SINTEF Digital Biomedisinsk instrumentering 2017-03-31

SINTEF A28137 - Åpen

Rapport

«Vi er stolt, men inte nøjd» Erfaringer fra velferdsteknologiprosjektet i Skien kommune Forfattere Dag Ausen, SINTEF Digital Tone Øderud, Lisbet Grut, SINTEF Teknologi og samfunn Espen Gottschal, Kristin Onsrud, Tove Holst Skyer, Heidi Sivertsen, Anne Lene Heldal, May Omland, Skien kommune

1 av 56

SINTEF IKT

Postadresse: Postboks 124 Blindern

0314 Oslo

Sentralbord: + 47 73 59 30 00

www.sintef.no

Foretaksregister: 948 007 029 MVA

Rapport

«Vi er stolt, men inte nøjd» Erfaringer fra velferdsteknologiprosjektet i Skien kommune

EMNEORD: Velferdsteknologi, trygghetsteknologi, responssenter

VERSJON

1 DATO

2017-03-31 FORFATTERE

Dag Ausen, SINTEF Digital Tone Øderud, Lisbet Grut, SINTEF Teknologi og samfunn Espen Gottschal, Kristin Onsrud, Tove Holst Skyer, Heidi Sivertsen, Anne Lene Heldal, May Omland, Skien kommune

OPPDRAGSGIVER(E)

Skien kommune / Nasjonalt velferdsteknologiprogram OPPDRAGSGIVERS REF.

-

PROSJEKTNR

102010617 ANTALL SIDER OG VEDLEGG:

56

SAMMENDRAG

Skien kommune har pilotert GPS og ulike trygghetsteknologier, både for hjemmeboende og på institusjon, som en del av oppdraget i Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Prosjektet tok utgangspunkt i etablert kunnskap knyttet til bruk av lokaliseringsteknologi og ulike trygghetsteknologier for hjemmeboende, og kommunen har gjennom systematisk arbeid i tjenesten etablert egne erfaringer og praksisnær kunnskap som et godt fundament for å implementere ulike løsninger i tjenesten. SINTEF har vært forskningspartner i innovasjonsarbeidet og har bidratt med kunnskap og erfaringer knyttet til teknologi og tjeneste. Kommunen har fått veiledning knyttet til bruk av ulike velferdstekologiske løsninger og fått hjelp til å gjennomføre tjenesteinnovasjonsprosesser. SINTEF har videre tilrettelagt for kartlegging og forståelse av brukerbehov og har innhentet erfaringer fra de ulike teknologipilotene underveis. Det er også gjennomført en effektstudie knyttet til bruk av lokaliseringsteknologi og mobile trygghetsalarmer og utviklet tjenestemodeller for responssentertjenesten. Prosjektet har også beskrevet ulike gevinster for bruk av trygghetsteknologi, både for hjemmeboende og på institusjon. Erfaringene fra prosjektet i viser at trygghetsteknologi kan møte behov hos brukerne og gi bedre og mer effektive tjenester for kommunen.

UTARBEIDET AV

Dag Ausen SIGNATUR

KONTROLLERT AV

Tone Øderud SIGNATUR

GODKJENT AV

Mats Carlin SIGNATUR

RAPPORTNR SINTEF A28137

ISBN 978-82-14-06160-4

GRADERING Åpen

GRADERING DENNE SIDE Åpen

PROSJEKTNR 102010617

RAPPORTNR SINTEF A28137

VERSJON 1 2 av 56

Historikk VERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE

1 2017-03-31 Ferdigstilt rapport

Sammendrag

3

Bakgrunn Skien kommune har pilotert GPS og uliketrygghetsteknologier, både for hjemmeboende og påinstitusjon, som en del av oppdraget i Nasjonaltvelferdsteknologiprogram. Prosjektet tok utgangspunkt ietablert kunnskap knyttet til bruk av lokaliseringsteknologi ogulike trygghetsteknologier for hjemmeboende, og kommunenhar gjennom systematisk arbeid i tjenesten etablert egneerfaringer og praksisnær kunnskap som et godt fundament for åimplementere ulike løsninger i tjenesten.Prosjektet har hatt som mål å etablere et best muligbeslutningsgrunnlag for innovasjonsarbeidet i helse- ogomsorgstjenesten, slik at resultatene fra arbeidet kan resultere iny praksis i kommunen. Beslutningsgrunnlaget er basert på nykunnskap om i) brukernes og ansattes opplevelse avteknologiene som piloteres, ii) hvilke effekter bruk av teknologihar for brukere, ansatte og tjenesten, iii) potensielle gevinsterog iv) beskrivelse av tjenestemodeller for bruk av ulikevelferdsteknologiske løsninger i kommunen.Gjennomføring av prosjektet Det ble tidlig klart at godkommunikasjon og effektiv samhandling på tvers av tjenesteneer en forutsetning for at kommunen skal kunne hente utpotensielle gevinster av velferdsteknologiske løsninger fullt ut.Kommunen har derfor også høstet egne erfaringer med bruk avdigitale samhandlingsløsninger som arbeidsverktøy i tjenesten.SINTEF har vært forskningspartner i innovasjonsarbeidet og harbidratt med kunnskap og erfaringer knyttet til teknologi ogtjeneste. Kommunen har fått veiledning knyttet til bruk av ulike

velferdstekologiske løsninger og fått hjelp til å gjennomføretjenesteinnovasjonsprosesser.SINTEF har videre tilrettelagt for kartlegging og forståelse avbrukerbehov og har innhentet erfaringer fra de uliketeknologipilotene underveis. Det er også gjennomført eneffektstudie knyttet til bruk av lokaliseringsteknologi og mobiletrygghetsalarmer og utviklet tjenestemodeller forresponssentertjenesten. Prosjektet har også beskrevet ulikegevinster for bruk av trygghetsteknologi, både forhjemmeboende og på institusjon.Resultater Effektstudien viser tydelig at kommunen haroppnådd økt kvalitet i tjenesten og at dette gir brukerne øktmestring og bedre livskvalitet. Det er også dokumentert atsamspillet mellom trygghetsløsninger for beboer og digitalevarslingssystemer gir redusert stress og bedre arbeidshverdagfor ansatte. De økonomiske gevinstene som er dokumentertviser et potensial for at borgere kan bli boende lengre hjemmeog at ulike trygghetsløsninger kan utsette behov forsykehjemsplass.Erfaringene fra prosjektet i Skien viser at trygghetsteknologikan møte behov hos brukerne og gi bedre og mer effektivetjenester for kommunen. En viktig premiss er at det etablereset robust mottak og responssenterløsning fortrygghetsskapende velferdsteknologi både teknologisk og somhelhetlig tjeneste. I avslutningsfasen av prosjektet harkommunen startet implementering av ulike løsninger gjennomanskaffelsesprosesser på lokaliseringsteknologi, digitaletrygghetsløsninger for hjemmeboende og digitalt mottak avalarmer i samarbeid med andre kommuner.

4

Side

Sammendrag 3

Bakgrunn 5

Om prosjektet- Kunnskapsgrunnlag- Målbeskrivelse- Gevinstplan- Følgeforskning og metode- Prosjektgjennomføring- Innovasjons- og læringsarena- Brukerinvolvering

679

1011131415

TrygghetsløsningerDelprosjekt "Trygg hjemme så lenge jeg vil"Innledning Resultater- Brukerhistorier mobil trygghetsalarm- Erfaringer og gevinster mobil trygghetsalarm- Brukerhistorier lokaliseringsteknologi- Brukererfaringer og effekter for

lokaliseringsteknologi- GevinsterKonklusjoner og anbefalinger

161718

19202122

2527

Delprosjekt "Fall og velferdsteknologi"InnledningResultater- Brukerhistorier fall

2829

30

Side

- Brukererfaringer- Gevinster knyttet til forebygging av fallKonklusjon og videre arbeid

313233

Varslingssystemer på sykehjemInnledningAnskaffelse av teknologiErfaringerGevinstanalyseForeløpige gevinsterVidere arbeid

34353637383940

Digitalt responssenter og samhandlingResponssenterpilot på KlyvetunetUtvikling av tjenesteforløpErfaringer responssenterpilotSamhandling og informasjonsstøtteverktøyOppsummering

414243454647

Annet arbeidSpillteknologi og eldreUtprøving av vanntåkeanleggInformasjons- og spredningsarbeid

48495051

Veien videre 52

Referanser 54

Innhold

Bakgrunn

5

Samfunnet står overfor krevende omsorgsutfordringer deneste tiårene knyttet til et økende antall eldre, nyebrukergrupper og knapphet på helse- og sosialpersonell ogfrivillige omsorgsyterer, ref. flere Stortingsmeldinger omframtidas omsorgsutfordringer [26,27,47,49]. Tre av devanligste problemene omsorgstjenestene møter i dag erfall, ensomhet og kognitiv svikt. Skien kommuneshandlingsplan for velferdsteknologi 2012-2016 har hattfokus på disse tre faktorene som utgangspunkt ogillustrasjon i arbeidet med å finne og foreslå nye løsningerog å prøve dem ut. Dette gjelder både i forhold tilboformer, teknologi, nye arbeidsmetoder og måter åtilnærme seg framtidas omsorgsutfordringer på. På mangemåter representerer disse faktorene også ulike fagligetradisjoner i helse- og sosialsektoren, den helsefaglige,den sosiale og den tekniske, og viser den avgjørendebetydning tverrfaglig arbeid vil ha for nytenkning oginnovative løsninger på omsorgsfeltet i årene framover.De siste 15-20 årene har det også blitt flere yngre brukereav tjenestene. Det henger blant annet sammen medreformene som er gjennomført i denne perioden, bådeinnenfor omsorgen for utviklingshemmede og innenforpsykisk helsevern. Begge disse reformene medfører atansvaret for yngre brukere er overført til kommunene. Det

blir derfor svært viktig at det gjøres endringer i tjenestene ihelse - og omsorgssektoren, slik at kommunene klarer å møtedisse utfordringene. Forebygging, tidlig innsats ogrehabilitering er viktige satsingsområder.

Ny kommunedelplan for helse og omsorgErfaringer fra arbeidet med handlingsplanen forvelferdsteknologi har gitt viktige innspill i arbeidet med nykommunedelplan for helse og omsorg i Skien kommune. Herlegges det til grunn at de gjennomgående temaene fortjenesteutviklingen i perioden vil være mobilisering avomsorgsressursene i kommunen særlig knyttet til brukernesegenmestring, tilrettelegging for pårørendes behov og nyemetoder for samarbeid med pårørende og samskaping medfrivillig sektor.Digitale løsninger vil inngå i helse- og omsorgstjenestene istadig større omfang og på nye måter. Utvikling av digitaleløsninger og velferdsteknologi vil fortsette. Løsningene vil blimer sofistikerte, mer funksjonsrike, mer brukervennlige ogmer pålitelige. Mottakerne av tjenestene vil bli flere ogarbeidsformer for teknisk støtte og helse- og omsorgstjenestervil endres. Ny teknologi er imidlertid nettopp ny, og kontrollertutprøving og styrt driftssetting er avgjørende for å lykkes.

Om prosjektet

6

Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse, i samarbeidmed KS, har hatt ansvar for NasjonaltVelferdsteknologiprogram (NVP) berammet i«Morgendagens Omsorg» [47]. Programmet skal sikre atvelferdsteknologi blir en integrert del av helse- ogomsorgstjenestene innen 2020.Skien kommune har vært med i programmet siden 2014.Som en av utviklingskommunene i programmet harkommunen fått midler til å teste ut GPS og trygghetspakkersamt ulike trygghetsløsninger på institusjon. Kommunen harforpliktet seg til å teste og utvikle velferdsteknologiskeløsninger, modeller og rutiner for innføring avvelferdsteknologi og ha rolle som en ressurskommuneoverfor andre kommuner.Skien kommune har knyttet til seg SINTEF som forsknings-og utviklingspartner. Følgeforskningen gir tilbakemeldingerfor å bidra til framdriften og måloppnåelsen i prosjektet, oger rettet mot kommunens behov for kunnskap, læring ogeffekter av tiltakene. Aktiviteten i kommunen er ogsåknyttet opp mot flere forsknings- og innovasjonsprosjektermed finansiering fra Regionale forskingsfond hvorkommunen samarbeider med andre kommuner om åutvikle et kunnskapsgrunnlag på området, teste ut aktuelleteknologiløsninger og bidra til å videreutvikle disse isamarbeid med leverandører. Kommunen har også etsamarbeid med Høgskolen i Sør-Øst Norge.

MålsettingEn overordnet målsetting med prosjektet er å muliggjøre atinnbyggere i Skien kommune skal kunne bo lengre hjemmeved hjelp av velferdsteknologiske løsninger, og opplevetrygghet og større egenmestring i sin hverdag der de bor. Detteinkluderer også beboere på sykehjem.

OrganiseringProsjektet i Skien kommune har vært ledet av et prosjektteam,men avdelingene som har deltatt i utprøvingen har værtdelaktige i hele prosessen og gjennomført mye av detpraktiske arbeidet selv. De har fått opplæring og støtteunderveis og hatt ansvar for kartlegging og oppfølging avbrukere i egen avdeling. Representanter fra avdelingene harogså deltatt på møter og workshops og vært delaktige iutformingen av rutiner og tjenestemodell og uttesting av uliketeknologiløsninger. Det har vært viktig for kommunen atutprøvingen har foregått praksisnært og at ansatte i tjenestenhar vært involvert helt fra starten av prosjektet. Hensiktenmed dette er å gjøre implementeringen i tjenesten enklere.Prosjektteam i Skien kommuneSentrale prosjektmedarbeidere i kommunen har vært EspenGottschal, Anne Lene Heldal, Bjørn Halvorsen (til 2015), KristinOnsrud (fra 2016), Tove Holst Skyer, Heidi Sivertsen, FredrikLehmann, Espen Ellingsen og May Omland.

7

KunnskapsgrunnlagHelse- og omsorgstjeneste i Europa står overfor store utfordringer ogNorge er ikke et unntak [10]. WHO utga i 2008 en rapport "Homecare in Europe" [37] hvor innføring av teknologi nevnes som viktigfor å løse utfordringene: Technological innovation together with newand modern forms of service delivery organization can represent aviable solution to developing home care in Europe provided thathealth care systems can further enhance integration andcoordination." Omfanget av de kommunale helse- ogomsorgstjenestene har vokst betydelig de siste 20 årene [28]. Detvises til at en økning på 20% i antall brukere har medført en økningpå henholdsvis 90 % i antall årsverk og 106 % i kostnader.

Det er utfordrende for myndighetene å møte et stadig økendeomsorgsbehov innenfor de samme økonomiske rammene [22]. Bådei Norge og i andre land har det vært fokus på at IKT og teknologi kanbidra til å løse utfordringene i helse og omsorg. En rekke politiskeutredninger peker på at IKT og teknologi må utnyttes i helse- ogomsorgssektoren for å klare å løse flere oppgaver til en laverekostnad: Samhandlingsreformen [49], Innovasjon i omsorg [48],St.M. nr. 9 En innbygger – en journal [26], St.M nr. 10 God kvalitet –trygge tjenester [27]. Helsedirektoratet initierte i 2013 Nasjonaltvelferdsteknologiprogram (NVP) som er berammet i «MorgendagensOmsorg» [47]. Hensikten med programmet er å sikre atvelferdsteknologi blir en integrert del av tjenestetilbudet i dekommunale omsorgstjenestene innen 2020.

Det er mange kommuner, leverandører og forskningspartnerne somhar deltatt med tid og ressurser i utprøvingen av teknologier. Enrekke prosjekter viser gode resultater [2], [5], [7], [8], [9], [12], [30],[32], [39], men det er allikevel få kommuner som har implementertog skalert velferdsteknologi. GPS har gjennom Trygge Spor fase I og IIblitt testet ut i mange kommuner med mange brukere [2]. Prosjektet

har i tillegg til brukerbehov adressert utfordringer knyttet til designav tjenesteprosesser, personvern, etiske hensyn, risiko ogbrukermedvirkning [40]. Det er krevende for kommunene å gå frapilot til drift. Implementering av velferdsteknologi krever innkjøp avsystem og løsninger for brukerutstyret – og er det mer enn enteknologi så blir det fort flere separate system som må anskaffes ogdet fra ulike leverandører. Det er krevende for kommunene å vitehva de skal anskaffe og hvordan teknologien skal implementeresbåde i helsetjenestene og internt i driftstjenestene i kommunen ogdet er behov for annen kunnskap og innsikt for anskaffelse [36].

