Embed Size (px)
Citation preview
R. STEINERSKOLEN I OSLO
SEKKEPOSTENS
H Å N D B O K Skoleåret 2016/2017
2
RUDOLF STEINERSKOLEN I OSLO
Postadresse: Postboks 25 Hovseter, 0705 Oslo
Besøksadresse: Flyveien 2, 0770 Oslo
Skolens hovedtelefonnummer: 21 08 22 00
Skolens e-postadresse: [email protected]
SKOLENS STYRE: Alf Magnus Reistad (leder), Eli Tronsmo (foreld rerepresentant),
Christian Zimmermann (foreld rerepresentant), Ellen Gabriel (lærerrepresentant),
Gunnel Backer (lærerrepresentant), Helene Andersen (vara for lærerne).
DAGLIG LEDER Ivar Christian Smit 21 08 22 01
LEDER, BARNETRINN Cecilie Nøstvik
21 08 22 04
LEDER, BARNETRINN Michael Page
21 08 22 04
LEDER, UNGD. TRINN
(8. – 10. klasse)
Stephanie Nordrum
21 08 22 03
LEDER, ADM. &
PERSONAL
Cathrine Geelmuyden Ødegaard
21 08 22 00
SKOLESEKRETÆR,
BARNETRINN
Elisabeth Kvie
21 08 22 06
SKOLESEKRETÆR,
UNGDOMSTRINN
Brita Fernander
21 08 22 19
REGNSKAP Accountor Bærum AS v/ May Eckhoff
SØKNAD OM
REDUKSJON I
SKOLEBIDRAG
Skriftlig henvendelse til Elisabeth Kvie innen 1.
juni, for påfølgende skoleår.
INNTAK 1. – 7. KLASSE Skriftlig søknad til Inntakskomiteen, v/
Elisabeth Kvie. Søknadsskjema på www.rsio.no
INNTAK, 8 - 10. KLASSE Skriftlig søknad til Inntakskomiteen v/ Gunnel
Backer. Søknadsskjema på www.rsio.no
SKOLELEGE: Arne Enge
HELSESØSTER Sylvi Zachariassen
23 47 64 46
994 83 276
SPES. PED. KOORDI-
NATOR 1. – 4. klasse:
Anne Grete Horntvedt
21 08 22 08
Gro Sørby 21 08 22 08
SPES. PED. KOORDI-
NATOR 5. – 7. klasse:
Hans Henrik Backer
992 96 251
SPES. PED. KOORDI-
NATOR 8. – 10. klasse:
Anne Chr. Schlenker-Bø
21 08 22 09
Fortsettelse tredje omslagsside
3
INNHOLDSFORTEGNELSE
HJERTE – HÅND – HODE ....................................................................................... 6
VELKOMMEN TIL ET NYTT SKOLEÅR! ................................................................. 8
ÅRET RUNDT......................................................................................................... 11
GENERELL INFORMASJON ................................................................................. 14
FRA ADMINISTRASJONEN .................................................................................. 19
INNTAK ELEVER ........................................................................................................................................... 19
FORELDREBETALING ................................................................................................................................. 19
OPPSIGELSESTID – SKOLEPLASS ............................................................................................................ 21
SFO - INNMELDING, ENDRING OG OPPSIGELSE ................................................................................. 21
SKOLESKYSS - REGLER OG RUTINER VEDR. TRANSPORT AV OSLOELEVER I PRIVATE
GRUNNSKOLER 2016/17 ............................................................................................................................... 21
SKADEMELDING VED PERSONSKADE ................................................................................................... 23
FRAVÆR – ELEVER ...................................................................................................................................... 24
PERMISJON FRA OPPLÆRINGEN ............................................................................................................ 24
VURDERINGER OG VITNEMÅL ................................................................................................................ 25
FRITAK FRA OPPLÆRING/VURDERING I SIDEMÅLET ..................................................................... 26
FRITAK FRA VURDERING I KROPPSØVING ......................................................................................... 26
KLAGER PÅ SKRIFTLIGE VURDERINGER ............................................................................................ 26
BRUK AV E-POST VED KOMMUNIKASJON MED SKOLEN ............................................................... 27
SKOLENS BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER ...................................................................... 28
TAUSHETSPLIKT ........................................................................................................................................... 30
SKOLENS ANSATTE OG HABILITET ....................................................................................................... 31
OMBUDSORDNINGEN .................................................................................................................................. 32
PARAGRAFER FRA OPPLÆRINGS- OG FRISKOLELOVEN ............................. 32
ADMINISTRASJONEN 2016/2017 ......................................................................... 42
HELSETJENESTEN ............................................................................................... 44
4
SKOLENS KOR OG ORKESTRE .......................................................................... 44
FORELDREKORET BIVOX ................................................................................... 48
ELEVRÅDSARBEID ............................................................................................... 49
INTERNASJONAL UKE OG OPERASJON DAGSVERK 2016 ................................................................ 49
RSV - RUDOLF STEINERSKOLENS VENNER ..................................................... 50
LITT OM MARKEDER OG DUGNADER ................................................................................................... 53
LITT OM FORELDREMØTER ..................................................................................................................... 54
NATTERAVNING – EN VIKTIG DUGNAD ................................................................................................ 55
TRAFIKK ................................................................................................................ 56
HVA BEFINNER SEG HVOR? ............................................................................... 57
RINGETIDER TIL TIMENE ..................................................................................... 58
SKOLEHAGEN PÅ ØVERLAND GÅRD ................................................................ 59
SOLEGGEN FJELLSTUE ...................................................................................... 61
HØSTMARKEDET 2016 FRA A TIL Å ................................................................... 62
JULEMARKEDET 2016 ......................................................................................... 63
STEINERSKOLEN I NORGE ER 90 ÅR ................................................................ 65
ORDENS- OG OPPFØRSELSREGLEMENT ......................................................... 67
TILTAKSPLAN MOT MOBBING ............................................................................ 71
TRIVSELSLEDERE ................................................................................................ 77
DIVERSE LISTER .................................................................................................. 77
ARBEIDSUTVALGET I RSV ......................................................................................................................... 77
KLASSEREPRESENTANTER I RSV ........................................................................................................... 77
FORELDREREPRESENTANTER I STYRER OG UTVALG .................................................................... 79
FAGLÆRERE / KONTOR / VAKTMESTER / DIRIGENTER ................................................................. 80
KLASSELÆRERE ........................................................................................................................................... 84
5
SKOLERUTEN 2016 – 2017 .................................................................................. 85
FESTER, ARRANGEMENTER, ETC. 2016/17 ...................................................... 86
ANSVARSKART – LÆRERE ................................................................................. 88
På forsiden av Sekkepostens håndbok har Emma i 10B tolket Picasso.
Thilde i 10B har tolket Monet
6
HJERTE --- HÅND --- HODE
I Hjertet gløder en liten ild ,
Den fører det fagre navn: Jeg vil.
I Hånden brenner en liten brann:
Jeg kan.
I Hodet lyser på hellig sted :
Jeg vet.
Har jeg ei lys, ei brann, ei ild
da var det bedre jeg ikke var til.
Har jeg kun en, da er jeg arm.
Med to er jeg hverken kold eller varm,
Men har jeg de tre til odel og eie,
trygg vandrer jeg fremad all-verdens veie!
Gulle Brun: «Barnedikt,
Stjerneblikk og blomstergløtt og andre vers for små og store barn»
7
SEKKEPOSTENS HÅNDBOK
skoleåret 2016/2017 Sekkepostens håndbok inneholder informasjon som foreld re, elever
og lærere vil kunne trenge i løpet av skoleåret. Her er telefonlister,
e-postadresser, skolerute, ordensregler og skolens tiltaksplan mot
mobbing. I tillegg er det informasjon om skolens ledelse, inntak av
nye elever, personvern, regler ved søknad om permisjoner og annet
som det gjerne er spørsmål om i løpet av skoleåret. Det er også tatt
med noen aktuelle lovparagrafer fra friskolelova om vurdering,
taushetsplikt, fravær, etc.
Dette er en HÅNDBOK som ikke må kastes, men bør ligge på et
sted hvor den er lett å finne!
Er det noe du savner, som du mener burde vært med , vær så snill å
gi beskjed!
FREDAGSPOSTEN
Hver fredag kommer Fredagsposten med løpende informasjon.
Stoff til Fredagsposten må være skolen i hende innen onsdag --- tlf.
21 08 22 00, e-post: [email protected]
Fredagsposten legges ut på skolens hjemmeside www.rsio.no
Brita F.
8
VELKOMMEN TIL ET NYTT SKOLEÅR!
Den første etappen frem til høstferien er allerede tilbakelagt. Skolen
har i sommer prioritert å utvikle lekeområdet for de yngste elevene,
og en stor takk går til Thor Eriksen og Grzegorz Puc for arbeidet de
har utført. Flere planer ligger og venter på å bli realisert.
Skolen har to primære oppgaver. Den første er det pedagogiske
arbeidet med å støtte elevenes faglige og personlige utvikling .
Lærerne arbeider for at barna på sitt nivå skal oppleve en fordypet
forståelse av hvert enkelt fag og det å være menneske i vid forstand.
Kunnskap blir ekstra verdifull når den kobles med praktiske
ferd igheter, estetisk sans og evne til å se sammenhenger i
verden. Skolens andre primæroppgave er å støtte og initiere et
sosialt fellesskap som inkluderer alle som føler tilhørighet til skolen;
elever, foreld re, medarbeidere, tid ligere elever, tid ligere lærere,
besteforeldre og venner. Målet er at hvert enkelt menneske skal
finne rom for å utvikle sin egenart og sitt liv og slik kunne bidra i
det store fellesskapet. Så ulike som vi mennesker er med våre behov,
ønsker og ideer vil det være nyttig å bruke vennlighet, hjelpsomhet
og toleranse som verktøy.
Interessant er det å konstatere at regjeringen vil fornye fagene i
skolen for å gi elevene mer dybdelæring og bedre faglig forståelse.
Kompetansemålene skal bli færre og tydeligere. I tillegg skal skolens
brede dannelsesopplegg få en tydeligere plass i skolehverdagen.
Tverrfaglige temaer skal være demokrati og medborgerskap,
bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring. Dette er
hovedforslagene i stortingsmeld ingen Fag --- Fordypning --- Forståelse.
En fornyelse av Kunnskapsløftet som kunnskapsminister Torbjørn Røe
Isaksen presenterte før sommeren . Elevenes læring i fremtidens skole
(NOU 2014: 7) og Fremtidens skole (NOU 2015: 8), som begge er
skrevet av Ludvigsen-utvalget, er en del av bakgrunnen for tiltakene
i meldingen.
Noe av steinerskolens særpreg er periodeundervisning i hovedfag
som gir mulighet for fordypning og varig forståelse. De
kunstneriske og praktiske fagene benyttes i alle fag for å bedre
læring og fordi det er en viktig del av allmenndannelsen for alle
9
elever. I tillegg øves kunstnerisk/ praktiske fag i egne fagtimer.
Dette ser ut til å passe godt sammen med den nye målsettingen i
offentlig skole.
Skolen har i samråd med RSV bestemt at årets hovedsatsingsområde
skal være å arbeide med nettvett og skjermbruk, samtid ig som vi
skal fortsette å utvikle gode rutiner for et trygt psykososialt miljø.
For å lykkes med dette er det svært viktig at alle foreldre, elever og
medarbeidere opparbeider felles kunnskap, forståelse og bevissthet
på d isse områdene. Vi arbeider videre med å revidere og forbedre
tiltaksplanen for et trygt og godt skolemiljø.
Dette skoleåret er det 425 elever og 80 medarbeidere ved skolen.
Halvor Lillo-Stenberg, Eli Randby, Sylvi Janne Johansen og Eva
Nesje har i løpet av sommeren gått over i pensjonistenes rekker, og
Sally Narud og Erik Johannesen pensjonerer seg i løpet av skoleåret.
Alle har gjennom mange år nedlagt et stort arbeid og bidratt inn i
skolen på en rekke viktige områder, og vi retter en stor takk til dem.
Savnet blir stort. Vi ønsker velkommen Anne Schreiner som ny
klasselærer i 1. klasse, Tommy Heggenes som ny klasselærer i 3A og
Marte Agnell Engebretsen som klasselærer i 8B. Gro Sørby har byttet
stilling fra SFO til skolens støtteundervisningsteam. På SFO er
Xander Welle Jacobsen ansatt som assistent.
En stor takk til høstmarkedskomiteen og alle flittige foreld re og
elever som i år igjen bid ro til et trivelig og solfylt høstmarked. De
yngste gjallarhornistene spilte markedet godt i gang, og de to 9.
klassene gjennomførte en flott forestilling med støveldans, afrikansk
sang og afrikanske trommer und er ledelse av våre eminente
sørafrikanske instruktører Terrence og Kabelo. HrMelod ium og
foreldrekoret Bivox hadde konsert i eurytmisalen med sanger av
Beatles, Beach Boys og Tom Waits, og det var stormende jubel.
Planlegging av og forberedelsene til julemarkedet 26. og 27.
november er i gang, dette er for mange et av årets høydepunkter. Vi
håper alle finner tid og anledning til å delta i forberedelsene. Hver
onsdag kveld er snekker--- og smiegruppen i gang med produksjon
til Middelaldertorget.
10
Takk også til alle d irigenter, elever og foreld re som engasjerer seg i
skolens kor, korps og orkester, og som på denne måten beriker
skolens kulturliv.
Første mandag i måneden møtes klasserepresentanter fra alle
klasser, arbeidsutvalget i RSV og lærerrepresentanter til RSV-møte.
Dette er et viktig møtepunkt hvor aktuelle temaer kan d iskuteres, og
det er en fin mulighet til å forsterke kontaktflaten mellom
lærerkollegiet og foreld rene. Foreldre, elever og lærere er medeiere
i skolesamfunnet, og samarbeid og bygging av felles forståelse
virker positivt inn i skolehverdagen. En stor takk til alle dere som
setter av tid og interesse også til dette arbeidet.
Vennlig hilsen for kollegiet, Ivar Smit
Peter i 10B har malt etter «Seated nude» av Picasso.
11
ÅRET RUNDT
Markering av årstidsfester, høytider og andre begivenheter er en
ryggsøyle i skolens sosiale liv året igjennom. Skolen har elever fra 1.
klasse i barneskolen til 10. klasse, og på skolens årstidsfester og
andre arrangementer kommer dette til uttrykk i et stort mangfold .
De fleste klassetrinnene har i tillegg til sine gjøremål ellers en fast
oppgave som hører til klassetrinnet: 3. klasse synger til advent -
spiralen, 4. klasse fremfører Paradis--- eller Helligtrekongerspillet, 5.
klasse forbereder og gjennomfører lanternefesten, 6. klasse har
Luciaopptreden, osv.
I salen er det plass til ca. 300 tilskuere. Her arrangeres månedsfester
og konserter, og skuespill fremføres. Også vestibylen, eurytmisaler,
klasserom og uterom tas i bruk til opptredener.
Første skoledag
Første skoledag ønskes elevene i 1. klasse velkommen på
Barnebråten. I skolens aula ønskes elevene i 2. klasse velkommen av
sine lærere, og overrekkes en blomsterhilsen av elevene i 10. klasse.
Høstmarkedet
Høstmarkedet finner sted en lørdag kl. 12.00 --- 15.00 i slutten av
september. Markedsbodene på skoleplassen bugner av høsten s frukt
og delikatesser. Det kan være kulturelle innslag med kor, korps,
orkestre og annet.
St. Mikael
Mikaelsfesten feires som oftest siste skoledag før høstferien. Dette
skoleåret øvet elever og lærere i barnetrinnet inn et Mikaels-spill,
som ble vist i Borggården for skolens øvrige elever.
Lanternefesten
Lanternefesten feires når høstmørket har satt inn --- på St. Martins
dag 11. november. Det er 5. klassene som fører denne fine
tradisjonen videre fra år til år. Med selvlagde, lysende lanterner
beveger elevene seg i geometriske former over en mørk scene, til
musikk av Didrik Smit.
12
Julemarkedet med Middelaldermarkedet
Julemarkedet med Middelaldermarkedet er årets stormønstring
med et omfattende kulturelt program for alle aldersgrupper:
Middelaldertorg, konserter og mye mer. Her er også god mat og salg
av egenproduserte varer. Markedet finner sted siste helgen i
november.
Høst--- og julemarked engasjerer både foreldre, elever og lærere, og
er et sosialt samlingspunkt for alle som er knyttet til skolen. Mange
tid ligere elever og foreld re finner veien til julemarkedet!
Adventspiralen
Adventspiralen markerer innledningen til adventstiden. Elevene i 2.
klasse går inn i adventspiralen, tenner og setter fra seg hvert sitt lys
--- til hele rommet er opplyst. Elevene i 3. klasse synger
adventssanger.
Lucia
Lucia feires ved at elevene i 6. klasse går i Luciatog om morgenen
13. desember --- fra klasserom til klasserom --- med sang og
lussekatter.
Paradisspillet
Paradisspillet fremføres hvert år i adventstiden av elevene i 4.
klasse.
Kristi fødselsspillet og Hyrdespillet (Julespillet)
Kristi fødselsspillet og Hyrdespillet er trad isjonsrike spill fra
middelalderen som fremføres like før jul av lærere og elever.
Helligtrekongerspillet
Helligtrekongerspillet fremføres av 4. klasse i januar.
Draumkvedet
Draumkvedet øves inn og fremføres i januar av elevene i 7. klasse.
Vinterball
Vinterball for elever i 10. klasse arrangeres vanligvis i februar.
13
Cirkus Violetta
Cirkus Violetta er skolens karnevalsfeiring, de siste to dagene før
vinterferien. Små og store opptrer med varierte sirkusnumre.
9. klassespill
I 9. klasse har elevene en femukers hovedfagsperiode med innøving
av et skuespill. Dette skoleåret har de to 9. klassene et felles prosjekt
mellom vinterferien og påskeferien med innøving av musikkspillet
«Rockeulven».
Utedugnad
Utedugnaden arrangeres i april i regi av RSV, og skolens uteområde
blir raket, ryddet, spylt og feiet.
17. mai
Elevene fra og med 4. klasse går i barnetoget i Oslo --- med
Gjallarhorn i sp issen. På ettermiddagen er det fest på skolen med
festtale, servering og leker. Foreldre i 2. klasse har oppgaven med å
arrangerer leker for barna. Korps og orkester bytter på å selge kaker,
pølser og is.
OL for 6. klassinger på Frogner stadion
OL for 6. klassinger på Frogner stadion har blitt en tradisjon.
Foreldre i 6. klasse i samarbeid med lærerne står som arrangører. 6.
klassinger fra andre steinerskoler inviteres til sportslig fellesskap og
vennskapelig kappestrid etter de gamle olympiske idealer.
Innedugnad
Innedugnaden går av stabelen en lørdag i juni, ca. 1 uke før
skoleslutt. Skolen blir vasket fra gulv til tak, alt i regi av RSV.
Onsdagssang
Hver onsdag morgen møtes småklassene til fellessang med Adele
Døscher i vestibylen. Kjente og kjære sanger står på repertoaret.
Månedsfester
Hver måned er det månedsfest i skolens aula. Her viser klassene
for hverandre noe fra undervisningen: sang, resitasjon, fløytespill,
eurytmi, folkedans, kjemiforsøk, leker, o.a.
14
Tema--- og prosjektdager
Internasjonal uke og Operasjon Dagsverk forberedes og
gjennomføres av elevene på ungdomstrinnet i oktober.
Andre markeringer
Før jul og påske møtes elever og lærere til høytidelige samlinger i
skolens aula. I kantinen i Urbygningen markeres høytidene på
forskjellig vis. Før sommerferien er det sommeravslutninger med
fremføringer fra de forskjellige klassetrinn. Jentekoret, Gjallarhorn
og strykeorkesteret arrangerer ofte både jule--- og sommerkonserter.
10. klassekoret er trofast bidragsyter i mange sammenhenger. Siste
skoledag før sommerferien er det høytidelig overrekkelse av
vitnemål til elevene i 10. klasse, og de ønskes lykke til videre av
skolens yngste, elevene fra 2. klasse.
Av andre tilbakevendende begivenheter kan nevnes småklasse-spill
i forbindelse med forskjellige perioder. Det er alltid noe å se, oppleve
og glede seg til på skolen gjennom hele skoleåret!
GENERELL INFORMASJON
Rudolf Steinerskolen i Oslo er godkjent etter friskoleloven som et
faglig---pedagogisk alternativ og drives i henhold til denne loven.
Skolen står under tilsyn av offentlige myndigheter.
I forhold som gjelder elevene gjelder opplæringsloven med
forskrifter også for vår skole. Skolen arbeider ut fra steinerskolens
godkjente læreplan. Sluttkompetansemålene i læreplanen sikrer
også elevenes rettigheter til opptak i offentlig videregående skole.
Skolen har egen vurderingsordning og er karakter- og eksamensfri.
Rudolf Steinerskolen i Oslo er en ideell stiftelse. Skolen arbeider
etter Steiners pedagogiske og sosiale ideer.
STYRET - STIFTELSEN RUDOLF STEINERSKOLEN I OSLO
Styret for Stiftelsen Rudolf Steinerskolen i Oslo er skolens øverste
organ. Styret består av to foreldrerepresentanter, to lærer-
representanter og en ekstern styreleder.
