rotor kompendium skjerm - NTNU · 2011-02-14 · betegnes derfor også som en ”konkret teori”. Intensjonen er å kunne øke forståelsen av faget for å kunne lage bedre fysiske

ROTOROTOROTOark6 2011

5

SEMESTERPLAN

05 06 07 0809 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 2324

DATAKURS

INTRO

STARTBOX

STARTBOX

STARTBOX PEER PINUP

STARTBOX PRESENTASJON

MASTERUKA

FARGER&MATERIALER/FOKUSDAG: MILJØ

FOKUSDAG: GRUPPEPROSESSER

GJENNOMGÅELSE

PÅSKEFERIE

FOKUSDAG: KONSTRUKSJON

OPPHENG PINUP/LAYOUT

17. MAI

INNLEVERING

MASTERUKA

SENSUR

FERIE

FEBRUAR

MARS

APRIL

MAI

JUNI

7

PROSJEKTERING AV STØRRE BYGG

Denne boken er det obligatoriske kompendiet til kurset aar4465 Arkitektur 6, «Større bygg i plankontekst».

Denne utgaven er spisset mot programmet ROTOR_sykkelsenter, men kan også brukes i forhold til andre programmer og problemstillinger. I del 1 gis det noen generelle betraktninger, del 2 gir bakgrunnsinfo om årets kurs, mens del 3 består av en beskrivelse av verktøy.

I tillegg til ARK6-boken vil det være oppdatert informasjon om kurset på www.ark6.no med link til kalender, samt ark6.wiki.

Redaktører:Steffen WellingerFredrikke Finne Seip

Forfattere:Steffen WellingerArild Walther JacobsenBendik ManumFredrikke Finne SeipStein Audun JenssenPasi AaltoOle Jørgen Bryn

Layout & grafi kk: Fredrikke Finne Seip & Kari Risvold VikanTrykk: Tapir Uttrykk, Trondheim

Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU 2011ISBN 978-82-7551-064-6

ARKITEKTUR 6-BOKEN 2011

Mot utgangen i Tate Modern. Arkitekt: Herzog & de Meuron. Foto: Kari R.Vikan.

9del 1 generelt

Overlys i the Igualada Cemetery. Arkitekt: Enric Miralles og Carme Pinós. Foto: Kari R.Vikan.

11

1.1

1.2

1.3

1.4

1.5

1.6

1.7

1.8

1.9

1.10

1.11

1.12

2.1

2.2

2.3

2.4

2.5

2.6

2.7

3.1

3.2

3.3

3.4

DEL 1

DEL 2

DEL 3

INNHOLD

Del av Antoni Gaudís strukturstudier, La Pedrera, Barcelona. Foto: Kari R. Vikan

Semesterplan 3

Innledning 5

GENERELT

Nytt semester – velkommen 12

Pros jekter ing 16

Pedagogisk model l 20

Struktur, konstruks jon, mater ial i tet og detal jer ing 26

Et ikk, mi l jø, ressurs 36

Sted og stedsforståelse 38

Funksjon 42

Overganger 46

Ark i tektens redskaper 52

Digital produksjon 54

Studentperspekt ivet 56

Fagbeskr ivelse 60

ÅRETS KURS - BAKGRUNN

Problemst i l l ing/oppgave 64

Tomt 66

Funksjonsprogram 70

Wik i og blogg 74

Pensum 76

Studenter 78

Lærerteam 80

VERKTØY

Startbox 84

Skisserende programanalyse 88

1-2-3-metoden 92

Noen andre verktøy/teknikker 98

13del 1 generelt

Badet i Vals. Arkitekt: Peter Zumthor.Foto: Fredrikke Finne Seip.

DEL 1 GENERELT

14 del 1 generelt

”God arkitektur kjennetegnes av soliditet, anvendelighet og skjønnhet.” Vitruvius Pollio De Architectura fra ca. 20-30 f. Kr.

Velkommen til et nytt semester med «Større bygg i plankontekst» - eller kort og godt, velkommen til Arkitektur 6!

Med studiene i Arkitektur 6 avslutter våre studenter sin grunn-utdanning. Kunnskapselementer som er blitt undervist tidligere skal repeteres, anvendes og kombineres med nye aspekter. Vi fokuserer på en helhetlig tilnærming der syntesen av enkeltaspektene, et tydelighierarki og et tydelig ledemotiv står sentralt. Derfor ønsker vi å fokusere på prosjekteringsprosessen, som er arkitektens tilnærming til å beherske den utfordrende kompleksiteten i byggeoppgaver.

Donald A. Schön har gjennom sine undersøkelser av arkitektens praksis beskrevet prosjekteringen som en prosess som preges av ”refl eksjon i handling”. Gjennom studieløpet skal denne refl eksjonen forandres fra en ledet refl eksjon (gjennom veiledninger og oppgave-stillinger) til en refl eksjon som er mer selvbestemt og prosjektgenerert.

Myndiggjøring av studenten som profesjonell utøver og utforsker av faget er en sentral målsetting i vårt kurs. Begrepet self-curation (Leon v. Schaik og Nita Cherry) gir en god beskrivelse av denne målsettingen. Eller for å si det helt enkelt:

I stedet for å lære bort arkitektur skal det utdannes arkitekter.

Arkitekturkritikk og ”Refl eksjon i handling” forutsetter at det fi nnes et materiale som kan refl ekteres over eller evalueres. Vi mener derfor at det er viktig å rette fokus spesielt på oppstarten av en prosjekter-ingsprosess. Raske, overordnete, men helhetlige prosjektforslag (med tydelige ledemotiv eller konsept) gir et godt grunnlag for den videre prosessen.I denne sammenhengen ønsker vi å introdusere startbox:ARK6.

1.1 NYTT SEMESTER

Illustrasjon: Dubberly Design Offi ce

16 del 1 generelt 17del 1 generelt

Etter de gode erfaringene i de siste årene vil vi også i årets Arkitektur 6 stille studentene og lærerstaben denne utfordringen. ”ETIKK, MILJØ OG RESSURS” skal være et integrert gjennomgang-stema gjennom semesteret og jeg har stor tro på at en felles dugnad vil kunne løfte fram mange spennende resultater og diskusjoner.

Vi ønsker også å rette spesiell fokus mot noen tema som vi mener er viktige aspekter eller verktøy i en prosjekteringsprosess. I ROTOR vil dette blant annet være overganger (1.8), struktur/konstruksjon (1.4) og arkitektens verktøy (del 3).

I Arkitektur 6 og det videregående undervisningstilbudet gis studentene et selvstendig ansvar både for prosjektet og oppfyllelse av læringsmål. Den genuine motivasjonen for faget, en åpen innstilling og nysgjerrighet er avgjørende faktorer for et vellykket semester.

Vi lærere gleder oss til å ta tak i denne oppgaven sammen med studentene og mange gode støttespillere. Vi vil gjennom årets Arkitektur 6 også undersøke mulighet for enkeltprosjektenes mulighet til å gi innspill i en bærekraftig byutvikling. ROTOR_sykkelsenter på to lokaliseringer i Trondheim er årets oppgave.

Kurset kan følges på www.ark6.no

Lykke til og vel møtt til Arkitektur 6!

For lærerteamet Steffen Wellinger, fagansvarlig

Startbox:ARK6 skal gi studentene noen enkle verktøy til å håndtere en kompleks problemstilling uten at det går på bekostning av egen kreativ frihet. Slik kan også tidligere underviste kunnskapselementer lettere settes i en sammenheng. Jeg vil be studentene om å utfordre seg selv og satse høyt i forhold til sluttresultatet. Eksperimenter gjerne med nye uttrykksformer og verktøy. Det er ikke så farlig om man «bommer» litt på prosjektet – en dårlig og passiv prosess hjelper derimot ingen.

Vi lever i en brytningstid for faget vårt. Nye krav om ressursbesparelse genererer potensial og utfordringer i forhold til omfattende (og kanskje radikale?) nytenkninger på samme måte som modernismens barselp-eriode for 100 år siden. Selv om vi først vil kunne bedømme dette en god stund fram i tid, vil våre svar til klimautfordringene også forandre vår tilnærming til uttrykk, form og romlighet.Vi har kunnskap, og snart praksis, til å prosjektere og bygge bygninger med lavenergistandard eller plussenergistandard. Denne praksisen vil forhåpentligvis etablere en god referanseverden etterhvert – bygninger som både forholder seg til en teknisk, sosial og økonomisk bærekraft. Altså ”EN ARKITEKTUR FOR FRAMTIDEN”.

Foto: Kari R. Vikan.Foto: Kari R. Vikan.

Charles Jencks Evolutionary tree to the year 2000, 1969


Selv om modus i tiden fremdeles påvirker det arkitektoniske uttrykket veldig sterkt, er nok tiden for stildominerte og kollektive generasjons-messige utviklingstrekk i arkitekturen defi nitivt over. Eventuelle stiler, trender eller lignende har en kort levetid og vil derfor ikke som tidlig-ere ”ismer” påvirke vår grunnleggende arbeidsmåte. Utfordringene i forhold til samfunnskrav (lovgiving, moter, konjunkturer, globalisering med mer) endrer seg også langt mer dynamisk. Hvilken ”isme” som kommer til å beskrive vår samtid er umulig å stadfeste nå – men at vi lever i en tid som preges av pluralisme er utvilsomt.

Dette bakgrunnsbildet gir arkitektene et stort kollektivt og individuelt ansvar, men også en stor frihet og mange muligheter. Dette faget er herlig!

Hver skapende arkitekt må derfor stille seg denne utfordringen ved å tilegne seg blant annet personlige prosjekteringsmetoder. Her kommer vi tilbake til inngangspostulatet.

“Architecture is sheer luck and luck can be taught.” (fritt etter v. Schaik og Wiseman)

Intuisjon og kreativitet er lunefulle, de blusser opp eller ikke og kan ikke alltid påvirkes. Vi kan dog legge til rette for at vi skaper fl ere situ-asjoner hvor det gode kan skje og hvor vi oppdager det. Vi kan pro-

Prosjekteringskompetansen er etter vår mening den sentrale ferdig-heten for arkitekter. Denne ferdigheten er genuint for vårt fag og er et verktøy for å kunne arbeide frem en syntese av mange fagområder der andre spesialister står faglig sterkere. Kreativitet, romforståelse, teknisk kunnskap, og andre aspekter fra kunst og samfunnsviten-skap er viktige bidragsytere og kunnskapsfelt som vi forutsetter god kjennskap til.

Men hva er nå denne prosjekteringskompetansen?

”Prosjektering” beskriver en formgivingsprosess av komplekse problem-stillinger ofte i samråd med fl ere involverte aktører. I en prosjekterings-prosess utvikles løsningen underveis ut fra et sett av rammebetingelser (problemstilling, sted, forskrifter, klima med mer). Løsningen er ikke defi nert ved utgangspunktet, men blir utformet underveis. En holistisk tilnærming (helheten er mer enn summen av dens deler) til resultatet er et viktig aspekt i en god prosjekteringsprosess.Resultatet kan være et ferdig produkt, et system, eller, som oftest i arkitektens profesjon en representasjon av et produkt/verk, altså tegninger og modeller. Målsettingen med en prosjekteringsprosess er å kunne håndtere mange aspekter (sted, funksjon, teknologi med mer) og sette dem i en arkitektonisk estetisk sammenheng.Vår profesjon er blant de eldste i verden, og prosjektering er vår sentrale ferdighet. Likevel har vi en stor utfordring i å beskrive den.Selv om prosjektering er kunnskapsbasert ligger ferdigheten ikke i anv-endelsen av kunnskap, men ”som regel innebygget i våre handlings-mønstre og i vår fornemmelse for den materie vi har med å gjøre” (Schön, D: 2001).

I vår undervisning ønsker vi å avmystifi sere oppfattelsen av at dette handler om en kunstnerisk prosess der kun talentbetinget intuisjon skaper resultatet. Vi mener at en bevissthet rundt egen prosess og økt kunnskap kan bidra til en refl ektert tilnærming og en oppbygging av den nødvendige erfaringsbaserte intuisjonen over tid.

1.2 PROSJEKTERING

Foto: Fredrikke Finne Seip.Foto: Fredrikke Finne Seip.


vosere frem fl aks gjennom fl ere forsøk og et åpent sinn og evaluerings-apparat til å legge merke til kvalitet.

Vi er samtidig inneforstått med at det også må fi nnes rom for det intuitive, det geniale, og også for mesterens suverenitet.For å generere et materiale for self-curation og utvikling av egne ferdigheter ønsker vi å legge til rette for en god oppstart (gjennom startbox:ARK6).I oppstarten vil vi legge vekt på en dialektisk prosess hvor diskusjoner og refl eksjon blir understøttet av alternativutredninger. Arkitektur-kritikk som verktøy blir anvendt på egen prosjekteringsprosess.

I denne fasen skal det jobbes overordnet og helhetlig. Det betyr at alle aspekter (fra kontekst, romlighet, funksjon til konstruksjon og mate-rialitet) berøres på et prinsipielt plan. Det skal etableres et ledemotiv som skal kunne gi tydelige beslutningshierarkier i det videre arbeidet.

