Regionalt Bygdeutviklings- program og Handlingsplan for ......2013-2017 Regionalt Bygdeutviklings-program og Handlingsplan for Landbruks-melding for Trøndelagsfylkene 2013-2017 Vedtatt

2013-2017

Regionalt Bygdeutviklings-

program og

Handlingsplan for Landbruks-

melding for Trøndelagsfylkene

2013-2017

Vedtatt av Fylkestingene i Sør -Trøndelag, dato 19.12.2012, og Nord-Trøndelag 4.12.2012.

Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Nord- og Sør Trøndelag Side i

INNHOLD

side

INNHOLD i

SAMMENDRAG iii

1. INNLEDNING OG BESTILLINGER 1 1.1 Innledning 1 1.2 Bestillinger 1

1.2.1 Statens bestilling 1 1.2.2 Fylkeskommunens bestilling 2 1.2.3 Overordna planskisse 3

2. REGIONALE AKTØRER OG VIRKEMIDLER 4 2.1 Fylkesmannen 4

2.1.1 Bygdeutviklingsmidlene 4 2.1.2 Miljøtilskudd i landbruket 4 2.1.3 Virkemidler i skogbruket 5

2.2 Fylkeskommunen 5 2.2.1 Regionale utviklingsmidler 6 2.2.2 Midler til Rekruttering, Likestilling og Kompetanseheving 6

2.3 Innovasjon Norge 6 2.4 Andre aktører og virkemidler 6

2.4.1 VRI Trøndelag og Regionalt forskingsfond 6 2.4.2 Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS 7 2.4.3 Matnavet i Midt-Norge på Mære 7 2.4.4 Skjetlein grønt kompetansesenter (SGK) 7

2.5 Utdanning og FoU 7 2.6 Skognæringa i Trøndelag 8

3. UTVIKLINGSTREKK, MULIGHETER OG UTFORDRINGER 9 3.1 Generelle utviklingstrekk 9 3.2 Verdiskaping og sysselsetting av landbruket i Trøndelag 9 3.3 Husdyr- og planteproduksjon 10 3.4 Skogbruk 13 3.5 Nye bygdenæringer 13 3.6 Sentrale utfordringer og dilemmaer i Trøndelag 14 3.7 Strategisk analyse av Trøndersk landbruk 15

4. MÅL FOR PERIODEN 2013-2017 16

5. FELLES HANDLINGSPLAN FOR TRØNDELAG 19 5.1 Innsatsområde kompetanse og rekruttering 19

5.1.1 Kompetanseløft Trøndersk landbruk 19 5.1.2 Grønn forskning Midt-Norge 20 5.1.3 Videregående skoler 20 5.1.4 Høgskoler og universitet 20

5.2 Innsatsområde Innovasjon 20

Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Nord- og Sør Trøndelag Side ii

5.2.1 Landbruk 21 20 5.2.2 Mat og reiseliv 21 5.2.3 Foregangsregion for økologisk landbruk 21 5.2.4 Trebruk og bioenergi 21

5.3 Innsatsområde ressurs og ressursforvaltning 22 5.3.1 Felles skogsatsinger 22 5.3.2 Beitebruk 23 5.3.3 Jordvern 24

Forsidefotografier:

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Steinar Johansen

Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Nord- og Sør Trøndelag Side iii

SAMMENDRAG

Stortingsmelding nr 9 (2011/2012) om Landbruks- og matpolitikken, gir Fylkesmennene i oppgave å utarbeide Regionale bygdeutviklingsprogram. Programmene skal samordne regionale planer og virkemidler for å fremme landbruksrelatert næringsutvikling og målrette miljø og klimaarbeidet i landbrukssektoren. I Trøndelag har man utarbeidet et felles dokument som omfatter begge Trøndelagsfylkene. I tillegg er det Regionale bygdeutviklingsprogrammet for Trøndelag en oppfølging av felles landbruksmelding for Trøndelagsfylkene, med en handlingsplan med fylkesovergripende fellestiltak. Det betyr at dokumentet legges fram for politisk behandling, og vedtas av fylkestingene. Dokumentet legger de overordnede føringene for tre fylkesvise underprogram, Regionalt Næringsprogram, Regionalt Miljøprogram og Regionale Skog - og Klimaprogram.

Landbruket en viktig næring i Trøndelag Landbruket er en betydningsfull næring i Trøndelagsregionen. Den direkte sysselsettingen i næringa utgjør 6,5 % av all sysselsetting (SSB 2009). Ringvirkningsanalyser foretatt med bakgrunn i tall fra 2007, viser at landbruk gir grunnlag for 11,4 % av samlet sysselsetting.

Lokale fortrinn og muligheter Norsk landbruk har vært og er i sterk endring. Fortsatt sterk strukturutvikling, med større produksjonsenheter som resultat må forventes også framover. Dette gjør at det blir meget krevende å nå målene om landbruk over hele landet, med matproduksjon og produksjon av kulturlandskap og andre fellesgoder. Solid og bærekraftig volumproduksjon av mat er også fundamentet for sysselsetting og verdiskaping med utgangspunkt i bygdenes ressurser for øvrig. Aktivt landbruk gjør at bygdene har kultur, kompetanse og ressurser til å kunne utnytte lokale fortrinn til ny næringsvirksomhet.

Melkeproduksjon i en særstilling Husdyrproduksjonene, med melkeproduksjon i en særstilling, er svært viktig i det Trønderske landbruket. I melkesektoren har det vært store strukturendringer, og behovene er fortsatt store for å fornye driftsapparatet på mange av brukene. Svak lønnsomhet i produksjonen fører til lite avkastning også av investeringer. Dette er delvis uavhengig av volum. Generell svak lønnsomhet i de fleste landbruksproduksjoner sammenlignet med andre grupper i samfunnet, og et godt arbeidsmarked, fører også til at mange er avventende i forhold til å foreta investeringer i sitt landbruksforetak.

Evne til omstilling er avgjørende og det må legges til rette for det Analyser av utfordringsbildet for Trøndersk landbruk, peker på at evne til omstilling og nyskaping blir avgjørende for utviklinga på bygdene. Landbruket og bygda trenger aktive eiere, som har interesse og engasjement knytta til sin egen eiendom og til lokalsamfunnet. Videre vil tilgang på kunnskap og samhandling mellom kompetanseaktører, virkemiddelapparat og forvaltning, være avgjørende for å lykkes. Utgangspunktet for jordbruksproduksjon i Norge er utfordrende, med kort vekstsesong, høyt kostnadsnivå og sterk konkurranse om kompetent arbeidskraft. En aktiv landbrukspolitikk skal bidra til å kompensere for ulemper og legge til rette for norsk mat og fellesgoder til befolkningen. Som et bakteppe for mål og strategier for utvikling av Trøndersk landbruk, ligger følgende forutsetninger:

• Økt mulighet til å foreta regionale prioriteringer med utgangspunkt i regionale muligheter og behov, må følges opp med virkemidler fra sentrale myndigheter, herunder økte rammer når det gjelder investeringsvirkemidler.

• Landbruksproduksjon må generelt gis rammebetingelser som gir grunnlag for lønnsomhet, framtidstro og optimisme, som sikrer aktive brukere og rekruttering til næringa.

Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Nord- og Sør Trøndelag Side iv

Fra nasjonal landbruksmelding til regionalt bygdeutviklingsprogram for Trøndelag Med utgangspunkt i de overordna målsettingene i Stortingsmeldingen og i landbruksmelding for Trøndelag, er det utarbeidet operative mål og strategier for Trøndelagsfylkene. Innenfor området Matsikkerhet tar Trøndelag et særlig ansvar for volumproduksjon av mat, med en målsetting om årlig økning av matproduksjonen på 1,5 %. Samtidig tar Trøndelag sikte på fortsatt å være ledende når det gjelder å nå nasjonale mål om økologisk produksjon. Landbruk over hele landet krever mer regionalt tilpassede virkemidler og økt utnyttelse av beiteressursene med satsing på grovfôrbaserte produksjoner. Målet om Økt verdiskaping skal nås gjennom økt matproduksjon, økt avvirkning i skogbruket og gjennom å utnytte våre fortinn til næringsutvikling. Utvikling av kompetanse, og de menneskelige ressursene, er her særlig viktig. Landbruk, en Miljø- og klimavennlig næring vil for Trøndelag bety økt fokus på kunnskap om agronomi, ivareta kulturlandskap og utnyttelse av beiteressursene, revitalisering av kunnskap om drenering og nydyrking og hindre erosjon og forurensing. Kompetanse og nyskaping er avgjørende viktig for å utvikle landbruket i Trøndelag, og Attraktiv næring for kompetente mennesker er et overordnet mål. Trøndelag vil bygge videre på de gode relasjonene mellom næring og FoU. Trøndelag skal være en foregangsregion for produksjon, innovasjon og næringsutvikling med basis i høy kompetanse.

Trøndelag tar sin del av produksjonsøkingen Volummålet når det gjelder matproduksjon, med en årlig vekst i Trøndelag på 1,5 %, er meget ambisiøst og krevende. Det forutsetter at de ytre faktorene knyttet til internasjonal politikk og tollvern gir forutsigbarhet, og at nasjonale rammebetingelser i landbrukspolitikken gir muligheter til å målrette regionale tiltak i Trøndelag. Fellessatsingene i handlingsplanen for Trøndelag, er for en stor grad rettet mot å bygge opp under produksjonsmålet. Fokuset på økt matproduksjon vil også være gjennomgående for prioriteringene i de fylkesvise underprogrammene. Særlig gjelder dette Regionale klimaprogram og Regionale næringsprogram. Innsatsområdene som er prioritert i handlingsplanen for Trøndelag er Kompetanse og rekruttering, Innovasjon og Ressurs og ressursforvaltning.

Jord og skogressursen er grunnlaget for økt matproduksjon Jord- og skogressursen er en forutsetning for biologisk produksjon. Økt matproduksjon og innovasjon og nyskaping i bygdene, vil i stor grad ha koblinger til at produksjonsressursen, som jord, skog og utmark representerer, blir ivaretatt og utnyttet. Økt avvirkning fra skogen, som basis for lokal verdiskaping, er et felles satsingsområde for Trøndelagsfylkene. For å klare målsettingene om økt matproduksjon, vil det være viktig å utnytte alle ressursene. Kunnskap om beiting og utvikling av felles beitebruksstrategi for trøndelagsfylkene og en felles jordvernstrategi, som tar vare på produksjonsgrunnlaget, prioriteres.

Den menneskelige ressursen er viktig Kompetanse er viktig i forhold til å nå alle mål, og er sammen med rekruttering et gjennomgående prioritert område. Større nysatsninger, som Kompetanseløft Trøndersk landbruk og Grønn forskning Midt-Norge blir viktige, samtidig som videregående skoler og høgskoler skal utvikles og styrkes.