KS har utviklet Velferdsteknologiens ABC [49] som er enopplæringspakke som gir kommunene nyttige verktøy for å innføreteknologier. Verktøyet omhandler tjenesteinnovasjon, bruker-behov, nye tekniske løsninger, lovverk og etikk, utprøving ogvurdering av bruk og overgang til drift. Direktoratet for e-helse tok i2015 flere initiativ for å bidra til at flere kommunene kom over ianskaffelse og implementering. Her er noen initiativ: 1) Anskaffelseog felles rammeavtale for lokaliseringsutstyr, 2) Prosjekt for åstudere responssenter-løsninger, 3) Felles anskaffelse avresponssenter-tjenester, 4) Arkitektur for velferdsteknologi oganbefalinger om realisering, 5) Anbefalinger på detvelferdsteknologiske området og 6) Veileder i personvern oginformasjonssikkerhet ved bruk av velferdsteknologi [20].

Fra fokus på brukere og enkeltteknologier har fokus og anbefalingerfra Direktoratet for e-helse og NPV blitt rettet mot standarder,arkitekturer, krav til teknologi, utvikling av egnede tjenesteprosesserog gevinstrealisering. Aktuelle spørsmål til kommunene har bl.a.vært: Hvordan skal en lokaliseringstjeneste implementeres? Hvorskal varslene gå? Hva skal et responssenter være og hvilke tjenesterskal et responssenter ha? Hvordan skal hendelser dokumenteres?

8

Det er lite tilgjengelig kunnskap om hvordan f.eks.trygghetsalarmtjenesten faktisk fungerer i helse- ogomsorgstjenestene i dag til tross for at den har eksistert i mer enn30 år. Omfang og resultater av utløste alarmer dokumenteres i litengrad, og faktisk og praktisk gjennomføring er i all hovedsak "tauskunnskap", kjent og delt kun innenfor hvert tjenestested og hverkommune. Det er mange ulike løsninger for trygghetsalarmtjenestenrundt i de 428 kommunene. Direktoratet for e-helse startet i 2015 etprosjektet for å vurdere responssenter og responssentertjenester.Omtrent samtidig startet SINTEF og Universitetet i Agderforskningsprosjektet "M4ALMO - modeller for alarmmottak" medmål om å etablere forskningsbasert erfaring og kunnskap omresponstjenesten fra flere kommuner. Prosjektet ser på hvordandagens tjenester og alarmmottak fungerer og skal utvikle godemodeller for fremtidens alarmmottak (med mottak av varsler fra

døralarm, sengealarm, brannalarm etc) [4, 35]. Dette er også enutfordring ved innføring av velferdsteknologi – hvordan kan enkommune innføre et antall ulike teknologier uten samtidig åinvestere i like mange system og løsninger? Hvis dette ikke sees isammenheng så vil ikke kommunene klare å oppnå gevinster i formav økt kvalitet, unngåtte kostnader og spart tid.Samhandlingsreformen og utredningen "En innbygger – en journal"har ført til at bruk av IKT og teknologi i helse og omsorg har blitt enviktig forutsetning for bedre informasjon, utveksling av informasjonmellom ulike aktører og for å effektivisere sektoren. Det er behovfor å se bruk av IKT for ulike formål i sammenheng for å sikre at detikke innføres et antall separate system som ikke samhandler.Samhandlingsmodeller og samhandlingsteknologi [3], [29], [33] blirviktig for lykkes med effektiv bruk av teknologi i sektoren.

Velferdsteknologi

IKT i helse- og omsorgssektoren

Meld. St. nr. 10. (2012). God kvalitet - trygge tjenester : Kvalitet og pasientsikkerhet i helse-og omsorgstjenesten

Helsedirektoratet. (2015c). Veileder i personvern og informasjonssikkerhet ved bruk av velferdsteknologi.

Helsedirektoratet. (2015). Drøftingsnotat fremtidens legevaktsentraler.

Helsedirektoratet. (2015a). Arkitektur for velferdsteknologi –anbefalinger for utprøving og faser for realisering (Vol.IS2402).

Meld. St.nr. 9. (2012). Én innbygger - én journal : Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren. Oslo: Departementenes servicesenter

Direktoratet for eHelse. (2015). Utredning av "Én innbygger - én journal"-Sammendrag,

[NDE15a] Direktoratet for eHelse. (2015). Utredning av «Én innbygger – én journal», V6 Internasjonal analyse

[HDIR14] Helsedirektoratet. (2014). Utredning av «en innbygger – én journal» - IKT utfordringsbilde i helse- og omsorgssektoren.

[StM47:09] St.meld. nr. 47 (2008-2009): Samhandlingsreformen -Rett behandling – på rett sted –til rett tid. Helse- og omsorgsdepartementet.

[WHO08] Tarricone, R., & Tsouros, A. D. (2008). Home care in Europe. The solid facts. World Health Organization.Copenhagen

Helsedirektoratets anbefalinger på det velferdsteknologiske området. Oktober/2015, IS-2225

NOU 2011: 11Innovasjon i omsorg

Helsedirektoratet. (2012). Velferdsteknologi: Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse-ogomsorgstjenestene 2013-2030.

Nasjonalt program for Velferdsteknologi (2013-)

Velferdsteknologiens ABC versjon 0.1 Opplæringspakke til kommunene (2015)

Offe

ntlig

e ut

redn

inge

r og

førin

ger

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016Figur: Offentlige utredninger og føringer for hhv velferdsteknologi og IKT generelt i helse og omsorg

Målbeskrivelse

9

Handlingsplan for velferdsteknologi i Skien kommune harsom mål at innbyggere i kommunen skal kunne bo lengrehjemme ved hjelp av velferdsteknologiske løsninger, ogoppleve trygghet og større egenmestring i sin hverdag derde bor. Prosjektet har jobbet med å muliggjøre dette.Et mål for FoU-aktiviteten har vært å etablere et best muligbeslutningsgrunnlag for innovasjonsarbeidet i helse- ogomsorgstjenesten slik at resultater fra arbeidet kanresultere i ny praksis i kommunen. Utprøving,kunnskapsbygging og erfaringsutveksling har vært viktiggjennom hele prosjektperioden.Målsettingen med prosjektet har derfor vært å:• Etablere kunnskap om brukernes og ansattes

opplevelse av teknologiene som piloteres• Etablere kunnskap om hvilke effekter bruk av

teknologien har for brukere, ansatte og tjenesten• Identifisere og beskrive potensielle gevinster• Beskrive tjenestemodeller for bruk av ulike

velferdsteknologiske løsninger i kommunen.Prosjektet har jobbet med ulike problemstillinger:• Trygghetsløsninger; bruk av GPS, mobil

trygghetsalarm og løsninger for varsling ogforebygging av fall

• Varslingssystemer på sykehjem• Digitalt responssenter og samhandling

ForskningsspørsmålTeknologiløsningene kommunen ønsker å ta i bruk bør gibrukerne nye muligheter til å mestre egen hverdag og bidratil å fremme selvstendighet, trygghet og uavhengighet.Velferdsteknologi skal gjøre en forskjell for bruker, være ogoppleves som en forbedring i forhold til dagenstjenestetilbud og hjelpemidler.Arbeidet i kommunen forsøker bl.a. å svare på følgendeforskningsspørsmål:• Hvordan kan velferdsteknologi bidra til at bruker kan

bli boende hjemme så lenge de mestrer/ (ønsker) det?• Hvilke behov kan en Trygghetspakke dekke og hvilke

behov skal prioriteres?• Kan ulike trygghetsløsninger gi bruker økt trygghet og

større bevegelsesfrihet?• Hvordan påvirker ny teknologi/ nye tiltak tjenestene

våre?• Hva er opplevd nytte for hhv bruker, pårørende og

helsepersonell?• Oppnår vi at behovet for kommunale tjenester blir

utsatt?• Hvordan dokumentere kommunaløkonomisk effekt av

å ta i bruk ulike velferdsteknologi løsninger i forhold tilbedre kvalitet, spart tid og unngåtte kostnader?

Skien kommune har utarbeidet en gevinstplan knyttet til deulike velferdsteknologiske løsningene de har pilotert. Planenbeskriver gevinstbildet knyttet til endringene i tjenesten oghvordan kommunen skal følge opp endringene framover, bl.a.hvordan gevinstene skal måles og hvilke mål som er satt disse.De velferdsteknologiske løsningene som har vært pilotertevalueres i første omgang for å undersøke om de bidrar til atbrukere opplever økt trygghet, sikkerhet og mestring og om dekan bidra til at bruker bor lenger hjemme. Færre hjemmebesøkog utsatt behov for omsorgstjenester bidrar også til å økekvaliteten i tjenesten og er derfor med som gevinster.Gevinstene er knyttet til hva bruker, pårørende og ansatteopplever at teknologiløsningene bidrar til.

Økt kvalitetUlike effekter knyttet opp mot økt kvalitet i tjenesten:• Brukere får lengre opprettholde fysisk aktivitet og

funksjonsnivå• Økt livskvalitet for brukere (trygghet, mestring,

selvstendighet og frihet)• Økt livskvalitet for pårørende (økt trygghet, redusert

belastning)• Økt kvalitet for tjenesten (økt trygghet, redusert

belastning, fravær av tvang)

10

Unngåtte kostnaderSkien kommune forventer at trygghets- ogmestringsteknologiene skal bidra til at bruker kan bo lengerhjemme og utsette omsorgsbehovet både knyttet til behovfor hjemmetjenester og behov for institusjonsplass. Dettevil føre til at kommunen unngår ellers økte kostnader tilomsorg og at omsorgskapasiteten øker. Det er imidlertidkrevende å måle denne effekten.

Spart tidDet er et overordnet mål at kommunen skal levere effektivetjenester av god kvalitet til innbyggerne. Samtidig er det enerkjennelse at tjenesten kan "jobbe smartere". Det erderfor relevant å forstå hvordan innovasjonsarbeidetpåvirker tidsbruk for ansatte og endrer vedtakstid forbrukere.

Gevinstplan

Pårørende

Ansatte

BrukereUnngåtte kostnader

Økt kvalitetSpart tid

Skien kommune knyttet til seg SINTEF somforskningspartner for å etablere forskningsbasert kunnskapfra arbeidet med velferdsteknologi. Hensikten med detteer å få et godt kunnskapsgrunnlag slik at kommunen kanimplementere nye løsninger i helse- og omsorgstjenestensom et resultat av arbeidet.Som forskningspartner til kommunen har SINTEF enpraksisnær tilnærming med fokus på kommunenes reellebehov for kunnskap, læring og effekter av gjennomførtetiltak. Dette betyr en forskning som tar lærdom av og errelevant for praksis og som bidrar til varig praksisendring ikommunesektoren. Målet med forskningen er at denivaretar behovet for å dokumentere tiltakets nytteverdi forbruker, pårørende, ansatte og tjenestene som en helhet.Arbeidet har i begrenset grad også vært rettet inn mot åvurdere kommunaløkonomisk effekt, dvs. i hvilken gradtiltaket frigjør tid eller medfører økt ressursbruk. Dette er itråd med de føringer som er gitt av Helsedirektoratet forfølge-med-forsking i Samveis.

Følgeforskning og metode

11

SINTEF har bidratt med anerkjent metodikk forfølgeforskning [43-46] og har gjennomført evalueringergjennom brukerkartlegging, fokusgruppeintervju,workshops og bruk av spørreskjema i tillegg til at bådeansatte og forskere har observert teknologiene i bruk ograpportert erfaringer.Metoden benyttet i prosjektet kan karakteriseres somforskningsstøttet behovsdrevet innovasjon [42].Innovasjonsprosesser er åpne og uforutsigbare prosesser.Typisk for innovasjonsprosesser er at man ikke kan vite påforhånd hvordan ting vil utvikle seg. Underveis vilerfaringene kreve at man justerer både målene ogoppgavene. Dette betyr at utviklingen går iterasjoner medpraktisk utprøving, diskuterer erfaringer, justerer ogendrer, for igjen å gjøre praktiske utprøvinger.Forskningsstøttet behovsdrevet innovasjon skjer isamspillet mellom de som har kunnskap om teknologien,forskerne og ansatte i helse- og omsorgssektoren somkjenner hverdagen og behovene til brukerne og behov fornye løsninger, og brukerne. Det er gjennom dettesamspillet at nye løsninger utvikles, prøves ut og gjøresbrukbare [43-46].God forskning som

stimulerer innovasjon:forske "sammen med" -

ikke forske "på"

Det er imidlertid begrensninger i evaluering av en pilothvor det er et begrenset antall brukere. Evaluering avkvantitative gevinster i form av unngåtte kostnader kreveren vurdering av hvilke tjenester og oppfølging brukereville hatt behov for uten teknologi (nullalternativ) noe detnødvendigvis er vanskelig å vurdere og det vil være storusikkerhet knyttet til. Det samme vil det være forgevinster i form av spart tid. For de kvalitative gevinsteneknyttet til brukeropplevelser så vil evalueringen væreavhengig av antall brukere og brukere med ulike behov.Gevinster for kommunene er avhengig av gode tekniskeløsninger og samhandlingsmuligheter så vel som godintegrering i tjeneste- og arbeidsprosesser, noe som ikkeblir ordentlig testet ut i piloter.

Etikk og samtykkeDet er viktig å følge krav til personvern og datasikkerhet iprosjektarbeidet. Det er derfor utarbeidetinformasjonsskriv til ansatte og til brukere og pårørendehvor deltakere får informasjon om hva som er hensiktenmed prosjektet og hvilke type data som vil bli innhentet.Det er utarbeidet samtykkeskjema og innhentet samtykkefra ansatte, brukere og pårørende underveis.Samtykkeskjemaet er utarbeidet av SINTEF ioverensstemmelse med nye retningslinjer som er gitt avNSD. SINTEF har også meldt prosjektet til NSD som en delav forskningsoppgaver i Nasjonaltvelferdsteknologiprogram.

12

Innovasjons- og evalueringsprosessProsjektet har fulgt en prosess med tre faser:I oppstartsfasen var forankring hos brukere, ansatte ogledelsen viktig, da det er viktig å involvere alle parter helt frastarten. I oppstarten ble også nåsituasjon eller baselineetablert for senere å kunne evaluere effekter av å tateknologiene i bruk. I oppstarten ble det også innhentetsamtykke og gjennomført brukerkartlegging.I implementasjonsfasen ble teknologiene tatt i bruk og testetut. Det ble gitt opplæring både til ansatte og brukere i hverteknologi. Teknologier fra flere leverandører er testet ut oginstallert med støtte fra leverandørene. Erfaringsutvekslingblant ansatte ble gjennomført på flere prosjektmøter. Ansattedelte egne erfaringer og observasjon av hvordan brukeremottar og bruker de ulike teknologien. I denne fasen ble detogså etablert god innsikt i teknologiløsningene - hva somfungerer og hva som krever forbedringer eller endringer.Teknologiløsningene ble justert for å møte brukerbehov.Innføring av teknologier påvirket utførelsen av tjenestene ogarbeidsoppgavene til de ansatte, og arbeidsprosesser bleendret for å gi en bedre tjeneste og arbeidsflyt. SINTEF harbidratt underveis og gitt råd inn i prosessen og delt erfaringerfra utprøving i praksis.Avslutningsvis er teknologi og tjeneste evaluert gjennomevalueringsskjema, intervjuer og spørreundersøkelser.

Vurdering av metodeForskningsmetodikken som er benyttet er anerkjent og erbenyttet i mange forskningsprosjekter og innovasjonsprosesser.

13

Prosjektgruppen har vært ledet av to heltidsansatte i Skienkommune. Kommunen har bevisst valgt en tydelig ogomfattende medarbeiderinvolvering i prosjektet.Opplæring av ansatte har blitt prioritert som en del avforankrings- og endringsarbeidet. En viktig del av dette harogså vært å involvere ansatte i piloteringen av de ulikeløsningene og i brukerkartlegging og erfaringsinnhenting.Dette er en krevende arbeidsform, men samtidig deneneste måten å forankre endringer i tjenesten på.Det har vært avholdt regelmessige prosjektmøter meddeltakelse fra involverte aktører i kommunen som IT-driftog teknisk avdeling. Avdelingsledere og ansatte frahjemmetjenestesoner og bofelleskap der teknologiene harvært prøvd ut og deltatt der det har vært aktuelt.Det har også vært avholdt møter relatert til den enkeltepilot med representanter fra prosjektet, ansatte vedaktuell hjemmetjenestesone og/eller bofellesskap,sammen med involverte leverandører. Forsker fra SINTEFhar deltatt på utvalgte møter.Prosjektgruppen har også prøvd ut verktøy forgevinstrealisering med prosessveiledning fra PA Consultingsom en del av arbeidet.

