Regionalplan for klimatilpasning i Rogaland – høring · klimatilpasning, er de sentrale elementene i nettverket. Hvert enkelt element i nettverket er beskrevet som tiltak i handlingsprogrammet

Side 1 av 13

Sensitivity: Internal

Saksframlegg

Arkivreferanse:2019/21098- 24

Saksbehandler: Gareth Philip Doolan Avdeling: REGIONALPLAN

Regionalplan for klimatilpasning i Rogaland – høring Sakens gang Saksnummer Møtedato Utvalg

Fylkesutvalget

Vedlegg:

1 Handlingsprogram_RP klimatilpasning_utkast 19.3.20 2 Kunnskapsdel_RP_Klimatilpasning_Utkast_19.03.20 3 Regionalplan for klimatilpasning_sist 24.03 4 Referat styringsgruppa 12.mars 2020

Sammendrag

«Regionalplan for klimatilpasning i Rogaland (2020-2050)», legges nå frem for Fylkesutvalget for behandling før planen sendes ut på høring.

Regionalplanen består av tre dokumenter; Regionalplandokumentet (hoveddokument), handlingsprogram og kunnskapsdel.

Regionalplandokumentet gir strategisk retning og prioriteringer for arbeidet i et langsiktig perspektiv frem mot 2050. Det settes hovedmål om at «Vi skal sikre et bærekraftig samfunn som er godt forberedt på, og tilpasset, klimaendringene».

Handlingsprogrammet prioriterer tiltak og oppfølging for de neste fire årene. Mange av tiltakene er knyttet til hovedgrepet som foreslås i oppfølgingen av planen - et nettverk for klimatilpasning i Rogaland, der kunnskap- og kompetanseheving er sentralt. Det foreslås å opprette samarbeidsavtaler med kommunene. Det beskrives også anbefalte tiltak for kommunene og tiltak for Rogaland fylkeskommune.

Kunnskapsdelen oppsummerer viktig kunnskap som planen bygger på. Det er utarbeidet fire faglige rapporter i løpet av planprosessen, og kunnskapsdelen gir en oppsummering av de sentrale resultatene fra disse rapportene.

Det har vært gjennomført en omfattende medvirkningsprosess. Kommuner, statlige etater, interessegrupper og private aktører har deltatt gjennom planprosessen. Det oppleves at forslaget har støtte blant de som har deltatt i prosessen. Styringsgruppa har gitt sin tilslutning til at planforslaget er klart for høring.

Utvalgssakens nummer: Side 2 av 13


Fylkesrådmannens innstilling

Fylkesutvalget vedtar i samsvar med plan- og bygningsloven § 8-3 at Regionalplan for klimatilpasning i Rogaland 2020-2050, med handlingsprogram og kunnskapsdel, sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn.

Inge Smith Dokken fylkesrådmann

Christine Haver regionalplansjef



Bakgrunn for saken

Gjennom Regional planstrategi (2016-2020) ble det vedtatt å utarbeide en overordnet og strategisk regional plan for klimatilpasning, med et forebyggende perspektiv. Planen skal bidra til at fylket blir bedre rustet til å møte klimaendringene, gjennom å sikre at vi som samfunn unngår eller begrenser risiko, sårbarhet og ulemper, og drar nytte av eventuelle positive følger av endringer i klimaet. Det er første gang denne type plan utarbeides i Rogaland.

Planarbeidet ble startet opp våren 2018. Vi har gjennom hele planprosessen hatt god deltakelse fra kommuner og sentrale statlige aktører gjennom ei politisk styringsgruppe og en administrativ prosjektgruppe. Det ble invitert bredt til deltakelse fra alle interesserte aktører, gjennom en referansegruppe. Her har ulike interesseorganisasjoner og private aktører deltatt på jevnlige møter.

Planprogrammet ble vedtatt 11. juni 2019 (FT-sak 69/19). Planprogrammet avgrenser og prioriterer problemstillinger og aktuelle plantema. Planprogrammet peker på hvilke utredninger og kartlegginger som det var behov for, for å etablere bedre kunnskapsgrunnlag for planen. Utredningsarbeidet gir til sammen et godt samlet kunnskapsgrunnlag for denne planen og for videre arbeid i fylket med klimatilpasning.

