Praktisk og HÅLANDSDALEN LEIRSKOLE - Bergen...Skoleåret 2012-13 venter vi på en ny flott leirskole! ... og dette har vi og bygden tatt konsekvensen av. Det er laget vei til fjells

HÅ

LA

ND

SD

ALE

N

LE

IRS

KO

LE

Praktisk og

pedagogisk

informasjon

om leirskoleuken

Skoleåret

2012-

2013

__________________________________________________________________________________________

Hålandsdalen leirskole - informasjonshefte 2012-2013

2

Innhold

Læring for livet! ................................................................................................................................ 3

Hvor ligger leirskolen? .................................................................................................................... 4

Hålandsdalen er vakker ............................................................................................................... 4

2012-2013 er et byggeår! .................................................................................................................. 4

Bemanning ved leirskolen ............................................................................................................... 5

Leirskolens rammefaktorer ............................................................................................................. 6

En pedagogisk visjon for uken ........................................................................................................ 6

Mine elever er dine elever! .............................................................................................................. 7

Oppgavefordeling leirskole - brukerskole....................................................................................... 8

Timeplanen for leirskolelærer varierer ........................................................................................... 9

Bokmål - nynorsk ............................................................................................................................ 9

Arbeidsgruppene ........................................................................................................................... 10

Måltidene ....................................................................................................................................... 10

Undervisningstema ........................................................................................................................ 11

Ukeprogram høst eller vår ............................................................................................................. 16

Juleleirskole .................................................................................................................................... 17

Ukeprogram jul .............................................................................................................................. 19

Ukeprogram mørketid og vinter ................................................................................................. 200

Mørketid og vinter ....................................................................................................................... 201

Hvem skal ligge hvor? .............................................................................................................. 22-23

Ordensregler .................................................................................................................................. 24

Utstyrsliste .................................................................................................................................... 255

Praktiske opplysninger................................................................................................................... 26

Priser i budsjettåret 2012 ........................................................................................................... 26

Betaling ....................................................................................................................................... 27

Refusjonskrav for andre kommuner enn Bergen ..................................................................... 27

Forsikring .................................................................................................................................... 27

Skade på inventar og gjenstander............................................................................................... 27

Reisen - bestilling av buss ........................................................................................................... 27

Vikar for kontaktlærer ............................................................................................................... 28

Lommepenger og verdisaker ..................................................................................................... 28

Fritid ......................................................................................................................................... 288

Leirskolens adresse mm............................................................................................................. 28

E-mail adresser til de tilsatte .......................................................................................................... 29

Sykdom, allergi og funksjonshemninger ....................................................................................... 29

Utstyr til utlån ................................................................................................................................. 29

Informasjon om spesielle behov ................................................................................................... 30

Skjema for refusjonsgaranti ........................................................................................................... 31

Opplæringsloven og leirskole ................................................................................................... 32-33

Lønn til medfølgende klasselærer ................................................................................................. 34

Retningslinjer for forvaltning og tilskudd ............................................................................... 355-37

Tilskudd til leirskoleopplæring 2012 ............................................................................................ 37

Mobiltelefon - reglement ............................................................................................................... 38

Ta med egen jobbepc .................................................................................................................... 39

__________________________________________________________________________________________


3

Læring for livet! Hålandsdalen leirskole har en tydelig visjon med dobbel betydning.

Vi ønsker at leirskoleuken

Skal være så gøy at elevene husker den hele livet Skal gi elevene kunnskap som følger dem hele livet

Leirskolens mål Hålandsdalen leirskole er Bergen kommunes egen leirskole. Til enhver tid følger

leirskolen de mål og strategier som settes fra Fagavdeling barnehage og skole.

Men leirskolen tar i særlig grad utgangspunkt i læreplanens generelle del,

samtidig som det legges vekt på å tilpasse undervisningen til de tema som er

aktuelle i henhold til fagplanene på 6. og 7. trinnet.

For skoleåret 2012-13 vil leirskolen fortsette sitt strategiske arbeide med å

sette fokus på elevenes psykososiale arbeidsmiljø. Vi legger særlig vekt på de

kompetansemål leirskoleoppholdet kan gi basert på flerdøgnsoppholdet. I tillegg

vil vi arbeide målrettet mot at skolene innarbeider undervisning- og

læringsmålene i leirskoleoppholdet i sine egne strategiske planer. Leirskolen skal

utfylle og utvide de kompetansemål skolene har for sin undervisning.

Uansett er det leirskolens mål at elevene skal få kunnskap om natur og kultur

slik at de blir i stand til å se sammenhengene i sitt livsmiljø og sette disse i et

videre perspektiv.

Leirskole hele året Uansett når elevene kommer på leirskole, enten det er på høst eller førjulstid,

på vinter eller vår, er mulighetene så mange og så varierte at det ikke skal

mangle på tilpasning av opplegget for den enkelte skole, klasse og elev!

Informasjonshefte og hjemmeside – og facebok Informasjonsheftet gir svar på de spørsmål dere har om leirskoleuken. Her står

det om det meste fra romplassering og gruppeinndeling til informasjon om det

pedagogiske opplegget. Her er verdifull informasjon som vil øke utbyttet av

leirskoleuken. Heftet er også tilgjengelig på leirskolens hjemmeside. Her finner

dere også undervisningsheftene for de ulike årstidene. Ta gjerne kontakt med

oss om dere ønsker ytterligere informasjon! Følg oss gjerne på facebok!

Hjemmeside:https://www.bergen.kommune.no/organisasjonsenhet/halandsdalen

Leirskolehilsen Anne Martinsen, rektor

https://www.bergen.kommune.no/organisasjonsenhet/halandsdalen

__________________________________________________________________________________________


4

Hvor ligger leirskolen? Leirskolen ligger på Holdhus i Hålandsdalen i Fusa kommune. Bergen kommune eier og

driver leirskolen som ligger ca. 1 1/2 timers reisetid sørøst for Bergen. Det er mulig å komme

til leirskolen enten via Arna/Tysse over riksvei 48 eller med ferge Hatvik-Vengjaneset og

fylkesvei 552/riksvei 48. Leirskolen ligger på Håland midt i bygden.

Hålandsdalen er vakker

Hålandsdalen er vakker! Her er høye fjell, dype daler og store fiskevatn. Hålandsdalen gamle

kirke og Holdhus gamle skole er naboer til leirskolen. Leirskolen ligger midt mellom

skiløypene på Holdhus og Bygdastølen. Løypen på Holdhus er asfaltert for rulleski og gir

derfor gode muligheter for turer til skogs med rullestol og sykkel. Veldyrkede marker og

gammelt kulturlandskap et ypperlig grunnlag for skileik og engasjerende undervisning.

2012-2013 er et byggeår Bergen kommune kjøpte Hålandsdalen Fjellstue i 1972 og i 1975 kom de første elevene på

leirskole. Leirskolen ble utvidet og fornyet da ny hovedbygningen ble realisert i 1988.

Skoleåret 2012-13 blir en ny milepel realisert! Fjellstuebygget rives og nytt internatbygg

reiser seg på den gamle tomten. Alle soverom får toalett og dusj. I tillegg utvides kjøkken og

spisesal. Forhåpentligvis er det hele klart høsten 2013. Den totale kapasiten utvides noe.

Vi skal drive leirskole for fullt gjennom hele byggeperioden. Innkvarteringen vil fortsatt

foregå i hovedhuset hvor også kontorene til rektor, driftsleder og 1.sekretær blir soverom. Her

er det totalt 39 elevsenger og et soverom for lærere. I tillegg er Løbergshuset klart for 25

elever og 2 rom er tenkt brukt for lærere. I ungdomshuset finnes ytterligere et soverom som

kan benyttes av lærere. Vi er trygge på at alle skal få sove godt innendørs, men all

innkvartering vil foregå på store soverom. Skoleåret 2012-13 venter vi på en ny flott leirskole!

__________________________________________________________________________________________


5

PLASSEN og ungdomshuset Solvang "Gardstunet" som er bygget opp på leirskoleområdet kalles PLASSEN. Her står stove, eldhus,

stabbur, stall, smie og bakstehus, samt drengestove og utedass. PLASSEN tar ikke mål av seg

å være en korrekt modell av hvordan en tradisjonell vestlandsk husmannsplass var. Til det er

husene bygget for tett og størrelsesforholdet mellom husene som helhet er misvisende.

PLASSEN er et undervisningsmiljø der elevene lærer levekår og arbeidsmåter i en tid da alle

måtte være selvhjulpne.

Ungdomshuset Solvang gir en flott ramme for undervisningen, underholdning og dans, men

det skal også være en viktig ramme for å formidle kunnskap om det sosiale livet i dalen enten

det er basar, møte på bedehuset eller bygdekino. Dessuten gir det enda flere og bedre

muligheter for undervisningen generelt eller et personalseminar.

