

m b

arns

fo

rtel

lerk

ompe

tans

e)

Form

idlin

g av

bar

ne-

hage

rela

tert

for

skn-

ing

Bar

neha

geBar

neha

gelæ

rere

, ba

rneh

agee

iere

, ba

rneh

agel

ære

rstu

-de

nter

Net

tart

ikke

l/m

agas

inar

-tik

kel

Sto

re s

kiln

ader

mel

-lo

m b

arn

i nor

ske

barn

ehag

ar

Form

idlin

g av

bar

ne-

hage

rela

tert

for

skn-

ing

Bar

neha

geBar

neha

gelæ

rere

, ba

rneh

agee

iere

, ba

rneh

agel

ære

rstu

-de

nter

Net

tart

ikke

lSpr

åkve

ilede

r fo

r ba

rneh

agen

Form

idlin

g av

ma-

teriel

lBar

neha

geBar

neha

gelæ

rere

, ba

rneh

agee

iere

, ba

rneh

agel

ære

rstu

-de

nter


76

Årsmelding 2013

Gr

unno

pplæ

ring

(dvs

1 –

13)

Type

mat

erie

llTi

ttel

Emne

Fag

Niv

å/tr

inn

Mål

grup

peEt

teru

tdan

ning

-sk

urs

http

://l

eses

ente

ret.

uis.

no/a

rtic

le.p

hp?a

rtic

leID

=62

271&

cate

gory

ID=

7984

Lesi

ng o

g vu

r-de

ring

Yr

kesf

agVid

ereg

åend

e sk

ole

Lære

re

26 n

ye u

nder

visn

-in

gsop

pleg

g fr

a N

y G

IV

Se

http

://l

eses

en-

tere

t.ui

s.no

/cat

egor

y.ph

p?ca

tego

ryID

=74

51

Lesi

ng o

g sk

riv-

ing

som

gru

nn-

legg

ende

fer

-di

ghet

Nor

sk

Ung

dom

-st

rinn

og

vide

-re

gåen

de

Lære

re

Und

ervi

snin

gsop

-pl

egg

hos

ND

LA70

0-80

0 ul

ike

oppl

egg

Lesi

ng o

g sk

riv-

ing

i fag

Felle

sfag

på

yrke

sfag

lig

stud

iepr

o-gr

am

Vid

ereg

åend

eLæ

rere

Kart

legg

ings

ma-

teriel

lLe

sese

nter

ets

stav

eprø

ve;

se:

http

://

lese

sent

eret

.uis

.no/

fors

ide/

nyhe

ter/

arti-

cle8

1602

-676

7.ht

ml

Kart

legg

ing

av

stav

ing

1. -

10.

Lære

re

Kurs

oppl

egg

Lesi

ng i

yrke

sfag

Lesi

ng o

g vu

r-de

ring

Pr

ogra

mfa

g yr

kesf

ag11

. –

13.

Kurs

hold

ere

og

lære

reArt

ikke

lsam

ling

med

fag

felle

vur-

dert

e fo

rskn

ings

ar-

tikle

r

Ove

r kn

eike

n? L

esef

er-

digh

et p

å 4.

og

5. t

rinn

se

tt i

et t

iårs

pers

pekt

iv

Funn

i PI

RLS

4. o

g 5.


Årsmelding 2013

77

Ung

dom

strinn

Elek

tris

itet

og b

egre

per

– til

pass

et e

leve

r so

m

stre

ver

med

lesi

ng

Lesi

ng s

om

grun

nleg

gend

e fe

rdig

het

i fag

Nat

urfa

gU

ng-

dom

-st

rinn

Lære

re,

skol

eled

ere,

sk

olee

iere

, til

satt

e i U

H-s

ek-

tore

nLe

sing

i na

turf

ag –

med

fo

kus

på p

rose

ssor

ient

ert

lesi

ng

Lesi

ng s

om

grun

nleg

gend

e fe

rdig

het

i fag

Nat

urfa

gU

ngdo

mst

rinn

Lære

re,

skol

eled

ere,

sk

olee

iere

, til

satt

e i U

H-s

ek-

tore

nKa

n vi

sto

le p

å fo

rskn

ing?