Etter oppstarten legges det vekt på en relativ stor frihet i det videre forløpet av semesteret. Dette skal gi en ramme for studentenes egen utprøving under veiledning.

Donald A. Schöns begrep ”refl eksjon i handling” skal gi oss et utgangs-punkt for å kunne utvikle en tilnærming til ”self-curation”.

I en god formgivingsprosess vil dialogen med situasjonen være refl ekterende. Som svar på situasjonens svar, refl ekterer formigiveren i handling. Implisitt i formgiverens valg ligger hensynet til problemets konstruksjon, handlingsstrategier eller fenomenmodell.(fritt etter Donald A. Schön, Den refl ekterende Praktiker, 2001, s.75) TEORI_ Det er viktig at vi som prosjekterende arkitekter etablerer en forståelse

av vår og andres tilnærming til praksisteori. Arkitekturteori skal forklare og føre til en refl eksjon over utøvd praksis samt å inspirere til en utvikling av den – den betegnes derfor også som en ”konkret teori”. Intensjonen er å kunne øke forståelsen av faget for å kunne lage bedre fysiske rammer for samfunnet. Det fi nnes ikke en ”riktig” teori, men et mangfold av instrumenter til å tolke og forklare og utvikle de prosessene som skaper arkitektur.De fl este omtalte prosjekteringsmetoder og arkitekturteorier er en (retrospekt) dokumentasjon av enkeltarkitekters/miljøers erfaringer og tilnærminger. I tillegg utvikles en del metateorier som plasserer faget i en større kontekst. I forbindelse med undervisningen i ARK6 ønsker vi i hovedsak fokusere på refl eksjonselementet knyttet til prosjektering og faget generelt.Vi vil rette oppmerksomhet mot arbeidsfl yt og presise tegninger som et viktig verktøy i en kreativ prosjektering.


Foto: Kari R. Vikan.Foto: Kari R. Vikan.

23del 1 generelt

Arkitekturprosjektering er problemløsning. Målsettingen i den peda-gogiske modellen er derfor å legge til rette for mentorstøttet problem-basert læring. Tiltakene skal gi rom for studentene til å utvikle sin egen (og gruppens) læringsplattform innefor relativt åpne rammer. Veilederne skal støtte opp under dette og skal kunne reagere på nye tema som genereres i og utenfor kurset.

Vi ønsker å lære opp arkitekter i stedet for å lære bort arkitektur!

I Arkitektur 6 gis studentene et selvstendig ansvar både for prosjektet og oppfyllelse av læringsmål. Den genuine motivasjonen for faget og en åpen innstilling er avgjørende faktorer for et vellykket semester. Det forutsettes selvstudier som supplerer tilbudet i kurset. Prosjektets verdigrunnlag skal utformes av studentene selv og være førende for prosjektets utforming. Et av de viktigste redskapene for en arkitekt er evnen til å evaluere arkitektur. Dette gjelder både for bygget arki-tektur og prosjekter under utforming. I denne sammenhengen er en dialektisk tilnærming med mulighet for komparative studier et viktig hjelpemiddel. Studentene oppfordres til å produsere sammenlignbare alternativer av alle relevante aspekter i prosjektet.

GJENNOMGÅELSER_ Det settes opp regelmessige gjennomgåelser for hele ark6. Gjennomgåelsene forberedes i samråd med veiledere og er et viktig forum for diskusjon og arkitekturkritikk. Det vil benyttes både digitale medier og oppheng i gjennomgåelsene. I tillegg settes det opp studentgjennomgåelser (peer review) hvor studentene er ansvarlige for vurderingen av hverandres prosjekter. Studentene oppfordres også til å møtes i mindre grupper og til å etablere refl eksjonsgrupper (peer groups) på eget initiativ.

STUDIO_ NTNU`s tilnærming til arkitekturutdanningen i de første tre årene er en praksisbasert modell der prosjektet og prosjekteringspro-sessen står i sentrum. I denne sammenhengen har studio(tegnesals)undervisning en lang og god tradisjon. Modellen gir oss mulighet til å

1.3 PEDAGOGISK MODELLFRAMTIDEN + ARKITEKTUR

“So when I say architecture is not everything, I mean that there are other things in life, and simultaneously, I mean that there are things that not are architecture, but which fi t round so closely that they help to show what it is”

Paul Shepheard , What is architecture? 1994:19



Det kan være aktuelle diskusjoner i media eller spørsmål som dukker opp i litteraturstudier og lignende. I ORAKEL har studentene mulighet til å stille spørsmål og diskutere problemstillinger med lærerne og medstudentene i en gruppesituasjon. Spørsmålene kan være forberedt og kan med fordel dokumenteres med bilder, tegninger eller lignendesom kan bidra til en felles forståelse av problemstillingen. I startbox:ARK6 settes det opp nesten daglige orakeltimer.

DAK_ Læringsassistenter er studenter på masternivå som bidrar til undervisningen. I Rotor vil læringsassistentene bidra spesielt i data-undervisningen.Data er i dag et selvsagt verktøy i prosjektering. For å kunne bruke komplekse tegne- og modelleringsprogrammer effektivt må man selvfølgelig ha opplæring og erfaring. Dette kurset tar sikte på å bygge videre på en grunnleggende opplæring og veiledning i en rekke DAK-programmer.Formålet er at studentene skal kunne beherske et av programmene på en slik måte at de kan bruke det som et verktøy som gir mulighet for utforsking, og ikke begrenser prosjekteringen. Det legges opp til en stor grad av selvlæring og selvstendig arbeid på dette kurset, siden dette er den eneste måten man kan bli godt kjent med et program på. Gjennom FreDAK har studentene muligheten til å få datahjelp og veiledning fra begynnelsen av semesteret, slik at DAK-programmet blir et naturlig redskap i hele prosessen.

MILJØAGENTER_ I ROTOR vil to læringsassistenter med spesial-kompetanse ha et spesielt fokus på miljø- og ressursspørsmål. Miljøagentene vil kunne formidle nødvendig informasjon, gi direkte innspill i prosjektene, og ikke minst passe på at dette avgjørende temaet får en sentral og integrert posisjon i undervisningen og gjennomgåelsene av prosjektene.

KLASSEKONTAKT_ Lærergruppen vil avholde regelmessige møter (hver 2./3. uke) med de fi re valgte klassekontaktene som skal diskutere og formidle innspill fra studentene. Klassekontaktene danner referansegruppen som står for semesterevalueringen. Referat fra klassekontaktmøtene er tilgjengelig på ark6.wiki

STREIFTUR_ Det fi nnes en rekke interessante og relevante tiltak ved fakultetet, NTNU og i Trondheim for øvrig som direkte og indirekte kan knyttes til arkitekturstudiene. Vi vil oppfordre våre studenter til å delta i dette brede tilbudet og til å bringe inn refl eksjoner og disku-sjoner i ARK6_ROTOR. Vi vil legge til rette gjennom informasjon, en fl eksibel tidsplan og i tillegg sette opp orakler etter noen streifturer.

etablere gode og dynamiske læringssituasjoner innefor et årskull eller kurs. Studentgruppene med sammen oppgave kan inspirere og lære fra hverandre og lærergruppen kan få en god oversikt over progre-sjonen. Samtidig er studiomodellen også en relevant referanse til praksisen i mange arkitektkontorer. Vi vil oppfordre til økt tilgjengelig-het til hverandres prosjekter gjennom aktiv bruk av oppheng, modeller og diskusjoner.Organisering i studioer defi nert i kull (Bachelor) og prosjektoppgaver (Master) gir liten mulighet for utveksling av inspirasjon og kunnskap vertikalt i studio. I ARK6 ser vi derfor positivt på initiativet fra en gruppe som ønsker å sitte sammen med første årskull og håper også på andre innspill som kan utfordre og utvikle studiomodellen.

VEILEDNING_ Undervisningsformen ved vårt fakultet har vært preget av omfattende kontakttid mellom underviserne og studentene og vi har stor tro på en tilnærming som kan beskrives som mentor-støttet samarbeidslæring (mentorship collaborative learning). Erfar-ingen og evalueringene viser at den nære kontakten fører til en spen-nende og meget dynamisk prosess, som bringer studentprosjektene og studentenes kunnskap videre – og som også gir de ansatte viktige impulser og motivasjon. Vi må dog forholde oss til en virkelighet i et akademisk system med stadig lavere budsjetter og utvidede oppgaver. En veiledning forutsetter at studentene har tydelig defi nerte problem-stillinger og dokumenterte, alternative løsningsforslag.

GRUPPER_ Prosjektene blir bearbeidet i studentgrupper med tre studerende arkitekter. Ulike kunnskapselementer blir anvendt og utprøvd ved hjelp av det konkrete prosjektet. I løpet av semesteret settes det også opp et seminar i forhold til gruppearbeid og kommunikasjon. Gruppearbeid kan invitere til en intern spesialiser-ing. Dette kan være effektivt i forhold til produktet – vi vil dog oppfordre til en jevn fordeling av arbeidsoppgavene for å sikre et helhetlig læringsutbytte for alle gruppemedlemmer. ARKITRIP_ Kreative prosesser og tankemønstre skal inspireres og settes i gang gjennom intensive arbeidsøkter med og uten veiledning.

ORAKEL_ Med ORAKEL ønsker vi å støtte opp under studentenes selvgenererte studium i Arkitektur 6. Ved siden av vårt fag skal studentene være interessert i å studere spørsmål som de synes er interessante og relevante, ikke nødvendigvis bare for det prosjektet som bearbeides i kurset. Disse studiene vil ha positiv tilbakevirkning på deres konkrete arbeid i kurset. Erfaringen viser at det dukker opp en rekke spørsmål i denne forbindelse som er av allmenn interesse.

27del 1 generelt

Fra resepsjonsområdet, hotell i New York.Foto: Fredrikke Finne Seip.

28 del 1 generelt

1.4 STRUKTUR, KONSTRUKSJON, MATERIALITET OG DETALJERING

Konstruksjoner og materialer utgjør grunnleggende og bokstavelig talt bærende elementer i alle former for bygninger. Med dagens digitale modelleringsverktøy kan de største prosjekter presenteres tilsynelatende realistisk uten at konstruksjoner og materialer er viet mye omtanke. Vel-lykket virkelig byggeri er imidlertid vanskelig uten interesse og forståelse for konstruksjonsprinsipper og bygningsmaterialers virkemåter. Et viktig mål for Arkitektur 6 er å bidra til en slik forståelse.

KONSTRUKSJONENS ROLLE_ Mange av de byggverk vi som arkitekter og arkitektstudenter verdsetter høyest, er karakterisert ved måtene konstruksjoner er knyttet til bygningens arkitektoniske karakter eller uttrykk. Slike sammenhenger mellom arkitektonisk uttrykk, konstruk-sjonsprinsipper og konstruksjonsmaterialer kan ha svært ulik karakter. I noen tilfeller tydeliggjøres bæreprinsipper og konstruksjonsdetaljer som synlige og viktige arkitekturelementer. De utenpåliggende konstruk-sjonene på gotiske katedraler eller på Pompidou-senteret (Rogers & Piano), Nervis og Maillards betongtak, trekonstruksjonene i Fehns eneboliger eller ”Borkeplassen” i Trondheim (”brannkvartalet”, av Henriksen, Hølmebakk og Jensen & Skodvin) er eksempler på bære-konstruksjoner som er uatskillelige fra bygningenes arkitektoniske uttrykk. Denne type kobling mellom konstruksjon og arkitektonisk uttrykk kan vanskelig oppnås uten at arbeid med konstruksjon inngår allerede fra tidlige faser i prosjekteringen.I andre tilfeller kan selve konstruksjonen være mer skjult, mens dens orden eller prinsipper framstår indirekte gjennom rominndelinger, byggemoduler og fasadeutforminger. I atter andre tilfeller (og kanskje i det meste av det som i dag bygges) er konstruksjonen i seg selv ikke noe viktig arkitektonisk element, men noe som kun har som oppgave å bære bygningen, og som i store deler er skjult bak innvendige og utvendige kledninger. Uansett hva man som prosjekterende arkitekt måtte ha som intensjoner om konstruksjonens rolle, så fi nnes det i hver byggeoppgave utallige varianter av konstruksjonsprinsipper og bygningsmaterialer. En viktig del av arkitekturprosjektering er derfor å undersøke og utvikle mulige konstruksjoner og å velge løsninger som underbygger, forsterker eller skaper bygningers karakter eller uttrykk.

Nordisk paviljong i Venezia. Arkitekt: Sverre Fehn. 1962

Bar a Margem, Lisboa. Arkitekt: Joao Pedro Falcao de Campos & Jose Ricardo Vaz. Foto: Fredrikke Finne Seip

32 del 1 generelt

KONSTRUKSJON, FORM OG ROM_ Konstruksjon er dessuten nært knyt-tet både til rom og bygningsvolum. Valg av (eller ønske om) ytre bygnings-volum eller innvendig rom er derfor avgjørende for hvilke konstruksjons-typer og konstruksjonsmaterialer som er velegnet. Og omvendt: valg av konstruksjonsprinsipp og konstruksjonsmaterialer har stor innfl ytelse på rom og form. Studier av disse sammenhenger er viktige elementer i god prosjektering.

