Upload
others
View
1
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Emosjonell kompetanse hos barn
Silja Berg Kårstad
PhD/Psykologspesialist
RKBU Midt Norge, NTNU
2
Tema for foredraget
• EMOSJONER
• FORSKNING PÅ EMOSJONELL FORSTÅELSE HOS NORSKE 4 ÅRINGER
• EMOSJONELL SOSIALISERING
• EMOSJONALITET HOS BARN SOM ER SOMATISK SYK
• HELPERNE SINE FØLELSER
• KARTLEGGING OG INTERVENSJONER MED FOKUS PÅ EMOSJONER
3
EMOSJONER
4
The Emotion Circumplex model (Plutchik, 2001) http://root5systemics.com/2013/09/sentiment-analysis-words-emotions/
kognitiv, fysiologisk og atferd
emosjoner
Emosjonell utvikling
Utvikling av emosjoner
Emosjonell forståelse
Emosjonell regulering
7
Inndeling (Paul Harris, 1994)
• Primære emosjoner
Glede, sorg, frykt og sinne.
De er knyttet til en evaluering av hele eller enkeltaspekter
ved situasjonen.
• Sekundære emosjoner (Sosiale/ selvbevisste/ komplekse)
Stolthet, skamfullhet, forlegenhet, skyldfølelse og misunnelse.
Selvurdering i forhold til en standard (ut i fra egne emosjonelle opplevelser eller informasjon fra andre)
• Tredje gruppe (relasjonelle)
Kjærlighet, hat og sjalusi.
Kjennetegner ved at de retter seg mot andre mennesker og ens forhold til andre
8
Emosjonell forståelse
Emosjonell forståelse handler om forståelse av årsaker, konsekvenser og muligheter for regulering av følelser.
Det handler om følelser vi kjenner inni oss og følelser vi kan se, høre eller føle ved emosjonelle uttrykksmåter som for eksempel ansiktsuttrykk, bevegelser, toneleie, innhold i det vi sier, etc.
Det handler om ”virkelige/sanne” følelser og ”ikke reelle” følelser.
Det handler om positive og negative følelser.
Det handler om følelser i nåtid, fortid og fremtid.
Det handler om egne følelser og andres følelser.
Emosjonell regulering
Dempe (eller øke)
intensiteten i opplevd
følelse, til å sinke (eller øke)
begynnelse eller avslutning,
begrense (eller øke)
vedvarenhet over tid, og
redusere (eller øke)
følelsesmessig omfang eller
labilitet, og å virke inn på
andre kvalitative sider ved
emosjonell respons.
(Thompson, 1994)
Bildene hentet fra boka ”The social baby”
11
Foreldrene må i begynnelsen hjelpe barnet med reguleringen.
Etter hvert framstår denne mer som dyadisk for så å resultere i selvregulering.
En svært viktig egenskapi dette er det å opprettholde en fleksibel organisering selv når spenningsnivået er høyt(Sroufe, 1995).
• Typiske måte følelsene kommer til uttrykk på
hos hvert enkelt individ.
• Temperament er en relativt stabil
reaksjonstilbøyelighet i emosjonsvekkende
situasjoner (hvor raskt individet reagerer, og
varighet av reaksjonen er individuelt).
• Emosjoner vs temperament
Alle kan vise glede, frykt og sinne i forskjellige
situasjoner. Men terskelen for når disse
emosjonene blir vekket er avhengig av
temperament og varierer fra individ til individ.
Temperament
13
Emosjonell kompetanse er evnen til å
– identifisere og å forstå egne følelser
– bruke følelser til å navigere i sosiale interaksjoner
– bruke din emosjonelle bevissthet til å veilede deg når
du løser problemer
– håndtere frustrasjon og være i stand til å vente på det
du vil ha
– forhindre at stress og uro overvelder evnen til å tenke
klart
– ha kontroll over hvordan og når du uttrykker følelser
14
Emosjonell forståelse (Emotion understanding) forståelse av årsaker, konsekvenser og muligheter for regulering av følelser hos seg selv og andre
Emosjonell uttrykk (Emotional expression) observerbare nonverbale og/eller verbale uttrykk
Emosjonell regulering (Emotion regulation) øke, opprettholde, and redusere negative og positive emosjoner
Emosjonell kompetanse (Emotional competence) forstå, uttrykke og regulere emosjoner
Emosjonell utvikling (Emotional development)opplevelse, uttrykke, forstå and regulere emosjoner
Temperamentindividuelle forskjeller i biologisk baserte atferdsdisposisjoner som har en viss stabilitet og individuelle forskjeller i emosjonell reaktivitet og regulering
15
FORSKNING PÅ EMOSJONELL
FORSTÅELSE HOS NORSKE
4 ÅRINGER
16
En kort oppsummering av forskning på
trønderbarn fra min doktorgrad
Tittel: Små barns forståelse av følelser:
Betydningen av foreldre og barn
faktorer, sosioøkonomisk status, og
kultur
17
Målet for avhandlingen var å undersøke hva som påvirker barns forståelse av følelser i førskolealder. To av arbeidene inneholdt data fra den longitudinelle populasjonsstudien Tidlig Trygg i Trondheim (TTiT), der mellom 756 og 926 barn og deres foreldre deltok.
