1/1

Leve posthornet!

Pedagogisk opplegg

Utarbeidet av Anne Holtan for elever i videregående opplæring

Innholdsfortegnelse: Introduksjon med handlingsreferat s. 3-4

Oppgaver egnet for norskfaget s. 5-8

Oppgaver egnet for samfunnsfagene s. 9-11

Oppgaver egnet for teaterfagene ved MED s. 12-14

Introduksjon:

Hovedpersonen i romanen er Ellinor. Hun er en kvinne i slutten av trettiårene som jobber

som kommunikasjonsrådgiver i et byrå hun har startet sammen med kompanjongene Paul

og Dag. Da kollegaen Dag skriver et avskjedsbrev der han omtaler henne som en kynisk

og kald “fitte” og stikker av fra jobben for så å begå selvmord i en fremmed havn i

Europa, blir dette en oppvåkning for Ellinor. Hun blir smertelig klar over det inautentiske

livet hun lever. Hennes forhold til kjæresten og familien er preget av plikt og

rolleforventninger, som hun betrakter med en ironisk og følelsesmessig distanse. Hun

evner ikke å være nærværende og ekte i relasjoner og lider av en tomhetsfølelse.

Men hva kan lede til et ekte liv?

Dag etterlater seg en påbegynt arbeidsoppgave som Ellinor må overta. Det er en

bestilling på et medietreningskurs for postombærernes fagforening Postkom. De vil gå til

kamp mot regjeringens forsøk på å innføre EUs tredje postdirektiv, noe som vil åpne for

fri konkurranse for posthåndtering av brev under 50 gram. På Arbeiderpartiets landsmøte

i 2011 skal det stemmes over forslaget om innføring av EUs tredje postdirektiv. Dette er

romanens dokumentariske grep. Både Støre og Stoltenberg blir omtalt og forslaget ble

nedstemt på det faktiske landsmøtet i 2011.

Språket er et sentralt tema i boken så vel som i teaterstykket. I møte med postombærere

fra Nord-Norge som snakker ”rett fra levra” med ekte engasjement og levd liv, blir Ellinor

konfrontert med manglende ekthet og autentisitet i sitt eget språk som profesjonell

kommunikasjonsrådgiver. Hun skriver på bestilling og bruker tekniske og retoriske grep

for å overbevise/manipulere leseren eller lytteren, men føler nå at dette språket er tomt,

overfladisk og fremmedgjørende, og egentlig bare speiler det livet hun lever. Dette blir et

vendepunkt for Ellinor. Det blir nødvendig å finne et annet språk for å nå frem, et språk

som er umiddelbart og nærværende. Eller som hun sier til kompanjongen Rolf: «feilen var

at vi hadde forsøkt å beskrive en sirkel ved hjelp av firkanter.» Og gjennom å forvandle

sin egen skrift, kan Ellinor også nå frem til seg selv.

Oppgaver spesielt egnet for Norskfaget

Oppgave 1

Språkets betydning for sosialisering og identitet

Gruppeoppgave med dramatisering i grupper med 4-6 elever.

Les handlingsreferat i innledningen og følgende artikkel om EUs postdirektiv som

forberedelse: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Hva-er-EUs-postdirektiv-

5119991.html#.UthIcs0l5DE

Les deretter utdrag 1 fra manus.

Sitat fra manus som inspirasjon:

Asfrid- en postombærer fra Nord- Norge:

“Russerne vil strømme ulovlig over grensa og overta for en uke eller to om gangen på

skitlønn og brevan vil ikke komme fram for dem kan ikke språket og ikke lese norsk

og det blir kaos og folk vil slutte å stole på Posten og slutte å sende viktige og

vektige saker med Posten, og så er det slutt og over med Posten, sånn er det med

den saken”

Dramatiser møtet i Postkoms fagforeningslokaler:

Ellinor og Paul skal holde medietreningskurs for postombærere fra distriktene.

to elever spiller Ellinor og Paul og resten av gruppen er representanter fra ulike distrikter

som er redde for å miste jobbene sine hvis EUs tredje postdirektiv blir innført på

Arbeiderpartiets landsmøte.

De to kommunikasjonsrådgiverne snakker et byråkratisk offentlig språk og bruker

retoriske virkemidler, mens de postansatte forteller sine historier og ytrer sine meninger

med sitt dagligdagse språk. Improviser replikkene men bruk utdrag fra manus som

inspirasjon. Gruppene viser rollespillet for klassen etter og ha øvd i 15-20 min. Klassen

drøfter deretter språkets slagkraft og betydning for identitet . Se

videoklipp: http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/267651

Beregnet bruk av tid: 2 skoletimer

Oppgave 2

Den selvbiografiske romanen og dokumentarisme i fiksjonslitteratur.