Både når det gjelder overordnet grep og arkitektoniske løsninger vil vi forsøke å fokusere på hva bygningen konkret består av og hvordan den kan bygges. I stedet for arkitektur som diagram eller som bilde, forsøker vi å arbeide med konkret “tinglighet” i form av konstruksjoner og materialer.

Arkitektur 6 skal blant annet gi øvelse i nettopp dette; altså i hvordan konsentrasjon om konstruksjonsprinsipper, materialer og byggemåter kan bidra til arkitektonisk kvalitet. Arbeidet består i å utvikle prinsipper eller konkrete løsninger for hvordan konstruksjon kan underbygge eller være med på å utvikle intensjonene i hvert enkelt prosjekt. Vi forsøker å se kon-struksjon som en integrert og aktiv del både av prosjektet og av arbeids-prosessen. Dette fordrer bevissthet om hvor form kommer fra, om hvilke prinsipper for form og uttrykk man velger å arbeide med. Temaer som struktur, volumbehandling, komposisjon og proporsjoner kan alle kobles til diskusjoner om konstruksjon, materialvalg, detaljering og tektonikk.

DETALJERING_ Å utarbeide en god konstruksjon innebærer å skape en meningsfull helhet av mange deler. En konstruksjon består av enkelt-elementer som må sammenføyes, og kvaliteten av det ferdige arkitektur-verket bestemmes i stor grad av valgte sammenføyninger og detaljer. Utarbeidelsen av detaljer er nært forbundet med utforming av konstruk-sjonen, og i arbeidet med detaljering må arkitekten søke gode løsninger for møter mellom ulike bygningsdeler og ulike materialer. Foruten å være viktige for proporsjoner og skala, er detaljene viktige for en bygnings kvalitet over lang tid. En bygning skal tåle påkjenninger, den utsettes for slitasje og nedbrytning både fra ytre og indre miljø. Robuste og holdbare detaljløsninger er derfor et viktig bidrag til ressurs-økonomisering og bærekraftig arkitektur. Dagens byggeri preges av indu-striell masseproduksjon. En vesentlig arkitektoppgave består derfor i å videreutvikle industrikomponenters utforming til arkitektonisk gjennom-arbeidete detaljer. I en realistisk utarbeidelse av detaljer vil hovedstruk-turer og hovedkonstruksjon måtte være avklart. Hovedkonstruksjonen og materialbruk må være gjennomtenkt, og teknisk infrastruktur forstått. Fokus på detaljering og materialitet gir muligheter for å videreutvikle pro-sjektets ledemotiv (struktur, materialer, romlig kvalitet med mer). Det er et viktig mål at detaljene skal være genuine, det vil si underbygge prosjektets intensjoner og ikke bare reprodusere litteratureksempler eller for-skriftenes standardeksempler.

Tautra Mariakloster. Arkitekt: Jensen & Skodvin. Foto: Fredrikke Finne Seip


STRUKTUR_ Overordnet geometri i prosjektutkastet og på tomt. System av linjer, overfl ater og former, deres innbyrdes forhold og egenskaper. Kan vise til romfordeling, konstruk-sjonsakser eller sirkulasjonsmønster.

KONSTRUKSJON_ Det konstruktive bæresystemet, med utgangspunkt i materialenes egenskaper og muligheter.

SAMMENFØYNING_ Hvordan ulike bygningselementer tilpasses og føyes sammen.

DETALJER_ Utforming, eller sammen-føyning, av mindre bygningsdeler.

TEKTONIKK_ Teoribegrep som ved-rører det å bygge opp, konstruere. Generelt et begrep for det konstruk-tive i byggekunst og beslektede kunstformer. I Arkitektur 6 relateres tektonikkbegrepet til den materielle delen av arkitektur, der utforming av bygning og bygningselementer relateres til materialenes iboende kvaliteter og muligheter for arkitek-tonisk form, og hvordan enkeltdeler settes sammen til en menings-bærende arkitektonisk helhet. Tektonikkbegrepet relaterer seg mer til byggeteknikk enn til teknologi.

TEKTONIKK_ Valg av materialer og detaljløsninger kan underbygge en tektonisk forståelse av helheten de er en del av; av hvordan huset faktisk er bygget. Dette er et utgangspunkt for å diskutere arkitektur som tekto-nisk objekt. Et eksempel kan være møte mellom bygget og grunn eller sammenføyning og grad av eksponering av enkeltmaterialene i en fasade.

MATERIALITET OG LYS_ En arkitekts arbeid kan sies å være foran-kret i en elementær forståelse for hvordan vi utnytter materialenes poten-sialer, både konstruktivt og formalt. Materialene vil dempes eller for-sterkes av lyset. Lette og porøse materialer påvirker lyd annerledes enn tunge og harde. Lette materialer er raskere å varme opp enn tunge og massive, men magasinerer ikke varmen like godt. Muligheten for å variere dagslys og innsyn gjennom bruk av indirekte lysinnslipp, kunstig lys eller gjennomskinnelige materialer, kan berike romopplevelser og gi variasjon av lysforhold i samsvar med ulike aktiviteter og situasjoner.

LIVSLØP_ I sammenheng med materialvalg og sammenføyninger av kom-ponenter skal det tas hensyn til byggets livsløp fra ”vugge til grav”. Det er viktig å se på hele livsløpet og kriterier som innemiljø, indirekte utslipp (transport), men også bygningens tilpasningsdyktighet. Som verktøy kan det benyttes en LCA (Life cycle assessment). Viktige elementer er:

materialinnsats og transportinnsats ved bygging • robusthet, holdbarhet og vedlikehold i bruk • tilpasningsdyktighet til forandret bruk• gjenbrukspotensialet i materialene/komponentene•

Foto: Fredrikke Finne Seip

Mortensrud Kirke 1998.Arkitekter: Jensen & Skodvin.Foto: arkitekten

Grønn fasade i Madrid. Foto: Fredrikke Finne Seip


Arkitektur og energi sbi / Marsh 2006

Etikk handler om visjoner for et godt liv. Fagetikk kan på samme måte sies å dreie seg om god profesjonalitet, et godt faglig arbeid. Fagetikk viser til en rolle i vår hverdag som arkitekter og planleggere. Arkitekten hevder god praksis gjennom kvaliteten av eget arbeide og skal bidra til å løse sam-funnsoppgaver på en fullverdig måte gjennom bruk av faglig kunnskap og erfaring. En kan si at vår fagetikk forplikter oss til å skape kvaliteter av verdi for ettertiden.

Vårt virke har stor innvirkning på miljøet, både i produksjonsprosessen, i drift, og direkte på landskap og økosystemer. Bygninger og omgivelser er avgjørende for menneskers trivsel, helse, sikkerhet og opplevelser. De etiske dilemmaer vi møter gjennom utforming og bygging av fysiske miljøer er noe vi blir nødt til å ta stilling til, og som relaterer seg til et større sam-funnsansvar vi har som enkeltmennesker. Etiske dilemmaer kan ha direkte innvirkning på den type arkitektur vi vil fremme, på hvordan hus bygges og det uttrykk vi gir dem. Ressurs og energibruk står sentralt i denne diskusjonen. Materialvalg og byggeform kan være resultat av en bevisst holdning til miljø og ressursbruk som får konkrete arkitektoniske svar.

I Arkitektur 6 2011 vil vi se på samspillet mellom ressursbruk og arkitek-toniske løsninger/konsekvenser. Dette blant annet gjennom diskusjoner av anleggets orientering, organisering, konstruksjons- og materialvalg. Utgangspunkt er et bærekraftbegrep som dekker tekniske, sosiale, økono-miske, etiske og estetiske aspekter. I denne sammenhengen ønsker vi også en refl eksjon og diskusjon av Teknisk forskrift og (ensidig?) fokus påenergiforbruk per areal.Studenter ved vårt fakultet har høy integritet i behandling av ressurs-spørsmål som del av prosjektene. I prosjektet ROTOR skal dette synlig-gjøres blant annet ved hjelp av miljøregnskap som skal lages både i forhold til skisseprosjekt og det endelige prosjektet. Aspekter i forhold til dette er: -arealbruk -orientering -klimasoner -materialer -teknikk

1.5 ETIKK, MILJØ, RESSURS


Som i arbeidet med konstruksjoner og detaljer er det viktig å ha en bevisst holdning til tomt og sted på et overordnet nivå. Man må se tomta som en del av en større kontekst for å være i stand til å skape en helhetlig arkitektur og landskapsbehandling, der bebyggelsen tar inn over seg stedets egenart og forutsetninger.

STED_ På et overordnet nivå forholder tomten seg til en større sam-menheng. Vi kan omtale dette som sted i videre forstand der fl ere ulike aspekter har påvirkning på hvordan vi utformer et nytt bygnings-kompleks. Sted går dermed utover de snevrere defi nisjoner av begrepet tomt. Det innbefatter betraktninger om landskapsrom, grunnforhold, natur og vegetasjon, eller stedets historie. Innpassing av bygninger i landskap, og landskapsbearbeiding er blitt betegnet som stedskunst, og arkitektur kan dermed også defi neres som det å lage steder. Land-skapet er i prinsippet sammenhengende, selv med skiftende topografi . Menneskelagde steder er sluttede enheter, man kan si at landskapet omfatter bebyggelsen. I en kvalitativ stedsteori oppfattes bebyggelse som et system av slike steder. Disse orienterer seg som romstrukturer i landskapsrommet, der bygningenes karakter gis av deres forhold til omgivelsene. Steders karakter og atmosfære eller egenart skyldes bl.a. at de tilpasses naturgitte forhold.

Gjennom historien har mennesket alltid lagt vekt på utformingen av sine omgivelser, der ett av arkitektens viktigste bidrag er å skape funk-sjonelle steder av høy kvalitet og med særegen karakter. Dette gjelder både utforming av bygninger og utomhusarealer. En presisering av de kvalitative forskjellene mellom å tilfredsstille arealbehov (space) og etablering av steder (place) er viktig kriterier i denne sammenhengen. Det komplekse programmet i ARK6 kan sies å utgjøre bestanddelene i et slikt sted.

1.6 STED OG STEDSFORSTÅELSE

KONTEKST_ Tomta er del av en større stedsmessig kontekst. Land-skapsrom, natur og vegetasjon, veinett og annen bebyggelse utgjør deler av denne konteksten. Som arkitekter og planleggere må vi for-holde oss til dette når vi legger planer for eller prosjekterer ny bebyggelse. Det er vår oppgave å sørge for en helhetlig sammenheng mellom de eksisterende forhold og våre nye inngrep og tilføyelser til konteksten.

Tomtas ytre forhold:- landskapsrom - grøntstrukturer- omkringliggende områder (romstrukturer som bolig, virksomheter, sentrum)- vei og jernbanenett - trafi kkstrømmer og logistikk- innsyn/utsynsforhold- historie

Vals. Foto: Fredrikke Finne Seip


TOMT_ Byer og bebyggelse står som sluttede enheter mot et sammen-hengende landskap. Bebyggelsen får da sin karakter gjennom en bevisst plassering i forhold til eksisterende bebyggelse og topografi . Dette gjelder også i en mindre målestokk på en gitt tomt. En tomt avgrenses av tomtegrenser og byggelinjer. Disse setter begrensninger for inngrepets omfang, og omhandler eiendomsforhold og reguleringsplaner, mens tomtas karakter og forutsetninger for ny bebyggelse og utomhus-bearbeiding blant annet beskrives av:

- terrengform, helningsgrad og retninger- landskapstype (natur/kulturlandskap) - vegetasjon- klimaforhold- orientering (himmelretninger)- grunnforhold- eksisterende bebyggelse og anlegg

UTOMHUS_ Utformingen av utomhusarealene er en viktig del av det å utforme et stedstilpasset bygningsanlegg. Uteområdene bør være en integrert del av stedets kontekst og av husets virksomhetsprogram slik at også arealene rundt bygningen oppfattes som del av arkitekturen.Overgangssekvensen (se også 1.8) fra utomhus inn i bygningsanlegget er krevende funksjonelt og klimatisk. I denne sonen ligger også noen terskler og orienteringselementer som kan gi en viktig fortelling om åpenhet/lukkethet eller privat/offentlig funksjon. Gjenkjennbarhet av motiver kan være viktige elementer allerede i nærsonen av en bygning.

Adkomsten til anlegget krever at man forstår trafi kale behov, og ut-former avkjørsel, kjøreveier og gangveier ut i fra dette. Svingradier og dimensjonering av arealer for lasting og lossing, eller dimensjonering av parkeringsplasser må tas med.

De ulike funksjonene i virksomheten kan ha forskjellige behov som kan åpne for en aktiv implementering av uteområdet. Dette kan være i form av lagringssoner, arbeid utendørs eller rekreative uterom, atrier og lys-gårder. Det er av betydning at bearbeiding av uterommene vies like stor oppmerksomhet som utforming av bygningens konstruksjon og detaljer, slik at utearealene også sees på som arkitektoniske elementer. Materialitet og detaljering spiller en viktig rolle også her.

