THE POWER OF BEING UNDERSTOODAUDIT | TAX | CONSULTING

RSM NYHETSBREV2/2017

RSM NYHETSBREV | 2/2017

NYHETSBREV 2/2017 Les mer om:

• Nå kommer eiendomsskatten i Oslo. Det knytter seg spenning til om den hektiske innspurten for å få utskrevet

eiendomsskatt i 2017 har gått ut over kvaliteten på eiendomsskattetakstene. Tidsnød under takseringen og utskrivningen

av eiendomsskatten kan gi utslag på flere måter.

• Reduksjon av tvangsmulkt. Finansdepartementet har i januar 2017 bestemt at tvangsmulkt for å ikke levere

tredjepartsoppgaver skal reduseres fra to til ett rettsgebyr pr. dag.

• Endringer i god bokføringsskikk. Fra 1. januar 2017 må selskapet selv beregne innførselsavgift ved innførsel av varer.

Norsk Regnskapsstiftelse har i den forbindelse kommet med en oppdatert uttalelse. (GBS 9.)

• Verdsettelsesrabatt på aksjer får særlig betydning for eiendomsselskap. Fra og med inntektsåret 2017 er det

innført en rabatt ved verdsettelse av blant annet aksjer. Selv om rabatten gis på aksjer, kan regelendringen også få

betydning for verdsettelse av næringseiendom i ikke-børsnotert aksjeselskap allerede i skattemeldingen for 2016.

• Morten Hereng Christophersen ny partner i RSM Advokatfirma.

• RSM Frokostseminar: Eiendomsskatt i Oslo 1. mars.

2

NÅ KOMMER EIENDOMSSKATTEN I OSLOEtter forrige kommunevalg ble det vedtatt å innføre eiendomsskatt i Oslo kommune; først på boligeiendom fra 2016 og deretter på næringseiendom fra 2017. Da Oslo byråd høsten 2016 la frem sitt budsjettforslag for 2017, var det ikke budsjettert med inntekter fra eiendomsskatt på næringseiendom. Bakgrunnen var usikkerhet om hvorvidt kommunen ville rekke å taksere alle næringseiendommer innen fristen for utskrivning av eiendomsskatt for 2017.

Fristen for utskrivning av eiendomsskatt for 2017 er 1. mars, og med kun et par uker igjen til fristen opplyser Oslo kommune at det vil bli utskrevet eiendomsskatt på næringseiendom i 2017, og at det pågår et intenst arbeid for å fullføre takseringen og vedta grunnlagene for eiendomsskatt. Det knytter seg nå spenning til om den hektiske innspurten for å få utskrevet eiendomsskatt i 2017 har gått ut over kvaliteten på eiendomsskattetakstene. Tidsnød under takseringen og utskrivningen av eiendomsskatten kan gi utslag på flere måter:

• Det kan være rene faktafeil i eiendomsskattetaksten. Dette er ikke ukjent fra andre kommuner, og Oslo kommune har hatt en formidabel jobb med å innhente opplysninger og benytte disse på en riktig måte. Alle eiendomsbesittere har blitt pålagt å inngi opplysninger til kommunen, men i tillegg må man anta at kommunen har holdt disse opplysningene opp mot opplysninger fra matrikkelen o.l.

• Alle eiendommer skal ha hatt en befaring av takstmann i forbindelse med takseringen, og alle eiendomsbesittere skal ha fått muligheten til å delta på befaringen. Befaringene vil ha særlig stor betydning for de skjønnsmessige faktorene ved takstene; de såkalte indre og ytre faktorene.

• Eiendomsskattetakstene skal ikke bryte med likhetsprinsippet. Det vil si at tilnærmet like eiendommer bør ha en tilnærmet lik takst, og eiendomsskattetakstene bør stå i et rimelig forhold til hverandre. Grensene mellom de ulike sonene innebærer en stor risiko for brudd på likhetsprinsippet dersom kommunen ikke har fått tilstrekkelig tid til å koordinere takstene, og det er også risiko knyttet til bruk av flere takstmenn hvis de ikke har hatt tid til å koordinere seg.

Det kan også være andre grunnlag for å klage, og alle eiendomsbesittere i Oslo bør gjøre en grundig vurdering av de eiendomsskattekravene som de mottar de nærmeste dagene. Takstene står i utgangspunktet uendret i 10 år, og det kan bare klages over samme grunnlag en gang innenfor hver 10 års periode. Klagefristen er også kort - kun 6 uker fra eiendomsskattesedlene mottas.