I de siste årene har det kommet flere selvbiografiske romaner. Man kan si at det er en

litterær trend. Den mest kjente og omdiskuterte her i landet er ”Min kamp”, en 6 -binds

selvbiografisk roman skrevet av Karl Ove Knausgård. Det har vært stor debatt om hans

bokprosjekt i media bl.a. fordi flere personer i bøkene har følt seg brukt og delvis uthengt.

Det som kjennetegner den biografiske romanen er at den refererer til, og forteller om

virkelige hendelser og personer. Likevel vil den alltid ha noe av fiksjonen i seg fordi det er

forfatterens subjektive tolkninger og opphevelser av disse hendelsene og personene det

fortelles om. Mange har følt seg uthengt, misbrukt og blottlagt gjennom forfatterens

personlige prosjekt.

Vigdis Hjorth skriver også bøker der handlingen ligger nært opp til hennes eget liv, der

også virkelige personer er lett gjenkjennelige. Romanen ” 30 dager i Sandefjord” som

skildrer forfatterens soningsopphold i Sandefjord kretsfengsel er nær opp til å være

selvbiografisk. Les anmeldelse I

Dagbladet: http://www.dagbladet.no/2011/10/06/kultur/litteratur/anmeldelser/litteraturan

meldelser/bok/18482398/

I Leve Posthornet! skiver hun også inn virkelige hendelser og om nålevende personer.

Instruksjon til individuell oppgave:

Klassen ser videointervju med Vigdis Hjorth som introduksjon.

http://tv.nrk.no/serie/bokprogrammet/mktf01000913/29-10-2013#t=6m29s.

Skriv et essay der du reflekterer og drøfter den selvbiografiske romanen og bruk av

dokumentarisme i fiksjonslitteratur med utgangpunkt i følgende spørsmål:

Hva tilfører dette fiksjonen ?

Hvordan påvirker det leseropplevelsen?

Hvilke etiske dilemmaer ser du med å bruke dokumentarisk materiale og virkelige

personer i en roman?

Følgende oppgave er egnet til å arbeide med etter at elevene har sett forestillingen.

Oppgave 3

Fra roman til teatermanuskript til teaterforestilling

Skriv et essay der du sammenligner vedlagte utdrag fra boken, s. 92- 95, utdrag 3 fra

manus s.48, og scenen slik den utspiller seg i forestillingen. Du skal belyse forskjellene i

fortellermåte, bruk av virkemidler og hvordan eventuelt din egen forståelse og opplevelse

av samme situasjon forandrer seg med de tre ulike fortellermåtene.

Relevante kompetansemål i norskfaget

Vg 1

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer,

presentasjoner og framføringer.

• beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk,

bevegelse,

• beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte

ulike funksjoner knyttet til språk og bilde perspektiv mellom nåtid og fortid og i

forhold til impulser utenfra.

• beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike

yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger

Vg 2

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

• drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt

i et bredt utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike sjangere

• drøfte sider ved norsk språkpolitikk og kulturutvikling i et

globaliseringsperspektiv

Vg 3

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt i

muntlige sjangere

• skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon

• sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet

• gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid

• gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk og for særtrekk ved et

utvalg norske talemålsvarianter

Oppgaver spesielt egnet for samfunnsfagene.

Oppgave 1

Klassen leser først handlingsreferatet i innledningen og utdrag 1 fra manus. Finn deretter

informasjon på internett om hva EU postdirektiv går ut

på: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Hva-er-EUs-postdirektiv-

5119991.html#.UthIcs0l5DE.

Dramatiser følgende situasjon fra Arbeiderpartiets landsmøte i 2011. Saken om innføring

av EUs tredje postdirektiv har kommet opp til debatt. Halve klassen spiller roller som

representanter fra fagforeningen til de postansatte og argumenterer mot innføring av

postdirektivet, og den andre halvdelen spiller representanter fra Arbeiderpartiet som

argumenterer for innføring.

Beregnet bruk av tid ca. 2 skoletimer.

Oppgave 2

Klassen leser utdrag 1 fra manus som handler om den unge lærerinnen Helga Brun som

kom til Sørøya i 1967 for undervise på sommerskolen. Tenk dere at det har gått 10 år, og

dere skal lage en artikkel om denne historien. Som grunnlag for artikkelen skal dere

intervjue to elever av Helga, to foreldre som var med å “jage” Helga fra Sørøya, og Helga

Brun selv. Målet med intervjuet er å komme til bunns i historien og få den fortalt fra ulike

synsvinkler . Fem frivillige elever spiller rollene som intervjuobjekter.

