Portefølje landskapsarkitektur

PorteføljeLandskapsarkitektur Simen Lund Rauan

SIMEN LUND RAUAN

Født: 27.04.1988Tlf: 94032202Mail: [email protected]

UTDANNING

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Master landskapsarkitektur

Universitetet i Oslo Kunsthistorie

AutoCAD GODSketchUp GODAdobe; InDesign GOD Illustrator GOD Photoshop GODLumion GODMicrosoft office GODSivil3D NoeRevit NoeInfraworks Noe

TEKNISKE KUNNSKAPER

2010-2014

2009-2010

Alle illustrasjoner er av undertegnede om ikke annet er skrevet

INNHOLD

1 Furuset, Oslo LAA214 Bebyggelse og landskap VÅR2012

2 Bislett, Oslo LAA215 Konstruksjonsdesign VÅR2013

3 Presterud, Hamar LAA325 Lanskapet og stedet som sosialarena HØST2013

4 Vågen, Kristiansund LAA341 Gater og byrom VÅR2014

5 Økern,Oslo DIY WORKSHOP HØST2012

1FURUSET, OSLO LAA214 Bebyggelse og landskapVÅR2012 Emneansvarlig Kathrine Strøm

Bygget er en kopi av VM Bjerget i København. Bygget er et leilighetskompleks terrasert med terrenget. Bygget sikres med flere innganger fra ulike sider og høyder.Første etagen får en aktiv fasade ved å til-rettelegge for butikker, cafeer, flerbruk-shall og kontorere. utearealene vil være i forskjellige terrasser og med varigert inn-hold. Den nedgravde bekken gjennåpnes og ledes gjennom området. det vil også bli eta-blert nye veier til Furuset sentrum og øst-marka der de myke traffikantene prioriteres.

VISJON

Å oppnå en urban utvikling mod Grans-dalen, som er bærekraftig og gir anled-ning til rekreativt opphold og aktivitet i naturskjønne omgivelser.

Studenten skal få evne til å syntetisere kunnskap om tema som bærekraft, naturfag, teknikk, planfag og arkitektur. Studentene skal også kunne vurdere eksisterende situ-asjon og plassering av ny bebyggelse slik at det kan gi gode kvaliteter for både ny og gammel bebyggelse. Det skal vurderes hva bærekraft betyr i den gitte situasjonen og hvilke grep som kan være med på å styrke bærekraften

Snitt: ikke av undertegnede

Konsept: ikke av undertegnede

Gruppemedlemmer: Anders Dahl, Maria Eugenie og Jonas Berrum Thallemer

TAKVANN

STEDEGEN LAUVSKOG

BEKK I RØR

FONTENE MED TAKVANN

BEKK I DAGEN

BEKK I RØR BEKK I DAGEN

SOL INFRASTRUKTUR

STØYBEKKEÅPNING

FLERFUNKSJONALITET

BÆREKRAFTIG LØSNINGER

TERRENG

Ved å bygge på den soleksponerte toppen, sikres gode solforhold til bygget og oppholdst-edene.

Ved å opprette gode forbindelser til Fu-ruset sentrum, Grans-dalen og Østmarka knyttes bygget i Grans-dalen opp mot en større helhet der de myke- og syklende traffikantene prioriteres.

Bygget skjermer både “seg selv” og området nedover mot Gransdalen mot støy med sin egen masse. I tillegg vil en støyvoll mot Kari-haugveien i nord dempe støy ned mot utearealer langs byggets vestlige side.

Bakåsbekken åpnes ved bygget og ledes ned mot Gransdalen. Gransbekken åpnes, og danner sammen med Bakåsbekken en dam i dalbunnen. Dette vil føre til reetablering av bekkebiotop og økt biol-ogisk mangfold.

Byggets første etasje vil få en aktiv fasa-de ved å settes av til forretninger og kontor-er vendt mot torget. Dette vil være med på å gjøre torget mer at-traktivt.

Massene som graves ut for å lage byggets kjeller, fylles sørvest for huset for å jevne ut terrenget og gjøre det bedre egnet til uteoppholdsområde. Lo-kal håndtering av mas-sene reduserer trans-port og et bærekraftig gjennbruk.