Problemstilling

Forslag til «Regionalplan for klimatilpasning i Rogaland, 2020-2050» legges frem for Fylkesutvalget for behandling før planen sendes ut på høring.

Saksopplysninger

Under beskrives det viktigste innholdet i plandokumentene og gjennomført planprosess.

Hva er Regionalplan for klimatilpasning?

Regionalplanen er en overordnet plan for klimatilpasningsarbeid i Rogaland. Planen skal i korte trekk bidra til mer tverrfaglig samarbeid, til kunnskap- og kompetanseheving og til gjennomføring av flere klimatilpasningstiltak.

Det sentrale grepet i planen er etablering av et nettverk for klimatilpasning, der offentlig virksomhet, næringsaktører, kunnskapsinstitusjoner og interesseorganisasjoner inviteres med. Kommunene er hovedmålgruppen for planen og nettverket. Planen prioriterer kunnskap- og kompetanseheving som grunnlag for videre arbeide, per sektor og på tvers av sektorer og forvaltningsnivå.

Regionalplan for klimatilpasning i Rogaland, består av tre dokumenter;

Regionalplandokumentet angir retning og prioriteringer for arbeidet. Dokumentet inneholder visjon, mål, satsingsområder og retningslinjer. Visjon og mål beskriver hva vi ønsker å oppnå. Satsingsområdene gir prioriteringene for handling, og følger opp målene samlet. For hvert satsingsområde er det beskrevet effektmål, resultatmål, og hvilke indikatorer som skal brukes til å vurdere måloppnåelse. Retningslinjene gir rammer for videre planlegging, og følger tematisk opp de tre delmålene.



Handlingsprogrammet beskriver hvilke tiltak som skal prioriteres i perioden 2020-2024. Mange av tiltakene er knyttet til hovedgrepet som foreslås i oppfølgingen av planen - et nettverk for klimatilpasning i Rogaland, der kunnskap- og kompetanseheving er sentralt. Det beskrives også anbefalte tiltak for kommunene og tiltak for Rogaland fylkeskommune. Tiltakene knyttes direkte opp mot effektmål og indikatorer.

Kunnskapsdelen oppsummerer viktig kunnskap som planen bygger på. Det er utarbeidet fire faglige rapporter i løpet av planprosessen, og kunnskapsdelen gir en oppsummering av de sentrale resultatene fra disse rapportene.

Prioriteringer i plan

I løpet av planprosessen har behovet for prioriteringer i planen vært diskutert ofte og nøye. Det er mange sektorer og aktører som må forholde seg til klimaendringene og innlemme klimatilpasning i sitt virke. Vi trenger derfor bedre lokal kunnskap som kan nyttes inn i hver enkelt sektor og på tvers av sektorer. Planen kan ikke favne alle elementer knyttet til klimatilpasning, og det har i planprosessen ikke vært mulig å gå grundig inn i alle problemstillinger. Planen kan derimot bidra til å prioritere det som er viktigst å løse først for Rogaland, og samtidig legge et godt grunnlag for videre tverrfaglig samarbeid og kunnskapsheving.

Klimaendringer griper inn i mange ansvarsområder i kommunesektoren og forutsetter samarbeid på tvers. Uten systematisk integrering utsetter kommunen seg for ulike risikoer ved endringer i klima enten det gjelder naturfare eller gradvise endringer. Ulike former for klimarisiko utgjør finansiell risiko for kommuner. Kommunale investeringer, enten det er enkeltprosjekter eller utvikling av større arealer, kan bli rammet av klimarisiko hvis ikke det tas hensyn til fremtidige klimaendringer i planprosessene.

Planen prioriterer innsats knyttet til fysisk klimarisiko, som kort sagt er kostnader knyttet til fysisk skade som følge av klimaendringer. Fysisk risiko kan deles i akutt og kronisk risiko:

Den akutte risikoen er knyttet til stormer og uvær, altså ekstreme værhendelser. Nå er verken stormer eller uvær noe nytt, men klimaendringene gjør at ekstremværet forsterkes. Utbetalinger etter skader kan for eksempel bli kostbart for forsikringsselskaper, og samfunn må planlegge og bygge slik at bygninger og annen infrastruktur tåler mer ekstremvær.