Deretter skriver elevene en artikkel med utgangspunkt i følgende kompetansemål fra

læreplanen: vis hvordan hendelser kan fremstilles ulikt og drøft hvordan interesser og

ideologi kan prege synet på hva som blir opplevd som fakta og sannhet.

Beregn to skoletimer til reseach og intervju. Artikkelen kan være en skriftlig

innleveringsoppgave.

Oppgave 3

Individuell oppgave

Les handlingsreferat i innledningen og utdrag 1 fra manus. Skriv deretter et innlegg til

landsmøtet i arbeiderpartiet om EUs postdirektiv der du representer de postansatte.

Til inspirasjon:

Ellinor har lest postombærernes debattinnlegg som de har skrevet som en del av

medietreningskurset. Hun møter de postansatte for å gi tilbakemelding og veiledning.

ELLINOR (famlende)

Hva skal jeg si. Hva skal jeg si? (Pause)

Jeg har lest debattinnleggene deres. Forsøkene på å skrive debattinnlegg.

Og jeg ble, jeg ble (trenger seg opp mot veggen og lukker øynene) rørt. Det kan være

vanskelig å forstå hvorfor en tekst beveger oss mens en annen etterlater oss likegyldig.

Det kan være veldig vanskelig å si. Debattinnleggene deres, de , ja. De er ikke

debattinnlegg. De er levd liv- Og hva kan jeg slutte av at jeg ble berørt av å lese tekstene

deres? At jeg ikke kan lære dere å skrive debattinnlegg.

Beregnet bruk av tid ca.2 skoletimer

Relevante kompetansemål i samfunnsfag.

Mål for opplæringen er at elevene skal kunne:

• vise hvordan hendelser kan fremstilles ulikt og drøft hvordan interesser og

ideologi kan prege synet på hva som blir opplevd som fakta og sannhet.

• skape fortellinger om mennesker fra ulike samfunn i fortid og nåtid og vise

hvordan livsvilkår og verdier påvirker tanker og handlinger

• skrive samfunnsfaglige tekster med presis bruk av fagbegrep, grunngitte

konklusjoner og kildehenvisninger.

Oppgaver spesielt egnet Teaterproduksjon 1 og 2

Oppgave 1

Lærer i rolle

Klassen leser utdrag 2 fra manus. Utdraget er en dialog mellom Ellinor og Rudolf. Rudolf

er lokal postombærer fra Alta. Han forteller historien om Helga Brun. Hun var ung lærer

på sommerskolen på Sørøya i 1967. Denne historien fikk han høre da han leverte et brev

fra en tidligere elev til Helga rett før hun døde. Eleven takker henne for det hun gjorde for

henne og de andre elevene på sommerskolen. Helga ble jaget fra Sørøya i 1967 fordi hun

hadde et utradisjonell undervisningsopplegg som foreldrene oppfattet som skadelig for

barna fordi de forandret atferd.

Klassen lager et dramatisk forløp over historien om Helga som kom til Sørøya I 1967 og

møtte klassen sin.

Læreren spiller Helga Brun som kommer som ung lærer til Sørøya for å undervise på

sommerskolen. Elevene spiller Helgas elever og deres foreldre.

Oppgave 2

Monolog og dialogarbeid

Dramatiser følgende monologer og dialoger fra utdrag 4. Klassen går i grupper på 3

elever. Der en spiller monologene og 2 dialogen. Elevene gir hverandre instruksjon og

drøfter valg av virkemidler og hvordan de skal iscenesette teksten.

Beregnet bruk av tid ca. 3 skoletimer

Oppgave 3

Skriv en teateranmeldelse av forestillingen ”Leve Posthornet”

Før forestilling bør elevene lese det korte handligreferatet i innledningen.

En teateranmeldelse skal ikke være for lang – man får sjelden mer enn en side i

Dagbladet. Dessuten skal teateranmeldelsen være subjektiv. Du har faktisk lov til å mene

noe. Det er lurt å gjøre litt research før forestilling og skrive ned nødvendige

opplysninger som du skal ha med i anmeldelsen. Se forhåndomtale på Riksteaterets

hjemmeside.

