Regionalundersøkelse i Vansjø

Sandra, Vivian og Ragnhild

Hva skal vi lære i dag?

Litt om Vansjø Hva er problemet i Vansjø? Hvorfor er dette et problem? Målsetning med prosjektet Ekskursjon og lab Resultater Sammenligningsdata Feilkilder Tiltak Konklusjon

Litt om Vansjø

Det største innsjøsystemet i Østfold, med overflateareal på 35,9 km².

Gjennomsnittsdypet er 7,4m, men største dyp er 41m.

Delt opp i tre hovedfjorder, Store-, Vanems- og Grepperødfjorden.

Fjordene er av forskjellige typer, Storefjorden er holomiktisk, altså blander seg til bunn i hvert fall en gang i året.

Nedbørsfeltet strekker seg fra Siggerud i Akershus til Råde i Østfold. Og ligger i hovedsak under marin grense.

Størsteparten av landarealet i nedbørsfeltet benyttes til jordbruk.

Hva er problemet i Vansjø?Hva er problemet i Vansjø? Problemene er høy tilførsel av fosfor over lengre tid. Dette kommer fra:

Jordbruksavrenning Gjødsling og erosjon av jord

Selvgjødsling Ved bunnfall av plantemateriale forbrukes oksygen under forråtning, og ved lave

oksygennivå frigjøres fosfor fra bunnslam. Oppvirvling fra båtbruk og naturlig sirkulasjon spiller også inn.

Kloakk Vannklosetter ble bygget uten tilstrekkelig rensing. De ble undervurderte. Nå er

det satt i gang tiltak for rensing og sanering av avløpsvann i området. Andre kilder

Tilførsel av organisk stoff fra Rygge flyplass Tilførsel av avrenning fra fyllplasser

Dette fører til: Stor algeoppblomstring, dvs høye klorofyll a nivåer.

Hvorfor er dette et problem?

Oppblomstring av giftproduserende alger (bl.a. Microcystin – blågrønnalger) som igjen kan føre til: Giftinnholdig vann

Ved bading, drikkevann, fisk Reduserte rekreasjonsmuligheter

Bading, båtliv, fiske etc. Dårligere drikkevann

Vansjø benyttes som drikkevannskilde for mellom 50.000 og 60.000 mennesker.

Målsetning med prosjektet

Prosjektets hovedmålsetning har vært å redegjøre for de ulike forhold mellom konsentrasjoner av fosfor, klorofyll A, partikulært uorganisk materiale (PUM) og partikulært organisk materiale (POM) i Vansjø, samt sammenligne de dataene vi kommer fram til med tidligere resultater fra samme område. Dette for å registrere en eventuell forbedring eller forverring.

Ekskursjon

Tirsdag 4. oktober dro vi til Vansjø for prøvetaking. Vi reiste i båt til fastsatte punkter hvor det har blitt tatt tilsvarende prøver tidligere. Til sammen målte vi på 29 steder. De forskjellige stedene tok vi en vannprøve (1 liter), siktedyp med secchiskive, dybdemål med ekkolodd, og GPS-posisjon.

Lab

Vi skulle finne totalt fosforinnhold, klorofyll A og partikulært organisk og uorganisk materiale

Klorofyll a: Vi filtrerte en vannprøve gjennom et glassfiberfilter som stoppet alt over 1 µm. Det som blir

igjen i filtret er da bl.a. klorofyll. Siden klorofyll er lysømfintlig pakket vi filtrene i aluminiumsfolie og frøs de ned. Filtrene ble senere analysert for å finne klorofyll i µg/L. Filtrene ble tilsatt aceton (90 %) og ekstraksjonen skjer i 24 timer i mørket og i kjøleskap. Deretter bli prøvene målt fluorometrisk

Fosfor For å finne totalt fosfor lagde vi en løsning av kaliumperoxdisulfat (5 %) som vi kunne lage en

standardkurve å sammenligne prøvene våre med. Vi tilsatte 3 ml væske til 15 ml vannprøve. Vi satte prøvene til autoklavering, som holdt en temperatur på 120 ºC i litt over en time. I løpet av denne tiden vil kaliumperoxdisulfatet reagere med fosforet i vannprøvene, og danne en blåfarge. Ved å måle hvor mye lys de forskjellige vannprøve reflekterer etter at blåfargen har blitt dannet kan man se forskjellene i fosforinnhold

PUM/POM Vi filtrerte vannprøver, tørket filtrene i en time ved 60 ºC, så veide vi de. Deretter ble filtrene

lagt i en aluminiumskonvolutt og satt i en glødeovn. Filtrene ble glødet på 500 ºC i en time, så veies de på nytt. Det som er igjen er PUM, og differansen mellom startvekt og sluttvekt er da POM.

