1

2

Tillitsvalgte i Telemark Bonde og Småbrukarlag 2016/17

Leder :

Kari Tellefsen, tlf: tlf: 454 05 554 / 35 07 25 66

Jordivegen 33, 3890 Vinje arvinje@online.no

Økonomi:

Gudrun Bø tlf: 418 07 406

Saulandvegen 1076,3692 Sauland. gudrun.boe@hotmail.no

Styremedlemmer:

Jan Philips Olsen tlf: 901 54 521

Sauheradvegen 223, 3812 Akkerhaugen jan.olsen@t-fk.no

Linn Beathe Esborg tlf: 926 38 882

Amund Tveitensveg 86, 3944 Porsgrunn linn.esborg@gmail.com

Ole Sigmund Sønstebø tlf: 959 27 014

Folkestadvegen 249 , , 3804 Bø sonstebo.olesigmund@gmail.com

Vara:

1. vara : Birgitte Wærstad

2. vara : Rupert Derben

3. vara : Svein Olav Skårdal

Ungdomsrepresentant:

Ingebjørg Kristense Øygarden tlf: 954 05 230 kristense@hotmail.com

Arabygdi. PB 886 NMBU . 1432 Ås

Fylkessekretær:

Helle Kaufmann Gjerde tlf: 992 58 790

Frølandvegen 68, 3692 Sauland hkaufman@online.no

Rvisorer: Claus Larsen og Halvor Øygarden

Representant i Telemark Landbruksselskap: Kari Tellefsen

Representant i Samarbeidsrådet Øst : Kari Tellefsen

TBS org nr: 913 568 265 kontonr: 2699 11 06676

Hjemmeside: www.smabrukarlaget.no

FB side: https://www.facebook.com/telemaksmabrukarlag

3

Ord fra Fylkesleder

Ingen grunn til å stå med lua i handa!

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har i årevis pekt på utfordringer og muligheter for norsk

landbruk, og formet sin politikk på bærekraftige prinsipp. Vi har ment at norsk matproduksjon

må i hovedsak være basert på norske ressurser, og at all dyrka mark må være i bruk.

Lokalmatsatsinga fikk drahjelp av verdiskapingsprogrammet som NBS lanserte, og «Inn på

tunet» var også et initiativ fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Dette var nytenking på 90-tallet,

og vi har alltid snakket varmt om mangesysleriet. Nå er det begrep som mange flere i

landbruket bruker, og lokalmat er blitt et viktig supplement til dagligvarehandelen og

matvarekjedene.

Vi har snakket om det multifunksjonelle landbruket der produksjonen av mat selvfølgelig er

det viktigste, men det handler også om ressursforvaltning, helse, landskap, livskvalitet, miljø,

etikk/dyrevelferd, gode lokalsamfunn og mye mer. Dette henger sammen med en

desentralisert småbruksstruktur som gir legitimitet til resten av landbruket i Norge og

Telemark. Det er nødvendig for å kunne produsere mer mat basert på utmarksbeite og

egenprodusert fôr. Dette er argument som er på vei til å få fotfeste i hele næringa. Spørsmålet

er bare om avtalepartene er villige til å omfordele midlene i jordbruksoppgjøret slik at det er

mulig å ta vare på med det multifunksjonelle landbruket. I oppgjøret i 2014 og som blei

videreført i 2015 blei taket fjerna for dyretall og areal som en kunne få tilskudd for. Dette førte

til en dramatisk omfordeling av midlene fra små til store bruk. Flere ser nå mulighetene til å

bygge stort, og regner med at overføringene vil fortsette på samme måten. Innovasjon Norge

følger opp med gode finansieringsordninger. Frp og Høyre får vann på mølla fordi det ser ut

som at deres landbrukspolitikk virker positivt når flere vil satse. Dermed har de satt fart i en

strukturendring som kan bli vanskelig å reversere. Det er lettere å ta fra de små, enn å ta fra

dem som har bygd stort og satt seg i gjeld. Det er heller ikke realistisk at potten på

statsbudsjettet blir større. Hvordan skal vi da opprettholde det multifunksjonelle landbruket

og legitimiteten til hele næringa? Hvorfor skal vi stoppe på 900 000 liter i melkekvote? Jeg

håper at Norges Bondelag er sitt ansvar bevisst og setter på alle bremsene før det er for seint.