Utfordringsbildet i korte trekk:

Frem mot år 2100 kan vi regne med store endringer i klimaet i Rogaland. Værhendelser som i dag er sjeldne og ekstreme, forventes å opptre hyppigere i fremtiden. Hovedutfordringene for Rogaland er økt sannsynlighet for kraftig nedbør (overvann), regnflom, stormflo, og jord-, flom- og sørpeskred som følge av klimaendringer. I tillegg er det (trolig) økt sannsynlighet for tørke, snøskred, isgang og kvikkleireskred. Snøsmelteflommer vil kunne bli mindre sannsynlige. Andre forhold som kan påvirkes er sterk vind, steinsprang og fjellskred. Her er det behov for mer kunnskap. Hvor store konsekvensene av klimaendringer i Rogaland blir, avhenger av hvor godt forberedt samfunnet er.



Den kroniske risikoen kan for eksempel innebære at områder blir uegnet for matproduksjon på grunn av mer tørke, eller at mangel på ferskvann skaper store vansker for vannforsyningen i storbyer.

Samtidig tar planen tak i de organisatoriske og prosessmessige utfordringene med å ivareta klimatilpasning i kommunens utøvende arbeide.

I Rogaland fylkeskommune sin spørreundersøkelse til kommunene i forbindelse med oppstart av planen i 2018, ble følgende spørsmål stilt: Hva mener du er de største flaskehalsene for å kunne ivareta klimatilpasning i kommunens utøvende arbeide. Følgende tema kom på topp 5:

1. Ressurser 2. Finansiering 3. Kompetanse 4. Tverrfaglig samarbeide 5. Forankring / klimatilpasning settes ikke på dagsorden

Spørreundersøkelsen som er gjennomført i denne planprosessen, gir mye av de samme svarene som kommer fra de mange landsomfattende undersøkelsene og evalueringene på klimatilpasning i kommunene de siste årene.

For at kommunene skal være forberedt på stadig økende klimautfordringer, og kunne jobbe aktivt med klimatilpasning, er dette utfordringer som må tas tak i.

Visjon, mål og satsingsområder

Planen inneholder visjon, et hovedmål og tre delmål som beskriver ønsket tilstand som fylket skal bevege seg i retning mot. Planen er gitt et langsiktig perspektiv (mot 2050) for å signalisere at klimatilpasning er et langsiktig arbeid og at dagens tiltak og innsats har betydning langt frem i tid.

Visjon: «Sammen for et klimarobust og bærekraftig Rogaland»

Hovedmål: «Vi skal sikre et bærekraftig samfunn som er godt forberedt på, og tilpasset, klimaendringene»

Delmål:

a) Sikre nødvendig kunnskap og kompetanse om lokale konsekvenser av klimaendringer, og sammen mobilisere samfunnet til å utvikle gode klimaresiliente løsninger.

b) Sikre grunnlaget for et rikt naturmangfold og velfungerende økosystemer, slik at naturverdiene og matproduksjonen ivaretas for fremtiden, og naturens evne til å tilpasse seg ivaretas.



c) Redusere sårbarhet for klimaendringer og styrke klimaresiliens1 i eksisterende lokalsamfunn og infrastruktur, og sikre at ny utbygging ikke bidrar til økt sårbarhet og klimarisiko.

Til målene er det gitt fem

satsingsområder, som samlet følger opp målene med praktisk handling.

De fem satsingsområdene:

1. Klimatilpasning i alt vi gjør

2. Klimakunnskap og innovasjon

3. Samarbeid og kompetansebygging på tvers

4. Engasjere til handling

5. Tilpasning til mer vann

1 (Klima)resiliens: Evne til å opprettholde funksjoner til tross for stress og påkjenninger (her - klimaendringer), og samtidig lære av sine erfaringer og forbedre seg.