Innovasjon er avgjørende for utvikling Innovasjon betyr å skape noe nytt. Å lykkes med innovasjon i matsektoren og i forhold til nye bygdenæringer, er avgjørende viktig. Landbruk21 er en direkte oppfølging av Innovasjon i Midt-Norsk landbruk, hvor Trøndelag skal være en foregangsregion for å utnytte en voksende bioøkonomi i Norge. Mat og reiseliv, økologisk produksjon og økt trebruk, er mulighetsområder hvor man ser et stort potensial for Trøndelag til å utvikle ny næring og ta nye markedsandeler.

Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Nord- og Sør Trøndelag Side 1

1. INNLEDNING OG BESTILLINGER

1.1 Innledning

Med bakgrunn i Stortingsmelding nr 9 (2011/2012) Velkommen til bords, om Landbruks- og mat-politikken, er det utarbeidet et Regionalt bygdeutviklingsprogram for Trøndelagsfylkene. Programmet skal målrette arbeidet med landbruksrelatert næringsutvikling og miljø- og klimaarbeidet innenfor landbrukssektoren. I Trøndelag ønsker man at dette bygdeutviklingsprogrammet samtidig skal være et felles fylkesovergripende handlingsprogram, som en oppfølging av landbruksmelding for Trøndelag. Denne ble vedtatt av fylkestingene i 2010.

Dokumentet er utarbeidet i nært samarbeid med det regionale partnerskapet på landbruksområdet1. Styringsgruppe for arbeidet har vært arbeidsutvalget for Tenkeloft Trøndersk landbruk, og en skrivegruppe bestående av representanter fra fylkeskommunen og fylkesmannen i begge fylkene har utformet teksten.

Det regionale bygdeutviklingsprogrammet skal ha en god kobling mot fylkeskommunens arbeid for regional utvikling for øvrig. I begge trøndelagsfylkene var partnerskapet enig i at det var formålstjenlig med et felles overordnet Regionalt bygdeutviklingsprogram/felles handlingsprogram. I tillegg utarbeides det i hvert enkelt fylke et Regionalt næringsprogram, Regionalt miljøprogram og Regionalt skog og klimaprogram. Dette er delprogrammer under dette Regionale bygdeutviklings-programmet.

1.2 Bestillinger

1.2.1 Statens bestilling

Statens bestilling framgår i hovedsak av Stortingsmelding nr 9 (2011/12) om landbruks- og matpolitikken, stortingsproposisjon nr 122 (2011/12) om Jordbruksavtalen og i Brev fra LMD datert 28.06.2012. Her fremgår det at det skal utarbeides Regionale bygdeutviklingsprogram som skal bestå av tre hovedelementer;

Regionale næringsprogram (RNP)2

Regionale miljøprogram (RMP)

Regionalt skog- og klimaprogram (RSK)

Videre heter det i Stortingsproposisjon nr 122 (2011/12): ”Det strategiske ansvaret for å utvikle og gjennomføre det Regionale bygdeutviklingsprogrammet legges til Fylkesmannen. Dette vil ikke endre dagens rolledeling mellom Fylkesmannen, Innovasjon Norge og Fylkeskommunen. Landbruks- og matmeldingen tar til orde for at de regionale bygdeutviklingsprogrammene skal bidra til å styrke og samordne det regionale nærings- og miljøarbeidet på landbruks- og matområdet. Dette skal bidra til økt mobilisering av lokale ressurser, og til å bygge opp under den lokale vekstkraften. Det skal utarbeides en samlet, overordnet strategi i de Regionale bygdeutviklingsprogrammene i hvert fylke der potensielle synergier mellom de ulike aktivitetene/programmene skal synliggjøres. Strategiene

1 Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommune, Bondelaget i Nord- og Sør-Trøndelag, Småbrukerlaget i Nord- og Sør-

Trøndelag og Fylkesmannen i Nord- og Sør-Trøndelag.

2 Forkortingene RNP og RMP kan lett forveksles. Derfor vil en i dokumentet heller bruke ”næringsprogrammet”,

”miljøprogrammet”, og på samme måte ”skog- og klimaprogrammet”


må forankres i det regionale partnerskapet, der Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Innovasjon Norge og næringsorganisasjonene er viktige aktører. Det er en forutsetning at det er god kobling mot de regionale planstrategiene. Politisk forankring av strategiene er ønskelig. Det vil bli utarbeidet overordnede nasjonale føringer for bruken av virkemidlene. I de nasjonale føringene vil også forventninger til regionale prosesser fremgå.”

Regionale næringsprogram (RNP) Regionalt næringsprogram skal bestå av dagens fylkesvise Bygdeutviklingsmidler og styrkes gjennom omdisponering av midler fra nasjonale program til regionalt nivå. Bedriftsrettede midler til mat, reiseliv og innlandsfiske på til sammen 22 millioner kroner, som hittil har ligget i nasjonale program, overføres til de fylkesvise BU-midlene. Bedriftsrettede midler fra Bioenergiprogrammet på til sammen 33 millioner kroner legges også til de fylkesvise BU-midlene og øremerkes bioenergitiltak. Totalt vil bevilgningen til fylkene utgjøre 508 millioner kroner i 2013. Dagens fordelingsnøkkel vil legges til grunn for fordeling av midler mellom fylkene for midlene innenfor dagens BU-ordning og de bedriftsrettede midlene innenfor Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv. Det vil bli utarbeidet en egen fordelingsnøkkel for midlene fra Bioenergiprogrammet.

Regionale miljøprogram (RMP) Regionalt miljøprogram videreføres som i dagens ordning med et forsterket klimamål. Det vises til den fylkesvise fordelingen av midler til Regionale miljøprogram for 2012 med utbetaling i 2013 med utgangspunkt i jordbruksoppgjøret 2012. Ytterligere føringer er gitt av Statens Landbruksforvaltning gjennom utarbeiding av nasjonalt miljøprogram. Her er det opprettet en meny av ordninger, som fylkene må velge innenfor. Dette fremgår i brev fra landbruks og matdepartementet datert 22.06.2012 om forvaltning av landbrukspolitiske virkemidler. Det framgår også at jordbrukets klimatiltak skal håndteres innen regionalt miljøprogram, mens klimatiltak relatert til skog, håndteres innen regionalt skog- og klimaprogram.

Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Regionalt skog- og klimaprogram skal bestå av tilskudd til skogsveger og andre skogtiltak i henhold til retningslinjer for tildeling av disse gitt av Landbruks- og Matdepartementet i brev datert 22.06.2012.

1.2.2 Fylkeskommunens bestilling

Landbruksmeldingen er en overordnet melding for landbruket i Trøndelag. Nord- og Sør- Trøndelag fylkeskommuner er eiere og initiativtagere til meldingen. Meldingen er forankret i felles fylkesplan for Trøndelag1. Den beskriver sentrale utviklingstrekk for landbruket i Trøndelag, synliggjør utfordringer og muligheter, og foreslår aktuelle strategier framover. Arbeidet er utført av fylkesmannens landbruksavdelinger i Nord- og Sør Trøndelag innenfor rammene av nasjonal politikk.

Landbruksmeldingen skal gi kunnskap om landbruket, samt være et viktig styringsredskap for å bidra til ønsket samfunnsutvikling, arealbruk, og et viktig regionalpolitisk redskap for å fremme nasjonale og regionale mål og interesser. Meldingen skal være retningsgivende for utviklingstiltak, prosjekter og virkemiddelbruk, og skal danne grunnlag for utforming av regionalpolitiske strategidokumenter og handlingsplaner.

Nord- Trøndelag fylkeskommune Nord- Trøndelag fylkeskommunes bestilling framgår av brev datert 16.04.2012: ”Det er et sterkt ønske fra Fylkesrådet i Nord-Trøndelag om å ferdigstille en handlingsplan for vedtatt Landbruksmelding for Trøndelag (LMT).

1 Felles fylkesplan blir erstattet av ”felles regional planstrategi Nord og Sør-Trøndelag” fra 2013


Det ble i fylkestinget i Nord Trøndelag den 3.3.2011 vedtatt at LMT skulle følges opp gjennom en handlings- og tiltaksplan med følgende tema; Kompetanseløft for trøndersk landbruk, Rovdyr, Skog. Fylkestinget ber videre om at følgende tema prioriteres i forhold til særskilte nordtrønderske utfordringer: a) Grovforproduksjon og beitebruk. b) Kulturlandskap og byggeskikk. c) Rekruttering og omdømmebygging.

Det var i forkant av fylkestinget gitt signaler om at det var ønskelig at det ble utarbeidet en felles handlings- og tiltaksplan for Sør- og Nord-Trøndelag.

“Siden fylkestingsvedtaket har landbrukspartnerskapet jobbet med å få konkretisert ulike tiltak under disse temaene. Det er prioritert å få i stand et reelt kompetanseløft for trøndersk landbruk ut i fra at økt kompetanse er avgjørende for at regionen skal lykkes med å få økt konkurransekraft i landbruksnæringa. Det er i midlertid ikke utarbeidet en konkret plan, og Fylkesrådet ønsker derfor en fortgang på dette arbeidet. Det er ønskelig med snarlig tilbakemelding om dere fortsatt er interessert i å utarbeide en felles handlings- og tiltaksplan for Sør- og Nord-Trøndelag. Vi er av den oppfatning av at en handlingsplan skal være kort og konkret og ha fokus på tiltak relatert til LMT.”

Bygdeutviklingsprogrammet skal være forankret i og ses i sammenheng med felles regional planstrategi og Regionalt utviklingsprogram (RUP).

Sør Trøndelag fylkeskommune Fylkestinget i Sør- Trøndelag vedtok Landbruksmelding for Trøndelag i møte 03.03.2010. I vedtakets pkt 2 forutsetter Fylkestinget at fylkesrådmannen i samhandling med Nord- Trøndelag følger opp og operasjonaliserer meldinga gjennom en årlig handlings- og tiltaksplan som inneholder både en felles del og en fylkesspesifikk del. Fylkesspesifikk handlingsplan for Sør- Trøndelag ble ferdigstilt i mars 2011.

1.2.3 Overordna planskisse

Figur 1.1: Overordna planskisse for Regionalt Bygdeutviklingsprogram Trøndelag


2. REGIONALE AKTØRER OG VIRKEMIDLER

Bygdeutviklingsprogrammet skal bidra til samordning av det regionale miljø- og næringsarbeidet. En felles overordnet strategi for bruken av ulike tiltaksmidler kan bidra til større total effekt av midlene, ved at man ”trekker” i samme retning. Fylkeskommunene, Innovasjon Norge og Fylkesmennene i Nord og Sør-Trøndelag skal innrette sitt arbeid mot landbruksområdet i tråd med dette overordna Bygdeutviklingsprogrammet. I dette programmet vil vi peke på noen sentrale overordna områder der det er naturlig med en felles innsats mellom aktører og over fylkesgrenser.

I hvert enkelt fylke sine underordnede næringsprogram (RNP), miljøprogram (RMP) og skog og klimaprogrammet (RSK) vil en finne flere detaljer og videre prioriteringer. Disse programmene blir revidert hvert år. I tillegg kan hver ordning være underlagt sentrale føringer for hvordan midlene skal prioriteres.