Hilsen Kari Tellefsen

4

Lokallag i Telemark:

Hjartdal og Notodden Bs:

Leder: Torild Möinichen Skårdal. Tjønnås tlf: 911 97 667

Styremedlem: Kjetil Lonar Bøe(sekretær)Sauland tlf: 976 43 449

Eivor Bjerke(Kassere) Sauland tlf: 988 22 994

Steffen Buch(Bø) tlf: 957 51 408

Vara: Svein Olav Skårdal(Sauland) Olav Langåsdalen(Hjartdal)

Vest- Telemark Bs:

Leder Gunnar Haugo tlf: 975 78 643

Styremedlem: Svein Kostveit(sekretær) tlf: 480 37 560

Edvin Tveit(Rauland))i. Tlf: 908 82 317

Øystein Kostveit(Vinje): tlf: 916 31 156

Halvor A Versto(Vinje) tlf. 934 90 454/ 911 46 242

Olav Lind(Flatdal) tlf: 911 52 455

Lars Berge(Morgedal) tlf: 958 00 086

Ellen Nordal(Tokke) tlf: 906 18 247

Vara: Elisabeth Haugarne (Edland) Tov Larsen Espelid(Tokke)

Sigrid Fonnli(Rauland) Bjørn Tore Kvålseth(Kvitseid)

Nedre Telemark Bs:

Leder: Linn Beathe Esborg(Porsgrun) tlf: 926 38 882

Styremedlem: Jan P Olsen(Gvarv) tlf: 901 54 521

Liv Jori Haavet(Skien) tlf: 472 64 014

Vara: Bjørn Dagsrud(Skien) Halvor Sunde(Nordagutu)

5

AVDELING SØVE

Søvevegen 12, 3830 Ulefoss.

Tlf. 35 91 87 00. E-mail: nome.vgs@t-fk.no

Hjemmeside: www.nome.vgs.no

Se også: www.naturbruk.no

Se også: Våre filmer om utdanningen og skolen på You-tube link på vår hjemmeside.

Skoletilbudet 2017/18

VG1 Naturbruk

VG2 Skogbruk – skogsoperatør

VG2 Skogbruk - jakt, fiske og friluftsliv

VG2 Landbruk og gartnernæring – inkl. husdyrfag VG2 Heste- og hovslagerfaget

VG2 Landbruk og gartnernæring

VG2 Anleggsgartner og idrettsanlegg

VG3 Studieforberedende Vg3 naturbruk – generell eller spesiell studiekompetanse med fordypning i biologi eller kjemi og matematikk.

VG3 Landbruk - gir agronomfaglig utdannelse i landbruk

VG3 Påbygging til generell studiekompetanse Søve tilbyr også:

Voksenagronomkurs, deltid – oppstart høsten 2017

Fagskolestudium med agroteknikertittel innen bedriftsledelse og økonomi, sauehold, foredling av naturbaserte råvarer til mat og fordypningsoppgave – nytt kurs med oppstart høsten 2017

Universitetskurs i skogbruk for NMBU/Ås

Fagsenter Søve er i full gang med prosjekter, fagdager, møter og kurs, deriblant storfekjøttprosjektet i Telemark.

Skolen har internat med 61 plasser, stallplass, kennel, smådyravdeling som alle kan brukes av

elever ved skolen.

Skolen er Telemarks eneste naturbruksskole og har en regional betydning som skole for elever

fra mange fylker. For fagskole og universitetskurs skogbruk kommer studentene fra hele

landet.

Ta kontakt med skolen for nærmere informasjon. Velkommen skal du være!

6

Arbeidsåret 2016

Fylkeslagets styre har i årets løp hatt 9 styremøter behandlet 45 saker og deltatt på to

Fylkesleder møter NBS i Oslo i tillegg til 8 telefonmøter. Styret har videre representert

småbrukarlaget i kontaktmøter med Fylkesmannens Landbruksavdeling, Telemark

Landbruksselskap og Samarbeidsrådet Øst.