Plantegning

Prinsippsnitt

Studentene får kunnskap om ulike landskapsarkitektoniske utfordringer og metoder i forhold til å prosjektere på detaljnivå, spesielt i en urban kontekst. De får utvidet kunnskap i formgiving knyttet til stedet og økt romforståelse. De får inngående kunnskap om aktuell materialbruk

Konseptet er å gjennåpne deler av den gamle Bislettbekken og danne et vannspeil som skal ta overfaltevann som er et stor problem i området i dag. Bekken skal gå gjennom Høgskolen og bli en forlengelse av den symbolske bekken som i dag eksiterer der. Vannspeilet bygges slik at anlegget tåler at vannet stiger i perioder med mye nedbør. Et regnbed vil kunne rense overfalte vann fra vei før det renner ut i anlegget. For å skape et attraktiv rom dkal det tilrettelegges for kafe og et større amfi som kan benyttes like godt til små konserter som hverdagsaktiviteter.

Vannspeilet endrer størrelse i takt med nedbøren, om vinteren vil vannspeilet islegges og gi Bislett beboerene tilbake en skøytebane som en gang fantes på Bislettstadio.

Lille Bislett

LAA215 Konstruksjonsdesign Våren 2013

Simen Lund Rauan

Høgskolen

Bislett Stadio

2BISLETT, OSLO LAA215 Konstruksjonsdesign VÅR2013 Emneansvarlig Ingrid Merete Ødegård

Teknisk tegning av trappen

Illustrasjon av regnbed, med overgan og Bislettstadio i bakgrunn

Illustrasjon av trappen

Prinsipp av regnbedd og tredekke

Situasjonsplan

Tekniskplan

N

3PRESTERUD, HAMARLAA341 Landskapet og stedet som sosialarena HØST2013 Emneansvarlig Anne-Karine H. Thoren

Studenten skal vise ansvar og kunnskap om hvordan landskapsarkitekten kan bidra til å skape sosiale arenaer. Kunne identifisere og løse komplekse plan og detaljorienterte oppgaver. Skape nyskapende anlegg der menneskers bruk og oppfatning er sen-tralt.

Prosjektområdet var på Hamar. Jeg valgte dette semestret å jobbe med en Presterud barneskole og se på hvordan denne arenaen kunne benyttes og knyttes mer opp mot nærmiljøet samt en rehabelitering av skolegården.

Presterud ligger i utkanten av Hamar sentrum og omkranses av ulike bolity-pologier. Konseptet var å etablere sko-legården som et nærmiljøanlegg. Jeg ville også styrke turstiene som går gjennom området og gjøre de mer attrak-tive opp mot Furuberget som er et pop-ulært turområde sommer som vinter.

FURUBERGETFURUBERGET BENYTTES I DAG SOM TUR- OG REKREASJONSOMRÅDE. TURVEIEN SKAL FÅ EN NY DRAKT, EN LØPEBANE OM SOMMEREN OG EN BRED GANGTRASE MED FLERE SMÅ OG STORE MØTEPLASSER OG AKTIVITETER. SLIK VIL DET BLI EN ENDA STERKERE FORBINDELSE MELLOM BOLIGOMRÅDET OG MARKA. VINTERSTID VIL DET KJØRES OPP SKILØYPER LANGS TURVEIEN.

FURUBERGET SToRhAMARSENTRET

oL-AMFIMjøSA PRESTRUdhALLEN

N

10 min

5 min

Gang- og sykkelvei

Anbefalt sykkelrute i gate Anbefalt sykkelrute i grøntområde og turstier Preparerte skiløyper

1-2. TRINN/SFo 3. TRINN/SFo 4-5. TRINN

6-7-. TRINNFELLES/SPoRT

SFO

VAkTMESTER

hoVEdANkoMST

BIBLIoTEk hoVEdINNGANG LæREVæLSE/koNToR

ANALYSER

Sykkelnett Funksjoner i bygget Soneinndelig av uteområdetForskjellige grønntområder

Soneinndelig av uteområdet

VINTERSITUASJON: ALLE ASFALT AREALER BØR BRØYTES OG STRØS OM VINTER-EN. DET ER FLERE SNØLAGRINGSPLASSER I SKOLEGÅRDEN. DET ANBEFALES Å LEGGE SNØEN I FLERE STØRRE HAUGER SLIK AT DE KAN BENYTTES TIL AKING OG LEK OM VINTER-EN.