2.1 Fylkesmannen

På regionalt nivå har fylkesmannen en sentral rolle i gjennomføringen av regjeringens landbruks- og matpolitikk. Fylkesmannen er gitt rollen som kompetansesenter for kommunene og næringen på landbruksområdet. Fylkesmannen har administrative, juridiske og økonomiske virkemidler. De administrative handler i stor grad om hvordan personalressursen brukes.

Gjennom de juridiske virkemidlene kan man påvirke utviklingen innen landbruket. Kommunene er førsteinstans når det gjelder behandling etter jordloven og konsesjonsloven. Gjennom forvaltning av virkemidlene i dette lovverket - reglene om driveplikt, delingsforbudet som gjelder landbrukseiendom, bopliktsreglene og adgangen til å stille vilkår ved konsesjonsbehandling (ervervskontroll) – kan landbruksmyndighetene styre i retning av å oppnå en hensiktsmessig bruksstruktur med hovedvekt på bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. I dette dokumentet legges det imidlertid hovedvekt på de økonomiske virkemidlene.

Produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid er de økonomiske virkemidlene som har størst betydning for den trønderske bonden. Dette er imidlertid rettighetsbaserte tilskudd forutsatt at søker oppfyller noen grunnleggende krav. Det regionale forvaltningsnivået har ingen direkte påvirkning på utmålingen av tilskuddet. Soneinndeling av noen tilskudd bidrar til å kompensere for blant annet geografi, klima og størrelse.

Under følger en orientering om de viktigste økonomiske virkemidlene på landbruksområdet som forvaltes av Fylkesmannen

2.1.1 Bygdeutviklingsmidlene

Bygdeutviklingsmidlene er det viktigste økonomiske virkemiddelet til LMD for å nå målet om næringsutvikling i og i tilknytting til landbruket. Her spiller fylkesmannen, faglagene i landbruket, Innovasjon Norge, fylkeskommunene og kommunene en viktig rolle, hver for seg - og ikke minst i samarbeid. Målet med BU-midlene er å tilrettelegge for langsiktig og lønnsom verdiskapning, samt desentralisert bosetting med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt. Rammene for Bygdeutviklingsmidlene blir lagt gjennom jordbruksoppgjøret. De bedriftsrettede midlene forvaltes av Innovasjon Norge, mens fylkesmannen forvalter midlene til utredning og tilretteleggingstiltak. Mer om hvordan disse midlene skal prioriteres i næringsprogrammet (RNP) og evt. egne retningslinjer utarbeidet av hvert enkelt fylke.

2.1.2 Miljøtilskudd i landbruket

Regionale miljøtilskudd for landbruket består av mange ordninger som fylkene delvis utformer og forvalter selv innenfor rammer gitt gjennom jordbruksoppgjøret. Bruken av midlene bør i størst mulig


grad innrettes slik at målene i nasjonal og regional landbruksmelding nås. Sentrale mål er knytta til kulturlandskapet og hindring av erosjon/forurensing. Nærmere omtale finnes i Regionalt miljøprogram (RMP) som revideres hvert år av det enkelte fylke.

I tillegg til RMP midlene finnes det midler til Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL). SMIL midlene skal bidra til å ivareta natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap, samt redusere forurensing fra jordbruket. Regionalt forvaltningsnivå har ikke direkte innvirkning på tilskuddsutmålingen da ordningen forvaltes av kommunene. Tilskuddsordningen organisert beitebruk som er underlagt SMIL-ordningen forvaltes av fylkesmannen.

2.1.3 Virkemidler i skogbruket

Tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer og tilskudd til Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) forvaltes av fylkesmannen. Også skogfond, som avsettes av den enkelte skogeier men følger eiendommen, defineres som næringsstøtte, men forvaltes av skogeieren. Prioriteringer og mål innenfor deler av disse ordningene er nærmere omtalt i skog og klimaprogrammet (RSK).

Tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer Skal stimulere til skogbruksplanlegging, som fremmer en aktiv og bærekraftig utnyttelse av skog- og utmarksressursene. Midlene skal videre bidra til opprettholdelse og videreutvikling av skogbrukets miljøkvaliteter knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner.

Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Virkemidlene skal med utgangspunkt i regionale og lokale prioriteringer, stimulere til økt verdiskaping i skogbruket. Omfatter virkemidler til skogkulturtiltak, skogsveger og virkemidler rettet mot drift med taubane, hest mv.

Skogfond Skogfond er en pliktig avsetning der hensikten er å sikre finansiering av bærekraftig skogbruk på eiendommen. Ordningen med skogfond er hjemlet i Skogbruksloven. Alle skogeiendommer har en egen skogfondskonto. Skogfondet tilhører skogeiendommen, og skal brukes der av den som er skogeier. For alt omsatt virke på eiendommen skal 4-40 % av bruttoverdien avsettes til skogfond. Midler som utbetales fra skogfondskonto blir bare delvis beskattet når de investeres i bestemte formål. Fra 2007 er andel til beskatning 15 %.

2.2 Fylkeskommunen

Fylkeskommunene er av staten gitt rollen som regional utviklingsaktør. Formålet med regional utvikling er å skape helhetlig og ønsket samfunnsutvikling for egen region. I dette ligger et ansvar for regional næringsutvikling, FoU, videregående opplæring, samferdsel, kultur og planlegging. Ansvaret for regional utvikling gjelder alle bransjer, også matsektoren. En sentral oppgave hvor fylkeskommunene har et leder- og hovedansvar er å stimulere til og utvikle samarbeid mellom ulike sektorer og forvaltningsnivå.

Foto: Skogselskapet i Trøndelag


2.2.1 Regionale utviklingsmidler

Regionale utviklingsmidler forvaltes av fylkeskommunen. Deler av midlene går til Innovasjon Norge og gis til enkeltbedrifter i form av lån, tilskudd og etablererstipend. Kommunene mottar også noe tilskudd til kommunale eller regionale næringsfond. Fylkeskommunen gir selv midler til prosjekter og programmer i tråd med fylkesplanens prioriteringer. Når det gjelder fylkesplanens prioriteringer innenfor landbruk så er det et mål at de harmonerer med Regionalt Bygdeutviklingsprogram. På den annen side er det viktig at innspill fra fylkeskommunen blir tatt inn i de årlige revideringene av underprogrammene.

2.2.2 Midler til Rekruttering, Likestilling og Kompetanseheving

Midler til Likestilling og kompetanseheving i landbruket forvaltes av fylkeskommunen. Midlene skal brukes til kompetanseutvikling og kompetansehevende tiltak innenfor tradisjonelt landbruk og bygdenæringer. Prosjekter og tiltak knyttet til rekruttering og likestilling skal også prioriteres. Innenfor handlingsrommet for midlene, skal man prioritere søknader som underbygger de øvrige målene fastsatt i Bygdeutviklingsprogrammet og i underprogrammene.

2.3 Innovasjon Norge

Innovasjon Norge forvalter en rekke bedriftsrettede virkemidler, tilskudd, lån, rentestøtte, etablererstipend, verdiskapingsprogram og de bedriftsrettede bygdeutviklingsmidlene. Dette inkluderer bedriftsrettet støtte på vegne av både fylkeskommunen (regut- midler) og fylkesmannen (BU- midler). Innovasjon Norge har mange ordninger som retter seg mot næringsaktører generelt, som også er aktuelle for næringsutøvere og foretak i landbruket. For øvrig henvises det til Innovasjon Norge sine heimesider samt RNP for det enkelte fylke.

2.4 Andre aktører og virkemidler

2.4.1 VRI Trøndelag og Regionalt forskingsfond

Virkemidler for regional forskning og utvikling (FoU) og innovasjon i Trøndelag er delfinansiert av regionale utviklingsmidler. Andre finansører er Norges forskningsråd, fylkesmennene og Innovasjon Norge. Programmet skal mobilisere til forskning innenfor utvalgte områder. Verdikjede mat, opplevelsesnæring, fornybar energi og miljøteknologi er satsingsområder. VRI skal bidra til bedre samhandling og kontakt mellom bedrifter og forskere, analysere forutsetningene for utvikling i ulike bransjer, skape gode arenaer for læring og samarbeid og støtte forskningsprosjekter i næringslivet.

Regionalt forskingsfond Midt-Norge skal styrke forskning for regional innovasjon og utvikling. Sekretariatet er lagt til fylkeskommunene. Forskingsfondet har også verdikjede mat som prioritert

Virkemidler og omfang i 2011

Fylkesmannen Nord-Trøndelag

Sør-Trøndelag

BU-tilskudd utredning og tilrettelegging 5 210 000 4 170 000

Produksjonstilskudd og velferdsordningene:

Utbetalt februar 2011 469 236 900 406 949 035

utbetalt juni 2011 269 261 041 259 516 615

RMP midler 29 000 000 24 600 000

SMIL 8 400 000 8 300 000

NMSK:

Skogkultur, tynning, miljøtiltak 6 800 000 4 500 000

Vegbygging og drift med taubane 6 900 000 6 500 000

Sum Fylkesmannen 794 807 941 714 535 650

Innovasjon Norge

BU-tilskudd til investeringer og bedriftsretta midler gjennom IN 33 370 000 26 740 000

Sum Innovasjon Norge 33 370 000 26 740 000

Fylkeskommunen

Regut 150 000 000 107 000 000

RLK 1 740 000 1 400 000

Sum fylkeskommunen 151 740 000 108 400 000

Sum totalt 979 917 941 849 675 650 Kilde: Fylkesmannen og fylkeskommunen i NT og ST.


innsatsområde. Dette er av stor betydning for Trøndelag sett ut fra landbrukets- og matsatsingas betydning for regionen.

2.4.2 Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

Selskapet har profilering av trøndersk mat og drikke samt nettverksbygging som hovedfokus:

Utvikle arenaer og nettverk for næringsaktørene

Fremme bruken av trøndersk mat og drikke

Fremme teknologi- og kompetanseutvikling, produksjon og salg hos næringsaktørene

Sentrale prosjekter i regi av Oi! de siste årene er bl.a. Grønn Forskning i Midt- Norge, En smak av Trøndelag samt arbeidet med utvikling av Trøndersk Matmanifest.

Oi! har arrangert Trøndersk Matfestival årlig siden starten i 2005. Festivalen samler nærmere 100 utstillere og 90.000 besøkende, og har blitt Norges kanskje største profilerings- og markedsføringsarena for lokal mat og matspesialiteter.

2.4.3 Matnavet i Midt-Norge på Mære

Kompetansenavet for matspesialiteter er lokalisert på Mære, og er et av fem i Norge finansiert med statlige midler over jordbruksavtalen. Kompetansenavet har ansvaret for oppbygging av kompetansetilbud i Møre og Romsdal, Nord- og Sør-Trøndelag. Kompetansenettverkets målgruppe er små matbedrifter med mindre enn ti ansatte.

Det tilbys kurs, seminarer, studieturer, besøksordninger, rådgivning m.m. Tilbudet omfatter også bygdeturisme, mat, overnatting og opplevelser på bygda. Kompetansenettverket ble etablert med bakgrunn i Verdiskapingsprogrammet for mat.