Vi har hatt 2 stands ilag med Hjartdal og Notodden BS m.bl a salg frå lokalprodusenter i tillegg

til å profilere TBS og verve nye medlemmer på bygdedag i Tuddal samt torgdag i Notodden.

TBS vant vervekonkurranse for høyeste

prosentvis medlems økning i 2016. Kari

fikk premie gavesjekk på kr. 10.000

overrekt på Landsmøtet .

Medlemstal pr. januar 2017 er 244 som

tangerer det høgste i TBS sin historie og vi

har stadig plass til fler nye. Benytter

annledning til også å takke våre trofaste

støttespillere som har tilhørt

småbrukarlaget lenge, fleire av dere i over

35 år.

Styret prioriterer tilstedeværelse og aktiv deltakelse der hvor vi føler å ha mistet noe av den

gode kommunikasjon og samhandling.

Samarbeidsrådet Øst som dekker Østfold, Vestfold, Akershus, Buskerud og Telemark. Opptok

Telemark Bonde og Småbrukarlag i år som fullverdig medlem på lik linje med Bondelag og

samvirke organisasjoner. Formålet i rådet er å fremme kunnskap om Norsk Landbruk og vil

være en viktig arena for å påvirke med Småbrukarlagets politikk samt søke tilskud til

arrangement inenfor vedtatte kriterier.

TBS har fått invilliget kr 15.000 til utvikling av vor stand på dyrskuen i 2017

Dyrskuen i Seljord har også i år vert høgt prioritert for TBS med godt besøkt stand. ivaretatt

av frivillige og tillitsvalgte. Fungerende leder i NBS Arne Loftshus gjore en flot profil for NBS i

debatt duell

Nytt av året var i same forbindelse en telt arena i tilknytning til Fjoset under parolen;

«Møt Landbruket» Opplegg med foredragsholdere, politiske debattører, landbruks

utdannelser og mini fagseminar under ledelse av fagorganisasjoner og Tun media(Nationen)

«Møt Landbruket» ble en suksess til videre utvikling og TBS er representert på alle

planleggings- og evalurerings -møter videre i 2017 med

Dyrskuen as. Bondelaget og Tun Media.

7

Telemarks utsendinge og delegater

til Landsmøtet: fra v:

Ingebjørg Kristense Øygarden(ungd.

utv)

Svein Olav M Skårdal

Steffen Buch, Kari Tellefsen, Gunnar

Haugo, Ole Sigmund Sønstebø, Ellen

Nordahl, Edvin Tveiti.

Ikkje på foto: Svein Kostveit

(Valgkomitè) og Arne Vinje(Gjest)

Telemark landbruksselskap: TBS som er medeier og en del av representantskapet her har

deltatt aktivt i møter om videre strategi, utvikling og restaurering av Århus Gard som

besøksgård og arbeidstreningsarena for landbruk og matkultur. Der jobbes pt med

styringsplaner og analyse av behov og muligheter for videreutvikling og fler tilbod videre

planlegges salg av annen eigedom «Knausen» hytte for å skape eigenkapital til videre

investering.

«Så frø for ren mat» aksjonen i år tok Hjartdal og Notodden lokallag ansvar for å kjøre stand

på Tuven senteret 19. april og delte ut 50 ferdigpakket frø poser med honningurt.

Selstali seter med vertsskap Nanfrid & Sigmund

Røysland ble i år Vest- Telemarks valg på den

årlige støylsdag. Med besøk av blant mange

andre, Per Olaf Lundteigen

Selstali har 10-12 kyr, kalver, sau og grise. Selger

styllsprodukter og server, smakful rømmegrøt,

spekemat, flatbrød og sauplapper

Med fin omtale og mye deling på sosiale medier

er stylsdagen blitt en god årlig tradisjon for

Vest-Telemark lokallag.

«Nedre Telemark Bonde og Småbrukarlag» Ble dannet på et stiftelsesmøte

22. november på Søve Vgs. Holla Bs og Skien gikk inn i det nye laget som nå også omfatter

Kragerø, Drangedal, Lunde og Ulefoss.