M 1:500

EKS. TRÆR

NYE TRÆR

BUSKER

EKS KOTER

NYE KOTER

SNITT

INNGANG

LYKT

ASFALT

BETONG

GRUS

GRESS

PLASSTØPT GUMMIDEKKE

SAND

TREDEKKE

BENKER

BORDTENNIS

HUNDREMETERSKOG

BALANSEBOM

LEKEHUS

LEKEHUS

BUTIKKVINDU

LEKEHUS

TRELUND

ØYA

AKEBAKKE

AKEBAKKE

NATURFAG/SUMP

TURSTI/LØPEBANE/LYSLØYPE

UTEKLASSEROM

TURNEAPPARATER

HUSKER

SCENE

FONTENE/VANNLEK

SKATEFELT

BALLBINGE

STIKKBALL

BULDREVEGG/BALLVEGG/SNØBALLVEGG

BORDTENNIS

HUSKER

ASFALTBØLGERSYKKEL P

VELKOMSTTAVLE

HOVEDINNGANG

GRUSBANE/SKØYTER

LYDRØR

LYDRØR

“STUBBESKUDD” TRIBUNE

TREPLATTING

BÅLPLASS

HOPPELAND MED TRAMPOLINE

HUNDREMETERSKOG MED KLATRENETT

SKOLETORG

LAA 341- LANDSKAPET OG STEDET SOM SOSIAL ARENASIMEN LUND RAUANHØSTEN 2013

Snitt: terrengformer med nedfelte trampoliner Snitt: terrengformer med uteklasserom/amfi

Presterud Barneskole skjermes av en liten skog i sørøst. Dette er en god kvalitet som øn-skes å beholdes. Skolen får en ny og tydligere hovedinngang og det planlegges for en vari-ert utelek for barn i alle aldre og kjønn.

4VÅGEN, KRISTIANSUNDLAA341 Planlegging og utforming av gater og byromVÅR2014 emneansvarlig Einar Lillebye

23

N

Arenaområdet

Sykkel

Promenade

Forbindelse

Arena

Tegnforklaring

Båtaktivitet

Konseptplan

Mellemverftet

i

YOU ARE HERE

Oppmerking av avstander i tid, både for syklende og gående. Herunder vertikale merking på bakke og på skilt. Eksempelvis hvor det står 5min sykletur fra Våghalsen til sentrum, 15min normal gange.

Mindre vertikale elementer som markerer avstander i bakken langs havnepromenaden, eksempelvis hver 500m. Enkelte steder er det mulig å tenke seg en hyppigere markering, slik at det f.eks er mulig å løpe en 100m eller 400m på tid.

Skilting av retning og avstand bør være, både inne i bystrukturen, boligområder og langs havnepromenaden. Inne i byen gir skiltene informasjonom koblinger til promenaden og avstandene. Langspromenaden kan de gi retning og avstand til destinasjoner,som f.eks museer; 1 km til Mellemverftet, 1,5 km tilKlippfiskmuseet osv. Eksisterende skilt som befinner segi sentrum i dag kan brukes og eventuelt justeres noefargemessig slik at de assosieres til promenaden.

Studentene skal få en innføring i: - ulike politiske og faglige visjoner mht planlegging og utforming av gater knyttet til bærekraftbegrepet. - overordnede, funksjonelle og fysiske premisser for planlegging og utforming og gater. Prinsipper for arkitektonisk utforming av gater skal utformes. registrering og analyser av en spesifikk gatestrekning og utvikling av konsepter for å imøtekomme byplanmessige og trafikale utfordringer i prosjektområdet

Konsept:Vågen skal utvikles til en unik havnepromenade med et rikt og varierende tilbud av historie, kultur, aktiviteter og møteplasser med nærhet til havet.

Elementprinsipper for havnepromenaden

Nordlandet

Innlandet

Gomalandet

Kirkelandet

Kristiansund

Vågen

Avstander Funksjoner Fremkommelighet Flater

Gruppemedlemmer: Torgeir Fagersand og Karin Fred

28

Prinsipper for havnepromenaden

Havnepromenaden i Kristiansund skal tilpasses dagens terreng. Promenaden skal tilpasses de forskjellige situasjonene og delstrekninger. Herunder skal det ta hensyn til historiske bygg og terreng. Det vil derfor være nødvendig å se på forkjellige løsninger. Havnepromenaden skal derfor variere i bredde og materiale. Likevell skal havnepromenaden ha overnevnte gjennkjenbare elementer slik at det skaper en sammenheng. Havnepromenaden skal ha en generell bredde på 3 meter men kan variere fra 2 meter og opp til 5 meter på enkelte delstrekninger etter behov og plassmuligheter. 2 meter som minste krav er satt for at havnepromenaden skal være tilgjengelig for alle. Å skape en havnepromenade med varierte bredder skaper et spennende hendelsesforløp langs traseen.