2.4.4 Skjetlein grønt kompetansesenter (SGK)

Fylkestinget i Sør- Trøndelag vedtok i juni 2010 at det skulle etableres et kompetansesenter for landbruket og relaterte næringer, såkalte grønne næringer ved Skjetlein videregående skole. SGK skal bli et viktig redskap for utvikling av de grønne næringene i fylket, med hovedvekt på rekruttering og kompetanse. Kompetansesenteret vil arbeide innenfor fire politiske vedtatte fokusområder som er fornybar energi, tjenesteproduksjon med et særskilt fokus på Inn på Tunet, økologisk landbruk og lokal mat. Det er utarbeidet strategiske planer for de fire områdene. Senteret er nå inne i en oppbyggingsfase, innflytting er planlagt våren 2013.

2.5 Utdanning og FoU

Flere videregående skoler i begge fylkene tilbyr utdanning innen "tradisjonelle" landbruksfag. Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) tilbyr bachelorgrad innen husdyrfag og utmarksfag. Høgskolen i Sør- Trøndelag (HiST) tilbyr bachelorutdanning innen mateknologi, samt treårig yrkesfaglærer-utdanning innen restaurant og matfag (bachelor). Innenfor lokal mat er innovasjon, produktkvalitet og mattrygghet satsingsområder ved Avdeling for teknologi. HiST tilbyr i tillegg etter- og videreutdanning innen ernæring, produktkvalitet og mattrygghet. HiST i samarbeid med HiNT, NTNU og SINTEF jobber nå med utvikling av et masterprogram på matområdet.

NTNU og SINTEF har fiskeri og havbruk som satsingsområder. Utdanningstilbudet er bredt, og organisasjonene ligger i fremste rekke innen FoU også i et internasjonalt perspektiv.

Foto: Steinar Johansen


Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), Norsk Senter for Bygdeforskning og Bioforsk representerer viktige FoU- miljøer innen grønn sektor i regionen.

Prosjektet Grønn Forskning Midt- Norge arbeider for å øke konkurransekraften til midtnorsk landbruk gjennom å bidra til flere forskningsprosjekt og økt brukermedvirkning i forskningen. Prosjektet er en fylkesovergripende satsing som inkluderer Møre og Romsdal og begge Trøndelagsfylkene. Prosjektet kan vise til unike resultater, og vekker nasjonal oppmerksomhet.

Innovasjon i Midtnorsk landbruk er et annet prosjekt som har som målsetting å etablere et regionalt innovasjonsprogram for landbruket for å styrke faglig utvikling og samhandling. Programmet skal identifisere spesielle muligheter for forskningsdrevet innovasjon i midtnorsk landbruk og legge grunnlaget for konkrete satsinger som er spesielt viktige og relevante for regionen.

Sentralt i arbeidet med Innovasjon i Midtnorsk landbrukssektor er bioøkonomien, som begrep og satsingsområde. Gjennom Innovasjon i Midtnorsk landbrukssektor er det løftet tanker om etablering av et program etter mønster av Hav 21 og Energi 21: Landbruk 21. Dette er et arbeid som skal ha nasjonal relevans.

2.6 Skognæringa i Trøndelag

Med grunnlag i fylkeskommunens ansvar for regional utvikling, tok fylkespolitikerne i Nord-Trøndelag i 2004 et initiativ som førte til etablering av forumet Skognæringa i Trøndelag. Utfordringen i sagbruksindustrien på grunn av stor avvirkningsnedgang sammenlignet med situasjonen på 90-tallet, var den direkte foranledningen til opprettelse av dette forumet. Gjennom dette arbeidet har det vært en systematisk mobilisering i næringa, forvaltninga og politisk. Gode relasjoner og nettverk er bygd opp på regionalt nivå i Trøndelag, på landsdelsnivå og lokalt i kommunene. Hensikten har vært å få realisert potensialet i skogressursene og sikre grunnlaget for videreforedling i Trøndelag.

Bioøkonomi

EU (og Norges Forskningsråd) definerer bioøkonomien som bærekraftig produksjon og omdannelse av biomasse til mat, helse og fiberprodukter, industrielle prosesser og produkter og energi. Fornybar biomasse inkluderer alt biologisk materiale (marin, jord-, skog, - og dyrebasert) som produkt i seg selv og som råvare til ulike anvendelser. Visjonen er en bærekraftig komplett kretsløpstankegang og totalutnyttelse av råvarer og restråstoff.


3. UTVIKLINGSTREKK, MULIGHETER OG UTFORDRINGER

3.1 Generelle utviklingstrekk

Norsk landbruk har vært og er i sterk endring. Det er rask strukturutvikling innenfor volumproduksjonene. Resultatet er større enheter og økende volum i hvert landbruksforetak. Solid og bærekraftig volumproduksjon av mat er selve fundamentet for sysselsetting og verdiskaping med utgangspunkt i bygdenes ressurser. Denne basisproduksjonen av mat gir også grunnlag for ny næringsutvikling.

Strukturutvikling og volumvekst er en utviklingsvei som verken er mulig eller riktig for alle foretak. De naturgitte forholdene representerer effektive barrierer, som gjør at også andre utviklingsveger må være tilgjengelige. Utvikling av nye bygdenæringer, alene eller som supplement til tradisjonell matproduksjon, blir viktig for å opprettholde bærekraftige bruk og levende bygder framover. Ikke minst er dette viktig i distrikter og områder hvor de naturgitte forutsetningene f.eks areal og arrondering ikke er forenlig med økt volumproduksjon av mat. Utvikling av ny næringsvirksomhet med utgangspunkt i landbrukets ressurser er omfattende. Matspesialiteter, bygdeturisme, naturopplevelser og helse og omsorgstjenester er eksempler på områder som allerede har stor og økende betydning, som grunnlag for livskraftige lokalsamfunn og framtidsretta landbruksforetak.

3.2 Verdiskaping og sysselsetting av landbruket i Trøndelag

Landbruket er en betydningsfull næring i Trøndelagsfylkene. Den direkte sysselsettingen i næringa utgjør 6,5 % av all sysselsetting i Trøndelag (SSB 2009). Generelt er verdiskapingen av landbruksproduksjon størst i de store landbrukskommunene på flatbygdene. Sysselsettingsmessig er den relative andelen sysselsatt i landbruket imidlertid høyest i distriktskommunene.

Primærnæringene skaper betydelige ringvirkninger. Landbruksforetakene etterspør varer og tjenester fra leverandører, og det er et betydelig omfang av foredling, omsetting og transport av varer fra jord- og skogbruk. Ringvirkningsanalyser foretatt av NILF og TFoU1 med basis i tall fra 2007 viser at landbruket i Trøndelag gir grunnlag for 24 200 sysselsatte, og utgjør 11,4 % av samlet sysselsetting i regionen.

Deler at datamaterialet er oppdatert med basis i tall fra 2010. Dette gjelder verdiskaping og sysselsetting innenfor jordbruket. Datamaterialet viser at samlet verdiskaping fra jordbruket i Trøndelag er redusert med 108 mill NOK på 3 år. Direkte sysselsetting i landbruket er i samme periode redusert med hele 956 årsverk. Nedenfor er det vist to figurer, som viser ulike produksjoners betydning for verdiskaping og sysselsetting i Trøndelag.

1 Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning og Trøndelag Forskning og Utvikling.

Verdiskaping og sysselsetting

Sør-T Nord-T Jordbruk 2007 2007 Omsetting 2 267 3 254 Verdiskaping*) 844 1 201 Sysselsetting 3 667 4 661 Skogbruk Verdiskaping’) 169 297 Sysselsetting 147 185 Tilleggsnæring jordbruk

Omsetting 148 172 Verdiskaping*) 93 103 Sysselsetting 131 134 Kilde: NILF og TFoU 2009.

Sør-T Nord-T Jordbruk 2010 2010 Verdiskaping*) 786 1 151 Sysselsetting 3 176 4 196 Kilde: NILF 2012, foreløpige tall. *) Differanse mellom samlede inntekter og kostnader, pluss eget arbeid nyanlegg, minus kapitalslit/avskrivninger.


Figur 3.1: Verdiskaping i landbruket, nettoprodukt i prosent, 2012. Foreløpige tall. Kilde: NILF.

Figurene som viser verdiskaping og sysselsetting dokumenterer melkas særstilling i regionen. I Sør-Trøndelag er 65 % av direkte sysselsetting i jordbruket melkeproduksjon, mens tilsvarende i Nord-Trøndelag er 53 %.

Figur 3.2: Sysselsetting i landbruket, i prosent, 2012. Foreløpige tall. Kilde: NILF.

3.3 Husdyr- og planteproduksjon

Landbruket i Trøndelag har de senere årene opprettholdt produksjonsvolumet, selv om antall aktive driftsenheter og antall sysselsatte er vesentlig redusert over de siste 10 årene. Figuren nedenfor viser den samlede produksjonen for regionen sammenlignet med total produksjon i landet. Når det gjelder produksjon av egg og fjørfekjøtt er landsdelens relative andel av produksjonen doblet. Også når det

59 %

0 %

5 % 2 %

3 %

10 %

2 %

3 % 9 %

5 %

0 % 2 %

Trøndelag verdiskaping nettoprodukt i prosent 2010

melkeprod. storfe

melkeprod. geit

ammekyr

totalt ensidig korn

fjørfekjøtt

totalt korn/gris

korn/egg

korn/potet

totalt sauehold

grønnsaker, fril.

frukt

bær

58 %

0 %

6 % 4 %

1 %

8 %

2 %

2 %

14 %

3 % 0 % 2 %

Sysselsetting Trøndelag antall årsverk i prosent 2010

melkeprod. storfe

melkeprod. geit

ammekyr

totalt ensidig korn

fjørfekjøtt

totalt korn/gris

korn/egg

korn/potet

totalt sauehold

grønnsaker, fril.

frukt

bær


gjelder melkeproduksjon målt i antall liter levert og korn målt i dekar, er det en økning i relativ andel. For kjøttproduksjon på svin og for potet og bær har det vært en tilbakegang.

Figur 3.3: Trøndelags andel av samlet landbruksproduksjon. Kilde NILF

Det er til dels store lokale geografiske forskjeller i utviklingen innenfor Trøndelagsregionen. I noen områder er det aktive og gode produsentmiljø, hvor det satses og investeres i framtidsretta landbruksvirksomhet, mens det i andre områder er store utfordringer knyttet til å foreta nødvendige investeringer i driftsapparatet. Dette skyldes delvis naturgitte og ressursmessige forhold som gir fortinn og begrensinger, men også produsentmiljøet er sentralt når det gjelder vilje til å satse.

Generelt er det en utfordring å sikre rekruttering til landbruksnæringa, særlig for de som satser på landbruk som hovednæring. Rekrutteringssituasjonen er særlig utfordrende innenfor melkeproduksjon.

