1

Planbeskrivelse med konsekvensutredning

Kommuneplanens arealdel 2013 - 2025

Vedtatt i kommunestyret sak 13/20 den 29. april 2013

2

INNHOLDSFORTEGNELSE PLANBESKRIVELSE ............................................................................................................... 4

1 OM AREALDELEN ........................................................................................................... 4 1.1 Arealdelens dokumenter og juridiske virkning ............................................................ 4 1.2 Planprosess ................................................................................................................... 4

1.3 Lokale føringer ............................................................................................................. 5 1.4 Nasjonale og regionale føringer ................................................................................... 5 1.5 Framstillingen av arealplanen ...................................................................................... 7

2 HOVEDTREKK I PLANBESKRIVELSEN ...................................................................... 9

2.1 Mål for arealplanleggingen .......................................................................................... 9 2.2 Boligbygging .............................................................................................................. 10 2.3 Sentrumsfunksjoner .................................................................................................... 11 2.4 Infrastruktur ................................................................................................................ 11

2.5 Hyttebygging .............................................................................................................. 12 2.6 Småbåthavner ............................................................................................................. 12 2.7 Fysisk aktivitet og friluftsliv ...................................................................................... 12 2.8 Tilrettelegging for reiseliv .......................................................................................... 12 2.9 Næring og energi ........................................................................................................ 13 2.10 Forsvaret ................................................................................................................... 13

2.11 Sjøarealene ............................................................................................................... 13 2.12 Økonomiske konsekvenser ....................................................................................... 13 2.13 Barn og unges interesser .......................................................................................... 13 2.14 Regional utvikling .................................................................................................... 14

3 DELPLANOMRÅDENE - KORT BESKRIVELSE ........................................................ 15

3.1 Hovedplanen ............................................................................................................... 15 3.2 Lysøysund .................................................................................................................. 16 3.3 Vallersund .................................................................................................................. 17

3.4 Oksvoll ....................................................................................................................... 17

3.5 Ervika ......................................................................................................................... 18

3.6 Høybakken ................................................................................................................. 18 3.7 Botngård ..................................................................................................................... 18

3.8 Lysøya ........................................................................................................................ 19

4 PLANENDRINGER - TEMATISK GJENNOMGANG .................................................. 20

4.1 Bebyggelse og anlegg ................................................................................................. 20 4.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ............................................................... 23 4.3 Grønnstruktur ............................................................................................................. 24 4.4 Forsvaret ..................................................................................................................... 24

4.5 Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift .................................................... 24 4.6 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone .................................... 26

4.7 Hensynssoner ............................................................................................................. 27 KONSEKVENSUTREDNING ................................................................................................ 30

5 OM PLANARBEIDET ..................................................................................................... 30 5.1 Bakgrunn .................................................................................................................... 30

5.2 Organisering, medvirkning og innspill ....................................................................... 30 6 HOVEDTREKK ................................................................................................................ 31 7 DELPLANENE - KONSEKVENSER .............................................................................. 33

7.1 Hovedplanen ............................................................................................................... 33 7.2 Delplan Lysøysund ..................................................................................................... 33

3

7.3 Delplan Vallersund ..................................................................................................... 33 7.4 Delplan Oksvoll .......................................................................................................... 34 7.5 Delplan Ervika ............................................................................................................ 34 7.6 Delplan Høybakken .................................................................................................... 34 7.7 Delplan Botngård ....................................................................................................... 34 7.8 Delplan Lysøya .......................................................................................................... 35

8 PLANENS SAMLEDE VIRKNING FOR MILJØ OG SAMFUNN ............................... 36

8.1 Boligbygging og bosettingsstruktur ........................................................................... 36 8.2 Skole og barnehage .................................................................................................... 37 8.3 Helse, sosial og forvaltning ........................................................................................ 37 8.4 Kirkene ....................................................................................................................... 37

8.5 Næringsbebyggelse .................................................................................................... 38 8.6 Fritidsbebyggelse ....................................................................................................... 38 8.7 Transport og samferdsel ............................................................................................. 38 8.8 Grønnstruktur ............................................................................................................. 40 8.9 Forsvaret ..................................................................................................................... 40

8.10 Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift .................................................. 41 8.11 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone .................................. 41

8.12 Hensynssoner ........................................................................................................... 42 8.13 Regional utvikling .................................................................................................... 43 8.14 Økonomiske konsekvenser ....................................................................................... 43 8.15 Barn og unges interesser .......................................................................................... 44

9 KONSEKVENSUTREDNING - ENKELTOMRÅDER .................................................. 45

9.1 Ny boligbebyggelse .................................................................................................... 45 9.2 Fritidsbebyggelse ....................................................................................................... 65 9.3 Offentlig eller privat tjenesteyting ............................................................................. 67 9.4 Råstoffutvinning, næringsbebyggelse og sentrumsformål ......................................... 69

9.5 Næringsbebyggelse .................................................................................................... 71 9.6 Andre typer nærmere angitt bebyggelse og anlegg .................................................... 76

9.7 Kombinert bebyggelse og anleggsformål ................................................................... 79 9.8 Havn ........................................................................................................................... 85

9.9 Forsvaret ..................................................................................................................... 86

4

PLANBESKRIVELSE

1 OM AREALDELEN I henhold til plan- og bygningsloven skal alle kommuner ha en kommuneplan. Den er et overordnet styringsdokument som gir rammer for utviklingen av kommunesamfunnet og forvaltningen av arealressursene. Kommunal planlegging skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Kommuneplanens arealdel består av plankart med tilhørende bestemmelser og planbeskrivelse. Arealdelen skal vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Den skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas når arealene tas i bruk (plan- og bygningsloven (pbl.) § 11-5).

1.1 Arealdelens dokumenter og juridiske virkning Kommuneplanens arealdel: Planbeskrivelse inkludert konsekvensutredning for nye utbyggingsområder Plankart; hovedplan og 7 delplaner Planbestemmelser Retningslinjer Planbeskrivelsen beskriver planens intensjoner og vurderinger som ligger bak. Konsekvensvurderingen er en del av planbeskrivelsen, og der vurderes konsekvenser av den planlagte arealbruken. Plankartene og bestemmelsene til de ulike arealformål er juridisk bindende. De avklarer prosedyrer for saksbehandlingen, rettsgyldighet for tidligere vedtatte planer og nærmere krav til bruken av områdene. Plankartet består av hovedkart for hele kommunen, og syv delplaner for Lysøysund, Vallersund, Oksvoll, Ervika, Høybakken, Botngård, Lysøya. Plankartene viser hva ulike arealer kan tillates brukt til. Det er utarbeidet retningslinjer til bestemmelsene, de er ikke juridisk bindende. Dette er kommunestyrets instruksjon som gir nærmere avklaring av hvilke hensyn og forhold som skal dokumenteres og vektlegges, og hva som skal vurderes i videre saksbehandling. Når kommuneplanens arealdel endelig vedtas av kommunestyret trer den i kraft. Arealdelen fra 2005 oppheves ved samme vedtak.

1.2 Planprosess Kommunestyret vedtok arbeidsområdene for kommuneplanrevisjonen i planstrategien 15. juni 2011. I planprogrammet som ble vedtatt 25. mars 2011 ble det konkretisert hvilke tema som burde utredes, og hvordan planarbeidet burde organiseres og gjennomføres. Innkomne innspill bidro til å forme planprogrammet.

5

Planforslaget til kommuneplanens samfunnsdel og arealdel ble vedtatt av kommunestyret 8. mai, og utlagt til offentlig høring og ettersyn fra 15. mai - 25. juni 2012. Det kom en rekke høringsuttalelser fra regionale og nasjonale myndigheter, lag, organisasjoner, næringsliv og enkeltpersoner. Blant høringsuttalelsene var også en del varsel om innsigelser rettet mot kommuneplanens arealdel. Etter dette har kommunen hatt nær dialog med ulike aktører og instanser for å utforme gode forslag til løsninger i arealplanen. På denne bakgrunn er det gjort en grundig revisjon av konsekvensutredningen før arealdelens planforslag legges ut til andre gangs høring og offentlig ettersyn.

1.3 Lokale føringer Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. Den ble sist revidert i 2005. Et sentralt bakteppe for nåværende revisjon er forventningen om befolkningsvekst knyttet til utviklingen ved Ørland hovedflystasjon. Dette krever betydelig tilrettelegging for utvikling av nye boligområder. Samtidig skal nasjonale retningslinjer knyttet til bl.a. jordvern, miljø, samferdsel og arealutnyttelse/fortetting ivaretas. Det skal tilrettelegges på en måte som fremmer livskvalitet for nye og etablerte innbyggere. For å oppnå en ønsket utvikling er det avgjørende å utvikle gode bo- og leveområder, ivareta og styrke kvaliteten på oppvekstvilkårene og å utvikle tjenester og servicetilbud i takt med befolkningsutviklingen. Dette krever et vedvarende fokus på livskvalitet i kommene planperiode. Visjonen i den nye samfunnsdelen er "Realiser drømmen i Bjugn" . Det pekes ut tre satsingsområder for kommende planperiode: 1. Bo og leve - tilrettelegge for nye attraktive og miljøvennlige boområder. Ivareta og utvikle viktige bokvaliteter, som rekreasjonsmuligheter, friluftsliv og barn og unge interesser. 2. Kultur gir helse - videreutvikle kulturkommunen Bjugn. Satsing på å synliggjøre kulturminnerikdommen og gjøre den mer tilgjengelig. Satse på tiltak som virker forebyggende og danner grunnlag for god helse. 3. Kompetanse og arbeid - samhandling, kompetanse og synliggjøring av kvaliteter, ressurser og muligheter. Styrke innovasjonskraft og lokale gründermiljø. Styrke samhandlingen med forsknings- og utviklingsmiljøer. Utvikle tjenester og kompetansearbeidsplasser knyttet til behov som melder seg ved ØHF når aktiviteten øker der. Høyne andelen yrkesaktive med høyere utdanning eller fagbrev.

1.4 Nasjonale og regionale føringer Plan- og bygningsloven Lov om planlegging og byggesaksbehandling inneholder regler om planlegging og utbygging. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Barn og unges interesser skal ivaretas gjennom planleggingen. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Bygge- og delingsforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen gjelder hele landet. Ut fra

6

kommunens beliggenhet og press på strandsonen er strandsoneforvaltningen gruppert i tre "strenghetsgrader". Bjugn kommune ligger i den midtre strenghetsgraden, hvilket betyr at forvaltningsregimet er omlag som før disse retningslinjene kom. Annen byggegrensen mot sjøen kan fastsettes i kommuneplanen eller reguleringsplaner. Forskrift om konsekvensutredninger Konsekvensutredninger skal sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelse av planer og tiltak. Dette gjelder også når det tas stilling til om - og på hvilke vilkår - planer eller tiltak kan gjennomføres. I forbindelse med kommuneplanens arealdel skal det utarbeides en konsekvensutredning. Energieffektive og klimavennlig løsninger. Jfr. st. meld nr 54(2000-2001) og nr 34(20062007) Et viktig nasjonalt mål er at konsentrasjonen av klimagasser skal stabiliseres til et bærekraftig nivå. I følge st. meld nr. 54 om Norsk klimapolitikk er arealplanlegging etter plan og bygningsloven et av flere virkemidler for kommunene som supplerer direkte klimapolitiske virkemidler. Det er en sammenheng mellom utslippene av klimagasser og arealdisponering, bl.a. gjennom bostedslokaliseringer, utforming av transportsystemer og mulighetene for effektiv kollektivtransport. Arealplanlegging kan også legge føringer på valg av energiløsninger, energibruk og håndtering av avfall. Jordloven Lovens formål er å legge til rette for at arealressursene i landet kan bli brukt på den måten som gagner samfunnet og landbruksnæringen. Samfunnsgagnlig bruk innebærer at det tas hensyn til at ressursene skal disponeres med hensyn til framtidige generasjoners behov. Jordsmonnet skal vernes som produksjonsfaktor, og det skal tas vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. Norge har svært lite dyrka mark på grunn av topografien. I 2006 ble det av Regjeringen satt et nasjonalt mål om at den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jodbruksarealene skulle halveres innen 2010. Målet ble ikke nådd, og er derfor videreført. Konsesjonsloven Konsesjonsloven legger begrensinger på kjøp og salg av eiendom, og på overdragelse av leierett og bruksrett for en lengre periode. Forurensningsloven For virksomheter som kan føre til forurensing er det nødvendig med utslippstillatelse etter forurensingsloven. I utslippstillatelsen beskrives nærmere hva slags forurensing som tillates og vilkår for tillatelsen. Vannressursloven (Vanndirektivet) Loven har til formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vannressursene inkl. kystvann. Vannressursene som er påvirket av menneskelig aktivitet skal i prinsippet bringes tilbake til naturlig tilstand med hensyn til biologisk kvalitet og funksjon.

7

Naturmangfoldloven Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern. Slik kan naturen gi grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Universell utforming Tilrettelegging for at alle grupper skal kunne delta og fungere i samfunnet skal være sikret gjennom universell utforming. Den europeiske landskapvernkonvensjonen Landskap skal tas vare på og sikres slik at det gir grunnlag for forståelse og kunnskap om vår kultur, og danne grunnlag for biologisk mangfold, opplevelse, trivsel og helse. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Et langsiktig, bærekraftig perspektiv skal legges til grunn for planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag (1/2007–NVE) Det skal ikke planlegges nye utbyggingsområder i fareområder, dvs. i områder der det er fare for ras, skred og flom. Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 Det skal ikke planlegges nye utbyggingsområder i støysoner eller i støyutsatte områder. Dersom det allikevel tilrettelegges for utbygging er det viktig å fastsette hvilke avbøtende tiltak som må gjennomføres for å redusere støyproblemene. Samfunnssikkerhet I kommuneplanen inngår det en overordnet konsekvensvurdering inkludert risiko- og sårbarhetsanalyse for de viktigste nye tiltak, eller endringer i tidligere tiltak som følger av ny arealforvaltning.

1.5 Framstillingen av arealplanen En prinsipiell endring som dominerer store deler av landarealene er angivelse av LNFR-områder. Det som i planforslaget er framstilt som LNFR-områder tilsvarer i all praktisk sammenheng det som i tidligere plan fra 2005 var LNF-sone 1. Det som i vann- og sjøområdene er framstilt som områder for bruk og vern i planen (NFFFA-1), er i praksis det samme som NFFFA-områder i tidligere plan. Det som i vann- og sjøområdene er framstilt som områder for bruk og vern i planen (NFFFA-2), er i praksis det samme som NFFF-områder i tidligere plan hvor det var tillatt med havbeite og bunnkulturer.

8

Kombinerte formål i sjø og vassdrag er stort sett det samme som i tidligere plan er angitt som NFFF-områder hvor ingen form for akvakultur var tillatt. Båndlagte områder og drikkevannkilder i tidligere plan er i planforslaget angitt som hensynssoner av forskjellig slag. Mange av de områder som i tidligere plan er angitt som byggeområde bebyggelse er nå dekket av områder som er vist som videreføringer av reguleringsplaner. Noen av delplanenes avgrensninger er justert. En rekke føringer i arealdisponeringen er nå angitt som hensynssoner ved hjelp av forskjellige former for skravur. Dette dekker delvis områder som tidligere var angitt som båndlagte områder, men en rekke nye områder og forskjelligartede forvaltninger er nå tatt inn under hensynssoner. Bestemmelsene Bestemmelsene er mer spesifisert enn tidligere. Dette for å kunne anvende kommuneplanen direkte i enkeltsaker og i plansammenheng. Kommunen kan stille en rekke krav ved behov, f.eks. til utbyggingsavtaler, infrastruktur og utbyggingsrekkefølge. En del forhold som gjelder krav til plan- og byggesaker er nye, f.eks. knyttet til miljø, landskap og kulturforhold. Regler for bygninger og anlegg for stedbunden næring innenfor 100-metersbeltet langs sjøen er nye. Loven krever nå at disse forholdene må avklares i kommuneplanen dersom det generelle bygge- og delingsforbudet i 100-metersbeltet ikke skal gjelde for disse næringene. Samfunnssikkerhet - ROS-analyse De viktigste nye eller endrede utbyggingstiltakene som planen åpner for, og som kan ha spesielle risikoer knyttet til seg, er analysert med hensyn til sannsynlighet og konsekvens av forskjellige antatte uheldige hendelser. I en risikomatrise bedømmes det om risikoen er akseptabel, må vurderes nærmere eller er uakseptabel. Dersom risikoen må vurderes nærmere eller er uakseptabel, må det utredes endringer eller avbøtende tiltak som gjør at risikoen blir akseptabel.

9

2 HOVEDTREKK I PLANBESKRIVELSEN Her gjennomgås målsettinger for arealforvaltningen og grunnleggende vurderinger i planutformingen, mht. berørte interesser og hensyn.

2.1 Mål for arealplanleggingen Bjugn kommune planlegger for betydelig befolkningsvekst i kommende planperiode. Hovedårsaken til det er valget av Ørland Hovedflystasjon som enebase for luftforsvaret i Norge. Arbeidskraftsbehovet blir stort kommende år, kanskje så mange som 8-900 ansatte må erstattes/ansettes ved ØHF for å kunne gjennomføre nødvendig produksjon i 2018. Ringvirkningene for regionen, inkludert nærmeste nabo Bjugn, blir utvilsomt betydelige. Bjugn kommune har politisk vedtatt en målsetting om at kommune skal tilrettelegge for at flest mulig tilknyttet ØHF etablerer seg i Bjugn. Kommunen har utført beregninger mht. befolkningsutvikling og arealbehov1. Disse er preget av usikkerhet, da de i stor grad baserer seg på eksterne faktorer. Utregningene forutsetter at 70 % av nye ansatte og deres familier, knyttet til ØHF og andre kjente sysselsettingsbehov i Bjugn, velger kommunen som bosted. Det vil medføre et innbyggertall på omtrent 9000 i 2025. Dette er en fordobling av befolkningen i løpet av planperioden. Utviklingen skal skje på en måte som fremmer livskvalitet for nye og etablerte innbyggere. Arealdelen gjenspeiler de tre satsingsområdene fra samfunnsdelen - bo og leve, kultur gir helse og kompetanse og arbeid. Gjennom arealforvaltningen skal det tilrettelegge for:

o nye attraktive og miljøvennlige boområder. Muligheter for rekreasjon og friluftsliv skal utvikles. Barn og unges interesser skal særlig vektlegges i arealplanleggingen.

o å gjøre utvalgte kulturminner tilgjengelig, f.eks. gjennom turstier. Arealforvaltningen skal fremme tiltak/infrastruktur som fremmer fysisk aktivitet og helse.

o å fremme næringsutvikling gjennom god samhandling med næringsliv og lokalsamfunn. Næringsarealer og infrastruktur skal tilpasses et framtidsrettet næringsliv.

Bjugn kommune har en klar målsetting om at arealforvaltningen skal skje innenfor prinsippene om bærekraftig utvikling. Nasjonale og regionale føringer knyttet til bl.a. jordvern, natur- og kulturmiljø, samferdsel, arealutnyttelse og samfunnsøkonomi danner grunnleggende føringer for utviklingen. Dette krever gode prioriteringer og framtidsrettet planlegging i takt med utviklingen. Usikkerhetsmomentene en står overfor sannsynliggjør at arealdelen bør revideres flere ganger innenfor kommende planperiode.

1 Se vedlegg, "Kommuneplannotat - dimensjoneringsgrunnlag for befolkning og boliger".

10

2.2 Boligbygging Tilrettelegging for nye boligområder framstår som det mest sentrale utviklingstrekket i arealplanen. En befolkningsvekst som anslått vil kreve omtrent 1140 nye boenheter i kommunen. En stor andel av dette kan løses på eksisterende utbyggingsarealer, men det er behov for å avsette nye utbyggingsarealer for 455 av de nye boenhetene. Dette utgjør et arealbehov på 386 daa. Bjugn kommune opererer med en overdimensjonering mht. beregnet boligbehov. Antallet nye boenheter som faktisk er lagt ut i arealplanen er på 770. Behovet overskrides dermed med 405 boenheter. Dette forsvares blant annet ut fra at en del områder først tas ved behov (2. prioritet). Videre vil noen grunneiere erfaringsvis ikke regulere sine arealer utenom den tyngre veien om ekspropriasjon. Reservekapasiteten er dessuten noe høyere enn hva som er reelt, pga. en del ikke attraktive/salgbare tomtearealer. Ved neste arealplanrevisjon bør det vurderes hvilke mindre attraktive områder som eventuelt bør tas ut til fordel for nye boligområder. Hovedsakelig legges nye utbyggingsarealer til Botngård, men også i betydelig grad til Ervika. 82,5 % av befolkningsveksten forventes til disse områdene. Utviklingsretningen er tydelig, med Ervika strategisk plassert midt mellom Bjugn og Ørland. Å legge en stor andel av ny boligbygging til Botngård er i samsvar med utviklingen i senere år, men er også i tråd med samfunnsøkonomiske, miljø-/klimamessige og trafikale hensyn. Det skal tilrettelegges for sentrumsnære boligområder tilpasset eldres behov, med særlig vekt på universell utforming. Sentrumsnære gjennomgangsboliger er prioritert. I arealplanen er eksisterende områder for spredt boligbygging tatt ut. Dette for å ha bedre styring med boligbyggingen, i en tid med kraftig befolkningsvekst. En del eksisterende arealer for boligformål er også tatt ut i ny plan. Erfaring fra inneværende planperiode viser at det er lite byggesaker i disse områdene. Denne typen bebyggelse søkes løst gjennom dispensasjonssøknader i framtida. ØHF utgjør også en gylden mulighet til å sikre befolkningsgrunnlaget i grendene i Bjugn. Grendestrukturen er en del av "ryggraden" i kommunen, og det er hensiktsmessig at befolkningsgrunnlaget forsvarer opprettholdelse av allerede etablert infrastruktur. På grunn av eksisterende kapasitet er det imidlertid i liten grad satt av nye arealer til boligformål i grendene. Nye områder er særlig vurdert ut fra ønsket utviklingsretning, lokale behov, tomtenes attraktivitet, nærhet til service og infrastruktur og jordvern. Etter 1. høring har det vært et hovedanliggende å begrense arealet for nye boligområder. Nye boligområder utgjør nå 868 daa, mens det i første planforslag var på 1579 daa. Kommunens arealer er en begrenset ressurs som det ikke skal sløses med. Det er ikke ønskelig at store utbyggingsområder blir liggende "brakke", eller at det skjer en dårlig planlagt og lite framtidsrettet utbygging. Ved fjerning av boligområder i 1. planforslag har særlig tre faktorer vært utslagsgivende: hensynet til jordvernet, en tydeligere utviklingsretning i aksen Botngård - Ervika og prioritering av sentrumsnære boligområder som kommer i tilknytning til etablert infrastruktur.

11

Nye utbyggingsområder legger beslag på 509 daa dyrkamark (384 daa fulldyrket jord, 4 daa overflatedyrket jord og 121 daa innmarksbeite), og 135 daa dyrkbar mark. Av dette utgjør 222 daa (155 daa fulldyrket jord, 4 daa overflatedyrket jord og 63 daa innmarksbeite) nye boligområder på dyrket mark. 22 daa nye boligområder er på dyrkbar mark, en del av dette er grunnlendt mark eller er ikke i hevd. Hensynet til jordvernet har i noen grad måttet vike for hensynet til å legge til rette for sentrumsnær og miljøvennlig boligbebyggelse. Dette gjelder i all hovedsak for Botngård og Ervika. Det legges i stor grad opp til høy utnyttingsgrad av slike arealer.

2.3 Sentrumsfunksjoner Med en befolkningsutvikling som forventet er det avgjørende å avsette tilstrekkelig med områder for utvikling av offentlige institusjoner, sentrumsfunksjoner og idrettsanlegg. Slike arealer er særlig sikret i Botngård og Ervika. Disse områdene ligger sentralt og i tilknytning til etablerte institusjoner og infrastruktur. Prestdalsveien øst (KBA6) er nytt areal for offentlig eller privat tjenesteyting og idrettsanlegg i Botngård. Folkehelse skal være en ledetråd for videre utvikling av området. Det skal tilrettelegges rikelig med friarealer, tilrettelegges for fysisk aktivitet og møtesteder. Dette skal bli et rekreasjonsområde som binder sammen et fortettet sentrum, Campus Fosen, offentlige institusjoner, boligområder og turområdene mot Tjønnstua Utvikling av et sterkt kommunesenter er en vesentlig faktor når det gjelder å tiltrekke seg nye innbyggere og å beholde de som allerede er her. Det er behov for å revidere arealforvaltningen i Botngård sentrum, med tanke på framtidige sentrumsfunksjoner, fortetting og infrastrukturløsninger.

2.4 Infrastruktur De mange nye utbyggingsområdene vil kreve omfattende infrastruktur. De kan imidlertid i all hovedsak knyttes opp mot etablert vei og annen infrastruktur i tilgrensende etablert utbyggingsområder. Av boligområdene vil særlig Mebostad øst (Botngård) kreve ny infrastruktur. Utbygging på strekningen Botngård - Stuanes avhenger i stor grad av hvor framtidig rv. 710 mellom Botngård- Brekstad blir lagt. Gode løsninger innenfor samferdsel kan bidra til å løse to av samtidas store utfordringer, klimautslipp og folkehelse. Etablering av kollektive løsninger må prioriteres høyt. Veiene i kommunen må samtidig på en mest mulig klimavennlig måte utvikles til å møte dagens og morgendagens behov. Kommunen må utarbeide en plan for etablering og utvikling av veinettet, som blant annet tar for seg forbindelsen mellom Botngård og Brekstad, utvikling av kollektivtraseer og båt/fergeforbindelser. Kommunen må også se på muligheten for et nett av gang- og sykkelstier, også uten at dette nødvendigvis er knyttet til eksisterende veier. Storheia vindpark er det tiltaket som er mest krevende mht. ny infrastruktur. Vi viser til pågående konsesjonsbehandling for dette.