Kritis

k le

sing

av

fors

kn-

ings

artik

ler

Lesi

ng s

om

grun

nleg

gend

e fe

rdig

het

i fag

Valg

fage

t Fo

rskn

ing

i pr

aksi

s

Ung

dom

strinn

Lære

re,

skol

eled

ere,

sk

olee

iere

, til

satt

e i U

H-s

ek-

tore

nH

vord

an h

a ko

ntro

ll på

va

riab

lene

- N

ærles

ing

av

fors

knin

gssp

ørsm

ål

Lesi

ng s

om

grun

nleg

gend

e fe

rdig

het

i fag

Valg

fage

t Fo

rskn

ing

i pr

aksi

s

Ung

dom

strinn

Lære

re,

skol

eled

ere,

sk

olee

iere

, til

satt

e i U

H-s

ek-

tore

nH

vord

an a

rbei

de m

ed

sent

rale

beg

rep

i for

sker

-sp

råke

t

Lesi

ng s

om

grun

nleg

gend

e fe

rdig

het

i fag

Valg

fage

t Fo

rskn

ing

i pr

aksi

s

Ung

dom

strinn

Lære

re,

skol

eled

ere,

sk

olee

iere

, til

satt

e i U

H-s

ek-

tore

nLe

sing

som

gru

nnle

ggen

-de

fer

digh

et i

mat

emat

ikk

Lesi

ng s

om

grun

nleg

gend

e fe

rdig

het

i fag

Mat

emat

ikk

Ung

dom

strinn

Lære

re,

skol

eled

ere,

sk

olee

iere

, til

satt

e i U

H-s

ek-

tore

n


78

Årsmelding 2013

Str

ateg

ier

når

elev

er a

r-be

ider

med

sam

men

satt

te

kst

Lesi

ng s

om

grun

nleg

gend

e fe

rdig

het

i fag

Mat

emat

ikk

Ung

dom

strinn

Lære

re,

skol

eled

ere,

sk

olee

iere

, til

satt

e i U

H-s

ek-

tore

nFø

rles

ings

fase

n –

skjø

nn-

litte

ratu

r so

m m

otiv

asjo

n fø

r le

sing

av

fagt

ekst

Lesi

ng s

om

grun

nleg

gend

e fe

rdig

het

i fag

Sam

funn

s-fa

gU

ngdo

mst

rinn

Lære

re,

skol

eled

ere,

sk

olee

iere

, til

satt

e i U

H-s

ek-

tore

nLe

sing

i hi

stor

ie –

sam

isk

hist

orie

, ku

ltur

og fol

kLe

sing

som

gr

unnl

egge

nde

ferd

ighe

t i f

ag

Sam

funn

s-fa

gU

ngdo

mst

rinn

Lære

re,

skol

eled

ere,

sk

olee

iere

, til

satt

e i U

H-s

ek-

tore

nAsp

ekte

r ve

d go

d le

seop

-pl

æring

i RLE

Lesi

ng s

om

grun

nleg

gend

e fe

rdig

het

i fag

RLE

Ung

dom

strinn

Lære

re,

skol

eled

ere,

sk

olee

iere

, til

satt

e i U

H-s

ek-

tore

nH

vord

an a

rbei

de m

ed

fagb

egre

per

i en

avis

ar-

tikke

l?

Lesi

ng s

om

grun

nleg

gend

e fe

rdig

het

i fag

RLE

Ung

dom

strinn

Lære

re,

skol

eled

ere,

sk

olee

iere

, til

satt

e i U

H-s

ek-

tore

nH

vord

an a

rbei

de m

ed før

-le

sefa

sen?

Lesi

ng s

om

grun

nleg

gend

e fe

rdig

het

i fag

RLE

Ung

dom

strinn

Lære

re,

skol

eled

ere,

sk

olee

iere

, til

satt

e i U

H-s

ek-

tore

n


Årsmelding 2013

79

Str

ateg

isk

lesi

ng i

mat

og

hels

eLe

sing

som

gr

unnl

egge

nde

ferd

ighe

t i f

ag

Mat

og

hels

eU

ngdo

mst

rinn

Lære

re,

skol

eled

ere,

sk

olee

iere

, til

satt

e i U

H-s

ek-

tore

nH

vord

an g

jenn

omfø

re li

t-te

rære

re s

amta

ler?