«Tinn BS» lokallaget har pt ingen styre. Kontaktperson er fylkesekretær

8

9

Landbruksmeldinga: eit skifte i feil retning

Uttale frå Telemark Bonde- og Småbrukarlag

Meldinga Endring og utvikling. En fremtidsrettet jordbruksproduksjon (Meld.St. 11,

2016-2017) følgjer opp regjeringsfråsegna til Høgre og Frp (Sundvollenerklæringa)

på punkt etter punkt: regjeringa ønskjer å svekkje importvernet, svekkje

distriktsmålet i jordbrukspolitikken, vri budsjettstøtta frå arealstøtte over til

produksjonsavhengig støtte, redusere støttenivået generelt og knyte inntektene

sterkare til marknaden. Ikkje minst vil regjeringa stimulere til ei vesentleg raskare

sanering av bruk ved m.a. å svekkje strukturprofilen i jordbruksavtala.

«Regjeringen arbeider for å styrke konkurransekraften og effektiviteten på

alle ledd, slik at verdikjeden blir mindre politisk styrt og mer markedsrettet».

Etter meldinga skal landbrukspolitikken ha som overordna mål å stimulere til auka

volumproduksjon, auka effektivitet og styrkt konkurransekraft. Offentleg målstyring

skal i stor grad erstattast av marknadsmekanismar:

«De landbrukspolitiske virkemidlene skal innrettes slik at de innenfor

økonomiske, miljømessige og handelspolitiske rammer bidrar til økt

produksjon der det er muligheter og marked for det». (s. 9)

Produksjonsvolumet er overordna produksjonsmåten:

«Stortinget har de siste årene prioritert økt matproduksjon. Økt

matproduksjon oppnås mest effektivt ved å ta bort begrensninger og la

produsentene få muligheter til å produsere det de har potensial for. Om

matproduksjonen skal øke, fordrer det i stor grad at etablerte produsenter

øker sin produksjon.» (s. 45)

Ein følgje av at nokre produsentar blir stimulerte til å auke sin produksjon, er at

andre produsentar må trappe ned eller avvikle. Dette er ein samanheng regjeringa er

merksam på:

«Produktivitetsutvikling, og vesentlig større bedrifter, maskiner og

besetninger er effektivt i vareproduksjonen. Samtidig ligger

jordbruksarealene spredt og ofte i små, tungdrevne teiger. Redusert

sysselsetting og avvikling av produksjonen på en del tungdrevet areal kan

10

enkelte steder bidra til å redusere produksjonen av kollektive goder, som

levende bygder og et åpent kulturlandskap.» (s. 45)

Med eit gjennomført liberalistisk perspektiv til grunn stiller meldinga spørsmål om

kostnaden ved landbrukspolitikken overgår verdien av dei fellesgodane som

landbruket produserer, som mattryggleik, kulturlandskap, naturmangfald, vassmiljø,

busetnad og karbonfangst i jord, og konkluderer med at Stortinget fastset gjennom

dei årlege budsjettvedtaka sine indirekte den prisen samfunnet er viljug til å betale

for desse verdiane.

Gjev slepp på samfunnsoppdraget

Dette er eit kjernepunkt. Konsekvensane av å setje endå større fart på

effektiviseringa, produktivitetsauken og strukturendringane, vil vera ei sterkt fallande

evne til å levere dei nemnde verdiane og dermed innfri viktige delar av

samfunnsoppdraget. Med andre ord: til meir jordbruket blir ein rein produsent av

planter og kjøtråvarer på dei beste og lettast tilgjengelege areala, til mindre grunn

blir det å halde oppe det eksisterande støttenivået. For parti som har til mål å

redusere overføringsnivået vesentleg, er dette ein ønskt verknad.

Ein matproduksjon som i fyrste rekkje blir rigga for å vera konkurransedyktig i høve til

jordbruket i andre land, vil heller ikkje kunne krevje vern mot konkurrerande import.