Figur 3.4:Utvikling i antall husdyrforetak, Trøndelag. Kilde NILF

Figuren viser utviklingen i antall foretak innenfor de viktigste volumproduksjoner i husdyrholdet i Trøndelag i perioden 2001 til 2011. Med unntak av bruk med fjørfe (eggproduksjon og slaktekylling), har det vært en betydelig avgang i antall aktive foretak. Avgangen har vært størst innenfor melkeproduksjon, hvor antall foretak er redusert fra 3 700 i 2001 til 2000 i 2011. Grønt- og

søknader prod.

egg tonn

fjørfe tonn

svinekjøtt tonn

sau og lamm tonn

øvrige storfe tonn

melk lev.mil. Liter

poter tonn

korn (daa)

grønnsaker (daa)

Trøndelags andel av landbruksproduksjon i landet kilde:NILF

2011

2001

0

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

3 500

4 000

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Trøndelag antall bruk 2001-2011

kilde:NILF

storfe bruk

svinekjøtt bruk

bruk sau

bruk fjørfe

bruk melkekyr


bærnæringa er profesjonalisert og har stor verdiskaping i flere kommuner, men miljøet er lite og sårbart og rekrutteringa er svak.

Melkeproduksjon er klart den viktigste produksjonen i Trøndelag, målt i både verdiskaping og sysselsetting. Melkeproduksjon med tilhørende storfèkjøttproduksjon står for godt over 50 % av samlet sysselsetting. En undersøkelse til alle melkeprodusenter i Nord-Trøndelag gjennomført i 2011, viser noen viktige utfordringer, som med stor sannsynlighet også er beskrivende for tilstanden i Sør-Trøndelag. Det er omfattende behov for investeringer for å fornye driftsapparatet, samtidig som svak lønnsomhet preger produksjonen. Stor avgang av produsenter svekker også produsentmiljøene i enkelte områder, og mange svarer at det er stor usikkerhet knyttet til rekruttering og videre drift.

Etter at regelverket ble endret og det ble åpnet for salg og leie av melkekvote har det vært en meget rask omstrukturering innenfor melkesektoren. Dette har gitt stor vekst i kvotestørrelse per foretak og reduksjon i antall bruk. Trøndelags relative andel av landets samlede melkeproduksjon er stabil. Samlet melkeproduksjon på landsbasis er redusert, mens avdråtten per årsku har økt betydelig. Dette har ført til en betydelig reduksjon i antall melkekyr de siste 10 år, noe som gir utfordringer med å opprettholde volum av produsert storfèkjøtt. Selv om det er en vekst i antall ammekyr i samme tidsrom, oppveier dette på langt nær reduksjonen i antall fødte kalver. Antall melkekyr er redusert med 16 900, mens veksten i antall ammekyr kun er 4 600.

Tabell 3.1: Antall fødte kalver i melk- og ammekuproduksjon, Trøndelag. Kilde SLF

Antall melkekyr 1999 2012 Endring

Sør-Trøndelag 32 557 23 546 -27,7 %

Nord-Trøndelag 34 737 26 864 -22,7 %

Antall ammekyr

Sør-Trøndelag 2 354 3 847 63,4 %

Nord-Trøndelag 3 252 6 341 95,0 %

Saueholdet, med produksjon av lammekjøtt, er også av vesentlig betydning i det Trønderske landbruket. Produksjonen har vært stabil i omfang i Sør-Trøndelag, mens den har gått noe tilbake i Nord-Trøndelag de senere årene. Beitenæringene utfordres av konflikter mellom rovdyr og beiting i enkelte områder, med til dels store tap. Tilbakegangen i næringa skyldes ikke bare utfordringer med tap til rovvilt. Svak økonomi over tid og få deltakere i beitelagene, fører til avgang av produsenter.

Trøndelag har også en stor markedsandel innenfor de kraftfôrbaserte produksjonene. I løpet av de siste årene har det vært en stor oppbygging av kapasitet innenfor produksjon av egg og kylling. Markedet for lyst kjøtt har økt og øker fortsatt, og Trøndelag har tatt en vesentlig andel av veksten i dette markedet. En vesentlig del kapasitetsøkningen har kommet på bruk med andre husdyrproduksjoner, også innenfor melk, og bidrar til å opprettholde livskraftige produksjonsenheter. Produksjon av svinekjøtt er også viktig, særlig i Nord-Trøndelag. Denne produksjonen er i stor grad lokalisert til distrikter med stor kornproduksjon. Svineholdet i Trøndelag har stagnert og markedsandeler er tapt sammenlignet med utviklingen i total norsk produksjon. Trøndelagsfylkene har tradisjonelt hatt mange kombinertbesetninger. Gjennom at disse bruker en stor del av konsesjonen på slaktesvin, har de ikke de samme muligheter til å øke produksjonen som de rene smågrisprodusentene. Trøndelag har gode forutsetninger for å øke produksjonen, med stor kornproduksjon og stort potensial i form av spredeareal for husdyrgjødsel.

I størrelsesorden 70 % av arealene av dyrka mark i Trøndelag utnyttes til grovfôrproduksjon og 30 % til kornproduksjon. Hovedsakelig benyttes kornet som dyrkes i landsdelen til kraftfôrproduksjon. Kornarealet har økt noe, og avlingsnivået innen kornproduksjon er økende over tid, men med store årlige svingninger. Når det gjelder andre planteproduksjoner, potet, bær- og grønnsaker, har Trøndelag samlet mindre enn 10 % av landets samlede produksjon. Trøndelag har hatt en betydelig


nedgang i areal til både potet (- 10 %) og jordbær (- 30 %) de siste 10 årene, mens grønsaksarealet har vært stabilt. Disse produksjonene gir stor verdiskaping pr. dekar og er viktige heltidsproduksjoner i en del områder. Utviklinga mot større enheter har gitt ei mer profesjonell næring, men samtidig blir fagmiljøene mer sårbare med få aktører.

Trøndelag har også en betydelig veksthusnæring, og da spesielt knyttet til miljøet i Frosta kommune i Nord-Trøndelag. Dette er arbeidsintensive produksjoner, som gir stor sysselsetting

3.4 Skogbruk

Skogen, som grunnlag for aktivt skogbruk og en konkurransedyktig skogindustri, er viktig for bosetting, sysselsetting og næringsutvikling i Trøndelag. Andelen lokal råvare til industrien er betydelig redusert i løpet av de siste 10-15 årene, som følge av redusert hogstvolum hos trønderske skogeiere. Analyser viser at skogressursene gir grunnlag for en vesentlig høgere avvirkning enn dagens nivå. Dette betyr at det er et potensial for økt verdiskaping knyttet til skogressursen. Det er imidlertid en forutsetning at en større del av skogarealet gjøres økonomisk drivbart for å kunne hente ut dette potensialet. Økt avvirkning fra regionen, som grunnlag for foredling og verdiskaping i regionenes skogindustri krever aktive tiltak. Viktige faktorer her vil være økt veiledning og aktivitet direkte opp mot skogeier. Videre er det viktig med tiltak som øker tilgjengeligheten av skog med satsing på kunnskapsutvikling, vegbygging, driftsmetodikk og infrastrukturtiltak i vanskelig terreng. Også ny kunnskapsutvikling knyttet til driftsteknikk i områder med vått underlag, vil være et viktig bidrag til å øke verdien av skogressursen i Trøndelag. Uten en konkurransedyktig foredlingsindustri i regionen, svekkes førstehåndsverdien for skogeier og muligheten for regional verdiskaping gjennom foredlingsindustrien.

Figur 3.5: Volum avvirket og antall planter, Trøndelag. Kilde SLF

3.5 Nye bygdenæringer

Økt verdiskaping krever nyskaping og at mangfoldet av ressurser tas i bruk. I Trøndelag er det stor verdiskaping innenfor det som legges inn under begrepet nye bygdenæringer. Over tid har flere produsenter av matspesialiteter innarbeidet sine produkter i markedet og flere trønderske produsenter har høstet anerkjennelse for sine produkter. Kunnskapsbasert bedriftsutvikling med støtte fra regionale kompetansesentre har og har hatt stor betydning. Trøndersk Matfestival og Bondens marked har bidratt til at matspesialitetene har blitt eksponert, og etterspørselen har økt.

0

1 000 000

2 000 000

3 000 000

4 000 000

5 000 000

6 000 000

0

200 000

400 000

600 000

800 000

1 000 000

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

stk kbm

Avvirkning og planting Trøndelag Kilde:SLF

hogst (kbm) planting (stk)


Satsingen på lokal mat er med på å øke matmangfoldet til glede for forbrukeren. I 2011 ble det utarbeidet ny Handlingsplan for matspesialiteter fra Trøndelag, som signaliserer stort potensial innenfor området matspesialiteter. Trøndelagsfylkene har også en felles reiselivsstrategi, hvor reiselivsprodukter med basis i gårdens, bygdas og utmarkas ressurser, grønt reiseliv, har et stort potensial for opplevelser og ny verdiskaping. Inn på Tunet er tilrettelagte tilbud for enkeltmennesker og grupper i alle aldre. Tilbudene bygger på samarbeid med oppvekst, helse- og omsorgssektoren og omfatter tilbud skreddersydd for målgrupper med utgangspunkt i gårdens og gårdbrukernes ressurser. Stor vekst i etterspørsel, viser at tilbudene som er utviklet har blitt godt mottatt. Også som leverandør av helserelaterte opplevelser og tjenester har landbruket store muligheter til økt verdiskaping framover.

3.6 Sentrale utfordringer og dilemmaer i Trøndelag

I Landbruksmelding for Trøndelag (2010) ble det lagt vekt på å drøfte dilemmaer og muligheter for trøndersk landbruk. De samme utviklingstrekk og drivere; teknologi, økonomi, samfunnsutvikling og politikk gjør seg gjeldende også i 2012. De siste 2 årene har strukturutviklingen spesielt innen melk fortsatt med full tyngde. Det er en klar tendens til at de som har landbruk som sin hovedinntektskilde reduseres raskest i antall. For sum antall aktivt drevne bruk, er det imidlertid en viss utflating (Dette omfatter både heltids- og deltidsprodusenter). Produksjonsnivået er relativt stabilt for de fleste produksjoner, med unntak av fjørfeholdet. Her skiller Trøndelag seg ut ved stor vekst i antall bruk og kraftig vekst i omfang. I løpet av de 4 siste årene har produksjonsomfanget av fjørfe i Trøndelagsfylkene økt med 60 %.

Fortsatt sterk strukturutvikling må forventes. Dette gjør at det meget krevende å nå målene om landbruk over hele landet med matproduksjon og produksjon av kulturlandskap og andre fellesgoder. I en del utsatte distriktsområder er dette nå mer tydelig og merkbart. I en del slike områder/kommuner har landbruket spesielt stor betydning for bosetting og sysselsetting. Det blir også en stadig større utfordring for landbruket å nå målene om produksjon av kulturlandskap og andre fellesgoder.