Bære

kraf

tig o

g kl

imar

obus

t sa

mfu

nn

a) "Kunnskap og kompetanse"

b) "Velfungerende økosystemer"

c) "Klimarobust og tilpasningsdyktig samfunn"

Visjon og mål (oppsummert):

Figur 1: Planen har et hovedmål med tre delmål. Disse skal følges opp i konkret handling gjennom 5 satsingsområder, som hver har tilknyttet seg effektmål og resultatmål. Tiltakene i handlingsprogrammet er i stor grad knyttet direkte til effektmålene.

a bc



Handlingsprogrammet (2020-2024) beskriver 26 tiltak systematisert i fire hovedgrupper:

1. Klimatilpasningsnettverk

2. Kunnskap- og kompetansetiltak

3. Anbefalte tiltak til kommunene

4. Interne tiltak for Rogaland fylkeskommune

Hva innebærer et nettverk for klimatilpasning i Rogaland?

Vi ser potensiale i å både styrke eksisterende arenaer, og etablere nye møtepunkt, for samarbeid på tvers og erfaringsutveksling. Fem viktige grep er foreslått, som til sammen vil utgjøre nettverk for klimatilpasning i Rogaland:

1. Etablere «klimaråd». (NY) Politisk arena for å engasjere og mobilisere rundt klimautfordringer i Rogaland. I lys av forslag om en fremtidig klimaomstillingsplan (i regional planstrategi under utarbeidelse), og behov for å skape koblinger mellom arbeid med klimagassutslipp og klimatilpasning, anbefales et råd som håndterer klimautfordringer bredt. Rådet bør bestå av sentrale politikere på fylkesnivå og kommunalt nivå, og ungdommens fylkesting bør også være representert. De andre delene av nettverket vil kunne bidra med informasjon om behov, som klimarådet kan jobbe politisk for.

2. Etablere klimatilpasningsforum. (NY) Tverrfaglig arena for alle aktuelle aktører som jobber med klimatilpasning i Rogaland; offentlig virksomhet, næringsaktører, forskning, utdanning, interesseorganisasjoner. Hensikten er å bidra til større grad av erfaringsutveksling, idémyldring, kunnskapsheving og innovasjon.

3. Partnerskap / samarbeidsavtaler (NY) mellom fylkeskommune og kommuner. (Andre aktører kan også vurderes). Avtalene vil bl.a. innebære jevnlige regionale samlinger og samarbeid om kunnskaps- og kompetanseheving. Regionale samlinger bør i størst mulig grad samordnes med andre fagtema der fylkeskommunen eller fylkesmannen arrangerer samlinger, f.eks planfaglige samlinger. Dette vil gi større effektivitet i tidsbruk, og vil bidra til større grad av tverrfaglighet i veiledning og i oppfølging hos kommunene.

4. Eksisterende vannområder styrkes på klimatilpasningstema som berører vannmiljø. Helhetlig vannforvaltning inkluderer allerede i dag problemstillinger knyttet til flom og overvann, og det ligger nasjonale føringer i vannforvaltningsarbeidet at klimatilpasning skal inkluderes. Fylkeskommunen vil kunne bidra til kompetanseheving i vannområdene gjennom eksisterende nettverk. Det foreslås samtidig at kommunene bør vurdere felles ressurser på klimatilpasning gjennom vannområdene, hvis kommunene ikke har tilstrekkelige ressurser i egen organisasjon.

5. Digitale samlingspunkt (NY) Det etableres en felles nettside for samlet informasjon om klimatilpasning i Rogaland, og en digital portal for erfaringsutveksling.



Figur 2: Forslag til nettverk for klimatilpasning i Rogaland. Etablering av klimaråd, klimatilpasningsforum, samarbeidsavtaler med kommuner og styrking av vannområdene på klimatilpasning, er de sentrale elementene i nettverket. Hvert enkelt element i nettverket er beskrevet som tiltak i handlingsprogrammet.