15
DAGLIG LEDER
Daglig leder ansettes av styret og står ansvarlig for den daglige drift
av skolen.
SKOLENS LEDERGRUPPE
Skolens ledergruppe består av daglig leder, de to lederne for
barnetrinnet og leder for ungdomstrinnet. Skoleåret 2016/ 17 består
ledergruppen av Michael Page, Cecilie Nøstvik, Stephanie Nordrum
og Ivar Smit.
FORVALTNINGSRÅDET
Forvaltningsrådet er en frivillig gruppe av skolens fast ansatte
medarbeidere og består dette skoleåret av 15 personer.
Forvaltningsrådet skal være en ressursgruppe for daglig leder og
skolens ledergruppe. Forvaltningsrådet skal rådgi og bistå
ledergruppen i saker av strategisk karakter og i saker som i stor grad
påvirker elevenes og ansattes betingelser og arbeidsmiljø, samt i
saker med økonomiske konsekvenser over kr. 500 000. Eksempler på
større saker kan være:
Videreutvikling av skolens strategi
Endringer i lønnssystem eller pensjonsordning
Større investeringer.
Forvaltningsrådet møtes én gang i måneden.
LÆRERMØTET --- SKOLENS HJERTE
Skolens medarbeidere møtes hver torsdag ettermiddag til samtaler
og arbeid rundt pedagogiske og praktiske spørsmål. Lærermøtet er
delt i to deler; fellesmøte og trinnmøter. På trinnmøtene møtes
Barnebråten, barnetrinnet og ungdomstrinnet hver for seg. I
lærermøtet blir viktige pedagogiske og strategiske forhold
behandlet.
Lærermøte: Torsdag kl. 13.30 --- 18.00.
ELEVRÅD
Det er elevråd for 5. --- 7. klasse og for 8. --- 10. klasse. I begynnelsen
av hvert skoleår velges to representanter og en vararepresentant fra
hver klasse til elevrådet. Elevrådet skal bidra til å skape et best mulig
miljø på skolen og arbeide for et godt forhold mellom elever og
16
lærere. Elevrådet skal også følge op p medlemskapet i de sentrale
elevorganisasjonene. Hvert elevråd har en kontaktlærer ; Lars Aure
for 5. --- 7. klasse, Ivan Falsen for 8. --- 10. klasse.
SKOLETURER
Skolen har en lang og god tradisjon med å gjennomføre turer med
klassene. Det er pedagogiske opplegg tilpasset klassenes behov, og
turene gir elevene verdifulle opplevelser og bidrar til et godt
klassemiljø. Alle elever skal i utgangspunktet være med på alle turer
som arrangeres.
FASTE TURER:
I 6. klasse reiser klassene høst eller vår på en ukes tur (mandag til
lørdag) til Soleggen --- steinerskolenes leirskole i Lom. Turen
finansieres av skolen. Hvis ekstra foreldre skal være med, må
dette bekostes av klassen.
I 8. klasse reiser klassene på en ukes tur (mandag til lørdag) til
Soleggen i vinterhalvåret.
I 10. klasse reiser klassene på en ukes landbrukspraksis på Solli
gård i Vestfold .
RSV har vedtatt å betale ca. 50 % av utgiftene til leirskole i 8. klasse
og landbrukspraksis i 10. klasse. Hver enkelt elev vil bli bedt om å
betale kostpenger (kr. 500 for en uke), og skolen dekker det
resterende.
I tillegg til ukesturene gjennomfører klassene gjerne kortere turer;
sykkelturer, kanoturer, tur til sølvgruvene på Kongsberg,
museumsbesøk, etc. Foreldre og lærere i en klasse kan bli enige om
at turer og ekskursjoner skal gjennomføres, men det forutsetter at
foreldre er villige til å bid ra økonomisk med det turen koster.
Betalingen må reelt være frivillig. De enkelte klassene kan opprette
klassekontoer og samle inn penger til bruk ved slike anledninger.
Frivillige økonomiske bidrag til turer kan overføres til skolens konto
for gaver og frie mid ler.
Gavekonto, frie midler: 1254 20 04728 --- R. Steinerskolen i Oslo.
17
SKOLEHAGEN
I skolehagen på Øverland gård høster elevene mange nyttige
erfaringer. Elevene kjører buss til og fra skolehagen. Det er også
mulig å sykle d it. Turen er på ca. 6,5 km hver vei, og store deler av
ruten går langs den gamle Ankerveien som er bilfri. Hagebrukslærer
Jolien Perotti tar imot klassene på Øverland og har ansvar for det
pedagogiske opplegget. Foreldre som ønsker å bli med er hjertelig
velkomne --- si fra til klasselærer på forhånd.
SKOLEMATERIELL
Elevene får papir, kladdebøker, innføringsbøker og materialer til
håndverksfagene. Når det benyttes lærebøker, dekker skolen
utgiftene. På kontoret i Borgen selges farger og blyanter.
Åpningstiden er tirsdag og torsdag kl. 09.00 --- 11.00. Annet
skrivemateriell må kjøpes andre steder.
Priser på farger:
Stockmar, enkel: kr. 10. --- Lyra enkel: kr. 12. ---
Stockmar (8 stk.): kr. 70. --- Lyra (18 stk.): kr. 200. ---
Stockmar (16 stk.): kr. 140. --- Lyra (24 stk.): kr. 300. ---
Stockmar (24 stk.): kr. 300. --- Rød/ blå---blyant kr. 15. ---
Gråblyant: kr. 8. ---
KLASSEROMSVASK
Foreldrene til elever med klasserom i Borgen og Midtgården vasker
barnas klasserom ukentlig. Klasserepresentantene setter opp
vaskeliste. Vask bør fortrinnsvis finne sted på torsdager, da er det
lærermøte, og skolen er åpen til kl. 18.00.
KANTINEN
Kantinen er åpen de to første friminuttene for alle elever i
ungdomstrinnet. Elever i 8. klasse kan handle, men skal ikke
oppholde seg i kantinen . Elever i 9. og 10. klasse kan handle og
oppholde seg i kantinen. I kantinen selges meieriprodukter, juice,
brødmat, suppe, etc.
POLITIKONTAKT
Skolens politikontakt: Håkon Høye og Ole Johnsrud , tlf. 22 66 85 21
18
Forebyggende avsnitt, ungdomsavsnittet ved Majorstuen
politistasjon, vakttelefon: tlf. 22 66 85 35
Direktenummer til politiet: tlf. 02 800
Nødnummer: 112
Ikon, Emma O, 10B
19
FRA ADMINISTRASJONEN
OPPLYSNINGER TIL KONTORET
Skolen må ha riktig adresse og e-postadresse til begge foresatte.
Skriftlige henvendelser som krever skriftlig svar fra skolen må
inneholde fullt navn og adresse. Adresseendringer sendes på e-post
til [email protected] eller pr. post til Rudolf
Steinerskolen i Oslo, postboks 25 Hovseter, 0705 Oslo.
INNTAK ELEVER
Inntak til 1. klasse
Søknadsfristen til 1. klasse er 1. november året før barnet begynner
på skolen. Etter at søknadsfristen er gått ut sendes det ut brev med
tilbud om plass. De som takker ja til plassen inviteres til innskriving
på skolen i januar/ februar. For 1. klasse skoleåret 2017/18 er det
innskriving onsdag 29. mars kl. 17.30. Ved stort antall søkere vil det
bli sendt ut brev med tilbud om plass på venteliste. Søknader til
fremtid ige 1. klasser registreres, og søkere blir satt på liste.
Inntak --- øvrige klasser
Søknadsfrist for inntak til 2. --- 9. klasse er 1. mars. Det tas vanligvis
ikke inn elever i 10. klasse, med mindre de kommer fra en annen
steinerskole. Skriftlig søknad sendes til skolen. Søknadsskjema kan
fås ved henvendelse til skolens kontor eller lastes ned fra vår
hjemmeside www.rsio.no. Merk søknaden med det aktuelle
klassetrinn. Søker vil ved led ig plass bli innkalt til en
inntakssamtale. Søknaden må underskrives av begge foresatte. Det
tas inn elever hvert skoleår frem til 15. september. Unntak fra dette
er 1. klasse som har inntak gjennom hele året.
FORELDREBETALING
Retten til å fastsette skolepenger følger av friskoleloven § 6-2. Fra
skoleåret 2016-17 betales både skolepenger og SFO i 10 terminer
(ikke juli og august). Det blir ikke en økning i satser i forhold til i
vårsemesteret 2016, men en økning i det månedlige bidraget.
Oppholdsbetaling på SFO og kostpenger (mat) blir spesifisert på
fakturaene. Satser for foreld rebetaling gjeldende fra 10.2.2016:
20
SKOLEN
Betaling 10 mnd. Pr. mnd.
Ett barn i 1. - 4. klasse 2 420
Ett barn i 5. - 7. klasse 2 530
Ett barn 8.-10. klasse 2 750
To barn 3 520
Tre barn eller flere 3 960
SFO
Betaling 10 mnd.
Mat + opphold pr.
mnd. Mat Opphold
1/ 1 plass SFO 2 400 166 2 234
½ plass SFO 1 200 83 1 117
INNTEKTSAVHENGIG REDUKSJON --- ETTER SØKNAD
Det kan søkes om redusert foreldrebetaling. Søknadsfrist er 1. juni
for påfølgende skoleår for elever som går på skolen, og 1. september
for foresatte til elever som begynner ved skolestart i august. Det må
søkes på nytt hvert år.
SATSER FOR INNTEKTSAVHENGIG REDUKSJON
Reduksjon gis på bakgrunn av husstandens samlede inntekt,
dokumentert ved siste ligningsattest. Søknaden sendes til Rudolf
Steinerskolen i Oslo, Pb. 25 Hovseter, 0705 Oslo. Merk konvolutten
"foreld rebetaling".
Nettoinntekt ifølge ligningsattest
Under kr. 100 000 90 % reduksjon
Kr. 100 000 --- 170 000 75 % reduksjon
Kr. 171 000 --- 240 000 50 % reduksjon
Kr. 241 000 --- 310 000 25 % reduksjon
Kr. 311 000 --- 360 000 15 % reduksjon
Over kr. 360 000 Ingen reduksjon
Det er ikke mulig å søke om redusert betaling på SFO. Til SFO gis
ikke offentlige tilskudd.
21
OPPSIGELSESTID --- SKOLEPLASS
Oppsigelse av skoleplass må skje skriftlig med én hel måneds varsel.
En oppsigelse som f.eks. leveres 28. november vil gjelde fra 1.
desember, og det må betales skolepenger for desember.
SFO - INNMELDING, ENDRING OG OPPSIGELSE
Skolebarna meldes på skolefritidsordningen for alle fire årene.
Innmeldingen gjelder ut 4. klasse, men det er anledning til å
avslutte tilbudet tid ligere.
Endring av antall dager og oppsigelse av plass kan gjøres med 1
--- en --- måneds varsel fra den 30. i måneden.
Alle som søker p lass i SFO får plass, det sendes derfor ikke ut
melding om at barnet er tildelt p lass.
SFO på skolen holder åpent kl. 13.25 --- 16.45. Halv plass: kl. 13.25 ---
16.45 to/ tre dager i uken. SFO på Barnebråten holder åpent kl.
13.30 --- 16.30. Halv plass: Frem til kl. 14.30 hver dag.
Ved behov for SFO også i 5. klasse, ta kontakt med skolens kontor.
De som søker plass i SFO, fyller ut søknadsskjema / betalings-
kontrakt som hentes på skolens kontor i Borgen eller på
www.rsio.no/ skjemaer/ sfo. Frist for innmelding, endring og
oppsigelse gjeldende fra neste skoleår er 1. juni. Alle skjemaer og
henvendelser skal gå til skolens kontor. Enten pr. post til Rudolf
Steinerskolen i Oslo, Pb. 25 Hovseter, 0705 Oslo eller pr. e-post:
SKOLESKYSS - REGLER OG RUTINER VEDR. TRANSPORT
AV OSLOELEVER I PRIVATE GRUNNSKOLER 2016/17
Det er Utdanningsetaten i Oslo kommune (UDE) som skal fatte
enkeltvedtak om elevskyss, samt dekke utgifter for elever med
folkeregistret adresse i Oslo etter reglene i opplæringsloven § 13-4.
Foresatte melder sitt behov til skolen ved en skriftlig henvendelse.
Skolene melder inn skyssbehov for sine elever til UDE. Elevens rett
til skyss i grunnskolen bestemmes av Friskolelovens § 3-7 samt
Opplæringsloven § 7-1, § 7-3 og § 7-4.
Det er gangavstand mellom bostedsadresse og skole som avgjør om
en elev har rett på gratis skoleskyss. For elever i årstrinn 2. --- 10. er
22
skyssgrensen mer enn fire kilometer i gangavstand. For elever i
årstrinn 1, er skyssgrensen to kilometer i gangavstand.
Avlastningshjem kan også regnes som bostedsadresse. Elever med
delt bosted kan få innvilget skyss dersom avstanden til den ene eller
begge overstiger kilometerkravet, og forutsatt at eleven bor ca. 50 %
hos hver av de foresatte. Hvis de foresatte bor i forskjellige
kommuner, må skolen informeres om dette.
Grensene er absolutte og gir ikke rom for skjønnsmessige
vurderinger. For å beregne gangavstand mellom bostedsadresse og
skole, benyttes www.ruter.no sin reiseplanlegger.
Elevene får i hovedsak innvilget skoleskyss organisert som
kollektivtransport.
Viktig endring fra og med skoleåret 2016/17
Elever som har fått innvilget skoleskyss organisert som
kollektivtransport har frem til nå fått utdelt et skoleårskort i sone 1
fra Ruter. Fra og med skoleåret 2016/ 17 erstattes denne ordningen
av en ny praksis der det utbetales et tilskudd tilsvarende kostnaden
for et skoleårskort for de elevene som får innvilget skyss. Beløpet
utbetales høst --- september (4 mnd.) og vår --- februar (6 mnd.) til
kontonummer oppgitt i skysskjemaet. Kopi av vedtaksbrev blir
sendt til elevens/ foresattes e-post adresse oppgitt i skysskjema.
Skoleskyssen blir innvilget for et skoleår av gangen. Det er altså
eleven/foresatte som selv må kjøpe månedskort hos Ruter dersom
man blir innvilget skoleskyss.
Innvilget skoleskyss gjelder kun for inneværende skoleår, og det må
søkes på nytt for hvert skoleår. Søknader om skoleskyss til skolestart
skal være skolen i hende før 1. juni for kommende skoleår. Evt. nye
søknader fra foresatte sendes fortløpende av skolen til
Utdanningsetaten. Normal saks-behandlingstid for enkeltvedtak er
ca. fire uker. Det er viktig at foresatte og elever gjør seg kjent med
rettigheter til skyss. Informasjon finnes på skolens hjemmeside.
Elever i 1. trinn kan etter søknad få innvilget drosjekjøring for at
reisetiden skal bli kortest mulig. For elever i 2. trinn kan det søkes
om drosjekjøring hvis den kollektive reiseruten inneholder bytte av
transportmidler i sterkt trafikkerte og kompliserte holdeplasser,
23
eller hvis reisetiden blir lang. Utdanningsetaten er av den
oppfatning at elever fra og med 3. trinn er i stand til å ferdes på en
forsvarlig og trygg måte i kollektivtrafikken i Oslo.
Når Utdanningsetaten har fattet vedtak om drosjekjøring er det
skolen som bestiller transport og som er det daglige kontaktpunktet
mellom skolen, foresatte/ eleven og Oslo Taxibuss. Ved endringer
tid lig på morgenen og utenom skolens kontortid skal dette gjøres på
telefon 02323, tast 3 --- så 1. Oppgi alltid elevens ID---nummer og
navn. ID---nummer fås ved henvendelse til skolen. Ellers skal alle
andre endringer formidles via skolen i kontorets åpningstider.
Det er viktig å merke seg at elevtransport kun gjelder mellom bosted
og skolens adresse, og oppdrag utenfor skoletiden ikke er mulig.
Dette inkluderer også turer til/ fra utflukter, behandling, tannlege
o.l. Det er heller ikke transport til SFO i skolens ferier og fridager.
Ved klage på vedtak har søker, i henhold til forvaltningsloven § 28,
mulighet til å klage innen 3 uker etter at vedtaket er fattet. Klagen
må fremlegges i brevs form til Utdanningsetaten som vil behandle
klagen.
Adresse for innsending av klage:
Utdanningsetaten i Oslo Kommune
Pb.6127 Etterstad
0602 Oslo
Hvis vedtaket opprettholdes er Fylkesmannen i Oslo og Akershus
klageinstans og Utdanningsetaten er saksbehandler.
SKADEMELDING VED PERSONSKADE
Skademeldinger skal fylles ut i de tilfellene hvor en skade inntreffer
i skoletiden. Skademeldingen skal fungere som et gyld ig bevis på at
hendelsen har funnet sted slik at man kan få refundert utgifter fra
NAV. Skademeld ingsskjemaet skal fylles ut av skolesekretær
sammen med klasselærer eller foresatt, eller annen voksen person
som var i nærheten. Skolen sender skademeldingsskjemaet til NAV,
og det er NAV som avgjør om skaden godkjennes som yrkesskade.
NAV kontakter foresatte/ eleven i forbindelse med innsending av
kvitteringer og kontonummer. NB! Ta vare på alle kvitteringer.
24
FORSIKRINGSAVTALE
Rudolf Steinerskolen i Oslo har tegnet kollektiv ulykkesforsikring
for elever, lærere og for foreldre i forbindelse med skoledugnader
og markeder. Forsikringen gjelder ulykkesskader mens elevene
under skolens ledelse deltar i undervisning, på ekskursjoner, reiser
og stevner. Dessuten svarer forsikringen for ulykkesskader som
rammer elevene i frikvarterene og på d irekte vei til og fra skolen.
For elever som er utp lassert av skolen i kortere eller lengre tid ,
svarer forsikringsselskapet også for ulykkesskader som inntreffer på
arbeidsstedet og på d irekte vei til og fra dette. Forsikringen dekker
også ulykkesskade inntruffet under deltakelse i all aktivitet i skolens
regi (markeder, dugnader, etc.). Private turer og aktiviteter utenfor
skoletiden blir ikke dekket, selv om lærer deltar. For øvrig gjelder
forsikringsavtalen og selskapets vilkår for ulykkes-forsikring.
Trinnleder skal kontaktes umiddelbart ved ulykker.
VERDISAKER OG TYVERI
Vi blir fra tid til annen utsatt for tyverier i skoletiden. Elever må
derfor ikke legge fra seg penger, mobiltelefon, PC eller an dre
verdisaker uten tilsyn. Klasserommene blir normalt låst i
friminuttene, men tyverier kan likevel forekomme. Skolen har ikke
ansvar for verdisaker som elever tar med seg på skolen, og tyveri
dekkes ikke av vår forsikringsordning. Verdisaker kan leveres til
lærer for oppbevaring i kroppsøvingstimene.
FRAVÆR --- ELEVER
På grunn av skolens undervisningsform med 3 --- 4 ukers hovedfags-
perioder og mye muntlig fremleggelse av undervisningsstoffet er
det særlig viktig med et jevnt fremmøte. Fra og med 8. klasse føres
alt fravær på vitnemålet. Inntil 10 dagers fravær i løpet av et
opplæringsår kan på visse betingelser fjernes, se §§ 3---40 og 3---46 i
forskrift til friskoleloven.
PERMISJON FRA OPPLÆRINGEN
Permisjonssøknader for elever behandles etter regler som gjelder for
den offentlige skolen.
Skolens praksis med hensyn til permisjonssøknader:
Søknad om fri inntil to dager avgjøres av klasselærer.
25
Søknad om fri inntil to uker avgjøres av lærerkollegiet /
trinnleder.
Søknader om fri mer enn to uker avslås.
Hvis foresatte allikevel velger å ta barn ut i permisjon uten å ha
søkt eller fått innvilget søknaden, vil eleven få ugyldig fravær.
Etter to ukers ugyldig fravær skrives eleven ut av skolen, og må
eventuelt søkes inn igjen ved tilbakekomst.
Særskilt dokumentasjon.
Opplæringslovens bestemmelse om maksimal permisjonstid på
to uker (ti skoledager) er ufravikelig. I enkelte tilfeller hvor det
foreligger særskilt dokumentasjon , kan eleven få beholde sin
skoleplass i en fraværsperiode på mer enn to uker, men uten å
definere fraværet som permisjon.
Søknad om permisjon skal være skriftlig, begrunnet og skje i god tid ,
minst tre uker før det p lanlagte fraværet. Benytt søknadsskjema på
www.rsio.no --- Foreldre --- Skjemaer. De foresatte er selv ansvarlige
for elevenes undervisning under fravær når en elev er innvilget
skolefri.
VURDERINGER OG VITNEMÅL
Det benyttes ikke karakterer i steinerskolen, og skolen er
eksamensfri. I barneskolen skriver klasselærer en årsvurdering som
blant annet beskriver elevens faglige utvikling. Fra og med 8. klasse
får elevene skriftlige halvårsvurderinger jul og sommer. Til
sommeren i 10. klasse får elevene vitnemål som består av skriftlige
sluttvurderinger i alle fag. Dette er det offisielle vitnemålet fra
skolen.
