Revidering av frisklivsveilederen

22.04.2023 Turid Sundar , avd. forebygging i helsetjenesten, divisjon folkehelse 1||

Revidering av frisklivsveilederen

Føringer og utfordringer

Innhold• Nytt lovverk av 2012• Frisklivssentralen – en forebyggende

helsetjeneste• Kort om frisklivstilbudet• Målgrupper/utfordringer• Videreutvikling av frisklivssentraler• WHO - satsningsområder• Samfunnsøkonomiske beregninger• Nytt regelverk for tilskuddsmidler• Kvalitetssikring

|| | Helsedirektoratet | 3

Om Helsedirektoratet

Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt• Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

• Fagorgan• Regelverksforvalter• Iverksetter av politikk på helse- og omsorgsområdet

Veileder for kommunale frisklivssentraler

Veilederen revideres pga:• Nytt lovverk og

brukermedvirkning• Helsetjeneste - tydeliggjøring

av plikt til journalføring• Tydeliggjøring av

frisklivsresepten og utslusningstiltak

• Spesifisere mht kompetanse• Forløpstenkning• Egenandeler• Rollene til FM og FK• Nytt regelverk for

tilskuddsordningen26.10.12 Frisklivssentraler- nye

føringer

Hovedbudskap - samhandlingsreformen

• Fremme helse og forebygge sykdom

• Helhetlige og sammenhengende tjenester

• Nær der folk bor - i kommunene - BEON

| 5Til beste for pasienter og befolkningen !

|| |

Perspektiver i samhandlingsreformen

Helsetjenesten:Vri innsats mot forebygging og tidlig innsats mot risikofaktorer

på individ- og gruppenivå

SykdomHelse

Folkehelsearbeidet:Innsats mot faktorer som

påvirker risiko for hyppighet i befolkningen

Folkehelseperspektivet Tjenesteperspektivet

Folkehelseloven Helse- og omsorgstjenestelovenForebyggende og behandlende tjenesterLovpålagt avtalesystem mellom sykehus og kommunerTilbud om ØH

Det brede samfunnsrettede folkehelsearbeidet

6

|| 26.10.12 Frisklivssentraler- nye føringer

Ny helse- og omsorgstjenestelov:§ 3-2 Kommunen har ansvar for å bl.a.

tilby helsefremmende ogforebyggende tjenester

§ 3-3 Helsefremmende og forebyggende arbeid

§ 3-4 Plikt til samhandling

Ny folkehelselov:§ 7 Folkehelsetiltak”..skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer..”

Sentrale paragrafer for utvikling av frisklivssentraler


Nasjonal helse- og omsorgsplan om frisklivssentraler

• ”Frisklivssentraler er viktig for å nå målene om å forebygge mer og bedre. Forslag til helse- og omsorgstjenestelov og folkehelselov gir kommunene nye insentiver til å etablere frisklivssentraler”

• ”Det er ønskelig at flere kommuner skal etablere slike tilbud” (frisklivssentraler)

||

Frisklivssentralene er en forebyggende helsetjeneste og har tilbud om hjelp til endring og mestring av levevaner

Strukturert oppfølging:• helsesamtale • fysisk aktivitetstilbud• tilbud om kostholdsendring • røykeslutt


For personer som ut fra enhelsemessig vurdering har behov for hjelp til å endre helseadferd

Helsepersonell

NAV

• Frisklivssamtale 1• Reseptperiode• Aktiviteter/ kurs• Egenaktivitet• Frisklivssamtale 2

Lokale tilbudIdrettslagFrivillige organisasjonerPasient- og brukerorganisasjonerPrivate aktører, for eksempel treningssentre, kostholdskursSelvhjelpsgrupper

Målgruppe Henvisere Frisklivssentralen Lokale lavterskeltilbud

Egenmestring

FrisklivsreseptStrukturert, tidsavgrenset oppfølging

Fremme helse og mestringBygge på individets ressurser


Frisklivssentralen har en salutogen tilnærming – legger vekt på det som fremmer helse og mestring, og bygger på individets ressurser.

Det er individet selv som er den aktive og som eier endringsprosessene.