Legitimiteten til importvernet vårt er fullt og heilt knytt til det som ein gong blei kalla

«det multifunksjonelle landbruket», i eit land med særleg vanskelege naturgjevne

vilkår for industriell jordbruksproduksjon. Likevel er også dette ein ønskt verknad for

dei partia som framleis ikkje har fleirtal i Stortinget for å trappe ned og helst fjerne

det norske importvernet.

Norsk landbrukspolitikk har i mange tiår vore kritisert for å ha mål og verkemidlar

som til dels dreg i motsett retning: auka produktivitet og effektivitet på den eine sida,

busetnad, kulturlandskap, miljø og mattryggleik på den andre. Denne meldinga

prioriterer klart produktivitet, effektivitet og volum. Føremålet er å redusere

kostnadene ved landbrukspolitikken og prisane på mat. Det skal bli vesentleg færre

bønder, men dei som er att skal vera konkurransedyktige også i høve til importvarer

frå andre land.

11

Ingen blir «robuste»

Alt i dag ser ein at den landbrukspolitikken som blir ført, svekkjer distriktsjordbruket

og dei mindre bruka raskare enn før, ved at meir av budsjettstøtta blir ført over til

større og meir sentrale produsentar. Paradoksalt nok er det truleg at denne

politikken som på kort sikt støttar «dei som kan og vil satse», kjem til å råke dei same

produsentane hardast på lenger sikt. Jamvel i dei beste jordbruksområda er det

økonomiske resultatet på store, effektive gardsbruk i dag blitt avhengig av tilskota

over jordbruksavtala og av det prisnivået som importvernet gjer mogleg. Ein kvar

framtidig reduksjon i støttenivået og prisane vil slå særleg sterkt ut for dei bruka som

var tenkt å vera mest «robuste» og konkurransedyktige.

Internasjonale røynsler syner at det er teknisk og økonomisk mogleg å produsere

stadig større volum med stadig mindre arbeids- og arealinnsats, men det finst ingen

døme på at ei industriell organisering av matproduksjonen har vore vellykka

økologisk eller politisk. Økonomisk er det aktørar utanfor primærproduksjonen (t.d.

kredittinstitusjonar, leverandørar av fôr og driftsmidlar, matvarekjeder) som tener på

denne utviklinga. Bøndene, bygdene og samfunnet tapar.

Desse perspektiva er snautt nok nemnde i meldinga, og langt mindre utgreidde.

Telemark Bonde- og Småbrukarlag meiner at dette er ein vesentleg mangel som i seg

sjølv gjer meldinga ueigna som grunnlag for landbrukspolitikken.

Men meldinga har fleire graverande manglar. Regjeringa tek ikkje inn over seg at

framtida stiller heilt andre krav og utfordringar til landbruket enn å produsere mest

mogleg mat så billig som råd.

Hege og Jon Olav Hauges

Stølsbu i Arabygdi , Vinje

(for 150 geiter)

12

Kråkeroe staulen

Kva er «ein framtidsretta jordbruksproduksjon»?

Ei melding som skal leggje grunnlaget for landbrukspolitikken i mange år framover,

bør i utgangspunktet stille nokre grunnleggjande spørsmål:

1. Kva slags framtid må norsk matforsyning vera førebudd på?

2. Korleis vil overgangen frå fossil til fornybar energi påverke produksjonen og

distribusjonen av mat og fôrressursar, lokalt, nasjonalt og globalt?

3. Korleis vil klimaendringane kunne påverke dette biletet?

Viktige faktorar

1. Ustabil verdsmarknad for mat (særleg kveite, mais, soya, ris m.m.) som følgje av

klimaendringar og aukande sosial og politisk uro. Veksande folketal globalt aukar

behovet for mat (FAO: +60 % innan 2050), samstundes som

produksjonsressursane blir forringa. Meldinga oppgjev at etterspurnaden etter

vatn vil auke med 55 % fram til 2050, medan heile 52 % av matjorda globalt er

karakterisert som moderat til alvorleg utarma (s. 16), men ein drøftar ikkje

korleis dette påverkar Noregs strategi for matvaretryggleik.

Ein opplagt konsekvens er at vår eiga matforsyning i langt større grad enn i dag må

tuftast på bruken av eigne ressursar. Dette vil seia at

13

arealressursane (dyrka areal og beite av god kvalitet) må vernast betre enn i dag.

