ØKONOMIOSLO BØRS -1,20 % w NEW YORK +0,35 % v EURO 7,89v +0,22 % DOLLAR 5,85w -0,14 % OLJE (Brent) 104,99 w -0,47 %

(kl. 18) Dollar/fat - 1 måned (kl. 18.00)

MANDAG 26. SEPTEMBER 2011. UKE 39. NR. 370

OppdrettEt selskap på Lovund i Nord-land har begynt med opp-drett av leppefisk som skalspise lus på laksen i mærene.

Siste side

I en periode der børsene preges av kraftige svingninger kan vi tilby deg 4% rente– i et helt år fremover. Tilbudet gjelder innskudd mellom 500.000 og 20 millioner.Vi tilbyr også fastrente på 3, 6, 24 eller 36 mnd. Kontakt oss på 24 02 81 20 ellerpost@paretobank.no. Se også www.paretobank.no.

MED 4% RENTE DE NESTE 12 MÅNEDENEFÅR PENGENE DINE LITT ARBEIDSRO.

NEW

MAR

KETI

NG

«Made in Italy»Rett foran nesen på italienske myndigheter selger kinesiske selskaper i byen Prato klær for 15 milliarder kroner i året uten å betale skatt. Italia ber nå Kina om investeringshjelp mot gjeldskrisen. Men i Toscana erforholdet mellom kineserne og lokalmiljøet på frysepunktet. Side 2 og 3

Brukte ruller, tøyfiller og søppel settes rett på gaten utenfor de mange kinesiske klesfabrikkene i Prato, Italia. Men søppeltømmingen får kommunen sjelden betalt for.FOTO: CARLO CAMARDA

2 ØKONOMI TIPSTELEFON 22 86 41 35 Mandag 26. september 2011

Følg økonominyhetene på ap.no/okonomi

Norsk sjømat profileres som «best i verden»C En storstilt satsing på norsk sjømat i høst skal vekke nord-menns og utlendingers interesse for hva havet har å by på. Norskekjøkkenbord skal erobres og dekkes om igjen.

Til tross for at vi har et hav fullt av snadder, er det mange av osssom velger kjøtt, vilt og fjærkre både til hverdag og fest. Og selvom mye går bra for norsk sjømat, sliter for eksempel fiskeindustri-en, som ikke tjener penger. For å kapre flere middagsbord lansererEksportutvalget for fisk (EFF) nå flere kampanjer i Norge.

I sommer handlet det om sjømat på grillen. Første kampanje hartatt for seg sushi, den neste promoterer enkle og moderne hver-dagsmiddager med laks, torsk og reker. Før jul kommer tredjesatsing; tema er sjømat til jul.

– Vi ønsker å vise konsumentene at det er enkelt å bruke fisk ihverdagen. Fisk passer inn i tidsklemma fordi den er rask å tilbe-rede, dessuten er den sunn, sier Lisbeth Bjørvik Hansen, konsti-tuert markedssjef i EFF, til NTB.

Rødspette og uer i fiskedisken hos en fiskehandler i Oslo sent-rum. En storstilt satsing på norsk sjømat skal i høst vekke in-teressen for hva havet har å by på. FOTO: TERJE BENDIKSBY / SCANPIX

Finanstilsynet stresstestet pensjonskasserC Finanstilsynet har stresstes-tet en rekke norske pensjons-kasser, men gjorde ingen dra-matiske funn.

8. september sendte tilsynetut en forespørsel med seks da-gers svarfrist til de tre størsteprivate selskapene: Pensjons-kassen Statoil, Norsk Hydrospensjonskasse og MP PensjonPK. De forvaltet ved årsskiftetverdier for tilsammen 73 milli-arder kroner. I tillegg plukkettilsynet ut 14 andre pensjons-kasser.

– På grunnlag av rapporterin-

ger og opplysninger, valgte viut dem vi antok kunne væremest utsatt, sier Runa Sæther,seksjonssjef for forsikringstilsyni Finanstilsynet, til NTB.

