PowerPoint-presentasjon - Skatteetaten...Kort om SERO •Måle virksomheters holdninger til etterlevelse og oppfatninger av Hensikt Skatteetatens innsats Målgruppe •Daglige ledere

SERO 2017 Skatteetatens undersøkelse om etterlevelse, rapportering og oppdagelsesrisiko

Tema og innhold

Kort om undersøkelsen…………………………………………….…………..

Rapportering, regelverk og tilgang på informasjon…………..…..………....

Inntrykk av skattemyndighetene................………………………….…….....

Konkurransevilkår og mulighet for å unndra………………………………..

Holdning til etterlevelse………………………………………………….…….

Opplevd oppdagelsesrisiko………………………………………………..…

Finne ut om leverandør opererer hvitt…………………………………….....

Kort om SERO

• Måle virksomheters holdninger til etterlevelse og oppfatninger av Skatteetatens innsats Hensikt

• Daglige ledere i norsk næringsliv Målgruppe

• Aktive virksomheter i mva-registeret

• Krav til omsetning > 50 000 for virksomheter med 0 ansatte Utvalgsramme

• 2001 virksomheter, fordelt på

• 1 339 representativt utvalg

• 662 for å sikre representasjon i enkeltnæringer

• Vektet med utgangspunkt i riktige populasjonsstørrelser

Utvalg 2017

• Telefonintervjuer

• Gjennomført mai 2017 av Opinion på oppdrag for Skatteetaten

• Utvikling av undersøkelsesdesign, spørreskjema og fremstilling av resultater av analyseteamet

Gjennomføring 2017

Tema i undersøkelsen

Regelverk, rapportering og tilgang på informasjon

Holdninger

Tillit til og inntrykk av

skattemyndig-hetene

Opplevd oppdagelses-

risiko

Oppfatninger av forhold i bransjen og etterlevelse hos andre

- Dette er ikke en uttømmende oversikt over hva som påvirker etterlevelse, men

alle temaer er forbundet til etterlevelse enten i skatteforskningen, i

styringsdokumentene til etaten eller i måten vi jobber på.

Rapportering, regelverk og tilgang på informasjon

Relevant forskning

• Etterlevelsen øker når skattesystemet oppfattes rettferdig (Fortin et.al 2007, van Dijke og Verboon 2010)

• Skattemoralen vil øke når man blir behandlet med respekt (Feld og Frey 2003).

• Men dersom man blir behandlet som en unndrager, kan det redusere skattemoralen og skattyter kan svare ved å forsøke å unndra

• Skattytere vil akseptere at autoriteter tar avgjørelser som ikke går i deres favør, så lenge prosessen oppfattes som rettferdig og legitim (Taylor 2001)

• De etterlever ikke fordi de er engstelig for straffer, men fordi det oppfattes som legitimt

33%

Andel enige i 2016

39 %

42%

47 %

Rapportering og regelverk

Base: Representativt utvalg (N=1 339)

0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100%

Min virksomhet får tilstrekkelig informasjon fra skattemyndigheteneom forpliktelsene som gjelder virksomheten

Jeg opplever det som enkelt å orientere meg om skatte- ogavgiftsforpliktelsene som gjelder min virksomhet

Skatte- og avgiftsreglene som angår min virksomhet er lette åforstå

Min virksomhet bruker unødvendig mye tid og ressurser på årapportere inn til skattemyndighetene

52%

41%

38%

33%

Enig Verken eller Uenig Vet ikke/uaktuelt

Påstander:

31%

Andel enige i 2016

72%

Virksomhetens opplevelse av skattemyndighetene


0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

Skattemyndighetene behandler min virksomhet på enrettferdig måte

Skattemyndighetene forstår min virksomhets behov

70%

31%


Skatteetatens fokus - Hvilke tilbakemeldinger får vi?

Base: Representativt utvalg (N=1339)


43%

35%

14%

8%

48%

35%

12%

5%

47%

34%

13%

6%

Påstand: Skattemyndighetene har større fokus på å kontrollere om virksomheter gjør feil, enn å forhindre at feil oppstår

2017 2016 2014

Skatteetatens fokus - Hvilke tilbakemeldinger får vi?