12

Tarva står i en særstilling mht. infrastrukturutfordringer. Å etablere tilførsel av vann og å øke antallet fergeavganger er trolig en forutsetning for å sikre framtidig bosetting. Veistrekningen Botngård - Valsnes må oppgraderes til en bæreevne som tilfredsstiller behovene til næringslivet på Valsneset.

2.5 Hyttebygging Nye områder for hyttebygging prioriteres ikke i denne arealplanen. Det finnes pr. i dag betydelige reservearealer for dette, og etterspørselen har vært synkende de senere år. Nye områder kommer som utvidelser av eksisterende hytteområder. En annen årsak til at nye hytteområder ikke prioriteres er at nye utbyggingsområder fortrinnsvis forbeholdes boligbygging. På Stuanes endres arealformålet til boligformål. Enkelte andre hytteområder, som ikke er utbygd, er tilbakeført til LNFR a). Dette med tanke på å ha ytterligere reserver for boligformål i framtida.

2.6 Småbåthavner Eksisterende og planlagte havner og kaier i Bjugn kan sorteres innenfor tre kategorier; havner/kaier med regional betydning, havner/kaier med områdebetydning og andre havner/kaier. De to første kategoriene er som tidligere angitt på kartet, og medfører ingen reelle endringer. Andre havner/kaier er delvis angitt innenfor reguleringsplaner, eller er ikke angitt på kartene av formatsmessige årsaker. Ut over dette er registrerte havner med ulik status, innenfor kategorien andre havner, opplistet i vedlegget "Havner og småbåthavner". Det må utarbeides en plan for småbåthavnene i kommunen.

2.7 Fysisk aktivitet og friluftsliv Det satses på å sikre og tilrettelegge egnede arealer for friluftsliv, særlig i tilknytning til boligbebyggelsen i Botngård og Ervika. Friluftsområder skal i størst mulig grad tilrettelegges slik at de kan nås av mange, og uten bruk av motorisert transportmiddel. Å anlegge sti ved Koet er et satsingsområde med potensiell regional betydning mht. tilrettelegging for fysisk aktivitet. I arealplanens bestemmelser settes spesifikke krav til utvikling av gang- og sykkelstier og arealer for lek og utomhusopphold i forbindelse med nye boligområder.

2.8 Tilrettelegging for reiseliv Det åpnes for tilrettelegging for utvikling av turisme i utvalgte områder, f.eks. ved Oksvoll, Djupfest og Vasøya. Utvikling her kommer i tilknytning til etablerte fritidsområder eller kystmiljø. Det skal også tilrettelegges for ferdsel og aktivitet i tilknytning til utvalgte kulturminner. Fornminnene ved Koet og krigsminnene på Tarva står her i en særstilling.

13

2.9 Næring og energi Det settes av nye arealer til næringsformål hovedsakelig i Botngård, Oksvoll, Ervika og Gullvika. Arealer for Storheia vindkraftanlegg båndlegges i påvente av pågående konsesjonsbehandling og vedtak.

2.10 Forsvaret Valget av Ørland hovedflystasjon vil medføre sterkt økning i bruken av Forsvarets øvingsarealer i Bjugn. Dette vil innebære økt trafikk i luftrommet og medfølgende støy, og store begrensninger i arealbruken mht. sjøarealene. Arealforvaltningen på Tarva er særlig utfordrende. Her møtes to nasjonale hensyn, Tarva som et av 22 nasjonalt utvalgte kulturlandskap, og hensynet til Forsvaret. Aktuelt område omfattes også av naturtyper av nasjonal og regional verdi samt områder med registrerte fornminner. Forsvarets virksomhet må utøves med stor aktsomhet for de sårbare natur- og kulturverdiene, om disse skal bevares for framtida. Nye områder for forsvaret utgjør 1926 daa, hvorav 14 daa berører dyrket mark og 75 daa berører dyrkbar mark.

2.11 Sjøarealene Sjøarealene i Bjugn er sterkt preget av Forsvarets hensynssoner mht. framtidig arealbruk. Dette medfører store restriksjoner for bruken av sjøarealene, og rammer særlig mulighetene for etableringer innenfor akvakulturnæringen. Pga. nye framstillingskrav inngår store sjøarealer nå med formålet farled. Dette medfører store endringer i framstillingen av kartene, men har liten praktisk betydning.

2.12 Økonomiske konsekvenser Omfattende utbygging og tilrettelegging for befolkningsvekst er svært ressurskrevende. Nye boligområder, offentlige tjenester og bygninger og ny infrastruktur må tilrettelegges og planlegges i forkant av tilflytting. Den økonomiske gevinsten som følger av befolkningsveksten kommer derimot i etterkant av den enkelte tilflytter. Dette innebærer at det må etableres et stramt økonomisk regime i de nærmeste år, med gode prioriteringer mht. når de enkelte målsettinger i kommuneplanens samfunnsdel skal gjennomføres. Det er en utfordring å bygge de kvaliteter inn i samfunnsutviklingen som er ønskelig. Krav om hurtig utvikling og velvillig tilrettelegging for ulike aktører må veies opp mot hensynet til en helhetlig og bærekraftig utvikling.

2.13 Barn og unges interesser Utviklingen som skisseres i kommuneplanen er svært omfattende. Bjugnsamfunnet slik det framstår i dag vil se svært annerledes ut ved planperiodens utgang. Dagens barn og unge er de som i størst grad vil få merke endringene og som må ta konsekvensene av dem. Det er avgjørende at deres kompetanse, interesser og

14

engasjement får være med å prege utviklingen kommende år. Ungdomsrådet og det planlagte ungdommens kommunestyre er grunnleggende aktører i så henseende. Barn og unge skal på et tidlig tidspunkt involveres i arealforvatning som vedrører deres interesser. Dette er spesielt viktig ved planlegging av nye boligområder, områder for sentrumsfunksjoner og mht. foran nevnte framtidig revisjon av arealforvaltningen i Botngård sentrum. Bestemmelsene rundt lek og utomhusopphold er viktig for å sikre barn og unges interesser knyttet til utviklingen av nye boligområder.

2.14 Regional utvikling Med de omfattende arealmessige konsekvenser knyttet til befolkningsveksten i regionen er det en utfordring å se den samlede arealforvaltningen i sammenheng. Hver enkelt kommune ønsker størst mulig andel av befolkningsveksten, man står dermed i fare for å overse regionale muligheter, som er bedre i klimamessig og/eller samfunnsøkonomisk perspektiv. Dette kan f.eks gjelde løsninger knyttet til vei og annen infrastruktur, kollektivtrafikk, boligområder og skole. Et annet aspekt er at overdimensjonering kan medføre at store arealer blir liggende som reservearealer i regionen, og dermed sperrer for annen arealbruk. Bjugn kommune møter denne utfordringen ved å prioritere nye utbyggingsarealer, som nevnt over.

15

3 DELPLANOMRÅDENE - KORT BESKRIVELSE Plankartene består som tidligere av et hovedplankart samt 7 delplankart. Hovedplanen dekker som før hele kommunens areal, inkludert sjøarealene. Delplanene dekker hovedsakelig de samme områdene som tidligere, men en del planavgrensninger er endret av praktiske og faglige årsaker. Selve framstillingen av plankartene er vesentlig endret fra tidligere. Det skyldes ny framstilling av arealformål og hensynssoner. Dette utgjør i liten grad praktiske endringer i forhold til tidligere plan. Enkelte formål er nå tydeligere angitt, enten ut fra formelle krav eller fordi det faglige grunnlaget er endret eller presisert.

3.1 Hovedplanen Sjøarealene i hovedplanen er sterkt preget av Forsvarets restriksjoner mht. framtidig arealbruk. Store arealer er lagt under hensynssoner for Forsvaret. Dette medfører at mulighetene for etableringer innenfor spesielt akvakulturnæringen begrenses, og rammer i stor grad landnære områder som egner seg for akvakultur.

Farledene er nå merket med areal framfor linjer. Dette synliggjør at store sjøareal er forbeholdt farledene, men har liten reell betydning i forhold til tidligere fremstilling i form av linjer. Etablerte akvakulturanlegg innenfor NFFFA-2-soner (akvakultur ikke tillatt) er angitt med formål akvakultur, med egne NFFFA-1-soner (akvakultur tillatt) rundt. Dette som en buffersone for å sikre etablerte anlegg muligheter for justeringer. I havområdet sørvest for Valsneset2 er det fremmet ønske om å utvide regulert område for oppsetting og testing av vindmøller. Innspillet kommer for sent til å avklares gjennom arealplanen, men videreutvikling av etablert virksomhet i området er ønskelig sett fra kommunens ståsted, og omreguleringsprosess må påregnes. Alle områder for spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse3 er tatt ut. De fleste av disse er blitt LNFR a)-områder4. Nye boligområder er lagt inn ved Øvregård, Tørrem og Nessavarden. På Tarva er Forsvarets områder utvidet og restriksjonene mht. framtidig bebyggelse skjerpet. Etter klar tilrådning fra kommunen er det gitt konsesjon for et større vindkraftverk på Storheia. Konsesjonen er under klagebehandling, men denne store arealforvaltningen er hensyntatt gjennom båndlegging i påvente av konsesjonsbehandling og vedtak.

2 Havområde med kombinertformål, sørvest for område regulert for næringsformål.

3 LNFR b): areal for spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse.

4 LNFR a): areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens

ressursgrunnlag.

16

Nord for Koet er det lagt inn en hensynssone der landskapets særpreg og fornminnene i særlig grad skal søkes bevart. Området skal utvikles med tanke på friluftsliv og turisme. Det skal tilrettelegges rundt fornminnene, og stier skal opparbeides. Fornminnene ligger tett i hele området rundt Koet, og landskapet har samtidig et uberørt preg. Området er spesielt både i regional og nasjonal sammenheng. Denne helhetlige landskapskvaliteten er det ønskelig å bevare i hele området rundt Koet. Tarva kommer også inn under ny hensynssone for bevaring av kulturlandskapet. Øygruppen består fortrinnvis av kystlynghei. Slike landskap er i sterk tilbakegang i Norge, og Tarva er det best bevarte sammenhengende kystlyngheiområdet i landet. Tarva ble i 2010 utpekt som et av 22 nasjonalt særlig viktige kulturlandskap. Det er svært mange krigsminner på øya. ØHF har skytefelt på Tarva, og Forsvarets aktivitet forventes å økte sterkt. Forsvarets virksomhet må utføres med størst mulig aktsomhet, om natur- og kulturverdiene på Tarva skal bevares. For å ivareta natur- og kulturkvalitetene er det avgjørende å opprettholde den faste bosettingen. På Husøya er det nå kun 11 helårs fastboende igjen. De fastboende driver skjøtsel av landskapet bl.a. gjennom husdyrhold, og har et generelt oppsyn med naturmiljøet. Regionale myndigheter har utarbeidet forvaltningsplaner for kystlynghei og kulturminner på Tarva. Det er avgjørende for bosettingen på Tarva å få opprettet tilførsel av rent vann fra fastlandet, øke antallet fergeavganger mellom Tarva og fastlandet og å redusere forekomstene av sitkagran som truer kystlyngheiene på Husøya. Med utgangspunkt i kultur- og naturressursene kan det tilrettelegges for formidlig, opplevelse og reiselivsnæring. Havbruksnæringen har fortsatt et potensial rundt Tarva, på tross av klausuleringer i forbindelse med Forsvarets virksomhet.

3.2 Lysøysund Plangrense for delplanen for Lysøysund er endret. Den delen av planen som omfatter Lysøya går nå ut og omfattes nå av delplanen for Lysøya som ble vedtatt i 2007. Delplanen for Lysøysund avgrenses i sør med en linje fra Moen til Fagerenget. Det medfører at områdene ved Gullvika, Rømmen og Leikvang utgår av delplanen. Årsaken til endringen er at delplanområdet for Lysøysund er relativt stort, og at arealdisponeringen i de søndre delene av området har liten betydning for arealdisponeringen i selve Lysøysund. Utbyggingsområdene ved Gullvika, Rømmen og Leikvang ivaretas dessuten av reguleringsplaner. Denne avgrensningen medfører at Leikvang-/Rømmenområdet sees som en del av Rømmesvikområdet, som landskaps- og forvaltningsmessig er en riktigere innfallsvinkel. Store deler av delplanen var forbeholdt spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse. Disse er nå LNFR a)-områder. Reservekapasiteten på boligtomter er stor i Lysøysund. Men tilbakemeldinger tyder på at en betydelig andel er lite attraktive/salgbare tomter. Ved neste arealplanrevisjon bør det særlig her vurderes å ta ut lite attraktive områder avsatt til boligformål til fordel for nye områder.

17

Byggegrensen mot sjø avviker noe fra grensen for 100-metersbeltet. Grensen er stort sett lagt nedenfor eksisterende bebyggelse ved Moen og følger fylkesvei 87 og 86 derfra og til bebyggelsen i sentrum. Gjennom sentrum følger den strandlinjen før den ved Trettvika i noen grad går nedenfor eksisterende bebyggelse og opp til 100 meter fra sjøen.

3.3 Vallersund Delplanen består i dag av to adskilte delområder: Vasøya og Sandesvågen - Fauskan. Delområdet Vasøya, som også omfatter deler av Nordnesområdet, er nå tatt ut av delplan for Vallersund. Disse områdene dekkes i dag av reguleringsplaner. En delplan her vil ikke gi ny informasjon eller nytte. Området ved Sandnesvågen - Fauskan avgrenses mot vest og øst omlag som tidligere. Området utvides noe mot sør fra Bålfjordvågen og østover til Jøssund. Med dette får en vurdert nye utbyggingsområder, som vil være med å gjøre området mer kompakt og nærmere knyttet til Vallersund oppvekstsenter og Coop Vallersund med kai og marina. Byggegrensen mot sjøen går langs strandlinjen fra Sandnesbrua og østover forbi Coop Vallersund. Den går nedenfor eksisterende bebyggelse og 100 meter fra strandlinjen i LNFR-områder. Et mindre område på Fauskan endres fra næringsformål til boligformål. Dette fordi området ligger innenfor areal som planlegges regulert til boligformål. Næringsformål anses ikke aktuelt her lenger. Store deler av delplanen var forbeholdt spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse. Disse er nå LNFR a)-områder.

3.4 Oksvoll Her utvides avgrensingen av delplanen mot sør fra Aunbukta og østover til Tørremkrysset, derfra langs høyspentlinja til Jøvika i Koet og fram til Valseidet. Ny avgrensning vil sikre at eksisterende boligområder ved Aunet, og framtidige mulige utbyggingsområder sør for veikrysset på Oksvoll, blir vurdert som en del av utviklingen i grenda. Byggegrensen mot sjø går langs 100-metersbeltet, med unntak av områdene ved Oksvoll kai og i tilknytning til eksisterende bebyggelse noen steder. Med bakgrunn i registrert boligbehov legges det ut fire nye boligområder sentrumsnært i Oksvoll. Disse kommer i tilknytning til etablerte boligområder/boligformål. Områder som var forbeholdt spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse er nå LNFR a)-områder. Det tilrettelegges for utvikling av næring/reiseliv i havneområdet i Oksvoll.

18

3.5 Ervika Delplanområdet utvides vestover til grensen mot Ørland og følger kommunegrensen fram til fylkesvei 710. Derfra legges grensen langs fylkesveien fram til Salteriet. Reitan næringspark inngår i delplanen. Begrunnelsen for utvidelsen av delplanområdet er den forventede etterspørselen etter boliger i området, mht. nærheten til Ørland hovedflystasjon. En får dermed tatt mer helhetlig stilling til utviklingen og arealforvaltningen i området. Områder som var forbeholdt spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse er nå hovedsakelig LNFR a)-områder, mens en del av disse arealene også er endret til boligformål. Et ikke utbygd område for fritidsformål på 50,5 daa inngår nå som LNFR a) område. Sammen med den nye grønnstrukturen på Nervika er dette ment å bidra til å sikre gode fritids- og turområder for fremtiden i Ervika. Ut fra dagens utvikling er boligreserven i Ervika relativt god, men med bakgrunn i forventet etterspørsel inngår tre nye boligområder i planen. Disse kommer i tilknytning til, og knytter sammen, etablerte boligområder/boligformål. Nye boligområder ligger i sentrum av Ervika. I sentrum av Ervika settes det av to arealer til henholdsvis offentlig og privat tjenesteyting og kombinert bebyggelse og anleggsformål. Det skal sikre arealer for utvikling av nødvendige sentrumsfunksjoner, om befolkningsutviklingen tilsier det. Nytt næringsareal i tilknytning til etablert virksomhet avsettes på Reitan. Byggegrensen mot sjøen følger stort sett eksisterende bebyggelse eller er lagt 100 meter fra sjøen i områder som er uberørte i dag.

3.6 Høybakken Delplanområdet er utvidet mot øst fram til Kuppelvika (grenseområdet mellom gnr. 34 Heggvik og gnr. 35 Berget). Nordgrensen utvides slik at den følger høyspentlinjene fra Kuppelvika og fram til Moengrenda. Med dette kan nye boligområder i Heggvikområdet vurderes i framtida. Dette kan vise seg aktuelt om Høybakken blir et attraktivt bosted ut fra nærheten til Ørlandet og bokvalitet. Byggegrensen mot sjø er lagt nedenfor eksisterende bebyggelse ved Heggvik, og følger fylkesveien videre til reguleringsplanene i Høybakken. Den følger ellers 100-metersbeltet eller er lagt helt opp til fylkesveien.

3.7 Botngård Kommunen vil tilrettelegge for at 70 % av ny boligbygging i kommunen skal skje innenfor delplan Botngård. Det utgjør et behov på 539 nye boenheter på nye utbyggingsarealer kommende planperiode. Dette medfører vesentlige endringer av delplanens avgrensning. Det er vesentlige utvidelser av planområdet i nord, øst, sør og sørvest. Med dette kan nye boligområder og sentrumsutvikling sees i en større sammenheng. Det legges opp til konsentrert bebyggelse på nye utbyggingsområder på Seter vest og Ulvstuhaugen. Disse boligområdene er svært sentrumsnære, under 1 km. fra

19

sentrum. Det er lite terrengstigning, og det skal tilrettelegges for en høy andel av boliger med livsløpsstandard og universell utforming. Området skal være attraktivt for pensjonister som ønsker å bytte ut enebolig med en enklere boform og nærhet til tjenester. Området skal også være attraktivt for enslige og unge. Nytt boligområde på Seter øst ligger også innenfor sentrumssonen. Seter øst skal bebygges tett, med til dels mindre eneboliger/leiligheter. Det er noe stigning fra sentrum og til området, som synes spesielt godt egnet som boligområde for enslige, unge og nyetablerte. Ulvstuhaugen er omfattet av en ny grønnstruktur. Området skal utvikles som friluftsområde, og krigsminnene i området skal sikres og tilrettelegges. Øvrige nye utbyggingsområder ligger utenfor sentrumssonen. Elven og Vardheia er utvidelser av eksisterende boligområder. Vardheia ligger inntil masseuttak og skal ikke utbygges før dette er avsluttet. Mebostad øst ligger i randen av sentrumssonen, men i kupert terreng. Stuanes ligger omtrent 2 km. fra sentrum. Dette er et nytt boligområde som i tidligere plan var regulert for fritidsbebyggelse. Området skal ikke utbygges før ny trasé for Rv 710 mellom Botngård-Brekstad er avgjort og gang- og sykkelvei er utbygd. Hvis boligbehovet skulle vise seg å overgå de beregninger som her er gjort synes det hensiktsmessig å ta i bruk Stuanes øst og Vasskogen som boligområder ved en senere revisjon. Nytt område for utvikling av offentlige institusjoner, sentrumsfunksjoner og anlegg5 legges øst for Prestdalsveien. Med hensyn til den forventede befolkningsveksten er det avgjørende å sette av nok arealer for dette. Arealet ligger sentralt og i tilknytning til etablerte institusjoner og infrastruktur. Folkehelse skal være en ledetråd for videre utvikling av området. Det skal tilrettelegges rikelig med friarealer, tilrettelegges for fysisk aktivitet og møtesteder. Dette skal bli et rekreasjonsområde som binder sammen et fortettet sentrum, Campus Fosen, offentlige institusjoner, boligområder og turområdene mot Tjønnstua. Det skal anlegges en helårs tursti i nytt grøntdrag fra Botngård til Tjønnstua. Det er behov for nytt næringsareal i Botngård. Nytt område på Seterstranden kommer i nærhet av etablert næringsområde på Seterfjæra. Utenom godkjente reguleringsplaner er byggegrensen mot sjøen lagt langs stranda, med unntak av et par mindre områder.

3.8 Lysøya Det er ingen endring i planavgrensningen. Et lite nytt areal for boligformål ved Varden er tatt inn ved etablert boligbebyggelse. Byggegrensen mot sjø følger grensen for 100-metersbeltet med unntak for områder langs Øyaveien og Øraveien, der grensen i hovedsak går på nedsiden av eksisterende bebyggelse. 5 Kombinert bebyggelse og anleggsformål.

20

4 PLANENDRINGER - TEMATISK GJENNOMGANG 6

4.1 Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse Plan Område -ID Sted Areal

(daa) Antall boenheter

Kommentar

Hovedkart B01 Øvregård 10.9 7 Utvidelse av etablert boligområde. Tidligere forslag til reguleringsplan.

B02 Tørrem 39.8 28 Utvidelse av avsatt boligområde.

B03 Nessavarden 49.2 17 Nytt område i tilkytning til etablert boligbebyggelse.

Naust Asserøya 0,1 Naustområde til boligeiendommer

Asserøya Redusert areal.

Mandal Tatt ut.

Fauskan, øst Tatt ut.

Stokkmyrlia Tatt ut.

Vallersund B04 Fauskan 4.2 2 Fra næring til boligformål.

Oksvoll B05 Brandmodalen 36.4 26 Nytt boligområde i tilknytning til etablert bebyggelse. Dispensasjoner til boligbygging er tidligere gitt, men boliger er ikke bygd.

B06 Grenda 5.9 4 Nytt boligområde i tilknytning til etablert bebyggelse.

B07 Oksvoll, nordvest 4.7 3 Nytt boligområde i tilknytning til etablert bebyggelse.

B08 Oksvoll, sørøst 12.2 8 Utvidelse av avsatt boligområde.

Ervika B09 Ervika 50.7 50 Utvidelse og sammenknytning av avsatte boligområder og bebyggelse.

B10 Ervika 2.2 2 Utvidelse og sammenknytning av avsatte boligområder og bebyggelse.

B11 Ervika 15.8 15 Utvidelse av etablert boligområde.

B12 Ervika 23.8 23 Utvidelse av etablert boligområde.

Botngård B13 Elven 25.6 18 Utvidelse av avsatt boligområde.

B14 Vardeheia 116.4 83 Nytt boligområde.

B15 Mebostad øst 149.1 106 Nytt boligområde.

B16 Seter 188.7 267 Nytt boligområde.

B17 Ulvstuhaugen 2.0 5 Utvidelse av etablert boligområde.

B18 Stuanes 115.5 96 Område regulert for fritidsbebyggelse avsettes til boligformål.

Lysøya B19 Varden 15.1 10 Utvidelse av etablert boligområde.

Totalt Nytt areal 868.3

Totalt Antall nye boenheter 770

Totalt Boenheter - overskudd 405

6 Jamfør inndelingen i konsekvensutredningen/pbl.

21

Fritidsbebyggelse Plan Område -ID Sted Areal

(daa) Kommentar

Hovedkart F1 Tollefsvika 9,4 Nytt område inntil etablert bolig- og fritidsbebyggelse.

Gammelsetervatnet, Olden

Avgrensning justert i samsvar med disposisjonsplan.

Jøssund Område tatt ut. Haldorhamn,

Melemsberga Område tatt ut. Tidligere ikke rettskraftig.

Abrahamsbakken, Brandvik, Krokvik, Åsgård/Bergheim

Områder tatt ut.

Oksvoll Naust Olsvika 1,1 Naustområde til fritidseiendommeer.

Olsvika Fritidsbebyggelsen er noe redusert/utvidet.

Botngård Stuanes Tatt ut som område for fritidsbebyggesel. Endret til bolig og LNFR.

Total 10,5 Bebyggelse for offentlig og privat tjenesteyting Plan Område -

ID Sted Areal

(daa) Kommentar

Oksvoll T1 Eidsvoll forsamlingshus

1,1 Utvidelse i samsvar med eiendommen.

Ervika T2 Ervika 9,5 Nytt område for offentlig eller privat tjenesteyting. Dette for å betjene framtidig bosetting i Ervika.

Totalt 10,6

Jøssund kirke og gravplass, Tarva kapell og gravplass, Jøssund gamle kirkegård, Nes gamle kirkegård, Nes kirke og gravplass, Bjugn kirke og gravplass og Heggvik kirke og gravplass har fått ny framstiling, men ingen reell endring. Råstoffutvinning Plan Område -

ID Sted Areal

(daa) Kommentar

Hovedkart R1 Ved Bjugn travarena

Mindre justering av avgrensning ved masseuttak.

Botngård R2 Mebostad 72,5 Masseuttak. Totalt 72,5

22

Næringsbebyggelse Plan Område -

ID Sted Areal

(daa) Kommentar

Hovedkart N1 Gullvika 52,9 Utvidelse av etablert næringsareal. Reguleringsplan er under utarbeidelse.

Vallersund N2 Stor-Sandnes 2,8 Nytt areal for næringsbebyggelse for å gi utviklingsmuligheter for etablert virksomhet.

Oksvoll N4 Oksvoll 5,6 Arealformålet "blandet sentrumsfunksjon" endres til "næringsbebyggelse".

Ervika N5 Reitan 31,2 Nytt område til "næringsformål". Tilknyttet etablert næringsområde.

Botngård N5 Seterstranden 15,7 Nytt areal for næringsbebyggelse. Totalt 108,2

Andre typer anlegg Plan Område -

ID Sted Areal

(daa) Kommentar

Lysøysund ABA1 Lysøysund 0,8 Arealformål endret fra "blandet sentrumsfunksjon/marina" til "andre typer anlegg".

