PERSPEKTIV Nr.1-2009

ISSN 1891-2230 PROFILEN

Åsne Seierstad– Historien skrives nå

AKTUELT

Sri Lankamellom tiger og løve

TEMA

Narkotika som drivkraft i krigog konflikt

ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 01/2009 KR. 79,-

HOPE?Generalsekretær Ban Ki-moon ville reformere FN. – Men det nye led-erskapet har ikke innfridd de store forventningene, sier Raymond Johansen.– FN TRENGER EN OBAMA

3PERSPEKTIV NR. 01.2009

Innhold 010906 SIVILE RAMMES

Sivile er i ferd med å bli legi-time mål i krigføringen og humanitære organisasjoner stenges ute, skriver Elisabeth Rasmusson i sin kronikk.

20 FNS SVAKE LEDERI et åpenhjertig intervju tilkjennegir Raymond Johan-sen sin skuffelse over Ban Ki-moon og sier at det er på tide at FN får sin Obama.

28 BARNEKRIGERNEPerspektiv har truffet Christi-ne, Evelyn og Josefine i Nord-Uganda. De forteller hvordan de ble kidnappet og tvunget til å drepe. Nå har de fått nytt håp for framtiden.

36 PROFILEN: ÅSNE SEIERSTADJournalisten og forfatteren Åsne Seierstad har i en år-rekke rapportert om livet og døden bak krigens frontlinjer. I møtet med Perspektiv re-flekterer hun over fortiden og snakker om tilværelsen i dag.

48 26 000 000 26 millioner er på flukt i eget land viser ferske tall fra Flykt-ninghjelpen.

50 TAMILTIGRENE KNUSES Sri Lankas 26. år lange bor-gerkrig går mot slutten. Veien mot fred og forsoning kan bli både lang og smertefull.

10 TEMA: NARKO-OFRENESeniorrådgiver Richard Skretteberg i Flyktninghjelpen skriver at narkotika ikke kun rammer ofrene i vår del av verden, men at narkotikaen også blir en svøpe for befolkningen i de landene som produserer den. Politisk ustabilitet, kriminalitet, korrup-sjon og flyktninger preger disse landene.

PERSPEKTIV – ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN

Adelard er én av 20 millioner grunnertil at vi ber om din hjelp

I dag er det 42 millioner mennesker på fl ukt fra krig og konfl ikt i verden. Bare i Kongo er 1.4 millioner mennesker på fl ukt i eget land. Halv-parten er barn. Adelard er en av dem. Under et angrep fra opprørshæren i 2007 forsvant moren mens faren ble drept foran øynene på gutten. I dag bor han sammen med en annen familie og går på en av våre skoler i Øst-Kongo.

Her driver Flyktninghjelpen ni fl yktningleire med med mer enn 100 000 internfl yktninger. Siden november i fjor har vi også bygget 18 skoler, noe som gir fl ere tusen barn et nytt håp for fremtiden. Din støtte hjelper.

Vi trenger å hjelpe fl ere.

BLI FADDER. RING 08009 ELLER REGISTRER DEG PÅ WWW.NRCFADDER.NO

FOTO

: Jes

us A

bad

Nor

uega

4 PERSPEKTIV NR. 01.2009 5PERSPEKTIV

NR. 01.2009

Leder

Velkommen til et nytt Perspektivn Det er få organisasjoner i Norge som har så mange ansatte i konfliktsoner rundt i verden som Flyktninghjelpen. Hver dag får vi inn rapporter, nyheter, historier, politiske kommentarer og ana-lyser fra våre 2600 ansatte. Det er sum-men av denne kunnskapen magasinet Perspektiv representerer. Sammen med inviterte skribenter ønsker vi å sette en-kelthistorier og internasjonale humanitæ-re spørsmål i relasjon til verdens politiske og økonomiske utfordringer.

n Situasjonen på bakken i for eksem-pel Myanmar og Georgia preges også av finanskrisen, presidentvalget i USA og klimaendringer, men på forskjellige må-ter. Dette magasinet vil sette enkeltmen-neskers utfordringer i sammenheng med våre felles globale utfordringer.

n 42 millioner mennesker er på flukt, de fleste av disse i eget land og over halv-parten er barn. Vår tids verste humani-tære konflikter utspiller seg i disse dager i DR Kongo, Somalia, Afghanistan og Sri Lanka. Vi er øyenvitner til dagens katas-trofer, vi gjør hva vi kan for å hjelpe til. Samtidig ser vi at det å forstå konfliktene, forstå historien og sette hendelser i sam-menheng, er forutsetninger for å kunne yte mer til rett tid. Vår viktigste kompe-tanse i Somalia for eksempel er unge og handlekraftige norsk-somaliere som kan

området, som forstår hvordan man kan få tilgang til de som trenger hjelpen mest.

n I dette nummeret av Perspektiv ser vi nærmere på hvordan ulike opprørsbeve-gelser tar over kontrollen av narkotika-nettverk for å finansiere krigføring, fra Afghanistan til Colombia. Vi har også pra-tet med tre jenter som har vært gjennom et helvete som barnesoldater i Uganda, men som nå prøver å komme på beina igjen i ett av våre program i landet. Barne-soldater og narkotika er to store fremtidi-ge sikkerhetspolitiske utfordringer.

Mange og ulike synspunkter skal prege vårt nye magasin, det er dette som kan skape ny forståelse og kompetanse.

n Velkommen til vårt nye magasin Per-spektiv – et magasin vi er stolte av å kun-ne dele med alle som er opptatt av inter-nasjonale spørsmål.

n n Vi ser at det å forstå konfliktene, forstå historien og sette hen-delser i sammenheng, er forutsetninger for å kunne yte mer til rett tid.

Perspektiv er et utenriks-magasin fra Flykninghjelpen.Flyktninghjelpen ble stiftet i 1946 og er i dag Norges største humanitære organisasjon med 2600 ansatte i over 20 land.

UtgiverFlyktninghjelpenPostboks 6758 St. Olavs Plass0130 Oslowww.flyktninghjelpen.no

Ansvarlig redaktørErik Giercksky

RedaktørRoald Hø[email protected]

RedaksjonssjefErik Tresse

RedaksjonEirik ChristophersenRichard SkrettebergSiri ElverlandTruls BrekkePatrik EkløfRolf A. Vestvik

AnnonsesalgSolfrid Granaas Tlf.nr. 22 60 46 51Mob: 918 34 449

DesignTeft Design as

TrykkGamlebyen Grafiske

Opplag45 000

Forsideillustrasjon Arild Sæther

For spørsmål om Flyktning-hjelpens arbeid, kontakt kommunikasjonssjef Rolf A. Vestvik [email protected]

Vi vil gjøre en forskjellSom bedrift er vi opptatt av samfunnsansvar. Med 135 000 medarbeidere i 140 land kan vi bidra gjennom kvalifisert frivillig innsats som koordineres globalt og samtidig dra nytte av lokale forhold og kultur.

Samfunnsansvar er nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling av vår virksomhet. Som bedrift kan vi bare vokse når økonomien og samfunnet er solid. Derfor må vi stadig finne måter å koble det vi gjør bra opp mot hva samfunnet trenger.

På denne måten vil vi hjelpe mennesker vi ansetter, bedrifter vi leverer tjenester til og samfunnet vi opererer i til å oppnå sitt fulle potensial — både på kort og lang sikt.

Ernst & Young er en ledende global aktør innen revisjon, skatt og avgift, transaksjoner og rådgivning. Våre 135 000 ansatte verden over — 1 400 i Norge — har et sterkt fellesskap bygget på felles verdier og et kontinuerlig fokus på kvalitet. Vi bidrar til at våre medarbeidere, kunder og samfunnet rundt oss realiserer sitt potensial. For mer informasjon, se www.ey.no


NR. 01.2009

ELISABETH RASMUSSON, generalsekretær

i FlyktninghjelpenKronikk

Krig har alltid rammet mennesker hardt, og sivilbefolkningen har alltid vært skade-lidende. De typiske overgrepene har vært fordrivelse der de krigførende partene ser seg tjent med å flytte hele eller deler av befolkningen fra et område. Videre har krigførende parter alltid ødelagt sivil infrastruktur av militær interesse, som broer, jernbanelinjer og veier. I tillegg har sivile alltid havnet i kryssilden og blitt uskyldige ofre.

Det som imidlertid er nytt de siste åre-ne, er at sivile oftere og oftere blir direkte mål og viktige strategiske brikker for de stridende partene.

NYE OVERGREPMange kaller det en fattigmannsstrategi, eller rett og slett desperasjon – å bruke sivile som gisler, skjold eller mål. Vi i Flyktninghjelpen er vitne til dette hver dag – på alle nivåer. Tydeligst kommer dette frem ved en hyppigere ødeleggelse

av sivil infrastruktur som ikke har militær relevans. I Pakistan og Afghanistan har ødeleggelser av skoler økt dramatisk. Her føres det krig mot sivilbefolkningen ved at stridførende grupper ødelegger sko-ler der jenter gis undervisning. Skolene, med sine elever og lærer er militære mål i seg selv.

Andre eksempler på sivile mål i kon-vensjonell krig, er Israels krigføring i Gaza i januar i år, der den israelske krigs-maskinen angrep skoler, sykehus og pri-vatboliger. Vanlige palestinere på Gaza ble dermed ofrene.

Noe av grunnen til dette, og en utfor-dring i seg selv, er at ulike militære grup-per ofte angriper motparten fra rene si-vile områder. Vi så det i Gaza og nå ikke minst på Sri Lanka. Det samme skjer i Irak, hvor amerikanske styrker ofte an-gripes fra privatboliger. Når amerikaner-ne skyter tilbake, går det derfor ut over vanlige menneskers hus.

RAMMER SIVILETerrorister og selvmordsbombere angri-per bevisst mål hvor sivile vil rammes i størst mulig grad. New York, Madrid og London huskes best, men det skjer nær-mest daglig i Irak og Afghanistan. I Øst-Kongo er 30 000 kvinner voldtatt som en del av borgerkrigen. Hensikten er å straffe og ydmyke fiendens kvinner og barn. Og det skjer ikke bare i det mørke Afrika. Det samme opplevde vi i krigene på Balkan.

En ytterligere trussel mot sivile, er at de sperres inne i områder og brukes som levende skjold mot angrep uten-fra. I konflikten på Sri Lanka var mellom 100 000 og 200 000 mennesker fanget av LTTE-geriljaen og brukt som skjold mot angrep fra Sri Lankas hær. Hvor mange som har omkommet på grunn av dette, vil det ta lang tid å få klarhet i.

Konklusjonen er at sivile har blitt en strategisk komponent for de stridende

Mennesker som deg og meg

Vi har sett det igjen og igjen de siste årene – nå sist på Sri Lanka: Sivilbefolkningen blir fanger midt i krigssonen, og utsatt for uholdbare og stadig mer overlagte overgrep i væpnede konflikter. Overgrep mot sivile er blitt en del av strategien.

partene. Gamle regler for krig blir satt til side, og siviles lidelser er blitt et mål i seg selv.

HUMANITÆRE ROMFlyktninghjelpen har som mandat å hjel-pe mennesker på flukt fra krig og kon-flikt. Vår største utfordring er imidlertid tilgang til de menneskene som har behov for hjelp. Som nødhjelpsorganisasjon opplever vi stadig oftere at vi ikke kom-mer inn i de områdene hvor det er nød-lidende mennesker. Lidelse er omvendt proporsjonalt med tilgangen på humani-tær hjelp. Dette legger et klart ansvar på partene som hindrer tilgang.

Begrepet det humanitære rom er man-getydig, men brukes først og fremst om sivile organisasjoners evne og mulighet til å få tilgang til utsatte befolkningsgrup-per i krevende sikkerhetssituasjoner. Det handler imidlertid også om sivilbefolk-ningens mulighet til selv å få tilgang til

basistjenester eller nødhjelp, samt om respekten for sivile områder hvor kamp-handlinger ikke skal foregå. Det som skjer i dag er at det humanitære rom blir mindre og mindre. Mat, vann, medisiner og andre livsnødvendige nødhjelpsarti-kler blir stanset på frontlinjen. Dette er et overgrep mot den uforskyldt skadeliden-de sivilbefolkningen.

UAVHENGIGHET OG KOMPETANSEDerfor jobber nødhjelpsorganisasjone-ne iherdig med å forhandle om tilgang til mennesker som trenger hjelp, og slik skape humanitære rom. For Flyktning-hjelpens del baserer vi oss på lokal kom-petanse og ansetter mennesker som kjen-ner virkeligheten i de områdene vi jobber. Uten grunnleggende lokalkunnskap vil vi som organisasjon bli hjelpeløse tilskuere i stedet for aktive hjelpere. Kunnskap er avgjørende for å forstå den politiske kon-teksten vi jobber i, slik at vi kan forutse

endringer. Dernest er det viktig at vi som aktør har en sterk responskapasitet slik at vi kan operere uavhengige av donorer som kan ha en politisk agenda. Den uav-hengigheten vi som nøytral nødhjelpsor-ganisasjon har, er avgjørende både for at vi får tilgang, og for at vi kan drive nød-hjelpsarbeidet uten at noen av partene i konflikten kan mistenke oss for å ha an-dre agendaer.

Når vi nå opplever at sivile i så sterk grad blir en del av de krigførende parters strategi, blir vi alvorlig bekymret. Ikke bare vanskeliggjør dette vårt arbeid, men det undergraver fullstendig grunnvollene verdenssamfunnet bygger på, som Gene-vekonvensjonene og menneskerettighe-tene. Det innebærer en gradvis utvisking av respekten for mennesker rett til et ver-dig liv. Dette burde bekymre noen og en-hver her i Norge. For det vi snakker om er helt vanlig mennesker – mennesker som deg og meg. n


NR. 01.2009

NORD-KOREA

NORD-KORA PROVOSERERTemperaturen på forhol-det mellom Nord-Korea og resten av verden sank ytterligere etter at myn-dighetene i landet, mot store internasjonale pro-tester, skjøt opp en prø-verakett i april. Her fra demonstrasjoner i nabo-landet Sør-Korea.

PAKISTAN

TRUES AV TALIBANTaliban vinner stadig ter-reng i Pakistan. Swat-dalen i Nordvest-Pakistan er blitt et fristed for Taliban og Al-Qaida. Sharia-domstoler er innført, og området er avskåret fra journalister og internasjonale hjelpeorganisasjoner. Nå har Taliban utvidet sitt område og har også tatt kontrollen over Buner-distriktet sør for Swat og kun ti mil fra hovedstaden Islamabad. Regjeringen har sendt militære forsterkninger til Buner, men mange er svært urolige over det som skjer. Pa-kistan har atomvåpen og nes-ten ingen tør tenke på hva som kan skje hvis disse kommer i hendene på Taliban eller Al-Qaida, som også har fått fot-feste. Å få kontroll over Swat har mange sett på som en for-utsetning for å snu utviklingen i Afghanistan.

SRI LANKA

TAMILTIGRENE NEDKJEMPES

Regjeringshæren på Sri Lanka er i ferd med å nedkjempe Tamiltigrene. Den mer enn 25 år gamle konflikten har tatt livet av over 70 000 mennes-ker – de aller fleste sivile. Nærmere en halv million, flesteparten tamiler, er på flukt i eget land.

122VERSTING 1: SOMALIA VERSTING 2: AFGHANISTAN VERSTING 3: SUDAN VERSTING 4: PAKISTAN

400%ØKNING PÅ

10 ÅR

45 33 19 5 Nord-Korea: Provoserer med rakettoppskyting Pakistan: Taliban på fremmarsj Sri Lanka: Siste kapittel Somalia: Klanskrig

Brennpunkt1

13

3

2

24

4

hjelpearbeidere ble drept på jobb i 2008.

Det gjør det farligere å jobbe som hjelpearbeider enn å delta i militære FN-operasjoner. Til sammen ble 260 humanitære hjelpearbeidere angrepet i 2008.

SOMALIAVERDENS FARLIGSTE LAND

Somalia regnes for verdens far-ligste sted. FNs generlsekretær, Ban Ki-moon, regner det som for farlig å gå inn med fredsstyrker. I fjor ble 45 hjelpearbeidere drept på jobb i Somalia. Hver tredje innbygger har flyktet fra landet og én million er på flukt i eget land. Pirater herjer farvannet utenfor kysten. FO

TO: S

canp

ix

FOTO

: Sca

npix

FOTO

: Sca

npix

FOTO

: Sca

npix


NR. 01.2009

■ TEMA Narkotikaens ofre

I verdens tre største produsentland av narkotika, Afghanistan, Colombia og Myanmar, er det mellom åtte og ni mil-lioner flyktninger og internt fordrevne. Her i vesten liker vi å tenke på oss selv som narkotikaens eneste ofre.

ILLU

STRA

SJON

SFOT

O: T

eft D

esig

n

TEKST: Richard Skretteberg


NR. 01.2009

I Vesten har det vært en utbredt hold-ning at narkotikaproblemene har vært et onde, påført dem av produ-sentlandene. Dette gjenspeiler en

lite konstruktiv holdning og sperrer for å se problemene i en dypere sosial, økono-misk og politisk sammenheng.

Ser man på antall dødsfall knyttet til bruk av narkotika på verdensbasis, er det-te kanskje 200 000 i året. Alkoholrelaterte dødsfall er ti ganger høyere. Legger vi hele regningen for narkotikaproduksjon og handel på bordet, er det sivilsamfunnet i produsentlandene som må betale mest.

Krig, korrupsjon, konflikt om jord, økt kriminalitet, fordrivelse av mennes-ker, grov vold og tragedier rammer flere produsentland med full styrke. I de tre største produsentlandene, Afghanistan, Colombia og Myanmar, er det nå mellom åtte og ni millioner flyktninger og internt fordrevne. Det er nesten en fjerdedel av alle som er på flukt i verden.

Narkotikatrafikken kjenner ingen na-sjonale grenser og ble det første problem-området som ble definert som en global utfordring på 1900-tallet.

Den første internasjonale konferansen

AFGHANISTAN

FOLKETALL: 27 100 000

AREAL: 647 500 km2

FLYKTNINGER: 3 057 400

INTERNT FORDREVNE: Minst 235 000

■ I Afghanistan finansierer opi-umsproduksjonen krigføringen til Taliban, slik den finansierte mot-standskampen mot Sovjetunio-nen. Det var under CIAs største operasjon mot Sovjetunionen på 1980-tallet at Afghanistan utvi-klet seg fra å være en ubetydelig produsent til å bli verdens ledende opiumsprodusent. Sivilbefolkningen har blitt de store taperne. De har kommet i skvis mellom ulike væp-nede gruppene og må forholde seg til korrupte statlige institusjoner. I 2000 og 2001 hadde Taliban prak-tisk talt stoppet opiumsproduksjo-nen. Bare 185 tonn ble produsert, i hovedsak i områder utenfor Tali-bans kontroll. Ifølge FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) steg produksjonen til 3600 tonn i 2003 og hele 8200 tonn i 2007.

■ I februar i år gikk britiske NATO-soldater for første gang til angrep på narkolaboratorier i det krigsher-jede landet. Den årlige produksjo-nen av opium i Afghanistan antas å ha en gateverdi på 25 milliarder kroner og hovedhensikten til NATO er å bremse pengestrømmen til Ta-liban. Den sørlige delen av landet kan stå overfor en kollaps som føl-ge av krig, narkotrafikk, kriminalitet og korrupsjon. I 2009 håper likevel UNODC at produksjonen vil gå noe ned. Det er interessant at hovedar-gumentet ikke er at dette vil være et resultat av militære aksjoner, men at prisen på opium har gått ned, mens prisen på hvete har økt.

OPIUM OG HEROIN ■ Opiumsvalmuen er en ettårig

plante som blir opptil 1,5 meter. I Sørøst-Asia blomstrer den i tørketi-den november/desember og høstes i januar/februar. Opium, eller valmu-esaften, utvinnes ved å snitte i kap-selen. Den melkehvite saften får en brun farge når den tørker. Av hver frøkapsel får man om lag 0,06 gram råopium. Opium inneholder 25 alka-loider, hvorav morfin er den viktigste.

■ Heroin lages av morfin. Dette foregår i raffinerier hvor man tilset-ter ni forskjellige kjemikalierDet er først og fremst blant fjell-stammene som lever i det nordlige Myanmar, Thailand og Laos at man kan si at opium har vært en innarbeidet del av kulturen som ny-telsesmiddel og til medisinsk bruk.

KOKA OG KOKAIN ■ Bladene fra buskplanten

erythroxylon coca – Kokabusken - har vært kjent i århundrer og dens oppkvikkende og sultdempende effekt var en innarbeidet del av den indianske kulturen i Sør-Amerika. Under inkaimperiets ekspansjon fikk kokaen en sentral plass i religionen. Samtidig ble den brukt som medisin mot magesmerter, tannpine, høy-desyke og for å dempe sultfornem-melser.

■ Da spanjolene kom stemplet de kokabusken som djevelens plante på et kirkemøte i 1551. De foran-dret imidlertid syn da de oppdaget de store fortjenestemulighetene, og i 1573 vedtok de en lov som be-skyttet kokabøndene. Fordi koka-blader effektivt dempet sulten og trettheten hos de indianske gruve-arbeiderne, brukte de også koka-blader som betalingsmiddel.

■ Kokain ble skapt av tyske for-skere på 1850-tallet da de klarte å isolere ett av de atten aktive alka-loidene i kokabladene. For å frem-stille kokain blir kokablader malt og blandet med parafin og natron. Da får man kokapasta som deretter behandles med svovelsyre og ka-lium for å fremstille kokabase. Den-ne basen blir tilsatt eter og aceton. Resultatet blir kokainklorid - et fint, hvitt krystallisk pulver.

■ Kokain ble populært i enkelte overklassemiljøer i Europa etter at Sigmund Freud lovpriste stoffets virk-ninger i avhandlingen «Über Coca» i 1884. Bruken var lite utbredt i første halvdel av 1900-tallet. Oppmerksom-heten økte kraftig da kokain spredte seg for alvor i USA på 1970-tallet.

■ To andre store produsentland er Bolivia og Peru. De største kartel-lene har imidlertid hele tiden hatt til-hold i Colombia.


■ ■ Narkopenger har gjort at politiske grupperinger og kriminelle bander har kunnet tilby medlemmene livsopphold, status, våpen og kjøp av tjenester fra korrupte statlige institusjoner.

OPIUMSPRODUSENT: Det afghanske nasjonalpolitiet (ANP) jobber hardt for å destruere opiumsvalmuene før de kan høstes, men Afghnistan står likevel for over 90 prosent av verdens samlede produksjon av opium. Foto: Jared Moossy/Redux/Felix Features

om narkotiske stoffer ble holdt i Shanghai i 1909. Denne banet vei for Den interna-sjonale opiumskonvensjonen som ble sig-nert i Haag i 1912.

Snart hundre år etter er kampen mot internasjonal narkohandel mer aktuell enn noen gang.

Spørsmålet er på hvilke måter og på hvilke premisser den skal føres.

Narkotikahandelen er nemlig flettet inn i komplekse sosiale, økonomiske og politiske sammenhenger. Både kriminelle bander, opprørsbevegelser, samt korrup-te statlige institusjoner og etterretnings-vesen er involvert.