39%

30%

20%

11%

41%

32%

20%

7%

Påstand: Skattemyndighetene fokuserer først og fremst på å kontrollere virksomheter som begår alvorlig skatte- og avgiftsunndragelse

2017 2016

Konkurransevilkår og muligheten for å unndra

Relevant forskning

• Skattemoralen synker dersom man oppfatter unndragelser som vanlig (Torgler og Frey 2007)

• Jo fler en kjenner som unndrar, jo større sannsynlighet for at en selv unndrar (Hasseldine et. al 1994)

• Jo mer utbredt unndragelser er, jo mer sosialt akseptert fremstår det (Sandmo 2004)

• Folk tilpasser sin rapportering til andres rapportering (Bazart og Bonein 2014)

Oppfatning av andre virksomheters rapportering


64%

24%

8% 4%

68%

25%

4% 3%

62%

27%

7% 4%


Påstand: I Norge rapporterer det store flertallet av virksomheter korrekt og fullstendig til skattemyndighetene

2017 2016 2014

83%

68%

67%

67%

66%

65%

65%

65%

64%

61%

61%

59%

58%

58%

57%

55%

50%

41%

0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90%

Regnskap, revisjon

Varehandel etc

Informasjon og kommunikasjon

Primærnæringer

Spesialisert bygg (elektriker,vvs)

Oppføring av bygninger

Eiendom (utleie, omsetning, drift)

Snekkerarbeid

Transport og lagring

Industri etc

Taxi og turbil

Andre tjenesteytende næringer

Vedlikehold og rep av motorvogner

Andre bransjer

Servering

Frisering, skjønnhet og kroppspleie

Rengjøring

Maler og belegg

Oppfatning av andre virksomheters rapportering, pr. bransje Påstand: I Norge rapporterer det store flertallet av virksomheter korrekt og fullstendig til skattemyndighetene,

andel helt eller delvis enig

Hvordan oppfattes bransjen

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

Min virksomhet må ofte konkurrere mot bedrifter som har etlavere kostnadsnivå fordi de driver svart eller på annen måte

unndrar skatter og avgifter

I min bransje er det vanskelig å unndra skatter og avgifter

28%

71%


28 %

70 %

Andel enige i 2016 Påstander:


Hvordan oppfattes bransjen

23 %

32 %

36 %

9 %

Påstand: Min virksomhet må ofte konkurrere mot virksomheter som har et lavere kostnadsnivå fordi de driver

svart eller på annen måte unndrar skatter og avgifter - andel enig

Våre kunder er hovedsak virksomheter

Våre kunder er hovedsak privatpersoner

Våre kunder er Begge deler/Ca halvparten av hver

Usikker/ikke svar

44 %

25 %

30 %

1 %

Påstand: I min bransje er det vanskelig å unndra skatter og avgifter

- andel enig

Våre kunder er hovedsak virksomheter

Våre kunder er hovedsak privatpersoner

Våre kunder er begge deler/Ca halvparten av hver

Usikker/ikke svar

Påstand: I min bransje er det vanskelig å unndra – andel uenig Endring fra 2016 prosentpoeng

7%

9%

9%

10%

11%

11%

12%

13%

13%

14%

15%

18%

19%

19%

23%

23%

24%

34%

0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40%


Regnskap, revisjon

Varehandel etc


Primærnæringer

Industri etc


Taxi og turbil


Andre bransjer



Servering


Rengjøring

Maler og belegg


Snekkerarbeid

1%

0%

-3%

-1%

1%

-2%

10%

0%

9%

-6%

-4%

-1%

-3%

9%

-1%

-7%

-3%

-2%

-15% -5% 5% 15%

Hvor lett er det å unndra?