Studie III var en undersøkelse av emosjonell forståelse hos 100 brasilianske barn i alderen 3 til 5 år fra to ulike sosioøkonomiske klasser.
18
Test of Emotion Understanding (TEC)
The experimenter says “This girl is looking at her little turtle, which has just died”.
Then, the experimenter asks the child:“How is this girl feeling? Is she happy, sad, angry or normal?”
19
20
Hva undersøkte vi?
I Studie I undersøkte vi foreldre til fire-åringer sin evne til å
estimere sitt barns forståelse av følelser, samt
sammenhengen mellom hvor gode foreldre var til å
estimere og hvor god barnets faktiske forståelse av følelser
var. Så undersøkte vi sammenhenger mellom
foreldreestimering og barnets mentale helse, barnets
verbale ferdigheter, kvaliteten på foreldre-barn samspillet
og foreldres utdanningsnivå.
21
Hva fant vi?
• 91% av foreldrene overvurderte sitt barns forståelse av
følelser. I gjennomsnitt vurderte foreldre deres 4-åring til
å ha et nivå av emosjonell forståelse som er vanlig for en
7-åring.
• jo bedre foreldre estimerte barnets emosjonelle
forståelse, desto bedre var barna til å forstå følelser.
• foreldre som estimerte godt var mer sensitive i samspill
med sine barn enn foreldre som i ennå større grad
misforstod hvor mye av følelser barnet forstod.
• Barn av foreldre som estimerte bedre enn andre foreldre
hadde også bedre verbale evner.
22
23
Hva undersøkte vi?
I Studie II undersøkte vi hva som påvirker utvikling av
barns emosjonelle forståelse fra 4 til 6 år. Vi så på
betydningen av hvor godt foreldre treffer med sin
estimering av barnets emosjonelle forståelse, betydning av
foreldre-barn samspillet og barnets sosiale kompetanse.
24
Hva fant vi?
• utvikling av emosjonell forståelse fra 4 til 6 år ble
predikert av foreldres evne til å estimere sitt barns
forståelse av følelser.
• sosialt kompetente barn hadde en større forbedring i
emosjonell forståelse enn mindre sosialt kompetente
barn.
• Verbalt kompetente barn hadde en større forbedring i
emosjonell forståelse enn mindre verbalt kompetente
barn.
• Kvaliteten på samspillet mellom foreldre og barn var ikke
en prediktor.
26
Hva undersøkte vi?
Studie III var en undersøkelse av emosjonell forståelse hos 100
brasilianske barn i alderen 3 til 5 år fra to ulike sosioøkonomiske
klasser, der vi sammenlignet våre funn med studier av barns
forståelse av følelser fra et annet ikke-vestlig land (Peru) og to
Europeiske land (Norge og Italia).
27
Hva fant vi?
• brasilianske barn fra lavere sosial klasse hadde et lavere
nivå av emosjonell forståelse enn barn fra høyere sosial
klasse, og det var særlig det å gjenkjenne positive og
nøytrale følelser som var vanskelig for barna fra lavere
sosial klasse.
• Barn fra høyere sosial klasse i Brasil hadde nesten
samme nivå av emosjonell forståelse som barn fra
Norge og Italia
• barn fra lavere sosial klasse i Brasil hadde et lignende
nivå av emosjonell forståelse som barn fra Peru.
28
EMOSJONELL SOSIALISERING
29
Emosjonell sosialisering- Eisenberg et al 1998
30
Emosjonell inntoning
• Begrepet brukes for å beskrive hvordan voksne toner
seg inn på barnets følelsesmessige tilstand
• emosjonell inntoning er en form for ikke-språklig
empatisk kommunikasjon
• ikke selve atferden hos barnet som speiles, men den
følelsestilstanden man opplever at barnet er i. Dette er
ikke det samme som imitasjon, som henspeiler på å
imitere uttrykket slik det ser ut
https://youtu.be/bG89Qxw30BM
31
FORELDRESTILER
32
Viktig med både positive og negative
følelser…..