Leirskole året rundt

- i regn og slaps, sol og snø, lys og mørke

I Hålandsdalen kan du være på leirskole året rundt! Vintrene er likevel usikre med henblikk

på snø og is , og dette har vi og bygden tatt konsekvensen av. Det er laget vei til fjells og

sikkerheten for snø og ski er nå bedre enn på mange år. Bakover i heftet finner du også

informasjon om spesielle leirskoleuker i forbindelse med tiden før jul og mørketiden i januar

og februar. Med andre ord: Været har aldri siste ord! Det normale mønsteret er slik:

HØSTLEIRSKOLE fra skolen begynner i august til midten av november

JULELEIRSKOLE fra midten av november til juleferien starter, 5-6 uker

MØRKETID OG VINTER januar, februar og fram mot påske, første delen av april

VÅRLEIRSKOLE fra påske til sommerferien starter

Bemanning ved leirskolen Leirskolen har 5 lærerstillinger i tillegg til rektor for å kunne gjennomføre det pedagogiske

opplegget. I tillegg er avdelingsleder, driftsleder, miljøarbeider og de ansatte på kjøkkenet og

i internatet delaktige i deler av det pedagogiske opplegget. Leirskoleåret er som et normalt

skoleår i lengde, og dette gjør at det pedagogiske personale sammen står for opplegget for de

besøkende skolene. Vi gjør også bruk av lokale ressurser for å gjøre undervisningen mest

mulig virkelighetsnær for elevene.

__________________________________________________________________________________________


6

Leirskolens rammefaktorer Leirskoleuken har sin lovhjemmel i ulike lover og forskrifter. Dette er:

K06 - Kunnskapsløftet

Opplæringsloven

Statlige retningslinjer og statsbudsjettet

Kommunale rammefaktorer – faglig og økonomisk

Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet er styrende for undervisningsopplegget ved leirskolen. I tillegg arbeider

leirskolen etter føringer gitt av Bergen kommune, men de lokale undervisningsmulighetene og

leirskolens egen strategiske plan med tiltak som grunnleggende styringsdokument. Leirskolen

vil utvikle og utdype læringsstrategier som er nødvendige og gode for å møte målene om

sosial og kulturell kompetanse i Kunnskapsløftet.

Flerdøgnsoppholdet og elevenes psykososiale arbeidsmiljø

Flerdøgnsoppholdet gir særlig gode forutsetninger for å gi hver enkelt elev gode

arbeidsforhold. Det er et mål å utvikle elevenes sosiale kompetanse og legge til rette for at

elevene i arbeidet med fagene og ellers får øve seg i ulike former for samhandling og

problem- og konflikthåndtering. Læreplanens mål om at elevene skal utvikle seg som

selvstendige individer som vurderer konsekvensene av, og tar ansvaret for egne handlinger,

kan det i særlig grad arbeides med på leirskolen.

Leirskole er ikke spesifikt nevnt i Kunnskapsløftet. Men både i læreplanens generelle del og i

de enkelte fagplanene framkommer det arbeidsmåter og kompetansemål som leirskolen vil ta

tak i for 6. og 7. klassetrinn. Det er likevel hjemmeskolen som må legge leirskoleoppholdet

bevisst inn i sine strategiske planer med tiltak for å utnytte oppholdet maksimalt. Vi utfordrer

dere til å stille krav og fremsette ønsker til oss om innhold, tema og organisering.

Opplæringsloven Loven gir i § 2.3 det formelle grunnlaget for leirskoleuken. Det heter: “ --Ein del av

undervisningstida kan brukast til fag og aktivitetar som skolen og elevane vel, til

leirskoleopplæring og til opplæring på andre skolar eller på ein arbeidsplass utanfor skolen”.

En leirskoleuke er med andre ord ordinær grunnskoleundervisning i regi av hjemmeskolen.

Statsbudsjettet Staten yter tilskudd til elever som skal på leirskole. I 2012 er det øremerkede tilskuddet til

undervisning på leirskolen kr. 403 pr. time, jfr. info fra Utdanningsdirektoratet (vedlegg side

36). Rammetimetallet for uken er 27,5 timer, og oppholdet på leirskolen må gå over minst 3

døgn (se forøvrig om refusjonsgaranti på side 26 og 30).

En pedagogisk visjon for uken Vi har et ønske og en idé med leirskoleuken! Vi ønsker å lage en leirskoleuke som DERE har

bruk for! Derfor vil vi at dere skal være med å prioritere tema for uken slik at undervisningen

på leirskolen føyer seg naturlig inn i de behov skolen har når det gjelder fordypning og

emnevalg. Leirskolen skal være med å skape en helhet for undervisningen på egen skole.

Uansett hvilke emner og hvilken fokusering vi velger, er hovedmålsettingen at elevene

gjennom undervisningen skal få forståelse for livsmiljøet og de problem som knytter seg til

__________________________________________________________________________________________


7

menneskets bruk og forbruk av naturen. Leirskoleuken skal hjelpe elevene til å utvikle

ansvarsfølelse for miljøet og motiveres til aktiv medvirkning og handling i arbeidet med å ta

vare på naturen og forvalte ressursene rett.

Vår undervisningsidé - fortid, nåtid og framtid

Undervisningsopplegget ved leirskolen tar utgangspunkt i bygdemiljøet i Hålandsdalen i

fortid og nåtid. Vi er overbevist om at elever som har kunnskap om og forståelse for hvordan

vi lever i dag, bedre vil være i stand til å ta de riktige avgjørelsene for morgendagen. Uansett

årstid vil vi derfor bruke bygdemiljøet aktivt og gi elevene en egenopplevelse (bl.a. gjennom

rollespill) av hvordan folk levde og livnærte seg ved selvberging på slutten av 1800-tallet,

altså før mekaniseringen av landbruket gjorde det mulig å ”beherske” naturen.

Skal elevene få lyst til å verne naturen, er vi overbevist om at de må ha bruk for naturen!

Undervisningen fokuserer derfor mye på trivsel og opplevelser utendørs som matlaging og

friluftslivsteknikker. Friluftsliv er en metode på leirskolen, men også et mål uansett tema:

Leirskole er uteskole!

Mine elever er dine elever! Leirskolen mottar så godt som utelukkende elever fra Bergen kommune. Noen få unnatak er

knyttet til enkelte fådeltskoler fra andre kommuner. Elevene vil uansett organiseres som en

enhet, noen ganger som en gruppe, men oftest i flere grupper med tilpasset lærerressurs.

Skolenes ønsker for opplegg, tilpasset opplæring og sikkerhet er styrende for organiseringen

av uken. Dette forutsetter samarbeid og god planlegging både mellom leirskolen og

brukerskolene, men også mellom de skolene som skal være sammen gjennom leirskoleuken.

Nødvendig forarbeid Det er nødvendig å gjøre forarbeid til uken både i forhold til leirskolen og de(n) klassen(e) en

skal være sammen med. Et godt forarbeid gir de beste forutsetninger for en vellykket uke.

Samarbeid leirskole - brukerskole

Samarbeidet mellom leirskolen og hjemmeskolen skjer i hovedsak på to måter:

Skolebesøk. En lærer fra leirskolen vil besøke skolen/elevene i forkant av oppholdet.

Dette vil skje 2-3 måneder før leirskoleuken. Ønskes besøket tidligere så ta kontakt med

leirskolen slik at dette kan avtales. Dersom svært spesielle forhold i elevgruppen tilsier at

leirskolen bør være tilstede på et foreldremøte, så ta direkte kontakt med rektor om det.

Fortløpende kontakt. Leirskolen er avhengig av informasjon vedrørende spesielle behov

hos elevene, f.eks. dietter, sengevæting, lån av utstyr som ski etc

Samarbeid brukerskole - brukerskole På leirskolen er elevene fra de ulike elevgruppene tett på hverandre. Dette er en viktig grunn

til at vi har valgt å organisere skolehverdagen på tvers av grupper/skoler slik at de samlet

utgjør en elevgruppe gjennom uken. I klartekst betyr dette at dine elever er mine elever!

Minst et år i forveien er det klart hvem dere skal være sammen med på leirskolen, og normalt

vil dere få vite dette i forbindelse med krav om betaling av påmeldingsgebyr ca. et år i

forveien. Det er ønskelig at skolene etablerer kontakt seg i mellom både på lærersiden og

elevsiden. En vellykket leirskoleuke krever godt forarbeid. Følgende må uansett planlegges:

__________________________________________________________________________________________


8

Lærerkontakt er nødvendig med henblikk på:

avtale om hvordan soverommene skal fordeles mellom klassene (se side 23 )

gruppering av elevene i 7-9 arbeidsgrupper på tvers av klasser og kjønn (se side 10)

valg av undervisningstema

kveldsprogram - hver skole/gruppe er normalt ansvarlig for å bidra med noe organisert

transport - felles transport er økonomisk gunstig og praktisk på mange vis (se side 26)

elever med spesielle behov - skal det tas hensyn, f.eks ved rom-/gruppesammensetning?