Husdyrproduksjonene, med melkeproduksjon i en særstilling, er svært viktige i det Trønderske landbruket. I melkesektoren har det vært store strukturmessige endringer, og behovene er fortsatt store for å fornye driftsapparatet på mange av brukene. Generell svak lønnsomhet i produksjonen fører til svak avkastning også av investeringer, delvis uavhengig av volum. Stordriftsfordelens betydning, kombinert med krav til løsdrift og ny teknologi, fører til at det er vanskelig å finne grunnlag for investeringer uten at volumet økes betydelig. Det er behov for å styrke virkemidlene rettet mot avgrensede områder. Dette er områder hvor landbruket betyr spesielt mye for bosetting og sysselsetting. En mulighet i denne sammenheng vil kunne være å gi et ekstra høgt driftstilskudd pr bruk i næringssvake områder hvor landbruket kan bety mye. Det er behov for å bedre lønnsomheten i produksjonen uavhengig av produksjonsvolum, samtidig som det er behov for å styrke struktureffekten i virkemidlene for å bidra til at det er mulig å ha bærekraftige produksjonsenheter i områder hvor det ikke ligger til rette for stordrift.

Investeringsbehovene er av en slik karakter at det er behov for betydelige virkemidler for å fornye driftsapparatet. Lav verdivurdering av landbrukseiendommer i enkelte distrikter fører også til at det generelt er vanskelig å finansiere overdragelse og investeringer gjennom private banker. Dette gir større behov for risikolån og egenkapital i utkantlandbruket sammenlignet med i mer sentrale områder hvor verdivurderingen av eiendommene er høyere ut fra en markedsbetraktning.

Generell svak lønnsomhet i de fleste landbruksproduksjoner sammenlignet med andre grupper i samfunnet, og et godt arbeidsmarked, fører til at mange er avventende i forhold til investering i sitt landbruksforetak.


Sterke sider

Store jord, skog og utmarksressurser

Sterk stilling i opinion og politisk miljø – økt politisk støtte

Vilje til mangfold og fornyelse i hele verdi-kjeden

En del sterke produksjonsmiljø

Relativt store drifts-enheter

God balanse mellom plante- og husdyr-produksjon

Sterk organisasjons-kultur

Svake sider

Svak økonomi, kapitalbase og økende risiko

Sårbar for endringer i rammebetingelser

Stort investerings-behov

Varierende kompetansenivå og mulighetsorientering

Ensomt yrke Bedriftslederrollen –

for lite bevisst Manglende infra-

struktur og organi-sering i nye næringer

Muligheter

Nye næringer, mangfold og tjenesteproduksjon

Kulturlandskapet og utmark som ressurs

Økologisk produk-sjon

Energiproduksjon Øke andel av

volum- og spesial-produksjon

Kompetanse-utvikling og sam-handling med ut-gangspunkt i sterke FoU og fagmiljø

Mennesket som mulighet

Trusler

Nedbygging grense-vern

Reduksjon pris/ budsjettstøtte

Svekket produksjonsmiljø i enkelte områder

Manglende rekrutt-ering og landbruks-faglig kompetanse

Rovdyrproblematikk Klimautfordringer Økt

vern/restriksjoner – konflikt

Redusert politisk støtte

Nedbygging av dyrka og dyrkbar

jord

Figur 3.6: Familiens arbeidsfortjeneste pr årsverk sammenlignet med lønnsmottakere, Trøndelag.

Dette fører i tillegg til at husdyrproduksjon i økende grad avvikles i forbindelse med eiendoms-overdragelse på mange bruk. Dette har sammenheng med at husdyrprodusentene benytter mye av arbeidsevnen i husdyrholdet, og har begrenset mulighet til å hente inntekt fra annet arbeid sammenlignet med f.eks planteproduksjon.

3.7 Strategisk analyse av Trøndersk landbruk

I forbindelse med arbeidet som ble gjennomført som bakgrunn for landbruksmelding for Trøndelag, ble det bla gjennomført en strategisk analyse av sterke og svake

Figur 3.7: Strategisk analyse av Trøndersk landbruk, 2010.

sider, muligheter og trusler for Trøndersk landbruk. Hovedtrekkene i analysen som ble gjennomført i 2010 gjelder også i dag. Analysen peker på at evne til omstilling og nyskaping blir avgjørende for utviklinga i landbruket og på bygdene. Landbruket og bygda trenger aktive eiere, som har interesse og engasjement knytta til sin egen eiendom og lokalsamfunnet. Videre må det legges vekt på god tilgang på kunnskap og god samhandling mellom kompetanseaktører, virkemiddelapparat og forvaltning.


4. MÅL FOR PERIODEN 2013-2017

Meld. St. 9 legger til rette for økt mulighet til å foreta regionale prioriteringer med utgangspunkt i de regionale muligheter og behov i arbeidet med næringsutvikling. Det regionale bygdeutviklingsprogrammet er et sentralt virkemiddel i denne sammenheng. Stortingsmeldingen gir regionene økt handlingsrom, og bygdeutviklingsprogrammet er dokumentet som synliggjør regionens prioritering. Det regionale bygdeutviklingsprogrammet skal inneholde regionale planer og virkemidler for å fremme landbruksrelatert næringsutvikling og målrette miljø- og klimaarbeidet i sektoren. Landbruket er leverandør av en rekke fellesgoder i tillegg til at det produseres varer og tjenester som omsettes i et marked. Det multifunksjonelle landbruket er lagt til grunn for utforming av landbruks- og matpolitikken, slik at den samlede produksjonen av varer, tjenester og fellesgoder skal gi størst mulig bidrag til samfunnet.

Bygdeutviklingsprogrammet for Trøndelag omfatter begge Trøndelagsfylkene og skal besvare to ulike bestillinger med tilhørende målformulering. I Meld. St. 9 er det fire overordnede mål for norsk landbruks- og matpolitikk:

1. Matsikkerhet 2. Landbruk over hele landet 3. Økt verdiskaping 4. Bærekraftig landbruk

I Landbruksmelding for Trøndelag er det også formulert fire hovedmål for landbruket i Trøndelag:

1. Attraktiv næring for kompetente mennesker 2. Attraktive bygdesamfunn 3. Økt verdiskaping av landbrukets samlede ressurser 4. Miljø og klimavennlig næring

Med utgangspunkt i de overordna målsettingene i de styrende dokumentene, skal det utarbeides operative mål og strategier for Trøndelagsfylkene, som skal være retningsgivende for regionale myndigheters virkemiddelbruk i perioden 2013-2017. Ytterligere prioriteringer med delmål vil være gjenstand for drøfting i de tre underprogrammene (næringsprogrammet, miljøprogrammet og skog- og klimaprogrammet).

Utgangspunktet for jordbruksproduksjon i Norge er utfordrende, med kort vekstsesong, høyt kostnadsnivå og sterk konkurranse om kompetent arbeidskraft. En aktiv landbrukspolitikk skal bidra til å kompensere for ulemper og legge til rette for norsk matproduksjon og fellesgoder til befolkningen. Følgende forhold vil være grunnleggende viktige som bakgrunn for mål og strategiutforming i Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Trøndelag:

Matsikkerhet Målet om matsikkerhet understøttes av alle de andre målene; landbruk over hele landet, attraktive bygdesamfunn, konkurransedyktige verdikjeder, kompetansedrevet næring og bærekraftighet/miljø- og klimavennlig næring bygger alle opp under matsikkerhet. For Trøndelagsfylkene legges følgende mål til grunn for perioden:

Økt mulighet til å foreta regionale prioriteringer med utgangspunkt i regionale muligheter og behov, må følges opp med virkemidler fra sentrale myndigheter, herunder økte rammer når det gjelder investeringsvirkemidler.

Landbruksproduksjon må generelt gis rammebetingelser som gir grunnlag for lønnsomhet, framtidstro og optimisme, som sikrer aktive brukere og rekruttering til næringa.


Trøndelagsfylkene har gode naturgitte forutsetninger for matproduksjon, og vil ta regionalt ansvar for planlagt produksjonsøkning for å opprettholde selvforsyningsgrad i takt med befolkningsvekst. Trøndelag skal i perioden øke produksjonsvolumet av jordbruksvarer ut over regjeringens mål om 1 % per år. Produksjonsmålet for Trøndelag settes til 1,5 % per år, eller 30 % innen 2030. Dette er en meget ambisiøs og krevende målsetting.

Landbruk over hele landet/attraktive bygder Landbruk over hele landet er regjeringens ambisiøse målsetting, og dette kan best oppnås ved å legge til rette for at vi har attraktive bygder å bo og utvikle næring i. Verdiskaping basert på naturressurser må gis utviklingsmuligheter dersom dette skal lykkes. Dette forutsetter også at det opprettholdes et mangfold i produksjoner og store variasjoner i bruksstruktur.

Trøndelagsfylkene skal gjennom mer regional tilpasset virkemiddelbruk bidra til at det kan utvikles framtidsretta foretak innenfor et mangfold av produksjoner og med ulik bruksstruktur.

Trøndelag har gode forutsetninger for økt produksjon med basis i grovfôr og beiteressurser. Det skal legges til rette for økt beitebruk for å fremme mer økologisk utnyttelse av arealressursene og legge grunnlaget for samlet økt produksjon. For å oppnå dette er det en forutsetning at man lykkes med tiltak som begrenser tapene til rovvilt i beitesesongen.

Økt verdiskaping Befolkningsvekst vil gi økt etterspørsel etter landbruksprodukter, og vil tilføre sektoren økte inntekter. Verdikjedene på landbruks- og matområdet består i alle ledd av selvstendige næringsaktører med ansvar for å tilpasse seg til de muligheter som ligger i markedet og i rammebetingelser for øvrig. I denne sammenheng er det også en del av forutsetningen at man har en konkurransedyktig næringsmiddelindustri og skogindustri.

Skogindustrien er viktig med hensyn på verdiskaping og sysselsetting i Trøndelag. Tømmerråvare fra nærområdet har stor betydning for skogbruksindustriens konkurranseevne. I Trøndelag, og spesielt i Nord-Trøndelag, avvirkes det i dag langt mindre enn potensialet innenfor bærekraftig skogbruk. Trøndelag skal i løpet av perioden 2013-2017 øke avvirkningen med 25 % sammenlignet med 2011-nivå.

Produksjonsmålet for Trøndelags landbruk innebærer en betydelig produksjonsøkning. Denne økningen skal videreforedles i regionen slik at næringsmiddelindustrien beholder sin markedsandel og styrker sin betydning. Dette betyr at næringsmiddelindustrien skal øke sitt volum med minimum 1,5 % per år.

Matspesialiteter fra Trøndelag skal videreutvikles i tråd med Trøndersk matmanifest, og skal bli en merkevare som gir grunnlag for ny næringsutvikling, samtidig som det er et viktig bidrag til omdømmebygging for landbruket, lokal identitetsbygging og et konkurransefortrinn for andre bygdenæringer, herunder nevnes spesielt reiselivsnæringen.

Verdiskaping basert på naturressurser handler ikke bare om de naturgitte mulighetene og rammevilkårene som stilles til rådighet. Kompetanse og menneskelige ressurser er også en forutsetning for å drive næringsutvikling og utvikle lønnsomme landbruksforetak. Trøndelag skal være en ledende region hvor kompetanse skal prege alle ledd, fra produsent til forbruker.