Lesi

ng s

om

grun

nleg

gend

e fe

rdig

het

i fag

Nor

skU

ngdo

mst

rinn

Lære

re,

skol

eled

ere,

sk

olee

iere

, til

satt

e i U

H-s

ek-

tore

nLi

tter

ær

sam

tale

på

10.

trin

n –

Veie

n til

ver

dens

en

de

Lesi

ng s

om

grun

nleg

gend

e fe

rdig

het

i fag

Nor

skU

ngdo

mst

rinn

Lære

re,

skol

eled

ere,

sk

olee

iere

, til

satt

e i U

H-s

ek-

tore

nO

rdet

går

– h

vord

an d

rive

le

sest

imul

erin

g?Le

sing

som

gr

unnl

egge

nde

ferd

ighe

t i f

ag

Nor

skU

ngdo

mst

rinn

Lære

re,

skol

eled

ere,

sk

olee

iere

, til

satt

e i U

H-s

ek-

tore

nBok

anbe

falin

ger

Lesi

ng s

om

grun

nleg

gend

e fe

rdig

het

i fag

Nor

skU

ngdo

mst

rinn

Lære

re,

skol

eled

ere,

sk

olee

iere

, til

satt

e i U

H-s

ek-

tore

nM

inor

itets

språ

klig

e el

e-ve

rs m

øte

med

tek

ster

i ul

ike

sjan

gre

Lesi

ng for

el

ever

med

sp-

esie

lle b

ehov

Nor

skU

ngdo

mst

rinn

Lære

re,

skol

eled

ere,

sk

olee

iere

, til

satt

e i U

H-s

ek-

tore

n


80

Årsmelding 2013

Lese

venn

er –

le

sing

av

skjø

nnlit

tera

tur

for

mi-

norite

tssp

råkl

ige

Lesi

ng for

el

ever

med

sp-

esie

lle b

ehov

Nor

sk

Nab

ospr

åksu

nder

visn

ing

Lesi

ng for

el

ever

med

sp-

esie

lle b

ehov

Nor

skU

ngdo

mst

rinn

Lære

re,

skol

eled

ere,

sk

olee

iere

, til

satt

e i U

H-s

ek-

tore

nH

vord

an la

ge e

n le

sepl

an

for

en k

omm

une?

Lesi

ng o

g sk

oleb

aser

t ko

mpe

tans

eut-

vikl

ing

Ung

dom

strinn

Lære

re,

skol

eled

ere,

sk

olee

iere

, til

satt

e i U

H-s

ek-

tore

nH

vord

an k

an le

seop

-pl

æring

bli

alle

lære

rnes

an

svar

?

Lesi

ng o

g sk

oleb

aser

t ko

mpe

tans

eut-

vikl

ing

Ung

dom

strinn

Lære

re,

skol

eled

ere,

sk

olee

iere

, til

satt

e i U

H-s

ek-

tore

nBok

i br

ukJo

hann

es J

ense

n fø

ler

seg

anne

rled

esLe

seak

tivite

t i

skol

enU

ngdo

mss

kole

nU

ngdo

ms-

skol

elæ

rere

Mat

erie

ll fr

a Le

sese

nter

ets

nas-

jona

le k

onfe

rans

e G

od p

raks

is

Se

http

://l

eses

ente

ret.

uis.

no/k

urs_

og_b

oek-

er/k

onfe

rans

er/a

rti-

cle7

6620

-290

8.ht

ml

Und

ervi

snin

g på

ung

dom

-st

rinn

og

i vid

e-re

gåen

de

Gru

nn-

legg

ende

fe

rdig

hete

r

7. –

13.

Lære

re,

skol

eled

ere

Und

ervi

snin

gsop

-pl

egg

Sku

lem

eklin

g –

kons

truk

-tiv

kon

flikt

hand

tering

Dem

okra

ti i

prak

sis

Ung

dom

strinn

etLæ

rere


Årsmelding 2013

81

Und

ervi

snin

gsop

-pl

egg

Akt

ivis

me

til d

emok

rati:

Ka

n un

gdom

red

de v

er-

den?

