ROGALAND BONDE- OG SMÅBRUKARLAG– organisasjonen for alle bønder i Rogaland

Rogaland Bonde- og Småbrukarlag er ein fagleg og næringspolitisk organisasjon for bønder og småbrukarar i fylket. Organisasjonen arbeider for å fremja dei kulturelle, sosiale, faglege og økonomiske interessene i landbruksnæringa.

Rogaland Bonde- og Småbrukarlag er ein medlemsstyrt fagorganisasjon for alle bønder i fylket, og me har lokallag i dei fleste av kommunane. Me er partipolitisk uavhengig og ein del av Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Me arbeidar for å skapa vilkår for ein trygg og stabil matproduksjon i tillegg til å oppretthalda eit aktivt jordbruksmiljø og eit vakkert kulturlandskap for befolkninga – både i bygd i by.

I Bonde- og Småbrukarlaget har me eit alternativ som er retta mot framtida: Landbruket må sjåast i eit evigheitsperspektiv, og då treng vi fleire bønder og fleire bruk i drift.

Velkomen med på laget!

For alle bønder i Rogaland

MålAuka inntekter,Kronemessig lik

inntektsutvikling,Tetting av gap

Serigstad Agri har en visjon om åvære foretrukken utstyrsleverandørfor både forhandler og sluttbruker, etnaturlig førstevalg for grovfôrløsningerog ensileringsutstyr.

Vår forretningsidè er å kunne tilbydriftssikre, tilpasningsdyktige ogfleksible løsninger som alltid er konkurransedyktige på kvalitet, service, leveringstid og pris.

Vi skal nå målene gjennom å være enpålitelig, trygg, serviceinnstilt og inkluder-ende utstyrsleverandør.Serigstad Agri AS har vært ledende industribedrift innen utvikling og produksjon av landbruksmaskiner og utstyr siden etableringen i 1864.

Og med røtter i fortiden og blikket motfremtiden jobber vi for å sikre fôrkvalitetenog automatisere tungt og tidkrevende arbeid.

Vardheivegen 604340 BRYNEPostboks 25, 4349 Brynewww.serigstad.no

Landets største matfylkeRogaland er det største matfylket i Noreg. I den mangfaldige produksjonen vår er alle produktområda i norsk landbruk representert. I tillegg til å vera størst på både kjøt, mjølk og egg, har me blant anna ein monaleg produksjon av frukt og grønt.

Bønder i Rogaland har som mål å levera trygg kvalitetsmat til alle forbrukarar. Det betyr kortreist, velsmakande og sunn mat produsert på ein måte som er etisk forsvarleg – både med omsyn til dyrehelse og miljø.

Matfylket Rogaland er ei sterk merkevare. I regionen vår er det eit komplett nettverk som består av kvalitetsmedvetne aktørar innan produksjon, foredling og forsking. Resultatet er eit kompetent og framtidsretta landbruk.

Det vert produsert mat i heile Rogaland. Seksti prosent av produksjonen går føre seg i Jær-kommunane, og resten i andre delar av fylket.

På veg over stupet?

Din lokale oljeforhandler!Vi leverer:

Diesel - Fyringsolje - Parafin - Bensin - Smøreolje - Dieseltanker - Adblue - Biodiesel

Tlf: 982 00 000 - www.jaerenolje.no

For dei små og mellomstore bruka er

auka lønsemd avgjerande for å kunne overleva og dermed

ikkje hamna utfor stupet.

På veg over stupet?

Ingen mat utan jord!Matjorda er grunnlaget for all matproduksjon. Rogaland er eitt av dei fylka i Noreg som byggjer ned mest jordbruksmark. Blant anna skal den nye E39 etter planen byggjast i sentrale jordbruksområde. Det ynskjer me i Rogaland Bonde- og Småbrukarlag å gjera noko med!

Målet vårt er å få denne veksten bort frå viktige jordbruksområde. Difor deltek me aktivt i arbeidet for å omregulera på fleire plan – blant anna mot Fylkesmannen, Fylkeskommunen og andre aktørar som har høve til å påverka utviklinga.

Hamnar matjorda under asfalt og betong, vil ho aldri meir kunne produsere mat. Å bevare matjorda er eit felles ansvar. Det har teke over 10 000 år å danne eit matjordlag på ca. 25 cm i dei områda i Noreg som kan dyrkast.

I Noreg har me svært lite areal som er eigna til matproduksjon. 3% av landarealet vårt er dyrka mark. Av klimatiske, topografiske og andre naturgjevne årsaker er det berre 1/3 av det dyrka arealet som kan nyttast til matkorn.