Elevkontakt er sterkt ønskelig med henblikk på:

hvem skal vi være på gruppe med? - navn, interesser, hva driver du med ...

ved behov: etablering av leirskolens elevråd - de tillitsvalgte utgjør leirskolens råd

Kontakten på forhånd kan skje på mange vis. Først og fremst er det en god mulighet til å

utnytte elevenes digitale kompetanse. Leirskolen har en både hjemmeside og facebokprofil.

Foresatte kan gjerne bruke disse aktivit for informasjon om leirskolen. Mange kan med fordel

lære å skrive brev, og noen har mulighet til å treffes.

Leirskolens hjemmeside og hjemmeside for Fusa kommune/Bygdeboken Undervisningen krever ikke noe direkte pedagogisk forarbeid. Men det er en absolutt fordel at

elevene er bevisst sitt eget nærmiljø og har et bilde av hvordan de lever i dag.

Leirskolens egen hjemmeside inneholder mye informasjon som både elever og foresatte vil ha

nytte av å kjenne: https://www.bergen.kommune.no/organisasjonsenhet/halandsdalen

Forøvrig er det flott jo mer de kan om Hålandsdalen og Fusa kommune før de kommer. Fusa

kommune gav høsten 2005 ut bind 3 av bygdeboken ”Heilt andre tider – Fusa 1900-2000. Her

er mye stoff, - og mye stoff ligger også på nettet. øk på Fusa kommune:

http://www.fusa.kommune.no

Undervisningsheftene for årstidene er tilgjengelig på nettet Det er vårt mål at leirskoleuken skal gi klassene faglig kunnskap så vel som sosial gevinst å

spinne videre på. Hver elev får utdelt et undervisningshefte som inneholder det faglige stoffet

de har arbeidet med i løpet av uken. Heftet inneholder mye stoff som er ypperlig grunnlag for

etterarbeid hjemme. Alle undervisningsheftene kan lastes ned fra leirskolens hjemmeside.

Samtidig vet vi at det kan være vanskelig å ta igjen alt fra leirskolen hjemme. Alle tema blir

derfor avsluttet på leirskolen slik at etterarbeid ikke er en absolutt nødvendighet.

Oppgavefordeling leirskole - brukerskole Statsbudsjettet gir de økonomiske rammer for leirskolevirksomheten. Hver klasse får et

tilskudd på 27,5 timer når de er på leirskole. I Hålandsdalen får klassene også dette timetallet

når de er på 4 -dagers leirskole.

Vi har valgt å fordele timene over hele dagen, fra kl. 09.30 kl. 22.30. På morgenen og om

kvelden vil en leirskolelærer ha ansvar for undervisningen med alle elevene, mens det i løpet

av dagen vil være inntil 6 lærere som forestår undervisningen.

Det vil alltid være noen av de tilsatte ved leirskolen som er sammenhengene tilstede hele

dagen mellom 07.30 og 22.30. Syke elever kan derfor være på leirskolen med tilsyn.


http://www.fusa.kommune.no/

__________________________________________________________________________________________


9

Kontaktlærer (brukerskolen) ansvarlig for disse oppgavene

Opplæringsloven sier leirskole er undervisning i regi av hjemmeskolen. I praksis betyr dette at

uken er et samspill mellom brukerskolen og leirskolen. Leirskolens ansatte er ansvarlig for

den faglige og praktiske gjennomføringen av undervisningsopplegget, mens kontaktlærer har

hovedomsorgen for elevene og noen presiserte arbeidsoppgaver som hvilende nattevakt,

rominspeksjon og ledelse av måltider. Utbyttet av uken er avhengig av at kontaktlærer følger

opp og motiverer elevene gjennom hele oppholdet.

Brukerskolen er ansvarlig for disse oppgavene: NATT

tilsyn med elever fra 22.30 – 07.30

ring rektor ved leirskolen evt. annen oppgitt bakvakt om det er behov for assistanse

ved brannalarm skal gjennomgått branninstruks følges

MÅLTIDER

rektor/leirskolelærer er leder måltidene 1. dag samt frokost/lunsj inne alle dager

klasselærer starter og avslutter de andre måltidene felles

ROMINSPEKSJON

rominspeksjon utføres 2 ganger daglig, kl.07.50 & 19.00

inspeksjon på alle rom skjer felles, -1. dag ved alle medfølgende lærere

målet er trygge rammer, trivsel, tørt tøy, rene rom (allergi)

KVELDSPROGRAM

hver skole/gruppe er ansvarlig for program til en kveld, (juleleirskole er annerledes)

omfang og karakter av programmet er avhengig av årstid og elevgruppenes behov

trivsel er nøkkelen

en leirskolelærer avslutter de enkelte dagene og informerer om neste dag

UNDERVISNINGEN

vi ønsker at klasselærer følger opp det faglige slik at etterarbeid er mulig

vi tar gjerne imot tanker, ideer og deltagelse fra de som vil og kan!

IKKE MINST TAR VI IMOT INNSPILL, BESTILLINGER PÅ HVILKE TEAMER

DET ØNSKES UNDERVIST I

Timeplanen for leirskolelærer varierer Leirskoleukene varierer mer enn noen aner. Dette betyr igjen at leirskolelærerne må variere

tema og timeplan flere ganger i løpet av året. Eksemplene på ukeprogram på side 16, 19 og 20

gir derfor bare eksempler på hvem som kan undervise hva gjennom uken.

Bokmål - nynorsk Hålandsdalen leirskole bruker bokmål og nynorsk om hverandre i undervisningen.

Undervisningsstoffet for de enkelte ukene er samlet i undervisningshefter som elevene får.

Undervisningsheftet gjør det mulig å drive målrettet etterarbeid. Tekstene i heftene veksler

mellom språkformene. Dette fungerer!

__________________________________________________________________________________________


10

Arbeidsgruppene Dagene på leirskolen følger et fast mønster. Sentralt i dette er arbeidsgruppene. Elevene

fordeles på 7 - 9 arbeidsgrupper avhengig av det samlede elevtallet før de kommer på

leirskolen. I løpet av leirskoleuken veksler gruppene mellom ulike arbeidsoppgaver avhengig

av årstid. Det er ønskelig at skolen(e) bruker tid på gruppenes sammensetting. Ulike

egenskaper hos elevene kan tilsammen styrke gruppehelheten.

NB: Gruppene skal helst settes sammen av elever fra de ulike klassene på tvers av kjønn.

Det er derfor lurt å samarbeide med de(n) andre gruppene(e) om gruppeinndelingen i

god tid før leirskolen. Elevene skal føle trygghet og trivsel på gruppen!

Faste gruppeoppgaver(eksempel) -

temaene varierer med årstiden

MANDAG 17.30

TIRSDAG

08.00 17.30

ONSDAG 08.00 17.30

TORSDAG 08.00 17.30

FREDAG 08.00

Værmelding

1

8

Flagget

2

1

Kjøkken- tjeneste

3

2

Logg

4

3

Orden i tørkerom

5

4

Mopping i ganger

6 5

Orden ute

Snømåking

7 6

Fuglefóring 8 7

Måltidene Elevene spiser frokost og middag på leirskolen. Frokost serveres kl. 08.15 og middag serveres

kl. 18.00. Midt på dagen spiser vi lunsj, enten som servert lunsj eller matpakke ettersom vi

organiserer dagene og aktivitetene.

NB: VED ANKOMST 1. DAG BLIR DET ALLTID SERVERT FRUKT

KL11.00 OG LUNSJ SOM KOLDTBORD KL. 13.00!

NB: Arbeidsgruppene sitter ved samme bord hele uken igjennom. Det er viktig

at skolene/kontaktlærer har planlagt hvem som skal være på gruppene!

__________________________________________________________________________________________


11

Undervisningstema Undervisningsmulighetene er mange og allsidige, uansett årstid. Det er nødvendig å velge

mellom det ene eller andre. Noen tema er likevel fast for å gi elevene en helhet i opplevelsene.

Faste tema, uansett årstid Nedenfor finner dere en beskrivelse av tema som er faste gjennom uken. Videre viser vi til de

ukeprogrammene som er skissert på side 16, 19 og 20. Disse gir et godt bilde av uken og

hvordan klassens valgtema kan fylles inn. Mye er mulig, men været kan vi vanskelig rå med!