Forventet virkning av planen

Slik planen er innrettet, vil den være et verktøy for fylket til å styrke arbeidet med klimatilpasning i offentlig sektor, og mellom nivåer og aktører. I første rekke er det ventet at den vil styrke samarbeidet mellom kommuner, regioner, nivåer og aktører, og bedre tverrfaglig forståelse. Dette vil bidra til en kontinuerlig utvikling av kunnskap og kompetanse på klimatilpasning, og utløse mer erfaringsutveksling mellom aktører. I neste rekke forventes det at økt kunnskap og fokus på klimatilpasning inn i samfunnsutviklingen, bidrar til økt ressursbruk, bedre planer, flere tiltak, mer innovasjon og tverrfaglige prosjekter.

Planen gir ikke forslag til konkrete tiltak på alle nivåer og i alle sektorer, men prioriterer først og fremst et samarbeidsnettverk som er ment som en katalysator for videre arbeid. Gjensidig forpliktelse til handling vil bidra til at de rette overordnede plangrep gjøres og at flere tiltak gjennomføres i hver enkelt kommune, både i sektorene og gjennom de aktive deltakerne.

Konsekvenser av planen er vurdert på et overordnet nivå, knyttet til miljø, samfunn og økonomi, i kapittel 7 i regionalplandokumentet. Planen vurderes å legge til rette for en mer bærekraftig utvikling av samfunnet, som vil være positiv for våre miljø- og samfunnsmål. Dette arbeidet vil være et langsiktig og krevende arbeid. Det vil ta tid før endringene som kommer som følge av planen, blir merkbare, og før målene nås. Innsatsen som legges inn i dag har betydning for økonomiske konsekvenser i fremtiden.

Planprosess og medvirkning Planarbeidet er gjennomført i tråd med reglene i Plan- og bygningsloven for regionale planer, der medvirkning står som et viktig element i planprosessen. Organiseringen av planprosessen er beskrevet i figur 3 på neste side. Ekstern medvirkning:



En politisk styringsgruppe, en prosjektgruppe og en referansegruppe. Politiske og administrative kommunerepresentanter fra hver av de fem regionene (Dalane, Jæren, Nord-Jæren, Haugalandet og Ryfylke), har deltatt i hhv. styringsgruppe og prosjektgruppe. Intern medvirkning: Arena for intern forankring har vært ledergruppa og intern klimagruppe, der alle avdelinger deltar. Det har vært tilrettelagt for flere åpne dialogmøter, i tillegg til jevnlige møter i referanse- prosjekt- og styringsgruppe. Gjennomførte møter og aktiviteter i planprosessen er oppsummert i vedlegg 1 til regionalplandokumentet. På det siste møtet 12. mars 2020 behandlet styringsgruppa forslag til plandokumenter. Styringsgruppa har sluttet seg til at plandokumentene nå er modent for høring.

Figur 3: Organisering av planarbeidet. Fra planprogrammet.

Kunnskapsgrunnlaget til planen

Utredningsarbeidet startet opp våren 2018 med en spørreundersøkelse til kommunene som grunnlag for å vurdere status og behov. Resultatene herfra ble en del av grunnlaget for utarbeidelse av planprogrammet, sammen med innspill på behov og prioriteringer som ble gitt i åpne dialogverksted, og fra gruppene som ble opprettet (ref. fig.3).



Analyse- og statistikkarbeid i fylkeskommunen ble startet opp vinteren 2018, samtidig som planprogrammet ble sendt på høring. I tråd med utredningsbehov skissert i planprogrammet, ble det sendt ut en ny, grundigere spørreundersøkelse til kommunene. Mot sommeren 2018 ble to tverrfaglige kunnskapsprosjekter utlyst eksternt. Begge prosjektene ble igangsatt tidlig høst, og fullført i januar 2020.

Disse to faglige utredningsprosjektene, utarbeidet av sentrale kunnskapsinstitusjoner på klimatilpasning, har gitt oss fire rapporter med sammenstilt og ny kunnskap for Rogaland:

1. Overordnet analyse av konsekvenser av klimaendringer på natur og samfunn i Rogaland (CICERO-rapport 2019:19)

2. Utredning av konsekvenser av klimaendringer på natur og samfunn i Rogaland; utfordringer, muligheter og prioriteringer. (Vestlandsforskningsrapport nr. 13/2019)

3. Analyse av klimautvikling i kyst- og innlandsregionen i Rogaland – temperatur, nedbør og vind. Anbefalinger om veien videre. (Meteorologisk institutt, NORCE Klima, Norsk senter for bærekraftig klimatilpassing)

4. Analyse av hva klimaendringer og arealbruk betyr for vannmiljøet i Håelva. (NIVA, NORCE Miljø og NIBIO)

Rapportene ble delfinansiert av midler fra Miljødirektoratet, etter søknad i 2019.