Disse momentene bør du ha med i anmeldelsen:

• Presentasjon av stykket/oppsetningen

(Navnet på stykket og dramatiker, regissør, scenograf evt. koreograf)

• Kort om sjanger og handling

• Beskrivelse av oppsetningen både når det gjelder regi og scenografi

• Skriv om skuespillernes enkeltprestasjoner – samspill og publikumskontakt

• Spesielle vinklinger, valg og enkeltprestasjoner når det gjelder:

- regi

- scenografi, kostymer, lys og andre effekter

- spillestil

Beregnet bruk av tid ca.3 skoletimer eller skriftlig innleveringsarbeid.

Teaterproduksjon 1 og 2 og Teaterensemble Skuespillerutvikling Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

• bruke grunnleggende skuespillerteknikk med vekt på utvikling av kropp og stemme • vise evne til å oppnå partnerkontakt • bruke ulike typer tekster i arbeid med stemmetrening og formidling • beherske grunnleggende skuespillerteknikk og skape et selvstendig uttrykk

Scenisk formidling Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

• gjøre rede for bruk av ekspressivitet i skuespillerens uttrykk • bruke ulike spillestiler i forhold til scenisk form • eksperimentere med sceniske virkemidler i forhold til rolle og scenisk handling • drøfte spillestil, virkemidler og tilnærmingsmåter

Teaterteori og –analyse Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

• analysere og tolke forestillinger og skrive teateranmeldelser

Utdrag nr. 2

Ellinor har reist til Alta for å møte Rudolf. Han er postombærer i Alta og Ellinor har

møtt han tidligere på et fagforeningsmøte for de postansatte. Rudolf fortalte da at

han hadde levert et brev til lærerinnen Helga Brun og gjennom dette hadde fått

høre historien om Helga som ble jagd fra Sørøya i 1967 fordi foreldrene trodde hun

fordervet barna med sine undervisningsmetoder.

Rudolf skjenker en dram til. Drikker. Skjenker enda en til seg selv og til Ellinor.

RUDOLF

Hvordan går det med postdirektivet?

ELLINOR

Dyrt, dårlig, distriktsfiendtlig.

RUDOLF

Nettopp. Den der desentraliseringen som foregår. Når sykehus flyttes langt, langt

bort, ja da blir det dramatikk. Det var en fødende dame som holdt på å dø i

helikopteret fordi veien var stengt, fordi det var storm på Bæskades. Det er

jævlig det som skjer. Med desentraliseringen.

Pause. Rudolf tar en dram til. Ellinor takker nei til en til. Pause.

ELLINOR

Hva med Helga Brun?

RUDOLF

Ja, Helga ja. Det er både en forferdende og fornøyelig historie. I grunnen mest

forferdelig.

ELLINOR

Jeg vil gjerne høre den. Jeg tror at jeg kan lære noe av den.

Rudolf nikker tankefullt.

RUDOLF

Det er juni på Sørøya 1967. Helga kommer i gul kjole med rutebåten og skal være

lærervikar på sommerskolen.

ELLINOR

Sommerskole?

RUDOLF

Ja, det arrangeres hvert år for at ungene skal ha et tilbud mens foreldrene

arbeider fulltid på fiskemottaket og fiskefabrikken. Det er en begivenhet og

spennende når et nytt menneske kommer for kortere eller lengre tid på øya- det

bor knappe femten hundre mennesker der. Helga blir tatt imot av øyas to lærere

som ennå ikke har dratt på ferie. De hjelper henne å installere seg i

loftsleiligheten til fru Rasmussen. Helga er seksogtyve år og ikke iøyenfallende.

Lys blond. Blå øyne. Rolig blikk. Akkurat slik alle andre lærervikarer har vært på

Sørøya år etter år. Hun blir vist rundt på øya og får hilse på øyas

øvrighetspersoner. Legen, presten og lensmannen.

Helga gikk lange turer på øyas fjell og langs strendene, og de som var våkne

kunne se henne kaste stein etter stein i havet. Som om hun skulle lette seg for

noe.

Den ene læreren var med henne den første uken, den første dagen av den andre

uken hun var alene, lærte hun barna , som var fra syv til tretten, om fotosyntese

og Europas hovedsteder, før hun tok dem på tur og lærte dem navnene på

fuglene i luften og blomstene på marken som ikke gremmet seg over gårsdagen

eller gruet seg for morgendagen, men bare var nå. (liten pause) Så mener enkelte

at hun la til at det var lettere sagt enn gjort å være glad akkurat nå, men om dette

er det altså uenighet. Uansett var det mange som stod i kjøkkenvinduene og

smilte tilfreds ved synet av det muntre følget av øyas framtid i lek og læring i

Guds frie natur. De syntes det liknet en scene fra Sound of Music. Den endte som

kjent bra. Det vil gå bra i år også, tenkte de.