ABA2 Lysøysund 4,3 Arealformål endret fra "blandet sentrumsfunksjon/marina" til "andre typer anlegg".

Vallersund ABA3 Sandnesvågen 3,7 Arealformål endres fra "sentrumsfunksjon/bolig" til "andre typer anlegg".

Totalt 8,8

23

Kombinert bebyggelse og anleggsformål Plan Område -

ID Sted Areal

(daa) Kommentar

Hovedplan KBA1 Steinvik 66,3 Endret fra fritidsbebyggelse til kombinert formål med fritidsbebyggelse og fritids- og turistformål.

KBA2 Dypfest 129,8 Endret fra fritidsbebyggelse til kombinert formål med fritidsbebyggelse og fritids- og turistformål.

Oksvoll KBA3 Oksvoll 23,4 Nytt område for næringsvirksomhet og reiselivsutvikling. Ved småbåthavn.

Ervika KBA4 Ervika 7,9 Nytt område for sentrumsformål, offentlig eller privat tjenesteyting, samt næringsformål.

KBA5 Ervika 2,1 Nytt område for sentrumsformål, offentlig eller privat tjenesteyting, samt næringsformål.

Vest for Bjugn kirke

Område med arealformål fritidsbebyggelse tatt ut.

Botngård KBA6 Prestdalsveien øst

187,6 Nytt område for offentlig eller privat tjenesteyting og idrettsanlegg. Område i tilknytning til etablerte institusjoner.

Totalt 417,1

4.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Havn Plan Område -

ID Sted Areal

(daa) Kommentar

Lysøysund H1 Lysøysundet 30,7 Justering av havneområde i samsvar med faktiske forhold.

Botngård Seterstranden Ny hovedvei lagt inn sørøst for nytt næringsareal på Seterstranden. Veien går ut fra regulert rundkjøring.

Totalt 30,7

Vei o Fv. 131 (Seter - Vassbukt) og fv 231 (Kalvå - Stallvik): skjerpet avkjørselskrav. o Fv. 710 (Botngård - Brekstad): Det er ikke tatt stilling til ny veitrase.

Havner og småbåthavner Eksisterende og planlagte havner og kaier er inndelt i tre kategorier7:

o Havner/kaier med regional betydning o Havner/kaier med områdebetydning o Andre havner/kaier

De to første kategoriene medfører ingen reelle endringer i arealplanen. Det er lagt inn tre nye småbåthavner i kategorien andre havner/kaier: 7 Opplistet i vedlegget "Kommuneplannotat - havner og småbåthavner".

24

4.3 Grønnstruktur Grønnstruktur, turdrag Plan Område -

ID Sted Areal

(daa) Kommentar

Hovedkart /Botngård

G1 Botngård - Tjønnstua

1970,4 Nytt område for etablering av helårs tursti/skiløype.

Botngård G2 Ulvstuhaugen 16,7 Nytt område, grønnstruktur med krigsminner.

Lysøya TU1 Lysøyfjellet 4,3 Gammel veitrase over Lysøyfjellet tatt inn som ny grønnstruktur.

Ervika Nervika 47,9 Ny grønnstruktur for å sikre turområde i nærhet til etablerte og nye boligområder i Ervika.

Totalt 2039,4

4.4 Forsvaret Ulike typer militære formål Plan Område -

ID Sted Areal

(daa) Kommentar

Hovedkart FO1 Kopparn 6,0 Utvidelse etter forsvarets behov. FO2 Karlsøya, Gyltingen

og deler av Husøya 1920,4 Utvidelse etter forsvarets behov.

Innsigelse varslet. Totalt 1926,4

4.5 Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reind rift LNFR a)8-areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag

Alle områder som tidligere var avsatt som LNFR b)-områder for spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse er tatt ut. De fleste av disse områdene er nå endret til LNFR a)-områder. Vallersund: et nytt mindre LNFR a)-område sør for Coop Vallersund. LNFR b)9-areal for spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse

Alle LNFR b)-områder for spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse er tatt ut. Noen nye boligarealer legges på tidligere LNFR b)-områder. Det har sammenheng med den forventede befolkningsveksten, og behovet for å ha styring med utviklingen av framtidige boligområder. Derfor satses det nå heller på en tydelig utviklingsretning,

8 Tidligere LNFR 1 9 Tidligere LNFR 2

25

gjennom nye utbyggingsområder med utbyggingskriterier. Det åpnes for spredt bosetting ut over dette gjennom dispensasjonssøknader10. LNFR b) - områder der spredt bolig - og fritidsbebyggelse kan tillates på bestemte vilkår Plan Sted I forrige planperiode Kommentar

Antall boenheter

Antall bebygd/ fradelt

Hovedkart Osen/Halsen 7 Tatt ut. Nordli 6 Tatt ut. Dueskar 3 2 Tatt ut. Kippneset 3 Tatt ut. Stallvika 5 Tatt ut. Litj-Gjølga 3 Tatt ut. Gjølga 3 Tatt ut. Haugen 5 Tatt ut. Eide 3 3 Tatt ut. Kottenget 3 1 Tatt ut. Myrskardet 3 Tatt ut. Brandvika 3 Tatt ut. Tørrem 5 1 Tatt ut. Val 5 3 Tatt ut. Melem 3 Tatt ut. Drilen 3 Tatt ut. Vallersund 3 Tatt ut. Valsøya Tatt ut. Jøssund 3 Tatt ut. Barset 3 Tatt ut. Råken 2 1 Tatt ut. Asserøya 3 Tatt ut. Asserøystranda 3 Tatt ut. Romsgården 2 1 Tatt ut. Olden 5 Tatt ut. Tiltrem 3 Tatt ut. Hellesvika 3 Tatt ut. Leikvang Tatt ut. Rømmen Tatt ut. Svartvika Tatt ut. Fagerenget Tatt ut. Lysøysund Lysøysund, øst Tatt ut. Lysøysund, midtre Tatt ut. Lysøysund, vest Tatt ut. Berget Tatt ut. Vallersund Strømsvika Tatt ut. Sandnesvågen Tatt ut.

10 Se kriterier i arealplanens "retningslinjer".

26

Fauskan Tatt ut. Nygården

(Fauskan) Tatt ut.

Oksvoll Oksvoll Tatt ut. Ervika Eidshaugen 3 Tatt ut. Nervik Tatt ut. Fauskan, Ervik Tatt ut. Sørheim Tatt ut. Ervika Tatt ut. Ospneset Tatt ut. Høybakken Saltneset Tatt ut. Storskaret Tatt ut. Hegvik Tatt ut. Lysøya Øra (Lysøya) 2 Tatt ut. Valvik 2 Tatt ut.

4.6 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone Farleder Hoved- og bileder er angitt som arealer i samsvar med Statlig forskrift. Tidligere var farledene angitt som linjer. Fiske Områder avsatt for fiske/låssettingsplasser/krabbefiske som ligger innenfor "kombinerte formål i sjø og vassdrag med tilhørende strandlinje"11 er fjernet. Dette er allerede arealformålet i disse områdene. Områder for fiske er også tatt ut der de ville ha kommet innenfor hoved- og bifarleder. Forøvrig er de fleste sjøområdene åpne for fiske, med noen restriksjoner knyttet til hensynssoner og havbruk. Akvakultur I områder for "bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandlinje" er havbruk tillatt (NFFFA-1-soner). Disse områdene er nå sterkt redusert slik de framstilles på kartet, fordi nye forskrifter medfører at farledene legger beslag på store arealer. Akvakulturanlegg kan ikke etableres innenfor farledene, med mindre det er gitt tillatelse fra Kystverket. Akvakulturanlegg der konsesjonen er utgått er tatt ut. Eksisterende anlegg er vist med omkringliggende NFFFA-1-soner. Dette for å sikre utvidelsesmuligheter for etablert virksomhet. Områder for akvakultur begrenses sterkt gjennom Forsvarets økte aktivitet i kommunen. Forsvaret ønsker ikke nye konsesjoner eller etableringer innenfor sone H380-1, Vågan. Sonen har ikke vært i bruk av Forsvaret de senere år, men Forsvaret fremholder at aktiviteten i området vil øke i takt med utviklingen ved ØHF. Pr i dag er

11 NFFF-områder - havbruk ikke tillatt.

27

ACE etablert med forskningsvirksomhet innen akvakultur i sonen, men denne aktiviteten må opphøre når konsesjonen går ut. Det har vært gjort store investeringer fra kommunens side for å få den nasjonalt viktige etableringen av ACE til Bjugn. Kommunen vil i tiden som kommer føre nær dialog med Forsvaret om bruken av området og eventuelle muligheter for havbruksnæringen. Tilsvarer tidligere NFFFA-2-soner. Akvakultur, med unntak av bunnkulturer og havbeite, er ikke tillatt. Redusert ved Tristein, Gjesingen og Asen av hensyn til områder for bruk og vern av vassdrag og sjø. Utvidet noe ved Lysøya - Endret andre steder av hensyn til farleder. Kombinerte formål i sjø og vassdrag Tilsvarer tidligere NFFF-soner hvor akvakultur ikke var tillatt, heller ikke bunnkulturer og havbeite.

4.7 Hensynssoner Dette er nye framstillinger i forhold til tidligere plan. De fleste av disse sonene var tidligere angitt som båndlagte områder eller drikkevannskilder. Støysoner Plan Sted/sone Kommentar Hovedkart Støysoner for

Forsvaret i tidligere plan.

Eksisterende støysoner er tatt ut.

H210_1, H210_2, H210_1 - H210_3

Nye støysoner for Forsvaret er lagt inn. Disse er foreløpige inntil eksakte støymålinger er foretatt.

28

Sikrings - og faresoner Plan Sted/sone Kommentar Hovedkart Kalvå, H350_1,

H350_2 Forsvarets lager på Kalvå inngår som ny hensynssone, ‘Faresone brann- og eksplosjonsfare’.

H380-1 (Vågan), Faresone for Forsvaret. Akvakulturanlegg ikke

tillatt. Aktiviteter innen sonen må rette seg etter anvisning fra forsvaret.

H380-2, H380-3 og H380-4

Nye faresoner for Forsvaret. Akvakulturanlegg tillates dersom Forsvaret samtykker. Aktiviteter innen sonen må rette seg etter anvisning fra forsvaret.

Sør og vest for Tarva, H380_5

Ny faresone, militær virksomhet. Aktiviteter innen sonen må rette seg etter anvisning fra forsvaret.

Pettersvika -Høybakken-Kalvå

Faresone for høyspent lagt inn.

Råken, H310_1 Ny faresone grunnet kvikkleire Teksdal, H310_2 Ny faresone grunnet kvikkleire Botnet, H310_3 Ny faresone grunnet kvikk leire Olaklova Endret sikringssone. Nedbørsfeltet for Olaklova

knyttet til Nes vassverk er justert. Lysøysund Lysøysund, H310_4 Faresone langs stranda i sentrum er angitt p.g.a.

dårlig grunn. Vallersund Sandnesvågen,

H310_5 Det er lagt inn faresoner ne denfor fylkesveien fra Sandnesbrua og østover. Dette skyldes dårlige grunnforhold flere steder langs Sandnesvågen.

Ervika Tinboden, H310_6 Faresone ved Tinbua er tatt med p.g.a. dårlig grunn . Botngård Eidegården, H310_7 Ny faresone grunnet kvikkleire i Botngård sentrum,

ved Eidegården.

Kvikkleiresoner er komplettert i henhold til kart fra NGU. Soner med særlig hensyn til landbruk, reindrift, fr iluftsliv, grønnstruktur, landskap eller natur- og kulturmiljø Plan Sted/sone Kommentar Hovedkart Tarva, H550_1,

H550_2, H550_3, H550_4, H550_5, H550_6

Nytt viktig kulturlandskapsområde.

Koet, H550_7 Nytt viktig kulturlandskapsområde. Oksvoll Koet, H550_8 Nytt viktig kulturlandskapsområde. Botngård Ulvstuhaugen, G2,

B17 Ny sone for kulturmiljø/krigsminner. Sonen omfatter grønnstruktur på Ulvstuhaugen og boligområdet Ulvstuhaugen.

29

Soner for båndlegging

Sone for båndlegging i påvente av vedtak etter plan - og bygningsloven eller andre lover, eller som er båndlagt etter slikt rettsgrunnlag. Plan Sted/son e Kommentar Hovedkart Storheia, H740_1 Arealer for Storheia vindpark båndlegges i påvente

av behandling av konsesjonssøknad. Murudalen

naturreservat, H720_7

Barskogvernet i Murudalen er tatt med da området nå er vernet.

Vallersund handelssted, H730_4

Sone for fredning lagt inn.

Jøssund gamle kirkegård, H730_3

Kulturminne fra middelalderen. Sone for fredning lagt inn.

Nes gamle kirkegård, H730_2

Kulturminne fra middelalderen. Sone for fredning lagt inn.

Nessavarden, H730_1

Ny hensynssone for forn minne.

Botngård Seter, H730_6, H730_7

Nye hensynssoner for fornminner.

Sone med krav om felles planlegging Plan Sted/sone Kommentar Botngård Sentrum, H800_1 Gjennomføringssone med krav om felles

planlegging, omforming og fornyelse. Ny sone for sentrumsplanlegging.

Soner hvor gjeldende reguleringsplaner fortsatt ska l gjelde

Dette gjelder alle vedtatte reguleringsplaner, bebyggelsesplaner, disposisjonsplaner og strandplaner, med unntak av noen planer som er særskilt nevnt i bestemmelsene.

30

KONSEKVENSUTREDNING

5 OM PLANARBEIDET

5.1 Bakgrunn Konsekvensutredningen er en del av planbeskrivelsen og inneholder en utvidet beskrivelse av planforslagets virkninger for miljø og samfunn. Den er utformet slik at det framgår hvilke innspill som ligger bak endringer, og hvilke vurderinger og konklusjoner som er gjort. Det er viktig at kommunen setter av arealer for ønsket utvikling. Videre aktivitet og utvikling av arealene avhenger imidlertid av samspillet mellom kommune, næringsaktører, frivillige lag og organisasjoner og enkeltpersoner. Spesielt må barn og unge involveres, i lag, organisasjoner og formelle og uformelle beslutningsprosesser. God samhandling med regionale myndigheter og nabokommuner er en forutsetning.

5.2 Organisering, medvirkning og innspill Arbeidet med samfunnsdelen i kommuneplanen har vært ledet av en prosjektmedarbeider, som har jobbet sammen med egen prosjektgruppe. Gruppen har ledet arbeidet med den generelle prosessen omkring planen, med hensyn til informasjonsarbeid og kontakt mot spesielle grupper. Formannskapet har vært styringsgruppe for arbeidet med samfunnsdelen. Kommunens enhet for arealbruk har arbeidet med arealdelen, og hovedutvalget for arealbruk og drift har vært styringsgruppe. Høsten og vinteren 2011/2012 ble det gjennomført et omfattende utrednings- og medvirkningsarbeid. Arbeidsgrupper utredet sentrale tema, og åpne medvirkningsprosesser ble gjennomført. Det ble spesielt lagt vekt på å inkludere barn og unge i arbeidet. Innspill og signaler til arealdelen er delvis framkommet gjennom det generelle arbeidet knyttet til samfunnsdelen, direkte kontakt med arealbruksenheten og gjennom registrering av tema og problemstillinger i den alminnelige arealforvaltningen. Endringsforslag i planforslaget er så langt som mulig avgrenset slik de fremgår av innspillene. For å ivareta ulike hensyn er alle endringsforslag som tas til følge avgrenset av kommunen. Alle innspill om ønsket utvikling kan ikke ivaretas gjennom planen. Innspill som ikke tas til følge behandles ikke i konsekvensutredningen12. Alle innspill er imidlertid vurdert med hensyn til kjente interesser og konfliktområder13. Å følge opp målsettingene i samfunnsdelen har vært særlig retningsgivende. Det avgjørende har ved vurderinger vært om fordelene anses som større enn ulempene.

12 Se notater: "Høringsuttalelser til kommuneplanens planforslag", "Innspill til kommuneplanens arealdel", "Høringsuttalelser og enkeltinnspill" og "Ide'bank". 13 Se notat: Kilder for arealplanarbeidet.

31

6 HOVEDTREKK I tråd med ny Plan- og bygningslov er arealplanens kart revidert og fremstår som noe annerledes enn i tidligere plan fra 2005. Endringene er blant annet knyttet til framstillingsnormer gitt i arealformål og hensynssoner. Planlegging for en kraftig befolkningsvekst og tilrettelegging for bosetting er den klart største konsekvensen for samfunn og miljø i kommuneplanen. En vekst fra dagens omlag 4600 innbyggere til opp mot 9000 fram mot år 2025 vil kreve 386 daa ny utbyggingsgrunn for boliger. Det må også tilrettelegges for utbygging av sosial infrastruktur, som barnehage, skole, idrettsanlegg, helse- og sosiale institusjoner og gang- og sykkelveier. Av hensyn til livskvalitet, miljø og samfunnsøkonomi er det i kommende planperiode avgjørende å utøve framtidsrettet og bærekraftig arealplanlegging på mange områder. Den forventede befolkningsveksten utgjør et markant nytt utviklingstrekk i Bjugn. De senere år har hovedsakelig vært preget av utfordringer knyttet til befolkningsnedgang. Utviklingen vil medføre en gjennomgripende endring av Bjugnsamfunnet slik vi kjenner det i dag. En hovedutfordring blir å ha ressurser og tid til å styre utviklingen i en retning som tjener den brede samfunnsutviklingen på sikt. Ønsket om hurtig tilrettelegging for private aktører og økonomiske interesser utfordrer behovet for å ta mer prinsippielle standpunkt til hva som er god helhetlig utvikling, før f.eks utbyggingsaktører slippes til. Arealplanen skal bidra til å sikre ønsket utvikling. Nye utbyggingsområder er nøye vurdert, ut fra behov, ønsket utviklingsretning og nærhet til etablert infrastruktur. Gjennom prioritering mellom utbyggingsområder, tilrettelegging for ulike typer boenheter, krav om utbyggingstetthet, universell utforming og etablering av infrastruktur og bokvaliteter skal planen danne fundamentet for ønsket utvikling. Hensynssonen for omforming i Botngård sentrum sikrer helhetlige vurderinger rundt kommunesenterets framtidige utvikling, før større inngrep igangsettes. En del arealer med dyrkamark reguleres til utbyggingsformål i planen. Hensynet til jordvernet er veid opp mot miljøgevinster. Spesielt i nærheten til sentrum i Botngård og Ervika vurderes i noen tilfeller muligheter for sentrumsutvikling og miljøeffekter å veie opp for hensynet til jordvernet. Sentrumsnære arealer gir mulighet for å utvikle miljøvennlige boområder med høy utnyttingsgrad. Det legges hovedsakelig til rette for befolkningsvekst i tilknytning til Botngård sentrum. På grunn av kort avstand til Ørland hovedflystasjon tilrettelegges det også for betydelige nye boligområder i aksen Botngård - Ervika. Samfunnsutviklingen tilsier at arealbruken bør rettes mot boligbygging framfor hyttebygging. I arealplanen er alle områder for spredt boligbygging tatt ut for å få bedre styring med befolkningsveksten. Dette kan oppfattes negativt, mht. folks valgmuligheter og mulighetene for å opprettholde levende grender. Erfaringen viser imidlertid at det er få som velger å etablere seg i områder for spredt bosetting. Forøvrig er det ønskelig å videreføre kommunens desentraliserte struktur, og det vektlegges å tilrettelegge

32

attraktive boligområder sentrumsnært, også i grendene. Gjennom dispensasjonssøknader åpnes det som før for spredt bosetting. Sjøarealene er i ny plan sterkt preget av forsvarets restriksjoner og det nye arealformålet for farledene. Dette har allerede gitt negative konsekvenser for satsingen på havbruksnæringen. Bjugn vil dermed trolig bli mindre attraktiv for slik næring i framtida. Det bør derfor i særlig grad tilrettelegges for landbasert oppdrettsnæring i framtida. Betydningen av sjøbasert akvakultur bør nok delvis erstattes med andre næringslivssatsinger. Bjugn kommune vil følge nøye med på Forsvarets behov og bruk av arealene innenfor hensynssonen vest for Valsneset. Det er uheldig for Bjugn kommune at denne hensynssonen hindrer for annen arealbruk. Forsvarets aktiviteter på Tarva vil øke betydelig. Både i sjø og på land legges nye restriksjoner for arealbruken. Tarva er samtidig utvalgt som et av 22 utvalgte nasjonalt særlig verdifulle kulturlandskap, og omfattes derfor av en ny hensynssone. Dette gir særlige utfordringer for framtidig arealbruk på Tarva. Hensynssonen nord for Koet, for bevaring av kulturlandskap og fornminner, sier noe om verdien i dette landskapet. Det er et særegent og "uberørt" område av regional og nasjonal betydning. Området skal utvikles med tanke på å fremme læring, trivsel, opplevelser, identitet, folkehelse og turisme. For berørte grunneiere kan det imidlertid oppleves som en begrensning av deres arealbruk. Det presiseres at en hensynssone ikke er det samme som et byggeforbud, men at det skal tas hensyn til landskapets særpreg ved vurdering av tiltak. Utvikling av turstier, landskapspleie og lignende skal ikke medføre ulemper for den enkelte grunneier. Gjennom godt samarbeid mellom kommune, grunneier og regionale aktører bør det sees på hvilke muligheter som ligger i videre utvikling av området. En eventuell etablering av Storheia vindpark vil få store konsekvenser for reindriftsnæringen, natur og friluftsliv. Vi viser til egen konsesjonsbehandling for dette.

33

7 DELPLANENE - KONSEKVENSER

7.1 Hovedplanen Storheia vindpark er tatt inn. Dette vil ha følger for reindriftsnæringen, naturmiljø og friluftsliv. Dette vurderes i forbindelse med konsesjonsbehandlingen av saken. Farledene i sjøen er angitt som arealer i samsvar med vedtatte farleder av Kystverket. Dette medfører at store arealer forbeholdes dette arealformålet, men samtidig innebærer det en enklere og tydeligere avklaring med andre interesser. Områder for kombinerte formål i sjøen hvor havbruk ikke er tillatt er noe redusert ved Tristein, Gjesingen og Asen. Dette berører ikke de faglige registreringene som er lagt til grunn for naturverdiene på disse stedene. I Rømmesvika og Lysøysund er områdene hvor havbruk ikke tillates noe utvidet. Dette fordi havbruk her kommer mye i konflikt med fritidsbebyggelse, fiske og ferdsel. Forsvarets aktiviteter på Tarva vil øke betydelig. Det kan medføre positive konsekvenser, som hyppigere fergeavganger og at det blir lette å få laget tilførsel av vann fra fastlandet. Men det vil også medføre negative konsekvenser, blant annet at det blir vanskeligere å etablere ny bebyggelse. Utfordringene mht. støy er enda ikke fullt utredet, da eksakte støyberegninger enda ikke foreligger. Vernet av kulturlandskapet på Tarva er avhengig av fast bosatte som utfører landskapspleie gjennom tradisjonell gårdsdrift. Konsekvensene av Forsvarets aktiviteter kan altså være fundamentale, både for bosetting og landskap. Nord for Koet er det avsatt en hensynssone på grunn av de unike kulturminneverdiene i det forholdsvis uberørte landskapet. Dette medfører en restriktiv holdning til nye tiltak. Det satses på å tilrettelegge for stier og formidling rundt utvalgte kulturminner, og de utgjør en ressurs for turismeutvikling.

7.2 Delplan Lysøysund Det er ingen vesentlige utvidelser av utbyggingsområder i delplanen og det er liten konflikt med landbruksinteresser og andre faginteresser. Det er ikke avsatt nye arealer for skole/barnehage. Dette bør vurderes som egen sak når behovet er nærmere avklart. Utvikling langs Strandgata må vurderes nærmere i reguleringsplansammenheng, både når det gjelder stabilitet, formål og utforming. Det er viktig at denne utviklingen bidrar til å gi stedet et mer attraktivt preg og muligheter for sentrumstilknyttet aktivitet.

7.3 Delplan Vallersund Delplanen preges av konsentrasjonen omkring Sandnesvågen, når det gjelder utvikling av bebyggelse og aktivitet. Det er liten konflikt med landbruk og andre faginteresser. Grunnforholdene på stedet er imidlertid vanskelige og krever nærmere geotekniske undersøkelser før fysisk utbygging kan skje. Konsentrasjonen omkring utbygging og aktivitet ved Sandnesvågen vil styrke stedet preg, sikre en mer rasjonell og intensiv arealutnyttelse og utvikling av en bedre infrastruktur. Både samfunnsmessig og miljømessig vil dette være gunstig. Hensynet til funksjonalitet og trafikksikkerhet må tillegges stor vekt ved detaljutformingen av stedet. Utbedringen av avløpsforholdene ved Sandnesvågen kan gjennom dette utbyggingsmønsteret

34

rasjonaliseres. Utbyggingsområdene i strandsonen må reguleres, slik at det gjøres helhetlige vurderinger mht. momentene over.

7.4 Delplan Oksvoll Det er tilrettelagt for nye sentrumsnære utbyggingsområder for boliger. Disse ligger på uproduktive arealer. I tillegg er området ved Oksvoll havn planlagt utnyttet til ny næringsvirksomhet og fellestjenester. Planen legger grunnlag for mer lokal aktivitet og vil ha positive effekter for lokalmiljøet. Eksisterende infrastruktur kan i stor grad utnyttes.

7.5 Delplan Ervika Nye utbyggingsområder i Ervika er lokalisert mot nord. Dette fordi mye av eksisterende bebyggelse ligger her, nytt kloakkavløp kan føres til sjøen (og ikke til avløp i Ørland kommune) og fordi dette vil skjerme den beste og de arronderingsmessig viktigste landbruksarealene mot utbygging. Landbruksarealene som inngår i utbyggingsarealer har dårlig bonitet og arrondering, og er også delvis grunnlendt og vassjuk. Det er også sikret arealer sentralt til fellesfunksjoner. Planlagt utbyggingsstruktur vil medføre god utnyttelse av eksisterende infrastruktur og sikre at avløp får en god miljømessig løsning.