Noen kartleggingstema fra planprogrammet ble sammenstilt av Rogaland fylkeskommune, og temanotater ligger tilgjengelig på planprosjektets hjemmeside.

Sammenstilling av eksisterende sektorsamarbeid på klimatilpasning i Rogaland, ble viktig grunnlag for å vurdere videre samarbeidsbehov. Dette gav grunnlag for å foreslå et tverrfaglig nettverk for klimatilpasning i Rogaland.

Oppfølging av plan og økonomi

Måling av måloppnåelse

Handlingsprogrammet er gjeldende fra vedtak av plan, til og med 2024. Handlingsprogrammet vil jevnlig gjennomgå en vurdering av behov for endringer, og vil være tilknyttet årlig budsjett i fylkeskommunen. Det vil være aktuelt å hente inn innspill på endringsbehov fra nettverket. For å kunne justere underveis, legges det opp til en midtveisevaluering av nettverket.

Det er laget effektmål og resultatmål til hvert satsingsområde, som oppfølging av hovedmål og delmål. Til effektmålene og resultatmålene er det laget indikatorer. Indikatorene danner grunnlag for rapportering av måloppnåelse.

Ressursbruk

Det bærende elementet for oppfølgingen av denne planen er ressursbruk. Det legges opp til at fylkeskommunen setter av minimum et årsverk til drift av nettverket, og som bidrar til jevnlige møter i de ulike gruppene og ute i regionene.



Deltakelse i nettverk vil kreve noe ressursbruk i hver enkelt kommune. Hvor mye ekstra ressurser det er behov for i den enkelte kommune er vanskelig å gi en generell vurdering på. Dette vil være avhengig av hvordan kommunen har organisert seg og hvor stor kapasitet kommunen har i utgangspunktet. Det har vært signalisert gjennom prosjektgruppa at kommunene ønsker mer samkjøring av alle møter og veiledning som arrangeres av regionalt nivå. Samkjøring av ulike fagtema vil være en styrke i klimatilpasningsarbeidet, siden det stort sett hører hjemme i alle typer sektorer. Regionale samlinger bør derfor planlegges godt på regionalt nivå for best mulig tverrfaglig samordning. Dette vil bidra til at klimatilpasning innlemmes i både overordnet planarbeid og i sektorarbeid, og vil samtidig bidra til mer effektiv ressurs- og tidsbruk for fylkeskommunen og kommunene.

Økonomi

Det er foreslått totalt 26 tiltak i handlingsprogrammet. Mange av tiltakene er forutsatt skal inkluderes i ordinær drift, og vil ikke bidra til økte kostnader.

Tabellen under oppsummerer de tiltakene der det er lagt inn kostnader for Rogaland fylkeskommune, utover ordinær drift. Forslaget innebærer et årlig kostnadsnivå på 1 millioner kroner. I det beløpet er det ikke medregnet midler til oppfølging av samarbeidsavtalene. Til sammenligning hadde planprosessen en budsjettramme kr. 800 000 i 2019.

Handlingsprogrammet konkretiserer ikke kostnader for andre aktører enn Rogaland fylkeskommune.

Tabell 1. Oversikt over forslag til kostnader for tiltak i handlingsprogrammet. Type tiltak Forslag lagt inn i

handlingsprogram (kr.)

Tillegg for et mer ambisiøst nivå (kr.)