«FOLLOW THE MONEY» 2007 var et rekordår for opiums- og ko-kaproduksjonen. Afghanistan produserte 8200 tonn opium, noe som tilsvarte 92 prosent av verdens samlede produksjon. Samtidig økte produksjonen i Myanmar, og avlingene av kokablad i Colombia, Peru og Bolivia steg med 16 prosent.

Om vi ser litt på pengene, er tallene overveldende. Ifølge United Nations Of-fice on Drugs and Crime (UNODC) utgjør verdien av den årlige globale narkotika-handelen rundt 320 milliarder dollar. Narkopenger har gjort at både politiske grupperinger og kriminelle bander har kunnet tilby medlemmene livsopphold, status, våpen og kjøp av tjenester fra kor-rupte statlige institusjoner. Hos noen grupper har «forretningsinteressene» blitt så sterke at deres politiske dagsor-den har blitt et skalkeskjul.

Ser vi på de tre største produsentlan-dene, er både Afghanistan, Colombia og Myanmar preget av langvarige væpne-de konflikter. Kokabusken i Colombia og opiumsvalmuen i Afghanistan og Myan-mar har fungert som bensin på bålet i disse konfliktene og er en hovedinntekts-kilde for illegale organisasjoner og krimi-nelle bander. I alle tre landene har illega-le grupper kontrollert store områder der nasjonale myndigheter er fraværende el-


NR. 01.2009

ler til stede i svært begrenset grad. Ustabilitet og manglende statlig tilste-

deværelse er en forutsetning for «busi-ness as usual». I disse landene utvikles det derfor en sterk interesse for at kon-fliktene skal fortsette.

DEN ENES DØD, DEN ANNENS BRØD I ingen annen industri, bortsett fra i vå-penindustrien, er vel dette utsagnet mer treffende. Men det er også nøkkelen til å forstå problematikken, og kanskje også nøkkelen til løsningen.

Bøndene er nederste ledd i narkotika-produksjonen og tjener ikke mer enn at de akkurat kan brødfø seg og familien. De dyrker koka og opium rett og slett for-di de får mer for dette produktet enn for andre jordbruksvarer. I tillegg veier det

ofte mindre. Ulent terreng, isolerte om-råder og dårlige veier gjør det mye lettere å frakte 50 kilo opium eller koka enn fem tonn poteter. Profitten havner imidlertid helt andre steder enn hos dem som har jord under neglene.

Uten integrerte løsninger som blant an-net sørger for at bøndene får priser på al-ternative jordbruksprodukter som sikrer deres livsgrunnlag, blir det ingen forand-ring. Dette viser tydelig erfaringene fra Thailand og Laos, tidligere storprodusen-ter av opium, men der det i dag kun er en minimal produksjon.

Småbøndene er med andre ord ofte selv ofre, og hvis strategiene for å bekjempe narkoproduksjonen ikke tar nok hensyn til de sosiale, økonomiske og kulturelle år-sakene, er man dømt til å mislykkes.

COLOMBIA


AREAL: 1 138 910

FLYKTNINGER: 551 740

INTERNT FORDREVNE: 2 650 000 – 4 360 000 (ulike kilder gjør tallene variable)

■ Monopolenes og kartellenes tid på 1980-tallet fikk vidtrekkende følger for den allerede eksisteren-de væpnede konflikten i Colombia. Smuglerrutene med utgangspunkt i det nordlige Colombia hadde lenge vært de mest lukrative i hele Latin-Amerika. Trafikken av tobakk, sprit, smaragder og etter hvert marihuana var stor på 1960- og begynnelsen av 1970-tallet, men fortjenesten var liten mot hva den skulle bli tiåret et-ter. Kokainen økte fortjenesten dra-matisk, og 80-tallet ble en tid hvor kartellvirksomheten vokste frem.

■ De mektige narkobaronene i Medellin- og Calikartellene oppret-tet også de første «moderne para-militære gruppene» MAS (Muerte a Secuestradores) på begynnelsen av 1980-tallet. Disse gruppene vokste raskt og ble en viktig maktfaktor i den væpnede konflikten som skjøt fart i årene som kom.

■ Vold, straffefrihet gjennom be-stikkelser og fordrivelse gjennom overtakelse av jord skjerpet den politiske spenningen og bidro til at stadig flere ble drevet på flukt.

■ Den største geriljabevegelsen, FARC, ble i løpet av 1990-tallet en stor aktør innen narkohandelen, og har blitt kalt verdens rikeste geril-jabevegelse. Inntektene fra koka-inproduksjonen muliggjør store vå-peninnkjøp og lokal støtte.

■ Colombianske myndigheters forsøk på få ned kokaproduksjo-nen med makt og undertrykkende metoder har ikke vært spesielt vel-lykket. Sprøyting med plantegift fra fly har møtt sterk lokal motstand og plantegiften glyfosat dreper, i følge bøndene, ikke bare kokabusken, men skader også andre matavlin-ger og utsetter befolkningen for helserisiko.


■ ■ De store Medellin- og Calikartellene ble nedkjempet i løpet av 1990-tallet. Dette makt-vakuumet ble umiddelbart utnyttet av de para-militære gruppene og deler av geriljaen.

PARAMILITÆRE: Paramilitær tilstedeværelse har i årevis skapt redsel blant befolkningen i Colombia. Foto: Jesús Abad

NEDKJEMPET NARKOKARTELLENE: De store Medellin- og Calikartellene ble nedkjempet i løpet av 1990-tallet. Bildet viser en av hærens informanter som blir eskortert gjennom gatene i bydel 13 i Medellín. Mange lokale ledere og andre sivile er pågrepet som resultat av informantnettverket. Foto: Jesús Abad


NR. 01.2009


KARTELLVIRKSOMHET OG KORRUPSJONColombia er et svært godt eksempel på den negative innvirkningen narkotikatra-fikken kan ha på et samfunn, hvor volden har både et politisk og kriminelt ansikt.

I Colombia har narkotikapengene fra kri-minelle organisasjoner i mange år korrum-pert både statlige institusjoner og organisa-sjoner som krever å ha en politisk agenda.

For å forstå kompleksiteten, må vi til-bake til 1980-tallet. Mens 1970-årene var entreprenørenes tid i kokainhandelen, ble 1980-tallet monopolenes og kartellenes tid. Det var da etterspørselen i Vesten vir-kelig tok av og det ble store penger av det.

De største kartellene var vertikalt opp-bygde organisasjoner som kontrollerte alt fra produksjon og transport i hjemlandet

til detaljhandelen på gatene i New York. Mye av den eventyrlige fortjenesten ble hvitvasket og brukt til å bygge en legal fa-sade. Korrupsjonen brøt ned det colombi-anske samfunnet. Journalister, dommere, politikere, militære og andre i maktposisjo-ner havnet raskt på kartellenes lønningslis-ter. Hvitvasking av penger ble brukt blant annet til oppkjøp av store jordeiendommer og til samarbeid med den etablerte lokale eliten mange steder. I flere av de rikeste jordbruksområdene i Colombia sørget en allianse mellom kvegeiere, narkohandlere og paramilitære grupper for fordrivelse av småbønder og drap på ledere for folkelige bevegelser. Dette var med på å øke motset-ningene i samfunnet og førte til økt kon-sentrasjon av jord på få hender.

MYANMAR (BURMA)


AREAL: 678 500

FLYKTNINGER: 191 310

INTERNT FORDREVNE: Minst 451 000

■ Myanmar har i årevis toppet sta-tistikkene over opiumsprodusen-ter i det Gyldne Triangel (der hvor Myanmar, Laos og Thailand møtes). Mens den politiske situasjonen i Laos og Thailand er stabil og de tidligere væpnede konfliktene er bi-lagt, er situasjonen i Myanmar langt mer uoversiktlig.

■ Siden uavhengigheten fra bri-tene i 1948 har landet vært preget av borgerkrig. Opiumsvalmuen som hvert år i november og desember fargelegger åskammene i det nord-lige og nordøstlige Myanmar, har vært en viktig inntektskilde både for de militære og for diverse opprørs-grupper i en årrekke.

■ I 1998 sto Myanmar for over 80 prosent av opiumsproduksjonen i det Gyldne Triangel. I følge UN-DCP produserte landet da 1300 tonn opium. Dette var omtrent ak-kurat i de årene da Taliban nesten fikk stoppet opiumsproduksjonen i Afghanistan.

■ Siden toppen i 1998 har valmue-produksjonen sakte, men sikkert gått nedover. Ifølge tall fra UNODC minsket arealet brukt til opiumsdyr-king med over 80 prosent i denne perioden. I dag har Afghanistan tatt over tronen som topp-produsent i verden.

Da spanjolene kom til Latin-Amerika, ble de fort klar over kokaens betydning for indianerne og de utnyttet dette både for å sikre seg kontroll og for å trekke øko-nomiske fordeler av det. Koka ble etter hvert introdusert som betalingsmiddel for innkreving av skatt til den spanske tronen, noe som førte til at dyrkingen og bruk av koka spredte seg. Det ble også delt ut rasjoner av kokablader til tvangsutskrev-ne indianske gruvearbeidere for å presse maksimalt ut av arbeidskraften.

OPIUMSKRIGENEI Asia er opiumskrigene, den første fra 1839 til1842 og den andre fra 1856 til1860, eksempler på vestlige staters for-søk på å ekspandere til oversjøiske mar-keder og etablere nye kolonier. Britene krevde at Kina ble tilgjengelig for britiske handelsmenn med tollfritak på im-portvarer og legalisering av opiumshan-delen. Vesten ønsket kinesiske varer, men Kina ønsket få vestlige varer. For å skape en handelsbalanse ville engelskmennene presse kineserne til å kjøpe opium. Da ki-neserne nektet, angrep britene militært og tok over Hong Kong. Deretter sørget de for at Kina måtte betale krigserstatning. Etter den andre opiumskrig ble han-delen med opium legalisert. Den britiske regjeringen tvang Kina til å åpne dørene for opium fra det britiske India og påførte dermed Kina sin narkotikaavhengighet med makt.

VIETNAMDa Frankrike forsøkte å gjenerobre den tidligere kolonien Vietnam etter andre ver-denskrig, satte den franske fagbevegel-sen seg som mål å stoppe våpenstrøm-men til de franske styrkene. CIA påtok seg oppgaven å splitte den franske arbei-derbevegelsen. Mafiaen var leverandør av streikebrytere og muskelmenn, og fikk i gjengjeld lov til å gjenetablere den ulovlige heroinhandelen, den såkalte French Con-nection, som dominerte narkohandelen frem til 1960- tallet. Indokina ble midtpunktet for narkoti-katrafikken under Vietnamkrigen. Da re-gjeringsstyrkene i Laos kom under kraftig press fra den kommunistiske Pathet Lao

bevegelsen, arbeidet amerikansk etter-retning under høytrykk for å finne allierte. De lyktes med å knytte til seg ledere for hmongene - en av de største minorite-tene i Laos. Haken ved det hele var at hmongene var de største opiumsdyrkerne i Sørøst-Asia og stilte spesielle betingel-ser for å la seg verve. Det hele endte med at det CIA-drevne Air America fraktet vå-pen inn og opium ut av Laos. Den første storstilte GIDO-operasjonen (Guns in, drugs out) så dagens lys. Denne alliansen førte til at hmongene fikk store proble-mer da kommunistene kom til makten i 1975. 350 000 laotere, i hovedsak hmon-ger, flyktet fra Laos. De aller fleste krysset grensen til Thailand og oppholdt seg i åre-vis i flyktningleirer der. Frem til 2000 ble 325 000 gjenbosatt i et tredje land, mens 25 000 reiste tilbake til Laos. Så sent som i 2005 krysset imidlertid 8000 hmonger grensen til Thailand. De har siden levd i midlertidige leirer.

AFGHANISTANPå 1980-tallet spilte narkoproduksjon og -handel en stadig viktigere rolle i den afghanske konflikten og i dag er dette en av de viktigste hindrene for stabilitet. Et eksempel på hvordan narkotikainteresser mer enn politikk blir bestemmende for alli-anser er den militante islamistiske lederen Gulbuddin Hekmatyar som på 1980-tal-let, under kampen mot Sovjetunionen, var en sentral leverandør av opium og mottok flere hundre millioner dollar fra USA.

NICARAGUAI den hemmelige krigen mot sandiniste-ne i Nicaragua på 1980-tallet ble en ny GIDO-operasjon satt i gang. Fly med vå-pen til opprørsbevegelsen Contras fraktet narkotika tilbake til USA. Dette viser den nære forbindelsen det ofte har vært og er mellom illegal narkohandel og væpnede grupper, men også med etterretnings- organisasjoner.

KILDER: UNODC (United Nations Office on Drugs and Crime), World drug report 2008. Myanmar Opium Survey 2005. Rusmiddeldirektoratet 1991, Kokainkri-gen i Columbia.

HISTORIEN

Narkotika brukt i storpolitisk spill

Kriminell virksomhet og politikk ble viklet sammen og narkobaronene dan-net til og med politiske partier. Dette var imidlertid ikke videre populært, og med inntreden på den politiske arenaen ble sameksistensen mellom narkobarone-ne og den colombianske eliten brutt. De store Medellin- og Calikartellene ble ned-kjempet i løpet av 1990-tallet.

Dette maktvakuumet ble umiddelbart utnyttet av de paramilitære gruppene og deler av geriljaen. De så de enorme fortjenestemulighetene som lå i kokain-trafikken. Samtidig fikk de paramilitære også nye arbeidsgivere og innledet allian-ser med deler av hæren og politiet, noe blant andre Amnesty International av-dekket i en rapport i 1989.

PARAMILITÆR NARKO-BARON: Medellin- og Calikartellenes fall åpnet for paramilitære grupper som så enorme fortjene stemuligheter i kokainproduksjon. Tidligere i vår ble den tidligere paramilitære lederen, Rendon «Don Mario» Herrera, arrestert for narkotikahandel i stor stil. Foto: Reuters/Scanpix

Opiumskrigene

18 PERSPEKTIV NR. 01.2009


I dag ser man ser konturene av et sam-funn der narkotikapenger gjennomsyrer svært mange ledd og hvor det blir umulig å fordele moralsk skyld. Under alt dette ligger den strukturelle volden i det colom-bianske samfunnet som gjør at store deler av befolkningen lever under uholdbare forhold. Samtidig er denne volden med på å øke rekrutteringen til både narkoti-katrafikken og illegale væpnede grupper.

På tolv år fra 1992 til 2004 ble antallet mennesker drevet på flukt, tidoblet, fra 300 000 til tre millioner. I dag er tallet over fire millioner.

SVAKE STATER SKAPER GODE TRANSITTLANDFor å nå de viktigste markedene er de kriminelle organisasjonene avhengige av transittland. Disse må ha en strategisk beliggenhet og statlige institusjoner og politikere som enkelt lar seg bestikke. Den enorme pengestrømmen knyttet til narkotikatrafikken skaper kaos og lovløs-het i mange av disse landene og får svake stater helt i kne.

MEXICODette ser vi særlig tydelig i Mexico. Narko-krigen her har fått stor plass i internasjo-nale medier. På slutten av 1990-tallet ble de kriminelle nettverkene i Mexico et vik-tig ledd i transporten av colombiansk ko-kain til det nordamerikanske markedet. Hurtiggående motorbåter og miniubå-ter viste seg å være en effektiv transport-måte på den korte strekningen til USA. Etter Medellin- og Calikartellets fall ble hele kartellvirksomheten desentralisert. De meksikanske nettverkene dro nytte av dette, og deres makt vokste raskt. I dag rammer lovløshet og korrupsjon Mexico med full styrke og soldater er satt inn i de verste områdene. Over 5000 mennesker ble drept bare i 2008 – det dobbelte av året før.

DE KARIBISKE ØYERØyene i det karibiske hav ligger også svært strategisk plassert, og her har kar-tellenes lange armer for lengst festet gre-pet. Et eksempel er Haiti, det fattigste landet på det amerikanske kontinentet. Landet har en lang historie med vold, diktatur, politisk ustabilitet, flyktning-strømmer og økonomisk kaos. Da vol-den var på det verste, flyktet tusenvis av mennesker, mange i små båter, i retning USA. Haiti strever hardt med å komme på fote, og en av deres viktigste utfor-dringer er å slå ned på de kriminelle ban-dene og få skikk på et korrupt rettsve-sen. Begge deler kan i stor grad relateres til narkokartellenes makt.

VEST-AFRIKAEt annet stadig viktigere transitt-område for narkosmugling er Vest-Afrika. Over 25 prosent, over 40 tonn, av alle kokain som smugles fra Sør-Amerika til Europa kom-mer via Vest-Afrika. Utover selve smuglin-gen er dette svært bekymringsfullt også fordi situasjonen i hele denne regionen er svært ustabil. Store strømmer av mennes-ker på flukt dominerte det humanitære bildet inntil for kort tid siden. Sierra Le-one og Liberia har knapt kommet på fote etter brutale borgerkriger, og situasjo-nen i Guinea og Elfenbenkysten er svært spent. Dette er svake stater der narkopen-ger lett kan få en svært destabiliserende effekt. Etter drapene på presidenten og forsvarssjefen i det lille vestafrikanske landet Guinea Bissau i mars, er spekula-sjonene i gang om dette er nok et eksem-pel på narkotrafikkens ødeleggende kraft. I Guinea Bissau blir kokainen fløyet inn fra Sør-Amerika og delt opp i mindre leve-ranser til Europa. Både den svake staten og den utbredte fattigdommen har gitt kartellene innpass, trolig med innblan-ding fra de militære. ■

Narkobaron blant verdens rikesteMexicos mest ettersøkte mann, Joaquin «Shorty» Guzman, be-skyldt for tusenvis av drap i den pågående narkokrigen i landet, har klart å komme inn på Forbes Magazines liste over verdens rikeste mennesker. Guzmann, som bare er litt over 155 høy, har en antatt formue på en mil-liard dollar. Det brakte ham inn på 701. plass på listen, ifølge Reuters. Det er imidlertid ikke første gang en narkobaron kommer inn på den-ne listen. I 1989 ble den beryktede narkobaronen Pablo Escobar plas-sert som den syvende rikeste man-nen i verden. Siden starten av 2008 har over 7000 mennesker blitt drept som følge av narkokrigen mellom riva-liserende gjenger og Mexicos sik-kerhetsstyrker. Ifølge Forbes har mexikanske og colombianske smu-glere hvitvasket mellom 18 og 39 milliarder dollar fra salget av narko-tika til USA i 2008. Rundt 90 pro-sent av all kokainen som blir solgt i USA, kommer gjennom Mexico.

KILDE: Reuters

■ ■ I Guinea Bissau blir kokainen fløyet inn fra Sør-Amerika og delt opp i mindre leveranser til Europa. Både den svake staten og den utbredte fattigdommen har gitt kartellene innpass, trolig med innblanding fra de militære.

Joaquin «Shorty» Guzman

Lån penger på dine egne verdier!

Vi kan gi deg kortsiktig lån mot pant i gullsmykker,norsk sølvtøy, bunader og eksklusive klokker m.m.

Vi belåner også kunst i form av malerier, gjenstander o.l.

Vi holder til i Prinsens gate 12, 0152 Oslo

Telefon: 22 33 84 60

Åpningstider :Mandag - fredag 09.00 - 15.30Torsdag 09.00 - 16.30

Sommertid i perioden 15. mai - 31. augustMandag - fredag 09.00 - 15.00Torsdag 09.00 - 16.00

Du finner også informasjon på:www.lanekontoret.no





Telefon: 22 33 84 60








Telefon: 22 33 84 60




www.prio.no/educationTlf 23 23 38 [email protected]

Bjørknes Høyskole – gode muligHeter Både i norge og utlandet!

i fred og konflikt eller internasjonale studier?

Master-studier Ta kurs utviklet av PRIO i Oslo, fullfør graden i Sør-Afrika eller Australia!


NR. 01.2009

■ FNs UTFORDRING

– Ideologisk er Norge FNs beste venn. Men vi må også være blant organisasjonens største kritikere. Vi kritiserer fordi vi øn-sker et sterkt FN, sier Raymond Johansen.

Den tidligere statssekretæren i Uten-riksdepartementet og nyslåtte partisekre-tæren i Arbeiderpartiet snakker rett fra levra i dette intervjuet med Perspektiv. Om en verdensorganisasjon han mener har bevist sin verdi gjennom mer enn 60 år, som møteplass der verdens nasjoner kan ta et felles ansvar for globale utfor-dringer – men som er blitt gammel, har

vokst seg stor og kronglete, og trenger en skikkelig oppussing. Fra topp til bunn.

– Det finnes ikke noe alternativ til FN. Verden trenger FN, sier Johansen, som er tydelig på hva han mener er en vesent-lig suksessfaktor for verdensorganisasjo-nens reformevne og posisjon i fremtiden:

– FN trenger en sterk leder, understre-ker han.

NYTT LEDERSKAP?Ban Ki-moon snakket mye om å reforme-re FN gjennom den lange valgprosessen i

FN trenger sin Obama FNs styrke og anseelse er blitt svekket de siste to årene, mener Raymond Johansen. – Det FN trenger, er en Obama ved roret, sier han til Perspektiv.

RAYMOND JOHANSEN (48)� var generalsekretær i Flyktninghjelp en fra 2003 til 2005. Siden den gang har han vært statssekretær for Stoltenberg-regjeringen i Utenriksdepartementet. I april tok han over etter Martin Kolberg som partisekretær i Arbeiderpartiet. Før han overtar partipisken i AP langer han ut mot FNs lederskap.

TEKST: Marianne Alfsen og Erik Giercksky

TRENGER VISJONER: Mange med Raymond Johan-sen stiller spørsmål ved FNs lederskap siden Ban Ki-moon tok over som generalsekretær i 2007.

ILLU

STRA

SJON

: Aril

d S

æth

er


NR. 01.2009

■ FNs UTFORDRING

Obama forlater Bush-linjen i FN

På høyresiden i USA brukes UN (FN) som et myte-omspunnet skjellsord i amerikansk politikk. Det dreier seg om et spekter av paranoide og jingois-tiske oppfatninger. Svarte helikoptre i luften betyr i denne forskrudde verdensoppfatning at FN har tatt kommandoen over USA. En annen versjon går ut på at FN driver systematisk massedrap på barn fordi FN administrerer programmer med befolk-ningskontroll der man tillater abort.

Under George W. Bush red den amerikanske administrasjon på deler av denne bølgen, blant annet ved å nekte bevilgning til programmer for familieplanlegging. Men språkbruken kunne være særdeles brutal. John Bolton, som president Bush gjorde til sin FN-ambassadør mens Senatet var på ferie, sa offentlig at det ikke ville gjøre noen for-skjell om man med en gang fjernet de ti øverste av de 38 etasjene i FN-bygningen.

KLIMASKIFTE Under president Barack Obama er den FN-fiendt-lige linjen betydelig dempet. Obama har foretatt et sporskifte, der deler av Bush-administrasjonens restriktive holdninger er fjernet. Det gjelder blant annet støtte til familieplanlegging og støtte til en resolusjon som krever internasjonal avkriminalise-ring av homofili. Det betyr likevel ikke at president Obama har gjort en helomvending. USA holdt seg borte fra annen del av Durban-konferansen om ra-sisme i Geneve på grunn av den anti-israelske og antisemittiske retorikken fra en rekke medlems-land i FN.