Sist tilsynet gjorde en tilsva-rende undersøkelse, var underfinanskrisen høsten 2008.

– Det er ikke ofte vi gjør det-te. Vi gjør det nå fordi det harvært mye uro i markedet. I 2008tok vi alle pensjonskassene, nåvalgte vi ut 17. Det er fremde-les urolig på børsen, så vi følgerdette hele tiden, sier Sæther.

Full produksjon i Hydros nye aluminiumsverkC Aluminiumsverket Qatalum i Qatar kom i løpet av helgen opp ifull ordinær drift. Verket, som eies 50/50 prosent av Qatar Petrole-um og Norsk Hydro, skal tilføre verdensmarkedet 585 000 tonnprimæraluminium i året. Leder av forretningsområdet Primærme-tall i Norsk Hydro, Hilde Merete Aasheim, sier i en kommentar atverket nå er kommet over i driftsfasen og at Qatalum er blant dealler fremste innenfor verdens aluminiumsindustri.

Produksjonen går nå på to parallelle linjer som hver er på 1,2 ki-lometer og inneholder tilsammen 704 elektrolyseceller. I tilleggomfatter anlegget en anodefabrikk, et kraftverk og en ny havn.Utbyggingen i Qatar bygger på den teknologien Norsk Hydro harutviklet i Sunndal under betegnelsen HAL 275. Det er en økonom-isk og miljøvennlig teknologi sammenlignet med den tradisjonel-le måte å produsere aluminium på. All fluor gjenvinnes, og 99,5prosent av gassene fra prosessen bli samlet opp. (NTB)

Mindre verdenshandel enn ventetC Verdens handelsorganisa-sjon (WTO) forventer en laverevekst i verdenshandelen enntidligere antatt. Prognosen for2011 er nedjustert fra 6,5 til 5,8prosent. – Medlemsstatene måvære på vakt. Dette er ikke ti-den for alenegang. Dette er ti-den for å styrke og bevare detglobale handelssystemet slik at

det fortsetter å spille en vesent-lig rolle i fremtiden, sier WTOsgeneraldirektør Pascal Lamy.

I 2010 vokste verdenshande-len med 14,5 prosent.

WTOs økonomer advarer omat det fortsatt er en uvanlig storusikkerhet knyttet til den vide-re utviklingen i verdenshande-len. (NTB-AFP)

Et lite stykke C Titusener av kinesere lager klær i ItaliaItalia ba denne måne-den Kina om hjelp motden økonomiske krisen.Men i tekstilbyen Pratoi Toscana er forholdettil kineserne på fryse-punktet.

LARS MAGNE SUNNANÅCARLO CAMARDA (foto)Prato, Italia

Tøyfillene ligger strødd langsfortauene i fabrikkområdet Ma-crolotto i Prato, ikke langt fra Fi-renze. I kveldssolen fyker små ogstore varebiler forbi skiltenesom lyser på kinesisk – og itali-ensk: «Pronto moda». Hurtig-mote.

Her, på slettene i hjertet avToscana, ligger det største kine-siske samfunnet i Europa. Ingenvet nøyaktig hvor mange som erher, men anslagene ligger gjernerundt 40 000. De fleste er kom-met hit ulovlig.

De syr og de syr. Med merkelappen «Made in

Italy» har kineserne slått segopp. Fra hele kontinentet, mensærlig Øst-Europa, kommerklesforhandlere kjørende. Defyller bilene sine med råbillige

plagg, gjerne hurtigprodusertekopier av de siste skrik fra merkjente motekjeder.

– Om natten ser det ut som enarabisk souk, sier den lokale pre-sidenten i arbeidsgiverorganisa-sjonen Confindustria, RiccardoMarini.

For mens kineserne syr, ri-ver italienerne seg i håret.Ikke bare drar de smarte inn-vandrerne nytte av Italiasmerkenavn. De utnytter ogsåtil fulle alle de svakhetenesom har forsterket Italiasgjeldskrise: Den svake kon-trollen med skatter og avgif-ter. Den manglende evnen tilå rydde opp, til tross for atproblemene bare vokser.