Meldinga går inn for å løyse opp vernet

bruksstrukturen som gjer det mogleg å nytte spreidde arealressursar over heile

landet må styrkast og byggjast ut, i motsetnad til den bruksavviklinga som

meldinga varslar

importert kraftfôr må bli vesentleg dyrare, for å styrkje bruken av grovfôr.

Meldinga argumenterer for å halde kraftfôrprisen låg

2. Overgangen frå fossil til fornybar heng dels saman med trongen for å føre dei

globale utsleppa av CO2 ned til eit vesentleg lågare nivå enn i dag, og dels med

at dei fossile energiressursane kjem til å ta slutt. I båe tilfelle treng Noreg ein

landbrukspolitikk som gjer matforsyninga mindre avhengig av dekk og diesel,

ikkje meir. Landbrukspolitikken må førebu oss på endringar som samfunnet ikkje

kjem utanom, i staden for å halde fram med auka fart i same retninga.

3. Klimaendringane inneber ikkje berre ein auke i gjennomsnittstemperaturane

som isolert sett kan opne for lenger vekstsesong og dyrking av meir varmekjære

planteslag. Viktigare er etter alt å døme prognosane om meir og kraftigare

ekstremvêr, med verknader som vanskeleg innhausting, flaumar, erosjon,

øydelagt infrastruktur. Til meir konsentrert matproduksjonen er, til meir sårbar

er han. Eit robust landbruk er karakterisert av eit mangfald i geografi,

produksjonar, driftsmåtar og storleik på brukseiningane, med størst mogleg evne

til å tilpasse seg til endra produksjonsvilkår.

Telemark Bonde- og Småbrukarlag meiner at trass i ei systematisk nedbygging av

bruksstrukturen gjennom mange år, er det framleis eit godt grunnlag for ein

framtidig berekraftig matproduksjon i Noreg, tufta på våre eigne ressursar. Me

støttar tittelen til landbruksmeldinga: Endring og utvikling. En fremtidsrettet

jordbruksproduksjon. Men lenger går ikkje tilslutninga: regjeringa legg ikkje opp til ei

utvikling, men ei avvikling av landbrukets evne til å sikre matforsyningane til

innbyggjarane under skiftande vilkår.

Telemark Bonde- og Småbrukarlag meiner at meldinga må diskuterast på grunnlag av

dei grunnleggjande premissane ho byggjer på, i staden for å drøfte justeringar av

verkemidla som meldinga tek til orde for. Konklusjonen vår er at Meld.St. 11 (2016-

2017) ikkje kan leggjast til grunn for Stortingets landbrukspolitikk.

14

15

Fråsegn frå årsmøtet i Vest-Telemark Bonde- og Småbrukarlag:

Framtida treng importvernet for jordbruket

Vest-Telemark Bonde- og Småbrukarlag åtvarar sterkt mot å svekkje importvernet for norsk

matproduksjon, slik regjeringa går inn for i stortingsmeldinga om landbrukspolitikken.

Importvernet set oss i stand til å nytte våre eigne ressursar i inn- og utmark for å dekkje

mest mogleg av behovet vårt for matvarer. Utan eit slikt vern vil det ikkje vera mogleg for

landbruket i Noreg, og slett ikkje i Vest-Telemark, å konkurrere med import frå land med

lågare kostnader, flatare landskap, laglegare klima og større gardar.

Eit effektivt importvern er ein føresetnad for marknadsreguleringa av jordbruksvarer, og

dermed for avtalesystemet i jordbruket. Meldinga seier at regjeringa vil halde fram med

avtaleinstituttet, men vil i praksis gjera tingingane avmektige. Med meir import og mindre

marknadsregulering tømest den politiske verktøykassa, og det blir endå vanskelegare å nå dei

måla Stortinget set for næringa.