De skriftlige vurderingene baserer seg på elevens innsats i timene,
innhold og utforming av arbeidsbøker og andre skriftlige
innleveringer, samt prøveresultater.
De skriftlige sluttvurderingene i 10. klasse blir poengsatt og brukes
som grunnlag for poengberegning ved inntak til offentlig
videregående skole. Tallene har ingen gyldighet utover dette. Det
brukes «tallkarakterer» på en skala fra 1 til 6, og den enkelte karakter
har dette innholdet:
26
Eleven har fremragende/ særdeles god kompetanse i faget (6).
Eleven har meget god kompetanse i faget (5).
Eleven har god kompetanse i faget (4).
Eleven har nokså god kompetanse i faget (3).
Eleven har lav kompetanse i faget (2).
Eleven har svært lav kompetanse i faget (1).
FRITAK FRA OPPLÆRING/VURDERING I SIDEMÅLET
Elever har i enkelte tilfeller rett til fritak for opplæring og vurdering
i sidemålet. Fritak fra opplæring i sidemålet forutsetter opplæring i
tegnspråk, samisk eller finsk eller at eleven er minoritetsspråklig og
får særskilt norskopplæring (jf. § 5a --- 1, Forskrift til friskolelova).
Når det gjelder fritak for vurdering i skriftlig sidemål er det kun
elever som har hatt rett til særskilt språkopplæring (eller
språkopplæring) på 8., 9. eller 10. årstrinn i grunnskolen eller i
videregående opplæring som kan få fritak fra vurdering i skriftlig
sidemål (§ 3 --- 21).
FRITAK FRA VURDERING I KROPPSØVING
Elever som ikke kan følge opplæringen i kroppsøvingsfaget, skal få
tilrettelagd opplæring så langt dette er mulig for eleven. Elever kan
få fritak fra vurdering i faget når den tilrettelagte opplæringen
eleven får ikke kan vurderes. Avgjørelsen er et enkeltvedtak.
KLAGER PÅ SKRIFTLIGE VURDERINGER
Elever og foresatte har klagerett på skriftlige vurderinger.
Klagefristen er 10 dager. Vurderinger må leses nøye gjennom, og
påklages dersom en mener at noe er uriktig eller utelatt. Klagen må
være skriftlig, begrunnet og undertegnet av elev og foresatte. Skriv
navn på både fag og faglærer. Brevet sendes skolen eller leveres på
kontoret i Urbygningen. Klagen vil bli tatt hånd om av en
klagekomité, og klagen legges frem for faglærer. Det vil bli gitt et
skriftlig svar når klagen er behandlet, og eventuelt en korrigert
vurdering i faget. Behandlingen kan føre til at vurderingen blir
stående, eller blir endret til gunst eller ugunst for klageren.
Avgjørelsen skal begrunnes. Den er endelig og kan ikke klages på.
Klage på prosedyre kan rettes til Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
27
PRØVER OG OPPSAMLINGSPRØVER
I 10. klasse holdes vanligvis prøver etter avsluttet hovedfags-
periode og hel--- og halvdagsprøver i norsk/ nynorsk, matematikk,
engelsk og tysk/ fransk/ engelsk fordypning hvert semester. Elever
som ikke møter opp til prøver, må gjennomføre utsatt prøve. Eleven
må selv ha med seg de hjelpemidlene han/ hun skal bruke på prøver.
BRUK AV E-POST VED KOMMUNIKASJON MED SKOLEN
Skolens medarbeidere skal vise varsomhet ved behandling av
personopplysninger og sikre at denne type opplysninger ikke
kommer på avveie. For å sikre at e-post brukes på en slik måte at det
ikke øker risikoen for at personopplysninger kommer på avveie,
anbefaler vi derfor at foresatte følger d isse rådene når man
henvender seg til skolen:
Bruk alltid lærers skole-e-postadresse, som regel
[email protected]. Lærernes e-postadresser står
listet opp i Sekkeposten.
Send ikke sensitive opplysninger til skolen på e-post. Eksempler på
sensitive opplysninger:
informasjon om sykdom og d iagnoser, for eksempel i tilknytning
til elever med lærevansker.
helseopplysninger i forbindelse med elever med krav på spesiell
tilrettelegging ved prøver og eksamener.
informasjon om elevenes sosiale ferd igheter, atferdsmønstre og
kommunikasjonsevner.
opplysninger om private familie- eller hjemmeforhold (slike
opplysninger trenger ikke alltid å være sensitive, men de bør
likevel behandles med varsomhet).
Omtal aldri elever eller andre med fullt navn. Anonymiser, og bruk
for eksempel begrepene sønn/ datter/ elev/ foresatt. Man løser ingen
problemer på e-post. Be om en samtale.
Vær spesielt oppmerksom på "tråder" dvs. lange e-postd ialoger som
ikke er umiddelbart synlige i lesefeltet. Vurder alltid å opprette en
28
ny e-post ved svar, da unngår du at opplysninger kan komme på
avveie.
Husk at e-post er å anse som et åpent postkort.
SKOLENS BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER
Skolens behandling av personopplysninger er i samsvar med
grunnkravene for behandling av slike opplysninger, jf. person-
opplysningsloven § 11. Denne gjelder når personopplysninger
inngår i et personregister eller det foretas elektronisk behandling av
slike. En personopplysning er opplysninger som kan knyttes til en
enkeltperson. Formålet med innsamling av personopplysninger om
barn og foresatte på skolen og SFO er å gi barnet et best mulig tilbud
etter lover og forskrifter, samtid ig som barnets rettigheter til
beskyttelse av privatlivet ivaretas. For at skolen skal ha adgang til å
innhente, bruke eller oppbevare personopplysninger, kreves det
enten hjemmel i lov eller samtykke fra den opplysningen gjelder. For
barn på skolen reguleres bruken av slike opplysninger av
opplæringsloven.
Det er i utgangspunktet frivillig å gi fra seg personopplysninger.
Visse opplysninger anses å være pliktige å opplyse om. Dette gjelder
bl.a. hvem som er barnets foresatte. Samtykke for bruk av
personopplysninger som gjelder barn, gis normalt av barnets
foresatte. Større barn (ca. 12 år) kan selv gi samtykke for bruk av
visse opplysninger. Før samtykke gis, skal det alltid gis informasjon
om hva opplysningene skal brukes til. Et samtykke kan alltid trekkes
tilbake.
Ansvarlige for all behandling av personopplysninger som skjer etter
personopplysningsloven ligger hos daglig leder på skolen. Skolen
samarbeider bl.a. med helsesøster, skolelege og Pedagogisk-
psykologisk tjeneste (PPT). Det vil være nødvendig at d isse
instansene utveksler informasjon. Helsesøster og lege har behov for
visse helseopplysninger om barnet, samt navn og adresse til
foresatte. PPT og skolen samarbeider om spesialpedagogiske tiltak
for elever med slike behov.
29
Videre vil skolen sende opplysninger til vårt eksterne
regnskapsbyrå Accountor Bærum AS om hvem som skal faktureres
for skolepenger og SFO. Accountor står for utsending av fakturaene.
De opplysninger som skolen registrerer om barnet er delvis nevnt
ovenfor. I tillegg registrerer skolen elevfravær i fraværsprotokoller
og i det skoleadministrative systemet (SAS). Skolen har plikt til å
oppbevare alle personopplysninger slik at de ikke er tilgjengelig for
uvedkommende. Personopplysninger som lagres elektronisk
passordbeskyttes. Skolen har plikt til å sørge for at alle
personopplysninger som brukes er korrekte, tilstrekkelige og
nødvendige. Oppdages det feil, mangler eller unødvendige
opplysninger skal d isse rettes, slettes eller sperres for bruk, etter
gjeldende regler. Foresatte bes om å informere skolens kontor ved
endringer i adresse, telefonnummer, e-postadresse, osv.
Alle skolens elever har en egen mappe som blir oppbevart i låsbart
arkivskap på kontoret. Elevmappen opprettes i 1. klasse og avsluttes
i 10. klasse, eller når eleven slutter ved skolen. Etter dette blir
mappen overført til skolens fjernarkiv. Elevmapper inneholder
dokumentasjon om den enkelte elev, slikt som søknadsskjema,
skjemaer foresatte har fylt ut, vurderinger, test--- og kartleggings-
materiale, permisjonssøknader, referat fra utviklingssamtaler, eller
annen informasjon som lærer eller skolen finner det hensiktsmessig
å ta vare på.
Det kan også opprettes en elevmappe for spesialpedagogikk når det
er nødvendig. Denne oppbevares hos spesialpedagogene i eget
låsbart arkiv. Mappen kan inneholde kopi av søknadsskjema,
spesialpedagogiske tiltak, individuell opplæringsplan, sakkyndig
vurdering, vedtak, pedagogiske rapporter og halvårsvurderinger ,
kartleggingsprøver og testmateriale, bekymringsmeldinger til
barnevernet samt annen relevant korrespondanse.
INNSYNSRETT
I henhold til personopplysningsloven har du, så sant ikke
taushetsplikten hindrer det, krav på å få vite hvilke personopp -
lysninger skolen har lagret om deg og d itt barn. Da kan du ta kontakt
med ledelsen på skolen på telefon 21 08 22 00.
30
Foresatte har innsynsrett i eget barns mappe. Krav om innsyn i
elevmapper behandles etter reglene i forvaltningsloven §§ 18 --- 20,
samt etter innsynsbestemmelsene i personopplysningslovens § 18.
Foresatte/ elev gis innsyn ved skriftlig henvendelse til daglig leder.
Slikt innsyn gis uten unødig opphold , dog med noen dagers varsel
slik at man har mulighet til å finne frem og foreta en sortering slik at
informasjon som kan kobles til tred jepersoner blir fjernet / sladdet.
Dokumenter som er utarbeidet for interne saksforberedelser kan
unntas fra innsyn.
OVERFØRING AV ELEVOPPLYSNINGER TIL NY SKOLE
Ved overflytting til annen skole, skal kopi av informasjon som er
viktig for videre skolegang oversendes ny skole. Foresatte
har anledning til å gjennomgå elevmappen sammen med skolen for
å se hvilke dokumenter og opplysninger det er ønskelig å overføre.
Foresatte gir i slike tilfeller en skriftlig samtykkeerklæring til at
innholdet i elevmappen videresendes.
TAUSHETSPLIKT
Taushetsplikten gjelder i skolesammenheng personlige forhold og
omfatter opplysninger både om elever, foreldre, skolens personale
og deres hjemmeforhold .
Taushetsplikten innebærer at det ikke er anledning til å gi sensitive
personopplysninger om en elev til uvedkommende. Taushets-
plikten gjelder også for foreldre og andre voksne som er med på
turer eller deltar i undervisning eller andre arrangementer i skolens
regi. Sensitive opplysninger som blir gitt på foreldremøter og
lignende skal ikke refereres til egne barn.
Opplæringslova § 15 --- 1 slår fast at Forvaltningslova § 13 --- 13e om
taushetsplikt gjelder for skolen og for alle som kommer i kontakt
med opplysninger i forbindelse med arbeid eller tjeneste.
Taushetsplikten gjelder dermed både for de tilsatte i skolen og
medlemmer av utvalg og råd . Taushetsplikten gjelder ikke dersom
det er foreldrene og ikke skolen som er arrangør.
31
SKOLENS ANSATTE OG HABILITET
Skolens medarbeidere kan være inhabile i saker der deres
upartiskhet kan trekkes i tvil. Forvaltningslovens Kapittel II Om
Ugildhet (habilitet) gjelder for alle skolens medarbeidere.
Kapittel II. Om ugildhet.
§ 6. (habilitetskrav).
En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse
eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak
a) når han selv er part i saken;
b) når han er i slekt eller svogerskap med en part i opp - eller nedstigende linje eller
i sidelinje så nær som søsken;
c) når han er eller har vært gift med eller er forlovet med eller er fosterfar,
fostermor eller fosterbarn til en part;
d ) når han er verge eller fullmektig for en part i saken eller har vært verge eller
fullmektig for en part etter at saken begynte;
e) når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller
bedriftsforsamling for
1. et samvirkeforetak, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken,
eller
2. et selskap som er part i saken. Dette gjelder likevel ikke for person som utfører
tjeneste eller arbeid for et selskap som er fullt ut offentlig eid og dette selskapet,
alene eller sammen med andre tilsvarende selskaper eller det offentlige, fullt ut
eier selskapet som er part i saken.
Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke
tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken
kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har
nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er
reist av en part.
Er den overordnede tjenestemann ugild , kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av
en d irekte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan.
Ugildhetsreglene får ikke anvendelse dersom det er åpenbart at tjenestemannens
tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke hans standpunkt og verken
offentlige eller private interesser tilsier at han viker sete.
Rekkevidden av annet og fjerde ledd kan fastlegges nærmere ved forskrifter som gis
av Kongen.
§ 7. (foreløpig avgjørelse).
Uansett om en tjenestemann er ugild , kan han behandle eller treffe foreløpig
avgjørelse i en sak dersom utsettelse ikke kan skje uten vesentlig ulempe eller
skadevirkning.
§ 8. (avgjørelse av habilitetsspørsmålet).
Tjenestemannen avgjør selv om han er ugild . Dersom en part krever det og det kan
gjøres uten vesentlig tidsspille, eller tjenestemannen ellers selv finner grunn til det,
skal han forelegge spørsmålet for sin nærmeste overordnede til avgjørelse.
I kollegiale organ treffes avgjørelsen av organet selv, uten at vedkommende medlem
deltar. Dersom det i en og samme sak oppstår spørsmål om ugildhet for flere
32
medlemmer, kan ingen av dem delta ved avgjørelsen av sin egen eller et annet
medlems habilitet, med mindre organet ellers ikke ville være vedtaksført i
spørsmålet. I sistnevnte tilfelle skal alle møtende medlemmer delta.
Medlem skal i god tid si fra om forhold som gjør eller kan gjøre ham ugild . Før
spørsmålet avgjøres, bør varamann eller annen stedfortreder innkalles til å møte og
delta ved avgjørelsen dersom det kan gjøres uten vesentlig tidsspille eller kostnad .
§ 9. (oppnevning av stedfortreder).
Når en tjenestemann er ugild , skal om nødvendig oppnevnes eller velges
stedfortreder for vedkommende.
Dersom det er forbundet med særlig ulempe å få oppnevnt stedfortreder, kan Kongen
for det enkelte tilfelle beslutte at saken skal overføres til sideordnet eller overordnet
forvaltningsorgan.
§ 10. (hvem habilitetsbestemmelsene gjelder for).
Foruten for offentlige tjenestemenn gjelder bestemmelsene i kapitlet her tilsvarende
for enhver annen som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan.
Bestemmelsene gjelder ikke statsråd i egenskap av regjeringsmedlem.
OMBUDSORDNINGEN
Steinerskolenes Ombudsordning, har det formål å bidra til å støtte
og sikre kommunikasjon innen skolene eller mellom foreldre, elever
og den enkelte skole. Ombudsordningen ble opprettet i et samarbeid
med Steinerskolenes Foreldreforbund (SFF). Ulike parter kan søke
råd og hjelp i saksforhold hvor det kan bli krevende å få til en god
d ialog. Slik hjelp kan være samtaleledelse, formid ling eller megling
dersom situasjoner har låst seg. Ombudet kan altså arbeide med
pågående konflikter, eller komme med uttalelse i saker som er
avsluttet.
PARAGRAFER FRA OPPLÆRINGS- OG
FRISKOLELOVEN
VURDERING Kapittel 3, forskrift til friskolelova. Individuell vurdering i grunnskolar og i
vidaregåande opplæring
§ 3-1. Rett til vurdering
Elevar i grunnskolar og vidaregåande opplæring som driv verksemd etter friskoleloven,
har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet. Denne retten gjeld ikkje elevar i
vidaregåande skolar som gir yrkesretta opplæring som ikkje blir gitt ved offentlege
vidaregåande skolar, jf. friskolelova kapittel 6A. Retten til vu rdering inneber både ein
33
rett til undervegsvurdering og sluttvurdering og ein rett til dokumentasjon av
opplæringa.
Elevar i skolar som er godkjende på grunnlag av ei anerkjend pedagogisk retning, og som
nyttar alternative vurderingsformer godkjende av departementet, har rett til vurdering
etter skolen sitt system for vurdering. Det same gjeld internasjonale skolar. Sko lane må
likevel følgje § 3-2, § 3-3, § 3-5, § 3-8 til § 3-12, § 3-13 første og andre ledd , § 3-15, § 3-36 til
§ 3-41 og § 3-44 til § 3-46. Elles gjeld føresegnene i kapitlet her så langt dei passar, dersom
ikkje anna er fastsett i godkjenninga.
Det skal vere kjent for eleven kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i
vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal vere kjent for eleven kva som er
grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurderinga i orden og i åtfer d . Skolen
sitt styre har ansvaret for at eleven sin rett til vurdering blir oppfylt, jf. friskolelova § 5-2.
§ 3-2. Formålet med vurdering
Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til
eleven undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god
tilbakemeld ing og rettleiing til elevane.
Formålet med vurdering i orden og i åtferd er å bid ra i sosialiseringsprosessen til eleven,
skape eit god t psykososialt miljø og gi informasjon om eleven sin orden og åtferd .
§ 3-3. Grunnlaget for vurdering i fag
Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er
fastsette i den læreplanen skolen har fått godkjend etter friskolelova § 2-3.
Føresetnadene til den enkelte, fråvær, eller forhold knytte til ordenen og åtferda til eleven
skal ikkje trekkjast inn i vurderinga i fag. I faget kroppsøving skal innsatsen til eleven
vere ein del av grunnlaget for vurdering.
Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal møte fram og delta aktivt i opplæringa slik at
læraren og instruktøren får grunnlag til å vurdere eleven, lærlingen og lærekandidaten
sin kompetanse i faget. Stort fråvær eller andre særlege grunnar kan føre til at læraren
ikkje har tilstrekkeleg grunnlag for å gi halvårsvurdering m ed karakter eller
standpunktkarakter.
§ 3-5. Grunnlaget for vurdering i orden og i åtferd
Grunnlaget for vurdering i orden og i åtferd er knytt til i kva grad eleven opptrer i tråd
med ordensreglementet til skolen. Grunnlaget for vurdering i orden er knytt til om eleven
er førebudd til opplæringa, og korleis arbeidsvanane og arbeidsinnsatsen til eleven er.
Det inneber mellom anna om eleven er punktleg, følgjer opp arbeid som skal gjerast, og
har med nødvendig læremiddel og utstyr.
Grunnlaget for vurdering i åtferd er knytt til korleis eleven oppfører seg overfor
medelevar, lærarar og andre tilsette i og utanfor opplæringa. Det inneber mellom anna
om eleven viser omsyn og respekt for andre.
Vurderinga av orden og åtferd skal haldast åtskild frå vurderinga av eleven sin
kompetanse i fag. I vurderinga i orden og i åtferd skal det takast omsyn til føresetnadene
eleven har. Til vanleg skal det ikkje leggjast avgjerande vekt på enkelthend ingar;
unntaket er dersom enkelthendinga er særleg klanderverd ig eller grov. Fråvær kan føre
til nedsett karakter i anten orden eller i åtferd .
§ 3---6 Karakterer i orden og åtferd
I grunnskolen skal det til og med 7. årstrinnet berre givast vurdering utan karakter i
orden og i åtferd . Frå 8. årstrinnet og i vidaregåande opplæring skal vurderinga i orden
og i åtferd givast med karakterar. I orden og i åtferd skal då desse karakterane nyttast:
34
a) God (G): vanleg god orden og vanleg god åtferd .
b) Nokså god (Ng): klare avvik frå vanleg orden og frå vanleg åtferd
c) Lite god (Lg): i ekstraord inære tilfelle ved store avvik frå vanleg orden og frå vanleg
åtferd .
§ 3-7. Varsling
Eleven og foreld ra skal varslast skriftleg dersom det er tvil om eleven kan få
halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i eitt eller fleire fag.
Eleven og foreld ra skal også varslast skriftleg dersom det er fare for at eleven i
halvårsvurdering eller i standpunktkarakter kan få karakteren nokså god (Ng) eller lite
god (Lg) i orden eller i åtferd .
Varselet skal givast u tan ugrunna opphald . Varselet skal gi elev en høve til å skaffe
grunnlag for halvårsvurdering med karakter og standpunktkarakter, eller gi eleven høve
til å forbetre karakteren i orden eller åtferd . Det same gjeld der det blir gitt ei anna
godkjend vurdering. Etter at eleven har fylt 18 år, skal foreld ra ikkje varslast.
§ 3-8. Dialog om anna utvikling
Eleven har rett til jamleg d ialog med kontaktlæraren om utviklinga i lys av friskolelova
§ 1 --- 1 andre ledd og den læreplanen skolen har fått godkjen d etter friskolelova § 2 --- 3.
I. Undervegsvurdering
§ 3-11. Undervegsvurdering
Undervegsvurdering i fag skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag
for tilpassa opplæring og bid ra til at eleven aukar kompetansen sin i fag.
Undervegsvurderinga i fag, i orden og i åtferd skal givast løpande og systematisk og kan
vere både munnleg og skriftleg.
Undervegsvurderinga skal innehalde informasjon om kompetansen til eleven og gi
rettleiing om korleis ho eller han kan utvikle kompetansen sin i faget.
