Regiontall fjellregionen 2013 juni

1. Befolkningssammensetning 2. Oppvekst- og levekårsforhold 3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 4. Skader og ulykker 5. Helserelatert atferd 6. Helsetilstand

Helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Fjellregionen 2013

Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten o Kultur, bibliotek og kompetanse

Tallmateriale og statistikk er hentet fra: o Ungdomsundersøkelsen i Hedmark 2009 oTannhelsetjenesten i Hedmark o Nasjonalt folkehelseinstitutt o Statistisk sentralbyrå o Helsedirektoratet o Utdanningsdirektoratet o NAV Oppdatert 27.06.13

Last ned statistikkpakkene:

www.hedmark.org/folkehelsestatistikk

http://www.hedmark.org/folkehelsestatistikk

http://www.hedmark.org/folkehelsestatistikk

Kunnskap om befolkning, helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse er viktig for et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Hedmark fylkeskommune har gjennom folkehelseloven et ansvar for å ha oversikt over helsetilstanden i fylket og de faktorer som virker inn på den. Fylkeskommunen skal også bistå kommunen i sitt oversiktsarbeid. Statistikkpakkene er ment som en støtte til kommunen i sitt arbeid med kunnskapsgrunnlag. Et tverrsektorielt samarbeid i fylkeskommunen resulterte i første utgave av statistikkpakkene i 2011. Statistikkpakkene er ikke et utfyllende dokument som dekker alle temaer ifht kunnskapsgrunnlag, men er et utvalg statistikk på relevante temaer inn i et større kunnskapsgrunnlag. Dette er andre versjon av pakkene, hvor temainndelingen er gjort etter inndeling som vist i forskrift om oversikt over folkehelsen, 28. juni 2012. Det har også vært mulig for kommunene å komme med innspill til hva som bør være med i statistikkpakkene. Vi tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil, og feil fra eksterne datakilder

Forord

Ved spørsmål om statistikkpakkene, kontakt [email protected]

www.hedmark.org/folkehelse

2

mailto:[email protected]

3

Framskrevet folkemengde er beregnet basert på middels vekst i fruktbarhet, forventet levealder, netto innvandring og innenlandsk flyttemønster (MMMM).

1. Befolkningssammensetning 1.1 Folkemengde og framskrevet folkemengde

Folkemengde pr. 1.1.12

Kommune Antall

Rendalen 1959

Tolga 1681

Tynset 5564

Alvdal 2431

Folldal 1641

Os 2040

Røros 5604

Holtålen 2013

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

7000

8000

2012 2015 2020 2025 2030 2040

Anta

ll

Rendalen

Tolga

Tynset

Alvdal

Folldal

Os (Hedmark)

Røros

Holtålen

1500

2000

2500

3000

3500

4000

4500

5000

5500

6000

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2012

Anta

ll

Rendalen

Tolga

Tynset

Alvdal

Folldal

Os

Røros

Holtålen

Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet


Figur 1.1 Folkemengde 1992-2012

Figur 1.2 Framskrevet folkemengde 2012-2040

4

http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=aar&stubs=geo&stubs=alder&measure=common&virtualslice=BEF_value&layers=kjonn&layers=virtual&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/Befolkningssammensetning-antall&kjonnsubset=0&mode=cube&v=2&virtualsubset=BEF_value&aarsubset=2006+-+2012&aldersubset=ALLE,80_&measuretype=4&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/Befolkningssammensetning-antall_C1&kjonnslice=0&geosubset=00,04,0402+-+0441,1640+-+1644&top=yes

http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=PROGNOSE_AAR&stubs=GEO&stubs=ALDER&measure=common&virtualslice=BEFOLKINING_value&layers=KJONN&layers=virtual&GEOsubset=00,04,0402+-+0441,1640+-+1644&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/Beffrem&ALDERsubset=ALLE,80_&PROGNOSE_AARsubset=2012+-+2040&mode=cube&v=2&KJONNsubset=0&virtualsubset=BEFOLKINING_value&KJONNslice=0&measuretype=4&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/Beffrem_C1&top=yes

Hvorfor er det geografiske forskjeller i dødelighet? Jon Ivar Elstad skriver i et NOVA-notat fra 2011 om dødelighetsforskjeller blant 25-69-åringer i norske byer. En rekke forklaringer på forskjellene blir diskutert, og han viser at byene med høy dødelighet har særlig høy dødsrisiko blant de lavt utdannede, og disse byene har ofte større inntektsulikhet og mer markant sosial ulikhet. www.nova.no/id/23995.0

Forventet levealder er beregnet med 15 års gjennomsnitt. For hele landet var forventet levealder 82 år for kvinner og 77 år for menn i 1997-2011 . I Hedmark var tallene 81 for kvinner og 77 år for menn.

1. Befolkningssammensetning 1.2 Forventet levealder ved fødsel 1997-2011

Røros

Os

Alvdal

Tolga

Rendalen

Tynset

Holtålen

Folldal

Røros

Os

Alvdal

Tolga

Rendalen

Tynset

Holtålen

Folldal



Figur 1.3 Forventet levealder ved fødsel 1997-2011, kvinner

Figur 1.3 Forventet levealder ved fødsel 1997-2011, menn

5

http://www.nova.no/id/23995.0

http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=aar&stubs=geo&stubs=kjonn&measure=common&virtualslice=e0_value&layers=virtual&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/forventetlevealder&kjonnsubset=1+-+2&mode=cube&v=2&virtualsubset=e0_value&aarsubset=2000+-+2011&measuretype=4&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/forventetlevealder_C1&geosubset=00,04,0402+-+0441,1640+-+1644&top=yes

http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=aar&stubs=geo&stubs=kjonn&measure=common&virtualslice=e0_value&layers=virtual&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/forventetlevealder&kjonnsubset=1+-+2&mode=cube&v=2&virtualsubset=e0_value&aarsubset=2000+-+2011&measuretype=4&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/forventetlevealder_C1&geosubset=00,04,0402+-+0441,1640+-+1644&top=yes