Må ofte konkurrere

Endring fra 2016 Prosentpoeng

0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70%

Regnskap, revisjon


Andre bransjer

Industri etc


Primærnæringer


Varehandel etc



Servering



Rengjøring

Snekkerarbeid


Taxi og turbil

Maler og belegg

1%

-2%

-2%

-8%

-2%

-5%

1%

4%

-10%

4%

-3%

-1%

3%

0%

-3%

3%

-10%

-6%

-15% -10% -5% 0% 5% 10%

Påstand: Min virksomhet må ofte konkurrere mot virksomheter som har et lavere kostnadsnivå fordi de driver svart eller på annen måte

unndrar skatter og avgifter

Holdninger til etterlevelse

Relevant forskning

• Skattytere etterlever i større grad enn tradisjonelle, økonomiske modeller tilsier, og man bør heller spørre hvorfor skattytere frivillig etterlever – og inkludere deres indre motivasjon for å betale skatt. (Bl.a. Andreoni et.al 1998, Feld og Frey 2003, Torgler og Frey 2007)

• Å etterleve er ikke et rasjonelt valg, men er påvirket av sosiale normer og personlige verdier, og ikke-rasjonelle beslutninger (Kornhauser 2007)

• Skattytere som fikk påminnelse om skattens betydning for velferden, det moralske og rettferdige ved å bidra – rapporterte inn mer enn de som fikk påminnelse om at de kunne bli avslørt (Bott et.al 2014)

• Når skatteunndragelse blir sett på som moralsk akseptabelt, øker unndragelsene (Hasseldine et. al 1994)

* 2016 skiller seg noe fra 2017 og 2014. Dette skyldes trolig at vi i 2016 hadde en oppfølging av dette spørsmålet hvor de som svarte enig fikk spørsmål om i

hvilke situasjoner kan det aksepteres. Fra lydopptak hørte vi at noen endret svar fra enig til uenig. Ni prosent i 2017 tilsvarer 2014 undersøkelsen (hvor vi heller

ikke hadde noen oppfølging)

Påstand: I enkelte tilfeller kan det aksepteres at en virksomhet bevisst unndrar skatt og avgift


9% 8%

81%

2% 2% 6%

91%

1%

9% 9%

82%

1%

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%


2017 2016 2014

Påstand: Andel enig. I enkelte tilfeller kan det aksepteres at en virksomhet bevisst unndrar skatt og avgift

Base: Alle (N=2 001)

3,4 %

3,9 %

5,1 %

5,9 %

6,7 %

7,1 %

8,6 %

8,9 %

10,1 %

10,5 %

11,8 %

12,0 %

12,9 %

14,3 %

14,7 %

15,5 %

15,8 %

19,6 %

0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 %

Regnskap, revisjon



Industri etc

Andre bransjer




Primærnæringer

Varehandel etc

Maler og belegg



Snekkerarbeid

Taxi og turbil


Servering

Rengjøring


6,2%

15,0%

11,1%

Hovedsak virksomheter

Hovedsak privatpersoner

Begge deler/Ca halvparten av hver

Opplevd oppdagelsesrisiko

23

Oppdagelsesrisiko - relevant forskning

• Økt oppdagelsesrisiko reduserer unndragelser (Allingham og Sandmo 1972)

• Skattyter vil vurdere gevinsten av å unndra opp mot risikoen for å bli oppdaget og størrelsen på straffen

• Skattytere som har blitt kontrollert, vurderer oppdagelsessannsynligheten som høyere enn de som ikke har hatt kontroll. De unndrar også mindre (Spicer og Hero 1985)

• Jo mer utbredt unndragelser er, jo mer sosialt akseptert fremstår det, jo lavere blir oppdagelsesrisikoen (Sandmo 2004)

• SERO og Kriminalitets og Sikkerhetsundersøkelsen (KRISINO) måler den opplevde sannsynligheten for å bli oppdaget - omtales som opplevd oppdagelsessannsynlighet

• KRISINO – kun virksomheter med ansatte men historikk tilbake til 2006

• SERO –representativt for alle ansatte, ønsker å bruke oppdagelsessannsynlighet fra SERO framover.