(Liten pause) I den siste timen på fredag den første uken ga Helga barna på

Sørøya en stiloppgave. Og de gikk tause hjem. Der ble de sittende på rommet

hver for seg og hele helgen over stiloppgavene uten å få et ord ned på papiret.

Det visste mødrene, som snek seg inn på barnas rom om kveldene etter at de

hadde sovnet og kikket på arkene de hadde sittet så konsentrert over. De var

blanke.

ELLINOR

Blanke?

RUDOLF

Ikke ett ord. Foreldrene spurte barna om stiloppgaven, men ingen svarte. Og så

sa foreldrene at de var ikke så farlig , det er tross alt bare en sommerskole, en

liksomskole uten eksamen, så strengt tatt behøvde ikke oppgaven leveres. Men

det bet ikke på dem! Barna fortsatte å sitte oppslukt over arkene! Uroen steg på

Sørøya, foreldrene begynte å spørre hverandre, den der stiloppgaven ungene

sitter med, ja den ja, den er visst ikke lett for dem, nei det skal være sikkert, men det

er ikke så lett å snakke dem vekk fra den heller, nei det skal være visst, og den

skulle handle om, ja hva var det nå, det har jeg rent glemt. Uroen steg. Mennene

mente det fikk være nok og bestemte seg for å finne ut av det, men da de kom

hjem satt barna og skrev ivrig, skrev så blekket sprutet! Da ville de ikke forstyrre

og foreldrene så siste episode av Forsytesagaen på fjernsyn. Når ungene først var

i gang var det ingen sak. Da var det bare å lese når barna hadde sovnet. Men da

barna hadde skrevet ferdig, gikk de ikke til sengs, men løp ut i søndagskvelden

som om det hastet og som om de ikke kunne bli kvitt papirene fort nok! De la de

tettskrevne arkene i postkassen til Helga Brun. Og så ringte de på hos fru

Rasmussen, som Helga Brun leide et rom hos, for å spørre om lærervikar Helga

Brun var hjemme, for de ble engstelige for at noen skulle stjele dem eller kikke i

dem. Seksten ganger var Helga Brun nede den kvelden og tok i mot stiloppgaver.

Og hun satt oppe til langt på natt og leste dem.

ELLINOR

Herre min hatt.

RUDOLF

Neste morgen var det ikke mulig å vekke barna. Foreldrene maste og dro og

ropte. Men til slutt overlot de barna til de gamle som ikke brydde seg for det var

jo en liksomskole og ingen eksamen. Helga satt alene i skolestua og barna de sov

fremdeles da foreldrene kom hjem fra arbeid. Utpå ettermiddagen våknet de og

gikk omkring som i svime med underlig mørke øyne det ikke var mulig å møte

uten å grøsse. Og stemmene deres hadde blitt dypere i løpet av døgnet. Ingenting

var som det pleide på Sørøya i midten av juni. Og det måtte være noens skyld.

Presten gikk til legen og legen og presten gikk til bensinstasjonseieren og

kafèbestyreren og pensjonatvertinnen og fiskemottaket og noen mener også at

postbestyreren var med, men det er tvilsomt. Da runden var gått var de enige om

å troppe opp på skolen tirsdag morgen og avkreve Helga Brun en forklaring. Men

da de våknet om morgenen tirsdag var ungene ute av sengene og hadde løpt til

skolen uten frokost. De var helt ute av utålmodighet for å høre hva Helga Brun

mente om besvarelsene.

(Liten pause)

De satt som på nåler da Helga kom inn med bunken under armen. I det hun

skulle til å åpne munnen, raste bygdas voksne menn med presten og legen i

spissen og krevde å få stiloppgavens ordlyd.

(Liten pause.)

Hvorfor jeg er ulykkelig, sa Helga Brun rolig.

Pause

ELLINOR

Hvorfor jeg er ulykkelig?

RUDOLF

Hvorfor jeg er ulykkelig. De voksne stod perplekse i noen sekunder, i seks

sekunder nøyaktig. Og så løp de fram med armene utstrakte mot bunken og

barna, som forstod hva som skjedde løp også med utstrakte armer og hyl og

klynking og de voksne bannet og sparket og slo. Det var en mølje av alle mot alle.

Hundre hender strakt ut mot de sårbare papirer som ble revet i filler og biter

mellom fryktsomme febrile fingre. Og barna stakk bitene i munnen og svelget! På

mindre enn ett minutt var bunken pulverisert av samme ønske fra alle

involverte, nemlig tilintetgjørelse.

