Reﬂeksjonar over ein velmeinande men kanskje litt skeivt ... · Litt usakleg er det motsatt ein samanheng mellom fagspesialisering og einsomheit! Derfor bør «problema» som helsereforma

Nils Aarsæther UiT - Folkehelsesamling Østfold 150512

Refleksjonar over ein velmeinande men kanskje litt skeivt utforma helsepolitikk

 Fagleg bakgrunn i sosiologi, statsvitskap,

samfunnsplanlegging  Lang fartstid i yrkesliv, organisasjonliv, politisk aktivisme og

familie (65 til sommaren)  Inngifta i helse/omsorgsfaglegheit («Bortkasta tid på moralisme det du

driv på med no. Vi blir eldre, sjuke og treng omsorg uansett»)

 Forsking på kommunar - bydelsutvalg, plan, budsjettering, utviklingsarbeid og innovasjon

 Sterkt opptatt av sosial kapital-resonnementet


Eigen bakgrunn for framstillinga

 Samhandlingsreform

 Folkehelselov

 Planlov

Eit nasjonssamfunn som greier seg utruleg bra, gitt tilstanden kring oss. 80.000 svenskar fx.

Men: Sutring og syt alle vegner; høyrer til, med kanskje ein kort pause 17. mai.


Om dagens tilstand

 Umogleg å vere i mot grunntanken – at betre samarbeid

med sjukehus og førstelinja er bra  Handlekraft: Reforma pressa fram utan tilstrekkelege

ressursar og kunnskapsgrunnlag  Vi burde eigentleg brukt minst 10 år på å utrede, førebu og

teste ut ei slik reform  Irreversibel: Uråd å gå tilbake til «det ryddige»  Ein test på samfunnet og den sosiale kapitalen


Hurra for sam-tenkinga!

 Mange fleire eldre. Vi skal ikkje snakke om «bølge». Men

kanskje tsunami er meir dekkande?

 Mange fleire kulturbakgrunnar i det norske (godt nok regelverk for omskjæring av gutebabyar?)

 Alt det eigentleg unødvendige (men røyking i ferd med å gå fullstendig av mote)

 Dagens problem er samansette. Mange ulike årsaker, nokre er langt utanfor helsesystemet sin horisont – Bra med samansett løysing


Kan vi ta utfordringane i folket?

 Det er (etter mitt syn) eit stort MEN i opplegget for den

hye helsepolitikken  Alle veit at det ikkje er ressursar nok til å ta seg av

nøkkelgruppa i helse-omsorgssystemet, verken i sjukehusa eller i kommunane.

 Svaret på dette har blitt folkehelsesatsing langs dei klassiske linjene

 Altså den moralske middelklassens ønskereprise. Jogg. Spis sunt. Ver glad.


MEN

 For all del: Ikkje noko gale i at folk er glade, i bevegelse og

i fruktfatet  Men det vil ta kanskje 20 år før vi ser tydelege resultat av

ein vellykka folkehelsepolitikk  Røykelova var eit interessant unntak – det gjekk faktisk,

mot alle odds.   Men så skulle vi fjerne sexkjøp også, når vi først var i gang…  Så mens utgiftene er NO, kjem gevinsten om 20 år?


MEN (forts)

 Forsking viser at helse og sosial/økonomisk ulikheit heng

tydeleg i hop.  Likskapsprega samfunn har betre folkehelsetiltand

 Utjamning har det tatt 100 år å få til  Og det ser ut til å gå stadig treigare, og til dels i revers,

med utjamningspolitikken (no er omkvedet at formueskatten er problem nr 1 i Norge) –

 «Valfriheit» trumfar «omfordeling» i dagens politiske debatt. Det velfødde demokratiets dilemma.


Folkehelse som utjamning

 Alternativ 1: Livsstil (bruk barnehage, skole)  Alternativ 2: Utjamningspolitikk (skatt, NAV)

 Begge er greie nok, det siste er best, men utsiktene til styrka utjamningstenking er bokstaveleg talt i det BLÅ

 Begge er sterkt avhengige av ekspertkunnskap og faglegheit i yrkesutøvinga

 Alternativ 3: Hent fram og dyrk sosial kapital


Tre alternativ

 Svar: Joda, det virkar. Men dette må forklarast!