Drift av nettverk for klimatilpasning

Kr. 150 000

Samarbeidsavtaler * (del av nettverket)

Kr. 0 Kr. 1 000 000 – 2 000 000

Temamøter/kurs eksternt Kr. 30 000 Tilskuddsordning Kr. 500 000 Regional kunnskapsheving (egenandel)

Kr. 300 000

Årlig samling for sentraladministrasjonen – erfaringsutveksling

Kr. 20 000

SUM: Kr. 1 000 000 Kr. 2 000 0000 – 3 000 0000

*Om samarbeidsavtaler/partnerskap

I nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging (2019-2023) anbefales fylkeskommunene til å vurdere bruk av gjensidig forpliktende avtaler for å styrke oppfølgingen av de regionale planene. Rogaland fylkeskommune har etablert partnerskap på folkehelse med god erfaring. Partnerskapsavtalen på folkehelse er omfattende, og Rogaland



fylkeskommune fordeler årlig flere millioner kroner inn i samarbeidet. Det betyr samtidig at kommunene også må bidra med tilsvarende egenandel, tilsvarende tilskudd fra fylkeskommunen.

I tabellen er det lagt inn et beløp på kr. 1 - 2 millioner til samarbeidsavtaler. Dette er med utgangspunkt i 23 kommuner, og et gjennomsnittlig beløp på kr. 50 000 per kommune - som et minste ambisjonsnivå, hvis det skulle være aktuelt med denne type virkemiddel.

Videre prosess

Dersom fylkesutvalget vedtar å legge planen ut på høring, er det lagt opp til følgende milepæler og aktiviteter i framdriftsplanen:

- I utgangspunktet er det planlagt en høringskonferanse 5. mai. I lys av pågående situasjon knyttet til covid-19, må høringskonferanse og annet opplegg i høringsperioden vurderes nærmere. Det kan være aktuelt med større satsing på digital tilrettelegging.

- Planhøring fram til begynnelsen av august.

- Behandling av merknader og innspill i prosjekt- og styringsgruppa i løpet av august.

- Fylkesutvalget 29. september.

- Fylkestinget 20. oktober.

Rogaland fylkeskommune vil være tilgjengelig for kommunene og andre som har behov for møter og presentasjoner i høringsperioden og helt fram til politisk sluttbehandling.

Hvis det gjennom høringen oppstår behov for mer tid til å diskutere endringer i plandokumentene, vil alternativ tidsplan være å planlegge for vedtak av plan i fylkestinget i desembermøtet.

Fylkesrådmannens vurderinger

Det har vært gjennomført en omfattende medvirkningsprosess med både kommuner og statlige etater, næringsaktører og andre interessegrupper. Det har vært tilrettelagt for flere åpne dialogmøter, i tillegg til jevnlige møter i referanse- prosjekt- og styringsgruppe. Alle de fem regionene har vært representert med en kommunerepresentant, både politisk og administrativt. Invitasjon til deltakelse i referansegruppa er ellers blitt sendt ut bredt, flere ganger gjennom planprosessen.

Vi vurderer klimatilpasning til å passe særlig godt til å fungere i rammene til partnerskap/ samarbeidsavtaler, da det for dette temaet er særlig behov for felles kunnskap- og kompetansebygging. Gjensidig forpliktende avtaler vil bedre forankre oppfølgingen av planen. Det vil være aktuelt å diskutere nærmere innhold og nivå i samarbeidsavtalene, og om det bør følge midler med en avtale. Det vurderes ikke som aktuelt å ha like omfattende samarbeidsavtaler som på folkehelse. Ønsket nivå på samarbeidsavtaler er viktig å få innspill på fra kommunene i løpet av høringen. Det kan f.eks. være aktuelt å ha en trinnvis innretning



på samarbeidsavtalene, som tar hensyn til kommunens behov, kapasitet og kompetanse. Det kan også være aktuelt å tilrettelegge for samarbeidsavtaler med andre aktører, slik som er gjort i folkehelsearbeidet.

Forslag til innretning av planen vurderes å ha fått bred tilslutning gjennom referanse- prosjekt- og styringsgruppa, der planforslaget er blitt drøftet.

Konklusjon

Fylkesrådmannen anbefaler at Regionalplan for klimatilpasning i Rogaland, bestående av tre dokumenter, legges ut på høring.

Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Documents

Regionalplan for klimatilpasning i Rogaland – høring · klimatilpasning, er de sentrale elementene i nettverket. Hvert enkelt element i nettverket er beskrevet som tiltak i handlingsprogrammet