7.6 Delplan Høybakken Det er ingen nye utbyggingsarealer innenfor delplanen.

7.7 Delplan Botngård Utviklingen i Botngård er preget av store, nye utbyggingsområder for boligbygging og områder for fellestjenester som skole og idrettsanlegg. Utviklingen av sentrumsfunksjoner forøvrig er også viktig. Valg av hovedveiløsning er en annen sentral utfordring. Gjennom en hensynssone for omforming i sentrum skal reguleringsplanene innenfor sonen revideres og inngå i en sentrumsplan. Dette vil bidra til en hensiktsmessig framtidig utvikling og utvikling av et kompakt sentrum. Det setter imidlertid begrensinger for arealbruken i området, da kun mindre byggearbeider tillates inntil denne planrevisjonen er gjennomført. Nye utbyggingsarealer for boliger utgjør omlag 713 dekar brutto areal. Omlag 167 dekar fulldyrka mark og 24 dekar beite og overflatedyrka mark berøres. Andre deler av det som her er angitt som fulldyrka mark består av landbruksarealer med noe grunnlendt mark, arealer med stor helling og arealer med dårlig arrondering. Områder med drivverdig skog berøres ikke. Nye utbyggingsområder ligger i hovedsak i tilknytning til etablerte boligområder, og kan i stor grad knyttes til etablert infrastruktur. For å sikre en god utvikling av nye boligområder i Botngård er det i bestemmelsene tatt inn krav om utbyggingsrekkefølger og utbyggingstetthet. Det innebærer blant annet at det vil bli bygd tettere og mer i høyden enn hva man har gjort tidligere i Botngård. Dette gjelder særlig for områdene Ulvstuhaugen og Seter vest.

35

Med en befolkningsvekst som nå forventes må det planlegges med god arealøkonomi. Det har vært drøftet hvorvidt fortetting i eksisterende boligområder kan bidra til å løse behovet for nye boenheter. En gjennomgang av eksisterende reguleringsplaner med dette for øyet bør skje over tid. Erfaringsvis koster imidlertid slikt arbeid store ressurser i forhold til antallet nye boenheter det vil medføre. Det synes derfor hensiktsmessig å først og fremst å prioritere å utvikle nye sentrumsnære boligområder, med høy utnytting og av god kvalitet. Området øst for Prestdalsveien, som er avsatt til offentlige formål og idrettsanlegg, berører landbruksarealer av forskjellig kvalitet. Eiendomsstrukturen er imidlertid svært oppstykket og det er bare deler av området som benyttes til landbruksproduksjon. Kommunen er en stor grunneier i området. Næringsområdet ved Seterstranden består av fulldyrka jord, og kommunen er grunneier. Områdets sentrale beliggenhet gjør at arealene vil bli berørt av sentrumsutviklingen, både når det gjelder hovedveiløsninger og annen infrastruktur. Utbyggingsmønster og omfang av utbygging vil kreve betydelige investeringer i infrastruktur. Det må sikres gang- og sykkelveier inn mot sentrum fra alle aktuelle boligområder. Alt avløp må og kan føres til sjøen. Det må etableres nye trykksoner for vannforsyningen. Kulturminner ved Ulvstuhaugen vil bli berørt. To fornminner ligger innenfor boligområdene Seter vest og øst. Disse er lagt innenfor hensynssoner. Krigsminner innenfor grønnstrukturen på Ulvstuhaugen omfattes også av en hensynssone. Krigsminnene skal bevares, men også tilrettelegges, slik at de blir en ressurs for eksisterende og planlagte boligområder i nærheten. Ellers er kulturminner og kulturlandskap i liten grad berørt. Grønnstrukturen fra de nordøstre deler av Botngård til Tjønnstua vil være et viktig trivselsmessig tiltak i området. Det vil muliggjøre utnyttelse av allerede eksisterende infrastruktur og berører ikke produktive landbruksinteresser eller andre faginteresser. Vei- og trafikkforholdene i området vil kreve betydelige omlegginger og andre endringer. Dette gjelder interne løsninger i selve sentrum, men også løsningen av veiutfordringene mellom Botngård - Ervika og Ørland må det tas hensyn til. Disse forutsetningene er ennå ikke avklart, blant annet fordi de er knyttet opp mot prosjektet for Fosenvegene.

7.8 Delplan Lysøya Det er helt marginale endringer i denne delplanen. Et lite nytt areal for boligformål er tatt med. Endringene berører ikke utfordringer for infrastruktur, landbruksinteresser eller andre faginteresser og miljø.

36

8 PLANENS SAMLEDE VIRKNING FOR MILJØ OG SAMFUNN

8.1 Boligbygging og bosettingsstruktur Arealer avsatt til utbyggingsformål i Bjugn kommune er pr. i dag i all hovedsak oppbrukt. Forventningen om kraftig vekst i befolkning og etterspørsel etter boliger medfører at betydelige arealer nå prioriteres som utbyggingsområder i kommende planperiode. I valget av utbyggingsarealer er det lagt vekt på å planlegge for en bærekraftig utvikling, knyttet til jordvern, miljø, samferdsel, arealutnyttelse og samfunnsøkonomi. Nye utbyggingsområder er i hovedsak lagt inntil etablerte boligområder og infrastruktur. Områder for aktivitet og rekreasjon skal generelt ivaretas/utvikles, spesielt med hensyn til barn og unges interesser. Utviklingen krever at det prioriteres mellom utbyggingsområdene. Rekkefølgebestemmelser sørger for at nødvendig infrastruktur etableres innenfor utbyggingsområdene. Kommuneplanen legger klart opp til at kommunesenteret Botngård har førsteprioritet når det gjelder tilrettelegging for ny bosetting og utvikling av service- og tjenestetilbud i Bjugn. Her tilrettelegges det for høy utnyttingsgrad i sentrumsnære nye boområder. Det settes også krav til en høyere utbyggingstetthet i kommunen sett under ett. En "tradisjonell" boligtomt hadde tidligere en utnyttingstetthet på 1,6 dekar (brutto), mens maksimumskravet nå er lagt på 1,4 dekar. Bygging av leiligheter og krav om boliger med livsløpsstandard og universell utforming prioriteres høyt i de mest sentrumsnære områdene. På grunn av nærheten til Ørland Hovedflystasjon er det også ønskelig med tilrettelegging for nye innbyggere i aksen Botngård - Ervika. Å bygge videre på etablert infrastruktur og bosetting i dette området synes samfunnsøkonomisk og miljømessig riktig. Kostnaden ved dette valget er at en del dyrkbar mark går til utbyggingsformål. Det legges imidlertid til grunn at førstnevnte hensyn veier tyngst. Hensynet til jordvern er forsøkt ivaretatt på best mulig måte gjennom at utbyggingsarealer legges til den minst produktive landbruksjorda. Gjennom kommuneplanen legges det også opp til at eksisterende bosetting rundt om i kommunen skal opprettholdes. Også grendesentrene skal kunne tilby attraktive boligtomter og muligheter for utvikling. Dette er en prinsipiell avveining, som bygger på kommunens sterkt etablerte grendestruktur, som bl.a. skriver seg fra kommunesammenslåingen på 1960-tallet. Dette mener vi må oppfattes som en styrke ved Bjugn kommune, som vi plikter å ivareta. Et av de tydeligste signalene gjennom kommuneplanprosessen har vært at man ønsker attraktive bomuligheter i grendene. Det tilrettelegges for derfor for noen mindre nye boligområder, som hovedsakelig er lokalisert i størst mulig nærhet til grendesetrene. Dette gjør det mulig å utnytte eksisterende infrastruktur. En slik tilrettelegging kan bidra til å bremse fraflytting og sikre et eksistensgrunnlag for etablerte servicefunksjoner. Arealer avsatt til boligformål i grendene er minimalt, sett i forhold til slik tilrettelegg i nærheten av Botngård.

37

Utbyggingsområdene for bolig berører ikke spesielle verdifulle naturlandskap eller biologisk mangfold, med unntak av et område med gammel edellauvskog ved Seter i Botngård. Særlig viktige kulturmiljø som berøres er krigsminnene og fornminnene på Ulvstuhaugen ved boligområdene på Seter/Ulvstuhaugen, og fornminnene på Nessavarden. Kulturminnene skal ivaretas gjennom arealplanen og videre reguleringsplanarbeid.

8.2 Skole og barnehage Økningen i antall barnehagebarn tilsier at det må avsettes 10 - 20 dekar nytt areal til slike formål i planperioden. For grunnskolen er anslaget for nye arealer til skoleanlegg på mellom 30 og 60 dekar. For både barnehage og skole er det i utgangspunktet tilstrekkelige arealer innenfor eksisterende institusjoner både i Lysøysund, Vallersund og Oksvoll. Det kan likevel være behov for endringer på grunn av ønske om modernisering og samlokalisering. Særlig synes dette aktuelt i Lysøysund. Den bygningsmessige kapasiteten er tilnærmet tilstrekkelig i disse kretsene. Innen Botngård skolekrets er behovet beregnet å bli størst. Hvorvidt økt kapasitet i barnehagesektoren og skolesektoren skal løses i Botngård alene eller ved noe utbygging i Ervika, gjenstår å se. Her vil vurdering av befolkningsutvikling, modernisering, endret skolestruktur og samordning være avgjørende. Det er imidlertid avsatt tilstrekkelige arealer til formålene begge steder. Det må forventes at Fosen videregående skole får behov for utvidelse, dersom befolkingsgrunnlaget i området øker betydelig. Skolen har noe reserveareal å gå på, men arealbehovet kan øke ut over dette. Eventuell utvidelse bør sees i sammenheng med den øvrige skoleutbyggingen i området.

8.3 Helse, sosial og forvaltning Helse- og sosiale institusjoner er i all hovedsak lokalisert i Botngård. Dette forutsettes også å bli hovedtrekket i framtida. Helsesiden trenger ikke betydelige arealressurser, men først og fremst bygningsarealer. Dette behovet er løsbart innenfor vedtatte planer. Sosiale institusjoner, inkl. offentlig forvaltning, vil få et klart økt behov relativt raskt, men også over tid når de nye innbyggerne blir eldre. Arealene for slike formål, både grunnarealmessig og bygningsmessig, må økes. Det er imidlertid avsatt betydelige og tilstrekkelige arealer til dette i Botngård.

8.4 Kirkene Kommunens kirkestruktur og kapasitet er i dag svært stor i forhold til det reelle behovet. Den nye tilflyttingen vil ikke umiddelbart ført til vesentlig økt behov innenfor gravplasser, men reservekapasiteten innen alle gravplassene er nå liten. Utvidelser vil derfor være aktuelt innen planperioden. Det er muligheter for utvidelser ved alle gravplasser, men dette krever erverv av grunn. I tillegg må det vurderes tatt i bruk urnegraver i større grad for å begrense forbruket av gravplass.

38

8.5 Næringsbebyggelse Behovet for nye næringsarealer er ikke nærmere beregnet. Kommunen har imidlertid svært omfattende næringsarealer avklart på Valsneset, i Gullvika, i Lysøysund og øst for Botngård. Hovedutfordringen blir trolig å skaffe nok næringsarealer sentralt i Botngård. Foreløpige anslag tilsier at det er tilgjengelig omlag 60 dekar regulerte næringsarealer. I arealplanen avsettes omtrent 108 dekar nye næringsarealer. Dette er sannsynligvis tilstrekkelig i planperioden.

8.6 Fritidsbebyggelse Det er omlag 1150 fritidsboliger i kommunen. Pr. dato er det ca. 540 regulerte ledige tomter for fritidsbebyggelse. Omsetningen ligger på rundt 15 fritidsboliger i året. Det er ikke regnet med øking i etterspørselen etter fritidstomter i kommunen de nærmeste årene. Presset mot attraktive utbyggingsarealer for boliger vil øke sterkt i planperioden. Enkelte områder for hyttebygging endres derfor til arealformålet boligbygging i ny plan, mens andre tilbakeføres til LNFR a) - områder, med tanke på framtidige behov for arealer til boligbygging. Endringen gjøres også med tanke på behovet for attraktive friområder og friluftsområder en økt bosetting vil medføre. Ut fra dette legges det ikke opp til etablering av vesentlig nye områder for fritidsbebyggelse i planen. Det åpnes likevel for utvidelser i områder hvor en har slik bebyggelse fra før, og/eller fortetting i slike områder. For grunneiere innebærer det at det blir vanskeligere å sikre seg inntekt gjennom salg av hyttetomter. På den andre siden kan det bety inntektsmuligheter for grunneiere som har arealer som legges til boligformål.

8.7 Transport og samferdsel Kollektivtransport Den forventede befolkningsveksten krever vesentlig styrking av kollektivtilbudene, spesielt med tanke på strekningen Botngård - Brekstad. Dette er viktig for kommunens bosetting og næringsliv, og underbygger en miljøvennlig utvikling. Fergeforbindelsen Djupfest - Tarva må styrkes, av hensyn til framtidig bosetting og næringsvirksomhet på Tarva, samt Forsvarets aktiviteter. En løsning her avhenger av et godt samarbeid mellom kommune, fylkeskommune og Forsvaret. Veier Ny utbygging av boliger og annen bebyggelse endrer ikke behovet for utbyggingsmønster for hovedvei, da utbyggingene kommer i områder som allerede er betjent av hovedveisystemet. Det blir imidlertid et betydelig behov for å bygge nye veier innenfor de nye boligområdene. Framkommelighet, trafikkapasitet og trafikksikkerhet vil kreve en del investeringer. Utvidelse av gang- og sykkelveinettet vil være viktig, innen de enkelte tettsteder og grendesentre, men også i forhold til trafikken på strekningen Botngård - Ervika - Ørland grense.

39

Prosjektet Fosenvegene er ikke tatt konkret inn i kommuneplanen nå, da dette store regionale prosjektet ikke er ferdig utredet. Kommuneplanens arealdel, slik den er framstilt og ikke minst slik den må følges opp gjennom videre planlegging, må imidlertid ta hensyn til at Fosenvegene kan medføre behov og løsninger som krever tilpasninger i arealforvaltningen som er gitt i kommuneplanen. I arealplanen stilles det derfor krav om at nye boligområder som kommer i berøring med ny veiløsning skal utbygges først etter at lokalisering av vei er avklart. Vei og bru/tunnell over Stjørnfjorden er medtatt i kommuneplanen, men ikke framstilt på arealplanen. Dette er målsettinger som må nærmere utredes gjennom egne prosesser i planperioden. Utbedring av fylkesvei 721 fra Mebostad (Botngård) til Val for å oppnå bæreklasse 10 tonn, er viktig av hensyn til næringsvirksomheten på Valsneset industriområde. Havner og kaier I forhold til behovet for økt transport av personer og gods, synes det ikke å være et behov for nye havner og kaier, heller ikke av kapasitetsmessige årsaker. For kommunens store industriområder kan det i forbindelse med konkrete etableringer av virksomheter bli aktuelt å utvide eller bygge nye kaier/havner. Dette vil bli løst gjennom næringspolitikk og reguleringsplanlegging. Vannforsyning Økt bosetting og virksomhet vil kreve økt kapasitet i vannforsyningen. Økt etterspørsel, inkludert økt etterspørsel fra Ørland kommune, vil kunne løses med eksisterende vannforsyningskilde og behandlingsanlegg. Også eventuelt økt vannforbruk knyttet til næringsvirksomhet kan bli aktuelt. Det gjelder særlig områdene på Valsneset. Dette kan trolig løses innen eksisterende vannkilde og behandlingsanlegg, men kan imidlertid komme til å kreve ny overføringsledning fra behandlingsanlegg til Valsneset. En større økning i forbruket fra bosetting og næringsvirksomhet vil imidlertid kreve økt reguleringshøyde og behandlingskapasiteten må økes. Overføringsnettet må styrkes. Det er en særlig utfordring at en del av den nye bebyggelsen i Botngård kommer til å ligge så høyt at det må etableres flere trykksoner. Dette medfører betydelige merkostnader. Å få til en bedre vannforsyning til Tarva er en viktig og stor oppgave. Vernet av kulturlandskapet på Tarva er avhengig av fast bosatte som utfører landskapspleie gjennom tradisjonell gårdsdrift. En grunnlegende forutsetning for å opprettholde bosettingen på øya er tilførsel av vann. Også for Forsvarets aktiviteter på Tarva vil dette være en klar fordel. Avløp Både eksisterende og nye avløp fra tettstedene og grendesentrene føres til sjøen. Alle aktuelle sjøresipienter må betraktes som gode på de utslippssteder som er etablert, eller er aktuelle for nye utslipp. Før utslipp i sjøen skal spillvann fra alle avløp fra nye boligområder føres til standard behandling eller rensing.

40

I flere av tettstedene og grendesentrene vil det være aktuelt med nye behandlingsanlegg og utslippsledninger tilknyttet nye utbyggingsområder. I disse områdene må man i all hovedsak etablere nye eller forbedrede anlegg uansett. Kapasiteten av anleggene vil imidlertid nå måtte bli vesentlig større. Tele- og datakommunikasjon I deler av kommunen har man for dårlig tele- og datakommunikasjon. Hovedsakelig på grunn av topografiske forhold vil ikke planlagt utbygging av bosetting og næringsvirksomhet skape nye problemer, ettersom ny utbygging kommer i tilknytning til allerede eksisterende utbyggingsområder. Utvikling av ny bosetting og næringsvirksomhet vil imidlertid forsterke behovet for en rask utvikling av tele- og datakommunikasjonen. Kraftproduksjon Det er gitt en konsesjon for Storheia vindkraftverk som er under klagebehandling. Konsekvensene knyttet til denne utbyggingen er utredet i egen konsekvensvurdering. Kraftoverføring fra Storheia vil skje om Åfjord.

8.8 Grønnstruktur Konsekvensene for natur- og kulturkvaliteter vil bli betydelige på grunn av økt bosetting og befolkningsøkning. Flere vil bruke naturen og de fysiske kulturverdiene, dette kan medføre økt slitasje og risiko for skader på disse. Samtidig vil behovet for og ønsket om å ha slike kvaliteter tilgjengelig og bevart, øke. Forvaltningen av slike verdier må derfor styrkes. Dette må gjøres gjennom bedre sikring og tilrettelegging for bruk av dem. Kommuneplanen tilrettelegger for dette gjennom hensynssoner og bestemmelser, samt planlagte fysiske tiltak og tilrettelegging. Informasjon og dokumentasjon vil også være en del av slikt arbeidet. Grønnstrukturen (turdraget) fra Botngård mot Tjønnstua bør nevnes spesielt, da dette kan være et viktig bidrag til friluftsaktivitetene i Botngård, og vil kunne føre til at Tjønnstuområdet igjen får en viktig plass i befolkningens aktivitet og trivsel.

8.9 Forsvaret Forsvaret legger beslag på store områder i sjøen på grunn av sin øvingsvirksomhet. Dette får betydning for mulighetene for å etablere faste installasjoner i slike områder, for eks, havbruksanlegg. I perioder hvor Forsvaret benytter områdene aktivt, vil det også være restriksjoner på annen aktivitet innenfor områdene som for eks. ferdsel og fiske. Forsvarets aktiviteter vil utfordre en del miljøkvaliteter knyttet til støy og annen forstyrrelse. Erfaringene så langt er imidlertid at slike virkninger har liten betydning for miljøet utenfor sikringssonene. Arealforvaltningen på Tarva er særlig utfordrende. Her møtes to nasjonale hensyn, Tarva som et av 22 nasjonalt utvalgte kulturlandskap, og hensynet til Forsvaret. Forsvarets virksomhet må utøves med stor aktsomhet for de sårbare natur- og kulturverdiene, om disse skal bevares for framtida.

41

8.10 Landbruks-, natur- og friluftsformål samt rein drift Landbruksarealer Tilretteleggingen for nye boligområder utfordrer spesielt jordvernet. Dette gjelder særlig for utbygging i Botngård og Ervika. I Botngård er tidligere frigitte arealer "brukt opp", og uansett utviklingsretning står en nå foran utfordringer i forhold til landbruksarealene. Det er begrenset med utbyggingsarealer i fjæra, og eventuell utbygging på uproduktiv mark vil påvirke tilgrensende landbruksarealer gjennom infrastruktur, trafikk og innringing av landbruksarealene. Hensynet til jordvernet er veid opp mot miljøgevinster. Spesielt i nærheten til sentrum i Botngård og Ervika vurderes i noen tilfeller muligheter for sentrumsutvikling og miljøeffekter å veie opp for hensynet til jordvernet. Sentrumsnære arealer gir mulighet for å utvikle miljøvennlige boområder med høy utnyttingsgrad. I størst mulig grad unngås den beste dyrkamarka, som f.eks. dyrkamarka sør for rv. 214 i Ervika. Bestemmelser om prioriteringsrekkefølger bidrar også til at dyrkamark først berøres ved behov.

8.11 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørend e strandsone Strandsone Utenom i tettbebyggelse og i tilknytning til eksisterende bebyggelse og anlegg, er det ikke lagt opp til utbygging i strandsonen. Ved siden av en restriktiv holdning til utbygging i strandsonen, beskyttes også sonen i stor grad av at hovedveier, landbruksarealer og vanskelig terreng gjør bygging i strandsonen lite aktuelt. Innenfor strandsoneforvaltningen vil en tydeligere differensiering være et viktig ledd i å sikre samfunnets utviklingsmuligheter innenfor sonene, samtidig som vernet mot utbygging kan håndheves strengt øvrige steder. To hensyn er særlig forsøkt ivaretatt i arealforvaltningen i strandsonen. Det ene er at ny utbygging i all hovedsak må knyttes til områder hvor en har eksisterende bebyggelse og etablering. Det andre er utviklingen av småbåthavner. Dette er et vanskelig tema, fordi en må forholde seg til enkeltpersoners og lokale/regionale behov, historiske realiteter og faglige utfordringer. Økte bosetting vil åpenbart medføre økt behov for båtplasser. Dette behovet synes klart å overstige de kapasiteter som eksisterer innenfor planlagte og etablerte havner. Det synes imidlertid lite aktuelt å tilrettelegge for vesentlig flere havner enn i dag. Løsningen blir derfor hovedsakelig at eksisterende og planlagte havner må få økt sine kapasiteter. Eksisterende og planlagte havner og kaier i Bjugn kan sorteres innenfor tre kategorier; havner/kaier med regional betydning, havner/kaier med områdebetydning og andre havner/kaier. De to første kategoriene er som tidligere angitt på kartet, og medfører ingen reelle endringer. Andre havner/kaier er delvis angitt innenfor reguleringsplaner, eller er ikke angitt på kartene av formatsmessige årsaker. Registrerte havner med ulik status er plassert i kategorien andre havner, og opplistet i vedlegget "Havner og småbåthavner". Det må utarbeides en plan for småbåthavnene i kommunen, der det blant annet gjennomgås alle havners status, hvilke som eventuelt skal videreutvikles, og hvilke ulovlige havner som eventuelt bør saneres.

42

Havbruk Strukturen i havbruksanleggene er i ferd med å avklares mht. sykdomsspredning. Sikringssonene mot sykdomsspredning har medført at nye etableringer har fått trangere geografiske rammer å forholde seg til. Det er blitt færre, men større anlegg, noe som stort sett medfører fordeler for andre interesser. Det eksisterer konflikter mellom havbruk og andre interesser, som ferdsel, fiske, friluftsliv og naturforvaltning. Så langt har dette imidlertid vært håndterbart i Bjugn, og framtidig utvikling innen havbruket med færre og større anlegg og at anleggene etableres lengre fra kysten, tilsier at konfliktene ikke kommer til å øke ut fra slike interesser. Erfaringene så langt, både i egen og i andre kommuner, tyder på at konflikten med spesielle naturkvaliteter også er håndterbart. Konflikten med Forsvarets interesser er en utfordring. Sjøarealene i Bjugn er sterkt preget av Forsvarets hensynssoner mht. framtidig arealbruk. Det skaper også betydelige restriksjoner at store sjøarealer nå inngår med formålet farled, pga. nye framstillingskrav. Til sammen medfører dette store restriksjoner, og rammer særlig mulighetene for etableringer innenfor akvakulturnæringen. Fiske og fangst Både yrkesfiske og fritidsfiske utøves over store deler av sjøområdene. Det er registrert mange viktige områder for fiske eller områder med biologisk verdi for fiskeriene, men det er ikke prioritert områder fra fiskerihold. I all hovedsak er de fleste sjøområdene åpne for fiske og fiskeriinteressene synes rimelig ivaretatt i arealforvaltningen.

8.12 Hensynssoner Framtidig arealbruk på Tarva er særlig utfordrende. Tarva kommer inn under ny hensynssone for bevaring av kulturlandskapet. Øygruppen består fortrinnvis av kystlynghei. Slike landskap er i sterk tilbakegang i Norge, og Tarva er det best bevarte sammenhengende kystlyngheiområdet i landet. Tarva ble i 2010 utpekt som et av 22 nasjonalt særlig viktige kulturlandskap. Det er svært mange krigsminner på øya. ØHF har skytefelt på Tarva, og Forsvarets aktivitet forventes å økte sterkt. For å ivareta natur- og kulturkvalitetene er det avgjørende å opprettholde den faste bosettingen. På Husøya er det nå kun 11 helårs fastboende igjen. De fastboende driver skjøtsel av landskapet bl.a. gjennom husdyrhold, og har et generelt oppsyn med naturmiljøet. Regionale myndigheter har utarbeidet forvaltningsplaner for kystlynghei og kulturminner på Tarva. Det er avgjørende for bosettingen på Tarva å få opprettet tilførsel av rent vann fra fastlandet, øke antallet fergeavganger mellom Tarva og fastlandet og å redusere forekomstene av sitkagran som truer kystlyngheiene på Husøya. Med utgangspunkt i kultur- og naturressursene kan det tilrettelegges for formidlig, opplevelse og reiselivsnæring. Havbruksnæringen har fortsatt et potensial rundt Tarva, på tross av klausuleringer i forbindelse med Forsvarets virksomhet. Forsvarets økte virksomhet, støyutfordringer og hensynssonen på Tarva medfører at det blir vanskeligere å foreta annen arealbruk eller nye tiltak/bygninger på øya. På

43

den andre siden kan den nasjonale statusen øya har fått bidra til at utfordringer knyttet til f.eks. vann, fergefrekvens og fjerning av sitkagran finner en løsning. Hensynssonen nord for Koet, for bevaring av kulturlandskap og fornminner, sier noe om verdien i dette landskapet. Det er et særegent og "uberørt" område av regional og nasjonal betydning. Også resten av området rundt Koet er tett kranset av fornminner og del av denne helheten. Området skal utvikles med tanke på å fremme læring, trivsel, opplevelser, identitet, folkehelse og turisme. For berørte grunneiere kan det imidlertid oppleves som en begrensning av deres arealbruk, da det skal tas særlig hensyn til landskapets særpreg ved vurdering av tiltak. Utvikling av turstier, landskapspleie og lignende skal ikke medføre ulemper for den enkelte grunneier. Gjennom godt samarbeid mellom kommune, grunneier og regionale aktører bør det sees på hvilke muligheter som ligger i videre utvikling av området.