Eleven har minst ein gong kvart halvår rett til ein samtale med kontaktlæraren om
utviklinga si i forhold til kompetansemåla i faga. Samtalen kan gjennomførast i samband
med halvårsvurderinga utan karakter, jf. § 3-13 og i samband med samtalen med foreld ra
etter § 4-3 og § 4-4.
Læraren skal i undervegsvurderinga vurdere om eleven har tilfredsstillande utbytte av
opplæringa, jf. friskolelova § 3-6 og opplæringslova § 5-1 og § 5-4.
Elevar med ind ividuell opplæringsplan skal både ha undervegsvurdering og rettleiing i
samsvar med den opplæringsplanen som er utarbeidd for dei, jf. friskolelova § 3-6 og
opplæringslova § 5-5 første ledd.
§ 3-12. Eigenvurdering
Eigenvurderinga er ein del av undervegsvurderinga, og formålet med eigenvurderinga
er at eleven reflekterer over og blir bevisst på eiga læring. Eleven skal de lta aktivt i
vurderinga av eige arbeid , eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling.
§ 3-13. Halvårsvurdering i fag for elevar
Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal syne kompetansen til
eleven opp mot kompetansemåla i den læreplan en skolen har fått godkjend i faget etter
friskolelova § 2-3. Ho skal også gi rettleiing om korleis eleven kan auke kompetansen sin
i faget.
Det skal givast skriftleg og/ eller munnleg halvårsvurdering utan karakter gjennom heile
grunnopplæringa.
35
Frå 8. årstrinnet skal eleven i tillegg ha halvårsvurdering med karakter.
Halvårsvurderinga med karakter, eller anna godkjend vurdering, skal gi u ttrykk for den
kompetansen som er forventa på tidspunktet for vurderinga. Halvårsvurdering med
karakter skal givast skriftleg.
Halvårsvurderinga skal frå 8. årstrinnet gjennomførast mid t i opplæringsperioden på
kvart årstrinn, og ved slutten av opplæringsåret for fag som ikkje blir avslutta, jf.
læreplanen skolen har fått godkjend etter friskolelova § 2-3.
Dagleg leiar har ansvaret for at faglæraren gjennomfører halvårsvurdering med og utan
karakter. Dersom dagleg leiar er i tvil om reglane for halvårsvurdering er følgde, kan
dagleg leiar be om ny fagleg vurdering før karakterane blir fastsette.
§ 3-14. Halvårsvurdering i orden og i åtferd for elevar
Halvårsvurdering i orden og i åtferd er ein del av undervegsvurderinga. Det skal givast
halvårsvurdering utan karakter i orden og i åtferd i heile opplæringsløpet.
Frå 8. årstrinnet skal det også givast halvårsvurdering med karakter, eller anna godkjend
vurdering, i orden og i åtferd . Halvårsvurdering med karakter skal fastsetjast mid t i
opplæringsperioden på 8., 9. og 10. årstrinnet og ved slutten av opplæringsåret på 8. og
9. årstrinnet. Halvårsvurdering med karakter skal givast skriftleg.
I vidaregåande opplæring i skole skal det givast halvårsvurdering med karakter mid t i
opplæringsperioden på kvart årstrinn. Det skal givast halvårsvurdering med karakter
ved slutten av opplæringsåret dersom eleven ikkje avsluttar opplæringa i skole dette
opplæringsåret. Når eleven avsluttar opplæringa i skole skal det fastsetjast
standpunktkarakter i orden og i åtferd etter § 3-18.
Kontaktlæraren skal gi halvårsvurdering i orden og i åtferd i samarbeid med dei andre
lærarane til eleven.
§ 3-15. Samanhengen mellom undervegsvurderinga og standpunktkarakteren i fag
Undervegsvurderinga skal fremme læring og gi eleven høve til å forbetre kompetansen
sin gjennom opplæringstida i faget. Den kompetansen eleven har vist undervegs i
opplæringa er ein del av grunnlaget for vurderinga når standpunktkarakteren i fag skal
fastsetjast, jf. § 3-3 og § 3-17.
II. Sluttvurdering
§ 3-16. Sluttvurdering i fag
Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutninga av
opplæringa i fag etter den læreplanen skolen har fått godkjend etter friskolelova § 2-3 jf.
§ 3-3.
Sluttvurderingar i grunnskolen er standpunktkarakterar og eksamenskarakterar.
Sluttvurderingar i vidaregåande opplæring er standpunktkarakterar og
eksamenskarakterar.
Sluttvurderingar er enkeltved tak og kan påklagast etter reglane i kapittel 5.
Elevar i grunnopplæringa som har ind ividuell opplæringsplan, skal vurderast etter dei
samla kompetansemåla i læreplanen for faget, jf. § 3-3.
§ 3-18. Standpunktkarakterar i orden og i åtferd
Elevar skal ha standpunktkarakterar i orden og i åtferd etter 10. årstrinnet. I
vidaregåande opplæring skal elevar ha standpunktkarakter når dei avsluttar
opplæringa i skole.
Dagleg leiar har ansvaret for at standpunktkarakterar i orden og i åtferd blir fast sette
etter d røfting i møte der lærarane til eleven er til stades. Endelege karakterar i orden og
i åtferd skal fastsetjast etter at opplæringa er avslutta.
36
III. Fritak frå vurdering med karakter
§ 3-19. Fritak frå vurdering med karakter for elevar med individuell opplæringsplan
Når ein elev i grunnskolen får opplæring etter ind ividuell opplæringsplan, avgjer
foreld ra om eleven skal ha vurdering med eller u tan karakter. I fag der det blir gitt både
skriftleg og munnleg karakter, kan foreld ra også velje om eleven skal ha berre skriftleg
eller munnleg karakter i faget. Dei som vel karakter i norsk skriftleg, kan velje karakter i
den eine eller begge målformene. Valretten gjeld berre dersom enkeltved taket om
spesialundervisning omfattar skriftleg sidemål.
Elevar som er fritekne frå vurdering med karakter etter det førre leddet, skal ha
halvårsvurdering og anna undervegsvurdering utan karakter på grunnlag av måla i den
ind ividuelle opplæringsplanen, så langt p lanen avvik frå læreplanen for faget.
Skolen sitt styre skal syte for at eleven og foreld ra i grunnskolen får nødvendig rettleiing
om kva valet av vurdering utan og med karakter inneber for eleven.
Elevar i vidaregåande opplæring kan ikkje få fritak frå vurdering med karakter sjølv om
dei har ind ividuell opplæringsplan i eit fag.
§ 3-21. Fritak frå vurdering med karakter i skriftleg sidemål
Elevar som har mottatt særskild språkopplæring etter friskolelova § 3-5 på 8., 9. eller 10.
årstrinn i grunnskolen eller på Vg1, Vg2 eller Vg3 i vidaregåande opplæring , kan få
fritak frå vurdering med karakter i skriftleg sidemål.
Når ein elev i grunnskolen og vidaregåande opplæring får opplæring etter ind ividuell
opplæringsplan, avgjer foreld ra eller eleven om eleven skal ha vurdering med karakter i
skriftleg sidemål. Valretten gjeld berre dersom enkeltved taket om spesialundervisning
omfattar skriftleg sidemål.
Elevar i heile grunnopplæringa og tid legare elevar har også rett til fritak frå vurdering i
skriftleg sidemål dersom dei:
a) på grunn av sjukdom, skade eller dysfunksjon som er d iagnostisert av ein sakkunnig,
har problem med å greie begge målformene
b) ikkje har gjennomgått ungdomstrinnet i norsk grunnskole
c) fylte vilkåra for fritak frå opplæring eller vurdering i skriftleg sidemål i grunnskolen,
men på grunn av dokumentert saksbehandlingsfeil likevel ikkje fekk fritak.
Berre den skolen som kan skrive ut vitnemål for den det gjeld , jf. § 3-41, kan gjere
enkeltved tak om fritak frå vurdering i skriftleg sidemål etter denne paragrafen.
Elevar som er fritekne frå vurdering med karakter etter denne paragrafen, skal ha
halvårsvurdering og anna undervegsvurdering utan karakter.
Skolen sitt styre skal stryke standpunktkarakter eller eksamenskarakter i skriftleg
sidemål dersom en elev som har fått innvilga fritak frå vurdering med karakter etter
denne føresegna, likevel har fått vurdering i skriftleg sidemål.
§ 3-22. Fritak frå vurdering med karakter i faget kroppsøving
Elevar som ikkje kan følgje opplæringa i kroppsøvingsfaget, skal få tilrettelagd
opplæring så langt dette er mogleg for eleven. Elevar kan få fritak frå vurdering med
karakter i faget når den tilrettelagde opplæringa eleven får ikkje kan vurderast med
karakter. Avgjerda er eit enkeltved tak. Fritekne elevar skal ha halvårsvurdering utan
karakter og anna undervegsvurdering utan karakter.
FRITAK FRA OPPLÆRING I SKRIFTLIG SIDEMÅL § 5a-1. Opplæring i skriftleg sidemål i grunnskolen
For desse grunnskoleelevane gjeld ikkje kravet om opplæring i skriftleg sidemål:
37
a) elevar som får særskild språkopplæring etter friskoleloven § 3-5
b) Elevar med opplæring i samisk som førstespråk eller andrespråk
c) elevar som har finsk som andrespråk
d ) elevar som får opplæring i teiknspråk som førstespråk.
Når det gjeld fritak frå vurdering i skriftleg sidemål, sjå § 3-21.
KLAGER PÅ SKRIFTLIGE VURDERINGER Forskrift til friskolelova, kapittel 5.
§ 5-1. Kva det kan klagast på
Det kan klagast på standpunktkarakterar og eksamenskarakterar. Det kan også klagast
på ved tak om ikkje å setje standpunktkarakter.
§ 5-2. Kven som kan klage
Elevar eller dei som desse gir skriftleg fullmakt, har klagerett. Foreld ra eller dei føresette
til umyndige elevar har sjølvstend ig klagerett. Dersom eleven er under 15 år, kan dei
ikkje klage utan skriftleg samtykke frå foreld ra eller dei føresette.
§ 5-3. Avgjerd i klagesaka
Behandling av klage på karakter kan føre til at karakteren blir ståande, eller til at denne
blir endra til gunst eller ugunst for klagaren. Avgjerda skal grunngivast. Avgjerda er
endeleg og kan ikkje klagast på. Fører klagebehandlinga til endring av vitnemålet eller
kompetansebevis, skal det skrivast eit nytt, og tid legare vitnemål/ kompetansebevis skal
leverast tilbake.
§ 5-4. Saksgangen ved klage
Dei som har klagerett etter § 5-2, skal få opplysningar om høvet til å klage, klagefristen
og om kva klagen skal innehalde, i medhald av denne forskrifta og forvaltningslova § 29,
§ 30, § 31 og § 32. Dei som har klagerett, skal også få informasjon om retten til å få
retningslinjer som sensorane har fått, og grun ngiving etter § 5-7. Klagen skal sendast til
den skolen der klagaren er elev. Når det gjeld klage i samband med sentralt gitt eksamen
med sentral sensur i grunnskolen og i vidaregåande opplæring, skal skolen sende klagen
saman med prøvesvaret til Fylkesmannen, jf. § 5-9. Ved klage i fag der det blir vurdert
fleire svar, skal alle elevsvara leggjast ved .
§ 5-5. Klagefristar
Fristen for å klage på ved tak som gjeld eksamenskarakterar og standpunkt-karakterar er
10 dagar. Fristen skal reknast frå tidspunktet når meld inga om ved taket er komen fram
til den som har klagerett, eller når den som har klagerett burde ha gjort seg kjend med
ved taket. Fristen blir avbroten når den som har klagerett ber om grunngiving for
ved taket. Ny frist gjeld frå det tidspunkt klagaren har fått grunngivinga.
§ 5-6. Formkrav
Klagen må fremjast skriftleg, og underskrivast av klagaren eller eventuelt av ein med
fullmakt. Klagen skal nemne det ved taket som det blir klaga på, og dersom det er
nødvendig, gi opplysningar som gjer det mogleg å avgjere spørsmål om klagerett og om
klagefristen er halden. Klagen bør innehalde årsaka til klagen, bortsett frå klagar etter §
5-9.
38
§ 5-7. Rett til grunngiving
Den som har klagerett, jf. § 5-2, kan innanfor klagefristen krevje grunngiving for
karakterar i fag der det blir halde munnleg eksamen, fastsett standpunktkarakterar,
karakter for praktisk eksamen eller standpunktkarakter i orden og i åtferd . Grunngivinga
skal givast av sensor eller ein lærar som har vore med og fastsett karakteren. Dersom ein
elev ikkje får standpunktkarakter eller får ikkje bestått som standpunktkarakter, kan det
krevjast grunngiving for det. Den som har klagerett kan ikkje krevje grunngiving av
karakterar til skriftleg eksamen.
5-12. Klage på standpunktkarakter. Klageinstans og klagebehandling
Ved klage på standpunktkarakter eller ved tak om ikkje å fastsetje standpunktkarakter
kan klageinstansen berre vurdere om gjeldande føresegner om karakterfastsetjing er
følgde. Med klagen skal det følgje fråsegn frå faglæraren om korleis karakteren er fastsett,
eller kvifor det ikkje er sett karakter, og fråsegn frå dagleg leiar om saksbehandlinga ved
skolen. Klagaren skal få kopi av fråsegna.
Klageinstansen i grunnskolen er Fylkesmannen i kvart fylke. Klageinstansen i
vidaregåande opplæring er fylkestinget i vertsfylket eller den fylkestinget gir mynde.
Dersom klagen blir funnen rettkomen, må klageinstansen presisere kva for reglar ein
meiner er brotne eller det kan reisast tvil om er brotne, og sende saka tilbake til skolen.
Klageinstansen skal informere klagaren om resultatet av klagebehandlinga. Dagleg leiar
og faglæraren gjennomfører ny vurdering. Dagleg leiar set endeleg karakter. Den nye
avgjerda kan det ikkje klagast på. Finn klageinstansen at klagaren ikkje kan få medhald,
er avgjerda endeleg.
§ 5-13. Klage på karakter i orden og i åtferd . Klageinstans og klagebehandling
Ved klage på karakter i orden og i åtferd skal kontaktlæraren til eleven og dagleg leiar,
eller den skolen sitt styre har oppnemnt, gi fråsegn som saman med klagen skal sendast
til klageinstansen. Fråsegna skal gjere greie for kva karakterar i orden og i åtferd som har
vore gitt tid legare, kva for tiltak skolen har sett i verk for å rette på forholda, og ei fyld ig
grunngiving for karakteren. Kopiar av ordensreglement for skolen, u tskrift av
protokollen som viser korleis skolen har behandla saka m.m., skal leggjast ved fråsegna.
Ved klage i grunnskolen skal det også gjerast greie for om heimen har vore varsla om at
karakteren kunne bli sett ned , og eventuell annan korrespondanse med foreld ra eller dei
føresette. Klagaren skal ha kopi av fråsegna.
Klageinstansen i grunnskolen er Fylkesmannen i kvart fylke. Klageinstansen i
vidaregåande opplæring er fylkestinget eller den fylkestinget gir mynde.
Klageinstansen avgjer om klagen skal føre til at karakteren blir endra til gunst eller
ugunst for klagaren.
TAUSHETSPLIKT Forvaltningsloven § 13
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, p likter å hindre at andre
får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite
om:
1) noens personlige forhold , eller
2) tekniske innretninger og fremgangsmåter samt d rifts- eller forretningsforhold som
det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den
som opplysningen angår.
Som personlige forhold regnes ikke fødested , fødselsdato og personnummer,
statsborgerforhold , sivilstand , yrke, bopel og arbeidssted , med mindre slike
39
opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige.
Kongen kan ellers gi nærmere forskrifter om hvilke opplysninger som skal reknes som
personlige, om hvilke organer som kan gi privatpersoner opplysninger som nevnt i
punktumet foran og opplysninger om den enkeltes personlige status for øvrig, samt om
vilkårene for å gi slike opplysninger. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende
har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt
i denne paragraf i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.
§ 13a. (begrensninger i taushetsplikten når det ikke er behov for beskyttelse).
Taushetsplikt etter § 13 er ikke til hinder for:
1. at opplysninger gjøres kjent for dem som de d irekte gjelder, eller for andre i den
utstrekning de som har krav på taushet samtykker,
2. at opplysningene brukes når behovet for beskyttelse må anses varetatt ved at de gis
i statistisk form eller ved at ind ividualiserende kjennetegn utelates på annen måte,
og
3. at opplysningene brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig,
f.eks. når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder.
§ 13b. (begrensninger av taushetsplikten ut fra private eller offentlige interesser).
Taushetsplikt etter § 13 er ikke til hinder for:
1. at opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter eller deres representanter,
2. at opplysningene brukes for å oppnå det formål de er gitt eller innhentet for, bl.a.
kan brukes i forbindelse med saksforberedelse, avgjørelse, gjennomføring av
avgjørelsen, oppfølging og kontroll,
3. at opplysningene er tilgjengelig for andre tjenestemenn innen organet eller etaten i
den utstrekning som trengs for en hensiktsmessig arbeids- og arkivordning, bl.a. til
bruk ved vegledning i andre saker,
4. at opplysningene brukes for statistisk bearbeid ing, u trednings- og
planleggingsoppgaver, eller i forbindelse med revisjon eller annen form for kontroll
med forvaltningen,
5. at forvaltningsorganet gir andre forvaltningsorganer opplysninger om en persons
forbindelse med organet og om avgjørelser som er truffet og ellers slike
opplysninger som det er nødvendig å gi for å fremme avgiverorganets oppgaver
etter lov, instruks eller oppnevningsgrunnlag,
6. at forvaltningsorganet anmelder eller gir opplysninger (jfr. også nr. 5) om lovbrudd
til påtalemyndigheten eller vedkommende kontrollmyndighet, når det finnes
ønskelig av allmenne omsyn eller forfølgning av lovbruddet har naturlig
sammenheng med angiverorganets oppgaver,
7. at forvaltningsorganet gir et annet forvaltningsorgan opplysninger (samordning)
som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret,
8. at forvaltningsorganet gir et forvaltningsorgan i en annen EØS-stat opplysninger
som forutsatt i tjenesteloven.
Part eller partsrepresentant som blir gjort kjent med opplysninger etter første ledd nr. 1,
kan bare bruke opplysningene i den utstrekning det er nødvendig for å vareta partens
tarv i saken. Forvaltningsorganet skal gjøre ham merksam på dette. Likeledes ka n
forvaltningsorganet pålegge taushetsplikt når vitner o.l. får opplysninger undergitt
taushetsplikt i forbindelse med at de uttaler seg til organet. Overtred ing av taushetsplikt
40
etter dette ledd kan straffes etter straffelovens § 121, dersom vedkommende er gjort
merksam på at overtreding kan få slik følge.
FRAVÆR Forskrift til friskolelova § 3-40. Føring av fråvær i grunnskolen.
Frå og med 8. årstrinnet skal alt fråvær førast på vitnemålet. Fråvær skal førast i dagar
og enkelttimar. Enkelttimar kan ikkje konverterast til dagar. Eleven eller foreldra kan
krevje at årsaka til fråværet blir ført på eit vedlegg til vitnemålet. Dette gjeld berre når
eleven har lagt fram dokumentasjon på årsaka til fråværet. Dersom det er mogleg, skal
eleven leggje fram dokumentasjon av fråværet frå opplæringa på førehand . For inntil 10
skoledagar i eit opplæringsår, kan eleven krevje at følgjande fråvær ikkje vert ført på
vitnemålet:
a) dokumentert fråvær som skyldast helsegrunnar
b) innvilga permisjon etter friskoleloven § 3-13.
For at fråvær som skyldast helsegrunnar etter bokstav a ikkje skal førast på vitnemålet,
må eleven leggje fram ei legeerklæring som dokumenterer dette. Fråvær som skyldast
helsegrunnar må vare meir enn tre dagar, og det er berre fråvær frå og med fjerde dagen
som kan strykast. Ved dokumentert risiko for fråvær etter bokstav a på grunn av
funksjonshemming eller kronisk sjukdom, kan fråvær strykast frå og med første
fråværsdag.
PERMISJON FRA OPPLÆRINGEN Opplæringslova § 2 --- 1 Rett og plikt til grunnskoleopplæring, fastslår i 1. og 5. ledd:
Barn og unge har p likt til grunnskoleopplæring, og rett til ein offentleg
grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Plikten kan
ivaretakast gjennom offentleg grunnskoleopplæring eller anna, tilsvarande
opplæring.(…)
(…) Dersom ein elev utan å ha rett til det har fråvære frå den pliktige opplæringa, kan
foreld ra eller andre som har omsorg for eleven, straffast med bøter dersom fråværet kjem
av at dei har hand le forsettleg eller aktlaust. Offentleg påtale blir ikkje reist u tan når
kommunen set fram krav om slik påtale.
Friskolelova § 3-13. Permisjon frå den pliktige grunnskoleopplæringa
Når det er forsvarleg, kan skolen gi den enkelte eleven i grunnskolen permisjon i inntil
to veker. Ved avgjerd etter føresegna gjeld forvaltningsloven. Avgjerd om permisjon er
enkeltved tak, jf. forvaltningsloven § 2. Departementet er klageinstans.