HISTORIE_ Alle bygg er del av en større historisk kontekst, og represen-terer et uttrykk for sin tid, i tanke og form. I grupperingen av bygg er det viktig å ha forståelse for denne synlige og usynlige historien. Og å foreta egne valg med hensyn til fortolkning og tilpasning til dette.


Peter Zumthors hjem. Foto: Fredrikke Finne Seip


UNIVERSELL UTFORMING_ Universell utforming er et viktig myndig-hetskrav som har konsekvenser for utformingen av sirkulasjonssystem, arealbruk, lyskonsept, material- og fargevalg med mer.

BRUKERE_ De som bruker et bygg kan være daglige eller tilfeldige brukere, frivillige eller ufrivillige. Barn, unge, voksne eller eldre har ulike bruksmåter og opplevelser av et bygg.

BRUKSKVALITET_ Brukskvaliteten beskriver hvordan en bygning kan bli brukt av spesifi serte brukere for å oppnå spesifi serte mål i en spesiell kontekst, med mest mulig effektivitet, verdiskapning og tilfredse brukere (Evaluering av brukskvalitet, NTNU/Sintef 2009).Brukskvalitet knyttes med denne defi nisjonen direkte opp mot den konkrete målsettingen for virksomheten.

BYGNINGSTYPER_ Det fi nnes et begrenset antall av grunnleggende strukturprinsipper. Lineære strukturer, kam-modell og radiære typer er noen eksempler på dette.Studier av referansebygg og historiske byggverk kan gi verdifull forståelse av de grunnleggende prinsippene. The Metric Handbook og Neuferts Architects Data inneholder mye relevant grunnlagsstoff.

1.7 FUNKSJON

Arkitektur skal løse problemer og skape rom for handling. Ofte blir byggeprosjekter initiert ut fra et funksjonelt behov/problem. Gode funk-sjonelle løsninger er derfor et avgjørende grunnlag for å kunne skape arkitektonisk kvalitet. Funksjonelle løsninger må selvsagt suppleres med andre aspekter. For å si det fritt etter Vitruvius Pollio:

Bruk må kombineres med styrke og estetikk.

Komplekse programmer må struktureres gjennom ordensprinsipper slik at kompleksiteten i funksjonen kan håndteres i en arkitektonisk helhet.

HIERARKI_ For å kunne håndtere funksjonsprogrammer med mange deler og enda fl ere romsoner er det viktig å etablere et hierarki som gjør det mulig for prosjekterende å kunne strukturere programmet. Enkle strukturprinsipp eller ordenssystemer kan senere bearbeides og kombi-neres.

STRUKTUR_ En struktur for konstruksjon og romorganisering bør inneha teknisk-funksjonell fl eksibilitet og muliggjøre arkitektonisk-estetiske konsepter, både med tanke på rom, sirkulasjon og konstruk-sjon. Det anbefales bruk av arkitektoniske elementer som kan gjøre organiseringen av funksjoner og sirkulasjon om til konkrete rom. Vegger, søyler, åpninger, dører, porter, nivåer, ramper, trapper og heiser har sin plassering og sine dimensjoner som gjør veien fra abstrakt grid til kon-struksjon og materialitet kortere.

SIRKULASJON_ I større bygningsanlegg brukes sirkulasjonssystemet ofte på lik linje som i byplanlegging som strukturerende faktor. Sirku-lasjonen knytter programelementene eller byveven sammen, og bidrar gjennom horisontal og vertikal avstand til den offentlig-private skala. I denne sammenhengen må det også vurderes overgangssoner (se 1.8)mellom forskjellige sekvenser. Sirkulasjonssoner er potensielle møtesteder, og en betraktning av aktive og passive soner kan derfor bidra til å etablere gode steder. Lesbarhet og visuell kontakt er av stor betydning for brukerens orienteringsevne og trygghetsfølelse.

Kiasma, Helsinki. Arkitekt: Steven Holl 1998.Foto: Fredrikke Finne Seip


Fra “Fremtidens Universitet” sbi 2003.

GRID- OG AKSESYSTEMER_ Systemer som brukes til å strukturere en bygning. I tillegg til å bli en formingsfaktor i prosjekteringen kan grid-systemer også påvirke valg av byggeteknikker, materialer og detaljering. I tillegg blir aksesystemer brukt til kommunikasjon i prosjekterings-prosess og produksjon. Grid- og aksesystemer skal tilpasses hver enkelt byggeoppgave og kan ha forskjellige dimensjoner i samme prosjekt. Byggeindustrien i Norge er basert på 3M-modulen (annen tradisjon for eksempel i land som tradisjonelt bruker mer tegl).

TILPASNINGSDYKTIGHET_ Bygninger skal ha en levetid som ofte er lengre enn planleggingshorisonten til en bestemt funksjon, dens størrelse og sammenheng. Det er interessant hvor bundne eller åpne systemene er. Er det mulig-heter for uventet bruk (subsequent function, som bolig i verkstedhaller), eller trenger funksjonen en høy grad av spesialisering (labora-torier, svømmehaller)?I tillegg er den avgjørende faktor for en bærekraftig arkitektur å bygge ”riktig” areal – altså ikke for stort (ressursforbruk – teknisk og økono-misk bærekraft) og ikke for lite (vanskelig bruk – sosial bærekraft).

Delaspekter/kriterier i denne sammenhengen er:

Elastisitet: Beskriver vekstpotensialet. Er det enkelt lagt til rette for at en (del)funksjon kan vokse eller krympe over tid? Her vil tidsperspek-tivet variere fra kortsiktig (merkantil, utleiekontor) til mer langsiktig (bolig). Institusjoners behov for elastisitet bestemmes ut fra for eksempel pedagogiske reformer og demografi (skoler).

Fleksibilitet: Beskriver en indre tilpasningsdyktighet i en funksjon/rom-sone – kan vegger/møbler fl yttes og grupperes i en annen konfi gura-sjon? Kan den tekniske infrastrukturen tilpasse seg en annen bruk/teknisk utvikling?

Generalitet: Beskriver mulighet for ulik bruk uten at det må tas bygningsmessige tilpasninger. Eksempler på generalitet er ettermiddags-bruk av skoler til musikkskole eller lignende.

SAMBRUK_ Arealeffektivitet er et viktig utgangspunkt for teknisk og økonomisk bærekraft. Sambruk av arealer er et potensial i denne sam-menhengen. Et klassisk eksempel er skolebygg som fungerer som nær-miljøkulturhus om kvelden. Vurderinger om døgn (ukes eller måneds-rytmer) tas i betraktning, kan for eksempel bruken til kantinearealet (kl 11-13) utvides med det lille biblioteket, eller vil det være andre krav til innemiljø, dagslys og bruk? En tilnærming til hybride/naturlige venti-lasjonssystemer fører også til et sambrukspotensial (trappesjakt blir til avtrekkstårn. NB! Brann).

48 del 1 generelt

Et viktig overordnet tema i vår tilnærming er overgangen. Begrepet forholder seg til ulik skala, dimensjoner og aspekter. Det fi nnes så vel overganger i overordnet kontekstuell skala som i sammenføyningen av bygningselementer.Vi ønsker å trekke frem overgang som tema på grunn av sitt potensial til å defi nere og arbeide bevisst med viktige områder for arkitektonisk formgiving. Det knyttes også muligheter for etablering av møtesteder og områder for orientering til dette bindeleddet.

Vår samtids byggeprosesser krever robuste og, gjennom prosessen, standhaftige konsepter. Kvaliteten på overgangssonene vil også i denne sammenhengen spille en viktig rolle.

KONTEKSTUELT_ Overganger (inngangen) knytter by-og landskaps-rom sammen. Overganger krever en nyorientering i forhold til endrete betingelser. Mennesker vil derfor ha økt oppmerksomhet i overganger, og det er potensial for inngrep og arkitektonisk handling. I forbindelse med landskaps- og byrom kan det være retningsendringer, plassrom/møtesteder, innganger, med mer.

INNE/UTE_ Adkomsten til en bygning er en meget viktig overgangs-sone. Gjennom utformingen, plassering av terskler og visuelle for-bindelser uttrykkes husets funksjon, betydning og åpenhet. Over-gangen er avgjørende for å gi trygghet, orientering og lesbarhet. Adkomsten knytter den offentlige (by)veven sammen med den interne funksjonen, og begynner derfor konseptuelt og fysisk i det offentlige rom. Plassering og oppfattelsen av terskelen (ikke nødvendigvis dør-terskelen) er av avgjørende betydning og bestemmer åpenheten til prosjektet. Portiko som frittstående bygning eller forhall er eksempler på aktiv bruk av overgangssoner og bevisst plassering av ”terskelen” i forhold til det offentlige. Gjenkjennbarhet av motiver og symboler/referanser er viktige elementer i forbindelsen med den overgangs-sonen.

1.8 OVERGANGER

Salk Institute. Arkitekt: Louis Kahn.Foto: Fredrikke Finne Seip


MØTET MED GRUNNEN_ Vi vil trekke frem dette punktet fordi vi i den senere tid har sett at det kontekstuelle ofte betraktes som noe overordnet. Møtet med den lokale situasjonen gjennom grunnmur, søyler eller lignende er dog et viktig element i prosjektets helhet. Laster føres til fundamentet, bygningstekniske problemer løses, men det skal også refl ekteres over tilpasning til eksisterende topografi , fl ora med mer. Prosjektet skal forankres!

SAMMENFØYNINGER_ Sammenføyninger mellom bygningsmoduler og elementer har en viktig betydning for bygningens uttrykk. Er for-bindelsene synlige eller skjulte? Er overgangen utformet som fuge eller møtes materialene direkte?

KLIMASONER_ Utfordringer med hensyn til energibruken har ført til forskjellige tilnærminger til energibesparende byggeri. Passivhus-tankegangen tar utgangspunkt i et kontrollert og stabilt inneklima (i en velisolert bygningskropp). Samtidig fi nnes det byggeri som tar utgangspunkt i klimatiske overgangssoner med årstidsvariasjoner og muligheter for en større variasjon av temperatur og andre klima-faktorer. Dette inviterer også til en periodisk elastisitet, og er etter vår mening et interessant potensial både i forhold til klimatiske overganger (buffersoner) og overgang mellom inne/ute.

ROMLIGE (SEKVENSER)_ Romlige overganger blir ofte defi nert gjennom rommenes funksjon, og utformingen av overgangen kan bidra til lesbarheten og opplevelsen av funksjonen. Det banale eksemplet på dette er en åpen versus en lukket dør. Men arkitekturens repertoar er langt større, visuell kontakt, høyde på vegg og åpning, dagslys, terskel, med mer.

En interessant referanse er Rolex Learning Center i Lausanne (SANAA) med romlige sekvenser hvor gulvets nivåer/plastisitet og elevasjon er romdannende. Overgangene blir dermed mer fl ytende enn ved av-grensing gjennom fysiske romelementer.

Peter Zumthors hjem. Foto: Fredrikke Finne Seip

Rolex Learning Center. Arkitekt: SANAA

Salk Institute. Arkitekt: Louis Kahn.Foto: Fredrikke Finne Seip

55del 1 generelt

Målsettingen for de fl este prosjekterende arkitekter er å skape fysiske omgivelser i målestokk 1:1. Med få unntak (som ”mockup” 1:1) er prosjekteringsprosesser basert på tegninger, illustrasjoner, beskrivelser og virtuelle eller fysiske modeller som representasjoner for arkitektur-verket. En viktig del av arkitekters prosjektering er å kommunisere og presentere prosjektet sitt til medkonsulenter, til oppdragsgivere og til myndigheter. Dette gjøres i fl ere omganger, gjennom prosjekteringens ulike faser og ender forhåpentligvis med produksjon av de tegninger og beskrivelser som er nødvendige for produksjonen og bygging. For produksjon/byggefase kreves det selvfølgelig en presisjon som gjør det mulig å omsette representasjonen (modellen eller tegningen) i fysisk form i 1:1. I denne sammenhengen kan det nevnes blant annet hensyn til toleranser, målsetting og bruk av akse/presisjonssystem som viktige deler av tegningsproduksjonen.

1.9 ARKITEKTENS REDSKAPER

Å kunne produsere presise arkitekttegninger er etter vår oppfattelse ikke bare et viktig element i omsetning av arkitektur men også et viktig element i prosjekteringen – og gjerne allerede i tidligfaser. Presisjon i tegning vil ofte lette overgangen fra skisseringen (idéskisser, konseptskisser, analytisk, fotomontasjer, observasjon…) og en mer strukturert idéverden (diagrammer, programmer, beskrivelser...) til et arkitekturverk.Å kombinere skisser (gjerne målsatt), presise projeksjonstegninger (plan, snitt, fasader, situasjonsplan, i målestokk) og fysiske og digitale modeller, kan ofte være nyttig for å generere sammenhenger mellom forskjellige aspekter ved et prosjekt. Andre verktøy og redskaper som virtuell modellering, beskrivelser, collager, materialprøver og så videre kan supplere dette. Uansett tegnings- eller modelleringsmåte, er hensikten å undersøke og utvikle rom, konstruksjoner og arkitek-tonisk form. Vi er klar over at det fi nnes mange andre tilnærminger til både prosjek-tering og produksjon av byggverk. Samtidig tror vi at bruken av tradisjonelle projeksjonstegninger og forståelse av dem uansett vil gi et stort utbytte i utdanningen.I vellykkete designprosesser beveger man seg gjennom ”portaler” eller opplever ”events” som bringer prosjektet mange steg videre. Når og gjennom hva slike hendelser utløses kan være veldig individuelt. Ofte er dog en samtidig bruk av mange forskjellige verktøy (multi media) involvert.