InnovasjonsprosesseneAlle møteplassene som er etablert i prosjektet har værtgrobunn for innovasjon og nytekning. "Gamle Ekdal",Klyvetunet, Lyngbakken bo og behandlingsenter har værtviktige arenaer. En rekke gjester fra ulike utdannings- og

forskningsinstitusjoner, kommuner, leverandører,brukerorganisasjoner og innbyggere har bidratt på dissearenaene.Underveis i perioden er Kompetansenettverk forvelferdsteknologi i Telemark opprettet. Her deltar allekommunene, Skien kommune som utviklingskommune,utviklingssenteret for hjemmetjenester, KomUt ogFylkesmannen. Dette er en ypperlig arena for spredningog deling av kunnskap, og der vi ser nå at det tasinitiativer til utprøving og innføring av velferdsteknologi ialle Telemarkskommunene.Skien kommune har også deltatt i en rekke forsknings-og innovasjonsprosjekter i samarbeid med bl.a. SINTEFog andre kommuner. Gjennom disse prosjektene harkommunen fulgt kunnskapsutviklingen på området ogfått innsikt i andres erfaringer og refleksjoner. Dette harvært et viktig bidrag til prosessene internt.

Prosjektgjennomføring

Foto: Skien kommune

Innovasjons- og læringsarena for velferdsteknologi

14

«Gamle Ekdals nye hjem»Skien kommune etablerte tidlig "Gamle Ekdahls nyehjem" som en "test- og demonstrasjonsleilighet forvelferdsteknologi. Hensikten var å få kunnskap og praktiskerfaring med ulike velferdsteknologiske løsningersammen med blant annet brukere, pårørende, ansatte ikommunen og næringslivet. "Gamle Ekdahls nye hjem"har vært en møteplass som er benyttet til fellesinnovasjon og læring. I starten avvelferdsteknologiprosjektet fungerte denne arenaen godtsom utprøvingsarena, innledende vurdering og testing avulike teknologiske løsninger. Den ble videreutviklet slik atden også ble tatt i bruk i anskaffelsesprosessen knyttet tilvarslingsteknologi i nye Lyngbakken sykehjem, og ogsåbenyttet som opplæringsarena for ansatte i forkant avinnflyttingen."Gamle Ekdahls nye hjem" er også brukt til å vise framhvilke muligheter velferdsteknologi gir for brukere,brukerråd, pårørende, medarbeidere, politikere ogsamarbeidspartnere. Dette skapte en trygg arena for åforstå og diskutere utfordringer og muligheter knyttet tilmorgendagens helse- og omsorgstjenester.

Foto: Skien kommune

I avslutningsfasen av prosjektet har "Gamle Ekdals nyehjem" utspilt noe av sin rolle. Det ble etter hvert tydeligat det var viktig å etablere innovasjons- oglæringsarenaer tettere på praksis, og enheteneKlyvetunet bo- og servicesenter og Lyngbakken sykehjemhar overtatt aktiviteter, og dette vil være viktige arenaerfor implementering av nye løsninger i tjenesten i åreneframover.

Brukerinvolvering

15

Brukerne er selv eksperter på sin egen brukssituasjon og sinebehov, og er derfor helt sentrale i prosessen med å utviklehelse- og omsorgstjenestene i kommunen i samspill med brukav velferdsteknologi. Brukerne bør involveres under heleinnovasjonsprosessen, slik at produkter, prosesser og tjenestermøter brukernes reelle behov. [43]I arbeidet med å utvikle helse- og omsorgstjenestene er detviktig for kommune at brukerne involveres gjennom heleprosessen, både innbyggere i kommunen og mottakerne avulike tjenester, men vel så viktig pårørende og ansatte itjenesten. En god kartlegging og forståelse av brukerbehov måligge til grunn for arbeidet. Ved å teste ut løsninger hosaktuelle brukergrupper og kartlegge deres erfaringer medteknologi og tjeneste, får kommunen et godt grunnlag forutforming av morgendagens løsninger.

Teknoklubben – involvering av brukerstemmenTeknoklubben er en frivillig aktivitet hver tredje tirsdag påKlyvetunet. De som pleier å komme ser veldig frem til dagen,og spør jevnlig om neste møte. Samlingene begynner medfelles samvær og mat, hvor man snakker om deres hverdag ogbehov, og lufter erfaringer med bruk av velferdsteknologiskeløsninger, blant annet mobil trygghetsalarm. Etter maten ogpraten brukes en XBox-kinect løsning for å spille et bowling-spill. Premien er et flax-lodd, som stimulerer til vennskapeligkonkurranse mellom brukerne. Om nødvendig støtterpersonalet brukeren, og veileder underveis. Dette er med på åstimulere muskler, koordinering og hverdagsmobilitet.

Foto: Skien kommune

Deltakelse er en sentral del av Teknoklubben, hvor alle føler atde hører til enten man er med å spiller bowling eller erheiagjeng. Det er en blanding av personer med og utenkognitiv svikt som møter opp.Hensikten med Teknoklubben har vært å etablere en arena fordialog om velferdsteknologi. Gjennom denne aktivitetenivaretar kommunen behovet for dialog på systemnivå, og fårdirekte tilbakemelding fra brukere på deres behov og dereserfaringer og synspunkter på ulike løsninger. Teknoklubbenhar bl.a. sett på mobil trygghetsalarm og GPS-løsninger ogulike løsninger for å detektere eller forebygge fall.Teknoklubben har også vært en arena for rekruttering til deulike prosjektene med utspring i Klyvetunet. Deltakerne blirpå denne måten godt kjent med ansatte i prosjektene og følerseg komfortabel med å komme med små og storeutfordringer de støter på underveis.

Foto: Skien kommune

Foto: Skien kommune

16

TrygghetsløsningerGPS, mobil trygghetsalarm og løsninger for varsling og forebygging av fallSkien kommune har pilotert ulike trygghetsteknologier som endel av oppdraget i Nasjonalt velferdsteknologiprogram.Kommunen startet ut med bruk av lokaliseringsteknologi idemensomsorgen, da det her eksisterte et godtkunnskapsgrunnlag fra Trygge spor-prosjektet [2] som et godtutgangspunkt for eget arbeid. Underveis har også kommunenpilotert og høstet erfaringer med bruk av andretrygghetsløsninger, bl.a. mobil trygghetsalarm og ulikeløsninger for varsling og forebygging av fall. Kommunen har tattutgangspunkt i eksisterende kunnskapsgrunnlag bl.a. fraprosjektet Trygghetspakken [30], og har bygd egne erfaringerrundt disse løsningene og jobbet med utvikling avtjenestemodeller og overgangen fra pilot til drift.Kommunens erfaringer knyttet til prosjektene "Trygg hjemmeså lenge jeg vil" og "Fall og velferdsteknologi" er dokumentert ito rapporter [31,32] og oppsummeres på de neste sidene.

Foto: ©SINTEF / Henning Tunsli

Delprosjekt «Trygg hjemme så lenge jeg vil»

17

Trygghet for den enkelte er en grunnverdi i alle former for pleieog omsorgstjeneste. Gjennom lovgivningen har samfunnetpåtatt seg en forpliktelse om å ivareta både økonomisk ogsosial trygghet samt den enkeltes personlige, fysiske ogpsykiske integritet.Det finnes i dag mange trygghetstjenester som leveres tilbrukere fra både offentlige og private aktører. Det offentligehar plikt til å tilby innbyggere nødvendig helse- ogomsorgshjelp og kommunen har i dag et stort tjenestetilbudsom bidrar til å øke tryggheten til ulike brukergrupper. Mangeav tjenestene utnytter i dag ikke de mulighetene uliketeknologiske løsninger gir. Dette ble bl.a. påpekt i Hagen-utvalgets NOU [50], der utvalget peker på at teknologi gir storemuligheter for å forbedre denne type tjenester fra kommunen.Flere forskningsresultater viser at velferdsteknologi er et tiltaksom bidrar til bedre livskvalitet, frihet og større uavhengighetfor bruker og pårørende [2,5,13,30,39]. Personer med demenssom bor i eget hjem kan fortsette å bo lenger i egen bolig, ogutsette institusjonsinnleggelse, og velferdsteknologiskeløsninger er et av tiltakene for å oppnå dette. Velferdsteknologikan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og bidratil å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet påtjenestetilbudet (Helse og Omsorgsdepartementet, 2011).Gjennom prosjekt «Trygg hjemme så lenge jeg vil» [32] harSkien kommune testet ut teknologiske løsninger som kan møte

brukerbehov eller bidra til effektivisering avarbeidsprosessene i tjenesten som skal bidra til å skapetrygghet for bruker. Prosjektet har også kartlagt læring,vurdering og anbefaling i forhold til eventuell innføring avteknologi i ordinær drift. Prosjektet retter seg mothjemmeboende og ble organisert i to aktiviteter; en motbruk av GPS i demensomsorgen og en mot bruk av mobiltrygghetsalarm for kognitivt friske hjemmeboende med ulikebehov knyttet til trygghet i hverdagen.

Foto: Skien kommune

Innledning

18

Skien kommune har valgt å skille mellom enhetene som brukesfor mobil trygghetsalarm tjenesten og tjenesten som brukerlokaliseringsteknologi (GPS) for personer med demens. Mobiltrygghetsalarm er tiltenkt brukere som føler seg utrygge på tur, iall hovedsak grunnet utfordringer med somatisk helse menslokaliseringsteknologi er tiltenkt brukere med demens ellerkognitiv svikt. Teknologien inne i mobile trygghetsalarmer ogenheter for lokalisering er ofte den samme, det er bruken ogtjenesten rundt som er forskjellig.

Mobil trygghetsalarm kontra trygghetsalarmEn mobil trygghetsalarm er en trygghetsalarm man kan ta medseg ut av huset. Mobile trygghetsalarmer benytter digitalkommunikasjon via mobilnettet. En digital trygghetsalarmforutsetter derfor at det er mobildekning for å kunne fungere.Digitale trygghetsalarmer fungerer både inne i boligen og ute sålenge det er mobildekning. Det er derfor mulig å erstatte denanaloge (eller stasjonære) trygghetsalarmen med en digitaltrygghetsalarm som kommuniserer via mobil- eller bredbåndsnettog som ellers har samme funksjonalitet som den analogetrygghetsalarmen. .

Piloterte løsninger for lokalisering og varslingKommunen har testet ut to ulike enheter knyttet tillokalisering og varsling. Safecall (1) sin enhet SL5 er en mobiltrygghetsalarm med innebygget GPS for lokalisering. Denneer primært brukt til personer med demens/kognitiv svikt.Safemate (2) er en mobil trygghetsalarm med innebyggetGPS for lokalisering. Trygghetsalarmen har en alarmknappsom bæreren kan trykke på og den kan opprette toveistelefonforbindelse mellom person som har trykket påalarmen og mottakeren av alarmen.Begge enhetene er avhengig av mobilnettet for å kunnesende alarm og posisjon.

1)

2)Stasjonær trygghetsalarm inne i bolig versus mobil trygghetsalarm

ResultaterBrukerhistorier mobil trygghetsalarm

19

Per har trygghetsalarmen med på tur

Per bor sammen med kona i eneboligen de har bodd i de siste40 årene. Han er glad i å gå tur i skog og mark, og er redd for atdet skjer noe mens han er ute. Han har hjerteproblemer ogbruker medisiner for det. Kona liker ikke at han går i skogen, ogvil helst at han holder seg i nærheten av folk. Per fikk utleverten mobil trygghetsalarm høsten 2014, og har siden hattmulighet til å fortsette sin aktive livsstil samtidig som kona ertrygg for at han får hjelp hvis det skjer noe.

«Jeg går en del turer i skogen alene, og føler meg sikrere medalarmen.» Per (78 år)

Gunvor vil gjerne dra på hytta alene

Gunvor fikk alarm fordi hun hadde lyst til å gå og fordi hungjerne ville reise på hytta alene. Hun hadde glede av alarmen istarten, men ble syk etter en stund, og har brukt alarmen sværtlite etter det.

«Jeg håper å få bruk for alarmen igjen når helsa blir bedre!»Gunvor (82 år)

Lene er ikke redd for å falle når hun går ute

Lene bor i en liten blokkleilighet for seg selv. Hun går en kort turhver dag, enten til bydelshuset, butikken eller bare i nærmiljøet.Helsa begynner å bli svakere, men hun er fast bestemt på å ikkesitte inne hele dagen. Hun pleide å være redd for å være ute påtur fordi hun ikke visste hva hun skulle gjøre om hun falt mensdet ikke var noen i nærheten. Hun føler hun har fått tilbaketryggheten og friheten til å gå på tur igjen. Hun har ingenproblemer med huske på å lade alarmen og ta den med når hunskal ut.«Det tenker jeg på mange ganger når jeg går tur, hvis jeg detterså har jeg den.» Lene (87 år)

Hilde har fått ny tur-venn

Hilde har vært syk, men er nå i rehabilitering og er blitt så frisk athun kan gå på tur alene. Hun er med i gå-klubb to ganger i uka.Hun har følt seg utrygg ved turer på egenhånd, men med mobiltrygghetsalarm kan hun nå gå turer alene.

«Jeg elsker å være ute!» Hilde (74 år)

Brukererfaringer og gevinster for mobil trygghetsalarm

20

Mobil trygghetsalarm er foreløpig kun tilbudt som ettrygghetsskapende og forebyggende tiltak mot aktuelle frivilligebrukere. Ca 40 brukere har så langt testet ut løsningen og envidere driftssetting er avhengig av utvidelse av responssenterettil også å håndtere mobile trygghetsalarmer, hvor alarmer ogvarsler kan følges opp på en forsvarlig måte. Det er naturlig å sepå bruk av mobile trygghetsalarmer til dagens brukere (ca.1000 stk.) av trygghetsalarm ibm digitalisering av dennetjenesten. Dette arbeidet er satt i gang og ledes av 110-sentralen i Telemark. Gevinstbildet knyttet til bruk av denneløsningen vil derfor endre seg etter hvert som målgruppenutvides.Identifiserte gevinster for bruk av mobil trygghetsalarm somforebyggende løsning er blant annet bedre helse oghverdagsmestring, noe som vi vet kan redusere behovet forkommunale tjenester og utsette tjenesteinngangen [30, 47, 50].Telefonintervjuer til aktive brukere våren 2016 bekrefter dettegevinstbildet. Av 17 stykker vi har ringt til er det 14 som brukerden aktivt fortsatt. Av 18 stykker har kun to fått økte tjenester iløpet av ca. 18 måneder; resten klarer seg godt uten annettilbud enn mobil trygghetsalarm. Det er stor sannsynlighet forat noen flere av disse brukerne ville fått behov for tjenester frakommunen hvis de ikke hadde kunnet opprettholdeaktivitetsnivået pga. utrygghet for å ferdes ute. Denforebyggende gevinsten ved bruk av mobil trygghetsalarm tildenne gruppen er derfor reell.

«Føler meg veldig trygg»

«Føler meg sikrære.»

«Kjekt å ha i tilfelle noe skjer»

Brukerutsagn

Piloten har også gitt verdifull kunnskap om hvordan brukerneopplever å bruke en mobil trygghetsalarm.

TrygghetInnbyggerne som har deltatt i prosjektet er fornøyd medteknologien og tjenesten som er etablert. De gir uttrykk for økttrygghet og trygghetsfølelse, og opplever økt mestring avhverdagen. De opplever at teknologien innfrir deresforventninger om økt trygghet og at den spesifikt gir øktmestring og en opplevelse av frihet. Den muliggjør økt fysiskaktivitet og mulighet til å ferdes trygt ute på egenhånd.

BrukervennlighetAlle brukerne har svart at det er enkelt å bruke den mobiletrygghetsalarmen. De vil også anbefale den til andre som følerseg utrygge når de ferdes på egen hånd. Det har vært fåtekniske problemer med enhetene og lading fungerer ogsågreit selv om enkelte opplever dette litt stressende.