SPESIALUNDERVISNING § 5-1, opplæringslova. Rett til spesialundervisning
Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære
opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for
opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til
eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit
forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei
opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal
ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. § 2-2 og § 3-2.
DET PSYKOSOSIALE MILJØET Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)
Kapittel 9a. Elevane sitt skolemiljø
41
§ 9a-1. Generelle krav
Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit god t fysisk og
psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.
§ 9a-2. Det fysiske miljøet
Skolane skal p lanleggjast, byggjast, tilretteleggjast og d rivast slik at det blir teke omsyn
til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane.
Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som
fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse
normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad
for helsa, trivselen og læringa til elevane.
Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast
slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmin gar.
Dersom ein elev eller forelder, eller eit av råda eller u tvala ved skolen der desse er
representerte, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhøve, skal skolen snarast mogleg
behandle saka etter reglane om enkeltved tak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan
rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i
forvaltningslova som om det var gjort enkeltved tak.
§ 9a-3. Det psykososiale miljøet
Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit god t p sykososialt miljø, der den
enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.
Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir
u tsett for krenkjande ord eller hand lingar som mobbing, d iskriminering, vald eller
rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom
det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe d irekte inn.
Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet,
deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, d iskriminering, vald eller rasisme,
skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltved tak i
forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det
likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort
enkeltved tak.
§ 9a-4. Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane
(internkontroll)
Skolen skal aktivt d rive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet
og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte.
Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde
det fysiske så vel som det psykososiale miljøet.
§ 9a-5. Elevdeltaking i skolemiljøarbeidet
Elevane skal engasjerast i p lanlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet
for helse, miljø og tryggleik ved skolen. Skolen skal leggje oppgåver til rette for elevane
etter kva som er naturleg for dei enkelte årstrinna.
Elevrådet kan nemne opp skolemiljørepresentantar til å vareta elevane sine interesser
overfor skolen og myndigheitene i saker som har med skolemiljøet å gjere.
Skolemiljørepresentantane deltek i p lanlegginga og gjennomføringa av det systematiske
helse-, miljø- og tryggingsarbeidet ved skolen i den grad det vedkjem skolemiljøet for
elevane.
Elevane kan møte med inntil to skolemiljørepresentantar i arbeidsmiljøutvalet eller anna
samarbeidsorgan der eit slikt er oppretta ved skolen i samsvar med arbeidsmiljøloven
kapittel 7, når d ette behandlar spørsmål som vedkjem skolemiljøet for elevane.
42
Skolemiljørepresentantane har da talerett og rett til å få meininga si protokollert.
Skolemiljørepresentantane skal ikkje vere til stades når u tvalet behandlar saker som er
omfatta av teieplikt etter lover eller forskrifter.
Skolemiljørepresentantane har rett til den informasjon som trengst for oppdraget, så
langt informasjonen ikkje er omfatta av teieplikt etter lover eller forskrifter.
Skolemiljørepresentantane har rett til den opplæring og det fritak frå undervisningstimar
som trengst for å skjøtte oppgåvene.
ADMINISTRASJONEN 2016/2017
Skolens hovedtelefonnummer: 21 08 22 00
e-post: [email protected]
Dersom den du ønsker å kontakte ikke står oppført med
telefonnummer, ring 21 08 22 00. Du vil da bli satt over, eller beskjed
blir tatt imot.
Daglig leder: Ivar Christian Smit
Kontor 2. etasje Urbygningen, tlf. 21 08 22 01.
Daglig leder er skolens administrative leder og står ansvarlig for
skolens daglige drift.
e-post: [email protected]
Leder for administrasjon og personal: Cathrine Geelmuyden Ødegaard
Kontor 2. etasje i Urbygningen, tlf. 21 08 22 00.
e-post: [email protected]
Skolesekretær: Elisabeth Kvie
Kontor: 1. etasje i Borgen, tlf. 21 08 22 06
e-post: [email protected]
Ledere for barnetrinnet: Cecilie Nøstvik
Kontor: 1. etasje i Borgen, tlf. 21 08 22 04
e-post: [email protected]
Michael Page
Kontor 1. etasje i Borgen, tlf. 21 08 22 04
e-post: [email protected]
43
Leder for ungdomstrinnet: Stephanie Nordrum
Kontor i 2. etg i Urbygningen, tlf. 21 08 22 03
e-post: [email protected]
Sekretær, ungdomstrinnet: Brita Fernander
Kontor 2. etasje Urbygningen, tlf. 21 08 22 19
Kontortid : kl. 08.30 --- 15.30.
e-post: [email protected]
Spes.ped. koordinator, 1. --- 4. klasse: Anne Grete Horntvedt
Kontor i Borgen, tlf. 21 08 22 08
e-post: [email protected]
Spes.ped. koordinator, 1. --- 4. klasse: Gro Sørby
Kontor i Borgen, tlf. 21 08 22 08
e-post: [email protected]
Spes.ped. koordinator, 5. --- 7. klasse: Hans Henrik Backer
Kontor i Borgen, tlf. 992 96 251
e-post: [email protected]
Spes.ped. koordinator, 8. --- 10. klasse: Anne-Christine Schlenker-Bø
Kontor 2. etasje i Urbygningen, tlf. 21 08 22 09
e-post: [email protected]
Rådgiver 10. klasse: Tone-Yvonne S. Hansen
Gir råd i forbindelse med overgang til videregående skole.
e-post: [email protected]
Vaktmester: Drago Bergholt
Kontor/ verksted i brakken.
e-post: [email protected]
44
HELSETJENESTEN
Helsesøster: Sylvi Zachariassen
Kontortid : Mandager kl. 08.15 --- 12.45, onsdag formiddag og enkelte
tirsdager. Tlf. 23 47 64 46. Mobil: 994 83 276.
e-post: [email protected]. På mobilnummeret
kan helsesøster motta SMS og samtaler hvis hun er led ig. Ta kontakt
på mobilnummeret hvis det er noe som haster, og hun kontakter
dere så fort hun kan.
Skolelege: Arne Enge
Mandager (fra kl. 08.00) og noen onsdager etter nærmere avtale.
Timebestilling for mandager kl. 08.00 --- 09.00 og kl. 11.00 --- 12.30
gjennom helsesøster Sylvi Zachariassen, tlf. 23 47 64 46 (mandag og
onsdager) eller e-post: [email protected]
Terapeutisk eurytmi: Ragnhild Mykleby
Hver dag i skoletiden. Kontakt formid les via skolelegen og
ressursteam.
TANNHELSETJENESTEN
Tannhelsetjenesten gir barn og unge gratis tilbud om forebyggelse
og behandling av tann- og munnsykdommer, og tannskader.
Tannklinikkene ligger nå ofte utenfor skolene. Rudolf Steinerskolen
i Oslo står oppført under Huseby Tannklinikk, Sørkedalsveien 148,
0754 Oslo, tlf: 22 70 37 80.
e-post: [email protected]
SKOLENS KOR OG ORKESTRE
Kor, korps og orkestre gjennomfører ukentlige øvelser etter skoletid .
GJALLARHORN NUMMER TO I NORGE!
Gjallarhorn er Steinerskolens eget musikkorps under ledelse av
d irigent Robert Solberg Nilsen. Korpsets musikanter spiller og
45
underholder på skolen, til fest og samlinger, på markeder og
høytidsdager. Gjallarhorn spiller også for barnehager, aldershjem
og for selveste kongen og folket på 17. mai, og deltar ellers i
konkurranser og mesterskap gjennom året. Korpset sprer glede og
synliggjør den flotte steinerskolen vår!
I juni deltok korpset som vanlig i NM i skolekorps, og kom på en
imponerende 2. p lass i 1. d ivisjon! Ingen liten bragd når man vet at
det er ca. 1 200 korps i Norge!
Korpset har fellesøvelser på torsdager. Beathe Shieldrop
FRA JENTEKORET
Jentekoret ble opprettet i 1996 og feirer i år 20 år!
Koret har blant annet gjennomført en stor jubileumskonsert før
sommeren med mange aktører på scenen , og ungdomskoret hadde
en fantastisk tur til Firenze der koret blant annet hadde konsert på
den lokale musikkskolen i Fiesole og på Steinerskolen i Firenze.
Vi samler nå trådene og regner med å komme med en jubileums-CD
som blir tilgjengelig ganske snart!
Videre i år står også spennende oppdrag på programmet!
Ungdomskoret synger med det svenske bandet Bob Hund på
Rockefeller scene 19. oktober, og alle korgrupper er med når vi
synger julemarkedskonsert med Strykeorkesteret.
Vi er også veld ig stolte av at alle korgrupper, store og små 10.
desember er invitert til å opptre på Oslo Filharmoniske Orkesters
julekonserter! https:/ / ofo.no/ no/ konserter/ 2016-12-10/ barnas-
julekonsert-12-30. Kom i julestemning og hør jentekoret i
konserthuset i år!
Tone Wik, dirigent
STRYKEORKESTERET - et spill levende musikalsk fellesskap!
Strykeorkesteret har i høst fått mange nye og unge strykere, som
bidrar med masse entusiasme og spilleglede. De fleste er allerede
med i samspillsgrupper, og de nyeste musikantene er godt i gang
med ind ividuelle timer på fiolin, cello eller bratsj.
46
Strykeorkesteret består av nærmere 50 medlemmer på ulike nivåer,
og elevene blir kjent med hverandre på tvers av klasser og årstrinn.
Musikken og samspillet er inspirerende, og gleden over å dele dette
med skolen og et ivrig publikum er stor!
Mandag er orkesterdag, med øvelse for alle samspillsgruppene.
Dagen avrundes ofte med mindre konserter i ulike formater.
På høsten har orkesteret et helgeseminar ved oppstart, og om våren
er det en fast tur til Saltø --- årets musikalske og sosiale høydepunkt.
De ulike orkestergruppene har gode og erfarne lærekrefter. Audun
Hareide er ny leder av Ministryk, han har også ansvaret for
fiolinundervisningen i skolens 3. klasser. Christine Bugjerde leder
Lillestryk, Storestryk og Cellostryk. Orkesteret holder store og små
konserter gjennom året, og spiller på skolens fester og merkedager.
Christine Bugjerde, dirigent
ØVELSESTIDER
GJALLARHORN
Korpset har en egen blogg hvor man finner det aller meste av
informasjon: gjallarhornskolekorps.blogspot.no
Samspill hver torsdag:
kl. 14.00 --- 15.00: Aspirantkorpset
kl. 15.00 --- 16.00: Juniorkorpset
kl. 17.00 --- 19.30: Hovedkorpset
Nye musikanter tas hovedsakelig opp i 3. og 4. klasse, men også
andre kan ta kontakt. Årlig opptak i perioden mellom 17. mai og
sommerferien.
Dirigent for hovedkorpset er Robert Solberg Nilsen, som kan nås
Dirigent for aspirant- og juniorkorpset er Cathrine Opheim,
47
Styreleder er Jacob von der Lippe, [email protected]
Korpsleder er Beathe Schieldrop
Lars Tronsmo er kasserer.
Christine Tanberg er aspirantansvarlig
Jannicke Østli er junioransvarlig
Tanja Orning er instrumentansvarlig
JENTEKORET
Hjemmeside: www.rsio.no/ jentekoret
Onsdag
3. klasse kl. 13.25 --- 14.10
4. klasse kl. 14.10 --- 15.05
5. klasse kl. 15.05 --- 16.00
6. klasse kl. 15.15 --- 17.15 (17.30)
Ved prosjekter slås øvelsene sammen
Torsdag
Ungdomskoret (f.o.m. 7. klasse) kl. 13.30 --- 16.30 (16.45)
Dirigent: Tone Wik, tlf. 22 44 50 18 / 971 99 269
Styreleder: Tore Bryhni, tlf. 913 88 314, [email protected]
NB! Adresseforandringer meldes til styreleder.
STRYKEORKESTERET
Hjemmeside: http:/ / strykeorkesteret.blogspot.no/
Mandag
Ministryk 1: kl. 13.30 --- 14.15 (Audun)
Ministryk 2: kl. 14.15 --- 15.00 (Audun)
Cellostryk: kl. 13.30 --- 14.10 (Christine)
Lillestryk: kl. 14.10 --- 15.10 (Christine)
Matservering i kantinen: kl. 15.00 --- 15.30.
Storestryk: kl. 15.30 --- 17.30 (Christine)
Dirigenter: Christine Bugjerde, tlf. 957 59 678, [email protected]
Audun Hareide, tlf. 959 49 492, [email protected] /
48
Styreleder: Kasper Gisholt, tlf. 464 10 674,
Send e-post til styreleder for tildeling av spillelærer
(privatundervisning) på fiolin/ bratsj. Cellointeresserte kan gjerne ta
d irekte kontakt med Christine Bugjerde.
Christine Bugjerde, celloundervisning, tlf. 957 59 678.
Sidsel Scheen, fiolinundervisning, tlf. 452 43 440.
Johanna Becker, fiolinundervisning, tlf. 966 86 694.
Edward James, fiolinundervisning, tlf. 936 56 470.
FORELDREKORET BIVOX
Vi vil minne alle om at vi har et foreldrekor her ved skolen! Vi synger
varierte og stemningsfylte sanger som ofte knytter seg til årstider og
festlige sammenhenger. Vi øver hver tirsdag kl. 19.00 --- 21.15 på
skolen. Vi ønsker nye medlemmer hjertelig velkomne. Hvis du har
en sangfugl i magen og har lyst til å være med i koret, ta kontakt
med en i korbestyrelsen snarest!
Ingrid Bugge (dirigent) [email protected] /984 55 167
Simones (10B) Chagall-tolkning.
49
ELEVRÅDSARBEID
INTERNASJONAL UKE OG OPERASJON DAGSVERK 2016
Internasjonal uke gjennomføres i perioden 17. --- 28. oktober i 8. --- 10.
klasse. Selve OD-dagen er torsdag 3. november.
Elevene ved norske skoler har sagt sin mening, og OD 2016 skal gå
til SAIHs arbeid i Colombia. På Elevtinget stemte elever fra nesten
300 norske skoler frem Studentenes og Akademikerenes Inter-
nasjonale Hjelpefond (SAIH) som vinneren av OD-kampanjen 2016.
I Colombia okkuperes mange skoler av væpnede grupper og gjøres
om til slagmark. Elever tvangsrekrutteres som barnesoldater, og
ungdom som engasjerer seg for et bedre samfunn blir truet på livet.
Dette er virkeligheten for ungdom i Colombia. 138 skoler ble
angrepet eller okkupert av væpnede grupper bare i 2014. Det er
mellom 5 000 og 14 000 barnesoldater i Colombia i dag, og 42 000
ungdommer mellom 14 og 28 år har mottatt trusler fordi de kjemper
for sine rettigheter.
Prosjektet til SAIH skal:
Bidra til trygge lokalsamfunn og trygge skoler.
Gi ungdom opplæring i rettigheter og demokrati.
Gi ungdom opplæring i ledelse og politisk påvirkning.
Skolen skal være er et sted for læring, ikke militær rekruttering.
Skolekomiteen, bestående av en gruppe elever fra 9. og 10. klasse og
en lærer, møtes jevnlig for å planlegge årets program for
Internasjonal uke. På programmet står foredrag, film og
gruppearbeid . Hvis noen av skolens foreldre har arbeid til noen av
våre elever og på den måten bid ra til Operasjon Dagsverk, ta kontakt
med undertegnede på e-post: [email protected].
50
Minsteprisen for et dagsverk utført av en elev fra ungdomsskolen er
300 kr. Denne prisen er valgt av elevene på norske skoler gjennom
representasjon på Elevtinget til Elevorganisasjonen.
Gunnel B.
RSV - RUDOLF STEINERSKOLENS VENNER Samtlige foresatte og lærere ved skolen utgjør foreningen Rudolf
Steinerskolens Venner. RSV fungerer som et samlingspunkt, en
informasjonsformidler, en høringsinstans og en pådriver for saker som
angår skolens ve og vel på bred basis.
Hva er foreldrenes funksjoner og oppgaver på steinerskolen?
Foreldene og læreren danner sammen en overbygning over klassen.
For det sosiale livet i klassen, og dermed for undervisningen, er det
av fundamental betydning at foreldrene blir en gruppe som sammen
kan støtte opp om klassen. Erfaringer viser at en tid lig etablering av
en god foreldregruppe har en meget god innflytelse på livet i klassen
og også virker berikende for foreld rene.
Foreldrerådet --- RSV --- Rudolf Steinerskolens venner
Alle foreldre, foresatte og lærere ved skolen utgjør foreningen RSV.
RSV er et samlingspunkt, en informasjonsformidler, en hørings-
instans og en pådriver for saker som angår skolens ve og vel. RSV-
møter avholdes første mandag hver måned. Her treffes
foreldrerepresentanter fra alle klasser til samtaler, foredrag og
behandling av saker som vedrører skolen.
De foreldredrevne markedene og dugnadene står sentralt i RSVs
virksomhet, og organiseres av selvstendig arbeidende komiteer. I
hver klasse velges høstmarkedsrepresentanter, julemarkeds-
representanter og dugnadsansvarlige som formid ler informasjon og
fordeler oppgaver.
51
Foreldre og foresatte har i forbindelse med markeder og dugnader
store muligheter til å delta aktivt til beste for elevenes skolehverdag.
Inntektene fra markedene d isponeres av RSV og bevilges av
arbeidsutvalget til u like formål, både etablerte aktiviteter som
skolens musikalske ensembler og til nye initiativer i regi av elever,
foreldre eller lærere.
RSV tar initiativ til foredrag, konserter og turer, og har hånd om
faste årlige arrangementer: Høstmarked, Julemarked, utedugnad og
innedugnad. Gjennom RSV velges foreld rerepresentanter til skolens
styre, til styret for Soleggen og til d iverse andre komiteer og utvalg.
Hva er RSVs oppgaver?
Foreldre med barn på Steinerskolen i Oslo er alle med i foreningen
Rudolf Steinerskolens venner (RSV). Foreningen som også omfatter
skolens foreldreråd har som hovedformål:
A: Å opprettholde et tillitsfullt forhold mellom skolens foreld re og
lærerkollegiet.
B: Å stimulere til nært samarbeid mellom skolen, foreld rene og
lokalsamfunnet i praktiske spørsmål.
C: Å formid le gjensid ig informasjon og meningsutvikling mellom
skolen og foreldrene.
D: Å støtte skolen økonomisk og stimulere medlemmene til positiv
innsats til beste for skolen.
Valg av RSV-representanter
På foreldremøtene velges det to klasserepresentanter, fortrinnsvis
en mann og en kvinne, fra hver klasse til arbeidsutvalget (AU) i RSV.
Disse er klassens kontaktpersoner. I første klasse velges den ene for
ett og den andre for to år, og senere avløses de av representanter
som begge velges for to år. De valgte er således samtid ig klassens
representanter i RSV og foreldrenes representant overfor skolen.
RSV-møtene
RSV-møtene gir klasserepresentantene og de møtende lærere
anledning til sammen å drøfte saker som er av betydning for skolen
og for RSV.
52
Foreldre har et ansvar innen RSV-virksomheten. En frittstående
skole har ikke de samme ressursene som offentlige skoler, og alle må
regne med å påta seg verv og oppgaver en gang i løpet av barnas
skoleår.
Klasserepresentanten
Klasserepresentantens oppgaver er b.la:
o Delta på AU-møtene i RSV.
o Forberede foreldremøter sammen med klasselærer .
o Sørge for at nye representanter blir valgt på foreldremøtene.
o Fordele arbeidsoppgaver.
o Gi informasjon om RSV og om foreld renes deltagelse i skolens
virksomhet --- særlig til nye foreld re.
o Kan være foreld renes talerør overfor skolen og foreldrene.
o Påminne foreldre om møter pr. mail eller telefon .
o Sørge for å sette opp vaskelister.
o Sørge for innlegg til Sekkeposten om begivenheter i klassen.
Læreren kan be om hjelp fra klasserepresentanten til å forberede
foreldremøter og tilstelninger (turer, omvisninger, etc.).
Årlige begivenheter som RSV har hånd om:
RSV tar initiativ til foredrag, konserter og turer, og har hånd om
faste årlige arrangementer:
Høstmarkedet. En lørdag i september. Torgsalg på skoleplassen.
Julemarkedet. Siste helgen i november. Middelaldermarked,
skuespill, konserter og salgsboder.
Foreldredag. Mars/ april. Pedagogiske forhold presenteres og
drøftes.
Utedugnad: April. Hele skolens uteområde rakes og stelles,
lekeapparatene beises, etc.
Innedugnad: Siste lørdag i skoleåret hvor det er undervisning en
hel uke etterpå. Hele skolen vaskes grundig. Hver klasse har sitt
ansvarsområde (klasserommet + en del av fellesarealet).
Verv i RSV
På skoleårets siste foreldremøte velges neste års representanter til
RSV, samt til følgende komiteer og utvalg:
53
RSV-styret Leder
RSV-styret Nestleder
RSV-styret Kasserer
RSV-styret Sekretær
Valgkomiteen Leder
Valgkomiteen Medlem
Valgkomiteen Medlem
Skolens styre Medlem
Skolens styre Medlem
Skolens styre Varamedlem
Soleggen Styreleder
Soleggen Styremedlem
Steinerskolens foreldreforbund (SFF) Medlem
Steinerskolens foreldreforbund (SFF) Varamedlem
Natteravn Leder
Høstmarked Leder
Høstmarked 2. --- 4. klasse
Høstmarked 5. --- 7. klasse
Høstmarked 8. --- 10. klasse
Julemarked Ledergruppe
Middelaldermarkedet Leder
Middelaldermarkedet Nestleder
Utedugnad Leder
Innedugnad Leder
Kattugla barnehage Styremedlem
Andre komiteer kan opprettes etter behov.