Det er nok av andre areal å byggja på i Noreg. Dessutan er det framleis eit stort potensial for fortetting og meir effektiv utnytting av areala i alle byar og tettstadar. God byutvikling er óg godt jordvern!

Galskapens teater!

Nedbygging av prima matjord på Vatne

i Sandnes

Klima til bryKlimaendringar skapar store utfordringar for landbruket. Etter den uvanlege vekstsesongen i 2017 meiner Morten Oseland i Sandnes Bonde- og Småbrukarlag det er naturleg å gjera seg nokre refleksjonar over situasjonen.

– Det starta med ein fuktig vår. Traktorar og maskiner kom ikkje «utpå», jorda var for våt for gjødsling og jordarbeid. Førsteslåtten vart for dei fleste byrja ei god stund etter riktig slåttetidspunkt. Eit par dagar med noko sol, og ei vêrmelding som gav eit visst håp for dei neste dagane, sette dei utolmodege bøndene i gang.

Aldri har me sett så mykje køyrespor og øydelagde jorder. Nedslått gras kunne verte liggjande i regnvêr i dagevis. Store kuflokkar kunne forvandla grøne beiteareal til svarte gjørmeområde. Finvêret som alle håpte på, kom aldri.

– Andreslåtten baud på same utfordringane som den første. Nokre bønder tok til og med i bruk den gode gamle fôrhaustaren for å berga grasavlinga. Riktig nok har denne maskina avgrensa kapasitet, men den kan drivast med lett traktor. Utstyrt med tvillinghjul vert jorda skåna meir, fortel Morten Oseland.

Om regnet kjem, kan ein avslutta utan å bekymra seg for nedslåttsgras som måtte verta liggjande. Kanskje me rekk å få ein renessanse av fôrhaustaren, spør Oseland.

Klimaendringane har lenge vore både tydelege og mykje omtala i media. Dette til trass meiner Morten Oseland at det framleis vert jobba ivrig for å halde fram med strukturrasjonalisering i landbruket.

– Det vert framleis prata om at du må driva stort for å ha ei framtid i landbruket; ta i bruk ny teknologi, byggja nytt og så vidare. Me ser stadig oppføring av nye driftsbygg for kyr med storleikar som ikkje samsvarar med dei beitehøva som høyrer til. Er synet av beitande mjølkekyr snart historie i det norske kulturlandskapet? Traktorar og maskinar har óg vorte så store og tunge at matjorda «vrir seg i smerte» når dei rullar over.

– Matjorda er sjølve grunnlaget for all matproduksjon landbruket står for. Då må óg den livgjevande matjorda med toleevna si bestemme utviklinga i landbruksnæringa. Bonde- og Småbrukarlaget treng ikkje meir nedbør enn i år for å forstå alvoret av klimaendringane og utfordringane i den framtidige norske matproduksjonen. Det er lenge sidan dei stakk fingeren i jorda!

En næring vi er stolte avProduksjon av pelsdyr, mink og rev, har rike tradisjoner her i landet. Gjennom årtier har norske pelsdyrbønder levert produkter som har gjort seg bemerket over hele verden.

Fôrkjøkken plassert i Rogaland, Hedmark og Sør-Trøndelag er gjennom bruk av restprodukter fra fiskeri og slakteri et viktig bidrag til et vellykket resultat for produsentene.Som en del av norsk landbruk vil vi gjerne ha flere med på laget. Ta gjerne kontakt med oss for et gårdsbesøk!

Norges Pelsdyralslag telefon 47 80 72 00 eller post@norpels.noRogaland Pelsdyrfôrlag telefon 51 79 86 50 eller post@rogpels.noRogaland og Hordaland Pelsdyralslag telefon 95 93 91 08

Foto

: Jof

rid Å

sland

, Bon

deve

nnen

Dyrevern i fokusRogaland og Hordaland Pelsdyrlag er opptekne av dyrevern og etisk forsvarleg drift. Det betyr blant anna at dyra som vert sett i avl skal vera både funksjonsfriske, rolege, tillitsfulle og ha eit godt lynne.

– Dyra er i dag langt rolegare enn tidligare på grunn av langsiktig avlsarbeid. Alle farmar – både norske og europeiske – er med i eit europeisk sertifiseringssystem, Welfur, der me er gjennom årlege kontrollar, fortel Jan Arild Seldal iRogaland og Hordaland Pelsdyrlag.