Kartet til høyre viser de forskjellige strekningene og variasjonene langs Vågen. Det er kommet frem til 5 mulige prinsipper for utforming av havnepromenaden. Videre følger de forskjellige delstrekningene og prinsippsnitt for løsningen av disse.

PRO

DUCE

D BY

AN

AUTO

DESK

EDU

CATI

ONA

L PR

ODU

CT

PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT

PRODUCED BY AN AUTO

DESK EDUCATIONAL PRO

DUCT


1 2 3 4 5

29

PromenadeParkSti

PromenadePark

1

1

1

1

2

2

PRO

DUCE

D BY

AN

AUTO

DESK

EDU

CATI

ONA

L PR

ODU

CT


PRODUCED BY AN AUTO


DUCT


30

PromenadeBåtvirksomhet

PRO

DUCE

D BY

AN

AUTO

DESK

EDU

CATI

ONA

L PR

ODU

CT


PRODUCED BY AN AUTO


DUCT


Delstrekningen ved småbåthavnen nord for Mellemverftet består av et område som i dag brukes til båtaktivitet; båtpussing, boning og div kort lagring av småbåter på land. Det bør settes opp en heisekran med kapasitet for mindre båter slik at denne aktiviteten kan fortsette. Havnepromenaden kan strekke seg gjennom dette området uten store konflikter. Aktivitetene som foregår rundt dette området er med på å bidra med et maritimt utrykk for vågen og er en sosial faktor får å slå av en prat eller for eksempel sette seg ned å være tilskuer til aktivitetene.

31

Promenade

Promenade

Park Sykkel og buss

Sykkel og buss

4

3

3

4

4

4

4

4

4

PRO

DUCE

D BY

AN

AUTO

DESK

EDU

CATI

ONA

L PR

ODU

CT


PRODUCED BY AN AUTO


DUCT


32

Promenade

Promenade

Park ParkSykkel/varetransport

5

6

6

5

5

PRO

DUCE

D BY

AN

AUTO

DESK

EDU

CATI

ONA

L PR

ODU

CT


PRODUCED BY AN AUTO


DUCT


Havnepromenaden i Kristiansund skal tilpasses dagens terreng. Promenaden skal tilpasses de forskjellige situasjonene og delstrekninger. Herunder skal det ta hensyn til historiske bygg og terreng. Det vil derfor være nødvendig å se på forkjellige løsninger. Havnepromenaden skal derfor variere i bredde og materiale. Likevell skal havnepromenaden ha overnevnte gjennkjenbare elementer slik at det skaper en sammenheng. Havnepromenaden skal ha en generell bredde på 3 meter men kan variere fra 2 meter og opp til 5 meter på enkelte delstrekninger etter behov og plassmuligheter. 2 meter som minste krav er satt for at havnepromenaden skal være tilgjengelig for alle. Å skape en havnepromenade med varierte bredder skaper et spennende hendelsesforløp langs traseen.

5

5

4

4

4

4

4

4

3

2

1

1

1

6

58Illustrasjon av Sjøbadet

Sjøbad

Sandvollybane

PRO

DU

CED

BY A

N A

UTO

DESK

EDU

CA

TION

AL PR

OD

UC

T


PRO

DU

CED

BY

AN

AU

TOD

ESK

ED

UC

ATI

ON

AL

PRO

DU

CT


PRO

DUCE

D BY

AN

AUTO

DESK

EDU

CATI

ONA

L PR

ODU

CT


PRODUCED BY AN AUTO


DUCT


Gangsti

Ballasthager

Freiveien

Dikselveien

gress

tre

Vei/parkering

Vei/parkering

Havnepromenaden

Badevann

Sti

TEgnforKLarIng

D

D’

E

Flytebrygge

Lek

Cafe, badstu og toalett

ParkeringGravplass

Småbåtforeningen

5m 20m

RV70

Havnepromenade

SNITT

DEL OMRÅDE “SJØBADET”

58Illustrasjon av Sjøbadet

SJØBAD Her foreslås det å etablere ett sjøbad integrert i havnepromenadestrukturen. Det skal være tilrettelagt for alle og fungere som en sosial arena for Kristiansunds beboere og turister. Vinterbading tilrettelegges gjennom å etablere en badstu.

46

Group 8

Simen Lund RauanRoy Anders HesjedalOlafur GylfasonMarthe Thomassen

Location

Økern mall, the parking lot

Quick fix 8: Urban Beach

feetmeters

700200

URBAN BEACH

Løren

økern

Brighten up a rather hostile and gray enviroment by turning parts of a parking lot into an urban beach

where people can socialize, relax and participate in different activities.