Hålandsdal gamle kirke -Holdhus kirke Holdhus kirke eies av Fortidsminneforeningen. Her får

elevene danne seg et bilde av menneskene og familie-

strukturene rundt århundreskiftet 1900 gjennom rollespill. Hva

het de, hvor bodde de, hvem var de og hvor satt de i kirken?

Samarbeidsaktiviteter

Leirskole er samarbeid! De fleste leirskoleuker inneholder

derfor en økt med øvelser i samarbeid. Elevene blir presentert

for ulike “konstruerte” problemer som skal løses ut fra regler

og tidsbruk som medfører lytting og kreativitet. Det er gøy!

(Aktivitene brukes vanligvis ikke på juleukene).

Værmelding Gjennom observasjoner av vind og temperaturer, trykk og

skyformasjoner varsler arbeidsgruppene etter tur hvilket vær

vi får de neste 12 timene. Vi bruker både gamle værmerker/

værtegn så vel som den digitale værstasjonen. Grunnlaget for

denne kunnskapen får eleven 1. dag på leirskolen.

Dyrestell Leirskolen har hund og to hester som kommer en dag i uken.

Dyrene er en del av leirskolemiljøet, men hunden er rektors

ansvar. Bruk av hest vil være et tema på bygdedagen for noen

elever, enten som arbeid med hest eller riding.

Bygdedag og besøk på Plassen Onsdag i leirskoleuken har vi “Bygdedag”. Denne dagen får elevene anledning til å oppleve

ulike aktiviteter i mindre grupper. Hver enkelt elev får oppleve en aktivitet basert hvilke tema

som kan gjennomføres i den enkelte uke. Kvelden før bygdedagen blir dagens ulike emner

presentert og elevene kan ønske hva de helst vil ta del i. På mørketidsukene etter nyttår får

elevene ofte oppleve to aktiviteter. Værforholdene setter rammer for disse ukene helt spesielt.

Dagen blir alltid avsluttet med et besøk i Gamlestova om kvelden for alle elevene. Dette

besøket hos en “familie” i dalen rundt 1900 er uforglemmelig for elevene! Rammen for

bygdedagen er Plassen og de gamle husene. I tillegg bruker vi Holdhus skolemuséum, og

tidvis Berland gard og Eidegrend klyngjetun. Alle temaene har en varighet på 2-3 timer.

__________________________________________________________________________________________


12

Bygdedagstema

Gamlestova

I Gamlestova bor familien på Plassen. Far, mor og hele

familien er tilstede. Hvem gjør hva av de ulike arbeids-

oppgavene i familien, hva spiser de og hvilken dagsrytme

følger de enkelte i familien?

Smia I smia får elevene prøve seg med hammer og glødende

jern. Hvordan var det å være selvhjulpen med det meste,

og hvor kom jernet fra? Hvordan kan dette gi kunnskap

om begrensede ressurser i dag?

Bakstehuset Bakstehuset er det rommet på PLASSEN hvor elevene

kan få bake lefser og flatbrød på gamle- og nyemåten.

Hva var hemmeligheten med et godt produkt, hvilken

ved var nødvendig og hvordan skulle lefsene steikes?

Når ble de spist, og hvor lenge kunne maten lagres?

Eldhuset Eldhuset var stedet for alt som krevde ild, - koking av

klær, røyking av fisk/kjøtt og baking. Bakstehuset

eksisterte sjelden på gårdene - det var i eldhuset det

foregikk. Elevene kan røyke fisk som en selvstendig

aktivitet eller som del av arbeidet i hjemmet i gamlestova.

Egenproduserte pølser til julekvelden er et høydepunkt!

Stabburet

Stabburet var kanskje det viktigste huset på gårdene.

Dette var lagerplassen for maten gjennom hele året,

og jo større stabbur du hadde jo mer velstående var

du. Vi bruker huset mest til jul til pølselaging og

lysedypping, mens det i mørke tiden er

skinnverksted.

Stall-loftet og verkstedet

På toppen av stallen er det lagerplass for hesteutstyr

samt et stort verksted. Her er det fint å drive med

trearbeid i ulike former. Alt måtte de greie seg med selv,

og hva var f.eks. råvarene til skurebørstene, og

hvordan i all verden laget de nøtteknekkere og

visper? Barn lærte tidlig å bruke kniv som verktøy

- å lage sin egen spikkede leke krever mest

tålmodighet, men også nøyaktighet…

__________________________________________________________________________________________


13

Arbeid med hest

På denne aktiviteten får elevene stifte nærmere

bekjentskap med hesten og bruken av hest i det gamle

landbruket. Hesteutstyr, gjødsel og vedhogst kan være

tema på denne gruppen. Å kjøre tospann med hestene eller

kanefart om forholdene tilsier det er en stor opplevelse på

slutten av arbeidsaktiviteten.

Gardsbesøk på Berland I Hålandsdalen er det i dag noen få garder som driver

produksjon av melk og storfékjøtt. Flere driver med sau.

Leirskolen har anledning til å besøker Berland gard, og best

er det på våren i lammingen

Eidegrend klyngjetun "Eide, det liggje i allfarveje" heter det i en gammel

bygderegle. De to gardbrukene på Eide danner et klyngetun

som forteller hvordan folk bygde tett og sparte innmark.

Samtidig forteller tunet hvordan det var nødvendig med hus

til ulike formål. Byggeskikk er spennende kulturhistorie!

Holdhus skolemuséum I 1876 ble det bygget skole på Holdhus. Denne står slik

den dag i dag og er en trivelig ramme rundt en skoledag

rundt 1900. Hvilke fag var viktige, hvilke klær var

skoleklær og hvilke unnskyldninger var akseptable når

leksene ikke var gjort?

Friluftsaktiviteter Onsdag ettermiddag etter at vi har spist lunsj inne på

leirskolen, får elevene tilbud om å ta del i ulike

friluftsaktiviteter. Disse strekker seg over 3 klokketimer utover ettermiddagen og ledes av

leirskolelærerene. Hver elev kan ta del i en aktivitet. Elevene får prioritere aktivitet i forhold

til egne ønsker. Antall aktiviteter avhenger av det totale elevtallet. Aktiviter er:

Fiske og bruk av robåt

Vengsvatnet er en flott ramme for å prøve fiskelykken. Her har leirskolen båter og det er

rikelig med ørret og røye. Leirskolen har fiskestenger og otere til låns. Garn kan også nyttes.

Kajakkpadling Å padle kano handler om teknikk og kunnskap. Å lære å padle og derved oppleve gleden ved

å mestre en kajakk kan leirskolen bidra til å oppleve.

Klatring

Å klatre handler også om å mestre ikke bare det tekniske, men også om å lære seg selv å

kjenne og kanskje overvinne egne grenser. Leirskolen har et eget lite klatrefelt å øve i.

Riding

Å ri på en stor hest er en mektig opplevelse. Men det handler om kommunikasjon med hesten

så vel som mestring. Å lære å "samtale med hesten" er tema på denne aktiviteten.

__________________________________________________________________________________________


14

Natur- og kulturlandsskapstema To dager i leirskoleuken er vi normalt ute hele dagen. På mørketidsukene i januar-mars kan

det hende vi snur på det om været er helt ulagelig. På disse utedagene kan programmet for

dagen være ønsket av skolene som deler av det faglige innholdet i leirskoleuken. Dette kan

være tema knyttet til vatn og vassdrag i Hålandsdalen, til skogs- og fjellområdene eller rett og

slett til det menneskeskapte landskapet. Kulturlandskapet er en fabelaktig undervisningsarena,

og dersom vi skal forstå menneskets bruk av naturen, er landskapformer en viktig kilde til

kunnskap. Geologi, og i særlig grad isen og vannets arbeide, vegetasjonsformer og ulike

biotoper i Hålandsdalen gjør at vi har mange muligheter og innfallsvinkler til undervisningen.

På “Vanndring” langs vatn og vassdrag Hålandsdalen er kjent for sine mange og fiskerike vatn. Undervisningsmulighetene er mange

og varierte og spenner fra fisking til padling på de lange og gamle ferdselsveiene. I praksis

kan vi gjennomføre 4 helt ulike undervisningsdager knyttet til vatn og vassdrag, men og

sjøen: Fiske- og ferskvannsøkologi i Vengsvatnet (gjerne i kombinasjon med padling),

padling til Kikedalen hvor geologi og bosettingen før svartedauden er tema samt padling på

den gamle “riksvegen” i Hålandsdalen fra Skogseidvatnet gjennom Drageidkanalen til

Henangervatnet. Padling på Eikelandsfjorden i kombinasjon med vandring langs Koldalselven

er et ypperlig padlealternativ når isen har lagt seg i dalen.