Pause

ELLINOR

Ingen fikk lest dem?

RUDOLF

Bare Helga Brun hadde lest dem, Det ble straks og på stedet besluttet at hun var

oppsagt og skulle sendes bort med første båt. Men barna? Sa noen. Barn er barn

og skal fortelles eventyr om kvelden og glemmer heldigvis like fort som de

vokser. Så dro de Helga ned til brygga og betalte billetten med båten hele den

lange veien til Alta der hun kom fra. De hørte aldri fra Helga og verden gikk sin

gang. Og neste sommer kom tilforlatelige Ågot på femti til sommerskolen og ga

barna på Sørøya stiloppgaven : Den største fisken far har fisket. Folk pustet ut.

Faren var over.

Ellinor og Rudolf sitter i stillhet.

RUDOLF

Og resten kan du sikkert tenke deg selv.

Ellinor reiser seg. Men setter seg igjen.

ELLINOR

Men, de brevene til Helga. Skrevet lenge etterpå. De fra Drammen?

RUDOLF

Ja, de ja. De ja.

Men hva med Postdirektivet?

ELLINOR

Postdirektivet?

Rudolf setter øynene i Ellinor.

RUDOLF

Det er alvor.

ELLINOR

Ja.

RUDOLF

Det er enten liv eller død.

ELLINOR

Ja.

RUDOLF

I hvert pust, i hvert skritt, i hvert vedtak.

ELLINOR

Ja.

RUDOLF

Det er ikke umulig å være like alvorlig i det lille som i det store. I detaljen som i

perspektivet.

ELLINOR

Nei.

RUDOLF

Hvis du vil ha et lett liv, er det bare å gjøre deg ubetydelig. Å mene noe i dag og

noe annet i morgen og noe tredje til uken og gjøre deg selv til flere og dele deg

opp og ha en mening anonymt og en annen med navn, og en muntlig og skriftlig

og en på nett og en annen i butikken og en tredje som kjæreste, en fjerde som

kommunikasjonsrådgiver, en femte som privatperson og en sjette hos Postkom,

ja da skal du se at alle vanskeligheter forsvinner.

Ellinor lukker øynene og begynner å gråte. Rudolf legger en hånd på skulderen

hennes. Ellinor hikster en stund før det går over. Rudolf gir henne et ark. Det er en

kopi av brevet til Helga Brun.

RUDOLF

Jeg fikk lov til å ta den. Av Helga Brun.

ELLINOR

Av Helga?

RUDOLF

Av selveste Helga Brun, på dødsleiet. Da hun hadde lest det, kunne hun rolig

sovne inn. Brevskriversken var en av elevene fra Helgas uke på Sørøya.

ELLINOR

Kjære Helga Brun. Det er mer enn førti år siden, men jeg kan ikke glemme det som

skjedde. Jeg skriver til deg nå for å takke for stiloppgaven. Jeg hadde vært så alene.

Så avvist av meg selv, men forstod det ikke. Så skrev jeg oppgaven og noe løsnet i

meg og prosessen var i gang. Mot å forsones med meg selv, min ulykke, mine

svakheter og min styrke og så ta ansvar for meg selv. Og forsones med det

menneskelige vilkår på Jorden og ta livet som en gave og gyve løs på det. Det er

oppgaven. Og den skal man være glad for og ta på det største alvor. Det var

sommeren sekstisyv og jeg tok det første trinnet på trappen opp fra kjelleren. Det

er så mange som bor i kjelleren hos seg selv, til tross for at det er ledig i de øverste

etasjene der utsynet er vidt og perspektivet betydelig og der frykten for framtiden

og det ukjente kan forvandles til forventning.

Din for alltid hengivne E.J. Drammen.

Ellinor og Stein hjemme hos Stein etter en skitur til Ullevålseter. De er svette.

Tar av seg skiklærne og står i bare ullundertøy.

ELLINOR

Herregud, det var stappa.

STEIN

Stappa?

ELLINOR

Jeg ville liksom si noe til deg da vi spiste vafler. Men det var jo umulig.

STEIN

Hva ville du si?

ELLINOR

At jeg. At du. Du finnes.

STEIN

Ja. Ja?

ELLINOR

Jeg ville spørre om tettheten plaget deg. Men det var jo så tett, at jeg ikke

kunne spørre om det.

STEIN

Ok. Men hva sier du?

ELLINOR

Hva?

STEIN

Skal vi lage steik?

ELLINOR

Det gjør vi.

STEIN

Du kan dusje, jeg begynner.

Ellinor går i dusjen.