N

V - 0

4

Bh.

0

10 x

21

V - 01

Bh. 500

8 x 16V - 02

Bh. 1 300

10 x 8V - 03

Bh. 1 300

8 x 8D-01

9 x 21

V - 12

Bh. 900

14 x 12

V - 07

Bh. 0

9 x 21V - 06

Bh. 509

23 x 12V - 05

Bh. 509

12 x 12V - 08

Bh. 900

23 x 12

V - 0

9

Bh. 9

00

21 x

12

D - 0

29

x 21

V - 10

Bh. 0

10 x 24

V - 11

Bh. 0

30 x 24

D - 03

20 x 24

D - 049 x 21

D - 068 x 21

D - 058 x 21

D -

077

x 20

13 x

21

V - 1

6

Bh.

-200

16 x

13

D -

0910

x 2

1

Det.8

Det.9

13 310

1 250 3 230 3 200 3 780 3 440 2 800

177 2 270 1 108 900 2 481 2 250 2 018 1 200 906

1 60

02

070

1 27

51

220

2 80

5

1 24

52

360

1 00

083

0

4 19

0

265 900 1 675 800 127 1 000 323 800 4 127

10 018

1 58

732

91

450

1 55

7

906

900

2 17

1

2 07

0

1 31

7

87

1 30

0

1 40

4

233970 36

2 000198

3 000

212

100

1 93

998

1 01

960

9

7 36

4

3 33

6

2 406 98 2 406 98 2 406 98 2 406 98

250

vindusvegg

vindusvegg

g

g

inntrukket vindu inntrukket vindu inntrukket vindu

utforing m hylle over vask, i dusj

utforing m hylle over cisterne

Oppbevaring

Stue og kjøkken31,7 m

Gang11,6 m

Soverom9,8 m

Bad4,0 m

Soverom4,5 m

Vindfang2,8 m

Overbygd terrasse14,2 m

Svalgang12,4 m

Terrasse14,3 m

trapp

trapp

G F E D C B A

bb

d d

e e

D -

0810

x 2

1

98 364 900 163 98 1 414 800 14 98 1 213 1498

14 800 504 72 628 98 2 675 148

2 15

81

000

960

0

6 650

aa

cc

oppb.vegg oppb.v

h

h

f

f

a2a2

SittebenkOppbev.

Oppbev.Vinduskarm

Oppbev.

Skyvelemmer

Skyvelemmer

Sittebenk

Skohyller

Sittebenk

Sittebenk

Sittebenk

Badstu2,4 m

Arkitekter: Fredrikke Finne Seip og Kari R. Vikan

Modell: Kari R. VikanFoto: Fredrikke Finne Seip


KOMPLEKSITET, GEOMETRI OG MATERIALITET

En 3D animatør som jobber med karaktermodellering for en spillefi lm må løse mange komplekse oppgaver, for eksempel hvordan man lager hår som ser realistisk ut og beveger seg riktig, hvordan få en bølge til skylle helten på ei strand, hvordan animere tyngdekraftens påvirkning på ei bro som kollapser? Opp gjennom årene har forskjellige software-leverandører laget spesialiserte programmer for å løse alle mulige slags problemer for animatørene og denne teknologien har etter hvert fl yttet seg til arkitektenes digitale verktøy.

Effekten av disse verktøyene ser vi oftere og oftere i arkitekturblader, som oftest i form av ekstremt bearbeidete perspektiver, der virkelighet for lengst har tapt for salgbarhet. Men hva er det vi egentlig lager når vi modellerer? Vi kan snakke om Building Information Modelling, om møbler og om vinduer, men det vi til syvende og sist lager, er geometri som i hovedsak ikke er tilknyttet hverken tyngdekraft eller materialitet, med mindre vi spesifi kt undersøker dette. Å modellere hvordan treverkets indre spenninger forandrer formen i en bro ved temperaturvariasjon, er en mye mer kompleks oppgave enn å modellere en fagverksbro. Og med det økende fokuset på perspektivet, blir modellering mer og mer basert på overfl ater og teksturer.Og det er kanskje her en av de største utfordringene ligger: overgangen fra det enkle til det vanskelige. Det er ekstremt enkelt å modellere kompleks geometri, men å lage dette som en representasjon av virkeligheten som til syvende og sist skal være byggbar er adskillig mer komplekst og vanskelig. Når man ser på disse nydelige perspektivene av avansert geometri i byggverk, er det verdt å refl ektere over spørsmålet: er det fordi det ikke er bygd at man viser en rendring, eller er det fordi det ikke kan bygges?

1.10 DIGITAL PRODUKSJON

Illustrasjon: Pasi Aalto

58 del 1 generelt

1.11 STUDENTPERSPEKTIV

Etterpåklokskap er som kjent den eneste eksakte vitenskapen. Vi har lyst til å dele litt av vår etterpåklokskap med dere. Velg et fokusområde. Det kan være lurt å tenke igjennom ganske tidlig hva det er man har lyst til å fokusere på dette semesteret. Alle har vi ting vi interesserer oss mer eller mindre for innenfor arkitekturen. Som student har man mulig-het til å selv å velge hva man har lyst til å lære om. Les deg opp på det du interesserer deg for, og våg å nedprioritere noen ting til fordel for det du synes er spennende. ARK6 har en strukturell oppbygging som er ryd-dig og grei å forholde seg til. Det er viktig å henge med på alle tiltakene, slik at man kommer innom alle de viktige temaene. Men ikke glem din egen visjon for faget, og ha det i bakhodet når du jobber med alle aspek-ter av prosjektet. Det viktigste er ikke å vinne, men å lære. Det som gir mest utbytte for deg selv er å jobbe med et prosjekt som du selv synes er spennende, og med et fokusområde du brenner for.

Utforsk det å jobbe med et konsept. Ettersom elementene blir fl ere og programmet mer komplekst, øker behovet for en forenkling av den arki-tektoniske hovedideen. Et godt konsept hjelper med å holde fokuset i et mylder av ting å ta tak i. Oppgavene i ARK6 legger opp til at dere skal utforske mange områder av fagfeltet. Ta konseptet med dere på dette, og se hvordan det klarer seg! Er det robust nok til å tilpasses endringer underveis? Og husk at dere ikke kan løse alt i én oppgave.

Gjennom kurset skal man jobbe i grupper. Det er viktig at gruppen fungerer optimalt. Det er ikke nødvendigvis gruppen uten konfl ikter som gir det mest interessante resultatet. Men det er viktig å prioritere tid til å løse eventuelle problemer som skulle dukke opp i gruppeprosessen. En kreativ prosess i en gruppe baserer seg på god kommunikasjon. Det er lett å glemme hvor viktig samarbeidet er når man higer etter et ferdig resultat mot slutten av semesteret.

Energi og miljø er et stadig viktigere elementer innen arkitektur, og vi som studenter er i fremste linje av utviklingen. Som et ”arkitektteam” i ARK6 blir det viktig at dere ikke tar på dere alle fagfeltene innen bygge-bransjen, men fokuserer på det arkitektoniske perspektivet. Ikke gå dere vill i tekniske løsninger, det kan bli et tidssluk! Det viktigste er å

Loop 2010: Heidi Holopainen, Ingvild Hodnekvam og Helga Teige

Loop 2010: Ole Thomas Rødland, Torgeir Nordmark Opsahl og John Øye Sanden


byggLAB2oo8: Kristoffer Thørud, Arne Martin Furulund og Magnus Haugen

byggLAB2oo8: Aleksander Kleven og Simon Løvdal

starte tidlig med en holistisk tilnærming til bærekraft. Dersom man venter til slutten av prosjektet med å implementere bærekraftige løsninger, blir resultatet sjeldent bra. Dessuten er de beste tiltakene passive, og her har arkitekter svært mye å bidra med. Bruk gjerne Kyoto-pyramiden som ut-gangspunkt. Tenk reduksjon av behovet, før reduksjon av bruken. Lærerteamet i ARK6 er en gruppe sterke folk med sterke meninger. Det er sjelden du får forholde deg til så mange lærere i ett og samme semester. Utnytt muligheten til å se så mange ulike holdninger til samme prosjekt. Test dine egne holdninger på dem. Dette er også det siste halvåret med klassen. Vi har i alle fall savnet det unike klassemiljøet man opparbeider seg i løpet av 3 år, så gjør mest mulig ut av det siste semesteret der alle er sammen.

Dere vil tidlig i semesteret bli introdusert for en arbeidsmåte med ”refl eksjon i handling”, der dere selv blir fl inke til å vurdere deres eget prosjekt. Dette er noe dere får bruk for både videre i studiet og i arbeids-livet. Ved å vurdere ulike alternativer opp mot hverandre er det mulig å fi nne hva som passer best til deres konsept.

Intensitetskurven i ARK6 er noe annerledes enn den vi var vant til fra tidligere årskurs. Her oppfordres man til å starte sterkt, utvikle et bra ”Startbox”konsept, og så holde en jevn intensitet gjennom hele semesteret. Dette var en veldig behagelig måte å jobbe på, som vi anbefaler dere å bruke. Ved å komme fort inn i prosjektet, har man mer tid til å utvikle det i dybden. Og da blir mai en mye bedre måned, selv om man selvfølgelig ikke unngår en liten innspurt.

Kristoffer Thørud & Aleksander Kleven, studenter i ARK6 2008 og miljøagenter 2010Ingrid Grændsen og Heidrun Laugsand, studenter i ARK6 2008 og miljøagenter 2009Maria Romslo, student og klassekontakt i ARK6 2010

Loop 2010: Annhild Kjørsvik, Kine Hammer Hansen og Lars Erik Brustad Melhus

Loop 2010: Ida Johanne Andersen Ve, Olav Fåserbu Kildal og Mateusz Bartczak

Loop 2010: Ida Johanne Andersen Ve, Olav Fåserbu Kildal og Mateusz Bartczak


FAGLIG INNHOLD:

BYFORMING: 15%Situasjonsanalyse og situasjonsforståelse. Anvendelse av gitt kontekst.ARKITEKTONISK FORMGIVING: 45%Program, funksjonalitet, idé og konsept.Bygningens struktur og elementer.Etikk, miljø og ressurs.Materialitet, målestokk og skala.Forskrifter, brann og sikkerhet.Prosjekt- og prosjekteringsadministrasjon.Digitale og manuelle prosjekteringsverktøy.Prosjektpresentasjon.TEKNOLOGI: 30%Konstruksjonsprinsipper, materialkunnskap.Teknisk infrastruktur / luft, vann, lys, lyd og varme.FORM OG FARGE: 10%Farger, materialer og arkitektur.Prosjektpresentasjon og grafi sk framstilling.

Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, seminarer og verkstedøv-elser, parallelt med studentens kontinuerlige skisse- og utrednings-arbeid. Undervisningen vil i stor grad foregå som gruppevis og indi-viduell veiledning med fellesgjennomgåelser på de ulike stadier av prosjektet.

Kursmateriell: KompendiumVurderingsform: ArbeiderFagbeskrivelse fra studieplanen. Se også www.ntnu.no/ab

1.12 FAGBESKRIVELSE

AAR4465 ARKITEKTUR 6

Arkitektur 6 - Større bygg i plankontekst Architectural Design of Large BuildingsFaglærer: Førsteamanuensis Steffen WellingerUketimer: Vår: = 22.5 SPTid: Tid og sted for undervisning kunngjøres på nettKarakter: Bokstavkarakterer Obl. aktiviteter: Deloppgaver som inngår i vurderingen av innlevert materiale

Læringsmål: Faget skal gi en grunnleggende innføring i alle sider ved bygningsprosjektering av større bygg basert på et komplekst program.

Studenten skal øves i å integrere alle elementer i en arkitektonisk helhet som omfatter programkrav, tekniske utførelser,arealøkonomiske hensyn, forskriftskrav, energibruk , materialvalg og arkitektonisk form basert på en konseptuell idé. Studenten skal utvikle en metodisk tilnærming hvor problemstillingene studeres gjen-nom en prosjektoppgave som løper gjenom hele semesteret .Prosjektoppgaven henter sitt program fra byggeoppgaver innen kul-turliv, helse- og sosialvesen, forskning og undervisning, forvaltning og næringsliv.Prosjektet knyttes normalt til en lokal bysituasjon, og føres fram til forprosjektstadiet.

Forkunnskapskrav: Det forutsettes at Arkitektur 1- 5 eller lignende er gjennomført.