Importvernet sikrar forbrukarane

Vest- Telemark Bonde- og Småbrukarlag vil særleg peike på kor viktig importvernet og

marknadsreguleringa er for dei små ku- og geitemjølkprodusentane som er typiske for Vest-

Telemark. Frå 2015 til 2016 auka importen berre av ost med eit volum som svarar til

mjølkeleveransane frå 40-50 norske gjennomsnittsbruk i året. Sjølv om ostediskane i

supermarknadane dermed får eit breiare utval, er det uansvarleg og kortsiktig å hevde at dette

er ei utvikling som forbrukarane er tende med. Ingen har garanti for at Noreg om nokre år skal

kunne kjøpe den maten me treng, etter at politikarar på popularitetsjakt har fjerna evna vår til

å produsere matvarer på eigne ressursar.

Bøndene i Vest-Telemark kan ikkje konkurrere med industrijordbruket i EU viss det er om å

gjera å produsere store mengder kjøt og mjølk til låg pris. Men ingen kan konkurrere med

gardsbruka i VestTelemark når det gjeld å nytte ut areala i dette distriktet på ein langsiktig og

berekraftig måte, for å produsere varer folk treng kvar dag i all framtid. Dette er

hovudoppgåva til landbruket. Med på kjø- pet får samfunnet folkerike bygder med velstelte

kulturlandskap og mange næringsvegar.

16

Noreg treng fleire gardsbruk i drift

«Endring og utvikling» er tittelen på landbruksmeldinga. Det er politikarspråk for endring og

avvikling. I den verda me ser framom oss i dag, vil klimaendringar og folkeauke gjera det stadig

meir krevjande å fø alle. Då er det lite framtidsretta å tufte vår eiga matforsyning på at me til

ei kvar tid skal kunne importere fôr og ferdigvarer.

Ein framtidsretta jordbruksproduksjon må syte for at landet får fleire gardar i drift, ikkje færre.

Til det føremålet duger dessverre ikkje Meld.St. 11 (2016-2017). Vest-Telemark Bonde- og

Småbrukarlag oppmodar alle som ønskjer å tene Telemark på tinget frå hausten om å vera

med på å avvise landbruksmeldinga frå regjeringa.

17

18

Uttaler til Landsmøtet 2016 fra Vest-Telemark Bs:

Geitehaldet må framleis vera ei bygdenæring og ikkje utviklast til industri!

I 2016 er det 294 føretak med mjølkekvote som driv geitemjølkproduksjon i landet vårt. Desse gardane disponerer ein kvote på om lag 22,7 mill. liter. Går me ti år tilbake i tid var talet på geitemjølkprodusentar 508, og for tjuge år sidan var talet 888.

Ei vidareføring av nedleggingstakten vil utarme geitehaldet i mange utkantbygder. Konsekvensen er dårlegare forvalting av lokale fornybare ressursar og pleie av kulturlandskapet.

I dag har alle mjølkeforetak, også geit, eit kvotetak på 900.000 liter. Ein har altså lagt opp til eit regime som gjer at ein faktisk kan fylle det totale volumet på geitemjølk med produksjon frå omlag 25 gardar! Det bør difor no snarast innførast eit maks kvotetak som i langt større grad harmonerar med geitehaldet slik det er idag

Me krev at det blir innført eit kvotetak på maks 150 000 liter.

(Kjelde: Landbruksdirektoratet)

Ny landbrukspolitikk: Me viser til uttale frå Stjørdal og Meråker Bonde- og Småbrukarlag Aksjon ny

landbrukspolitikk i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Landsmøtet i 2015 sende dette framlegget

over til styret for vidare oppfølging.

Framlegg peika på tre hovudoppgåver i arbeidet med å meisle ut ein ny landbrukspolitikk:

Bidraga til ein full gjennomgang av dagens jordbruksavtalesystem

(drivkrefter, verkemiddel, premissar og talmateriale)

Bidraga til å kartlegge ansvarsforholdet mellom Stortinget og

jordbruksavtalesystemet i jordbrukspolitikken

Koma med framlegg til ein ny landbrukspolitikk

Framlegget peika på trongen for å bygge breie alliansar rundt dette arbeidet.

Landsmøtet støttar som i fjor framlegget frå Stjørdal og Meråker BS og bed styret prioritere

dette i året som kjem.

19

20