https://youtu.be/a9MCLkMKy54 Fra filmen Innsiden Ut
https://youtu.be/HKzf1pQKgqU Det å tåle de negative
følelsene, Leslie Greenberg
33
34
Emosjonsveiledende oppdragelsesstil
En oppdragelsesstil hvor foreldrene er oppmerksomme på barnets følelser og hjelper ham/henne til å identifisere, forstå og
uttrykke sine følelser, i tillegg til å hjelpe barnet med problemløsning
Emosjonsfordømmende oppdragelsesstil
En oppdragelsesstil hvor forelderen dømmer og kritiserer barnets følelser, og begrenser og kontrollerer emosjonelle
uttrykk. Foreldre som foretrekker denne stilen kan også ha problemer med å uttrykke egne følelser
Emosjonsunnvikende oppdragelsesstil
En oppdragelsesstil hvor forelderen ignorerer, unnviker eller overser barnets følelser, og heller foretrekker å distrahere
barnet og fokusere på positive fremfor negative følelser. Foreldre som velger denne stilen har ofte problemer med å
uttrykke tristhet, og forsøker å kontrollere eller skjule eget sinne
Ettergivende oppdragelsesstil
En oppdragelsesstil hvor forelderen aksepterer barnets følelser, men ikke setter grenser eller hjelper barnet med å løse
problemet. Foreldre som foretrekker denne stilen uttrykker egne følelser, men har ofte vanskeligheter med å løse dem
35
Emosjonsveiledning
Å emosjonsveilede barnet ditt innebærer å:
Bli mer bevisst på barnets følelser, spesielt når følelsene er av lav intensitet (som skuffelse eller frustrasjon)
Se på barnets følelse som en mulighet for intimitet og læring
Kommunisere din forståelse og aksept for følelsen
Hjelpe barnet til å bruke ord for å beskrive hva han/hun føler
Om det blir nødvendig: Å hjelpe barnet ditt til å løse problemer. Du kan også formidle at alle ønsker og følelser er akseptable, men at ikke all oppførsel er det
36
Se hva som skjer når lille Adrien (15 mnd.) ser en
voksen sint
http://m.db.no/2014/10/12/nyheter/forskning/vitenskap/hels
e/utenriks/35700231/?www=1
37
https://www.facebook.com/folkOm.no/videos/25604651674
25945/?hc_ref=ARTs3hcjPHIiJHrg_W5lcatNVWkfA1yjRpY6
nFEbXzVVHUvocJDNh_rkvnW2UQFooic&pnref=story
Eksempel fra hverdagen og fra COS terapeuter
38
EMOSJONALITET HOS BARN
SOM ER SOMATISK SYK
39
Kliniske erfaringer fra å jobbe med somatisk syke
spedbarn og deres foreldre
• Alle følelsene og opplevelsene fra graviditet? (sorg, skam, manglende bearbeidelse, traumer? kultur forskjeller)
• Det å bli foreldre i en krisesituasjon (mange følelser, er en boble, tilknyning? Se barnet utsatt for medisinske prosedyrer, det å ikke kunne trøste selv, det å ikke kunne sove sammen med barnet sitt)
• Hvordan vurdere barnets sosio-emosjonelle utvikling?
(hva er barnets «personlighet» /temperament/
utviklingspotensiale og hva handler om sykdommen/medisiner/
manglende erfaring)
• Når hverdagen kommer…fra å være hønemor til å slippe barnet fra seg….
• Spisevansker- det å legge på seg vs fokus på sosio-emosjonell utvikling og samspill (ulike oppfatninger i ulike kulturer)
• Close Collaboration with the Parents – metode på NISE St. Olav
40
41
HELPERNE SINE FØLELSER
42
VÅRE EGNE FØLELSER: en liten øvelse:
To og to summe i 3 minutter hver på
• Hvordan vet du at du er sint?
• Hva gjør sinnet med deg?
• Hvordan kan andre vite at du er sint?
• Hvordan opplever du at det er å fortelle
andre at du er sint?
Opplevelsesevne
Oppmerksomhet på følelser: Hvordan blir P
klar over, oppfatter eller bemerker at de har
en bestemt følelse?
Spørsmålstyper: ”Hvordan vet du at du er
(følelse) eller føler (følelse)?”
Toleranse for følelser: I hvilken grad lar P
følelser gå inn på seg, prøver P å reflektere
over følelser’ han/hun har?
Spørsmålstyper: ”Hva gjør (følelse) med deg,
hvordan reagerer du på å kjenne (følelse)?
”Hva gjør du da/videre?” ”Hva kan (følelsen)
gjøre med deg, hva kan du gjøre med den?”
Ekspressivitet
Hvordan uttrykkes følelsen ikke-verbalt i
ulike relasjoner?