Miljø- og klimavennlig næring/Bærekraftig landbruk Norsk jordbruksproduksjon har i mange år vært presset mellom dårligere økonomi/økte effektivitetskrav og økte krav til miljøhensyn. Dette har vært møtt med ulike miljøtilskuddsordninger; vannkvaliteten er bedret i svært mange vassdrag, og gammel kulturmark er tatt i produksjon igjen.


Til tross for at en rekke økonomiske og juridiske virkemidler bidrar til å opprettholde jordbruksproduksjonen, reduseres produksjonspotensialet på fulldyrka mark ved jordpakking og dårlig dreneringstilstand, og arealer gror igjen. Resultatet er også tap av biologisk og kulturelt mangfold, og økte vassdrags- og klimabelastninger.

Produksjonsmålet for jordbruksvarer i Trøndelag er 30 % økning innen 2030. For å nå denne målsettingen må det satses både på å bedre agronomien og ta bedre miljøhensyn. Det er svært ofte en positiv sammenheng mellom god agronomi og miljøeffekt.

Sammen med satsing på beitenæringa, som er avgjørende for å holde landskap i inn- og utmark åpne, og en revitalisering av kunnskap om nydyrking, bør en kraftig satsing på god agronomi gi mulighet for å nå både produksjons- og miljømål i Trøndelag.

Trøndelag er foregangsregion for økologisk produksjon. Produksjon og omsetning av økologiske produkter skal utvikles videre i tråd med handlingsplan for Trøndelag.

Det er videre et mål at andelen av aktive produsenter, som søker om tilskudd til miljøtiltak gjennom Regionalt Miljøprogram, øker med 20 %, og at antall dekar med tilskudd fra RMP også økes med 20 %.

Attraktiv næring for kompetente mennesker Kompetanse og nyskapingsevne er svært viktig for å utvikle landbruket i Trøndelag framover. Det stilles krav til omstillingsevne og nyskaping innenfor de tradisjonelle volumproduksjonene, samtidig som kunnskap og kunnskapsutvikling er en forutsetning og drivkraft for utvikling av framtidens arbeidsplasser og ny næringsutvikling knyttet til bygdenes kvaliteter og ressurser.

Landbruket i Trøndelag skal bygge videre på de relasjonene som er bygd mellom næring og FoU som grunnlag for kunnskapsutvikling og innovasjon.

Landbruket i Trøndelag skal være en foregangsregion for produksjon, innovasjon og næringsutvikling basert på høy kompetanse.

God kompetanse i alle ledd skal gi næringa god rekruttering. Andel nye brukere med landbruksfaglig utdanning skal økes til minimum 70 %.



5. FELLES HANDLINGSPLAN FOR TRØNDELAG

For å oppnå gode resultater og best mulig utnyttelse av de samlede ressurser i Trøndelagsregionen, er det naturlig med fellessatsinger på tvers av fylkesgrensene. De viktigste målene som er trukket opp i både nasjonal og regional landbruksmelding skal fylkene i fellesskap søke å nå. Regionalt næringsprogram, regionalt miljøprogram og regionalt skog- og klimaprogram skal alle underbygge satsingene som blir prioritert i Regionalt bygdeutviklingsprogram. I tillegg til noen overordna fellessatsinger skal alle prosjekter og satsinger i hvert enkelt fylke bidra til at de overordna målene nås. Virkemiddelbruken innenfor landbruksområdet som fylkeskommunene, Innovasjon Norge og fylkesmennene forvalter skal enten være forankret i Regionalt bygdeutviklingsprogram eller i de fylkesvise underprogrammene. Regionen skal være offensiv med tanke på nye strategiske prosjekt for å innfri mål og delmål i nasjonal og regional landbruksmelding.

Volummålet, med en årlig vekst i matproduksjonen fra Trøndelag på 1,5 %, er meget ambisiøst og krevende. Det forutsetter at ytre faktorer nasjonalt og internasjonalt, gir forutsigbarhet for å satse på egen matproduksjon. Nasjonale rammebetingelser gjennom landbrukspolitikken må gi muligheter for lønnsom landbruksproduksjon. I tillegg forutsetter målsettingen om produksjonsvekst på 1,5 % årlig at de regionale virkemidlene styrkes. Fellessatsingene i handlingsplanen for Trøndelag vil for en stor del være rettet mot å bygge opp under det ambisiøse produksjonsmålet. Fokuset på økt matproduksjon vil også være gjennomgående for prioriteringene i de fylkesvise underprogrammene, særlig gjelder dette Regionale klimaprogram og Regionale næringsprogram.

Målsettingene som er trukket opp i dette dokumentet, bygger på de sentrale føringene i Stortingsmelding om Landbruks og matpolitikken og på de regionale føringene i Landbruksmelding for Trøndelag. Analysen som er foretatt i Landbruksmelding for Trøndelag har fortsatt gyldighet for mulighet- og utfordringsbildet for Trøndersk landbruk og bygdenæringer. Evne til omstilling og nyskaping blir avgjørende viktig for utviklinga i landbruket og på bygdene. Landbruket og bygda trenger aktive eiere som har interesse og engasjement, og kunnskap vil være vårt viktigste virkemiddel. Med utgangspunkt i dette er følgende innsatsområder prioritert i felles handlingsplan for Trøndelag:

1. Kompetanse og rekruttering 2. Innovasjon 3. Ressurs og ressursforvaltning

5.1 Innsatsområde kompetanse og rekruttering

Kompetanse er viktig i forhold til alle mål og er sammen med rekruttering et gjennomgående prioritert område. Følgende fellessatsinger er prioritert innenfor innsatsområdet kompetanse og rekruttering:

5.1.1 Kompetanseløft Trøndersk landbruk

Landbruksmelding for Trøndelag viser til at kompetanse i alle deler av landbruksdrifta er avgjørende for å lykkes. Rett kompetanse er også viktig i veiledningsapparatet. Her understrekes behovet for uavhengige veiledere som kan ha en helhetlig tilnærming til gården. Det påpekes at landbruksforetakene er blitt mer spesialiserte og profesjonelle, noe som krever økt spisskompetanse innenfor veiledningsapparatet. Dette betyr at det vil være viktig med gode kurs- og studietilbud på alle nivå, både for gårdbrukere og veiledere. Interessen for landbruksfaglig utdanning har vært synkende og det er en utfordring for næringa og landbruksfagene å framstå som mer attraktive og framtidsretta overfor utdanningssøkende ungdom.

Tiltak:

Oppstart av hovedprosjektet "Kompetanseløft Trøndersk landbruk" i 2013.


5.1.2 Grønn forskning Midt-Norge

Grønn forskning i Midt-Norge bidrar til at det midtnorske landbruket skal kunne hente ut større gevinster fra forskning og utvikling. Ambisjonen er flere forskningsprosjekt som gir så etterspurte og anvendbare resultater at de tas i bruk i landbruket og gir økt verdiskapning. Satsingen har vært vellykket og blir ansett som strategisk viktig. Et svært viktig satsingsområde med tanke på framtidig lønnsomhet, bærekraft og produksjonsøkning.

Tiltak:

Bidra til en videreføring av Grønn forskning Midt-Norge, forutsatt positiv evaluering av den pågående perioden.

5.1.3 Videregående skoler

Fylkeskommunene har satset relativt mye på de videregående skolene som driver med utdanning innen landbruksrelaterte fag. Samtidig er det særs viktig å fortsette satsingen i forhold til utdanning av ungdom da det kan ha stor betydning for rekruttering og framtidig resultat i landbruksnæringa.

Tiltak:

Bidra til å videreutvikle et landbruksfaglig attraktivt videregående tilbud for ungdom.

Legge bedre til rette for etter og videreutdanning.

Støtte opp under fagmiljøene knyttet til skolene.

5.1.4 Høgskoler og universitet

Høgskolene i Nord og Sør-Trøndelag, samt NTNU har alle tilbud som er relevant for landbruksnæringen. For landbruket i regionen er det viktig at disse tilbudene blir opprettholdt og videreutviklet. Næringen har mye å hente på tettere samarbeid med disse institusjonene.

Tiltak:

Høgskole og universitetsmiljøet involveres i "Kompetanseløft Trøndersk landbruk"

5.2 Innsatsområde Innovasjon

Innovasjon betyr å skape noe nytt. Å lykkes med innovasjon i matsektoren og i forhold til nye bygdenæringer er avgjørende viktig for å sikre bosetting og sysselsetting som gir levende bygder.

5.2.1 Landbruk 21

Gårdbrukere og skogeiere, forskningsmiljøer, aktører i verdikjeden og det offentlige ønsker å samarbeide på tvers av tradisjonelle faggrenser for å øke verdiskapingen fra landbruket i Trøndelag. Midt-Norge er en unik region når det gjelder biologiske ressurser, både i havet og på land. Initiativet ”Innovasjon i midtnorsk landbruk" ønsker å bidra til å utnytte dette, og skal gjøre trøndelagsfylkene til en fortropp i arbeidet med å videreutvikle en voksende bioøkonomi i Norge. Programmet skal styrke de delene av landbruket som Midt-Norge har spesielle forutsetninger for. Gjennom å se spesielt på store utfordringene, som går utover enkeltstående bedrifter og produkter og som må løses gjennom bredt samarbeid, er målet å skape gevinster som mange skal få del i.

Tiltak

Følge opp initiativet som er tatt i forhold til etablering av Landbruk 21.


5.2.2 Mat og reiseliv

Trøndelag med grønn og blå sektor er en stor og mangfoldig matregion som har unike muligheter gjennom koblingen matspesialiteter og reiseliv. Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS og Trøndelag Reiseliv AS samarbeider tett om utviklingen på dette området. Koblingen matspesialiteter/ reiseliv har et stort potensial, og har blitt stadig viktigere for utviklingen av salgbare, helhetlige reiselivsprodukter. Mat kan bli regionens femte «reiselivsfyrtårn».

Kompetansenavet på Mære har hovedansvar for oppbygging av kompetansetilbud i Møre og Romsdal og Trøndelag rettet mot små matbedrifter. Gjennom en mangeårig felles matsatsing er det etablert et livskraftig miljø med bedrifter som satser på lokale matspesialiteter (ca 70-80 bedrifter i hvert fylke).

Norsk natur og kulturlandskap er viktige ressurser og fellesgoder som reiselivet drar nytte av (jamfør ny nasjonal reiselivsstrategi). Trøndelag har fortinn innen naturbasert

reiseliv, og bør kunne ta en nasjonal posisjon osv.

Videreutvikling av natur- og kulturbasert reiseliv er et naturlig samarbeidsområde. Wild Norway er et nytt spennende nettverk av bedrifter som satser på å utnytte naturen til å skape unike reiselivsopplevelser.

Tiltak:

Styrke koblingen matspesialiteter og reiseliv.