Som eneforsørgere i denne figuren regnes personer som mottar utvidet barnetrygd. Prosenten som oppgis er et gjennomsnitt over en treårsperiode. Barn av eneforsørgere kan ha større sannsynlighet for å tilhøre lavinntektsgruppen enn barn av to foreldre i forhold. SSB utga publikasjonen «Ungdoms levekår» i 1997, og kap. 10 handler om unge eneforsørgere : http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/sa93/sa93.pdf

I tolkningen bør det tas hensyn til alderssammensetningen i kommunen, og spesielt andelen (minste)pensjonister. Er det en sammenheng mellom å bo alene og å oppleve ensomhet? SSB skriver i samfunnsspeilet 2009/1 om sosial kontakt og ensomhet: Hvem er de ensomme? http://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/hvem-er-de-ensomme

1. Befolkningssammensetning 1.3 Eneforsørgere og én-personhusholdninger



19 21

12

15 16

20

16 17

22

17

0

5

10

15

20

25

%

18 18

21

16 16 16 16 15

17

14

0

5

10

15

20

25

%

Figur 1.6 Én-personhusholdninger 2011

Figur 1.5 Eneforsørgere under 45 år 2009-2011

6

http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/sa93/sa93.pdf



http://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/hvem-er-de-ensomme


















http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&stubs=GEO&measure=common&virtualslice=RATE100_MA3_value&ALDERslice=_44&GEOsubset=00,04,0402+-+0441,1640+-+1644&layers=ALDER&layers=virtual&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/Ensligeforsorgere&ALDERsubset=_44&mode=cube&v=2&virtualsubset=RATE100_MA3_value&AARsubset=2006+-+2011&measuretype=4&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/Ensligeforsorgere_C1&top=yes

http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&stubs=GEO&measure=common&virtualslice=ANDEL_ENPERSONHUSH_value&GEOsubset=00,04,0402+-+0441,1640+-+1644&layers=virtual&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/enpersonhus&mode=cube&v=2&virtualsubset=ANDEL_ENPERSONHUSH_value&AARsubset=2005+-+2011&measuretype=4&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/enpersonhus_C1&top=yes

Etnisk sammensetning I Hedmark fylkeskommune sin Regionale plan for framtidas flerkulturelle Hedmark 2009-2012 (2020) skisseres langsiktige mål og satsningsområder innenfor det flerkulturelle Hedmark: http://www.hedmark.org/Hedmark-fylkeskommune/Om-fylkeskommunen/Fag-stab-og-serviceenheter/Kultur-bibliotek-og-kompetanse

1. Befolkningssammensetning 1.4 Etnisk sammensetning

Etnisk sammensetning Andel innvandrer i denne figuren regnes som andel personer med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte bestefedre registrert bosatt i Norge per 1. januar i prosent av befolkningen. Andel innvandrere er relevant i en folkehelsesammenheng fordi mange av statistikkene er relatert til befolkningssammensetningen. En stor del av befolkningsøkningen i Hedmark i årene framover vil være et resultat av innvandring.

0

2

4

6

8

10

12

14

2007 2008 2009 2010 2011 2012

%

Hele landet

Hedmark

Rendalen

Tolga

Tynset

Alvdal

Folldal

Os (Hedmark)

Røros

Holtålen

0

0,5

1

1,5

2

2,5

3

3,5

4

4,5

2007 2008 2009 2010 2011 2012

%

Europa utenTyrkiaAfrika

Asia med Tyrkia

Nord-Amerika

Sør- og Mellom-AmerikaOseania



Figur 1.7 Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre

Figur 1.8 Andel innvandrere fordelt på landbakgrunn i Hedmark

7

http://www.hedmark.org/Hedmark-fylkeskommune/Om-fylkeskommunen/Fag-stab-og-serviceenheter/Kultur-bibliotek-og-kompetanse



















http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&LANDBAKGRUNNsubset=Totalt&stubs=GEO&measure=common&virtualslice=RATE100_value&layers=KJONN&layers=LANDBAKGRUNN&layers=virtual&GEOsubset=00,04,0402+-+0441,1640+-+1644&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/innvandring&mode=cube&v=2&KJONNsubset=0&virtualsubset=RATE100_value&LANDBAKGRUNNslice=Totalt&KJONNslice=0&AARsubset=2007+-+2012&measuretype=4&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/innvandring_C1&top=yes

http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&measure=common&KJONNsubset=0&layers=KJONN&layers=virtual&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/innvandring&GEOsubset=00,04,0402+-+0441,1640+-+1644&virtualsubset=RATE100_value&v=2&mode=cube&sliceon=LANDBAKGRUNN&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/innvandring_C1&AARsubset=2007+-+2012&stubs=GEO&stubs=LANDBAKGRUNN&LANDBAKGRUNNsubset=Afrika+-+Totalt&GEOslice=00&LANDBAKGRUNNslice=Totalt&AARslice=2012&KJONNslice=0&virtualslice=RATE100_value&measuretype=4&top=yes

Utdanningsnivå Lang høyere utdanning tilsvarer utdanning på universitets- og høgskolenivå med en varighet på mer enn fire år. Utdanning er en viktig påvirkningsfaktor på helse. De siste årene har andelen kvinner med høy utdanning økt i Hedmark som ellers i landet. Siden 1981 har kvinner vært i flertall i høyere utdanning (aldersgruppen 19-24 år). Det er flest menn med lang, høyere utdanning, men forskjellen mellom kjønnene blir mindre for hvert år.