Ordinær generalforsamling avholdes årlig i perioden 1. sept.--- 1.
nov. Innkalling til generalforsamlingen skal sendes skriftlig til alle
RSVs medlemmer med minimum 14 dagers varsel.
LITT OM MARKEDER OG DUGNADER
De foreldredrevne markedene og dugnadene står sentralt i RSVs
virksomhet, men koordineres av selvstendig arbeidende komiteer. I
hver klasse velges høstmarkedsrepresentanter, julemarkedsrepre-
sentanter og dugnadsansvarlige som formid ler informasjon og
fordeler arbeidsoppgaver.
54
Foreldre/ foresatte har i forbindelse med markeder og dugnader
store muligheter til å delta aktivt til beste for elevenes skole-
hverdag.
Inntektene fra markedene d isponeres av RSV og bevilges av styret
til u like formål, herunder både etablerte aktiviteter som skolens
musikalske ensembler og til nye initiativer i regi av elever, foreldre
eller lærere.
LITT OM FORELDREMØTER
Det er viktig med et godt samarbeid mellom foreldre, lærere og
elever. Foreldremøtene er en av hjørnesteinene i kontakten mellom
hjem og skole.
Noen råd:
Møteplanlegging. Klasselærer og klasserepresentantene plan -
legger foreldremøtet i fellesskap. Dette forberedende møtet bør
kunne ha oversikt over hva som rører seg i og rundt klassen. Det
er viktig at klasserepresentantene har god kontakt med de øvrige
foreldrene. Møtet setter opp en dagsorden som gjerne kan sendes
foreldrene en ukes tid på forhånd.
Møteformen. Møtet ledes som oftest av klasselærer eller
klasserepresentant. Dette avtales på det forberedende møtet.
Referent velges. Foreld re i klassen kan evt. presentere seg. Det
foreslås at klassene har møteprotokoll hvor det refereres kort fra
møtet. Dagsorden og brev som er sendt til foreldrene i klassen,
limes inn i protokollen. Det noteres alltid antall foreld re og
eventuelt elever som er til stede. Meldte fravær føres også inn.
Foreldre som er fraværende, bør bli informert telefonisk av
klasserepresentant eller ved skriftlig referat fra møtet.
Det skal være minimum fire møter i løpet av skoleåret. På
ungdomstrinnet kan elevene delta på enkelte møter. Skoleårets
møteplan bekjentgjøres tid ligst mulig.
Møteformen kan varieres og være felles med andre klasser.
Klassens lærere er alltid invitert til møtene, og andre lærere kan
også inviteres.
55
På foreldremøtene forteller læreren om undervisningen og om det
sosiale livet i klassen. Spørsmål fra foreldrene tas opp. Klasse-
representanten orienterer om RSVs virksomhet. Oppgaver som
foreldrene skal ta seg av drøftes og fordeles. På skoleårets siste
foreldremøte velges neste års representanter til RSV og andre verv
som markedsrepresentanter og dugnadsrepresentanter. Navn på
nye representanter gis umiddelbart til RSV og til skolens kontor.
Læreren avser tid til informasjon om RSV på foreldremøtene.
Læreren informerer klasserepresentanten når nye elever tas inn i
klassen.
Klasserepresentanten informeres ved lærers langtidsfravær.
Lærer gir foreldrene beskjed om skoleårets siste møte med sikte
på valg i RSV.
NATTERAVNING --- EN VIKTIG DUGNAD
Synlige voksne i gatebildet har stor forebyggende effekt, natteravner
er tilstede som voksenpersoner og prater med de unge. Det er også
et viktig kontaktpunkt for skolene i nærheten. Det ravnes fredager,
da er behovet størst. Ordningen starter i 8. klasse, og fredagene i
skoleåret blir fordelt på klassene i ungdomstrinnet. Det er en
kontaktperson i hver klasse. Vester og jakker oppbevares i Røa
kirke, og nøkkel til kirken hentes hos skolens natteravnkoordinator
Simon Oldaker, [email protected] / 992 25 600. Vakten
varer fra ca. kl. 21.45 til kl. 00.30. Man går ut kvart på ti fra Røa kirke
og tar siste T-bane opp igjen til Røa, lukker og låser. Som natteravn
reiser man gratis med kollektivtransport.
56
TRAFIKK
Hjelp oss med å skape en trygg situasjon for alle våre elever i
morgenrushet!
Elevene på vår skole kommer fra hele Oslo, og det er mange som
reiser kollektivt. De som kommer med t-banen til Hovseter stasjon,
går som regel snarveien tvers over krysset fra Henriks vei og over
Landingsveien. Dette er et farlig veikryss, det er ikke
fotgjengerovergang, og her skal ikke elevene gå. Det sikreste er å
gå mot Hovseter senter og så benytte gangtun nelen under
Landingsveien (se kartskisse). En annen mulighet er å gå av banen
på Holmen stasjon og ta gangveien derfra til skolen.
Hvis dere kjører til skolen, vær så snill å ikke slippe barna av i
krysset Landingsveien/ Flyveien eller ved inngangen til skolen i
Flyveien, da dette skaper svært uoversiktlige og farlige
trafikksituasjoner. Naboenes parkeringsplasser må ikke benyttes
til av--- og påstigning eller til parkering!
Vær gode forbilder for barna/ ungdommene: Vis ansvarlighet
overfor alle skolens elever ved å rette dere etter anbefalingene.
57
HVA BEFINNER SEG HVOR?
Borgen: Klasserom for småklassene, fritidshjem, sal, vestibyle,
lærerværelse, kontorer for skolesekretær, barnetrinnsledere,
spes.ped . koord inator, skolelege og helsesøster, bibliotek,
skolekjøkken, fysikksal, kjemisal, eurytmisal, tilfluktsrom. Fra
vestibylen er det inngang til musikkavdelingen.
Midtgården: Klasserom for 6. og 7. klasse, håndarbeidsrom og
verksted til lærarbeid , dramarom, musikkavdeling.
Urbygningen: Klasserom for 8., 9. og 10. klasse, kantine, sløydsal,
modelleringssal, smie, malesal, datarom, lærerværelse, spes.ped .
koordinator og kontoravdeling.
Brakken: Vaktmester, ju lemarkedslager.
Barnebråten, Arnebråtveien 112: 1. klassingene holder til her.
58
RINGETIDER TIL TIMENE
BARNETRINN UNGDOMSTRINN
2. --- 7. KLASSE 8. --- 10. KLASSE
1. time
HOVEDFAG
09.00 --- 11.00
HOVEDFAG
08.25 --- 10.10 2. time
FRIMINUTT
3. time 10.40 --- 11.25
FRIMINUTT FRIMINUTT
4. time 11.35 --- 12.20 11.35 --- 12.20
FRIMINUTT FRIMINUTT
5. time 12.40 --- 13.25 12.40 --- 13.25
FRIMINUTT FRIMINUTT
6. time 13.35 --- 14.20 13.35 --- 14.20
FRIMINUTT
7. time 14.25 --- 15.10
FRIMINUTT
8. time 15.15. --- 16.00
Motiv av Claude Monet, Emma O.
59
SKOLEHAGEN PÅ ØVERLAND GÅRD
Det er ikke lett å forstå verdenen vi lever i, selv ikke når man er
voksen. Jeg forstår f. eks. ikke hva en touchscreen er, selv om jeg
bruker den. Jeg forstår ikke hvorfor det er så vanskelig å snu vår
livsstil i en grønnere retning. Og det er stadig flere yrker som jeg
ikke kan skjønne innhold eller betydning av.
Så takk og pris for alle som gjør vår verden lettere å forstå: gode
politikere, tålmodige lærere, dyktige journalister, kreative
kunstnere.
Vår skolehage på Øverland er derimot så konkret og p raktisk at de
fleste forstår med en gang hvorfor vi har den. Det helt konkrete og
praktiske er viktig, som en lege forklarte for meg en gang. Vi vet jo
ikke hva slags samfunn den neste generasjon skal måtte forholde seg
til, samfunnet endrer seg så raskt at det er umulig å gi dem en
skreddersydd utdannelse. Men er man trygg på seg selv og på denne
praktiske og konkrete verdenen rundt seg så vil man klare seg og
løse utfordringer livet vil by på. Derfor fryder det meg å se barn lære
å strikke for eksempel, ikke fordi de skal strikke alle sine klær selv
fra nå av, men fordi de vil forstå en genser når de ser en.
Men er en hage egentlig forståelig? Hvem kan forstå våren? Et frø
som spirer? Bienes dans? Gåsens retningssans? Meitemarken som
slår knute på seg? Høstens fargespill? En flik av forståelsen kommer
kanskje senere, i naturvitenskapelige universitetsstudier når man
analyserer fenomenene. På Øverland oppstår heller forundring,
ærefrykt av og til, mye glede, kreativitet og oppdagelsestrang.
Utallige barn har funnet utallige pinner som fikk en spesiell
betydning for dem der og da.
60
Det som skjer da er at det oppstår forbindelser. Vi forbinder oss med
verdenen rundt oss, med naturfenomenene, og vi ser at de gjentar
seg hvert år. Arbeidet i skolehagen handler derfor i stor grad om å
hjelpe barna til å u tvikle denne sansen for forbindelse. De vil mer og
mer oppleve at de selv er en del av helheten. Det vil skape
grunnlaget for at de senere kan ta gode valg for å ivareta denne
helheten, livets grunnlag.
I d isse dager samles steinerskolelærere fra hele landet i Bærum for å
utveksle og utvikle det årlige lærerstevnet. Der vil vi blant mye
annet drøfte hvor grønn steinerskolen er, hva foreldre kan forvente
av grønne verdier på skolen, hva som står i veien for flere va lg
retning bærekraft og hvilke grønne mål vi skal forplikte oss til i
nærmeste fremtid . En plan for Grønn Skole er på vei. Livets
grunnlag skal bli en godt forankret del av steinerskolens grunnlag.
Jolien Perotti
Skolehagelærer på Øverland gård
Steinerskolen i Bærum og Rudolf Steinerskolen i Oslo
HUSKELISTE FOR EN VELLYKKET DAG I SKOLEHAGEN
Sjekk med klasselæreren når klassen skal ut til Øverland.
Sjekk værmeldingen dagen før.
Husk regntøy, gummistøvler og ulltøy.
Husk at klær kan bli tilsølt under arbeid i skolehagen.
Vær bestemt og send klær---etter---vær med barnet d itt, selv om
hun/ han sier at det ikke trengs. Det trengs alltid å kle seg godt.
Husk å sende med mat og drikke, og eventuelt sitteunderlag. Det
er vanskelig å jobbe på tom mage. Særlig ungdomstrinnet er
glemsk her.
Bli gjerne med på en Øverlanddag, dere er alltid velkomne!
Øverland gård eies av Det Kongelige Selskap for Norges Vel. Vi
samarbeider om skolehagen med Steinerskolen i Bærum, og avslutter nå vår
tolvte sesong på Øverland.
61
SOLEGGEN FJELLSTUE
Soleggen fjellstue ligger nær tregrensen 957 m.o.h. på nordsiden av
Jotunheimen --- i Oppland fylke. Nærmeste tettsted er Lom. Stedet ligger i
Meadalen --- i et område med vakker, uberørt natur og ville fjell.
Soleggen Fjellstue ble kjøpt av Rudolf Steinerskolen i Oslo i 1986.
Stedet er i dag organisert som en stiftelse med et styre som består av
foreldre og lærere ved skolen.
Til Soleggen kommer elever fra steinerskoler i hele Norden til
leirskoleopphold . Sesongen varer fra midten av februar til midten
av oktober med opphold i snøsmeltingen og i sommerferien . Ved
vår skole er det vanlig at elevene gjennomfører en ukes
leirskoleopphold i sommerhalvåret i 6. klasse og én uke i
vinterhalvåret i 8. klasse. Martin Engdal er daglig leder på Soleggen.
Soleggen utsettes naturlig nok for slitasje, og det er stadig behov for
vedlikehold og oppgradering av hus og utstyr . Det nedlegges et
stort frivillig arbeid på stedet, og små og større forbedringer skjer
langsomt, men sikkert. Hver sommer er det dugnad en ukes tid , og
etter at høstsesongen er ferd ig er det en mindre dugnad for å gjøre
huset klart til vårsesongen. Takket være kjærkomne mid ler fra
Bergesenstiftelsen kunne dugnadsgjengen sommeren 2016 renovere
et kjøkkengulv som har vært utsatt for vannlekkasje, samt kjøle- og
fryseavdelingen. I tillegg fikk huset stell, vask og pleie.
Alle som har lyst til å ta i et tak på Soleggen, er velkommen til å delta
på sommerdugnaden. Ønsker noen å bidra økonomisk, eller har
skiutstyr/ fjellutstyr til overs som passer i høyfjellet, tar Soleggen
gjerne imot. Se også www.soleggen.no
I påsken er Soleggen åpen for feriegjester.
Ivar Smit
62
HØSTMARKEDET 2016 FRA A TIL Å
A Afrikanske trommer, afrikansk sang og støveldans med
9. klasse og Terrence og Kabelo.
B Bivox; foreldrekoret. Bøker i alle sjangre. Blomsterbuketter fra
Øverland (spesialkomponerte).
C Chutney.
D Deilig solskinnsvær.
E Epler og evighetsblomster.
F Fedre i sving (og mødre).
G Grønnsaker (biodynamiske) fra gårdene Fokhol og Alm på
Hedemarken.
H Hokkaido-gresskar (stammer fra den japanske øya Hokkaido)
I Informasjonsbod.
J Jublende barn.
K Korpsmusikk. Kaker i alle former og fasonger (PS! den med
suksesskrem og sjokoladeglasur er den aller beste vi har
smakt noen sinne!)
L Lykkehjul og lotteri.
M Markedsboder, vakkert pyntet.
N Nybakte brød
O og boller.
P Pærer, plommer og poteter.
Q Quinoasalat
R Romanesco (Brassica oleracea)
S Salat og smoothie --- sunt og velsmakende.
T Takknemlige lærere.
U Utendørsservering.
V Velorganisert til tusen.
W Den tjuetredje bokstaven i det latinske alfabetet, lite i bruk i
moderne norsk …
X X antall syltetøyglass med godsaker, f.eks. ripsgelé og sure
agurker.
Y Ypperlig ratatouille og yrende liv.
Z Zorbadans --- kanskje til neste år?
Æ Ære være høstmarkedskomiteen!
Ø Øverlandprodukter av høyeste kvalitet.
Å Å, som vi gleder oss til neste år.
63
JULEMARKEDET 2016
ÅRETS JULEMARKED MED MIDDELALDERTORG FINNER
STED 26. OG 27. NOVEMBER
Nå er det snart tid for årets vakreste eventyr og store høydepunkt
på Rudolf Steinerskolen i Oslo --- Ju lemarkedet med
Middelaldertorget. Markedet vil også i år bugne av mat og varer
som vi foreld re selv skal produsere, enten hver for oss eller på
dugnader. Det være seg pep perkaker, strikkedukker, tryllestaver,
julekranser, ridderkapper, sverd og mye, mye mer ... I tillegg vil vi
på markedet bli underholdt med konserter og skuespill som barna
står for. Det er leker og moro for barna --- englebane og
middelalderkarusell, for ikke å snakke om barnegrillen. Dette er
stedet for å handle inn ju lepynt, ju lekaker og julegaver til både seg
selv, venner og familie. Her kan en spise seg mett på tradisjonell
juletallerken, lefser og u like internasjonale retter og komme i riktig
julestemning før desember setter inn med stress og mas.
Julemarkedet med Middelaldertorget er et fellesprosjekt for alle
foreldrene på skolen, og vi i julemarkedskomiteen gleder oss til en
ny runde! Sammen skal vi få inn penger til RSV (Rudolf
Steinerskolens venner), pengene som blant annet går til å støtte
klasseturer, korpset Gjallarhorn, strykeorkesteret og skolens kor. Alt
det som gjør skolen til et godt sted for barna våre å være.
Hva skal du som foresatt gjøre?
Middelaldergruppa:
Middelaldertorget gir en fantastisk stemning ute og bidrar til et helt
unikt marked. Det er i hovedsak drevet av foreldre som ikke har følt
seg helt hjemme med håndarbeid , men som liker bedre
snekring eller arbeid i smia. Gruppa er en sammensveiset gjeng som
64
trenger hjelp av flere. Møt opp i snekkerboden og smia på
onsdager kl. 19:00- 21:00 (oppstart uka etter høstmarkedet) Alle er
velkomne! Innsats på middelaldermarkedet er nå likestilt med
innsats inne. Produserer du til utemarkedet, trenger du ikke
å produsere til innemarkedet. Stiller du på vakt ute, slipper du å ha
vakt inne.
Ta kontakt med Frid tjof Mortensen frid [email protected]
/ 928 62 649 eller Bjørn, 976 55 403.
Middelaldertorget har også en egen Facebook-gruppe:
http:/ / facebook.com/ groups/ middelaldermarkedet/
Julemarkedsgruppa:
Det tradisjonelle Julemarkedet har de fleste av sine aktiviteter og
boder innendørs --- med ulike temaboder og matserveringer. Hvert
klassetrinn har ansvar for en av d isse. Hver klasse har to
julemarkedsrepresentanter som skal informere foreldrene om hva
som skal produseres før markedet og gjøres på selve markedet .
Representantene skal også delta på informasjonsmøter i løpet av
høsten, sende ut informasjon til klassen, arrangere dugnader osv. På
hjemmesiden ligger det mange oppsummeringer fra tid ligere år, til
inspirasjon for nye ju lemarkedsrepresentanter. Har alle klasser fått
på plass sine representanter? Vennligst meld fra til Ida Lenander
[email protected] / 952 54 555 om du er nyvalgt
julemarkedsrepresentant for d in klasse.
Les mer om julemarkedet på www.steinerjulemarkedet.no
Vi gleder oss til et godt samarbeid rundt årets julemarked!
Hilsen JUMA-komiteen
Kaija, Anne, Sissel og Ida
65
STEINERSKOLEN i NORGE ER 90 ÅR
Boken «Hva skal vi med skole? --- Steinerskolens historie i Norge fra
1926 --- 2016» er nylig gitt ut på Pax forlag.
For 90 år siden åpnet den første steinerskolen i Norge. Nå foreligger
historien om skolens kamp for tilværelsen, dens liv og utvikling her
i landet, ført i pennen av Anne-Mette Stabel. Fra å oppta en
beskjeden plass ved oppstarten har steinerskolen blitt det tydeligste
pedagogiske alternativet til den offentlige skolen. Å legitimere seg
som et alternativ fordrer en egenart, og det er i dette spennet mellom
egenart og krav om tilpasning til det offentlige skolesystemet at
steinerskolen har kjempet sine viktigste kamper. Steinerskolen har
rettet kritikk mot norsk utdanningspolitikk, særlig har
representanter for skolen kritisert den sterke vektleggingen av de
teoretiske sidene ved opplæringen, måling av kunnskap,
standardiserte tester og bruk av karakterer. Steinerskolen er også
selv blitt gjenstand for kritikk, og i boken behandles noen av de
stridene skolen har stått inne i. I Hva skal vi med skole? får vi
fortellingen om den norske steinerskolens evne og vilje til å bygge
opp og representere et pedagogisk alternativ basert på Rudolf
Steiners syn på barnets utvikling.
I boken er historien ført frem til dagens situasjon og inkluderer
fortellingen om hvordan steinerskolen håndterte utfordringene
knyttet til innføringen av læreplanreformen Kunnskapsløftet,
målstyring og Nasjonale prøver.
Boken inneholder et utvalg fotografier fra steinerskolens historie og
bilder som formid ler skolens pedagogiske intensjoner.
Forfatteren Anne-Mette Stabel er utdannet kulturhistoriker ved UiO
og har videreutdanning i fortellerkunst ved HiOA og maling ved
Steinerhøyskolen. Hun er førsteamanuensis på Steinerhøyskolen
der hun bl.a. underviser i steinerskolens historie, d idaktikk og
fortellerkunst. Våren 2014 d isputerte hun med avhandlingen
«Visjoner og vilkår, om steinerskolen historie i Norge fra 1926 til
2004 ved UiO».
66
Boken er utgitt med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord ,
Steinerskoleforbundet, Steinerhøyskolen og Rudolf Steiners
stiftelsen.
Forfatteren håper boken vil vekke interesse hos alle som er engasjert
i steinerpedagogisk arbeid og at boken også skal nå ut utover
skolens egne rekker. Målet med boken er å gi et bilde av
steinerskolens historie og bringe steinerpedagogiske perspektiver
inn i den allmenne skoledebatten.
Andrea 10B har tolket Picasso, «Weeping Woman».
67
ORDENS- OG OPPFØRSELSREGLEMENT
FOR RUDOLF STEINERSKOLEN I OSLO
Jf. friskolelova § § 3 --- 9 og 3 --- 10.