Uten fordyrende avgifter – ogmed ansatte på tilnærmet slave-kontrakter, har kineserne byg-get opp sin milliardbusiness iItalia de siste to tiårene.

– Vi tror forretningene er pårundt 15 milliarder kroner i året,sier journalisten Silvia Pieracci-ni i avisen Il Sole 24 Ore.

Beleiring. Hun har vokst opp iPrato, med den kinesiske frem-veksten som nabo. I 2008 skrevhun boken «Den kinesiske belei-ringen».

– Mange av arbeiderne må be-tale tilbake pengene for reisenhit. De jobber 14–16 timer om da-

gen og får bare mat og et literom, forteller hun.

Boken var den første grundigekartleggingen av dette samfun-net som opererer nesten full-stendig under myndighetenesradar.

Siden den gang har politiet ogandre offentlige organer intensi-vert kontrollene. Uverdige ar-beidsvilkår avdekkes ukentlig,så å si ingen betaler skatten deskal. Bare de tapte skatteinntek-tene til kommunen anslås tilnærmere 1,5 milliarder kroner iåret. Men selskapene dukkeropp igjen like fort som de sten-ges. Og for hver ny kontroll blirforholdet mellom kineserne ogitalienerne bare kjøligere. Ogmunnene lukkes.

Tause. Som utenfor delikates-seforretningen i Via Pistoiese,noen hundre meter fra Pratosgamleby. Et dusin unge og gamlemennesker står stille utenforinngangen. De røyker og stirrer.Med jevne mellomrom dukkernye telefonnumre og jobbtilbudopp på skjermene foran dem. Ar-beid i skofabrikk, syere.

Aftenposten forsøker å få ar-beidssøkerne i tale. Fremstøteneviftes uinteressert vekk.

– Du kan takke dine italienskekolleger, forklarer Ye Huiming.

Ikke langt fra delikatessebu-

Mandag 26. september 2011 ØKONOMI 3

Kina i ItaliaC Utnytter landets svake kontrollsystemtikken driver han sitt lille konsu-lentselskap for både kinesiskeog italienske kunder. Kineserneer gått lei av å bli uthengt i itali-enske aviser, sier Ye.

Sender hjem. De er også lei avat italienerne bare regner påhvor mye penger som sendeshjem til Kina, det skal væresnakk om 9 millioner kroner omdagen, i stedet for å se hvor myesom legges igjen i husleie, bil- ogdagligvarekjøp i Prato. At de kre-ver at alle skatter betales somved et trylleslag, i stedet for atbedriftene og myndighetenekunne bli enige om en gradvistilnærming til vestlige skatter ogavgifter.

At de ikke skjønner at kineser-ne helst vil jobbe mye, i stedet forå ha mest mulig ferie.

– Kineserne kommer hit pågrunn av fattigdom. De tenker atde må jobbe 4–5 år for å kunnegå fra å være ansatt til å driveegen business. Eldre italieneremå ha glemt hvordan de selvhadde det i gamle dager, sierhan.

Ulmer. Ye frykter det vil smel-le dersom det igjen oppstår entilspisset situasjon mellom kine-serne og politiet under de mangerazziaene. Tidligere er konflik-ter avverget med et nødskrik av

innvandrermiljøets ledere. Detdårlige klimaet har fått mangetil å se etter muligheter i Warsza-wa og Athen, eller i et hjemland isterk vekst. Kineserne føler segtrakassert, all den tid dette lan-det har flust av sine egne, etniskitalienske skattesnytere.

– Berlusconi er det fremsteeksempelet på en skatteunndra-ger, mener Ye.

Han spør seg også om myndig-hetene egentlig tør å utfordre demange tusen kinesiske selskape-ne. I andre kommuner er de for-lengst kastet ut.

Men med nedturen i den tradi-sjonelle italienske tekstilindu-strien som har vært denne byenslevebrød, kunne Pratos industri-distrikter sett ut som en spøkel-sesby – om de ikke hadde værtfor de nye leietagerne. Til degamle fabrikkeierne strømmerhusleiepengene inn, minner hanom.