Brukerhistorier lokaliseringsteknologi (GPS)

21

Kåre har GPS-en med i sekken

Kåre (86) har alltid vært en aktiv friluftsmann og de daglige turene iskog og mark er fortsatt veldig viktig for ham. Han elsker å gå nårhan vil og hvor han vil. Dessverre er den tidligere så godeorienteringsevnen redusert på grunn av demens. På tross av at hanikke alltid finner veien hjem ønsker Kåre fortsatt å tilbringe mye avdagen ute på tur i nærområdet. Kåre bor i bokollektiv i landligeomgivelser og både personalet og pårørende ønsker at Kåre skalkunne opprettholde en aktiv hverdag med tur og sosial kontakt.Gjennom prosjektet får Kåre mulighet til å prøve en GPS-enhet somhan tar med seg i sekken på tur. Personalet og pårørende blir enigeom at personalet i bokollektivet skal hjelpe med å lade og sørge forat Kåre får med seg GPS-enheten når han går ut. Han har som vaneå komme innom på stua og si ifra når han går ut. Personalet ibokollektivet har laget et elektronisk gjerde som er avpasset etterKåres vanlige turmønster. Når han passere det elektroniske gjerdetså sendes en alarm til alarmmottaket og personalet i bokollektivet.Ellers kan alarmmottak og personalet i bokollektivet lokalisere Kåredersom han ikke kommer tilbake til vanlig tid. Pårørende har sagtseg villig til å møte og hente Kåre på ettermiddagene dersomnødvendig.En dag Kåre var ute på tur gikk alarmen fra det geografiske gjerdet.Alarmmottaket lokaliserte Kåre og personalet i bokollektivet rykketraskt ut til oppgitte adresse. Kåre hadde fått problemer med åpuste og personalet kjørte ham i all hast til sykehuset. Alt gikkheldigvis bram og Kåre er nå ute av sykehuset og har gjenopptattsine daglige turer med GPS.

Oddvars samboer er trygg og kan jobbe fullt

Oddvar (79) har Alzheimer i moderat fase med uttalt svikt ikorttidsminne. Han bor sammen med sin samboer som fortsattarbeider i full stilling med turnus. De bor i egen leilighet i sentrum.Oddvar er ofte alene hjemme på kveld og helg, og trives med detteså sant han kan gå ut i byen en tur på egenhånd for å møte kjenteeller handle litt. Han er relativt sprek og klarer seg hjemmesammen med ektefelle og litt hjelp fra hjemmesykepleien.Samboerparet fikk tilbud om å delta i prosjektet. Etter en grundigkartlegging ble det avklart at pårørende skulle ha ansvar for ladingog påse at GPS-enheten hektes på nøkkelknippet som Oddvarrutinemessig tar med seg ut. Prosjektgruppen fikk ansvar forlokalisering og mottak av alarm.Oddvar og samboeren har nå brukt GPS fra sommeren 2014 ogfrem til dags dato. For samboeren har bruk av lokalisering ført til athun har fått anledning til å stå i fullt arbeid og samtidig føle segtrygg på at hun kan finne Oddvar dersom det oppstår en situasjonhvor han ikke finner veien hjem.Oddvar på sin side opplever frihet til å fortsette med sineaktiviteter på egenhånd. Han reiser med offentlig kommunikasjonog besøker familiemedlemmer. GPS-en har bidratt til åopprettholde selvstendighet, sosial kontakt og fysisk aktivitet. Dethar heldigvis ikke vært noen alvorlige hendelser hvor Oddvar ikkehar kommet hjem. For kommunens alarmmottak har det ikke værtnødvendig å reise ut for å lete etter Oddvar i løpet av den som hanhar benyttet GPS, men beredskapen har vært viktig.

22

Innsikt i brukergruppen for GPSDemensteamet i kommunen utreder aktuelle hjemmeboendebrukere og vurderer om de kan nyttiggjøre seglokaliseringsteknologi. 17 hjemmeboende brukere har foreløpigbrukt GPS, 8 av de i over 2 år. Videre rekruttering ble satt på vent tilen løsning for mobilt responssenter er satt i drift slik at alarmer ogvarsler kan følges opp på en sikker måte. Rekrutteringen foregår nåkun på sykehjem da det her er enklere å få på plass lokale rutiner ogansvar for oppfølging. Flere sykehjem har tatt i bruklokaliseringsteknologi for aktuelle brukere og etablert rutiner foroppfølging av disse i avslutningsfasen av prosjektet. Pr nå har 8-10brukere på ulike sykehjem brukt løsningen i korte og lengre perioder.Gjennomsnittsalder ved oppstart av bruk av lokaliseringsutstyr var82 år. Tolv av brukerne var 80 år eller mer ved oppstart. Halvpartenav brukerne hadde en demensdiagnose, mens syv brukere har fåttlokaliseringsteknologi på grunn av orienteringssvik, hjerteproblemer,fysisk nedsatt funksjon eller utrygghet. For to av brukere er det ikkespesifisert annen årsak.

Boform og tjenester fra kommunenLitt over halvparten av brukerne (sju brukere) i Skien bor alene ogfem bor med ektefelle eller familie. Tre av de fem brukerne som bormed ektefelle eller familie er menn og to er kvinner. Tre brukere bori bofellesskap eller bolig med service.Over halvparten av brukerne har ikke andre tjenester fra kommunen.De andre brukerne har enten hjemmesykepleie eller bådehjemmesykepleie og annen bistand. Fire brukere har dagtilbud.

Brukererfaringer og effekter for lokaliseringsteknologi

23

Det er i hovedsak prosjektgruppen som har lokalisert brukerne ipiloteringsperioden, og som har utgjort alarmmottaket. I etttilfelle har pårørende hatt tilgang til å lokalisere, men for deøvrige brukerne er det ansatte som har hatt tilgang til å lokaliserebruker.

Trygghet, frihet og fysisk aktivitetResultater og funn dokumentert gjennom spørreundersøkelseblant ansatte samsvarer i stor grad med erfaringer som erfremkommet gjennom strukturerte intervjuer og samtaler.Resultatene bekrefter forventningene om at bruker, pårørende ogansatte opplever trygghet dersom bruker ikke finner tilbake ellerhar behov for hjelp, og at bruker får mulighet til å opprettholdefysisk aktivitet og ha frihet til å gå ut når vedkommende ønsker.Frihet, trygghet og økt fysisk aktivitet blir løftet frem som viktigeeffekter ved bruk av lokaliseringsteknologi. For alle brukerne iSkien er det rapportert at bruk av GPS gjør det tryggere forpersonen med demens å gå ut, og for 14 av 15 brukere ererfareringen at person med demens også blir mer fysisk aktiv.Personalet og pårørende opplever trygghet, fordi de kanlokalisere bruker ved behov. Frihet, trygghet, mestring og fysiskaktivitet blir oftest nevnt som positive effekter.Etter hendelser med fall og bruddskader har to brukere blittengstelige for å gå ut alene og pårørende har begrenset brukersfrihet fordi de selv har vært engstelige for at bruker skal skadeseg. Etter oppstart av GSP har disse kunne gjenoppta sinegåturer.

«Gleder meg til å gå ut alene hver dag.»GPS-bruker (81 år)

«Bruker tør å gå ut alene.»Ansatt hjemmetjenesten

«Jeg var meget negativ innstilt på at hun skullebruke GPS, men etter at hun ble borte fra megda vi var i sentrum for å handle forstod jeg hvorviktig det er at hun har GPS.»Pårørende

GPS har gitt økt trygghet og frihet og økt aktivitetsnivåfor bruker og økt trygghet og frihet for både bruker ogpårørende.Ansatte beskriver også at bruk av lokaliseringsteknologigir trygghet for at bruker raskt blir funnet ved eneventuell hendelse og at vedkommende ikke utsettesfor ytterligere skade.

24

EffekterDet er en rekke kvalitetsgevinster for bruker knyttet tilopprettholdelse av funksjonsnivå og bedre livskvalitetgjennom økt trygghet, større frihet og mer fysisk aktivitet.Brukerne i Skien gir uttrykk for at GPS-enheten gir deselvstendighet og en mulighet til å opprettholde fysiskaktivitet på egenhånd. De får mestringsfølelse og føler at deikke er til bry. De opplever trygghet og føler seg som alleandre når de er på tur, og ingen gir uttrykk for at de følerseg overvåket. Effektene er fremkommet med strukturerteintervjuer og inngår i dokumentasjonen fra Samspill-prosjektet [56].

Pårørende rapporterer tilsvarende effekter. Bruk avlokaliseringsteknologi gir de økt trygghet, mindre stress ogen bedre relasjon til personen med demens/kognitiv svikt.Enkelte rapporterer også at de kan stå lenger i egen jobbsom en direkte konsekvens av at ektefelle har fått GPS.Ansatte i hjemmetjenesten eller på sykehjem er ogsåtydelige på at de opplever at løsningen gir økt trygghet ogreduserer stress og usikkerhet rundt oppfølging av bruker.Det oppleves positivt å unngå og holde brukeren tilbake, ogmuliggjøre aktivitet i stedet til noe som fører til mer uro.

Effekt vurdert for 17 brukere

25

Resultater og diskusjonKommunen ønsker gjennom sine tjenester å legge til rette for entrygg og meningsfull hverdag for personer med demens. Utviklingog etablering av en varslings- og lokaliseringstjeneste er et viktigledd i dette arbeidet. Tjenesten er kompleks da den forutsetter ettett samspill mellom bruker, teknologi og flere omsorgspersonerrundt brukeren.Gevinstbildet for bruk av GPS i demensomsorgen er dokumentertgjennom Trygge spor-prosjektet [2] og erfaringene fra utprøvingeni Skien inngår i dette materialet. Det beskrives tydeligekvalitetsgevinster (økt kvalitet) og pekes også på et potensial forøkonomiske gevinster (unngåtte kostnader og spart tid).

Bo lengre hjemmeGjennom piloteringene er det erfart at brukere kan fortsette å bohjemme og at behov for opptrapping av tjenester kan utsettes. Forto brukere er det sannsynlig at bruk av lokaliseringsteknologi harutsatt institusjonalisering i henholdsvis 3 måneder og 4 - 6måneder.I det ene tilfellet ble det etablert et nært samarbeid medpårørende, hjemmetjenesten og demensteamet. Bruker haddeallerede vedtak på medisinering og hjemmetjenesten varsletpårørende dersom bruker ikke var hjemme ved besøk. Pårørendekunne lokalisere bruker og eventuelt møte eller hente bruker vedbehov. Demensteam bidro med opplæring, veiledning ogoppfølging.Tiltaket har gitt frihet og trygghet for bruker til å gå ut nårvedkommende ønsker. Videre har hensikten vært å finne bruker så

«Når tiltaket ble evaluert av pårørende og ansattså gav pårørende tilbakemelding om at allemålene var oppnådd. I tillegg hadde også GPS-enbidratt til at pårørende fikk den tidenvedkommende trengte til å bearbeidetankeprosessen i forhold til spørsmål om flyttingtil institusjon.»Tilbakemelding fra pårørende og ansatt

«Nå slipper jeg å reise hjem i arbeidstiden for åsjekke om mannen min er hjemme. Det gjør atjeg kan gå på jobb hver dag og at jeg også kandra på klubb på kvelden»Pårørende

raskt som mulig dersom bruker går seg bort og forebyggeeventuelle skader. Så lenge bruker ønsket å bo hjemme, såønsket også pårørende å ivareta bruker i eget hjem sålangt det lot seg gjøre på en forsvarlig måte. Med bruk avlokaliseringsteknologi har pårørende, som harhovedansvaret for bruker, har fått avlastning, trygghet ogmulighet til å lokalisere og hente bruker om nødvendig.

Gevinster

26

Bruk av GPS og det gode samarbeidet medhjemmetjenesten gjorde det også mulig for pårørende åfortsette i jobb og delta på fritidsaktiviteter.En annen bruker kunne også fortsette å bo hjemme fordilokalisering som tiltak bidro til at tilbudet medhjemmesykepleie og dagavdeling ble vurdert som forsvarlig.Tjenesten kunne i denne perioden vurdere brukerssamtykkekompetanse mens bruker bodde hjemme, ogbedre vurdere spørsmål om behov for flytting tilheldøgnsomsorg. Behov for overflytting til heldøgns omsorgkunne utsettes, og personalet i hjemmesykepleien kunne iløpet av denne perioden utføre tillitsskapende tiltak for åunngå eventuell tvang v/flytting til heldøgns omsorg.

Utsatt behov for hjemmetjenesterAlternativet til å tilrettelegge for bruk avlokaliseringsteknologi for aktuelle hjemmeboende brukereer for enkelte å følge opp vedkommende tettere f.eks.gjennom hyppige tilsyn og andre aktuelle tjenester. Erfaringviser at 15-20 % av brukerne vil ha en slik gevinst [2].

Utsatt behov for sykehjemsplassAlternativet til å tilrettelegge for bruk avlokaliseringsteknologi for aktuelle hjemmeboende brukereer for mange å tilby vedkommende en institusjonsplass.Tilsvarende gevinst gjelder for brukere som kan unngå

opptrapping av institusjonsplass, f.eks. ved at bruker kanfortsette å bo i en åpen boform og ikke trenger kontinuerligtilsyn. Erfaring viser at 15-20 % av brukerne vil ha en slikgevinst [2].

Færre leteaksjonerBruk av lokaliseringsteknologi i demensomsorgen vilåpenbart spare tjenesten for tid brukt til å lete etter brukeresom "gått seg bort". Tilsvarende vil også nødetatene ogfrivillige som er involvert i leteaksjoner spare tid. Kommunenhar ingen oversikt over store og små leteaksjoner etterbrukere i dag og har heller ikke registrert tid til slik leting.

Spart tidAnsatte på sykehjem hvor de har hatt brukere med GPS,rapporterer at bruk av løsningen frigjør tid til andre oppgaver.Det er også pekt på at tiltaket kan gi redusert kostnadgrunnet ekstra bemanning ved uro/vandring hos beboere.

Konklusjoner og anbefalinger

27

Mobil trygghetsalarm har gode forutsetninger for å gigevinster for brukere som ønsker å bevege seg ute men somsamtidig er utrygghet for å ferdes alene. Tilsvarende muliggjørbruk av lokaliseringsteknologi at personer med demens ellerkognitiv svikt kan ferdes trygt ute på egen hånd.Erfaringene fra begge pilotene synliggjør en rekke gevinsterfor bruker, pårørende og kommunen, både knyttet til bedrekvalitet og ulike økonomiske effekter. Identifiserte gevinster erblant annet bedre helse og hverdagsmestring, noe som ogsåkan redusere behovet for kommunale tjenester. Underlaget iprosjektet er for spinkelt til å kvantifisere økonomiskegevinster, men det er bl.a. synliggjort at mobil trygghetsalarmkan utsette behovet for andre tjenester og at bruk avlokaliseringsteknologi for personer med demens kan utsettebehov for institusjonsplass med flere måneder.Gjennom arbeidet er det også gjort erfaringer knyttet tilhvordan kommunen kan tilby og tilrettelegge for dissetjenestene. Det er allerede satt i gang arbeid for å kunne tilbyde nye tjenestene til innbyggere i Skien. Forlokaliseringsteknologi er det utviklet en prosessbeskrivelsesom rammeverk for hvordan tjenesten skal tilrettelegge forbruk av GPS i demensomsorgen. Det er også utarbeidetopplæringsmateriell og ferdigstilt en prosedyre forsamtykkevurdering. Kommunen har også gjennomført eninnovative anskaffelse i samarbeid med 7 andre kommunersom ble konkludert på forsommeren 2016.

Videre arbeidKommunen deltar som partner i prosjektet "Fremtidensalarmmottak – M4ALMO" sammen med en rekke andrekommuner. Dette prosjektet utreder funksjonalitet,tjenestemodeller og teknologistøtte for fremtidens digitalealarmsentral for mottak og oppfølging av alarmer ogvarsler fra ulike velferdsteknologiske løsninger samttelefonhenvendelser fra hjemmeboende. Som en del avdette arbeidet har kommunen sett på en tjenestemodellfor digitale trygghetsløsninger i hjemmet. Denne har blantannet vært underlag for utvikling av kravspesifikasjon fornytt digitalt mottak av alarmer.