 Sosial kapital handlar om eit samfunn (bydel, bygd, kommune, by) sitt lager/ behaldning av tillit, ikkje-lur-deg-unna-normer, og nettverk

 Sosial kapital-ltteraturen handlar om kva som skjer med samfunnet når folk bowlar aleine (Putnam: Bowling Alone – boka utgitt 2000)

 Putnam sitt varsko: USA tømmes for sosial kapital. Indikasjon: Mindre friv. og.. sosialitet


Sosial kapital – også mot belastningsskader?

 Putnam sitt enkle poeng: Folk som bowlar på lag

(bedriftslag, vennegjengar) har i seg tre gangar så mykje øl og pizza som dei som går aleine på bowling

 Omsetninga av øl og pizza er nødvendig for at bowlinghallen sin økonomi skal løpe rundt

 Aleine-bowling fører til tap av ein arena for organisert lagspel og for uformell sosialitet (også aleinebowlaren kan treffe nokon der)


Den enkle oppskrifta på «alt godt»

 Både organisert og uorganisert sosialitet  Det får vi gjennom å bl.a gi rom for to typar:

 Type 1: «Macher» - tar initiativ til organisering, brenn for ei sak

 Type 2: «Schmoozer» - tar initiativ til fest og samkome, interessert i å det hyggeleg med folk

 Samfunn med machers og schmoozers: God behaldning av sosial kapital.


Putnam sitt sterke poeng er at samfunnet treng begge delar

 At så få som mogleg blir utan sosiale kontaktar  Gevinstane ved sosialitet er enorme, fem her:

 1. Rett og slett hjelp til å fikse ting «billig»  2. Lagt merke til om du uteblir: sikkerhetsnett

 3. Lettare å utvikle gode atferdsnormer saman

 4. Lettare å få organisert seg saksretta ved behov  5. Styrking av immunforsvaret (?) (påvist ved dyreforsøk så

langt)


Og heile poenget er

 Men kva har det med helsereform og folkehelse og planlegging

å gjere?  Jo, alle desse tre reformene går «på tvers»  Også den sosiale kapitalen går «på tvers»   Litt usakleg er det motsatt ein samanheng mellom fagspesialisering og einsomheit  Derfor bør «problema» som helsereforma skaper (sårbare

ferdigbehandla pasientar i kommune-Norge) bli eit tema i lokal meiningsdanning, med sikte på å finne kreative løysingar

 Når ikkje pengar eller spesialisert fagkompetannse strekk til, må vi tære på den sosiale kapitalen

 Men når vi brukar av den, blir det meir av den


Samfunnet greier seg ikkje utan dette

 Ja og nei. Samfunnet i dag fyllt av motstridande trendar  Innsatsen for å inkludere blir viktigare enn innsatsen for å

trimme, spise sunt og vere glad  Innsatsen for å inkludere blir viktigare enn direkte kamp

for sosial utjamning  Sosial kapital-inkludering handlar om gjensidigheit, ikkje

berre hjelp og å gjere det rette, livsstilsmessig.


Er utsiktene gode?

 Aldringa (skrøpelegheit) og innvandringa (nye kommunikative

utfordringar) endrar samfunnet  Eit samfunn der vi er blitt meir avhengige av kvarandre enn før.  Vi kan ikkje kjøpe oss ut, mobilisere oss ut, eller utdanne/forske/

formidle oss (heilt) ut av problema  Men vi som fagpersonar og folkevalgte må leite etter måtar vi kan

bidra til å sette i gang eller styrke sjølberande og inkluderande sosialitetar.

  I dette ligg det ei utfordring for folkehelsearbeidet. Men basisen for dette arbeidet er til stades. Fortsatt.


Heilt konkret!



Documents

Reﬂeksjonar over ein velmeinande men kanskje litt skeivt ... · Litt usakleg er det motsatt ein samanheng mellom fagspesialisering og einsomheit! Derfor bør «problema» som helsereforma