Spørsmålstyper: ”Hvordan er det for deg å
vise andre at du er (følelsen)?”
”Hvordan viser du andre/forteller andre at du
er (følelse)?
”Hvordan kan andre vite at du er (følelse)?”
Hvordan artikuleres/begrepssettes følelsen i
ulike relasjoner?
Spørsmålstyper: ”Hvordan opplever du at det
er å fortelle andre at du er (følelsen)?”,
”Når du har (følelse), kan du fortelle det til
andre?”
Jon Monsens affektbevissthetsintervju
44
KARTLEGGING OG
INTERVENSJONER MED
FOKUS PÅ
EMOSJONER
45
Innfallsporter for identifisering og
behandling/tiltak
Foreldre
Barn Barn
Foreldre
Reskolere(Mål: endre OP atferd)
Redefinere(Mål: endre OP representasjoner/ arb.modeller)
Remediere(Mål: endrebarnets atferd)
Tid 1 Tid 2
46
Kartlegging relevant for barns
emosjonelle kompetanse og foreldres
sosialisering av følelser
• ASQ-SE
• ITSEA
• Greenspan sine utviklingstrinn, The Functional Emotional Assessment Scale (FEAS)
• ADBB
• Kulturelle holdninger mht emosjoner, særlig uttrykk og betydningen
• Får vi kontakt med barnet…å ta på barnet og være i dialog med barnet selv, kjenne på hvor enkelt dette er…..
• Observere og kartlegge samspill- for eksempel MIM, PC-ERA, Crowell, Care index,
• Tilknytnings kartleggingsmetoder (for eksempel fremmedrom, WMCI)
• Foreldres mentalisering: ulike intervju (for eksempel ParentDevelopment Interview, Parental Reflective Questionnaire) og observere mind-mindedness kommentarerene til foreldrene
47
Forslag på intervensjoner
• Samspillsmetoder: feks: Theraplay
https://youtu.be/t5IoEDHY-Y4, Nurture and Play, Marte
meo
• Behandling barnet: leketerapi, De utrolige årene, emdr,
T-FCBT, Mestringsskatten, etc
• Foreldreprogram: Feks ulike varianter av COS, Tuning
in to Kids, emosjonsfokusert
familieterapi/foreldreveiledning, ICDP, De utrolige årene
• Program/metoder i barnehagen eller på skolen:
Sunshine circles https://youtu.be/NupTMfVqQA4
• Spill: HEI spillet
48
Noen flere eksempler….
• Emosjonsveiledning https://youtu.be/Kkz7frj6TLk
• Det å reparere https://youtu.be/s_hjC7NB6nY
• https://youtu.be/dtKSdjK7NXQ En mamma som får hjelp
med å forholde seg til sin datters negative følelser
49
Tips på litteratur og filmer på nett• https://www.nrk.no/kultur/dette-er-den-beste-foreldrestilen-1.13638143 (ulike foreldrestiler)
• https://youtu.be/vuDLFGb7khA (Alfred og Skyggen. En liten film om følelser)
• https://www.folkom.no/ Mange ok filmer på Folk om
• https://youtu.be/HvBFeGxuyoo (Mind mindedness with Prof Elizabeth Meins)
• https://www.york.ac.uk/psychology/research/groups/mind-mindednessinresearchandpractice/ (mer om mindmindedness)
• http://www.mentalhealthfoundations.ca/parent-coaching emosjonsfokusert familieterapi inspirerte videoer
• http://www.tuningintokids.org.au/ Om tuning in to kids
• https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1513625/ (Eisenberg et al 1998 om emosjonell sosialisering)
• http://www.vsshp.fi/en/toimipaikat/tyks/to8/to8b/vvm/Pages/default.aspx (Close Collaboration with the Parents Program for nyfødtintensiv avdelinger utviklet i Finland)
• https://docs.google.com/a/icdl.com/viewer?a=v&pid=sites&srcid=aWNkbC5jb218aWNkbHxneDozZWYyYzAxZjRiMjlkYmVj (om The Functional Emotional Assessment Scale)
• http://deminste.helsekompetanse.no/content/ressurser-undervisningsfilmer (Betydning av lek)
• http://deminste.helsekompetanse.no/content/ressurser- undervisningsfilmer (Betydning av temperament)
• http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=116719&a=2 (Felles oppmerksomhet og forståelsen av andres tanker, intensjoner og følelser i spedbarnsalderen)
• https://www.youtube.com/watch?v=vkJwFRAwDNE (B.Perry: Social & Emotional Development in Early Childhood)
• https://youtu.be/QUXEPZaUWcA (HEI spillet)
• http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=24471&a=2 Fin artikkel om barn med kreft og følelser