Dem

okra

ti i

prak

sis

Ung

dom

strinn

etLæ

rere

Und

ervi

snin

gsop

-pl

egg

Elev

ene

vurd

erer

ege

t pe

nsum

/tek

sutv

alg

– m

edbe

stem

mel

se o

g sk

oled

emok

rati

Dem

okra

ti i

prak

sis

Ung

dom

strinn

etLæ

rere

Und

ervi

snin

gsop

-pl

egg

Kla

sse

hold

e sk

olev

alg

– om

det

rep

rese

ntat

ive

dem

okra

tiet

Dem

okra

ti i

prak

sis

Ung

dom

strinn

etLæ

rere

Und

ervi

snin

gsop

-pl

egg

Face

book

og

Form

spring

. H

vem

blir

du?

Dem

okra

ti i

prak

sis

Ung

dom

strinn

etLæ

rere

Und

ervi

snin

gsop

-pl

egg

Kvin

nere

tt e

n m

enne

sk-

eret

t. d

emok

rati

og k

vin-

nesy

n

Dem

okra

ti i

prak

sis

Ung

dom

strinn

etLæ

rere

Und

ervi

snin

gsop

-pl

egg

Min

ste

mm

e.no

og

grun

n-lo

vsju

blie

etD

emok

rati

i pr

aksi

sU

ngdo

mst

rinn

etLæ

rere

Und

ervi

snin

gsop

-pl

egg

Face

book

og

den

gyld

ne

hånd

– d

emok

rati,

tale

og

argu

men

tasj

on

Dem

okra

ti i

prak

sis

Ung

dom

strinn

etLæ

rere

Und

ervi

snin

gsop

-pl

egg

Det

ektiv

i lo

kald

emok

rati-

et –

på

jakt

ett

er d

e so

m

best

emm

er

Dem

okra

ti i

prak

sis

Ung

dom

strinn

etLæ

rere

Und

ervi

snin

gsop

-pl

egg

22.j

uli 2

011

– de

mok

rati-

ets

møt

e m

ed t

erro

rD

emok

rati

i pr

aksi

sU

ngdo

mst

rinn

etLæ

rere

Und

ervi

snin

gsop

-pl

egg

Dem

okra

tiske

dile

mm

a –

det

som

stå

r på

spi

llD

emok

rati

i pr

aksi

sU

ngdo

mst

rinn

etLæ

rere


82

Årsmelding 2013

Und

ervi

snin

gsop

-pl

egg

Just

in B

iebe

r vs

. Car

pe

Die

m –

pop

mus

ikk

og

dem

okra

tisk

hold

ning

Dem

okra

ti i

prak

sis

Ung

dom

strinn

etLæ

rere

Net

tart

ikke

lSta

ndar

dise

rt s

tave

prøv

e fr

å Le

sese

nter

etKa

rtle

ggin

g av

sta

ving

-

fork

laring

1. -

10.

Lære

re

Net

tart

ikke

lEt

red

skap

for

læring

Stø

ttem

ater

i-el

l – n

asjo

nale

pr

øver

i le

sing

.

5.,

8. o

g 9.

tr

inn

Lære

re,

skol

eled

ere,

sk

olee

iere

Net

tart

ikke

lLe

serå

d til

for

eldr

eStø

ttem

ater

iell

- le

sely

st1.

-13.

trinn

Fore

ldre

, Læ

rere

Net

tart

ikke

lU

nge

lese

fors

kere

på

Lese

sent

eret

Prak

sise

ksem

-pe

l - le

sepr

os-

jekt

5. t

rinn

Lære

re

Net

tart

ikke

l/ for

e-dr

agsp

rese

ntas

-jo

ner

Pres

enta

sjon

er fra

nas

-jo

nal k

onfe

rans

e om

les-

ing

– G

od p

raks

is

Fore

drag

spre

-se

ntas

jone

r8.