Vi vil publisere to utgaver av RSM Informerer i ukene som kommer; et generelt om eiendomsskatt, og et med særlig fokus på takseringsreglene i Oslo. Vi vil også holde et frokostseminar om eiendomsskatt i Oslo 1. mars. Artikkel med informasjon rundt dette følger senere i dette nyhetsbrevet.

3

4

REDUKSJON AV TVANGSMULKT

Som nevnt i RSM Nyhetsbrev 10 – 2016, kan Skatteetaten ilegge tvangsmulkt ved for sen levering av pliktige opplysninger, eller dersom det er åpenbare feil i de opplysningene som gis. Dette følger i innførelsen av den nye skatteforvaltningsloven fra 1. januar 2017. Formålet med tvangsmulkt er ifølge Skatteetaten å fremtvinge levering av pliktige opplysninger innen de fastsatte fristene. Virksomheter og tredjeparter som da ikke overholder frister for levering av opplysninger, kan risikere å betale et beløp hver dag inntil de har levert. (Satser og når tvangsmulkt er aktuelt omtales i RSM Nyhetsbrev 10 – 2016).

Finansdepartementet har i januar 2017 bestemt at tvangsmulkt for å ikke levere tredjepartsoppgaver skal reduseres fra to til ett rettsgebyr pr. dag. Dette medfører at daglige mulkt på ligningspapirer, aksjonærregisteroppgaver og annen grunnlagsdata reduseres fra kr 2 098 dagen til kr 1 049 før reglene om tvangsmulkt er trådt i kraft. Maksbeløpet vil være uendret med 50 rettsgebyr (kr 52 450).

De øvrige tvangsmulktsatsene er uendret.

Les mer om tvangsmulkt i RSM Nyhetsbrev 10 – 2016, eller på Skatteetatens nettside: http://www.skatteetaten.no/tvangsmulkt

5

ENDRINGER I GOD BOKFØRINGSSKIKKI forbindelse med endringer i merverdiavgiftsloven som medfører at selskap selv må beregne innførselsmerverdiavgift fra og med 1. januar 2017, har Norsk Regnskapsstiftelse kommet med en oppdatert uttalelse GBS 9 Spesifikasjon av grunnlaget for inngående merverdiavgift ved innførsel av varer, samt dokumentasjons- og oppbevaringskrav. Nedenfor følger noen sentrale endringer i uttalelsen:

• Spesifikasjonen av merverdiavgift skal vise grunnlaget for fradragsberettiget innførselsmerverdiavgift, grunnlaget for beregning av innførselsmerverdiavgift per avgiftssats og grunnlag for varer det ikke skal beregnes merverdiavgift av. Grunnlaget for innførselsmerverdiavgift og avgiften må bokføres på egne kontoer eller med egne koder i regnskapssystemet per avgiftssats. Leverandørens fakturadato benyttes som dokumentasjonsdato ved bokføring av kjøpet, mens datoen i innførselsdeklarasjonen danner grunnlag for bokføring av merverdiavgift.

• Dokumentasjonen av merverdiavgift, toll og særavgifter ved innførsel av varer skal også inkludere særskilt dokumentasjon som viser hvilke beløp som inngår i selskapets beregning av grunnlaget for innførselsmerverdiavgiften, i tillegg til den beregnede merverdiavgiften. Innførsel av varer som det ikke skal beregnes merverdiavgift av, har samme dokumentasjonskrav.

• Det er åpnet for å bokføre grunnlag og innførselsmerverdiavgift samlet for én måned. Dette forutsetter at det utarbeides en oppstilling som viser alle innførslene med beløp den enkelte måneden. Det må være kontrollspor til underliggende innførselsdeklarasjoner. Dokumentasjonen må skille mellom beregningsgrunnlag for de ulike merverdiavgiftssatsene. Det totale merverdiavgiftsbeløpet for hver sats skal fremkomme, men må ikke spesifiseres for hver enkelt innførsel.

• I Altinn kan man bestille en månedlig oversikt fra Tolletaten over tolldeklarasjoner. Oversikten viser ikke verdier splittet opp på ulike avgiftsklasser. For en bokføringspliktig som kun har ordinær innførsel av varer med en avgiftsats kan oversikten benyttes som grunnlag for samlet beregning og bokføring av merverdiavgiftsgrunnlaget og avgiftsbeløpene. For bokføringspliktige som har flere avgiftsklasser må beløpene hentes fra innførselsdeklarasjoner med grunnlagsdokumenter. Merk at merverdiavgiften ikke lenger fremgår av tolldeklarasjonen.

• Varekjøpet fra utlandet må bokføres på egne hjelpekontoer eller med egne behandlingskoder slik at kjøp fra utlandet kan spesifiseres særskilt. Det er fortsatt fakturadato som benyttes som bokføringstidspunkt.