Frå 2020 vil ikkje auksjonsselskapa selja usertifiserte skinn. Gjennom Welfur vert det dokumentert blant anna lynne og tillitsfullheit på dyra.

– Me er óg pålagt tre veterinærbesøk i året der veterinæren kontrollerer drifta. I tillegg har me to kontrollar frå eigen organisasjon. Næringa tek ikkje imot tilskot frå Staten etter at fraktutjamningsmidla vart tekne bort i 2015, fortel Seldal.

Seldal fortel óg at Pelsdyrlaget har fokus på best mogleg utnytting av kvart dyr.

– Pels er eit naturprodukt med lang levetid og kan óg syast om for å få eit meir moderne plagg. Slakteavskjer er eit biprodukt som vert brukt i minkfôr og gjer eksportinntekter til landet. Dette gjer igjen ein meirpris på slakteoppgjeret til bonden på 2 kroner framfor at det går til destruksjon.

Bøndene Kjellaug Solli og Svein Narve Veshovda produserer kjøt utan bruk av kraftfôr og kunstgjødsel på kulturbeite og utmark. Klare retningsliner for matproduksjonen gjer at dei er optimistiske med tanke på framtida.

– Årsaken til at me er optimistar her på garden er at maten me produserar skal vera helsemessig bra å eta, dyreetisk riktig produsert og miljømessig forsvarleg og berekraftig, med maksimal utnytting av dei lokale beiteressursane. Svein Narve Veshovda fortel óg at dei har delteke i eit forskingsprosjekt saman med I-park Dalane, Norsk Landbruksrådgiving, Tveit Regnskapslag, NIBIO på Ås og Måltidets Hus i Stavanger.

– Her på garden har me foreteke fôringsforsøk over 2 år. NIBIO har analysert kalvekjøt me har produsert utan kraftfôr og samanlikna resultatet med kalv me har fôra med kraftfôr. Resultata syner at utan bruk av kraftfôr er innhaldet av omega 3 høgt og omega 6 lågt. Skilnaden er påtakeleg.

Vidare fortel Veshovda at dei nyt godt av at Dalane har landets lengste beitesesong, som strekk seg frå 1. mai til 1. november.

– I vintermånadane går dyra våre fritt ut og inn av driftsbygget og har fri tilgang til grovfôr. I driftsbygget går dyra på tralle av halm som gjer eit særdeles triveleg miljø for ku og kalv. Utearealet er begrensa til ca. 5 dekar og gjer verdifull mosjon i vinterhalvåret.

– Bruka i denne regionen er heilt avhengige av kulturbeite og utmarksbeite. Norsk Landbruksrådgiving i Dalane har dokumentert at godt stelte kulturbeite utan kunstgjødsel gjer like næringsrikt fôr og grasmengde som dyrka mark.Kløverinnhaldet i beitet er her minst 50 prosent av beitegraset.

Optimisme og tru på distriktsjordbruket

Vi kan landbruksjuss Hammervoll Pind har et av landets største juridiske fagmiljøer

innen eiendomssektoren – odel, jordskiftesaker, ekspropriasjon- og servituttskjønn.

hammervollpind.no

Norsk gras for 10 milliarder

Digitalfabrikken.no

Knowledge grows

Har du tenkt på at grovfôret i norsk melkeproduksjon har en førstehåndsverdi på 6,2 milliarder kroner per år? Tar vi med kjøttproduksjon på storfe og sau er verdien av norsk gras nærmere 10 milliarder.

www.yara.noNorsk gras for10 milliarder

Norsk gras for 10 milliarder

Digitalfabrikken.no

Knowledge grows

Har du tenkt på at grovfôret i norsk melkeproduksjon har en førstehåndsverdi på 6,2 milliarder kroner per år? Tar vi med kjøttproduksjon på storfe og sau er verdien av norsk gras nærmere 10 milliarder.

www.yara.no

• 10

7151

• w

ww

.jsno

rge.

no

Bli med – gjer ein skilnad for

norsk landbruk.

bli medlem

Rogaland Bonde- og Småbrukarlag

Kyllesveien 59, 4308 SANDNESTelefon: 22 00 59 10E-post: post@smabrukarlaget.no

Les meir på www.smabrukarlaget.no/rogalandFølg oss på Facebook!

Bli med – gjer ein skilnad for norsk landbruk!

ROGALAND BONDE- OG SMÅBRUKARLAG

Nils Melbøe tlf. 916 68 440www.smabrukarlaget.no