Ellinor kommer ut igjen fra dusjen og inn på kjøkkenet med vått hår. Stein har

gjort klart nesten alt.

ELLINOR (stryker Stein på ryggen)

Hva kan jeg gjøre?

STEIN

Du kan lage dressing.

Stein går i dusjen. Ellinor lager dressing.

Får syn på brevet på kjøkkenbordet og stivner.

STEIN roper fra badet

Skal vi se en film etter maten?

ELLINOR

Hva? En film? Ja, hvilken da?

STEIN

The Reader?

ELLINOR

Ok. The Reader.

Stein og Ellinor etter maten. De sitter på sofaen med rødvin og ser filmen The

Reader. Stein lever seg veldig inn i filmen

Stein begynner å gråte, men Ellinor ser det ikke før han hulker.

ELLINOR

Oj, oj da. Men hva er det?

STEIN

Det er så trist.

ELLINOR

Men Stein da, uffda.

Ellinor holder rundt Stein. Stein hulker.

ELLINOR

Det er jo bare en film. Du? Du er i hvertfall ikke en stein.

Stein snyter seg. Rister gråten av seg.

STEIN

Jeg bare gråt jeg.

ELLINOR

Ja, det gjorde du.

STEIN

Jeg vet ikke. Jeg tenkte på den første middagen vår. Jeg vet ikke hvorfor. Jeg

tenkte på det du sa.

ELLINOR

Hva sa jeg?

STEIN

Da jeg sa at jeg alltid hadde lurt på hvor eventyret mitt ble av. Det lurer jeg litt

på fremdeles.

ELLINOR

Ikke begynn å gråt igjen da.

STEIN

Og du sa at du også hadde ventet på at eventyret ditt skulle begynne. Men du

hadde ventet så lenge og forgjeves, at du hadde sluttet å tro på eventyr.

ELLINOR

Åh, ja. Det sa jeg ja.

Liten pause. De holder rundt hverandre i stillhet.

STEIN

Ble du trist også nå?

ELLINOR

Jeg vet ikke.

Utdrag 4 fra manus

Monolog 1

ELLINOR

Hva er situasjonen? Det spør vi firmaene som hyrer oss.

Det spør vi for å lage en situasjonsanalyse som de kan kjenne seg igjen i slik

at de kan bestille en dyr handlingsplan. Takk for alt. Presten sa noe

gjenkjennelig, vi sang noe gjenkjennelig, vi ble stående på trappen, var det

med sovemedisinen offisielt? Middag med kjæresten, herregud, det er da noe

å glede seg over, herregud, det er da noe å glede seg over? Byen en lørdag

formiddag i slutten av november, mennesker bøyd mot kulda, presset i

brystet, det enerverende lyset i forretningene, tausheten på t-banen, de syke

og redselen for å bli syk. Å bli som dem. Jeg avskyr min egen avsky. Jeg

avskyr den! Hva jeg ønsker meg til jul? Jeg vet ikke.

Dialog 1

ELLINOR

Jeg opplevde noe rart i Alta jeg.

STEIN

Ja?

ELLINOR

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.

STEIN

Ja?

ELLINOR

Nei, altså, jeg mangler ord.

STEIN

Ja?

ELLINOR

Det skjedde noe rart. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal si det. Jeg mangler

ord.

STEIN

Det forstår jeg.

ELLINOR

Er du fornøyd med arbeidet? Med jobben din i banken?

STEIN

Det spørs hva du mener med fornøyd.

Stillhet. Stein klemmer armen til Ellinor.

ELLINOR

Hva ville den optimale jobben være? Hva drømmer du om?

STEIN

Det er jo det. Det er jo det at jeg ikke drømmer om noe.

Pause.

ELLINOR

Det er så mange som bor i kjelleren hos seg selv.

STEIN

Hva?

ELLINOR

Jeg skal skrive et brev til deg.

STEIN

Et brev?

ELLINOR

Et godt gammeldags brev.

Monolog 2

Ellinor skriver brev.

ELLINOR

Kjære Stein. Det kjennes som om livet mitt er for banalt for fortvilelsen min. At

forholdet vårt er for trivielt og lite lidenskapelig for fortvilelsen vår. Hva skal vi

gjøre med den fortvilelsen hvis livene våre er for små til å romme den?

Fornekte fortvilelsen og neglisjere det bankende hjertet? Forbli uenige med

oss selv og i kamp med oss selv framfor å innse at det er mye vi aldri vil forstå

med forstanden og prøve å leve med det som ikke går opp. Med at det

viktigste kanskje bare kan anes og lære hjernen opp til å kaste lys over

hjertets liv og hjelpe oss til å leve med motsigelser som ikke kan oppheves.