Loop 2010: Trond H. Hegvold, Haakon Heyerdahl-Larsen og Lars Bølviken

65del 1 generelt

Overlys i the Igualada Cemetery. Arkitekt: Enric Miralles og Carme Pinós. Foto: Kari R.Vikan.

DEL 2 ÅRETS KURS


ROTOR lokaliseres i ARK6 i to viktige knutepunkter i byen. Tomtene har noe forskjellig kontekst som kommer til uttrykk i tilleggsprogrammet og mindre tilpasninger. Kurset blir delt slik at vi får ca. 12 ulike prosjektutkast i hver lokalitet.

ROTOR

Et arkitekturprosjekt med bakgrunn i bærekraftig byutvikling og utvikling av en aktiv bykjerne i Trondheim.

Trondheim har store ambisjoner når det gjelder byutvikling og bærekraftig transport. Betydelige ressurser brukes til en forbedring av kollektivtrafi kken samt andre tiltak som parkeringspolitikk og lignende. På grunn av den spredte bosettingen i Trondheim står vi i mange tilfeller igjen med ”the last mile problem”, og her vil individuelle løsninger kunne bidra til en ytterlig reduksjon av biltrafi kken. En delav satsingen går allerede til utbygging og forbedring av sykkel-veinettet, og vi ser også ut fra en internasjonale trender at sykling vil være en viktig bestanddel i en bærekraftig transportstrategi for fremtiden.Klima og topografi i Trondheim gir oss en del utfordringer i forhold til økt sykkelbruk – og da spesielt med tanke på helårs-bruk. Det utvikles stadig nye typer sykler med værskjermer, elektriske hjelpemotorer, og lignende. Utviklingen internasjonalt viser at dettekan føre til økt sykkelbruk i grupper som tidligere har valgt annen transport. Det gjelder for eksempel eldre eller de som har en topografi sk utfordrende reisevei. Alt dette gjør det etter vår oppfatning meget interessant å se mer på potensialet i sykling. Dette krever selvfølgelig først og fremst en videre utbygging og tilrettelegging av sykkelveinett, trafi kksikkerhetstiltak, bedre vinterbrøyting med mer.Men hva kan vi med vår spesialitet, prosjektering av bygninger, bidra med i forhold til dette? Med prosjektet ROTOR ønsker vi derfor å stille spørsmålet; Hva skjer med (midt)byen vår om vi får masse sykkelaktiviteter på Torget og andre viktige knutepunkt?Vil sentralt plasserte sykkelsentre med servicepunkt og annen infrastruktur kunne bidra til en økende sykkelbruk i Trondheim? Og vil slike sentre kunne gi en egenart til byen vår?

2.1 PROBLEMSTILLING/

OPPGAVE

del 2 årets kursdel 2 årets kurs


2.2 TOMT

A - LERKENDAL

I dette knutepunktet kommer innfartsveien til sentrum fra sør, tverrforbindelse for syklende og gående fra Stavne/Marienborg og kollektivnettet (Lerkendal stasjon og buss) sammen. I tillegg ligger tomten lokalisert rett ved Lerkendal Stadion, de store arbeids-plassene Sintef, NTNU, Teknobyen og St.Olav. I denne lokaliseringen vil det også vurderes parkeringsmuligheter for park&cycle.

del 2 årets kurs


B - TORGET

På Torget i tilknytning til byens hjerte og det nye kollektivknutepunktet i Prinsensgate. Det utredes forskjellige alternativer, med varierende størrelsesorden av programmet og ulike inngrep i eksisterende strukturer.

del 2 årets kurs

72 73

AREALBEGREPER:

Nettoareal/ programmert areal_Nødvendig arealbehov for funksjonen (ikke nød-vendig knyttet til rom).

Bruttoareal_Totalareal for bygningen som er sammensatt av nettoareal, vegger, sirkulasjonsareal og tilleggsar-eal (evt tekniske rom). Arealene oppgitt i funksjon-sprogrammet er brutto.

Brutto-nettofaktor_Med en erfaringsbasert BN-faktor kan man raskt bestemme prosjektets totalareal ut fra det pro-grammerte nettoarealet. BN-faktor brukes også som verktøy for å sammenligne alternative forslag i forhold til effektivitet og økonomi. Det er ønskelig med en BN-faktor som står i forhold til prosjektets arkitektoniske målsettinger, ikke nødvendigvis den lavest mulige.

For utdypende arealdefi nisjoner se også NS 3940

del 2 årets kurs

2.3 FUNKSJONSPROGRAM

del 2 årets kurs

Hovedadkomst 200 m2

Server ing Lerkendal 100 m2

Server ing Torget 300 m2

Sykkelparker ing 750 m2

Garderobeanlegg 250 m2

Sykkelbud 100 m2

Sykkelverksted 160 m2

Sykkelmanufaktur/Salg 300 m2

Administ ras jon 300 m2

Utleiekontorer 1500 m2

Tekniske arealer

Alle arealer er bruttoarealer. Et detaljert romprogram med opp-lysninger om dagslysbehov, klimasoner, høyder, med mer, vil bli gitt etter startboxperioden.

FUNKSJONSBESKRIVELSE

UTOMHUS

Lerkendal (A)Bilparkeringsplasser for park&cycle, HC parkering.Sykkelparkering for 50 sykler.Sykkelbane med trafi kkopplæring for barn. L Streetsykkelbane, pipes eller lignende.

Torget (B)Sykkelparkering for 50 syklerSykkelbane med trafi kkopplæring for barn. MScene for intimkonserter, uformelle møter, med mer.Uteservering, overdekning vurderes.

HOVEDADKOMST Betjent resepsjon for funksjonene i ROTOR (sykkelverksted, utleie, info) -fungerer også som informasjonspunkt for sykkelparkeringen og mottak for sykkelbudet.God kontakt med sentrale funksjoner som sykkelparkeringen, med mer.Formidlingsrom med plass til 50 personer til trafi kksikkerhets-opplæring, med mer. Audiovisuelt utstyr.Showroom for produserte sykler og prototyper.

SERVERINGKaffebar (A) med salg av ferdig emballert mat i tilknytning til adkomst/butikk.Kafé (B) med sitteplasser for 100 personer. Lett matproduksjon og mulighet for kveldsåpent.

74 75del 2 årets kursdel 2 årets kurs

SYKKELPARKERING Låsbar og frostfri sykkelparkering for 300 sykler og utleiesykler. Husk også mulighet for varesykler, tilhengere, med mer. Direkte tilgang til garderobeanlegget. Ladeplasser for EL-sykler.

GARDEROBEANLEGG Garderobeanlegg med mulighet for omkledning, dusjing og innlåsing av sykkelklær. Lett tilgang fra sykkelparkering.

SYKKELBUD Behov for et hvilerom, garderober, areal for lagring/sortering av pakker.

SYKKELVERKSTED Plass til 10 montasjeplasser med tilgang til verktøyskap. Eget sveise-verksted. Pauseareal og kontor.

SYKKELMANUFAKTUR / BUTIKK / PRODUKTUTVIKLING Salg, prototyping og småskalaproduksjon av sykler, pedelecs med mer. Nødvendige verkstedarealer og birom.Sambruk med andre deler av prosjektet må vurderes.

ADMINISTRASJON /KONTORDEL 5 faste kontorarbeidsplasser til administrasjon av:ROTOR (2), servering B (1), manufaktur (1) og sykkelbud (1).5 kontorer til frivillige organisasjoner som Syklistenes Landsforbund og Trygg Trafi kk.Møtelokaler for 30 personer.ROTORdesign produktutviklingskontor med 10 ansatte med nødvendige birom. Utleiearealer:Kontorarealer med tilhørende bifunksjoner og egen inngang. Oppdeling i fl ere leieforhold vurderes.

TEKNISKE AREALERNødvendig tekniske arealer (hovedtavle, fjernvarme, vaskesentral), lager. Areal og plassering av ventilasjonsrom vil være avhengig av valgt ventilasjonsprinsipp, og diskuteres prosjekttilpasset.Søppelrom (kjølt søppel i tilknytning til servering på torget) og varelevering/henting.Lagerplass til for eksempel sykler om vinteren, materialer, utemøbler, med mer.

MULIGE TILLEGGSFUNKSJONERSpaTreningssenter (spinning)Hub for shweeb

fra www januar 2011

76 77

Les om innhold, verktøy, oppgaver med mer på ark6.WIKI.

Hold deg oppdatert via bloggen på www.ark6.no.

del 2 årets kurs

2.3 BLOGG OG WIKI

Bruken av webbaserte formidlingsverktøy gir oss muligheten til å visefrem studentenes og arkitektskolens virke til et bredere publikum ennkun gjennom utstillinger og trykksaker. Et annet viktig element er en lettere og mer dynamisk kommunikasjon mellom deltakerne i kurset.I blogg og wiki kan mange studenter, lærere og eksterne på en enkel måte bidra med innhold og diskusjoner. I fellesskap håper vi at vi kan bygge opp et nettsted som kan få relevans ut over selve kurset ARK6, og fungere både som arkiv og oppslagsverk.

Den dagsaktuelle informasjonen legges ut på www.ark6.no mens på ark6:wiki legges innhold, verktøy, oppgaver, med mer. Vi mener at det er viktig å gjøre også studentprosjekter under arbeid offentlig tilgjenge-lig. Likevel fi nnes det mulighet for opprettelse av ”private” webrom på ark6:wiki.

Det vil fi nnes fl ere terminaler med tilgang til ark6.no på tegnesalene og etter hvert også på sentrale punkter i fakultetets fellesarealer.Det oppfordres til å etablere og teste ut egne former for kommunika-sjon gjennom wiki. Kom gjerne med innspill, lenker og andre bidrag.

del 2 årets kurs

78

There are so many books to read, to fi nd out what architecture is.You might be better off ignoring them and visiting buildings themselves; (....). Except that architecture is not just buildings. It may not be everything, but it`s not just buildings, it´s more than that. Where to start looking what else it is? Going into the book stacks in pursuit of architecture is like looking in a butcher`s shop for a sheep; it`s there, all-right, but laid out in a rather particular way. What does someone looking for the wooly animal, the liuving, undissected entity do? How can I write still more than there is already and risk offering only more chops? Now that architecture is often explained as having the same ambiguous sense of form as a literary text, how can a person distinguish one thing from another?I have a suggestion. Don`t try to take it all in. Be selective. Start with the fi rst book.

Paul Shepheard , What is architecture? (1994:25)

Bokhylle i Bourdeux Villa. Arkitekt: Rem Koolhaas. Foto: Kari R. Vikan

2.4 PENSUM

I ARK6 inngår teoridelen i prosjekteringen. Relevant teori blir anvendt og det legges stor vekt på selvgenererte studier i forhold til litteratur og referanser i nærområdet.

Som felleslitteratur har vi valgt ut kun tre bøker som vi forutsetter kunnskap til:

WHAT DESIGNERS KNOW - Bryan Lawson - 2004 ISBN: 0-7506-6448-7

INFORMAL - Cecil Balmond - 2008 ISBN: 978-3-7913-3776-0

ARKITEKTUR OG ENERGI - Rob Marsh, Vibeke Grupe Larsen, Michael Lauring, Morten Christensen - 2006 ISBN: 87-563-1286-5 -også som nettressurs: http://www.sbi.dk/arkitektur/ beredygtighed/arkitektur-og-energi/arkitektur-og-energi

I tillegg har vi laget en liste med anbefalt litteratur:

TREHUS - Byggforsk 2006 ISBN: 82-536-0919-1

ARKITEKTURTEORIER SIDEN 1945 - Lund - 2001 ISBN: 87-7407-237-4

KLEDD I TRE - Larsen og Hakonsen - 2008 ISBN: 978-82-8077-118-6

THE FUNDAMENTALS OF ARCHITECTURE - Farrelly - 2007 ISBN: 2-940373-48-5

CONSTRUCTING ARCHITECTURE_MATERIALS PROCESSES STRUCTURESA HANDBOOK - Andrea Deplazes (ed.) - 2008 ISBN: 978-3-7643-8631-3

NEUFERT

METRIC HANDBOOK

del 2 årets kurs

80 del 1 generelt

2.5 STUDENTER

Henrik NorbakkAslaug Bi rgitte NordalAdr ian R. NordgårdJul ie NordhagenMari NordvikFr ida H. PaulsenMaria PettersenThuy-Trang Nguyen PhanEugenio PizzoBørge RaknesAudun ReinaasBer i t R ibsskogAlexander RosenlundMaren L. RostenAnette RudshaugHomayoun SamimThov Ø. SandenCel ia SeimJul ie SeipTonje SkagaTuva M. SkaretTorunn V. SkarstadOle Marius SkjærsethNikolaj SkybakmoenTruls StangelandBjarte StavMonika SundeEinar Fuglesteg SyversenHanne SætherSt ine ThomassenFredr ikke ThuestadPetter Chr ist ian VogtMarie VoraaSer ine VætingTorbjørn VågeRikke WennevoldKar ine El i se WintherJon Olav K. WrougthonMarius WaagaardIngr id T. ØdegårdMarit ØysædSverre Bjerkholt Aamlid

del 2 årets kurs

Assad AnsarKare Rai ja Ant iPer-Leif BersvendsenKr ist ine BremboAndreas Brunvol lAstr i Margareta DalseideMarion DromnesTar jei EkelundLinda K. EmdalMonica Bel l ika EsaiassenHi lde Vinge Fanavol lFat ima FarranRandi F jeldtvedtKarol ine FørsundTore H. Gr imstadHanne GrimstveitMagnus HagenHjørdis HageneBeate Moe HansenMarius HatletveitAstr id T. HaugTomas Aassved HjortTone HolandAstr id Humer feltKar ina Hurt ig HøgsandSolveig HøyeHelene W. JahnsenFrode JerdalAt le Ol iver JohansenAstr id Chr ist ine JohnsenEl ise JungeEmil ie JørgensenJonny KlevstadMart in KoniecznyKjerst i L indheimJørgen Ekseth LundsaunetBjørn- Inge MelåsMart in MindeIda Nyborg MosandMette Berg MaastadSamaneh NematiKjerst i Thao Nguyen

MoMa, New York. Arkitekt redesign: Yoshio Taniguchi.Foto: Fredrikke Finne Seip

82Dørhåndtak i Salem International College.