Det er viktig å være oppmerksom på at tolldeklarasjoner og grunnlagsdokumenter knyttet til slike deklarasjoner er oppbevaringspliktig i ti år fra det året deklarasjonen ble mottatt av tollmyndighetene.

6

VERDSETTELSESRABATT PÅ AKSJER FÅR SÆRLIG BETYDNING FOR EIENDOMSSELSKAPFra og med inntektsåret 2017 er det innført en rabatt ved verdsettelsen av blant annet aksjer. Selv om rabatten gis på aksjer, kan regelendringen også få betydning for verdsettelsen av næringseiendom i ikke-børsnotert aksjeselskap. Regelendringen kommer til anvendelse fra og med inntektsåret 2017. Ettersom personlig aksjonærer for 2017 etter hovedregelen skal anvende formuesverdi fastsatt per 1. januar 2017, får endringen betydning for formuesgrunnlaget som selskapet skal angi i skattemeldingen for 2016.

Rabatt på aksjer og konsekvenser for verdsettelse av eiendeler i eiendomsselskap

Regjeringen har i statsbudsjettet for 2017 vedtatt å innføre en verdsettelsesrabatt ved formuesfastsettelsen av blant annet aksjer. Rabatten for inntektsåret 2017 er fastsatt til 10 %, og er forutsatt å øke til 20 % med virkning fra og med inntektsåret 2018. Med rabatten innføres en korresponderende reduksjon av gjeldsfradraget tilsvarende prosenten for rabatten. Hensikten med gjeldsreduksjonen er å motvirke at verdsettelsesrabatten utnyttes til å skape et netto gjeldsfradrag, og blir dermed et tiltak for å hindre at noen blir såkalte «nullskatteytere».

Verdsettelsesrabatten gis kun på formuesverdien av aksjene, og ikke på verdien av selve eiendelene til selskapet. Men for ikke-børsnoterte selskaper er det sammenheng mellom formuesverdien av aksjene, og verdiene av eiendelene i selskapet. Ved beregningen av aksjers formuesverdi i ikke-børsnoterte selskaper tas det utgangspunkt i summen av den formuesskattemessige verdien av hver enkelt eiendel og forpliktelse i selskapet. Full verdi av en ikke-børsnotert aksje vil være en forholdsmessig andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi. Hovedregelen for formuesfastsettelsen av et selskaps eiendeler er at disse fastsettes til full verdi, med fullt gjeldsfradrag.

Fra hovedregelen om fastsettelse til full verdi er det et unntak for næringseiendom.

Næringseiendom har i utgangspunktet en lovfestet reduksjon på 20 %, slik at 80 % av full formuesverdi legges til grunn for fastsettelsen av formuesskatten.

Der et ikke-børsnotert selskap eier næringseiendom, kunne man da i utgangspunktet tenke seg at aksjonærer med regelendringen kunne få dobbel rabatt. Først ved at næringseiendommen fastsettes til 80 % av full verdi, og deretter ved at aksjeeieren får 10 % rabatt på formuesverdien av aksjene i eiendomsselskapet.

Dette har lovgiver ønsket å unngå, noe som har gitt seg utslag i at næringseiendom eid av ikke-børsnotert selskap skal medregnes med 89 % av full verdi fremfor 80 %. Ettersom aksjonærer skal gis 10 % rabatt på sine aksjer, innebærer 89 %-regelen at næringseiendommer eid av det ikke-børsnoterte selskapet samlet får en rabatt på 20 % av beregningsgrunnlaget.

Her må det imidlertid presiseres at det gjelder en begrensning i den tidligere nevnte regelen om korresponderende gjeldsreduksjon tilsvarende prosenten for rabatten. Denne regelen får ikke anvendelse på næringseiendom eid av ikke-børsnotert selskap, slik at i 2017 har man fortsatt krav på fullt fradrag til tross for rabatten som gis på eiendom selskapet eier. For inntektsåret 2018 vil riktignok Regjeringen fase ut rabatten på næringseiendom eid gjennom ikke-børsnotert selskap i og med at verdsettelsesrabatten på aksjene økes fra 10 % til 20 %. Verdsettelsesrabatten på aksjene på 20 % vil i 2018 ha en korresponderende gjeldsreduksjon.