Åpne for at det å være et ganske alminnelig menneske er stort og mer enn

stort nok og i meste laget og når vi først er det burde vi være det i

takknemmelighet og med fynd og klem framfor å skamme og lamme oss.

Ellinor stopper å skrive. Puster en lang utpust. Ser på det hun har skrevet. Og

krøller arket sammen.

Tar fram et nytt ark. Ser på det lenge. Så tar hun pennen til arket og skriver.

ELLINOR

Jeg er glad i deg.

(Pause)

24.

Dialog 2

STEIN

Takk for Postman Patboka. Truls vil bli postmann nå. Han har skrevet et

takkekort til deg.

ELLINOR

Åh takk, så fint.

STEIN

Det engasjerte deg det der postdirektivet.

ELLINOR

Det ble liksom så virkelig for meg. Virkeligere en ByggBo og særlig Ekte Vare.

STEIN

Hva mener du?

ELLINOR

Det er det som er vanskelig å forklare.

STEIN

Du kan jo forsøke. Det er jo bare meg.

ELLINOR

Bare deg?

De kysser.

ELLINOR

Brev er mer enn bare brev.

STEIN

Jeg har akkurat fått et brev jeg.

ELLINOR

Ja, det har du. Det tenkte jeg ikke på. Jeg mener, det var ikke det brevet jeg

tenkte på.

STEIN

Hvilket brev tenkte du på?

ELLINOR

Jeg tenker på et brev jeg har lagt merke til du har vært så redd for at jeg skal

se. En gang jeg kom hjem til deg, så gikk du i forveien og gjemte det

STEIN

Å det.

ELLINOR

Hva var det med det da?

STEIN

Det er pinlig.

ELLINOR

Fordi?

STEIN

Jeg er jo ikke så god til å kommunisere. Du kan si det slik at jeg trenger en

kommunikasjonsrådgiver.

ELLINOR

He-he.

STEIN

Altså. Greia er. Det er det at. Enkelte ganger, hvis jeg er i villrede og er

forvirret, skriver jeg brev til meg selv.

ELLINOR

For å støtte postvesenet?

STEIN

He-he. Nei. Fordi når jeg formulerer meg som om jeg ikke er meg, så finner

jeg ordene. Later som jeg er en annen. Da formulerer jeg meg klarere. Og så

sender jeg det til meg selv for å se hva jeg mener.

ELLINOR

Men du kunne ikke bare skrive det på et ark og legge det bort og hente det

fram igjen?

STEIN

Har prøvd det også. Det er ikke det samme. Jeg må gjennom det der med

konvolutt, frimerke, postkasse. Det virker. Det gjelder å finne noe som virker.

ELLINOR

Så det brevet du stakk i lommen, det var fra deg til deg?

STEIN

Ja.

Pause.

STEIN

Jeg innbiller meg at vi befinner oss på samme sted. At vi sliter med det

samme. At det vi ikke får til, det er det samme.

ELLINOR

Tror du det?

STEIN

Ja.

ELLINOR

Hva stod det i brevet da?

STEIN

Det at vi sliter med det samme og noe sånt som at jeg ikke skulle slippe deg.

Bare bedre formulert selvfølgelig. Det var jo brevskriveren som formulerte det.

At jeg ikke skulle slippe deg.

Monolog 3

EPILOG

ELLINOR

Noen må bruke de store ordene. Det vrimler av fine ord. Går inflasjon i fine

fraser. Men de store ordene glimrer med sitt fravær. De er funnet opp i sin tid

av ganske alminnelige dødelige mennesker. Uendelig, erkjennelse, forsoning,

frihet, likhet og brorskap. Med flere.

Jeg er glad i deg.

Det var en gang den dagen jeg fant dagboken min fra 2000. 1Eller var det den

dagen Dag dro? Da han gjorde det drastiske, å dra. Viste meg at det var

mulig å gjøre noe drastisk, å dra. Jeg forstod at jeg også ville det drastiske.

Dra. Eller var det den dagen Dag døde? En vanlig dag. Jeg stod opp. Laget

kaffe. Satte på maskinen. Begynte på nummeret til ByggBo. Så ringte Rolf og

ba meg komme. Så var Dag dratt. Så var Dag død. Og jeg på en måte død,

men i live og for å forbli levende måtte jeg foreta meg noe. Kjære Truls. Takk

for takkekortet for Postman Pat boka. Det er et modig valg å bli postbud. Det

gjelder å være modig, i det store og i det små.