2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.1 Utdanningsnivå

Rapporten «Sosial ulikhet i helse. En faktarapport» fra folkehelseinstituttet gir en oversikt over sosial ulikhet i helse og diskuterer årsakene til ulikhetene. Utdanning er blant temaene som blir diskutert. http://www.fhi.no/dokumenter/1AE74B1D58.pdf

0

1

2

3

4

5

6

7

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

%

Rendalen

Tolga

Tynset

Alvdal

Folldal

Os

Røros

Holtålen

0

1

2

3

4

5

6

7

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

%

Rendalen

Tolga

Tynset

Alvdal

Folldal

Os

Røros

Holtålen

Kilde: SSB, tabell 09429


Figur 2.1 Andel kvinner (16 år+) med utdanningsnivå universitets- og høgskolenivå, lang

Figur 2.2 Andel menn (16 år+) med utdanningsnivå universitets- og høgskolenivå, lang

8

http://www.fhi.no/dokumenter/1AE74B1D58.pdf



https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/Define.asp?subjectcode=&ProductId=&MainTable=UtNiv03&nvl=&PLanguage=0&nyTmpVar=true&CMSSubjectArea=utdanning&KortNavnWeb=utniv&StatVariant=&checked=true

https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/Define.asp?subjectcode=&ProductId=&MainTable=UtNiv03&nvl=&PLanguage=0&nyTmpVar=true&CMSSubjectArea=utdanning&KortNavnWeb=utniv&StatVariant=&checked=true

Forskning viser at det er sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Les mer om inntekt og helse på folkehelseinstituttets faktaark om inntekt og helse: http://bit.ly/15pFoBc. NOVAs prosjekt «Barns levekår – betydningen av familiens inntekt» har forsket på hva inntekt kan betyr for barns hverdag. Les mer om prosjektet her: http://www.nova.no/id/22250.0

Lavinntekt er her beregnet ved 60 % av median, EU skala. Dvs. husholdninger som har en samlet inntekt mindre enn 60 % av medianen, og der EU sin skala er brukt for å vekte stordriftsfordeler i store husholdninger. Antall personer under 18 år i privathusholdninger med lavinntekt: Antall personer Rendalen 33 Tolga 61 Tynset 119 Alvdal 52 Folldal 41 Os 54 Røros 85 Holtålen 18

2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.2 Inntektsfordeling

0

5

10

15

20

25

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

%

RendalenTolgaTynsetAlvdalFolldalOsRørosHoltålen

0

5

10

15

20

25

30

35

%

under 150 000 kr

150 000 - 249 999 kr

250 000 - 349 999 kr

350 000 - 449 999 kr

450 000 - 549 999 kr

550 000 - 749 999 kr

750 000 kr og over



Figur 2.3 Husholdninger etter størrelse på samlet inntekt 2011

Figur 2.4 Andel personer under 18 år i privathusholdninger med inntekt under 60 % av medianen (EU-skala), 2011

9

http://bit.ly/15pFoBc

http://bit.ly/15pFoBc




https://www.ssb.no/statistikkbanken/SelectVarVal/Define.asp?MainTable=Intgeoskatt3&KortNavnWeb=inntgeo&PLanguage=0&checked=true

https://www.ssb.no/statistikkbanken/SelectVarVal/Define.asp?MainTable=InntektStruk18&KortNavnWeb=inntgeo&PLanguage=0&checked=true

Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt.

Unge arbeidsledige er en utsatt gruppe på arbeidsmarkedet. De har økt risiko for nedsatt psykisk helse. Reneflot og Evensen viser dette i en kunnskapsoppsummering om nordisk forskning om sammenhengen mellom arbeidsledighet og psykisk helse blant unge voksne: http://www.nhv.se/upload/dokument/forskning/Publikationer/NHV-Rapport/Rapport_Unge_arbeidsledige_og_psykisk_helse_Reneflot_Evensen_2011.pdf

2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.3 Arbeidsledighet

0

5

10

15

20

25

30

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

Anta

ll

Rendalen

Tolga

Tynset

Alvdal

Folldal

Os

Røros

Holtålen


2,7 2,7 2,6

1,2

1,6

1,3

2,4

1,2

1,5

2,1

0

0,5

1

1,5

2

2,5

3

%


Figur 2.5 Andel arbeidsledige 15-74 år, 2011

Figur 2.6 Antall registrerte arbeidsledige 15-29 år

10

http://www.nhv.se/upload/dokument/forskning/Publikationer/NHV-Rapport/Rapport_Unge_arbeidsledige_og_psykisk_helse_Reneflot_Evensen_2011.pdf








https://www.ssb.no/statistikkbanken/SelectVarVal/Define.asp?MainTable=ArbLedig01&KortNavnWeb=regledig&PLanguage=0&checked=true

http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&measure=common&layers=virtual&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/Arbeidsledighet&GEOsubset=00,04,0402+-+0441,1640+-+1644&virtualsubset=Arbeidsledige_prosent_value&v=2&mode=cube&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/Arbeidsledighet_C1&AARsubset=2011&stubs=GEO&GEOslice=00&AARslice=2011&virtualslice=Arbeidsledige_prosent_value&measuretype=4&top=yes

Gudmund Hernes (2010) peker på barnehagens rolle som middel til å redusere frafall i videregående skole i sin rapport «Gull av gråstein»: http://www.fafo.no/pub/rapp/20147/

Barnehagen er en viktig arena i folkehelsearbeidet. De fleste barn 1-5 år i Hedmark har barnehageplass ( ca 90 %) og mer enn halvparten har fulltidsplass. Barnehagen er første trinn i utdanningsløpet, og betyr mye for senere læring. Det har vært mye oppmerksomhet rundt god kvalitet i barnehagen bl.a. ved ansatte med høy kompetanse og tilstrekkelig antall ansatte per barn(St.meld. nr. 41 2008-2009).