USAs utenrikspolitikk er i den grad i støpeskjeen at man vanskelig kan følge alle retningsvisere eller vite hvor det bærer hen. I regionale sammenhen-ger har det helt klart funnet sted et klimaskifte i forhold til Latin-Amerika, der signalene om en opp-myking av Cuba-embargoen stikker seg frem som det mest utslagsgivende på de politiske barometre.

TÅLMODIG DIPLOMATI Det hersker ingen tvil om at mange land ønsker å teste USAs nye president, ikke minst i FN-sammen-heng. Nord-Koreas (mislykkede) oppskytning av en romrakett (eller atombombemissil?) satte USAs nye administrasjon på prøve. I første omgang mak-tet ikke den nye FN-ambassadøren Susan Rice å få FNs sikkerhetsråd med på noen fordømmelse av Nord-Koreas klare brudd på tidligere vedtak. Kina motsatte seg en krass resolusjon, og ville kunne legge ned veto. Men med tid og diplomati mak-tet USA likevel å få gjennom et enstemmig vedtak som tar avstand fra Nord-Koreas handling, selv om ordlyden var en del rundere i kantene enn i det opprinnelige utkastet. Det er ikke alltid standpunk-tene avviker fra den tidligere administrasjon, men fremgangsmåten og modus operandi er definitivt annerledes.

STERKERE ENGASJEMENT President Obama har både under valgkampen og som president forsikret at han ønsker å involve-re USA sterkere i FNs arbeid. Blant annet forsøker USA nå å komme med i FNs menneskerettskomité, der noen av de mest antihumanitære regimer i ver-den lammer arbeidet.

Forventningene til Sikkerhetsrådet bør ikke spennes for høyt. Det er kun i relativt korte pe-rioder siden opprettelsen av FN at Sikkerhetsrå-det har kunnet samle seg om en noenlunde sam-stemmig linje. Både Kina og Russland har både historisk og i dag egne politiske interesser som går på tvers av USAs. Og så lenge vetoretten ek-sisterer for fem av Sikkerhetsrådets medlemmer, kan den bli brukt til å lamme FNs handlekraft. Det vi kan vente oss er et mer utholdende diplo-mati, trolig også uten Bush-administrasjonens ambisjoner om å bruke FN som et underkontor i Det Hvite Hus. ■

SJEFSHOGGESTABBEN

■ Da nordmannen Trygve Lie reiste til New York for å bli FNs første generalsekretær i 1946, var forventningene lave. Generalsekretærens rolle var å være byråkraten som fikk hjulene til å gå rundt. Det tok ikke lang tid før FNs general-sekretær ble en av verdens mest profilerte leder-skikkelser – med stor innflytelse. I dag er den allmenne oppfatningen at en sterk generalse-kretær er vesentlig for et velfungerende FN. Ge-neralsekretæren har på mange måter fått rollen som sjefshoggestabbe og sjefssamvittighet når nasjonale interesser er på kollisjonskurs med fel-lesskapets.

■ Sør-koreaneren Ban Ki-moon er den første asiat på mer enn 30 år som sitter ved roret i FN. Han tok over etter ghaneseren Kofi Annan i ja-nuar 2007. Allerede før Ki-moon var på plass, ble det mumlet i korridorene om den lavmælte og milde mannen hadde det som skulle til for å styre en FN-skute med slagside.

■ Generalsekretæren velges av alle FNs 192 medlemmer, etter anbefaling fra Sikkerhetsrådet. Stillingen er en åremålsstilling på fem år, og be-grenset til to perioder. Den eneste generalsekre-tæren som ikke har sittet i to perioder, er egyp-teren Boutros Boutros Ghali. Han ble effektivt fjernet fra posten før første periode utløp, etter å ha vært i tottene på Clinton-administrasjonen i USA på en rekke områder. Ban Ki-moons før-ste periode utløper først i 2012. Da må han igjen gjennom en valgprosess.

KILDER: BBC og The Guardian

2006, og om hvordan organisasjonen må love mindre og levere mer.

– Men det nye lederskapet i FN har ikke innfridd de store forventningene så langt. Bortsett fra den humanitære re-formen, er ikke det reformarbeidet Kofi Annan startet løftet godt nok videre. Den styrken og anseelsen FN bygde opp un-der Annan er ikke videreført, påpeker Johansen.

En situasjon han mener har vært en gavepakke til de nasjoner som ønsker et svakt og vingeklippet FN. Som USA under Bush.

– Nå er det andre toner.Johansen mener toppledelsen i FN må

ha mer visjoner og større gjennomslags-kraft, være en ledelse som sørger for at verden ikke kan overse FN:

– Verdensorganisasjonen kunne trenge en Obama, legger Johansen til.

FN VIKTIGSTSignaler fra Utenriksdepartementet tyder på at norske myndigheter i større grad anser regionale organisasjoner – som EU og NATO – som mer effektive og handle-kraftige enn FN. Og dermed viktigere for Norge.

– Det er bra med sterke, regionale orga-nisasjoner. At for eksempel Den afrikan-ske union ønsker å ta vare på egen sik-kerhet. Mange løsninger må man finne i regional sammenheng. Derfor er jeg en sterk tilhenger av EU. Men det er negativt hvis FN bare er en observatør når rike land snakker sammen i EU eller G20. Jeg vil at FN skal være den viktigste organisa-sjonen, sier Johansen.

SIKKERHETSRÅDET MÅ REFORMERESHan understreker at den vesentligste endringen som må til for å sikre et hand-lekraftig og relevant FN, er reform av Sikkerhetsrådet.

– Sikkerhetsrådet er sammensatt av vin-nerne fra Annen verdenskrig. Store, vik-tige land som Japan, Tyskland og India er ikke med. Flere land må inn og vetoret-ten må avvikles, mener Johansen.

Han påpeker at når de faste medlem-menes vetorett hindrer at FN aksjonerer i situasjoner der verdensopinionen krever handling, undergraves rådets autoritet. Til tross for svakhetene, mener Johansen Sikkerhetsrådet er den viktigste stabilise-rende kraften i verdenssamfunnet.

– Det er et unikt organ, det eneste som kan legitimere vår kollektive bruk av makt i ekstreme situasjoner. USA brant seg på det da de gikk inn i Irak i 2003 uten man-dat fra Sikkerhetsrådet. Det viser hvor vik-tig det er at mektige nasjoner som USA går til Sikkerhetsrådet for å få ryggdekning for sine operasjoner, understreker han.

OSS OG DEM– FN er summen av verdenssamfunnet, på godt og vondt, sier Johansen. Han er be-kymret for at en stadig sterkere «Vesten mot resten»-retorikk vil svekke verdens-samfunnets evne til å ta tak i internasjo-nale kriser. Fordi ethvert fremstøt stran-der i en verdidiskusjon, om «våre verdier» satt opp mot «deres verdier». Om vikari-erende motiver.

– Derfor er det så viktig at FN oppfat-tes som en nøytral organisasjon, avslut-ter han. ■

■ ■ Det reform-arbeidet Kofi Annan startet er ikke løftet godt nok videre. Verdensorganisa-sjonen kunne trenge «en Obama». RAYMOND JOHANSEN

TEKST: Bjørn Hansen,tidligere journalist og korrespondent i NRK

■ ■ President Obama har forsikret at han ønsker å involvere USA sterkere i FNs arbeid.

TOPPMØTE: I motsetning til FNs generalsekretær Ban Ki-moon har USAs president Barack Obama vist stor handlekraft i sin nye jobb. Mange mener at tiden er inne for at FN får sin «Obama».

Foto: Scanpix

FNs UTFORDRING ■


NR. 01.2009

■ VERDEN I DAG

■ ■ Vi har vist at vi kan få til fram-gang når vi er villige til å avslutte gamle ideologiske motsetninger.� USAS PRESIDENT BARACK OBAMA etter å ha håndhilst på blant andre Venezuelas president Hugo Chávez under toppmøtet i Organisasjonen av amerikanske stater i april.

14 000 000 000KULER TIL HÅNDVÅPEN PRODUSERES HVERT ÅR. DISSE KULENE DREPER 1000 MENNESKER HVER DAG, MELDER AMNESTY INTERNATIONAL.

DR KONGO

Fortsatt kritisk

Mer enn 100 000 internflyktnin-ger i Lubero-distriktet i Øst-Kongo er havnet i kryssilden mellom regjeringsstyrkene og opprørs-grupper fra Rwanda.

Menneskerettighetsorganisasjonen Hu-man Right Watch har bedt FNs fredstyrke MONUC om å gripe inn samtidig som hjel-peorganisasjonene må gjøre det de kan for å ivareta sikkerheten til sivilbefolkningen.

– Vi gjør alt vi kan for å beskytte de si-vile og Flyktninghjelpen driver i dag ni leirer med mer enn 90 000 mennesker i Goma og Masisi. Her bidrar vi med å gi beskyttelse, mat, rent vann, tak over ho-det, informasjon og helsetilbud. Det er særlig viktig å ta vare på barna og kvin-nene, som er de mest utsatte i en fluktsi-tuasjon, sier Astrid Arne, som jobber for Flyktninghjelpen i Kongo.

Arne forteller at situasjonen fortsatt er svært kritisk og uoversiktlig. Selv om den fryktede opprørslederen Laurent Nkunda er arrestert, er usikkerheten stor blant den krigsherjede befolkningen. Frontene mellom opprørsgruppene og regjerings-hæren skifter og er til tider umulige å fastslå.

Siden januar har omlag 10 000 somaliere krysset grensen og søkt tilflykt i Dolo Ado i Etiopia. Området ligger i det sørøst-lige hjørnet av Etiopia og har tradisjonelt vært befolket av somaliere. De fleste har flyktet fra usikkerheten som spredte seg etter at de etiopiske styr-kene trakk seg ut av det sørlige

og sentrale Somalia og ulike opprørsstyrker overtok kon-trollen. FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) har satt opp og driver et mottakssen-ter i Dolo Ado og distribuerer nødhjelp sammen med ulike hjelpeorganisasjoner. Svært få tør å vende hjem med det før-ste og ender opp i flyktninglei-ren som nå er under bygging.

KINA VIKTIGERE ENN G20 Det viktigste som skjedde på G20-møtet i London i april, var trolig møtet mellom presiden-tene Barack Obama og Kinas Hu Jintao. USA er sterkt svekket av den økonomiske krisen og Kina framstår i stadig sterkere grad som en utfordrer. Slik oppsummerer The Economist hva det mener er de nye, reelle maktforhold i dagens verden.

BÆRER VANN: Hundretusener av kongolesere har blitt fordrevet etter måneder med vold og usikker-het i det krigsherjede landet. Foto: Reuters/AlertNet

BÆRER VANN: Da krigen brøt ut i Georgia i august i fjor måtte over 100 000 mennesker flykte. Foto: Reuters/AlertNet

KREVER NYVALG: Anti-kommunister, for det meste studenter, demonstrerte og krevde nyvalg i Moldova. Foto: Scanpix

ETIOPIA

10 000 flyktninger fra SomaliaAFGHANISTAN

Innfører TalibanloverMOLDOVA

Kommunistregime for fall

GEORGIA

Kruttønne i Sør-KaukasusI august 2008 flyktet nesten 130 000 mennesker fra krigshand-lingene i Georgia.

De aller fleste har reist tilbake, men om lag 20 000 er fortsatt forhindret fra å vende hjem. I dag er nærmere en kvart million mennesker flyktninger i eget land som følge av den langvarige konflikten mellom Georgia og de to utbryterrepublikkene Ab-khasia og Sør-Ossetia.

Den tidligere Sovjetrepublikken Geor-gia er blitt en regional og internasjonal kruttønne. Krigen mellom Russland og Georgia i fjor sommer skjerpet motset-ningene både mellom de ulike etniske gruppene i Georgia og mellom Russland og Georgia. I tillegg kjemper både Russ-land og USA om innflytelsen i Sør-Kauka-sus. USA vil gjerne ha Georgia inn i Nato, men det blir vanskelig samtidig som man ønsker å bedre forholdet til Russland.

Den hurtig voksende opposisjonen kre-ver at det utlyses nyvalg og massedemon-strasjoner i hovedstaden Tbilisi i april krevde president Mikhail Saakasjvilis’ avgang.

President Hamid Karzai har fått store proble-mer med å forklare berettigelsen av den nye familieloven i landet. Ifølge loven, som skal gjelde for den sjia-muslimske befolk-ningen, godtas voldtekt i ek-teskapet samt barneekteskap. Kvinner må også ha tillatelse fra sine ektemenn for å kunne

forlate hjemmet, ta seg lønnet arbeid eller utdanning. Lo-ven fjerner også kvinners rett til arv og barn ved mannens bortgang.

Da USA og NATO innledet krigen mot Taliban, var en av begrunnelsene at man skulle innføre demokrati og sikre kvinners rettigheter i Afgha-nistan.

Anklager om valgfusk førte til voldsomme de-monstrasjoner i Moldovas hovedstad Chisinau i April.Opposisjonen, som tradisjo-nelt har vært splittet, er nå enige og krever at kommunist-regimet må gå. Svært mange moldovere ønsker en oriente-ring mot EU, mot medlems-

landet, og naboen Romania, som hadde størsteparten av Moldovas landområde før det ble sovjetrepublikk etter 2. verdenskrig. Mange tror at en av Europas siste kom-muniststater står for fall. Moldova er i dag Europas fattigste land og mange unge søker statsborgerskap i nabo-landet Romania.


■ VERDEN I DAG

Popstjernen Madonna (50)får ikke adoptere sitt andre barn fra Malawi. Regjeringen i landet ga først sin tilslutning til at popstjernen skulle få lov til å adoptere nok et barn fra det fattige afrikanske landet, men

en domstol unnslo senere å gi henne en midlertidig adop-sjonstillatelse under henvis-ning til at bare personer som har bodd i en sørafrikansk stat i 18-24 måneder har rett til å adoptere. (Reuters)

MADONNA FÅR IKKE ADOPTERE 8 700 000MENNESKER I NORD-KOREA SULTER OG VIL TRENGE MAT-FORSYNINGER DE NÆRMESTE MÅNEDENE, MELDTE VERDENS MATVAREPROGRAM (WFP) I DESEMBER I FJOR.

Snart fire måneder etter vå-penhvilen er det fremdeles umulig å få inn materialer og utstyr til gjenoppbyggin-gen på Gaza-stripen. FN, internasjonale hjelpeorgani-sasjoner og befolkningen på Gaza-stripen fortviler over situasjonen.

– Israelske soldater hindrer fort-satt innførsel av sement og stål. Det betyr at omlag 20 000 fami-lier, eller 140 000 mennesker, er forhindret fra å gjenoppbygge sine liv, forteller utlandssjef Jens Mjaugedal i Flyktninghjelpen.

BOR FREMDELES I TELTHan forteller at mange fremdeles bor i telt eller midlertidige skur la-get av murstein og plastikk. Flykt-ninghjelpen er en av flere hjelpeor-ganisasjoner som er klar til å bistå med gjenoppbyggingsarbeidet.

– Vi har penger og fagfolk som står klar til å sette i gang, men vi får ikke gjort noen verdens ting, så lenge vi ikke får materiell og utstyr fram, sier en fortvilet Mjaugedal.

Flyktninghjelpen mener at si-tuasjonen er uholdbar og at det internasjonale samfunnet inklu-dert EU må gjøre mer for å stoppe Israels blokade. Sammen med en rekke andre internasjonale og na-sjonale hjelpeorganisasjoner har Flyktninghjelpen bedt EU om å styrke båndene til Israel og løse opp i floken som nå blokkerer all gjenoppbygging.

HUMANITÆRE BEHOV FØRST– Nå må humanitære behov komme

foran partenes politiske priorite-ringer. Jo mer man forlenger folks lidelser, jo vanskeligere blir det å finne fram til varig fred og utvikling i dette området, fastslår han.

35 000 mennesker er fremde-les uten vann i kranen eller funge-rende kloakksystem. Heller ikke ødelagte skoler, universiteter, sykehus, klinikker og annen in-frastruktur er reparert eller gjen-oppbygget. De fleste matvarer og en del medisiner har kommet inn,

men mange medisiner er umulige å få tak i inne på Gaza-stripen.I tillegg kommer heller ingen va-rer ut av Gaza. Folk kjemper en daglig kamp for å overleve øko-nomisk. I følge FNs utviklingspro-gram (UNDP) var arbeidsledighe-ten på 36 prosent før den tre uker lange krigen som endte 28. januar. Nå har ledigheten steget til 43 pro-sent. Også fattigdommen har økt: fra 56 prosent til 66 prosent i sam-me periode. ■

GAZA-STRIPEN

Status Quo i GazaJOURNALISTER DREPT PÅ JOBBSÅ LANGT I ÅR:

17 PAKISTAN ............4SOMALIA ..............2SRI LANKA ...........2AFGHANISTAN ......1GAZA ....................2IRAK ....................2KENYA ...................1MADAGASKAR ......1RUSSLAND ...........1VENEZUELA ..........1

I fjor ble 60 journalister drept. Det var en nedgang fra 2007 da 87 ble drept, ifølge Reporters Without Borders. FLYKTNINGER OG INTERNT FOR-DREVNE I SOMALIA:

4 mill.Ifølge FN er en tredjedel av So-malias 9 millioner innbyggere nå flyktninger, og over 1 million er internt fordrevet som følge av volden som har herjet landet de to siste årene.

SRI LANKA ER PÅ

165. PLASSav 173 land når det gjelder ytringsfrihet, ifølge Reporters Without Borders.

LÆRELYST: Palestinske barn forsøker å gjøre litt skolearbeid utenfor den sønder-bombede skolen sin i Rafah by sør på Gaza-stripen. Foto: Reuters/Ibraheem Abu-Mustafa/www.alertnet.org.

Folkestad&

Co0

8Folkestad

&Co

08

®

Helt Opplagt® på jobben

Tid er penger, la oss servere lunsjen til ditt spiserom hver dag før kl. 11.00

Prøv oss i to uker og få den første dagen gratis!

Ring 0 23 46

LunsjFra 5 - 150 personer.

Fra ca kr 20,- per pers/dag.

®


NR. 01.2009

■ TEMA Jentesoldater i Uganda

BARNEKRIGERNEChristine, Evelyn og Josefine var barnesoldater. De har drept babyer, skolebarn og familiemedlemmer. I Guds navn.

Josefine Anyeko (19)Christine Akongo (18) Evelyn Laker (18)

TEKST: Ane Høyem FOTO: Truls brekke




– Vi var sju jenter som sov under et mangotre. Månen var full og skinte ned på oss.

Slik begynner Josefine Anyeko (19) historien om hva som skjedde ei natt i april 2002. Stemmen er me-lodisk, ordene legger seg oppe under taket. Med ven-stre hånd peker hun ut av vinduet, og forteller at jen-tene sov i skogen. De fryktet at de ville bli kidnappet av opprørssoldatene i Herrens motstandshær (Lords Resistance Army – LRA) hvis de sov hjemme i jord-hyttene sine. I årene 2002 – 2005 var Herrens mot-standshær, som ville innføre et styre etter de ti bud i Nord-Uganda, spesielt aktive. De raidet landsbyene på jakt etter barn. Flyktninghjelpen anslår at så man-ge som 12 000 barn ble kidnappet og ført inn i junge-len for å trenes opp til å bli soldater i disse årene.

Mens verdens øyne er rettet mot Kongo, er vi på en skole i Nord-Uganda. Grensa mot Sudan er en drøy time unna på en forferdelig dårlig grusvei. Sko-len ligger i utkanten av en flyktningleir. Mange av ungdommene, som går på denne skolen drevet av Flyktninghjelpen, er tidligere barnesoldater. Her læ-rer de et yrke slik at de kan brødfø seg selv og barna sine. I tillegg lærer de hvordan de skal løse konflikter uten å ta flere liv enn de allerede har gjort.

ET UMULIG VALG Det er varmt, sola skinner, men det er en stillhet i lufta som bærer bud om regn og uvær. Skoddene er trukket fra vinduene i klasserommet. Et tjuetalls pul-ter står langs veggene med symaskiner på. På veg-gene henger underlige kjoler i papir. Kjolene har vide skjørt og er i barnestørrelser.

Josefine Anyeko (19) kommer inn i rommet. Hun

hilser med en slapp hånd, den ene foten bak den an-dre og et kort kniks. Josefine setter seg på en pinne-stol. Hun har på seg skoleuniform, ei blå t-skjorte og svart skjørt. Tærne krøller seg i de svarte gummisan-dalene på føttene. Hendene ligger rolig i fanget. Det er stille i rommet.

Josefine forteller at akkurat denne natten, for om lag seks år siden, var geriljaen på tokt i hennes landsby. Da soldatene kom over jentene som sov un-der treet, hadde de allerede tatt en mann til fange. Mannen var Josefines far.

– Faren min ble spurt om han kjente noen av oss jentene, og da pekte han på meg.

Josefine klapper seg med høyre hånd øverst på brystet - like over hjertet, og forteller om hvordan geriljasoldatene tok henne ut av gruppen. Komman-danten ga henne ordre om å drepe faren.

– Jeg nektet, men da ble en veldig ung soldat - han var bare et barn, beordret til å drepe meg. Han kom mot meg. Jeg var livredd og tok pangaen fra soldaten.

Panga er en stor kniv med et langt skarpt blad, ikke ulik en machete. I flyktningleirene i Kitgum-pro-vinsen nord i Uganda brukes pangaen blant annet til å skjære opp kjøtt. Josefine forteller at hun hadde pangaen i hånden, og at hun fryktet for sitt liv. Hun var bare 13 år gammel.

– Jeg var redd de skulle drepe meg. Derfor brukte jeg pangaen på faren min. Jeg hugget han i hjel.

Josefine stryker seg over armene. – Jeg drepte han, og forlot han der, sier hun og

unngår øyekontakt. Blikket er vendt ut i rommet, men det virker ikke som om hun ser tegningene eller papirkjolene på veggen.

UGANDAFOLKETALL: 30 900 000

AREAL: 236 040 km2

FLYKTNINGER FRA UGANDA: 21340

INTERNT FORDREVNE:869 000

FLYKTNINGER I UGANDA FRA ANDRE LAND: 228 960

FRIVILLIGE TILBAKE-VENDINGER TIL UGANDA I 2007: 0

ASYLSØKERE FRA UGANDA TIL NORGE I 2007:19

■ ■ Vi lærte å sikte på fienden og skyte for å drepe. Etter tre dagers trening ble vi sendt tilbake for å ligge i bakhold.CHRISTINE AKONGO (18) forteller om natten hun og de andre barna i landsbyen ble tatt til fange .

Josefine forteller at soldatene deretter tok med seg jentene, og at flere barn ble tatt til fange etter hvert som de kom inn i andre landsbyer:

Tidlig på morgenen stopper følget opp. Det blir satt opp en slags leir i en grønnkledd åsside rett ved gren-sa. Ti av jentene som er tatt til fange skilles fra de an-dre barna. De er alle tidlig i tenåra. Soldatene legger t-skjorter i forskjellige størrelser og farger på bakken. Jentene blir bedt om å velge en, og ta den på seg. Jose-fine velger ei svart og hvit t-skjorte. T-skjorta, som er sjakkmønstret, tilhører en soldat. Josefine får beskjed om at hun må bli med mannen.