Oppdagelsesrisiko

• Oppdagelsesrisiko har blitt målt gjennom Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen (KRISINO)

• KRISINO-undersøkelsen går tilbake til 2006

• Utvalget består av virksomheter med ansatte, og av offentlige og private

• Skatteetatens undersøkelse om etterlevelse, rapportering og oppdagelsesrisiko (SERO)

• Undersøkelsen er gjennomført 2012, 2014, 2016 og 2017

• Representativt for hele næringslivet

Opplevd oppdagelsessannsynlighet – tidsserie for virksomheter

med ansatte Påstand: Dersom en virksomhet i din bransje unnlater å rapportere inn alle skatter og avgifter, hvor stor sjanse tror du det er for at skattemyndighetene oppdager dette, er det svært stor, stor, liten eller svært liten»

4% 7% 8% 8% 8% 4% 5% 6% 5% 6% 5%

11%

20% 20% 22% 21%

16% 16% 20%

15%

26%

15%

42%

35% 37% 38%

36%

41% 39%

40%

40%

44%

39%

31% 27% 25%

24% 24% 33%

29%

30%

30%

18%

37%

11% 10% 10% 7% 11%

6% 11%

4% 10% 7%

3%

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

2006 2007 2008 2009 2011 2012 * 2013 2014* 2015 2016* 2017

* Skatteetatens undersøkelser, resultater er vektet for å sammenlikne med KRISINO

Svært liten

Liten

Stor

Svært stor

Vet ikke/uaktuelt

Liten oppdagelsessannsynlighet -næring

0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40%

Servering

Taxi og turbil


Varehandel etc


Primærnæringer


Industri etc

Rengjøring




Andre bransjer


Snekkerarbeid

Regnskap, revisjon

Maler og belegg

Spesialisert bygg (elektriker,vvs) 0

-8

-7

-9

-6

-5

-5

-4

-11

-2

-16

-17

-9

-4

-10

-12

-7

-14

Endring fra 2016

Prosentpoeng

Bakgrunn for liten oppdagelsessannsynlighet

0% 5% 10% 15% 20% 25% 30%

Ikke mulig å oppdage

Annet

Usikker/vet ikke

Kontroller finner ingenting/ikke grundig nok

Vanskelig å oppdage

Enkelt å skjule noe/unndra

For få kontroller

Skattemyndighetene har ikke ressurser til det

Påstand: Hvorfor tror du det er liten sannsynlighet for at Skattemyndighetene oppdager unndragelser?

Bakgrunn for høy oppdagelsessannsynlighet

0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35%

Risikerer å bli angitt

Få muligheter til å unndra

Det oppdages før eller senere

Annet

Usikker/vet ikke

Skattemyndighetene har mye opplysninger

Systemet er gjennomsiktig/transparent

Mange kontroller/fokus på vår bransje

Skattemyndighetene vet hva de ser etter/følger med

De har gode kontrollrutiner

Hvorfor tror du det er stor sannsynlighet for at Skattemyndighetene oppdager unndragelser?

Hvor stor sannsynlighet tror du det er for at din virksomhet vil bli kontrollert av skattemyndighetene de nærmeste to årene?

0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80%

Regnskap, revisjon


Andre bransjer


Snekkerarbeid

Industri etc

Maler og belegg

Varehandel etc


Primærnæringer




Rengjøring



Taxi og turbil

Servering

22%

40%

40%

41%

42%

44%

46%

46%

47% 50%

51% 55%

57%

60%

61%

63%

68%

72%

Andel stor sannsynlighet

49% 46%

4%

49% 45%

6%

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

Liten Stor Vet ikke/vil ikkesvare

Sannsynlighet for kontroll

2017 2016

Leverandør

24%

23% 44%

10%

Hvor vanskelig eller enkelt synes du det er å finne ut om leverandører din

virksomhet kjøper tjenester av, opererer hvitt?

vanskelig verken eller enkelt vet ikke/vil ikke svare

Base: Representativt utvalg (N=1 339) 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 45% 50%


Snekkerarbeid

Primærnæringer


Servering

Rengjøring

Regnskap, revisjon



Taxi og turbil


Varehandel etc


Maler og belegg

Andre bransjer

Industri etc



Base: Hele utvalget vektet (N=2001)

Vanskelig fordelt på næring

Privat eller proffmarked


48 %

23 %

29 %

Er kundene til din virksomhet i hovedsak virksomheter,

privatpersoner eller ca halvparten hver?