91 95 97 89

97

86 91

87

24

53

32

20

53

32 31

64

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

%

Andel barn 1-5 årmedbarnehageplass

Andel assistentermedførskolelærerutd,fagutd, ellerannenpedagogiskutdanning

2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.4 Barnehager



Figur 2.7 Andel barn med barnehageplass og andel assistenter med pedagogisk utdanning 2012

Figur 2.8 Andel barn med oppholdstid +/- 32 timer per uke, 2012

100

83,7 85,8

71,3

81,7 77,8

88,5 84,1

0

16,3 14,2

28,7

18,3 22,2

11,5 15,9

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

%

Andel barn ibarnehagemedoppholdstid 33timer eller merper uke

Andel barn ibarnehagemedoppholdstid 32timer ellermindre per uke

11

http://www.fafo.no/pub/rapp/20147/

http://www.fafo.no/pub/rapp/20147/

https://www.ssb.no/statistikkbanken/SelectVarVal/Define.asp?MainTable=Kostra4KCBarneha&KortNavnWeb=barnehager&PLanguage=0&checked=true

https://www.ssb.no/statistikkbanken/SelectVarVal/Define.asp?MainTable=Kostra2KCBarneha&KortNavnWeb=barnehager&PLanguage=0&checked=true

Sykefraværsprosent for legemeldt sykefravær i Hedmark 3. kvartal 2012 var 6,3 %. Bruk av gradert sykemelding har gått opp de siste årene både i landet og i Hedmark. Gradert sykemelding kan medvirke til økt aktivitet og jobbnærvær.

Muskel- og skjelettlidelser er den diagnosen som er hyppigst forekommende i sykefraværstilfeller i Hedmark. De fleste som rapporterer om slike plager, rapporterer om smerter fra flere områder. Tidskrift for Den norske legeforening (nr. 23, 2010) skriver at rygglidelser er dominerende årsak til sykefravær og uføreytelser.: http://tidsskriftet.no/article/2049314

2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.5 Sykefravær

0 10 20 30 40 50

Allment og uspesifisertSykdom i fordøyelsesorganene

Hjerte- og kar sykdommerMuskel-/skjelettlidelser

Sykdommer i nervesystemetPsykiske lidelser

Sykdommer i luftveieneSvangerskapssykdommer

Andre lidelserUkjent

%

Menn i altKvinner i alt


Kilde: NAV statistikkportal

0

5

10

15

20

25

30

%

2007-2009

2008-2010

2009-2011

Figur 2.7 Andel graderte sykemeldinger i prosent av alle sykemeldinger i løpet av året, 16-69 år

Figur 2.10 Andel sykefraværstilfeller i Hedmark etter diagnose, 3. kvartal 2012

12

http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&stubs=GEO&measure=common&virtualslice=MEIS_MA3_value&GEOsubset=00,04,0402+-+0441,1640+-+1644&layers=virtual&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/gradertsykemelding&mode=cube&v=2&virtualsubset=MEIS_MA3_value&AARsubset=2009+-+2011&measuretype=4&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/gradertsykemelding_C1&top=yes

http://www.nav.no/Om+NAV/Tall+og+analyse/Statistikkportal

Den store folkehelse-undersøkelsen blant 10. trinn i ungdomsskoler i Hedmark i 2009. Tilsvarende undersøkelse ble gjort i 2001. De aller fleste trives på skolen. Ingen signifikante forskjeller mellom regioner og kjønn. Forholdet til jevnaldrende er svært viktig for barn og unges sosiale og mentale utvikling, og en høy andel sier det er lett å få venner. ellers i landet. Hele undersøkelsen kan lastes ned her: http://tinyurl.com/oeogjcj

2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.6 Ungdomsundersøkelsen Trivsel

Ungdomsundersøkelsen blant 10. klassinger i Hedmark fra 2009 viste at: • 91 % trives på skolen • 91 % svarer at det er lett å få

venner på skolen

• 62 % av guttene og 76 % av jentene opplevde stort arbeidspress på skolen det siste året

13

http://tinyurl.com/oeogjcj

10 % defineres som fysisk inaktive. Det innebærer at de blir svette/andpustne sjeldnere enn en gang per uke.

2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.7 Ungdomsundersøkelsen: fysisk aktivitet og tobakk

Det har vært en betydelig nedgang i andel røykere i Norge, de senere år – spesielt blant ungdom. Dette bekreftes av ungdomsundersøkelsen. Trenden er motsatt for snus. Andel som bruker snus daglig har økt 7 prosentpoeng fra 2001 – 2009. Snusbruk har økt mye hos jentene. Det er verdt å merke seg at snusbruk trolig har økt ytterligere siden 2009.

* Signifikant forskjellig

Figur 2.11 Fysisk inaktive. Andel som defineres som fysisk inaktive, fordelt på regioner og kjønn

Figur 2.12 Alkohol ukentlig eller oftere. Andel som drakk alkohol ukentlig eller oftere fordelt på kjønn i 2001 og 2009.

Figur 2.13 Røyking daglig eller av og til. Andel som røyker daglig eller av og til, fordelt på regioner og kjønn.

Figur 2.14 Snusbruk, daglig eller av og til. Andel som bruker snus daglig eller av og til, fordelt på regioner og kjønn.

14

Diagrammet viser beregnede indekser fra Elevundersøkelsen. Indeksene er basert på en del av de obligatoriske spørsmålene i Elevundersøkelsen. Indeksene er basert på kvalitative indikatorer som i etterkant er gitt en tallverdi. Det er derfor ikke mulig å sammenlikne resultatene på tvers av indekser ved for eksempel å regne ut et gjennomsnitt for alle indeksene.