LRO arkitekter. Foto: Steffen Wellinger del 2 årets kurs

Steffen Wel l inger, førsteamanuensis , fagansvar l ig. wel l [email protected]

Stein A. Jenssen, førsteamanuensis , faglærer.stein.audun. [email protected]

Bendik Manum, førsteamanuensis , faglærer. [email protected]

Fredr ikke F inne Seip, v i tenskapel ig ass istent, faglærer.f redr ikke.f [email protected]

Jostein Ki rkerud, førsteamanuensis , aspektansvar l ig. jostein.k i [email protected]

Matthias Haase, førsteamanuensis , faglærer. [email protected]

Ole Jørgen Bryn, fø[email protected]

Pasi Aaltopasi [email protected]

Nina [email protected]

Jason Mrdeza

Ingr id Grændsen, mi l jøagent, læringsass istent. ingr idgrandsen@gmail .com

Halvard Waage, mi l jøagent, læringsass [email protected]

Jo Kiel land, DAK, læringsass istent. [email protected]

Bjarni Thorgr imsson, DAK, læringsass istent. bjarnis [email protected]

Astr id Humer felt , dokumentasjon, studentass istent. astr idhumer felt@gmail .com

2.6 LÆRERTEAM

84 del 1 generelt

Seremonirom i Igualada Cemetery. Arkitekt: Enric Miralles og Carme Pinós. Foto: Kari R.Vikan.

DEL 3 VERKTØY


skal berøres. Det skal genereres helhetlige (men overordnede) prosjekt-forslag som grunnlag for den videre prosessen med ”self-curation”.

Men tilbake til det mye diskuterte spørsmålet:

Hva kommer først – hva er viktigst?

Ved bruk av startboxen settes viktige premisser (informasjon/analyse) i en rask sammenheng med intensjoner/verdisynet til de involverte (arkitekten, brukere, myndigheter). På kort tid og med enkle virke-midler genereres noen viktige tema og ideer som blir impulser for resten av prosjekteringsprosessen.

Startboxen må følges opp og testes med fordypninger og utredninger i delelementer. Fordypningen fokuserer på den holistiske tilnærmingen som forener delaspektene og setter dem i en arkitektonisk estetisk sammenheng.

Vi vil legge vekt på refl eksjonen over eget arbeid – den sentrale prosessen med ”self-curation”.

Startboxen består av tre elementer:

INTENSJON_ her defi nerer vi som enkeltpersoner eller gruppe intensjonene, ønskene og visjonene for prosjektet.

PREMISS_ herunder ligger det informasjonsinnhenting om grunnlagsstoff for prosjektet.

IMPULS_ her genereres det gjennom kreative og analytiske prosesser en rekke utkast/ideer som danner en plattform og et utgangspunkt for videre prosjektering og fordypning.

Det fi nnes mange metodiske tilnærminger til arkitektens prosjekterings-prosess. I den polytekniske tradisjonen er man veldig opptatt av en analytisk oppstart av prosessen. I det videre arbeidet bygger man ofte på lineære modeller med ”stiger” eller nye plattformer som nåes gjennom arbeidet med de forskjellige aspektene ved vårt fag. Diskusjoner om rekkefølgen på tiltak og innføring av aspekter i arkitekt-utdanningen er viktige, og har mange gode refl eksjoner i seg. I vår nordiske tradisjon tas det ofte utgangspunkt i stedsforståelse og funk-sjon. I den siste tiden har man også rettet mer fokus (igjen?) på materialitet og konstruksjon (tektonikk), og ikke minst miljøaspektet. Ofte ser vi at informasjonsinnhenting, særlig med tilgang til så mange kilder som vi har i dag, får overvekt i oppstarten i forhold til informa-sjonsprosessering. Vi er gode jegere og samlere (informasjon og bak-grunn), men kan bli bedre kokker.

En slik fragmentering/oppdeling av en prosjekteringsprosess gjør kunnskapsformidling på enkelte områder enklere, men tar ikke hensyn til arkitekturens sentrale streben etter en generalitet.

Vår erfaring er at de unge kollegene er veldig gode til å evaluere og refl ektere over utførte prosjekter. Sentralt i denne sammenhengen er begrepet ”self_curation” (Leon v. Schaick, Innovation Professor of Architecture RMIT, Melbourne med Nita Cherry) .

I denne sammenhengen introduseres det i ROTOR startbox:ARK6 som verdinøytralt prosjekteringsverktøy. Startboxen skal være ett av mange hjelpemidler som kan inspirere til og fasilitere en god oppstart av prosjekteringsprosessen.

Med startboxen skal studentene selv kunne produsere materialet som gjør det mulig for dem å kunne evaluere og refl ektere over sine egne tanker og kreativitet. Strukturen til Startboxen vil være til god hjelp i oppstarten slik at kompleksiteten blir håndterbar uten at tanken på hel-heten forsvinner. Alle elementer som er viktige i et godt arkitekturverk

3.1 STARTBOX

del 3 verktøydel 3 verktøy

88 89del 3 verktøy

Premiss 30%

- Myndighetskrav- Klimadata- Arealplaner- Programgrunnlag

Impuls 40%

- Skisserende programanalyse- Arkitrip 1, 2, 3 & 4- Situasjonsforståelse- Funksjonslogistikk

Intensjon 30%

- Referanser- Verdigrunnlag (personlig og oppdragsgivers)- Miljøprogram- Arkitektoniske intensjoner- Litteratur- Intensjonsbeskrivelse

del 3 verktøy

BRUKSANVISNING STARTBOX

Startboxen skal gi en introduksjon til viktige aspekter ved prosjekterin-gen. Det forutsetter at man ikke går alt for mye i dybden og holder riktig abstraksjonsnivå. Startboxen gir en plattform for prosjekter-ingen, men trenger ikke å være førende. Struktureringen av arbeidet skal ikke være til hinder for improvisasjon og kreative innspill, men sikrer et helhetlig perspektiv og en relevant prosess.

STRUKTUR_ Startboxen er delt opp i tre hoveddeler. Avhengig av kunnskap, interesse og prosjektets egenart kan det sorteres forskjellige oppgaver/øvelser under de tre overskriftene:

BRUK_ Startboxen skal brukes som struktur/sjekkliste i oppstarten av prosjekteringsprosessen. Temaer for premiss/intensjon/impuls kan variere for hvert prosjekt. Det skal lages en tidsplan som gir rom for alle tema, men med hovedfokus på impuls. I løpet av startboxen skal det også avklares fordypningsemner for videre prosjektering.

TIDSPLANEN_ I oversikten over strukturen av startboxen er det oppgitt en prosentvis fordeling mellom intensjon 30%, premiss 30% og impuls 40%. Dette er ment som en pekepinn, viktig i denne sammen-hengen er at man er innom alle hovedtemaene, dog med et overordnet perspektiv.

OPPSUMMERINGEN_ Startboxen avsluttes med refl eksjon og diskusjon av minimum to alternative prosjekter. Overordnet skal alle aspekter dis-kuteres og settes i en sammenheng (syntese).

Vi har valgt å spørre om to alternativer for å gi frihet til ikke å måtte konkludere, men heller undersøke.

Krav til startboxprosjekt:

01 Kort redegjørelse av intensjon og verdigrunnlag02 Kort beskrivelse av premissene03 Skisseprosjektet dokumentert gjennom -komplett tegningssett i skala (situasjonsplan, plan, snitt, fasader) -skjemanivå -modell -illustrasjoner (fra impuls)

Et startboxdokument er en god introduksjon til et prosjekt og kan med fordel også brukes som informasjonsplattform til medarbeidere (her gruppen) og eksterne aktører (her veiledere).

Collage: Nina Holtan

90 91

Fra “Fremtidens universitet” sbi 2003.

del 3 verktøy

Mange avgjørende premisser for et byggeprosjekt legges i program-meringsfasen. Arkitekturprofesjonen har i den siste tiden mistet ”grepet” om denne tidligfasen i prosjektering. Manglende helhets-tankegang og en oppdeling av prosjekteringsprosesser med motstri-dende interesser kan sees som et resultat av dette. Om den aktuelle tilnærmingen til programprosesser hadde ført til bedre prosjekter hadde fraværet av vår profesjon ikke vært betenkelig. Vi tror i stedet at fokuset i denne tidligfasen rettes for mye mot rasjonelle og strømlinje-formete prosesser. Kreative prosesser som kan tilføre nyskaping og problemløsninger på mange nivå er undervurdert. Vi ønsker å få frem en mer kreativ tilnærming til programmering.

Vi ønsker å bruke et av arkitektens viktigste verktøy, nemlig skisse-redskapet, til å generere ideer som viktige innspill til problem-stillingen. Viktige overordnete funksjoner skal belyses gjennom kom-parative skisser over muligheter, som vil kunne gi nye innspill som omsettes i et mer tradisjonelt programdokument etter hvert. Til denne oppgaven skal skisserende programanalyse brukes som metode.

Skisserende programanalyse er en måte å undersøke en problem-stillings løsningsmuligheter på. Man anvender arkitektens vante arbeidsmetode hvor forskjellige løsningsmodeller sammenstilles og sammenlignes. I vanlig praksis vil man stoppe en slik prosess når man har funnet den første optimale løsningen på problemstillingen.

Skisserende programanalyse tar utgangspunkt i denne praksisen men adskiller seg ved den systematiske belysningen av mulighetene for å gi problemstillingen form. Arbeidsformen gjør det mulig å lage en ide-katalog over forskjellige løsningsmuligheter (fremtidens universitetsbi: 2003).

Skisserende programanalyse kan brukes i fl ere faser og gjennom skalasprang i mange sammenhenger i et prosjekt.

3.2 SKISSERENDE

PROGRAMANALYSE

del 3 verktøy

92

Laban Center. Arkitekt: Herzog & de Meuron. Foto: Steffen Wellinger.

Selve uttrykket ”skisserende programanalyse” er en oversettelse av det nederlandske ”ontwerpend onderzoek”, som er tittelen på en artikkel til Taeke de Jong ved Universitetet i Delft 1992 hvor han beskriver bruken av skissering i en metodisk undersøkelse.

Skissene kan diskuteres i grupper, men skal utføres individuelt.

Temaer for en skissemessig utredning trekkes ut av funksjons-programmet. I sammenhengen med ROTOR vil det være:

_ komme til (både inne og ute)_ sykkelparkering_ salg og utstilling_ serveringen_ produksjon_ arbeide sammen_ selvvalgt tema

Alle temaer skal bearbeides. Skissene skal kunne sammenstilles i en utstilling/plansje eller lignende.

VIRKSOMHETSPROGRAMMET_ Beskriver den overordnede aktiviteten som virksomheten (bedrift, institusjon eller lignende) skal utføre i bygget/bygningsanlegget.

FUNKSJONSPROGRAMMET_ Beskriver krav til de fremtidige fysiske omgivelser slik at brukeren får utført sin virksomhet. En funksjonsanalyse ligger til grunn for funksjons- og romprogrammet. Det beskrives blant annet romfunksjonen, sam-menhenger mellom rom, sambrukspotensialet (tidsaspektet), viktig utstyr og andre elementer som påvirker de fysiske rammene. Utomhus skal inngå i funksjonsprogrammet.

ROMPROGRAMMET_ Areal-, dagslys-, høyde- og klimatiseringskrav for de enkelte program-elementene er beskrevet i romprogrammet. Poster beskriver et arealbehov og ikke en romlig avgrensing. Enkelte poster kan kombineres og overlappes (sambruk).

Et romprogram fremstilles gjerne i tabellform. Oppgitte arealer er nødvendige arealer for funk-sjonen (altså netto). Nettoarealene ganges med en brutto-nettofaktor for å oppnå prosjektets bruttoareal. Et romprogram er et dynamisk dokument som skal forandres og refl ekteres over gjennom hele prosjekteringsfasen.

MILJØPROGRAM_ Kravene og målsettingen til miljø, ressurs, energi og materialbruk beskrives i miljøprogrammet. Krav til klimatisering, vann-forbruk og merking av byggematerialer inngår. Miljøprogrammet utarbeides i sammenheng med intensjonsbeskrivelsen.