Det er skolens ansvar at det er et godt skolemiljø på Rudolf
Steinerskolen i Oslo. Skolemiljøet skal fremme samarbeid , trivsel og
respekt og skal gi elevene de beste mulighetene for læring og
utvikling. Ordensreglene er ett av skolens virkemidler for å nå dette
målet. Skolens ordensreglement gjelder i undervisningen, på
skolens område, i nærområdet, rundt og i skolens gymsal og ved
turer og andre arrangementer i skolens regi. Skoletiden er fra kl.
08.00 til 17.00. Reglementet er også til for å ta vare på skolens
bygninger og utstyr. Skolen plikter å gjøre elever og foresatte kjent
med reglementet.
Ved fravær skal skriftlig meld ing fra foresatte leveres til klasselærer
senest første skoledag etter fraværet. Ved lengre fravær er det
ønskelig med legeerklæring.
ORDEN
1. Alle skal møte presis til timene og ha med seg nødvendig utstyr.
2. Alle skal møte forberedt til timene. Skriftlige arbeider skal leveres
innen fristen. Ved sykdom eller permisjon må eleven avtale med
lærer hva som må gjøres for å komme à jour i de forskjellige
fagene.
3. Alle har ansvar for at det til enhver tid er rydd ig i klasserommet,
i fellesarealer og på skolens uteområde. Ved skoledagens slutt har
ordenselevene ansvar for at klasserommet er rydd et.
4. Det er ikke tillatt å spise eller drikke i timen uten etter avtale.
Brus, snacks og godteri er ikke tillatt vanlige skoledager.
5. Elever i 2. --- 9. klasse skal være ute i friminuttene og oppholde seg
innenfor skolens område. Med skriftlig tillatelse fra lærer kan
elever fra 2. --- 7. klasse oppholde seg i vestibylen i Borgen i
friminuttene. Elever i 9. og 10. klasse kan oppholde seg i kantinen
i Urbygningen i friminuttene. Fra og med påske i 9. klasse gis
elevene, etter avtale, adgang til å gå utenfor skolen s område i
68
friminuttene. Elever i 10. klasse kan gå utenfor skolens område i
friminuttene.
OPPFØRSEL
1. Medelever, ansatte og andre som elevene møter i skolehverdagen
skal behandles med respekt uansett kjønn, nasjonalitet, religion,
livssyn, seksuell orientering m.m.
2. Det er ikke tillatt å mobbe eller medvirke til mobbing.
3. Det er ikke tillatt å utøve vold eller true med fysisk vold .
4. Det er ikke tillatt å blande seg inn i konfliktsituasjoner på en
negativ måte (flokkmentalitet).
5. Elever må rette seg etter henstillinger og beskjeder fra skolens
lærere og andre medarbeidere.
6. Elever må oppføre seg på en slik måte at det ikke forstyrrer
undervisningen.
7. Det er ikke tillatt å være fraværende fra undervisningen uten
gyld ig grunn.
8. Elever skal ta vare på skolens eiendeler. Hærverk eller skade på
skolemateriell og bygninger må erstattes av elev/ foresatte.
9. Det er ikke tillatt å bruke tobakk/ snus i skoletiden. Hele skolens
område skal være tobakksfritt.
10. Det er ikke tillatt å ha med, bruke eller være påvirket av alkohol,
narkotika eller andre rusmidler.
11. Det er ikke tillatt å leke med ild eller å ha med og/ eller benytte
farlige gjenstander som kniv, våpen , eksplosiver o.l. eller
etterligning av slike.
12. Det er ikke tillatt å bruke mobiltelefon, iPod og annet d igitalt
utstyr i skoletiden. Disse skal være avslått og ute av syne. Ved
bruk vil slikt utstyr bli inndratt og levert tilbake etter skoletid .
13. Det er ikke tillatt å kjøpe noe av eller selge noe til medelever.
14. Det er ikke tillatt å ta foto- eller lydopptak i skoletiden uten
tillatelse fra læreren.
15. Det er ikke tillatt å fuske eller forsøke å fuske.
16. Av sikkerhetshensyn er det ikke tillatt å:
bruke rulleskøyter, ru llesko, skateboard , sykkel, sparkesykkel,
kjelke, store akebrett, ishockeykølle, puck, bandykølle,
bandyball, etc. i skoletiden. Slikt utstyr vil bli inndratt og levert
tilbake etter skoletid .
klatre på skolens tak.
69
kaste eller sprute vann.
kaste snøball, annet enn på oppsatt blink. Den som kaster på
blinken har ansvar for at ingen blir truffet av snøballer.
dynke noen i snøen.
bruke ball som ikke er godkjent.
Utløses falsk brannalarm må brannvesenets utrykning betales av
elev/ foresatte --- for tiden ca. kr. 3 500.
TILTAK VED BRUDD PÅ ORDENSREGLENE
Muntlig påtale fra lærer eller andre ansatte på skolen.
Melding til og/ eller kontakt med elevens foresatte.
Beslaglegging av ulovlige gjenstander.
Utvidet skoletid . Lærer tar avgjørelsen om utvidet skoletid og
avtaler med eleven om han/ hun skal bli tilbake etter skoletid eller
komme på skolen før skoletid .
Innvisning fra friminutt 1 --- 3 dager. Lærer tar avgjørelsen om
dette sammen med trinnleder. Foresatte får melding om
innvisningen.
Lærer kan bortvise eleven fra undervisningsøkten, i inntil 2 timer.
Ytterligere bortvisning kan gjøres av daglig leder. Før dag lig
leder bortviser en elev skal skolen vurdere å bruke andre tiltak.
Foresatte får meld ing om bortvisningen.
Bortvisning for resten av dagen. Daglig leder tar avgjørelsen etter
å ha rådført seg med elevens lærer og trinnleder. Før daglig leder
bortviser en elev, skal skolen vurdere å bruke andre tiltak.
Foresatte får meld ing om bortvisningen.
Bortvisning i 1 --- 3 dager --- i særskilte tilfeller. Daglig leder tar
avgjørelsen etter å ha rådført seg med elevens lærer og trinnleder.
Foresatte skal informeres skriftlig. Før daglig leder bortviser en
elev, skal skolen vurdere å bruke andre tiltak.
Anmerkning. Gjelder 8. --- 10. klasse. Orden: Seks anmerkninger
fører til varsel om nedsatt vurdering i orden. Ti anmerkninger
kan føre til nedsatt vurdering i orden.
Oppførsel: Seks anmerkninger fører til varsel om nedsatt
vurdering i oppførsel. Ti anmerkninger kan føre til nedsatt
vurdering i oppførsel. Lærermøtet på ungdomstrinnet tar
avgjørelsen om nedsatt vurdering.
70
God (G): vanlig god orden og oppførsel.
Nokså god (Ng): klare avvik fra vanlig orden og oppførsel.
Lite god (Lg): i ekstraordinære tilfeller ved store avvik fra vanlig
orden og oppførsel.
Eleven har rett til å forklare seg muntlig overfor den som tar
avgjørelsen om hvilket tiltak skolen velger.
Ved avgjørelse om bortvisning gjelder Forvaltningsloven.
Ved utøvet vold følges egne prosedyrer. Skolen har løpende kontakt
med Majorstuen Politistasjon som gir råd når det gjelder forhold av
alvorlig karakter.
Vedtatt av skolens styre 1.9.2015.
Friskolelova § 3-9. Ordensreglement og liknande
Kvar skule skal ha eit reglement med reglar om elevane sine rettar og plikter så langt
dei ikkje er fastsette i lov eller på annan måte. Reglementet skal innehalde reglar om
åtferd , reglar om kva tiltak som skal kunne brukast mot elevar som bryt reglementet,
og reglar om framgangsmåten når slike saker skal behandlast.
Reglementet skal gjerast kjent for elevane og foreldra. Fysisk refsing eller anna
krenkjande behandling må ikkje nyttast. Før det blir teke avg jerd om refsing, blant
anna om bortvising eller tap av rettar, skal eleven ha høve til å forklare seg munnleg
for den som skal ta avgjerda.
Friskolelova § 3-10. Bortvising av elevar og tap av rettar
Skolen kan fastsetje i ordensreglementet at elevar som alvorleg eller fleire gonger bryt
reglementet, kan visast bort frå undervisninga. På årstrinna 1-7 kan elevar visast bort
for enkelttimar eller for resten av dagen, og på årstrinna 8-10 kan elevar visast bort i
inntil tre dagar. (…)
Før det blir gjort vedtak om bortvising eller tap av rettar, skal ein vurdere å bruke
andre hjelpe- eller refsingstiltak.
Ved avgjerd etter desse reglane gjeld forvaltningsloven. Avgjerd om bortvising og
tap av retten til vidaregåande opplæring er enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2.
Departementet er klageinstans.
71
TILTAKSPLAN MOT MOBBING
FOR RUDOLF STEINERSKOLEN I OSLO
Opplæringslova § 9a-3. Det psykososiale miljøet:
«Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit
godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og
læring».
Hva skal jeg gjøre hvis jeg ser eller hører om eller har mistanke
om at det foregår mobbing?
Foresatte: Hvis du som foresatt ser eller har mistanke om mobbing
enten av eget barn eller andres, ta kontakt med klasselærer,
eventuelt trinnleder.
Medarbeidere: Hvis du som lærer eller medarbeider ser eller har
mistanke om mobbing, skal du ta kontakt med klasselærer,
eventuelt trinnleder. Du skal gripe d irekte inn hvis den aktuelle
situasjonen krever det.
Elever: Hvis du som elev ser eller har mistanke om mobbing, skal
du ta kontakt med klasselærer, eventuelt trinnleder.
Klasselærere: Klasselærer skal følge opp og gjennomfører
saksgangen i samarbeid med trinnleder. (Se under:
Reaksjonsformer ved mobbing og prosedyre)
Trinnledere: Trinnleder skal hjelpe klasselærer i aktuelle
mobbesaker.
Daglig leder: Daglig leder skal orienteres om alle mobbesaker.
Daglig leder skal eventuelt fatte et enkeltvedtak. Daglig leder skal
oppbevare og arkivere sakspapirer fra alle mobbesaker som blir
meldt inn.
72
Definisjon av mobbing
Gjentatt negativ eller ondsinnet atferd , som blant annet
trakassering, baksnakking, overseing og unnlate å invitere,
utestenging og negative blikk, fra en eller flere personer rettet
mot en annen
Gjentagelse over tid
Ubalanse i faktisk eller opplevd styrkeforhold
Forebyggende arbeid mot mobbing
Arbeide med å skape en god klassekultur og et godt skolemiljø .
Drive trivselstiltak i samarbeid elever/ lærere/ foreld re. (Se
Tillegg til Tiltaksplanen.)
Gå igjennom skolens ordensregler og aktuelle deler av
Tiltaksplan mot mobbing, før høstferien hvert skoleår.
Elevene må vite at de kan henvende seg til trinnleder eller en
faglærer hvis de har vanskelig for å snakke med sin klasselærer
om problematiske saker.
Samtale om miljøet på skolen som hovedtema:
To ganger pr år i alle klasser, flere etter behov.
To ganger pr år i foreld remøter.
To ganger pr år i lærermøtets fellesdel.
To ganger pr år i RSV.
Gjennomføre Elevundersøkelsen og skolens interne
spørreundersøkelse på en slik måte, at elevene kan svare ærlig
og oppriktig på spørsmålene om miljøet på skolen.
I etterkant av undersøkelsene skal den enkelte klasse,
klasserepresentantene, RSV-ledelsen og skoleledelsen orienteres
om resultatet. Det må avsettes tid til å drøfte resultatet i de ulike
stedene.
Resultatene fra alle klassene registreres sentralt hvert år og
utviklingen følges av alle de ovennevnte partene.
Alle avdekkede mobbesaker skal registreres sentralt hos
skoleledelsen og det skal fremgå hvordan de er blitt fulgt opp.
Det skal føres statistikk som gjennomgås årlig av lærerkollegiet,
ledergruppen, styret og RSV.
Det er viktig med god kontakt og dialog mellom klasselærer og
faglærere og klasselærer og eventuelt ledere for fritidshjemmet i
de enkelte klassene med tanke på det sosiale miljøet.
73
I konferansetimene må det fokuseres på det sosiale miljøet, i
tillegg til det faglige.
Pleie et godt samarbeid i foreldregruppen i hver klasse.
Når det er klage på uro i en klasse, ikke bare på enkeltelever, må
det være åpne og konstruktive samtaler om dette på
foreldremøter.
Nye foresatte skal undertegne at de har lest både tiltaksplanen
og ordensreglene.
Skolen skal bringe temaet tiltak mot mobbing på foreldremøtene
via klasselærer.
Skolen forventer at de foresatte er lojale overfor tiltaksplanen
mot mobbing og ordensreglene.
Avdekking av mobbing og dårlig miljø
Hvordan avdekke mobbing. Være oppmerksom når:
1. Endring i atferd hos elev, ingen kontakt med klassekamerater,
søvnproblemer, skolevegring, ødelagte klær når barnet kommer
hjem.
2. Elev er mye alene i friminutt.
3. Elev sjelden eller aldri blir med noen hjem.
4. Det oppstår maktgrupper i klassen som «bestemmer»
standarden i klassen, som tar ledelsen på en måte.
5. Klassen kan ha en «elevpostkasse» i klasserommen e hvor elever
kan legge både underskrevet eller anonyme meldinger til
læreren og klassen.
6. Skolen skal gjennomføre interne spørreundersøkelser om miljø
og mobbing i alle klasser.
Elevundersøkelsen (obligatorisk i 7. og 10. klasse),
Lærerundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen kan
gjennomføres årlig.
Spørreundersøkelsene skal være gjennomført senest i november.
I de laveste klassene skal det gjennomføres i samtaleform.
7. Resultatene skal brukes aktivt i arbeidet for å avdekke eventuell
mobbing og kartlegge miljøet på skolen.
8. Lærere og foreldre må bli gode til å skille mellom når det er
vennskapelig tulling eller krangling, og når det er plaging av
elevene som utgjør mobbing.
74
Reaksjonsformer/prosedyre ved mobbing eller mistanke om
mobbing
Det er de voksnes ansvar at det settes en stopper for mobbing, og
det er skolens ansvar at tiltak iverksettes. Eleven som opplever seg
plaget eller mobbet, skal være trygg på at skolen tar saken på alvor.
1. Ved mistanke om mobbing, skal klasselærer, eller eventuelt
trinnleder, danne seg et bilde av hva som er problemet.
Foreldrene til den plagete skal så kontaktes. Klasselærer
orienterer trinnlederen, som protokollerer saken. Ved berettiget
mistanke om mobbing skal skolen fatte et enkeltvedtak. Tiltak
som fattes nedfelles i enkeltvedtaket. Det skal også angi en
tidsplan, evaluering av tiltaket og når det skal skje.
2. Skolen skal iverksette forsterket observasjon over et nødvendig
tidsrom bl.a. for å dokumentere konkrete hendelser.
3. Aktuelle lærere skal informeres.
4. Klasselærer og trinnleder konkluderer og utformer en
tiltaksplan. Foresatte til den fornærmede informeres. Hvis
konklusjonen er at eleven ikke blir mobbet, vil foresatte bli
informert om dette.
5. Når det er klart at det foregår mobbing, skal mobberen få tydelig
beskjed om at mobbingen må opphøre. Er det flere mobbere,
innkalles de enkeltvis. Læreren skriver referat fra alle samtaler,
der det kommer klart frem hvilken atferd som må stanses
umiddelbart. Ved tilfeller av grov mobbing, skal foresatte
innkalles til ovennevnte samtaler.
6. I de tilfellene hvor foresatte ikke er tilstede, orienteres de om at
det har vært samtaler og det refereres hva som har kommet frem
i samtalene.
7. Det avtales oppfølgingsmøter med den som er blitt plaget, den
som har plaget, og eventuelt deres foresatte, hver for seg.
Klasselærer, trinnleder og foreldrene blir enige om en
oppfølgingsplan ut fra hvordan de vurderer alvorlighetsgraden.
8. Klasselærer, eventuelt trinnleder, skriver referat eller notater fra
alle møter og samtaler, og daterer d isse. Alle mobbesaker skal
noteres sentralt og det skal framgå hvor notatene og referatene
75
oppbevares. Referater fra avsluttede saker skal oppbevares hos
daglig leder.
9. Dersom mobbingen ikke opphører, eller den overgår til andre
former, kan "Tiltak ved brudd på ordensreglene" bli benyttet. (Se
d isse under Ordensregler for Rudolf Steinerskolen i Oslo.)
Reaksjoner kan være utvidet skoletid , innvisning i friminuttene i
opptil tre dager, bortvisning fra skolen i 1 --- 3 dager. (Det siste
gjelder fra 8. klasse.)
Er den plagete eller foresatte til den plagete ikke fornøyd med
skolens håndtering av saken, henvises det til Opplæringslova § 9a -
3 Det psykososiale miljøet angående klagerett:
Opplæringsloven § 9a-3 tredje ledd slår fast:
«Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det
psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som
mobbing, d iskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast
mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i
forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling
til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i
forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak».
Klagen sendes til skolen, som videresender den til Fylkesmannen.
Gjennomgått og godkjent i styret for skolen, mai 2016.
TILLEGG til TILTAKSPLAN MOT MOBBING
Utarbeidet av elevrådene, kollegiet og RSV høsten 2012. Revidert
høsten 2015.
Dette er punkter som kan brukes i klassene, på fritidshjemmet, i
kollegiet og i foreldremøtene når det er samtale om miljøet på
skolen, i tillegg til Tiltaksplanen.
Saker vi kan gjøre i klassene, i skolegården, på fritidshjemmet, i
kollegiet, i foreldregruppene:
76
Ha respekt for medelever og lærere.
Ha en god språkbruk og en hyggelig samtaleform overfor alle.
Utvikle en kultur hvor det er bra å si sin mening og å lytte til
andres.
Ha arbeidsro i timen.
Elevene kan våge å vise engasjement for skolearbeidet, vise
entusiasme for fagene.
Lærerne må unngå å forskjellsbehandle elevene, og behandle
alle med respekt.
Lærerne må rose klassene og enkeltelevene.
Ha fysisk utfoldelse i fagene, i timene, gå turer, og for eksempel
besøke museer.
Pleie et godt forhold til andre klasser gjennom felles aktiviteter
og besøk hos hverandre.
Fremføre og vise ting for hverand re i klassen eller på tvers av
klassene i tillegg til månedsfestene.
Ha arrangementer utenom skoletiden i klassen som er åpent for
alle i klassen som konserter, teatergrupper, fester, utflukter m.m.
Arrangere turer og aktiviteter med alle foreld re og elever i de
enkelte klassene.
Lærerne og foreld rene må arbeide for å få et helhetlig blikk for
klassen.
Ha en trygg og fast fadderordning, med klare oppgaver og
regler, eventuelt bygget på frivillige faddere.
Ha turneringer på skoleplassen arrangert av elever og lærere.
Ha stylter, baller, hoppetau, akebrett og andre leker tilgjengelig
for alle.
Velge aktivitetsledere blant elevene (Trivselsledere).
Arrangere lekegrupper i friminuttene i tillegg til trivselsleder -
aktiviteter.
Tilstrekkelig med inspeksjon ute på skoleplassen.
Organisere «Bli med hjem» -grupper i småklassene.
Gode retningslinjer for invitasjoner til bursdagsselskaper og
f.eks. Halloween.
77
TRIVSELSLEDERE
Grupper av elever i 4. --- 10. klasse arrangerer leker og aktiviteter i
skolegården flere friminutter i uken. Det er kanonball, stikkball,
minuttball, bordtennis, kubbespill, boksen går, balansering på slakk
line, stein --- saks --- papir og mye mer. I skolegården vrimler det, og
det er stor aktivitet blant store og små. Trivselslederordningen
innførte vi våren 2014, og det har blitt en stor suksess. Hvis dere har
spørsmål om ordningen, send en e-post til Hans Henrik Backer.