Hovedsak virksomheterHovedsak privatpersonerBegge deler/Ca halvparten av hver

0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100%


Servering

Snekkerarbeid

Taxi og turbil



Maler og belegg


Andre bransjer

Varehandel etc

Rengjøring



Industri etc

Primærnæringer

Regnskap, revisjon



Virksomhetens kunde – fordelt etter bransje

Hovedsak virksomheter Hovedsak privatpersoner Begge deler/ca halvparten hver

Base: Alle (N=1971)

Referanser

• Allingham, M. G. and Sandmo, A. (1972) ”Income Tax Evasion: A Theoretical Analysis”, Journal of Public Economics 1: 323-38.

• Alstadsæter A. and Jacob M. (2013) "The Effect of Awareness and Incentives on Tax Evasion", CESifo Working Paper Series No. 4369

• Andreoni, J., Erard, B. and Feinstein, J. (1998) ”Tax compliance”, Journal of Economic Literature 36: 818-860.

• Bazart, C., A. Bonein (2014) ”Reciprocal relationships in tax compliance decisions”, Journal of Economic Psychology, Elsevier, 2014, 40

• Bott, K. Cappelen, A., Sørensen, E., Tungodden, B. (2014) “You’ve got mail: A randomised field experiment on tax evasion” NHH department of Economics Discussion Paper 26/2014

• Feld L.P. and Frey B.S. (2003) “Deterrence and Tax Morale: How Tax Administrations and Taxpayers Interact”, OECD Papers Vol. 3 Issue 10

• Fortin B., Lacroix G. and Villeval M.C. (2007) ”Tax evasion and social interactions”, Journal of Public Economics, Vol. 91, No. 11-12; p. 2089-2112.

• Hasseldine, J., Kaplan S. E. and Fuller L. R. (1994) “Characteristics of New Zealand tax evaders: A note” Accounting & Finance Vol. 34 Issue 2, 79–93

• Kopczuk, W. (2006) Tax Simplification and Tax Compliance: An Economic Perspective. Bridging the Tax Gap http://www.columbia.edu/~wk2110/bin/epi.pdf

• Kornhauser M (2007) “Normative and Cognitive Aspects of Tax Compliance: Literature Review and Recommendations for the IRS Regarding Individual Taxpayers”, National Taxpayer Advocate, II 2007 Annual Report to Congress 138

• Park C. and Huyn J. K. (2003) “Examining the determinants of tax compliance by experimental data: a case of Korea”, Journal of Policy Modeling Vol. 25, Issue 8:673-684

• Sandmo (2004) “The theory of tax evasion: A retrospective view”. NHH Discussion Paper 31/04, Nordic Workshop on Tax Policy and Public Economics in Helsinki 2004.

• Spicer M. W. and Hero R. E. (1985) “Tax evasion and heuristics. A research note”, Journal of Public Economics 26: 263-267

• Taylor, N. 2001 , Taxpayers Who Complain About Paying Tax: What Differentiates Those Who Complain From Those Who Don´t. Centre for Tax System Integrity, The Australian National University. Working Paper No 9. http://ctsi.anu.edu.au/WP9.pdf

• Torgler,B and Frey, B.S. (2007) “Tax morale and conditional cooperation”, Journal of Comparative Economics, Elsevier, 35 (1): 136-159.

• van Dijke M. and Verboon P. (2010) “Trust in authorities as a boundary condition to procedural fairness effects on tax compliance”, Journal of Economic Psychology 31:80–91

http://www.columbia.edu/~wk2110/bin/epi.pdf



http://ctsi.anu.edu.au/WP9.pdf

http://ctsi.anu.edu.au/WP9.pdf

Documents

PowerPoint-presentasjon - Skatteetaten...Kort om SERO •Måle virksomheters holdninger til etterlevelse og oppfatninger av Hensikt Skatteetatens innsats Målgruppe •Daglige ledere