– Voldtekt. Det er ordet Josefine bruker for å be-skrive det som så skjedde. Josefine blir denne solda-tens sexslave i alle årene som barnesoldat.

EN ÅRSTID FOR Å TA LIVET AV BARN Christine Akongo (18) sitter ved symaskinen. Beina når ikke ned til bakken, de dingler i lufta. Christine forteller at da hun ble tatt til fange, var hun for syk til å sove under åpen himmel. Dette var ei natt for snart fire år siden, og hun var helt slått ut av malaria:

Feberen herjer i kroppen, mens hun ligger på ei mat-te i jordhytta og sover. Christine våkner av et sterkt lys mot ansiktet. Det er lyset fra ei lommelykt som blender henne fullstendig. Hun får beskjed om å reise seg opp. Christine tror det er to unge gutter fra leiren som dri-ver gjøn med henne. Rasende ber hun dem om å holde opp. Til svar blir hun sparket hardt i hodet. Fortumlet kommer hun seg på beina. Nå ser hun at mennene bæ-rer våpen. De spør henne om hvor gammel hun er. «15 år», svarer Christine. «Ok, la oss gå», sier soldatene.

Sammen med mange andre barn som er tatt til

fange starter Christine denne natten ferden mot Su-dan. Da de kommer til treningsleiren i Sudan, blir barna bedt om å gå inn i ei hytte og kle av seg klær-ne. Soldatene gir barna vann til å vaske seg med. Vannet er ifølge soldatene hellig. Etter dette rensel-sesritualet får barna beskjed om at de ikke lenger er sivile. Første skritt på veien mot å bli soldat er be-gynt. Christine og de andre barna lærer å gjøre opp bål uten å lage røyk. De lærer å spionere på regje-ringshæren. De lærer å skyte med gevær. De lærer å bruke den lange kniven.

– Vi lærte å sikte på fienden, og skyte for å drepe. Etter tre dagers trening ble vi sendt tilbake for å ligge i bakhold.

I Kitgum-provinsen i Nord-Uganda strekker savan-nen seg milevis. Landskapet er frodig. Et tett og høyt gress vokser helt inntil veiene som binder sammen de små byene og flyktningleirene i området. Christi-ne forteller hvordan barnesoldatene skjulte seg i det tette gresset og ventet på noen skulle komme forbi på veien. Måten å drepe på avhang av hvem som kom forbi, om det var soldater eller sivile.

- Vi lærte at vi ikke skulle skyte sivilbefolkningen. Dette for å spare ammunisjonen. For å ta livet av si-vile brukte vi andre metoder, enten kniven eller ei klubbe som ser ut som en morter, sier hun.

Måten å drepe på var også avhengig av dagsfor-men til kommandanten. Én årstid likte kommandan-tene å gi barnesoldatene ordre om å ta livet av små barn i landsbyene, andre årstider var oppdraget å drepe kvinner eller eldre menn.

Christine har snakket sammenhengende i over tretti minutter. Det er som om en kran er skrudd

HERRENS MOT-STANDSHÆR

■ Herrens mot-standshær, eller Lords Resistance Army (LRA), har siden 1986 kjempet mot regje-ringen for å innføre et regime som skal styre Uganda etter de ti bud. Opprørshæren ble opprettet og ledes av Joseph Kony.

■ Gruppen har gjort seg beryktet på grunn av massedrap på sivile, og på grunn av den hensynsløse rekrutte-ringen av barnesolda-ter. Om lag 80 prosent av LRA består av tidli-gere kidnappede barn.

■ Etter fredssam-taler i juni har LRA trukket seg tilbake fra Uganda og har gått i skjul i nabolandene DR Kongo og Sør-Sudan, hvor de har fortsatt å plyndre og terrorisere lokalbefolk-ningen. Partene har ikke lykkes med å un-dertegne en fredsav-tale og Den internasjo-nale straffedomstolen (ICC) tok i fjor ut tiltale mot opprørslederen Kony og hans nær-meste kommandanter.

TILFLUKT: På det meste var 1,5 millioner mennesker tvunget til å søke tilflukt i trange og helsefarlige leirer.

KUNNSKAP: På Fyktninghjelpens skoler lærer de tidligere barnesoldatene å skrive og lese samt et håndverk.

HÅNDVERK OG MESTRING: Christine (18) får nå muligheten til å ta igjen tapt skolegang og lærer å bli skredder.

PAPIRARBEID: Skolen har dårlig råd, og modellene må elevene lage i papir.




opp. Ordene flommer ut av henne. Toneleiet er mo-notont mens hun beskriver hva som skjedde da hun og de andre barnesoldatene kom til en skole. Lære-ren sto ved tavla, og undervisningen var i full gang. Da de angrep, hoppet skolebarna ut av vinduene i redsel. Christine løp etter ei lita jente som forsøkte flykte. Hun tror jenta var i 12 årsalderen, ikke mye yngre enn henne selv. Det endte med at Christine tok igjen jenta, og drepte henne.

–Det var helt forferdelig, men jeg måtte adlyde. Mens jeg drepte henne, ba jeg Gud om tilgivelse.

Hva tenker du om dette i dag?– Jeg synes det er grusomt. Nå innser jeg hva jeg

har gjort, men på samme tid kan jeg ikke klandre meg selv. Jeg hadde ordre om å drepe, og jeg gjorde det slik at jeg kunne få se mora mi igjen.

Christine sitter med føttene i kryss. Hun gestikule-rer med den venstre armen. Rundt håndleddet har hun fire svarte armbånd i gummi. Det er vanskelig å få tak i øynene hennes mens hun forteller. Unntaket er de to gangene hun smiler. Begge gangene ansiktet lyser opp, handler det om kjærligheten til mora. Det var tanken på å komme tilbake til henne som gjorde at hun ikke ga opp der ute i jungelen.

– Min mor har vært min eneste venn, sier Christine Akongo enkelt.

ET SÅR SOM MINNERegnet som har ligget som dårlig nytt i horisonten hele formiddagen, har nådd oss. Dråpene trommer mot blikktaket på skolebygningen. Tordenen kom-mer nærmere. Tida mellom hvert drønn blir kortere og kortere. Skolegården er tom.

Evelyn Laker (18) har fått fri fra undervisningen i matlaging. Hun vil fortelle om de lange årene i tjenes-te hos Herrens motstandshær og om den dagen for åtte år siden da livet hennes ble forandret for alltid:

Klokka er ti om morgenen. To menn ligger på bak-ken. De ligger på magen med hendene bundet bak på ryggen. Rundt dem står en flokk mennesker. De er mennenes naboer og familie. Soldater går mot menne-ne som ligger der med ansiktene ned i jorda. I hendene har soldatene klubber. Soldatene begynner å slå de to mennene både i hodet og kroppen med klubbene. De blør. Det tar tid før de dør, men de dør.

– De drepte dem mens vi sto og så på uten at vi kunne gjøre noe, sier Evelyn. Den ene mannen var hennes far, den andre var en onkel.

Evelyn forteller at en soldat bandt hendene hen-nes før hun ble tjoret sammen med 15 andre barn. Så ble de ført ut av landsbyen. Reisen mot Sudan og tre-ningsleirene var begynt.

– Jeg tenkte på å rømme, men jeg var bundet til de andre. Da jeg skjønte at det ikke var mulig å rømme, ga jeg opp. Jeg bestemte meg for å gjøre alt de ba om.

Evelyn er 18, men ser ut som en fjortenåring. Hun har smale håndledd, og pannen er rett. Fortvilelsen hennes er tydeligere enn hos de andre jentene. Sor-gen ligger like under overflaten. Tårene renner ned-

■ ■ Jeg var redd de skulle drepe meg. Derfor brukte jeg pangaen på faren min. Jeg hugget ham i hjel og forlot ham der.

JOSEFINE ANYEKO (19) forteller om da opprørssoldater tvang henne til å drepe faren sin som trettenåring.




over kinnene mens hun forteller om de seks årene som barnesoldat. Knappe ti år gammel var hun da hun ble tatt til fange.

– Volden startet da jeg kom fram til treningsleiren. Jeg ble slått i koma, men det mest smertefulle var da jeg ble voldtatt av fem menn i løpet av en dag.

Etter ett år i fangenskap føder hun et barn. Noen år senere får Evelyn et barn til. Det er en gutt. Evelyn forteller om hvordan barna blir igjen i treningslei-ren når hun og de andre barnesoldatene sendes over grensa for å slåss mot regjeringssoldatene. Ifølge Evelyn drukner mange av de små soldatene i elver, mens andre dør i kamp. Evelyn kjemper, og overle-ver. Gang på gang kommer hun seg levende tilbake til leiren der barna hennes venter.

Barnesoldatene får ikke lov til å utvikle vennskaps-bånd, men Evelyn får likevel etter hvert ei venninne. Evelyn overtaler venninna til å rømme. Med seg på flukten tar hun Evelyns eldste barn. Neste gang Eve-lyn blir sendt ut i kamp bærer hun den yngste søn-nen i et tørkle på ryggen.

Det er midt på dagen. Sola står høyt på himmelen da fella lukker seg rundt barnesoldatene fra LRA. Re-gjeringshæren har lurt dem i et bakhold. Evelyn slåss

det mellom fingrene og legger det til rette på symaski-nen. Christine forteller at hun skal bli en flink syerske.

– Målet er å kunne åpne ei systue slik at jeg kan for-sørge meg selv og moren min, sier hun.

Det er nå to år siden Christine klarte å rømme fra Herrens motstandshær. Hun er i dag gjenforent med moren. Christine sier gjensynet var sterkt.

– Moren min gråt og gråt. Hun sa: «Min datter, min datter! Du er tilbake».

Christine smiler, og forteller om hvordan moren løftet henne opp fra bakken, og holdt rundt henne.

Josefine Anyekos gjensyn med sin mor ble ikke like lykkelig. Etter tre år som barnesoldat trodde mo-ren datteren var kommet for å ta livet av henne, slik Josefine hadde gjort med faren. Det tok lang tid før moren og Josefines sju søsken sluttet å være redde for henne.

– Er du tilgitt nå?– Ja, jeg er tilgitt. Familien min forstår at jeg var

tvunget til å ta livet av faren min. Josefine tar seg til ansiktet, stryker høyre hånd

over panna, og tenker seg om før hun fortsetter:– Jeg har også tilgitt meg selv. Jeg gjorde det ikke

med vilje.

Regnet er i ferd med å gi seg. Bare et sjeldent tapp høres nå på blikktaket over klasserommet. Skolen, der de tre jentene går, ligger like i utkanten av en stor flyktningleir. Mange tusen bor i Padibe West, som denne leiren heter. Små jordhytter med gresstak står tett i tett. Her bor Evelyn sammen med barna sine. Begge barna hun fikk i fangenskap er sammen med henne. I tillegg har hun fått ett barn til.

- Min drøm er at jeg klarer å ta vare på barna mine. Jeg håper at det jeg lærer her på skolen vil gjøre framtida lysere, men jeg er ikke sikker på om det er nok, sier Evelyn Laker. ■

Siden i januar har det ikke vært krigshandlinger i Nord-Uganda. LRA har flyttet virksomheten videre til DR Kongo.

■ ■ Jeg vet ikke hvor mange jeg har drept. Jeg har ikke tall på hvor mange barn jeg har tatt livet av.

EVELYN LAKER (18)

med babyen på ryggen. Hele dagen kjemper barnesol-datene. Utover ettermiddagen blir det tydelig at over-makten er for stor. Opprørerne tvinges til å trekke seg tilbake. Det er tungt for Evelyn å flykte med sønnen på ryggen. Likevel løper hun. En tanke formes i hodet. Hun ber til Gud om at dette er dagen da hun klarer å rømme. Evelyn løper for livet.

I kaoset som følger av tilbaketrekningen klarer hun å bryte ut. Seks år som barnesoldat går mot slut-ten. På venstre underarm bærer Evelyn et minne fra soldatårene. Et lite rundt skuddsår som nå er grodd. Det er verre med det som er inni jenta.

Evelyn har grått gjennom store deler av fortellingen sin. Hun gråter da hun forteller om sine egne barn. Hun gråter også mens hun forteller om alle barna hun har tatt livet av. Evelyn bærer på groteske historier om hvordan hun har tatt livet av små barn ved å ta dem i føttene og slå hodene deres mot trestammer til de dør.

– Jeg vet ikke hvor mange jeg har drept. Jeg har ikke tall på hvor mange barn jeg har tatt livet av. Det føles forferdelig å ha drept uskyldige, sier Evelyn.

INGEN LETT VEI HJEMKjolestoffet er ferskenfarget. Christine Akongo holder

LIVSGLEDE: Gjennom dans og sang tar Evelyn (18) hver dag et nytt steg mot et verdig liv. DYPE SÅR: Hver gang Evelyn (18) må gjenta sin historie, åpner hun et verkende sår.


NR. 01.2009

■ PROFILEN Åsne Seierstad

Åsne Seierstad planla aldri å rapportere fra krigens front-linjer. Men da hun satt som ung frilanser i Moskva og krigen i Tsjetsjenia brøt ut, bare måtte hun reise for å se selv.

Nuets historikerEGENTLIG VAR DET TILFELDIGHETER som gjorde Åsne Seierstad til krigsreporter. Det fantes ingen nøye uttenkt plan eller ambisjon om å rapportere fra krigssoner. Men snart 15 år etter at hun som ung og uerfaren frilanser reiste til krigens Tsjetsjenia, er Seier-stad en av Norges mest kjente krigsreportere.

– Jeg tror det å skulle reise til en krig var like fjernt for meg som for alle andre, før jeg faktisk gjorde det selv.

Åsne Seierstad hadde nok heller sett for seg at interessen for reising skulle føre til en frem-tid innen diplomatiet eller FN. Men da hun tidlig på 90-tallet studerte russisk språk og litteratur i Moskva, dumpet hun borti journa-listikken og begynte som frilanser for Arbei-derbladet. Uten journalistfaglig bakgrunn dro Åsne ut på gaten i Moskva og rundt på kol-lektivbruk, snakket med folk og sendte saker hjem til Oslo. Så brøt det ut krig i Tsjetsjenia.

– Da det plutselig var krig jeg skulle dekke, visste jeg ikke helt hvordan jeg skulle gjøre det. Det var jo ikke slik den gangen at jeg hadde tilgang til internett eller telegrambyråer. Etter hvert forstod jeg at jeg bare måtte reise dit. Det var den eneste måten jeg kunne skrive om krigen på.

Egne redsler, velmente råd og stadige overveielser ble trengt til side. Men da det russiske militærflyet landet på flyplassen i Groznyj, vurderte Åsne å bli med tilbake.

– Da jeg først bestemte meg for å dra inn til byen var det ingen vei tilbake. Enten tenker man «dette er ikke noe for meg», eller så blir man fanget av situasjonen og trangen til å finne ut av hva som skjer.

ETTER DEN FØRSTE REISEN til krigen i Tsjetsjenia i 1995 ble det ene brennpunktet raskt etterfulgt av det andre. Balkan, Afghanistan,

Irak. Tilbake til Balkan og Tsjetsjenia. Og det ble like mange bøker. Rett før påske 1999 sendte Dagsrevyen Åsne til Balkan hvor

hun rapporterte om flyktningstrømmene fra Kosovo. Hun ble nysgjerrig på samfunnet på den andre siden av konflikten. Bo-ken fra Serbia, Med ryggen mot verden, kom ut i 2000. Så endret 11. september Åsnes kurs igjen. Denne gang ble det Nord-Afgha-

nistan. – Jeg hadde aldri kommet meg rundt i Afg-

hanistan hvis jeg ikke hadde vært i Tsjetsje-nia. Jeg ville ikke visst at det i det hele tatt er mulig å reise til en krig.

Under invasjonen av Kabul i 2001 var det en risiko for å havne i kryssild, men vestlige borgere var ikke spesielt utsatt for målrette-de angrep eller kidnappinger, slik som i dag. Ureddhet og en kanskje litt naiv optimisme gjorde reisene til krigens frontlinjer mulig å gjennomføre.

– Det er vanskelig å forestille seg hvis man aldri har gjort det, innrømmer Åsne. Men man må stole på folk. Og være tålmodig. Ta ting litt som de kommer og ha tid til å la seg lede av begivenhetene. Jeg har alltid tenkt at «jeg regner med at det går bra».

I dag går 600 jenter på en egen skole bygd med støtte fra Åsne i Afghanistan.

– Historiene er ikke mine historier. Man kan gi noe tilbake i et-terkant. Derfor går noen av pengene jeg har tjent tilbake til Afg-hanistan.

Nå skal skolen få nytt bibliotek. – Utdanning er viktigst av alt. Man trenger mat og klær. Men

det må noe mer til for å føre samfunnet videre.

■ ■ Da det plutselig var krig jeg skulle dekke, visste jeg ikke helt hvordan jeg skulle gjøre det.

TEKST: Siri Elverland FOTO: Espen Rasmussen


NR. 01.2009

KRIG KORRUMPERER. Etter flere møter med samfunn brutalisert av krig, står dette igjen som et hovedtema. Brutaliseringen av barn og møter med døden har etterlatt sterke inntrykk.

– Når man går rundt på likhusene i Bagdad blant mennesker som er kommet for å lete etter sine egne, da er krigen tilstede. Man ser ofrene som enkeltpersoner. Synet av en barnekropp uten hode, med kortbukser og skrubbsår på kneet. Da ut-vikler man en egen evne til å beskytte seg selv. Man går med et slags panser. Det du ser går ikke rett inn i deg.

Gjensynet med Tsjetsjenia ti år etter det før-ste oppholdet som krigsreporter og utgivelsen av boken «De krenkede» var som å slutte en sirkel for Åsne.

– Tsjetsjenia hadde alltid ligget der litt som en dårlig samvittighet og det føltes bra å vende tilbake. «Dette kan jeg noe om», tenkte jeg.

Observasjon over ulike etapper og på for-skjellige tidspunkt er viktig for å forstå en kon-flikt.

– Men vi var nok ikke forberedt på den forferdelige splittelsen i det tsjetsjenske folket. På 90-tallet var de samlet om den nasjona-listiske frigjøringsideen. Nå utfører de selv de mest grufulle hand-linger mot hverandre.

Åsne forteller om grotesk tortur i dagens Tsjetsjenia. Avkuttede lemmer, utstukne øyne og æresdrap på kvinner.

– Jeg tror folk selv også er veldig overrasket: «Hvordan kan vi som hadde samme utgangspunkt mot undertrykking, være så utrolig grusomme mot hverandre?», spør de.

Å VÆRE REPORTER ER Å SKRIVE NUETS HISTORIE, heter det. Slik ser

Seierstad sin rolle som reporter og forfatter. Å oppsøke farlige krigsområder har aldri vært en drivkraft i seg selv.

– Det er noe med å være tilstede i samtiden. Jeg har ønsket å skrive om de store hendelsene som preger vår tid og rappor-tere fra der hvor det skjer. I bunn ligger vel et ønske om å være til stede der hvor verdens skjebne gis en retning, eller blir be-

stemt.Åsne er likevel svært forsiktig med å opp-

fordre unge og uerfarne frilansere til å reise til krigsområder.

– Jeg vil gjerne inspirere unge journalister til å tørre å gjøre ting på egen hånd, selv om det ikke nødvendigvis er å reise til en krig.

– Unge journalister bør være mindre opp-tatt av fast jobb, mener Åsne. Da jeg begynte å skrive, var det uten forsikringer om inn-tekter. Hvis man vil ut i verden kan man ikke være redd for å gå med underskudd.

I dag er ikke Åsne så opptatt av om og når det blir flere reiser til krigsområder.

– Jeg vet ikke helt hva det neste blir. Jeg har levd et ganske om-flakkende liv de siste 15 årene, og nå er kanskje tiden for å ta det litt med ro.

Som småbarnsmor blir det også tid til å dyrke interessen for språk og skriving.

– Endelig har jeg tid til å lese hva andre har skrevet. Jeg er nokså altetende, men ikke spesielt opptatt av krigslitteratur akkurat nå. Man må holde på med andre ting og rense hodet iblant.

– Jeg er blitt mer opptatt av kulturkonflikter, og kunne godt tenke meg å reise inn i dem. ■

■ PROFILEN Åsne Seierstad

■ Åsne Seierstad (født 1970) er cand.mag. fra Universitetet i Oslo med fagene russisk, spansk og idéhistorie.

■ Som krigskorrespondent dekket hun konflikten i Irak (2003) og Afgha-nistan (2001) for skandinavisk media.

■ Fra 1998 til 2000 jobbet hun i NRK Dagsrevyen, og dekket blant annet krigen i Kosovo i 1999. Hun var korrespondent for Arbeiderbladet i Kina 1997, og i Russland fra 1993 til 1996.

■ Seierstad har utgitt bøkene Med ryggen mot verden (2000), Bokhand-

leren i Kabul (2002), Hundre og én dag (2003), Med ryggen mot verden - fremdeles (2004) og De krenkede (2007).

■ Hun har mottatt en rekke nasjonale og internasjonale priser for sitt journalistiske virke og for sine bokutgivelser.

■ Seierstads bøker er oversatt til 41 språk og har solgt rundt 3 millioner eksemplarer.

KILDE: Cappelen Damm

AFGHANISTAN: Åsne sender reportasjer hjem til Oslo høsten 2002, sammen med tidligere Taliban-soldater. - Jeg hadde aldri kommet meg rundt i Afghanistan hvis jeg ikke hadde vært i Tsjetsjenia.

■ ■ Jeg har levd et ganske omflakkende liv de siste 15 årene, og nå er kanskje tiden for å ta det litt med ro.

ÅSNE SEIERSTAD

IRAK: I 2003 reiste Åsne til Saddam Husseins Irak. Hun ble i Bagdad under den USA-ledede invasjonen og skrev boken Hundre og én dag om opple-velsene som krigskorrespondent.


NR. 01.2009

Sanjay, fra Shangri-la til SkienPå 90-tallet måtte en sjettedel av Bhutans befolkning flykte. Siden den gang har over 100 000 lhotsampaer drømt om å vende tilbake til sitt drømmeland – sitt Shangri-La . Sanjay er en av de som må nøye seg med Norge.

Tolv minusgrader og en meter snø på bakken. Mor, far og fem brødre holder seg tett sammen. De trekker skuldrene oppover. Det er fem døgn siden de forlot leirene i det østlige Nepal. Nå står de på Gardermoen med sine tre bagger og kikker etter kontaktpersonen sin. De har akkurat opplevd sin første flytur.

– Jeg blir jo iskald i hele kroppen av å puste inn luften her, sier Om Badahur, den eldste sønnen. Høyden er det neste han legger merke til. Nordmen-nene er som elefanter, tenker han. Snart skal de få vite navnet på deres nye hjemby. Alt de vet akkurat nå er at livet i flyktningleiren er over. Men historien begynner ikke her. Den begynte i et lite land mellom India og Kina for snart 20 år siden. 100 000 HISTORIERMilitærbilene stoppet utenfor landsbyen og soldater stormet inn i husene. De tok mennene med seg. Fant de ikke mennene, ble kvinnene torturert og vold-tatt. Verdisaker ble stjålet og folk fikk ordre om å for-late landet innen 24 timer. De som nektet ble kastet i fengsel og husene deres ble brent ned til grunnen.