[email protected] eller se www.trivselsleder.no
DIVERSE LISTER
ARBEIDSUTVALGET I RSV
Leder Christian Zimmermann 909 80 343
Nestleder Flemming Gade Kjerschow 911 18 510
Sekretær Tonje von der Lippe 911 97 931
Kasserer Olaf Reisegg 906 58 192
Skolen Ivar Smit 988 75 578
KLASSEREPRESENTANTER I RSV 1A, Humler Edward A. Dreyer 928 10 122 edward.a.d [email protected] 1B, Blåklokker Ingrid Shields 458 54 857
[email protected] Rannveig Baadstø Lybeck (vara) [email protected] 922 86 051 1C, Nyperoser Maria Anulata d’Erasmo 414 73 747 [email protected] 1D, Marihøner Marianne Inéz Lien 930 09 063
2A Celine Schiøtt 938 04 220
78
Live Rosenvinge Jackson 938 64 796
2B Christian Rosenborg Velle 915 45 777
Vicky Schaubert 926 33 119
3A Maria Zeiher 978 36 732
Maja de Vibe 968 18 506
3B Marianne Cecilie Mobraaten 481 41 916
Tale Gjertrud Sølvberg 911 14 961
4A Rune Bruhn Jakobsen 920 92 973
Line Slotnæs 913 67 191
4B Martin Hennum 416 37 080
Sunniva Axelsen Skjønsberg 413 08 784
5A Hanne Gjermo 932 17 525
Tale Sølvberg 911 14 961
5B Jo Grieg Toyomasu 900 27 848
Anna Carlström 906 21 540
6A Hilde Ødegaard 974 34 900
Bente Bryhn
928 23 841
6B Ivo Spira 93691204
Martin Hennum 416 37 080
79
7. klasse Eivind Nygaard 977 82 475
eivind [email protected]
Tor Richard Maløen 950 23 062
8A Line Konstali 481 87 533
8B Eli Tronsmo 900 87 787
Eli.tronsmo@iped .uio.no
Marianne Moen (vara) 909 44 481
9A Hanne Williams 967 00 860
9B Karl Erik Bø 951 11 167
Mathilde Kretzmähr 408 57 401
10A Bente Stene Severinsen 402 31 344
Nora Astrup Dahm 992 64 249
10B Erik Arentz-Hansen 473 43 771
Marianne L’Orsa Kragstad 958 08 503
marianne@kragstad .no
FORELDREREPRESENTANTER I STYRER OG UTVALG
Gjallarhorn: Kaja Gade Kjerschow 990 40 507
Jentekoret: Tore Bryhni 913 88 314
Strykeorkesteret: Kasper Gisholt 464 10 674
Høstmarkedet: Maria Utheim 986 79 596
Agnethe Kjerschow 992 72 345
Julemarkedet: Anne Engh 472 57 750
Kaija Ommundsen 926 10 694
80
Ida Lenander 952 54 555
Sissel Oliva Ødegård 932 25 422
Middelaldermarked : Frid tjof Børresen Mortensen 928 62 649
frid [email protected]
Leder for snekkergr. Bjørn Legernes 976 55 403
Leder for smia Åge Dalbæk 988 15 742
Utedugnaden: Håvard Iversen 917 25 004
Soleggen: Sverre Stange 922 60 745
[email protected] Steinerskolenes
foreldreforbund (SFF): Eivind Robertsen 918 84 946
FAGLÆRERE / KONTOR / VAKTMESTER / DIRIGENTER
Arff-Pettersen, Cathrine Håndarbeid
[email protected] 950 08 832
Axelsen, Pål Samfunnslære
[email protected] 916 918 62 / 22 76 22 75
Aure, Lars Leder SFO, baseleder SFO
3. klasse.
[email protected] 404 71 480
Backer, Gunnel Eurytmi
[email protected] 488 96 158
Balseviciute, Ona SFO Barnebråten,
lærerassistent
[email protected] 967 23 013
Barkley, Linnette Støttelærer
[email protected] 408 33 229
Barth, Randi Anette Baseleder SFO, 4. kl.
[email protected] 920 53 930
Bergholt, Drago Vaktmester
[email protected] 957 35 918
Bibi, Zahra Assistent, Barnebråten
81
[email protected] 994 48 585
Bjerknes-Solberg, Liv-Helene Norsk, fransk, støttelærer
[email protected] 936 14 145
Borova-Gashi, Bleranda Håndarbeid [email protected] 480 59 005
Bugjerde, Christine Dirigent strykeorkester
[email protected] 957 59 678
Døscher, Adele Støttelærer, kor, p ianist
[email protected] 975 38 520
Enge, Arne Skolelege
Eriksen, Thor Realfag, smie
[email protected] 928 98 472
Espeseth, Katrine Håndverk
[email protected] 454 88 981
Evensen, Axel T. Kroppsøving
[email protected] 920 87 025
Falsen, Ivan Realfag, data
[email protected] 412 49 581
Fanin, Nicolai Roberto Tysk, engelsk
[email protected] 413 62 528
Fernander, Brita Skolesekretær ungd . trinn
[email protected] 988 77 566
Fossgård , Hilde Assistent SFO
[email protected] 416 08 863
Frantsen, Christian Assistent SFO
[email protected] 991 64 222
Gabriel, Ellen S. Støttelærer
[email protected] 976 02 114 / 22 55 00 41
Gulbrandsen, Gro Religion, støttelærer
[email protected] 472 57 306
Hansen, Tone-Yvonne Smerud Hansen Fransk, norsk, teater
[email protected] 416 41 188
Hareide, Audun 959 49 492
[email protected] Fiolin, 3. klasse
Haugum, Siri Eurytmi, skolekjøkken
[email protected] 975 87 817
Horntvedt, Anne G. Spes.ped . koord inator b.tr.,
støttelærer
82
[email protected] 416 67 446
Høieggen, Ola Ø. Assistent, Barnebråten
[email protected] 481 88 834
Jacobsen, Torbjørn S. Data, musikk, støttelærer
[email protected] 419 01 990
Jacobsen, Xander Welle Assistent SFO
[email protected] 905 05 531
Jansen, Einar Sløyd, støttelærer
[email protected] 468 63 775
Johannessen, Erik Spill
[email protected] 906 72 596
Khan, Amber Iqbal Assistent SFO
Kjelland-Mørdre, Anne Fransk, teater, hist., biologi,
eng. ford .
[email protected] 970 75 929/ 22 14 00 23
Kjærgaard , Iben Assistent SFO
[email protected] 986 20 212
Kvie, Elisabeth Skolesekretær, barnetrinn
Lie, Benedicte S. Norsk, drama, historie
[email protected] 21 64 57 10
Mykleby, Ragnhild Terapeutisk eurytmi
ragnhild [email protected] 906 16 533/ 22 44 24 56
Nilsen, Robert S. Dirigent, Gjallarhorn
[email protected] 932 84 398
Nordby, Knut It-ansvarlig
[email protected] 906 72 596
Nordrum, Stephanie Leder for ungdomstrinnet,
kunst
[email protected] 998 81 210 / 67 14 30 14
Nøstvik, Cecilie Leder for barnetrinnet, håndverk
[email protected] 991 52 186 / 22 49 55 02
Page, Michael Leder for barnetrinnet, tysk
[email protected] 907 58 731 / 66 91 12 32
Perotti, Jolien Skolehagelærer
[email protected] 482 26 484
Pfefferkorn, Christiane Eurytmi, tysk
[email protected] 905 73 388
Raita, Leena Kantine
83
[email protected] 938 64 485
Riis, Marianne Støttelærer, særskilt norsk
[email protected] 975 71 139/ 22 67 94 95
Sander-Hofheinz, Carolina Baseleder SFO 2. kl., tysk
[email protected] 460 58 346
Schlenker-Bø Anne-Christine Spes.ped . koord inator u .tr.
støttelærer
Smit, Ivar Daglig leder
[email protected] 988 75 578
Christel Stockhausen-Hektoen [email protected] 922 50 328
Stojanowa-O. Maja Pianist til eurytmi
[email protected] 22 55 46 50
Svendsen, Henning Pedagog, Barnebråten
[email protected] 911 55 408
Sørby, Gro Spes.ped . koord inator b.tr.,
støttelærer
[email protected] 930 11 504
Thunold Dag-Otto Geologi
[email protected] 928 64 311
Torbal, Kjersti Støttelærer
[email protected] 415 06 053/ 66 91 38 41
Torp, Beate Støttelærer, håndarbeid
[email protected] 415 45 814
Toyomasu, Jo G. Kroppsøving
[email protected] 900 27 848
Warren, Ted Engelsk, historie
ted [email protected] 414 74 108
Wendelborg, Caroline Støttelærer
[email protected] 468 76 572
Weisser, Hanne Kor, leder lærermøtet
[email protected] 909 61 872/ 67 12 52 64
Wik, Tone Dirigent, jentekoret
[email protected] 971 99 269
Zachariassen, Sylvi Helsesøster
Ødegaard , Cathrine Geelmuyden Kontor
[email protected] 988 88 083
84
KLASSELÆRERE
1A Humler Torill Stang 916 24 307
[email protected] 1B Blåklokker Anne Fredrikke Schreiner 995 79 508
[email protected] 1C Nyperoser Eleni Iconomidou [email protected] 1D Marihøner Karna T. Lindstrøm 483 04 809
2A Karen Helgaseth Suhrke 970 29 192
2B Anniken Bærvahr 959 79 747
3A Tommy Heggenes 952 82 179
3B Vigdis Wollan 909 76 261
4A Helene Andersen 976 57 605
4B Anne Bakken Kristiansen 480 90 746
5A Vibeke Drazdiak 986 40 128
5B Anne Gullborg Brym 952 45 457
6A Linn Larsen 993 84 811
6B Hans Henrik Backer 992 96 251
7. klasse Heidi Aurora Hjulstad Asphaug 943 59 531
heid [email protected]
8A Cathrine Arff-Pettersen 950 08 832
8B Marte Agnell Engebretsen 977 42 477
9A Pål Axelsen 916 918 62
9B Dag-Otto Thunold 928 64 311
85
10A Turid Oftedahl 970 68 223
turid [email protected] 67 53 67 30
10B Ivan Falsen 412 49 581
SKOLERUTEN 2016 --- 2017
Skoleruten følger --- med noen unntak --- skoleruten i Oslo kommune.
Elevene har fri etter ju lemarkedet mandag 30. november.
Høst 2016
AUGUST --- 19.8 Sommerferie.
Første skoledag mandag 22.
august
uke 34
SEPTEMBER 24.9 Høstmarked
OKTOBER 3.10 --- 7.10 Høstferie uke 40
NOVEMBER 26.11 --- 27.11 Julemarked uke 47
28.11 Fri etter julemarkedet. uke 48
DESEMBER 22.12 --- Juleferie. Siste skoledag før
jul onsdag 21. desember.
uke 51
Vår 2017
JANUAR --- 02.01 Juleferie.
Første skoledag etter
juleferien tirsdag 3. januar.
uke 1
FEBRUAR 20.2 --- 24.2 Vinterferie uke 8
MARS
APRIL 10.04. --- 17.4 Påskeferie. Første skoledag
etter påske tirsdag 18. april
Uke
15/ 16
22.4 Utedugnad uke 16
MAI 1.5 Offentlig høytidsdag uke 18
17.5 FRI. Grunnlovsdag uke 20
25.5 FRI. Kr. Himmelfartsdag uke 21
26.5 FRI, inneklemt dag uke 21
JUNI 05.06 FRI, 2. pinsedag uke 23
17.6 Innedugnad uke 24
23.6 Sommerferie. Siste
skoledag torsdag 22. juni.
uke 25
86
Høst 2017
AUGUST --- 18.8 Sommerferie.
Første skoledag mandag 21.
august.
uke 34
I forbindelse med høytider og årstidsfeiringer kan det være
endringer i forhold til ord inær timeplan.
FESTER, ARRANGEMENTER, ETC. 2016/17 SEPTEMBER
Fredag 9.09. Høstsuppe på Barnebråten kl. 16.00 --- 17.00.
Lørdag 24.09. Høstmarked på skolen. 9. klasse viser afrikanske
trommer og støveldans.
Lørdag 24.09. Informasjonsmøte for 1. klasse 2017/ 18 kl. 15.00.
Torsdag 29.09. Foreldremøte på Barnebråten med tema 6-åringer.
Torsdag 29.09. Mikaelsfest på Barnebråten. Mikaelsspill i
Borggården på skolen kl. 10.40.
OKTOBER
Fredag 27.10. Felleslærerstevne på Steinerskolen på Grav.
NOVEMBER
Tirsdag 1.11. Søknadsfrist for 1. klasse 2016.
Torsdag 3.11 Operasjon Dagsverk (8. --- 10. klasse).
Torsdag 10.11. Lanternefest v/ 5. klasse kl. 11.35 og kl. 18.00.
Onsdag 16.11. Foreldremøte på Barnebråten.
Fredag 11.11 St. Martinsdag/ lyktefest på Barnebråten kl. 16.30.
26. og 27.11. Julemarked.
Mandag 28.11. Elevene fri etter ju lemarkedet.
Tirsdag 29.11. Adventspiral på Barnebråten kl. 9.00.
DESEMBER
Fredag 2.12 Adventspiral i hovedfag for 2A og 2B. 3A og 3B
synger.
Mandag 12.12 Strykeorkesterets julekonsert, skolens aula kl. 18.00.
Tirsdag 13.12. Lucia v/ 6. klasse i hovedfag.
Tirsdag 20.12. Julespill på Barnebråten kl. 16.15.
87
Torsdag 21.12. Juleavslutning i skolens aula kl. 9.15 for 2. --- 7.
klasse, kl. 10.30 for 8. --- 10. klasse. Barnebråten
slutter kl. 12.00. Ikke SFO denne dagen.
JANUAR 2017
Tirsdag 3.1. 1. skoledag etter juleferien.
Onsdag 4.1. Nissefest på Barnebråten i skoletiden.
Fredag 6.1. Hellige tre kongers fest på Barnebråten.
Onsdag 25.1. Foreldremøte på Barnebråten.
Torsdag 26.1 Draumkvedet v/ 7. klasse på skolen på kvelden.
FEBRUAR
Fredag 10.2 Vinterball for 10. klasse.
Torsdag 16.2. Cirkus Violetta, kveldsforestilling på skolen.
Fredag 17.2. Sirkus/ karneval på Barnebråten i skoletiden.
Cirkus Violetta på skolen i skoletiden.
MARS
Onsdag 15.3 Informasjonsmøte om kommende 1. klasse kl. 18.00
--- 20.00 på Barnebråten.
Onsdag 29.3. Innskriving til 1. klasse kl. 17.30 --- 18.30 i vestibylen
i Borgen.
APRIL
Tirsdag 4.4. Foreldremøte på Barnebråten kl. 19.00 --- 21.00.
Elevene i 9A og 9B viser skuespill den siste uken
førpåskeferie (uke 14)
Lørdag 22.4. Utedugnad på skolen fra kl. 09.00.
Torsdag 27.4 Utedugnad på Barnebråten fra 16.00 --- 18.00.
MAI
Onsdag 17.5 Barnetog i byen på formiddagen.
17. maiarrangement på skolen på ettermiddagen.
JUNI
Fredag 2.6. Pinsefest på Barnebråten i skoletiden.
Torsdag 15.6. Innedugnad på Barnebråten.
Lørdag 17.6. Innedugnad på skolen fra kl. 09.00.
Onsdag 21.6. Sommerfest på Barnebråten kl. 16.15.
Torsdag 22.6 Siste skoledag. Barnebråten stenger kl. 13.30.
AUGUST
Mandag 21.8 1. skoledag skoleåret 2017/ 18.
88
DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN
Fra Den kulturelle skolesekken får skolens elever enkelte
forestillinger/ konserter i løpet av skoleåret. De fleste
arrangementene vil være på skolen i skoletiden.
ANSVARSKART --- LÆRERE
KOMITEER KONTAKTPERSONER
Arbeidsmiljøutvalget Ivar Smit
RSV Ivar Smit
Inntak elever 1. --- 7. klasse Ragnhild Mykleby, Cecilie Nøstvik
Inntak elever 8. --- 10. klasse Gunnel Backer
Timeplan Ivan Falsen
Økonomi Ivar Smit
Hus: Vedlikehold , ombygging Thor Eriksen
Uteområdet --- Flyveien Anne Brym
Uteområdet --- Barnebråten Henning Svendsen
Vask Cecilie Nøstvik
Innedugnad Cecilie Nøstvik
Utleie, overnatting Cecilie Nøstvik
Utleie, skolens aula Brita Fernander
Utedugnad Ivar Smit
Ju lemarked Caroline Wendelborg, Tommy
Heggenes
Høstmarked Cecilie Nøstvik
Strykeorkester Torbjørn Sletta Jacobsen
Gjallarhorn Torbjørn Sletta Jacobsen
Jentekoret Torbjørn Sletta Jacobsen
Hjemmeside Torbjørn Sletta Jacobsen
VALGTE KOMITEER
HMS --- verneombud Torbjørn Sletta Jacobsen
Valgkomité Gro Gulbrandsen, Turid
Oftedahl, Pål Axelsen, Anne
Grete Horntvedt
Skolens styre Ellen S. Gabriel, Gunnel Backer,
Helene Andersen (vara).
89
LÆRERMØTER
Torsdag lærermøte, fellesdel Hanne Weisser, Hans Henrik
Backer, Cecilie Nøstvik.
Torsdag, delt møte, 2. --- 7. klasse Michael Page, Cecilie Nøstvik,
Anne Brym, Helene Andersen.
Torsdag, delt møte 8. --- 10. klasse Stephanie Nordrum, Cathrine
Arff-Pettersen.
FESTKOMITEER
Lanternefest, adventspiral,
Paradisspill.
Christiane Pfefferkorn
Månedsfester, Mikaelsfest,
avslu tninger jul, påske, sommer.
Hanne Weisser, Helene Andersen
Første og siste skoledag. Anne Kjelland-Mørdre, Stephanie
Nordrum.
DIVERSE OPPGAVER
Trivselslederansvarlig Hans Henrik Backer
Trygt skolemiljø Hans Henrik Backer, Adele Døscher
Den kulturelle skolesekken Cecilie Nøstvik
Hospitering, studenter, praksis Heidi Aurora H. Asphaug
Øverlandkontakt Gro Gulbrandsen
Turer, aktiviteter, mer bevegelse i
skolen
Jo Grieg Toyomasu, Ivan Falsen,
Karen H. Suhrke
Miljøtiltak for lærere Jo Grieg Toyomasu, Ivan Falsen,
Karen H. Suhrke
Inspeksjon Trinnledere
Brannvern Thor Eriksen
Sekkeposten, Fredagsposten,
lærerposten
Brita Fernander
Materialinnkjøp Lars Aure
Cirkus Violetta Linn Larsen, Erik Johannessen,
Anne Kjelland-Mørdre
17. mai Anne Bakken Kristiansen
Elevråd barneskole Lars Aure
Elevråd 8. --- 10. klasse Ivan Falsen
Operasjon Dagsverk Gunnel Backer
Rådsmøtet, Steinerskoleforbundet Stephanie Nordrum, Cecilie Nøstvik
STYREREPRESENTANTER
Soleggens styre Einar Jansen, Heidi Aurora H.
Asphaug, Helene Andersen
Kattugla barnehage Cecilie Nøstvik, Anne Brym
90
Steinerskoleforbundets lovgruppe
og tidsskriftet Steinerskolen
Pål Axelsen
FAGANSVARLIGE
Håndarbeid Beate Torp
Sløyd Einar Jansen
Modellering Stephanie Nordrum
Eurytmi Gunnel Backer
Musikk Hanne Weisser
Engelsk Anne Bakken Kristiansen
Tysk Nicolai Fanin
Fransk Anne Kjelland-Mørdre
Norsk Marianne Riis
Kjemi Thor Eriksen
Fysikk Thor Eriksen
Geologi Dag-Otto Thunold
Matematikk Dag-Otto Thunold
Maling/ tegning Stephanie Nordrum
Kroppsøving Jo Grieg Toyomasu
IKT; Nasjonale prøver Torbjørn Sletta Jacobsen
ROMANSVAR
Teatergarderobe Cathrine Arff-Pettersen
Skolens aula m. scenen Michael Page
Lys/ lyd/ bilde i skolens aula Torbjørn Sletta Jacobsen
Kjemi Thor Eriksen
Fysikk Thor Eriksen
Smie Thor Eriksen
Skolekjøkken Brita Fernander, Siri J. Haugum
Dramarom, Midtgården Benedicte S. Lie
Datarom Torbjørn Sletta Jacobsen
Håndarbeid 1 Beate Torp
Håndarbeid 2 Cathrine Arff-Pettersen
Musikkrom Torbjørn Sletta Jacobsen
Klasserom Klasselærer
91
Fortsettelse fra annen omslagsside
VAKTMESTER: Drago Bergholt 957 35 918
BRANNVERNLEDER: Thor Eriksen 928 98 472
SFO 2. klasse fritidshjem 404 06 688
3. klasse fritidshjem 474 63 765
4. klasse fritidshjem 404 15 332
BARNEBRÅTEN, 1.
KLASSE:
Arnebråtveien 112, 0771 Oslo
21 08 22 20
GJALLARHORN: Jacob von der Lippe 900 19 140
JENTEKORET: Tore Bryhni 913 88 314
STRYKEORKESTERET: Kasper Gisholt 464 10 674
LEDER RSV: Christian Zimmermann 909 80 343
JULEMARKEDET: Kaija Ommundsen 926 10 694
Anne Engh 472 57 750
Ida Lenander 952 54 555
Sissel Oliva Ødegård
[email protected] 932 25 422
MIDDELALDER-
MARKEDET:
Frid tjof Børresen Mortensen
frid [email protected]
928 62 649
HØSTMARKEDET: Maria Utheim 986 79 596
LEDER SOLEGGENS
STYRE:
Sverre Stange
922 60 745
DAGLIG LEDER PÅ
SOLEGGEN:
Martin Engdal
402 06 158
SOLEGGEN: [email protected] 612 11 002
STOFF TIL
SEKKEPOSTEN:
Brita Fernander
21 08 22 19
ØVERLAND GÅRD: Jolien Perotti 67 53 62 11
KATTUGLA
STEINERBARNEHAGE:
413 54 007
EVENTYRBRUA
STEINERBARNEHAGE:
22 20 94 30
LINDEN
STEINERBARNEHAGE:
22 73 30 27
SOLROSEN
STEINERBARNEHAGE:
928 28 480
92
Red . avsluttet 19.10.16
Trykk: CopyCat 16