Sikkerhet er et nøkkelbegrep når vi driver undervisning på og ved sjø og vann. Vi har vester

til alle i mange fasonger, og vi har selvsagt båt med motor som en nødvendig sikkerhetsgaranti

når vi padler. Kursen er dessuten en sikkerhetsfaktor: Vi padler langs land og krysser når veien

er kort og forholdene egnet.

Fiske og ferskvannsøkologi Hålandsdalen har noen av de beste fiske-

vatnene i Hordaland. Men skal det være

fisk, krever det og riktig forvaltning og

kunnskap om økologi og fiskens levekår

i ferskvatn. Hva spiser fisken og hvilken

kondisjonsfaktor har den fisken vi får?

Leirskolen har båter til fisking i

Vengsvatnet, og her er det fint å

fiske med mange typer redskaper

året rundt. Ikke noe smaker så godt

som steikt røye!

Padling på Gjønavatnet Ingen steder er det så flott å padle som

i Hålandsdalen! Gjønavatnet er 7 km

langt, og “vanndringen” langs de steile

fjellsidene i kano en opplevelse av natur

og samarbeid med hverandre!

Her kan vinden ta hardt!

__________________________________________________________________________________________


15

Målet for turen er Kikedalen som hadde fast bosetting

fram til svartedauden. Landskap og vegetasjon forteller

om høsting og driftsteknikker, og de gamle hustuftene er

lett å se for et øvet øye. Landskapsformene gjør

Kikedalen til et fabelaktig undervisningsområde for

kvartærgeologi med delta, terrasser og skuringsstriper.

Du glemmer aldri opplevelsen! Særlig ikke i regnvær!

Skogseidvatnet og Drageidkanalen

I Hålandsdalen kom det seint veier fordi vatnene var de sentrale ferdselårene. Drageidkanalen

mellom Skogseidvatnet og Henangervatnet ble bygget for at Hålandsdølene lettvint skulle

kunne komme til sjøen med varer som siden skulle fraktes til Bergen. Kanalen førte til

veiutløsing for 70 gardsbruk og var i bruk fra rundt 1890 og fram mot krigen da bilvegen kom

til Sævareid.

Den dag i dag er kanalen i god stand, og turen fra meieriet på Kleivo i Øvredalen via holmene

gjennom Kanalen til Henangervatnet er en kulturhistorisk “vanndring” langs flomsikre naust,

forbi veiløse og nedlagte gardstun. Strekningen kan varieres, og ofte legger vi fra land i

Eidestøo og raster på en av holmene. Uansett er padleturen vanligvis rundt 7 km.

Koldalsfossen og Eikelandsfjorden

Kommunevåpenet for Fusa betyr “strømmer sterkt” og kan tolkes som

3 jettegryter der vannet virvler rundt. Jettegrytene som er formet i

Koldalselven er noen av de største i Norge. En “vanndring” langs elven

er en opplevelse av hvordan kreftene i vannet har forandret landskapet.

I like stor grad er det dessuten en fortelling om hvordan vannet gav

kraft. Her finnes det rester av mye,- kvernhus, oppgangssag, kassefabrikk,

margarinfabrikker, dunke- og snellefabrikk. Dessuten kraftverk som gav

kraft til folket langs elven lenge før alle andre fikk elektrisk lys.

Hålandsdølene vandret langs

elven til Eikelandsfjorden for å selge

og kjøpe varer. Men òg for å fiske.

Mange hadde eget naust ved fjorden,

og når vi legger ut våre båter og

padler langs fjorden mot vest, går ferden

forbi saltebuer og tønnefabrikker til

trebåtbyggeriet til Saueholmen. Tankene

går til Skottehandel,

sildefiskerier og trelasthandel.

__________________________________________________________________________________________


16

Ukeprogram høst eller vår- eksempel (deles ikke ut)

__________________________________________________________________________________________


17

Juleleirskole Fra midten av november og fram mot jul har vi

juleleirskole i Hålandsdalen. Elevene inviteres til

god og gammeldags julefeiring der leirskoleuken blir en gjennomgang av høsten og de siste

dagers forberedelse fram mot julekvelden. Tiden rundt 1880-1900 er rammen for uken. Da var

naturalhusholdningen fortsatt enerådende i Hålandsdalen, og folk måtte hjelpe seg selv som

best de kunne. Dessuten var gamlekirken fortsatt i vanlig bruk, og folk levde slik stova på

PLASSEN er utformet. Uken er et eneste langt rollespill.

Juleleirskolen starter med at bygden og dalen presenteres med navn og rollespill i

gamlekirken. Tirsdagen symboliserer førjulstiden med arbeidet som måtte være gjort, og

maten som skulle være ferdig. Lillejulaften har vi på onsdagen. Juletreet skal hentes, og

familien skal bli reine i stampen. Torsdag er julaften med siste hånd på verket. Heimen må

pyntes, finklærne skal på og den store julemiddagen skal fortæres. På julekvelden får alle

pakke, og vi går seinere enn vanlig til sengs. Juledagsmorgen er det frokost og kirkegang.

Praktisk informasjon om uken Juleleirskolen følger i utgangspunktet den mal for uken som ellers er vanlig. Uken skiller seg

på et vesentlig punkt ved at bare en dag nyttes til fots i skog og mark med hest og

bålbrenning. Denne dagen samler vi dessuten materialer til dekorasjoner. To hele dager nyttes

til verksteder. Arbeidsgruppene er de samme, men oppgavene kan variere/avvike litt de

enkelte dagene i forhold til hvor mange elever som er på leirskole.

Verksteder Verkstedsdagene er delt med verksteder formiddag og ettermiddag. Hver elev kan ta del i to

aktiviteter hver dag, dvs. en aktivitet om formiddagen og en annen aktivitet om

ettermiddagen. Elevene ønsker selv hva de vil prioritere mandag kveld. NB: Verkstedene er

under stadig utvikling og kan avvike fra den som er listet nedenfor.

Førjulstiden (tirsdag) Førjulstiden (tirsdag)

MAT SOM SKAL LAGES ARBEID SOM SKAL GJØRES * lammerull, sylte * toving

* lefser og tørre vafler * lysestøping

* juleknask * vedhogst med hest

* røyking av fisk * smiarbeid

* småkaker * skinnarbeid

* krydder * spikking

* ost og smør * sopelime

* pølseproduksjon * såpekoking

* eplesaft

PYNTING - JULEKVELDEN

Julaften (torsdag) * lage program for julekvelden

JULEPYNT * lage julemiddag

* Papir og spon * pynte bord

* Treverksted * pynte juletre

* Stoffverksted * lage gløgg

* Halm og natur * fyre i ovner

Kveldsprogram

__________________________________________________________________________________________


18

Kveldene er spesielle på juleleirskolen. I første rekke gjelder dette onsdag som er dagen for

det store julebadet og torsdagskvelden som er julaften. Tirsdagen er en åpen kveld som er

godt egnet for “vanlig” program, mens mandagen er ”bli kjent kvelden” med innspill både til

rammer og rutiner på leirskolen samt innledning til juleleirskolen spesielt.

Mandag Fast opplegg ledet av leirskolen. Ikke plass til elevinnslag.

Tirsdag Kvelden for lettere underholdning som leker, sketsjer etc. Et eventuelt

diskotek eller dans på lokalet må legges til denne kvelden. Samlet lengde på

elevenes konsentrasjonsprogram bør nok ikke overstige 3 kvarter. Vi har

dessuten muligheten til en tur i mørket om været er lagelig. En tur til lavoen i

mørket er spennende og gøy. Egen lommelykt er kjekt!

Onsdag/ Vi trenger en familie som vil bade i stampen i Gamlestova. Denne kvelden

lillejulaften ønsker vi å fokusere på rensligheten i hjemmene og autoriteten til de eldste i

familien. Hvem badet først og hvem badet sist? Teksten til skuespillet er

skrevet ferdig, og alt vi trenger er 5-6 skuespillere som vil stille opp i

gammeldags undertøy. Gjerne tøy de selv har med seg.

Torsdag/ Pakke skal alle få på julekvelden. Det betyr at alle må ha med en gave som de

julaften selv skal gi bort. Det er flott om dette kan være gammeldagse gaver, fra

glansbilder til sokker. Verdien skal være liten! Innpakningen kan det gjøres

mye ut av og pakken skal ikke ha avsender, men kanskje et kort med hilsen

”til en jente med langt lyst hår”.

Programmet for kvelden skal settes sammen torsdag ettermiddag. Det er flott

om klassene kan forberede dette noe, slik at vi har noen leker eller opptrinn

som elevene har øvet på. Men husk at vi har gammeldags jul!