TEKNISK PROGRAM_ Et teknisk program beskriver krav til tekniske anlegg som VVS, elektro, VA med mer. Omfang og detaljering er avhengig av kompleksiteten i prosjektet. I enklere prosjekter inngår teknisk program i romprogrammet.

del 3 verktøy

94 95del 1 generelt

Alle skisser : Birgit Cold

Metode for opplevelse og bevisstgjøring av arkitektur og steder.

I startbox:ARK6 bruker vi 1-2-3-metoden utviklet av Prof. Emerita Bir-git Cold som verktøy for tomtevurderingen. Metoden kan også brukes til vurdering/evalueringen av bygninger.Vedlagt tekst er forfattet av Birgit Cold og gir en introduksjon til 1-2-3- metoden.

”Vi har utviklet en metode til hjelp for formidling og bevisstgjøring av opplevelse og vurdering av arkitektur og steder. Vi har tidligere brukt metoden på ekskursjoner. Det er i stor utstrekning synssansen vi bruker når vi skal formidle inntrykk av arkitektur. Vi må imidlertid være klar over at alle sanser inngår i totalopplevelsen av et sted. Lyden av stemmer eller trafi kk, lukten av tjære eller plastikk, den taktile opplevelsen av å ta på et håndtak, la hånden glide langs et gelender, gå på toppete brustein eller lene seg mot en vegg. Kinetikk med bevegelsen fra et rom til et annet, løpe over en fl ate, skride ned av en trapp eller gå over en bro. Visuelle formidlinger i form av skisser kan også inneholde andre sanseinntrykk som bokstavelig talt leses ut av skissen som f.eks. bølgebrus, biler i fart, materialoverfl ater og farger, lys og skygge i romsekvenser. Man kan også skrive ned dominerende sanseinntrykk på skissene. Vi kaller denne for 1-2-3 metoden fordi den har følgende tre trinn:

1. Umiddelbart inntrykk2. Arkitektonisk iakttakelse, analyse3. Arkitekturkritikk, vurdering – syntese

1. UMIDDELBAR T INNTRYKK_ Det umiddelbare inntrykk av bygget eller stedet nedtegnes i form av hurtige skisser og en seman-tisk miljøbeskrivelse: SMB (se ark6:wiki), som er et hjelpemiddel til å sette ord på opplevelsen, formidle den til andre og diskutere den (se ark6:wiki). Her er det tale om et direkte helhetsinntrykk, ikke for-dypning i deler eller detaljer. Skissene er først og fremst til bruk for

3.3 1-2-3 METODEN

del 3 verktøy

96 97

3. ARKITEKTURKRITIKK_ Arkitekturkritikken er en sammenfat-ning og konklusjon av punkt 1 det umiddelbare inntrykk, og punkt 2 den arkitektoniske iakttakelsen. Arkitekturkritikken er en vurdering og dermed et supplement til beskrivelse, planer og kart som fi nnes av byggverket eller stedet. Derfor er det viktig at kritikken ikke blir et gjentak av beskrivelsen. Kritikken kan være en sammenstilling av utvalgte skisser og kommentarer som inneholder en samlet vur-dering. Denne behøver ikke å være lang. Det er ikke en riktig måte å bruke denne 1-2-3-metoden på. Dere må selv tegne og skrive dere frem til den måten som passer.

Skisse av Birgit Cold

del 3 verktøy

deg selv, for å trene en helhetsoppfattelse og formidle den slik at du og andre kan “se” hva du opplevde som første inntrykk. Forsyn skissene med notater om opplevelser du har vanskelig ved å få frem på skissen. Sett alltid navn og dato på skissene.

2. ARKITEKTONISK IAKTTAGELSE, ANALYSE_ Vi har også bruk for en nærmere fordypning eller en arkitektonisk iakttakelse for å forstå bygget og stedet bedre. En slik fordypning er et ledd i en profesjonalisering av deg som analytiker og “arkitektur iakttaker”. Iakttakelsen består i å se nøye både på virkeligheten og kart og planer, slik at man er i stand til å analysere bygget eller stedet i skisser og notater. En måte å foreta en arkitektonisk iakttakelse på er å gå hier-arkisk til verks, og studere følgende tre nivåer:

A - dominerende trekk, f.eks. tette bydannelser, landskap, lande-merker, silhuetter, fonn og masse i forhold til omgivelsene.

B - strukturer, ordensprinsipper, f.eks. type struktur som lineær- sirkel- punkt eller sammensatt struktur, akser, symmetri, repetisjoner, rytmer, åpent-lukket.

C - særtrekk, egenskaper som skiller dette arkitekturverk eller sted fra andre, f.eks. en spesiell form, plass, farge, materialer, detaljer, orna-menter.

I noen tilfeller vil de dominerende trekk være strukturen, og kanskje de også er særtrekket, slik at disse tre nivåer vokser sammen til ett.

Alternativ angrepsvinkel:En annen angrepsvinkel er å bestemme seg for å studere eller analy-sere egenskaper som er spesielle for dette arkitekturverk eller sted, som f.eks:- byggets forhold til omgivelsene i størrelse, form, karakter med farger og materialer, dets mening (symbolverdi) og anvendelse med adkomst og grad av offentlighet/privathet.- spesielle egenskaper som f.eks. angår adkomst, tilgjengelighet, orien tering eller rommets innretning, beplantning, eller lyset.

Valg av angrepsvinkel bestemmes ut fra hva som er særlig interessant ved arkitekturverket eller det som dere som formgivere er spesielt opp-tatte av og har særlig nytte av å bli kjent med. Den arkitektoniske iakt-takelse krever en formidling i form av skisser, tegninger eller foto-grafi er, og notater som kan gjøres på skissene. Det er altså ikke tale om å lage en lang skriftlig avhandling.

del 3 verktøy

MoMa, New York. Arkitekt redesign: Yoshio Taniguchi.Foto: Fredrikke Finne Seip

100 101

Noen eksempler på teknikker anvendt i arkitekturprosjektering:

SKISSEMODELLERING I ULIK SKALA_ Skissemodellering gir et raskt inntrykk av helheten. Samtidig tillater formen, materialbruken og skalaen muligheten for kreative innskytelser. Skissemodellering og modeller generelt er (fremdeles) meget gode kommunikasjonsverktøy og anbefales brukt gjennom hele prosessen. Skissemodellering kan være et viktig verktøy for å undersøke sammenhengen mellom arkitek-tur og kontekst, utforske form, gjøre romlige studier, undersøke kon-struksjon eller lysinnslipp, med mer. Bevisste og ubevisste sammen-henger og kvaliteter blir synliggjort. Skissemodellering kan omfatte alle målestokker og abstraksjonsnivåer.

PARAMETRIC DESIGN_ Parametric design tar utgangspunkt i en interaksjon av noen få eller fl ere parametre med variabler som så settes inn i en arkitektonisk sammenheng. Parametrene kan være kontekst- og funksjonsavhengig, og skiller seg i så måte ikke fra tradisjonelle tilnærminger. Gjennom datamodeller kan det nå utføres kombinasjoner av en rekke parametre som er komplekse, enten i form eller i kon-struksjon. Dette kan generere kreative innspill, men trenger som andre

del 3 verktøy

3.4 NOEN ANDRE VERKTØY/TEKNIKKER

Arkitektur er en bundet kunstart. Kreative prosesser må forholde seg til dette og kan i sin anvendelse ikke være løsrevet fra kontekst eller prob-lemstilling.

Kreative teknikker har derfor som mål å generere ideer som senere kan evalueres og anvendes i prosjekteringen. Resultatene skiller seg fra tilfel-dige innfall. Her kommer vi tilbake til tilnærmingen til prosjektering. Altså at man kan velge ut, evaluere, strukturere og anvende ideene som kom-mer gjennom egne kreative prosesser eller eksterne innspill.

Den amerikanske psykologen Joy Paul Guilford skiller mellom konvergent tenking (tydelig oppgavestilling – én løsning) og divergent tenking (uklar problemstilling med fl ere løsningsmuligheter). Arkitektoniske problem-stillinger befi nner seg i hovedsak i områder med divergent tenking.

Fem kreative elementer (Guilford: 1950):- Flyt – rask strøm av ideer- Fleksibilitet – endre retning- Originalitet – nytt og annerledes- Være åpen – ”se” med fantasi- Utholdenhet – prøve mange dører

Også hos Guilford ser vi en tilnærming til prosjektering med “frem-provosering og oppdagelse av fl aks” (“Architecture is sheer luck - luck can be taught”) i kreative prosesser.Det fi nnes en rekke kreative teknikker som både kan skape nye tilnærminger til en problemstiling, samt strukturere og kanalisere ideer.

Kreative teknikker kan kategoriseres i:_intuitive metoder som tar i bruk assosiasjoner og assosiasjonskjeder (individuell eller gruppe). For eksempel brainstorming._diskursive metoder som er mer systematisk og trinnvis. For eksempel ”morfologisk analyse” som er mer matrixbasert._kombinasjonsmetoder som forener intuitive og diskursive metoder. For eksempel 1-2-3-metoden eller 6 tenkehatter (se nedenfor).

del 3 verktøy


102 103del 3 verktøy

kreative teknikker en evaluering og bearbeidelse. Cecil Balmonds samarbeid med meget gode formgivere illustrerer dette sam-spillet mellom parametergenererte innspill og arkitektonisk vurdering.

1-2-3-METODEN_ Denne metoden kan lett modifi sert også anvendes som prosjekteringsverktøy:1) umiddelbare innfall2) analytisk tilnærming3) syntese

REFERANSESTUDIER/BEFARINGER_ Alle studier og opplevel-ser av arkitektur utvider den personlige referanseverden. Befaringer, digitale og analoge referansestudier er viktige leverandører av innspill og erfaringer til en prosjekterende arkitekt. Ut over emosjonelle og umiddelbare inntrykk er det viktig å forstå prinsippene (og ikke bildene) av referansebygget. En slik refl ektert tilnærming gjør det lettere å bruke referansen i egen prosess uten å gå i ”forbildefellen”.Referansene trenger ikke nødvendigvis være tematisk knyttet til den aktuelle oppgaven, relevansen kan komme gjennom andre aspekter, og erfaringen kan legges i ”arkivet”.

Generelle teknikker:

MINDMAPPING_ Mindmaps, eller tankekart), tar utgangspunkt i hjernens måte å arbeide på. Tankekart er en nedtegning av tanker, og gir idéer og innspill et hierarki samtidig som den kan avdekke sammen-henger på en grafi sk lett tilgjengelig måte. Mindmaps kan brukes både som personlig notatteknikk, i en gruppeprosess eller som formidlings-redskap. Teknikken ble popularisert og utviklet av Tony Buzan på 1970-tallet. Les mer om tankekart på:http://en.wikipedia.org/wiki/Mindmapshttp://no.wikipedia.org/wiki/Tankekart

SCENARIOTENKING_ Scenariotenking som også kalles scenario-planlegging er en prosess som gir (fl ere) helhetsbilder av fremtiden. Scenariotenking er per dags dato ikke så mye brukt i bygningsprosjek-tering men får økende oppmerksomhet i planlegging. Scenario-tenking kan være et godt utgangspunkt for å kunne etablere helhetlige tilnærminger i en tidlig fase. Det etableres temaer som kan bli til lede-motiv, og gjør det lettere å etablere hierarkier i prosjektet.

SAMARBEIDS- OG GRUPPEPROSESSER_ Gjennom gruppe-arbeid kan kreative prosesser tilføres et bredere utvalg av ideer og sam-tidig kan det lettere etableres en dialektisk evaluering. En kjent grup-peteknikk, en kombinasjonsmetode, er ”seks tenkehatter” til de Bono.

del 3 verktøy

SEKS TENKEHATTER_ Tenkingens største problem er forvirring. Vi prøver å gjøre for mye på en gang. Følelser, informasjon, logikk, håp og kreativitet overmanner oss. Det er som å sjonglere med for mange baller (de Bono, E :1999). Parallell tenking tar utgangspunkt i at alle deltakere i en prosess bevisst ser i ”samme retning”, og dermed forsterker hverandres utspill. Med bakgrunn i dette har Edvard de Bono utviklet den velkjente og prøvde ”seks hatter metoden”. Metoden setter parallell tenking i ram-mer og gir virkemidler til å kommunisere retninger og temaskifte.

Malin (“Chemosphere”) Residence. Arkitekt: John Lautner. Foto: Fredrikke Finne Seip

Case study house#22, Los Angeles 1960. Arkitekt: Pierre Koenig Foto: Fredrikke Finne Seip

ark6 2011

Ha et fi nt semester!

Kontakt:Steff en Wellinger:[email protected] for byggekunst, prosjektering og forvaltning,Fakultet for arkitektur og billedkunst,NTNU

www.ark6.no

Documents

rotor kompendium skjerm - NTNU · 2011-02-14 · betegnes derfor også som en ”konkret teori”. Intensjonen er å kunne øke forståelsen av faget for å kunne lage bedre fysiske