2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.8 Frafall og miljø i videregående opplæring

0 1 2 3 4 5

Faglig utfordringTrivsel med lærerne

ElevdemokratiSosial trivsel

Fysisk læringsmiljøMobbing på skolen

MotivasjonFaglig veiledning

MedbestemmelseKarriereveiledning

Mestring

Indeks*

Nasjonalt

Hedmark

Kilde: Skoleporten.no

Det har vært en positiv utvikling på frafallstall for Hedmark. I 2011 hadde Hedmark en gjennomstrømning (andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år) på 68,2 prosent, mens landsgjennomsnittet var på 70%.


0

5

10

15

20

25

30

35

%, s

tand

ardi

sert

2005-2007

2006-2008

2007-2009

2008-2010

2009-2011

Figur 2.15 Frafall i videregående skole

Figur 2.16 Indekser fra elevundersøkelsen 2011-2012 *Skala 1-5 der høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing. For mobbing betyr lav verdi liten forekomst av mobbing.

15

http://skoleporten.udir.no/rapportvisning.aspx?enhetsid=00&vurderingsomrade=6&skoletype=1

http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&measure=common&layers=virtual&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/Frafallvgs&virtualsubset=MEIS_MA3_value&v=2&mode=cube&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/Frafallvgs_C1&AARsubset=2007+-+2011&stubs=GEO&GEOsubset=00,04,0402+-+0441,1640+-+1644&GEOslice=00&AARslice=2011&virtualslice=MEIS_MA3_value&measuretype=4&top=yes

Inkludert er de som har svart ”2 eller 3 ganger i måneden”, ”omtrent 1 gang i uken” eller ”flere ganger i uken” på spørsmålet ”Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene?”. Tallene er kjønnsstandardisert, noe som betyr at det er tatt hensyn til fordelingen av gutter og jenter i kommunen. Folldal, Os og Holtålen skjult pga. personvernhensyn.

Det er generelt svært små forskjeller i resultatene både nasjonalt og i Hedmark fra år til år. Sosial trivsel og mobbing er to indikatorer som har endret seg lite de siste årene Andelen omfatter de som har svart at de trives godt eller svært godt på spørsmålet ”Trives du godt på skolen?”. 5 års glidende gjennomsnitt. Der det mangler verdier er det pga. personvernhensyn pga. lite tallgrunnlag.

2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.9 Trivsel og mobbing i grunnskolen

84 86

73

90 90 82

88 87 87 96

87 88 83

90 90 95

90 84

89 94

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

%

10. trinn

7. trinn

9 9 16

9 7 9 8 9 8 16

7 6 10 13 5 9

0102030405060708090

100

%

10. trinn

7. trinn



Figur 2.17 Trivsel 7. og 10. trinn, 2008-2012

Figur 2.18 Mobbing 7. og 10. trinn, 2008-2012

16

http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&TRINNslice=10&stubs=GEO&measure=common&virtualslice=MEIS_MA5_value&TRINNsubset=10&layers=TRINN&layers=KJONN&layers=virtual&GEOsubset=00,04,0402+-+0441,1640+-+1644&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/Trivsel-i-skolen&mode=cube&v=2&KJONNsubset=0&virtualsubset=MEIS_MA5_value&KJONNslice=0&AARsubset=2011+-+2012&measuretype=4&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/Trivsel-i-skolen_C1&top=yes

http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&TRINNslice=10&stubs=GEO&measure=common&virtualslice=MEIS_MA5_value&TRINNsubset=10&layers=TRINN&layers=KJONN&layers=virtual&GEOsubset=00,04,0402+-+0441,1640+-+1644&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/Mobbing&mode=cube&v=2&KJONNsubset=0&virtualsubset=MEIS_MA5_value&KJONNslice=0&AARsubset=2011+-+2012&measuretype=4&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/Mobbing_C1&top=yes

3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 3.1 Skiløyper og sykkel-, gangveier/turstier

Skiløyper, basert på KOSTRA(KOmmune-STat-RApportering) -tall. SSB publiserer ureviderte tall for kommunene 15. mars, og opprettede tall 15. juni. Før publiseringen 15. juni har kommunene hatt anledning til å rette feil og mangler i sine data, og SSB har gjennomført kvalitetskontroller og revisjon av datamaterialet. De ureviderte nøkkeltallene pr. 15. mars kan være beheftet med feil.

Sykkel-, gangveier/ turstier, basert på KOSTRA-tall

Kilde: SSB tabell 04908

31 28 32 27 15 21 10 30

152

14

81

24 19 32 41 0

65

131

18 21 18

265

5 15 0

50

100

150

200

250

300

Kong

svin

ger

Ham

arRi

ngsa

ker

Løte

nSt

ange

Nor

d-O

dal

Sør-

Oda

lEi

dsko

gGr

ueÅs

nes

Våle

rEl

veru

mTr

ysil

Åmot

Stor

-Elv

dal

Rend

alen

Enge

rdal

Tolg

aTy

nset

Alvd

alFo

lldal Os

Røro

sHo

ltåle

n

Km p

er 1

0 00

0 in

nb.

Sykkel-,gangveier/turstier mv. m/kom.driftsansvar per10 000 innb

0 60

800

170

350

110 200 180 130

0 145

295

0

300 150

250 300

110 0 0

120 234

0 60 0

250

500

750

1000

Kong

svin

ger

Ham

arRi

ngsa

ker

Løte

nSt

ange

Nor

d-O

dal

Sør-

Oda

lEi

dsko

gGr

ueÅs

nes

Våle

rEl

veru

mTr

ysil

Åmot

Stor

-Elv

dal

Rend

alen

Enge

rdal

Tolg

aTy

nset

Alvd

alFo

lldal Os

Røro

sHo

ltåle

n

km

Samlet lengdemaskinpreparerte skiløyper


Figur 3.1 Samlet lengde maskinpreparerte skiløyper, 2011

Figur 3.2 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per 10 000 innb, 2011

17

https://www.ssb.no/statistikkbanken/SelectVarVal/Define.asp?MainTable=Kostra2KJFysiskp&KortNavnWeb=fysplan&PLanguage=0&checked=true

https://www.ssb.no/statistikkbanken/SelectVarVal/Define.asp?MainTable=Kostra2KJFysiskp&KortNavnWeb=fysplan&PLanguage=0&checked=true

Bibliotek Mangler data for 2010-2012 i Hamar

Kultur og idrett. Kommunene i Norge brukte i gjennomsnitt 1790 kroner per innbygger til kulturformål i 2011. Tallene er hentet fra KOSTRA.