8.13 Regional utvikling Arealforvaltningen knyttet til boligbygging og Forsvarets aktiviteter er viktige for å sikre ønsket regional utvikling. Kommunens engasjement i, og tilrettelegging for, utdanning, forskning og utvikling er også viktige elementer. Dette synliggjøres gjennom arealforvaltningen i næringsområdene, havbruksnæringen og sikring og utvikling av videregående skole. Det er en utfordring å se den samlede arealforvaltningen i sammenheng regionalt. Hver enkelt kommune ønsker størst mulig andel av befolkningsveksten, og man står dermed i fare for å overse regionale muligheter, som kan være bedre i klimamessig og/eller samfunnsøkonomisk perspektiv. Dette kan f.eks gjelde løsninger knyttet til vei og annen infrastruktur, kollektivtrafikk, boligområder og skole. Regional overdimensjonering kan medføre at store arealer blir liggende som reservearealer, og dermed sperrer for annen arealbruk. Bjugn kommune møter denne utfordringen ved å prioritere nye utbyggingsarealer, som utløses først ved behov.

8.14 Økonomiske konsekvenser Utviklingen innen etablering av utbyggingsarealer og medfølgende teknisk og sosial infrastruktur vil bli krevende, økonomisk og faglig. Nye boligområder, offentlige tjenester og bygninger og ny infrastruktur må tilrettelegges og planlegges i forkant av tilflytting. Den økonomiske gevinsten som følger av befolkningsveksten kommer derimot i etterkant av den enkelte tilflytter. Dette innebærer at det må etableres et stramt økonomisk regime i de nærmeste år, med gode prioriteringer mht. når de enkelte målsettinger i kommuneplanens samfunnsdel skal gjennomføres. Dette medfører også at kommunen i større grad enn hittil må konsentrere seg om å styre utviklingen gjennom planlegging og tilrettelegging, og i mindre grad fungere som utvikler av utbyggingsgrunn og infrastruktur. Også prissetting av kommunale tjenester må økes, slik at det blir mindre grad av forskuttering og kommunal finansieringsbelastning knyttet til utbygging og tjenester.

44

Det er en utfordring å bygge de kvaliteter inn i samfunnsutviklingen som er ønskelig. Krav om hurtig utvikling og velvillig tilrettelegging for ulike aktører må veies opp mot hensynet til en helhetlig og bærekraftig utvikling.

8.15 Barn og unges interesser Utviklingen som skisseres i kommuneplanen er svært omfattende. Bjugnsamfunnet slik det framstår i dag vil se svært annerledes ut ved planperiodens utgang. Dagens barn og unge er de som i størst grad vil få merke endringene og som må ta konsekvensene av dem. Det er avgjørende at deres kompetanse, interesser og engasjement får være med å prege utviklingen kommende år. Barn og unges interesser blir i dag ivaretatt blant annet ved at representanter for ungdomsrådet deltar i kommunestyrets møter, og ved at en person er utpekt til å representere deres interesser i saker som blir behandlet etter plan- og bygningsloven. Det planlagte ungdommens kommunestyre vil også være en grunnleggende aktører i så henseende. Barn og unge skal på et tidlig tidspunkt involveres i arealforvatning som vedrører deres interesser. Dette er spesielt viktig ved planlegging av nye boligområder, områder for sentrumsfunksjoner og mht. foran nevnte framtidig revisjon av arealforvaltningen i Botngård sentrum. Arealplanens bestemmelser knyttet til lek og utomhusopphold er et viktig ledd i å sikre barn og unges interesser, i forhold til utvikling av nye boligområder. Ved behandling av reguleringsplaner vil det også være viktig å sikre slike interesser, gjennom vurderinger av tiltak og rekkefølgebestemmelser.

45

9 KONSEKVENSUTREDNING - ENKELTOMRÅDER

9.1 Ny boligbebyggelse B01 Øvregård - boligbebyggelse Arkivsaksnummer 08/1-113 Forslagsstiller Oddmunn Olden GNR/BNR 68/9 Grunneier Oddmunn Olden Areal avsatt 10,9 daa Dagens formål

og gjeldende planer

LNF1

Innspill Utvidelse av boligområde.

Konsekvensvurdering Landbruk og jordvern Berører verken dyrket eller dyrkbar mark. Reindrift Berøres ikke. Biologisk mangfold, strandsone

Ingen kjent konflikt med viltinteresser. Ingen prioriterte naturtyper registrert. Ingen registrering av rødlistede arter i området (Artsdatabanken).

Friluftsliv, rekreasjon Ingen kjent konflikt. Landskap Ingen konflikt. Kulturminner, kulturmiljø

Ingen kjente (Kulturminnesøk).

Forurensning, støy Ingen konflikt. Energi, miljø, klima Boligbebyggelse gir økt energibruk. Nye boliger som på sikt erstatter eldre boliger vil

være mer energiøkonomiske. Tettstedsutvikling Ikke relevant. Ønskelig med noen boligområder også utenfor sentraene. Transportbehov Gir økt transportbehov - lokalisering et stykke fra sentrumsfunksjoner (bilavstand). Kommunalt tjenestetilbud

Ikke kommunalt vann eller avløp. Nærmeste barnehage: Solkysten barnehage, avdeling Lysøysund. Nærmeste barneskole: Fagerenget skole. Nærmeste ungdomsskole: Vallersund oppvekstsenter.

Næringsliv og sysselsetting

Økt behov for varer og tjenester.

Samfunnssikkerhet Ingen kjent risiko. Barn og unge Ingen konflikt. Folkehelse Ingen konflikt. Andre interesser Ingen kjente. Rådmannens vurdering og konklusjon

Utkast til reguleringsplan er tidligere utformet, men ikke vedtatt. Det er derfor naturlig å avklare dette arealet gjennom arealplanen. Det er ønskelig med noen mindre boligområder utenfor grendesentrene for å imøtekomme de som ønsker å bosette seg slik. Fordelene er, etter en samlet vurdering, klart større enn ulempene ved det nye arealformålet. Arealformålet er også vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12. Innspillet imøtekommes.

46

B02 Tørrem - boligbebyggelse Arkivsaksnummer 08/1-8/10 Forslagsstiller John Helmer og Tordis Harsvik GNR/BNR 5/6 Grunneier John Helmer og Tordis Harsvik Areal avsatt 39,8 daa Dagens formål

og gjeldende planer

LNF1/LNF2

Innspill Utvidelse av boligområde.

Konsekvensvurdering Landbruk og jordvern 3653 m2 dyrket mark (69 m2 fulldyrket jord og 3584 m2 innmarksbeite) 14909 m2

dyrkbar mark. Reindrift Berøres ikke. Biologisk mangfold, strandsone

Ingen kjent konflikt med viltinteresser. Ingen prioriterte naturtyper registrert. Ingen registrering av rødlistede arter i området (Artsdatabanken).

Friluftsliv, rekreasjon Ingen kjent konflikt. Landskap Ingen konflikt. Kulturminner, kulturmiljø

Området ligger sørvest for Koet. Et område nord for Koet er innlemmet i en hensynssone for bevaring av de mange fornminnene i området. Hele området rundt Koet har et uberørt særpreg, og det er også mange fornminner sør for Koet. Ingen kjente registreringer i det aktuelle området (Kulturminnesøk).

Forurensning, støy Ingen konflikt. Energi, miljø, klima Boligbebyggelse gir økt energibruk. Nye boliger som på sikt erstatter eldre boliger vil

være mer energiøkonomiske. Avløp må føres til Koet, som er en følsom resipient hvor direkte utslipp til sjø ikke tilrådes.

Tettstedsutvikling Ikke relevant. Ønskelig med noen boligområder også utenfor sentraene. Transportbehov Gir økt transportbehov - lokalisering et stykke fra sentrumsfunksjoner (bilavstand). Kommunalt tjenestetilbud

Ikke kommunalt vann eller avløp. Nærmeste barnehage: Solkysten barnehage, avdeling Sandnes. Nærmeste barne- og ungdomskole: Vallersund oppvekstsenter.

Næringsliv og sysselsetting

Økt behov for varer og tjenester.

Samfunnssikkerhet Ingen kjent risiko. Barn og unge Ingen konflikt. Folkehelse Ingen konflikt. Andre interesser Ingen kjente. Rådmannens vurdering og konklusjon

Det er behov for å kunne tilby boligtomter på Tørrem. Å etablere et boligområde i tilknytning til eksisterende boligbebyggelse skaper en samlet bebyggelse som bidrar til å bevare det uberørte preget i det omliggende området. Dette vil også forebygge framtidige interessekonflikter mellom boligbygging og kulturminnevern. Egen avløpsplan må utarbeides på grunn av at Koet er en utsatt resipient. Det er ønskelig med noen mindre boligområder utenfor grendesentrene for å imøtekomme de som ønsker å bosette seg slik. Fordelene er, etter en samlet vurdering, klart større enn ulempene ved det nye arealformålet. Arealformålet er også vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12. Innspillet imøtekommes.

47

B03 Nessavarden - boligbebyggelse Arkivsaksnummer 08/1-75 Forslagsstiller Administrativt/Morten Berg GNR/BNR 10/17 Grunneier Morten Berg Areal avsatt 49,2 daa Dagens formål

og gjeldende planer

LNF1

Innspill Utvidelse av boligområde.

Konsekvensvurdering Landbruk og jordvern 6596 m2 dyrket mark (6596 m2 innmarksbeite) Berører ikke dyrkbar mark. Reindrift Berøres ikke. Biologisk mangfold, strandsone

Ingen kjent konflikt med viltinteresser. Ingen prioriterte naturtyper registrert. Ingen registrering av rødlistede arter i området (Artsdatabanken).

Friluftsliv, rekreasjon Ingen kjent konflikt. Landskap Ingen konflikt. Kulturminner, kulturmiljø

På toppen av haugen ligger to gravrøyser; automatisk fredet gravminne fra bronsealder/jernalder (Kulturminnesøk).

Forurensning, støy Ingen konflikt. Energi, miljø, klima Boligbebyggelse gir økt energibruk. Nye boliger som på sikt erstatter eldre boliger vil

være mer energiøkonomiske. Tettstedsutvikling Ikke relevant. Ønskelig med noen boligområder også utenfor sentraene. Transportbehov Gir økt transportbehov - lokalisering et stykke fra sentrumsfunksjoner (bilavstand).

Adkomst via vei til etablert boligområde. Vei må i størst mulig grad legges utom dyrkamark.

Kommunalt tjenestetilbud

Ikke kommunalt vann eller avløp. Nærmeste barnehage: Lyngrabben barnehage, Botngård. Nærmeste barne- og ungdomsskole: Botngård skole.

Næringsliv og sysselsetting

Økt behov for varer og tjenester.

Samfunnssikkerhet Ingen kjent risiko. Barn og unge Ingen konflikt. Folkehelse Ingen konflikt. Andre interesser Ingen kjente. Rådmannens vurdering og konklusjon

Det er behov for nye boliger på Nes, men på grunn av at den beste dyrkamarka ligger i dette området er det krevende å finne nye boligområder. Boligbygging på Nessavarden blir konsentrert, og kommer i tilknytning til eksisterende bebyggelse. Boligbyggingen må tilrettelegges på en måte som er mest mulig diskret ift. fornminnene. Boligene må ikke plasseres så høyt i terrenget at de forstyrrer kulturmiljøet ved kulturminnene, eller slik at det skapes en profilvirkning sett utenfra og mot Nessavarden. Kulturminnene skal bevares best mulig i sine naturgitte omgivelser, men kan med god tilrettelegging utgjøre en stedskvalitet for området. Boligfeltet vil medføre mer ferdsel i området, og området får en mindre "urørt" karakter. Det ligger imidlertid allerede et boligområde ved Nessavarden. I nordre del av nytt og etablert boligområde ligger en fredet kirkegård fra 1600-tallet. Utvikling av området må også ivareta fredet kirkegård mot nord. Det er ønskelig med noen mindre boligområder utenfor grendesentrene for å imøtekomme de som ønsker å bosette seg slik. Fordelene er, etter en samlet vurdering, klart større enn ulempene ved det nye arealformålet. Arealformålet er også vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12. Innspillet imøtekommes.

48

B04 Fauskan - boligbebyggelse Arkivsaksnummer - Forslagsstiller Administrativt GNR/BNR 81/7 Grunneier Robert Hellem Areal avsatt 4,2 daa Dagens formål

og gjeldende planer

Blandet sentrumsfunksjon

Innspill Endre arealformål fra "blandet sentrumsfunksjon" til boligbebyggelse.

Konsekvensvurdering Landbruk og jordvern 4004 m2 dyrket mark (4004 m2 fulldyrket). Berører ikke dyrkbar mark. Reindrift Berøres ikke. Biologisk mangfold, strandsone

Ingen kjent konflikt med viltinteresser. Ingen prioriterte naturtyper registrert. Ingen registrering av rødlistede arter i området (Artsdatabanken).

Friluftsliv, rekreasjon Ingen kjent konflikt. Landskap Ingen konflikt. Kulturminner, kulturmiljø

Ingen kjente (Kulturminnesøk).

Forurensning, støy Ingen konflikt. Energi, miljø, klima Boligbebyggelse gir økt energibruk. Nye boliger som på sikt erstatter eldre boliger vil

være mer energiøkonomiske. Tettstedsutvikling Behov for boligarealer innenfor delplan Vallersund. Transportbehov Noe økt transportbehov. Gangavstand tilbutikk, men bilavstand til andre

sentrumsfunksjoner. Det må etableres gang- og sykkelvei før boligområdet kan utbygges. Kommunalt tjenestetilbud

Kommunalt vann, ikke kommunalt avløp. Nærmeste barnehage: Solkysten barnehage, avdeling Sandnes. Nærmeste barne- og ungdomsskole: Vallersund oppvekstsenter.

Næringsliv og sysselsetting

Økt behov for varer og tjenester.

Samfunnssikkerhet Ingen kjent risiko. Barn og unge Ingen konflikt. Folkehelse Ingen konflikt. Andre interesser Ingen kjente. Rådmannens vurdering og konklusjon

Det arbeides med regulering av området rundt B04. Det er ingen kjente behov for arealformålet "blandet sentrumsfunksjon". Det synes lite hensiktsmessig med dette formålet i boligområdet. Arealet endres derfor til boligformål, og kan inngå i reguleringsplan for området. Fordelene er, etter en samlet vurdering, klart større enn ulempene ved det nye arealformålet. Arealformålet er også vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12. Innspillet imøtekommes.

49

B05 Brandmodalen - boligbebyggelse Arkivsaksnummer - Forslagsstiller Oddbjørn Oksvold/administrativt GNR/BNR 6/1 Grunneier Are Oksvold Areal avsatt 36,4 daa Dagens formål

og gjeldende planer

LNF1

Innspill Utvidelse av boligområde.

Konsekvensvurdering Landbruk og jordvern 13709 m2 dyrket mark (7658 m2 fulldyrket og 6051 m2 innmarksbeite). Berører ikke

dyrkbar mark. Reindrift Berøres ikke. Biologisk mangfold, strandsone

Ingen kjent konflikt med viltinteresser. Ingen prioriterte naturtyper registrert. Ingen registrering av rødlistede arter i området (Artsdatabanken).

Friluftsliv, rekreasjon Ingen kjent konflikt. Landskap Ingen konflikt. Kulturminner, kulturmiljø

Ingen kjente (Kulturminnesøk).

Forurensning, støy Ingen konflikt. Energi, miljø, klima Boligbebyggelse gir økt energibruk. Nye boliger som på sikt erstatter eldre boliger vil

være mer energiøkonomiske. Tettstedsutvikling Behov for boligarealer innenfor delplan Oksvold. Transportbehov Økt transportbehov. Bilavstand til sentrumsfunksjoner. Kommunalt tjenestetilbud

Ikke kommunalt vann eller avløp. Nærmeste barnehage: Solkysten barnehage, avdeling Sandnes. Nærmeste barne- og ungdomsskole: Vallersund oppvekstsenter.

Næringsliv og sysselsetting

Økt behov for varer og tjenester.

Samfunnssikkerhet Ingen kjent risiko. Barn og unge Ingen konflikt. Folkehelse Ingen konflikt. Andre interesser Ingen kjente. Rådmannens vurdering og konklusjon

Dette innspillet er kommet inn før oppstart av arealplanenrevisjonen. Det er tidligere gitt dispensasjon for boliger i området, men disse er ikke utbygd. Området ligger sentrumsnært og i tilknytning til eksisterende boliger. Fordelene er, etter en samlet vurdering, klart større enn ulempene ved det nye arealformålet. Arealformålet er også vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12. Innspillet imøtekommes.

50

B06 Grenda - boligbebyggelse Arkivsaksnummer - Forslagsstiller Administrativt GNR/BNR 4/11 Grunneier Rita Irene Ulseth Areal avsatt 5,9 daa Dagens formål

og gjeldende planer

LNF1

Innspill Det har vært fremmet ulike innspill om hytter/boliger i dette området.

Konsekvensvurdering Landbruk og jordvern Berører verken dyrket eller dyrkbar mark. Reindrift Berøres ikke. Biologisk mangfold, strandsone

Ingen kjent konflikt med viltinteresser. Ingen prioriterte naturtyper registrert. Ingen registrering av rødlistede arter i området (Artsdatabanken).

Friluftsliv, rekreasjon Ingen kjent konflikt. Landskap Ingen konflikt. Kulturminner, kulturmiljø

Ingen kjente (Kulturminnesøk).

Forurensning, støy Ingen konflikt. Energi, miljø, klima Boligbebyggelse gir økt energibruk. Nye boliger som på sikt erstatter eldre boliger vil

være mer energiøkonomiske. Tettstedsutvikling Behov for boligarealer innenfor delplan Oksvold. Transportbehov Økt transportbehov. Bilavstand til sentrumsfunksjoner. Kommunalt tjenestetilbud

Ikke kommunalt vann eller avløp. Nærmeste barnehage: Solkysten barnehage, avdeling Sandnes. Nærmeste barne- og ungdomsskole: Vallersund oppvekstsenter.

Næringsliv og sysselsetting

Økt behov for varer og tjenester.

Samfunnssikkerhet Ingen kjent risiko. Barn og unge Ingen konflikt. Folkehelse Ingen konflikt. Andre interesser Ingen kjente. Rådmannens vurdering og konklusjon

Boligområdet ligger sentralt i Oksvoll. Det er ønskelig med boligbygging og utvidelse av eksisterende boligområde ut fra dagens situasjon. Fordelene er, etter en samlet vurdering, klart større enn ulempene ved det nye arealformålet. Arealformålet er også vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12. Innspillet imøtekommes.

51

B07 Oksvoll, nordvest - boligbebyggelse Arkivsaksnummer - Forslagsstiller Administrativt GNR/BNR 4/1 Grunneier Jan Ole Oksvoll Areal avsatt 4,7 daa Dagens formål

og gjeldende planer

LNF1/LNF2

Innspill Utvidelse av eksisterende boligområde.

Konsekvensvurdering Landbruk og jordvern Berører verken dyrket eller dyrkbar mark. Reindrift Berøres ikke. Biologisk mangfold, strandsone

Ingen kjent konflikt med viltinteresser. Ingen prioriterte naturtyper registrert. Ingen registrering av rødlistede arter i området (Artsdatabanken).

Friluftsliv, rekreasjon Ingen kjent konflikt. Landskap Ingen konflikt. Kulturminner, kulturmiljø

Ingen kjente (Kulturminnesøk).

Forurensning, støy Ingen konflikt. Energi, miljø, klima Boligbebyggelse gir økt energibruk. Nye boliger som på sikt erstatter eldre boliger vil

være mer energiøkonomiske. Tettstedsutvikling Behov for boligarealer innenfor delplan Oksvold. Transportbehov Økt transportbehov. Bilavstand til sentrumsfunksjoner. Kommunalt tjenestetilbud

Ikke kommunalt vann eller avløp. Nærmeste barnehage: Solkysten barnehage, avdeling Sandnes. Nærmeste barne- og ungdomsskole: Vallersund oppvekstsenter.

Næringsliv og sysselsetting

Økt behov for varer og tjenester.

Samfunnssikkerhet Ingen kjent risiko. Barn og unge Ingen konflikt. Folkehelse Ingen konflikt. Andre interesser Ingen kjente. Rådmannens vurdering og konklusjon

Boligområdet ligger sentralt i Oksvoll. Ligger sentrumsnært og i tilknytning til eksisterende bebyggelse og infrastruktur. Fordelene er, etter en samlet vurdering, klart større enn ulempene ved det nye arealformålet. Arealformålet er også vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12. Innspillet imøtekommes.

52

B08 Oksvoll, sørøst - boligbebyggelse Arkivsaksnummer - Forslagsstiller Administrativt GNR/BNR 4/1 Grunneier Jan Ole Oksvoll Areal avsatt 12,2 daa Dagens formål

og gjeldende planer

LNF1/LNF2

Innspill Utvidelse av eksisterende boligområde.

Konsekvensvurdering Landbruk og jordvern 491 m2 dyrket mark (117 m2 fulldyrket og 374 m2 innmarksbeite). Berører ikke dyrkbar

mark. Reindrift Berøres ikke. Biologisk mangfold, strandsone

Ingen kjent konflikt med viltinteresser. Ingen prioriterte naturtyper registrert. Ingen registrering av rødlistede arter i området (Artsdatabanken).

Friluftsliv, rekreasjon Ingen kjent konflikt. Landskap Ingen konflikt. Kulturminner, kulturmiljø

Ingen kjente (Kulturminnesøk).

Forurensning, støy Ingen konflikt. Energi, miljø, klima Boligbebyggelse gir økt energibruk. Nye boliger som på sikt erstatter eldre boliger vil

være mer energiøkonomiske. Tettstedsutvikling Behov for boligarealer innenfor delplan Oksvold. Transportbehov Økt transportbehov. Bilavstand til sentrumsfunksjoner. Kommunalt tjenestetilbud

Ikke kommunalt vann eller avløp. Nærmeste barnehage: Solkysten barnehage, avdeling Sandnes. Nærmeste barne- og ungdomsskole: Vallersund oppvekstsenter.

Næringsliv og sysselsetting

Økt behov for varer og tjenester.

Samfunnssikkerhet Ingen kjent risiko. Barn og unge Ingen konflikt. Folkehelse Ingen konflikt. Andre interesser Ingen kjente. Rådmannens vurdering og konklusjon

Boligområdet ligger sentralt i Oksvoll. Ligger sentrumsnært og i tilknytning til eksisterende bebyggelse og infrastruktur. Fordelene er, etter en samlet vurdering, klart større enn ulempene ved det nye arealformålet. Arealformålet er også vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12. Innspillet imøtekommes.

53

B09 Ervika - boligbebyggelse Arkivsaksnummer - Forslagsstiller Administrativt GNR/BNR 32/39, 32/4,

32/8, (32/5, 32/2) 32/15

Grunneier Oskar Kristoffersen, Richard Krokvik, Bjørnhild Kinzl, Gunnar Roar Hegstad (32/5, 32/2), Morten Løge Hagen

Areal avsatt 50,7 daa Dagens formål og gjeldende planer

LNF2

Innspill Utvidelse og sammenknytning av boligområder.

Konsekvensvurdering Landbruk og jordvern 39294 m2 dyrket mark (31631 m2 fulldyrket jord, 689 m2 overflatedyrket jord og 6974 m2

innmarksbeite), med dårlig arrondering og hevd. Berører ikke dyrkbar mark. Reindrift Berøres ikke. Biologisk mangfold, strandsone

Ingen kjent konflikt med viltinteresser. Ingen prioriterte naturtyper registrert. Ingen registrering av rødlistede arter av interesse i området (Artsdatabanken).

Friluftsliv, rekreasjon Ingen kjent konflikt. Landskap Ingen konflikt. Kulturminner, kulturmiljø

Ingen kjente (Kulturminnesøk).

Forurensning, støy Ingen konflikt. Energi, miljø, klima Boligbebyggelse gir økt energibruk. Nye boliger som på sikt erstatter eldre boliger vil

være mer energiøkonomiske. Tettstedsutvikling Stort behov for boligarealer innenfor delplan Ervika. Transportbehov Økt transportbehov. Bilavstand til sentrumsfunksjoner per i dag. Areal til tjenesteyting,

sentrumsfunksjon og næringsbebyggelse avsatt sentralt innenfor delplan Ervika. Kommunalt tjenestetilbud

Kommunalt vann, ikke kommunalt avløp. Nærmeste barnehage: Lyngrabben barnehage, Botngård (Læringsverkstedet Ervika - privat). Nærmeste barne- og ungdomsskole: Botngård skole.

Næringsliv og sysselsetting

Økt behov for varer og tjenester.