Resultater

Fosfor: På figuren nedenfor ser vi en

oversikt over total fosfor i Vansjø. Som vi ser er fosfor konsentrasjonene langt høyere i Vanemfjorden (30-60µg P/L) enn i Storefjorden (>20-30 µg P/L).

Resultater

Klorofyll a: På denne figuren kan vi merke oss

samme tendens som ved fosfor. Vanemfjorden har langt høyere konsentrasjoner (8-24µg/L), mens den i Storefjorden ligger mellom (4-12µg/L).

Resultater

PUM Det som kommer fram også her er

at statusen for Vanemfjorden gjenkjennes med generelt sett høyere konsentrasjoner. Det uorganiske materialet omfatter blant annet sand og stein og er resultat av avrenning og utvasking, samt oppvirvling fra innsjøbunnen. PUM i Storefjorden befinner seg i følge våre beregninger et sted mellom 0,5-1,0µg/L. I

Vanemfjorden 1,0-4,0µg/L.

Resultater

Totalt partikulært materiale: PUM og POM til sammen. For å

finne POM trekker man bare fra PUM.

Det som kommer fram også her er at statusen for Vanemfjorden gjenkjennes med generelt sett høyere konsentrasjoner. Det uorganiske materialet omfatter blant annet sand og stein og er resultat av avrenning og utvasking, samt oppvirvling fra innsjøbunnen.

PUM i Storefjorden befinner seg i følge våre beregninger et sted mellom 0,5-1,0µg/L. I

Vanemfjorden 1,0-4,0µg/L.

Resultater

Secchi: Secchi- dybde avhenger både av

fosfor, klorofyll og PUM/POM konsentrasjoner. Den er bare et resultat av alle partikler som finns i

vannet. Forholdene er klart dårligst i

Vanemfjorden, hvor siktedypet er så lite som fra 0,6- 1,5m. I Storefjorden varierer siktedypet fra 1,5- 2,5m.

Sammenligningsdata

Mengde fosfor i Vanemsfjorden og Storfjorden målt på forskjellige årstider.

Sammenligningsdata

Mengde Klorofyll a i Vanemsfjorden og Storefjorden målt på forskjellige årstider.

Sammenligningsdata

Siktedyp i Vanemsfjorden og Storefjorden.

Feilkilder

Under prøvetaking Episodepreget P transport med store variasjoner over korte tidsrom. Ved

stikkprøver vil man ikke fange opp slike variasjoner. Jo mindre det aktuelle nedbørsfeltet er, og jo mer jordbruk påvirket det er, jo

større er risikoen for feilkilder, dette spesielt dersom jorderosjon er en dominerende prosess.

I tiden før og under prøvetakningen var det ingen nedbør, og derfor lite avrenning. Prøvene som ble hentet i Vanemsfjorden, ble samlet inn av en annen

forskningsgruppe. Oppvirvling av sedimenter kan ha hatt større eller mindre betydning.

Under analyse Prøveflaskene som ble benyttet var på forhånd rengjort i ulik grad. Ulike mengder av de forskjellige prøvene ble filtrert. Rengjøring av utstyr under analysering av prøver var varierende.

Tiltak

Utfisking av stor rovfisk (i hovedsak gjedde) Omregulering av elveutløp. Danne våtmarker Rensing av kloakk og jordbruksavrenning

Konklusjon

I tråd med Morsaprosjektet kan man konkludere med at en endring og forbedring av tilstanden i Vansjø, slik at viktige brukerinteresser kan ivaretas også i framtida, forutsetter at tilførslene av næringsstoffer reduseres ytterlig.

Ved stopp eller somling med igangsetting av tiltak er det grunn til å anta at den negative utviklingen vil fortsette og at deler som Vanemfjorden vil gå over i en permanent situasjon med årlige blågrønnalgeoppblomstringer med fare for produksjon av giftstoffer.

Siden fjordavsnittet Storefjorden er dypere og har mer sirkulasjon er det ennå ikke påvist algeoppblomstring i slikt omfang som i Vanemsfjorden. Vannet brukes som drikkevann, så det er grunn til å være bekymret.

Forurensningsvirkningene er størst i Vansjøs grunne deler. Her bidrar interne gjødslingsprosesser til å forsterke problemene.

Grunnet den dårlige utviklingen har det blitt satt inn ekstraordinære tiltak direkte i innsjøen. Dette for å dempe algeveksten direkte.