3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 3.2 Bibliotek og driftsutgifter kultur og idrett

0100200300400500600700800900

Kron

er

Folkebibliotek

Idrett

Aktivitetstilbud barnog ungeKommunale kultur-og musikkskolerMuséer

Andrekulturaktiviteter



0

2

4

6

8

10

12

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Anta

ll be

søk

pr in

nbyg

ger Rendalen

Tolga

Tynset

Alvdal

Folldal

Os

Røros

Holtålen

Figur 3.3 Besøk i folkebibliotek per innbygger 2006-2012

Figur 3.4 Netto driftsutgifter kultur og idrett per innbygger, konsern, 2011

18

https://www.ssb.no/statistikkbanken/SelectVarVal/Define.asp?MainTable=Kostra2K5099K1Ko&KortNavnWeb=kultur_kostra&PLanguage=0&checked=true

https://www.ssb.no/statistikkbanken/SelectVarVal/Define.asp?MainTable=Kostra2K5099K1Ko&KortNavnWeb=kultur_kostra&PLanguage=0&checked=true

Dødelighet er anonymisert for Tolga, Folldal, Os og Holtålen pga. liten datamengde og personvernhensyn.

Strategiplanen «Ulykker i Norge. Nasjonal strategiplan for forebygging av ulykker som medfører personskader 2009- 2014» har bl. a. som mål at det tverrsektorielle arbeidet med å forebygge ulykker skal forbedres. Les rapporten her. http://tinyurl.com/mcsrn3d

4. Skader og ulykker 4.1 Dødelighet og personskader etter ulykker

13,2 12,6 13,6

15,8 15,5 14,6 14,3

12,5 12,9 13,3

2,2 2,2 2 2,5 2,4 2,7 2,4 1,3 1,8 2,1

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

Anta

ll pe

r 100

0, st

anda

rdis

ert

Personskaderetter ulykker(S00-T35)

Hoftebrudd(S72)

0

10

20

30

40

50

60

1986

-199

5

1987

-199

6

1988

-199

7

1989

-199

8

1990

-199

9

1991

-200

0

1992

-200

1

1993

-200

2

1994

-200

3

1995

-200

4

1996

-200

5

1997

-200

6

1998

-200

7

1999

-200

8

2000

-200

9

2001

-201

0

2002

-201

1

Anta

ll dø

de p

er 1

00 0

00,

stan

dard

iser

t

Hele landet

Hedmark

Tynset

Alvdal

Røros



Figur 4.1 Dødelighet (0-74 år), ulykker

Figur 4.2 Personskader etter ulykker 2009-2011

19

http://www.regjeringen.no/upload/HOD/Dokumenter%20FHA/I-1146%20Ulykker%20i%20Norge.pdf

http://www.regjeringen.no/upload/HOD/Dokumenter%20FHA/I-1146%20Ulykker%20i%20Norge.pdf

http://tinyurl.com/mcsrn3d

http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&measure=common&KJONNsubset=0&DODAARGRUPPEsubset=eur59n&layers=virtual&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/Dodsarsakergenerell&GEOsubset=00,04,0402+-+0441,1640+-+1644&virtualsubset=MEIS_MA10_value&v=2&mode=cube&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/Dodsarsakergenerell_C1&stubs=GEO&stubs=DODAARGRUPPE&stubs=KJONN&submode=table&AARsubset=1995+-+2011&GEOslice=00&DODAARGRUPPEslice=eur59n&KJONNslice=0&AARslice=1995&virtualslice=MEIS_MA10_value&measuretype=4&top=yes

http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&measure=common&KJONNsubset=0&layers=KJONN&layers=virtual&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/Sykehusinnleggelsergenerell-somatikk&GEOsubset=00,04,0402+-+0441,1640+-+1644&virtualsubset=MEIS_MA3_value&v=2&mode=cube&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/Sykehusinnleggelsergenerell-somatikk_C1&AARsubset=2011&stubs=GEO&stubs=SYKDGRUPPE&SYKDGRUPPEsubset=S00_T35,S72&GEOslice=00&SYKDGRUPPEslice=S00_T35&AARslice=2011&KJONNslice=0&virtualslice=MEIS_MA3_value&measuretype=4&top=yes

Friluftsaktiviteter, andel personer som har deltatt på ulike aktiviteter i løpet av de siste 12 måneder, SSB levekårsundersøkelse 2012

Levevaner, SSB levekårsundersøkelse 2008

5. Helserelatert atferd 5.1 Friluftsaktiviteter og levevaner

0 10 20 30 40 50 60

Drikker alkohol 2 eller flere ganger per uke

Røyker daglig

Mosjonerer aldri

Overvektig (kroppsmasseindeks 27-30)

Fedme (kroppsmasseindeks >=30)