Samfunnssikkerhet Ingen kjent risiko. Barn og unge Ingen konflikt. Folkehelse Ingen konflikt. Andre interesser Ingen kjente. Rådmannens vurdering og konklusjon

På grunn av nærheten til Ørlandet er det naturlig å utvikle gode boområder i Ervika. Boligområdet ligger sentralt i Ervika og i tilknytning til eksisterende bebyggelse og infrastruktur. Boligområdet vil skape sammenheng mellom eksisterende boligområder. Boligområdet legger beslag på mye dyrkamark, men lokaliseringen forsvares med jordas forfatning og det at man holder seg unna den langt bedre dyrkamarka sør for rv. 214. Fordelene er, etter en samlet vurdering, klart større enn ulempene ved det nye arealformålet. Arealformålet er også vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12. Innspillet imøtekommes.

54

B10 Ervika - boligbebyggelse Arkivsaksnummer - Forslagsstiller Administrativt GNR/BNR 32/15 Grunneier Morten Løge Hagen Areal avsatt 2,2 daa Dagens formål

og gjeldende planer

LNF2

Innspill Utvidelse og sammenknytning av boligområder.

Konsekvensvurdering Landbruk og jordvern 2082 m2 dyrket mark (2082 m2 innmarksbeite). Berører ikke dyrkbar mark. Reindrift Berøres ikke. Biologisk mangfold, strandsone

Ingen kjent konflikt med viltinteresser. Ingen prioriterte naturtyper registrert. Ingen registrering av rødlistede arter i området (Artsdatabanken).

Friluftsliv, rekreasjon Ingen kjent konflikt. Landskap Ingen konflikt. Kulturminner, kulturmiljø

Ingen kjente (Kulturminnesøk).

Forurensning, støy Ingen konflikt. Energi, miljø, klima Boligbebyggelse gir økt energibruk. Nye boliger som på sikt erstatter eldre boliger vil

være mer energiøkonomiske. Tettstedsutvikling Stort behov for boligarealer innenfor delplan Ervika. Transportbehov Økt transportbehov. Bilavstand til sentrumsfunksjoner per i dag. Areal til tjenesteyting,

sentrumsfunksjon og næringsbebyggelse avsatt sentralt innenfor delplan Ervika. Kommunalt tjenestetilbud

Kommunalt vann, ikke kommunalt avløp. Nærmeste barnehage: Lyngrabben barnehage, Botngård (Læringsverkstedet Ervika - privat). Nærmeste barne- og ungdomsskole: Botngård skole.

Næringsliv og sysselsetting

Økt behov for varer og tjenester.

Samfunnssikkerhet Ingen kjent risiko. Barn og unge Ingen konflikt. Folkehelse Ingen konflikt. Andre interesser Ingen kjente. Rådmannens vurdering og konklusjon

På grunn av nærheten til Ørlandet er det naturlig å utvikle gode boområder i Ervika. Boligområdet ligger sentralt i Ervika og i tilknytning til eksisterende bebyggelse og infrastruktur. Boligområdet vil skape sammenheng mellom eksisterende boligområder. Arealformålet er også vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12. Innspillet imøtekommes.

55

B11 Ervika - boligbebyggelse Arkivsaksnummer 08/1-100 Forslagsstiller Sven Arne Klausen GNR/BNR 32/11 Grunneier Sven Arne Klausen Areal avsatt 15,8 daa Dagens formål

og gjeldende planer

LNF1

Innspill Utvidelse av boligområde.

Konsekvensvurdering Landbruk og jordvern 10913 m2 (3366 m2 fulldyrket jord og 7547 m2 innmarksbeite) grunnlendt dyrket mark.

Berører ikke dyrkbar mark. Reindrift Berøres ikke. Biologisk mangfold, strandsone

Ingen kjent konflikt med viltinteresser. Ingen prioriterte naturtyper registrert. Ingen registrering av rødlistede arter i området (Artsdatabanken).

Friluftsliv, rekreasjon Ingen kjent konflikt. Landskap Ingen konflikt. Kulturminner, kulturmiljø

Ingen kjente (Kulturminnesøk). Krigsminner.

Forurensning, støy Ingen konflikt. Energi, miljø, klima Boligbebyggelse gir økt energibruk. Nye boliger som på sikt erstatter eldre boliger vil

være mer energiøkonomiske. Tettstedsutvikling Stort behov for boligarealer innenfor delplan Ervika. Transportbehov Økt transportbehov. Bilavstand til sentrumsfunksjoner per i dag. Areal til tjenesteyting,

sentrumsfunksjon og næringsbebyggelse avsatt sentralt innenfor delplan Ervika. Kommunalt tjenestetilbud

Kommunalt vann, ikke kommunalt avløp. Nærmeste barnehage: Lyngrabben barnehage, Botngård (Læringsverkstedet Ervika - privat). Nærmeste barne- og ungdomsskole: Botngård skole.

Næringsliv og sysselsetting

Økt behov for varer og tjenester.

Samfunnssikkerhet Ingen kjent risiko. Barn og unge Ingen konflikt. Folkehelse Ingen konflikt. Andre interesser Ingen kjente. Rådmannens vurdering og konklusjon

Avløp må løses sammen med eksisterende avløp. Boligområdet ligger i sentrum, inntil eksisterende bebyggelse og idrettsanlegg. De positive effektene av fortetting og sentrumsutvikling anses å være viktigere enn hensynet til jordvernet. Fordelene er, etter en samlet vurdering, klart større enn ulempene ved det nye arealformålet. Arealformålet er også vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12. Innspillet imøtekommes delvis, med noe endrede formål.

56

B12 Reksterberget, sør - boligbebyggelse Arkivsaksnummer 08/1-100 Forslagsstiller Sven Arne Klausen GNR/BNR 32/11, 32/177 Grunneier Sven Arne Klausen, Erling Malvin Haugen Areal avsatt 23,8 daa Dagens formål

og gjeldende planer

LNF1

Innspill Utvidelse av boligområde.

Konsekvensvurdering Landbruk og jordvern 20870 m2 (11023 m2 fulldyrket jord og 9847 m2 innmarksbeite) grunnlendt dyrkamark.

Berører ikke dyrkbar mark. Reindrift Berøres ikke. Biologisk mangfold, strandsone

Ingen kjent konflikt med viltinteresser. Ingen prioriterte naturtyper registrert. Ingen registrering av rødlistede arter i området (Artsdatabanken).

Friluftsliv, rekreasjon Ingen kjent konflikt. Landskap Ingen konflikt. Kulturminner, kulturmiljø

Ingen kjente (Kulturminnesøk). Krigsminner.

Forurensning, støy Ingen konflikt. Energi, miljø, klima Boligbebyggelse gir økt energibruk. Nye boliger som på sikt erstatter eldre boliger vil

være mer energiøkonomiske. Tettstedsutvikling Stort behov for boligarealer innenfor delplan Ervika. Transportbehov Økt transportbehov. Bilavstand til sentrumsfunksjoner per i dag. Areal til tjenesteyting,

sentrumsfunksjon og næringsbebyggelse avsatt sentralt innenfor delplan Ervika. Kommunalt tjenestetilbud

Kommunalt vann, ikke kommunalt avløp. Nærmeste barnehage: Lyngrabben barnehage, Botngård (Læringsverkstedet Ervika - privat). Nærmeste barne- og ungdomsskole: Botngård skole.

Næringsliv og sysselsetting

Økt behov for varer og tjenester.

Samfunnssikkerhet Ingen kjent risiko. Barn og unge Ingen konflikt. Folkehelse Ingen konflikt. Andre interesser Ingen kjente. Rådmannens vurdering og konklusjon

Innspillet er delvis tatt hensyn til, men med noen endrede formål. Avløp må løses sammen med eksisterende avløp. Boligområdet ligger i sentrum, inntil eksisterende bebyggelse og idrettsanlegg. De positive effektene av fortetting og sentrumsutvikling anses å være viktigere enn hensynet til jordvernet. Fordelene er, etter en samlet vurdering, klart større enn ulempene ved det nye arealformålet. Arealformålet er også vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12. Innspillet imøtekommes delvis, med noe endrede formål.

57

B13 Elven - boligbebyggelse Arkivsaksnummer - Forslagsstiller Administrativt GNR/BNR 15/2, 15/4 Grunneier Roar Henry Elven, Bjugn kommune Areal avsatt 25,6 daa Dagens formål

og gjeldende planer

LNF1

Innspill Utvidelse av boligområde.

Konsekvensvurdering Landbruk og jordvern 819 m2 dyrket mark (819 m2 innmarksbeite) (ikke i hevd). Berører ikke dyrkbar mark. Reindrift Berøres ikke. Biologisk mangfold, strandsone

Del av arealet ligger innenfor 100-metersbeltet. Berører/grenser til påvist trekkvei for elg og hjort. Ingen prioriterte naturtyper registrert. Ingen registrering av rødlistede arter i området (Artsdatabanken).

Friluftsliv, rekreasjon Ingen kjent konflikt. Landskap Ingen konflikt. Kulturminner, kulturmiljø

Ingen kjente (Kulturminnesøk).

Forurensning, støy Ingen konflikt. Energi, miljø, klima Boligbebyggelse gir økt energibruk. Nye boliger som på sikt erstatter eldre boliger vil

være mer energiøkonomiske. Tettstedsutvikling Stort behov for boligarealer innenfor delplan Botngård. Transportbehov Noe økt transportbehov - relativt sentrumsnært. Bil-/sykkelavstand til sentrumsfunksjoner. Kommunalt tjenestetilbud

Kommunalt vann og avløp. Nærmeste barnehage: Lyngrabben barnehage, Botngård. Nærmeste barne- og ungdomsskole: Botngård skole.

Næringsliv og sysselsetting

Økt behov for varer og tjenester.

Samfunnssikkerhet Ingen kjent risiko. Barn og unge Ingen konflikt. Folkehelse Ingen konflikt. Andre interesser Ingen kjente. Rådmannens vurdering og konklusjon

Kan knyttes til etablert gang - og sykkelvei og annen etablert infrastruktur (vei, vann, kloakk) i eksisterende utbyggingsområde mot øst. Fordelene er, etter en samlet vurdering, klart større enn ulempene ved det nye arealformålet. Arealformålet er også vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12. Innspillet imøtekommes.

58

B14 Vardheia - boligbebyggelse Arkivsaksnummer - Forslagsstiller Administrativt GNR/BNR (15/1, 15/3),

15/4, 15/5, 16/1

Grunneier Stein Olav Karlestrand (15/1, 15/3), Bjugn kommune, Ragnhild Sjulstad Jensen, Anny Elisabeth Hansen

Areal avsatt 116,4 daa Dagens formål og gjeldende planer

LNF1

Innspill Nytt boligområde.

Konsekvensvurdering Landbruk og jordvern 7188 m2 dyrket mark (898 m2 fulldyrket jord og 6290 m2 innmarksbeite) (ikke i hevd).

53229 m2 dyrkbar mark. Reindrift Berøres ikke. Biologisk mangfold, strandsone

Nordlige deler av området berører påvist helårsbeite for elg. Berører/grenser til påvist trekkvei for elg. Ingen prioriterte naturtyper registrert. Ingen registrering av rødlistede arter i området (Artsdatabanken).

Friluftsliv, rekreasjon Ingen kjent konflikt. Landskap Ingen konflikt. Kulturminner, kulturmiljø

Ingen kjente (Kulturminnesøk).

Forurensning, støy Grenser til masseuttak med støy. Rekkefølgebestemmeler tillater ikke etablering av bebyggelse før masseuttaket er utført og avsluttet.

Energi, miljø, klima Boligbebyggelse gir økt energibruk. Nye boliger som på sikt erstatter eldre boliger vil være mer energiøkonomiske.

Tettstedsutvikling Stort behov for boligarealer innenfor delplan Botngård. Transportbehov Noe økt transportbehov - relativt sentrumsnært. Bil-/sykkelavstand til sentrumsfunksjoner. Kommunalt tjenestetilbud

Kommunalt vann og avløp. Nærmeste barnehage: Lyngrabben barnehage, Botngård. Nærmeste barne- og ungdomsskole: Botngård skole.

Næringsliv og sysselsetting

Økt behov for varer og tjenester.

Samfunnssikkerhet Grenser til område for råstoffutvinning. Fare knyttet til driftsperioden for steinuttak. Barn og unge Fare knyttet til driftsperioden for steinuttak. Rekkefølgebestemmelser tillater ikke

boligbygging i nærområdet før steinbruddet er avsluttet. Folkehelse Fare knyttet til driftsperioden for steinuttak. Andre interesser Ingen kjente. Rådmannens vurdering og konklusjon

Krevende mht. vannforsyning, vil kreve egen høydesone. Behov for nytt avløp. Må knyttes til vei øst for området, kan utløse behov for gang- og sykkelvei. På grunn av at området grenser til masseuttaket skal det ikke utbygges før steinbruddet er avsluttet. Fordelene er, etter en samlet vurdering, klart større enn ulempene ved det nye arealformålet. Arealformålet er også vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12. Innspillet imøtekommes delvis.

59

B15 Mebostad øst - boligbebyggelse Arkivsaksnummer - Forslagsstiller Administrativt GNR/BNR 16/1 Grunneier Anny Elisabeth Hansen Areal avsatt 149,1 daa Dagens formål

og gjeldende planer

LNF1

Innspill Nytt boligområde.

Konsekvensvurdering Landbruk og jordvern 56 m2 dyrket mark (56 m2 innmarksbeite) (ikke i hevd). 12233 m2 dyrkbar mark. Reindrift Berøres ikke. Biologisk mangfold, strandsone

Nordlige deler av området berører påvist helårsbeite for elg og hjort. Ingen prioriterte naturtyper registrert. Ingen registrering av rødlistede arter i området (Artsdatabanken).

Friluftsliv, rekreasjon Ingen kjent konflikt. Landskap Ingen konflikt. Kulturminner, kulturmiljø

Ingen kjente (Kulturminnesøk).

Forurensning, støy Området ligger i nærhet til masseuttak, men masseuttaket vil skje fra vest, med berget som naturlig skjerming. Støy blir derfor en minimal utfordring.

Energi, miljø, klima Boligbebyggelse gir økt energibruk. Nye boliger som på sikt erstatter eldre boliger vil være mer energiøkonomiske.

Tettstedsutvikling Stort behov for boligarealer innenfor delplan Botngård. Transportbehov Noe økt transportbehov - sentrumsnært. Gang-/sykkelavstand til sentrumsfunksjoner. Kommunalt tjenestetilbud

Kommunalt vann og avløp. Nærmeste barnehage: Lyngrabben barnehage, Botngård. Nærmeste barne- og ungdomsskole: Botngård skole.

Næringsliv og sysselsetting

Økt behov for varer og tjenester.

Samfunnssikkerhet Ingen kjent risiko. Barn og unge Ingen konflikt. Folkehelse Ingen konflikt. Andre interesser Ingen kjente. Rådmannens vurdering og konklusjon

Området må ses i sammenheng med boligområdet Vardheia (B13). Det må etableres felles infrastruktur for disse områdene. Etablering av vanntilførsel er krevende, krever egen høydesone. Området kan etableres før Vardheia, da støy fra masseuttaket i liten grad vil berøre området. Fordelene er, etter en samlet vurdering, klart større enn ulempene ved det nye arealformålet. Arealformålet er også vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12. Innspillet imøtekommes.

60

B16 Seter - boligbebyggelse Arkivsaksnummer 08/1-116,

08/1-20 Forslagsstiller Idar Vasskog, Guttorm Halvard Sæter

GNR/BNR 21/1, 25/13, 25/2 (25/32)

Grunneier Idar Vasskog, Torhild Vollan Aune, Guttorm Halvard Sæter

Areal avsatt 188,7 daa Dagens formål og gjeldende planer

LNF1

Innspill Nytt boligområde.

Konsekvensvurdering Landbruk og jordvern 59012 m2 dyrket mark (56214 m2 fulldyrket og 2798 m2 innmarksbeite). Grunnlendt og

dårlig arrondering, dårlig hevd i nordre del. 18267 m2 dyrkbar mark. Reindrift Berøres ikke. Biologisk mangfold, strandsone

Ingen prioriterte naturtyper registrert (Miljøfaglig utredning 2011). Deler av området berører tidligere registrert lokalitet for gammel edellauvskog av verdi B (viktig). Miljøfaglig utredning (2011) viser til at denne enten må være feilaktig avgrenset eller at området har vært gjenstand for endring siden registreringen fra 1915. Ingen kjent konflikt med viltinteresser. Gaupe (rødlistet som sårbar) registrert i området i 2010. (Artsdatabanken).

Friluftsliv, rekreasjon Ingen kjent konflikt. Landskap Ingen konflikt. Kulturminner, kulturmiljø

Berører to automatisk fredede kulturminner, steinalderboplasser.

Forurensning, støy Ingen konflikt. Energi, miljø, klima Boligbebyggelse gir økt energibruk. Nye boliger som på sikt erstatter eldre boliger vil

være mer energiøkonomiske. Tettstedsutvikling Stort behov for boligarealer innenfor delplan Botngård. Transportbehov Noe økt transportbehov - sentrumsnært. Gangavstand til sentrumsfunksjoner. Kommunalt tjenestetilbud

Kommunalt vann og avløp. Nærmeste barnehage: Lyngrabben barnehage, Botngård. Nærmeste barne- og ungdomsskole: Botngård skole.

Næringsliv og sysselsetting

Økt behov for varer og tjenester.

Samfunnssikkerhet Fare knyttet til usikrede krigsminner på Ulvstuhaugen. Barn og unge Fare knyttet til usikrede krigsminner på Ulvstuhaugen. Folkehelse Fare knyttet til usikrede krigsminner på Ulvstuhaugen. Andre interesser Ingen kjente. Rådmannens vurdering og konklusjon

Området har gode sol- og utsiktsforhold, og er svært sentrumsnært. Felles adkomst og avkjørsel må etableres med boligområdet Seter vest og etablert tilgrensende boligområde. Etablert tilgrensende reguleringsplan mot vest må ses i sammenheng med nytt boligområde. Området kan delvis knyttes til eksisterende avløp. Vannforsyning er krevende pga. høyde. Fornminner må sikres. Fordelene er, etter en samlet vurdering, klart større enn ulempene ved det nye arealformålet, med den relativt intensive arealutnyttingen det er lagt opp til. Arealformålet er også vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12. Innspillet imøtekommes.

61

B17 Ulvstuhaugen - boligbebyggelse Arkivsaksnummer 08/1-20 Forslagsstiller Guttorm Halvard Sæter GNR/BNR 35/2 Grunneier Guttorm Halvard Sæter Areal avsatt 2,0 daa Dagens formål

og gjeldende planer

Friområde

Innspill Nytt boligområde.

Konsekvensvurdering Landbruk og jordvern Berører verken dyrket eller dyrkbar mark. Reindrift Berøres ikke. Biologisk mangfold, strandsone

Ingen kjent konflikt med viltinteresser. Ingen prioriterte naturtyper registrert. Gaupe (rødlistet som sårbar) registrert i området i 2010. (Artsdatabanken).

Friluftsliv, rekreasjon Ingen kjent konflikt. Landskap Ingen konflikt. Kulturminner, kulturmiljø

Boligområdet ligger ved foten av Ulvstuhaugen. På toppen av haugen, overfor boligområdet, ligger en rekke krigsminner. Mindre enkeltinstallasjoner kommer også innenfor boligområdet. Det meste av anlegget berøres imidlertid ikke.

Forurensning, støy Kan være noe berørt av støy fra fylkesvei. Energi, miljø, klima Boligbebyggelse gir økt energibruk. Nye boliger som på sikt erstatter eldre boliger vil

være mer energiøkonomiske. Tettstedsutvikling Stort behov for boligarealer innenfor delplan Botngård. Transportbehov Noe økt transportbehov - sentrumsnært. Gangavstand til sentrumsfunksjoner. Kommunalt tjenestetilbud

Kommunalt vann og avløp. Nærmeste barnehage: Lyngrabben barnehage, Botngård. Nærmeste barne- og ungdomsskole: Botngård skole.

Næringsliv og sysselsetting

Økt behov for varer og tjenester.

Samfunnssikkerhet Fare knyttet til usikrede krigsminner på Ulvstuhaugen. Barn og unge Fare knyttet til usikrede krigsminner på Ulvstuhaugen. Folkehelse Fare knyttet til usikrede krigsminner på Ulvstuhaugen. Andre interesser Ingen kjente. Rådmannens vurdering og konklusjon

Området har til dels gode sol- og utsiktsforhold, og er svært sentrumsnært. Spesielt velegnet for eldre med redusert mobilitet. Felles adkomst og avkjørsel må etableres med etablert tilgrensende boligområde. Etablert tilgrensende reguleringsplan må ses i sammenheng med nytt boligområde. Området kan knyttes til eksisterende vannforsyning og avløp. Fordelene er, etter en samlet vurdering, klart større enn ulempene ved det nye arealformålet og med den intensive arealutnyttingen det er lagt opp til. Arealformålet er også vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12. Innspillet imøtekommes.

62

B18 Stuanes - boligbebyggelse Arkivsaksnummer - Forslagsstiller Administrativt GNR/BNR 29/1 Grunneier Lena Hansen Areal avsatt 115,5 daa Dagens formål

og gjeldende planer

Reguleringsplan for Stuanes

Innspill Endre arealformål fra hytte til boligformål.

Konsekvensvurdering Landbruk og jordvern 51000 m2 dyrket mark (37179 m2 fulldyrket jord, 3468 m2 overflatedyrket jord og 10353

m2 innmarksbeite). Berører ikke dyrkbar mark. Reindrift Berøres ikke. Biologisk mangfold, strandsone

Store deler av området ligger innenfor 100-metersbeltet for strandsonen. Ingen kjent konflikt med viltinteresser. Ingen prioriterte naturtyper registrert. Ingen registrering av rødlistede arter i området (Artsdatabanken).

Friluftsliv, rekreasjon Ingen kjent konflikt. Landskap Ingen konflikt. Kulturminner, kulturmiljø

Ingen kjente (Kulturminnesøk).

Forurensning, støy Kan være noe berørt av støy fra fylkesvei. Energi, miljø, klima Boligbebyggelse gir økt energibruk. Nye boliger som på sikt erstatter eldre boliger vil

være mer energiøkonomiske. Tettstedsutvikling Stort behov for boligarealer innenfor delplan Botngård. Transportbehov Økt transportbehov - relativt sentrumsnært. Bil-/sykkelavstand til sentrumsfunksjoner. Ny

veistrekning mellom Botngård og Brekstad er under planlegging. Krav om gang- og sykkelvei før utbygging.

Kommunalt tjenestetilbud

Kommunalt vann og avløp. Nærmeste barnehage: Lyngrabben barnehage, Botngård. Nærmeste barne- og ungdomsskole: Botngård skole.

Næringsliv og sysselsetting

Økt behov for varer og tjenester.

Samfunnssikkerhet Ingen kjent risiko. Barn og unge Ingen konflikt. Folkehelse Ingen konflikt. Andre interesser Ingen kjente. Rådmannens vurdering og konklusjon

Området er regulert til hytteformål. På grunn av sentrumsnærhet og ønsket om tilgjengelige boligarealer og utviklingsmuligheter i periferien til Botngård endres formålet fra hytte til bolig. Ny veistrekning mellom Botngård og Brekstad må fastlegges før utbygging. Gang- og sykkelvei må etableres før utbygging. Fordelene er, etter en samlet vurdering, klart større enn ulempene. Arealformålet er også vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12. Innspillet imøtekommes.

63

B19 Varden - boligbebyggelse Arkivsaksnummer 06/370 Forslagsstiller Halvor Lysø GNR/BNR 71/6, 71/9,

71/15, 71/84 Grunneier Halvor Lysø, Monica Stallvik, Jørgen Sætherø,

Torbjørn Adsen Areal avsatt 15,1 daa Dagens formål

og gjeldende planer

Fritidsbebyggelse/LNF

Innspill

Konsekvensvurdering Landbruk og jordvern 2640 m2 dyrket mark (2640 m2 fulldyrket jord). 7686 m2 dyrkbar mark. Reindrift Biologisk mangfold, strandsone

Ingen kjent konflikt med viltinteresser. Berører prioritert naturtype, kystlynghei, med verdi; viktig. Ingen registrering av rødlistede arter i området (Artsdatabanken).

Friluftsliv, rekreasjon Ingen kjent konflikt. Landskap Ingen konflikt. Kulturminner, kulturmiljø

Ingen kjente (Kulturminnesøk).

Forurensning, støy Ingen konflikt. Energi, miljø, klima Boligbebyggelse gir økt energibruk. Nye boliger som på sikt erstatter eldre boliger vil

være mer energiøkonomiske. Tettstedsutvikling Behov/ønskelig med noe boligarealer innenfor delplan Lysøya. Transportbehov Økt transportbehov. Bil-/sykkelavstand til butikk. Bilavstand til andre sentrumsfunksjoner. Kommunalt tjenestetilbud

Kommunalt vann, ikke kommunalt avløp. Nærmeste barnehage: Solkysten barnehage, avdeling Lysøysund. Nærmeste barneskole: Fagerenget skole. Nærmeste ungdomsskole: Vallersund oppvekstsenter.

Næringsliv og sysselsetting

Økt behov for varer og tjenester.

Samfunnssikkerhet Ingen kjent risiko. Barn og unge Ingen konflikt. Folkehelse Ingen konflikt. Andre interesser Ingen kjente. Rådmannens vurdering og konklusjon

Det er ønskelig å legge til rette for noen nye boligetableringer også på Lysøya. Fordelene er, etter en samlet vurdering, klart større enn ulempene. Arealformålet er også vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12. Innspillet imøtekommes.

64

Naust Asserøya - naust til boligbebyggelse Arkivsaksnummer - Forslagsstiller Hovedutvalget for arealbruk og drift GNR/BNR 76/1 Grunneier Jens Harald Asserøy Steen Areal avsatt 0,1 daa Dagens formål

og gjeldende planer

LNF

Innspill Det har kommet flere henvendelser om enkeltstående naust i tilknytning til dette området. Eget naustområde der naustene samles foreslås derfor.