– Vi levde et godt liv, et lykkelig liv, før militæret kom og tok alt fra oss, sier den tidligere bonden Pa-dam Bahadur Rauth (57). Han sitter på sengekanten i den lille bambushytta han deler med familien i sek-tor E2 av flyktningleiren Beldangi III. Fem brødre, en mor og en far lever på 18 kvadratmeter. Slekten hans hadde bodd halvannet århundre i Bhutan da de i 1992 brått måtte forlate gården sin.

– Det var et sjokk for oss da vi fikk ordre om å flytte. Vi måtte flykte om natten og i løpet av et døgn var livene våre totalt forandret, forteller Padam. Solen er i ferd med å bli rød og stor over flyktningleirene på Terai-sletten i det østlige Nepal. Fra Sikkim og Bhutan i øst siger kveldsdisen inn. Duften brer seg fra de mange tesjappene. Ved barneklinikken spil-les høye hindurytmer i et bryllup som akkurat har startet. Men stemningen er betraktelig roligere enn for noen timer siden. Da hang mennene i FN-bilen opp listen over hvem som skulle få reise fra leiren med neste busslast. De fleste gikk skuffet hjem. Men familien Rauth var blant de heldige utvalgte. Om tre dager setter de seg på flyet til Norge. Sønnen, Om Badahur, var 10 år da de kom til Nepal. Nå er han 27.

– Å være flyktning er et helvete. Vi har hender og øyne, men vi mangler alt som skal gi oss et verdig liv. Vi mangler alt, gjentar han. Av en befolkning på mel-lom 600 000 og 700 000 bhutanere var over 200 000 lhotsampaer, en nepalskspråklig hinduminori-tet. Av disse ble halvparten presset til å flyktet. Ingen har fått vende hjem igjen.

NORGE VENTERKlokken er 06.15 og familien Rauth har pakket sa-kene sine. Tre bagger og noen sekker. Litt klær, litt kjøkkenutstyr, et par fotoalbum og en bunke papirer. Deriblant et identitetskort datert 16. mars 1986 som forteller at faren er bhutansk statsborger.

– Jeg ønsker å bli norsk. Jeg har mistet landet- og

n n Identiteten min vil alltid være bhutansk, men jeg vil være norsk nå. Jeg bor jo her i dette landet. SINJAY (12)�

n BHUTAN

FØREFORHOLD: 12 år gamle Sanjay trives i uvante omgivelser i Skien. På Terai-sletten i Nepal snør det aldri, forteller han.


NR. 01.2009

statsborgerskap mitt, og jeg skal ikke lenger bo der. Selv om jeg aldri vil glemme den bhutanske naturen, vil jeg i fremtiden se på meg selv som nordmann, sa Om Badahur Rauth kvelden i forveien. Nå står han i stuen og gjennom mørket ser han på tikaen som blir smurt på pannen til Sanjay, den yngste broren hans. Den røde risblandingen skal bringe lykke på den lange reisen. Utenfor står en av Sanjays venner og gråter. Faren har begynt å demontere familiens ene skur. En nabo plukker opp bitene. Han skal bruke dem til brensel. Om Badahurs beste venn, Dumpa

trykkes og klemmene sitter løst. Det nærmer seg nå.Mannen i den grå dressen roper og folk begynner

å gråte. Sammen med familie og venner bærer Om Badahur baggene mot bussen. Folkemengden skyver dem forover. Klemmingen blir enda mer intens. Fa-milien Rauth går inn i den hvite bussen og kommer ikke ut igjen. De kjører av gårde og Dumpa Monger står igjen sammen med et par hundre andre, som ser etter bussen mens den forsvinner.

– Min tid vil også komme, sier han og drar på skolen.

PÅ SKI I SKIENMed et stort sverd i hånden løper Arnold Schwarzen-egger halvnaken rundt i stua til familien Rauth. Et sort Grundig-apparat med innebygd VHS-spiller har blitt deres første fjernsyn. Det er fire uker siden de kom til Norge og familien sitter andektige i sofaen. En av dem er ekstra spent. I morgen skal nemlig San-jay begynne på skolen, i velkomstklassen. Han hen-

ter skolesekken og sjekker innholdet. Penal, linjal, blokk og fargeblyanter.

– Jeg er ikke redd, men spent, sier han før han går og legger seg.

Neste morgen er det tidlig opp. Et kvarter før det ringer inn sitter han ved pulten sin under Telemark-kartet bakerst i klasserommet. Med spente hender holder han seg godt fast til stolen.

– Hvilken dag er det i dag, spør lærerinnen, Britt Holtan, fra kateteret. Hendene rekkes i været og Britt skriver mandag på tavlen.

– Hva slags vær har vi i dag, spør Britt.– Trist vær, roper en jente fra Angola.Sanjay ser på. Prøver å forstå de norske lydene.

Blikket hans følger stemmene i rommet og han hol-der seg ikke lenger fast til stolen. Elevene introduse-rer seg selv. De er fra Litauen, Irak, Somalia og man-ge andre land.

– Hvor kommer du fra, blir Sanjay spurt om.

Monger (26), er en av mange som har stått tidlig opp for å si adjø. Selv håper han å dra til Canada, men han vet ikke når det blir mulig.

– I natt var jeg veldig nervøs, men nå er jeg bare trist. Det er jo dette huset jeg har vokst opp i. Jeg og Dumpa var ti år da vi kom hit og vi har vært beste-venner siden. Alt har vi opplevd sammen. Nå tror jeg aldri jeg kommer til å se ham igjen, sier Om Badahur. Dumpa Monger tar tak i baggen. Sammen forlater de huset og går mot parkeringsplassen hvor de første bussene allerede har etterlatt seg en brun støvsky. Litt etter litt tømmes Beldangi-leirene for folk.

– Jeg må gå meg en tur, sier Om Badahur. Sanjay sitter på huk og leker med vennene sine. Bussene som skal ta dem til flyplassen i Biratnagar er forsin-ket. Men mannen i den grå dressen fra IOM (Inter-national organization for Migration) sier at alt snart er klart. Om Badahur kommer tilbake og forsikrer seg om at bagasjelappene sitter som de skal. Hender

n n I natt var jeg veldig nervøs, men nå er jeg bare trist. Det er jo dette huset jeg har vokst opp i.

OM BADHUR RAUTH (26)�

SPENNING: Flere ganger i uken kjører de hvite bilene fra FNs flyktningorganisasjon inn i leirene for å henge opp listen over hvem som skal få reise med neste busslast. Trengselen er stor og de fleste må gå skuffet hjem.

BUSSEN VENTER: Avskjedens time er kommet. Nå venter Norge, Canada, USA…

n BHUTAN

45PERSPEKTIV NR. 01.200944 PERSPEKTIV

NR. 01.2009

Han flakker med blikket.– Where do you come from?– Nepal, utbryter han. Nepal.Hjemme i leiligheten koker moren

ris og dall. Et sted å bo, penger og snart norskkurs. Ting begynner å falle på plass. Men tiden kan bli litt lang.

– Om natten drømmer jeg at jeg besø-ker vennen min, Dumpa. Han sier jeg ikke må glemme ham. Da tror jeg at jeg er tilbake i leirene, men når jeg våkner ligger jeg i sengen min her i Norge. Jeg prøver å ikke tenke på dem altfor mye. Det gjør meg bare trist, sier Om Badahur Rauth. Men han savner ikke forholdene i leiren. Nå har han det bedre enn han hadde drømt om, både materielt og so-sialt. Advarslene om at nordmenn ville være kjølige og avvisende har han heldig-vis ikke merket noe til.

– Livet i seg selv består av problemer. Også her i Norge vil vi møte mange problemer. Men i forhold til problemene vi hadde i Nepal har vi ingen problemer her. Jeg tri-ves faktisk så godt at til og med lengselen etter hjemlandet mitt, Bhutan, er mindre enn før. Identiteten min vil alltid være bhutansk, men nå har jeg bestemt meg for å være norsk. Det er jo her jeg bor.

Sanjay er tilbake fra skolen og henter ut langrennsskiene fra skapet. I dag lar han akebrettet ligge. Etter en runde i par-ken staker han seg oppover snøfonnene langs fortauskantene og krysser Ole Vigs gate uten å ta av seg skiene.

– Klisterføre i dag, humrer en forbipas-serende. n

TEKST OG FOTO: Thomas Kleiven

«LYKKELANDET»Bhutan, et lite, isolert kongedømme mel-lom gigantene Kina og India, har mørke skygger hengende over sin nyere histo-rie. Til tross for omfattende overgrep mot egen befolkning har landet stort sett unn-gått å bli kritisert i internasjonale medier. Tvert om har mediene i stor grad dyrket bildet av et lite, eksotisk lykkeland blant Himalayas majestetiske fjell.

BHUTAN I DAG I mars 2008 ble de første valgene i landets historie gjennomført. Det kongevennlige Bhutan Harmony Party vant 44 av i alt 47 seter i parlamentet. De resterende tre se-

tene gikk til et annet kongevennlig parti. Men opptakten til valgene var ikke like har-moniske. En serie eksplosjoner rammet landet i forkant av valget og myndighete-ne la raskt skylden på militante grupper med utspring i flyktningleirene i Nepal. I november 2008 ble Jigme Khesar Namgyel Wangchuck kronet til ny konge. Hans far Jigme Singye Wangchuck hadde da sittet ved makten som eneveldig monark i over 30 år. Av de 108 000 flyktningene som be-fant seg i leirene i 2007, ble 5000 gjenbo-satt i et tredjeland i løpet av 2008.

KONFLIKTEN Bhutan er fremdeles et av verdens mest isolerte land. Landet har siden 1907 og frem til i dag vært et absolutt monarki

med en strengt hierarkisk føydalstruktur. Selv om Bhutan er et multietnisk sam-funn, har det vært ngalongene, en budd-histisk folkegruppe med røtter i Tibet, som har hatt den dominerende makten i samfunnet. Dette er den samme gruppen som kongefamilien tilhører og de utgjør mellom 15 og 20 prosent av befolknin-gen. Konflikten startet på 1980-tallet da kongen innførte lover for å styrke, det myndighetene anså som, landets egent-lige, genuine kultur – drukpaenes verdier og identitet. Drukpa betyr egentlig «folk fra Bhutan», men i realiteten represente-rer begrepet de buddhistiske gruppene i nord, det vil si ngalongene.

Lovene omfattet strenge og detaljerte forordninger og forbud, som påbudet om

å kle seg i drukpa-inspirerte klær. Ifølge kongen og regjeringen er kulturelt mang-fold en trussel mot harmoni og sikkerhet i et så lite land som Bhutan. Regjeringens politikk innebar en regelrett tvangsassimi-lering og undertrykking av alle andre et-niske grupper, og lovene ble fulgt opp med arrestasjoner og overgrep. Forfølgelsen rammet spesielt de nepalskspråklige hin-duene, lhotsampaene, i Sør-Bhutan. Gjen-nom en ny lov om statsborgerskap mistet mange av lhotsampaene også statsborger-skapet sitt og ble fratatt sine eiendommer.

I valget mellom tvangsassimilering, diskriminering eller flukt, forlot over 130 000 lhotsampaer Bhutan på begynnelsen av 1990-tallet. Dette utgjorde halvparten av den samlede lhotsampabefolkningen i

landet. I en periode kom det opptil 1000 flyktninger hver dag til leirene i Nepal.

FLYKTNINGENE Siden 1993 har skjebnen til flyktningene vært gjenstand for bilaterale forhandlin-ger mellom den bhutanske regjeringen og regjeringen i Nepal. Det hele har vært resultatløst – ikke én flyktning har fått vende hjem. I leirene økte frustrasjonen blant flyktningene ettersom tiden bare gikk uten at noe skjedde. I tillegg begynte den internasjonale støtten til flyktnin-gene å avta. I 2002 stanset utdelingen av klær, og i 2005 stoppet FNs høykommis-sær for flyktninger, UNHCR, tilførselen av parafin til matlaging. Dette var med på å øke konfliktene med lokalbefolkningen

da flyktningene måtte hente inn ressurser utenfor leirene på egen hånd. De ble split-tet i to grupper; de som ønsket å bli gjen-bosatt og de som insisterte på sin rett til å vende tilbake til Bhutan.

DET INTERNASJONALE SAMFUNNSiden volden stadig utviklet seg og Bhutan stadig nektet å la FN komme inn for å bi-dra til å finne en løsning, annonserte USA og flere andre land på slutten av 2006 at de var villige til å ta imot til sammen 85 000 flyktninger. Siden november 2007 har 5000 forlatt leirene og slått seg ned i et tredjeland, de aller fleste i USA. Norge innvilget i 2008 arbeids- og oppholdstil-latelse til 149 bhutanske flyktninger. For 2009 er kvoten fastsatt til 150 personer. n

– Selvfølgelig var dette etnisk rensning. Hva ellers skal man kalle det, spør lhot-sampaen Ratan Gazmere retorisk. Han sitter på en plaststol i en hage i Kath-mandu. På tross av alvoret frembringer han nok et smil bak det ustussede skjeg-get. Om to dager flytter han til Australia for å gi sønnen et bedre liv, langt unna de ukentlige rasjonene fra FNs flyktnin-gorganisasjon. Få kjenner situasjonen til lhotsampaene bedre enn Gazmere. Han har kjent den på kroppen. I 1986 kom han tilbake til Bhutan fra lærerstudier i Eng-land. Da hadde ngalongene, folkegrup-pen som kongen tilhører, lenge vært be-kymret for at lhotsampaene skulle få for mye innflytelse. De hadde sett hva som hadde skjedd med nabostaten Sikkim et-ter at hinduene fikk for mye makt. Staten hadde blitt en del av India. Bhutan inn-førte strenge statsborgerskapslover. Blant annet måtte man kunne lese og skrive dzongkha for å bli bhutansk statsborger. Språket var helt fremmed for lhotsampa-ene og mange av dem var analfabeter.

ÉN NASJON, ETT FOLKFra 1985 ble lovene skjerpet og man måtte vise kvittering for betalt jordbruksskatt fra 1958 for å bli definert som en genuin bhutaner. Den styrende elitens kultur, na-

sjonaldrakt og språk ble definert som det bhutanske og gjennom myndighetens nye slagord «én nasjon, ett folk» ble lhotsam-paenes stilling stadig mer undertrykt. Et-ter å ha argumentert for at det ville være skadelig å favorisere et folkeslag i et mul-tietnisk samfunn, ble Raten Gazmere i

1989 hentet av et titalls soldater. Uten å få forsvare seg ble han dømt til døden. Gazmere hadde gjort noe man ikke gjør ustraffet i Bhutan, han hadde kritisert Tsha Washum, Bhutans hellige treenighet bestående av kongen, landet og regjerin-gen. Straffen ble i grevens tid omgjort til livsvarig fengsel. Etter 27 måneder med både håndjern og fotjern ble han, etter press fra Amnesty, flyttet til husarrest, og derfra flyktet han til leirene i Nepal. Siden har han jobbet for at lhotsampaene skal få vende hjem.

BRUTTO NASJONALLYKKEBhutanske myndigheter påstår selv de er verdens lykkeligste land og opererer med brutto nasjonal glede istedenfor brutto nasjonal produkt. Inntil 2003 påsto myn-dighetene at ikke flere enn 10 prosent av flyktningene i leirene stammet fra Bhutan.

– Det internasjonale samfunnet bryr seg ikke om oss. Vi har ikke olje, vi er in-gen økonomisk stormakt og vår kamp har ikke vært særlig blodig. Når Bhu-tan lykkes med å markedsføre seg som «Shangri-La» – lykkelandet, og India i til-legg støtter Bhutan er det ingen som vil hjelpe oss. 100 000 lhotsampaer betyr ingenting for det internasjonale samfun-net, mener Gazmere. n

– Dette er etnisk rensning

BORTEBOER Siden han flyktet fra hjemlandet har Gazmere jobbet for at lhotsampaene skal få ven-de hjem, så langt uten resultat.

BHUTANAREAL: 47 000 km²INNBYGGERE: 635 000 (folketelling fra 2005)FLYKTNINGER: ca. 108 000 i leirer i Nepal, 10 000 til 15 000 utenfor leirene. Mellom 15 000 og 30 000 i India.HOVEDSTAD: ThimphuGEOGRAFI: Himalayakjeden i nord, fjellandskap i midtlandet og tropisk lavland i det sørlige beltetSTYRESETT: monarki siden 1907. Kong Jigme Khesar Namgyal Wangchuck overtok tronen i 2006 som verdens yngste statsoverhode.ØKONOMI: i hovedsak jordbruk, tu-risme og vannkraftSPRÅK: 24 språk i bruk. Viktigste språk er dzongkha (nasjonalspråk), nepali, sharchopkha og bumthang-khaLESE- OG SKRIVEKYNDIGHET: 54% eller 60 % (ifølge henholdsvis UNI-CEF Bhutan og bhutanske myn-digheter)HOVEDRELIGIONER: buddhisme og hinduismeSTØRSTE ETNISKE GRUPPER: nga-long, sharchop og lhotshampa■MYNTENHET: ngultrum (én ngul-trum er lik én indisk rupee)

n BHUTAN

MIDDAGSTID: Moren i familien, Tika Devi, var bekymret for at hun ikke skulle få lov å ta med seg kasserollen hun koker dall i til Norge. Heldigvis gikk det i orden. Bahadur, Sanjay, Inndra og Tika Devi spiser dall og ris hver dag.


NR. 01.2009

■ SOMALIA

Piratproblemet må løses på landNorske myndigheter vil ikke stille med soldater til en FN-styrke i Somalia. Det er forståelig. Men det har dessverre heller ikke kommet noen signaler om at regjeringen vil støtte en slik FN styrke øko-nomisk. Vi stiller derimot straks opp med både penger og mannskap når norske sjøfartsinteresser utenfor Somalias kyst er truet. Vesten svikter nok en gang Somalias befolkning og vil sikkert felle sine krokodilletårer hvis islamistene i al-Shabaab igjen skulle ta full kontroll over Mogadishu.

NY KOALISJONSREGJERINGI januar ble det framforhandlet en avtale om makt-deling mellom den somaliske overgangsregjerin-gen og moderate islamister. For første gang på lenge er Presidenten og Parlamentet tilbake i Mo-gadishu, og de trenger nå støtte fra de interna-sjonale samfunn for å lykkes. Norske diplomater har spilt en lite kjent, men sentral og viktig rolle i forhandlingene i Djibouti som førte frem til en ny koalisjonsregjering. Norge har også støttet FN sin spesialutsending med økonomiske midler til fredsprosessen for å få en ny overgangsregjering på plass. Nå har vi også hjulpet de med å sikre ret-tighetene til kontinentalsokkelen. Da er det synd og lite konsistent at man ikke ser ut til å være villig til å følge opp med støtte til en FN-styrke som kan hjelpe den nye regjeringen.

EGENINTERESSERNorge har altså ikke vært villig til å bidra til en FN-styrke i Somalia. Det haster med en politisk og sikkerhetsmessig løsning i Somalia. Britisk etter-retning sier at terroristnettverk i Storbritannia fi-nansierer og hjelper folk til treningsleirer i Soma-lia. Uten en sikkerhetspolitisk løsning, kan Somalia

bli den nye «sikre havnen», slik Afghanistan var under Taliban. Dette kan på sikt vise seg å bli en langt større fare for verdenssamfunnet enn de pi-ratene som herjer langs Somalias kyst.

NY HUMANITÆR KATASTROFEOver 3 millioner somaliere, eller 43 prosent av befolkningen, trenger akutt hjelp for å overleve den humanitære katastrofen i landet, i følge FN. I skrivende stund er det svært krevende å få frem nødvendig humanitær hjelp og bistand på grunn av sikkerhetssituasjonen. Somalias nye president Sheikh Sharif Ahmed har en vanskelig oppgave med å bedre sikkerheten. Det er stadig kamper i landet. Å få kontroll over sikkerhetssituasjonen i landet er avgjørende for å nå fram med nødhjelp.

Det internasjonale samfunn må stille til rådighet en troverdig FN-styrke som kan få lokalbefolknin-gens respekt. Det holder ikke lenger å bare kriti-sere Etiopia og USA for deres innblanding i landet. En FN-styrke må selvsagt ha en fred å bevare, el-lers blir den lett sett på som en ny okkupasjons-styrke. Den nye føderale koalisjonsregjeringen er skjør, men den utgjør en internasjonalt anerkjent plattform for å gjenvinne fred og stabilitet i lan-det. Oslosenteret bidrar nå med råd og trening til den nye koalisjonsregjeringen. Etter tiår med konflikt kan vi ikke nå tillate oss å ignorere en unik mulighet til å støtte opp om en mulig Somalisk løs-ning på konflikten. ■

ØISTEIN MJÆRUM, spesialrådgiver på Oslosenteret for fred og

menneskerettigheter

Verdenssamfunnet er nå nesten utelukkende opptatt av piratfenomenet i Somalia. I stedet burde en være betydelig mer bekymret over kjernen til problemet og årsaken til piratvirksomheten som ikke er på sjøen, men på land.

Kronikk

SOMALIAHver tredje innbyger har flyktet fra landet.

■ Av landets 9 millioner innbyggere er 1 million internt fordrevet.

■ Tallet på somaliere som søker asyl i andre land, økte med 77 prosent i fjor sam-menlignet med året før.

FNs generalsekretær advarer mot å sende FN-styrker til det lovløse Somalia med det første. Han ser på en slik operasjon som svært risikofylt. I stedet foreslår han at Den afrikanske union (AU), som allerede har fredsstyrker i Somalia, blir styrket slik at man kan bygge opp egne somaliske styrker.

Sikkerhetsrådet haar etter langvarig press fra afrikanske stater om å sende FN-styrker til Afrikas horn, ennå ikke klart å ta en avgjørelse. Saken skal på nytt opp første juni.

FRYKTER YTTERLIGERE DESTABILISERINGBan Ki-moon, som alltid har vært skep-tisk til en slik plan, er redd for at en FN-ledet fredsoperasjon kan destabilisere det krigsherjede landet ytterligere. han er også bekymret for at de gruppene som er imot internasjonal innblanding vil erklæ-re FN som sin hovedfiende, noe som kan resultere i angrep på soldatene fra FN og dra hele fredsstyrken inn i den pågående konflikten. Likevel mener han at FN-styr-ker til Somalia bør være et realistisk mål for fremtiden, men at sikkerhetssituasjo-nen i landet ikke tillater det nå.

Forslaget fra FNs generalsekretær går ut på å utvide den eksisterende fredstyr-ken på 4300 mann (AMISOM), slik at den teller 8000 soldater. Dagens styrke be-står hovedsakelig av soldater fra Uganda og Burundi. Mandatet blir å bistå den so-maliske interimregjeringen med å bygge opp sin egen styrke.

FN PERSONELL TIL MOGADISHUSom et neste skritt i planen ønsker Ban Ki-moon å sende FN-personell til hoved-staden Mogadishu for å gi politisk støtte, bistå fredsoperasjonen og sikre humani-tær hjel. Dette er sammenfallende med den strategien Obama-administrasjonen

har utviklet for Somalia. En stabilisering av Somalia er nøkkelen for å få slutt på pi-ratvirksomheten som lammer store deler av skipstrafikken sør for Afrikas horn.