-13.

trinn

Lære

re

Net

tart

ikke

lLe

segl

ede

på O

rre

skul

eLi

tter

atur

form

i-dl

ing

Bar

neha

ge,

1.-

13.

trin

nFo

reld

re,

Lære

re,

Sko

lele

dere

Net

tart

ikke

lKo

nkur

rans

e om

spr

åkLe

sepr

osje

kt5.

-13.

trinn

Lære

reN

etta

rtik

kel

Net

tste

d om

info

rmas

jon-

skom

peta

nse

Form

idlin

g av

st

øtte

mat

erie

ll1.

-13.

trinn

Lære

re,

skol

ebib

-lio

teka

rer

Bok

i br

ukBru

k av

læring

sven

n ve

d M

ånen

som

vill

e ly

se s

om

ei s

ol

Lese

aktiv

itet

i sk

olen

1.-4

. tr

inn

Lære

re

Bok

i br

ukN

år a

lle s

over

– m

ed v

ekt

på o

rdfo

rråd

etLe

seak

tivite

t i

skol

en1.

-4.

trin

nLæ

rere

Bok

i br

ukBok

i br

uk p

å st

asjo

ner:

D

rage

jakt

enLe

seak

tivite

ter

i sk

olen

1.-4

trinn

Lære

re


Årsmelding 2013

83

Bok

i br

ukLo

kal l

itter

atur

kan

insp

ir-

era

til le

sely

stLe

seak

tivite

ter

i sk

olen

5.-7

. tr

inn

Lære

re

Net

tart

ikke

lU

ngdo

mst

rinn

i ut

vikl

ing

Ann

oter

te li

t-te

ratu

rlis

ter

og

nett

sted

liste

r

8.-1

0. t

rinn

Lære

re

Net

tart

ikke

lSv

ake

lese

re s

liter

mes

t på

skj

erm

Fors

knin

gsfo

r-m

idlin

g1.

-13.

trinn

Lære

re,

skol

ee-

iere

, sk

olel

eder

e,

fore

ldre

Net

tart

ikke

lEl

evar

blir

insp

irer

te a

v m

odel

lteks

tar

Fors

knin

gsfo

r-m

idlin

g5.

-7.

trin

nLæ

rere

Net

tart

ikke

l/kr

on-

ikk

Bok

stav

er e

r ik

ke t

il be

s-væ

rFo

rskn

ings

for-

mid

ling,

und

er-

visn

ings

orga

ni-

sering

1. t

rinn

Lære

re,

skol

eled

ere,

sk

olee

iere

, fo

rel-

dre

Net

tart

ikke

l/ for

e-dr

agsp

rese

ntas

jon

Med

tan

ke p

å ek

sam

en i

nors

k i v

ider

egåe

nde

Str

ateg

ier

for

lesi

ng o

g sk

riv-

ing

Nor

sk11

.-13

. tr

inn

Lære

re,

skol

eled

ere

Und

ervi

snin

gsop

-pl

egg

Ford

ypni

ngse

mne

i no

rsk

VG

3 m

ed v

ekt

på u

nder

-ve

isvu

rder

ing

Und

erve

isvu

r-de

ring

Nor

sk13

. tr

inn

Lære

re

Und

ervi

snin

gsop

-pl

egg

Skr

iveo

ppgå

ve o

m s

pråk

so

m in

nram

ing

av le

seun

-de

rvis

ning

i VG

3

Nor

sk13

. tr

inn

Lære

re

Pres

enta

sjon

er/

unde

rvis

ning

sop-

pleg

g

Påby

gg t

il st

udie

kom

-pe

tans

e –

fra

lære

rsko

l-er

ing

Div

erse

11.-

13.

trin

nLæ

rere

Net

tart

ikke

lU

tvid

e or

dfor

råde

t gj

en-

nom

bøk

erN

orsk

som

an

dres

pråk

1.-1

3. t

rinn

Lære

re


84

Årsmelding 2013

Net

tart

ikke

l/ u

n-de

rvis

ning

sopp

legg

Lese

rom

an:

”Grø

nn s

om-

mer

”N

orsk

som

an

dres

pråk

8.-1

0. t

rinn

Lære

re

Net

tart

ikke

l/ u

n-de

rvis

ning

sopp

legg

Å le

se ly

rikk

på

et s

pråk

du

ikke

kan

så

godt

Nor

sk s

om

andr

espr

åkLæ

rere

Net

tart

ikke

lAfr

ika

bak

gjer

de a

v Bar

t M

oeya

ert

Lese

tips

Nor

sk s

om

andr

espr

åkLæ

rere

Net

tart

ikke

lAlb

a og

Ada

m a

v Bea

te

Grim

srud

…Le

setip

sN

orsk

som

an

dres

pråk

Lære

re

Net

tart

ikke

lSou

ads

vesk

er a

v Cec

ilie

Sei

mLe

setip

sN

orsk

som

an

dres

pråk

Lære

re

Net

tart

ikke

lIq

bal F

aroo

q og

det

gr

ønns

e ju

lem

onst

eret

av

Man

u Sar

een

Lese

tips

Nor

sk s

om

andr

espr

åkLæ

rere

Net

tart

ikke

lH

assa

n og

Tax

i av

Dag

La

rsen

Lese

tips

Nor

sk s

om

andr

espr

åkLæ

rere

Net

tart

ikke

lFl

oria

n og

Mal

ene

av E

lz-

biet

aLe

setip

sN

orsk

som

an

dres

pråk

Lære

re

Net

tart

ikke

lRe

isen

av

Vero

nica

Sal

i-na

sLe

setip

sN

orsk

som

an

dres

pråk

Lære

re

Net

tart

ikke

lFr

a T-

bane

til

lene

stol

Lese

tips

Nor

sk s

om

andr

espr

åkLæ

rere

Net

tart

ikke

lSky

lapp

jent

a (k

ortfi

lm)

Lese

tips

Nor

sk s

om

andr

espr

åkLæ

rere

Net

tart

ikke

lAlb

ert

Åbe

rg o

g so

ldat

-pa

ppae

nLe

setip

sN

orsk

som

an

dres

pråk

Lære

re

Net

tart

ikke

lBad

edra

kten

av

Åsa

Sto

rck

Lese

tips

Nor

sk s

om

andr

espr

åkLæ

rere

Net

tart

ikke

lSitr

onlim

onad

eLe

setip

sN

orsk

som

an

dres

pråk

Lære

re


Årsmelding 2013

85

Net

tart

ikke

lM

ine

to o

ldem

ødre

Lese

tips

Nor

sk s

om

andr

espr

åkLæ

rere

Net

tart

ikke

lD

en a

ndre

mam

mae

nLe

setip

sN

orsk

som

an

dres

pråk

Lære

re

Net

tart

ikke

lFr

emm

edLe

setip

sN

orsk

som

an

dres

pråk

Lære

re

Net

tart

ikke

lFr

oske

n og

den

fra

man

deLe

setip

sN

orsk

som

an

dres

pråk

Lære

re

Net

tart

ikke

lEt

bild

e til

mor

Lese

tips

Nor

sk s

om

andr

espr

åkLæ

rere

Net

tart

ikke

lD

iver

se n

yttig

e tip

sN

ettr

essu

rser

Nor

sk s

om

andr

espr

åkLæ

rere

Net

tart

ikke

lLe

seun

derv

isni

ng p

å en

gels

k i b

arne

skol

en –

pr

aksi

s og

for

bedr

ings

po-

tens

ial

Net

tres

surs

erLe

seun

der-

visn

ing

på

enge

lsk

Lære

re

Net

tart

ikke

lCoh

-Met

rix:

et

data

pro-

gram

for

tek

stan

alys

e –

til b

ruk

ifm e

ngel

sk le

se-

unde

rvis

ning

stek

ster

Net

tres

surs

erLe

seun

der-

visn

ing

på

enge

lsk

Lære

re


86

Årsmelding 2013


Forside_2013.indd 1 22.03.14 11:12

Lær meg norsk


Språkhverdag


Språk- vansker


Forside_2013.indd 2 22.03.14 11:12

Documents

Årsmelding 2013 - UiSlesesenteret.uis.no/getfile.php/13144334/Leses... · Stavanger lærerhøgskole, med det formål å drive forskning og forskningsformidling på fagområdet lese-/skrivevansker,