Konsekvensvurdering Landbruk og jordvern 144 m2 dyrket mark (144 m2 fulldyrket jord). Berører ikke dyrkbar mark. Reindrift Berøres ikke. Biologisk mangfold, strandsone

Naustområdet ligger innenfor 100-metersbeltet for strandlinje. Ingen kjent konflikt med viltinteresser. Ingen prioriterte naturtyper registrert. Ingen registrering av rødlistede arter i området (Artsdatabanken).

Friluftsliv, rekreasjon Ingen kjent konflikt. Landskap Ingen konflikt. Kulturminner, kulturmiljø

Ingen kjente (Kulturminnesøk).

Forurensning, støy Ingen konflikt. Energi, miljø, klima Ubetydelig. Tettstedsutvikling Ikke relevant. Transportbehov Ikke relevant. Kommunalt tjenestetilbud

Ikke relevant.

Næringsliv og sysselsetting

Ikke relevant.

Samfunnssikkerhet Ingen kjent risiko. Barn og unge Ingen konflikt. Folkehelse Ingen konflikt. Andre interesser Ingen kjente. Rådmannens vurdering og konklusjon

På bakgrunn av enkeltvise henvendelser om naust ønskes nye naust samlet på dette arealet. Slik unngås spredt naustbebyggelse. Naustene dekker et behov både for fastboende og hyttefolk. Fordelene er, etter en samlet vurdering, klart større enn ulempene. Arealformålet er også vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12. Innspillet imøtekommes.

65

9.2 Fritidsbebyggelse F1 Tollefsvika - fritidsbebyggelse Arkivsaksnummer 08/1-101 Forslagsstiller Inge Blomsø GNR/BNR 2/40, 2/24 Grunneier Inge Blomsø, Odlaug Kristiane Blomsø Areal avsatt 9,4 daa Dagens formål

og gjeldende planer

LNF1

Innspill Ny fritidsbebyggelse inntil eksisterende bolig- og hyttebebyggelse.

Konsekvensvurdering Landbruk og jordvern 196 m2 dyrket mark (196 m2 fulldyrket). Berører ikke dyrkbar mark. Reindrift Berøres ikke. Biologisk mangfold, strandsone

Ingen kjent konflikt med viltinteresser. Ingen prioriterte naturtyper registrert. Ingen registrering av rødlistede arter i området (Artsdatabanken).

Friluftsliv, rekreasjon Ingen kjent konflikt. Landskap Ingen konflikt. Kulturminner, kulturmiljø

Ingen kjente (Kulturminnesøk).

Forurensning, støy Ingen konflikt. Energi, miljø, klima Fritidsbebyggelse gir økt energibruk. Tettstedsutvikling Ikke relevant. Transportbehov Fritidsbebyggelse genererer økt transportbehov. Kommunalt tjenestetilbud

Kommunalt vann, ikke kommunalt avløp.

Næringsliv og sysselsetting

Ikke relevant.

Samfunnssikkerhet Ingen kjent risiko. Barn og unge Ingen konflikt. Folkehelse Ingen konflikt. Andre interesser Ingen kjente. Rådmannens vurdering og konklusjon

Området ligger inntil eksisterende hytte- og boligbebyggelse. Ny bebyggelse kan knyttes opp mot eksisterende infrastruktur. Fordelene er, etter en samlet vurdering, klart større enn ulempene. Arealformålet er også vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12. Innspillet imøtekommes.

66

Naust Olsvika - naust til fritidsbebyggelse Arkivsaksnummer 08/1-66 Forslagsstiller Harald Sølberg GNR/BNR 6/36, 6/2 Grunneier Harald Sølberg, Svein Erik Olsvik Areal avsatt 1,1 daa Dagens formål

og gjeldende planer

Bygninger til allmennyttige formål

Innspill Ønske om å sette opp naust for beboerne i nærheten av området.

Konsekvensvurdering Landbruk og jordvern 281 m2 dyrket mark (281 m2 fulldyrket). Berører ikke dyrkbar mark. Reindrift Berøres ikke. Biologisk mangfold, strandsone

Arealet ligger innenfor 100-metersbeltet for strandsonen. Ingen kjent konflikt med viltinteresser. Ingen prioriterte naturtyper registrert. Ingen registrering av rødlistede arter i området (Artsdatabanken).

Friluftsliv, rekreasjon Ingen kjent konflikt. Landskap Ingen konflikt. Kulturminner, kulturmiljø

Ingen kjente (Kulturminnesøk).

Forurensning, støy Ingen konflikt. Energi, miljø, klima Fritidsbebyggelse gir økt energibruk. Tettstedsutvikling Ikke relevant. Transportbehov Fritidsbebyggelse genererer økt transportbehov. Kommunalt tjenestetilbud

Ikke kommunalt vann eller avløp.

Næringsliv og sysselsetting

Ikke relevant.

Samfunnssikkerhet Ingen kjent risiko. Barn og unge Ingen konflikt. Folkehelse Ingen konflikt. Andre interesser Ingen kjente. Rådmannens vurdering og konklusjon

Området ligger i tilknytning til eksisterende område for fritidsbebyggelse og godkjent småbåthavn. Nye naust samordnes i dette området og knyttes opp mot eksisterende infrastruktur. Fordelene er, etter en samlet vurdering, klart større enn ulempene. Arealformålet er også vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12. Innspillet imøtekommes.

67

9.3 Offentlig eller privat tjenesteyting T1 Eidsvoll - offentlig eller privat tjenesteyting Arkivsaksnummer - Forslagsstiller Administrativt GNR/BNR 4/19 Grunneier Valsfjordens Ungdomslag Areal avsatt 1,1 daa Dagens formål

og gjeldende planer

LNF1

Innspill Justering i samsvar med eiendomsgrenser.

Konsekvensvurdering Landbruk og jordvern Berører verken dyrket eller dyrkbar mark. Reindrift Berøres ikke. Biologisk mangfold, strandsone

Ingen kjent konflikt med viltinteresser. Ingen prioriterte naturtyper registrert. Ingen registrering av rødlistede arter i området (Artsdatabanken).

Friluftsliv, rekreasjon Ingen kjent konflikt. Landskap Ingen konflikt. Kulturminner, kulturmiljø

Ingen kjente (Kulturminnesøk).

Forurensning, støy Ingen konflikt. Energi, miljø, klima Ikke relevant. Tettstedsutvikling Ikke relevant. Transportbehov Ikke relevant. Kommunalt tjenestetilbud

Ikke kommunalt vann eller avløp.

Næringsliv og sysselsetting

Ikke relevant.

Samfunnssikkerhet Ingen kjent risiko. Barn og unge Ingen konflikt. Folkehelse Ingen konflikt. Andre interesser Ingen kjente. Rådmannens vurdering og konklusjon

Fordelene er, etter en samlet vurdering, klart større enn ulempene. Arealformålet er også vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12. Innspillet imøtekommes.

68

T2 Ervika - offentlig eller privat tjenesteyting Arkivsaksnummer - Forslagsstiller Administrativt GNR/BNR 32/15 Grunneier Morten Løge Hagen Areal avsatt 9,5 daa Dagens formål

og gjeldende planer

LNF2

Innspill Nytt område for offentlig eller privat tjenesteyting.

Konsekvensvurdering Landbruk og jordvern 9228 m2 dyrket mark (8247 m2 fulldyrket jord og 981 m2 innmarksbeite). Berører ikke

dyrkbar mark. Reindrift Berøres ikke. Biologisk mangfold, strandsone

Ingen kjent konflikt med viltinteresser. Ingen prioriterte naturtyper registrert. Ingen registrering av rødlistede arter i området (Artsdatabanken).

Friluftsliv, rekreasjon Ingen kjent konflikt. Landskap Ingen konflikt. Kulturminner, kulturmiljø

Ingen kjente (Kulturminnesøk).

Forurensning, støy Ingen konflikt. Energi, miljø, klima Gir økt energibruk. Tettstedsutvikling Areal med nødvendig funksjon ved tettstedsutvikling. Transportbehov Vil gi redusert transportbehov for nærliggende boligområder. Kommunalt tjenestetilbud

Kommunalt vann, ikke kommunalt avløp. Nærmeste barnehage: Lyngrabben barnehage, Botngård (Læringsverkstedet Ervika - privat). Nærmeste barne- og ungdomsskole: Botngård skole.

Næringsliv og sysselsetting

Ikke relevant.

Samfunnssikkerhet Ingen kjent risiko. Barn og unge Ingen konflikt. Folkehelse Ingen konflikt. Andre interesser Grunneier ønsker at området skal settes av til formål boligbebyggelse. Rådmannens vurdering og konklusjon

Det forventes betydelig befolkningsvekst i Ervika, som ligger strategisk plassert inntil Ørlandet. Det er svært viktig å sikre muligheter for arealer for offentlig eller privat tjenesteyting i Ervika. Området ligger sentralt til ved andre fellesfunksjoner og er avgrenset av byggeområder og vei. Tilknytning til eksisterende infrastruktur er mulig. Fordelene er, etter en samlet vurdering, klart større enn ulempene. Arealformålet er også vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12. Innspillet imøtekommes.

69

9.4 Råstoffutvinning, næringsbebyggelse og sentrums formål R1 Klakken - råstoffutvinning Arkivsaksnummer - Forslagsstiller Administrativt GNR/BNR 30/1, 30/27 Grunneier Geir Ulvestad, Bjugn Travklubb Areal avsatt 177 daa Dagens formål

og gjeldende planer

LNF1

Innspill

Konsekvensvurdering Landbruk og jordvern Berører 2588 m2 dyrket mark (2588 m2 fulldyrket jord). Berører 5490 m2 dyrkbar mark. Reindrift Berøres ikke. Biologisk mangfold, strandsone

Berører påvist helårsbeite for elg og hjort. Ingen prioriterte naturtyper registrert. Kongeørn (rødlistet som livskraftig) registrert i området i 2011. (Artsdatabanken).

Friluftsliv, rekreasjon Ingen kjent konflikt. Landskap Ingen konflikt. Kulturminner, kulturmiljø

Ingen kjente (Kulturminnesøk).

Forurensning, støy Vil generere støy og støv. Få boliger i nærområdet i dag. Energi, miljø, klima Vil gi økt energibruk. Tettstedsutvikling Ikke relevant. Transportbehov Råstoffutvinning genererer stort transportbehov. Kommunalt tjenestetilbud

Ikke relevant.

Næringsliv og sysselsetting

Økt behov for arbeidskraft, varer og tjenester.

Samfunnssikkerhet Fare knyttet til driftsperioden for steinuttak. Barn og unge Fare knyttet til driftsperioden for steinuttak. Folkehelse Fare knyttet til driftsperioden for steinuttak. Andre interesser Ingen kjente. Rådmannens vurdering og konklusjon

Området er en utvidelse av eksisterende steinbrudd i dag. Fordelene er, etter en samlet vurdering, klart større enn ulempene. Arealformålet er også vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12. Innspillet imøtekommes.

70

R2 Mebostad - råstoffutvinning Arkivsaksnummer - Forslagsstiller Administrativt GNR/BNR 16/1, 15/1,

15/3, Grunneier Anny E. Hansen, Stein O. Karlestrand (15/1,

15/3) Areal avsatt 72,5 daa Dagens formål

og gjeldende planer

LNF1

Innspill Område som ligger til rette for steinbrudd/masseuttak.

Konsekvensvurdering Landbruk og jordvern Berører ikke dyrket mark. Berører ikke dyrkbar mark. Reindrift Berøres ikke. Biologisk mangfold, strandsone

Berører påvist helårsbeite for elg og hjort. Ingen prioriterte naturtyper registrert. Ingen registrering av rødlistede arter i området (Artsdatabanken).

Friluftsliv, rekreasjon Ingen kjent konflikt. Landskap Ingen konflikt. Kulturminner, kulturmiljø

Ingen kjente (Kulturminnesøk).

Forurensning, støy Vil generere støy og støv. Få boliger i nærområdet i dag. Rekkefølgebestemmelser tillater ikke utbygging av nærliggende boligområder før masseuttak er gjennomført og avsluttet.

Energi, miljø, klima Vil gi økt energibruk. Tettstedsutvikling Ikke relevant. Transportbehov Råstoffutvinning genererer stort transportbehov. Kommunalt tjenestetilbud

Ikke relevant.

Næringsliv og sysselsetting

Økt behov for arbeidskraft, varer og tjenester.

Samfunnssikkerhet Fare knyttet til driftsperioden for steinuttak. Barn og unge Fare knyttet til driftsperioden for steinuttak. Folkehelse Fare knyttet til driftsperioden for steinuttak. Andre interesser Ingen kjente. Rådmannens vurdering og konklusjon

Det er et mindre steinbrudd i området i dag. Etter at steinbruddet er avsluttet, kan området benyttes til annet formål. Dette tas det stilling til ved senere revisjon av kommuneplanen. Fordelene er, etter en samlet vurdering, klart større enn ulempene. Arealformålet er også vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12. Innspillet imøtekommes.

71

9.5 Næringsbebyggelse N1 Gullvika - næringsbebyggelse Arkivsaksnummer 11/3246 Forslagsstiller Administrativt GNR/BNR 73/6, 73/3,

73/77 Grunneier Mette F. og Ole Graneng, Terje Moen, Bjugn

kommune Areal avsatt 52,9 daa Dagens formål

og gjeldende planer

LNF1

Innspill Konkrete innspill om utbygging (masseuttak og havbruksrelatert virksomhet). Reguleringsplan er under utarbeidelse.

Konsekvensvurdering Landbruk og jordvern 4329 m2 dyrket mark (3127 m2 fulldyrket jord og 1202 m2 innmarksbeite). Berører ikke

dyrkbar mark. Reindrift Berøres ikke. Biologisk mangfold, strandsone

Deler av området ligger innenfor 100-metersbeltet for strandsonen. Ingen kjent konflikt med viltinteresser. Ingen prioriterte naturtyper registrert. Ingen registrering av rødlistede arter i området (Artsdatabanken).

Friluftsliv, rekreasjon Ingen kjent konflikt. Landskap Ligger i Rømmesvika-området, registrert som et viktig kystkulturlandskap (Fylkesmannen

i Sør-Trøndelag 2004). Kulturminner, kulturmiljø

Ingen kjente (Kulturminnesøk).

Forurensning, støy Vil generere støy og støv. Ingen boligbebyggelse i umiddelbar nærhet. Energi, miljø, klima Gir økt energibruk. Tettstedsutvikling Ikke relevant. Transportbehov Genererer stort transportbehov. Kommunalt tjenestetilbud

Kommunalt vann, ikke kommunalt avløp.

Næringsliv og sysselsetting

Økt behov for arbeidskraft, varer og tjenester.

Samfunnssikkerhet Fare knyttet til driftsperioden for steinuttak. Barn og unge Fare knyttet til driftsperioden for steinuttak. Folkehelse Fare knyttet til driftsperioden for steinuttak. Andre interesser Ingen kjente. Rådmannens vurdering og konklusjon

Området kan tilknyttes eksisterende infrastruktur. Gullvika er et etablert industriområde, det er ønskelig å tilrettelegge for eksisterende og ny næring her. Fordelene er, etter en samlet vurdering, klart større enn ulempene. Arealformålet er også vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12. Innspillet imøtekommes.

72

N2 Stor-Sandnes - næringsbebyggelse Arkivsaksnummer 08/1-83 Forslagsstiller Håvard Sandness GNR/BNR 81/3 Grunneier Håvard Sandness Areal avsatt 2,8 daa Dagens formål

og gjeldende planer

LNF1

Innspill Ønske om å utvide næringsvirksomhet med bebyggelse, som f.eks. parkering/lagerplass.

Konsekvensvurdering Landbruk og jordvern 1447 m2 dyrket mark (1447 m2 fulldyrket). Berører ikke dyrkbar mark. Reindrift Berøres ikke. Biologisk mangfold, strandsone

Området ligger innenfor 100-metersbeltet for strandsonen. Berører Bålfjordvågen, registrert som svært viktig naturtype. Den er trekk/rasteplass for sangsvaner (Cygnus cygnus, R) og annen vassfugl (vade-, måke- og alkefugler). Ligger inntil et botanisk rikt område. Viktig i undervisning. Havstrand. Landhevnings-strandeng med grus, stein, strandberg og tangvoller. 74 karplantearter er registrert. Hettemåke (rødlistet som nær truet) registert i området i 2012 (Artsdatabanken).

Friluftsliv, rekreasjon Ingen kjent konflikt. Landskap Ingen konflikt. Kulturminner, kulturmiljø

Ingen kjente (Kulturminnesøk).

Forurensning, støy Vil generere noe støy. Energi, miljø, klima Gir økt energibruk. Tettstedsutvikling Ikke relevant. Transportbehov Genererer økt transportbehov. Kommunalt tjenestetilbud

Kommunalt vann, ikke kommunalt avløp.

Næringsliv og sysselsetting

Har liten innvirkning.

Samfunnssikkerhet Ingen kjent risiko. Barn og unge Ingen konflikt. Folkehelse Ingen konflikt. Andre interesser Ingen kjente. Rådmannens vurdering og konklusjon

Området har vært brukt til næringsvirksomhet, men uten bebyggelse. Det er behov for å ha mulighet for å etablere bebyggelse, som f.eks. parkering/lagerplass. Hensynet til allmenn ferdsel må ivaretas i strandsonen og strandlinjen må skjermes ved ny bebyggelse. Virksomhet og anlegg må utvikles på en måte som ivaretar hensynet til fugleliv og særlige botaniske verdier. Fordelene er, etter en samlet vurdering, klart større enn ulempene. Arealformålet er også vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12. Innspillet imøtekommes.

73

N3 Oksvoll - næringsbebyggelse Arkivsaksnummer - Forslagsstiller Administrativt GNR/BNR 4/94 Grunneier Jan Ole Oksvoll Areal avsatt 5,6 daa Dagens formål

og gjeldende planer

Blandet sentrumsfunksjon

Innspill Presisering av utbyggingsformål iht. gjeldende arealkategorier.

Konsekvensvurdering Landbruk og jordvern 3761 m2 dyrket mark (1404 m2 fulldyrket og 2357 m2 innmarksbeite). Berører ikke

dyrkbar mark. Reindrift Berøres ikke. Biologisk mangfold, strandsone

Ingen kjent konflikt med viltinteresser. Ingen prioriterte naturtyper registrert. Ingen registrering av rødlistede arter i området (Artsdatabanken).

Friluftsliv, rekreasjon Ingen kjent konflikt. Landskap Ingen konflikt. Kulturminner, kulturmiljø

Ingen kjente (Kulturminnesøk).

Forurensning, støy Ingen konflikt. Energi, miljø, klima Gir økt energibruk. Tettstedsutvikling Sentralt innenfor delplan Oksvoll. Transportbehov Kan gi redusert transportbehov for nærliggende områder. På den annen side genererer

næringsbebyggelse økt transportbehov, isolert sett. Kommunalt tjenestetilbud

Ikke kommunalt vann eller avløp.

Næringsliv og sysselsetting

Økt behov for arbeidskraft, varer og tjenester.

Samfunnssikkerhet Ingen kjent risiko. Barn og unge Ingen konflikt. Folkehelse Ingen konflikt. Andre interesser Ingen kjente. Rådmannens vurdering og konklusjon

Det tidligere arealformålet "blandet sentrumsfunksjon" erstattes med "næringsbebyggelse". Med dette får Oksvoll et konsentrert område for næringsutvikling. Fordelene er, etter en samlet vurdering, klart større enn ulempene. Arealformålet er også vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12. Innspillet imøtekommes.

74

N4 Reitan - næringsbebyggelse Arkivsaksnummer 08/1-88 Forslagsstiller Ingeniørfirma IBTECH GNR/BNR 31/6 Grunneier Veksthuset Reitan DA Areal avsatt 31,2 daa Dagens formål

og gjeldende planer

LNF1

Innspill Nytt areal til bolig/tjenesteyting/næringsformål.

Konsekvensvurdering Landbruk og jordvern Berører ikke dyrket mark. 22840 m2 dyrkbar mark. Reindrift Berøres ikke. Biologisk mangfold, strandsone

Berører påvist helårsbeite for elg og hjort. Ingen prioriterte naturtyper registrert. Ingen registrering av rødlistede arter i området (Artsdatabanken).

Friluftsliv, rekreasjon Ingen kjent konflikt. Landskap Ingen konflikt. Kulturminner, kulturmiljø

Ingen kjente (Kulturminnesøk).

Forurensning, støy Ingen konflikt. Energi, miljø, klima Gir økt energibruk. Tettstedsutvikling Ikke relevant. Transportbehov Genererer økt transportbehov. Kommunalt tjenestetilbud

Kommunalt vann, ikke kommunalt avløp.

Næringsliv og sysselsetting

Økt behov for arbeidskraft, varer og tjenester.

Samfunnssikkerhet Ingen kjent risiko. Barn og unge Ingen konflikt. Folkehelse Ingen konflikt. Andre interesser Ingen kjente. Rådmannens vurdering og konklusjon

Nytt område ligger i tilknytning til etablert næringsareal. Det bør legges til rette for å videreutvikling av næringsvirksomheten her. Nye boligområder lokaliseres imidlertid sentrumsnært i Ervika (ved barnehagen). Dette anses å være det beste mht. nærhet (konsentrert utbygging), trafikkforurensning og trafikksikkerhet. Fordelene er, etter en samlet vurdering, klart større enn ulempene. Arealformålet er også vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12. Innspillet imøtekommes.

75

N5 Seterstranden - næringsbebyggelse Arkivsaksnummer - Forslagsstiller Administrativt GNR/BNR 25/5 Grunneier Bjugn kommune, Bjørn Ludvik Moen Areal avsatt 15,7 daa Dagens formål

og gjeldende planer

LNF1

Innspill

Konsekvensvurdering Landbruk og jordvern 13759 m2 dyrket mark (13759 m2 fulldyrket jord). Berører ikke dyrkbar mark. Reindrift Berøres ikke. Biologisk mangfold, strandsone

Deler av arealet ligger innenfor 100-metersbeltet for strandsonen. Ingen kjent konflikt med viltinteresser. Ingen prioriterte naturtyper registrert. Ingen registrering av rødlistede arter i området (Artsdatabanken).

Friluftsliv, rekreasjon Ingen kjent konflikt. Landskap Ingen konflikt. Kulturminner, kulturmiljø

Ingen kjente (Kulturminnesøk).

Forurensning, støy Vil ikke generere særlig støy. Kan være noe berørt av støy fra fylkesvei. Energi, miljø, klima Gir økt energibruk. Tettstedsutvikling Sentrumsnært. Transportbehov Kan gi redusert transportbehov for nærliggende områder. På den annen side genererer

næringsbebyggelse økt transportbehov, isolert sett. Kommunalt tjenestetilbud

Kommunalt vann og avløp.

Næringsliv og sysselsetting

Økt behov for arbeidskraft, varer og tjenester.

Samfunnssikkerhet Ingen kjent risiko. Barn og unge Ingen konflikt. Folkehelse Ingen konflikt. Andre interesser Ingen kjente. Rådmannens vurdering og konklusjon

Området vil bli berørt og avgrenset av ny fylkesveitrase, fv 131 mot Vassbukt. Avgrenses forøvrig av fv 710 og bebyggelse. Fordelene er, etter en samlet vurdering, klart større enn ulempene. Arealformålet er også vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12. Innspillet imøtekommes.

76

9.6 Andre typer nærmere angitt bebyggelse og anlegg

ABA1 Lysøysund - andre typer nærmere angitt bebyggelse og anlegg (sjøbasert bebyggelse) Arkivsaksnummer - Forslagsstiller Hovedutvalget for arealbruk og drift GNR/BNR 71/86, 71/20,

71/120 Grunneier Bjugn kommune, Edel Lysheim, Trygve

Jakobsen Areal avsatt 0,82 daa Dagens formål

og gjeldende planer

Blandet sentrumsfunksjon/marina

Innspill Endring av arealformål ut fra dagens arealkategorier.

Konsekvensvurdering Landbruk og jordvern 55 m2 dyrket mark (55 m2 innmarksbeite). Berører ikke dyrkbar mark. Reindrift Berøres ikke. Biologisk mangfold, strandsone

Arealet ligger innenfor 100-metersbeltet for strandsonen. Ingen kjent konflikt med viltinteresser. Ingen prioriterte naturtyper registrert. Krykkje (rødlistet som sterkt truet) registrert i området i 2003 (Artsdatabanken). Alke (rødlistet som sårbar) registrert i området i 1985 (Artsdatabanken).

Friluftsliv, rekreasjon Ingen kjent konflikt. Landskap Ingen konflikt. Kulturminner, kulturmiljø

Ingen kjente (Kulturminnesøk).

Forurensning, støy Ingen konflikt. Energi, miljø, klima Gir økt energibruk. Tettstedsutvikling Sentralt innenfor delplan Lysøysund. Transportbehov Ikke relevant. Kommunalt tjenestetilbud

Kommunalt vann og avløp.

Næringsliv og sysselsetting

Økt behov for varer og tjenester.

Samfunnssikkerhet Ligger i faresone; rasfare (ustabile løsmasser). Nærhet til hovedvei. Barn og unge Ingen konflikt. Folkehelse Ingen konflikt. Andre interesser Ingen kjente. Rådmannens vurdering og konklusjon

Arealformålet endres fra den tidligere betegnelsen "blandet sentrumsfunksjon/marina" til "andre typer bebyggelse og anlegg". Dette for å dekke arealformålene sentrumsfunksjon og marina ut fra dagens begrepsbruk. Fordelene er, etter en samlet vurdering, klart større enn ulempene. Arealformålet er også vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12. Innspillet imøtekommes.

77

ABA2 Lysøysund - andre typer nærmere angitt bebyggelse og anlegg (sjøbasert bebyggelse) Arkivsaksnummer - Forslagsstiller Hovedutvalget for arealbruk og drift GNR/BNR (71/86, 71/71)

71/11, Grunneier Bjugn kommune (71/86, 71/71), Frohavet

Lysøysund Areal avsatt 4,3 daa Dagens formål

og gjeldende planer

Blandet sentrumsfunksjon

Innspill Endring av arealformål ut fra dagens arealkategorier.