Internasjonale donorer bevilget nylig 250 millioner dollar for stabilisere Soma-lia og stopp piratvirksomheten. Somalia har vært et totalt anarki siden diktatoren Siad Barre ble styrtet i 1991. Store deler av der sørlige og sentrale Somalia er i dag kontrollert av ulike opprørsgrupper.

OPPOSISJONEN AVVISER AUSomalias kompromissløse opposisjonsle-der Sheik Hassan Dahir Awey avviser

fredssamtaler med regjeringen før AU har trukket ut alle sine fredsstyrker fra Afri-kas horn. Awey, som er på USAs terrorlis-te, er nå tilbake i hovedstaden Mogadishu og har mange tilhengere. Sammen med nåværende president Sheik Sharif Ahmed ledet Awey De islamske domstolene som kontrollerte Mogadishu og store deler av de sørlige områdene før de ble drevet ut av etiopiske styrker i 2006. Mange stiller nå spørsmål om Awey vil bidra til en fre-delig løsning eller svekke og eventuelle felle det nåværende regimet. ■

KILDE: Reuters/Alertnet

FNs generalsekretær, Ban Ki-moon, advarer mot å sende FN-styrker til Somalia nå. Han foreslår imidlertid å bygge opp egne somaliske styrker med støtte fra Den afrikanske unionen.

Ban Ki-moon tør ikke sende FN-styrker til Somalia

AFRIKANSKE STYRKER: En sanitetssoldat fra Den afrikanske unionen (AU) hjelper en samalisk mann i hovedstaden Mogadishu. FNs generalsekretær, Ban Ki-moon, foreslår at AUs fredsstyrker i Somalia blir styrket. Foto: Reuters/AlertNet


NR. 01.2009

■ IDP På flukt i eget land

26 000 000Et antall tilsvarende Norges befolkning ble drevet på flukt i eget land i 2008. Men det finnes lyspunk-ter. I flere land var det mulig å vende tilbake etter år på flukt. Den årlige rapporten fra Flyktninghjelpens kontor i Geneve (Internal Displacement Monitoring Centre) viser at tallet på internt fordrevne, som følge av krig og konflikt, ligger på et historisk høyt nivå. Kun en periode på første halvdel av nittitallet var det enda flere mennesker på flukt i eget land enn i dag. Etter noen år med kraftig nedgang på slutten av nit-titallet har det vært en jevn stigning fram til i dag.

DRAMATISK UTVIKLING I FLERE LANDSelv om totaltallet på 26 millioner i 2008 er det sam-me som året før, har det likevel vært en dramatiske utvikling i en rekke land. Filippinene topper listen over flest nye internt fordrevne i 2008. 600 000 ble fordrevet etter kamper på øya Mindanao mellom re-gjeringshæren og muslimske opprørsgrupper, som kjemper for en selvstendig stat for Moro-folket. Nær halvparten har senere kunnet vende hjem, men fort-satt er over 300 000 fordrevet. Filippinene er ett av ti land hvor mer enn 200 000 mennesker ble drevet på flukt foregående år.

NOEN LYSPUNKTERI fem land har mer enn 200 000 mennesker kunnet vende tilbake (Uganda, DR Kongo, Sudan, Kenya og Filippinene). Dessverre finner man igjen alle disse landene, bortsett fra Uganda, på listen over land med størst antall nye internt fordrevne i 2008.

Uganda er på mange måter lyspunktet det siste året. 400 000 har flyttet tilbake til hjemstedet i 2008 etter å ha opphold seg i årevis i leirer. Ved utgangen av året var det nesten én million færre internt fordrevne enn i toppåret 2005. En viktig år-sak til dette er våpenhvilen som ble undertegnet med Lord’s Resistance Army (LRA) i 2006. Likevel er det fortsatt 869 000 internt fordrevne i landet og utfordringen både for disse og de som har kun-net returnere er enorme. Mange har oppholdt seg i

Utfordringene internt fordrevne står overfor, gjen-speiler seg også i mangel på pålitelig informa-sjon om deres situasjon. Ofte har myndighetene en egeninteresse i å skjule overgrepene mot egen befolkning. I tilegg er det vanskelig for utenfor-stående å få tilgang til områder internt fordrevne befinner seg for å gjennomføre uavhengige kart-legginger. I følge IDMC finnes det om lag fire mil-lioner internt fordrevne som ikke blir anerkjent av sitt lands myndigheter. Disse befinner seg blant annet i Israel, Sudan, Myanmar og Zimbabwe.

TEKST: Eirik Christophersen

«VERSTINGLISTA»Her er oversikten over de 10 landene med flest internflyktninger i 2008:

Sudan 4 900 000Colombia 2 650 000 – 4 360 000Irak 2 840 000 DR Kongo 1 400 000Somalia 1 300 000Tyrkia 954 000 – 1201 000Uganda 869 000Zimbabwe 570 000 – 1 000 000Elfenbenskysten 621 000India 500 000

TOTALT INTERNT FORDREVNE:

26 000 000(DOBBELT SÅ MANGE SOM TRADISJONELLE FLYKTNINGER)

FLEST NYE INTERNT FORDREVENE:

FILIPPINENENE

600 000(300 000 FORTSATT FORDREVET)

VERDENSDEL MED FLEST INTERNT FORDREVENE:

AFRIKA11 700 000(TIL TROSS FOR NEDGANG PÅ 9%)

UTVIKLING I 2008 PER REGION:

AFRIKA9% SØR- OG SØR-ØST ASIA

13%MIDTØSTEN11%AMERIKA7%

KILDE: Tallene er fra rap-porten Internal Displace-ment: Global Overview of Trends and Develop-ments in 2008. Den er utviklet av Internal Dis-placement Monitoring Centre (IDMC). IDMC ble etablert i 1998 av Flyktninghjelpen. Det er den ledende internasjo-nale institusjonen for overvåking av konfliktre-latert intern fordrivelse av mennesker. Rapporten kan lastes ned fra www.internal-displacement.org

leirer i 20 år og må kjempe for å få tilbake eiendom for igjen å kunne leve som bønder. Mange eldre og AIDS-syke har ikke krefter og ressurser til å starte et nytt liv og blir værende i leirene.

Et annet land med positiv utvikling er Øst-Ti-mor. I 2006 var 150 000 internt fordrevet, hele 13 prosent av landets befolkning. Med en tilbakeven-ding på 80 000 i 2008 er Øst-Timor det landet med størst tilbakevending i forhold til folketall.

Afrika er fortsatt den verdensdelen med flest in-ternt fordrevne med totalt 11,7 millioner. Likevel er Afrika, med en nedgang på ni prosent fra 2007 til 2008, den eneste regionen hvor tallet på internt fordrevne har gått ned. Sør- og Sørøst-Asia kunne registrere den største økningen med en oppgang på 13 prosent, mens Midtøsten og Amerika har hatt en oppgang på henholdsvis 11 og 7 prosent.

EN UTSATT GRUPPEDe siste årene har det vært nesten dobbelt så mange på flukt i eget land i forhold til de som krysser en landegrense. Det har vært en klar trend det siste tiå-ret at de fleste flykter som resultat av interne kon-flikter og ikke på grunn av kriger mellom land. Den-ne trenden fortsatte også i 2008.

Internt fordrevne har ofte en enda vanskeligere situasjon enn tradisjonelle flyktninger. Det er det enkelte lands myndigheter som er ansvarlig for å beskytte sin egen befolkning, men i mange tilfeller er det de samme myndighetene som står bak over-grepene eller stilletiende aksepterer at de fortsetter. Et illustrerende eksempel er situasjonen i Darfur-regionen i Sudan, hvor den Internasjonale straffe-domstolen har tatt ut tiltalte med Sudans president for krigsforbrytelser mot egen befolkning.

I andre tilfeller befinner internt fordrevne seg i områder hvor verken landets myndigheter eller internasjonale hjelpeorganisasjoner har tilgang på grunn av krig og konflikt. Dette har blant annet vært situasjonen i de tamilkontrollerte områdene av Sri Lanka.

Uganda– et lyspunkt i Afrika

Barbara (7) er vokst opp i en leir for internflyktnin-ger i Nord-Uganda. Sammen med 400 000 andre kunne hun i fjor endelig flytte hjem.

Endelig smiler livet til syvåringen. Hun har flyttet tilbake til landsbyen, her bor hun sammen med moren og fem søsken. De har flyttet inn i nytt hus, som en hjelpeorganisasjon har bygget. For første gang føler hun seg trygg på vei til skolen. – I leiren var vi sultne og redde hele tiden. Vi fryktet at opp-rørshæren skulle kidnappe oss, slik de har gjort med så mange andre barn, forteller Barbara.Barbara gleder seg hver dag til å ta på seg den nystrøkne hvite uniformsskjorten og begi seg ut på den tre kilometer lange veien til skolen. – Vi er ikke fattige lenger. Nå kan vi dyrke noen grønnsaker som mor selger på markedet. For pengene kjøper hun salt og såpe. Det som er til overs bruker hun til skoleuniformer til oss barna, sier Barbara og smiler blygt.Barbara er blant de heldige. Fremdeles er 26 millioner men-nesker flyktninger i eget land og forhindret fra å vende hjem. Og selv om enkelte kunne vende hjem ble et antall tilsvaren-de Norges befolkning drevet på flukt i eget land bare i 2008.

FOTO: Roald Høvring

– mennesker drevet på flukt i eget land

HJEMME: Barbara er en av mange tusen barn som har kunnet venne hjem.


NR. 01.2009

FREDSFOTOGRAFEN ■

BOGOTA, COLOMBIA, 2007 SOACHA-SLUMMEN

«En varm dag i slummen Soacha i Colombias hovedstad Bogota. Jeg har allerede tilbragt nesten to uker i landet i forbindelse med mitt prosjekt om fordrevne og flyktninger. Om to dager skal jeg reise hjem. Jeg er i slumområdet for å snakke med menneskene som bor der, fotografere deres liv og høre deres historier. I det jeg går forbi en falleferdig brakke, får jeg øye på en liten kiste som står alene i et rom. Tolken som jobber med meg, får vite at det skal være begravelse for en fem år gammel gutt. Morens historie er for-tvilende og opprørende: En kveld var hun i nabobrakken, hennes to barn hadde lagt seg. Da hun kommer tilbake ved midtnatt, fin-ner hun sin 8 år gamle utviklingshemmede datter kvalt i sengen. Hennes sønn er borte. De finner han noen dager senere. Slått i hjel og dumpet i en skråning. Nå skal moren ta farvel med sitt andre og siste barn i løpet av et par dager. Hun og barna flyktet året før fra landsbygden, fordi hennes mann ble drept av de paramilitære. Men flukten brakte ikke den lille familien til trygghet. For i slumme-ne rundt storbyene i Colombia er råskapen og de paramilitæres metoder like voldsomme som på landsbygden.

Jeg har de siste årene reist til en rekke konfliktområder og land med humanitære katatstrofer, både i forbindelse med mitt eget prosjekt om flyktninger og fordrevne, og som fotograf i VG. Og hver reise er en beretning om mennesklige lidelser, om foreldre som mister sine barn, om overgrep, voldtekter, drap og flukt fra krig og naturkatastrofer. Historien som denne fra Colombia setter varige spor i meg som fotograf. Det er en historie som må fortelles – om og om igjen.»

ESPEN RASMUSSEN er en av Norges mest prisbelønte fotografer, med blant annet utmerkelser i World Press Photo, Picture of the Year og 21 priser i Årets Bilde Norge. Han er for tiden i permisjon fra sin jobb som bildesjef i VG Helg, for å jobbe med sitt prosjekt om flyktninger og fordrevne. Hans bilder har vært publisert i en rekke magasiner og aviser, som Time, The Economist, Der Spiegel, New York Times og Sunday Telegraph. Nettside: www.espenrasmussen.com

Det går et spøkelse gjennom Norge: radikal islam. Dette er en trussel som vi må tilbake til den kalde krigen og kommunismens tid for å finne maken til.

Slugger’n

Hvem skal vi være redde for?BRUK AV HIJAB, tvangsekteskap, æresdrap og ter-rorisme sidestilles. Gjennom snikislamisering skal Norges demokrati, uavhengighet og kristne arv for-svinne. Og snart er muslimene i flertall her i landet – selv om Statistisk sentralbyrå sier noe helt annet.

Vår hjemlige islamdebatt har begynt å gå over støvelskaftene. Stikkord er ikke bare fremmed-frykt og islamofobi, men også begrepsforvirring.

Politiets sikkerhetstjeneste, PST, definerer til-hengere av radikal islam som grupperinger som er villige til å benytte voldelige metoder for å nå sine mål. Dette begrepet er i ferd med å bli rotfestet, både i politikken og i samfunnsdebatten forøvrig.

Det er uheldig.Islam er en religion. Islamisme er en ideologi.

Da burde man i hvert fall bruke uttrykket radikal islamisme. Et raskt søk på Google.no gir 117 000 treff på radikal islam, men bare 15 100 på radikal islamisme.

MEN HVA BETYR SÅ RADIKAL? Ifølge Aschehoug og Gyldendals Store norske ordbok er det å være ra-dikal det samme som at man ønsker en gjennom-gripende forandring av det bestående, i motset-ning til å være konservativ. Det står ingenting om at disse forandringene skal skje ved bruk av vold.

En norsk radikaler blir stort sett ikke sett på som en voldelig terrorist, selv om PSTs forløper, Politiets overvåkingstjeneste (POT), i den kalde krigens dager av og til satte likhetstegn mellom ra-dikalisme og kommunisme. Men den tid er heldig-vis forbi. Men nå er det altså nye radikale elemen-ter man er ute etter.

Islamisme defineres som en ideologi der de is-lamske sharialovene må være basis for lovverket. Det finns radikale islamistgrupper, moderate is-lamistgrupper og ekstreme islamistgrupper. Ra-dikalismen kan gå på teologiske oppfatninger og meninger. Et flertall av verdens islamister tilhører

de mer moderate gruppene, som regjeringspartiet AKP i Tyrkia. Osama bin Laden har sine tilhenge-re, men vi står ikke overfor en hær av muslimske terrorister som vil ta over Norge og resten av den vestlige verden.

HVEM SKAL VI SÅ VÆRE REDDE FOR? Man må selv-følgelig ta ekstreme voldelige islamistgrupper på alvor, på samme måte som man må beskytte seg mot og bekjempe andre grupper som har terror på dagsordenen. Men en islamist er altså ikke nød-vendigvis det samme som en potensiell terrorist – like lite som en kvinne som bruker hijab per defi-nisjon er en islamist.

«Liberalism is communism», slo en sint og ar-rogant immigrasjonsoffiser i det daværende Rho-desia, nå Zimbabwe, fast overfor meg da jeg som relativt fersk utenriksreporter i Dagbladet ble arrestert ved ankomst til landet på midten av 1970-tallet. Statsminister Trygve Brattli hadde nettopp besøkt nabolandene Zambia og Tanzania og brukt relativt sterke ord mot det hvite rasist-regimet til Ian Smith i Rhodesia. Som nordmann var jeg medskyldig i Brattlies verbale overgrep, og mitt forsøk på å mildne stemningen ved å si at jeg representerte en liberal avis, fikk altså den stikk motsatte virkningen. Begreper skal brukes, ikke misbrukes.

Og før skråsikre forståsegpåere kommer med enda flere skremsler om den snikende religiøse un-dergravingen av vårt kjære fedreland, kan det være greit å vite at muslimer som lever utenfor Dar al-Is-lam (den islamske verden) gjennom sin religion er forpliktet til å innrette seg etter lokale lover og re-gler. Snikislamisering av Norge er altså synd. ■

■ ■ Islam er en religion. Islamisme er en ideologi. Da burde man i hvert fall bruke uttrykket radikal islamisme.

JAN-ERIK SMILDEN er man-geårig utenriksmedarbeider i

Dagbladet med Midtøsten som spesialområde. Han er også til-knyttet Universitetet i Oslo som

foreleser og seminarlærer.


NR. 01.2009

■ SRI LANKA

Til tross for flere iherdige forsøk fra internasjonale aktører, Norge inkludert, klarte ikke partene å finne fram til en fredelig løsning på konflikten. Regjerin-gen i Colombo valgte til slutt å gå for en militær løs-ning. Resultatet har vært katastrofalt for sivilbefolk-ningen som havnet i kryssilden mellom de stridende partene. Siden kampene ble intensivert i midten av januar har om lag 5000 sivile, inkludert minst 500 barn, blitt drept, og mer enn 10 000 er skadet. I løpet av den 26 år lange borgerkrigen er nærmere 80 000 mennesker drept.

FNs sikkerhetsråd og ulike menneskerettighetsor-ganisasjoner har anklaget Tamiltigrene for å bruke sivilbefolkningen som militære skjold mot regje-ringsstyrkene, som på sin side er blitt anklaget for ikke å ta hensyn til de sivile i sin krigføring. Mange spør seg hvordan verdenssamfunnet kunne sitte stil-le og se på at krigens drama fikk utspille seg så fritt. Lidelsene for sivilbefolkningen har vært enorme.

HUMANITÆR KRISERegjeringens krigsoffensiv har skapt en humanitær krise. Hundretusener av sivile er rammet.

Områdene i nord og nordøst som ble kontrollert av Tamiltigrene var også befolket med sivile. Disse hav-net i kryssilden og har vært utsatt for store lidelser.

– Vi gjør alt vi kan for å hjelpe de mange tusen sivi-le som havnet i kryssilden mellom de stridende par-tene. Mange har vært på flukt siden myndighetene innledet sin militære offensiv sent i fjor høst, fortel-ler Toril Brekke, som leder Flyktninghjelpens arbeid i Sri Lanka.

TAMILTIGRENE KNUSTTamiltigrene på Sri Lanka er i ferd med å bli knust militært. Den 26. år lange og blodige borgerkrigen ser ut til å være over, men veien mot fred og forsoning kan bli både lang og smertefull.

TEKST: Erik Selmer, tidl. journalist i Dagsavisen

FOTO

: Sca

npix


NR. 01.2009

■ SRI LANKA

SRI LANKA

FOLKETALL: 21 millioner

HOVEDSTAD: Colombo

AREAL: Ca. én og én halv gang så stor som Danmark

ETNISKE GRUPPER: Buddhistiske singa-lesere (70 prosent), mens hinduistiske ta-miler (18 prosent) og muslimer (7 prosent) utgjør de største mino-ritetsgruppene.

INTERNT FORDREVNE TOTALT: 485 000 siden 1983

NYE INTERNT FORDREVNE I 2008: 230 000

ANTALL HJEMVENDTE I 2008: 126 000

■ Den 26 år lange borgerkrigen har tatt livet av nærmere 80 000 mennesker.

■ Siden april 2006 er over 4000 mennes-ker drept som følge av krigshandlinger.

■ Om lag 3800 barn er kidnappet og tvun-get til å tjenestegjøre som barnesoldater.

■ I underkant av 800 000 flyktninger fra Sri Lanka opphol-der seg i dag i eksil. Mange bor i flyktning-leirer i India, med dår-lige levekår og uten mulighet for integra-sjon.

HISTORIKK1948 Uavhengighet fra Storbritannia

1976 Liberation Tamil Tigers of Eelam (LTTE) blir dannet

1983 Opprør og blodige sammenstøt mellom singalesere og tamiler resulterer i tusenvis av drepte og flere hundre tusen drives på flukt.

1985 Fredssamtaler innledes

1987 India går inn med fredsstyrker på Jaffnahalvøya. Disse havner snart i kamp med tamilske styrker fra LTTE.

1990 LTTE fordriver muslimene på Jaffnahaløya

1991 Indias statsminister, Rajiv Ghandi, blir drept i ev en selvmords-bomber, angivelig en kvinnelig LTTE-soldat. En rekke bombeattentat følger utover på 90-tallet.

1997 USA stempler LTTE som terrorister. LTTE utfører en bombeaksjon mot World Trade Center i Colombo.

2000 Norge innleder fredssamtaler

2002 Partene undertegner en våpenhvileavtale og legger grunnlaget for faktiske fredssamtaler

2004 Tsunamien 26. desember tar livet av 35 000 mennesker

2006 Stadig flere brudd på våpenhvilen. EU erklærer LTTE for terrorister og trekker seg ut av SLMM. Tusenvis drives på flukt som følge av militær offensiv i nordøst og øst.

2007 Regjeringen tar kontroll over tidligere LTTE-kontrollerte områder på østkysten. Voldsspiralen skrus ytterligere opp.

2008 Regjeringen opphever våpenhvilen og SLMM må forlate landet i januar.

2009 Siden januar har regjeringsstyrker tatt kontroll over stadig større LTTE-kontrollerte områder i nord. Store militære tap på begge sider. Mange sivile drept og skadet.

– De er nå samlet opp i regjeringskontrollerte lei-rer i Vavunja-området. Her jobber vi på spreng med å skaffe folk tak over hodet og det aller nødvendigste de trenger for å overleve. Så langt har vi bistått om-lag 50 000 personer. Vi bygger midlertidige hus og distribuerer nødhjelpsartikler, sier Brekke.

PORTFORBUDBrekke og de andre hjelpeorganisasjonene er bekym-ret for den manglende respekten myndighetene har for de siviles rettigheter.

– De sivile befinner seg bak høye piggtrådgjerder og vaktposter, og de får ikke lov til å forlate leirene. Vi vet heller ikke hvilke planer myndighetene har for denne befolkningen i framtiden. Hjelpeorganisasjo-nene er derfor tilbakeholdne med å involvere seg i langsiktige tiltak, forteller Brekke. Hun frykter at det kan ta lang tid før folk får vende tilbake til hjemmene sine. Disse områdene er nå fullstendig tømt for folk.

STORE UTFORDRINGERSelv om LTTE knuses militært vil de fremdeles være i stand til å kjempe videre med bruk av terror og ge-riljaangrep. Myndighetene i landet står også overfor store utfordringer med å identifisere og uskadeliggjø-re gamle våpenlagre og rydde landminer.

Regjeringen må også løse oppgaven med å gjen-bosette nærmere 200 000 sivile som har flyktet fra de tidligere LTTE-kontrollerte områdene i nord. Mange befinner seg i dag i leirer, som kontrolleres av regjeringshæren.

Når kruttrøyken legger seg og skrikene har stilnet, vil noen nyte seierens frukter mens andre vil slikke sine sår og sørge over sine døde. Veien mot fred og forsoning kan bli både lang og smertefull.

NASJONAL SPLITTELSEProblemet etter avkoloniseringen i 1948 har hele ti-den vært om to nasjonalismer kan eksistere innen én stat. LTTE har ved ulike anledninger sagt de er villige til å vurdere et akseptabelt alternativ til en egen stat, men problemet for de singalesiske partiene har alltid vært om de kunne gå med på et alternativ, slik som en konføderasjon, uten å begå politisk selvmord.

Tamilsk nasjonalisme utviklet seg som et forsvar og reaksjon på ytre hendelser. Om det singalesiske lederskapet hadde vært imøtekommende, er det de som mener tamilsk nasjonalisme hadde nøyd seg med føderalisme.

POLITISKE FORHANDLINGEREn forhandlingsløsning ville nødvendigvis ha inne-

Som en sammenhengende tsunami har det siste kapittelet av den blodige borgerkrigen herjet nordlige deler av Sri Lanka. Få har sluppet unna herjingene og alt må bygges opp igjen.