Svulst. Confindustria-presi-dent Riccardo Marini er blantdem som fortsatt vever stofferselv i sine lokaler. Med gull rundtbåde hals og håndledd har hanbygget ut bedriften faren grunn-la i 1946.

– Det er som en kreftsvulstsom får lov til å vokse, sier hanom sine nye bransjekolleger.

Confindustria fortviler over at

det må minst seks-syv forskjelli-ge myndighetsorganer til for åknekke ulovlighetene. Og desamarbeider dårlig. Dermedgjøres de samme kontrollene pånytt og på nytt, uten nevneverdi-ge resultater. Og slik vil det barefortsette. Bare ett kinesisk sel-skap har meldt seg inn i Marinisarbeidsgiverorganisasjon. Omhan får en kineser til på med-lemslisten, har den nasjonaleConfindustria-lederen lovet åkomme på besøk.

Han mener den svake kontrol-len undergraver Europas indremarked. Takket være åpne gren-ser, kan denne svarte industrienspre seg over hele kontinentet.Ikke bare unndras skatter, meningen vet hvor mange av klærnesom inneholder helseskadeligestoffer som er forbudt i Vesten.

Marini viser oss rundt i fabrik-ken.

Kineserne har ennå ikke ut-konkurrert italienernes mesteksklusive produkter. I utstil-lingslokalene er kolleksjoneneklare til en messe i Paris. På kun-delisten står motehus som Ar-mani, Hermés og Dolce & Gab-bana, på lageret står pappeskenetre meter høye.

Riccardo Marini har akkuratfått nye stoffer levert. – De kom-mer fra Kina, smiler han.

lms@ap.no

Roma

San MarinoPratoFirenzePiza

90 km © Kartagena / Collins Bartholomew 20

ITALIA

Utkonkurrertav kineserneKineserne er i ferd med åutkonkurrere LiberoTalianis souvenirfabrikk.Men et angrep påBerlusconi hjelper godt.

LARS MAGNE SUNNANÅBorgo a Mozzano

Julaften kom tidlig for souve-nirprodusenten Libero Talianii den lille byen Borgo a Mozza-no for to år siden. Da klinketoverfallsmann Bruno Vespa enMilano-katedral rett i ansiktetpå statsminister Silvio Berlu-sconi. Blodet fløt, nesen og fle-re tenner brakk. Og italieneregikk mann av huse for å skaffeseg en kirke til peishyllen.

– Salget av Milano-katedra-

ler er doblet fra 2300 til merenn 5000 i måneden, smilerTaliani.

Det var nemlig hans bedriftsom laget Milano-katedralenstatsministeren fikk i ansiktet.Souveniren ser fryktinngyten-de ut: I tillegg til mange spissekanter på taket, er spiret for-met som en syl.

Den ivrige ørretfiskeren kun-ne trenge en liten opptur. Desiste ti årene har gått hardt ut-over den førti år gamle bedrif-ten, som tidligere laget millio-ner av små pyntegjenstanderog souvenirer. Så kom kineser-ne. Med ekstremt lave priser ogen kvalitet som blir bedre forhvert år som går, er Talianis bu-tikk gått stadig dårligere.

– Før hadde vi 50 ansatte, nåer det bare åtte igjen, sier han.

Libero Taliani viser stolt frem sine Milano-katedraler. Legg merke til det spisse spiret. Det fikk statsminister Silvio Berlu-sconi i ansiktet i desember 2009.

Stoffprodusent Riccardo Marini leder arbeidsgiverorganisasjonen Confindustria i Prato. Han kallerkineserne, som ikke betaler skatt, for en kreftsvulst.

Statsminister Silvio Ber-lusconi er det fremsteeksempelet på en skatte-unndrager, mener kine-siske Ye Huiming.

På veggene i Pratos Chinatown annonseres det losji og massasje. Noen håper også at kommunen vil tømme søppelet,selv om kineserne stort sett ikke betaler for tjenesten.