Konsekvensvurdering Landbruk og jordvern Berører verken dyrket eller dyrkbar mark. Reindrift Berøres ikke. Biologisk mangfold, strandsone

Området ligger innenfor 100-metersbeltet for strandsonen. Ingen kjent konflikt med viltinteresser. Ingen prioriterte naturtyper registrert. Krykkje (rødlistet som sterkt truet) registrert i området i 2003 (Artsdatabanken). Alke (rødlistet som sårbar) registrert i området i 1985 (Artsdatabanken).

Friluftsliv, rekreasjon Ingen kjent konflikt. Landskap Ingen konflikt. Kulturminner, kulturmiljø

Ingen kjente (Kulturminnesøk).

Forurensning, støy Ingen konflikt. Energi, miljø, klima Gir økt energibruk. Tettstedsutvikling Sentralt innenfor delplan Lysøysund. Transportbehov Ikke relevant. Kommunalt tjenestetilbud

Kommunalt vann og avløp.

Næringsliv og sysselsetting

Økt behov for varer og tjenester.

Samfunnssikkerhet Ligger i faresone; rasfare (ustabile løsmasser). Nærhet til hovedvei. Barn og unge Ingen konflikt. Folkehelse Ingen konflikt. Andre interesser Ingen kjente. Rådmannens vurdering og konklusjon

Arealformålet endres fra den tidligere betegnelsen "blandet sentrumsfunksjon/marina" til "andre typer anlegg". Dette for å dekke arealformålene sentrumsfunksjon og marina ut fra dagens begrepsbruk. Fordelene er, etter en samlet vurdering, klart større enn ulempene. Arealformålet er også vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12. Innspillet imøtekommes.

78

ABA3 Sandnesvågen - andre typer nærmere angitt bebyggelse og anlegg (sjøbasert bebyggelse) Arkivsaksnummer Forslagsstiller Administrativt GNR/BNR 81/3, 81/34,

81/203, 1721/22

Grunneier Håvard Sandness, Jane M. Marheim, Trond Lysklætt, Sør Trøndelag fylkeskommune/Statens Vegvesen region midt

Areal avsatt 3,7 daa Dagens formål og gjeldende planer

Bygninger til allmennyttige formål/bolig

Innspill Presisering av arealformål ut fra dagens arealkategorier.

Konsekvensvurdering Landbruk og jordvern Berører verken dyrket eller dyrkbar mark. Reindrift Berøres ikke. Biologisk mangfold, strandsone

Området ligger innfor 100-metersbeltet for strandsonen. Grenser mot Bålfjordvågen (sørvest for utbyggingsområde og bro i kartet), en prioritert naturtype, strandeng og strandsump, med verdi; svært viktig. Den er trekk/rasteplass for sangsvaner (Cygnus cygnus, R) og annen vassfugl (vade-, måke- og alkefugler). Ligger inntil et botanisk rikt område. Viktig i undervisning. Havstrand. Landhevnings-strandeng med grus, stein, strandberg og tangvoller. 74 karplantearter er registrert. Østre del av området berører Sandnesvågen Ø, en prioritert naturtype, kantkratt, med verdi; viktig. Naturtypen strekker seg på begge sider av veien fra Sandnesbrua og østover langs Sandnesvågen. I vest tangerer området Sandnesvågen V, en prioritert naturtype, kantkratt, med verdi; viktig. Begge de to sistnevnte områdene preges i første rekke av tindved (Hippophaë rhamnoides) og ulike nyperoser (Rosa spp.). Ingen registrering av rødlistede arter av interesse i området (Artsdatabanken).

Friluftsliv, rekreasjon Ingen kjent konflikt. Landskap Ingen konflikt. Kulturminner, kulturmiljø

Ingen kjente (Kulturminnesøk).

Forurensning, støy Ingen konflikt. Energi, miljø, klima Gir økt energibruk. Tettstedsutvikling Sentralt innenfor delplan Vallersund. Transportbehov Ikke relevant. Kommunalt tjenestetilbud

Kommunalt vann, ikke kommunalt avløp.

Næringsliv og sysselsetting

Økt behov for varer og tjenester.

Samfunnssikkerhet Ligger i faresone; rasfare (ustabile løsmasser). Nærhet til hovedvei. Barn og unge Ingen konflikt. Folkehelse Ingen konflikt. Andre interesser Ingen kjente. Rådmannens vurdering og konklusjon

Arealformålet endres fra blandet sentrumsfunksjon/bolig til andre typer nærmere angitt bebyggelse og anlegg (sjøbasert bebyggelse). med dette presiseres det at boliger ikke er aktuelt på dette begrensede arealet, og at hovedformålet er reiseliv og næring. Det er ikke aktuelt med sammenhengende bebyggelse på arealet, men hensikten er å åpne for turisme/næringsliv på utvalgte steder som egner seg for dette. På grunn av behovet får helhetlig utvikling, og på grunn av vanskelige geotekniske forhold og trafikksikkerhet må utforming og sikring reguleres gjennom reguleringsplan for området før bebyggelse iverksettes. Naturkvalitetene i og ved området må vurderes i reguleringsplanarbeidet. Fordelene er, etter en samlet vurdering, klart større enn ulempene. Arealformålet er også vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12. Innspillet imøtekommes.

79

9.7 Kombinert bebyggelse og anleggsformål

KBA1 Steinvik - kombinert bebyggelse og anleggsformål (fritidsbebyggelse og fritids- og turistformål) Arkivsaksnummer 08/1-89 Forslagsstiller Laila I. og Svein R. Veie GNR/BNR 7/1 Grunneier Svein R. Veie Areal avsatt 66,3 daa Dagens formål

og gjeldende planer

LNF1

Innspill Nye områder for fritidsbebyggelse.

Konsekvensvurdering Landbruk og jordvern 4483 m2 dyrket mark (4483 fulldyrket). (ikke i hevd). Berører ikke dyrkbar mark. Reindrift Berøres ikke. Biologisk mangfold, strandsone

Ingen kjent konflikt med viltinteresser. Ingen prioriterte naturtyper registrert. Ingen registrering av rødlistede arter i området (Artsdatabanken).

Friluftsliv, rekreasjon Ingen kjent konflikt. Landskap Ingen konflikt. Kulturminner, kulturmiljø

Ingen kjente (Kulturminnesøk).

Forurensning, støy Ingen konflikt. Energi, miljø, klima Gir økt energibruk. Tettstedsutvikling Ikke relevant. Transportbehov De aktuelle formålene gir økt transportbehov. Kommunalt tjenestetilbud

Ikke kommunalt vann eller avløp.

Næringsliv og sysselsetting

Økt behov for varer og tjenester.

Samfunnssikkerhet Ingen kjent risiko. Barn og unge Ingen konflikt. Folkehelse Ingen konflikt. Andre interesser Ingen kjente. Rådmannens vurdering og konklusjon

Fritidsområdene kommer i tilknytning til eksisterende bebyggelse og naturlig havn. Det er hensiktsmessig å tilrettelegge for noe ny hyttebebyggelse i dette området. Fordelene er, etter en samlet vurdering, klart større enn ulempene. Arealformålet er også vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12. Innspillet imøtekommes.

80

KBA2 Dypfest - kombinert bebyggelse og anleggsformål (fritidsbebyggelse og fritids- og turistformål) Arkivsaksnummer 08/1 Forslagsstiller Richard Dypfest GNR/BNR 9/1 Grunneier Richard Dypfest Areal avsatt 129,8 daa Dagens formål

og gjeldende planer

LNF1/Fritidsbebyggelse

Innspill Fritidsbebyggelse og turistformål ved Dypfest havn.

Konsekvensvurdering Landbruk og jordvern 49073 m2 dyrket mark (34043 m2 fulldyrket og 15030 m2 innmarksbeite). Berører ikke

dyrkbar mark. Reindrift Berøres ikke. Biologisk mangfold, strandsone

Området ligger innenfor 100-metersbeltet for strandsonen. Ingen kjent konflikt med viltinteresser. Østre del av området berører området N for Dypfest kai, prioritert naturtype, kystlynghei, med verdi; lokalt viktig. I nordvest grenser området til Engnesfjæra, prioritert naturtype, bløtbunnsområder i strandsonen, med verdi; svært viktig. Lomvi (rødlistet som kritisk truet) registrert i området i 2008 (Artsdatabanken). Engbakkesøte (rødlistet som nær truet) registrert i området i 1962 (Artsdatabanken). Tyvjo (rødlistet som nær truet) registrert i området i 2009 (Artsdatabanken).

Friluftsliv, rekreasjon Ingen kjent konflikt. Landskap Ingen konflikt. Kulturminner, kulturmiljø

Berører automatisk fredet gravminne fra bronsealder/jernalder (Kulturminnesøk).

Forurensning, støy Ingen konflikt. Energi, miljø, klima Gir økt energibruk. Tettstedsutvikling Ikke relevant. Transportbehov De aktuelle formålene gir økt transportbehov. Kommunalt tjenestetilbud

Ikke kommunalt vann eller avløp.

Næringsliv og sysselsetting

Økt behov for varer og tjenester.

Samfunnssikkerhet Ingen kjent risiko. Barn og unge Ingen konflikt. Folkehelse Ingen konflikt. Andre interesser Ingen kjente. Rådmannens vurdering og konklusjon

Fritidsbebyggelse og turistformål legges inntil eksisterende utbyggingsområde og Dypfest havn. Området kan få betydning mht. utvikling av reiseliv på Tarva. Det er kommunal vei til området, og tilknytning til eksisterende infrastruktur er mulig. Det er hensiktsmessig med ny fritidsbebyggelse i dette området. Fordelene er, etter en samlet vurdering, klart større enn ulempene. Arealformålet er også vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12. Innspillet imøtekommes.

81

KBA3 Oksvoll - kombinert bebyggelse og anleggsformål (næringsbebyggelse og fritids- og turistformål) Arkivsaksnummer - Forslagsstiller Administrativt GNR/BNR 4/1, 4/64, 4/7,

4/73, 4/55, 4/40, 4/37, 4/16, 4/6, 4/84

Grunneier Jan O. Oksvoll, Bjugn kommune, Inger Leth-Olsen, Oddbjørn Hanssen, Grete M. og Tore Rotvik, Kristin og Tove Drilen, Ludvik Rembraut, Ida A. Nøstdahl og Steinar Rødsten, Signe I. Raknes og Bjørn T. Storsten, Magne E. Aune

Areal avsatt 23,4 daa Dagens formål og gjeldende planer

Industri/LNF1/LNF2

Innspill Utvikle næringsvirksomhet, delvis med tanke på reiselivsutvikling.

Konsekvensvurdering Landbruk og jordvern 6112 m2 dyrket mark (5043 m2 fulldyrket og 1069 m2 innmarksbeite). Berører ikke

dyrkbar mark. Reindrift Berøres ikke. Biologisk mangfold, strandsone

Området ligger delvis innenfor 100-metersbeltet for strandsonen. Ingen kjent konflikt med viltinteresser. Ingen prioriterte naturtyper registrert. Ingen registrering av rødlistede arter i området (Artsdatabanken).

Friluftsliv, rekreasjon Ingen kjent konflikt. Landskap Ingen konflikt. Kulturminner, kulturmiljø

Ingen kjente (Kulturminnesøk).

Forurensning, støy Ingen konflikt. Energi, miljø, klima Gir økt energibruk. Tettstedsutvikling Sentralt innenfor delplan Oksvoll. Transportbehov De aktuelle formålene gir økt transportbehov. Kommunalt tjenestetilbud

Ikke kommunalt vann eller avløp.

Næringsliv og sysselsetting

Økt behov for varer og tjenester.

Samfunnssikkerhet Ingen kjent risiko. Barn og unge Ingen konflikt. Folkehelse Ingen konflikt. Andre interesser Ingen kjente. Rådmannens vurdering og konklusjon

Området ligger i et historisk aktivitetsområde og ved småbåthavn. Området kan knyttes til eksisterende infrastruktur (vei, vann, avløp, kai). Fordelene er, etter en samlet vurdering, klart større enn ulempene. Arealformålet er også vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12. Innspillet imøtekommes.

82

KBA4 Ervika - kombinert bebyggelse og anleggsformål (sentrumsformål/næringsbebyggelse) Arkivsaksnummer - Forslagsstiller Administrativt GNR/BNR 32/11, 32/9 Grunneier Sven Arne W. og Sølvi Ervika Klausen (32/11),

Gunnar Roar Hegstad Areal avsatt 7,9 daa Dagens formål

og gjeldende planer

LNF1

Innspill Behov for å avsette areal til sentrumsformål og næringsbebyggelse med den forventede befolkningsveksten i Ervika.

Konsekvensvurdering Landbruk og jordvern 7491 m2 dyrket mark (5744 m2 fulldyrket jord og 1747 m2 innmarksbeite). Berører ikke

dyrkbar mark. Reindrift Berøres ikke. Biologisk mangfold, strandsone

Ingen kjent konflikt med viltinteresser. Ingen prioriterte naturtyper registrert. Ingen registrering av rødlistede arter av interesse i området (Artsdatabanken).

Friluftsliv, rekreasjon Ingen kjent konflikt. Landskap Ingen konflikt. Kulturminner, kulturmiljø

Ingen kjente (Kulturminnesøk).

Forurensning, støy Ingen konflikt. Energi, miljø, klima Gir økt energibruk. Tettstedsutvikling Sentralt innenfor delplan Ervika. Transportbehov Kan gi redusert transportbehov for nærliggende boligområder selv om arealformålet,

isolert sett vil generere økt transportbehov. Kommunalt tjenestetilbud

Kommunalt vann, ikke kommunalt avløp.

Næringsliv og sysselsetting

Ikke relevant.

Samfunnssikkerhet Ingen kjent risiko. Barn og unge Ingen konflikt. Folkehelse Ingen konflikt. Andre interesser Ingen kjente. Rådmannens vurdering og konklusjon

Området for kombinert sentrumsformål, offentlig eller privat tjenesteyting samt næringsformål ligger i sentrumskjernen i Ervika. Området ligger i tilknytning til etablert barnehage, og kan knyttes til etablert infrastruktur (vei, vann, avløp). Fordelene er, etter en samlet vurdering, klart større enn ulempene. Arealformålet er også vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12. Innspillet imøtekommes.

83

KBA5 Ervika - kombinert bebyggelse og anleggsformål (sentrumsformål/næringsbebyggelse) Arkivsaksnummer - Forslagsstiller Haugtussa barnehage GNR/BNR 32/93 Grunneier Læringsverkstedet AS Areal avsatt 2,1 daa Dagens formål

og gjeldende planer

Boligformål

Innspill Læringsverkstedet har ervervet arealet for utvidelse av barnehagen

Konsekvensvurdering Landbruk og jordvern Berører ikke dyrket mark. Berører ikke dyrkbar mark. Reindrift Berøres ikke. Biologisk mangfold, strandsone

Ingen kjent konflikt med viltinteresser. Ingen prioriterte naturtyper registrert. Ingen registrering av rødlistede arter av interesse i området (Artsdatabanken).

Friluftsliv, rekreasjon Ingen kjent konflikt. Landskap Ingen konflikt. Kulturminner, kulturmiljø

Ingen kjente (Kulturminnesøk).

Forurensning, støy Ingen konflikt. Energi, miljø, klima Gir økt energibruk. Tettstedsutvikling Sentralt innenfor delplan Ervika. Transportbehov Kan gi redusert transportbehov for nærliggende boligområder selv om arealformålet,

isolert sett vil generere økt transportbehov. Kommunalt tjenestetilbud

Kommunalt vann, ikke kommunalt avløp.

Næringsliv og sysselsetting

Ikke relevant.

Samfunnssikkerhet Ingen kjent risiko. Barn og unge Ingen konflikt. Folkehelse Ingen konflikt. Andre interesser Ingen kjente. Rådmannens vurdering og konklusjon

Området for kombinert sentrumsformål, offentlig eller privat tjenesteyting samt næringsformål ligger i sentrumskjernen i Ervika. Området ligger i tilknytning til etablert barnehage, og kan knyttes til etablert infrastruktur (vei, vann, avløp). Fordelene er, etter en samlet vurdering, klart større enn ulempene. Arealformålet er også vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12. Innspillet imøtekommes.

84

KBA6 Prestdalsveien øst - kombinert bebyggelse og anleggsformål (offentlig eller privat tjenesteyting og idrettsanlegg) Arkivsaksnummer - Forslagsstiller Administrativt GNR/BNR 20/280, 20/26,

20/44, 20/4, 20/10, 20/511, 20/33, 20/5, 20/6,

Grunneier Magnhild. E. Botngård/Svanhild Botngård/Bodil Pedersen (20/280, 20/26), Bjugn kommune (20/44, 20/4, 20/10, 20/511), Idar Vasskog, Svanhild I. Røstad, Cecilie Kothe-Næss

Areal avsatt 187,6 daa Dagens formål og gjeldende planer

LNF1

Innspill Området ligger i nærhet til skoler, barnehage, idrettsanlegg og sykehjem. Arealet avsettes for videreutvikling av slike funksjoner, med tanke på framtidig befolkningsvekst.

Konsekvensvurdering Landbruk og jordvern 169714 m2 dyrket mark (148445 m2 fulldyrket jord og 21269 m2 innmarksbeite). 691 m2

dyrkbar mark. Reindrift Berøres ikke. Biologisk mangfold, strandsone

Ingen kjent konflikt med viltinteresser. Ingen prioriterte naturtyper registrert. Ingen registrering av rødlistede arter i området (Artsdatabanken).

Friluftsliv, rekreasjon Ingen kjent konflikt. Landskap Ingen konflikt. Kulturminner, kulturmiljø

Ingen kjente (Kulturminnesøk).

Forurensning, støy Ingen konflikt. Energi, miljø, klima Gir økt energibruk. Tettstedsutvikling Sentrumsnært. Transportbehov Vil gi redusert transportbehov innenfor sentrumsområdet. Kommunalt tjenestetilbud

Kommunalt vann og avløp.

Næringsliv og sysselsetting

Økt behov for arbeidskraft, varer og tjenester.

Samfunnssikkerhet Tangerer faresone; kvikkleireområde (uakseptabel stabilitet); i sør. Barn og unge Positivt for barn og unge. Folkehelse Positivt - idrettsanlegg. Andre interesser Ingen kjente. Rådmannens vurdering og konklusjon

Med hensyn til den forventede befolkningsveksten i Bjugn er det avgjørende å sette av arealer til utvikling av sentrale samfunnsinstitusjoner som skole, barnehage, idrettsanlegg og sykehjem. Dette arealet ligger i sentrum av Botngård og midt mellom slike eksisterende funksjoner. Tilknytning til eksisterende infrastruktur er mulig. Samfunnsøkonomiske gevinster og miljømessige hensyn knyttet til denne nærheten vurderes å gå foran hensynet til jordvernet i området. Fordelene er, etter en samlet vurdering, klart større enn ulempene. Arealformålet er også vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12. Innspillet imøtekommes.

85

9.8 Havn H1 Lysøysundet - havn Arkivsaksnummer - Forslagsstiller Administrativt GNR/BNR - Grunneier - Areal avsatt 30,7 daa Dagens formål

og gjeldende planer

NFFF

Innspill Justering av havneområde i henhold til faktiske forhold.

Konsekvensvurdering Landbruk og jordvern Ikke relevant. Reindrift Ikke relevant. Biologisk mangfold, strandsone

Ingen kjent konflikt med viltinteresser. Ingen prioriterte naturtyper registrert. Krykkje (rødlistet som sterkt truet) registrert i området i 2003 (Artsdatabanken). Alke (rødlistet som sårbar) registrert i området i 1985 (Artsdatabanken).

Friluftsliv, rekreasjon Ingen kjent konflikt. Landskap Ingen konflikt. Kulturminner, kulturmiljø

Ingen kjente (Kulturminnesøk).

Forurensning, støy Ingen konflikt. Energi, miljø, klima Ingen endring. Tettstedsutvikling Ikke relevant. Transportbehov Ingen endring. Kommunalt tjenestetilbud

Ikke relevant.

Næringsliv og sysselsetting

Ikke relevant.

Samfunnssikkerhet Ingen kjent risiko. Barn og unge Ikke relevant. Folkehelse Ikke relevant. Andre interesser Ingen kjente. Rådmannens vurdering og konklusjon

Fordelene er, etter en samlet vurdering, klart større enn ulempene. Arealformålet er også vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12. Innspillet imøtekommes.

86

9.9 Forsvaret FO1 Kopparn - nytt areal til forsvaret Arkivsaksnummer 12/3385 Forslagsstiller Forsvarsbygg GNR/BNR 5/1, 11/1, 11/4,

11/5, 11/14 Grunneier Nelly Korsgat, Runar Schanke, Roar Hopen,

Vidar Schanke og Inge Schanke Areal avsatt 6,0 daa Dagens formål

og gjeldende planer

LNF1

Innspill Planlagt og omsøkt nytt anlegg i tilknytning til eksisterende aktivitet.

Konsekvensvurdering Landbruk og jordvern Berører verken dyrket eller dyrkbar mark. Reindrift Berøres ikke. Biologisk mangfold, strandsone

Ingen kjent konflikt med viltinteresser. Ingen prioriterte naturtyper registrert. Bergirisk (rødlistet som nær truet) registrert i området i 2011 (Artsdatabanken).

Friluftsliv, rekreasjon Er lokalisert på toppen av Kopparn, som er et viktig og populært turmål. Ingen kjent konflikt i forhold til dette.

Landskap Ingen konflikt. Kulturminner, kulturmiljø

Ingen kjente (Kulturminnesøk).

Forurensning, støy Ingen konflikt. Energi, miljø, klima Gir økt energibruk. Tettstedsutvikling Ikke relevant. Transportbehov Noe økt transportbehov. Kommunalt tjenestetilbud

Ikke kommunalt vanneller avløp.

Næringsliv og sysselsetting

Liten påvirkning.

Samfunnssikkerhet Ligger i område med radioaktiv stråling fra forsvarets eget anlegg. Barn og unge Ingen konflikt. Folkehelse Ingen konflikt. Andre interesser Ingen kjente. Rådmannens vurdering og konklusjon

Forsvaret har varslet behov for utvidelse av areal gjennom søknad om tiltak i tilknytning til eksisterende aktivitet på Kopparn. Fordelene er, etter en samlet vurdering, klart større enn ulempene. Arealformålet er også vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12. Innspillet imøtekommes.

87

FO2 Karlsøya, Gyltingen og deler av Husøya - nytt areal til forsvaret Arkivsaksnummer 12/1292 Forslagsstiller Forsvarsbygg GNR/BNR 1/1, 1/6, 1/10 Grunneier Inge Mikkelhaug og Paul Myhre Areal avsatt 1920,4 daa Dagens formål

og gjeldende planer

LNF1

Innspill Forsvarsbygg har gjennom høring av første planforslag kommet med varsel om innsigelse dersom områdene ikke avsettes til formål for Forsvaret.

Konsekvensvurdering Landbruk og jordvern 13808 m2 dyrket mark (13808 m2 innmarksbeite). 74964 m2 dyrkbar mark. Reindrift Ikke relevant. Biologisk mangfold, strandsone

Særlige viktige viltområder. Påvist yngleområde for smålom, gråhegre, grågås, gravand, ærfugl, tjeld, sandlo, myrsnipe, rødstilk, steinvender, tyvjo, fiskemåke, nordlig sildemåke, rødnebbterne og teist. Påvist beiteområde for lommer, dykkere, andefugler, vadefugler, måkefugler og alkefugler. Berører flere områder av prioritert naturtype, kystlynghei, med verdi; svært viktig (Karlsøya og Husøyas S-del). Berører prioritert naturtype, bløtbunnsområder i strandsonen, med verdi; viktig. Berører viktig forekomst av skjellsand. Berører større tareskogforekomster med verdi; viktig. Tyvjo (rødlistet som nær truet) registrert i området i 2001. Lomvi (rødlistet som kritisk truet) registrert i området i 1988. Teist (rødlistet som sårbar) registrert i området i 1988. Madrepora oculata (mangler norsk navn) (rødlistet med datamangel) registrert i området i 1947. Skjeand (rødlistet som nær truet) registrert i området i 1982. Fiskemåke (rødlistet som nær truet) registrert i området i 2012. Sjøorre (rødlistet som nær truet) registrert i området i 1985. Varsler (rødlistet som nær truet) registrert i området i 2011. Makrellterne (rødlistet som sårbar) registrert i området i 2004. (Artsdatabanken).

Friluftsliv, rekreasjon Ingen kjent konflikt. Landskap Berører i sin helhet spesielt verneverdige kulturlandskap med stor prioritering for

forvaltningen. Nasjonalt verdifull kystlynghei. Kulturminner, kulturmiljø

Berører automatisk fredet gravfelt fra førreformatorisk tid (Kulturminnesøk).

Forurensning, støy Vil generere betydelig med støy. Energi, miljø, klima Områder som genererer energikrevende aktivitet med betydelig utslipp av klimagasser. Tettstedsutvikling Ikke relevant. Transportbehov Genererer betydelig økt transportbehov. Kommunalt tjenestetilbud

Ikke kommunalt vann eller avløp.

Næringsliv og sysselsetting

Økt behov for arbeidskraft, varer og tjenester betydelig.

Samfunnssikkerhet Ligger innenfor faresone; militær virksomhet. Barn og unge Faresone - ikke egnet for barn- og unges aktiviteter. Folkehelse Negativt - legger begrensninger på området som turområde. Andre interesser Ingen kjente. Rådmannens vurdering og konklusjon

Dette er et område som er fylt med interessekonflikter. Området har nasjonal betydning som øvingsområde for Forsvaret. Området er også utpekt som en av 22 kulturlandskap av nasjonal verdi. Området har viktige og svært viktige områder for naturmangfold. I og med den varslede innsigelsen fra forsvarsbygg er områdene avsatt til formål for Forsvaret.