Kirkegang på juledag i Holdhus kirke Holdhus kirke er lagt inn i juleleirskoleprogrammet to ganger. Mandagen ønsker vi å sette

bygden i fokus,- hvem levde i dalen, hvilke yrker hadde de og hvordan var bygdesamfunnet

organisert? Fredagen er kirken samlingssted for juledagsfeiringen med høytid og fest.

Elevene skal delta i programmet i kirken. Det er flott om en gruppe eller alle i klassen øver

inn en salme til å synge som kor. Kanskje kan en eller flere spille på blokkfløyte eller fiolin.

Det ville dessuten vær bra om noen kunne lese den gamle inngangs- eller utgangsbønnen,

samt at juleevangeliet godt kan deles på tre lesere. Liturgien har vi laget og vi har ikke prest

med oss. Skal noen ikke delta, er det mulig å se på fra galleriet eller vente på leirskolen.

Utstyr Juleleirskolen krever noe spesielt utstyr slik som det er skissert over, - pakke, juleklær,

gammelt undertøy, forkle og lommelykt. Se forøvrig utstyrslisten på side 24.

__________________________________________________________________________________________


19

Ukeprogram jul –eksempel (skal ikke deles ut)

__________________________________________________________________________________________


20

Ukeprogram mørketid- vinter- eksempel (deles ikke ut)

Mørketid og vinter

__________________________________________________________________________________________


21

Mørketid og vinter I Hålandsdalen er det alltid snø om vinteren! Kanskje ikke alltid hele vinteren rundt husene på

leirskolen, men det er kort vei til Bygdastølen ski- og tursenter. Her er det de siste årene

bygget vei til fjells, og det er utviklet et fantastisk flott skianlegg med 5 km preparerte

skøyteløyper og ikke minst er det lagt til rette for skileik både gjennom preparering og

innkjøp av skileikelementer som hopp, kuler og orgeltramp.

Et veldyrket jordbrukslandskap ved leirskolen skaper bakker og områder som er velegnet for

skileik selv med lite snø. Dessuten har vi en egen lysløype i bygden med preparerte spor. Som

regel er det også is på vannene. Det gir oss muligheter til isfiske og kanskje skøyter enkelte

uker. Forholdene ligger til rette for en variert uke på leirskolen om vinteren.

Menn og kvinners gjøremål gjennom vintermørket Men vinteren kan også være regn, mørke og vindfulle dager. Den årstiden som er vanskeligst

å planlegge for oss på leirskolen er nettopp mørketiden. Men de pedagogiske mulighetene er

likevel mange. Vi kan derfor gjerne tilrettelegge for en mørketidsopplevelse som tar opp i seg

det meste av hva juleleirskolen er. På side 20 ser du et eksempel på hvordan en slik uke kan se

ut. Uansett skal elevene ha med seg ski hele vinteren. For kommer det snø, skal vi bruke

ski! For disse ukene må vi avtale flere alternativer for gjennomføring av opplegget.

Aktiviteter når det er snø og is

Skileik Skileik er gøy! Dessuten er det en effektiv måte å lære skiteknikk

på. Orgeltramp og kulekjøring engasjerer i timesvis. Skinstruksjon

gir vi derfor gjennom leik og vel tilrettelagte aktiviteter enten det er

på telemarksski eller langrennsski. Drømmen er å kjøre telemark!

Snø og skred Trivsel i natur handler mye om kunnskap om hvordan vi skal

ferdes. En dagstur på fjellet vil alltid gi tid og anledning til å

demonstrere snøprofiler, graving av legroper og nødbivuakker

samt søking etter en forulykket i skred. Dessuten er utsikten

flott, og muligheten til å kjøre telemark er suveren på veien hjem.

Isfiske Har du fisket røye en gang på isen, blir du lett inspirert til å

gjøre det igjen. Det er en opplevelse å ligge på isen og kanskje

se fisken bite på kroken! Røyen gyter på denne tiden og er

skinnende rød i buken. Kvitugg heter den i dalen.

Garnsetting under isen er en av leirskolens spesialiteter

om vinteren. Hvordan du gjør det, bør oppleves framfor å få

det fortalt. Til sjuende og sist skal fiskes spises….

Kanefart Knirkende snø og dombjeller kan du kanskje få oppleve

på leirskolen om vinteren. Javisst er det kaldt, men for en følelse

når hestene drar av gårde med slede!

__________________________________________________________________________________________


22

Hvem skal ligge hvor?

__________________________________________________________________________________________


23

__________________________________________________________________________________________


24

__________________________________________________________________________________________


25

Utstyrsliste Utstyrslisten er en hjelp når du skal pakke til leirskoleuken. Husk at det viktigste er å kunne

være varm og tørr gjennom uken. Men noen ting må du ha med deg til alle årstider, og enkelte

andre ting er avhengig av årstiden. Derfor må du lese godt og planlegge lurt.

Dette må du ha med på leirskolen uansett årstid

Sengetøy Laken, dynetrekk og putevar

Toalettsaker Håndkle, såpe og toalettsaker

Tøy Vanlige klær for en uke, samt tøyskift. I tillegg må du ha med:

Lue, votter, skjerf, stillongs (lang strømpebukse uten fot), tjukk genser

og tjukke sokker, NB! alt i ull (evt. fleece)!

Skotøy Gummistøvler eller gjerne fjellsko(impregnerte) om du har, utesko og innesko

Regntøy Bukse og jakke, gjerne av den kraftige "oljetøy"-typen

Tursekk Dagstursekk som rommer nødvendige klær og utstyr til en dag ute

Diverse Kopp til turbruk, gjerne drikkeflaske og noen plastbæreposer til å pakke tøy i

på regnvåte dager.

Til undervisningen: skrivesaker

På vinterleirskole må du dessuten ha med deg

Tøy Vindtett jakke og bukse. Ekstra votter, skjerf og lue, NB! alt i ull!

Vindvotter og gamasjer. Støvelovertrekk kan være lurt (evt. gamle sokker).

Skiutstyr Turski, staver og skismurning.

Skisko med ullsåler, rommelige nok til tjukke sokker

På juleleirskole må du dessuten ha med deg

Til julaften Pakke som helst er en gammeldags julepresang

Om du kjøper, kan prisen være ca.10 kr.

Fine klær, gjerne gammeldagse.

Til arbeidet Forkle og saks

Dette kan det være lurt å ha med

Solbriller, solkrem og myggmiddel

Fiskestang med utstyr for ferskvatn

Musikk til evt. diskotek

Lommelykt når det er jul og mørkt

En bok eller blader til å lese litt på sengen

Drikkeflaske

NB! Sko og tøy må merkes. Dersom du

mangler noe av utstyret på listen kan

du kanskje låne av noen du kjenner.

På leirskolen får du låne nødvendig utstyr til undervisningen.

Utstyr som flytevest, termos og kniv skal du derfor ikke ta med deg til leirskolen.

__________________________________________________________________________________________


26

Praktiske opplysninger

Når dere vil bestille leirskoleopphold, ber vi om at følgende framgangsmåte blir benyttet:

1. Skolen tar kontakt med leirskolen og ber om reservasjon av en leirskoleuke

2. Leirskolen sender påmeldingsskjema med tidspunkt for opphold til skolen

3. Skolen returnerer utfylt påmeldingsskjema med rektors påtegning

Skoler utenfor Bergen kommune må returnere bekreftet refusjonsgaranti, se s. 30

4. Krav om depositum er kr. 6400,- pr. gruppe/klasse inntil 22 elever. Dette skal betales

ca.1 år før oppholdet finner sted om bestillingen skal være gyldig. Framgangsmåte for

betaling er beskrevet nedenfor.

5. Depositumet er en gjensidig garanti for oppholdet. Det blir fratrukket i det endelige

oppgjøret.

Priser i budsjettåret 2012 Leirskoleoppholdet koster kr.2480 (utenfor Bergen kr. 2625,-). Juleleirskole koster kr.2700,-

/2830,-. 4 dagers uke koster kr.2090,-/2225,-.

Opphold for medfølgende ekstra voksen er kr. 270 pr. dag.

Prisene blir regulert hvert år.

Søskenmoderasjon Det gis ikke søskenmoderasjon.

2 lærere gratis Leirskolen dekker opphold for 2 lærere pr. 22 elever.

Betaling Betaling for leirskoleoppholdet skjer etter at oppholdet har funnet sted. Regning for oppholdet skrives ut siste leirskoledagen. Betalingsfristen er 14 dager.

Betaling for elever fra Bergen kommune Både betaling av depositum og oppgjør for leirskoleoppholdet for elever fra Bergen kommune

skjer på internordre. Dette sendes ut elektronisk fra Lønns- og regnskapssenteret etter

opplysninger fra leirskolen.