Digitalt alarmmottak ved 110 TelemarkHøsten 2016 gjennomførte 110 Telemark en anskaffelse avdigitalt mottak av trygghetsalarmer i samarbeid med Skienfagpersoner i kommune. Dette gir mulighet for skalering ogdriftssetting av digitale trygghetsløsninger, samt å etableredette som en tjeneste i Skien kommune fra 2017. Det erogså påbegynt et arbeid for anskaffelse av digital trygghets-teknologi som skal koples opp mot det digitale mottaket.Denne anskaffelsen gjennomføres i samarbeid med enrekke andre kommuner i Telemark og Vestfold og skal etterplanen ferdigstilles høsten 2017.

Delprosjekt «Fall og velferdsteknologi»

28

Rundt 80 % av alle skader og ulykker blant eldre skyldes fall,og fall er dermed den hyppigste ulykkestypen blant eldre. Defleste personskader etter fall har lav alvorlighetsgrad, men joeldre en person er, jo større er sannsynligheten for at skadenblir alvorlig. Hvert år faller halvparten av alle over 80 år. Detsamme gjør én av tre over 65 år, og av de som faller erhalvparten utsatt for fall igjen.Fall skyldes vanligvis ikke en enkeltfaktor alene, men det eroftest en kombinasjon av årsaker hos personen og iomgivelsene. Risiko og forekomst av fall øker med økendealder. Andre faktorer som disponerer for fall og fallskader ertidligere fall, demens eller annen form for kognitiv svikt,nedsatt mobilitet, lavt aktivitetsnivå, dårlig ernæring, bruk avflere medikamenter og bruk av beroligende medisiner,sovemedisiner eller alkohol. Videre kan frykt for å falle ogmanglende tiltro til egen mestring gi økt fallrisiko. Faktorer iomgivelsene som er assosiert med fall er, dårlig lys,dørterskler, løse tepper, glatte underlag, uegnet fottøy ogplutselige forstyrrelser.Skader som følge av fall er en av de største enkeltårsakene tilinnleggelse i sykehus hos eldre. Halvparten av fallene skjer ihjemmet eller i nærheten av hjemmet. For ca 10 % avtilfellene resulterer fall i en alvorlig skade. 90 % av de som dørsom følge av en fallskade eller fallulykke, er eldre personerover 65 år.

Illustrasjon: Adresseavisen 13.1.2014

PilotprosjektSkien kommune gjennomførte i 2014-2015 et pilotprosjektknyttet til uttestingen av teknologi for varsling og forebyggingav fall [31]. Arbeidet er videreført i 2016 gjennom enimplementering av en løsning på Klyvetunet bo- ogrehabiliteringssenter og ved uttesting av en alternativteknologiløsning. Målsettingen med arbeidet var følgende:• Brukere får bedrede muligheter til å mestre egen hverdag• Brukere får økt trygghet• Kommunen får økt kunnskap om bruk av

velferdsteknologiske løsninger for varsling og forebyggingav fall

Gjennom utprøving, kunnskapsbygging og erfaringsutvekslingble brukers og ansattes opplevelse av teknologiløsningervurdert.

Innledning

29

Gjennom prosjektet "Fall og velferdsteknologi" [31] harmedarbeidere i Skien kommune testet ut løsninger forvarsling av fall eller situasjoner med fallrisiko for bruker.Hensikten med uttestingen har vært å få kunnskap omhvordan bruker opplever ulike teknologiløsninger og hvilkeerfaringer de ansatte gjør seg knyttet til samspillet i tjenesten.Det har også vært et ønske å identifisere gevinstpotensialetfor brukere, ansatte og helsetjenesten i kommunen.Selv om fallproblematikk er velkjent og fokusert fra mangeulike fagmiljøer, både nasjonalt og internasjonalt, er detimidlertid få publiserte studier som omfatter evaluering avteknologiløsninger med reelle brukere i reelle situasjoner[55]. De siste årene har flere bedrifter presentert alternativeløsninger til mer tradisjonell fallsensorer som må bæres avbruker. F.eks. jobber den norske bedriften XCenter medtrygghetsløsninger som skal kunne fange opp fall i etinstitusjonsmiljø eller i et hjem ved bruk av IR-teknologi.I Samveis har enkelte kommuner testet ut fallsensorer medvarierende resultat. Norske forskningsmiljø har også værtinvolvert i et stort EU-prosjekt som har jobbet medproblemstillingen og testet ut enkelte teknologiløsninger [56].Likevel er det få rapporter som presenterer konkreteerfaringer fra praksisnær uttesting på brukere. Erfaringene iSkien gir derfor et godt bidrag til en mer praksisnær kunnskapom bruk av løsninger for varsling og forebygging av fall.Skien kommune har testet ut flere ulike løsninger for varslingog forebygging av fall, både gjennom prosjektetTrygghetspakken og i oppfølgende aktivitet.

Ulike løsninger som er testet ut i Skien i perioden:RoomMate (1, XCenter) er en trygghetssensor montert irommet som sender alarmmelding ved en rekke kritiskesituasjoner. Optisk sengevakt (2, Curacom) er en detektor somgenererer alarm når pasienten forlater sengen eller går frasengen uten å returnere innenfor spesifisert tidsramme. Ulikefallalarmer (4, CarePartner og 5, Cognita) er også testet ut. Deter også testet ut et trappeassistent (3, Assistep), en "rullator itrapp" som gir fallforebygging og som også kan brukes iopptrening.

1) 2)

3) 4)

5)

ResultaterBrukerhistorier fall

30

Nattevakten «våker over» Anna

Anna (82) har demens, bruker rullator og bor i døgnbemannetkollektiv for personer med demens. I perioder står Anna opp omnatten og har falt flere ganger, heldigvis uten alvorlige skader. Ibokollektivet er det nattevakt som fast kommer innom tre gangerhver natt og ser om hun sover og har det bra. Dersom hun står oppog faller mellom to tilsyn kan det i verste fall gå et par timer førAnna får nødvendig hjelp av nattevakten på neste tilsyn. Detbekymrer personalet og pårørende at Anna kan bli liggenderelativt lenge uten at hun klarer å tilkalle hjelp og med dekomplikasjonene dette kan medføre.Anna kan ikke nyttiggjøre seg av en ordinær trygghetsalarm sidenhun glemmer hvordan den brukes. En alarm som varslerpersonalet når Anna går ut av sengen, vil gjøre at de kommer raskttil for å forebygge fall og hjelpe dersom hun har falt. Anna er ikkesamtykkekompetent i forhold til bruk av varslingsteknologi, ogergoterapeuten inviterer pårørende og primærkontakt til enkartleggingssamtale. De gjennomgår situasjonen, og pårørende erenige i at de skal prøve en "Optisk Sengevakt" som automatiskvarsler nattevakten når Anna går ut av sengen.Den Optiske sengesensoren monteres på veggen over sengen ogblir aktivert hver kveld. Når Anna står opp sender systemet etvarsel til nattevakten som umiddelbart går til Anna for å se om huntrenger hjelp. Nattevaktene erfarer at det kan komme alarmersom viser seg å være falske, men fordelene ved at personalet kankomme rask til stedet er større enn ulempene ved en eventuellfeilalarm.

Bjørg har fallsensor «i beltet»

Bjørg (86) bor i en tilrettelagt omsorgsleilighet. Hun har afasi etterhjerneslag, leddgikt og smerter i høyre kne etter en gammel skade.Bjørg går med rullator, både ute og inne. Balansen er redusert oghun har falt mange ganger. Hun har en trygghetsalarm til bruk innei leiligheten, men ute har hun ingen varslingsmulighet. Bjørg tarseg turer ut, nesten hver dag. Noen ganger går hun til nærbutikkenfor å handle, andre ganger går hun seg en tur. Om Bjørg skulle falleute, trenger hun en varslingsmulighet siden hun ikke kan brukeverbalt språk i mobiltelefon.Bjørg får prøve ut en fallalarm som sender varsel tilhjemmesykepleien dersom hun skulle falle ute. Fallalarmen hektespå bukselinningen hver gang hun skal ut, og som påminnelsehenges det et oppslag på utgangsdøren. Etter opplæring ogtilpasning av lader, klarer Bjørg å håndtere fallalarmen selv og harden alltid på seg når hun går ut.Bjørg tar fallalarmen i bruk fra første dag, og hun gir uttrykk for åvære svært fornøyd med å ha den på seg. Til å begynne med følgerprimærkontakten opp at fallalarmen blir brukt, men det viser segat Bjørg raskt venner seg til å bruke den. Enkelte innstillinger påfallalarmen må justeres etter de første dagers erfaringer, mensiden fungerer den fint. Etter noen uker i drift viser det seg athjemmesykepleien må ha en påminnelse om prosedyren forhåndtering av en utløst alarm, som de før oppstart har fåttopplæring i. Påminnelsen møter de positivt og sier at «det erenkelt og greit, men man må vite om det».

Brukererfaringer

31

Trygghet og forebygging av fall og skaderTilbakemeldinger fra ansatte viser at bruk av teknologi for åvarsle vandring eller fall blant eldre gir økt trygghet for ansatte itjenesten, men også for brukere og pårørende.Tilbakemeldingene er basert på erfaringer med uttesting avoptisk sengevakt og RoomMate ved en boenhet for demens ikommunen. Beboerne her er generelt skrøpelige og enheten hardøgnkontinuerlig bemanning.Optisk Sengevakt ble benyttet kun på natt for personer meddemens og ga trygghet for pårørende og ansatte. Mangebeboere har faste tilsyn flere ganger hver natt. Ansatte beskriverat de ofte er bekymret for at det kan skje noe med en beboermellom hvert tilsyn, og en alarm som varsler gir avlastning ogtrygghet.RoomMate løsningen tilbyr flere ulike funksjoner, og kan brukesbåde som digitalt tilsyn, fallalarm og gi varsel når beboer harforlatt sengen. Alle funksjonene er testet ut og evaluert. Noenbeboere har behov for hjelp og støtte med en gang de står opp,og med alarmer som utløses automatisk ved bevegelse ogvandring så kan ansatte raskt komme og se til eller hjelpebeboer. Fallalarmen vil varsle umiddelbart når det har skjedd etfall på beboernes rom.For andre kan en alarm som varsler dersom vedkommende ikkeer tilbake i sengen etter en bestemt tid være nyttig. Ansatte blirvarslet og beboer får nødvendig tilsyn og hjelp så raskt sommulig uten å vente.

«Det gir først og fremt trygghet.»

«Stor trygghet at det er alarm, når man har ansvar for hele huset.»

«Trygghet i at jeg kan møte bruker med en gang hun har kommet opp.»

«Slippe alle disse manuelle tilsynene og liste seg inn døra, for ikke å vekke bruker.»

«Stor fordel for alle parter – hvis det virker.»

«Fallalarmen har aldri slått ut uten grunn og den har slått ut når den skal.»

Ulike utsagn fra ansatte

Erfaringene fra uttestingen viser at funksjonen "beboer harforlatt sengen" er den alarmfunksjonen som har den bestdokumenterte nytten for bofelleskapet. Den gir verdifullinformasjon om at beboer med fallfare er ute og går.Alarmen kan settes til kortere eller lengre tid alt ettersomforventet fallfare og farefull adferd på natt. Den girmulighet til å avverger farlige situasjoner, dessutensynliggjør den behov som hjelp med søvnforstyrrelser.

Gevinster knyttet til forebygging av fall

32

Trygghetsløsning for varsling og forebygging av fall er installertog satt i drift ved Klyvetunet bo- og behandlingssenter. Detteer bokollektiver for personer med demens. De erdøgnkontinuerlig bemannet av helsepersonell, noe som hargjort det egnet for utprøving og oppfølging av drift. Hensiktenmed tiltaket er å forebygge fall ved a detektere vandring pånatt hos personer med fallfare. Tiltaket er evaluert høsten2016.Vi ser positive effekter av pilot, men teknologiløsningen erkrevende å skalere/drift sette. Pilot videreføres med utprøvingav ny teknologiløsning parallelt med at kompetansen overførestil andre enheter i kommunen.

Dokumenterte gevinsterBrukerne og deres pårørende gir klar tilbakemelding på attiltaket gir økt trygghet og tilfredshet. Det er registrert bedretsøvnkvalitet og minsket uro/alarmer på natt. Dette har ogsåført til økt trygghet og tilfredshet for personalet som er påjobb, spesielt nattevaktene.Vi ser en betydelig nedgang i korttidsfraværet sammenlignetmed samme periode for et år tilbake i tid. Vikarbruken er ogsåredusert. Dette tilskrives bl.a. et godt arbeidsmiljø, mestring avnye arbeidsoppgaver og redusert stress.Potensielt så skal nattevakt kunne spare tid ved å slippe ågjøre manuelt tilsyn til faste tider og heller rykke ut ved varselfra trygghetssensorene. Foreløpige har man ikke turt å stolefullt ut på at teknologien virker som den skal, og går derfor

fortsatt manuelle tilsyn. Med endring av rutiner fornattevakt, får disse frigjort tid til å gjøre andre oppgaver.Dette kan også avlaste tjenesten på dagtid.

Andre, mulige gevinsterTiltaket kan bidra til færre fall, spesielt de med alvorligkonsekvens (bruddskader). Tiltaket muliggjør også oppfølgingav mer krevende brukere i omsorgsboligene, dvs. at disseplassene kan disponeres annerledes og bidra til helhetligegevinster for kommunen. Dette er komplekse vurderingersom vi foreløpig ikke har gått inn på.Dersom nattevakten kan stole på teknologien fullt ut og kungå tilsyn ved utløst alarm/varsel, vil nattevakten kunne dekkeover langt flere brukere. På Klyvetunet, hvor utprøvingen ergjennomført, innebærer dette at alle omsorgsleiligheteneogså kan følges opp på natt ved å installere trygghetssensoreller optisk sengevakt hos de brukerne som har behov fordet. Dermed kan omsorgsboligene tilbys tyngrehjemmeboende brukere, noe som gir økt omsorgskapasitet ikommunen totalt sett. Dette vil også redusere belastningenpå hjemmetjenesten på natt.Uttesting av denne trygghetsteknologien har også avdekketog dokumentert mangelfull søvnkvalitet hos enkeltebeboere. Denne innsikten har gitt personalet mulighet til åsette inn ulike tiltak for å møte denne utfordringen isamarbeid med beboer, og dette har gitt positiv effekt i formav bedre søvn samt bedre livskvalitet for beboer.

Konklusjon og videre arbeid

33

Utprøving av ulike teknologiløsninger for varsling av fall ellersituasjoner med fallrisiko for bruker har gitt verdifullkunnskap om behovet for slike løsninger, hvordan de kanfungere i samspill med tjenesten, og hva som skal til for atløsningene skal kunne inngå som en del av tjenesten somSkien kommune tilbyr sine innbyggere. Det er tekniskeutfordringer knyttet til alle de tre løsningene som er testetut, men det er samtidig mulig å få de til å fungeretilfredsstillende etter individuelle tilpassinger og med riktigteknisk kompetanse og adekvat oppfølging. Uttestingen viseret tydelig gevinstbilde knyttet til økt trygghet for bruker ogforebygging av situasjoner med stor fallrisiko, f.eks. på natt.Erfaringene fra uttestingen viser at teknologiløsningene ersårbare og kan være krevende å få til å fungere stabilt rundtenkeltbrukere. Individuell kartlegging av behov og tilpasningav teknologiløsningene til disse er en forutsetning for atteknologien skal gi gevinster for bruker, ansatte og tjenesten.De ansatte uttrykker et klart ønske om å ta i bruk løsningersom gir økt trygghet for bruker og bedre varsling ved falleller forvarsel om farlige situasjoner. Dersom en bruker fallerer det viktig at bruker får hjelp så raskt som mulig for åunngå og begrense ytterligere skader.

Bruk av Optisk sengevakt har fungert så godt at det erstartet opp et arbeid for å ta denne i bruk på institusjonerhvor løsningen kan integreres med eksisterendevarslingssystem både på Lyngbakken sykehjem og vedBakkane bo- og behandlingssenter.

På Klyvetunet bo- og behandlingssenter er RoomMateløsningen anskaffet og satt i ordinær drift vinteren 2017.Foreløpig er den tatt i bruk for beboere pådemensavdelingene, men det er aktuelt å utvideansvarsområdet til nattevaktene slik at løsningen også kanbrukes for beboere i omsorgsboligene. Dette arbeidet sees isammenheng med prosesser knyttet til nye løsninger forvarsling på andre institusjoner i Skien og digitalisering avtrygghetsalarmtjenesten generelt. Det er bl.a. utarbeidet enny kravspesifikasjon som er utgangspunkt for enrammeavtale for anskaffelse av velferdsteknologi iinstitusjoner i Skien kommune. Denne anskaffelsen vilmuliggjøre driftssetting av ulike trygghetsskapende ogfallforebyggende løsninger på alle institusjonene ikommunen.