WHY

Today the area around Økern centre looks like one big construction site, and as a pedestrian one feels out of place. Even the spaces around the public buildings are reserved for cars, and there are few, if none, places of quality for people to socialize by the Økern mall. In a more and more “urbanized” world where concrete and tarmac dominates, it’s important to bring focus on the well being of the people. The Urban Beach will be an exciting place because a beach in the middle of the concrete-jungle is unusual and intriguing. Besides, it’s simply fun to be at the beach.

WHAT

The idea is to use part of the parking area by the shopping mall, and turn it into a beach. The beach will be an arena for different arrangements and also an exciting place where people can meet up and socialize. We also want to connect the metro with the Urban Beach and lead people to the site. This can be done by spraying leads on the ground etc. There will be arranged a range of activities that will be open to everyone. Schools from the Oslo area, or just ordinary people, can form teams and compete within different sports and activities.

HOW

Sand from a local stamp mill will be spread out over half the parking lot to create a zone intended for fun and socializing. A billboard wall will be placed around the area to create a sound barrier between the urban beach and the traffic. By arranging different summer activities and competitions, people will be drawn to the area and be a part of the arrangements (Ill. 1). For the project to be carried out, it depends on volunteer work, “dugnad”. Help will be needed to spread out the sand, arranging activities and keep the place clean. There will be stands offering people something to eat and drink. One can encourage local school bands or students from elementary school to run these stands. In that way the local community will be engaged in the project and it will have a positive effect on those participating. The durability of the project will be from June to the end of August, repeated over a period of five years. This will give time to let the word of the project be spread and attract attention. Also, a shorter period will be less favourable because of the amount of time and work needed to carry the project through. To draw people’s attention and lead them from the metro to the Urban Beach an “Urban Beach” logo can be fronted in different forms at the train pavilion. This can be done by spraying it onto boards or putting out signs or elements that people associate with the beach, like parasols or a surf board. Markings on the ground to point out the direction to the beach can

47

also be effective (Ill.2, 4). To draw more attention to the beach from a greater distance, a beach ball balloon with helium can be connected to the top of the mall (Ill. 3). Another idea is to place a beach tower on top of the mall, and by night time use lights to make it visible for people passing by.

THE EFFECT

The installation will be a big contrast to the hostile and unpleasant environment and scenery we find in the area today. The light colours and soft texture of the beach will make a contrast to the cold and hard concrete and tarmac that dominates the area. It will make different people use the area, and not only for parking – the focus will be on the humans

rather than the cars. People will be able to discover a different potential in their local area.

ACTIVITIES

Through the season there will be diffenerent beach related activities, such as beach volley, beach football, bocca, building sand castles etc (Ill. 5). If people form teams, tournaments can be arranged every week, with finals in the weekends. The finals can be combined with theme partys(Ill. 6). In short, the beach will offer activities that are suited for all ages. To make the most out of the urban beach life experience parasoles and beach chairs will be at the audiences disposal.

Ill.1: A wall that will complete the feeling of the beach and function as a sound barrier for the traffic noise

Ill. 1

48

Ill. 3

Ill. 2: Example of markings on the ground on the way from the subway

Ill. 3: The gas balloon can be seen from a great distance when tied to a line from the roof of Økern mall.

Ill. 4: Example of marking at the subway pavillion to show the way to the beach.

Ill. 4

Ill. 2

49

Ill. 5: Arranged activities like volleyball and football.

Ill. 6: There can be different theme partys, for example a hula party.

Ill. 5

Ill. 6

5DØKERN, OSLODIY WORKSHOP

Høsten 2012 var jeg med på en workshop sammen med Arkitekthøgskolen i Oslo. Workshopen var arrangert i sammarbeid med Plan- og byggningsetaten i Oslo kommune og Norconsult. Gruppens område var på Økern kjøpesenters parkeringsplass.

Konseptet vårt var å lage en urban strand. Vi ville legge sand utover halve parkeringsplassen og sette opp skjermvegger dekket av store plakater som ga inntryk av å komme seg bort fra “trafikkmaskinen Økern en liten stund. Her skulle det gjennom sommeren arrangeres turneringer i forskjellige sommeraktiviteter

Gruppemedlemmer: Roy Anders Hesjedal, Olafur Gylfasor, Marte Thomassen

Publikasjonen kan leses i sin helhet her: http://diyosloworkshop.wordpress.com

TAKK

Documents

Portefølje landskapsarkitektur