Leirskolen vil i alle sammenhenger nytte oppgitt ressursnummer ved den enkelte skole som

grunnlag for bestilling av opphold/depositum. Internordre som tilsendes den enkelte skole for

depositum og opphold vil ha ferdig utfylt opplysninger om pris, inntekstkontering og hva

ordren gjelder.

Skolen påfører utgiftskontering, attesterer og anviser skjemaet og sender tilbake til Lønns- og

regnskapssenteret. Ansvarlig for anvisning er skolens rektor.

Utgiftsart for depositum og betaling av leirskoleopphold er 112030 Kjøp av tjenester

Betaling for elever fra andre kommuner Både depositum og betaling for opphold for elever fra andre kommuner skjer over bankgiro

som tilsendes fra Lønns- og regnskapssenteret i Bergen kommune etter opplysninger fra

leirskolen.

__________________________________________________________________________________________


27

Refusjonskrav for andre kommuner enn Bergen Lønns- og regnskapsenteret i Bergen kommune sender refusjonskrav til hjemmekommunen

for de skolene som kommer fra andre kommuner enn Bergen. Skolesjefen/etatsansvarlig i

hjemmekommunen må deretter refundere kravet i samsvar med gjeldende retningslinjer og

refusjonsgaranti til Bergen kommune. Samtidig må skolesjefen kreve inn det tilsvarende

beløp som refusjon for 1. gangsopphold fra Fylkesmannen/utdanningsavdelinga i eget fylke

(se vedlegg side 36). Skjema for refusjonsgaranti skal følge som vedlegg for påmeldingen til

Bergen kommune / Hålandsdalen leirskole (skjema – se side 31).

Leirskoleoppholdet og gratisprinsippet Leirskole skal være gratis for elevene. Av statsbudsjettet for 2012 framgår det at det gis

øremerket tilskudd til undervisningskostnadene på leirskolen. I 2012 er tilskuddet på kr.503,-

pr. undervisningstime (27,5t/60min.) som skal betales leirskolen til dekking av

undervisningen (jfr. refusjongarantien). Hålandsdalen leirskole gir mer enn 27,5 timer

undervisning på alle uker – også 4-dagers, jfr. ukeplanene side 16, 19, 20.

Forsikring Elevene må være forsikret for hele den tiden de er på leirskole. Bergen kommune har tegnet

egen forsikring for de elever som er på skole/leirskole. Forsikringen dekker reisen til og fra

leirskolen samt ulykke måtte ramme elevene under oppholdet. Skoler som kommer fra andre

kommuner, må forvisse seg om at elevene er dekket for slik skade under leirskoleoppholdet

og reisen. Eventuell reiseforsikring må elevene/foresatte tegne selv.

Skade på inventar og gjenstander Skade på inventar eller gjenstander som følge av hærverk og brudd på alminnelig god orden

og oppførsel (se ordensreglene side 24) må erstattes. Foresatte/elevene må gjøres kjent med

dette i forkant av oppholdet, og dette blir også gjort kjent ved presentasjon av ordensreglene

på skolebesøket og ved ankomsten til leirskolen. Ordensregler, adresse/telefon og utstyrsliste

bør kopieres og sendes til alle hjem i forkant av oppholdet.

Antallet ødelagte ting er svært lite, og leirskolen praktiserer derfor ikke å ta inn noen form for

"knusegaranti" forut for at leirskoleoppholdet finner sted. Dersom noe må erstattes, vil dette

bli diskutert med kontaktlærer og hjemmerektor før evt. regning blir skrevet ut.

Leirskolen er ikke ansvarlig for skade som blir gjort på utstyr som elevene har med til

leirskolen, f.eks. ski som brekker, ødelagte fotoapparat eller rift i egen oljebukse.

Reisen - bestilling av buss Skolen må selv bestille buss. Prisen for denne er IKKE inkludert i prisen forøvrig! Leirskolen

har ingen avtale med noe busselskap. Det kan være gunstig å samarbeide med den andre

klassen om felles buss til leirskolen. Prisene varierer, og vi vil anbefale at en tar kontakt med

flere selskap for det beste tilbud. Ved bestilling av buss må følgende tider oppgis:

Ankomst til leirskolen er beregnet til MANDAG kl. 10.00 -10.15

Avreise fra leirskolen er beregnet til FREDAG kl. 13.00

NB: Som følge av dispensasjon for vektklassifisering av veien til leirskolen,

kan store busser kjøre helt fram til leirskolen.

__________________________________________________________________________________________


28

Vikar for kontaktlærer En lærer kan også bli syk. Det er derfor viktig at denne problemstillingen er diskutert på

hjemmeskolen FØR leirskoleoppholdet finner sted. Kontaktlærer må:

gjøre administrasjonen på skolen kjent med hvilke avtaler som er gjort

avtale med administrasjonen hvem som reiser som vikar til leirskolen

dersom dette skulle bli nødvendig

(dette er særlig viktig der elevene følges av en lærer på leirskolen -

lærer for annen klasse eller leirskolelærer kan ikke gå inn som vikar)

Lommepenger og verdisaker Elevene skal ikke betale for noen ekstra kostnader på leirskolen. Leirskolen har ikke kiosk.

Elevene skal ikke ha med seg noen former for snop. De får rikelig med god mat og frukt

serveres daglig. Rommene kan ikke låses. Vi ønsker derfor at elevene ikke har med dyre

gjenstander/klær (jevnfør ordensreglene side 24).

Eleven kan om det er ønskelig bruke penger på

å kjøpe leirskolekrus (70 eller 80 kr), T-skjorte (120 kr)

Vi har også noen tannbørster/såpe om noen har glemt

Fritid Elevene kan disponere sin fritid som de selv ønsker det innenfor leirskolenes område. Innen-

dørs har leirskolen bordtennis, spill, musikkanlegg, filmanlegg og noe lesestoff. Utendørs er

relativt lite i byggeperioden, men det er mulighet for noe ballspill, badminton osv.

Om vinteren er det fristende med en runde eller to i lysløypen når mørket har falt på og snøen

knirker under beina. Ellers er det flotte akebakker rett ved leirskolen.

Post, telefon og e-post til leirskolen

Hålandsdalen Leirskole

5640 EIKELANDSOSEN

Kontor 56 58 20 80

Kjøkken 56 58 20 85

E-mail [email protected]

Hjemmesider https://www.bergen.kommune.no/organisasjonsenhet/halandsdalen

Foresatte som trenger å gi beskjeder til sine barn,

må gjerne benytte epost til leirskolen. Vi vil så formidle

beskjeden videre. Kontor og kjøkkentelefon kan benyttes

for å gi beskjeder som skal formidles til elevene. Dersom

det er absolutt nødvendig å snakke med eget barn, ber vi

om at denne kontaktes etableres via kontaktlærer

mailto:[email protected]


__________________________________________________________________________________________


29

E-mail adresser til de tilsatte

Anne Martinsen (rektor) [email protected]

Anne-Grethe Gjerdevik [email protected]

(stedfortredende rektor)

Stian Kvam (driftsleder) [email protected]

Marit Tangerås Grønevik [email protected]

(avdelingsleder kjøkken)

Karen Elise Hansen (1. sekretær) [email protected]

Inge Gjerdevik (lærer) [email protected]

Eli-Karin Nerhus (lærer) [email protected]

Melinda Hjelm Hatletveit (lærer) [email protected]

Vidar Øvredal (lærer) [email protected]

Rune Samnøy (miljøarbeider) rune.samnø[email protected]

alle spørsmål om bestilling/betaling [email protected]

Sykdom, allergi og funksjonshemninger Vi ønsker å legge til rette for at elevene skal få maksimalt ut av sin leirskoleuke! Det er derfor

ønskelig og ofte helt nødvendig, at vi blir gjort kjent med om det i klassen er elever som det

skal tas hensyn til eller legges spesielt til rette for i forbindelse med f.eks:

samvær med dyr (på leirskolen har vi sauer og hester)

allergier

funksjonshemninger

lærevansker som lesevansker eller lignende som leirskolen bør vite om

spesielle dietter knyttet til allergier, diabetes, cøliaki, religion, vegetarianere

sengevæting. Elevene bør i dette tilfellet ta med et ekstra sett med sengetøy, helst to

like. De tilsatte i internatet vil hjelpe til med å skifte på sengen og vaske sengetøyet

når det er behov for dette.

Leirskolen har et utmerket samarbeid med kommunelegen i Fusa. Dersom det er behov for

legekonsultasjon, vil vi i løpet av kort tid få denne på legesenteret eller ved besøk av legen på

leirskolen. Elever som blir lettere syke, kan utmerket godt være på leirskolen og delta på det

meste av aktivitetene. Sykere elever vil ha det best hjemme og reiser derfor hjem etter avtale

mellom kontaktlærer/hjemmet.