Følge opp handlingsplan for Matspesialiteter 2012 -2015

Følge opp handlingsplan reiseliv

5.2.3 Foregangsregion for økologisk landbruk

Trøndelag har fortrinn for økologisk landbruk med sin allsidige produksjon og arealbruk og sterke fagmiljøer. Det er en klar strategi å utvikle dette videre slik at vi fortsatt ligger i front på dette området. Trøndelagsfylkene har nå 9 % av arealet omlagt og ligger på topp nasjonalt i andel omlagt areal. Trøndelagsfylkene har 25 % av landets totale økologiske areal, 30 % av arealet med økologisk korn og ca 30 % av de økologiske kyrne og melkemengden.

I handlingsplan for økologisk landbruk for Trøndelag 2012-16 er hovedmålet at Trøndelagsfylkene fortsatt skal være den ledende region på økologisk produksjon, samt at målet er en dobling av foredling og omsetning i forhold til dagens nivå. Dersom Norge skal nå den nasjonale målsettingen er dette nødvendig. Trøndelag har gode forutsetninger for økologisk produksjon og det er viktig å benytte muligheten til å ta en vesentlig andel av det nasjonale markedet. Prosjektet “Trøndelag som foregangsfylker for økologisk melk” er en viktig del av denne satsinga.

Tiltak:

Følg opp handlingsplan for økologisk landbruk for Trøndelag 2012 – 2016.

5.2.4 Trebruk og bioenergi

Stortingsmeldingene Klimaendringene – landbruket en del av løsningen St.meld. nr. 39 (2008 – 2009), Landbruks- og matpolitikken St.meld. nr. 9 (2011 – 2012) og Norsk klimapolitikk St.meld. nr. 21 (2011 – 2012) framhever alle økt bruk av tre som et viktig bidrag for økt binding og lagring av karbon.

Det har i Trøndelag vært nedlagt en betydelig innsats innen utvikling av tre som satsingsområde. Prosjektet Verdiskaping i Trebransjen (ViT) hadde i en årrekke en sentral utviklingsrolle. Denne ble



videreført gjennom Midt- Norsk Skog- og Tresenter (MNS&T). Det er nå klart at MNS&T ikke vil bli videreført som opprinnelig planlagt.

Prosjektet TREbyen Trondheim representerer en sterk kopling mellom bruk av tre i by, kompetansemiljøene i Trondheim og Tresenteret på Gløshaugen.

Både med bakgrunn i et klima- og et verdiskapingsperspektiv er det viktig at tresatsingen i regionen videreføres. Det er nedlagt et godt grunnlagsarbeid i både Nord- og Sør-Trøndelag på utvikling av fornybar energi med vekt på lokale ressurser i landbruket.

Tiltak:

Bidra til økt bruk av tre gjennom kobling av kunnskaps- arenaer med praktiske arenaer. For størst mulig måloppnåelse, og effektiv ressursbruk, forutsettes det at de ulike satsingene samordnes sterkere enn tidligere.

Bidra til at bioenergi utvikles som en viktig del av satsningsområdene ved kompetansemiljøene på Skjetlein og Mære.

5.3 Innsatsområde ressurs og ressursforvaltning

Jord- og skogressursen er en forutsetning for biologisk produksjon. Økt matproduksjon og innovasjon og nyskaping i bygdene vil i stor grad ha koblinger til at produksjonsressursen som jord, skog og utmark representerer blir ivaretatt og utnyttet. Et aktivt skogbruk fremmer en skogtilstand som både gir grunnlag for økt karbonlager og økt råstoffuttak.

5.3.1 Felles skogsatsinger

Økt avvirkning av skog fra Trøndelag

Samlet hogstvolum i Trøndelag er betydelig redusert i løpet av de siste 15 årene. Nedgangen er dramatisk i Nord-Trøndelag, men bortimot en halvering av avvirkningen. Dette øker kostnadene for industrien og svekker konkurransekraften, samtidig som skogeieren ikke tar ut potensialet som aktiv utnyttelse av skogressursen innebærer. Kulturskogen som ble etablert med systematisk planting fra midten av forrige århundre, bidrar til å øke potensialet for uttak av virke betydelig om 10-20 år.

Sterk avhengighet mellom aktørene er et kjennetegn ved skognæringa. For å få lønnsomhet i hele verdikjeden, er det avgjørende for industrien å ha effektiv utnyttelse av råvaren. Omkring halvparten av avvirkningen målt i kubikkmeter går til treforedlingsindustrien og den andre halvparten til sagbruksindustrien. Videre er det slik at kun halvparten av tømmerstokken som kjøpes av sagbrukene blir til trelast og sluttprodukt, mens biproduktene selges videre til treforedlingsindustrien. En innovativ og livskraftig industri er

en forutsetning for å sikre verdiskaping og framtidig verdi på framtidas råvarer fra skogbruket. Selv om skogens betydning for gårdsskogeieren over tid er betydelig svekket, representerer skogressursen et viktig bidrag til verdiskapingen på bruket, samtidig som foredling gir et betydelig verdiskapingsbidrag for Trøndelag. Nord-Trøndelag har en stor utfordring knyttet til å bidra til at skogressursen avvirkes. Trøndelagsfylkene har klare likhetstrekk når det gjelder eiendomsstruktur, samtidig som industrien ser begge fylkene som et felles råvareområde.

Tiltak:

Veiledning av skogeieren og skreddersydde virkemidler, satsing på vegbygging og andre infrastrukturtiltak for å få flere skogeiere aktive og øke avvirkningen.

Foto: Bondelaget


Skog nettverk

Samhandling gjennom nettverk i skogbruket er helt sentralt for god måloppnåelse.

I 2008 ble det arbeidet med en egen melding om Kystskogbruket sluttført. En rekke tiltak er iverksatt som ledd i oppfølgingen av meldinga. Fylkestingene har behandlet ”Status rapport 2008-2012 Oppfølging av melding om Kystskogbruket” og gitt sin tilslutning til at arbeidet videreføres.

Forumet skognæringa i Trøndelag ble etablert i 2004 og har bidratt til en systematisk mobilisering i næringa, forvaltninga og politisk. I tillegg har Trøndelag kommet langt i utvikling av en struktur med lokale skognettverk gjennom LENSA i Sør- Trøndelag og tilsvarende nettverk i Nord-Trøndelag.

Tiltak:

Videreføre og utvikle de lokale og fylkesovergripende nettverk innen skog, slik at disse i større grad kan bidra til å fremme økt aktivitet og virkesforsyning

5.3.2 Beitebruk

Norge har lite matjord i forhold til innbyggertallet, men har relativt store beiteressurser. Dette er arealer som i større grad enn i dag bør nyttes til å øke produksjonen av spesielt de mørke kjøttslagene som storfe og sau. Dette dreier seg både om fjell og typiske utmarksområder, i tillegg kommer innmarksbeiter og gjengroingsarealer som tidligere har vært åpent beitelandskap.

Beitebruken har lange og sterke tradisjoner i Trøndelag, og har vært en forutsetning for det sterke husdyrholdet i regionen. I løpet av de siste 50 årene har mye endret seg. Betydelige beiteområder har grodd til med skog, og utmarka har blitt en arena for flere interesser enn de som er knyttet direkte til landbruket. Samtidig har landbruket endret seg ved at seterbruken har gått ned, færre bruk med husdyr, sammenslåing av bruk, endrede driftsformer m.m.

Utviklingen i samfunnet med en konfliktfylt rovdyrpolitikk, store-samdrifter med medlemmer fra forskjellige beiteområder og ei strukturendring som har gitt økonomiske utfordringer i næringa, vil trolig medføre endringer som det er vanskelig å se konsekvensene av i dag. Det er også en utfordring å styrke kunnskapen om god beitebruk.

I flere områder er det arbeidet med samarbeidstiltak mellom beitebrukere og grunneiere som har ledige beiteareal. Dette kan det arbeides videre med slik en både oppnår mer åpent kulturlandskap og økt produksjon av mørkt kjøtt.

En felles beitebruksstrategi for Trøndelag med fokus på ressursgrunnlaget, økonomi, rovvilt, organisering og kulturlandskap vil gi et bedre kunnskapsgrunnlag for å utnytte beiteressursene, samt bidra til at Trøndelag sikrer målet om framtidig matproduksjonsøkning.

Konflikten mellom sau og rovvilt i utmarka er ikke løst. Tapene til freda rovvilt er fortsatt alt for store i mange områder. På fylkesnivå er tapene også uforsvarlig høge, spesielt i Nord- Trøndelag (10-12 % pr år). Virkemidler for å redusere konflikten er i hovedsak kvotebasert på jakt, skadefelling og forebyggende og konfliktdempende tiltak. Det har vært en utfordring å lykkes med å felle dyr i samsvar med kvoter/tillatelser. Det jobbes stadig med å forbedre jaktutbyttet. Generelt lykkes gaupejakta godt, mens det er langt dårligere jaktutbytte for jerv og bjørn.

Foto: Geno


Det har vært stor oppmerksomhet omkring rovviltpolitikken i Trøndelag. Det ligger ikke innen rammene til Felles regionalt bygdeutviklingsprogram å endre mål og virkemidler innen rovviltpoiltikken. Innspill om dette må tas politisk med sentrale myndigheter.

Tiltak:

Styrking av kunnskapen om beiting gjennom kompetanseløftet

Felles beitebruksstrategi for Trøndelag

Forbedring av kompetanse og metoder for rovviltjakt

Innspill til rovviltpolitikken

5.3.3 Jordvern

For å kunne nå målet i nasjonal landbruks- og matmelding om en produksjonsøkning på 20 % innen 2030, er det en forutsetning at dyrka og dyrkbar jord ivaretas som grunnlag for matproduksjonen. Jordvernet vil være en forutsetning for de fire overordnede målsetningene i stortingsmeldingen, og er en av bærebjelkene for matproduksjon i framtiden.

Trøndelag er den nest største landbruksregionen i landet. Matproduksjonen i regionen kjennetegnes ved grovforbasert husdyrproduksjon med melk og kjøtt som hovedproduksjoner. Det å sikre målet om fremtidig matproduksjonsøkning i Trøndelag krever aktive grep og fokusert målavklaring, og hvor jordvernet er en av premissene.

Jordvern som en matproduksjonsstrategi handler ikke bare om å ivareta dyrka og dyrkbar jord, men også å fokusere på å ta vare på produksjonsgrunnlaget. Produksjonsgrunnlaget er avhengig av god agronomi hvor blant annet grøfting vil være et sentralt tema.

Trøndelag er en region med stor variasjon både når det gjelder bruksstørrelse, men ikke minst med store klimatiske forskjeller. Dette innebærer at mulighetene for en differensiert produksjonsstrategi hvor de ulike geografiske regionenes fordeler rendyrkes i eksempelvis produksjonsklynger.

Andre sentrale momenter knyttet til jordvern og matproduksjon er potensialet for nydyrking i regionen, økonomisk verdsetting av dyrka og dyrkbar jord og kommunale kjerneområder for landbruk.

Tiltak:

Utarbeide felles jordvernstrategi for Trøndelag

Documents

Regionalt Bygdeutviklings- program og Handlingsplan for ......2013-2017 Regionalt Bygdeutviklings-program og Handlingsplan for Landbruks-melding for Trøndelagsfylkene 2013-2017 Vedtatt