Mulig forløp

Lokalmedisinsk senter

Frivillig sektor/ Selvhjelp/ Private aktørere/ Lavterskel tilbud

Fastleger, helse- og omsorgstjenesten, bedriftshelsetjenesten,NAV

Egenmestring

Spesialisthelsetjenesten og lærings- og mestringssenter

Habilitering og rehabilitering


Hvem kan ha nytte av dette tilbudet?

• Personer som trenger rehabilitering• «Hjelp til livsmestring. I tillegg til dagrehabilitering

tilbyr Oscar lokalmedisinske senter skreddersydd treningstilbud tilpasset pasientgrupper med alt fra astma og kols til overvekt og angst.» http://www.bydel-frogner.oslo.kommune.no/getfile.php/bydel%20frogner%20(BFR)/Internett%20(BFR)/Bilder/Logoer/Aftenposten%20oppslag.pdf

• Personer som får fysioterapitilbud• Personer som er sykemeldte• Personer som står i fare for å bli sykemeldte eller

falle ut av arbeidslivet

http://www.bydel-frogner.oslo.kommune.no/getfile.php/bydel%20frogner%20(BFR)/Internett%20(BFR)/Bilder/Logoer/Aftenposten%20oppslag.pdf

http://www.bydel-frogner.oslo.kommune.no/getfile.php/bydel%20frogner%20(BFR)/Internett%20(BFR)/Bilder/Logoer/Aftenposten%20oppslag.pdf


Utfordringer

• Hvordan nå målgruppene?• Hvordan legge til rette slik at tilbudet oppleves som

inkluderende?• Hvordan arbeide for å få til varig endring?

• Innvandrere opplever sin helsetilstand som dårligere enn befolkningen for øvrig

• Kvinner opplever helsen sin som dårligere enn menn, og helsen svekkes relativt mer med alderen blant innvandrere

• Det finnes forskjeller i helsetilstand knyttet til medfødte faktorer og i forhold til livsstil


Utfordringer forts.

• Språklige barriere.• Kunnskap om minoritetsgruppers

helsetilstand, deres bruk av helse- og omsorgstjenester, samt kvalitet på tjenestene de mottar, er fragmentert og ufullstendig dokumentert.

• Oversikt over landbakgrunn i anvendte registre og statistikkdatabaser kan danne grunnlag for bedre kvalitet i helsetjenestetilbudet.


Likeverdige helsetjenester for alle?

|| 26.10.12 Frisklivssentraler- nye føringer |

Individualisering

||

Utviklingsområder - eller etablerte «frisklivstilbud»?

- Tilbud til personer med utfordringer knyttet til psykisk helse

- Tilbud til barn og unge og deres familier

- Tilbud til personer med risikokonsum av alkohol

- Helsefremmende og forebyggende tiltak rettet mot eldre

||22.04.2023 Tema for presentasjonen 19

Verdens Helseorganisasjon

Fire viktige risikofaktorer for livsstilssykdommer1. Fysisk inaktivitet2. Røyking3. Usunt kosthold 4. For høyt inntak av alkohol

MÅL: • Ikke smittsomme sykdommer skal reduseres

med 25 % innen 2025


WHO (2010): o Tre viktige risikofaktorer for kroniske sykdommer: røyking, fysisk inaktivitet og usunt kostholdo Eliminering av disse vil redusere prematur sykelighet og dødelighet med

• 80% for hjerte/karsykdommer og diabetes type 2• 30 - 50% for kreft

o Forskjell i forventet levealder og antall friske leveår mellom de med dårlige og gode levevaner er 10-15 år

• World Health Report, WHO, 2002 • Khaw et al. et al. PLoS Medicine,2008• Kvaavik et al. Arch. Inter Med, 2010

Effektene av endrede levevaner


Samfunnsøkonomiske beregninger

• Sykdommer relatert til helseatferd medfører både direkte og indirekte et betydelig velferdstap igjennom tap av leveår med god livskvalitet (QALY), tap av arbeidskraft og kostnader til behandling i helsevesenet.

• Ingen eksakt mål på hva et vunnet QALY koster - Helsedirektoratet angir 500.000 kr som verdien av å vinne et leveår

• Det er beregnet at en fysisk inaktiv 55-åring som øker sitt aktivitetsnivå slik at han tilfredsstiller anbefalingene ( 30 min daglig), vil vinne 4,17 leveår uten kronisk sykdom, tilsvarende 2,85 mill kroner.