Utstyr til utlån Leirskolen har en del utstyr til utlån for elever som trenger dette. Dette gjelder særlig utstyr

som ski, staver og skistøvler. I særlige tilfeller har vi også regntøy og gummistøvler, stillongs

og varme klær. Undervisningsutstyr, flytevester og redningsvester har leirskolen til alle. Ingen

elever trenger ta med noe annet enn personlig utstyr i henhold til utstyrslisten (se side 25).

Alt utstyr som skal lånes bør avtales/meldes til leirskolen på forhånd av oppholdet! Vi ber om at leirskolen får tilsendt en oversikt for spesielle behov og lån av utstyr seinest en

uke før leirskolen tar til.










mailto:rune.samnø[email protected]



__________________________________________________________________________________________


30

Informasjon om spesielle behov - lån av utstyr Mange som kommer på leirskole trenger tilrettelagt mat eller at det blir tatt hensyn til særlige

behov. Nedenfor er en huskeliste for hva vi på leirskolen trenger informasjon om. Vi ber om

at all informasjon (husk de voksne!) samles og sendes som et dokument fra klassen/skolen.

Matbehov/dietter Det meste av maten lages fra bunnen. Det betyr at vi kan tilrettelegge for alle sine spesifikke

behov bare vi har klare beskjeder på forhånd: Det er for eksempel ikke nok å vite at noen er

allergiske mot melk. Kjøkkenet MÅ vite om dette betyr at en ikke kan drikke melk eller om

det betyr at vi kan lage mat med melk/melkeproteiner som innhold. Dette må vi vite om:

diabetes

cøliaki

religion

vegetarianer

matallergier. Dette må spesifiseres!

Sykdom/allergier

Er noen allergiske mot dyrene eller andre ting som støv, pollen etc. trenger vi å vite om dette.

Ingen dyr ferdes inne, og elever som har allergi mot hest deltar ikke på aktiviteter der hest er

involvert. Dersom elever er funksjonshemmet på en slik måte at det trengs særlige

hjelpemidler, må disse tas med til leirskolen. Vi trenger informasjon om allergier/sykdom/

funksjonshemninger knyttet til

dyr /planter

epilepsi

diabetes

fysisk/psykisk funksjonshemninger

På leirskolen har vi et alminnelig godt lager av førstehjelpsutstyr. Elever som er avhengig av

medisiner regelmessig skal være kjent for kontaktlærer. Oppbevaring av medisiner kan skje i

kjøleskap i eget låsbartrom på leirskolen. Utdeling av ikke reseptbelagt medisin må avklares

med foresatte av kontaktlærer. De tilsatte ved leirskolen vil ikke dele ut noen medisiner.

Annet For at uken skal gå godt for alle elever, trenger vi å vite om noen er/kan være sengevætere.

Dobbelt sett make sengetøy skal da medbringes, og de tilsatte i internatet følger opp at sengen

er tørr hver dag. Likedan er det greit å vite om det er særlige forhold ved det enkelte barn vi

må vite knyttet til for eksempel adferd, lærevansker etc. Jo mindre vi vet, jo greiere er det!

sengevæting

relevante lærevansker vi bør vite

Lån av utstyr

Mange barn mangler egnet utstyr. Får vi vite det på forhånd, kan vi greie det meste. Når det

gjelder ski og staver samt skisko, har vi mye å låne bort. Vi vil likevel veldig gjerne ha en

liste i forkant av leirskoleuken på følgende:

ski (oppgi kroppshøyde på eleven)

staver

skistøvler (skonummer?)

__________________________________________________________________________________________


31

Skjema for refusjonsgaranti

__________________________________________________________________________________________


32

Opplæringsloven og leirskole

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

http://www.lovdata.no/index.html

http://www.lovdata.no/index.html

__________________________________________________________________________________________


33

__________________________________________________________________________________________


34

Lønn til medfølgende klasselærer(utdrag)

Følge av pasient/klient/elev (SGS 1010) Avtalen gjelder for perioden 1.1.2011 - 31.12.2012 1 - Innledning Denne særavtalen er inngått med hjemmel i Hovedavtalen del A § 4-3. HTAs bestemmelser gjelder med mindre noe annet er regulert i denne avtalen. 2 - Avtalens omfang, ikrafttreden og varighet Særavtalen gjelder for arbeidstakere omfattet av Hovedtariffavtalen/SGS 1701. Avtalens del II erstatter del I for undervisningspersonale ved reise med elever til/fra og opphold på bemannede leirskoler, samt ved utenlandsturer som er omfattet av pkt. 6. Avtalen forutsetter at det på forhånd utarbeides en samlet arbeidsplan for personalet for reisen til og fra, samt for oppholdet på institusjon, leirskole, ved ferieopphold, ekskursjoner eller lignende. Del II A 5 - Bestemmelser for undervisningspersonale ved reise til/fra og opphold ved bemannet leirskole 5.0 Omfang Bestemmelsene regulerer arbeidstid og godtgjøring for reise til/fra og opphold ved bemannet leirskole for grunnskolen etter opplæringsloven og gjelder undervisningspersonale som har ansvar for og deltar sammen med elevene, både under reisen og oppholdet. Det kan ikke kreves godtgjøring etter andre tariffbestemmelser for denne type reise og opphold. 5.1 Arbeidstid Medfølgende lærer godskrives 9 timer av arbeidsplanfestet tid for hvert hele døgn reisen/oppholdet varer, regnet fra reisens start. For deler av døgn utover dette, tillegges et forholdsmessig timetall. Godskriving av undervisningstid innenfor arbeidsplanfestet tid fastsettes lokalt, dog slik at dette minimum tilsvarer vedkommendes gjennomsnittlige undervisningsplikt. 5.2 Godtgjøring I tillegg til godskriving av arbeidstid tilstås medfølgende undervisningspersonale en daggodtgjøring for eventuelt arbeid utover godskrevet tid, ansvar, ulemper m.v. som følge av reisen og oppholdet. Daggodtgjøring pr. døgn/del av døgn over 3 timer eller mer, regnet fra fremreisens start til hjemreisens slutt: Ordinære hverdager (mandag - fredag): Kr 1070 Lørdager, søndager, helligdager og offentlige fridager: Kr 1290 5.3 Kostgodtgjørelse Medfølgende undervisningspersonale omfattes av kostgodtgjørelse etter kommunalt reiseregulativ for reisen til og fra leirskolen og for eventuell diett som ikke blir dekket på leirskolen. 5.4 Avspasering I stedet for godtgjøring i henhold til pkt. 5.2 kan det på den enkelte skole fastsettes tid til avspasering. Slik fastsetting forutsetter enighet mellom skolens rektor og den enkelte lærer som har krav på godtgjøring i henhold til punkt 5.2, om den tid som skal avspaseres.

__________________________________________________________________________________________


35

Tilskudd til leirskoleopplæring -

Retningslinjer fra 1.januar 2012 (utdrag)

__________________________________________________________________________________________


36

__________________________________________________________________________________________


37

Tilskudd til leirskoleopplæring 2012

Satsar 2012 - tiltak i grunnopplæringa

Oversikt over satsar for 2012:

Kap. Post Ordning Forvaltar Sats i 2012

225 66 Leirskoleopplæring

Eit leirskoleopphald skal ha minst 3

overnattingar. Det blir gitt tilskott for 5,5

timar pr dag. Dersom leirskoleopplæringa er

under 27,5 klokketimar (5 dagar) skal

statstilskottet reduserast tilsvarande.

Alle embeta Kr 503,- per

klokketime per

gruppe i maksimum

27,5 klokketimar.

http://www.utdanningsdirektoratet.no/

__________________________________________________________________________________________


38

Mobiltelefon - reglement

__________________________________________________________________________________________


39

Ta med egen jobbpc!

På leirskolen er det nyttig å ha med egen pc.

Men leirskolen har ikke trådløst nettverk,

og vi har bare tilgang til Bergen kommunes

administrative nettverk for skolene.

Dette betyr at alle tilsatte i Bergen

Kommune kan logge seg på som seg selv

Med eget brukernavn og passord.

Tilsatte i Bergen har dermed også mulighet

til å benytte Spotify for diskotek.

For lærere utenfor Bergen kommune,

er det bare mobilt nettverk som duger –

foreløpig.

Det er flott om det legges inn noe stoff på

skolens hjemmeside i løpet av leirskoleuken.

Notater

__________________________________________________________________________________________


40

Informasjonsheftet er utarbeidet og revidert i juli 2012 av Anne Martinsen.

Documents

Praktisk og HÅLANDSDALEN LEIRSKOLE - Bergen...Skoleåret 2012-13 venter vi på en ny flott leirskole! ... og dette har vi og bygden tatt konsekvensen av. Det er laget vei til fjells