Spiser grønnsaker daglig

Drikker sukkerholdige drikker daglig

%

Østlandet unntattOslo og AkershusHele landet



0 10 20 30 40 50 60 70 80 90

Vært på lengre fottur i skogen eller på fjellet

Vært på kortere fottur i skogen eller på…

Vært på tur med sykkel i naturen

Vært på lengre skitur i skogen eller på fjellet

Vært på kortere skitur i skogen eller på…

Stått på skøyter på islagte vann eller…

Stått alpint, snowboard eller telemark

Badet i salt- eller ferskvann

%

Østlandet ellers

Akershus og Oslo

Hele landet

Figur 5.1 Friluftsaktiviteter 2012

Figur 5.2 Levevaner 2008

20

https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/Define.asp?subjectcode=&ProductId=&MainTable=FriluftLandsdel&nvl=&PLanguage=0&nyTmpVar=true&CMSSubjectArea=kultur-og-fritid&KortNavnWeb=fritid&StatVariant=&checked=true

https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/Define.asp?subjectcode=&ProductId=&MainTable=LevevLandsdel&nvl=&PLanguage=0&nyTmpVar=true&CMSSubjectArea=helse&KortNavnWeb=helseforhold&StatVariant=&checked=true

Visjonen til Tannhelsetjenesten i Hedmark er: «en viktig medspiller for god helse». Tannhelsetjenesten har som ett av sine mål å være pådriver og medspiller i folkehelsearbeidet. Gjennom ”Sukkerkrigen” har Tannhelsetjenesten siden 2005 samarbeidet med Folkehelseseksjonen i Hedmark fylkeskommunen for å redusere sukkerforbruket i Hedmark med 50 % blant barn og unge. Hvert år registreres tannhelseopplysninger for 5-, 12- og 18-åringer i hele landet. Hedmark har som mål at tannhelsen for indikatorårskullene skal være bedre enn landsgjennomsnittet.

6. Helsetilstand 6.1 Tannhelsestatistikk 2012

Kommune 3-åringer 5-åringer 12-åringer 18-åringer

Tynset 98% 93% 66% 35%

Alvdal 97% 96% 76% 29%

Tolga 96% 83% 55% 26%

Os 100% 90% 68% 8%

Folldal 93% 80% 90% 44%

Rendalen/Stor Elvdal 94% 89% 79% 19%

Røros* - 77% 66% 24%

Holtålen* - 88% 80% 21%

Eidskog 94% 94% 68% 22%

Nord-Odal 94% 88% 69% 39%

Sør-Odal 97% 83% 73% 24%

Grue 93% 89% 71% 33%

Åsnes 98% 79% 58% 13%

Våler 96% 90% 64% 21%

Kongsvinger 93% 81% 60% 25%

Hamar 92% 84% 68% 31%

Stange (Åkershagan) 96% 82% 66% 28%

Løten 94% 75% 68% 20%

Ringsaker 96% 82% 68% 33%

Trysil 100% 87% 68% 24%

Elverum 94% 86% 60% 24%

Engerdal 100% 73% 45% 8%

Åmot 100% 91% 64% 23%

Hedmark 95% 84% 65% 26%

Landet - 81% 55% 18%

Kilde: Tannhelsetjenesten i Hedmark og *Tannhelsetjenesten i Sør-Trøndelag

Tabell 6.1 Andel personer (%) uten karies eller fyllinger, 2012

21

Uten ny karieserfaring i 2012

Gjennomsnitt antall tenner med hull eller fylling i 2012

6. Helsetilstand 6.2 Ny karieserfaring og antall tenner uten hull



83,4 77,8

56,7

85,5 82,7

61,7

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

5-åringer 12-åringer 18-åringer

% Hele landet

Hedmark

0,6 1,1

4,4

0,6 0,8

3,3

0

1

2

3

4

5

5-åringer 12-åringer 18-åringer

Anta

ll te

nner

med

hul

l/ fy

lling

Hele landet

Hedmark

Figur 6.1 Andel uten ny karieserfaring 2012

Figur 6.2 Antall tenner med karieserfaring per 5-åring, 12-åring og 18-åring, 2012

22

https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/Define.asp?subjectcode=&ProductId=&MainTable=Kostra2FGTannhel&nvl=&PLanguage=0&nyTmpVar=true&CMSSubjectArea=helse&KortNavnWeb=tannhelse&StatVariant=&checked=true

https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/Define.asp?subjectcode=&ProductId=&MainTable=Kostra2FGTannhel&nvl=&PLanguage=0&nyTmpVar=true&CMSSubjectArea=helse&KortNavnWeb=tannhelse&StatVariant=&checked=true

Antall døde per år pr 100 000 innbyggere 0-74 år, standardisert

*

6. Helsetilstand 6.3 Dødelighet hjerte- karsykdommer og kreft

Statistikken er basert på opplysninger fra Dødsårsaksregisteret.

0

20

40

60

80

100

120

140

160

Anta

ll dø

de p

er 1

00 0

00 in

nb, s

tand

..

Rendalen

Tolga

Tynset

Alvdal

Folldal

Os

Røros

Holtålen

0

20

40

60

80

100

120

140

160

180

anta

ll dø

de p

er 1

00 0

00in

nb.,

stan

d.

0

20

40

60

80

100

120

140

Hele landet Hedmark

Anta

ll dø

de p

r 100

000

innb

ygge

r, st

and.

Kreft, menn

Kreft, kvinner

Hjerte-kar menn

Hjerte kar-kvinner



Figur 6.3 Antall døde per 100 000 innbyggere (0-74 år) per år fordelt på kjønn. 2002-2011

Figur 6.4 Dødelighet hjerte- og karsykdommer Figur 6.5 Dødelighet kreft

23

Brukere av legemidler utlevert på resept. Legemidler til pasienter i sykehus eller sykehjem hentes ikke ut på resept og er derfor ikke med i denne statistikken.

Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Begrunnelse for valg av av indikator fra folkehelseinstituttet: Befolkningens bruk av sykehustjenester kan gi en viss pekepinn på viktige trekk ved så vel helsetjenester som helsetilstand. Tall for Os kommune vises ikke pga. liten datamengde og personvernhensyn.