• For en person som er fysisk inaktiv, røyker og er overvektig kan man forvente et tap av 15–25 kvalitetsjusterte leveår. Ved å fremme fysisk aktivitet og forebygge røyking og overvekt vil samfunnsgevinsten være 7,5 mill.-12,5 mill. per person som unngår dette.


Samfunnsøkonomiske beregninger

• Danske rapporter viser at dersom fysisk inaktive blir minst moderat fysisk aktive vil det årlig kunne medføre:• 2,6 millioner færre henvendelser til

allmenn praksis • Ca. 100.000 færre sykehusinnleggelser

• 3,1 millioner færre fraværsdager fra arbeid

• Ca. 1.266 færre tilfeller av førtidspensjon


Ny dokumentasjon på effekter av tiltak ved frisklivssentraler

• Kunnskapsoppsummering fra Nasjonalt Kunnskapssenter: «Effekter av organisert oppfølging på endring av risikorelatert helseatferd»

• Kunnskapsoppsummering fra Senter for helsefremmende forskning, HiST/NTNU

• Diverse evalueringer


Nytt regelverk for tilskuddsmidler

• Fra 2012 tildeles tilskuddsmidlene av Fylkesmannen istedenfor fylkeskommunen

• Kommuner/bydeler kan søke, også interkommunalt samarbeid

• Kriterier for måloppnåelse• Tidsbegrenset


Frisklivssentralen -kriterier

• Det gis tilbud til deltakere som har fått frisklivsresept fra lege eller andre henvisningsinstanser, men også uten henvisning

• Tilbudet er gratis • Ansatte har kompetanse om "Motivational

Interviewing" (MI), fysisk aktivitet, ernæring, røykeslutt og psykisk helse.


Kriterier for grad av tilgjengelighet

• Antall henvendelser (henvist og møter selv)• Ventetid fra henvendelse til helsesamtale / tiltak• Antall påbegynte frisklivsresepter (møtt til første helsesamtale)• Antall gjennomførte frisklivsresepter på 12 uker (møtt til avsluttende

helsesamtale)• Antall som gjentar frisklivsresepten• Antall deltakere som har fått røykesluttveiledning (individuelt eller gruppe)• Antall deltakere som har fått kostholdsveiledning (individuelt eller gruppe)• Eventuelt antall barn, unge og familier som har fått frisklivstilbud• Eventuelt antall deltakere som har fått kurs i depresjonsmestring (KID

kurs)• Antall deltakere som er viderehenvist til lokale lag og foreninger med

samtaleoppfølging på frisklivssentralen• Antall deltakere som er henvist til egenadministrerte tiltak


Resultatmålinger

• Antall deltakere som går tilbake i jobb eller øker sin arbeidsdeltakelse i løpet av en eller flere frisklivsresepter.

• Antall deltakere som har fått endret fysisk form, målt ved gangtest, O2- test på tredemølle eller andre tester av fysisk form

• Antall deltakere som har sluttet å røyke• Antall brukere som beskriver bedring i

selvopplevd helse etter en eller flere frisklivsresepter


Krav til frisklivssentralen

• Forebyggende helsetjeneste - følge lov og forskrifter som gjelder kommunale helse- og omsorgstjenester.

• Alle som arbeider der er å regne som helsepersonell fordi de yter helsehjelp

• Pålegg om at den som yter helsehjelp skal nedtegne og registrerer opplysninger i den enkeltes journal ( helsepersonelloven §39)

• Forsvarlig oppbevaring av journal

||

Kvalitetssikring av

• Kommunen har ansvar for at de tjenestene som ytes er faglig forsvarlige, • jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1• helsepersonelloven § 16

26.10.12 Frisklivssentraler- nye føringer


Regionale kurs - kompetanseplan

• Motiverende intervju• Bra Mat • Sluttveileder - røykeslutt• Fysisk aktivitet

||

• En samarbeidspartner for det helsefremmende arbeidet i kommunen

Documents

Revidering av frisklivsveilederen