Borgerkrigen på Sri Lanka blir forklart med lokal misnøye mot hvordan myndighetene behandlet tamilene. Nord og øst på Sri Lanka var det dårlig tilgang på grunnleggende offentlige tjenester, folk ble forskjellig behandlet, dårligere betalt og det var få håp om endringer gjennom demokratiske og fredlige metoder. Det var dette LTTE sa de kjempet for. Tamiltigrene har vært det eneste alternative for den tamilske befolkningen i en årrekke. Nå venter en ukjent politisk hverdag for den tamilske lokalbefolk-ningen.

STÅR RIBBET TILBAKEDa jeg for et par år siden besøkte Tamiltigrenes om-råder så jeg hvordan LTTE drev egne skoler, sykehus, politi og lokale domstoler. Selv om kvaliteten og om-fanget var begrenset, var dette et viktig symbol på hva de hadde som mål. Den gang reiste vi som jobbet med fredsforhandlingene i skytteltrafikk og partene var svært nær en endelig politisk løsning gjennom freds-forhandlingene. Men partene lyktes ikke med dette og i dag står lokalbefolkningene ribbet tilbake.

TIDEN ER KNAPPUtfordringene for myndighetene og den tamilske be-folkningen står i kø og tiden er knapp. Statsminister Rajapakse har en gyllen mulighet til å vise godt stats-mannsskap ved å raskt inkludere tamilene i gjenopp-bygging og igangsette forsoningsarbeidet. I maktva-kumet etter LTTE er det veldig uklart om tamilene vil kunne samles rundt en eller annen form for leder-skap.

TAMILENE MÅ INKLUDERESMange vil nok bli svært skuffet hvis den tidligere LTTE-toppen Karuna får en slik rolle. Han hoppet av LTTE med sin fraksjon og er nå i Rajapakses re-gjering. Den tamilske misnøye forsvinner ikke med Tamiltigrene, den må lyttes til og inkluderes i proses-sene videre.

Hvis Rajapakse er klok så inviterer han inn tami-lene til dialog og internasjonale observatører for å overvåke gjenoppbyggingen og forsoningsarbeidet. Bare da kan han håpe om å få rettet opp sitt eget om-dømme etter den brutale krigføringen i sluttfasen. ■

TEKST: Erik Giercksky

Tiden etter Tamiltigrene

■ ■ Når kruttrøyken legger seg og skrikene har stilnet, vil noen nyte seierens frukter mens andre vil slikke sine sår og sørge over sine døde. Veien mot fred og forsoning kan bli både lang og smertefull. UTE: Skrekkslagne og forkomne sivile unslipper krigssonen etter måneder på flukt. Foto: Reuters/Alertnet

MØTE: Fredsforhandler Erik Solheim møtte tamillederen Velu-pillai Prebhakaran i januar 2006 for å redde det som var igjen av våpenhvilen. Foto: Erik R. Selmer


Tamilsk nasjonalisme – en gammel historie

■ SRI LANKA

Helt siden starten på det britis-ke herredømmet i 1796 hadde tamilene på Ceylon sin egen identitet og var et samfunn for seg selv. Før britene kom, var de maritime tamilske område-ne i øst og nord okkupert, først av portugiserne og deretter av hollenderne. Både portugisere og hollendere administrerte de tamilske områdene som se-parate enheter. Det gjorde ikke britene, som sentraliserte alt styre i Colombo. Men tamilene beholdt sin separate identitet, selv når mange av dem emi-grerte til singalesiske områder i Sør-Ceylon.

NASJONAL BEVISSTHETTamilene ønsket ikke å bli as-similert, og opprettholdt en egen gruppebevissthet med eget språk, kultur og territo-rium, og sin egen tro, hinduis-men, som egne karaktertrekk. Det var ikke så vanskelig å opprettholde denne nasjonale bevisstheten så lenge britene styrte. For britene oppmuntret til skille mellom de ulike etnis-ke gruppene, blant annet ved representasjon til landets lovgi-vende forsamling. Først senere kom kravet om territorial re-presentasjon, og med det økte motsetninger fordi det automa-tisk ga flertall til singaleserne, som er landets flertallsbefolk-

ning. Disse motsetningene ble forsterket da allmenn stemme-rett ble innført i 1931, og brite-ne innførte maktdeling med en singalesisk regjering.

I 1948 får Ceylon sin uav-hengighet, med en grunnlov som sikrer singaleserne nær-mest maktmonopol. Mens ta-milene i årene 1938-48 søkte «balansert representasjon», det vil si at halvparten av plas-sene i regjering og nasjonal-forsamling skulle bli gitt til mi-noritetene, dreide agitasjonen i perioden 1949-76 seg om en føderal grunnlov.

DRØMMEN BLE BORTEMen drømmen om å finne en løsning innen grensene av én enkelt stat forsvant, både med singalesisk kolonisering av ta-milske områder, og med be-slutningen i 1956 om å gjøre singalesisk språk til landets eneste offisielle. I 1972 endrer landet navn til Sri Lanka, og buddhismen får forrang som landets religion. Det øker mot-viljen fra tamilene.

De utenomparlamentariske protestene fra tamilene hjel-per ikke, og i 1976 kommer militante yngre tamiler med krav om en egen suveren stat, «Tamil Eelam», som omfatter provinsene i nord og øst, der flertallet er tamilskspråklige.

Med dette var det ingen vei til-bake for tamilsk nasjonalisme. Terningen var kastet. Tanken om en egen uavhengig nasjo-nalstat var kommet for å bli.

TIGRENE KOMMERDe unge, militante tamile-nes viktigste organisasjon blir LTTE, under ledelse av Velupil-lai Prabhakaran. I 1983 starter så den første «Eelam-krigen», etter bakholdsangrep på regje-ringssoldater, og opptøyer i Co-lombo der flere hundre tamiler blir drept i det som nærmest var progromer. Den andre be-gynner i 1990, den tredje i 1995, etter at president Chandrika Kumaratunga startet fredssam-taler med LTTE året før.

Krigen raser i nord og øst fram til Norge i februar 2002 mekler fram en våpenhvileav-tale. I mellomtiden har budd-histenes største helligdom blitt bombet, president Kuma-ratunga mistet et øye i et bom-beangrep, og halvparten av alle flyene til Sri Lankan Air-lines blitt ødelagt i et bombe-angrep på den internasjonale flyplassen i Colombo.

DRØMMEN OM EGEN STATLTTE bygde etter hvert opp en tamilsk stat i staten, med Kilinochchi som administra-sjonssenter. Om dette var kon-

turene av det forjettede Tamil Eelam, så var det preget av ett-partistatens diktatoriske makt, der all kritikk utenfra, av kid-napping av barn, bruk av bar-nesoldater eller drap på poli-tiske motstandere, nærmest prellet av som vann på gåsa.

Den gjensidige tilliten har alltid vært på et lavmål mel-lom Colombo og Kilinochc-hi. Det kom fram ikke minst i forbindelse med hjelpearbei-det etter tsunami-katastrofen i jula 2004, da 30 000 mennes-ker mistet livet på øya.

Vendepunktet, det som har muliggjort den militære utvik-lingen vi ser i dag, kom utvil-somt da LTTEs sjef i øst, oberst Karuna, hoppet av i mars 2004 og tok med seg sine menn og sin kunnskap om LTTEs mili-tære kapasitet og strategi.

Deretter gikk det skritt for skritt mot ny krig. Verken de nordiske våpenhvileobserva-tørene eller det internasjo-nale samfunn kunne stanse utviklingen. I februar 2006 kom Erik Solheim til landet, i det verden så på som et siste avgjørende forsøk på å redde stumpene. Denne gangen lyk-tes han ikke. I januar 2008 trekker regjeringen seg fra vå-penhvileavtalen Norge hadde stått fadder til. Fra da av har det bare gått utfor for LTTE. ■

holdt en føderal eller konføderal struktur innen en enhetlig stat. Dette ikke minst fordi Sri Lankas mekti-ge nabostat India har gjort det klart at Delhi ikke kan godta noe annet, ettersom en tostatsløsning med en separat tamilsk stat ville gi næring til lignende sepa-ratistiske ambisjoner i India.

Det har vært perioder da LTTE var villig til en fø-deral løsning. Problemet før de siste to, tre årenes krigføring, har vært at sentralregjeringen aldri helt har trodd på LTTE. Tamiltigrenes imøtekommenhet ble sett på som et skalkeskjul for å bygge seg opp mi-litært. I dag er ikke LTTE lenger i en situasjon der de kan kreve noe. På den annen side vil en ny konflikt med stor sannsynlighet blusse opp igjen en gang i framtida om ikke tamilene får et tilbud de i det lange løp kan leve med.

ØKONOMISK RUINDen lange bergerkrigen har også påført Sri Lanka sto-re økonomiske tap. Landet sliter med enorme økono-miske problemer, som det vil ta år for å løse. Statens krigsmaskin har kostet sitt, samtidig har turistin-dustrien krympet inn til det minimale. Prisen på te, som er landets største eksportartikkel, har sunket kraftig. Regjeringen har nå bedt Det internasjonale pengefondet (IMF) om et lån på nærmere to milliar-der amerikanske dollar.

LTTE har imidlertid truet med utføre geriljaan-grep på økonomiske mål, slik Tamiltigrene har gjort tidligere. Regjeringen i Colombo har utropt seg selv til seierherre. Nå gjenstår det å se om den kun gjel-der på den åpne slagmarken eller om den også gjel-der for andre områder. ■

Tamiltigrene (Tamil Tigers of Tamil Eelam eller LTTE) så dagens lys i 1976. Den væpnede kampen startet i 1983. Men tamilsk nasjonalisme og kampen for en uavhengig tamilsk stat må vi langt tilbake i tid for å se begynnelsen på.

Tilbyr 2-årige masterstudier innen disse fagområdene

Mer informasjon, se umb.no eller send SMS kodeord UMB til 1960 for Studieguide

Universitetet for miljø- og biovitenskap

• Bioinformatikk og anvendt statistikk• Biologi• Bioteknologi• Eiendomsutvikling• Entrepenørskap og innovasjon• Folkehelsevitenskap • Husdyrvitenskap• Kjemi • Matematiske realfag• Matvitenskap• Matvitenskap - mat og helse• Mikrobiologi• Miljø- og naturressurser • Naturbasert reiseliv• Naturforvaltning• Plantevitenskap• Samfunnsøkonomi• Skogfag• Økonomi og administrasjon (Siviløkonom)

Søknadsfrist 1. juni.Kontakt Studentenes informasjonstorg for mer informasjon [email protected]

OFFERE: De sivile lidelsene er enorme. Mer enn 10 000 er skadet siden starten på den militære offensiven i januar.

Foto: Reuters/Alertnet


NR. 01.2009

■ ICC Den internasjonale straffedomstolen

Den permanente internasjonale straf-fedomstolen i Haag (ICC) ble opprettet i 2002. Målet var å bringe verdens verste forbrytere til doms – de som står bak fol-kemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Uansett hvor i ver-den de befinner seg.

Så langt ser det ut som ICC mener de alle befinner seg i Afrika. Sudans presi-dent, Omar Al-Bashir, skiller seg ut. Han er den eneste sittende president noensin-ne som er blitt tiltalt for krigsforbrytelser. For øvrig er han som de andre. Samtlige av de 12 som står tiltalt i løpet av de syv årene domstolen har virket, er svarte, afrikanske menn i alderen 30 til 70 år.

Tiltalene omfatter voldtekter, masse-drap, tvangsrekruttering av barnesolda-ter, landsbybrenning, fordrivelser og sla-

vehandel. Når det ene overgrepet legges til det andre, blir de samlet til krigsfor-brytelser og folkemord.

HVORFOR BARE SVARTE MENN?Dette er klodens verste overgripere i føl-ge Den internasjonale straffedomstolen. Men hvorfor er det bare svarte menn fra et relativt begrenset geografisk område på listen? Perspektiv har spurt en toppdi-plomat og en folkerettsekspert.

– Anklagen mot Bashir er et usedvan-lig høyt spill fra ICC og sjefsanklager Jose Moreno Ocampo. Dersom Bashir faktisk stilles for en domstol i løpet av de neste tre år, vil det bli en triumf for domstolen. Dersom han fortsatt sitter ved makten og reiser fritt rundt i Midt-Østen og Af-rika om tre år, får hele domstolen et lat-

terlighetens skjær. Det siste er det mest sannsynlige. Derfor er det neppe klokt å plukke ut en sittende statssjef i oseanet av mulige drapsmenn og torturister så tidlig i domstolens historie, sier direk-tør Jan Egeland ved Norsk Utenrikspoli-tisk Institutt (NUPI). Egeland var tidligere vise-generalsekretær i FN, der han hadde ansvaret for å koordinere FNs nødhjelps-innsats. Han har truffet flere av de som nå er tiltalt av ICC.

Folkerettsekspert Gro Nystuen mener det var riktig å tiltale Al-Bashir, men sier samtidig at tiltalen er vanskelig.

– Ser man på de direkte konsekven-sene, at en rekke humanitære organi-sasjoner er blitt kastet ut av landet, må man selvsagt spørre om tiltalebeslutnin-gen var klok. Men jeg tror den var riktig.

I et lengre perspektiv er det avgjørende at domstolen tar ut tiltale mot dem den mener står bak svært alvorlige overgrep. Det er viktig å individualisere skyld, slik at enkeltpersoner – og ikke for eksempel hele etniske grupper eller folkeslag – blir betraktet som «skyldige», sier Nystuen. Hun er i dag 1. amanuensis dr.juris ved Senter for Menneskerettigheter ved Uni-

versitetet i Oslo. Hun har også i flere år tjenestegjort som juridisk rådgiver for Thorvald Stoltenberg og Carl Bildt under fredsprosessen i det tidligere Jugoslavia.

LEGITIMITETEN SVEKKESAt domstolen har blinket ut Afrika, kan svekke den viktige domstolens legitimitet.

– Det er et økende problem for dom-

Negerdomstol en i HaagI mars ble Sudans president Omar Al-Bashir siktet for krigsforbrytelser – den 12. svarte afrikaneren i rekken. Den syv år gamle domstolen er på tynn is allerede. Mange stiller nå spørsmål om den internasjonale str affedomstolen bare er et sted der svarte kan dømmes?

ICC – DEN INTERNASJONALE STRAFFEDOMSTOLEN

■ Den internasjonale straffe-domstolen i Haag (ICC) er om-stridt og kun 108 land, inklusive Norge, har så langt forpliktet seg til å samarbeide med domstolen.

■ Her er noen av landene som ikke har godkjent ICC: USA, Russ-land, Kina, Israel, India, Pakistan, Indonesia, Tyrkia, Iran og Japan. Det eneste arabiske landet som har sluttet seg til avtalen er Jordan.

■ Det er landene som har god-kjent ICC som selv betaler for domstolens virke beregnet ut fra landenes nasjonale økonomi. Et-tersom både USA og Japan står utenfor blir regningen tilsvarende større for de øvrige landene.

■ USA vegrer seg mot å god-kjenne ICC av frykt for at ameri-kanske soldater i internasjonale operasjoner skal bli anklaget for krigsforbrytelser.

■ Domstolen skal tiltale og døm-me de som er ansvarlige for folke-mord, forbrytelser mot menneske-heten og krigsforbrytelser over alt i verden. Domstolen skal kun in-tervenere når ikke nasjonale myn-digheter kan eller ønsker å tiltale de antatt skyldige.

■ Det finnes også andre interna-sjonale domstoler: Den internasjo-nale straffedomstolen for det tid-ligere Jugoslavia og for Rwanda anklager enkeltpersoner som har begått forbrytelser mot mennes-keheten, men disse domstolene er begrenset i tid og territorium.

■ ICC har ingen tilbakevirken-de kraft og kan kun tiltale perso-ner for kriminalitet begått etter 1. juli 2002 da Romastatutten av 1998 trådte i virksomhet. I tillegg har domstolen kun anledning til å straffe forbrytelser begått i et land som har godkjent domstolen el-ler dømme en borger som tilhører denne staten eller når FNs sikker-hetsråd bestemmer å reise en sak.

■ Den første og eneste perso-nen som er brakt inn for ICC er Thomas Lubanga, en tidligere geriljaleder i Den demokratiske republikken Kongo. Han står til-talt for krigsforbrytelser relatert til bruk av barnesoldater i landet borgerkrig.

■ De 12 andre som er tiltalt er ennå ikke arrestert.

■ ■ Anklagen mot Bashir er et used-vanlig høyt spill fra ICC og sjefsanklager Jose Moreno Ocampo. JAN EGELAND direktør NUPI

FARGEBLINDE?: Elizabeth Odio Benito, Adrian Fulford og René Blattmann er dommere i Den internasjonale straffedomstolens sak mot Thomas Lubanga.

Omar Al-Bashir

Foto: Scanpix

FOTO

: Sca

npix


NR. 01.2009

■ ICC Den internasjonale straffedomstolen

stolens legitimitet at stormaktene og de-res interesseområder synes skjermet for domstolens oppmerksomhet, og vi der-med ender opp med bare saker fra Afri-ka, sier Egeland.

108 land har sluttet seg til avtalen. Kun disse landene er bundet av domstolens avgjørelser. Men FNs sikkerhetsråd har adgang til å melde inn saker, selv om ver-ken tiltalte eller landet der forbrytelsen skal ha funnet sted er medlem. Slik de gjorde i tilfellet Omar Al-Bashir.

Sudan har ikke ratifisert Roma-statut-tene, som er ICCs vedtekter. Det var der-for Sikkerhetsrådet for tre år siden ba ICC vurdere rettsforfølgelse av mistenk-te krigsforbrytere i Darfur. Så langt har ICC utstedt arrestordrer mot tidligere minister for humanitære saker, Ahmad Muhammad Harun, militsleder Ali Mu-hammad Ali Abd-Al-Rahman, og nå altså president Omar Al-Bashir.

DOBBEL STANDARDParadoksalt nok har kun to av de fem fas-te medlemmene i Sikkerhetsrådet ratifi-sert Roma-statuttene.

En gjennomgang av de store krigene det siste drøye tiåret viser at de tre sik-kerhetsrådsmedlemmene som ikke har tilsluttet seg til avtalen om ICC, har vært dypt involvert i konflikter hvor det trolig er begått forbrytelser. Ettersom ICC ikke har tilbakevirkende kraft, kan ikke dom-stolen reise tiltale mot forbrytelser begått etter 1. juli 2002.

– Det som skjer i Gaza, i Tsjetsjenia, i Irak, på Guantánamo, i Kashmir eller i Tibet vil neppe noen gang få domstolens oppmerksomhet. Dette forholdet vil bare øke afrikanernes følelse av at til og med meget velunderbygde anklager mot deres banditter er del av et spill mellom stor-maktenes hovedsteder, sier Egeland.

KINA, RUSSLAND OG USA Kina okkuperer i dag Tibet. Enhver op-posisjon slås ned med brutal maktbruk. Hvor mange som er fordrevet eller drept hersker det stor usikkerhet omkring, men eksperter mener tallene er svært høye. I tillegg har kinesiske myndigheter gjen-nomført ulovlige deportasjoner, og landet tvangsreturnerer nordkoreanere i strid med FNs flyktningkonvensjon. Kina kriti-seres også for å støtte både regimer, som det sundanesiske, og geriljagrupper med militær trening og våpen.

I forhold til Russland er det særlig kri-

gen i Tsjetsjenia som burde vært nær-mere undersøkt av domstolen. Mennes-kerettighetsorganisasjoner hevder at så mange som 30-40 prosent av hele det tsjetsjenske folket ble drept eller drevet på flukt i krigene i Tsjetsjenia på 1990-tal-let. Russiske styrker og deres medhjelpe-re har bevisst gjennomført overgrep mot en sivilbefolkningen. De samlede over-grep er så massive at mange mener det er begått krigsforbrytelser. Men foreløpig er svært få stilt for retten for forbrytelser under krigen i Tsjetsjenia.

Rett etter at president Obama var valgt, dukket spørsmål om mulig rettsforfølgel-se av president Bush opp i amerikanske medier. Den nye presidentens stab avviste hele spørsmålsstillingen med at Obama ville fokusere all sin energi inn mot fremti-dens utfordringer og ikke grave i historiske feilgrep. Problemet er at «feilgrepene» har vært ekstremt kostbare. Mer en 99 000 si-vile har mistet livet som følge av den ame-rikansk-ledede krigføringen i Irak og over 3 millioner mennesker er drevet på flukt. At amerikanske styrker står bak ulike over-grep i Irak ble bevist da bildene fra Abu Grahib-fengselet ble publisert. Men spørs-målet om amerikanerne har begått krigs-

forbrytelser er uavklart. Slik vil det forbli så lenge USA ikke er part i avtalen om ICC, I tillegg sitter USA i FNs sikkerhetsråd og kan legge ned veto mot alle forslag derfra om å stevne amerikanske borgere.

NY KURS MED OBAMA– Vårt lille Norge må klart, tydelig og of-fentlig oppfordre stormaktene til å slutte seg til ICC. Med Obama som president og demokratene i klart flertall i Senatet kan det være håp om å få med USA. USA som støtter ICCs virksomhet i Afrika, men utrolig nok ikke vil ha samme søkelys på egne borgere. Dersom amerikanske le-dere nå også gir et reelt amnesti til sine egne, etter at det er avdekket mange års torturbruk i amerikanske forhørsrom un-der «krigen mot terror», framstår hykleri-et som fullkomment i afrikanernes øyne, sier Egeland.

Også Nystuen er bekymret for domsto-lens legitimitet, men er likevel et lite akk mer optimistisk enn Egeland:

– Jeg tror ikke manglende tilslutning har mye å si for legitimiteten. Jeg tror de som er imot domstolen ville vært det også om alle sikkerhetsrådsmedlemmene hadde tilsluttet seg avtalen, sier Nystuen som er mest fornøyd med at USA nå bru-ker domstolen og ikke bare demonstre-rer mot den.

GADAFFI KRITISERER– Det er viktig å se på domstolen som et dynamisk instrument som kan brukes mot stater som ikke har tilsluttet seg avta-len. Det er det bare sikkerhetsrådet som har mulighet til. Det kan selvsagt oppfat-tes som dobbeltmoralsk at stater i sik-kerhetsrådet bruker domstolen uten å selv ha tilsluttet seg. Men det viktigste er at man har fått på plass det instrumentet som ICC er.

Den legitimiteten som Egeland og Ny-stuen etterlyser ropes det også etter fra landene i sør. Mange stiller seg bak spørs-målene Libyas leder Muammar Gaddafi stilte i sin tale da han ble valgt til resident i den Afrikanske Union:

«If ICC always targets only the Africans, does it mean that you have nothing in Gaza? Does it mean you have nothing Cau-casus? Does it mean that you have nothing in Colombia? There is nothing in Iraq? We are raising this type of question because we don’t want the double standard.» ■

TEKST: Rolf A. Vestvik

«SVARTELISTEN»Dette er listen over alle som er blitt tiltalt siden Den internasjonale straffedomstolen ble opprettet 1. juli 2002.