34

Varslingssystemer på sykehjemLyngbakken bo- og rehabiliteringssenter har blitt et vellykketprosjekt for Skien kommune. Samspillet mellom bygg,omgivelser, mennesker og teknologi fungerer godt og ivaretarbehov for trygghet og omsorg, men også behovet foreffektivitet og trivsel. Sykehjemmet er bygget med elektroniskvarslingssystem som skal dekke behovet for trygghet ogsikkerhet for samtlige beboere. Kommunen har lykkes medanskaffelse av brukertilpasset teknologi og erfarer at brukersbehov understøttes av løsningene. Trygghetsalarmen som ertatt i bruk kan bl.a. tilpasses den enkelte beboers situasjon oggis en individuell innstilling.Erfaringene fra Lyngbakken overføres nå til andre sykehjem iSkien. Dette kap oppsummerer erfaringer fra arbeidet medanskaffelse av digitalt varslingssystem og implementeringen avdet, og beskriver gevinstrealiseringsarbeidet i etterkant.

Foto: Skien kommune

Lyngbakken bo- og behandlingssenter ble tatt i bruk 1. april2014 og ligger i landlige omgivelser rett utenfor Skiensentrum. Bygget er på 7000 m2 og har 64 rom fordelt på 8fløyer. Dagavdelingen har kapasitet til 135 brukere. Vedåpningen var det 65 årsverk knyttet til driften.

Innovativ anskaffelse av varslingssystemSkien kommune ønsket fremtidsrettede løsninger i det nyesykehjemmet, og inngikk derfor samarbeid med NHO og KSgjennom Nasjonalt program for leverandørutvikling og detregionale programmet i Telemark om en innovativ anskaffelseav teknologiske løsninger. Hensikten med programmet er åstimulere offentlige aktører til å gjennomføre anskaffelser påen mer aktiv måte ved å legge til rette for konkurranse,næringsutvikling og innovasjon med mål om å legge til rettefor mer behovsrettede produkter og tjenester.

Forprosjekt – behovsanalyse varslingssystemerI samarbeid med SINTEF ble det gjennomført en kartlegging oganalyse av behovene i et Innomed-prosjekt høsten 2012 [55].Forprosjektet konkluderte bl.a. med at i tillegg til mulighet forå varsle, er verktøy for å håndtere og prioritere alarmer enviktig del av et fungerende varslingssystem. Arbeidet gakommunen verdifull innsikt i behov og utfordringer knyttet tilvarslingssystemer i institusjoner, og anbefalte flereoppfølgende aktiviteter, bl.a. å utarbeide funksjonellkravspesifikasjon med utgangspunkt i identifiserte behov,innlede dialog med utvalgte leverandører, teste ut aktuelleløsninger i samarbeid med disse og eventuelt gå i dialog

Innledning

35

med enkelte for å utvikle nye løsninger. Videre ble detanbefalt å involvere brukere, pårørende og ansatte for åforstå brukerbehov samt å identifisere endringer iorganisering og utførelse av pleie- og omsorgstjenester iinstitusjonene som en konsekvens av implementering avteknologiløsninger. Forprosjektet anbefalte også ådokumentere effekt og nytte av nye teknologiløsninger ogendringer i arbeidsprosesser.

Implementerte trygghetsløsningerSykehjemmet er bygget med elektronisk varslingssystemsom skal dekke behovet for trygghet og sikkerhet forsamtlige beboere. Det elektroniske varslingssystemet ermontert både inne og ute. Hvert rom er utstyrt med alarmved sengen, på badet og ved døren. Alarmen kan aktiveresbåde av beboeren og ansatte. Beboerne kan også hatrygghetsalarm. Denne kan enten bæres rundt halsen ellerrundt håndleddet. Beboerne kan aktivisere alarmen ved åtrykke på knappen hvis de vil tilkalle en ansatt. Den harogså passiv varsling slik at alarm sendes hvis beboer går utav en trygghetssone inne eller ute. Alarmen går til entrådløs DECT-telefon som alle ansatte har med seg tilenhver tid. Denne telefonen brukes til varsling, tilkalling avassistanse og til kommunikasjon mellom ansatte.

Kombinasjonen av byggets utforming, den teknologiskeløsningen og utemiljøet skaper en trygg hverdag forbeboerne og gir et større handlingsrom for både beboereog ansatte. Ved at beboere med orienteringsproblemer kanbevege seg fritt, unngår man låste dører.

I 2013 gjennomførte Skien kommune en innovativ anskaffelseav "sykesignalanlegg" til nye Lyngbakken sykehjem.

Funksjonelle kravI prekvalifikasjonskravet fra kommunen til leverandører bledet spesifisert at sykesignalanlegget skulle levere følgendefunksjonalitet, herunder obligatoriske krav:• Sykesignalanlegget skal sende og motta varsel fra ansatt

til andre ansatte.• Sykesignalanlegget skal sende og motta varsel utløst

aktivt av beboer til sentral /vaktrom/panel/device.• Sykesignalanlegget skal sende og motta varsel utløst

passivt av beboer til sentral /vaktrom/panel/device.• Tilstedemarkering i rom. Automatisk avstilling i rom.• Løsningen skal bygge på en åpen standard, IP-protokoll,

som ivaretar kundens behov for integrasjoner påLyngbakken sykehjem og i fremtiden, f. eks. samordningav ulike typer trygghets- og sykesignalanlegg.

For å evaluere tilbudene fra leverandørene benyttetkommunen arenaen "Gamle Ekdals nye hjem". Her ble dekvalifiserte leverandørene bedt om å installere løsningen sinog demonstrere hvordan den møtte behovene som varbeskrevet i den funksjonelle kravspesifikasjonen. Løsningeneskulle imøtekomme behovene til både Anna (fiktiv beboer),ansatte og organisasjonen. Ansatte fra Skien sykehjem varinvolvert i beslutningsprosessen og deltok i prosjektgruppensom vurderte og vektet løsningene. Dette sikret atvurderingene bygget på god kunnskap om behovene.

Anskaffelse av teknologi

36

Ulike elementer i teknologiløsningen som er installert på Lyngbakken. Leverandør er Relacom AS med Curacom AS som underleverandør.

Fra montering av tilbudt løsning på "Gamle Ekdal" som en del av anskaffelsesprosessen.

Foto: Skien kommune

Vellykket prosjektNye Lyngbakken bo- og rehabiliteringssenter har blitt etvellykket prosjekt for Skien kommune. Samspillet mellombygg, omgivelser, mennesker og teknologi fungerer godt ogivaretar behov for trygghet og omsorg, men også behovet foreffektivitet og trivsel. Etter noen måneder rapporterteansatte tydelige effekter av teknologien som var tatt i bruksammenlignet med løsningene som var i bruk på gamle Skiensykehjem:

• Ro; stille i gangene og på beboerrom• Bedre tilgjengelighet internt• Bedre kommunikasjon internt• Bedre service mot pårørende og andre• Økt bevegelsesfrihet for beboere• Økt trygghet for beboere og ansatte• Raskere respons på behov ved varsel fra beboer• Mer effektiv drift• Opplevd økt kvalitet i tjenestene

Disse effektene kommer som et resultat av et godt samspillmellom bygget, teknologien som er installert ogarbeidsprosessene til de ansatte.

God opplæring viktig for vellykket implementeringErfaringene fra Skien viser at når opplæringen av ansatte tasinn som del av anskaffelsesprosessen, bidrar det til at bådeansatte, ledelsen og utviklerne blir bevisst hvilke behovsignalanlegget skal imøtekomme. Systematisk opplæring gir

Erfaringer

37

kunnskap om hvordan nye teknologiløsninger skal brukesog ikke minst en bevisstgjøring om hvordan de nyeløsningene endrer arbeidsprosessene. Opplæring ogendring av arbeidsprosesser går hånd i hånd og bør foregågjennom hele implementeringsprosessen, også etter atnye teknologiløsninger er tatt i bruk.

Endringer i arbeidsprosesserImplementering av nytt varslingssystem på Lyngbakkensykehjem medførte at flere arbeidsprosesser måtteendres. Ny funksjonalitet ga nye muligheter for oppfølingog kommunikasjon. De viktigste endringene var:

"Stille• alarm direkte til telefon i lomma"; alarmen gårtil en trådløs DECT-telefon som alle ansatte har medseg til enhver tid. Denne telefonen brukes tilvarsling, tilkalling av assistanse og til kommunikasjonmellom ansatte; skal bidra til at arbeidsdagen blirroligere og at alarm går til rett person.Aktiv• varsling; signalanlegget legger til rette for atbeboere kan bruke systemet for selv å tilkalle hjelp.Passiv• alarm; signalanlegget legger til rette for atbeboere som har orienteringsproblemer skal kunnebevege seg fritt innenfor et definert areal, både inneog ute; skal bidra til å bedre beboernes livskvalitetog skape ro både for beboere og ansatte.

38

GevinstanalyseFølgende gevinstområder er valgt ut for videre oppfølging ogmåling av effekter på Lyngbakken sykehjem.

Redusert medisinbrukDet nye varslingssystemet gir mer ro og stimulerer samtidig tiløkt fysisk aktivitet. En av effektene som de ansatte haridentifisert er reduksjon i bruk av medisiner, og dette vil derforbrukes som en resultatindikator. Bruk av behovsmedisin (Vival,Sobril, Oxynorm, PF, Tramadol, Heminevrin) følges opp forhver beboergruppe (8 stk) over tid.

Redusert stress og økt trivsel for ansatteRedusert stress og økt trivsel vil påvirke korttidsfraværet. Etgodt arbeidsmiljø må vedlikeholdes og kontinuerlig opplæringi arbeidsprosesser med bruk av varslingssystemet og godopplæring av vikarer og nyansatte er viktig. Korttidsfraværetskal følges over tid og sammenlignes med tidligere rapporter.

Bedre samhandling interntBedre kommunikasjon skaper trygghet hos pårørende ogkollegaer for at "ting fungerer". Ledere jobber kontinuerligmed å skape en kultur for riktig bruk av sykesignalanlegget.

Gevinstområder som er identifisert knyttet til bedresamhandling internt er:• Mer organisert hverdag som en følge av at ansatte

bruker systemet riktig. Dette gir økt trygghet for beboerog mer tid til oppfølging av den enkelte. Gjentakendeopplæring av ansatte vil gi forbedring på dette punktet.

• Mer tilgjengelig for hverandre gjennom at alle "jobberriktig", bl.a. ved å ha med telefon for varsler/alarmer ogfølge rutiner. Reduksjon i brukerfeil i systemet vil væreen god indikator på dette.

• Bedre kommunikasjon skaper trygghet hos pårørende ogkollegaer for at "ting fungerer". Ledere jobberkontinuerlig med å skape en kultur for å brukesykesignalanlegget (og bruke det riktig). Følges oppgjennom medarbeidersamtale og spørreundersøkelserblant de ansatte.

Måleindikatorer som er valgt ut for å følge opp dette punkteter å måle deltakelse på opplæring (% av ansatte), reduksjon ibrukerfeil (fra statistikk fra leverandør) samt spørsmål knyttettil medarbeidersamtalen.

Ikke-vurderte gevinsterGevinstbildet på Lyngbakken er omfattende og sammensatt.De ansatte har i arbeidet med gevinstplanene konkludert medat det mangler baseline/nullpunkt for mange parameteresiden det ikke ble gjort slike målinger på gamle Skien sykehjemog at det heller ikke er mulig å hente fram et godttallunderlag. En del av gevinstbildet er knyttet til justeringer iorganisasjonen ved overgang fra gammelt til nytt sykehjem, ogher er det allerede "tatt ut" gevinster i form av redusertbemanning og mer effekt drift. Videre ses også gevinster hosbrukerne i form av økt livskvalitet, men også her er detvanskelig å kvantifisere og sammenligne.

39

Foreløpige gevinsterPå Lyngbakken sykehjem er bemanningen redusert med ettårsverk. Denne gevinsten er knyttet opp til endringer itjenesten og bruk av nytt varslingssystem som inkluderer brukav flere velferdsteknologiske løsninger. Utgiftene knyttet tilvariabel lønn er også redusert i 2015 og 2016. Det er også enrekke kvalitative gevinster for beboerne som skyldesendringer knyttet til byggets utforming, ny teknologi ogendringer i arbeidsprosesser.Behov for oppgradering av varslingssystem er tilstede i allesykehjem i Skien fram mot 2020. Bakkane sykehjem harallerede blitt oppgradert, og kommunen jobber nå medanskaffelse av en rammeavtale for oppgradering avvarslingssystemene på alle institusjonene i kommunen.Gevinstvurderingene gjelder foreløpig kun for Lyngbakkensykehjem. De ansatte har valgt ut noen få oppfølgingsområderfor oppfølging og rapportering.

Bedre kvalitet gjennom redusert medisinbrukDet nye varslingssystemet gir mer ro og stimulerer samtidig tiløkt fysisk aktivitet. En av effektene som de ansatte har sett erat medisinbruken reduseres, og dette vil derfor brukes som enresultatindikator. Det er dokumentert en reduksjon i mengdenmedisin brukt i perioden (mnd) på hele 40% sammenlignetmed tilsvarende tall fra i fjor. Dette er en utvikling som vi vilfølge nøye. Denne reduksjonen vil følges i nær sammenhengmed en gradvis utskifting av brukerne. Siden mai 2016 at detkommet 10 nye brukere. Reduksjonen kan altså hasammenheng med at nye brukere har mindre behov for

medisiner, men samtidig er reduksjonen signifikant også itiden før mai 2016.

Redusert stress og økt trivsel for ansatteRedusert stress og økt trivsel påvirker korttidsfraværet. Etgodt arbeidsmiljø må vedlikeholdes og kontinuerligopplæring i arbeidsprosesser med bruk avvarslingssystemet og god opplæring av vikarer og nyansatteer viktig. Korttidsfraværet følges opp over tid ogsammenlignes med tidligere rapporter. Korttidsfraværet serut til å være uforandret. Her er det rimelig å anta atreduksjon i sykefravær kan ta tid i et så stort og komplisertsystem. Dette er ikke minst knyttet til at det er et utall avvariabler som påvirker fravær.

Mer effektiv tjenesterBedre kommunikasjon skaper trygghet hos pårørende ogkollegaer for at "ting fungerer". Ledere jobber kontinuerligmed å skape en kultur for riktig bruk av sykesignalanlegget.Måleindikatorer som er valgt ut for å følge opp dettepunktet er å måle deltakelse på opplæring (% av ansatte),reduksjon i brukerfeil (fra statistikk fra leverandør) samtspørsmål knyttet til medarbeidersamtalen. Knyttet tilopplæringspunktet var det 70 % som deltok i opplæringen ifjor og i år er det 95% som deltar. Dette mener vi har enklar sammenheng med antall brukerfeil som er meldt. Vihar en reduksjon på brukerfeil på 87% fra 2015 til 2016.

40

Videre arbeidModerne sykesignalanlegg på flere sykehjemSkien kommune er i gang med et anskaffelsesprosjekt påmoderne sykesignalanlegg på flere av kommunens sykehjem ogbokollektiv. Anskaffelsen gjelder i første omgang Gulsetsykehjem og bokollektiv, men vil i neste omgang også omfattede andre sykehjemmene og bokollektivene i kommunen. SkienKommune tar med seg all lærdommen og innovasjonen fraLyngbakken og andre kommuner som har lært av Lyngbakken,og bruker dette i en funksjonsrettet kravspesifikasjon.Sykesignalanlegget skal ha en basispakke som dekker mangebehov, men sykesignalanlegget skal også kunne utvides til å tainn over seg fremtidens behov for pasientvarsling. Vi serallerede nå en tydelig behovsdrevet utvidelse avvelferdsteknologitilbudet på sykehjem, og det nyesykesignalanlegget må kunne ta dette inn over seg.