6. Helsetilstand 6.4 KOLS og type 2-diabetes

3,1

4,3

3,3 3,2

5,1

4 3,8 3,1

2,4

0

1

2

3

4

5

6

anta

ll pe

r 100

0, st

anda

rdis

ert

31,9

39 37,2

47,3

32,3 31,8 36,6

20,6

29,4 28

05

101520253035404550

anta

ll pe

r 100

0, st

anda

rdis

ert



Figur 6.6 KOLS: antall pasienter 45+ innlagt i somatiske sykehus per 1000 innb per år. 2009-2011

Figur 6.7 Brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes (30-74 år), 2009-2011

24

http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&stubs=GEO&measure=common&virtualslice=MEIS_MA3_value&GEOsubset=00,04,0402+-+0441,1640+-+1644&layers=KJONN&layers=virtual&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/nprKOLS&mode=cube&v=2&KJONNsubset=0&virtualsubset=MEIS_MA3_value&KJONNslice=0&AARsubset=2010+-+2011&measuretype=4&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/nprKOLS_C1&top=yes

http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&stubs=GEO&measure=common&virtualslice=MEIS_MA3_value&GEOsubset=00,04,0402+-+0441,1640+-+1644&layers=KJONN&layers=virtual&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/t2-diabetes&mode=cube&v=2&KJONNsubset=0&virtualsubset=MEIS_MA3_value&KJONNslice=0&AARsubset=2007+-+2011&measuretype=4&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/t2-diabetes_C1&top=yes

Høyt blodtrykk vil over tid øke risikoen for hjerneslag og hjerteinfarkt. LHL (http://tinyurl.com/llf5us8) skriver at de siste 30 år har blodtrykksnivået i den norske befolkningen falt. Samtidig ser vi at færre dør av hjerneslag. Forskere tror at redusert blodtrykk kan forklare halvparten av denne nedgangen. Livsstilsråd med vekt på å holde normal kroppsvekt, et kosthold med mindre salt, mer frukt, grønnsaker og magre melkeprodukter, samt økt fysisk aktivitet og moderasjon i alkoholforbruket har vist seg å kunne senke trykket hos personer med moderat forhøyet blodtrykk (Stamler et al; Appel et al; Sacks F.M. et al; Lee C.D. et al.)

Statistikken er basert på opplysninger fra Dødsårsaksregisteret. I dette diagrammet er mange av tallene skjult pga. personvernhensyn.

6. Helsetilstand 6.5 Hjerneslag og høyt blodtrykk

13,2 15,3

38,2

13,9 15,7 18,5

05

1015202530354045

Anta

ll pe

r 100

000

, sta

ndar

dise

rt

kjønn samlet

kvinner

menn

65,2 73,8 60,8

73

42,4 56,2

38,3

74

96,9

56,5

020406080

100120

anta

ll pe

r 100

0,

stan

dard

iser

t



Figur 6.9 Personer 0-74 år i kontakt med primærhelsetjenesten pga. høyt blodtrykk, 2010-2011

Figur 6.8 Dødelighet (0-74 år) hjerneslag, 2002-2011

25

http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&stubs=GEO&stubs=DODAARGRUPPE&stubs=KJONN&measure=common&virtualslice=MEIS_MA10_value&GEOsubset=00,04,0402+-+0441,1640+-+1644&layers=virtual&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/Dodsarsakergenerell&mode=cube&v=2&KJONNsubset=0+-+2&virtualsubset=MEIS_MA10_value&AARsubset=2006+-+2011&measuretype=4&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/Dodsarsakergenerell_C1&DODAARGRUPPEsubset=eur07+-+totdod&top=yes

http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&stubs=GEO&stubs=SYKDOMSGRUPPE&measure=common&virtualslice=MEIS_MA2_value&layers=KJONN&layers=virtual&GEOsubset=00,04,0402+-+0441,1640+-+1644&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/KUHRgenerell&mode=cube&v=2&KJONNsubset=0&virtualsubset=MEIS_MA2_value&KJONNslice=0&AARsubset=2011&measuretype=4&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/KUHRgenerell_C1&SYKDOMSGRUPPEsubset=HoytBlodtrykk,MuskelSkjelett_Total_Eksk+-+PsykiskePlagerLidelser_To,T90_Diabetes_ikke_insulin&top=yes

Ressurser i kommunen Her er noen få eksempler på ressurser i kommunen som kan påvirke utviklingen av befolkningens helse: Frivilligsentral Frisklivssentral Frivillige organisasjoner Idrett Kultur Nærmiljøanlegg Ungdomshus Sosiale møteplasser Ungdomsmedvirkning Gang- og sykkelveier Stier mm.

26

Hernes, Gudmund. 2010. Gull av gråstein. Tiltak for å redusere frafall i videregående opplæring. Fafo-rapport 2010:03 Elstad, Jon Ivar. 2011. Hva er det med Arendal og Ålesund – og Oslo? Om dødelighetsforskjeller mellom norske byområder. NOVA notat nr 1/11. Evensen, Miriam og Reneflot, Anne. 2011. Arbeidsledighet og psykisk helse blant unge i Norden. En kunnskapsoversikt. NHVs Rapportserie 2011:1 R. Nasjonalt folkehelseinstitutt, redaktører: Øyvind Næss , Marit Rognerud og Bjørn Heine Strand. 2007. Sosial ulikhet i helse. En faktarapport. Rapport 2007:1

Referanser

27

28

Foto: Tove Krattebøl www.hedmark.org/folkehelse

Foto: Tove Krattebøl Foto: Tove Krattebøl

Foto: Microsoft

Documents

Regiontall fjellregionen 2013 juni