7

Tidspunktet for verdsettelse

For skattemeldingen for inntektsåret 2016, som skal leveres nå i 2017, skal aksjonærene i eiendomsselskapet ved formuesfastsettelsen av sine aksjer bruke formuesverdien per 1. januar 2016. Her får ikke verdsettelsesrabattregelen betydning for aksjonærene. Det er først neste år når skattemeldingen for 2017 skal leveres at regelen kommer til anvendelse. Da skal formuesverdien per 1. januar 2017 legges til grunn i skattemeldingen til aksjonærene.

Formuesverdien av aksjene per 1. januar 2017, som aksjonærene skal benytte i sin skattemelding neste år, fastsettes i aksjeselskapets skattemelding for 2016. Med andre ord får regelen om verdsettelsesrabatt betydning for selskapers rapportering allerede for inntektsåret 2016.

Eiendomsselskaper må følgelig i sine ligningspapirer for 2016 korrigere formuesverdien på næringseiendom, slik at den samlede rabatten på aksjene i eiendomsselskapet blir 20 %, som nevnt over.

Særlige regler som følge av at kapitalendringer i eiendomsselskapet

Fra hovedregelen i skatteloven (sktl.) § 4-12 andre ledd om at formuesverdien per 1. januar i inntektsåret skal legges til grunn ved fastsettelsen gjelder det et unntak, som fremgår av sktl. § 4-13. Det gjelder blant annet for tilfeller der aksjekapitalen endres, enten ved emisjon samtidig som det gjøres en innbetaling fra aksjonærene, eventuelt en nedsettelse og samtidig utbetaling til aksjonærene, eller dersom selskapet erverver egne aksjer. Her er det verdien ved inntektsåret utgang (1. januar 2017) som selskapet skal benytte ved verdsettelse av aksjer for inntektsåret 2016, se sktl. § 4-13 andre ledd.

Det innebærer at formuesverdien på aksjene i slike tilfeller fastsettes av selskapet for det samme inntektsåret som verdien skal brukes ved skattefastsettingen av aksjonærene.

I disse tilfellene skal da normalt samme formuesverdi benyttes også for det etterfølgende året som formuesverdi på aksjene ved skattefastsettingen av aksjonæren, med mindre det skjer endringer året etterpå som tilsier et annet tidspunkt.

I tilfeller som omfattes av sktl. § 4-13, som nevnt i avsnittet over, skal næringseiendommen verdsettes til 80 % ved verdsettelsen av aksjene. Dette fremgår av sktl. § 4-12 syvende ledd tredje punktum. I og med at aksjonæren fortsatt har krav på 10 % rabatt på aksjene, vil altså vedkommende i dette tilfellet få rabatt på rabatt. Dette vil riktignok kun gjelde for inntektsåret 2017. For inntektsåret 2018 vil som før nevnt regelen om verdsettelsesrabatt på næringseiendom eid gjennom selskap opphøre når verdsettelsesrabatten på aksjene økes fra 10 % til 20 %. Det vil da kun gis rabatt ved verdsettelsen av aksjenes formuesverdi.

Regelen i sktl. § 4-12 syvende ledd tredje punktum gjør altså unntak fra 89 %-regelen i eiendomsselskap der det skjer en kapitalendring. Men det fremgår ikke av loven hvordan løsningen blir i eksempelvis et konsernforhold, der eiendomsselskapet er lengre ned i kjeden og kapitalendringen skjer i morselskapet. Lovbestemmelsene og Skatte-ABCs angivelse av at aksjeselskaper skal rapportere formuesverdier uten tidsforskyving, vil i disse tilfellene medføre at aksjonæren for 2016 beskattes etter verdsettelsesregelen med 89 % uten rabatt for 2016. Dette gir en antatt ikke-initiert skatteskjerpende virkning for skattefastsettelsen for 2016. Det vil derfor være aktuelt for personlige aksjonærer å kreve aksjenes formuesverdi nedsatt for 2016, slik at verdien av næringseiendom reflekteres med en verdi på 80 % ved skattefastsettelse for 2016. RSM har rettet forespørsel til Finansdepartementets lovavdeling for en klargjøring av dette, og vi håper å kunne komme tilbake med en nærmere presisering før selvangivelsesfristen for personlige skatteytere.

8

NY PARTNER I RSM ADVOKATFIRMAVi er svært stolte av å kunne ønske Morten Hereng Christophersen velkommen som partner i RSM Advokatfirma fra og med 15. februar 2017.

Vi styrker en allerede sterk skatte- og avgiftsavdeling med enda en partner. Eiendoms- og skatteadvokat Morten H. Christophersen forlater EY og blir partner i RSM Advokatfirma fra 15.februar 2017.