Driftsettelse av fallvarsling og digitalt tilsyn påHaugsåsen og Gulset bokollektivPårørende og beboere har meldt inn behov for fallvarsling ogdigitalt tilsyn hos flere beboere, hvorvelferdsteknologiprosjektene og personale fra Klyvetunet bo ogservicesenter har bidratt med kunnskap og erfaring. Herkommer Klyvetunet som innovasjonsarena tydelig frem, ved atløsningene testes og driftsettes på Klyvetunet først for deretterå driftsettes andre steder. Dette er viktig tjenesteinnovasjonbåde for hjemmeboende og sykehjemsbeboere.

De ansatte er sentrale i videreutvikling av tjenestene!

Foto: Skien kommune

Utvikling av digitalt nettverk for velferdsteknologiI forbindelse med nytt pasientsignalanlegg på Gulsetsykehjem har IT-samarbeidet i Grenland startet arbeidetmed å etablere et eget nettverk for velferdsteknologi. Dettenettverket vil være adskilt fra annen trafikk i nettet og haprioritet over WAN linker. Kommunen har separate og logiskadskilte nett for ulike kategorier av personopplysninger.Datatilsynets «Veileder om sikkerhetsarkitektur» følges forå oppnå en god teknisk informasjonssikkerhet, og det eretablert en egen sikker sone for å kunne kjøre dagens ogfremtidige velferdsteknologiske løsninger.

41

Digitalt responssenter og samhandling Velferdsteknologi har stort potensiale til å bedre trygghet ogsikkerhet for eldre hjemmeboende og bedre kvaliteten påpleie- og omsorgstjenestene. Men kompleksevelferdsteknologiske løsninger stiller nye krav til organiseringav responstjenestene. Skien kommune etablerte derforteknologipiloten "Responssenter Klyvetunet" for å fåkunnskap om hvordan ulike aktører i den kommunale helse-og omsorgstjenesten kan samarbeide om oppfølging avbrukere som har fått tildelt trygghetsalarm oglokaliseringsteknologi.Den overordnete målsettingen er å tilby en tjeneste slik atborgerne i kommunen skal kunne bo lengre hjemme ved hjelpav teknologiske løsninger, og oppleve trygghet og størreegenmestring i sin hverdag der de bor.

Foto: Skien kommune

En viktig forutsetning for å etablere tjenester med bruk avtrygghetsteknologi er å etablere et helhetlig system somsikrer at alle involverte har tilgang til informasjon omalarmsituasjon og får beslutningsstøtte av systemet. Detmå også sikre sporbarhet og at teknologien fungerer somden skal.For å forstå denne problemstillingen etablerte Skienkommune en teknologipilot på Klyvetunet i samarbeidmed SINTEF og teknologileverandøren Imatis AS gjennomen FoU-kontrakt. Her ble det satt opp en digitalsamhandlingsplattform for oppfølging av alarmer ogvarsler. Ansatte på Klyvetunet har fungert som "mobiltresponssenter" ved å motta alarmer og varsler på sinvakttelefon. De har relevant informasjon ogbeslutningsstøtte på skjerm og kan ta beslutninger omvidere aksjon.Målsettingen med piloten har vært å få kunnskap omhvordan en teknologiløsning kan understøtte ulik responspå alarmer og varsler fra velferdsteknologi og hvilke behovde ulike aktørene i varslingskjeden har knyttet til dette.Det ble pilotert mottak av alarmer og varsler fraeksisterende mobile trygghetsalarmer og GPS-enheter iSkien kommune, ca 40 brukere totalt.

Responssenterpilot på Klyvetunet

42

Klyvetunet bo- og rehabiliteringssenterKlyvetunet er valgt som arena for praksisnær innovasjon iSkien kommune. Her er det to demenskollektiv, 22omsorgsboliger og 3 dagsenter for personer med demens.I tillegg holder 2 hjemmetjenestesoner til i nabobygget.Ca. 22 ansatte har deltatt i de ulike prosjektene som harvært gjennomført i perioden, bl.a. fallvarsling, digitalttilsyn, mobil trygghetsalarm, lokaliseringsteknologi, digitalsamhandling og mobilt responssenter.

Foto: Skien kommune

Digitale løsninger åpner opp for en helhetlig oppfølging avalarmer og varsler. Ny teknologi gir muligheter både knyttettil bruker, pårørende og ansatte i ulike roller som skal "våkeover" og ivareta en god trygghetsløsning.Prosjektet har derfor jobbet med å forstå mulighetsrommetgjennom flere tjenesteinnovasjonsprosesser. Det ble bl.a.utviklet et forenklet tjenesteforløp som beskriver de ulikefasene og klargjør roller og ansvar i piloten.

Utvikling av tjenesteforløp

43

Fra workshop for utvikling av tjenesteforløp.

Foto: SINTEF

44

Tjenesteforløpet er detaljert for de ulike fasene for åskape tydelighet rundt informasjonsbehov, ansvar ogverktøy som kreves. Under er det vist hva som skjer vedaktivering av trygghetsalarm og hvordan responssenteretskulle følge opp denne alarmen.

Løsningen som er pilotert i prosjektet ble satt opp slik atden understøttet tjenesteforløpet og fungerte sominformasjonsbærer. Det er også mulig å dokumentereoppfølging av alarmer i ettertid. Et tett samarbeid mellomleverandør og en tverrfaglig involvering av ansatte harvært viktig.

Fra workshop for detaljering av tjenesteforløp.

Foto: SINTEF

Bruk av åpen informasjonsplattformDet ble valgt å bruke en åpen teknologiplattform fra Imatis tilpiloten. Denne var tidligere i prosjektet brukt som en plattform fordigitalt oppslags- og informasjonstavle samt digital oppgavestøttefor ansatte. De ansatte var derfor allerede fortrolige medløsningen. Det var naturlig å videreutvikle løsningen til en fellesinformasjonssamler fra mange datakilder med felles skjermbildefor ansatte. Dette var viktig for de ansatte, da de kan forholde segtil kun en arbeidsflate uavhengig av hvilken alarm eller oppgave deskal følge opp.

Prosess og opplæringDe ansatte på Klyvetunet har vært involvert i prosessen underveissammen med bl.a. servicetekniker for dagens trygghetsalarmer oghjemmetjenesten. Dette har vært sentralt i utvikling av løsningenslik at arbeidsflata er tilpasset informasjonsbehov og ønskedearbeidsprosesser. Videre har dette sikret en god opplæring ogoppfølging i prosessen. Nærhet til prosjektteamet og tettoppfølging i drift har også trygget de ansatte i gjennomføringen avpiloten. Flere av de ansatte har merket det økte ansvaret de fikk ipiloten og vært usikre på egen rolle og ferdigheter. Med god støtteog oppfølging har de mestret teknologien og den nye rollen godt.I evalueringen høsten 2016 ga de ansatte tydelig tilbakemelding påat systemet er lett å bruke og at det er lett å logge seg inn i viaImatis-skjermen. De har hatt god opplæring over tid med øvelserog forklaringer, felles og individuelt, hvor de bekrefter at debehersker løsningen.

Erfaringer responssenterpilot

45

Digital samhandlings-plattformfra Imatis med mottak avalarmer og varsler påmobiltelefon (Mobilix-applikasjon) og beslutnings-støtte på skjerm (Visi-applikasjon).

Endringer i arbeidsoppgaver og ansvarResponssenter-piloten medførte endring i roller, ansvarog introduserte nye arbeidsoppgaver til de ansatte påKlyvetunet. Personalet på bokollektivet fikk ansvar foralarmbrukere de ikke kjente. De måtte forholde seg til enny vakttelefon og samhandle med hjemmetjenesten ikommunen. Oppsettet av løsningen ble begrenset tilKlyvetunet, og dermed måtte informasjon om adresse ogposisjon gis muntlig når oppfølging av alarm skulleformidles videre til ansatte i hjemmetjenesten. Dette varogså utfordrende for hjemmetjenesten, da de måtteforholde seg til både hjemmeadresse ogposisjonsadresse for vedkommende. Det ble også erfartat ikke alle ansatte behersker kart like godt.

Gjennom forsknings- og innovasjonsprosjektet Trygghetspakken[30, 34, 53] ble det innledet et samarbeid med Imatis AS knyttettil bruk av digitale tavler for samhandling og oppgavestøtte.Utgangspunktet for dette var et identifisert behov på Klyvetunetknyttet til informasjonsstøtte. Prosjektet ønsket å etablere enløsning for å få oversikt over aktiviteter og oppgaver somerstatning for avtaleboka. Også her ble det kjørt eninnovasjonsprosess med de ansatte der de definerteinformasjons- og samhandlingsbehov i den den daglige driften avdemenskollektivene.

Evaluering av pilotert løsningDet er montert en digital tavle i gangen på hver avdeling. Denviser dagens aktiviteter og praktiske oppgaver på avdelingen, oghar ingen sensitiv informasjon om beboerne. De ansatte loggerseg inn og ut med brikke når vakta begynner og før de går hjem.Alle ansatte bruker alle funksjoner. Hver avdeling har ensuperbruker som har hovedansvaret. Informasjonstavla gir enoversikt over dagens gjøremål, aktiviteter "på huset" og ulikeaktiviteter og avtaler knyttet til den enkelte beboer. Det er ogsåmulig å få en oversikt fremover i tid. Løsningen gir mye bedreorden og oversikt enn avtaleboka, og sikrer også at informasjonnår ut til alle.De ansatte uttrykker at løsningen gir de en god oversikt overhvem som er på jobb, hvilke arbeidsoppgaver som skal utføres ogivaretar informasjonsbehov på tvers av avdelingene. Løsningensamler også informasjon på ett sted slik at man slipper å se flere

Samhandling og informasjonsstøtteverktøy

46

steder for å få oversikt. Den gir en bedre oversikt overaktiviteter knytte til hver enkelt beboer. Nyansatteopplever også at det er enklere å komme inn iarbeidsoppgaver og få oversikt.

VidereføringDigitale arbeidsflater og samhandlingsløsninger ihjemmetjenesten vil kunne øke kvalitet og effektivitet itjenestene og redusere risiko for pasientskader, og Skienkommune ønsker å bygge videre på erfaringene fraprosjektet og utforske dette i et nytt prosjekt.

«Det er vanskelig å «legge bort» gamle rutiner»

«Jeg får god oversikt over oppgaver og aktiviteter pr uke»

Utsagn fra ansatte under evalueringen

Skien kommune posisjonerer seg teknologisk ogorganisatorisk for videre implementering av digitaliserteløsninger for helse- og omsorgssektoren i tråd mednasjonale føringer og satsinger. Kommunen ønsker åvære med å utvikle framtidas trygghets-, mottak ogresponssenterløsninger. Dette skal sikre stabil drift ogeffektiv måloppnåelse samtidig som sensitiv informasjonhåndteres forsvarlig. Disse løsningene vil basere seg påny teknologisk plattform og inneholde utvidetfunksjonalitet, teknisk infrastruktur, samt behov forkompetanse for anvendelse og forvaltning vil værebetydelig.Arbeid med å etablere et robust mottak ogresponssenterløsning for trygghetsskapendevelferdsteknologi ble igangsatt høsten 2016 innenforrammeverket til 110 Telemark. 110 Telemark har i dagmottak av stasjonære trygghetsalarmer, mednedslagsfelt for Telemark. Operatørkunnskap og erfaringav storskala mottak nyttiggjøres inn i arbeidet medframtidens mottaksløsninger av trygghets- oghelseteknologi, der det ble invitert inn til et størreregionalt samarbeid. Teknologipiloten på Klyvetunet harbidratt med kunnskap inn mot dette arbeidet.

Oppsummering responssenter og samhandling

47

I avslutningen av prosjektet er det gjennomført enanskaffelse av teknologiløsning for digitalt mottak på 110Telemark. Sentrale funksjonskrav til det digitalealarmmottaket var bl.a. at:• Mottaket må kunne ta imot alarmer fra forskjellige

apparattyper og ulike overføringsprotokoller, det vil si«åpne protokoller»

• Mottaket skal kunne ta imot ulike former forkommunikasjon, SMS, TCP/IP over 2G/3G/4G, og TCP/IPover ethernet. Systemet må ha mulighet for å ta imotalarmer direkte fra enheter ikke bare viaintegrasjoner/web-services.

• Mottaket må ha lagt til rette for to-veis digital lyd fratjenestemottakerne til mottaket.

• Leverandøren må være villig til å delta i utvikling avgrensesnitt og integrasjon mellomresponssenterløsninger og kommunale fagsystemer (bl.a.EPJ) samt ulike velferdsteknologiske løsninger uavhengigav leverandør.

48

Annet arbeidProsjektet i Skien kommune har jobbet bredt,og avslutningsvis beskrives derfor ogsåerfaringer fra annet arbeid i kommunen somen viktig del av Samveis-prosjektet.

Spillteknologi• og eldreUtprøving• av vanntåkeanleggInformasjons• - og spredningsarbeid

Foto: Skien kommune

49

Gjennom Teknoklubben har kommunen fått erfaring med bruk avspillteknologi som en aktivitet for eldre og personer med kognitiv svikt /demens. Dette arbeid har vært motivert ut fra erfaringer fra andrekommuner knyttet til at dette kan forebygge utvikling av demens, bidra tilsosialisering og virke positivt og engasjerende og dermed bidra til øktlivskvalitet. Dette vil også gi fysisk aktivitet i hverdagen slik at deltakerne kanopprettholde sitt funksjonsnivå lenger og dermed klare seg selv lengre f.eks. iegen bolig.Erfaringene fra Teknoklubben har vist at dette er et godt tiltak med tydeligeffekt for deltakerne. Det sosiale aspektet er like viktig som mestring og detrehabiliterende aspektet. Skien kommune har fått en rekke erfaringer somtas med i det videre arbeidet:1) Ta med unge fra videregående skole som kan hjelpe/arrangere2) Motiverte medarbeidere får brukerne med seg3) Tiltaket bør gjennomføres der medarbeidere kan hjelpe til4) Tiltaket ha egen plass og satt av fast tid5) Alt bør være godt forberedt før brukerne kommer6) Brukere må få hjelpe til å komme i gang7) Spillteknologi fungerer godt til fysisk aktivitet (stå/gå/koordinering)8) Det er viktig å føre logg for å lære og dele erfaringer underveis9) Informere brukerne om hvorfor dette er bra for å skape motivasjon10) Medarbeidere må ha god kunnskap på området11) Tiltaket fungerer bra der brukere naturlig samles12) Tiltaket har fungert best for personer med demens i tidlig stadium og

brukere som ikke er somatisk svært syke

Spillteknologi og eldre

Foto: Skien kommune

Foto: Skien kommune

50

Foto: Skien kommune

Under behovskartleggingen på Klyvetunet i forbindelse med delprosjektet"Trygg hjemme så lenge jeg vil", ble det identifisert en risiko for brann knyttettil enkelte beboere. Klyvetunet har ikke sprinkelanlegg, og de ansatteidentifiserte derfor andre mulige løsninger. Som et resultat av dette arbeidet erdet prøvd ut mobilt vanntåkeanlegg hos to beboere på Klyvetunet som en delav prosjektet.Mobile vanntåkeanlegg er utviklet med tanke på å beskytte personer som ikkeer i stand til å ta vare på seg selv ved et branntilløp. Det mobilevanntåkeanlegget leveres ferdig med detektorer som føler både varme og røykog aktiveres raskt ved et branntilløp i rommet den er montert i.Mobilt vanntåkeanlegg er testet i to leiligheter i omsorgsboligene påKlyvetunet hvor det ble avdekket stor utrygghet knyttet til mulighet for brannpga. røyking. Omsorgsboligene har ikke installert sprinkelanlegg, og det liggerheller ikke i planene å installere dette. Vanntåkeanlegget ble derfor en godløsning for å øke tryggheten både for beboer og ansatte på Klyvetunet.Erfaringene er knyttet opp til brukerbehov der målet var å redusere brannfareni leilighetene til to personer med demens. Brukerne ga uttrykk for atvanntåkeanlegget var stygt å se på, men reagerte ikke utover dette og venteseg etter hvert til at det var montert i leiligheten. Brukerne opplevede detpositivt at løsningen bidro til mer selvstendighet og frihet med tanke pårøyking og bruk av levende lys. Også de pårørende var svært fornøyd og bletrygget på at personene fortsatt kunne bo alene.Ansatte har følt en ekstra trygghet ved å ha vanntåkeanlegget installert. Det eren enkel løsning som er lett å introdusere for pårørende og medarbeidere, ogvil kunne varsle tidlig om røykutvikling eller brann, og gi et handlingsrom foransatte før brannvesenet kommer.