1� Joseph Kony – Uganda2� Vincent Otti – Uganda3� Okot Odhiambo – Uganda4� Dominic Ongwen – Uganda5� Jean-Pierre Bemba Gombo – Den Sentral Afrikanske Republikk6� Thomas Lubanga Dyilo – DR Kongo7� Bosco Ntaganda – DR Kongo8� Germain Katanga – DR Kongo9� Mathieu Ngudjolo Chui – Dr Kongo1�0� Ahmad Muhammad Harun («Ahmad Harun») – Sudan1�1� Ali Muhammad Ali Abd-Al-Rahman («Ali Kushayb») – Sudan1�2� Omar Al- Bashir – Sudan

FRA NURNBERG TIL ICC1�9�4�5� Nurnbergdomstolen (avsluttet i 1949)1�9�9�4� Spesialdomstolen for Sierra Leone (pågående)1�9�9�5� Den internasjonale straffedomstolen for Rwanda (pågående)1�9�9�5� Den internasjonale straffedomstolen for Jugoslavia (pågående)2�0�0�2� Den internasjonale straffedomstolen, ICC (global og permanent)

I sin tiltredelsestale, da han ble tatt i ed som president i Uganda 29. Januar 1986, gjorde Yoweri Museveni narr av andre afrikanske ledere. «Vi vil at befolkningen skal ha råd til sko», sa han til den opp-merksomt lyttende folkemassen. «Den høytstående statsmann som drar uten-lands til FN i privat jetfly, mens 90 pro-sent av befolkningen hjemme mangler sko, er en patetisk mann», fortsatte han.

I GULU 1�2�. MARS SAMME ÅR ga Museveni enda et stikk til lokale eldre ledere på hotell Achioli Inn. «Opp igjennom har vi hatt alle disse store menn; Obote, Amin, Okello og nå Museveni!» sa presidenten. «Disse menneskene har flydd til FN under vårt flagg, mens 90 prosent av befolknin-gen de representerer ikke har hatt sko. En mann som Okello kjøper møbler verdt 500 000 britiske pund til ett hus. Uheldig-vis har denne bakvendte situasjonen nå blitt en normal del av vårt samfunn.»

I alle sine tidlige år som president, gjentok president Museveni kritikken av den skamløse pengebruken til Afrikanske ledere, mens folket led nød. Tjue år sene-re undersøker vår avis hvorvidt Museveni har latt ordene sine følge av handling. Hovedkilden til informasjonen er nasjo-nalbudsjettet.

I 2�0�0�7� BRUKTE UGANDA 9�3� MILLIONER USD til å pusse opp presidentboligen i Entebbe. Møblene alene kostet skattebetalerne 12 millioner USD – noe som gjør Tito Okel-los 500 000 pund til en vits. Hans kritikk av bruken av private jetfly, har heller ikke fått ham til å unngå den samme praksi-

sen. I 1998 kjøpte regjeringen et privat jetfly til presidenten. En Gulf Stream 4 som skulle erstatte den tidligere Gulf Stream 3, som ble donert til Idi Amin av den israelske regjeringen.

Gulf Stream 4 koster Ugandas utarme-de skattebetalere 40 millioner ugandiske shilling (tilsvarende nærmere 130 tusen norske kroner red. anm.) hver dag bare i vedlikehold. Ifølge beregninger gjort av Utdanningsdepartementet, koster det til sammenligning i gjennomsnitt åtte mil-lioner ugandiske shilling (tilsvarende 25 000 norske kroner) å bygge et klasse-rom i Uganda. Det betyr at siden flyet ble kjøpt i 1998, kunne utgiftene til flyet alene ha bygget 20 000 klasserom til Musevenis lutfattige befolkning som i dag studerer ute under mangotrær. En typisk ugandisk

barnskole har syv klasserom med 50 elev-er per klasse. Utgiftene til flyet kunne ha blitt brukt til å få plass til over en million elever. I fjor godkjente regjeringen enda et kjøp av et nytt jetfly til 60 millioner USD.

KONGEDØMMET NEDERLAND er et land med et brutto nasjonalprodukt (BNP) på 900 milliarder USD. Her kjøpte regjeringen et brukt Gulf Stream 4 jetfly som statsminis-teren kunne bruke på reiser. Musevenis Uganda er på den annen side et land med et BNP på 12 milliarder USD – kun 1,3 pro-sent av Nederland sitt BNP. Likevel kjøper altså vår president et dyrere fly enn stats-ministeren i Nederland – et land Uganda er avhengig av å få pengestøtte fra. ■

Saken er oversatt av Erik Tresse

Issue 53 Mar 27 - Apr 2, 2009 Ushs 3000, Kshs 180, RWF 1200

BUSINESSINtERvIEW

Reduced economic growth will hit revenue targets

Museveni is deceitful - Miria Matembe

Sacrifice or privilege?The ever-growing cost of State House on taxpayers

THE INDEPENDENT er et uavhengig og kri-tisk ukemagasin, som siden oppstarten for to år siden har avdekket en rekke korrupsjonssaker og skandaler knyttet til politikere og myndigheter i Uganda. Redaktøren Andrew Mwenda har vært arrestert av myndighetene en rekke ganger blant annet for anklager om oppvigleri. Redaksjonen i Kampala er også blitt ransaket av militære, som har beslaglagt pc-er og annet utstyr. I fjor var re-daktør Mwenda invitert til FrPs landsmøte, der han sterkt kritiserte norsk bistand til Uganda.

Offer eller priviligert?

I en lengre artikkel stiller det ugandiske ukemagasinet The Independent spørs-mål ved president Yoweri Musevenis pengebruk. Med tillatelse fra redak-tøren bringer vi her et utdrag av ar-tikkelen som ble publisert 1. april i år.

FRA UTSIDEN ■


NR. 01.2009

Jeg er full av respekt for sokkestrikkende misjonskvinner. Sammen med solidaritets- bevegelsen har de lagt grunnlaget for norsk utviklingspolitikk. Og lista ble lagt høyt, vårt en-gasjement har vært og er stort. Men det er klart at en bieffekt av bistanden er at den gir Norge høy internasjonal profil. Det er bare positivt, men det har viktig for meg å understreke at ut-viklingspolitikken skal være styrt av resultater og ikke gode intensjoner.

Sokkene hjalp godt på godhets-

følelsen til de som strikket. Har de

norske milliardene virket på samme

måte overfor nor-ske politikere og i mindre grad redu-sert fattigdommen

i Afrika?

Ugandas president kjøpte nylig et pri-vatfly til 335 mil-lioner kroner. Det tilsvarer fem års

budsjettstøtte fra Norge. Er de nor-ske bistandspen-gene vel anvendt i

Uganda?

I Afrika har vi sett at den ene stats-lederen etter den

andre har gjort seg til president

på livstid. I hvilken grad har norske

bistandsmilliarder bidratt til å forhin-dre eller forsterke

dette?

Norske bistandspenger er vel anvendt i Uganda, men flykjøpet illustrer ett av bistandens mange dilemmaer. Vi må huske at vi samarbeider med selvstendige nasjoner. Størstedelen av Ugandas statsbudsjett er finansiert av landet selv. Vårt bi-drag, budsjettstøtten, utgjør 0,4 prosent. Vi har ved flere anledninger kuttet i budsjettstøtten for å markere misnøye med landets politikk. Flykjøpet ble gjennomført etter stor offentlig debatt. Det var nasjonalforsamlingen som sto for vedtaket. Prosessen var åpen, og det er i hvert fall positivt.

Ett av mine hovedbudskap har vært å realitets-orientere bistanden og hva den kan bidra til. Det er mange andre forhold som er mer avgjø-rende for utvikling – som naturressurser, ulov-lige pengestrømmer, handel og klimaendrin-ger. Lykkes vi med å bruke bistanden strategisk slik at vi kan påvirke forhold som hemmer eller fremmer utvikling, har vi kommet langt. Derfor bruker vi bistanden til å bekjempe korrupsjon, fremme demokrati, fremme handel og fram-vekst av en middelklasse – kort sagt alt det som gjør det vanskeligere å være «livstidspresident».

Bistand er blitt en moderne form for avlats-handel hvor velmenende mennesker i Vesten kjøper seg god samvittighet ved å gi almisser til «fattige afrikanere». I denne godhetsindustrien er økte budsjettrammer viktigere enn konkrete resultater. Regjeringens 1-prosent mål til bi-stand er et tydelig eksempel på dette. Afrikan-ske land har mottatt bistand tilsvarende over 3000 milliarder kroner de siste 30 årene. Man-ge av disse landene er nå fattigere enn hva de var ved uavhengighet. Gode intensjoner vil aldri få Afrika ut av fattigdom.

Uganda mottar nå opp mot 50 prosent av sine inntekter fra bistand. Det medfører en svekkel-se av demokratiet når landets politikere på den-ne måten blir ansvarlige overfor de internasjo-nale donorene og ikke overfor egen befolkning. Argumentet bak den norske budsjettstøtten har vært ønsket om dialog mellom donor og motta-ker. I tilfellet Uganda har dette vært en monolog hvor president Museveni har gjort som han vil, mens Norge stilltiende har akseptert.

Norsk bistand har indirekte vært med på å hol-de afrikanske diktatorer ved makten. At norsk bistand har vært med på å bidra til en korrup-sjonskultur i afrikanske land er for meg åpen-bart. Spørsmålet er om man har tatt lærdom av dette. For meg er svaret et like åpenbart nei. Norge var ett av de siste landene som trakk seg ut av Zimbabwe, lenge etter at Mugabe var blitt en diktator. Nå er Norge i ferd med å gjøre den samme feilen ved å være først ute med å gjen-oppta samarbeidet.

I generasjoner strikket norske misjonskvinner strømper til fattige i Afrika. De siste tiårene

har den norske staten overtatt dette ansvaret, og strømpene er blitt erstattet med milliard-

overføringer av norske skattepenger til gamle koloniland i Afrika. PERSPEKTIV stiller spørsmål om hvordan den

norske hjelpen har virket. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim møter partiformann Siv Jensen

i Fremskrittspartiet til duell.

FOTO

: Sca

npix

FOTO

: Sca

npix

Norske bistandspenger DUELLEN ■■

Ti år etter kunne kosovoalbanerne feire ettårsdagen som selvstendig stat. Det er ikke bare grunn til å feire. Problemene står i kø for den unge staten: utbredt fattigdom, høy arbeidsledighet, korrupsjon, et man-gelfullt rettsvesen, få utenlandske inves-teringer og et svært splittet samfunn. For-holdet mellom den store kosovoalbanske

majoriteten og de om lag 120 000 serberne som har valgt å bli værende, er fiendtlig. I praksis er Kosovo delt i to, og med enkelte enklaver for serbiske og andre minoriteter. Dette har ført til utvikling av parallelle sam-funn med lite kontakt på tvers.

Kosovo er fremdeles administrert av FN og beskyttet av den NATO-ledede freds-

styrken KFOR. I februar 2002 ble Ibrahim Rugova valgt til president. I februar 2008 erklærte Kosovo uavhengighet. Serbia be-tegnet erklæringen som ugyldig mens Nor-ge, USA og de største landene i EU godtok uavhengighetserklæringen.

KFOR står fortsatt med omlag 15 000 soldater i Kosovo, men det blir gradvis færre. I tillegg er det også om lag 2000 politifolk fra EU. Spania er i ferd med å trekke ut sine vel 600 soldater, og Nor-ge har kun en mindre kontingent igjen. Samtidig overtar EU flere av FNs oppga-ver som politi og rettsvesen.

Den selvproklamerte staten er ikke anerkjent av FN og veien videre kan bli både lang og tung. Norge, og et femtitalls andre land, har så langt anerkjent Koso-vo som en selvstendig stat. Flere EU- og NATO-land, som Spania og Hellas, har ve-gret seg. Dermed stikker de kjepper i hju-let for et mulig framtidig EU- og NATO-medlemskap for Kosovo. ■

FLUKTEN LANGS SPORET: I løpet av to dramatiske døgn, i den ellers så fredfulle påsken, ble titusener av kosovoalbanere fordrevet ut av sitt hjemland langs jernbanesporet ved grenseovergangen Blace, mellom Kosovo og Makedonia. Bare hundre meter fra ingenmannslandet og sikkerheten, orker ikke den gamle kvinnen mere. Foto: Aleksander Nordahl/Dagbladet/All Over Press

■ ETTERSPILLET Kosovo

Kosovo 10 år etter: 24. mars 1999 gikk NATO til krig mot Jugoslavia for å tvinge president Slobodan Milosevic til å gi fra seg kontrollen over Kosovo og hindre overgrep mot sivile kosovoalbanere. Slobodan Milosevic svarte med å fordrive om lag 800 000 kosovoalbanere og minst 10 000 ble drept av serbiske styrker og paramilitære. Etter 78 dager med intens bombing kapitulerte Jugoslavia og de serbiske styrkene trakk seg ut av Kosovo. Det samme gjorde 200 000 serbiske sivile som fryktet kosovoalbanernes hevn.


NR. 01.2009

Schindlers lister funnetDen originale Schindlers liste er funnet på et australsk bibliotek, skriver den danske avisen Politiken. Listen utgjør 13 A4-sider med navnet på 801 jøder som den tsjek-kiske industrilederen Oskar Schindler red-det fra nazistenes gasskamre ved å la dem arbeide på sin fabrikk i den polske byen Kraków. Papirene ble funnet i en kasse som tilhørte Thomas Keneally, forfatteren av Schindlers Ark – boken bak filmen Schind-lers List regissert av Steven Spielberg.

GPs fredsduerGeorgias bidrag til årets Melodi Grand Prix ble stemplet som politisk propagan-da og avvist av arrangøren. 16. mai repre-senterer jødiske Achinoam «Noa» Niri og arabiske Mira Awad Israel i finalen.

Den mangeårige fredsaktivisten Noa ble bedt om å delta i Melodi Grand Prix. Før hun svarte ja, satte hun som betingel-se at hun fikk opptre sammen med ven-ninnen Mira.

Sangen, som har fått navnet Det må fin-nes en annen måte, har de skrevet i felles-skap. Mira Awad er kristen araber. Noa Niri er jøde. Begge er israelske statsbor-gere. Og etter at de fikk i oppdrag å re-presentere sitt hjemland i Moskva, har de kommet under heftige angrep fra nasjo-nalister på begge sider.

GRENSESPRENGERE: Jødiske Achinoam «Noa» Niri (t.v.) og arabiske Mira Awad skal represente-re Israel i Melodi Grand Prix-finalen i Moskva 16. mai. Foto: Dan Balilty/Reuters

20 SPØRSMÅL

1. Hvor mange mennesker dør hvert år globalt som følge av bruk av lette håndvåpen: 1100, 55 000 eller 500 000?2. Hvilket land ble sist medlem av NATO: Tsjekkia, Ukraina eller Hellas?3. Hvilket land tilhører Darfur: Tsjad, Sudan eller Etiopia?4. Hva betyr Apartheid?5. Hva betyr Bruttonasjonalprodukt (BNP)?6. Hva er G8/G7?7. Hva er Genevekonvensjonene?8. Hva er føderasjon?9. Hva er islamister?10. Hva er unipolar?11. Hva er oligarki?12. Hva er Irredentisme?13. I hvilket land opererer separatistorganisasjonen ETA?14. I hvilket område i Russland finner vi terroråstedet Beslan?15. Hva er borgerkrig?16. Hvor mange EU-institusjoner (organer) finnes? 17. Hva er Det internasjonale pengefondet (IMF)?18. Hva er IAEA (International Atomic Energy Agency)?19. Hva er multilateralisme?20. Hva er en rettsstat?

1. 500 000 2. Tjekkia 3. Sudan 4. Apartheid betyr: atskilthet, atskillelse, separasjon 5. Den samlede verdiskapnin-gen i et land - den totale mengden av varer og tjenester som blir skapt i et land i løpet av et år. 6. G8/G7: grup-pen av sju rikeste land i verden pluss Russland (opprinnelig G7) 7. Genèvekonvensjonene (4 i alt) gir regler for beskyttelse av sårede, syke og sivile i krig. 8. En stat som er sammensatt av relativt selvstendige politiske enhe-ter (oftest delstater) 9. Folk og organisasjoner som ønsker å la hele samfunnssystemet gjennomsyres av islamsk lov, sharia. 10. I et unipolart internasjonalt system av stater dominerer én stat - en supermakt - de andre statene. 11. Fåmannsvelde. En oligark vil i Russland gjerne si den økonomiske eliten med noen få styrtrike. 12. En form for nasjonalisme som har som mål å samle alle som tilhører samme folkegruppe i samme land. 13. Spania 14. Nord-Ossetia 15. Krig mellom ulike samfunnsgrupper i ett og samme land, eller mellom en eller flere samfunnsgrup-per og regjeringsstyrker. 16.Totalt 5: Det europeiske råd, Ministerrådet, Europakommisjonen, Europaparlamentet og EF-domstolen. 17. International Monetary Fund (IMF) ble etablert i 1964 og består av 185 medlemsland som jobber for å fremme internasjonalt pengesamarbeid og yte økonomisk bistand til land. 18. En uavhengig mellom-statlig organisasjon innenfor FN-systemet som skal fremme fredelig bruk av atomenergi og forhindre at bruk av kjernekraft blir brukt til militære formål. 19. En utenrikspolitisk tilnærming som vektlegger å nå utenrikspolitiske mål gjennom internasjonal samhandling og samråd. 20. En stat med klare grenser for hvordan de styrende kan styre. De kan ikke styre etter hva de måtte finne for godt til enhver tid.

KILDE: Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)

URIX FOR DUMMIES – SAKER DU LURER PÅ, MEN IKKE TØR SPØRRE OM

CHARGÉ D’AFFAIRES er en «ambassadør light». Det kan enten være en person som leder en ambassade i påvente av at ambassadøren kan begynne, eller det kan være at Utenriksdepartementet, av en eller an-

nen grunn, ønsker å signalisere at de har en representasjon i landet på et lavere nivå enn ambassadør.

3

NGO er en forkortelse for non-governmental organi-sation og betyr ikke-statlig organisasjon. Den engel-ske forkortelsen har også sneket seg inn i norsk språk og brukes særlig om organisasjoner som arbeider

med internasjonal nødhjelp, bistand og miljøspørsmål.

2

NON-REFOULEMENT er et folkerettslig sedvane-rettsprinsipp som innebærer at ingen må sendes til et område hvor liv eller sikkerhet er i fare.

6

FOLKEFORBUNDET var forgjengeren til FN og ble etablert i 1919, som et resultat av første verdenskrig. Organisasjonen klarte ikke å forhindre en ny ver-denskrig og ble erstattet av FN i 1945. Flere av under-

organene i Folkeforbundet ble videreført av FN.

4

GUIDING PRINCIPLES eller «Guiding Principles on Internal Displacement» som er den fullstendige be-tegnelsen, er det viktigste beskyttelsesinstrumentet for internt fordrevne og ble vedtatt av FNs generalfor-

samling i 1998. Bakgrunnen for at de ble laget var mangelen på in-ternasjonale konvensjoner spesielt rettet mot mennesker som er på flukt i eget land. Tradisjonelle flyktninger, som har krysset en landegrense, har Flyktningkonvensjonen av 1951 og Protokollen av 1967 som ivaretar deres rettigheter, men noe tilsvarende fan-tes ikke for internt fordrevne. Guiding Principles har ikke samme status som en konvensjon, men er en samling og sammenstiling av prinsipper fra andre konvensjoner som er relevante for beskyt-telse av internt fordrevne.

5

MYANMAR er ikke å finne i gamle skoleatlas for 80-tallet og fortsatt er landet bedre kjent som Burma. Det offisielle navnet har imidlertid vært Myanmar helt siden 1989 da generalene som styrer landet vedtok å endre navnet. Samtidig byttet

hovedstaden navn fra Rangoon til Yangoon. Til glede for mange quiz-makere valgte gene-ralene i 2005 å flytte hovedstaden til en ny by inne i landet som har fått navnet Naypyidaw.

1

FOTO

: iS

tock

phot

o

FOTO

: iS

tock

phot

o


NR. 01.2009

Jentesoldater i Uganda TEMA ■

CRUISETANK OG TØRRLAST

EIENDOMFINANSFORVALTNING

Awilhelmsen Management ASBeddingen 8, Aker Brygge

Postboks 1583 Vika, 0118 Oslo

Tlf.: 22 01 42 00 - Fax: 22 01 43 74

Ullensvang innvandrarsenter

og asylmottakwww.ullensvang.herad.no

Sagstad Kassefabrikk

GAMLEBYENGRAFISKE

ARC-ESSSivilarkitekter AS

www.speiding.no

Norges speiderforbund

Vi støtter flyktninghjelpen

Innvandresenteret i Flora KommuneKristiansund kommune

Landsorganisasjonen i Norge støtter Flyktningehjelpens arbeid

45

20 år– men stadig med nyheter

ni Micro AS har nå utviklet 3. ver-

sjon av Uni Økonomi®, bygget på

den nyeste tilgjengelige teknolo-

gi. Programmet er modulbasert,

og har en moderne trelags arki-

tektur, og kjører på en SQL database. For deg som

bruker betyr dette at programmet fungerer ypper-

lig sammen med andre Microsoft produkter.

Gjennom 20 års drift, er det utviklet et spen-

nende og innholdsrikt utvalg av løsninger som

retter seg mot flere bransjer, noe som understre-

ker fleksibiliteten i løsningene. Siste nytt er Uni

Contracting utviklet for virksomheter som arbei-

der prosjektstyrt. Den gir bedre kostnads- og

materiellkontroll i prosjektfasen, og forenkler de

administrative oppgavene ved at behovet for

informasjonsflyt som oppstår i prosjekter blir

ivaretatt. Hovedmålsetningen for utviklingen av

Uni Contracting har i følge Hans Jørgen Neset,

daglig leder og gründer, vært å gjøre styringsin-

formasjon for prosjektleder og selskapsledelse

tilgjengelig på et tidligst mulig tidspunkt.E

U N I M I C R O

U

Tilbud/kalkyle

AnbudOrdre Utgående faktura Prosjektregnskap Finansregnskap

KomponentvarerModuler

Gjør kalkyle enklere

BestillingInnkjøp

AutofaktVareposter kan legges direkte inn på ordre

MosoftTimeregistrering

DelfaktureringA konto

Lønn

Han

dym

aneP

ocke

t

Varekataloger:NELFORSKALKNOBBMed oppdaterte priserfor hver leverandør

Leverandører

Inngående bestillingRetur av elektronisk faktura

Prosjektoppfølging Varer i arbeid (VIA) Dekningsbidrag

Styringsinformasjon til ledelse

Contracting gir rask og oppdatert informasjon

Hån

dh

old

tte

rmin

al

Inngåendefaktura legges

automatisktil bokføring/betaling

Uni Økonomi V3 Faktura

Uni ContractingMosoft TimeregistreringLeverandører

Andre

Uni Økonomi V3 Regnskap

Uni Økonomi V3 Lønn

Uni Contracting for prosjektarbeid

IN_02_2006 25.04.06 15:48 Side 45

www.m i l l s . n o

www.dnbnor.no / Telefon person 04800 / bedrift 07700

stolt partner

DnB NOR – en solid støttespiller for

idrett, kultur og humanitære organisasjoner

1000_210x275_Annonse_Flyktninghjelpen_mh.indd 1 15-04-09 10:57:54

Documents

PERSPEKTIV Nr.1-2009