Morten har de siste 6,5 årene jobbet som advokat i skatteavdelingen i EY, og var før det drøye 4 år som skattejurist i Skatteetaten. Han har bred erfaring innen personbeskatning og selskapsbeskatning innen en rekke bransjer. De senere årene har han jobbet særlig mye med bransjene eiendom og bygg og anlegg, og har bygget opp og ledet eiendomsskatteavdelingen i EY. Morten har også erfaring innen selskapsrett, med etablering av selskapsstrukturer og restruktureringer.

Morten tar med seg solid erfaring i sin nye rolle i RSM, og vi gleder oss til å få han på laget!

MORTEN H CHRISTOPHERSEN M + 47 41 93 36 50 mhc@rsmnorge.no

RSM avdeling Oslo

9

EIENDOMSSKATT

OSLO 1. MARS KL. 8.15 - 9.30

RSM arrangementer | Frokostseminar

VELKOMMEN TIL GRATIS FROKOSTSEMINAR I OSLO

Oslo kommune innførte eiendomsskatt på boliger fra 2016 og har vedtatt innføring av eiendomsskatt på næringseiendom fra 2017. Det er usikkert om de rekker å innføre eiendomsskatt på næringseiendom fra 2017, ettersom alle eiendommer som utgangspunkt må takseres og eiendomsskatt utskrives innen 1. mars 2017. Kommunen har derfor ikke budsjettert med inntekter fra eiendomsskatt på næringseiendom i 2017. Dersom kommunen ikke rekker det fra 2017, blir den innført fra 2018.

Fristen for å gi eiendomsopplysninger som grunnlag for eiendomsskattetakseringen har løpt ut, og takseringsprosessen er i full gang. Alle eiendomsbesittere skal få anledning til å delta på befaring, og det gir en mulighet til å påvirke den skjønnsmessige delen av takstene som de fleste bør benytte seg av. Rundt 1. mars, enten i 2017 eller 2018, kommer alle eiendomsbesittere i Oslo kommune til å motta en eiendomsskatteseddel for hver eiendom de eier med endelig eiendomsskattetakst, og deretter løper en 6 ukers klagefrist. Enten man skal delta på befaring eller påklage eiendomsskattetaksten til kommunen, vil det være en fordel med kjennskap til eiendomsskattereglene og til retningslinjene for takseringen i Oslo.

Vi ser nærmere på eiendomsskattereglene for næringseiendom, med særlig fokus på retningslinjene for taksering av næringseiendommer i Oslo.

Tid: 8:00 Frokostservering8:15 Oppstart seminar

9:30 Avslutning

Sted: RSM Norge AS

Filipstad Brygge 1 0252 Oslo

Påmelding: pamelding.oslo@rsmnorge.no

Påmeldingsfrist 23. februar.

Foredragsholdere:

Morten H. Christophersen Advokat og partner, RSM Advokatfirma

Morten Skjold ØdegaardAdvokatfullmektig, RSM Advokatfirma

Les mer om arrangementet her: rsmnorge.no

RSM Norge AS | Stord

Sæ 132 5417 Stord

T +47 53 40 01 00

RSM Norge AS | Voss

Strandavegen 11, 5705 Voss Pb. 136 5701 Voss

T +47 56 52 04 00

RSM Norge AS | Bergen

Kanalveien 105 B, 5068 Bergen Pb. 63 Kristianborg 5822 Bergen

T +47 55 55 77 77

Innholdet i dette nyhetsbrevet er kun en informasjonstjeneste fra RSM, og kan ikke regnes som en erstatning for individuell rådgivning. RSM tar intet ansvar for eventuell mangelfull eller uriktig informasjon i nyhetsbrevet.

Ønsker du å motta nyhetsbrev med nyheter, tips og erfaringer fra vår bransje? Registrer deg her.

For å melde deg av nyhetsbrevet, trykk her

RSM Norge AS is a member of the RSM network and trades as RSM. RSM is the trading name used by the members of the RSM network.

Each member of the RSM network is an independent accounting and consulting firm, each of which practices in its own right. The RSM network is not itself a separate legal entity of any description in any jurisdiction.

The RSM network is administered by RSM International Limited, a company registered in England and Wales (company number 4040598) whose registered office is at 50 Cannon Street, London EC4N 6JJ.

The brand and trademark RSM and other intellectual property rights used by members of the network are owned by RSM International Association, an association governed by article 60 et seq of the Civil Code of Switzerland whose seat is in Zug.

© RSM International Association, 2017

RSM Norge AS | Oslo

Filipstad Brygge 1, 0252 Oslo Pb. 1312 Vika 0112 Oslo

T +47 23 11 42 00

www.rsmnorge.no

THE POWER OF BEING UNDERSTOODAUDIT | TAX | CONSULTING