Utprøving av vanntåkeanlegg

Et gjennomgangstema i hele prosjektperioden har værtkunnskapsdeling med andre kommuner og aktører. Skienkommune har hatt en åpen dør og invitert raust inn til åkomme å se, lære og «ta og føle på». Helt fra starten medvisningsleiligheten Gamle Ekdal, visninger på Lyngbakken ogKlyvetunet. På hvert av de ulike stedene har Skien kommunekunne vise frem teknologien og tjenestene i sammenhengenden naturlig står i.Kompetansenettverk for Velferdsteknologi i Telemark, i regiav Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester iTelemark, har også vært en viktig arena for kunnskapsdelingmed de andre kommunene i regionen. Prosjektteamet iSkien kommune har også holdt mange innlegg og foredragpå ulike møter, konferanser og andre arenaer regionalt ognasjonalt.Den nye læreplanen for Helsefagutdanningen inkluderer endel om velferdsteknologi. Som et ledd i kompetansehevingenblant lærere har Skien kommune blitt spurt om å arrangereet halvdags undervisningsopplegg.

Informasjons- og spredningsarbeid

51

Formidling av kunnskap regionalt ifbm felles anskaffelse avtrygghetsteknologi (feb. 2017)

Presentasjon av samhandlingsløsning for Helsedirektoratet og KS

Foto: Skien kommune

Foto: Skien kommune

52

Veien videreSkien kommune har beskrevet hvordan helse- ogvelferdstjenestene i kommunen skal utvikles videre frammot 2020. Sentrale dokumenter er HandlingsprogramHelse og velferd 2016-2019 og strategiplanDigitalisering i Skien kommune – Ambisjoner ogsatsingsområder 2016-2019.I handlingsprogrammet heter det bl.a.:"Innslagspunktet for tjenester bør drøftes knyttet tilkartlegging og avklaringer av egenmestring. Behov fortidlig intervensjon og ressursfordeling som samsvarermed krav til kvalitet og effektivitet utfordrerprioriteringsdiskusjonen ytterligere. Det er nødvendig åjobbe med nye framtidsrettede, innovative løsninger,kunnskapsbaserte handlingsalternativer, metoder ogverktøy. Utprøving av hverdagsrehabilitering ogvelferdsteknologi vil gi oss verdifulle erfaringer medhensyn til å forsterke muligheten til å bo hjemme lengre.Kontinuerlig utvikling av tjenesteinnhold, -omfang og -utførelse skal møte Skiens befolknings nåværende ogframtidige behov for kommunale helse- ogomsorgstjenester."

Foto: Skien kommuneFoto: Skien kommune

Hva er livskvalitet?

OppsummeringProsjektet i Skien kommune har skapt en tydelig behovsdrevetvidereutvikling av velferdsteknologitilbudet. Ansatte itjenestene og pårørende etterspør velferdsteknologiskeløsninger fordi de har brukere med behov de ikke får dekketmed eksisterende tjenestetilbud eller arbeidsprosesser.Det er allerede tatt flere steg for å kunne tilby de nyetjenestene til innbyggere i Skien. For lokaliseringsteknologi erdet utviklet en prosessbeskrivelse som rammeverk forhvordan tjenesten skal tilrettelegge for bruk av GPS idemensomsorgen. Det er også utarbeidet opplæringsmateriellog ferdigstilt en prosedyre for samtykkevurdering. Videre harkommunen har anskaffet løsninger for lokaliseringsteknologiog jobber nå med en anskaffelse knyttet til digitaletrygghetsløsninger i hjemmet som skal knyttes opp mot detdigitale alarmmottaket som er anskaffet på 110 Telemark.Kommunes strategidokument "Digitalisering i Skien kommune– Ambisjoner og satsingsområder 2016-2019" er tydelig på atdigitalisering skal gjøre tjenestene bedre og mer tilgjengelig,sikre god arbeidsflyt mellom sektorer og nivåer og samtidigeffektivisere sektoren. Det er et ønske at helsepersonell ogandre tjenesteutøvere skal ha tilgang til informasjon i henholdtil tjenstlig behov uavhengig av tid og sted. Kommunene vil itråd med nasjonale føringer utvikle og implementere digitaleløsninger som sikrer lovoppfyllelse og kostnadseffektivitet –og dermed kan settes i drift.

53

Utvikling av «døra inn» i Skien kommuneI 2016 har kommunen gjennomført et stort utviklingsarbeidknyttet til bestillerkontoret. Fokuset i dette arbeidet er:• Brukere av Skien kommunes helse- og omsorgstjenester

skal motta kvalitetsmessig stabilt gode tjenester i henholdtil nasjonale lover og føringer samt lokale politiskevedtak.

• Kontinuerlig utvikling av tjenesteinnhold, -omfang og –utførelse skal møte Skiens befolknings nåværende ogframtidige behov for kommunale helse- ogomsorgstjenester.

• Effektiv saksbehandling og rasjonelle administrativeprosesser, skal sikre smidige brukerforløp somresponderer på endrede, sammensatte og kompleksebehov fra borgerne i Skien.

• Et aktivt og konstruktivt samarbeid med internesamarbeidspartnere, helseforetak, fastleger og andrerelaterte tjenesteytere skal gi Skiens innbyggerekoordinerte og helhetlige helse- og omsorgstjenester.

• De kommende utfordringene knyttet til rus og psykiskhelse understreker ytterligere behovet for å styrkearbeidet med «én dør inn» for borgerne i Skienkommune, sammen med at vi skal sikre at borgers egnemestringsstrategier aktiveres ved bruk av blant annethjemme-rehabilitering og velferdsteknologi.

For 2017 etableres nytt mottak der hverdagsrehabilitering ogvelferdsteknologi setter i system, og stilling sommottakskoordinator opprettes for å styrke dette arbeidet.

"Digitalisering er avgjørende når vi skal planlegge for gode tjenester i fremtiden."

54

1. Ausen D, Røhne M, Svagård I, Dahl Y, Reitan J, Bøthun S, Dale Ø,Grut L, Øderud T. Framtidas trygghetstjeneste – enmulighetsstudie. Kunnskapsgrunnlag for norske kommuner.Prosjektnotat SINTEF, mai 2014

2. Ausen D, Svagård I, Øderud T, Holbø K, Bøthun S (2013). Tryggespor GPS-løsning og tilhørende støttesystemer for personer meddemens. SINTEF Rapport A23878 ISBN nr: 978-82-14-05314-2

3. Boysen E.S, Svagård I.S, Dalgard S.H. Samhandling og IKT-støttefor pleie- og omsorgstjenesten i Bærum kommune. Erfaringermed IMATIS Visi i Bærum kommune. SINTEF-rapport A27433,januar 2016.

4. Boysen ES, Svagård I, Ausen D. Studie av utløste trygghetsalarmeri syv kommuner. Når og hvorfor utløses trygghetsalarmene?SINTEF-rapport A27757.

5. Svagård I, Ausen D, Øderud T, Grut L, Standal K, Bergene Å,Husebø I, Trygghetspakken – behovskartlegging og erfaringer,SINTEF A23126, ISBN 978-82-14-05293-0, Innomed, juni 2012

6. Bull-Berg H, Halvorsen T, Hem K-G. Evaluering avvelferdsteknologi. Et helhetlig rammeverk for effektevaluering(SINTEF-rapport A27017).

7. Dale Ø, Boysen ES, Svagård IS. Bruk av berøringsskjermer påsykehjem. Erfaringer med bruk av berøringsskjermer for beboere,pårørende og ansatte på sykehjem. SINTEF rapport A27220.

8. Dale Ø, Grut L. Bruk av velferdsteknologi for å støtte barn ogunge med AD/HD og/eller autisme med hverdagsaktiviteter(SINTEF-rapport A26812).

9. Dale Ø, Grut L. Formidling av velferdsteknologi til familier medbarn med nedsatt funksjonsevne. Teknologi for barn og ungemed AD/HD eller autisme. Februar (SINTEF-rapport A25853).

10. Deloitte. 2016 Global health care outlook - Battling costs whileimproving care

11. Farschian B, Øderud T, Svagård I, Ausen D. Velferdsteknologi - Enforskningsagenda for kommunene. Resultater fra prosjektet"Velferdsteknologi i kommunene" under nasjonalt program forutvikling og implementering av velferdsteknologi iomsorgstjenestene. November (SINTEF-rapport A26542).

12. Fensli. R (2015). Trygghetsalarmer og alarmmottak for Lister-regionen. Nåsituasjon og fremtidige løsninger. Universitetet i Agder,12.01-2015. ISBN 978-82-88291-004-0

13. Fosse GA, Øderud T. Varslings- og lokaliseringsteknologi.Behovskartlegging og erfaringsinnhenting. Prosjektrapport.Kristiansand kommune, oktober 2015

14. Haugan G, Woods R, Høyland K, Kirkevold Ø. Er smått alltid godt idemensomsorgen? Kunnskapsstatus om botilbud. SINTEF Notat 16.ISBN 978-82-536-1447-2, SINTEF Akademiske forlag.

15. Helsedirektoratet (2010) Rammeverk for et kvalitetsindikatorsystem ihelsetjenesten. Oslo, Helsedirektoratet.

16. Helsedirektoratet (2012) Veileder for utvikling av kunnskapsbaserteretningslinjer (978-82-8081-225-4)

17. Helsedirektoratet. (2015). Drøftingsnotat fremtidenslegevaktsentraler.

18. Helsedirektoratet. (2015a). Arkitektur for velferdsteknologi –anbefalinger for utprøving og faser for realisering (Vol. IS2402).

19. Helsedirektoratet (2015b, 29.05.2015). Standardisering viktig forhelsevesenet

20. Helsedirektoratet (2015c) Veileder i personvern oginformasjonssikkerhet ved bruk av velferdsteknologi.

21. Hem K-G, Halvorsen T, Boysen ES, Svagård IS. Gevinstanalyse avIMATIS i Bærum kommune. Økonomisk analyse av konsekvenser avbruk på Dønski bo- og behandlingssenter. SINTEF-rapport A27754.

22. Holmøy, E., Kjelvik, J., & Strøm, B. (2014). Behovet for arbeidskraft ihelse- og omsorgssektoren fremover. SSB Report 14/2014, Statistisksentralbyrå

Referanser

55

Høyland23. K, Kirkevold Ø, Woods R, Haugan G. Er smått alltid godt idemensomsorgen? Om bo- og tjenestetilbud for personer meddemens. SINTEF Fag 33. ISBN 978-82-536-1491-5 (trykk), ISBN978-82-536-1489-2 (pdf). SINTEF Akademiske forlag.Høyland24. K, Solberg SS. Fremtidens omsorgsplasser - Erfaringer fraulike omsorgstilbud (Rapport fra Husbanken, Porsgrunnkommune og SINTEF).Lauvsnes25. M, Konstante R, Stene ML, Eriksen T, Høyland K, ReitanJ. Konseptrapport for Helsehus i Rauma kommune (november)(SINTEF-rapport A25545).Meld26. . St.nr. 9. (2012). Én innbygger - én journal : Digitaletjenester i helse- og omsorgssektoren. Oslo: DepartementenesservicesenterMeld27. . St. nr. 10. (2012). God kvalitet - trygge tjenester : Kvalitetog pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. Oslo:Departementenes servicesenterOtnes,28. B. (2015). Utviklingen i pleie- og omsorgstjenestene 1994-2013. Tidsskrift for omsorgsforskning, Årg.1(Nr. 1).Reitan29. J, Halvorsen T, Svagård I. Samhandlingsmodeller foravstandsoppfølging av kronisk syke. SINTEF-rapport A27800.Røhne30. M, Svagård I, Ausen D, Fossberg AB, Husebø I, Øverli T. Bolenger hjemme med mobil trygghetsalarm. Erfaringer med mobiltrygghetsalarm i Bærum kommune (SINTEF-rapport A27139).Skyer31. TH, Øderud T, Ausen D. Fall og velferdsteknologi.Prosjektrapport Skien kommune, nov. 2015Gottschal32. EJ, Heldal AL, Juvland L, Halvorsen B, Omland M, AusenD, Øderud T. Pilotering av trygghetsteknologi iSkien. Prosjektrapport Skien kommune, okt. 2015Svagård33. I, Boysen ES, Dalgard S. Bedre pasientflyt og oversikt medsamhandlingsteknologi? Et pilotprosjekt i Lørenskogkommune. SINTEF-rapport A27490Svagård34. IS, Ausen D, Røhne M, Østensen E (Univ. Oslo) Riktigeremedisinering og mer selvstendighet? Erfaringer med automatiskmedisindispenser i Bærum kommune (SINTEF-rapport A26618).

35. Svagård IS, Boysen ES, Fensli R, Vatnøy T. Responssentertjenester ihelse- og omsorgstjenesten: behov og fremtidsbilder. Delrapport 1- 2016 fra prosjektet M4ALMO. SINTEF-rapport A27689.

36. Svagård IS, Dale Ø, Ausen D. Fra behov til anskaffelse. Inspirasjontil gode anskaffelser i den kommunale helse- og omsorgssektoren(SINTEF-rapport A27024).

37. Tarricone, R., & Tsouros, A. D. (2008). Home care in Europe. Thesolid facts. World Health Organization. Copenhagen

38. Wågø S, Høyland K. En bydel for alle? Botilbud for yngre personermed stort hjelpebehov. Rapport fra SINTEF Akademisk forlag,SINTEF Fag 35. ISBN 978-82-536-1509-9.

39. Øderud T, Grut L, Aketun S. Samspill - GPS i Oslo - Pilotering avTrygghetspakke 3. Bruk av GPS for lokalisering av personer meddemens (SINTEF-rapport A27121).

40. Velferdsteknologi, sikkerhet og personvern, SINTEF Digital:infosec.sintef.no/informasjonssikkerhet/2015/09/velferdsteknologi-og-sikkerhet-personvern

41. Hvordan ta i bruk GPS for personer med demens? Entjenestemodell for norske kommuner, Vedlegg 2, SINTEF-rapportA27154 (16,98,2015)

42. Behovsdrevet innovasjon - 10 steg til innovasjon i helsesektoren,Innomed (2013)

43. Fagerberg, J., Mowery, D.C., and Nelson, R.R. (Eds.). The OxfordHandbook of Innovations. Oxford University Press 2004. ISBN9780199286805

44. Pfeffer, Jeffrey and Sutton, Robert I., (1999): The Knowing-DoingGap: How Smart Companies Turn Knowledge into Action. HarvardBusiness School Press, Cambridge.

45. Ringholm, T., Aarsæther, N., Bogason, P. og Ellingsen, M.-B.(2011): Innovasjonsprosesser i norske kommuner. Åpninger,pådrivere og mellomromskompetanse. Norut Tromsø. Rapport nr.2/2011. ISBN 978-82-7492-243-3

46. Sletterød, N.A, Følgeevaluering og følgeforskning – endringsagenti eller forsker på bedriftsutvikling?

56

47. «Morgendagens Omsorg» (St.meld nr. 29 (2012-2013)).48. O.Olsen, P.Lindøe. Trailing reserach based evaluation: phases and

roles. Elsevier Evaluation and Program planning. doi:10.1016/j.evalprogplan. 2004.07.002

49. St.M nr 47 Samhandlingsreformen (2009)50. NoU Innovasjon i omsorg (2011)51. Velferdsteknologiens ABC versjon 0.1 Opplæringspakke til

kommunene (2015)52. Første gevinstrealiseringsrapport med anbefalinger Nasjonalt

velferdsteknologiprogram, Helsedirektoratet, desember 2015, IS-2416

53. Delrapport Samspill: Mobilt responssenter Klyvetunet –trygghetsteknologi satt i system, Skien kommune, mai 2016

54. Ausen D, Svagård I, Bøthun S, Øderud T, Lillefjære I, Aas JH. Nyevarslingssystemer i morgendagens sykehjem, Innomed,Behovskartlegging. Forprosjekt med Skien kommune (2012)

55. Farshchian BA, Dahl Y. The role of ICT in addressing thechallenges of age-related falls: a research agenda based on asystematic mapping of the literature. Personal and UbiquitousComputing, 19(3-4), 649–666.

56. Samspill - Samhandling og tjenesteutforming ved bruk avvarslings- og lokaliseringsteknologi i demensomsorgen, RFF-prosjekt 2015-2017. Prosjektrapport publiseres våren 2017.

57

Teknologi for et bedre samfunnwww.sintef.no